Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15. august 2013

Kjell Stangeland Banksjef DNB Fiskeri og Havbruk

DNB – en solid bank i en sterk økonomi

  Solid fundament og sterk markedsposisjon     Moodys A1, S& P A+, stabil forventning Størst i Norge og nr. 2 i Norden 34% eiet av Den norske Stat Høy tillit i internasjonale funding-marked Globalt ledende bank for fiskeri og havbruksnæringen   Strategisk forretningsområde Relasjons- og kompetanse-basert forretningskonsept    Langsiktig perspektiv Spesialisert fiskeri- og havbruksavdeling Internasjonalt engasjement basert på utvalgte marked og kunder  Mer enn NOK 30 mrd. i lån, kreditter og garantier til norske og internasjonale fiskeri /havbruksaktører  Full service bank, herunder også tilrettelegging av egenkapital og obligasjonslån. 2 30.04.2020

NOKmrd

Norge: en stormakt innen fiskeri- og havbruk

NOKmrd Verdiskapning Havbruk Fiskeri

Fiskeri- og havbruk viktig for Norge

  Forvalter store havområde med viktige fiskebestander Framvekst av en lakseoppdrettsnæring som er ledende i verden  Nest største eksportsektor, mer enn 90% av Norsk sjømat eksporteres  Norge er den nest største tilbyder av sjømat i det internasjonale marked   Norske fiskeri-/havbruksselskap blant de største i verden Oslo Børs: den største fiskeribørsen i verden med 18 noterte sjømat-selskap . Kilde: Sintef

Og framtidige forventninger er store

 Dokumentert potensiale for å øke verdiskapningen fra ca NOK 100 mrd (2010) til NOK 550 mrd innen 2050.

 Sterkest forventninger innen havbruk, men også innen fiskeriområdet estimeres sterk vekst, særlig når “ Marine ingredienser ” inkluderes 3

Sterke trender for mer sjømat

Sterk og økende etterspørsel:

 Verdens befolkning: • 2012: 7,0 mrd, 2050: 9,3 mrd.

 Middel klasse: • 2012: 2,0 mrd. 2050: 4,9 mrd.

 Velstående folk foretrekker smakfulle dietter rik på protein, essensielle amino syrer og vitale næringssttoff  Befolkning i utviklingsland trenger mer helsefremmende og proteinrik kost.

Og mer helsekost må komme fra havet:

 Begrenset vekst potensial i kjøttproduksjon på land som følge av knapphet på areal og ferskvann, natur-katastrofer og miljømessige tema selv om økt driftsintensitet /-effektivitet vil øke tilbudene  Selv om vill fisk ressursene gjennomgående er fullt utnyttet / overbeskattet, er det fortsatt potensial for økte bærekraftig tilbud gjennom mer direkte humant konsum  Stort potensiale for bærekraftig vekst innen havbruk også som følge av effektiv utnyttelse av fôr og lave utslipp av miljøgifter   Fôrfaktorer: Laks: 1,2 kg, kylling: 1,9 kg, gris 5,9 kg og storfe: 8,7 kg fôr pr kg kjøtt produsert Utslipp karbondioksyd: Laks: 2,5 kg, gris: 6,0 kg og storfe: 30 kg pr kg kjøtt produsert 4

Dagens tema:

 Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten   Havfiskeflåte defineres i denne sammenheng som pelagiske fiskefartøy.

Tilstrekkelig lønnsomhet / finansiell kapasiteten til å kunne gjennomføre nødvendig flåtefornyelse for å kunne bidra til forventet utvikling i verdiskapning og matforsyning i verden?

 Datagrunnlag:  Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse t.o.m 2011   Fartøygr. 12: Ringnotsnurpere Fartøygr. 13: Pelagiske trålere  Noen rederiregnskap 2012 5 30.04.2020

Viktigste lønnsomhetsdrivere

     Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag Marked og priser Driftskostnader Kapital / investeringer Finansieringsstruktur / gjeldsnivå 6 30.04.2020

Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag

7 Kilde: Fiskeridirektoratet

Marked og førstehånds-priser

8

Kvoter og priser har over tid gitt økende verdiutvikling (salg)

NOKmrd Kilde: Sildelaget 9

Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 -2011:

Pelagiske trålere

Drift (NOK):

Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt:

Balanse (NOK):

Konsesjoner: Anleggsmidler u/konsesjoner Omløpsmidler Sum eiendeler (NOK): Egenkapital: Nto. renteb. Gjeld (NIBD) Sum gjeld:

2009 2010 2011 Snitt 09-11:

19 402 3 014 300 27 172 6 156 3 192 24 909 6 264 3 639 23 828 5 145 2 377 41 637 32 626 4 553 78 815 7 033 64 486 71 782 52 901 49 465 10 065 112 431 33 564 64 152 78 867 46 335 28 136 12 205 86 677 21 425 50 310 65 251 46 958 36 742 8 941 92 641 20 674 59 649 71 967 10 30.04.2020

Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 - 2011:

Ringnotsnurpere

Drift (NOK):

Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt:

Balanse (NOK):

Konsesjoner: Anleggsmidler u/konsesjoner Omløpsmidler Sum eiendeler (NOK): Egenkapital: Nto. renteb. Gjeld (NIBD) Sum gjeld:

2009 2010 2011 Snitt 09-11:

41 297 8 639 7 888 50 902 14 141 12 376 61 220 21 399 18 549 51 140 14 726 12 938 47 485 66 568 32 461 146 514 43 857 73 953 102 658 44 697 62 717 40 326 147 741 51 535 58 873 96 208 53 742 66 141 48 157 168 040 61 395 58 577 106 644 48 641 65 142 40 315 154 098 52 262 63 801 101 837 11 30.04.2020

2012: et mindre utvalg regnskap, markedsverdijustering av konsesjoner

Pelagiske trålere Drift (1.000 NOK):

Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt:

Balanse (NOK):

Konsesjoner: Anleggsmidler u/konsesjoner Omløpsmidler Sum eiendeler (NOK): Egenkapital: Nto. renteb. Gjeld (NIBD) Sum gjeld:

Snitt 09-11: 2012E 2012E - VEK

23 828 5 145 2 377 28 441 7 206 3 664 28 441 7 206 3 664 46 958 36 742 8 941 92 641 20 674 59 649 71 967 84 038 45 953 9 903 139 894 44 539 75 600 95 355 184 038 45 953 9 903 239 894 144 539 75 600 95 355 12 30.04.2020

Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet

  Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010, høyere i 2012-utvalget 13 30.04.2020

Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet

  Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010    Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende til et godt nivå i 2011, svakere i 2012-utvalget Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til godt nivå i 2011, lavere i 2012-utvalget Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner 14 30.04.2020

Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet

  Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010    Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til OK nivå i 2011, men fall i 2012-utvalget Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner   Egenkapitalandeler på lavt nivå på bokført basis, høyt nivå på verdijustert basis Gjeldsgrad (NIBD / EBITDA) på høyt nivå 15 30.04.2020

Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet

  Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget 16 30.04.2020

Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet

  Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget    Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner 17 30.04.2020

Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet

  Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget    Avkastning bokført egenkapital: Lav i 200Økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner   Egenkapitalandeler på godt nivå Gjeldsgrad på moderat, men økende nivå 18 30.04.2020

Oppsummering

   Godt kvotegrunnlag, flere arter, variasjon i mengde, artsfordeling og verdi over tid Sterk og økende etterspørsel, generelt positive pristrender Lønnsomhet:  Gode driftsmarginer    Tilfredsstillende egenkapitaldekning basert på bokførte verdier Høy egenkapitalandel på verdijusterte verdier Pelagiske trålere:   Høy gjeld Svak rentabilitet / lønnsomhet  Ringnotsnurpere:   Moderat, men økende gjeldsgrad Akseptabel avkastning på bokførte verdier, men svak rentabilitet / lønnsomhet på markedsjusterte verdier 19 30.04.2020

Utfordringer:

   Pelagisk flåte trenger fortsatt flåtefornyelse og bedre struktur:  Kontinuerlig fornying og utskifting av fartøy nødvendig  Økende krav til sikkerhet, bekvemmelighet, fangst- og last håndtering, miljøhensyn og driftsøkonomi   Potensiale i teknologisk utvikling og innovasjon realiseres gjennom flåtefornyelse , også i forhold til nye ressurser Flåtefornyelse i rykk og napp ødelegger verdier  Bedring i struktur nødvendig  For stor over kapasitett, tilgjengelige kvoter kan i dag fangstes av halve flåten   100 – 150 driftsdøgn gir urasjonell drift Redusere kostnader og miljøutslipp gjennom færre fartøy og ny teknologi Svak lønnsomhet gir begrenset finansiell kapasitet for nye investeringer:   Lånefinansiering allerede på høyt nivå, ikke rom for særlig mer Avkastning på markedsjusterte verdier for lite attraktiv for ekstern egenkapital / obligasjonsmarkedet, kun «internt» marked på dagens markedsverdi for konsesjoner Men: fortsatt opptjent egenkapital / ubrukt lånekapasitet i enkeltrederi 20 30.04.2020

Konklusjon:

  Lønnsomhet må og vil gradvis bedres gjennom     Fortsatt positiv prisutvikling på lang/mellomlang sikt Internasjonal enighet om ressursforvaltning / kvotefordeling, ro og bedre forutsigbarhet i markedet Realisering av potensialet i gjenværende struktureringsmuligheter Mer fleksible slump- / samfiske-ordninger Men vilkårene for strukturkvoteordningen må etter hvert bedres (kvotetak økes) for å oppnå fullt ut tilstrekkelig / normal lønnsomhet  Fullstrukturerte båter bør ha driftsgrunnlag for å kunne oppnå lønnsomhet / avkastning også attraktiv for eksterne investorer for å sikre tilgang til andre kapitalkilder enn bank   Enkeltrederi må kunne slå seg sammen uten å måtte selge kvote for å oppnå tilstrekkelig konsesjonsgrunnlag Kvotetak bør økes for at rederi med maks. kvote i dag -og med finansiell kapasitet- også kan delta i videre strukturering  Alternativet til dette er:    Å fortsette med samme struktur som i dag uten tilstrekkelig flåtefornyelse Være utsatt for sykliske svingninger og tilbakeslag på drift Gradvis utarming og tap av posisjon som ledende fiskerinasjon 21 30.04.2020

Takk for oppmerksomheten!