STK 44STK 4400 vår 2005 Del 1: Industriell risiko med fokus på anvendelser innen petroleumsvirksomhet Eivind Damsleth Sjefsingeniør Norsk Hydro Prof.
Download ReportTranscript STK 44STK 4400 vår 2005 Del 1: Industriell risiko med fokus på anvendelser innen petroleumsvirksomhet Eivind Damsleth Sjefsingeniør Norsk Hydro Prof.
STK 44STK 4400 vår 2005 Del 1: Industriell risiko med fokus på anvendelser innen petroleumsvirksomhet Eivind Damsleth Sjefsingeniør Norsk Hydro Prof. II Universitetet i Oslo Tentativt opplegg 19/1 - 16/2 Onsdager 09:15. Varighet 3 (2?) timer Lynkurs i petroleumsvirksomhet (1/3 gang) Trær (1 2/3 gang) Hendelsestrær Beslutningstrær Value of information Monte Carlo simulering (@Risk) (2 ganger). Teori og eksempler fra I dag Utforskning Reserveestimering Kostnadsestimering Integrert usikkerhetsanalyse (1 gang) Teori fra DnV Demo 2000 Eksempel: Fram Øst RK • Date: 2004-01-16 • Page: 2 Introduksjon til petroleumsutvinning Arbeidsflyt – O&E Utforskning Hele veien: og Datainnhenting, dataanalyseProduksjon og modellering for å: Feltutbygging Marked og salg Prospektevaluering. og nedstengning Beskrive risiko/usikkerhet for å gjøre de riktige valg og fatte de Arealtilegnelse riktige beslutninger Redusere risiko/usikkerhet for å: kunne fatte beslutninger om å gå videre, dvs. investere gi et grunnlag for en mer optimal feltutbyggingsløsning Forskning ogbedre Utvikling Teknologi drive feltet på en best mulig måte Kompetanse RK • Date: 2004-01-16 • Page: 4 Hvor kommer petroleum fra? Prosessen begynte mange millioner år før det fantes mennesker på jorden. Små alger, plankton og sjødyr sank ned i mudderet på havbunnen da de døde. Ble etter hvert dekket av slam, grus og leire som elvene førte med seg ut i havet. Gjennom millioner av år vokste disse avsetningene til flere tusen meter tykke lag. Den samlede vekten omdannet de dypeste sedimentene til bergarter som sand- og leirstein, og utsatte det organiske materialet for riktig trykk og temperatur over en lang tidsperiode, slik at det ble omdannet til olje og gass. En slik oppsamling av organisk materiale som er passe “modent”, dvs. omdannet til petroleum, kalles et “kjøkken”. RK • Date: 2004-01-16 • Page: 5 Geologisk tidsskala Æra Periode Kenozoikum Kvartær Tertiær Mesozoikum Kritt Pattedyr Jura Trias Paleozoiukum Perm Dinosaurer Karbon Devon Fisk og Silur amfibier Ordovicium Kambrium Encellede organismer RK • Date: 2004-01-16 • Page: 6 År siden 10 000 5 000 000 140 000 000 200 000 000 230 000 000 280 000 000 345 000 000 390 000 000 430 000 000 500 000 000 570 000 000 . . Hovedkilde . for olje og } gass Bergarter - geologisk utvikling Vi deler bergartene inn i tre hovedgrupper etter måten de er dannet på: magmatiske bergarter (eruptive) omdannede bergarter (metamorfe) avsetningsbergarter (sedimentære) Det er bare i avsetningsbergartene at det kan finnes olje og gass. Avsetninger kan også dannes i ørkenområder ved vindtransport, og ved elvedeltaer i innsjøer Det bygde seg opp kolossale deltaer. Dette skjedde i den geologiske perioden jura, 140-200 millioner år før vår tid. Nordsjøområdet befant seg på den tiden omtrent ved ekvator. Strømningsbevegelsen i mantelen under litosfæreplatene har gjennom