Transcript Professor Tommy Staahl Gabrielsen - Beccle

NOU 2011:4 – virkninger for
forbrukerne
Professor Tommy Staahl Gabrielsen
Universitetet i Bergen og BECCLE
Mandat og formål
• Mandat til matkjedeutvalget:
”kartlegge styrkeforholdene i verdikjeden for mat, vurdere
utviklingen og foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes
interesser med tanke på pris, vareutvalg, kvalitet og
tilgjengelighet. (…) effektiv ressursbruk skal være et
overordnet formål for utredningen”
• §1 i kkrl. (formålsparagrafen) ”effektiv ressursbruk. (…)
spesielt hensyn til konsumentenes interesser”
NOU 2011:4 Sentrale forslag
•
•
•
•
•
Lov om god handelsskikk
Ombudsmann
Dagligvareportal
Matmerking
Endring av konkurranselovens formålsparagraf
Lov om god handelskikk
• Skal bl. a.
– Sikre «redelighet» i forhandlingene
– Hindre an noen får «urimelige fordeler»
– Sørge for «rimelig» risikofordeling
– Sørge for «respekt for» immaterielle rettigheter
• Utvalget lister så opp en rekke forhold som man bør vurdere å
regulere i loven.
– For mange av tiltakene er det uklart hvordan
reguleringene tenkes implement
– De økonomiske virkningene av forslagene er enten ikke
eller mangelfullt analysert
Forhold som vurderes regulert i loven
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Felles markedsføring (JM).
Prisdrivende kalkylemodeller.
Hylleplassbetaling.
Delisting, herunder vilkår, varsling og tidsfrister.
Risikofordeling.
Bruk av sanksjoner i kontraktsforholdet, herunder krav om balanse og
ikke preg av straff.
Innsyn i kalkyler, bl.a. der kjeden markedsfører egne konkurrerende
produkter (EMV).
Diskriminering mellom kjedenes EMV og andre produsenters varer.
Kopiering av merkevarer (immaterielle rettigheter).
Skriftlige avtaler og avtaler med tilbakevirkende kraft.
Langsiktighet og forutsigbarhet i avtaleforhold.
Uspesifiserte rundsumbetalinger.
Direkte konsekvens av noen viktige forslag
• Felles markedsføring (JM) avtaler: kostnadsbaserte.
• (Forbud mot) Uspesifiserte rundsumbetalinger.
• (Forbud mot) Hylleplassbetaling.
Konsekvens: Forhandlingene dreier seg kun om varepris
(grossistpris)
• (Restriksjoner på) Delisting, herunder vilkår, varsling og tidsfrister.
• (Regulering av) risikofordeling.
• (Forbud mot) Diskriminering mellom kjedenes EMV og andre
produsenters varer.
Konsekvens: Flytter forhandlingsmakt fra kjeder til leverandører
Mulige økonomiske virkninger
• Forhandlinger om kun varepris pr. enhet
• Redusert kjøpermakt – økt selgermakt
• Hvordan virker tiltakene hver for seg?
• Hvordan virker tiltakene sammen?
Forbud mot omfordelende faste betalinger
• Gjennom leverandørkontrakten vil selgeren søke å oppnå to
sentrale ting:
– gi kjeden insentiver til å sette «riktig» pris ut til konsumentene
– Omfordele profitt basert på forhandlingsmakt
• Dette gjøres med å justere forholdet mellom varepris pr enhet, og
faste betalinger.
• Ønsker leverandøren en lavere detaljpris og dermed større salg,
kan han senke grossistprisen, og vice versa dersom han ønsker en
høyere pris.
• Med fleksible kontrakter vil leverandøren og kjeden ha
sammenfallende insentiver når det gjelder grossist- og detaljpris.
• Med forbud mot faste betalinger, vil leverandøren fremdeles ha de
samme to målene, men bare ett virkemiddel.
• Det oppstår da en konflikt når det gjelder nivået på grossistprisen.
• Med fleksible kontrakter vil økt forhandlingsmakt kunne tas
ut som en økning i faste betalinger
• Dersom forhandlingsmakten kun kan tas ut gjennom
grossistprisen, vil økt leverandørmakt uvegerlig føre til høyere
grossistpriser.
• Virkningen av dette er at detaljprisene mest sannsynlig vil
øke.
• Kombinasjonen av tiltakene – økt leverandørmakt og forbud
mot fleksible kontrakter – er derfor potensielt svært uheldig
for konsumentene.
• Ikke fleksible kontrakter vil øke faren for dobbel
marginalisering – med høyere priser som resultat.
