Transcript Jon Demon

Når bilde og tekst forteller
sammen
Om Kant (2005), Sinna mann
(2003), Farvel, Rune (1986) og
Jon Demon (2005)
Tenkepause
Hadde du noen yndlingsbøker eller
yndlingsfortellinger da du var liten? I
tilfelle hvilke(n)?
Vil du anbefale din
yndlingsbok/fortelling til bruk for barn i
barnehage eller skole i dag? Hvorfor?
Hvorfor ikke?
Tenkepause
Hva synes du er de viktigste grunnene
til å lese bøker for barn?
Hvorfor skal vi lese bøker for
barn?

Hygge
Selv om det kan være vanskelig å måle hva
barnet tilegner seg av opplevelser og lærdom
ved å lese bøker, er det grunn til å tro at det
på en god måte utvikler barnets





Språk
Tenkeevne og forståelse
Fantasi og kreativitet
Sosial orienteringsevne og kunnskap om verden
Følelser
Barnelitteratur vs.
Voksenlitteratur






generelt kortere setninger
mindre kompleks syntaks
mer avgrenset ordforråd
enklere fortellerstruktur
mindre persongalleri
enklere kronologi
Men hva er enkelt? Er tekstene vi leser enkle? Eller
gir de bare et tilsynelatende inntrykk av å være
enkle?
Hva slags barnelitteratur har
vi?
Når vi deler bøkene inn etter alderen på
leseren, er det vanlig å bruke følgende
kategorier:





Pekebøker
Enkle småbarnsfortellinger
Bildebøker
Barnebøker
Ungdomsbøker
Tenkepause
Hvilke rolle- eller fiksjonsleker kan dere
huske fra deres egen barndom? Var
noen av dem inspirert av filmer, TV,
bøker eller fortellinger?
Hvilke rolleleker og fiksjonsleker
forekommer blant barn i dag?
Å skrive en bok – det er det mest merkelige og
magiske jeg vet. Bilder og tanker renner ned i
hånden og blir til små, svarte prikker og streker!
Bokstaver kaller vi dem. Og disse sitter leseren siden
helt alvorlig og stirrer på – og prøver å oversette
tilbake til tanker og bilder. For det er først silt
gjennom øyet og i vårt eget hode at bokstavene blir
til noe annet enn muselort på hvitt papir. Derfor: For
at det skal bli en god bok, trengs det ikke bare en
god forfatter, det trengs også en god og
meddiktende leser.
(Tor Åge Bringsværd 2000)
Hva er en bildebok? Noen
innledende refleksjoner





En bildebok er en flat sak for unger – med mye bilder
og lite tekst.
En hybridsjanger – to kunstarter i én sjanger.
Bildeboken er en multimodal tekstform, det vil si en
tekstform som kommuniserer gjennom mer enn ett
tegnsystem.
Både tekst og bilde bør være betydningsbærende.
Summen av samspillet mellom tekst og bilde kaller vi
ikonoteksten.
Hva er en bildebok? Forslag til
definisjon



En bildebok er en bok med ett eller flere
bilder på hvert sideoppslag, oftest kombinert
med tekst; i dagligtalen ofte forbundet med
barnebøker.
Det særegne med bildeboken er dermed
samspillet mellom tekst og bilde. Det er i
møtet mellom disse to komponentene at
bildebokens estetikk blir skapt.
Det er altså en likevekt mellom tekst og bilde.
Når barn leser bildebøker




Bildebøker er en viktig inngangsport til
litteraturen generelt.
Bildebøker kombinerer ulike modaliteter
(uttrykksformer) og appellerer derfor
kanskje lettere til flere sanser.
De er ofte gode å lese høyt.
De har ikke klare forbilder i
voksenlitteraturen (eller har de det?)
Når barn leser (bilde)bøker