millioner av år forårsaket store endringer av jordskorpa. Nordsjøområdet var i ferd med å synke inn, og deltaene ble begravet av stadig tilførsel av sand som ble ført med elvene fra fastlandet. Sanden ble herdet til fastere sandstein. RK • Date: 2004-01-16 • Page: 7 Strandavsetninger RK • Date: 2004-01-16 • Page: 8 Kanalavsetninger – tidligere elveleier RK • Date: 2004-01-16 • Page: 9 Hvor finnes oljen ? (1) Olje/gass er lettere enn vann, og vil med tiden stige mot overflaten Det alt vesentlige av den olje/gass som er blitt dannet har nådd overflaten og fordampet eller blitt oppløst i havet Enkelte ganger blir oljen/gassen fanget i en “felle”. Det er slike feller som utgjør dagens reservoarer Typiske feller: Tette skiferlag kan ha blitt omformet slik at de danner en “omvendt suppetallerken” som fanger opp olje/gass på vei mot overflaten Forkastninger (utglidninger) kan resultere i et forseglende forkastningsplan, som kombinert med et tett skifterlag kan danne en felle RK • Date: 2004-01-16 • Page: 10 Visuell geologi - fra Anaran, Iran RK • Date: 2004-01-16 • Page: 11 Hvor finnes oljen ? (2) For at en felle skal kunne utgjøre et reservoar må det i tillegg: Være en kilde, dvs. en åpen “vei” med tilstrekkelig permeabel (gjennomtrengelig) bergart fra et “kjøkken” og frem til fellen Fellen inneholde en reservoarbergart av tilstrekkelig kvalitet, dvs. med høy nok porøsitet til at det er volum nok til interessante mengder med olje/gass med tilstrekkelig permeabilitet til at oljen/gassen kan flyte i reservoaret, slik at den kan produseres fra et begrenset antall brønner Kilde Reservoar Felle Funn Pr(Funn) = Pr(Kilde) Pr(Reservoar) Pr(Felle) RK • Date: 2004-01-16 • Page: 12 Utforskning Regionalarbeid - bassengevaluering / hvor bør vi lete Balansert portefølje: modent område, upløyd mark, grundt vann, dypt vann, teknologisk fortrinn, politisk regime, investeringsmessig risiko, konkuransefortrinn etc. RK • Date: 2004-01-16 • Page: 13 Utforskning Prospektgenerering Struktur og lukning / kappe Kilde, modning og migrasjon Reservoaregenskaper Verktøy / metoder Seismikk ( seismisk arb.program, pros., analyse, modellering og tolkning ) Elektormagnetiske målinger, gravimetri og magnetometri Brønnlogger ( geologisk og petrofysisk tolkning ) Kjerner ( geologisk, petrofysisk og reservoarteknisk analyse / tolkning Studier ( geokjemi, biostratigrafi, regional arbeid, sedimentologi, strukturgeologi) Kart og 3D realisasjoner Letebrønn RK • Date: 2004-01-16 • Page: 14 Seismiske data – det eneste som forteller hva som finnes mellom brønner RK • Date: 2004-01-16 • Page: 15 Seismisk tolkning C-West RK • Date: 2004-01-16 • Page: 16 The Troll West Reservoir – Troll West Oil Province (TWOP) The Sognefjord Formation Troll East Troll West Gas Province (TWGP) Top reservoir Troll West Oil Province (TWOP) Bottom reservoir RK • Date: 2004-01-16 • Page: 17 Troll West Gas Province (TWGP) Troll East Utforskning Funn – Vi har funnet olje Hvor stort er funnet Nye data må samles inn for å avgrense usikkerheter ( kost / nytte ) Avgrensningsbrønn(er) Ny prosessering av seismikk - nye tolkninger Nye avklarende studier Teknisk-økonomiske analyser Lisensmøter Myndighetsgodkjennelser Volumestimater