Transcript metoder og verktøy for etisk refleksjon

Metoder og
verktøy for etisk
refleksjon
ETIKK
Moral:
Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang
mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og
handlinger.
Etikk:
Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva
som er moralsk godt, rett og rettferdig.
Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når
vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar?
( Eide og Aadland, 2012)
Verdier:
Verdiene vi har kommer til uttrykk i handlingene vi gjør.
• Verdier:
– kvaliteter ved relasjoner
– aktiviteter / ting
– normer, regler, lover
• Skjulte verdier:
Skjulte verdier legger føringer på handlinger vi gjør uten at
vi er oss det bevisst.
( Aadland, 1994)
Hvorfor er verdibegrepet så sentralt?
• Rettferdige tjenester vs. prioriteringer
• Brukernes autonomi vs. nødvendig helsehjelp
(tvang)
• Ivaretagelse av brukernes verdighet, integritet
vs. rutiner og travelhet
• Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger
• God omsorg, hva er egentlig det?
• Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til vedtatte
økonomiske rammer
Etiske dilemma og etiske utfordringer
• Etiske utfordringer:
Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i
behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner,
ledelse, etc. Hva skal jeg gjøre?
• Dilemma:
En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke
greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av.
En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger
mot ethvert handlingsalternativ. Hva skal jeg velge?
Hvordan skille mellom etiske utfordringer og
andre utfordringer?
• Utfordringer kan være faglige, juridiske, personlige, knyttet til
arbeidsmiljø eller personalhåndtering.
• En etisk utfordring kjennetegnes ved at jeg ikke vet hva jeg skal
gjøre fordi situasjonen medfører valg mellom verdier og handlinger
som får konsekvenser for andres livskvalitet , og kanskje også
konsekvenser for meg selv.
• De fleste utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker har et etisk
aspekt
• Ikke alle utfordringer hører hjemme i en etisk refleksjon (f.eks
problemstillinger knyttet til enkeltpersoner i personalgruppa)
Problemformulering:
• Hva er det egentlige problemet?
• Hvem har problemet?
• Inneholder denne situasjonen flere dilemma?
Problemformulering
- hva dreier situasjonen seg egentlig om?
Verdi identifisering:
• Hvilke verdier er sentrale og for hvem?
• Kan noe negativt for meg, være en verdi for deg,
som jeg må hjelpe deg å verne?
• Kan det være noen skjulte verdier?
HVORFOR BRUKE
SYSTEMATISK ETISK
REFLEKSJON?
Etisk kompetanse:
• Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske
utfordringer
• Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige
sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativer
• Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i
handling
•
•
•
•
Styrket tverrfaglig samarbeid
– Tverrfaglige synspunkter blir hørt og verdsatt
– Bedre og videreutvikling av samarbeid med avdelinger på tvers
– Sparer tid
Lærer hverandre bedre å kjenne som enkeltpersoner og som team.
– Blir tryggere på hverandre
– Økt forståelse for andres praksis
– Mindre moralsk stress
– Lik praksis
Ser seg selv og sitt arbeid i et større perspektiv
– Mindre frustrasjon over: endringer, utfordringer…
Hvordan vil vi ha det her
- Møtet med tjenestemottaker
– Taushetsplikt
– Mobilbruk
– Samarbeid med pårørende
– Hvordan snakker vi om og med hverandre?
HVORDAN LEDE EN ETISK
REFLEKSJONSGRUPPE
Gruppelederens rolle i den etiske
refleksjonen:
• Sørge for at alle får slippe til med sine, tanker erfaringer og
vurderinger, og at ingen overkjører andre med sine sterke meninger.
Uten åpenhet og undring ingen etisk refleksjon.
• Ta ansvar for at refleksjonen ikke « sporer av»
• Sørge for fremdrift i refleksjonen og at man overholder tiden.
• Bruk ord og uttrykk som problemeier/ gruppemedlemmene bruker
selv og kjenner seg igjen i.
