Transcript Om sammensatte språklyder

i:SEE
”NORSK RETTSKRIVING 2”
Sammensatte språklyder
i:SEE Conceptual Learning DA
1
Innhold i
”Norsk rettskriving 2”-heftene
I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren):
Kapittel 1:
’E’- og ’Æ’-lyden
med skjema for e/æ- lydens to skrivemåter, homonymer, rettskrivingsregler om e/ælyd og diktat .
Kapittel 2:
’O’-lyden
med skjema for o-lydens skrivemåter, homonymer og oppgave.
Kapittel 3:;
’Å’-lyden
med skjema for å-lydens skrivemåter, homonymer og oppgaver.
Kapittel 4:
’Ç’-lyden (’kj’-lyden)
med artikulasjonsanalyse, skjema for de 5 skrivemåtene av kj-lyden, begrepet
synonym, repetisjoner med rimeord og diktat.
Kapittel 5:
’∫’-lyden (’skj’-lyden)
med artikulasjonsanalyse, måtene lyden kan skrives på, måten fremmedord med
lyden skrives og uttales på, og verb med lyden
Kapittel 6:
/j/-lyden
med skrivemåtene for j-lyden og oppgave med homonymer for lyden
(forts.)
i:SEE Conceptual Learning DA
2
Innhold i
”Norsk rettskriving 2”-heftene
(forts.) :
Kapittel 7:
/v/-lyden
med ordene som skrives med ”stum” h, oppgaver med hv-og w-ord og diktat for vlyden.
Kapittel 8:
Flere sammensatte språklyder
med ord som skrives med –ng, –gn og –nk.
Kapittel 9:
”Stum” ’D’
med fast regel om ”stum” d, substantiver og verbet i presens partisipp, etter lang
vokallyd uttales ikke stum d, adjektiv som ender på –, oppgaver med homonymer,
-nn eller nd, -rd eller bare r, -ld eller –ll, -lv eller –ll, og diktat.
Kapittel 10:
”Stum” ’G’
med bokstaven g der den ikke uttales etter bokstaven l eller suffiksendelsene
-dig, -lig, -rig og –tig.
og i tillegg i Veiledningsheftet:
Kapittel 11:
Analysemodell – begrepsavklaring
med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring.
Kapittel 12:
Grunnleggende begrepssystem
med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begrepssystem , læring av (GBS) og organisering av erfaringer.
i:SEE Conceptual Learning DA
3
”Norsk rettskriving 2”-heftene
handler om
de sammensatte språklydene i det norske språket.
Denne presentasjonen er eksempel fra kapittel 4 i heftene
og gir forklaring på
hva en sammensatt språklyd er,
og vi gjennomgår én av dem,
nemlig ”kj”-lyden.
i:SEE Conceptual Learning DA
4
”kj”-lyden
Når vi hermer etter noen som ler, sier vi gjerne hi, hi, hi.
Måten vi artikulerer /h/-lyden på i hi, hi, er ganske lik den
måten vi artikulerer ”kj”-klyden på.
Artikulere; forme, uttale en språklyd.
i:SEE Conceptual Learning DA
5
Hvordan artikulere
I diskusjon om artikulering blir det viktig å bevisstgjøre
1. hvor tungespissen har plass.
2. hvordan tungen er formet.
3. hvordan luften blåses ut av munnen.
4. hvilken stilling underkjeven har.
5. hvilken avstand det er mellom over- og underkjeven.
Det anbefales å gå gjennom kapittel 2 om vokalene i Norsk rettskriving 1,
før du begynner med ”kj”-lyden.
i:SEE Conceptual Learning DA
6
Ord som begynner med
”kj”-lyd
har enten bokstaven ’k’ eller ’t’ først i ordet.
i:SEE Conceptual Learning DA
7
”kj”-lyden skrives på fem forskjellige måter
1.
2.
3.
4.
