Morgenkaffen i vrangstrupen • For Direktoratet for sivilt beredskap har vi for salg …… ……………..

• Salgsannonse i Bergens Tidende 26. juni 1997

Hovedleirer

Gross-Rosen Etter 1945 Gross-Rossen leiren ligger i Polen på grensen mot Tyskland. Den var først en underleir til Sachsenhausen og ble siden hovedleir. Den hadde 97 underleirer Ca. 120 000 fanger gikk gjennom leiren i løpet av krigen. 40 000 døde.

Dette er en modell av leiren . I dag finnes bare 2 hovedbygninger i stein og mur

Historien må ikke bli glemt Sachenhausen hadde 200 000 fanger i løpet av krigen. Hovedbygninger står igjen, men alle trebrakker ble revet. I 1961 besluttet man å bygge opp igjen 2 av de jødiske brakkene. Granittsteinene markerer hvor brakkene sto Nye brakker

Historien må ikke bli glemt I Dachau måtte man også bygge opp trebrakkene etter krigen.

Resten av leiren er bare fundamenter

Krigsfangeleirer i Norge 1945 Espeland står i dag som bygget i 1943

Grini fangeleir hovedbygg Bygget som kvinnefengsel før krigen. Ble fangeleir i 1941.

Ble utvidet med 30 brakker etter mønster fra tyske fangeleirer. En brakke står igjen på Kadettangen og skal flyttes til museet.

Hovedbygget er nå en del av Ila fengsel

Grini-museet

Ila fengsel hovedbygg i bakgrunnen

Krøkebærsletta i Tromsdalen Alt er borte i dag

Espeland Fangeleir ble bygget som erstatning for Ulven Leir som lå for nær sjøen og engelske tokt • Bygget etter tyske tegninger signert

SS Untersturmführer Niebel.

• Bauleitung der Waffen-SS und Polizei. • Prefabrikert i Tyskland som lemmer og moduler • Brakker i ramme ble fjernet i 1952 og erstattet med slangetårn og garasje

Espeland Fangeleir gjennom 4 tidsepoker

1. 1942 – 1945; Leiren hadde 2500 fanger fra Haugaland til Nordfjord inklusiv fanger fra Russland, Serbia, Belgia med mer.

2. 1945 – 1948; Landsvikere ble internert i eksisterende fangeleirer.

3. 1948 – 1952; 60 tyske offiserer dømt til 1000 års fengsel ble internert på Espeland.

12 hadde tjeneste på Vestlandet, 22 kom fra Trøndelag/Nordnorge, 20 kom fra Østlandet, 4 av disse hadde styrt Grini, 6 fra Sørlandet. Norges Eichmann, Wilhelm Wagner, ansvarlig for jødeutrydding i 1942 satt også i leiren.

4. 1952 – 2011; Overtatt av Sivilforsvaret under navnet Hordaland Sivilforsvarsleir Rester etter russerleiren Vernet område Administrasjon Øvre leir (fangeleiren) Demning og pumpehus Uten Sivilforsvaret hadde ikke Espeland leir eksistert

Leiren er unik og autentisk Driftsbygning (fjøs) 1943 2010

Vedlikehold <> Forfall!

Lenken fornyet

Stiftelsen Espeland Fangeleir Restaurert hovedinngang:

Rekonstruksjon av 3 vakttårn

Ny kledning hele brakke 4 Ny kledning på nordvegg, gulvbelegg Ny kledning sørvegg Åpnet hovedinngang Reisverk for vedskjul Fjernet eternitt og ny kledning Ny kledning hele brakke 3 Ny vei til vakttårn Bygget 3 nye vakttårn Utvendig vedlikehold i leiren betalt av stiftelsen Arbeidet er i hovedsak utført av yrkesskolen på Garnes og byggmester Nævdal

Landsverneplan JD - DSB ”Av de flere hundre fangeleirene som ble etablert på norsk jord under andre verdenskrig, finnes forsvinnende få fysiske levninger - som brakker og andre leirbygninger. Espeland er med stor sannsynlighet det mest intakte leirlandskap som er igjen fra denne tiden i Norge, ombyggingene i etterkrigstiden til tross. Leiren anses derfor å ha unik krigshistorisk symbolverdi.” Stiftelsen Espeland Fangeleir støtter dette sitatet 100%

Fremtiden

• Stiftelsen Espeland Fangeleir er assosiert med Museum Vest og vil bli konsolidert i 2011.

• Museum Vest skal satse på ”krig, okkupasjon og menneskerettar” i henhold til Regionplan for museum • Espeland fangeleir, Fjell festning, Telavåg og Herdla museum utgjør en helhet innen okkupasjonshistorie • På bakgrunn av innstilling fra Forsvarsbygg og usikkerhet om fremtiden, vil vi foreslå å forlenge eksisterende bruksavtale til situasjonen er avklart

We have a dream:

1.

Tilbakeføre leiren som i 1945 2. Rehabilitere eksisterende bygningsmasse og innrede bygningene til kultur og formidlingsformål. Utvikle leiren til et levende museum og formidlingssted der barn og ungdom kan lære om krig/krise, demokrati og menneskerettigheter 3. Utnytte bygningsmassen og utvikle arealene rundt leiren til samfunnsnyttige formål , både for offentlige og private aktører: – Et kompetanse- og øvingssenter for beredskapsetatene i Hordaland – under mottoet ”

”Kompetanse og samarbeid gir samvirke !”

– Et beredskapssenter for Sivilforsvaret og evt andre som trenger et oppsetningssted – Et kompetansesenter for sikkerhet og krisehåndtering i næringslivet ?