Transcript Stille depresjon: Alkohol som egenmedisinering blant mannlige

Stille desperasjon
Alkohol som egenmedisinering blant
mannlige toppledere
Professor Fanny Duckert, UiO
Erfaringer med tidligintervensjonsgrupper
gjennom 20 år
Fellestrekk:
• Rekruttering gjennom
avisannonser
• Fleksibel struktur
• 8-15 deltakere per gruppe
• Begge kjønn
• Ca. 12-18 gruppetimer
• Individuell kartlegging før
gruppestart
• Kognitiv atferdsterapi
• Deltakerne definerer selv egen
målsetting
• 2-års etterundersøkelser
Professor Fanny Duckert, UiO
Relasjonen alkohol og depresjon
• Alkoholen brukes til å lindre depressive
symptomer
• Depresjonen er utløst av alkoholbruken
• Depresjonen og alkoholbruken er utløst av en
felles, bakenforliggende årsak
• Depresjonen og alkoholbruken er uavhengig
av hverandre
Professor Fanny Duckert, UiO
Ikke så lett å nå toppledere innenfor
vanlige tiltakskjeder
• Mange jobbrelaterte
drikkesituasjoner
• Har råd og anledning til
å drikke
• Fri, uavhengig stilling gir
færre observasjonsmuligheter
• Mangler «ris bak
speilet»
Professor Fanny Duckert, UiO
Kilder til «stille desperasjon»
• Stort fravær hjemmefra
• Egenverd og selvbilde sterkt
knyttet opp mot jobbidentitet
• Mange privilegier/goder
knyttet opp mot jobben
• Få alternative kilder til
selvbekreftelse
• Stort prestasjonspress på
jobben
• Tegn på personlig
usikkerhet/svakhet
uakseptabelt
• Omgitt av «japersoner»/»Fiender»
Professor Fanny Duckert, UiO
Alkoholproblemer – vårt siste
tabuområde?
• Skamfullt å ikke ha selvkontroll
• Utspørring om andres
drikkevaner like pinlig
som å spørre om
seksualatferd
• Usikkerhet og
ambivalens om hva et
alkoholproblem faktisk
er
Professor Fanny Duckert, UiO
«Moralisme» liten effekt
• Oppegående, velutdannet
gruppe
• Yrkesidentitet bygget på et
selvbilde som kompetent og
selvstendig
• Vant til selv å ta
beslutninger og ha kontroll
• Ikke vant til å snakke om
egne følelser
• Blir ofte over/under-vurdert
i det vanlige
hjelpeapparatet
Professor Fanny Duckert, UiO
Knut
• 53 år, gift, 3 halvvoksne barn
• Driver eget importfirma
• Lite kontakt med sin travle og
opptatte familie
• Familien er vant til høy
levestandard
• Vansker med hovedleverandør,
risikerer å få vesentlig nedgang
i inntekt
• Mye representasjon
• Drikker hver dag for å stagge
tankespinn og få sove
• Frykter at konen vil skille seg
fra ham
Professor Fanny Duckert, UiO
Fredrik
• 62 år, gift, voksne barn som er
flyttet hjemmefra
• Drevet eget regnskapsfirma som
er kjøpt opp av stort konsern, har
fortsatt oppgaver i bedriften, men
har liten innflytelse over fortsatt
drift
• Konen har MS, klarer seg
foreløpig noenlunde, men vil
snart bli sterkt hjelpetrengende
• De hadde planlagt en pensjonstid
med mye reising og aktiviteter,
men tvilsomt hvor mye av dette
de nå får realisert
• Er fortvilet, men har ingen å
snakke med. Drikker jevnt for å
døyve de vonde følelsene
Professor Fanny Duckert, UiO
Asbjørn
• 53 år, skilt, 2 tenåringssønner
• Lege på sykehus, med
privatpraksis på si
• Hadde en gang akademiske
ambisjoner, men ikke klart å få
til doktorgrad.
