Transcript HITRA KOMMUNE

HITRA KOMMUNE
Fillan den: 23.2.2011
Medlemmer og varamedlemmer av
Kommunestyre
Innkalling til møte i Kommunestyre
Medlemmene kalles med dette inn til møte i
Frivilligsentralen - 03.03.2011 Kl 13:00
Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall
bes omgående meldt til Hitra kommune
tlf.: 72 44 17 00 eller [email protected]
Spørsmål meldes rådmannen.
E-postadresse: [email protected]
Tema: Folkehelsen v/Karen Espelund, STFK
Ole L. Haugen
Ordfører
Postadresse:
Telefon:
Hitra kommune Postmottak
72 44 17 00
7240 Hitra
E-post: [email protected]
Telefaks:
72 44 17 90
Bankgiro:
4223.59.80139
Internett: www.hitra.kommune.no
Skattekonto:
7855.05.16178
Side 2 av 2
Saksliste
Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold
PS 9/11
Godkjenning av protokoller fra møtene 27.1.2011 og
4.2.2011
PS 10/11
Kontrollrapport vedrørende
skatteoppkreverfunksjonen i Hitra kommune
PS 11/11
Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag Region 2
PS 12/11
Evaluering av legevaktsordningen i øyregionen
PS 13/11
Boligprogram for Hitra kommune 2011 - 2014
PS 14/11
Merknadsbehandling og egengodkjenning Reguleringsplan for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 m fl.
PS 15/11
Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag
PS 16/11
Justering av leieavtale vedr. Hitra Idrettspark
PS 17/11
Ny bru over Dolmsundet - Lokale finansieringsbidrag
PS 18/11
Friluftsbarnehage i Hitra kommune
PS 19/11
Søknad fra Torfinn Stub om fritak for verv i styret for
Aunøyastiftelsen
PS 20/11
Melding: Finansforvaltning 2011 - januar
PS 21/11
Arealplanen: Resultat av mekling mellom
fylkesmannsembetet, fylkeskommunen og Hitra
kommune (saken ettersendes)
Referatsaker
RS 1/11
Utvikling av ny styringsstruktur for Orkdalsregionen opplegg for møter i kommunestyrene
Lukket
PS 9/11 Godkjenning av protokoller fra møtene 27.1.2011 og 4.2.2011
HITRA KOMMUNE
Fellestjenester
Arkiv:
232
Saksmappe:
2009/555-5
Saksbehandler: Edel Ø. Myhren
Dato:
20.02.2011
Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Hitra kommune
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Formannskap
Kommunestyre
01.03.2011
03.03.2011
23/11
10/11
Vedlegg:
Kontrollrapport
Saksprotokoll i Formannskap - 01.03.2011
Behandling:
Vedtak:
Innstilling:
1. Hitra kommunestyre tar kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i
Hitra kommune til etterretning.
Roger Antonsen
Rådmann
Dokumentet er elektronisk godkjent
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Edel Øyen Myhren
skatteoppkrever
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken
Skatt Midt-Norge har med bakgrunn av tilsyn 20. og 21. desember utarbeidet rapport om
skatteoppkreverfunksjonen i Hitra.
Saksopplysninger
Skatteoppkreverfunksjonen har årlig kontroll fra Skatt Midt-Norge.
Denne kontrollen gjennomføres gjennom et to dagers besøk hvor det foretas kontroller, samt en
gjennomgang av de utfordringer kontoret står overfor og forhold som kontoret ønsker å ta opp.
Kontrollen viser at det er forhold i 2010 som kunne ha vært bedre. Dette uttrykkes ved at det i
rapporten står ”i det alt vesentlige”.
En nærmere konkretisering av kontrollen er gitt i egen rapport hvor det er gitt pålegg og
anbefalinger. Denne rapporten er besvart og de gitte pålegg og anbefalinger er fulgt, noen av
påleggene var tatt opp før kontrollen.
Kontrollen må sies å være en sikkerhet for utøvelsen av skatteoppkreverfunksjonen, og bidrar til
å øke kunnskapen og skape trygghet for de ansatte.
Vurdering
Innkrevningen har vært for lite fokusert over en tid, men er nå virkelig tatt fatt i. Den løpende
innfordring skjer i henhold til lovverket, og tyngre innfordring blir fulgt opp etter hvert.
Namsmannsmyndigheten som er tillagt skatteoppkrever er tatt i bruk i større omfang enn noen
gang tidligere, hvilket både forenkler og gir resultater.
Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen så er kravet om 5 % kontroller av den totale
arbeidsgivermassen ikke oppfylt. Dette har vært en gjenganger hos oss fordi mange av
arbeidsgiverkontrollene er svært omfattende. Skatteoppkreveren har vurdert situasjonen slik at
det er viktigere at det blir gjennomført kontroller der vi vet at det er nødvendig enn at antallet er
riktig. For 2011 vil det likevel bli gjennomført mange enkle kontroller, synliggjøring er også et
viktig moment.
Tilsynet ble utført på et tidspunkt da ny bemanningen hadde vært i funksjon 2 og 5 måneder. Det
er derfor tilfredsstillende at kontrollen ikke avdekket vesentlige feil, og at flere av de pålegg som
ble gitt faktisk var avdekket internt før kontrollen. Skatteregnskapet føres sentralt og det kan
mange ganger ta tid for å få bistand til å rette feil.
Etter tilsynet har det vært ytterligere opplæring av de ansatte ved innleie av jurist fra Orkdal.
Opplæring blir prioritert også i tiden framover.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Skatteetaten
Saksbehandler
Lisa Reinkind
Deresdato
Vår dato
11.02.2011
Telefon
73 86 57 27
Deresreferanse
Vår referanse
2010/609617
Kommunestyret i Hitra kommune
Rådhuset
7240 HITRA
Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i
Hitra kommune
Vi har gjennomført kontroller knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for Hitra kommune for 2010.
Regnskapet viser per 31. desember 2010 en skatte- og avgiftsinngangl til fordeling mellom
skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 283 027 169 og utestående restanser2
på kr 31 989 122 herav berostilte krav på kr 28 190. Skatteregnskapet er avgitt av kommunens
skatteoppkrever den 28. januar 2011.
