Transcript Ruters presentasjon av materiellstrategi

Agenda
10:00
10:10
11:00
11:30
Velkommen, hensikt med møtet. Hellik Hoff, kontraktssjef, Ruter
Forslag til bussmateriellstrategi. Espen Martinsen, strategisjef, Ruter
Nærmere om Designmanualen. Nina Nitteberg, markedskonsulent, Ruter
Selskapsvise presentasjoner
ved alle påmeldte selskaper (maks 15 min pr selskap)
12:00
Lunsj og telefonpause
12:45
Selskapsvise presentasjoner fortsetter
14:00
Kaffepause og benstrekk
14:15
Selskapsvise presentasjoner fortsetter
Senest 15:30
Oppsummering
Senest 16:00
Slutt
Forslag til bussmateriellstrategi i Ruter
Dialogkonferanse II
Oslo, 18.11.2013
Espen Martinsen, strategisjef
Passerte 300 millioner reiser i 2012
Buss
T-bane
Trikk
NSB-tog
Flytoget
Båt
133 mill
82 mill
48 mill
27 mill
6 mill
4,5 mill
44 %
27 %
16 %
9%
2%
1,5 %
86 mill
47mill
54 % skinnegående, elektrisk fornybar energi
Nær 60 % av kollektivtrafikken i Norge
Resultater siste 5 år
Indeks: 2007=100
BAKGRUNN
Høy kundetilfredshet
 Positiv utvikling
på alle
kvalitetselemneter
 Historisk høyt
nivå (for høyt?)
på enkelte
områder
 Komfort er ikke
en driver for økt
etterspørsel
alene.
Kilde: Tilfredshetscore for Oslo og Akershus, %-andel tilfreds eller svært
tilfreds. Fra BEST (Europeisk benchmarking)
Attraktivt tilbud nødvendig for å nå nye kundegrupper
 Ruter skal ta
veksten i
motorisert trafikk:
−
−
Enten ved at
høyfrekvente
kunder reiser mer.
Og/eller ved at
flere begynner å
reise med oss.
 Betinger at
tilbudet framstår
som attraktivt.
Kilde: Ruter holdningsbaserte segmenteringsmodell
Stordriftsfordelene uteblir…
 Antall reiser +38 %.
 Enhetskostnader
buss +8%
 Skyldes dels
eksterne forhold
(lovverk, direktiver,
lønn,
markedsforhold,
mv)
 Men vi må også lete
etter andre årsaker.
Kilde: Ruter årsrapport
Kostnadselementer knyttet til Ruters busstrafikk
Lite eller ikke-påvirkbare kostnader
Påvirkbare kostnader gjennom krav
som Ruter setter
Krav til universell utforming.
Miljø
Bransjeavtaler
Komfort
Oppfølging av politiske vedtak.
Kvalitet
Dimensjoneringsplikten og nye regler for
trafikksikkerhet i skolebusser.
Design
Eventuelle lovpålagte miljøkrav.
 Kapitalkostnader utgjør typisk 20 % av
totalkostnaden i en busskontrakt
 Ruter må ha realistiske forventinger til potensialet
for besparelse.
Hypoteser
 Følgende utsagn er listet opp i prosjektmandatet:
−
−
−
−
Detaljerte krav til bussmateriellet i anbudene kan føre til at ellers brukbare løsninger
utelukkes, og at leverandører favoriseres.
Busser som har avsluttet oppdrag i Ruter sitt område, kan også benyttes i andre
kontrakter i Ruters områder eller andre steder i Norge.
Det er ikke alltid samsvar mellom bussen som kjører og markedet som skal betjenes,
og kan gi unødvendig dyre løsninger.
Midlertidig eller permanent omdisponering av materiell innenfor Ruters område
vanskeliggjøres av ulike krav i ulike kontrakter.
 Ruters markedskontakt bl a dialogkonferanse 11.1.2013 bekrefter at
dette er eksempler på aktuelle problemstillinger, og dette alene tilsier at
materiellkravene må jobbes med.
