Transcript Åpne dokument - Kompetanseheving.no
Tidlig innsats mot frafall i videregående skole
Hva sier forskning om effekt av tiltak?
KoRus-Nord Konferanse - "Te ka slags nøtte?”, 10. oktober 2012 Sabine Wollscheid, Dr. phil., Forsker
Disposisjon
I. Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten, NOVA-Rapport 12/10 Bakgrunn Risikogrupper - Hvem faller fra?
Årsaksmekanismer bak frafall i et livsløpsperspektiv Tiltak mot frafall i videregående opplæring i ulike livsfaser
II.
Hvordan kan oppsummert forskning informere beslutningstakere for å redusere frafall i videregående opplæring? The Campbell Collaboration – systematiske oversikter om effektstudier To eksempler på systematiske oversikter som oppsummerer studier om 1) effekt på frafall i videregående opplæring og 2) effekt på skulk i barne- og ungdomsskoleårene.
Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst” FoU-prosjektet ”Språk stimulans og læringslyst”, på oppdrag fra Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Stortingsmelding 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen – Tidlig innsats for
livslang læring
Hva kan vi ut fra forskningen lære om betydningen av tidlig innsats og tiltak gjennom barne- og ungdomsårene for å redusere frafall i VGO? Livsløpsperspektivet: I mange tilfeller er frafall sluttpunktet i en prosess som starter lenge før en begynner i VGO. Formål: å sammenfatte, analysere og vurdere eksisterende forskning om tiltak i ulike faser av opplæringen .
Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst” Utfordringer:
• •
Avgrensing
Problemstilling (ift. geografi og tidsramme): Fokus på frafall i Norge og tiltak etter Reform 94 Inkluderte studier: Oversiktsstudier i nordiske land og engelsktalende land (USA) Generelle effekt-/korrelasjonsstudier (i nordiske og engelsktalende land, særlig USA) Evalueringer av større satsinger og enkelttiltak i Norge.
• • • •
Søkestrategi
Omfattende søk i internasjonale og nordiske databaser fra de siste 20 årene. Søkeord knyttes til frafall fra skolen og prevensjon eller intervensjon (for eksempel school dropout, school leaving og prevention or intervention) Supplerende søk gjennom ”snøballmetoden” Internettsøk på hjemmesidene til relevante forskningsinstitutter
Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst” Utfordring i forhold til ulike typer studier og studiekvalitet
• • • • Effektstudier: Funnene fra studier fra land med en lengre tradisjon for effektstudier kan ikke uten videre overføres til Norge. Utfordring å finne metodisk elaborerte studier om ”effektive tiltak”.
Kortvarige evalueringer av strategiplaner eller enkelte tiltak: Mange av evalueringsstudiene evaluerer tiltak underveis (prosessevalueringer) eller kort tid etter implementeringen ble avsluttet. Kan virkninger av tiltak utelukkende tilbakeføres til selve det pedagogiske innholdet i tiltaket? Vanskelig å kontrollere for andre forhold relatert til tiltakene. Seleksjonsmekanismer når det gjelder utvalg av elever, sammensetning av foreldre osv.
Hva sier forskning: Hvem faller fra?
Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre VGO • • • • • Elever med svake grunnskolekarakterer Elever med lavt utdannede foreldre Gutter Minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter Yrkesfagelever med svake grunnleggende ferdigheter Årsakene bak frafall er veldig komplekse og kan sees ut fra et livsløpsperspektiv.
Årsakene kan ofte ikke knyttets til kun én risikofaktor.
Eksempel: Elever med minoritetsspråklig bakgrunn – en svært heterogen gruppe
• • • • • • • • • Andelen som ikke gjennomfører videregående er høyere blant minoritetsspråklige enn blant majoritetsspråklige. Det gjelder særlig minoritetsspråklige elever som ikke er født i Norge. Effekten av minoritetsbakgrunn på frafall reduseres betydelig etter kontroll for skoleprestasjoner!
Minoritetsspråklig bakgrunn i seg selv fører ikke til lavere gjennomføringsandel, heller en kombinasjon av denne faktor med andre faktorer.
Stor heterogenitet for nasjonalitet, språk og kultur og holdninger til utdanning.