1. Oppgaver og kontroll
Grunnlaget for skatteetatens kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for
skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 29. november 2007.
Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i
henhold til gjeldende regelverk på følgende områder:
• Ressurser og tilpasset organisering
• Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet
• Skatte- og avgiftsinnkreving
• Arbeidsgiverkontroll
Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører
oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen.
2
Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene
Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav
Postadresse
Besøksadresse
Postboks2060
Se www.skatteetaten.no
6402 Molde
Org. nr: : 991733116
For elektronisk henvendelsese www.skatteetaten.no
Sentralbord
800 80 000
Telefaks
71 19 51 01
Ir•
2010/609617 Side 2 av 3
2. Omfanget av kontrollen
Skattekontoret har i 2010 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene
skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. Siste stedlige kontroll ble avholdt 20 og 21 12 2010.
Skattekontoret har i 2010 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for
områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll.
Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt.
3. Resultat av utført kontroll
Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende:
•
Ressurser og tilpasset organisering
Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret er organisert slik at
gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende. Skattekontoret har
ingen spesielle anmerkninger til kontorets ressurssituasjon.
•
Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap
Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen
av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et rettvisende
uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret.
•
Skatte- og avgiftsinnkrevingen
Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet i det alt
vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang.
•
Arbeidsgiverkontroll
Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt
vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, men utføres ikke i tilstrekkelig
omfang da det bare er utført 3,4 % kontroller mot et krav på 5 %.
Ir0
2010/609617 Side 3 av 3
4. Ytterligere informasjon om kontrollene
Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2010 gitt pålegg og anbefalinger som er
meddelt skatteoppkrever i brev av 05 01 2011.
Vennlig hilsen
Rune Langsø Johansen
Avdelingsdirektør
Innkrevingsavdelingen
Skatt Midt-Norge
Kopi til:
•
•
•
•
Kontrollutvalget i Hitra kommune
Skatteoppkreveren i Hitra kommune
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
. --, (
--Stein-Ove Hjortland
HITRA KOMMUNE
Teknisk sektor
Arkiv:
X20
Saksmappe:
2009/123-16
Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol
Dato:
18.01.2011
Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Formannskap
Kommunestyre
Formannskap
01.03.2011
20/11
20.01.2011
03.03.2011
11/11
11/11
Saksprotokoll
i
Formannskap
- 20.01.2011
Behandling:
Ordføreren
trakk saken.
Innstilling:
Hitra kommunestyre anbefaler at lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra,
Meldal, Orkdal og Agdenes, samt Skaun slås sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i
Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens
behov for tjenester.
Begrunnelse for anbefalingen er å opprette en bærekraftig politimessig enhet, økt fokus på
spesialisering og koordinering, større fagmiljø, bedre utnyttelse av dagens ressurser, større
slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og
endrede politimessige utfordringer.
Hitra kommunestyre forutsetter et tjenestested etablert i Øyregionen grunnet blant annet med
avstandsmessige kriterier.
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
Det anføres her til fordel for etablering av tjenestested på Fillan i Øyregionen følgende
element:
1. Fillan dekker størst andel av regionens befolkning, inklusiv fritidsboere/ turistanlegg,
innen en halv times utrykningstid.
2. Hitra er en av fylkets største hyttekommuner, befolkningen 3 dobles periodevis gjennom
året.
3. Fra Fillan dekkes et 3 ganger så stort landområde innen en halv times utrykningstid enn
fra Sistranda.
4. Fillan er nærmest hovedkontoret i Orkdal hvilket gir lettere kommunikasjon/tilgang og
bistand, da også ved administrative rutiner/ etterforskning/ kurs/ interne møter osv.
5. Fillan har lettest kommunikasjonsårer mot Trondheim/ Orkdal/ Kristiansund/ Hemne/
Aure via buss samt trafikknutepunktet Sandstad (hurtigbåt).
6. Det foregår en oppbygging av Jøstenøya (Sandstad) som maritimt industristed med blant
annet etablering av en internasjonal havn (laksetransport) sammen med Kristiansund og
Nordmøre Havn.
7. Fillan er valgt som lokaliseringssted for redningskøyta RS Sundt Flyer hvilket lettere
muliggjør samarbeid under sjøverts operasjoner.
8. Det arbeides med tilrettelegging for helikopterlandingsplass på Fillan.
9. Det kan fra Fillan ytes assistanse/ bistand til publikum i ”alle retninger” innen et rimelig
tidsaspekt.
10. Erfaringsmessig er vegstrekningen fra Dolmøya til Orkanger dessverre en av de mest
ulykkesbelastede vegstrekningene i Sør-Trøndelag med alvorlige ulykkesbilder, nærhet til
strekningen er størst fra Fillan.
11. Vegstrekningen fra Sunde til Orkdal skal i den neste 15-års perioden i betydelig grad
oppgraderes, det forventes periodevis stengt veinett, hvilket gjør det nødvendig med
kortest mulige utrykningsavstander fra begge sider av anleggsområdet.
12. Fillan lensmannskontor er allerede utstyrt med passkiosk.
13. Fillan har best tilgjengelighet for en størst mulig andel av publikum for ordinær service,
da naturlig reiserute for flest av Øyregionens befolkning er forbi Fillan inn mot Orkdal/
Trondheimsområde.
14. Det er og det forventes fortsatt befolkningsvekst i Øyregionen med et betydelig innslag av
utenlandsk arbeidskraft/ arbeidsinnvandring. Dette er en gruppe som erfaringsvis krever
en del spesiell service og oppfølging.
15. Lokalisering på Fillan støttes av Snillfjord kommunes ordfører samt styret for Hemnskjel
Vel via brev av 11.10. 2010 og 30.09. 2010
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Ut i fra de fremførte faktaopplysninger anbefaler Hitra kommunestyre at Fillan blir det
foretrukne lokaliseringsvalg i Øyregionen bestående av Frøya, Hitra og deler av Snillfjord for
etablering av lokalt polititjenestested.
