Transcript DET ER INGEN SPØK, NEI!

LØFT I HEIMEN
og barnehagen
Kongsveien barnehage
Foreldreskapet
 Dette skapet innreder du best selv
 Bruk hue, hjerte og alt du har lært
 De siste 10% av hyllene og innholdet tar du inn utenfra
 Denne inspirasjonskvelden handler om inspirasjon ikke om
fasiten
 Inspirasjonskvelden handler heller ikke om
utilstrekkelighet, knapp tid, hektisk hverdag, hva du skulle
ha gjort eller den store oppskriften på barneoppdragelse
 Er du litt inspirert når du går hjem, er det strålende!
Barns
selvbilde
Finnes det egentlig
grenser for hva jeg kan
få til?
Ivar Haug - 2010
Prøve, utforske,
få lov til
å tryne
litt
Hva er 135 000 000 000 /50-60 000
Ivar Haug - 2010
Opprør og trass fra
første stund.
- Ikke gjør som mora di
sier, ikke alltid i hvert fall
Ivar Haug - 2010
Vår felles oppgave
Gi barnet tillit til seg selv,
sine
ferdigheter og muligheter
Ivar Haug - 2010
HVA ER LØFT?
LØFT betyr løsningsfokusert arbeidsmåte
Innebærer i praksis at du inntar en litt annen rolle
som voksen i barnehagen/mamma, pappa
ved å
flytte oppmerksomhet fra korreksjon og jobben som
”grensesoldat” til bekreftelser og synliggjøring av
det som går bra inne og ute i alle kriker og kroker
og under bordet på avdelingen og i heimen
Ivar Haug - 2010
DU SKAL FORTSATT SI
Nei
Stopp
Dette får du ikke lov til
Hysj
Ta av deg støvlene før du går inn
Og
Sitt pent når vi spiser
men…
BRUKE MER ENERGI
på å synliggjøre, bekrefte og løfte opp
saker og ting barn
Lykkes med
Greier
Tar initiativ til
Sier og gjør
Og som du ønsker mer av…
FORDI
DET DU GIR MEST OPPMERKSOMHET
FÅR DU MEST AV!
Ivar Haug - 2010
Situasjon fra barnehagen;
Barnet som stikker...
 ...når vi skal ut eller rydde eller spise eller inn
 1 av 10 ganger glemmer hun rollen som opprører.
 Da klemmer du til og gir henne masse oppmerksomhet; en
konkret, personlig, beskrivende og forståelig
tilbakemelding uten hale levert med engasjement som
ferskvare der og da.
 Senere på dagen i sofakroken eller på kanten av sandkassen
sier du; - Jeg ble så glad da du kledde på deg helt selv da vi
skulle ut...
 Når pappa kommer kl 16.24 sier barneveileder på senvakt; Ida var aller raskest til å kle på seg da vi skulle ut i dag. Det
synes jeg er flott!
Ivar Haug - 2010
HUSK
DET DU GIR MEST OPPMERKSOMHET
FÅR DU MEST AV!
Når du kommer hjem…
 Møter du kanskje en mamma der og sier; Vet du hva jeg




fikk høre i barnehagen i dag? Ida var aller raskest til å kle
på seg da de skulle ut!
Mamma tar imot og stråler av glede. Senere ringer hun
bestemor og forteller.
Ida følger med…
Neste morgen i barnehagen sier mamma til den voksne; jeg
ble så glad da jeg hørte at Ida var aller raskest til å kle på seg
i går (selvsagt med Ida som tilhører)
Hvilken rolle tror du det er sannsynlig at Ida velger når
signalet lyder; Nå skal vi kle på oss..!
Ivar Haug - 2010
Nytt ord…
 Når du forteller en 3. person om noe du vil kreditere barnet





– mens barnet hører på – heter det på fagspråket
praisecasting.
Manglet norsk ord for dette
Nytt ord; SKRYTEPRATEN
Og; Når vi jakter på noe barn lykkes med, får til, mestrer og
som viser utvikling og fremgang kaller vi det
LYSGLIMTJAKTEN
Og så leker vi og sier at vi kniper barn på fersken når de gjør
noe som er ønsket…
Språket former virkeligheten!