(Eide og Aadland, 2012)
Faser i refleksjonsprosessen:
• Åpningsfasen:
Preget av en åpen, lyttende og interessert atmosfære og av en
spørrende og utforskende tone.
De viktigste oppgavene for den som leder refleksjonen er:
- Å etablere en åpen situasjon i gruppen, slik at aktuelle
problemstillinger kan legges frem.
- Å se til at gruppen prioriterer mellom disse og velger hvilken
situasjon man skal drøfte.
( Hvem har noe å drøfte i dag? Hvem vil begynne?)
Faser i refleksjonsprosessen:
• Gjennomføringsfasen
Denne fasen er fra problemet er presentert til det er ferdig utforsket,
drøftet og veien videre er avklart.
Gruppelederens viktigste oppgaver:
- se til at utfordringen blir etisk godt behandlet
(ved f.eks. å bruke en etisk refleksjonsmodell)
- å sørge for fremdrift i refleksjonen, slik at gruppen ikke dveler for
lenge ved enkelt spørsmål, men får drøftet det viktigste innen tiden.
Viktig å unnlate å vurdere og gi råd, og i stede stimulere til å utforske
og reflektere videre, både over etiske aspekter, følelsesmessige sider,
handlingsalternativer, argumenter for og imot osv.
Refleksjonsprosessen:
• Avslutningsfasen
Den fasen hvor refleksjonen er gjennomført og hvor bare avrunding
gjenstår.
Gruppelederens hovedoppgave:
- Å sørge for at refleksjonen avsluttes på en god måte innen den
tidsrammen som er satt.
- La problemeier oppsummere kort a) hvordan situasjonen ser ut i lys
av refleksjonen, b) hva som har vært viktigst. C) hvordan
vedkommende vil gå fram.
- La gruppen kort oppsummere sine ettertanker.
- Sammenfatt selv og avslutt, enten ved å minne om neste møte eller
ved å gå videre til neste utfordring.
( Eide og Aadland, 2012)
Hvordan bruke spørsmål?
Bruk åpne spørsmål som begynner med når, hvem,
hvor, hva, hvem, hvilke og hvordan.
- Hva tenker du om dette?
- Hvilke verdier er satt på prøve i denne situasjonen?
Lukkede spørsmål gir ja/ nei svar:
-Er dette riktig synes du?
- Dreier ikke dette seg om respekt?
Hvorfor spørsmål kan virke som en underliggende anklage om at vi gjør
noe galt. Men spørsmål om « Hvorfor vi gjør som vi gjør» kan fremme
refleksjon.
Åpne spørsmål som egner seg i etisk
refleksjon:
• De berørte partene
-
Hvem er involvert?
Hvordan blir de berørt?
• Retningslinjer og lovverk
-
Hva sier rutiner?
Hvilke lover og regler gjelder i slike situasjoner?
• Normer og verdier
-
Hvilke verdier kommer i klemme, og på hvilken måte?
Hvilke normer er det som gjelder?
Hva pleier man å gjøre i slike situasjoner?
Åpne spørsmål som egner seg i etisk
refleksjon:
• Mulige konsekvenser
-
Hvilke følger kan dette få?
-
Hva vil dette kunne bety for de involverte?
• Gruppedeltakernes tanker og refleksjoner
-
Hva tenker dere andre om dette?
Hva sier gruppen?
(Eide og Aadland, 2012)
METODER OG VERKTØY FOR
ETISK REFLEKSJON
Trekk et kort:
6 – 8 deltagere sitter i en sirkel. En i gruppa forbereder en åpning.
Man kan bruke et refleksjonskort med verdiord som f.eks. respekt, autonomi,
trygghet el Det går også an å reflektere over påstander som f.eks. « Her
snakker vi til hverandre ikke om hverandre» «Brukermedvirkning hos oss?»