Fra de er seks måneder får barna bøker og blir gjort oppmerksomme på bøker
Fra samme alder er barna fortrolige med at det stilles spørsmål om det som står
i bøker, for eksempel ”Hva er det?”, ”Hva sier katten?”
Når barnet begynne å snakke, får barnet spørsmål om det som står i bøker de
kjenner. De voksne fortsetter å relatere til bøker i dagligdagse situasjoner der
bøkene ikke er med
Når barna er vel to år, bruker de sin kunnskap om bøker til å skape
fantasifortellinger. De blir oppmuntret av de voksne
For førskolebarna er bøker kilde til underholdning og glede
Førskolebarna skiller mellom fiktive og faktaorienterte fortellinger. De kan bruke
episke formler som markerer fiksjonens begynnelse og slutt. De kan låne trekk
fra bøker de har lest når de forteller
Når barna er om lag tre år, har de lært seg til å lytte til litterære helheter uten å
stadig stille spørsmål til detaljer. Barna sitter konsentrert med sin egen
opplevelse og venter til de voksne begynner å spørre
(Brice Heath)
På sengekanten
Jon Fosse og Akin Düzakins Kant
(2005)
Jon Fosse og Akin Düzakins
Kant (2005)
Bokens mangetydige tittel:
 Verdensrommets uforståelige
uendelighet.
 Grensene for vår fatteevne.
 Den tyske erkjennelsesfilosofen
Immanuel Kant (1724-1804)
 Og en kant…
Tenkepause
Spørsmålet om hvorvidt Kant er en
farlig bok er blitt stilt: Er det en bok
som utgjør en trussel mot den vanlige
oppfatningen av hva som kan skapes
for barn? Eller er den en trussel for et
voksent autoritært system som helst
ikke ser barn som reflekterende
subjekt?
Jon Fosse og Akin Düzakins
Kant (2005)




Hva
Hva
Hva
Hva
kan vi vite?
er virkelig?
betyr det å være?
er virkelighet?
Jon Fosse og Akin Düzakins
Kant (2005)
Kant er



Dialogisk
Essayistisk
Filosoferende
Jon Fosse og Akin Düzakins
Kant (2005)
Hvordan opplever du boka Kant? Ta for eksempel utgangpunkt i
hva du mener om:
1.
2.
3.
4.
hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Kristoffer.
hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen.
hvordan relasjonen barn/voksen fremstilles i boka.
hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe
som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte
barn.
Når verden knuser og sinna
mann brenner
Om Sinna mann (2003) av Gro
Dahle og Svein Nyhus
Sinna mann
”Jeg visste ikke at det fantes bildebøker
for ungdom. Jeg trodde sånt var for
småunger. Dette var sterke saker!
Denne er i alle fall ikke noe for mi
søster på 5!”
(Gutt på 9. trinn om Sinna mann)
Gro Dahle og Svein Nyhus’
Sinna mann (2003)
Gro Dahle vil ”synliggjøre forbindelser
mellom ting vi er kjent med, på en måte
vi ikke har sett før. Fortelle frem verden
på en litt ny måte – dét er prosjektet.”
*
”Diktet er tross alt språkets fremste
forskningsstasjon.”
(Gro Dahle)
Tematikk
Bildebøkene Bak Mumme bor Moni
(2000), Snill (2002) og Sinna mann
(2003) utgjør en slags trilogi bestående
av psykologiske og pedagogiske bøker
som tematiserer indre psykologiske
prosesser og bearbeidinger.
Tematikk
Dahle skriver ofte om grunnleggende
følelser som kjærlighet, sjalusi,
aggresjon og redsel, om å være snill og
å kjenne seg usynlig.
Innfallsvinkelen er konkret og
hverdagslig, men tekstene har alltid
flere lag, og de er skrevet med ulikt
temperament.
Tematikk i Sinna mann


Ukontrollert sinne hos voksenpersoner,
om vold i hjemmet .
Barns lojalitet, den uforbeholdne
kjærligheten og lojaliteten barn har til
nære voksenpersoner.
Gro Dahle og Svein Nyhus’
Sinna mann (2003)

Boken er en del av prosjektet Vitne til
vold og er skrevet på initiativ fra
familierådgiver Øivind Aschjem og
psykologspesialist Karin Bø Vatnar.
Språk
”Boj lytter. Det er noen i stua. Det er
Pappa. Er Pappa stille? Er Pappa glad?
Er Pappa rolig? Ja. Nå er Pappa rolig.
Nå er Pappa glad! Se så glad Pappa er!
Han er blid som epler på bordet og
rosiner i en gul skål…Eplekakeblid.”
*
Det barnlige perspektivet er formidlet i
et stramt og poetisk språk.
Språk og stil
Et poetisk språk preget av musikalitet:
rytme og klang, bokstavrim, bildespråk,
kontraster, gjentakelser og variasjoner
over samme tema.
Bruken av collage-teknikk (ulikt
materiale som gråpapir og gråblyanter).
Navnesymbolikken


