Transcript Hvem er Rayon?

Er vi på rett spor hvis alt går på skinner?
Om kvalitetsutvikling og motivasjon i et overordnet perspektiv
Regional fagdag
Ofoten, Lofoten & Vesterålen
Line Melvold
Tiden vi har i dag
Hva er kvalitet i relasjoner?
Nytt om dannelse i formålsparagrafen
Voksenrollen – omsorgsrollen
Indre motivasjon og tro på egen kompetanse
Læringskultur
Stortingsmelding nr 41 (2008 – 2009)
Det overordnede målet i
stortingsmeldingen er å bidra til god
kvalitetsutvikling i barnehagene.
Barnehageloven og rammeplanen
definerer hva et godt barnehagetilbud
skal være.
Tre hovedmål for barnehagesektoren
1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager
2. Styrke barnehagen som læringsarena
3. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende
fellesskap
Kvalitet – substantiv som betyr spesifikk eller særegen egenskap
ved et objekt, en prosess, et kunstverk, et litterært produkt osv.
Kvalitet er ikke lett hverken å definere eller måle
fordi det knyttes til individuelle og subjektive
opplevelser.
Vi har alle ulike krav, og opplever kvalitet forskjellig.
Hva som er god livskvalitet varierer fra person til
person, for vi har alle ulike erfaringer og ulik
bakgrunn.
Kvalitet – og hva så?
Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er
lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige
Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn
Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre
Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med
barna på en god måte
Kontroll som sikrer konsistent behandling
Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer
En utviklingsorientert læreplan
Lokal forankring
Sett ned hva DU mener er kjennetegn på kvalitet og hvorfor.
Finnes det for eksempel noen universelle føringer for hva som
er kvalitet i relasjoner mellom mennesker?
Hva har Mette og Line formidlet av kvalitet og motivasjon i
dag?
Barnets beste
Kunnskapsdepartementet understreker at barnets beste skal
være grunnlaget for alle handlinger av myndigheter og
organisasjoner.
Rammeplanen er det sentrale styringsdokumentet for
barnehagesektoren – med utgangspunkt i verdigrunnlaget
i barnehageloven og internasjonale konvensjoner Norge har
sluttet seg til.
Profesjonalitet og personlighet i relasjoner
Varme – engasjement – ansvarsfølelse
Personlighetsregulerende ferdigheter
Krevende relasjoner
Gode relasjoner
Manglende relasjoner
Barnehagens utfordring
Å finne en balanse mellom å la det enkelte barnet
som unikt subjekt leve ut sin menneskelighet –
uten dermed å overlate barnet til seg selv.
Hvilke utfordringer gir det oss som ansatte og
ansvarlige rollemodeller?
Merleau-Ponty
Verden er uatskillelig fra subjektet og
subjektet er uatskillelig fra verden
Verdisyn
Den største gaven jeg kan tenke meg å få
Fra mennesker er
At de ser meg
Hører meg
Forstår meg og tar på meg
Den største gaven jeg kan gi er
At jeg ser, hører, forstår og tar på
Et annet menneske
Når dette har skjedd
Føler jeg
Vi har skapt kontakt
Virginia Satir 1991
Det rike barnet
Barnet som medkonstruktør av kunnskap, identitet og kultur
Barn som rikt på muligheter, sterkt, kompetent og sist men
ikke minst, knyttet til voksne og andre barn (Malaguzzi -93)
Barndommen som en bestanddel av samfunnsstrukturen –
viktig i seg selv- verken mer eller mindre enn noen andre
stadier
Budbringere av ny kunnskap
Pedagogisk arbeid er produktet av hvem vi tenker
oss barnet er og hvem vi er i samspill med barnet
Hva mener dere Mette og Line har vist av pedagogisk arbeid i dag?
