Transcript Læringspsykologi: Relevans og betydning

Læringspsykologi:
Relevans og betydning med
utgangspunkt i et eksempel
Frode Svartdal
UiT Oktober 2013
Prokrastinering
• Utsettelsesatferd, somling
• Gjennomføring forsinkes:
–
–
–
–
–
–
–
Gjennomføre studiene
Få ferdig en innlevering
Vaske gulvet
Pakke før man skal dra
Trene
…
…
1) Bestemt meg for å gjøre noe
2) Gjennomføringen går sakte
Latin prōcrāstināre to postpone until tomorrow, from pro1 + crās tomorrow
Prokrastinering
Årsaksforhold
– Kognitive
• Hvordan man tenker rundt oppgaven (små skritt vs. en
uoverkommelig oppgave)
• Biases (“jeg jobber best under stress”)
– Affektive
• Aversivt å ta fatt på en så stor oppgave
•
•
Perfeksjonisme (“det jeg gjør MÅ være perfekt”)
Angst for å mislykkes
– Motivasjonelle
• Mestring
• Konkurrerende aktiviteter
– Sosiale
• Rollemodeller
(U)vane
Prokrastinering = (u)vane
• Angår mange, spesielt studenter (50-90%)
• Har praktisk betydning
– Ting utsettes, blir ikke ferdig (eks. 40% av norske
BA-studenter er forsinket med studiene)
– Ting gjøres dårligere (eks. dårligere karakterer)
• Helsemessige konsekvenser
– Vanemessig utsettelse  stress, ubehag
– Helsemessige konsekvenser (angst, følelse av
utilstrekkelighet, lav mestring, depresjon, sykdom)
Prokrastinering = (u)vane
Helsemessige konsekvenser av prokrastinering
D. Botnmark og S. Kvalnes (2013). Prokrastinering: En studie av sammenhengen
mellom utsettelsesatferd og velvære blant studenter.
Prokrastinering = (u)vane
• (U)vane = lært
• Hva kan så læringspsykologien bidra med?
Prokrastinering = (u)vane (1)
• Konkurranse fra andre aktiviteter
– Atferd 1: Lese til eksamen
– Atferd 2: Sjekke mail, Facebook
– Atferd 3: Ta en pause
Klassisk læringspsykologisk tema:
Responser som belønnes, øker i sannsynlighet og fortrenger andre responser
Mekanismer:
1) Pause, Facebook = Positiv forsterkning
2) Det å unnslippe kjedelig lesing = Negativ forsterkning
Selvregulering
Prokrastinering = (u)vane (2)
• Selvkontroll
– Atferd 1: Lese til eksamen = langsiktig mål
– Atferd 2: Sjekke mail, Facebook; pause =
kortsiktige mål
Mekanismer:
1) Pause, mail, Facebook = Umiddelbare forsterkere
2) Eksamen = Langsiktig, fjern forsterker
Mekanisme:
Stress bryter ned selvkontroll
Baumeister: Selvregulering - begrenset ressurs som
kan brytes ned av eks. stress
Selvregulering
Self regulation failure
Prokrastinering = (u)vane (3)
• Anstrengelse  måloppnåelse
– Per er ikke spesielt flink, han har alltid måtte arbeide hardt
for å nå sine mål
– Anne er intelligent, og har nådd sine mål uten å måtte
anstrenge seg spesielt
Mekanismer:
1) Anstrengelse  måloppnåelse: Høy anstrengelse + forsterker
2) Liten anstrengelse  måloppnåelse: Lav anstrengelse + forsterker
Learned industriousness (Eisenberger)
Learned laziness
Prokrastinering = (u)vane (4)
• Mestring
– Erfaring med kontroll, å mestre verden høy
mestringstro
Mekanisme:
1) Mislykkes i prestasjonssituasjoner  redusert mestringsfølelse  økt somling
Lært hjelpeløshet
Lært hjelpeløshet  uheldig attribusjonsmønster
Self efficacy (Bandura)
Prokrastinering = (u)vane
• Mestring
– Erfaring med lav mestring redusert mestringstro
 økt prokrastinering
Lette oppgaver
 IPS
Vanskelige oppgaver
 IPS
R
Irrational Procrastination Scale (Steel, 2010)
Prokrastinering = (u)vane (5)
• Persistens (utholdenhet før man gir opp)
– Lav persistens: Gir opp med en gang det blir
kjedelig  mer somling
– Høy persistens: Gir “aldri” opp  mindre somling
Mekanismer:
1) Erfaring med “enkle” belønningsbetingelser – lav persistens
2) Erfaring med “komplekse/uoversiktilige belønningsbetingelser – høy persistens
3) Assosiasjon HØY ANSTRENGELSE + BELØNNING  høy persistens
PREE (Partial Reinforcement Extinction Effect)
Learned industriousness
Prokrastinering = (u)vane (6)
• Flukt (belønning i det å unnslippe noe
aversivt)
– Viktige oppgaver er ofte sliiiitsomme,
laaaangvarige = har aversive elementer
Mekanismer:
1) Flukt: Å unnslippe noe aversivt er belønnende (negativ forsterkning)
Jobbe med pensum  ta en pause = negativ forsterkning
2) Unngåelse: Å unngå noe man tror er aversivt, er belønnende (negativ forsterkning)
Vaske huset  jobbe med pensum senere
“Strukturert
prokrastinering”
Svartdal & Terum (2010). Kontrafaktisk tenkning og avoidance
Perry (1996). How to procrastinate and still get things done
http://www.structuredprocrastination.com/
http://www.improbable.com/ig/winners/#ig2011
Prokrastinering = (u)vane (7)
• Awareness = first step to overcome procrastination
– Selvinnsikt i hvordan og hvorfor du prokrastinerer
• Beskrive for deg selv HVA DU GJØR
• Beskrive for deg selv HVORFOR dette skaper somling
Mekanisme:
Verbalisering av relasjoner mellom egen atferd og situasjoner/konsekvenser
1. “…understanding the hidden roots of procrastination often seems to weaken them”
2. Verbalisering gir mulighet til å utøve kontroll (selvregulering, planlegging)
3. Verbalisering blottlegger motivasjonelle forhold
Selvregulering:
1) Mål
2) Monitoring
3) Endring
Baumeister & Heatherton, 1996
Prokrastinering = (u)vane (8)
• Biases, gale oppfatninger
– “Jeg jobber best under stress”
• Self-handicapping
– Handling som gjør det vanskelig/umulig å senere ta ansvar for at det gikk galt
(self-protection)
• Du skal opp til eksamen, kvelden før drikker du litt for mye  unnskyldning for at
det gikk galt på eksamen
– Aktiv: Du gjør noe dumt kvelden før
– Passiv: Du unnlater å gjøre det du burde gjøre (leser for lite)