Roger Antonsen
Rådmann
Dag Robert Bjørshol
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kommunalsjef RO4
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken
Hitra kommune har mottatt fra Politimesteren i Sør-Trøndelag rapport om omorganisering av
politistrukturen i Sør- Trøndelag Region 2, samt politimesterens vurdering av saken med
anbefaling til vedtak.
Saksopplysninger
Sør-Trøndelag politidistrikt er i dag delt inn i 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle
driftsenheter. Med en så spredt struktur/ kontor brukes mye ressurser til å holde kontorene åpne.
Dette går, etter politimesterens vurdering, ut over politiets samt innbyggernes behov for
polititjenester døgnet rundt gjennom hele året.
I 2009 ble tjenesten endret slik at administrative ressurser ble overført til aktiv polititjeneste
hvilket, etter politimesterens mening, har gitt en betydelig forbedring av tjenestetilbudet i
politidistriktet. Politimesteren ønsker å opprettholde og forsterke denne tjenesten.
For å greie dette må politidistriktet samle ressursene i sterkere grad samt bruke mindre tid/
økonomiske midler til ledelse/ husleie/ øvrige driftskostnader. Dette kan, etter politimesterens
mening, kun skje gjennom strukturelle endringer.
Ved endringer rundt politiets organisering fremkommer det av Politilovens § 16 at saken må
utredes og fremlegges for de berørte kommuner til høring. Sakene skal deretter fremlegges for
Kongen i statsråd.
For å utrede denne saken ble det nedsatt en arbeidsgruppe innen politidistriktet som har fremlagt
en sluttrapport med anbefalinger, denne sluttrapporten er vedlagt saken. Arbeidsgruppa har
bestått av representanter for lensmannsetaten m/ tillitsvalgte og ansatte, valgte ordførere, en
rådmann samt en brannsjef.
Utredningen konkluderer med følgende:
1. Det var enighet om at det beste alternativet er en sammenslåing innen dagens
driftsstruktur i region 2.
2. Det var flertall i gruppen for en driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to tjenestesteder
andre steder i regionen
3. Det var enighet om at politimesteren ut i fra en politimessig vurdering bør stedplassere
disse to tjenestestedene.
Politimesteren foreslår i sin oversendelse at de involverte kommunestyrene fatter følgende
vedtak:
Lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt Skaun
slåes sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i
lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester.
Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra de
berørte kommunene.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Vurdering
Med 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle driftsenheter i politimesterens oversendelse
menes det at Sør-Trøndelag politidistrikt består av 18 lensmannskontor samt 2 politistasjoner,
hvorav 5 er bemannet med spesiell juridisk kompetanse/ påtalemyndighet/ økonomistyring og
ekstra administrativ ressurs.
Generelle betraktninger
Dagens samfunn etterspør stabilitet, trygghet og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Nye
kriminaltekniske utfordringer som ofte krever økt grad av spesialisering samt økt krav til service
stiller andre krav til tjenestens utførelse enn tidligere. Dette krever dermed at organisatoriske
tiltak fortløpende må vurderes for å oppnå maksimal effekt av de tilførte ressurser.
Denne saken fordrer en vurdering hvorvidt dagens organisering av politietaten bør endres,
hvorledes den eventuelt skal organisering samt definering av tjenestesteder dersom politietaten
omorganiseres.
Samtidig er det vel tre hovedelement som også bør vurderes spesielt og dette er ordinært
servicetilbud til publikum, politiets tilstedeværelse i lokalsamfunnene samt den rent akutte
beredskapen ved hendelser.
Alternativer for vurdering er også:
1. beholde dagens struktur
2. regionalisere lensmannsetaten
3. sammenslåing av lensmannsetaten
Med bakgrunn i definerte krav via Politilovens § 16 om prosedyrer ved endringer av politietatens
struktur ble det nedsatt en arbeidsgruppe for utredning av saken. Saksbehandler ble valgt inn i
denne arbeidsgruppen og har derigjennom deltatt i utredningsarbeidet. Som brannsjef ble
perspektivet relatert til øvrige utrykningsenheter samt akutt beredskap i hele politidistriktets
nedslagsfelt spesielt vektlagt av brannsjefen under arbeidet i denne arbeidsgruppen. Som
saksbehandler i Hitra kommune vektlegges og betones elementene som spesifikt berører Hitra
kommunes interesser i større grad deriblant vår egen utrykningsenhet. Dette har med ulike
rollesettinger å gjøre.
Når det gjelder innholdet i oversendelsen fra politimester samt sluttrapporten fra arbeidsgruppen
følger dette saken som vedlegg, informasjon rundt de vurderte tema samt de nevnte parters syn
kan således politisk nivå innhente via denne dokumentasjonen. Dog vil saksbehandler
kommentere spesielt politimesterens forslag til vedtak.
Her står det blant annet følgende:
Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra de
berørte kommunene.
Saksbehandler etterspurte via telefonsamtale med politimesteren om dette innebærer en
forventning om at kommunene allerede nå også uttaler seg om dette perspektivet, eller om dette
ville bli tema i en senere utsendelse for kommunal behandling. Politimesterens svar var at det
også var ønskelig med innspill på dette temaet nå, hvilket det tas høyde for via administrasjonens
forslag til vedtak.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn
Lensmennene innen politidistriktets tok initiativ til å iverksette en prosess med sikte på
effektivisering av dagens tjenester ut i fra en erkjennelse av at dagens organisering ikke er
hensiktsmessig i forhold til å realisere hovedmålene i politireform 2000 samt gi innbyggerne et
best mulig politimessig tjenestetilbud. Det står i politimesterens oversendelse at distriktets
lensmenn mener dagens organisering er basert på en gammel organisasjonsmodell som er svært
ressurskrevende og som gir en dårlig utnyttelse av de samlede ressurser etaten rår over.
