Transcript KS Bedrift Havn

Norsk og europeisk
havnepolitikk
Pia Farstad von Hall, fagleder
København 6. november 2013
KS Bedrift
Bransjer: Havn, Energi, Avfall, Brann og Redning,
Tjenester
Antall medlemmer: 510
AS/ANS
Selskapsformer:
6%
IKS
KF
§ 27
Stiftelser
6%
8%
8%
36%
36%
Andre
Havneutvalget 2013
Roar Johansen Havnealliansen
Finn P. Olsen
Stavanger havn IKS
Halvar Pettersen Tromsø havn KF
Rune Hvass
Arendal havn KF
Bente Levin
Horten havn KF
Vara:
Randi Thørring
Tromsø havn KF
Leif Gustav PrytzNordkapp havn KF
Merete R. Gundersen Moss havn KF
Leder
Nestleder
Medlemmer 2013
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Harstad Havn KF
Tromsø Havn KF
Hammerfest Havn KF
Borg Havn IKS
Moss Havn KF
Drammen Havn
Horten Havn KF
Larvik Havn KF
Grenland Havn IKS
Stavangerregionen Havn IKS
Vardø Havn
Hadsel Havn
Ålesundregionens Havnevesen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Stavangerregionen Havnedrift AS
Karmsund Havnevesen IKS
Molde og Romsdal Havn IKS
Kristiansund og Nordmøre Havn IKS
Mo i Rana havn KF
Bergen og Omland havnevesen
Nordkapp- og Porsanger havn IKS
Arendal havn KF
Bydrift Longyearbyen AS
Eigersund Havnevesen
Kragerø Havnevesen KF
Florø havn
Farsund havn
Sjøtransportalliansen – samarbeid
Norske havner
Kommunalt eid
Ca 50 transporthavner
Ca 700 fiskerihavner
32 stamnetthavner
7 utpekte havner
Bergen og Omland havnevesen
størst i volum
• Oslo havn størst i TEUs
•
•
•
•
•
•
Private foretak med egen kai
Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS
Hammerfest Havn KF
Tromsø Havn KF
Narvik Havn KF
Bodø Havn KF
Mo i Rana Havn KF
Brønnøy Havn KF
Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS
Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS
Kristiansund og Nordmøre Havn IKS
Molde og Romsdal Havn IKS
Ålesundregionens Havnevesen
Nordfjord Havn IKS
Bremanger Hamn og Næring KF
Flora Hamn KF
Bergen og Omland Havnevesen
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS
Stavanger Interkommunale Havn IKS
Eigersund Havnevesen KF
Kristiansand Havn KF
Grenland Havn IKS
Larvik Havn KF
Sandefjord Havnevesen
Tønsberg Havnevesen
Drammenregionens Interkommunale Havnevesen
Oslo Havn KF
Moss Havn KF
Borg Havn IKS
Goods in tons
4. q in 2012
14,000,000
12,000,000
10,000,000
8,000,000
6,000,000
4,000,000
2,000,000
0
0
Private foretak med egen kai
Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS
Hammerfest Havn KF
Tromsø Havn KF
Narvik Havn KF
Bodø Havn KF
Mo i Rana Havn KF
Brønnøy Havn KF
Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS
Trondheimsfjorden Interkommunale Havn…
Kristiansund og Nordmøre Havn IKS
Molde og Romsdal Havn IKS
Ålesundregionens Havnevesen
Nordfjord Havn IKS
Bremanger Hamn og Næring KF
Flora Hamn KF
Bergen og Omland Havnevesen
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS
Stavanger Interkommunale Havn IKS
Eigersund Havnevesen KF
Farsund Havnevesen
Kristiansand Havn KF
Grenland Havn IKS
Larvik Havn KF
Sandefjord Havnevesen
Tønsberg Havnevesen
Drammenregionens Interkommunale…
Oslo Havn KF
Moss Havn KF
Borg Havn IKS
TEUs volum (containers)
4. q 2012 Lo-Lo
350,000
300,000
250,000
200,000
150,000
100,000
50,000
Sysselsetting fordelt på fylker av KS Bedrift Havn sine brukere
40 000
ansatte
jobber i
næringer
som bruker
havnene
Fylke
Ansatte i
1 000
ROGALAND
5,3
MØRE OG ROMSDAL
4,9
NORDLAND
4,7
OSLO
3,3
HORDALAND
3,0
TELEMARK
2,2
SØR-TRØNDELAG
2,1
VEST-AGDER
2,0
AKERSHUS
1,9
SOGN OG FJORDANE
1,9
VESTFOLD
1,8
BUSKERUD
1,6
ØSTFOLD
1,4
AUST-AGDER
1,4
TROMS
0,8
FINNMARK
0,7
HEDMARK
0,6
NORD-TRØNDELAG
0,6
OPPLAND
0,3
EUs havnepolitikk
Havnepolitikken i EU i utvikling
•
•
•
Ny havneforordning fra juni
2013
4 politikkretninger
EU går i retning av å utvikle
flere havner
Havner i EU
• 1200 kommersielle havner
• 319 TEN-T havner
• 83 kjernenettverkshavner
EU port policy – policy suggestions
€10 billion
2030
Målet med havneforordningen
To hovedmål og fem delmål:
1. Modernisere og effektivisere havnetjenester: (i) Tilrettelegge
markedet for havnetjenester; (ii) unngå misbruk av
markedsmakt av havnetjenester; og (iii) bedre samordning
av oppgaver innad i havnene.