Noen grupper presterer over gjennomsnittlig bra (for eksempel vietnamesere) Prestasjonsforskjeller kan knyttes til kulturforskjeller, foreldres deltakelse i arbeidsmarkedet og i samfunnet. Den høyere frafallsandelen blant minoritetsspråklige elever henger hovedsakelig sammen med dårligere skoleprestasjoner. Dette gjelder ikke for alle grupper minoritetsspråklige elever!
Årsaksmekanismer bak frafall i videregående opplæring
Familiebakgrunn , særlig foreldres utdanning og foreldrenes holdninger til barns utdanning Språkferdigheter: morsmål norsk som andrespråk Førskolealder/ Barnehage kognitive ferdigheter affektive faktorer
skoleprestasjoner
+ fravær + motivasjon
Frafall/ Gjennom Føring
Grunnskole: Barne-/ Ungdomsskole Videregående skole Tiltak Tiltak Tiltak
Tiltak i førskolealderen
• Mål: Å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter, særlig språkferdigheter.
• Positiv sammenheng mellom det å ha gått i barnehage med høy kvalitet og et bredt sett av indikatorer for skolefaglig læring.
• Sammenhengen mellom det å ha gått i barnehage og vokabular er særlig interessant, siden vokabular har vist seg å kunne predikere leseferdigheter på lengre sikt. • Effektstudie om ekstra språktrening for barnehagebarn med norsk som andrespråk. Målet er å avdekke både kort- og langtidseffekter av ekstra språktrening for barn med norsk som andrespråk og majoritetsspråklige barn med dårlige norskferdigheter.
Tiltak i førskolealderen
• • • Å utvikle gode språk- og leseferdigheter er en viktig del av barns utvikling og får store konsekvenser for videre skolegang og deltakelse i samfunnslivet. Meta-analyse om barns språk- og leseutvikling over 30 års forskning av Melby-Lervåg m.fl (2012) ved UiO. Tidlig og intensivt fokus på arbeid med: lyder og lydstrukturer i talespråket i kombinasjon med bokstavopplæring ser ut til å være avgjørende for den faglige utviklingen for barn med dysleksi eller de barna som står i fare for å utvikle dysleksi.
Tiltak i grunnskolealder - barneskole
• • Å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter (f. eks. leseferdigheter) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger) Disse faktorene vil kunne påvirke gjennomføring av VGO indirekte, gjennom forebygging av en negativ utvikling i opplæringsprosessen som senere kan føre til frafall. • •
Barneskolealder:
særlig tiltak for bedre leseferdigheter og -motivasjon Dette gjelder både generelle lesefremmende tiltak for alle barn og tiltak for barn med spesielle lesevansker.
Særlig behov for å styrke leseferdigheter og leselyst, også ut over den første leseopplæringen.
Tiltak i grunnskolealder - ungdomsskole
• • • Vi fant relativ lite forskning om forebyggende tiltak mot frafall i ungdomsskolen. Lave karakterer i ungdomsskolen og synkende motivasjon for læring i denne fasen påvirker i stor grad om en gjennomfører eller ikke. Tiltak for forbedring av motivasjon og forebygging av skoletrøtthet.
• • •
Karriereveiledning og rådgivingstjenesten
Karriereveiledning er et viktig element i Kunnskapsløftet Utvikling av partnerskap for karriereveiledning: Inkludering av en rekke aktører på ulike nivå og på tvers av sektorer.
Utvikling av kompetanse for skolerådgiverne: sentralt for å forbedre karriereveiledning og motvirke feilvalg.
Tiltak i videregående opplæring
• • Frafall i VGO handler stort sett om frafall blant yrkesfagelever Tiltak mot frafall i VGO rettes først og fremst mot yrkesfagelever • • • • • • Noen forhold som generelt peker seg positivt ut i arbeidet mot frafall: tidlig identifisering av elever i fare for å utvikle problemer fleksible opplæringsløp og mer praksis for teorisvake elever tett oppfølging og veiledning av elever i faresonen samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet (nettverk) samarbeid med foreldre for minoritetsspråklige med kort botid i Norge og dårlig språkkunnskap kan både tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv effekt
bidra til ”
Hvordan kan forskning informere beslutningstakere for å bidra til å redusere frafall i videregående opplæring? Sabine Wollscheid, Dr. phil. /forsker, Seksjon for velferdstjenester
The Campbell Collaboration
• Hovedkontoret for the Campbell Collaboration i Seksjon for velferdstjenester • • • Et internasjonalt, frivillig nettverk av akademikere, oppkalt etter Donald T. Campbell (1916-96) Å systematisk oppsummere forskning innen flere fagområder, blant annet sosial velferd, utdanning, kriminalomsorgen. Misjon: ”helping people make well-informed decisions by preparing, maintaining and disseminating systematic reviews in education, crime and justice, social welfare and international development.”