Videre begrunnelse er at etaten gjennom organisatoriske endringer kan frigjøre årsverk/ ressurser
til mer aktiv politioperative og publikumsrettede tjenester. Samtidig er det vel ingen tvil om at
lensmannsetatens oppgaver har endret seg i betydelig grad de senere år med et mer ”mobilt”
kriminalitetsbilde som krever økt samarbeid mellom de ulike lensmannsdistriktene.
Sluttevalueringen av Politireform 2000 konkluderer også med at det forefinnes mer
hensiktsmessig organisering av politietaten som automatisk utløser frigjøring av ressurser.
Arbeidsgruppa har fokusert på dokumentasjon av de omtalte ressursene og oppstillingen
oversendt fra politiet, omtalt under arbeidsgruppas rapport pkt. 5.1, definerer frigjøring av 5
årsverk til direkte politioperative tjenester ved en sammenslåing av lensmannsdistriktene slik
som foreslått av politimesterens forslag til vedtak. Videre ligger det ytterligere
kostnadsreduserende tiltak i dette, jfr. rapportens pkt. 5.1.
Det er videre å håpe på at uheldige akutthendelser også har stimulert politiet/ lensmannsetaten til
å vurdere organisering av sin akuttberedskap. Det tenkes her på en del uheldige hendelser hvor
kommunenes brannpersonell, som en konsekvens av politiets manglende tilstedeværelse, har
måttet forholde seg til oppgaver de i utgangspunktet ikke har noen forutsetninger for/ utdanning i
å løse. Dette er tilstander brannsjefen på ingen måte ønsker noen reprise på. Ved enkelte
alvorlige hendelser har politiet ankommet ulykkested først 1 ½ -2 timer etter hendelsene.
Brannsjefen har videre i dette perspektivet mottatt entydige signaler fra kommunens
utrykningspersonell om redusert ønske om deltakelse i brannvesenets, dersom disse tilstandene
vedvarte i et fremtidig perspektiv. Etter siste omlegging av vaktlistene har det heldigvis blitt
registrert en kraftig forbedring av nettopp politiets akuttberedskap.
I store deler av Politi-Norge foretas det grep for å omorganisere politidistriktenes struktur. Etter
at arbeidsgruppas sluttrapport ble fremlagt har det også nasjonalt blitt fremlagt en rapport, kalt
Resultatreform - fase 1. Det er tydelig uttrykt i denne Resultatreformen at politidistriktene skal
utvikles/ endres slik at de består av bærekraftige enheter. Ut i fra defineringen nedfelt i denne
reformen sett i forhold til uttrykket ”bærerkraftig enhet”, jfr. politimesterens oversendelse, er det
kun Sentrum politistasjon som er bærekraftig innenfor politidistriktet. Ingen av
lensmannsdistriktene i Sør- Trøndelag er dermed definert under dette begrepet. Ved en
sammenslåing vil en, etter politimesterens oppfatning, oppnå at Region 2 samlet sett fremstår
som en bærekraftig enhet.
For vurdering ble det tidligere i saksfremlegget nevnt følgende element:
1. Beholde dagens struktur.
2. Regionalisere lensmannsetaten.
3. Sammenslåing av lensmannsetaten.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Beholde dagens struktur betraktes som lite aktuelt da dette vurderes til ikke å imøtekomme
fremtidens behov for kriminal/-forebyggende/-oppklarende tiltak. Dette er i tråd med
lensmennenes tidligere uttalelser og må som sådan tas på største alvor. Blant annet poengteres
manglende koordinering og myndighetsavklaring i dagens struktur, hvilket har et innbygd
resultat i redusert oppklaringsprosent samtidig med relativt stor ressursbruk. Saksbehandler tar til
etterretning uttalelsene fra distriktets lensmenn.
Regionalisere lensmannsetaten – med regionalisering menes i denne sammenheng at en
lensmann får ansvar for bestemte arbeidsoppgaver for flere lensmannskontor, eksempelvis
budsjett/ personal/ etterforskningsansvar/ spesialtjenester. Arbeidsgruppas rapport konkluderer
med at regionalisering i liten grad frigjør ekstra ressurser til ytterligere aktiv polititjenester.
Erfaringer gjort andre steder i landet dokumenterer at denne modellen er krevende i forhold til
ledelse og samarbeid mellom enhetene.
Regionalisering kan vedtas av politidirektoratet etter forslag fra politidistriktet.
Sammenslåing av lensmannsetaten – dette anbefales av nedsatt arbeidsgruppe med begrunnelse
i å opprette en bærekraftig politimessig enhet, økt fokus på spesialisering og koordinering, større
fagmiljø, bedre utnyttelse av dagens ressurser, større slagkraft i den operative tjenesten, mer
kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og som en konsekvens av dette økt
søkermasse ved utlyste stillinger. Det siste poenget er svært relevant da utlyste stillingen med
krav om politimessig utdanning har vist seg vanskelig å fylle ved enkelte lensmannskontor.
Sammenslåing av enheten skal prosessuelt behandles etter politilovens § 16,m dvs. helt opp til
Kongen i Statsråd. Dette innebærer at dersom sammenslåing nå vedtas vil det ved senere
korsveier være slik at det er politimesterens vurderinger som vil være bestemmende for politiets
organisering i det enkelte politidistrikt. Dette kan ha både sine fordeler og bakdeler, dog for
kommunenes medvirkning i slike prosesser vil det utvilsomt være en fordel med størst mulig
styringsmandat og størst styrke har denne medvirkningen ved opprettholdelse av dagens
lensmannsstruktur.
Saksbehandler er allikevel av den formening, på lik linje med arbeidsgruppa, at en sammenslåing
gis størst kriminalforebyggende gevinst. Dette da sagt under forutsetning av at strukturen på de
ytre tjenesteenhetene blir hensiktsmessig ut i fra våre behov og at disse enhetene settes
økonomisk og personellmessig i stand til å løse sine oppgaver.
