Transcript Stemt og ustemt konsonant

i:SEE
”NORSK RETTSKRIVING 1”
Stemt og ustemt konsonant
i:SEE Conceptual Learning DA
1
Innhold i
”Norsk rettskriving 1”-heftene
I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren):
Kapittel 1:
Alfabetet
med begrepsforklaring, begrepsanalyse, begrepsavklaring, skriftspråkets
opprinnelse og oppgaver.
Kapittel 2:
Vokalene
med begrepsforklaring, analyseoppgaver, begrepsavklaring og oppgaver.
Kapittel 3:
Konsonanter
med begrepsforklaring, analyseoppgaver, artikulasjonsanalyser, begrepsavklaring
og oppgaver.
Kapittel 4:
Stemt og ustemt konsonant
med bruk av stemmebåndene, stemt - ustemt konsonant, oppgaver og definisjon
av begrepet homonym.
Kapittel 5:
Stavelser
med begrepsforklaring, ord med samme stavelse, stavelser som danner ord, og
oppgaver.
Kapittel 6:
Høyfrekvente ord
med orddiktat og oppgaver med homonymer.
(forts.)
i:SEE Conceptual Learning DA
2
Innhold i
”Norsk rettskriving 1”-heftene
(forts.)
Kapittel 7:
Kort trykksterk vokal
med oppgaver.
Kapittel 8:
Dobbelkonsonant eller kort trykksterk vokal
med 14 rettskrivingsregler med unntak, oppgaver og analyse av ord med kort
eller lang vokallyd.
Kapittel 9:
Diftonger
med begrepsforklaring, lytteprøve for diftonger og norske språklyder, skrivemåtene av diftonglydene, begrepsavklaring, og oppgaver med homonymer.
og i tillegg i Veiledningsheftet:
Kapittel 10:
Analysemodell – begrepsavklaring
med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring.
Kapittel 11:
Grunnleggende begrepssystem
med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begrepssystem , læring av (GBS) og organisering av erfaringer.
i:SEE Conceptual Learning DA
3
”Norsk rettskriving 1”-heftene
handler om vokalenes og konsonantenes betydning
for norsk rettskriving.
Denne presentasjonen
er et eksempel fra kapittel 4 i heftene og
begrunner og forklarer hvorfor det er viktig
å ha kunnskap om stemt og ustemt konsonant.
i:SEE Conceptual Learning DA
4
Stemt og ustemt konsonant
Elever protesterer gjerne når de får vite at
de skal lære stemt og ustemt konsonant.
De begrunner det med at de aldri får bruk for det, og
at det er bortkastet tid.
Det er derfor viktig å begrunne eller forklare
hvorfor det er viktig å ha kunnskap om
stemt og ustemt konsonant.
Be eleven si ordet gammeldags.
Ordet uttales /gammeldaks/ med ustemt /k/, men
det skrives med g, som er stemt.
i:SEE Conceptual Learning DA
5
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1”
4.1 Oppgave: Bruk av stemmebåndene
Si alle vokallydene etter hverandre samtidig som du kjenner på strupehodet
ditt.
1. Hva kjenner du?
2. Hvilken bokstav hører du når vi artikulere språklyden (former munnen) /b/,
uten å bruke stemmebåndene, og i stedet blåser luft (som et støt) ut av
munnen?
3. Hvordan kan vi vite om en konsonant er stemt eller ustemt?
4. Er det sant at vokalene er like i at de også uttales ved bruk av
stemmebåndene?
5. Er det med på å gi stemmen klang?
6. Er alle konsonanter like i at de uttales bl.a. ved bruk av stemmebåndene?
i:SEE Conceptual Learning DA
6
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1”
4.1 Svar på oppgave: Bruk av stemmebåndene
Be elevene si noen vokallyder samtidig som de legge fingrene mot
strupehodet. Elevene oppdager at strupehodet vibrerer eller dirrer.
1. Spør hva elevene kjenner.
Elevene skriver i elevheftet at strupehodet vibrerer e.l.
Når elevene bekrefter at de kjenner at strupehodet vibrere, skal de si navnet
på en konsonant, f.eks. /b/. Dirrer strupehodet?
Ja.
Be elevene om å artikulere og forme munnen på samme måte som når de
uttalte bokstaven /b/, men denne gangen skal de ikke bruke stemmebåndene. Istedenfor å bruke stemmen skal de blåse (kraftig luftstøt ut
gjennom munnen), og artikulere en /b/ uten å bruke stemmebåndene. Etter
en del øvelse klarer elevene dette.
2. Hvilken bokstav hører vi når vi artikulerer språklyden /b/, uten å bruke
stemmebåndene og samtidig blåser luft ut av munnen?
Vi hører språklyden /p/.
(forts.)
i:SEE Conceptual Learning DA
7
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1”
4.1 Svar på oppgave: Bruk av stemmebåndene
(forts.):
3. Hvordan kan vi vite om en konsonant er stemt eller ustemt?
Vi kan kjenne på strupehodet. Når det vibrerer er det en stemt
konsonant.
4. Er det sant at vokalene er like i at de også uttales ved bruk av
stemmebåndene?
Ja.
5. Er det med på å gi stemmen klang?
Ja.
6. Er alle konsonanter like i at de uttales bl.a. ved bruk av stemmen?
Nei.
i:SEE Conceptual Learning DA
8
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1”
4.1 Oppgave: Stemt – ustemt konsonant med homonymer
Skriv inn ord som ender på stemt konsonant, og som får ustemt uttale ved
bøying.
Dersom det dannes et homonym, skrives dette inn i skjemaet.
Skriv inn konsonantparet med stemt og ustemt konsonant.
Husk ordets opprinnelse når du skriver.
Ordets opprinnelse
Ustemt konsonant
uttales stemt når
ordet bøyes
Homonymer
Stemt og ustemt
konsonantpar
god
godt
godt - gått
stemt d og ustemt t
i:SEE Conceptual Learning DA
9
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1”
4.1 Svar på oppgave: Stemt – ustemt konsonant med homonymer
Ordets opprinnelse
Ustemt, uttalelse
når ordet bøyes
god
grov
skog
listig
blid
bred
godt
grovt
skogs
listigst
blidt
bredt
Homonymer
godt - gått
blidt - blitt
bredt - brett
i:SEE Conceptual Learning DA
Stemte og ustemte
konsonantpar
d–t
v–f
g–k
g–k
d–t
d-t
10
Oppsummering
Hvorfor er det viktig å vite om stemt/ustemt konsonant
a. Fordi ord med bokstavene b, d, g og v i slutten av ordet
uttales som ustemt /p/ /t/ /k/ og /f/ når ordene blir bøyd,
eller brukes i et sammensatt ord.
b. Vi må beholde skrivemåten i ordets opprinnelse, f.eks. i
ordet gammeldags. Stemt g uttales som ustemt k, men
vi beholder skrivemåten ”dags”.
c. Vi blir oppmerksomme på at ord kan skrives annerledes
enn vi uttaler dem.
i:SEE Conceptual Learning DA
11