Transcript Foredrag aved Ragnar Gees Solheim, leseferdighet

Lesesenteret
Ledere av ressursteam og rektorer, Stavanger 08.03.2013
PIRLS og nasjonale prøver
Hva er likheter og forskjeller?
Hva forteller resultatene oss?
Hva kan resultatene brukes til?
Ragnar Gees Solheim
Lesesenteret
Plan for dagen
• PIRLS og nasjonale prøver i lys av et
sammenhengende prøve- og vurderingssystem
• Prøvenes oppbygning
• Hvordan kan vi bruke resultatene fra PIRLS og de
nasjonale prøvene?
• Kan PIRLS og de nasjonale prøvene si noe om
faktorer som påvirker leseforståelse?
• Kan PIRLS og de nasjonale prøvene si noe om hva
som kjennetegner god undervisning i leseforståelse?
Lesesenteret
Reliabilitet og validitet
• Reliabilitet: er prøven et pålitelig mål?
• Relevante spørsmål
– Vil alle besvarelsene bli vurdert på samme måte uavhengig av hvem
som vurderer dem?
– tilstrekkelig mange oppgaver?
• Validitet: hvor godt man klarer å måle det man har til
hensikt å måle eller undersøke
• Relevante spørsmål
– Måler testen det den skal måle?
– Fungerer testen for å møte formålet den ble utviklet for?
– Brukes resultatene riktig?
Lesesenteret
Standardiserte prøver
• Betingelsene er de samme for alle elevene
– Utviklet i samsvar med detaljerte testspesifikasjoner
– Elevene får de samme oppgavene / tilsvarende
oppgaver
– Prøven gjennomføres under de samme betingelsene
• Samme instruksjon
• Like lang tid
– Oppgavene rettes på samme måte for alle elevene
• Flervalgsoppgaver
• Åpne oppgaver har vurderingsveiledning
Lesesenteret
Lesesenteret
Tiltak
Formål
Kartleggings
materiell
Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging
på individ- og skolenivå
Karakter- og
læringsstøttende
prøver
Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av
faget, og ut fra dette bestemme hvor kreftene må settes
inn for at eleven skal mestre faget bedre
Veiledningsmateriell
Synliggjøre hvordan skoleeier, skoler og lærere kan
utnytte systemet pedagogisk
Nasjonale prøver
Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar
med læreplanens mål. Gi informasjon til elever, lærere,
foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale
myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for
forbedrings- og utviklingsarbeid
Avgangsprøve og Avsluttende vurdering som har til formål å informere
eksamen
samfunnet, arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner om den
kompetansen eleven har oppnådd
Internasjonale
studier
Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land.
Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming
Lesesenteret
Hva er PIRLS?
Definisjon av lesing i PIRLS:
Lesing er evnen til å forstå og å bruke de skriftlige
språkformene som kreves av samfunnet eller som
verdsettes av individet selv. Unge lesere kan skape
mening fra forskjellige tekster. De leser for å lære,
for å delta i grupper med lesere i skolen og i
hverdagslivet, og de leser for sin fornøyelses skyld.
PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at vi
stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld
og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon.
Lesesenteret
Hva er PIRLS?
• Internasjonal leseundersøkelse som gjennomføres hver 5.
år. 2001, 2006, 2011, 2016, ?? (mars – april)
• Målgruppen er 4. trinn, i Norge også 5. trinn i 2006 og 2011
• Trendstudie, dvs. at man følger leseferdighet over lengre tid.
I 2011 kan vi se leseutviklingen i et tiårsperspektiv
• Sammenligning over tid skjer gjennom ”ankertekster”, dvs.
tekster som er brukt i tidligere undersøkelser
• I PIRLS 2011 er det 10 tekster som er fordelt på 12 hefter
og ett lesehefte
• 2 tekster fra 2001, 4 tekster fra 2006 og 4 nye tekster i
2011
• Pilotering av nye tekster og spørreskjemaer i 2010
• I Norge har vi også med en ordkjedeprøve (5 min.)
