Transcript Kommunal planlegging i et historisk perspektiv:

Planlegging som forvaltningsoppgave –
og som politikk – samme sak, eller?
Ramme for fordragets del II:
1.
Planleggingen som idé og tankemodell
•
•
2.
Planleggingens rasjonale og grunnleggende
forutsetninger
Planlegging som kommunal praksis –”den norske
modellen”
Norm og virkelighet – når planleggingen møter
politikken – ”the twain shall never meet?”
Kommunene (og andre) planlegger:
• fordi de må (fordi staten sier det)
– Planlegging etter instruks (tilpassing til statens
mål og ambisjoner)
• fordi de vil (og bestemmer det selv)
– Planlegging som egeninitiert handling for å løse
”egne” utfordringer
• fordi de bør (fordi andre gjør det)
– Planlegging som symbol
Planlegging og handling
• ”Planlegging handlar om langsiktig og
kunnskapsbasert styring ut frå ei klargjering
av kor ein vil, og kva ein vil oppnå”
(Aarsæther, 2001)
• Planlegging er å forberede handling gjennom
systematiske (etterprøvbare) og rasjonelle
(fornuftige) overveielser i forkant
”Systematiske” og ”rasjonelle”
overveielser” betyr…
• Fokus på (nær og fjern) framtid – dit vi vil/ikke vil
• Være bevisst om verdier, mål og preferanser
• Søke løsninger og framgangsmåter basert på viten
og kunnskap
• Vurdere (åpent og systematisk) konsekvenser (goder
og ulemper) av potensielle muligheter
• Ha som mål å finne fram til ”beste” løsning
Rolledeling mellom politikk og fag
Forutsetninger:
•Problemer løses i klart
atskilte faser
•Søking etter beste utfall
•Vi har kunnskap om
årsak og virkning
•Kunnskap blir brukt
•Vedtak blir gjennomført
som vedtatt
Norm og virkelighet
Hverdagen (for noen og enhver)
Ingen(ting) starter med blanke ark
Mål og midler er sammenvevd
Kunnskap er usikker (og kan
være kostbar å finne)
Konsekvenser er vanskelig å
forutse og bedømme
Oppslutning er viktig
Derfor ”små skritt”
Planlegging og politikk er ikke
samme sak
•
•
•
•
•
Planleggingsrasjonaliteten utfordrer ”det politisk
fornuftige” i synet på:
Perspektivet – helhet versus deler
Mål versus midler
Verdinøytralitet (objektivitet) versus partiskhet
Det beste versus det mulige
Iverksetting i en lydig ”black box”
”Skvist mellom vilje og marked”
”DER, står det på planen”
”Helhetlig samordning”
Idealet
Virkeligheten:
Helhetsperspektiv
Bildet er fragmentert
Heldekkende og
komplekst bilde
Enkelt og saksorientert
Innsikt og forståelse
av sammenhenger og
virkninger
Manglende innsikt,
Lekmannsforståelse
Kunnskapsmangel om
årsak og virkning
Mål og virkemidler
Idealet
Målhierarki
Klare, konsistente og
stabile mål/
preferanser
Først sette mål, så
velge virkemidler
Virkeligheten:
Mål og virkemidler er
sammenvevd
Mål er uklare, ustabile og
ofte i innbyrdes konflikt
Valg av virkemidler
(løsning) er like viktige som
målene
Hvordan finnes løsningene?
Idealet
Virkeligheten:
Gjennom nøytrale/
objektive analyser av
foreliggende (mange)
alternativer og deres
kostnader
Partisk (subjektiv) analyse,
til støtte for løsninger som
ivaretar egne interesser
Analyse av fakta og
alternativer er del av
argumentasjon og
maktforhold
Beslutningssituasjon
Idealet
Beslutning som en
konsekvens av
oppsatte mål og
alternativenes
konsekvenser
Å finne beste løsning
er ”teknikk”
Virkeligheten:
Løsninger kan forhandles
fram (kompromisser)
Vedtak kan inngå i
”pakkeløsninger”
Valg av løsninger som
minimaliserer konflikt
De små skritts vei
Kriterier (verdier) for valg av løsning
Idealet
Virkeligheten:
Optimalitet, dvs beste
Legitimitet, dvs. løsning
løsning innenfor
tilgjengelige ressurser
som er politisk akseptabel,
forsvarbar og gjennom-førbar
Fordeler avveies
systematisk mot
ulemper (i forhold til
oppsatte mål)
Beste løsning = det alternativ
som kan få oppslutning
Minst mulig konflikt, dvs. små
endringer gjennom
kompromisser, forlik og
pakkeløsninger
”Legitimitet” kan være et
sammensatt begrep
• Beslutningens samlede nytte
• Beslutningens konsekvenser om fordeling av
goder og ulemper (”rimelighet”)
• Beslutningens konsekvenser med hensyn til
beskyttelse av liv, frihet og eiendom
• Om beslutningens oppfattes som rettferdig
• Beslutningens konsekvenser for integriteten
Iverksetting av beslutninger
Idealet
Iverksetting er atskilt
fra beslutning
Iverksetting er en
oppgave for eksperter
Iverksetting er nøytral
(upolitisk) og lojal
oppfølging av
politiske vedtak
Virkeligheten:
Iverksetting skjer i
forvaltninger med
egeninteresser
Ulike fag og profesjoner
har ulike oppfatninger om
hva som er ”riktig”
fortolkning av politiske
vedtak (”målforskyvning”)
I politikken kan det være fornuftig
• Å vente med beslutninger til en er sikret
oppslutning
• Å unngå konflikt – i hver fall rasjonere med
dem
• Å ta ”andre hensyn” (forhold utenfor planen)
• Å søke kompromisset og ”selge hest”
• Å sørge for å ha rom for manøvrering
Altså: Rett og slett la det gå politikk i saken!
Virkelighet og ideal
Og hva er hva?
Planlegging – en felles arena for
”leg” og ”lærd”
• Planlegging bør være en støtte for å fatte
legitime beslutninger, ikke nødvendigvis de
optimale
• Planlegging er et møte mellom ”leg” og
”lærd” – mellom politiske og faglige verdier
og kompetanser
• Da er det problematisk å skille arenaen
mellom de to
Skisse til en ”dialogmodell”…
Politikk:
Verdier
Ideologier
Interesser
Oppslutning
Foreberedelse
av beslutning
Legitimitet
Vedtak om
handling
Fag:
Kunnskap
Plankompetanse
Troverdighet
Problem og kontekst
Brukbarhet
…med sterkere politisk involvering
Mål og verdier
Lokalkunnskap
Problemforståelse
Virkelighetsoppfatning
Vedtak
om viktige
tiltak
Plan for gjennomføring
Viten og løsninger
Beslutningsgrunnlag:
Fag + politikk
Vedtak: Politikk
Iverksetting: Fag?