MÅL
Målene for materiellstrategien
 Posisjonsmål:
−
Utvikle Ruter til å bli Norges ledende kompetansemiljø for innkjøp av kollektivtrafikk.
 Effektmål:
−
−
−
−
−
sende signaler til markedet,
legge til rette for nasjonale standarder,
sørge for økt forutsigbarhet på lang sikt slik at operatørene kan innrette seg deretter,
sørge for rett buss på rett sted i Ruterområdet,
sikre gode kundeløsninger til riktig pris.
 Resultatmål:
−
−
−
forankring av analyser og løsningsskisser,
utvikle en materiellbeskrivelse til bruk ved kommende anbud som konkretiserer
strategien,
enhetskostnader for buss skal ikke øke.
DAGENS SITUASJON
Endringer
bussmateriell
Produksjon
Utvikling innen utvalgte områder som er viktige for
en bussmateriellstrategi.
Spesialbygde løsninger
Avvik fra standard blir dyrere
Aktørenes roller
Inkluderer deler av infrastrukturen
Økt standardisering i produksjonsprosessen
Mange varianter i utstyret
Få varianter i utstyret
Tekniske krav
Busser med egen infrastruktur?
Funksjonskrav
Vurdere endringer i designmanualen
Eksempel: Klimaanlegg standardutstyr
AC ekstrautstyr
NÅ
FØR
Teknologi
Preget av større konkurranse
Standardisering
2020
Administrasjonsselskap kjøper
busstjenester av operatører
Integrerte selskaper med egen
busspark
Ruter gjennomfører forutsigbare bestillinger
av busstjenester basert på strategien
Operatører kjøper eller leier busser,
oftest med gjenkjøpsavtale
Enkle innkjøpsprosesser
Kontraktens betydning øker
Operatørene får et større ansvar for å tilby riktige busser
Juridisk og teknisk kompetanse blir mer kritisk
Teknologiskifte – gammel parallelt med ny
Eksperimentering med annen teknologi
Noen teknologier utkrystalliseres
Dieselbuss
Euro III
Euro IV
Euro V
Euro VI
Ny teknologi etablert som standard
Euro VII??
Fossilfribuss
ANALYSER
Tekniske krav vs. funksjonelle krav
 Leveransen kan spesifiseres på to måter:
− Tekniske krav/Spesifikasjonskrav inneholder normalt en konkret løsning på det som
etterspørres av oppdragsgiver. Løsningen er normalt beskrevet med kvantifiserbare
spesifikasjoner, som lett kan følges opp/måles av oppdragsgiver.
Leverandøren/tilbyder må tilby det som oppdragsgiver krever, uavhengig av om
leverandøren/tilbyder vet at det finnes bedre løsninger han kunne ha tilbudt.
− Funksjonskrav beskrives på en enkel og informativ måte med fokus på resultat og
effekter uten å angi for mange detaljer eller spesifiserte løsninger. Her er det opp til
leverandøren/tilbyder å ha tilstrekkelig kunnskap til å finne ut hvordan det skal løses og
hva som trengs for å løse leveransen basert på den informasjonen som gis av
oppdragsgiver.
Tekniske krav vs. funksjonelle krav (2)
 Når Ruter skal stille krav til kapasitet kan dette gjøres med enten
tekniske krav eller funksjonskrav:
− Situasjon A: Et teknisk krav vil stille krav til bussens lengde, antall seter og ståplasser.
Operatøren vil enten kunne tilby en nybygd buss som tilfredsstiller kravene, eller en
ombygd buss med spesialløsninger som tilfredsstiller kravene.
− Situasjon B: Et funksjonskrav vil beskrive markedet på linjen bussene skal benyttes
på, og operatøren vil tilby busser som egner seg til markedet. Operatøren vil tilby den
standardbussen som svarer best til funksjonskravet. Ruters rolle er å evaluere hvilken
operatør som har tilbudt den mest hensiktsmessige bussen.
− Nøkkelspørsmål:
−
−
Vi stille helt nye krav til bransjen, er dere klare for dette?