P10 – P50 – P90 Økonomisk robusthet PUD RK • Date: 2004-01-16 • Page: 18 Plan for utbygging og drift Reservoarelementer BVo: Brutto bergartsvolum NTG: Gjennomsnittlig netto/bruttoforhold (net-to-gross) F: Gjennomsnittlig porøsitet i ren sand Sw: Gjennomsnittlig vannmetning i ren sand Bo: Gjennomsnittlig olje volumfaktor RK • Date: 2004-01-16 • Page: 19 En enkel STOOIP (Stock Tank Oil Originally In Place) modell Segm. 1 STOOIPij = BVoij*NTGij*Fij*(1-Swij)/Boij STOOIP = S ij STOOIPij BVo: NTG: F: Sw: Bo: Segm. 2 Brutto bergartsvolum av den oljefylte delen av reservoaret Gjennomsnittlig netto/bruttoforhold (fraksjon) Gjennomsnittlig porøsitet i ren sand (fraksjon) Gjennomsnittlig vannmetning i ren sand (fraksjon) Gjennomsnittlig olje volumfaktor (faktor) Zone 1 Alternativt: 1 STOOIP Bo Zone 2 Top NTG( x, y, z)F( x, y, z)(1 Sw( x, y, z)) dz dz dy RK • Date: 2004-01-16 • Page: 20 Bot Zone 3 Stokastisk reservoarmodellering: nødvendig for å populere et reservoar i 3D Postuler en modell for den romlige avhengighetsstrukturen for de relevante variablene i reservoaret Statistisk avhengighet Geometrisk avhengighet Estimer modellens parametere ut fra relevante data og/eller ekspertise Diskretiser reservoaret på et finmasket grid med et stort antall (millioner) celler Tilordne hver celle geologiske egenskaper som enten betinget forventning av egenskapene gitt observerte verdier i brønner, seismisk informasjon, produksjonshistorie, … eller som en tilfeldig realisasjon fra den betingede fordelingen gitt den samme informasjonen RK • Date: 2004-01-16 • Page: 21 Eksempel: Havbunn i en dimensjon RK • Date: 2004-01-16 • Page: 22 3D facies cosimulation - constrained by trans. prob. Data: lithological logs at 5 wells vertical proportions maps Algorithm: sequential indicator cosimulation constrained by average data Results: 3D lithological model lithological logs Facies #1 Facies #2 Facies #3 vertical proportions maps RK • Date: 2004-01-16 • Page: 23 3D model Uncertainties on geometry AND property distribution RK • Date: 2004-01-16 • Page: 24 Feltutbygging - hvor mye kan vi få ut? utvinnbare reserver ________________ Utvinningsgrad (RF) = STOOIP Avhenger av: Reservoaregenskaper – Permeabilitet – Kommunikasjon – Mobilitet Utbyggingsløsning – Antall, type og plassering av brønner – Drivmekanisme (trykkavlastning, vanninjeksjon, gassinjeksjon, WAG) Utvinningsstrategi - timing Beregnes/estimeres ved hjelp av Reservoarsimulering RK • Date: 2004-01-16 • Page: 25 Reservoarsimulering Beregning av strømningsutviklingen i et reservoar Reservoaret diskretiseres i et stort antall blokker (100000-10000000) I passende tidssteg løses trykkl-differensialligningene for disse blokkene - dvs. et lineært ligningssystem med 3x(ant. blokker) ukjente Analogt til værvarslingsberegninger Ekstremt regnetungt - en beregning kan i værste fall ta flere uker CPU-tid på kraftige maskiner Resultat: Produksjon i enkeltbrønner og totalt som funksjon av tid, dvs. produksjonsprofiler RK • Date: 2004-01-16 • Page: 26 Fram Øst: Total Production 20 000 1 400 15 000 1 200 1 000 800 10 000 600 400 200 5 000 0 0 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 Oil RK • Date: 2004-01-16 • Page: 27 