Man kan også lese korte tekster som omhandler et tema som er aktuelt for
arbeidsplassen.
• Når ordet / teksten man skal reflektere rundt er lest, tenker alle i ett
minutt over det som har blitt sagt.
• Alle i gruppa får ordet etter tur. Det er viktig at de som ikke har
ordet, lytter og ikke avbryter.
• Den som er gruppeleder oppsummerer dagens refleksjon eller man
går en runde i gruppa og gjør dette.
(Se Etikkhåndboka, s.90)
Refleksjonskort fra Glemmen sykehjem,
Fredrikstad kommune:
5 temaer:
1. Tvang
2. Samtykkekompetanse
3. Tillitskapende arbeid
4. Sentrale begreper -etisk språk
Til sammen ca. 100 refleksjonskort
5. Case/situasjoner
Selges hos Nasjonalt
kompetansesenter for aldring og
helse
Refleksjonskort knyttet til Lov om kommunale helseog omsorgstjenester kapittel 9
Oppegård kommune har på oppdrag fra prosjekt «Samarbeid om etisk
kompetanseheving» utarbeidet refleksjonskort knyttet til bruk av tvang og makt
overfor personer med psykisk utviklingshemning.
Kort refleksjonsmodell:
• Hva er problemet (konkretiser),
og hva er det etiske aspektet?
• Hvordan/ Hvorfor har problemet oppstått
• Hvem har problemet?
• Hva dreier dette seg egentlig om?
• Hvilke hensyn veier tyngst?
• Hvordan skal situasjonen håndteres videre?
(P. Næss )
Reflekterende team:
• Reflekterende team kan brukes til å speile det
fokuspersonen har fortalt og så reflektere over dette
gjennom en dialog som fokuspersonen lytter til.
• De som utgjør det reflekterende teamet, er tause, lytter
og observerer, når de ikke er koblet inn. De snakker ikke
seg imellom før de får ordet. De reflekterer for seg selv i
forhold til spørsmål som:
- Hvordan beskrives situasjonen?
- Hva handler dette om?
- Hva kan øke forståelsen min?
Reflekterende team:
• Spørsmål som gruppeleder kan stille det
reflekterende teamet:
-
Hva har dere hørt?
Hva er problemet?
Hvilke kryssende interesser hører dere i situasjonen?
Hvilke skjulte verdier har kommet frem?
Det reflekterende teamet skal ikke gi råd eller
evaluere, men bidra til økt innsikt.
( Tveiten, 2008)
Problemløsningsmetoden (Løsningsfokusert
problembehandling)
• Brukes når man har en etisk utfordring:
– noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være i behandling av
pasienter/ brukere, samarbeidsrelasjoner eller ledelse.
Hva skal jeg gjøre?
Kan også brukes for å reflektere rundt andre typer
utfordringer som f.eks. faglige utfordringer
(Etikkhåndboka s. 60)
Sjekkliste for etisk refleksjon:
• Saken
– Fakta og forståelse (hva er vår tolkning)
• Involverte parter
– Viktige hensyn, verdier og konsekvenser for hver av dem
• Etiske utfordringer/dilemma
– Verdier på prøve
• Mulige løsninger
– Rangering og konsekvenser av hver av dem
• Råd
– Mulige anbefalinger
(Etikkhåndboka s. 53)
Kontaktinformasjon mm:
• Prosjektets nettside:
www.ks.no/etikk-kommune
• Prosjektets Facebook-side:
www.facebook.com/etiskkompetanseheving
Litteraturhenvisninger:
•
Eide, Tom og Aadland, Einar ( 2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og
omsorgstjenester .Oslo: Kommuneforlaget
•
Aadland, Einar (1994 ) Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo:
Samlaget
•
Tveiten, Sidsel ( 2008 ) Veiledning mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget
•
Debatthefte Brukermedvirkning i pleie- og omsorgssektoren (2011). Tilgjengelig fra
www.ks.no