Vil stille helt nye krav til Ruter, er vi klare for det?
Analyse av busskostnader
Timepris for ulike busstyper
+ 14 %
+2%
+3%
+5%
Referansenivå
 Leddbuss ca. 14
% dyrere enn 12
meters buss med
laventré pr time.
Kapitalkostnader
Drivstoff
Service og vedlikehold
Bygg/anlegg og adm.
Samlede lønnskostnader
Figuren viser estimert fordeling av
driftskostnader ved forskjellige
busstyper/størrelser.
12 m høygulv
12 m laventré
12 m lavgulv
13,5-14 m
laventré
15 m laventré
18-18,75 m
leddbuss
Tallgrunnlaget er hentet fra
drøftingsnotatet (Cowi 2012) som tar
utgangspunkt i en antatt timepris på
850 kr for en 12 m høygulvsbuss og
gjennomsnittlig kjøretid og
kjørelengde for Ruters busser.
Analyse av busskostnader (2)
Timepris per passasjerplass
 Leddbuss ca. 20
% rimeligere enn
12 meters buss
med laventré pr
Referansenivå
passasjerkm.
+6%
+1%
–5%
– 20 %
Kapitalkostnader
Drivstoff
Service og vedlikehold
Bygg/anlegg og adm.
Samlede lønnskostnader
Figuren viser estimert fordeling av
driftskostnader ved forskjellige
busstyper/størrelser, fordelt på de
ulike busstypenes kapasitet.
12 m høygulv
12 m laventré
12 m lavgulv
13,5-14 m
laventré
15 m laventré
18-18,75 m
leddbuss
Tallgrunnlaget er hentet fra
drøftingsnotatet (Cowi 2012) som
tar utgangspunkt i en antatt
timepris på 850 kr for en 12 m
høygulvsbuss og gjennomsnittlig
kjøretid og kjørelengde for Ruters
busser. Kapasitet inkluderer både
sitte- og ståplasser.
Kontraktens størrelse og lengde
 I dag lyser Ruter normalt ut anbud med kontraktvarighet 7 år med
ensidig opsjonsrett på inntil tre år (1+1+1). Det er foretatt en
gjennomgang av kontraktenes størrelse og lengde opp mot
måloppnåelse, slik at det kan vurderes om det er hensiktsmessig å
fortsette med eller endre denne praksisen.
 Kontraktenes størrelse vil normalt ha betydning for (her):
−
−
−
−
Innkjøpsprisen på busser.
Potensial for kjøreplanoptimalisering vs graden av tomkjøring
Bussanleggsstruktur
Tilbydere (antall aktører og hvem)
Kontraktens lengde
Kostnad og levetid for en buss varierer med
busstype, produksjon og slitasje.
Bussens
verdi
2 000 000
Vi tar utgangspunkt i en buss som koster 2
millioner og har 10 års avskrivningstid. Årlig
avskrivning blir da 200 000 kr. Årlig avskrivning
overstiger typisk årlig vedlikeholdskostnad*.
1 500 000
1 000 000
* Cowi (2012) oppgir årlig
vedlikeholdskostnad til 1,10 kr per
km, som et gjennomsnitt over hele
bussens levetid, mens utgiftene
øker i takt med bussens alder.
500 000
Årlig avskrivning 200 000 (for buss med 10 års levetid)
Årlig vedlikehold (gjennomsnittlig produksjon)
-3
-2
-1
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Levetid og avskrivningsperiode buss
Utgangspunktet er en buss med 10 års levetid
Eks.: Kontraktslengde 10 år og nye busser
 Årlig kapitalkostnad 200.000 kr (basert på en del forutsetninger)
− Nivå 2
 I stor grad leie/
gjenkjøpsavtale.
 I praksis ikke
lineær avskriving.
 Bruktverdi ved
kontraktens utløp
> 0.
 Gir illustrasjonen
et riktig bilde?