Alt er forandelig
Noen vet kanskje hva et barn er, men ingen vet hva
det kan bli
Noen vet kanskje hva en barnehage er, men det er
ingen som vet hva den kan bli
Noen vet kanskje hva verden er, men det er ingen
som vet hva den kan bli
Ann Åberg
Hovedfokuset
Hvordan forstå barns handlinger,
reaksjoner og væremåte ut ifra en
empatisk tilnærming, dvs å forstå
barnets dypere og som regel ubevisste
intensjoner med sine handlinger?
Bak enhver handling ligger
det en positiv intensjon
I møte med den andre – ”å lytte uten full munn”
Vi skal ikke korrigere eller vurdere det den andre sier, bare
lytte. Dersom vi gir den andre nok tid nok ti å være i sine
egne tanker, vil han/hun begynne å lytte til seg selv.
Den andre er hovedpersonen. Andres opplevelser
skal tre frem
Å bli revet med
I medfølelsen kan vi bli styrt av våre personlige minner,
opplevelser, assosiasjoner og følelser og dermed miste den
andres perspektiv.
Vi kan lett bli revet med – eller overidentifisere oss –
sammenlikne oss og vår identifikasjon kan lett føre til at vi
legger våre egne følelser og reaksjoner inn i den andre
Da kan vi lett miste perspektiv – utfordringen blir å holde
oppmerksomheten på den andre.
Empati og argumentasjon
Def: ”Et utsagn som blir satt fram for å styrke eller svekke
en påstand” (Bokmålsordboka 1986).
Vi prøver å få barna til å bli enige med vår oppfatning, våre
synspunkter og våre meninger.
Ellen Key (1900):
1900 tallet blir det århundre der vi lar barna utvikle seg til
individer og ikke dårlige kopier av oss selv (!)
Å være lyttende
Vi lytter ikke lenge nok til å få forståelsen av den andres
behov.
Vi rekker det ikke før våre EGNE følelser og sårbarhet tar
over.
Definisjonsmakten overtar.
NB – uten anerkjennelse – ingen endring (Schibbye,
2003)
Hva anerkjennelse ikke er
Anerkjennelse er ikke forenlig med prestasjoner
eller ambisjoner i forhold til klienten, eller å ha som mål,
om å bruke en teknikk eller om å være instrumentell (…)
Anerkjennelse er ikke noe du har, men noe du er.
Derav fra teknikk til
tilstedeværelse
Yalom (1998)
” alt skal løses på hastetid, og det
lages standardiserte korttidsprogrammer
for å endre negativ atferd og tenkning.
Psykiatriens ensidige opptatthet av å fjerne
symptomer og vegrer seg dermed å utforske
smerten for å forstå den. Psykiatrien frykter
følelsen, og gir signaler om at det vonde
er ikke til å blir tålt”
Hva er tid?
Nærvær en slags intelligens?
Man kan si at nærvær er en slags intelligens, noe som er vanskelig å beskrive
med bare ord.
Men det er en tilstand som er ganske lett å identifisere hvis man har følt og vært
i den og møter den igjen.
Derfor kan man si at det gjelder å øve seg masse. Å øve seg alene kan man
kalle en meditativ tilstand eller en stille tid, der man sanser øyeblikket her og
nå.
Tidligere trodde jeg at det utelukkende handlet om tiden som klokketid, men det
har etter hvert gått opp for meg at nærvær og tid henger sammen på en annen
måte.
Nærvær i pedagogikken
Når voksne blir smittet av stemningen og har sin
egen tilnærmingsmåte. Det er viktig at det er vårt
engasjement som tenner oss for oppgaven,
nettopp fordi vi lytter med ekte nysgjerrighet og
bidrar til det barna er opptatt av.
Da blir vi alle en del av noe større,
en del som bidrar til fellesskapet
Ulla Steen Christiansen
Lyttende pedagogikk
Du vet så mye! Hvor har du lært
alt fra?
Du må ha god hørestyrke skjønner
du!
Hørestyrke, hva er det?
