Transcript Hva er et plantevernmiddel?

Hva er et plantevernmiddel
?
Foto: N. Bjugstad, NLH
Definisjon - plantevernmidler I
• Plantevernmidler er :
stoff eller preparat som blir utgitt for å kunne
verne mot eller dempe skadedyr, sopp,
bakterier, virus og annet som kan gjøre skade
på levende planter, medregnet plantedeler og
såvarer, og likeledes stoff eller preparat mot
ugras
Definisjon - plantevernmidler II
Plantevernmidler er
stoffer eller preparater som blir utgitt for å:
• Kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av
planteskadegjørere
• Regulere planteveksten med unntak for gjødselstoffer
• Virke mot skadegjørere på tømmer
• Drepe eller hemme uønsket vekst av blad og ris
• Kontrollere uønsket vegetasjon utenom kulturjord
• Øke virkningen av andre plantevernmidler
Definisjon - plantevernmidler III
Et plantevernmiddel består av ett / flere virksomme stoff
og ulike tilsetningsstoff / formuleringsstoff
• Virksomt stoff
– den delen av plantevernmidlet som virker mot skadegjøreren

kjemisk forbindelse (f.eks lambda-cyhalotrin)

makroorganismer (f.eks rovmidd, snylteveps)

mikroorganismer (f.eks nyttesopp, bakterier)
• Tilsetningsstoff/formuleringsstoff
– forbedrer biologisk virkning og sikrer sprøyteresultatet

emulgeringsstoff, klebemidler, spredemidler eller
oppløsningsmidler (f.eks vann, oljer)
Preparater i Norge 2004
Godkjente preparater
Virksomme stoffer
206 kjemiske stoffer og
mikroorganismer
115 kjemiske stoffer og
mikroorganismer
105 makroorganismer
27 makroorganismer
Omsetning av plantevernmidler
Årlig omsetningsstatistikk
finnes på Mattilsynets internettsider
Utvikling i omsetning av plantevernmidler 1980-2004
(omsatt mengde virksomt stoff i tonn)
1600
1200
1000
800
600
400
200
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1984
1982
0
1980
Tonn virksomt stoff
1400
Inndeling av kjemiske plantevernmidler
etter
• skadegjørergruppe midlene virker mot
• opptak- og transportmåten i planta
• kjemisk struktur og biokjemisk virkemåte
• formulering
• avgiftsklasse
Inndeling etter skadegjørergruppe
Ugrasmiddel
herbicid
ugras
Soppmiddel
fungicid
sopp
Skadedyrmiddel
insecticid
insekter
nematicid
nematoder
acaricid
midder
molluscicid
snegler
rodenticid
smågnagere
Inndeling etter opptak og transport I
Bladvirkende midler
Kontaktvirkende
Blad- og jordvirkende midler
Jordvirkende midler
Kontaktvirkende
Systemiske
(på spirende frø)
Eksempler
Bentazon/
Basagran SG
Dikvat/
Reglone
Glyfosat/
Roundup
Metribuzin/
Sencor
MCPA
Sykloksydim/
Focus Ultra
(ugrasmidler)
Linuron/
Afalon F
(ingen)
Isoproturon
/Arelon
Propaklor/
Ramrod
Kontaktvirkende midler
Virker der hvor midlet blir tilført
Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Kontaktherbicid
Dikvat på testplante, bønne
Reglone
Reglone
Foto: H. Sjursen ,Planteforsk
Opptak
og transport
i planter
Spirende frø
Spirende frø
Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Systemiske midlers transport i planter
Transpirasjon
Transpirasjon
Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Bladvirkende middel
via vannstrømmen
Jordvirkende middel
via vannstrømmen
Bladvirkende middel
via assimilatstrømmen
Utviklingsstadium – transportretning
u
g
r
a
s
m
i
d
l
e
r
2-3 blad
4-5 blad =
sprøytestadium
Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Kveke
Inndeling etter opptak og transport II
systemiske
følger vannstrøm
preventive og kurative
kontakt-virkende
som overflatebelegg
preventive
systemiske
følger vannstrøm
mot sugende skadedyr
kontakt-virkende
på bladoverflate
som magegift
’dybdevirkning’
trenger inn i planten
utenom ledningsvevet
mot bl.a. minerende
insekter
Soppmidler
Skadedyrmidler
Vekstregulerende
midler
systemiske
til bl.a. stråforkorting
Nedvisnings-midler
kontakt-virkende
til bl.a. nedvisning av
potetris
Sprede- og
klebemidler
kontakt-virkende
øker midlenes retensjon
Selektivitet
Midler på testplanter, bygg og kålrot
Foto: H. Sjursen ,Planteforsk
Usprøytet
Nabu-S
Roundup
MCPA
Inndeling etter kjemisk struktur
eksempel
Sencor
mot
frøugras i
gulrot og
potet
Triaziner: 6-ring med tre Catomer og tre N-atomer
Felles virkemåte:
Virker på fotosyntesen
ved å hemme
elektrontransporten i
kloroplastene
Inndeling etter formulering
• Formulering = formen et plantevernmiddel foreligger
på, for eksempel en vannløselig tablett eller pulver
– Øker biologisk effekt på skadegjører
– Øker ”stabiliteten” til virksomt stoff
– Minsker helserisiko
– Ofte med overflateaktive spredemidler
Viktig ved valg av preparat
• Hvilken skadegjører?
• Er midlet tillatt i kulturen?
• Behandlingsfrist?
• Utviklingsstadium av
skadegjører?
• Bruk helst selektive midler!
• Velg lavest mulig
avgiftsklasse
• Biemerke?
• Ettervirkning?
• Fare for kjemikalieresistens?
• Best mulig økonomisk
forsvarlig
Dosering, mengde preparat per arealenhet
Reduserte doser –
fordeler
•
Lavere forbruk av
plantevernmidler
•
Bedre økonomi
•
Mer skånsomt for
kulturplantene
•
Færre restproblemer
•
Bedre for helse og miljø
Reduserte doser –
ulemper
•
For dårlig effekt
•
Opphoping av ’vanskelige’ arter
Dosering av ugrasmidler
Avhengig av
• Middeltype
• Ugrasart
• Størrelsen på ugraset
• Vekst- og klimaforhold ved sprøytingen
Vekst- og klimaforhold ved sprøyting
Dosering av skadedyr- og soppmidler
Avhengig av
• Vekst- og klimaforhold
• Hvor godt skadegjøreren er eksponert
(for eksempel bladlus)
• Forekomst av nyttedyr
• Hvor god sprøyteteknikken er
• Hvor resistente kulturplantene er mot
skadegjører (for eksempel mot gråskimmel)
• Utviklingsstadium av plantesjukdom
Foto: E. Fløistad, Planteforsk
Kjemikalieresistens
for eksempel mot triaziner
Tiltak
Variér mellom
ulike
plantevernmidler
Foto: H. Sjursen ,Planteforsk
Blanding av preparater
Foto: E. Fløistad, Planteforsk
• Tankblanding
Når en blander selv
• Flersidig middel
Ferdigpreparat med to eller flere stoff
•
Foto: O.P. Hermansen
Les etikett før blanding,
evt. snakk med fagfolk