Transcript Forelesningen i PP

Rosmersholm
Vanlige betraktninger
• Tema: tidens moraldebatt eller en
kjærlighetstragedie?
• Et av Ibsens mest mystiske skuespill
– Det ligger mange allusjoner til hvite hester bak
• Mange kritikere forsto ikke stykket: det var for
dunkelt for dem
• Dette kan ha sammenheng med at Ibsen nå var i
ferd med å forlate realismen for godt og
konsentrere seg mer om symbolikk og psykologi
Hvite hester
• En stadig gjentatt allusjon i stykket
• «Hvit hest»: i folketroen kunne Nøkken
omskape seg til eller vise seg i skikkelse av en
hvit hest
• Nøkken: naturmytisk vesen som lever i tjern,
innsjøer, bekker eller fossestryk; varsler om
død
(se ellers eget dokument om dette)
Viktige endringer fra «Hvide Heste»
• HH: Vinter; ikke sommer
• Rebekka og Rosmer er gift («Fru Rosmer»)
• «Eilert» Rosmer (seinere blir Eilert-navnet
benyttet til Eilert Løvborg i Hedda Gabler)
• Beate endte i mølledammen (ikke i
møllefossen)….
• ….sammen med barnet Alfred; de var altså ikke
barnløse (jfr. også Alf i Brand)
• Rebekka spiller en mindre framtredende rolle i
«Hvide Heste»
Tiden
• 1. akt: om aftenen første dag
• 2. akt: om morgenen annen dag
• 3. akt: om formiddagen tredje dag
• 4. akt: om kvelden tredje dag
Dvs. nøyaktig to døgn: fra kveld til kveld med de
to mellomaktene om dagen
Årstiden
• Sommeren
– Tiden for varme og vekst
– Blomster er tatt inn, men de er avskårne; dvs.
fjernet fra sin naturlige plass
– Den lyse årstiden med kveld signaliserer
dobbelthet
Tidens politiske og kulturelle debatt
• Skrevet i årene like etter 1884
• 1882: stort Venstre-overtak i Stortinget,
Venstre i stand til å kontrollere riksretten
• 1884: Parlamentarismen tvunget igjennom
• 1884: borgerkrigsliknende tilstander i Norge
• 1880-årene: Sedelighetsdebatten var på sitt
heftigste
Tidens politiske og kulturelle debatt –
nedslag i stykket
• Rektor Kroll representerer Høire
• Redaktør Mortensgård representerer Venstre
• Johannes Rosmer representerer ikke noe parti,
plasserer seg utenfor partistridighetene
• Rebekka har lest «de nye tankene og idéene»
Navnesymbolikk 1
• Rosmer: Hross (norr.) = hest; (sml. Roskilde, hvalross;
eng. Horse)
• Johannes: oppr. Hebraisk: «Yahve er stor»;
– Johannes Døperen = Jesu fetter (eller tremenning);
forgjengeren til Jesus; født Sankt Hans – sommersolverv;
(dvs. motsatt av Jesus – vintersolverv)
– Evangelisten Johannes: den av evangelistene som stod
nærmest Jesus og som så hendelsene «fra oven»; dvs.
fortapte seg ikke i detaljer
– Johannes’ Åpenbaring: (også av evangelisten J.):
«Apokalypsen» = avdekkingen, avsløringen; fortellingen
der Skaperen tar det endelige oppgjøret med menneskene
Navnesymbolikk 2
• Rebekka West: navnet kjent fra en hekseprosess i
England på 1600-tallet
• West: engelskklingende navn peker i retning av
modernitet og moderne livsanskuelser hos Ibsen (jfr.
Fanny Wilton i JGB)
• Rebekka: hebraisk: «snare», «felle»; eller «den som
binder eller er bundet»; dvs. holder sine løfter
– Populært blant protestanter og puritanere på 1700-tallet:
ironisk eller betegner det en dobbelthet hos Rebekka
West?
– Den bibelske Rebekka: vakker, jomfru som blir tatt til kone
av Isak og som dermed kan glemme sorgen over tapet av
sin mor, Sara.