• Tjener godt, lever et hektisk
liv, med mange sosiale
aktiviteter og mye alkoholbruk
• Blir sterkt deprimert dagen
derpå hvis han drikker for mye.
• Begynt å få reaksjoner fra
omgivelsene og merker at
drikkingen har begynt å gå
utover jobben
Professor Fanny Duckert, UiO
Generell situasjon for mennene i
gruppen (n=109)
• 49 % hadde fullført
høyere utdannelse
• 51% hadde selvstendige,
frie yrker (lege, advokat,
journalist, bedriftseier
etc)
• 21% hadde overordnete,
ledende stillinger
• 78% levet i stabilt samliv
• Lav forekomst av sosioøkonomiske problemer
Professor Fanny Duckert, UiO
Noen kjønnsforskjeller
Kvinner (n=67)
• Kom i større grad på eget
initiativ
• Større forekomst av
rapporterte
samlivsproblemer,
depresjon og angst
• Oftere daglige drikkere
Menn (n=109)
• Kom i større grad etter
press/samråd fra andre
• Færre rapporterte
personlige problemer
• Mer svingninger i
drikkemønsteret
Professor Fanny Duckert, UiO
Depresjon/rus
• Lav forekomst av
egenrapporterte psykiske
vansker, men høy forekomst av
depressive symptomer (ca. 1/3
skåret moderat/høyt på BDI)
• Drikkemønster preget av
jevnlig drikking, hvorav ca. 1/3
oppga daglig drikking
• Drikkingens hovedfunksjon var
fjerning/demping av negative
følelser og egenmedisinering.
Rusen hjalp til med å flykte fra
hverdagens problemer
• Drikkingen var for mange blitt
en vane/livsstil
Professor Fanny Duckert, UiO
Forskjell på deprimerte/ikke
deprimerte
Deprimerte
• Drikker like ofte, men mindre
per gang
• Egenmedisinering og fjerning
av negative følelser
• Mer dårlig dagen derpå
• Mer negativ opplevelse av
eget forhold til alkohol
• Drikkingen mer kortvarig
lindring
• Mer unngåelsesatferd,
selvbebreidelser og
ønsketenkning
Ikke deprimerte
• Drikking er også behagelig
• Kan drikke mer per gang
• Mindre «bondeanger» og
selvbebreidelser dagen
derpå
Professor Fanny Duckert, UiO
Ulike spor gjennom behandlingen
• Tar grep og «fikser»
alkoholproblemet – Får det mye
bedre
• Gjennomgår gruppen, «fikser»
alkoholproblemet – Får det verre,
fortsetter i individual/par terapi
• Gjennomgår gruppen – innser at
alkoholproblemet er større enn
antatt, fortsetter i mer
omfattende opplegg
• Gjennomgår gruppen, håper på
«osmose»-effekt, fortsetter som
før
• Gjennomgår gruppen – innser at
problemet er større enn antatt,
gir opp
Professor Fanny Duckert, UiO
Noen resultater for endring i
alkoholbruk
•
•
•
•
4%: totalavholdende
15%: uendret (mindre enn 20% endring)
50%: reduksjon (20-50% reduksjon)
31%: Mer enn 50% reduksjon
Professor Fanny Duckert, UiO
Noen generelle funn
• Få ønsket totalavhold
• 80% rapporterte nedgang (mer enn 20% reduksjon) i
konsum 2 år etter gruppe-deltakelsen
• I snitt: halvering av alkoholforbruk
• Flere totalavholdsdager
• Færre harddrikkingsdager
• Lettere å stoppe etter litt drikking
• Gjorde mindre dumme ting under rus
• Mindre anger og selvbebreidelser dagen derpå
• Ikke forskjell på deprimerte/ikke deprimerte når det gjaldt
endring i forbruk
• Jo lavere forbruk, jo bedre mental helse og livstilfredshet
Professor Fanny Duckert, UiO