Transcript Granbo Fra behandling til forebygging og

Fra behandling til forebygging og rehabilitering
Randi Granbo,
Kompetansesenter for bevegelsesvansker
og fall hos eldre
[email protected]
Orkdal Sanitetsforening
Kompetansesenter for bevegelsesvansker
og fall hos eldre
VISJON: Øke kvaliteten på helsetjenestenes innsats med
å forebygge bevegelsesvansker og fall hos eldre i Norge
MÅL
•
Etablere et nasjonalt ledende kompetansesenter for bevegelsesvansker
og fall hos eldre med særlig fokus på formidling av kunnskap og
fagutvikling i praksis på tvers av forvaltningsnivåer
•
Utvikle spisskompetanse på fagutvikling i praksis med fokus på
samhandling og omsetting av ny kunnskap til nye tjenester og
arbeidsmetoder
•
Økt kompetanse på forebygging av bevegelsesvansker og fall hos eldre i
regionen
•
Legge til rette for tverrfaglige og klinisk relevante forsknings- og
utviklingsprosjekter med aktører fra helseforetak og kommuner i
regionen.
Orkdal Sanitetsforening
Forebygge bevegelsesvansker og fall
Viktigste innsatsområder
så langt:
Bedre
rehabilitering
Trene opp og
forebygge et ev.
neste fall
Redusere
risikofaktorer for fall
Hoftebrudd
pasienter
Personer med
fallrelaterte skader
*Forebygging av fall hos
eldre i sykehus
*Spre kunnskap om og bidra til
opprettelse av forebyggende
treningsgrupper for eldre i
kommunene
Personer med høy fallrisiko
Opprettholde helse
Forebygge
funksjonssvikt
Eldre personer
Trondheim kommune (2012)
Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094
Hvem er de eldre?
Eldre med
sammensatte
funksjonsproblemer
Eldre med etablert
funksjonssvikt og
fallrelaterte skader
Eldre med begynnende
funksjonssvikt og økt fallrisiko
Eldre
Trondheim kommune (2012)
Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094
FYSISK AKTIVITET I
BEFOLKNINGEN
Populasjonsstudie fra 2009 (n=3 400) 20-85 år
Data innsamlet med aktivitetsmålere (n=3 322)
Resultater:
- Ola og Kari er ikke så aktive som de / vi trodde
- 80% ikke så aktive som anbefalt
 4 av 5 rører ikke nok på seg!
- Aktivitetsnivå reduseres etter 70 år
(spesielt etter fylte 75 år)
ActiGraph GT1M
www.helsedirektoratet.no
Sentrale dokumenter
Felles for alle: behov for endring og økt fokus på:
forebygging og aktivitet/aktiv omsorg,
rehabilitering/hverdagsrehabilitering
- gjennom samarbeid og samhandling
Samhandlingsreformens mål
• Kvalitet;
– Møte pasienter/ brukere på en bedre måte
– Rett behandling på rett sted til rett tid
– Koordinerte tjenester
• Bærekraft;
– Redusert behov for helsetjenester
– Dempet vekst i bruk av sykehus
– En større del av helsetjenestene ytes av
kommunehelsetjenesten
Sentrale innsatsområder:
• Fastsette nasjonale mål for
fysisk aktivitet
• Følge opp den tverrfaglige
innsatsen gjennom etablerte
strukturer
• Styrke helse- og
omsorgstjenestens arbeid
med å ta i bruk fysisk aktivitet
i forebygging, behandling og
rehabilitering og som
helsefremmende aktivitet
Det er særlig hverdagsaktiviteten
- den som er knyttet til daglige rutiner
– som har gått ned
- Stillesitting er økende og bør ses på
som et selvstendig atferdsproblem!