Navnesymbolikk 3
• Beate = «velsignet»
• Rektor Kroll: rektoryrket konnoterer den som forvalter
de rådende normer for moral og oppdragelse
• Ulrik Brendel: tyskklingende navn; det tyske (og det
franske!) representerer den gamle kulturen; (sml. det
engelske som representerer den nye tid)
• Peder Mortensgård: Peder: konnoterer det alminnelige,
«hvem-som-helst»; «folk-flest»; (jfr. Per i «Per og Pål»);
Mortensgård: konnoterer det husmannsaktige
• Madam Helseth: Madam konnoterer det
husfrueaktige, bestyrerinne; Helseth – lydlig likhet med
f. eks. «helstøpt»
Rebekkas fortid
• Oppvokst i Finnmark hos fosterfaren Dr. West
• Tror at hennes far heter «Gamvik» og er den som er gift
med Rebekkas mor
• Det antydes at hun har hatt et seksuelt forhold til
fosterfaren
• Rektor Kroll antyder at hennes egentlige far er dr. West,
ikke herr «Gamvik»
• I så fall har Rebekka hatt et seksuelt forhold til sin egen far
Mye av dette får vi avslørt på s. 38
• S. 39: Rebekka forteller om ankomsten til sør – sammen
med Dr. West
Motiver 1
• Det kommer en person fra byen ut på et fredelig
sted på landet og forårsaker uro og trøbbel
• Offermotivet (s. 5)
• «gjøre alle mennesker til adelsmennesker» (s. 14)
• Forholdet mellom Rebekka og Rosmer: veldig
familiært
• Mortensgårds og Krolls fortellinger om Beate er
ikke helt identiske (s. 26? Og s. 32)
• Den mystiske Krolls frue: står bak mye av
intrigemakeriet?
Motiver 2
• «Det vidunderlige ved å leve er skyldfrihet» (s.
28)
• «Lykken er den glade, trygge følelse av
skyldfrihet» (s. 34)
• Rebekka «som kunne forhekse enhver mann» (s.
36)
• Heksemotivet: en heks = en som forførte menn
• Kroll som tror at frigjorte mennesker ikke har
moralske skrupler (s. 36)
Motiver 3
• Å lese seg til kunnskaper om den moderne tid, men
ikke «ta dem inn i blodet» (sml. Navnesymbolikken)
• Spiller Madam Helseth naiv? (s. 43)
• Gjengangermotivet: Rebekka vil reise til nord, der hun
kom fra
• S. 45: Rebekka skiller mellom kjærlighet og begjær
• S. 46: Omslaget gikk opp for Rebekka da hun virkelig
lærte Rosmers sinn å kjenne
• s. 46: «begjæret ble til kjærlighet, storforsakende
kjærlighet»
Motiver 4
• S. 46: Rosmerslektens livssyn, Rosmer har adlet
Rebekkas sinn; dvs. hun har gått fra begjær til
adelig kjærlighet, men kjærligheten har drept
lykken
• S. 45: det underliggjørende paradokset: «Aldri
har jeg stått så langt fra målet som nu»
• S. 45-46: flere ganger sammenlikner Rebekka
med naturen i Finnmark
• S. 46: Rebekka antyder at hun har en fortid bak
seg (det seksuelle forholdet til Dr. West?)
Motiver 5
• Første akt: (s. 8) Det er Rebekka som svarer for Rosmer
• Hvorfor nærmer Rebekka seg Rosmer bakfra i den dype
samtalen s. 28?
• Ulrik Brendel har mistet idealene
• Ulrik Brendel omtaler Rebekka som en slags heks
• «Du kunne ikke vokse deg fri uten i det lyse solskinnet»
(s. 40)
• «Skrantet i ditt ekteskaps mørke» (s. 40)
• S. 49: «Mørke natten er best»
• «tar langsomt sitt sjal» = fanget
Kjærlighetsforholdene
• Beate og Rosmer var gift, men Beate kunne ikke få
barn. En tragedie for Rosmer-slekten. Den ville dø ut
• Ekteskapet har vært kaldt. Rosmer har slitt i det. (s. 40:
«skrante i et slikt ekteskaps mørke»)
• Hos Rosmer har det vokst fram en kjærlighetsfølelse
overfor Rebekka
• Rebekka har følt et begjær mot Rosmer, ikke kjærlighet
til å begynne med
• I løpet av tiden på Rosmersholm, har det også vokst
fram en kjærlighetsfølelse hos Rebekka. Dette beklager
hun.
Hvem er den hvite hesten?
• Rebekka: «Det var meg som lokket Beate» (s. 40)
– Hvit hest = hvitt ullsjal
• S. 43: Madam Helseth antyder at Rebekka litt for
lett tar på seg skylden
• Er det Beate? Bl. a. fordi hun ved ikke å kunne få
barn vil være skyld i at Rosmer-slekten dør ut? Er
det hennes minne som tynger så mye at Rosmer
og Rebekka kaster seg i fossen?
