Transcript Utelekeplassen

Utelekeplassen - en
pedagogisk arena
Her er glimt fra uteleken i barnehagen.
Her tror vi at vi bare leker og har det
gøy, men så lærer vi en hel masse ting
også? Merkelig…
I rammeplanens punkt 3.2 Kropp, bevegelse og helse står det
blant annet at: «Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse
skal barnehagen bidra til at barna får gode erfaringer med friluftsliv
og uteliv til ulike årstider.»
Videre står det: «For å arbeide i retning av disse målene må
personalet sørge for god planlegging og fleksibel og tilrettelegging
og utnyttelse av det fysiske miljøet, og vurdere hvordan
nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike årstider.»
PÅKLEDNING = FINMOTORIKK
Før vi går ut må
barna kle på seg
selv. Bøygen er
buksa over støvler
og strikken under til
slutt, men de får det
til!
BØTTER + SPADER + FORMER = MATEMATIKK??
I dag fikk barna i oppgave å sortere leker
etter form:
..så etter farge:
KASSER + BØTTER = ROMFORSTÅELSE
-hvor stor er jeg i forhold til, hvor høyt kan
jeg bygge, hva skjer når jeg kommer borti
noe og ting er ute av balanse…
Kasser og leker kan brukes på
mange slags vis
RYDDETID = SORTERING
Lekekassene våre er merket
med hva de skal inneholde:
spader, bøtter, former,
biler/båter. Under ryddetiden
må barna sortere lekene. Vi
skal ikke påstå at det er det
morsomste vi gjør ute, men vi
varierer ryddingen med
oppgaver: Du rydder gule
leker, du rydder runde…
Og noen
finner på
andre ting
som gjør det
litt
morsommere
å rydde, som
for eksempel
å tre leker på
en pinne…
HINDERLØYPE = BALANSETRENING
Hinderløype har vi laget
selv. De store kubbene
ble hentet av 4 barn etter
trefelling lenger nede i
Gjestvangen. Da fikk de
kjenne hva ”tungt” betyr!
Ronja Røverdatter gikk ut i skogen for å øve seg
på å ikke være redd for alle de vesener som var
der, og hoppet fra stein til stein ved den ville elva
for å øve seg på ikke å falle i den.
En krokodille…eller en drage
kan være litt skummel, helt
til…
…noen finner på å
balansere på den og tester
hoppeferdighetene sine.
”Spenningsopplevelser for barn er ikke som for
voksne forbundet med status og nær dødenopplevelser, de kan få utløp for spenningsbehovet sitt
gjennom å balansere på trestokker og nesten falle
ned eller trille ned en bratt bakke” (Bagøien 1996).
Samme nytten gjør den nye
sandkassen vår. Her finner
barna en hoppehøyde som
passer for dem.
”De klatrer ikke uten videre helt i toppen av et tre
og hopper ned, men de forstår (hvis de har fått lov
til å skaffe seg bred bevegelseserfaring) i stor
grad sin egen kompetanse, og tilpasser som regel
sin aktivitet til en passe progresjon når det gjelder
motorikk, risikomestring osv.” (Readdick og Park
1998).
Balanseevnen er viktig å
stimulere. Vi har flere
leker som stimulerer
den. Vippedyrene våre
er veldig slitne, men skal
fornyes etter hvert. Inntil
videre brukes de
alternativt.
Hinderløypa av tau skal
også legges litt om.
Vippedyrene skal bort og
tauene skal legges slik at
de ikke er i veien for
slenghusken.
Her er den nyeste og
skumleste broen vi har.
Den forbinder 2
plattformer/hyttetak.
Her er det langt ned,
føles det som.
Siden vi
mangler
vippedyr,
har et tre vi
sagde ned i
fjor gjort
nytte for
seg. Her
kan man
holde seg
fast og
vippe, liten
eller stor, 1
eller 2.
Vi kjenner litt på
kreftene når vi henger
opp-ned eller svinger
fort frem og tilbake…
”Spennende opplevelser er også noe barna søker fordi
det gir en helt spesiell kroppslig opplevelse. Mange
beskriver det som et deilig sug i magen. En gutt uttalte i
et intervju: «Det artigste æ veit e det æ næsten itj tørr!»”
(Mjaavatn 1999)
Her kan det kile i
magen, både hos
store og små…
…og så lærer man å
stå i kø…
…hvis man da ikke finner
på noe helt annet…
Vi har valgt å beholde den
store sklia. Den er veldig
populær, men vi var redde
for de minste barna. For at
de ikke skulle komme opp,
sagde vi av de nederste 2
trinnene. Det hjalp jo ikke…
…men vi har tenkt
som så, at hvis de
klarer å komme opp,
er de store nok.
Sklia er nokså
allsidig. Etter en
dugnad fikk den en
plattform under, som
stadig er i bruk som
hus. Vi ønsker med
tid og stund å få opp
vegger. Barna løser
dette midlertidig ved
å bygge hytte selv,
med store grener og
kvister som vegger.
Selvgjort er velgjort!