Eks.: Kontraktslengde 7 år og nye busser
 Årlig kapitalkostnad: 280.000 kr
Eks.: Kontraktslengde 7 år og brukte busser (inntil 3 år)
 Årlig kapitalkostnad: 200.000 kr
− Nivå 2
STRATEGI
Ruter vil…
1.
2.
3.
4.
5.
Utnytte den samlede kompetansen bedre.
Standardisere i stedet for å skreddersy.
Ruter vil øke bruken av funksjonelle krav på bekostning av tekniske krav
Ta kundene med på råd og kommunisere kundebehov til næringen.
Sørge for rett buss på rett sted ved å rydde opp i antall kategorier og
legge mer av ansvaret på operatøren.
6. Utvikle kontrakter som åpner for flåtestyring og gir mer fleksibilitet.
7. Implementere en materiellstrategi som peker framover og tar inn
kommersiell tilgjengelig teknologi.
8. Rydde i anbudsdokumentene bl a unngå gjentakelse av lovverk.
9. Gå foran ved å legge til rette for nasjonal standard for busser.
10.Legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang
av designkrav.
1. Ruter vil utnytte den samlede kompetansen bedre
 Ved å overlate flere beslutninger
om bussmateriell til operatørene
ved nye anbud.
 Gjennom god kontraktsoppfølging
av dagens kontrakter
 Og ved godt forarbeid til nye
konkurranser, herunder organisere
dialogkonferanser, og delta på
fagmøter/konferanser hvor
bransjen møtes.
2. Ruter vil standardisere i stedet for å skreddersy
 Endringer i produksjonsprosesser
medfører økt standardisering av
bussmateriell, og at avvik fra
standard er dyrere enn tidligere.
 Ruter vil ved framleggelse av denne
strategien og fortløpende i de videre
arbeider vurdere nødvendigheten
ved avvik fra standard (kost-nytte).
 Ruter vil legge til rette for nasjonale
standarder f eks gjennom
Kollektivtrafikkforeningen.
3. Ruter vil øke bruken av funksjonelle krav på bekostning
av tekniske krav
 Kollektivtilbudet skal framstå som attraktivt
og det må dermed stilles krav.
 Mengden av krav påvirker kostnadene.
Tekniske krav bidrar til økte kostnader,
mens funksjonskrav kan ha potensial for å
bidra til kostnadsreduksjon.
 Økt bruk av funksjonskrav tilrettelegger for
innovasjon, bygger på operatørenes
erfaring, og det åpner for fullgode
løsninger som ellers kunne vært oversett.
 Økt bruk av funksjonelle krav betinger økt
kompetanse hos Ruter og hos
operatørene.
4. Ruter vil ta kundene med på råd og kommunisere
kundebehov til næringen
 Utenfra og inn-perspektiv
 Triangulering – kunder, eksperter
og beste praksis
4. Ruter vil ta kundene med på råd og kommunisere
kundebehov til næringen (2)
«Buss der folk får sitte og ikke står for tett =
behagelig buss.»
«Kvaliteten er i dag god frem til bussene
overfylles, da blir de ueffektive og lite
attraktive.»
«Komforten er god så lenge bussene ikke er
for fulle.»
Noen sitater:
«Bussene bør få enda flere sitteplasser!»
«Sitteplass til alle!» «Bør ikke være plass til
mange barnevogner i rush – gi oss mer seter.»
«Bort med 4er-gruppene og erstatt med doble
seter i kjøreretning.» «Fjerne tjukkassetene i
front – de er bare irriterende.»
«For smale og harde seter.»
«I dag opplever jeg mange av bussene som
trange (komfort), dårlig med sitteplass
(kvalitet), men med veldig bra opplegg rundt
miljøperspektivet.»
«Bedre lufteanlegg.» «Mer fokus på
inneklima.»
«Leddbusser på alle (populære) busslinjer».
«Mer stillegående.» «Mindre støy.» «Bråker for
mye i motoren.»
«Hyppige avganger». «Bedre
fremkommelighet.»
«Alt for mange sjåfører kjører
ukomfortabelt.»
«Gratis Wifi.»
