Transcript 17. mai er jeg så gla’ i! 17. mai i gamle dager  17.

17. mai er jeg så gla’ i!
17. mai i gamle dager

17. maitog i Berlevåg i 1962.

De brukte bunader før
også. Skaut er det
kanskje ikke så
mange som bruker
lenger? Prøv å se
etter det på 17. mai.

Her ser du enda et bilde av et 17. maitog fra
gamle dager. Alle har pyntet seg og har flagg i
hånda.

Ikke alle hadde
bunad, men pynte
seg måtte alle
sammen!

Alle går fint på rekke og rad!

Hele familien er pyntet til fest!
Flagget vårt!

FLAGGET:
Flagget skal behandles med stor respekt. Når flagget er gammelt og utslitt skal det
klippes opp i sømmene, og fargene skal adskilles og til slutt brennes. Det er ikke lov å
ødelegge eller brenne et flagg. Det regnes som flaggskjending.

Flaggregler
- Det norske flagget skal alltid behandles med aktelse og ærbødighet.
Det finnes faktisk en egen lov om hvordan flagget skal anvendes. Det skal aldri
berøre jorden eller slepe vannet.
- Det skal heller ikke tjene som underlag eller bakgrunn for noe annet.
Flagget skal henge fritt.
- Det er for eksempel bare tillatt for statens offentlige bygninger, post- og tollfartøyer
å bruke et flagg med splitt og tunge.
- Et utslitt flagg skal brennes, eller sprettes fra hverandre fargevis.
- Ved dødsfall og begravelse flagges det på halv stang. Flagget heises først til topps
og fires så ned 1/3 del av stangens høyde. Når begravelsen har funnet sted heises
flagget til topps.

Flagg for alle høytider
Offentlige bygninger skal flagge på de offisielle
flaggdagene, som bl.a. frigjøringsdagen 8. mai,
samenes nasjonaldag 6. februar og kongelige
fødselsdager. Det er fritt opp til folk å heise flagg
ved festlige anledninger, som konfirmasjon og
gebursdager. Ved dødsfall heises flagget på halv
stang.

Offisielle flaggdager
1. januar 1. Nyttårsdag
21. februar H.M. Kong Harald V
1. påskedag
1. mai Offentlig Høytidsdag
8. mai Frigjøringsdagen 1945
17. mai Grunnlovsdagen
1. pinsedag
7. juni Unionsoppløsningen 1905
4. juli H.M. Dronning Sonja
20. juli H.M.K. Kronprins Haakon Magnus
29. juli Olsok
19. august Kronprinsesse Mette-Marit
22. september Prinsesse Märta Louise
25. desember 1. Juledag
Flaggets far
 Det var kjøpmann Frederik Meltzer
som var arkitekten (han som hadde
lagd det) bak det norske flagget. Han
var politisk aktiv og representerte
Selvstendighetspartiet for Bergen, og
satt i riksforsamlingen. I 1821 fikk
han Odelstinget til å vedta sitt forslag
til norsk flagg. Siden har det vaiet
over nasjonen.


Ingen andre dager i løpet av året har
så mange prydede flaggstenger som
17. mai. I henhold til lov om Norges
flagg, skal det heises klokka 0800 og
tas ned klokka 2100. Til lykke med
dagen!
Bildet er hentet fra
http://www.eidsvoll1814.no/default.
aspx?did=9045446
17. mai i utlandet



Det finnes mange som
feirer 17. mai i utlandet.
Norske studenter eller de
som har noen norske i
familien sin, pleier å
markere dagen.
17. mai i år hadde faktisk
noen journalister som
oppgave å rapportere fra
ulike steder i verden på
17. mai, både fra
Canada, Australia og
andre steder der
nordmenn feiret dagen!
Bunad
Å bruke bunad er en
gammel, norsk
tradisjon. Det finnes
mange forskjellige
bunader.
 Hvis du skal kjøpe
deg bunad, er
tradisjonen at du
kjøper bunad som
viser hvor du eller
slekta di kommer fra.

BUNADSØLJE
BUNADSKJORTE
BUNADVESKE
STAKK
BUNADSKO
17.mai i dag

Politiet kjører først med en bil for å klarere veien.
Så kommer også to politimotorsykler, før gående
politi kommer aller først i toget.

Musikkorps er en viktig del av 17 .mai. Tenk så kjedelig
det hadde vært å se på toget uten å ha noe musikk…

Fanene i toget er viktige. De viser hvilke skoler
barna hører til.

Det blir god stemning i toget med glade
barn som synger og roper ”Hurra”!

Det er også fint når mange har flagg som
kan viftes høyt i været!
Etter toget…

Etter toget er
det tradisjon
at leker og
bespisning
skjer på
skolene. Da
kan man ofte
få kjøpt kaker,
brus, is, pølser
og annet godt.

Her er noen bilder fra Volla Skole i Skedsmo kommune.
Det pleier også å arrangeres leker for
barna. Her ser dere ei jente som prøver å
gå på stylter. Ikke så veldig lett, kanskje?
Det arrangeres også andre leker som f. eks
å slå inn spiker :=)

17. maitale hører med
på den store dagen.
Da pleier man å
snakke litt om hvorfor
vi feirer 17. mai.
HVORFOR FEIRER VI 17.MAI?


Bildet er hentet fra
http://www.skibladner.no/eidsvoll.htm
Fra 1380 var Norge i union
med Danmark.
Den danske
øverstkommanderende i
Norge, Christian Frederik,
ville at 112 menn fra rundt
om i Norge skulle komme til
Eidsvoll for å lage en norsk
grunnlov.
§ 1. Kongeriket Norge er
et frit, uafhængigt og
udeleligt Rige.

17. mai 1814 fikk Norge den nye
grunnloven og derfor kaller vi også
17. mai for Grunnlovsdagen.
Bildet er hentet fra
http://www.caplex.no/
Allerede andre dagen ble
det valgt et utvalg, ledet
av Falsen, som skulle
utarbeide et forslag
til Norges grunnlov.
Derfor blir Falsen kalt
grunnlovens far.

På grunn av den lange avstanden var ingen av de 112 mennene fra
Nord-Norge. På denne tiden var det verken jernbane eller dampskip, så
etter å ha stridd seg fram på sølete veier, møttes utsendingene i
Eidsvoll kirke første påskedag, 10. april.

Den nye
grunnloven ble
undertegnet
17. mai 1814.
Den norske
grunnloven ga
folket mer makt.
Bildene er hentet fra
http://www.oslosurf.com/

Bildet er hentet fra
http://www.eidsvoll1814.no/default.
aspx?did=9045446
17. mai 1814 ble Christian
Frederik valgt til ny, norsk konge
av de 112 mennene på Eidsvoll.
Han fikk bare være konge noen
få måneder – svenskene ville
nemlig ha Norge. Etter en kort
krig, fant kongene ut at de måtte
snakke sammen. Christian
Frederik visste at svenskekongen
var sterkere og at han ville tape.
Han måtte derfor gå med på å gi
Norge til Sverige. Den nye
kongen i Norge het Karl Johan
og han ble konge den 10.
oktober 1814. Norge var i union
med Sverige helt til 1905, men
grunnloven fikk vi beholde!