En sammenslåing innebærer at en i Sør-Trøndelag politidistrikt får en driftsenhet ”vest”
bestående av et hovedkontor i Orkdal samt to ytre tjenestesteder. Arbeidsgruppa var entydig på at
et av tjenestestedene måtte lokaliseres til Øyregionen, dvs. enten på Hitra eller på Frøya grunnet
blant annet avstander og aktivitet. Da er et relevant spørsmål hvorvidt et slikt tjenestested bør
lokaliseres på Fillan eller på Sistranda. Dette har blant annet vært tema gjennom ulike
avisoppslag gjennom den siste tid.
Det er ingen tvil om at bort tak av et eksisterende lensmannskontor kan ha negative effekter for
det enkelte lokalsamfunn. Da spørs det om de kompenserende tiltakene som settes inn dekker
opp for de negative effektene. Dette behandles i rapportens pkt. 5.2 og 5.3, heri også ren
tjenesteyting/ service til befolkningen.
Sett i forhold til lokalisering av tjenestested i Øyregionen kan anføres til fordel for Fillan kontra
Sistranda:
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
1. Fillan dekker størst andel av regionens befolkning, inklusiv fritidsboere/ turistanlegg,
innen en halv times utrykningstid.
2. Hitra en av fylkets største hyttekommuner, befolkningen 3 dobles periodevis gjennom
året.
3. Fra Fillan dekkes et 3 ganger så stort landområde innen en halv times utrykningstid enn
fra Sistranda.
4. Fillan er nærmest hovedkontoret i Orkdal hvilket gir lettere kommunikasjon/ tilgang og
bistand, da også ved administrative rutiner/ etterforskning/ kurs/ interne møter osv.
5. Fillan har lettest kommunikasjonsårer mot Trondheim/ Orkdal/ Kristiansund/ Hemne/
Aure via buss samt trafikknutepunktet Sandstad (hurtigbåt).
6. Det foregår en oppbygging av Jøstenøya (Sandstad) som maritimt industristed med blant
annet etablering av en internasjonal havn (laksetransport) sammen med Kristiansund og
Nordmøre Havn.
7. Fillan er valgt som lokaliseringssted for redningskøyta RS Sundt Flyer hvilket lettere
muliggjør samarbeid under sjøverts operasjoner.
8. Det arbeides med tilrettelegging for helikopterlandingsplass på Fillan.
9. Det kan fra Fillan ytes assistanse/ bistand til publikum i ”alle retninger” innen et rimelig
tidsaspekt.
10. Erfaringsmessig er vegstrekningen fra Dolmøya til Orkanger dessverre en av de mest
ulykkesbelastede vegstrekningene i Sør-Trøndelag med alvorlige ulykkesbilder, nærheten
til strekningen er størst fra Fillan.
11. Vegstrekningen fra Sunde til Orkdal skal i den neste 15-års perioden i betydelig grad
oppgraderes, det forventes periodevis stengt veinett, hvilket gjør det nødvendig med
kortest mulige utrykningsavstander fra begge sider av anleggsområdet.
12. Fillan lensmannskontor er allerede utstyrt med passkiosk.
13. Fillan har en best tilgjengelighet for størst andel av publikum for ordinær service, da
naturlig reiserute også for flest av Øyregionens befolkning er forbi Fillan inn mot
Orkdal/Trondheimsområde.
14. Det er og det forventes fortsatt befolkningsvekst både på Frøya og Hitra med et betydelig
innslag av utenlandsk arbeidskraft/ arbeidsinnvandring. Dette er en gruppe som
erfaringsvis krever en del spesiell service og oppfølging.
For Snillfjords del har ordføreren John Lernes tidligere i brevs form understreket betydningen av
størst mulig nærhet til, og tilgang til lokalt politikontor. Dette både under den lange
anleggsperioden relatert til oppgradering av Fv-714, med periodevise veistengninger og det
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
faktum at det blir i fremtiden etablert to bomstasjoner på strekningen på henholdsvis Vasslag og
Våvatnet.
For området Hemnskjel/ Sunde/ Vasslag/ Vingvågen/ Kongensvoll/Vågan vil dette innebære at
Fillan vil være det foretrukne lokaliseringsvalg både på kort og lang sikt for befolkningen i dette
området av Snillfjord kommune. Dette blant annet understreket i støtteerklæringer fra Hemnskjel
Vel v/ styret, datert 30.09.2010.
Ut i fra de fremførte faktaopplysninger anbefales at Fillan blir det foretrukne lokaliseringsvalg
i Øyregionen bestående av Frøya, Hitra og deler av Snillfjord for etablering av lokalt
polititjenestested.
Til fordel for etablering på Sistranda kan det anføres større nærhet til tjenestestedet for Frøyas
befolkning inkludert Øyrekka. Det er allikevel slik at det for å betjene Øyrekka kreves uansett
økt tidsforbruk via organisering av eventuell båtskyss. Sånn sett er betjening ved akutthendelser
som krever øyeblikkelig politimessig assistanse i Øyrekka kanskje mest hensiktsmessig via bruk
av helikopter tilsvarende det som i dag benyttes situasjonsbetinget innenfor helsesektoren. For
øyeblikkelig innsats pr. land er det derfor ingen tvil om at flest mulig av regionens innbyggere
har størst glede av en akuttberedskap lokalisert til et definert tjenestested på Fillan.
På denne bakgrunn legges saken frem for politisk behandling.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
/ ,2 3
Politimesteren i Sør-Trøndelag
Utredningskomiteen Politidistrikt
30.09.2010
STØTTEERKLÆRING HITRA TJENESTEKONTOR
Vi i Hemnskjel vel har fulgt med i debatten rundt den nye politi lensmannstruktur i distriktet
Hemne,Hitra,Frøya,Snillfiord,Agdenes,Meldal,Skaun og Orkdal. I denne forbindelse har vi
forstått at det skal rasjonaliseres noe.
Med dette så har vi forstått at lensmennene ønsker å få slått sammen en del personaloppgaver
med mer.
Videre så har vi fått opplyst at det sannsynligvis i fremtiden vil være ett kontor i regionen
Hitra og Frøya i fremtiden. Dette vil nok være ett kontor der det nødvendigvis ikke har alle
funksjoner i forhold til politirutiner innad.
Vårt ønske vil uansett være å støtte ett tjenestekontor liggende på Hitra.