Her kan det tidvis gå fryktelig
fort, så det kan være lurt å
holde seg fast.
Vi har en fin bakke
som er passe bratt til
at den er litt tung å
gå, men ikke for lang
til at den ikke blir
brukt. Vi har stor
glede av den, enten vi
aker om vinteren, eller
barna ruller ned,
sender rokkeringer,
løper…
Klikk på
bildet for en
liten aketur
Vi har flere klatremuligheter. I tillegg til helt nytt stativ i sandkassen, har vi
den gamle klatreveggen som er utfordrende for de største. Der er klatrevegg
og klatrenett.
I tillegg har vi for tiden plattformer i skogen.
Disse er vanskelige å komme opp på og
man kan derfor leke i fred for de små
Sorg og glede går hånd i hånd
Vi har mange forskjellige områder ute. Vi
har mye gress, men også skog langs
gjerdet og busker man kan gjemme seg
bort i. Barna får grave i jorden og finner
insekter (og deler av dem) som studeres
under forstørrelsesglass.
Om høsten raker vi løv og legger bak og
rundt lekeskuret. Det blir en artig stor
haug å hoppe i på høsten og mykt
underlag å gå på utover neste vår. Da er
det fint å løfte på råtne blader og se hva
som kryper og kravler under overflaten.
Om våren bygger fugler et rede i det ene
lønnetreet vårt og vi følger med på både
byggeprosess, ruging og mating. Vi har
også store vindusflater på bygget og
dessverre ender en og annen fugl livet
med nakkebrudd. Da har vi høytidelig
begravelse med kors, blomster og sang
(vi unngår ”fløy en liten blåfugl”…).
Vi har et lite ”maritimt miljø” som innbyr til rollelek.
Det går mye i sjørøverlek.
Har det regnet, er den lille røde båten det mest populære stedet ute. Her samles
vann med spader og helles i bøtter. Vi har prøvd å gi ungene vann fra hageslangen,
men det heller de fort ut igjen. Når de må jobbe og slite for å samle vannet, blir det
fort mer ”verdifullt”. De lærer at vann ikke er en uuttømmelig ressurs. De er flinke til
å dele med hverandre. Av og til får de Zalo i vannet…DET er gøy!
Ellers er det viktig med tradisjonell
”sandkasselek” med bøtte og spade. Her
leker barna alene, parallelt eller i samspill
med hverandre. Vi har fått fin ny sand i
sandkassen oppe. Det går det an å
gjemme seg litt bort under stativet. Der er
en butikkdisk. Fremdeles vil mange grave
nede i den litt grovere sanden, så det er
nok av plass.
Fra:
TEMAHEFTE
om natur og miljø
Ansvarlig Olav B Lysklett, DMMH, utgitt av Kunnskapsdepartementet
Aktivitet og læring i uterommet gjør at mange sanser mobiliseres
samtidig, og en kan si at barnet på mange måter knytter seg selv til
læringssituasjonen i større grad enn ved en teoretisk tilnærming
(Dahlgren og Szczepanski 2001). Dette gir et godt grunnlag for indre
motivert læring. Med naturens variasjon blir det mulighet for at barna selv
kan tilpasse aktivitetene, slik at alle får oppleve utfordringer og
mestringsfølelse.
Som ansatt i en barnehage forventes det at man bruker de aktivitetsmuligheter som
nærmiljøet har å by på. Oppleves miljøet etter hvert som for lite eller oppbrukt kan man
prøve å tilrettelegge miljøet slik at det igjen inspirerer til aktivitet. Dette kan for eksempel
gjøres med tau og trevirke og enkle teknikker. Gjør man det kan man lage utfordrende
balanseapparater, kulisser til drama og rollespill eller legge til rette for fri
konstruksjonsleik for barna (Bagøien og Storli 2002).
”En tidligere student ved Dronning Mauds Minne Høgskole for Førskolelærerutdanning
fortalte etter en praksisperiode at noe av det viktigste hun hadde lært i praksis var å ha
«lim i lommene». Hun forklarte dette med at når hun var i ferd med å gripe inn i og
stoppe potensielt farlig leik, tenkte hun at hun måtte la hendene forbli i jakkelommene og
avvente i noen sekunder for å se hvordan leiken utviklet seg. Hun erfarte at barna alltid
mestret situasjonen på sitt eget vis, og at det som i et sekund så ut til å kunne bli farlig,
endte med gode mestringsopplevelser for barna.”
Noen definisjoner:
Kroppsbevisstheten er summen av alle
minner om kroppsdelene og om de
bevegelsene de har gjort (Ayres 1984)
De koordinative egenskapene utvikles og
øves opp gjennom allsidig bruk av
kroppen. De koordinative egenskapene er:
Balanse, rytme, reaksjon/timing,
romorientering, tilpasset kraft og øyehånd og øye- fot koordinasjon.
kinestetisk sans, den bevisste oppfatning
av de ulike kroppsdelenes stilling, tyngde,
bevegelse m.m. Sansen har sitt opphav i
leddene, hvorfra spesielle nerver gir
melding til hjernen.