Transcript Makroalger til energiformål

MAKROALGER TIL
ENERGIFORMÅL
23 august 2010
Stavanger
Silje Forbord
SINTEF Fiskeri og havbruk
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Ulike typer biobrennstoff
Figur hentet fra Nigam & Singh, 2010
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Hvorfor tare?
Høyt innhold av fermenterbare
karbohydrater
Vokser hurtig
Brune makroalger har en høy
produktivitet


1,2-1,9 kg karbon pr m2 og år
2-3 ganger høyere enn sukkerrør
Røde makroalger (eks Gelidium) inneholder mye cellulose, glucan og
galactan, kan også være et potensiell råmateriale
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Kjemiske bestanddeler i tare


Tørrstoffinnhold varierer
gjennom året (8-25 %)
I tørrstoffet er det 20-60 %
karbohydrat
 Mannitol og laminaran er
lagringskarbohydrater og kan
lett omdannes til etanol
 Alginat er strukturkarbohydrat
og tyngre å fermentere
 Karbohydratkomponenten er
den mest interessante i
biomassen for
biodrivstoffproduksjon

Tare har relativt lavt innhold av
lipid og protein
Fra Horn, 2000
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Anvendelse av tare til bioenergi i
Norge krever at vi utvikler storskala,
lønnsomme dyrkingssystemer
•Hvilke arter?
•Hvordan?
•Hvor?
Tareoppdrett trenger areal og tilførsel av
næringssalter
Norge har en økonomisk sone (sjøareal) på 2,2
millioner km2
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Aktuelle arter
 Sukkertare (Saccharina latissima)
 Butare (Alaria esculenta)
 Fingertare (Laminaria digitata)
 Stortare (Laminaria hyperborea)
 Draugtare (Saccorhiza polyschides)
 Bladtare (Saccorhiza dermatodea)
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Mest aktuelle: Sukkertare og butare
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Tenkt eksempel på etanolproduksjon
Areal
1 ha
Produksjon pr. sesong
75 tonn
Tørrstoffinnhold
15 tonn
Fermenterbart karbohydrat
Etanolproduksjon
6 tonn
Ca. 3500 liter
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
7000
4-5 måneder
Liter etanol pr ha
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
Bygg
Hvete
Mais
Tare
Sukkerroe Sukkerrør
Trevirke
(pil)
(Kilde: Fulton et al.; Pil: Zero; Tare: SINTEF Fiskeri og havbruk)
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
100 %
13 000 km2
10-11% av
territorialfarvann
Arealet kan gi
utbytte til å
dekke 5 % av
årlig norsk
drivstoffforbruk
Ca. 650 km2
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Hva er integrert havbruk?
 Integrert Multitrofisk Akvakultur (IMTA)
inkluderer kultur av oppdrettsarter fra ulike
trofiske nivåer innenfor samme system
Blåskjell
Tare
15-40m
Laks
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Utfordringer for bruk av tare
til bioenergi i Norge
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Hva må til for å lykkes med
bioenergi fra dyrket tare?
o
Etablering av storskala dyrking i sjø
o
o
o
o
Helhetlig utnyttelse av tareråstoffet
o
o
o
o
o
Kimplanteproduksjon i industriell skala
Dyrkings- og høstingssystemer i sjø
God logistikk og design
Konvertering til drivstoff
Alginat
Nye, interessante molekyler (bioprospektering)
Utvikle humankonsummarkedet
Kapitaltilgjengelighet
o
Næringsaktører
o Energiselskaper (F.eks. Statoil)
o Nye industriaktører (Seaweed Energy Solutions)
o
Håndterbart regelverk
o
o
o
Havressursloven
Akvakulturloven
Marked
Utvikle en ny akvakultur produksjon i Norge som
krever forståelse av hele
verdikjeden, både
biologisk og teknologisk
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Takk for oppmerksomheten!
[email protected]
SINTEF Fiskeri og havbruk AS