Lesesenteret
Hva er PIRLS? Forts.
• 5 litterære tekster og 5 faktatekster
• 12 – 14 spørsmål per tekst
• Halvparten flervalgspørsmål og halvparten åpne spørsmål
hvor eleven selv formulerer svarene
– Hente ut informasjon (20 % av spørsmålene)
– Trekke enkle slutninger (30 % av spørsmålene)
– Tolke og sammenholde informasjon (30 % av spørsmålene)
– Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten (20 % av
spørsmålene)
• I databehandlingen blir de to første områdene slått sammen
til ”informasjonsuthenting”
• De to siste områdene slås sammen under betegnelsen
”vurdering”
Lesesenteret
Tilleggsinformasjon
Tilleggsinformasjon gjennom 4 spørreskjemaer.
• Elevene fyller ut et spørreskjema med spørsmål om bl.a.
interesser, leseaktivitet, undervisning og trivsel på skolen.
• Foreldre/foresatte får et spørreskjema med spørsmål om
egen lesing, leseaktivitet i hjemmet før eleven begynte på
skolen og en del spørsmål om sosioøkonomiske forhold
m.m.
• Lærerne besvarer et spørreskjema om egen utdanning,
egen lesing, organisering av undervisningen, bruk av
forskjellig materiell m.m.
• Skolene v/rektor får et spørreskjema med bl. a. spørsmål
om rektors rolle og økonomiske og pedagogiske ressurser
på skolen.
Lesesenteret
Gjennomføring
• Siden det ikke er mulig å la hver elev arbeide med 10 tekster, er
de 10 tekstene kombinert på forskjellig måter i 13 hefter
• Hver elev har arbeidet med ett hefte med én faktatekst og én
litterær tekst
• Elevene får i et slikt prøvedesign ikke de samme oppgavene, og
• enkeltelevers resultat kan derfor heller ikke sammenlignes
• Dette prøvedesignet gjør det imidlertid mulig å la en gruppe (et
utvalg) arbeide med et stort antall tekster, noe som gir god
informasjon om leseferdigheten i gruppen
• Oppgaveheftene roteres i hver klasse av et eget dataprogram som
sikrer at alle elever har like stor sjanse for å få et hvilket som
helst hefte
• Utvalget trekkes slik at det er representativt på landsbasis
• Utvalget trekkes på klassenivå (maks to klasser per skole)
Lesesenteret
Skåring
• Gradert skåringssystem: 1 poeng, 2 poeng og 3
poeng
• 25 % av spørsmålene skåres to ganger (reliabilitet)
• I tillegg legges det også inn trendskåringer, dvs.
besvarelser fra 2001 og 2006 for å se om skåringen
fortsatt er lik
• Cross Country Reliability Study
• Målet er 95 % reliabilitet
• Rapportering av poeng og fire mestringsnivå
Lesesenteret
TIMSS & PIRLS 2011
• TIMSS gjennomføres hvert 4. år på 4. og 8.trinn.
• PIRLS gjennomføres hvert 5. år på 4. trinn.
• Norge har også undersøkt 5. trinn i PIRLS 2006 og
2011 og i TIMSS 2011
• I 2011 skulle både TIMSS og PIRLS gjennomføres.
• Norge har valgt å bruke det samme utvalget i begge
undersøkelsene.
• De fleste landene har valgt denne modellen, men
Danmark har to forskjellige utvalg.
• Tilsammen deltar 48 land deltar i 2011, noe flere enn
tidligere år. Finland deltar for første gang.
Lesesenteret
Utvalg i Norge
•
•
•
4. trinn
5. trinn
Skoler
120 (150)
55 (75)
Elever
3190
1315
Det ble mye arbeid for skolene når de samme elevene skulle
gjennomføre både PIRLS og TIMSS i 2011.
For noen skoler ble det for mye å delta på to trinn, og de sa nei
til å delta på 5.trinn.
