Transcript Kva seier forsking om elevvurdering?
Dialogkonferanse Stord Hotel 30.okt. 2012
Vurdering for læring Eigenvurdering, sjølvregulering og kameratvurdering
Førstelektor i pedagogikk ved Høgskulen Stord/Haugesund (HSH) Bjørn Meling 1
Bakteppet
Det store trykket på formativ vurdering no heng saman med • Impulsar utanfrå (OECD,Talis, Pisa, Timss) og særleg den nye evidensbaserte-forskinga bygt på store metastudiar (i motsetn. til «opinion-based» studies) • ”Kvalitetsutvalet” (Søgnen-utvalet), første delrapport 2002, og den seinare snuoperasjonen ”Kunnskapsløftet” 2006 • Vygotsky-pedagogikkens innmarsj rundt tusenårsskiftet (Den sosio-kulturelle bølgja i læringsteorien, stundom kalla ”den 3. veg” i pedagogikken) HSH Bjørn Meling 2012 2
Vurdering for Læring/Assessment for learning
Kor kom det frå?
• Assessment Reform Group Starta I Storbritannia I 1989 som ei frivillig forskargruppe (The Policy Task Group on Assessment). I 1996 vart namnet endra til Assessment Reform Group • Artikkelen til Black & Wiliam (1998): ”Inside the Black Box” (Det er det som skjer i klasserommet som avgjer læringsutbyttet) • Metaforskinga (Kva gir effekt?) særleg den britiske Coffield-rapporten og arbeida til Hattie & Timperley (over 50.000 studiar og millionar av elevar, jfr. boka Visible Learning 2010) HSH Bjørn Meling 2012 3
Verknaden i Norge Eit nytt vurderingsregime
• Vridning av vurderingstradisjonen frå ei dominerande summativ vektlegging til ei meir formativ, dvs. frå primært bedømming og karaktersetting til læringshjelp for å sikre større fagleg framgang • Altså, frå vurdering av læring til vurdering for læring med særleg vekt på god,
informasjonsrik feedback/nyttige kommentarar
• Også stor vekt på læringsstrategiar og øving i eigenvurdering og kameratvurdering HSH Bjørn Meling 2012 4
Kva er så god og informasjonsrik feedback?
Hattie/Timperley: «The power of feedback»
3-delinga av feedback-omgrepet Effektiv feedback bør;
• opplyse/klargjere (”feed-up”) klargjere måla, kor skal eg?
• melde tilbake (”feed-back”) kor er eg?, korleis ”ligg eg an” i høve måla?
• gi ny informasjon (”feed-forward”) går vegen vidare? - dvs. ”framovermelding”, tips, stikkord, faglege innspel og gode råd Kva skal til for at eg skal gjere det betre?
HSH Bjørn Meling 2012 kor 5
An ideal learning environment
(Hattie/Timperley: ”The Power of Feedback”)
• I eit obtimalt læringsmiljø bør både lærarar (når dei underviser) • og elevar (når dei vurderer seg sjølve og medelevar) søkje svar på desse 3 spørsmåla, kanskje spesielt spørsmål 3 (”feed-forward”)
HSH Bjørn Meling 2011 6
Kjenner me desse igjen?
Er desse tilbakemeldingane læringsfremjande?
(Figur: Utd.dir. 09) Trude Slemmen 2009 7
Vurdering for læring oppsummert Nokre ”formative truslæresetningar”
1. Tydeleg fokus på læringsmål og fagleg
oppsummering ved slutten av timen/økta/temaet
2. Enkle kjenneteikn på måloppnåing («success
criteria»)
3. Informasjonsrike tilbakemeldingar (spesielt ”framovermeldingar” – kva treng eg for å prestera betre?
4.
Elevinvolvering i læringsprosessen
5.
Stimulera eigenvurdering, kameratvurdering og sjølvregulering
6.”Good questioning” (opne spørsmål, ”tenkjetid”, og utforskande dialogar) måloppnåing?)
8. som fremjar refleksjon
7. Illustrasjonar på gode elevarbeid (kva er høg
Gi hjelp til å utvikle gode læringsstrategiar
HSH Bjørn Meling 2012 8
Kunnskap på ulike nivå
Blooms taksonomi
– Gjenkjenne og gjengi fakta – Forstå/få tak i mening – Bruke/anvende kunnskap – Analysere og ordne kunnskap – Sette sammen eller sammenfatte – Vurdere • spørsmål som fremmer refleksjon på ulike nivå Slemmen 2009. 9
Vfl – også ein ny undervisningspraksis?