Dette på bakgrunn av at vi som bor i området "Ytre deler av Snillfjord" allerede har brukt
tjenestene til Hitra lensmannskontor i mange år.
Grunnen til dette er jo hovedsakelig at det er det kontoret som ligger nærmest.
I fremtiden vil det jo være to bomstasjoner mellom oss og Orkdal såvel som Hemne.
Ett annet aspekt er jo de tunge veiarbeidene på denne strekningen som vil vedvare i mange år
fremover.
For sikkerheten sin del ser vi positivt på at Hitra/Frøya har sin egen patrulje i forhold til
utrykning, Man må huske de store avstandene i vårt distrikt.
Vi håper derfor at avdelingskontoret i øyregionen i fremtiden vil ha sin beliggenhet på Hitra.
Ett kontor der vi kan få utført tjenester som: attester, passutstedelse, anmeldelser osv.
Med vennlig hilsen
Hemnskjel Vel v/styret,
Martha Letnes,
formann.
Kopi sendt til:
Hitra Kommune, Snillfjord Kommune.
Kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Skaun og Snillfjord
Deres referanse
2009/123
Vår referanse
2010/02105-10 011.2
Dato
03.01.2011
Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2
Vedlagt følger sluttrapport av 20. oktober 2010 fra arbeidsgruppen som har sett på
lensmannskontorstrukturen i region 2.
Saken har vært lagt fram for kommunenes ordførere og rådmenn i Samarbeidskomiteen for
Orkdalsregionen i møte den 25. mai 2010 og i møte den 17. desember 2010.
I det første møtet (25. mai) ble kommunene invitert til å delta i arbeidsgruppe som skulle
vurdere strukturendringer for lensmannsdistriktene i region 2. I møtet den 17. desember ble
arbeidsgruppens anbefalinger og vurderinger fremlagt. I tillegg ga jeg i dette møtet mitt syn
på behovene for strukturendringer og beskrev også veien videre for å få gjennomført de
anbefalte strukturendringene.
Som avtale i møtet den 17. desember oversender jeg sluttrapporten og mitt forslag til vedtak
for behandling i kommunestyrene. Hvis det er ønskelig med mer informasjon, eller at jeg
møter i kommunestyret eller formannskapet så gjør jeg gjerne det. Jeg håper at saken blir
behandlet så raskt som mulig i kommunestyrene.
Med hilsen
Nils Kristian Moe
Politimester
Sør-Trøndelag politidistrikt
Politimesteren, besøk: Gryta 4
Post: Postboks 2475 Sluppen, 7005 Trondheim
Tlf: 73 89 90 90 Faks: 73 52 31 91
E-post: [email protected]
Org. nr.: 983998631
Bankgiro: 7694 05 11484
2
POLITIMESTERENS VURDERING AV SAKEN MED FORSLAG TIL VEDTAK
I KOMMUNESTYRENE
FORSLAG TIL VEDTAK:
Lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt
Skaun slåes sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre
tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester.
Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra
de berørte kommunene.
POLITIMESTERENS VURDERING AV SAKEN:
Sør-Trøndelag politidistrikt er i dag delt inn i 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle
driftsenheter. De geografiske driftsenhetene består av 18 lensmannsdistrikt og 2
politistasjoner. Driftsenhetenes størrelse varierer fra 3 ansatte til omkring 230 ansatte.
Med en så spredt struktur brukes mye av politidistriktets ressurser til å holde kontorer åpne
i tidsrommet 0800 – 1500. Dette går naturlig nok på bekostning av vårt behov og
innbyggernes behov for polititjeneste døgnet rundt hele året igjennom. Samtidig ser vi at
signalene fra sentralt hold er at det ikke vil skje en betydelig økning i ressursene til politiet i
tiden framover.
Høsten 2009 endret vi tjenesten i regionen slik at vi gikk mer over til aktiv polititjeneste.
Dette mener vi er en betydelig forbedring av polititjenestetilbudet i regionen. Vi ønsker å
opprettholde og forsterke denne tjenesten. Samtidig har vi også behov for å styrke vår
etterforskingskapasitet og oppgaveløsning på andre områder.
For å klare dette må politidistriktet samle ressursene i sterkere grad, bruke mindre tid til
ledelse og bruke mindre penger til husleie og øvrige driftskostnader. Dette kan kun skje
gjennom en strukturell endring i regionen. Et slikt arbeid gjennomføres nå i hele
politidistriktet. Det gjennomføres også betydelige omorganiseringer og strukturelle
endringer i flere andre politidistrikter i landet. Pr. i dag er Sør-Trøndelag politidistrikt ett av
distriktene i Norge som har gjort lite med hensyn til å gjennomføre strukturelle endringer
siden politireformen i 2002/2003.
Saksbehandlingen.
Hovedregelen omkring politiets organisering fremkommer av politiloven § 16 hvor det
framkommer at inndelingen fastsettes av Kongen. Før en sak kan legges fram for Kongen i
statsråd må saken utredes og den må framlegges for de respektive kommunene til høring.
3
Hvorfor omorganisering nå?
Vi ønsker å levere en bedre polititjeneste og mener at strukturelle endringer må til for å
kunne levere en best mulig polititjeneste.
Vi ønsker en mer aktiv polititjeneste flere timer i døgnet.
Vi ønsker en mer enhetlig ledelse av politidistriktet.
Vi ønsker et best mulig rekruttering til politidistriktet.
Vi ønsker solide fagmiljøer.
Arbeidsgruppens sluttrapport inneholder noen argumenter for hvorfor vi ønsker å
omorganisere politidistriktet. Sluttrapporten som legges fram her omhandler de ovenfor
nevnte lensmannsdistriktene. Det er viktig å merke seg at arbeidsgruppa er enig om at en
sammenslåing er den beste modellen for framtidig struktur. Flertallet i arbeidsgruppa mener
også at en driftsenhet i Orkdal med to tjenesteenheter andre steder i distriktet er den beste
modellen. Det er dessuten enighet i arbeidsgruppa om at politimesteren må stedsplassere de
to tjenesteenhetene utenfor Orkdal.