Jo, du må hele tiden høre på hva
alle snakker om, du må høre
nøye etter. Det er bare sånn du
kan få god hørestyrke
Den nye formålsparagrafen
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek,
og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk
arv og tradisjon,
slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og
livssyn og
som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.
Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.
De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende
og trygt sted for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering.
Med fremtiden i våre hender
Ord i formålsparagrafen
Danning
Skaperglede
Respekt
Undring
Åndsfrihet
Utforskertrang
Nestekjærlighet
Medvirkning
Tilgivelse
Tillit
Likeverd
Anerkjennelse
Solidaritet
Demokrati
Nye briller?
Hva forteller formålsparagrafen deg?
Hvilket menneskesyn forfekter paragrafen?
Hva vil det bety for oss som jobber i og med barnehager?
Snakk med sidedame/mann og hvilke muligheter
som ligger i disse valgene. Knytt det til kvalitet.
Motivasjon – generell definisjon
Det som forårsaker aktivitet hos individet, det som
holder aktiviteten ved like og det som gir den mål og
mening
Motiv for å handle
Målsøkende atferd
Forårsaker aktivitet
Gir mål og mening
Motivasjon og medarbeiderskap
To retninger innen medarbeiderskapstenkning
(Veltén et al., 2008)
Den ene retningen beskriver ansatte som er i stand til
å ”lede seg selv” i større og større grad
Den andre retningen legger vekt på god samhandling
mellom ledere og medarbeidere
Anders Dysvik – Handelshøgskolen BI
Ulike typer av motivasjon
Ytre motivasjon

atferd hvor kilden til motivasjonen ligger utenfor det å utføre
jobbaktiviteten, men i stedet er knyttet til resultatet som følge
av jobbaktiviteten
Indre motivasjon

atferd utført med bakgrunn i indre belønninger som tilfredshet,
interesse, glede eller mening knyttet til de oppgavene vi utfører
Kilde: Kuvaas 2008
Indre og ytre motivasjon
Mine arbeidsoppgaver er i seg selv en
viktig drivkraft i jobben min
Det er gøy å jobbe med de
arbeidsoppgavene jeg har
Jeg føler at den jobben jeg gjør er
meningsfull
Jobben min er veldig spennende
Jobben min er så interessant at den i seg
selv er sterkt motiverende
Av og til blir jeg så inspirert av jobben
min at jeg nesten glemmer ting rundt
meg
Dersom jeg skal legge inn en
ekstrainnsats skal jeg ha betalt for det
For meg er det viktig å ha en ”gulrot” å
strekke meg etter for å gjøre en god jobb
Økonomiske ekstragoder som bonus og
provisjon er viktig for hvordan jeg
utfører jobben min
Dersom jeg hadde blitt tilbudt bedre
økonomiske betingelser hadde jeg gjort
en mye bedre jobb
Kilde: Kuvaas 2008
Anders Dysvik
Forskning viser
Medarbeidere jobber hardere på grunn av høyere
involvering, forpliktelse og engasjement som
skyldes høy grad av medbestemmelse og
egenkontroll
Medarbeidere jobber smartere fordi de blir
oppfordret til å utvikle sine ferdigheter og sin
kompetanse
Medarbeidere jobber mer ansvarlig fordi ansvaret
er plassert i deres hender
Kilde: Pfeffer og Veiga 1999
Læringskultur inspirert av Reggio Emilia
Subjektivitet
Ulikhet
Delaktighet
Demokratisk møteplass
Pedagogisk prosess
Verdibasert holdningsarbeid
I barnehagen: Visjon – hvor skal vi og hvorfor skal vi dit?
Kjerneverdier – hva sier vi at vi gjør og gjør vi det vi sier?
Kompetanseplan – ta opp i seg hvert enkelt individ, særpreg
og se dette i en sammenheng
Involvering og ståsted – hva tror vi på sammen?
[email protected]