Water Gas Gas K Sm³/d Oil and Water Sm³/sd CW Etive+Sognefjord Utforskning PUD Teknisk evaluering av undergrunnen Feltutbyggingsløsninger (instalasjonstype, drivmekanismer, antall og type brønner, utbyggingskostnader) Potensiale for vidreutvikling Økonomisk analyse – robusthet Markedsutsikter Fasing av produksjon - produksjonsprofiler Vurdering av infrastruktur HMS RK • Date: 2004-01-16 • Page: 28 Feltutbygging Prosjektdivisjonen overtar nå mye av arbeidet Spec. Kontrakter Teknisk oppfølging Verifikasjoner – overvåking Prosjekt og Kostnadsstyring Lisensarbeid og myndighetsrapportering Oppgradering av det tekniske undergrunnsarbeidet fortsetter, med fokus på forståensen av reservoaroppførsel samt strømming i brønn og prosessanlegg - Eks. Ormen Lange RK • Date: 2004-01-16 • Page: 29 Ormen Lange RK • Date: 2004-01-16 • Page: 30 HMS Myndighetskrav - selskapskrav Helsemessig sikkerhet - rapporteringsrutiner Utslipp i vann ( 0 utslipp fra 17 runde ) Utslipp i luft CO2 ( en byrde eller et gode ) Fakling ( ikke tillatt i Norge ) RK • Date: 2004-01-16 • Page: 31 Prosjektutvikling og gjennomføring Gjentatte sjekkpunkter: Er prosjektet levedyktig? Design, engineering Bygging og installasjon RK • Date: 2004-01-16 • Page: 32 Capital Value Process DG1 Business Idea development DG2 Feasibility Study Phase DG3 Concept Selection Phase DG4 Preparation For Execution DG5 Execution Operation Gatekeeper: Person who will be responsible and accountable for the Hydro decision made at the Decision Gates. Decision Supprt Package: Documents describing the basis for the decision RK • Date: 2004-01-16 • Page: 33 Oseberg C RK • Date: 2004-01-16 • Page: 34 Produksjon Petroleumsteknisk arbeid (geologi, geofysiskk, petrofysikk, reservoarteknikk, produksjonsteknikk) Reservoarbeskrivelse og modellering Reservoarsimulering Brønnplanlegging – boring og geostyring – brønnrapportering Kompletering – klargjøring for produksjon Allokering og produksjonsstyring - produksjonsoptimalisering Boring Brønnprogram Boring – riggarbeid – interaksjon med petek. Komunikasjon / rigglink Teknisk ferdigstilling av brønn Rapportering RK • Date: 2004-01-16 • Page: 35 Data og databaser Applications (87) Project Database (1) Geology office Charisma Eclipse Irap RMS GeoFrame Petrophysics Geology Geophysics Other tools Unix files missing Corporate Database (7) RK • Date: 2004-01-16 • Page: 36 PETROBANK (seismic) BORE (well id., wellpaths) FINDER (licences, cultural data) PRONS/PROFF (prod.data) RECALL (logs) HYLAB (geochem) VOLTS (Reserves) VR og reservoar styring Data integrasjon: Seismikk Geologisk modell Brønner, logger Reservoar simulering Gevinst: Raskere planlegging Bedre brønner RK • Date: 2004-01-16 • Page: 37 Troll Field 80 km NW Bergen Area > 700 km2 Water depth 314-340m Two main structures Troll East (Gas) Troll West (’Troll Oil’) RK • Date: 2004-01-16 • Page: 38 TWGP & TWOP Oil reserves: 1.4 bn bbl Production start: 1995 Largest oil producer on the Norwegian shelf since 2001 Production: 400 000 bbl/d 4D Analysis - Reflection intensity map RK • Date: 2004-01-16 • Page: 39 Pink-large difference Blue-small In the middle of difficulty lies opportunity.” RK • Date: 2004-01-16 • Page: 40 Albert Einstein