• Er det Rosmer? Som gjennom slekten sørger for
at man verken gråter eller ler på Rosmersholm,
dvs. alt er dødt
Rommene
•
•
•
•
Anegalleriet
Dagligstuen
Arbeidsrommet
Soverommet
Se på de innledende sceneanvisningene til hver
akt
Ullsjalet
• Se eget ark
Blomster
• På høyre side: friske bjørkegrener og
markblomster: noe er fjernet fra sin naturlige
plass og tatt inn
• På venstre side: oppsats med blomster og
planter: dvs. blomster som er dyrket inne,
deres naturlige plass er inne
Linjer til andre Ibsenskuespill 1
• Brand:
– Prest
– Vestlige Norge; fjord
– Både Brands og Rosmers kvinne har en fortid
– «å leve i sannhet, troskap mot kallet»
Linjer til andre Ibsenskuespill 2
• Peer Gynt
– Rebekka: «Ja, for det stod som en kamp på bådkølen mellem Beate og meg i
den tid.»
– Rosmer: Du var visselig den stærkeste på Rosmersholm. Stærkere, end både
Beate og jeg til sammen.
(s. 45)
– REBEKKA Hvilket?
– BRENDEL (tar hende lempeligt om håndledet). At den kvinde, som elsker ham,
gladelig går ud i køkkenet og hakker sin fine rosenhvide lillefinger af, - her, just her ved det midterste led. Item at bemeldte elskende kvinde - ligeledes
gladelig - snitter af sig det så uforlignelig formede venstre øre. (slipper hende
og vender sig til Rosmer.)
– Farvel, min sejrende Johannes.
– ROSMER Vil De gå nu? I mørke natten?
– BRENDEL Mørke natten er bedst. Fred være med jer.
(s. 49)
Linjer til andre Ibsenskuespill 3
• Et Dukkehjem:
– Rebekkas renkespill og «bak-ryggen»-handlinger
– «det vidunderlige» ved å leve (s. 28)
– Spiller Madam Helseth naiv?
Linjer til andre Ibsenskuespill 4
• Gengangere:
–
–
–
–
–
–
Rosmersholm : Rosenvold; herregård
Fjordby i det vestlige Norge
«familjenavnets ærværdighet»
«Leser de slike bøker»…
En pastor/rektor kommer fra byen og forårsaker uro
At barn verken gråter eller ler på Rosmersholm har
bredt seg ut som en slags smitte (s. 32)
– Det deterministiske
Linjer til andre Ibsenskuespill 5
• En Folkefiende
– Partipolitikken
– Det åpne rommet i første akt (R); gjennomtrekken
og de åpne vinduene (F)
Linjer til andre Ibsenskuespill 6
• Vildanden
– Rosmers betraktninger om lykken
– Lysvirkninger: tidspunktene på døgnet; lamper som
tennes; skjermer
– Rosmer vil gjøre alle mennesker til adelsmennesker
(Gregers Werle)
– Ulrik Brendels viktigste skrifter kjenner ingen til ennå;
alle hans uskrevne verker (Hjalmar Ekdal)
– ROSMER «Så lad mig da få sé, Rebekka, - om du, - for
min skyld, - endnu i denne aften. - (afbryder.) Å nej,
nej, nej!» (s. 50)
Linjer til andre Ibsenskuespill 7
• Fruen fra Havet
– Rebekkas bakgrunn fra Finnmark og områdene
ved havgapet
– Folketro-motivet
– Kroppslig begjær
– Idéene om frigjorthet
Linjer til andre Ibsenskuespill 8
• Hedda Gabler
– Trærne som synes utenfor i bakgrunnen
– Anegalleriet
– «familjenavnets ærværdighet»
– Rebekkas renkespill
– Ulrik Brendels viktigste skrifter kjenner ingen til
ennå, alle hans uskrevne verker (Ejlert Løvborg);
en livsnyter, sybaritt (assessor Brack)
Linjer til andre Ibsenskuespill 9
• John Gabriel Borkman
– Rebekka West – Fanny Wilton
– En (fra)fallen mann som vandrer rundt i huset
med den tyngende fortida bak seg
Determinismeproblemet (s. 37)
•
•
•
•
•
•
•
Arv og miljø
Rebekka tror at Dr. West ikke er hennes far
Hun har blitt behandlet dårlig av Dr. West
Likevel har hun pleiet ham og ofret seg for ham
Kroll ser på dette som et utslag av datterlig instinkt (arve-faktoren)
Begrunner det med bl. a. at det ligger til slekten å hoppe over et år
Dermed er det kanskje Kroll som representerer de mest ortodokse
determinisme-tankene, og er dermed mest i pakt med tiden
• Eller at skuespillet peker på et absurd, paradoksalt utslag av
arvelighetsfaktoren