«Vurdering som læring»
Altså noko meir enn det me til dagleg legg i omgrepet «vurdering»?
Dylan Wiliam nyttar omgrepet «Responsive
teaching»
Robin Alexander kallar det «Dialogic teaching» Paul Black snakkar om « the interactive
approach»
HSH Bjørn Meling 2012 10
Kan denne undervisningsforma sjå slik ut?
The Teaching-Learning Interaction. (Paul Black 2009)
Teacher
Controller Or Conductor
Learner
Passive Or Involved Paul Black 2009 11
Kva seier forskarane i dag om effektiv undervisning?
• Danish Clearinghouse: «Didaktikkompetanse: Høyt faglig
nivå kombinert med evnen til å formidle faget bidrar til økt læringsutbytte».
• Hattie/Timperley: Formativ vurdering, ikkje minst gode
”læringsdialogar” mellom lærar og elev med hyppige og informasjonsrike tilbakemeldingar.
• Paul Black: Også feedback/informasjon frå elev til lærar er
viktig for at læraren kan betre undervisninga (t.d. bruke info frå prøvar og elevarbeid til å gi betre tilpassa opplæring
• Peder Haug:”Sørg for at elevene lærer. Det krever en mer
aktiv og pågående lærerrolle –”
• Thomas Nordahl: ”Brems den individualiserte opplæringen
som ansvar for egen læring, utstrakt bruk av arbeidsplaner” For stor tru på arbeidsplanmetodikken i Norge? Peder Haug, Kirsti Klette og Thomas Nordahl svarar ja.
HSH Bjørn Meling 2012 12
Læraren som medierande hjelpar
(” Den meir kompetente andre” strekkjer den mindre kompetente) Lev Vygotsky snakka om: ”den medierande hjelparen” som hjelper eleven vidare ut i elevens potensielle eller ”proximale”
utviklingssone
Jerome Bruner og andre nytta omgrepet Cognitive scaffolding (kognitivt stillas) for det same Tharp & Gallimore snakkar om Assisted performance (assistert meistring eller assistert læring) Vurdering for læring er det nye omgrepet for dette, med prinsipp som tydeleg målfokus, informasjonsrik feedback og opne
utforskande spørsmål og gode dialogar
HSH Bjørn Meling 2012 13
Lærere som ”strekker elevene” er nøkkelen til suksess!
Hvor stor effekt kan læreren ha på elevenes læring?
Tabell fra
Barber & Mourshed, 2007 100 50 0 8 år
90. prosentilen
53 prosentilpoeng
37. prosentilen Elev med "høytpresterende lærer"
11 år
Elev med "lavtpresterende lærer" Synnøve Tangen, basert på Dylan Wiliam 2010 14
Kor viktig er læraren?
John Hattie: Identifying what matters
Percentage of Achievement Variance Teachers Home Peers Schools Principal Students
Kva er det så som gjer læraren god–
i følgje Wiliam, Hattie og andre?
• Fagleg sterk? Ja, det tel – men i følgje D. Wiliam kanskje mindre enn me trur! • Evne til å byggje
positiv relasjon
til eleven ? Ja,så avgjort.
• Kommunikasjonsferdigheter ? Klart, det også.
• Glad i faget,
entusiasme
,
evne til å inspirere
. Avgjort ja.
• Ein
god klasseleiar
som skapar eit godt og strukturert
læringsmiljø
. Ja, det er del av det.
• Pedagogisk kompetanse/didaktiske ferdigheter – (det å vere ”ein medierande hjelpar”/eit godt stillas eller praktisere ”assistert læring”?. Ja, så absolutt!! (D.W.: Kanskje nærare 50% av diff. mellom lærarar) • Den gode læraren? Truleg, summen av alt dette!
• Og kor finn me henne?
Finland
kan vere eit godt tips. (sjå Time Magazine, 11. April, 2011) HSH Bjørn Meling 2012 16
Kva seier dei store metastudiane?
Coffield m.fl. (2004)
Kva faktorar gir størst effekt?