Ivar Haug - 2010
POSITIV SUPERTILBAKEMELDING
Det viktigste er rosen du gir – men mer effektivt blir det
hele hvis tilbakemeldingen er
Personlig, konkret og handlingsrettet
Forståelig for barnet
Avlevert med entusiasme
Du er kanskje imponert..?
Avlevert som ferskvare
Fri for heftelser og haler
Ivar Haug - 2010
Altså – også i heimen
 Bruk mer tid og oppmerksomhet på lysglimtjakten enn
korreksjonene
 Ta hele ansvaret for god stemning
 Prøv å være i forkant, skape situasjoner som gir god
samhandling
 Gi barnet akkurat passe innflytelse, klar melding ut
 Vær en sjef som den sjefen du drømmer om på jobben!
Ivar Haug - 2010
Tips i hverdagen
 Hender det at det blir litt stress og anstrengt når alle
skal ut av døra om morgenen..?
 Tips 1 Grunnlaget for god samhandling legges i
fredstid
 Tips 2 Lag lekende, latterfylt rollespill når alle er
opplagt og kjør forestillingen med rullerende roller.
 Gjør noen enkle avtaler der barnet medvirker
 Eksempel; når-vi-skal-ut-av-døra-i-full-fart-avtalentegnet.
Ivar Haug - 2010
Ivar Haug - 2010
Bruk barnets navn
 I praktiske situasjoner (beskjeder, få oppmerksomhet
osv)
 Når du vil rose og bekrefte
 Når du vil ha barnet med på noe dere skal gjøre
sammen
 Når dere treffes
 Sammen med andre barns navn; søsken, venner
UNNGÅ Å BRUKE BARNETS NAVN
Når du ønsker å korrigere en
handling
Når du vil si nei
Når du er irritert eller opphisset
Strålende selverkjennelse fra en ansatt i en barnehage
- Jeg bruker ikke bare barnets navn når jeg er
opphisset, jeg tar med hele rekka!
Da blir det sånn
 Hilde Marie Horpestad Simonsen,
sitt stille 
KAMPEN MOT SKVETTING
28 GUTTER
3 JENTER
i alderen 3-5 ble trivelig tørre i Bærums barnehager
gjennom LØFT-metodikk
Vil du vite hvordan?
Tror du de ble tørre ved at fokus lå på våte klær og vond
lukt eller - nå må du huske å gå på do før det er for
sent, lille venn?
Ivar Haug - 2010
AVTALT MED BARNET
Hver gang det skjer et skifte i aktivitet, f eks ut,
spise, inn igjen, til stillerommet osv – tar barnet et
møte med doskålen, enten med eller uten voksent
følge
Sier til klosettet; - Vil du ha litt tiss nå?
Noen ganger vil doen ha en skvett, andre ganger ikke
Avtaler tegn med barnet som betyr; husk møte med
doen, nå (barnet er med på å bestemme tegnet)
Ivar Haug - 2010
VIKTIG
Snakke om hva som skal skje hvis uhellet er ute
Hvis du blir våt i buksa, skifter vi til tørt tøy!
Hindrer at små tilbakefall blir nederlag
Når barnet er uheldig
 Bidra til tørt tøy
 Ingen fokus på glippen
 Hvis barnet snakker om det; - alle kan glemme seg, til
og med kongen, mamma, pappa...
 Neste gang barnet har møtet med doen og yter en
skvett; sterkt fokus på mestringen!
 De fleste ville at andre barn skulle vite at de øvet seg på
tørrleggingen – også de tre som hadde tyngre saker i
trusa av og til...
HVA SKJEDDE?
 Vi kuttet ut mas og press knyttet til tissing
 Vi benyttet lek og humor, latter og glede som
virkemidler
 Vi inviterte barnet til å medvirke i prosessen
 Vi fikk medspill og god kommunikasjon, god
stemning og tørre klær i løpet av 1-2 uker
Ivar Haug - 2010
3 gutter ved bordet
 3,5 – 4 og 4 år gamle
 Det blir lett litt uro, noen ganger mer…
 Vi oppfordrer guttene til å sitte pent ved
bordet, men det blir uansett lett mas.