Enkelt eksempel: doble marginer
c
pris
L
leverandør
Maksimal vertikal profitt
detaljpris
leverandørmargin
detaljpris
c
K
mengde
konsument
Enkelt eksempel: doble marginer
c
pris
L
leverandør
detaljistprofitt
grossistpris
detaljpris
detaljmargin
grossistpris
D
leverandørprofitt
leverandørmargin
detaljist
detaljpris
c
K
mengde
konsument
Løsning: fleksibel kontrakt
c
pris
L
Grossistpris + fast betaling
Maksimal vertikal profitt
p
D
detaljistmargin
w
leverandør
detaljist
detaljpris
c
K
mengde
konsument
Oppsummering I
• Fleksible kontrakter tillater leverandører og kjeder å:
– Maksimere samlet overskudd (”bake den største kaken”)
– Fordele denne mellom seg etter forhandlingsmakt.
• Uten profittdelingsmuligheten i kontrakten ser vi at:
– Den samlede kaken blir mindre, både L og D taper, og
– Konsumentene taper også i form av høyere priser
• Ulike måter å gjøre dette på:
– Faste betalinger i tillegg til enkel varepris
– Ikke-lineære varelinjerabatter, inkrementelle rabatter
– Retroaktive rabatter
• Mye som tyder på at kombinasjonen med forbud mot
omfordelingsmekanismer og mer leverandørmakt kan være uheldig for
konsumentene.
Forbud mot prisdiskriminering (PD)
• Utvalgets forslag innebærer også at det skal vurderes hvorvidt
man skal forby kjedene å ta ulik pris på egne merkevarer
(emv) og såkalte nasjonale merkevarer.
• Relativt radikalt forslag som meg bekjent verken er vurdert
eller implementert av andre land.
• Prisdiskriminering er under en rekke omstendigheter bra
både for selgeren og for kjøperne.
• Dette fordi PD tillater selgeren å utnytte ulik betalingsvilje
blant kundene.
• Fordelen for kundene er at de med lav betalingsvilje (evne)
får et lavprisalternativ.
Prisdiskriminering
pris
pris
Høy pris
Pris uten diskriminering
Lav pris
grensekostnad
Lite prisbevisste
kvantum
prisbevisste
kvantum
Oppsummering II
• Prisdiskriminering utnytter variasjon i betalingsvilje og fører til
økt profitt
• Forbud mot prisdiskriminering fører til:
– Økt pris for noen og lavere pris for andre
– Kan også føre til et markeder lukkes ved at tilbyderen kun
konsentrerer seg om ett marked
• Motsatt ser vi at prisdiskriminering fører til
– Økt pris for noen og lavere pris for andre
– Kan føre til at markeder åpnes som før var lukket
• Avgjørende for velferdseffekten er hvorvidt PD fører til at
samlet omsatt kvantum i markedet øker eller ikke.
• Hvis totalt salg går opp er PD en velferdsforbedring.
Kjøpermakt og innovasjon
• Kjøpermakt påvirker det absolutte profittnivået til
leverandører negativt.
• MEN, kjøpermakt kan påvirke det relative
profittnivået positivt, og dermed stimulere
innovasjon.
• Tenk på alternativet: 100% selgermakt som kan
diktere betingelsene til kjedene.
– Likner på en utruet monopolist
– Denne vet vi har svakere innovasjonsinsentiver enn
bedrifter som er utsatt for konkurranse.
Kjøpermakt
• Kjøpermakt bestemmes av utsidealternativet til selgerne.
• Når selgerne får flere og bedre utsidealternativer så svekkes
kjøpermakten.
– Etablering av flere kjeder og sterkere konkurranse dem imellom vil svekke
kjøpermakten.
• En stram regulering av profittdelingsmekanismer i leverandørkontraktene
vil ikke svekke kjøpermakten, men kan føre til at kjøpermakten tas ut på
en måte som rammer alle parter (inkludert konsumentene).
• Det er liten støtte for at kjøpermakt er skadelig for innovasjon. Tvert imot
synes det å være støtte for at sterk kjøpermakt øker
innovasjonsinsentivene. (jfr. CCs rapport)
• Svært sterk kjøpermakt kan svekke FoU-insentivene ettersom det
undergraver den finansielle basisen for å drive FoU.
• Økonomisk teori antyder da at kjøpere bør avstå fra å utnytte så sterk
kjøpermakt fordi de vil være interessert i å stimulere til innovasjon.
Hva bør gjøres?
• Fokus bort fra vertikale forhold. Tiltak bør settes inn for å øke den
horisontale konkurransen på alle ledd.
• Det er markedsmakt og ikke kjøpermakt som er problemet.
• Stimulere til etablering av nye leverandører og produsenter.
• Stimulere til etablering av nye matvarekjeder.
– Lokale myndigheter, internasjonale aktører
• Økt satsning på konsumentinformasjon som setter press på
aktørene.
– Profesjonelle forbrukere som stiller krav. Kultur?
– Økt informasjon som bare kommer aktørene til gode kan være svært
skadelig.
• Gripe inn mot misbruk av dominerende stilling og vertikale avtaler
som har konkurranseskadelige effekter.
• Gripe inn mot hold-up problemer som skader innovasjon.
• Overvåke fare for kartelldannelse.
– Øke bøtenivå for karteller
– Stimulere til lempning