5.
kjk foran -i
k foran –y
k foran –ei
tjDet er ett unntak til denne regelen :
keramikk, som uttales med ”kj”-lyd.
i:SEE Conceptual Learning DA
8
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2”
4.2 Oppgave: De fem måtene /ç/-lyden kan skrives på
Finn ord som begynner med /ç/-lyd og skriv dem på riktig plass i skjemaet.
kj-
/Ç/-lyden skrevet med
k foran - i
k foran - y
k foran - ei
i:SEE Conceptual Learning DA
tj-
9
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2”
4.2 Svar på oppgave: De fem måtene /ç/-lyden kan skrives på
Finn ord som begynner med /ç/-lyd og skriv dem på riktig plass i skjemaet.
/Ç/-lyden skrevet med
kj-
kjapp
kjegle
kjeft
kjekk
kjeft
kjelke
kjemme
kjenne
kjerr
kjerre
kjerring
kjepp
kjetting
kjole
kjortel
kjøre
kjønn
kjøpe
kjøtt
kjær
k foran - i
kikkert
kikke
kile
kilo
kinn
kirke
kirsebær
kiste
k foran - y
kylling
kyndig
kyse
kysse
kyst
kyr
k foran - ei
kei
keitete
keive
i:SEE Conceptual Learning DA
tj-
tjafsete
tjene
tjern
tjeld
tjore
tjue
tjuv
tjukk
tjære
Tj-lyden ligger
nært opp til
kj-lyden og
blir detfor tatt
med her
10
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2”
4.3 Oppgave: Begrepet synonym
Finn synonymer til disse ordene. Synonymene skal begynne med /ç/- lyden.
ei vogn
ei
ei kone
ei
en munn
en
et kratt
et
en stokk
en
en jernlenke
en
en leirkrukke
en
i:SEE Conceptual Learning DA
11
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2”
4.3 Svar på oppgave: Begrepet synonym
Finn synonymer til disse ordene. Synonymene skal begynne med /ç/- lyden.
ei vogn
ei kjerre
ei kone
ei kjerring
en munn
en kjeft
et kratt
et kjerr
en stokk
en kjepp
en jernlenke
en kjetting
en leirkrukke
en keramikkvase
i:SEE Conceptual Learning DA
12
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2”
4.5 Oppgave: Repetisjon av ç-lyd med ∫-lyd som rimeord
Finn rimeord til ordene i skjemaet.
kjenne
kjønn
kjære
kjele
kjørt
kile
kinn
kitt
kyss
keive
i:SEE Conceptual Learning DA
13
Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2”
4.5 Svar på oppgave: Repetisjon av ç-lyd med ∫-lyd som rimeord
Finn rimeord til ordene i skjemaet.
kjenne
kjønn
kjære
kjele
kjørt
kile
kinn
kitt
kyss
keive
skjenne
skjønn
skjære
skjele
skjørt
skille
skinn
skitt
skyss
skeive
i:SEE Conceptual Learning DA
14
Sammensatte språklyder
er to eller flere konsonanter etter hverandre og
som uttales med én språklyd.
”kj”-lyden skrives på fem ulike måter.
”skj”-lyden skrives på sytten ulike måter.
”j”-lyden skrives på åtte ulike måter.
”v”-lyden skrives på tre ulike måter.
I tillegg har vi ord med -ng, -gn og –nk.
Disse har to språklyder, men kan for enkelte være vanskelig å lytte ut.
Elevhefte ”Norsk rettskriving 2” har skjemaer for hver sammensatte
språklyd som eleven skal arbeide med og fylle ut.
I Veiledningshefte for lærer er det oppgaver og diktater knyttet til
språklydene, samt ferdig utfylte skjemaer.
i:SEE Conceptual Learning DA
15
Oppsummering
Artikulasjonsanalysen
sammen med
de ulike skrivemåtene de sammensatte språklydene har,
bevisstgjør elevene at
én språklyd kan skrives på flere forskjellige måter.
i:SEE Conceptual Learning DA
16