 Hvordan bruke LØFT i en slik situasjon?
Ivar Haug - 2010
Vi lager oss litt nye flater…
 Målet er skape grunnlag for å gi guttene
oppmerksomhet når de mestrer måltids-situasjonen
 Vi spør; kan vi se måltidet fra en annen vinkel?
Kan vi bruke lek, humor og glede – uten å skape kaos
ved bordet?
 Medvirkning er avgjørende – uten det må vi gjøre alt
selv og ”løpe” etter situasjonene
 Vi tenker; hva er disse guttene gode til, hva liker de å
holde på med, hva er deres interesser osv.
Ivar Haug - 2010
Lek, humor og glede
 Vi spurte guttene; hvordan sitter man pent ved bordet?
 De sa; - Beina må henge rett ned
 - Ja, vel; kan dere vise med hvordan?
 - Klart det!
 - Nå setter jeg på denne klokken. Den tikker og tikker
og så ringer den (slik). Kan dere la ett bein henge ned
mens den tikker?
 Ja, guttene er enige i oppgaven. Men vi må justere. De
glemmer nemlig å tygge.
Så forsterker vi eierskapet
til mestringen ved matbordet
 Hva heter det å sitte sånn fint med ett bein rett ned?
 Litt løsprat før vi lanserer forslaget; det heter å sitte
Spiderman. Alle disse tre er Spidermenn og jubler over
forslaget.
 - Ja, det heter det.
 Så utvider vi med to bein og flere minutter…
 To uker senere gjennomfører våre tre venner kurs for
1-åringene i å sitte Spiderman.
Ivar Haug - 2010
LØFT for de minste
Vise barnet at du er hennes støttespiller hele dagen ved å
se og markere tydelig…
 Bittesmå tegn på fremgang og mestring. Han sier nye
ord, tør å gå selv til puterommet, hjelper til under
bleieskift…
 Prososial atferd. Hun klapper vennlig en venn, deler
klossene, leier når vi forflytter oss…
 Og å bruke enkle begreper og ord kombinert med
engasjement og innlevelse og ikke minst mange
gjentakelser for å lede barnet inn på gode spor
Ivar Haug - 2009
LØFT for de minste
Fordi trygghet, tillit og omsorg/kjærlighet er det
viktigste grunnlaget for små barns utvikling
 Bruke lysglimtjakten aktivt som verktøy når du bygger
trygghet, tillit og tilbyr omsorg og kjærlighet
 La dette farge all kommunikasjon med barn, også når
du skal korrigere
 Gi masse oppmerksomhet til det som er ønsket
 Idealet; når det kommer lyd fra voksne – skal det i
hovedsak være når du vil bekrefte ønsket atferd
Ivar Haug - 2009
Når en voksen gir tydelig oppmerksomhet til ett barn
og bekrefter atferd, følger de andre spent med
Ved å bevisst forsterke ønsket atferd, samtidig som vi
beskriver det vi setter pris på hos barnet, lokker vi
barnet og barna rundt til å imitere denne atferden
Vi bygger altså selvbilde, samtidig som vi utvikler
språkforståelsen
Ved å bruke mer energi når vi bekrefter ønsket atferd
enn vi gjør når vi korrigerer uønsket atferd, sender vi et
sterkt og tydelig signal de yngste oppfatter og kan bruke
1-åringen
 Dytter
 Klorer
 Biter
 Hiver brødbitene på gulvet 13 ganger
 Og roper; - ha den, jeg ha den!
Dette er jo strålende! Barnet utvikler selvstendighet og begynner å
forstå JEG som noe selvstendig.
Vi løser elegant og så diskret som mulig trøbbelet dette skaper uten å
bebreide barnet. Så fort barnet gjør noe ønsket, tråkker vi til og
roser og bekrefter energisk.
Trivselspraten for 3+
 Litt formell samtale; vi setter oss litt usjenert, byr på et
glass vann. Hva betyr å trives?
 Du er godt forberedt – har bedrevet lysglimtjakt – og
har med deg minst to tydelige, flotte eksempler på
ønsket atferd e.a.