Hva er en systematisk oversikt?
En systematisk oversikt er basert på et klart definert forskningsspørsmål ”bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å innsamle og analyse data fra studiene som er inkludert i oversikten. Statistiske metoder (meta-analyser) blir i noen tilfeller brukt for å analysere og oppsummere resultatene fra de inkluderte studiene.” (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2011, Slik oppsummerer vi forskning, 25). ”A review that strives to comprehensively identify, appraise, and synthesize all the relevant studies on a given topic. Systematic reviews are often used to test just a single hypothesis…” (Petticrew & Roberts, 2010, 19).
Hva er en systematisk oversikt - Framgangsmåte
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Formulere spørsmål, det såkalte PICO-spørsmålet Søke systematisk etter litteratur (i databaser, etter fast definerte søketermer, slik at søket kan reproduseres) Velge ut studier Vurdere studiens metodiske kvalitet (ved hjelp av sjekklister) Hente ut data, sammenstille og gradere (om hvorvidt vi kan stole på resultatene) Skrive rapport Fagfellevurdere, godkjenne og publisere
Systematiske oversikter relatert til frafall i videregående skole og skulk i skolen
•
Publiserte systematiske oversikter i Campbell-libray:
Dropout prevention and intervention programs: effects on school completion and dropout among school-aged children and youth (Wilson et al., 2011) http://campbellcollaboration.org/lib/project/158/ • Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant Students (Maynard et al. 2012). http://campbellcollaboration.org/lib/project/118/ • • •
Andre temarelaterte systematiske oversikter i Campbell-library:
The Effects of Teachers’ Classroom Management Practices on Disruptive, or Aggressive Student Behavior (Oliver et al. 2011) School-Based Programs to Reduce Bullying and Victimization (Farrington & Ttofi, 2010) Impacts of after-school programs on student outcomes (Goerlich Zief et al., 2006) Mer informasjon ved: http://www.campbellcollaboration.org/library.php
Dropout prevention and intervention programs – Systematic review
• • • Oppsummering av internasjonal forskning om effekt av tiltak for å redusere frafall i skolen (1985-2011).
Sammenligning av effekten av forskjellige tiltak i forhold til metode, implementering, karakteristika ved studenter. Vurdering av både forskning om generelle tiltak (152 studier) og om tiltak spesielt rettet mot unge foreldre (15 studier).
Inklusjonskriterier
• • • • • Tiltak er skolebasert, knyttet til skolen eller knyttet til nærmiljø Utfallsmål: frafall, gjennomføring, eller tilstedeværelse/nærvær Populasjon: elever mellom 4 og 18 år, (15 år i gjennomsnitt) Både studier med eksperimentell og kvasi-eksperimentelt studiedesign inkluderes.
Studier fra 1985 og senere, alle språk, alle publikasjonstyper
Type tiltak
Skole- eller klasserestrukturering Yrkesopplæring Supplerende akademiske tjenester
Generelle typer tiltak Fokus
Små læringsgrupper; blokktidsplaner; karriere veiledning; små klasser Skolearbeid, tiltak rettet mot arbeid eller karriereinteresser, Kurs Ekstraundervisning, privatundervisning, leksehjelp, osv.
N
91 49 28 Samfunnsnyttig arbeid Tiltak som involverer planlegging og gjennomføring av et prosjekt knyttet til samfunnsnyttig arbeid.
24 Mentorer/ rådgivere Alternative skoler/ spesialskoler Tiltak som involverer voksne mentorer eller utdannede rådgivere for studenter. 23 Skoler som tilbyr utdanning til elever med spesielle behov som ikke kan møtes i vanlige skoler. 22
Type tiltak Generelle typer tiltak (kont.)
Kontrolltiltak/ overvåking
Fokus
Kontrolltiltak og tilbud for å øke skole deltakelsen; noen også med økonomiske insentiver Studieforberedende tiltak Andre Studieforberedende læreplaner, rådgiving om høyere utdanning Store og brede tiltak som tilbyr flere enkelttiltak Generelle tiltak for å styrke selvfølelse og holdninger.