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-fysisk-aktivitet/Sider/default.aspx
Helse- og omsorgstjenestens arbeid på
dette området skal styrkes
- potensialet ligger i:
• Samhandling
• Ressurser
• Kunnskap
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-fysisk-aktivitet/Sider/default.aspx
FOREKOMST AV FALL
hos hjemmeboende eldre:
• Over 65 år: ca. 30 % faller
minst en gang hvert år
• Over 80 år: ca. 50 % faller minst
en gang hvert år
• Halvparten faller flere ganger
• Kvinner fallere oftere enn menn
• 50% av fallene skjer i, eller i
nærheten av hjemmet
• Flest fall på dagtid
• Flest fall skjer under gange og
forflytning
Forholdet mellom fall, brudd og
aktivitetsnivå
Trening som fallforebyggende tiltak
• Et av de enkelttiltak som har
vist best fallforbyggende
effekt
- reduksjon i fall med 30-50%
(Skelton & Todd, 2004)
• Må være spesifikk
- funksjonelle øvelser
- styrke for beina
- balanse
- utholdenhet
(Helbostad m fl., 2006)
(Ebrahim m fl., 1997)
14
Vi deltar for å være i fysisk god form –
og for å klare hverdagen!
http://www.stolav.no/Om-oss/Organisering/Divisjon-og-klinikk/Medisinskklinikk/Kompetansesenter-for-bevegelsesvansker-og-fall-hos-eldre/118039/
Forebyggende treningsgrupper 65+ i nærmiljø Pilot i Sør-Trøndelag og Telemark
HOVEDMÅL
Utvikle en nasjonal modell for et strukturert samarbeid
mellom offentlig og frivillig sektor for økt fysisk aktivitet
for eldre 65+ i nærmiljøet.
Delmål:
1) Opprettelse og evaluering av lav-kost treningsgrupper for eldre i utvalgte
kommuner i Telemark og Sør-Trøndelag, som et bidrag i kommunenes
helsefremmende og fallforebyggende arbeid for eldre.
2) Utprøve og evaluere samarbeidet i form av partnerskapsavtaler mellom
Pensjonistforbundet, fylkeskommuner/kommuner samt
Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre, St. Olavs hospital
Hvem er de eldre?
Eldre med
sammensatte
funksjonsproblemer
Eldre med etablert
funksjonssvikt og
fallrelaterte skader
Eldre med begynnende
funksjonssvikt og økt fallrisiko
Eldre
Trondheim kommune (2012)
Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094
Nye løsninger på
fremtidsutfordringene:
*En mer aktiv seniorpolitikk
*Utfordre ”omsorgsmytene”
*Fall, ensomhet og kognitiv svikt
Ny samhandling:
Skal vi ivareta de frivillige omsorgsaktørene må de offentlige
aktørene framover framstå som støttespillere og som gartnere som
dyrker og vedlikeholder disse ressursene
– Rolf Rønning (2009)
Omsorgsbegrepet
• Begrepet omsorg smaker av tidlige tiders
veldedighet… men også solidaritet, fellesskap og
rettferdighet
• Begrepet inviterer til en for passiv og avhengighetsskapende mottakerrolle
– lite tilpasset fremtidas utfordringer
• Tidlig intervensjon og oppsøkende og forebyggende
virksomhet var tidligere en del av dette arbeidet –
bør bringes sterkere tilbake
» NoU 2011:11
Innovasjon
• Kjent eller ny viten brukt på en ny måte
eller i en ny sammenheng
• Ideer omsatt til en bedre praksis som
skaper merverdi
• Dristig og eksperimenterende i sin form
• En måte å forholde seg til oppgaver på –
en kultur
Et ”vanlig” forløp
et ønske fra fysioterapeuter
om å komme tidligere inn …
Normalt funksjonsnivå
Moderat nedsatt funksjonsnivå
Betydelig nedsatt funksjonsnivå
Rehabiliteringsfase
Hvem er de eldre?
Eldre med
sammensatte
funksjonsproblemer
Eldre med etablert
funksjonssvikt og
fallrelaterte skader
Eldre med begynnende
funksjonssvikt og økt fallrisiko
Eldre
Trondheim kommune (2012)
Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094
Hverdagsrehabilitering
– en ny måte å tenke behandling på…
NoU 2011: 11, s.63
Istedenfor bare passivt å sette inn kompenserende
tiltak etter hvert som funksjonsevnen avtar, settes det inn mye
ressurser i starten, i håp om å bryte en ond sirkel og hindre
eller redusere konsekvensene av et videre problemforløp.