Utvalget på 5. trinn skulle i utgangspunktet være halvparten av
4.-trinnsutvalget, og med lav svarprosent er det ikke like godt
som i PIRLS 2006. Det må derfor tas hensyn til en viss
feilmargin på 5. trinn i 2011.
Lesesenteret
Utviklingstrender for leseferdighet i de nordiske landene
570
Danmark
Island
Norge (4. trinn)
561
560
Norge (5. trinn)
Sverige
554
550
549
549
546
542
540
538
530
520
512
511
510
507
500
499
498
490
2001
2006
2011
Lesesenteret
Utviklingstrender for leseferdighet fordelt på kjønn i Norge
560
556
Norge (4. trinn) - Jenter
Norge (4. trinn) - Gu er
545
542
Norge (5. trinn) - Jenter
540
Norge (5. trinn) - Gu er
530
520
514
510
508
500
500
489
489
480
2001
2006
2011
Lesesenteret
Fordeling av leseferdighet i PIRLS 2011
Land
Gjennomsnittlig skåre
Fordeling av leseferdighet
År med formell skolegang
Gjennomsnitts-alder
Hong Kong SAR
571
(2,3)
h
4
10.1
Russland
568
(2,7)
h
4
10.8
Finland
568
(1,9)
h
4
10.8
Singapore
567
(3,3)
h
4
10.4
Nord Irland
558
(2,4)
h
6
10.4
USA
556
(1,5)
h
4
10.2
Danmark
554
(1,7)
h
4
10.9
Kroatia
553
(1,9)
h
4
10.7
Taiwan
553
(1,9)
h
4
10.2
Irland
552
(2,3)
h
4
10.3
England
552
(2,6)
h
5
10.3
549
(1,6)
h
5
10.7
Canada
548
(1,6)
h
4
9.9
Nederland
546
(1,9)
h
6
10.2
Tsjekkia
545
(2,2)
h
4
10.4
Sverige
542
(2,1)
h
4
10.7
Italia
541
(2,2)
h
4
9.7
Tyskland
541
(2,2)
h
4
10.4
Israel
541
(2,7)
h
4
10.1
Portugal
541
(2,6)
h
4
10.0
Ungarn
539
(2,9)
h
4
10.7
Slovakia
535
(2,8)
h
4
10.4
Bulgaria
532
(4,1)
h
4
10.7
New Zealand
531
(1,9)
h
4.5 - 5.5
10.1
Slovenia
530
(2,0)
h
4
9.9
Østerrike
529
(2,0)
h
4
10.3
Litauen
528
(2,0)
h
4
10.7
Australia
527
(2,2)
h
4
10.0
Polen
526
(2,1)
h
3
9.9
Frankrike
520
(2,6)
h
4
10.0
9.8
Norge (5. trinn)
Spania
513
(2,3)
h
4
507
(1,9)
h
4
9.7
Belgia (fransk)
506
(2,9)
h
4
10.1
Romania
502
(4,3)
4
10.9
PIRLS gj. snitt
500
Georgia
488
(3,1)
i
4
10.0
Malta
477
(1,4)
i
5
9.8
Trinidad og Tobago
471
(3,8)
i
3
10.3
Azerbaijan
462
(3,3)
i
4
10.2
Iran
457
(2,8)
i
4
10.2
Colombia
448
(4,1)
i
4
10.4
Forente Arabiske Emirater
439
(2,2)
i
1
9.8
Saudi Arabia
430
(4,4)
i
4
10.0
Indonesia
428
(4,2)
i
4
10.4
Qatar
425
(3,5)
i
4
10.0
ψ
Oman
391
(2,8)
i
4
9.9
Ж
Marokko
310
(3,9)
i
4
10.5
Norge (4. trinn)
100
200
300
400
500
600
700
800
Lesesenteret
Utvikling av spredning i leseferdighet
Gjennomsnittlig
skåre
Forskjell
Fordeling av leseferdighet
2006 2001
Norge (4.
trinn)
2011
507
(1,9)
2006
498
(2,6)
2001
499
(2,9)
9
8
-1
100
200
300
400
500
600
700
Forskjellen mellom svake lesere og gode lesere er sterkt
redusert fra 2001 til 2011 og er nå blant de minste i PIRLS.