(tala viser ”effect size”) • Tilbakemeldingspraksis(Reinforcement) • Kvalitet på undervisninga/instruksjonen faktor 1.13
” 1.04
• Klassemiljøet • Samarbeidslæring (peer tutoring/peer assessment) • Læraren sin undervisningsstil • Individualisering, m.a. læringsstilar 0.56
0.50
0.42
0.14
• Kursar me lærarane om dei rette tinga?? HSH Bjørn Meling 2012 17
Effect size?
Effect on Achievement over time?
Reducing Class Size Decreased
An effect-size of advancing achievement % improving rate of learning
0 Zero .2
0 1.0
.20
9 mths 10%
Enhanced
1.0
3 yrs 45%
HSH Bjørn Meling 2012 18
Har formativ vurdering noko for seg?
Based on John Hattie - Bergen 08 • Self-reported grades • Providing formative evaluation • Reciprocal teaching • Feedback • Student-teacher relationships • Teaching study skills • Quality of teaching • Cooperative learning • Time on task • Effects of testing • Homework • Individualized instruction • Class size • Web based learning • Student control over learning • Open vs. traditional classes HSH Bjørn Meling 2012
1.44
.90
.74
.73
.72
.59
.55
.41
.38
.34
.29
.22
.21
.18
.04
.01
19
Om me har tiltru til forskarane, bør me
• øve på gode
”læringsdialogar”
mellom lærar og elevar, -
med hyppige og informasjonsrike tilbakemeldingar
og
kommentarar som hjelper dei til å prestere betre
• tone ned evaluerande og informasjonsfattig feedback som ”flink jente/gut”- ”godt jobba” ”kjempebra” – ”bruk fornuft” – ”ta deg saman ”- ”ikkje tøys”- ettersom desse gir lite hjelp til
fagleg framgang
• tone ned individualisert læring, som omfattande bruk av ind. arbeidsoppgåver og arbeidsplanar • tone ned spørsmål av typen rett/galt (IRE-formularet) ettersom desse innbyr til å tippe rett svar meir enn å tenkje • vektleggje utforskande undervisning med «tenkjetid» og opne spørsmål (korleis?, kvifor?, kan du forklare?) • la elevane få prøve seg på og øve seg i eigenvurdering og
kameratvurdering
HSH Bjørn Meling 2012 20
Frå forsking til praksis i klasserommet
I «vurderingsforskrifta» er eigenvurdering no løfta fram med eigen paragraf (§ 3-12) • Eigenvurderinga til eleven etc. er ein del av undervegsvurderinga • Eleven etc. skal delta aktivt i vurderinga av a. eige arbeid b. eigen kompetanse c. og eiga fagleg utvikling HSH Bjørn Meling 2010 21
Virkar eigenvurdering?
• Både Paul Black og John Hattie hevdar at eigenvurdering fremjar læring meir enn mest noko anna, t.d. fann Hattie & Timperley at ”self-grading” oppnådde ein effect-size på heile 1.44
• Men vilkåret for at dette skal skje er at
læraren gir elevane rettleiing og øving i eigenvurdering
HSH Bjørn Meling 2012 22
Kva skal eg sjå etter?
(Success criteria)
• Det elevane gjerne spør om når dei skal vurdere eigne eller medelevars arbeid er • Kva skal eg sjå etter? («me treng knaggar å vurdere ut frå») • Korleis veit eg om dette er godt eller dårleg? («da e jo så stygt skreve») • Korleis ser godt ut? (Korleis ser ein femmar ut?) • Paul Black: «Pupils need to know what good looks like» • Han tilrår å illustrere «høg måloppnåing» ved stadig å vise klassen gode elevarbeid HSH Bjørn Meling 2012 23
Nøkkelen til vellukka eigen- og kameratvurdering
• Eigenvurdering står og fell med gode, eintydige vurderingskriterium, formulerte i «elevspråk».
• NB! Ikkje kriterium for kvart kompetansemål, men for «grupper av» eller «dei samla» kompetansemåla • Desse kjenneteikna på måloppnåing bør vere dei same også når elevane vurderer kvarandre.
• Kva med å leggje sentrale vurderingskriterium ved oppgåveteksten på prøvar?
• Kva med medelevvurdering før du samlar inn elevarbeid for lærarvurdering?
HSH Bjørn Meling 2012 24
Er dette klare og forståelege vurderingskriterium?
Døme frå L 97, norsk stil 8. klasse • Klar og oversiktleg struktur (altså disposisjon) • Logiske samanhengar • Relevant bodskap • Fyldig innhald • Klare uttrykk • Stor originalitet • Presis språkbruk • Godt og variert ordforråd • Lite feil HSH Bjørn Meling 2012 25
Korleis gjer ein det i Storbritannia?