Boj -> boy
Boj -> Job -> Jobs bok
Den moderne bildeboken
Kan den moderne bildeboken nå elever på
ungdomstrinnet?
Bildebøker for mange aldre:
 Gro Dahle og Svein Nyhus: Bak Mumme bor Moni
(2000)
 Gro Dahle og Svein Nyhus: Snill (2002)
 Gro Dahle og Svein Nyhus: Sinna mann (2003)
 Reidar Kjelsen: Jon Demon (2005)
 Svein Nyhus: Verden har ingen hjørner (2002)
 Bjørn Sortland og Lars Elling: Raudt, blått og litt gult
(1993)
Den moderne bildeboken
Rent praktisk kan en
høytlesingssituasjon være utfordrende
når man skal formidle en bildebok til
større elevgrupper, men dette kan løses
ved å ha tilgang til flere eksemplarer av
samme bok eller ved at man leser den
ved hjelp av overhead eller prosjektør.
Tenkepause
Hvorfor er høytlesing viktig?
Hvorfor er høytlesning viktig?








Høytlesning gir barna et bedre grunnlag for
begynnerinnlæringen i lesning.
Lærerens høytlesning styrker elevenes lytteferdighet.
Lærerens høytlesning stimulerer elevenes interesse til å lese
selv.
Høytlesning for elevene øker deres ordforråd.
Høytlesning for elevene forbedrer deres leseforståelse.
Lærerens høytlesning gir grunnlag for et generelt bedre språklig
nivå blant elevene.
Høytlesning for elevene gir bedre grunnlag i skrivning.
Måten å lese høyt på.
Den moderne bildeboken
Lesestopp med spørsmål til ikonoteksten:
 Hva legger du merke til i bildet?
 Hva tenker du at det betyr?
 Hva legger du merke til i teksten?
 Hva tenker du at det betyr?
Man kan for eksempel bruke en todelt
logg til hvert oppslag i boken.
Tenkepause
Pappas lille hode og store kropp?
Pappas store hånd?
Den røde fargen på pappas kropp?
Mammas svevende skikkelse?
Det ødelagte stolbeinet?
Bollen med gullfisker?
Når språket kun blir lyder?
Jeg la merke til vs. Jeg tror
det dreier seg om





Pappas lille hode og store kropp –> vettet forsvinner,
kroppens krefter overtar
Flammene på pappas kropp, de røde fargene –>
pappa er rasende, han ser farlig ut
Pappas store hånd –> han kommer til å slå hardt
Mammas svaiende skikkelse –> hun er redd for
pappa, hun vil beskytte Boj
Boj som har krøpet sammen, holder for ørene –> Boj
er redd, han vil stenge ute det som foregår
Gro Dahle og Svein Nyhus’
Sinna mann (2003)
Hvordan opplever du boka Sinna mann? Ta for eksempel
utgangpunkt i hva du mener om:
1.
2.
3.
4.
hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Boj.
hvordan relasjonen barn/voksen fremstilles i boka.
hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen.
hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe
som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte
barn.
Forholdet mellom tekst og
bilde