Ut over dette jobbes det med å se på strukturen i hele politidistriktet. Det er vesentlig at
disse prosessene er styrt lokalt av lensmenn og tillitsvalgte og at det er satt ned
arbeidsgrupper hvor også kommunene har mulighet til å være representert.
Etter at sluttrapporten ble framlagt har det blitt lagt fram en rapport fra Politidirektoratet
som har sett på strukturen i politi- og lensmannsetaten. Resultatreformen – fase 1.
Resultatreformen opererer med begrepet bærekraftig enhet. . Det er tydelig uttrykt i
Resultatreformen at politidistriktene skal utvikles/endres slik at de består av bærekraftige
enheter.
”En bærekraftig enhet skal:
• Ha tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet, noe som innebærer at driftsenheten/tjenesteenheten
o skal kunne ivareta både de grunnleggende politioppgavene og de ikke-polisiære oppgavene med
tilfredsstillende kvalitet
o skal kunne utøve målrettet tjeneste
o klarer å rekruttere og beholde nødvendig antall ansatte md nødvendig kompetanse
o skal kunne ha tilfredsstillende politiberedskap innenfor ATB
•
ha tilfredsstillende nærhet, tilgjengelighet og service overfor publikum, i den forstand at
driftsenheten/tjenesteenheten
o
o
o
o
o
o
har kapasitet til å agere når publikum har behov for det
har åpent hver ukedag
møter publikum med den kompetanse det er behov for
er lokalisert slik at publikums kjøretid til politiets lokasjoner er akseptabel
tilfredsstillende responstid
ha dialog med kommuner og samarbeidsparter”
4
I Sør-Trøndelag politidistrikt er det slik i dag at ingen av våre geografiske driftsenheter,
bortsett fra Sentrum politistasjon er bærekraftige i henhold til de kriteriene som er beskrevet
i Resultatreformen. Ingen av lensmannsdistriktene i Region 2 er dermed å anse for
bærekraftige.
Ved en sammenslåing vil vi kunne oppnå at Region 2 framstår som en bærekraftig enhet.
Ett av hovedpoengene i Resultatreformen er at de største effektivitetsgevinstene og det
største forbedringspotensialet må tas ut i det enkelte politidistrikt. Ansvaret for å organisere
tjenesten og distriktet på en slik måte at vi produserer et best mulig tilbud til innbyggerne,
påhviler den enkelte politimester.
Hva kan vi oppnå med omorganiseringen?
I korthet er omorganiseringen helt nødvendig for å skape bærekraftige enheter og for å
kunne tilby innbyggerne i regionen den polititjeneste og det servicetilbud de har krav på.
Ledelsesmessig innebærer sammenslåingen at kontrollspennet blir mindre for politimester
og det vil resultere i bedre oppfølging av driftsenheten og tjenesteenhetene i regionen. Den
anbefalte strukturendringen med sammenslåing vil bety mer effektiv etterforskning i og med
at all etterforskning i regionen blir sentralisert og koordinert i en felles ledelse. Endringen vil
også innebære at ressurs til operative mannskaper øker ved at
lensmannsstillinger/lederstillinger frigjøres og at færre ressurser brukes til å betjene/holde
kontorer åpne. I tillegg vil koordineringen og utnyttelsen av den politioperative styrke
bedres.
Hva kan gjøres i dag uten vedtak i Kongen i Statsråd?
- Regionalisering kan vedtas av politidirektoratet etter forslag fra politidistriktet. Med
regionalisering i denne sammenheng menes at en lensmann får ansvar for bestemte
arbeidesoppgaver for flere lensmannskontor for eksempel budsjettansvar, personalansvar,
etterforskingsansvar mv.. En regionalisering gir imidlertid ikke de effekter eller gevinster
som er nødvendig for å sikre innbyggerne de tjenester de har krav på.
Hvis vi ikke får gjennomført de nødvendige endringene, må andre tiltak for å sentralisere
ressursene iverksettes. Slik at mest mulig bærekraftige enheter likevel kan skapes i
politidistriktet. Slike tiltak vil være å:
- begrense åpningstiden av lensmannskontor, og
- flytte stillingshjemler og arbeidsoppgaver til et fåtall driftsenheter i regionen.
Min anbefaling
Min klare anbefaling er at kommunene gir sin tilslutning til å slå sammen
lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt
Skaun til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i
lensmannsdistriktet.
Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra
kommunene.
5
Avslutning
De foreslåtte endringene gjennomføres for å skape bedre polititjeneste for alle innbyggerne
i regionen. Det er helt nødvendig å gjennomføre endringer og endringsforslaget slik det
foreligger framstår som det beste alternativet. Jeg håper derfor at kommunestyrene gir sin
tilslutning til de endringene som er foreslått.