Istedenfor å heve terskelen for å få hjelp og bare konsentrere
ressursinnsatsen om «de som trenger det mest», blir strategien
å drive oppsøkende virksomhet og tidlig oppsporing og
intervensjon som utgangspunkt for opptrening og hjelp
til selvhjelp ut fra den enkeltes ønsker og mål.
Morgendagens omsorg
- en mulighets melding …
Regjeringen vil bidra til en faglig
omstilling av den kommunale helse og
omsorgstjenesten gjennom
STERKERE VEKT PÅ
REHABILITERING, FOREBYGGING
OG TIDLIG INNSATS
HVERDAGSREHABILITERING
 En arbeidsform som skiller seg fra annen type
rehabiliteringstilbud i kommunen ved at den:
– Utføres av ansatte i hjemmetjenesten i
samarbeid med ansatte med kompetanse i
rehabilitering
– Innsatsen skal skje i brukers hjem, og/eller i
brukers nærmiljø
– Brukers ressurser og målstyring er helt
sentrale momenter for å lykkes med å ivareta
mestring av vanlige hverdagsaktiviteter
Fysioterapeuters kompetanse er viktig for å påvirke
tjenestetilbudet i kommunen – og for å nå målet om rett
tjeneste til rett tid.
Det er fysioterapeuten som kan avgjøre når det er nødvendig
med for eksempel spesifikke tiltak fra en fysioterapeut, og når
det er relevant å veilede andre i enkel opptrening av
hverdagslige aktiviteter.
Granbo og Sand, 2013
Hverdagsrehabilitering skal ikke erstatte
rehabiliteringstilbudet for eldre i kommunene, da
mange eldre har behov for spesialisert rehabilitering –
for eksempel gjennom tilbud fra en tverrfaglig
spesialenhet eller et innsatsteam.
Hverdagsrehabilitering skal bidra til endringsarbeid
innen omsorgstjenestene. Dette er en mulighetenes
melding hvor det skal handle om å tenke annerledes og
smartere, og med økt fokus på aktivitet, mestring og
selvstendighet.
Granbo og Sand, 2013
Hvem er de eldre?
Eldre med
sammensatte
funksjonsproblemer
Eldre med etablert
funksjonssvikt og
fallrelaterte skader
Eldre med begynnende
funksjonssvikt og økt fallrisiko
Eldre
Trondheim kommune (2012)
Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094
Rehabilitering i
kommunehelsetjenesten
• I og utenfor institusjon
• God dokumentasjon for effekt av
– Målrettet (oppgaverelatert) trening,
– i en viss mengde, intensitet og varighet,
– i motiverende og stimulerende omgivelser
• Valg av rehabiliteringsarena avhenger av pasientens og
pårørendes egen preferanse og
utfallenes/funksjonssviktens alvorlighetsgrad
REHABILITERING I INSTITUSJON
Hvem er de eldre?
Eldre med
sammensatte
funksjonsproblemer
Eldre med etablert
funksjonssvikt og
fallrelaterte skader
Eldre med begynnende
funksjonssvikt og økt fallrisiko
Eldre
Trondheim kommune (2012)
Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094
31 kommuner, 29 norske og 2 danske,
deltar i læringsnettverk for å utvikle
helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
Kommunene skal snu tenkningen fra
«Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?”
Hvem er de eldre?
Eldre med
sammensatte
funksjonsproblemer
Eldre med etablert
funksjonssvikt og
fallrelaterte skader
Eldre med begynnende
funksjonssvikt og økt fallrisiko
Eldre
Trondheim kommune (2012)
Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094
HELSEFREMMING , FOREBYGGING OG
REHABILITERING
H-dir sept. 2011
”En bærekraftig omsorg er ikke primært et
spørsmål om å kunne, men om å ville”
Svein Olav Daatland, NOVA
(Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring)
”Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av
forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
enn i dag"
Kåre Hagen
Hva gjør vi – og hvordan tar vi i bruk
kunnskapen som finns
- for å bidra til et mer forebyggende perspektiv?
Takk for oppmerksomheten!