Det symmetriske ikonotekstprinsippet
(Gjentakelsesfunksjon)
Det komplementære
ikonotekstprinsippet (Utfyllende
funksjon)
Det tolkende ikonotekstprinsippet
(Fortellerfunksjon)
Som gjennom tårer
Om Marit Kaldhol og Wenche
Øyens Farvel, Rune (1986)
Marit Kaldhol og Wenche
Øyens Farvel, Rune (1986)
Boken er blitt regnet som et tidsskille for
bildeboksjangeren – både tematisk og visuelt.
Både fordi den behandler et tema som
tidligere i liten grad hadde blitt behandlet i
barnelitteraturen. Teksten tar for seg alle
faktiske hendelser og alle detaljer rundt
ulykken, begravelsesritualet og den
tradisjonen vi har med å begrave den døde
som så blir til jord.
Tenkepause
Er Farvel, Rune en bok som kan leses
uavhengig av ulike livssyn?
Tenkepause
Hvordan vil du vurdere Farvel, Rune i
forhold til de tre ikonotekstprinsippene?
Hvordan vil du vurdere forholdet
mellom fargeillustrasjonene og de små,
runde sorthvitt illustrasjoner?
Marit Kaldhol og Wenche
Øyens Farvel, Rune (1986)
Hvordan opplever du boka Farvel, Rune? Ta for eksempel
utgangpunkt i hva du mener om:
1.
2.
3.
4.
5.
hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Sara.
hvordan de voksne hovedpersonene i boka fremstiller døden.
hvordan vennskap i boka fremstilles.
hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen.
hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe
som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte
barn.
”Satanisme for nybegynnere”,
djevelsk forvirring eller en god
guttebok?
Om Reidar Kjelsens Jon Demon
(2005)
Sosiokulturelle rammer for
lesing
Forskning viser at følgende variabler har en positiv sammenheng
med leseprestasjoner:

Antall år elevene har gått i barnehage.

Språklige aktiviteter før skolestart.

Antall bøker i hjemmet (mål på ”kulturell kapital”).
 Foreldrenes positive holdning til skolen.

Lesing av varierte tekster i fritiden.

Positiv vurdering av egen leseferdighet.

Leserelaterte fritidsaktiviteter.

Det å ikke ha negative holdninger til lesing.

At lærere legger opp til aktiviteter etter at elevene har lest.

Et godt skoleklima
(Van Daal mfl. 2007)
Ulike lesekulturer
Gutter, jenter og lesekulturer
Vi ser forskjeller i tekstvalg og
lesevaner. Disse forskjellene ser vi også
avspeilet i at gutter og jenter synes å
utvikle ulike fellesskap rundt lesingen
sin.
Ulike lesekulturer




24%: fått boken anbefalt av en venn
17%: fått boken anbefalt fra en lærer eller
andre på skolen
35%: fått boken som gave
33%: funnet boken i hyllene hjemme
Flere gutter har fått boken som gave, mens
flere jenter har hentet boktips i venneflokken.
Tenkepause
Hvordan kan vi ivareta det sosiale
aspektet ved lesing?
Å dele sine leseopplevelser
Elevene leser høyt for hverandre i smågrupper. De velger selv hva de vil dele, ut fra
hva som gjør inntrykk på dem i teksten de leser:

Et vendepunkt i teksten

Noe humoristisk

Noe overraskende

Noe som viser hva teksten dreier seg om

Det mest spennende

Noe underlig, noe gåtefullt

Det som er særskilt godt skildret

Å lese er å dikte

Meddiktning

Skrive egen slutt

Skrive ny intro

Skrive videre selv fra et vendepunkt i fortellingen
Ulike lesekulturer
Noen allmenne oppfatninger om gutter og
lesing:
 Gutter leser ikke.
 Gutter er ikke interessert i lesing.
 Gutter leser ikke i fritiden.
 Gutter liker fantasy.
 Gutter leser ikke bøker.
 Gutter leser mer fakta enn skjønnlitteratur.
Ulike lesekulturer
Tendenser i undersøkelsen ”Jeg leser aldri – men jeg leser hele tiden”:





Gutter forholder seg til lesing som aktivitet, ikke identitet.
Gutter leser ut fra en positiv nytteorientering og ut fra sin subjektive
nyttevurdering. Mange av guttene i undersøkelsen, leser ikke
skjønnlitteratur, men de leser.
Det synes ikke som om biblioteksbesøk eller bibliotekets tilbud,
beliggenhet, innredning og så videre har innvirkning på lesevaner.
Mytene om gutters lesevaner er velkjente for dem og kan virke
negativt inn på lesingen deres som selvoppfyllende profetier.
Skolen ser ut til å være en svært viktig arena for lesestimuleringstiltak
– viktigere enn både biblioteket og lesing i hjemmet.
(Lesesenteret UiS)
Tenkepause
Kan det være slik at ”en leser” kan karakteriseres ved
hjelp av et knippe egenskaper som ikke er særlig
attråverdige for gutter (i ungdomsskolealderen)?
Finnes det en allmenn forståelse av leseren som er så
sterk at den påvirker guttenes vilje til å se på seg
selv som lesere? Kan vi snakke om en moderne myte
om ”leseren”? Kan det være egenskaper knyttet til
det å være ”en leser” som guttene ikke ønsker å
identifisere seg med?
Reidar Kjelsens Jon Demon
(2005)
”Jeg leser mye, jeg leser i smug når
foreldrene mine tror at jeg sover. Jeg
anbefaler boka Jon Demon. Den er skikkelig
løyen, jeg ler av komedie! Boka handler om
en demon som bare har et stort jævelskap,
som de sier i boka. Inni skapet finner han en
spade, og så graver han seg ut. Han møter
mange skapninger, og da sier han: ”Kan jeg
plage deg?” Kjempeløye!”
Karl-Erik (13 år)
Reidar Kjelsens Jon Demon
(2005)