«Bedre informasjonssystem som informerer
kundene om overganger.»
«Universelt utformet.» «Bedre plass til
barnevogner og rullestoler.»
5. Ruter vil sørge for rett buss på rett sted ved færre
busskategorier og legge mer ansvar på operatøren
 Det er foretatt fullstendig
gjennomgang av hele Ruters
trafikkområde mht forenkling.
 Eks dører; færre kategorier
beskrives, samtidig benyttes
formulering som «etterstrebes» og
funksjonelt krav om at bussene
«skal være egnede for oppdraget»
 Variasjoner i bussparken som
skyldes bruk av funksjonelle krav
er OK, men store (og til dels
ubegrunnede) variasjoner som
følge av tekniske krav må unngås.
Følgende dørordninger etterstrebes:
Bussklasse
Ruter
Klasse III
1+1+0
Klasse II <13,5 meter
2+2+0
Klasse II >13,5 meter
2+2+1
Klasse I <11 meter
1+2+0
Klasse I 11-18 meter
2+2+2
Klasse I >18 meter
2+2+2+2
Antall variasjoner av dører som benyttes i Ruters trafikk i dag:
Antall busser
300
250
200
150
282
244
100
176
154
109
50
54
15
7
19
10
2
2
8
19
2-0-1
2-2-0
2-2-2
1-1-0
13
1
35
1-2-2
2-1-1
2-2-0
0
1-1-0
1-2-0
2-2-0
Boggibuss
2-2-1
2-2-2 2-2-2-2 1-2-0
Leddbuss
Minibuss
1-2-0
Normalbuss
2-2-1
2-2-2
6. Ruter vil utvikle kontrakter som åpner for flåtestyring
og gir mer fleksibilitet
NOK/år
300.000
250.000
200.000
150.000
100.000
50.000
Bussens alder
1
2
3
4
5
Avskrivning
6
7
8
9
10
Vedlikehold
Det optimale forholdet mellom
avskrivnings- og vedlikeholdskostnad
varierer med lav eller høy
slitasje/produksjon på bussen.
11
12
 Korte kontrakter (<7 år) gir Ruter fleksibilitet og
sikrer langvarig konkurranse.
 Lengre kontrakter bør gi lavere kapitalkostnader,
siden bussen avskrives over kontraktens løpetid.
 Ruter vil differensiere slik at det kan stilles mindre
strenge krav til busser som kjører lite, f eks
skolebusser.
 Krav til snittalder på bussflåten i en kontrakt bør
kunne erstatte krav om nye busser ved
kontraktsoppstart, og det må bli enklere for
operatørene og ta ut og sette til busser underveis
i kontrakten. Brukte busser som tilfredsstiller
kravene bør normalt aksepteres.
 Lengre kontrakter opptil 10 år innføres der det er
hensiktsmessig.
7. Ruter vil implementere en materiellstrategi som
peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi
• Stadig ingen standard for el-busser.
• Det relative prisforholdet kan endre seg raskt.
• Figuren og tabellen viser et scenario for
drivstoffutgifter (McKinsey og TØI).
• Prognosene kan bety at el-batteri blir billigere
enn andre drivstofftyper i løpet av få år.
• Er dette egentlig et argument for kortere
kontrakter for en periode?
7. Ruter vil implementere en materiellstrategi som
peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (2)
Økonomisk mest fordelaktig
90 000kr/år
Beste miljøvalget
Beste løsning for økonomi og miljø
Diesel
Bensin
Bearbeidet på bakgrunn av TØI
2011 og McKinsey 2011
Biodiesel
Miljøkostnad
NOx, partikler,
klimapåvirkning
Bioetanol
Naturgass
Biogass
El batteri
0kr/år
8kr/km
Betalbare kostnader
Kapital, vedlikehold og drift
El brenselcelle
45 kr/km
7. Ruter vil implementere en materiellstrategi som
peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (3)
Antall
busser i
Ruter pr
drivstofftype
Elektrisitet
(batteri/brenselcelle)
Naturgass
Biogass
Biodiesel
Ruter øker sin busspark fra dagens 1200 busser til
1400 i 2020 og 2000 i 2030. Figuren illustrerer et
mulig målbilde.