I 2001 lå 12 % av elevene under laveste mestringsnivå,
redusert til 8 % i 2006 og 5 % i 2011.
800
Lesesenteret
Leseferdighet - mestringsnivåer i PIRLS
•
•
•
•
Avansert mestringsnivå, 625 poeng
Høyt mestringsnivå, 550 poeng
Middels mestringsnivå, 475 poeng
Lavt mestringsnivå, 400 poeng
• For hvert mestringsnivå er det en detaljert beskrivelse
om hva elevene kan i forbindelse med lesing av
litterære tekster og faktatekster
• Beskrivelse av mestringsnivåene står på side 25 og 26
i den norske rapporten
Lesesenteret
Leseferdighet – mestringsnivåer
Lesesenteret
Leseferdighet - trender for mestringsnivåer
480
460
500
491
Norge (4. trinn)
502
508
540
549
549
555 på
leseferdigheter
548
547
550
Norge (5. trinn)
491
litterære og
560
560
562
555
549
541
Danmark
Faktatekster 2001
Faktatekster 2006
Faktatekster 2011
549
2001
Li erære tekster 2001
Li erære tekster 2006
Li erære tekster 2011
502
2011
Faktatekster 2006
Faktatekster 2011
508
2006
Li erære tekster 2006
Li erære tekster 2011
540
540
Faktatekster 2006
Faktatekster 2011
Norge(4. trinn)
507
Norge(5. trinn)
Danmark
Utviklingstrender
for
Sverige
562
Li erære tekster 2006
Li erære tekster 2011
507
Faktatekster 2001
Faktatekster 2006
Faktatekster 2011
Li erære tekster 2001
Li erære tekster 2006
Li erære tekster 2011
2001
2006
2011
Lesesenteret
493
505
541
550
543
553
faktatekster
550
537
580
560
553
548 547
550
543
537
520
505
493
440
Sverige
Mange ressurser
Land
Gjennomsnit t lige
prest asjoner
Prosent elever
Norge (4. trinn)
Danmark
Sverige
Finland
42
38
39
33
Få ressurser
Noen ressurser
Prosent elever
531 (2,6)
581 (1,8)
575 (2,2)
595 (2,0)
57
61
61
67
Gjennomsnit t lige
prest asjoner
Prosent elever
494 (2,0)
541 (1,9)
529 (1,9)
557 (1,9)
0
1
1
0
Gjennomsnit t lig
Gjennomsnit
t lige
Lesesenteret
skåre
prest asjoner
~~
~~
~~
~~
Tilgang på læringsstøttende ressurser i hjemmet
Norge (4. trinn)
531poeng
Danmark
581poeng
42
38
57
494poeng
541poeng
61
11,5 (0,05)
11,3 (0,05)
11,4 (0,05)
11,2 (0,04)
0
1
Mange ressurser
Noen ressurser
Sverige
575poeng
Finland
595poeng
0%
39
529poeng
33
1
67
557poeng
25 %
61
50 %
Få ressurser
0
75 %
100 %
Foreldres utdanning og yrke, antall bøker og barnebøker i
hjemmet, tilgang til internett, eget rom.
Fordelen er 37-46 poeng i Norge, Sverige og Danmark
og Finland.