2. Bedre rammevilkårene til havnene for å tiltrekke
investeringer: (i) Større åpenhet om økonomiske relasjoner
mellom det offentlige, havnene og brukerne (ii) åpenhet
knyttet til prising av havnetjenester
Legislative proposal
(2013/0157(COD) - 23/05/2013)
Scope: the Regulation shall apply to all seaports listed in the Commission’s proposal for a Regulation on the trans-European
Transport Network Guidelines.
Freedom to provide services: the freedom to provide services will be applicable to port services. However, managing bodies of a port
may impose minimum requirements on the providers of specific port services. When imposed, these requirements shall only
relate to professional qualifications, the necessary equipment or maritime safety, general safety and security in the port and
relevant environmental requirements.
These requirements should not be used as a way of implicitly introducing market barriers and therefore the criteria should be
objective and proportionate ensuring a fair treatment of all operators, existing and potential ones. Potential operators should
have access to training to acquire relevant specific local knowledge.
The above mentioned provision will not be imposed to cargo handling services and passengers terminals. These services are
often organised by means of concession contracts falling in the scope of the future Directive on the award of concession
contracts proposed by the Commission.
Limitation on the number of service providers: where relevant, the stated freedom to provide services could be subjected to a
limitation of the number of service providers. This restriction should be based on two elements: (i) either in the case of space
constraints or reservation which, if clearly documented in a formal port development plan, can justify limiting the number of
operators active in the port perimeter or (ii) in the case of a public service obligation imposed on an operator and for which the
intention should be clear and publicly available.
Public service obligations: a Member State should have the possibility to designate authorities competent to impose public service
obligation, in line with the applicable State aid rules. The obligations of public services must be clearly defined transparent,
non-discriminatory and verifiable and must relate to the availability (no-interruption), the accessibility (to all users) or the
affordability (of certain categories of users) of the port service.
In the case of public service obligations being imposed by a competent authority in a port or in several ports such an authority
will have the opportunity to organise and commercially exploit specific port services itself under the condition that its activity
remains confined to the port or ports where it imposes public service obligations.
Legislative proposal (2013/0157(COD) - 23/05/2013)
Employees’ rights: employees' rights should be safeguarded and the Member States should have the option to further
strengthen these rights in the event of a transfer of undertakings and the relevant staff working for the old undertaking.
Regulated competition: where managing bodies of the port benefit from public funds, there shall be a transparent accounting
in order to show the effective and appropriate use of these public funds.
Where designated port service providers have not been subject to an open public tendering procedure and in the case
of internal operators, it should be ensured that the price for the service is transparent, non-discriminatory and that it is
set according to normal market conditions, in particular in such way that the total charges do not exceed the total
incurred costs and a reasonable profit.
Transparent port infrastructure charges: managing bodies of the port shall define the port infrastructure charges in an
autonomous way and according to its own commercial and investment strategy. The port infrastructure charges may
be varied in accordance to commercial practices related to the frequent use of the port or in order to promote a more
efficient use of the port infrastructure, short sea shipping or a high environmental performance, energy efficiency or
carbon efficiency of transport operations.
Advisory committee: a port users' advisory committee should be set up in every port. This committee would bring together
representatives of operators of waterborne vessels, cargo owners or other port users which are requested to pay a port
infrastructure charge or port service charge. This committee should be consulted on the structure and the level of the
port infrastructure charges and, in certain cases, the port service charges.
Consultation of stakeholders: the managing body of the port shall consult stakeholders such as undertakings established in
the ports, providers of port services, and port users on issues like the coordination of port services, hinterland
connections or administrative procedures.
Monitoring and supervision: Member States shall ensure that an independent supervisory body monitors and supervises the
application of this Regulation. It can be an existing body. The different national independent supervisory bodies shall
exchange information about their work and decision-making principles and shall cooperate closely for the purpose of
mutual assistance in their tasks.
BUDGETARY IMPACT: the proposal has no impact on the budget of the European Union.
DELEGATED ACTS: the proposal contains provisions empowering the Commission to adopt delegated acts in
accordance with Article 290 of the Treaty on the Functioning of the European Union.