 Du forteller barnet om de to situasjonene og uttrykker
din beundring for hennes prestasjon. Spør barnet; Var det deg som sa/gjorde det? Stemmer det? Barnet
medvirker.
 Trivselspraten er helt fri for kritikk og fokus på negativ
atferd. Viktig!! Fremmer tillit og trygghet
Ivar Haug 2009
Avtaler i trivselspraten
Du gjør et par tre avtaler med barnet
Selvsagt aldersavhengig…
1. Avtaler tegn som betyr; så fint, nå ble jeg imponert
eller lignende – f eks tommel opp eller piip. Barnet
medbestemmer.
2. Spør; bør ikke mamma og pappa også få høre om
dette. .? Barnet medbestemmer.
3. Dette synes er jeg så trivelig, skal vi gjøre det flere
ganger..? Barnet medbestemmer.
Hva tror du skjer…?
 Når du så tydelig viser barn at du ser og vektlegger
mestringen mye sterkere..?
 Stikkord; trygghet, tillit, kjærlighet
 Hvordan tror du foreldre reagerer på en slik praksis?
 Tror du foreldrenes holdning til deg og barnehagen
påvirker barnet?
 Kan det tenkes at barnet fristes til å gjøre mer av det
som får deg til å reagere så positivt – eller fatter ikke
barnet en slik sammenheng?
 Det heter vel medvirkning
Ivar Haug 2009
Hvem ER du?






Grei og vennlig?
Kjekk og snill?
Varm og vill?
Interessant og kreativ?
Venners venn?
Et forbilde for
menneskeheten?
eller…
Ivar Haug - 2010
…kanskje vi må justere litt
ER du..?






Mest opptatt av egne behov
Hissig og uberegnelig
En vanskelig person
Korttenkt og teit
Lat og rotete
Lempfeldig med hygienen?
Ivar Haug - 2010
DET STORE ORDET
Ivar Haug - 2010
Vi må innrømme at vi i korte øyeblikk gir
barn så hatten passer (inne i egen hjerne)…
Han/hun ER:
UROLIG
VANSKELIG
HISSIG
BORTSKJEMT
KLENGETE
Ivar Haug - 2010
UTFORDRENDE
STADIG I TRØBBEL
UKONSENTRERT
MASETE
OG SÅ BORTETTER…
Hva skjer når du tenker at
barnet ER
både det ene og det andre…
Påvirker det ditt syn på
barnet og dermed dine
handlinger?
Ivar Haug - 2010
HVA MED Å BYTTE UT NOEN
TANKER?
Er du en person som kan endre dine tanker og din atferd
når det er viktig?
Hva med å fokusere mest på det som går bra med barn..?
…og mindre på det som ikke er fullt så fint og flott?
Kan det påvirke deg og hjelpe deg med å
endre syn på barnet og atferden din rundt
barnet?
Ivar Haug - 2010
Bilderamme og dagens fotograf
 Bilderamme på bordet eller veggen
 Oppgaven som dagens fotograf går på rundgang





blant de som er motivert blant de voksne
Jakter på lysglimt og gode lekesituasjoner
Kjører på slutten av dagen i bilderammen
Barnet får seg selv sammen med andre barn i god
samhandling og lek; styrker selvbildet og åpner for å
gi oppmerksomhet til små suksesser vi har sett
Skaper et tydelig ”bilde” av barnehagens profil og
idealer
Intern påminnelse om lysglimtjakt og løsningsfokus
Ivar Haug 2010
FOLKEAKSJONEN MOT
SMÅMASING OG
SMÅKJEFTING
Ivar Haug 2010
Vet du hva fMRI og prefrontal
korteks er?
 Lar forskerne måle hjerneaktivitet
 Lieden Brain and Cognition Lab i Holland har sjekket
hvordan barn reagerer på korreksjoner og positive
tilbakemeldinger
 Barn på 12-13 år lærer av sine feil og kan bruke dem
 Barn på 8 år lærer nesten bare når de får positive
tilbakemeldinger!!
 Snart skal de forske på førskolebarna også
Ivar
Haug
2010