Land
Prosent elever
Finland
Sverige
Danmark
Norge (4. trinn)
31
30
26
16
Gjennomsnit t lig
prest asjon
Prosent elever
602 (2,7)
574 (2,9)
585 (2,1)
534 (3,3)
33
45
52
28
Gjennomsnit t lig
prest asjon
Prosent elever
566 (2,3)
540 (2,4)
552 (1,9)
518 (2,8)
Gjennomsnit t lig
Gjennomsnit t lig
skåre
prest
asjon
Lesesenteret
35
25
23
55
542 (2,8)
520 (3,0)
526 (2,7)
496 (2,5)
Litterære ferdigheter ved skolestart i de nordiske landene
Norge (4. trinn)
16
Danmark
28
10,2 (0,04)
10,3 (0,05)
10,3 (0,03)
9,1 (0,05)
55
26
52
23
Gode ferdigheter
Moderate ferdigheter
Sverige
30
Finland
31
0%
10 %
45
25
33
20 %
30 %
40 %
50 %
Ingen ferdigheter
35
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Land
ferdighet st rening i
språk, lesing og
skriving
Norge(4. trinn)
Danmark
Sverige
Finland
Nei
Ja
Ja
Ja
Prosent elever
71
81
74
46
Gjennomsnit t lig
prest asjon
Prosent elever
512 (2,4)
558(1,6)
551(2,2)
569(2,2)
Gjennomsnit t lig
prest asjon
24
17
20
31
500(3,3)
544(3,1)
536(2,8)
566(2,6)
Prosent elever
2
2
2
21
Gjennomsnit t lig
Gjennomsnit t lig
Lesesenteret
Prosent elever
prest asjon
prest asjon
~~
~~
~~
572(3,1)
Elevers deltakelse i førskoletilbud i de nordiske landene
90
80
70
3
0
3
1
494(11,9)
~~
517(11,1)
~~
558
512
551
60
569
50
Norge (4. trinn)
40
Danmark
566
30
500
544
20
572
536
10
Sverige
494
517
Finland
0
Prosent elever
Prosent elever
Prosent elever
Prosent elever
3 år eller mer
Mindre enn 3 år, men mer enn 1 år
1 år eller mindre
Deltok ikke
Elever som har delta i førskole lbud
Fordelen ved 3 år eller mer er 12-15 poeng sammenlignet
med mellom 3 og 1 år, og ca. 30 poeng sammenlignet med
ikke deltakelse i det hele tatt i Norge, Danmark og Sverige.
I Finland er det ingen sammenheng mellom deltakelse i
barnehage og leseferdighet på 4. trinn.
Lesesenteret
Elever som liker å lese
Lesesenteret
Elever – motivert til å lese
Lesesenteret
Elevenes tiltro til egne leseferdigheter
Lesesenteret
Elevenes tiltro til egne leseferdigheter
Lesesenteret
Samarbeid for å forbedre undervisningen
Lesesenteret
Metoder for å engasjere elevene
Lesesenteret
Elevenes engasjement i leseundervisningen
Lesesenteret
Oppsummering PIRLS 2011
• Elever på 4. trinn får 507 poeng, signifikant høyere enn
internasjonalt gjennomsnitt og 2001 og 2006
• På 5. trinn får elevene 549 poeng. Elever med samme alder og
opplæring i Sverige, Danmark og Norge (5. trinn), leser omtrent
like godt
• Forskjellen mellom svake lesere og gode lesere er sterkt reduser
fra 2001 til 2011 og er nå blant de minste i PIRLS. På 4. trinn i
2001 lå 12 % av elevene under laveste mestringsnivå, redusert til
8 % i 2006 og 5 % i 2011. På 5.trinn er det 1 % under laveste
mestringsnivå
• Andelen av gode lesere er uforandret over tid
• I 2011 leser jentene bedre enn guttene, men forskjellene er
redusert fra tidligere
• Tidligere hadde norske elever problemer med lesing av
faktatekster. I 2011 leser elevene faktatekster like godt som
litterære tekster (4. og 5. trinn)
Lesesenteret
Oppsummering forts.