Kommentarer til EUs havneforordning
• Et viktig og godt initiativ
•
•
•
•
EU ønsker å øke sjøtransporten
Vil avta presset på veiene
Styrker flere havner
Ønsker en politikk som gir havnene kommersiell frihet, men samtidig er offentlig styrt
• Viktig for norske havner å utvikle havneinfrastruktur for å
opprettholde konkurranseevnen inn mot EU havner
• Den sosiale dialogen i EU er viktig – EU tar ikke diskusjonen
langt nok
• Blue belt (Safe sea net) viktig initiativ
Norsk havnepolitikk
Utfordringer for sjøtransporten
Et mål å gjøre godstransport som tar sjøveien mer
konkurransedyktig i forhold til andre transportformer:
•
•
•
•
•
Avgifter
Los
Havnearbeidere
Godsstrømmer
Informasjonsstrøm
(Blue belt)
NTP
En styrking av sjøtransporten og en satsing på 3
milliarder kroner til nærskipsfart i tiårsperioden.
Fiskerihavnene har en ramme på 2,7 milliarder kroner
i samme periode.
Satsingen på nærskipsfart omfatter følgende tiltak:
• Utforme tiltak som stimulerer til økt bruk av nærskipsfart.
• Utforme en tilskuddsordning for statlig støtte til investeringer
i utpekte havner.
• Utforme en tilskuddsordning for havnesamarbeid og
godskonsentrasjon.
• Styrke forskning og utredning om godstransport på sjø og
kombinerte transportløsninger.
• For fiskerihavnene er det satt av 2,7 milliarder kroner til
investeringstiltak, en satsing som er viktig for
kystkommunene. Fiskebåtene blir større noe som krever
dypere farleder og bedre havneinfrastruktur enn i dag.
Regjeringserklæringen
Kyst
• Regjeringen vil legge til rette for at mer gods transporteres til sjøs. Det vil gi både
trafikksikkerhets- og miljøgevinst, ved at betydelig færre tunge kjøretøy kjører på
norske veier.
Regjeringen vil:
• Gå gjennom oppgavene til blant annet Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for å
vurdere effektiviseringspotensialet.
• Gå gjennom avgiftene, lovverket og ansvarsfordelingen for nærskipsfarten og
fremme forslag om reduksjoner og forenklinger.
• Tilrettelegge for økt bruk av farledsbevis.
• Tilrettelegge for bedre sikkerhet og større skip gjennom økt seilingsdybde og bredde, og endret merking i innseilingskorridorer.
• Modernisere og revidere havneloven, med sikte på å åpne for at havner kan
organiseres som aksjeselskaper.
• Utarbeide en nasjonal havnestrategi.
• Styrke sikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulykker til sjøs, blant annet
gjennom å styrke Redningsselskapet.
Analyse av godsstrømmer
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Etterspørsel av transporttjenester, logistikksystem, logistikktrender og varestrømmer – nå og i
framtiden, påvirkbare eller ikke
Kostnadsstrukturer i godstransporten. Hva koster ulike deler av godstransporten, hva påvirker
kostnaden og hvordan påvirker kostnadsstrukturen transportmiddelvalget?
Hvilke andre faktorer har størst betydning for transportmiddelvalget (transporttid, pålitelighet og
regularitet, etc.)?
Sammenheng mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, bærekraftig og
energieffektiv transport. Er disse kravene forenlige, eller er der målkonflikter?
Samspill og koordinering mellom sentrale aktører i godsmarkedet
Markedsstrukturen i godstransporten og hvilken betydning eierskaps- og konkurranseforhold har på
godstransporten, herunder også internasjonale aktørers rolle, og regelverket for kabotasje.
Forskjellige rammevilkår og deres betydning for godstransportens effektivitet og
transportmiddelfordeling, samt hvordan vareeiere og transportører tilpasser seg endringer i
rammevilkårene
En effektiv terminalstruktur nasjonalt og regionalt – det siste spesielt for Oslofjordområdet
Potensialet for overføring av godstransport fra veg til sjø og bane – hvilke godstyper, hvilke
transportrelasjoner og hvilke transportmidler
Effekten av ulike tiltak og virkemidler
•
•
•
•
Infrastrukturtiltak
Økonomiske
Institusjonelle og andre rammevilkår
Andre virkemidler som teknologiutvikling, informasjon etc.
Viktige datoer 2014!
23. – 24. januar
8. februar
Havnelederforum
Tema: Regjeringens havnepolitikk
Deltakere: Havneledere og
styremedlemmer i havnene
Havnejus
Tema: Enderinger i Havne- og
farvannsloven v/ Brynjar Østgaard
Målgruppe: havenledelse
8. april
Havnedagen 2014
Tema: Effektive havner
Målgruppe: alle ansatte i havnene,
styremedlemmer i havnene, samfedselsråder i
kommuner og fylker, samarbeidspartnere
med KS Bedrift Havn