 Vi står foran et paradigmeskifte:
Overgang til el-busser.
 Enkelte mener at det vil skje mer i
bussnæringen de neste 3-4 årene
enn i de forrige 50.
 Diesel og fossilt brensel fases ut,
biodrivstoff reduseres og det
satses på hybrid- og el-teknologi.
 Fornuftig både med tanke på miljø
og bedriftsøkonomi.
 Men infrastrukturtiltak for
elektrifisering er neppe god
økonomi på lavfrekvente ruter. Ut
fra kunnskap i dag.
 Er næringen klar?
7. Ruter vil implementere en materiellstrategi som
peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (4)
 Inntrykk fra Busworld 2013:
−
−
−
−
−
Bussprodusenter som forsøker å
viske bort skillet mellom buss og
trikk. Modulbygg.
Infrastruktur oftere en del av
bussleveransen. F eks BRT,
ladestasjoner for el-buss.
Eksperimentering med
materialvalg og belysning med
fokus på å få bussen lettere og
mer drivstoffgjerrig.
Mer fokus på kapasitet. Rene
ståplassområder for å ta toppene i
høytrafikk, komfortable klappseter i
lavtrafikk. Flere dører for kortere
holdeplassopphold.
(Miljøteknologi omtalt på de forrige
sidene)
8. Ruter vil rydde i anbudsdokumentene bl a unngå
gjentakelse av lovverk
FØR
ETTER
Grad av handlingsrom
for Ruter / NOK
Mengde av krav / NOK
Spesifikke
Ruterkrav
design, EBIR,
SIS
Valgfrie krav
Valgfrie krav
Spesifikke Ruterkrav
design, EBIR, SIS
Ruters generelle
krav
Ruters generelle krav
=
Kollektivtrafikkforeningens
krav
Må-krav
Må-krav
Kollektivtrafikkforeningens veileder
Lover og forskrifter
Kjøretøyforskriften
Lover og forskrifter
Kjøretøyforskriften
Med EU-direktivet
implementert
Med EU-direktivet
implementert
 Lover og forskrifter må
ligge til grunn.
 Vi gjennomgår
materiellbeskrivelsen for å
unngå gjentakelse av
lovverk.
 Enkelte områder velger vi
likevel å gjenta lovverk,
spesielt på tema der
Ruter opplever spørsmål
fra operatørene og hvor
dette er ment å fungere
som presisering.
9. Ruter vil gå foran ved å legge til rette for nasjonal
standard for busser
 Viser til Kollektivtrafikkforeningens reviderte veileder (KTV), vedtatt
6.11.2013.
− NHO Transport har fått frist til 1. desember med å gi tilbakemeldinger. Klar for
publisering deretter.
 Ruter har bidratt i arbeidsgruppen, og har fokusert på å bidra til
1:1-forhold mellom Ruters krav og KTV i størst mulig grad.
 Der hvor Ruter setter høyere krav enn KTV eller v.v. bør hensynet
til annenhåndsmarkedet kunne sikres ved å sette bør-krav i
konkurransegrunnlagene.
 Et fundament for noe som kan utvikles til «norsk standard».
 Avviksanalyse mot svensk Bus 2010 standard (Plan Urban 2013)
tilsa at potensialet er større ved å jobbe for norsk standard,
(samtidig som man oppdaterer seg på erfaringer over
landegrensene).
10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for
busser bl a ved gjennomgang av designkrav
 Utvalg av designkrav (nordøst)
10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for
busser bl a ved gjennomgang av designkrav (2)
 Utvalg av designkrav (nordøst) – BRUKTE BUSSER
10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for
busser bl a ved gjennomgang av designkrav (3)
 3 operatører har svart på miniundersøkelse. Resultater nedenfor.
 Oppgave: Gjennomgå designmanualen med hensyn til hvilke
designelementer som er svært/noe/ikke fordyrende.