En god leser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
har en positiv vurdering av undervisningen og skolen.
har en positiv vurdering av leseopplæringen.
har foreldre som engasjerer seg i elevens skolearbeid.
har et hjem hvor det snakkes norsk.
har en positiv innstilling til lesing og er motivert for lesing.
ser viktigheten av å lese og bruker tid på lesing utenom
skolen.
har foreldre som liker å lese.
har gode ordavkodingsferdigheter
vil oftere være en jente
har en positiv holdning til hva læreren gjør i leseopplæringen
går oftere på en skole hvor det er god tilgang på PC-er
Lesesenteret
Hva har PIRLS og andre internasjonale undersøkelser lært oss?
• Målrettet innsats over tid gir resultater
• Større oppmerksomhet på lesing
–
–
–
–
–
–
–
Satsing på begynneropplæring og tidlig hjelp
Leseopplæring er ikke avsluttet med begynneropplæringen
Viktig å vite hva elevene kan
Nye fag krever nye strategier
Lesing er ikke bare lesing av romaner
Jenter og gutter er forskjellige lesere
Hvis man ikke leser mer enn det man må på skolen, blir man
ikke en god leser
– Hjemmets betydning
Lesesenteret
Hva har PIRLS og andre internasjonale undersøkelser lært oss?
• Hvor kan vi se sporene?
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Sterkere fokus på læringsutbytte
Sterk vektlegging av grunnleggende ferdigheter
Lesing i alle fag
Nasjonalt system for kvalitetsvurdering
• Kartleggingsprøver og nasjonale prøver
• Nasjonal utdanningsstatistikk
• Elevundersøkelser
Omfattende veiledningsmateriell i forbindelse med KL06
Skoleporten
Videre- og etterutdanningsprogrammer
Gi rom for lesing
Ny Giv
Ungdomstrinnssatsingen
Lesesenteret
Hva har PIRLS og andre internasjonale undersøkelser lært oss?
• Hva bør vi satse på?
– Fortsatt oppmerksomhet på lesing
– Ikke bare rette innsats mot de områdene hvor
problemene dukker opp
– Ikke glemme mellomtrinnet
– Vi trenger flere gode lesere, men kan fortsatt arbeide
med å forbedre leseferdigheten hos svake lesere
– Vellykkede tiltak kan godt følges opp
– En vellykket oppfølging kan være like bra som to nye
satsinger
Lesesenteret
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver er en del et sammenhengende prøve og
vurderingssystem
• Formål: Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i
samsvar med kompetansemål i LK06.
• Informasjon til: elever, lærere, foresatte, skoleeiere,
skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale
nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid
• Forutsetter: komprimert informasjon om enkeltelever og
hele grupper på alle ferdighetsnivå
• Hva måles: lesing som grunnleggende ferdighet på tvers
av fag
• Viktigste målepunkt: mestringsnivå
Lesesenteret
Lesesenteret
Lesing i de nasjonale prøvene
Lesekompetanse defineres gjerne som å kunne forstå, bruke,
reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne
nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å
delta i samfunnet
Lesesenteret
Lesing i de nasjonale prøvene
• Lesing som grunnleggende ferdighet
– Lesing som grunnleggende for læring i fagene
– Lesing er både en forutsetning for utvikling av
fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag
– Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at lesing
er et redskap for tekstbasert læring i alle fag, og er slik
tett knyttet til læring i fagene
• Lesing som grunnleggende ferdighet i LK06
– Beskrivelse av hva lesing innebærer i det enkelte fag
– Kompetansemål der lesing er integrert
Lesesenteret
Hva skal leses i fagene?