Omgrepa læringsmål (Walt)og «success criteria» (Wilf) er tvillingar og heng alltid saman
WALT:
We are learning to… Startar alltid med måla undervisningsøkta for Etterpå: Oppsummering i klassen : «What have we learnt today?» «We are now able to identify …»
Wilf
: What I’m looking for
Suksesskriteria
. Det me kallar ”kjenneteikn for måloppnåing” HSH Tord Eide/ Bjørn Meling 2012 26
To stjerner og eitt ønskje
eignar seg spesielt godt for «kameratvurdering»
Feed back
– tilbakemelding: 2 stjerner: ”Dette er godt ”Her har du gjort akkurat…”(med ref. til måla og kriteriene)
fordi
…” /
Feed forward
– framovermelding: 1 ønskje: ”Neste gong syns eg du skulle..…» HSH Bjørn Meling 2012 27
”Traffic lights” – sjølvregulering (som i trafikken) • Rødt lys
– Eg forstår rett og slett ikkje
• Gult lys
– Eg trur eg forstår litt, men er ikkje sikker…
• Grønt lys
Jo, no forstår eg det!
HSH Tord Eide/Bjørn Meling 2012 28
Sjølvregulering
(Feedback til lærar)
Her: evne til å søkje og motta hjelp
• Her står eg fast. Eg treng hjelp!
• Eg greier det sjølv. Eg er OK
HSH Tord Eide/Bjørn Meling 2012 29
Timelogg, fra Slemmen 2009:139 Mål for timen
: Ja!
nesten Ikke ennå Jeg kan forklare hvorfor folketallet i Europa ble høyere på 1800-tallet Jeg kan nevne minst to grunner til at det likevel ikke ble overbefolkning Jeg har fulgt godt med og gjort oppgavene jeg skulle gjøre i denne timen Er det noe du kan gjøre annerledes i neste time?
1.---------- 2.---------- Trude Slemmen 2009 30
Egenvurdering med kriterier
Kriterier Jeg har overskrift på fortellingen min Jeg har skrevet begynnelse og avslutning Jeg har skrevet hele setninger Jeg har husket punktum og stor bokstav Jeg har lest fortellingen min og rettet feil Egenvurd.
Trude Slemmen 2009 31
Læringsstrategiar
Nyttar elevane dine effektive arbeids- og læringsformer?
• Kan dei variere mellom ulike lesestrategiar?
• Repeterer dei alt eller det viktigaste?
• Disponerer dei i hovudpunkt og underpunkt eller lagar tankekart?
• Understrekar/fargelegg dei det viktige eller alt?
• Skriv dei kommentarar og tilvisingar i margen?
• Skriv dei lærestoff om med eigne ord?
• Trekkjer dei ut sentrale moment og skriv samandrag?
• Høyrer dei seg sjølve og medelevar?
• Underviser dei kvarandre eller forklarar til andre?
• Diskuterer dei i grupper og gir feedback?
HSH Bjørn Meling 2012 32
Reflektere og oppsummere
• Huskekort – ”Skriv tre ting du lærte sist time” • Exitkort – En oppgave alle elevene gjør i slutten av timen og leverer – Oppsummeringskort – To viktige ting jeg har lært + et spørsmål • Hjelpekort – Det jeg synes var vanskelig var: Trude Slemmen 2009 33
Kjelder
• Alexander, Robin. (2008). Towards Dialogic Teaching • Bladet Utdanning nr.4 -2008 • Bedre Skole nr. 1 2010 • Black, Paul: Presentasjon Stord 2010 (Rommetveitseminaret) • Black, P., & D, W. (1998). Inside the Black Box. • Hattie, John: Presentasjon Bergen 2008 • Hattie, John (2010): Visible learning: A Synthesis of Over 800
Meta-Analyses Relating to Achievement
• Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), 81-112.
• Klette, Kirsti: Norsk Ped. Tidsskrift 4/07 • OECD: TALIS 2009 • Slemmen, Trude (2009): Vurdering for læring i klasserommet • Stortingsmelding 31(07-08) ”Kvalitet i skolen” • Time Magazine, 11. April, 2011 • Wiliam, Dylan: Presentasjon Bergen 2010 HSH Bjørn Meling 2012 34