Verbale og visuelle tabuer.
En forkjærlighet for det ”stygge” og
overdrevne.
Den språklige humoren.
Teksten bryter med den pedagogiske,
didaktiske og moraliserende
barnelitteraturen.
Reidar Kjelsens Jon Demon
(2005)










Et digert jævelskap […]
Nøkkelen til et bedre liv […]
Beistet hadde brysthår på ryggen og høy på pæra.
Bitter lemen […]
Han takket og geitebukket.
Hvorfor skulle det være så vanskelig å gjøre en mus fortred?
Jeg burde heller være ute på hetetokter […]
Jon danset så vilt av ren iver at han nesten satte et horn i siden
på faren sin.
Faderen, sønnen og den dårlige ånde.
Lufte var fylt av dur og mold.
Reidar Kjelsens Jon Demon
(2005)












Det var en som het Hare Kristian her inne.
Jeg er bare Flink Biskop, min lille erkeengel.
”Jeg er Steffen,” hvisket den. ”Steffen Wolff, sønn av Virginia.”
Han la sammen to og to og fant ut at det måtte være flere av dem.
Lemen på gløtt.
Du må aldri danse med ulver.
Hare på hjernen.
Han kastet sine demoniske blikk til alle trekanter.
Gulvet var fullt av visne blader, hareskår og noen små, brune kuler
med gressaktig smak.
Du hadde gjort meg en stor gudstjeneste […]
Dummedag
Og alle bortforklaringene
Reisen som motiv
Barnebøker har ofte en grunnleggende
struktur:
Hjemme – ute – hjemme
Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever
noe på veien og vender så hjem.
Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og
Peer Gynt av Henrik Ibsen.
REISEN
Et markant eventyrtrekk






Hjemme – borte – hjemme – strukturen
Reise: dannelsesreisen
Reise: å begi seg inn i det ukjente
Reise: å oppdage noe nytt
Reise: å oppsøke det mystiske
Reise: gleden ved å finne tilbake,
komme hjem
Jon Demons reise i bok 1
(i grove trekk)
Jon Demon i hullet. Han graver seg
videre med spaden. Han treffer Jack
Lemen. Jon Demon treffer alle
lemenbarna. Han treffer faren sin. Far
og sønn treffer bøllebeistet. Faren drar
videre. Jon Demon treffer Mona
Demon. De to graver seg ned sammen.
Jon Demons reise i bok 2
(i grove trekk)
Jon reiser fra hullet der han bor sammen med Mona
Demon. Han begir seg mot overflaten. Han treffer
ulvebeistene og Flink Biskop. Han treffer igjen flere
illsinte lemen, blant annet Mustafa som skal lære
ham å være snill. Han treffer igjen Flink Biskop. Hare
Kristian tar med Jon Demon på en omvisning i
himmelen – gudelære. Jon demon drar ned til jorden
igjen. Han er tilbake hos ulvebeistene og lemene –
haraball. Gudene kommer – dummedag. Jon Demon
drar hjem til Mona Demon.
Jon Demons reise
Boken har på mange måter karakter av
en dannelseshistorie, der Jon Demons
demoniske modning mislykkes, men
hans mer menneskelige trekk utvikles.
Tenkepause
Kan bøker være farlig? Farlige for barn? For
forfattere? Er det for eksempel greit å skrive
barnebøker om demoner og djevelen? Bør
kanskje noen bøker utstyres med en
”varseltrekant ”(jmf. debatten omkring Rune
Belsviks siste bok Tjuven og foreningen Les!
sin distribusjon av Den andre siden til alle
landets ungdomsskoleelever).
Reidar Kjelsens Jon Demon
(2005)
Hvordan opplever du boka Jon Demon? Ta for eksempel
utgangpunkt i hva du mener om:
1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Jon demon.
2. hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen.
3. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe
som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte
barn.
Den dobbelte stemmen i
barnelitteraturen



Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status”
eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken
Poetics of Childrens Literature (1986).
Den ambivalente barneboken er en bok som
oppfattes som givende for både barne- og
voksenleseren.
Eksempler på ”all-alder-litteratur” eller ”barnebøker
for voksne”: H. C. Andersen, Lewis Carroll, A. A.
Milne, A. Exupéry og M. Ende.
Tenkepause
Tror dere at barneboken kan tale med
en kløftet tunge? En stemme som gjør
seg hørbar på ulike måter overfor to
typer lesere?
Tenkepause
Hvilke av bildebøkene ville dere bruke
for og med barn? Begrunn svaret.
Formidlerens rolle i lesingen
av bildebøker






I en barnehage- eller skolehverdag er det mange
rammefaktorer som spiller inn når man skal lese.
Det er viktig å gi barneleseren en reell lesning
bildeboka. Hvordan?
Man må være en forberedt høytleser.
Barneleseren bør kunne få oppleve boken som en
estetisk helhet .
Barneleseren bør inviteres til å være en meddikter.
Den fysiske blaingen i boken er en viktig del av
leseopplevelsen og bildebokens dramaturgi.
Kultur for lesing





Gjennom leseaktiviteter utvikler barna sin språkkompetanse.
Livslang lesing kan få god drahjelp av lesevaner som etableres
allerede i førskolealder.
Kultur for lesing handler om å ha positive holdninger til lesing
og skriving, gode erfaringer med lesing og skriving og
nysgjerrighet på tekst.
Barnehagen er en kulturskapingsarena og har dermed en viktig
oppgave i å skape en levedyktig kultur for lesing.
Barna som allerede i førskolealder kan mange bokstaver, klarer
den første lese- og skriveopplæringen bedre enn barn som har
en mer begrenset bokstavkjennskap.
Tenkepause
Hvilke bøker har du selv lest for barn
med stor suksess?
Hva er det barn setter pris på i bøker?
Noen hverdagsfortellinger
Det var en litt hektisk morgen med få voksne.
Jeg hadde vist fram boka om Tigli til Mette
(5), Aila (4) og Hedvig (5), men beklaget at
jeg ikke hadde mulighet til å lese nå. ”Gjør
ingenting,” sa Mette. ”Jeg kan lese”. De satte
seg til rette i lesesenga. Mette i midten. Etter
ei stund gikk jeg tilbake og sa at nå kunne
jeg lese. ”Nei da, Mette leser” fikk jeg
beskjed om. Mette kan ikke lese på ordentlig,
og boka var ny for henne, men hun laget
historier ut ifra illustrasjonene.
Noen hverdagsfortellinger
To barn, jente 3 år og gutt 5 år sitter i
lesekroken. Jenta finner en pekebok om
Theo. Pedagogisk leder synes den boka er for
enkel for gutten, men han sier at den er helt
grei for ham. Mens vi ser på bildet om
vannkopper, sier gutten. ”Jeg vet om
vannkopper man kan kjøpe i butikken som
ikke klør”. Vi fikk en fin samtale om ulike
betydninger av ordet vannkopp.
Noen hverdagsfortellinger
Jeg føler en sterkere kontakt med
ungene når jeg leser. Noen ganger er
det mange som sitter i ro og hører,
andre ganger noen få. Bare det å lese
for én unge er veldig koselig. Jeg synes
det er viktig å ta boka der og da når
ungene spør, sjøl om det er bare for én
unge.
Tenkepause
En svensk leseforkjemper har sagt noe
slik: ” Den som leser mange bøker går
ikke ut o slår ned gamle damer. Hvorfor
gjør han ikke det? Fordi ideene til
denne personen er ”annerledes””.
Drøft utsagnet.
Noen aktuelle nettsider




www.barnebokkritikk.no
www.onskebok.no
www.svinepelsen.no
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/226777