• Samfunnsfag
– faglige tekster og skjønnlitteratur/ behandle og bruke
informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller,
globus og kart/ lese og samle informasjon fra
oppslagsverk, aviser og internett
• Naturfag
– naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og
internett/bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller,
diagrammer, symboler
• Matematikk
– tekster med matematisk innhold og med innhold fra
dagligliv og yrkesliv/matematiske uttrykk, diagram,
symboler, formler, logiske resonnement
Lesesenteret
Leseferdighet på tvers av fag
• Å kunne lese i norsk (…) omfatter både å kunne finne
informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå
resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av
tekstformer
• Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon,
tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster,
brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag
innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter,
tabeller, ulike diagrammer og symboler
• Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og
reflektere over faglige tekster med stigende vanskegrad. Det
handler om å kunne samle, sammenligne og systematisere
informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking,
reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster og
vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget
Lesesenteret
Krav til tekster
• Tekstene skal spenne over ulike fag, tema og modaliteter
• Tekstene har varierende vanskegrad
• Tekstene skal gi mulighet til å stille spørsmål som krever at
elevene
– Finner informasjon i teksten
– Tolker og forstår teksten
– Reflekterer over og vurderer tekstenes form og innhold
• Tekstene skal gi muligheter for
– Flervalgsoppgaver
– Åpne oppgaver
Lesesenteret
Hvordan ble NPLES5 2012 som den ble?
• Utprøving av tekster og spørsmål i samarbeid med
lokale skoler, våren 2011
• Lokal utprøving, juni 2011
– 12 tekster og 81 spørsmål
• Nasjonal utprøving, september 2011
– 10 tekster, 65 oppgaver
• Pilotering av arbeidsomfang , januar 2012
– 5 tekster, 28 oppgaver
• Gjennomføring av prøven, september 2012
Tekst
Teksttype
Fagområder
Trekkfugler
Informerende sakprosa /
informasjonsgrafikk
naturfag
Den fattige rike
Fortellende
skjønnlitteratur
norsk, rle
Afrika
Informerende sakprosa /
kart
samfunnsfag
Et fargerikt språk
Informerende sakprosa
rle, kunst og
håndverk
Mørkredd forfatter
Fortellende sakprosa
norsk
Lesesenteret
Veiledningsmateriell
• Består av 2 deler
– Del 1 finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider
• kort informasjon om de ulike prøvene og hva prøvene
måler
• informasjon om hva du skal gjøre og huske på før, under
og etter gjennomføringen
• tips om hvordan man kan følge opp resultatene fra
nasjonale prøver
– Del 2 blir gjort tilgjengelige på PAS på prøvedagen
• Vurderingsveiledning / fasit til oppgavene
Lesesenteret
Resultater og oppfølging
• De endelige resultatene blir publisert i Skoleporten 68 uker etter gjennomføringen
• For å bedre oppfølgingen av elevene får du tilgang til
resultatene i PAS kort tid etter gjennomføring
– Foreløpige poenggrenser på mestringsnivåene (viser
hvilket mestringsnivå elevene dine mest sannsynlig vil
befinne seg på)
Lesesenteret
Dette finner du i PAS
• rapport med poengsummer per elev per oppgave og
totalt (NP 01)
• rapport med fordeling på de ulike svaralternativene,
for eksempel at 25% har valgt svaralternativ A (NP
06)
• Et regneark for oppfølging med foreløpige
poenggrenser for mestringsnivå (under utprøving
høsten 2012)
Lesesenteret
Informasjon om oppgavene i regnearket
• hvilket leseaspekt hver oppgave måler
– finne, tolke, reflektere
• hvilken teksttype oppgaven omhandler
– informerende, argumenterende, instruerende…
• hvilke fag hver oppgave kan knyttes til
– norsk, samfunnsfag, matematikk…..
• hva slags format oppgavene har
– flervalg, sammensatt flervalg, åpne
Lesesenteret
Informasjon om resultatene i regnearket
• hvilken vanskegrad hver oppgave har
• elevgruppas resultater for de ulike oppgavene i
prøven
• elevgruppas foreløpige resultater fordelt på
mestringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet
Lesesenteret
Testresultater må brukes med varsomhet
– Hvordan står resultatet i forhold til det du allerede vet
om eleven?