Case Management For eksempel studieforberedende og yrkesrettede tiltak og tiltak som kobler elever og deres familier til hensiktssmessige tilbud Generelt orienterte tiltak for å styrke selvfølelse og holdninger til skolen, og for å forhindre narkotikabruk.
Tiltak som kobler elever og deres familier til hensiktsmessige tilbud Fritidstiltak og boligtiltak for hjemløse, osv.
12 12 10 8
n
20 18
Hvor effektive var tiltak mot frafall?
Generelle tiltak
Random effects analysis
Mean OR
1.72
Lower CI Upper CI
(1.56, 1.90)
N es
385
K samples
317
Q
3065*
tau 2
.56
Mean Odds Ratios Translated to Percentages
Tiltaks gruppe % Generelle tiltak (prosent som faller fra) 13% Kontroll gruppe % 21% . Studenter i tiltaksgruppe hadde åtte prosentpoeng mindre sannsynlighet for å falle fra, sammenlignet med kontrollgruppen.
Hvor effektive var tiltak mot frafall?
Type of Program n k Other Attendance Monitoring Multi-service Package Alternative School Suppl. Academic Training Case Management School/Class Restructuring Skills Training/CBT College-Prep Mentoring, Counseling Vocational/Employment Community Service 13 26 23 30 12 25 27 32 17 28 10 105 91 51 24 49 24 12 18 23 8 20 12 22 .5
Favors Control Group 1.5
2 3 Favors Treatment Group 8
Konklusjon
• • • • Ingen enkelt tiltak pekte seg ut som særlig bedre enn noen andre.
Tiltak som ikke ble godt implementert var mindre virkningsfulle. Valg av én bestemt type tiltak er derfor mindre viktig at det foreligger kapasitet og kompetanse til implementering. Lokale behov, ressurser og tiltakskostnader er viktig i beslutningen.
Konklusjon
• • • Deltakernes demografiske sammensetning hadde lite å si for tiltakenes utfall. Resultatene viser at det ikke er nødvendig å skreddersy tiltak for utvalgte grupper (i.f.t. kjønn, minoritetsbakgrunn). Begrensninger i generalisering av funn til andre land enn USA (de fleste studiene ble utført i USA, de fleste studenter kom fra familier med lav sosioøkonomisk status)
Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant Students – Systematic review
• • • • Oppsummering av internasjonal forskning om effekt av programmer for å redusere skulk i skolen (publisert mellom 1990 og 2009).
28 studier inkludert, blant dem 5 randomiserte kontrollerte studier, 11 kvasi-eksperimentelle studier, (KES), i tillegg til 12 studier med kun tiltaksgruppe med målinger før og etter. Bortsett fra én studie fra Storbritannia er alle studier fra USA.
Målgruppe: elever i barneskole som var hovedmålgruppe utgjorde kun 13 prosent av elevene.
Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant Students – Systematic review
• • • • Tiltak for å øke skolenærvær for kronisk fraværende elever har noen positiv effekt.
Tiltakene viste en økning i skolenærvær ved 4,69 dager i gjennomsnitt, dvs. nesten en hel skoleuke. Stor variasjon i resultatene fra de enkelte studiene som peker i ulike retning. Andre forhold ved disse studiene kan muligens forklare en del av variasjon I de resultatene mellom de enkelte studiene, som ikke skyldes selve tiltaket.
Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant Students – Systematic review
• • • • Ingen andre faktorer ved studiene, (modererende faktorer) kan forklare variasjon I resultatene mellom de enkelte studiene.
Ingen forskjell i effekt mellom skolebaserte tiltak og kommunebaserte tiltak.
Ingen sammenheng mellom tiltakets varighet og virkning. Konklusjon: behov for å utvikle mer effektive tiltak spesielt for sårbare grupper og risikogrupper, flere studier med kontrollgruppedesign, helst randomiserte kontrollerte studier.
Mer informasjon
• • •
The Campbell Collaboration:
http://campbellcollaboration.org/ http://www.campbellcollaboration.org/library.php
r
Seksjon for velferdstjenester:
http://www.kunnskapssenteret.no/Mer+om+oss/Avdelin ger+og+seksjoner/Avd.+for+kunnskapsbasert+helsetjene ste+og+kvalitetsforbedring/Seksjon+for+velferdstjeneste
Nyhetsbrev: Kort oppsummert!
http://www.kunnskapssenteret.no/14480.cms