 NYE BUSSER:
BRUKTE BUSSER:
Tiltak/krav
Tilbyder A
Tilbyder B
Tilbyder C
Vegger
Tak
Seterygg
klappsete
Holdestenger
Polstring
Folie på
glassvegg
Holdeløkker
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Gulv og stigtrinn
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Setetrekk
Infovegg
Stoppknapper
Skiltkasser
Lakk
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
?
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
?
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
 Kjenner man seg igjen i bildet?
Tiltak/krav
Tilbyder A
Tilbyder B
Tilbyder C
Vegger
Tak
Seterygg
klappsete
Holdestenger
Polstring
Folie på
glassvegg
Holdeløkker
Svært fordyrende
Svært fordyrende
Svært fordyrende
Svært fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
?
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Svært fordyrende
Svært fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Noe fordyrende
Ikke fordyrende
Svært fordyrende
Ikke fordyrende
Gulv og stigtrinn
Svært fordyrende
Svært fordyrende
Ikke fordyrende
Setetrekk
Infovegg
Stoppknapper
Skiltkasser
Lakk
Ikke fordyrende
Noe fordyrende
Noe fordyrende
Svært fordyrende
Noe fordyrende
Svært fordyrende
Noe fordyrende
Noe fordyrende
Noe fordyrende
Noe fordyrende
Svært fordyrende
Noe fordyrende
Noe fordyrende
Svært fordyrende
Noe fordyrende
10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for
busser bl a ved gjennomgang av designkrav
Ruters tolkning av resultatene: Legges fram for innspill.
 NYE BUSSER: Dagens krav kan opprettholdes i stor grad, men vi kan
vurdere justering/endring på noen enkelte forhold.
 BRUKTE BUSSER: Dette er mer utfordrende, og her er det nok behov
for noe lemping på krav før vi vil se innslag av brukte busser i
kommende konkurranser. Spørsmålet er om vi kan gjøre unntak for
busser som benyttes som innsatsbusser i rushtid, skolelinjer og lokale
linjer med lav frekvens dvs. busser som produserer så få rutekilometer
at forholdet mellom kapitalkostnadene og vedlikeholdskostnader tilsier
at det bør benyttes brukte busser for å redusere både Ruters og
operatørens kostnader.
10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for
busser bl. a ved gjennomgang av designkrav
 Designmanualen skal ikke være begrensende i konkurransen
 Skal ikke være fordyrende for bussoperatørene, ikke nå ei heller i
fremtiden.
 Skal medføre fleksibilitet i forhold til drift av bussene og vedlikehold
 Kundene skal gjenkjenne bussene både innvendig og utvendig
 Vår hypotese er at designelementene ikke er fordyrende ved innkjøp
da det er valgt standard RAL-farger.
 Universal utforming – viktig.
 Informasjon til kundene – viktig.
MATERIELLBESKRIVELSE
Noe av potensialet er allerede tatt ut
Eks 4.1.2 Dører
Følgende dørordninger skal etterstrebes:
Bussklasse
Ruter
Klasse III
1+1+0
Klasse II <13,5 meter
2+2+0
Klasse II >13,5 meter
2+2+1
Klasse I <11 meter
1+2+0
Klasse I 11-18 meter
2+2+2
Klasse I >18 meter
2+2+2+2
Fri åpning skal være minst 70 cm for enkeltdører og 120 cm for dobbeltdører.
VEIEN VIDERE
Veien videre
 18.11. Dialogkonferansen
− Tilbakemeldinger på forslag til strategi i 10 punkter og materiellbeskrivelsen.
 21.11. Styringsgruppemøte
− Behandler både strategien og prosessen
 Parallelt forfattes strategidokumentet.
− Sirkulasjon av 90 % ferdig strategidokument med kort svarfrist.
 2.12 Ferdig styresak og strategidokument
 16:12 Styrebehandling i Ruter
 1.kvartal 2014: Utlysing av nytt anbud Follo (viser til dialogkonferanse)