– Normene er statiske og retter oppmerksomheten mot
rett/feil
– Prøven gir informasjon om mestring i en bestemt
situasjon
• Ingen prøve alene er tilstrekkelig som grunnlag for å
vurdere elevenes leseferdighet
Mestringsnivå på 5. trinn
Finne
Tolke
Vurdere
Nivå 1
lokalisere tydelige
uttrykte elementer i
en tekst med lite
konkurrerende
informasjon
trekke enkle slutninger
eller oppfatte hovedtemaet
i en tekst når innholdet er
tydelig uttrykt i teksten
bruke personlige
meninger til å
kommentere form eller
innhold i en tekst
Nivå 2
lokalisere tydelige
uttrykte elementer i
en tekst med klart
konkurrerende
informasjon
oppfatte hovedtemaet og
identifisere formelle
forstå sammenhenger
trekk ved tekster og ta
som ikke er tydelig uttrykt i stilling til eller vurdere
teksten
tekstens innhold
Nivå 3
skille sterkt
forstå motsetningsfylt
konkurrerende
innhold og komplekse
informasjon fra
sammenhenger i teksten
informasjon som er
relevant for oppgaven
bruke kunnskap om
språk og tekst for å
identifisere og forholde
seg til mer komplekser
trekk ved tekstens
form og innhold
Lesesenteret
Oppfølging av elevgruppene
Bruk informasjonen i regnearket
• Regnearket kan være en hjelp for å se hvilke leseaspekter,
teksttyper og oppgaveformater dine elever mestrer godt
eller trenger å jobbe mer med
–
–
–
–
er det flere blanke/gale svar på noen tekster enn andre?
er blanke/gale svar i større grad knyttet til åpne oppgaver?
har de misforstått oppgaven, teksten, uttrykt seg ufullstendig?
er det flest blanke svar mot slutten av prøven?
• Prøve ut ulike former for hjelpebetingelser
Lesesenteret
Prøven som utgangspunkt for en samtale om lesing
• Når du gjennomgår prøven sammen med elevene,
kan du snakke med dem om ulike sider ved prøven de
nettopp har gjennomført
– hva karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form,
hensikt)
– hva måler de ulike oppgavene?
– hvilke lesestrategier kan brukes for å besvare de ulike
oppgavene?
– hva skiller et godkjent svar fra et ikke-godkjente svar på
åpne oppgaver?
– hva skiller det riktige svaret fra feil svar i en
flervalgsoppgave?
Lesesenteret
Spørsmål til elevgruppen / enkeltelever
•
•
•
•
Hva spør oppgaven om?
Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan?
Er det vanskelige ord eller uttrykk dere ikke forstår?
Hva får dere vite i oppgaven og hva må dere finne ut
selv for å løse den?
• Hvilke lesemåter og lesestrategier kan dere bruke?
• Hva slags oppgaver får vi til?
• Hva slags oppgaver bør vi jobbe mer med?
Lesesenteret
Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet
• Oppfølging av resultatene på nasjonale prøver er viktige for
lærere i alle fag – ikke bare norsklæreren
– ser vi noen mønstre eller tendenser i resultatene fra vår skole?
– har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter
resultatene fra nasjonale prøver?
– viser resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for
ytterligere kartlegging?
– hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis?
– er vi gode på noen områder og hva kan det skyldes?
– hva kan vi gjøre for å forbedre resultater vi ikke er fornøyde
med?
Lesesenteret
Fritak
• Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elevene
• To kategorier elever kan vurderes for fritak
– Elever som allerede har enkeltvedtak om rett til
spesialundervisning etter §5-1 eller språkopplæring for
språklige minoriteter etter § 2.8 OG det er i tillegg er klart at
prøveresultatet ikke vil ha mye å si for elevens opplæring
• Det skal gjøres en individuell vurdering av hvorvidt elever
med enkeltvedtak har nytte av prøven i opplæringen sin
eller ikke
• Skolen kan gjøre vedtak om fritak uten formell søknad fra
elev/foresatt
• Elev/foresatt kan bestemme at eleven skal gjennomføre
prøven selv om eleven oppfyller kriteriene for fritak
Lesesenteret
Den beste måten både å forberede og følge opp
resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å
drive god leseopplæring i alle fag!