Med hilsen
Nils Kristian Moe
Politimester
Saksbehandler:
Nils Kristian Moe
Tlf:
Sluttrapport fra arbeidsgruppe
omorganisering i region 2
Dato: 20. oktober 2010
1/15
Innholdsfortegnelse
1. Bakgrunn ...................................................................................................................... 3
2. Mandat ........................................................................................................................... 4
3. Dagens organisering ................................................................................................... 5
4. Forslag til endringer i driftsenhetsstrukturen ...................................................... 5
4.1 Fordeler og ulemper ved regionalisering..................................................................... 6
Fordeler: ....................................................................................................................... 6
Ulemper:........................................................................................................................ 6
4.2 Fordeler og ulemper ved sammenslåing...................................................................... 6
Fordeler: ....................................................................................................................... 6
Ulemper:........................................................................................................................ 6
4.3 Tiltak for å motvirke negative konsekvenser ved sammenslåing ................................. 7
5. Arbeidsgruppens anbefaling mht valg av modell ................................................. 7
5.1 Gevinstpotensial ved sammenslåing ............................................................................ 8
5.2 Forventninger fra kommunene – hva skal politiet levere ............................................ 9
Forutsetninger: ............................................................................................................. 9
Forventninger/krav: ...................................................................................................... 9
5.3 Hvordan politiet kan tilfredsstille kommunenes forventninger og krav .................... 10
5.3.1 Forslag til interkommunale møtearenaer / samarbeidsområder mellom kommune
og politi........................................................................................................................ 11
5.3.2 Forebyggende arbeid .......................................................................................... 11
5.3.3 Nærpolitirollen ................................................................................................... 13
6. Oppsummering ........................................................................................................... 14
Vedlegg............................................................................................................................ 15
Dato: 20. oktober 2010
2/15
1. Bakgrunn
Dagens samfunn etterspør stabilitet, trygghet og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Nye
kriminalpolitiske utfordringer og en befolkning med stigende krav til offentlig tjenesteyting,
er noen av de sentrale trekkene i samfunnsbildet som politi- og lensmannsetaten stilles
overfor. Samfunnsutviklingen krever at politiet må videreutvikle sin måte å tenke og handle
på, og ikke minst, utnytte de ressursene man har på en mer effektiv måte. Den norske
organisasjonsmodellen med ca. 380 geografiske enheter er kostbar og krever en høy
bemanning i forhold til oppgavene. Grunnprinsippet om et desentralisert politi er under press
som følge av urbanisering, spesialisering og ressursknapphet. Et sentralt tema i fremtiden bør
være hvordan politiet arbeider i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet om hvor politiet
(lensmannskontoret) er lokalisert. Det handler ikke bare om politiets lokale tilstedeværelse,
men hvordan politiet skal være til stede.
Lensmennene i region 2 har tatt et initiativ overfor politimesteren om å iverksette en prosess
med sikte på sammenslåing/grensereguleringer/regionalisering av driftsenhetsstrukturen i
regionen. Bakgrunnen for lensmennenes ønske er en erkjennelse av at dagens organisering
ikke er hensiktsmessig i forhold til å realisere hovedmålene i politireform 2000 og til å gi
borgerne et best mulig polititjenestetilbud. Intensjonen bak forslaget er at man gjennom
organisatoriske endringer vil kunne legge til rette for en mer tjenesteytende og
publikumsorientert lensmannsetat, gjennom frigjøring av årsverk til mer aktiv politioperativ
og publikumsrettet tjeneste. Dagens organisering baserer seg på en gammel
organisasjonsmodell som er svært ressurskrevende, og som lensmennene i region 2 mener gir
en dårlig utnyttelse av de samlede ressurser.
”Sluttevalueringen av Politireform 2000 bekrefter at dagens inndeling i lensmannsdistrikter er
lite hensiktsmessig, og at en mer hensiktsmessig inndeling er det enkelttiltak som vil ha størst
effekt med tanke på å realisere reformens mål. Dels er det for mange små enheter som bidrar
til å komplisere samarbeidet og dels er organiseringen på tjenesteenhetsnivå lite rasjonell i
forhold til dagens kommunikasjon og bosetting”.
I driftsanalysen som politidirektoratet gjennomførte av politi- og lensmannsetaten i perioden
2002-2008 fremgår følgende;
” Politiets struktur, med mange og til dels små enheter, påvirker etatens ressursutnyttelse,
bemanningsbehov og kompetanse. Det er åpenbart at de samlede politiressurser bedre kan
utnyttes gjennom en mer hensiktsmessig organisering. Det er ikke et mål i seg selv å legge
ned enheter, men å gjennomføre endringer hvor det åpenbart er behov for det. Det må legges
til rette for at politidistriktene kan organisere seg mer effektivt.”
”Målet med endringene er et mer synlig, tilgjengelig politi, gjennom sterkere
lensmannsdistrikter”
Med grensereguleringer menes i denne sammenhengen at det etableres nye geografiske
grenser mellom drifts- og/eller tjenesteenheter.
Føringer gitt av politidirektoratet for grensereguleringer er at arbeidet skal gjennomføres i
samsvar med intensjonene i St. meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000. Reformens tre
hovedmål skal legges til grunn for arbeidet:
Dato: 20. oktober 2010
3/15
•
•
•
En politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper
kriminaliteten
En politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert
En politi- og lensmannsetat som arbeider mer kostnadseffektivt
Den 25.5.2010 inviterte politimesteren alle ordførere og rådmenn i regionen til et
informasjonsmøte, hvor han la frem tanker om endringer av strukturen i regionen som vil
bidra til en bedre utnyttelse av ressursene. Saken ble diskutert, og politimesteren besluttet at
det skulle opprettes en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra kommunene,
arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiver, som fikk i mandat å utrede og komme med
forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen.
Gruppa har hatt følgende medlemmer:
Arve Nordtvedt
Elisabeth Nermoen
Edgar Sumstad
Gunnar Smeby
Ståle Vaag
Ingjerd Astad-Steen
Hans Stølan
Jon P. Husby
Dag Robert Bjørshol
Kristin Kjønsvik
Bjørn Egil Enge
Arild Sollie
Randi Fagerholt
Lensmann Orkdal og Agdenes
Lensmann Frøya
Lensmann Rissa og representant for NPL
Administrasjonssjef Sør-Trøndelag pd.
Ordfører i Hemne
Rådmann i Meldal
Ordfører Frøya
Ordfører Skaun
Brannsjef Hitra
Sivilt ansatt Hemne
Leder Pf. Sør-Trøndelag
Politibetjent og hovedtillitsvalgt region 2
Politibetjent og verneombud for Meldal, Skaun og Orkdal
2. Mandat
I forbindelse med omorganiseringen av region 2, har gruppa jobbet etter et mandat utarbeidet
av politimester Nils Kristian Moe. Mandatet er som følger:
•Arbeidsgruppa skal utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen
i regionen, som vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste,
herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere.
•Gruppa skal utrede og komme med forslag til interkommunale samarbeidsområder for
de berørte kommunene og politiet.
•Gruppa skal utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing.
•Gruppa skal identifisere mulige negative konsekvenser av en sammenslåing og foreslå
tiltak for å redusere disse.
Dato: 20. oktober 2010
4/15
Gruppen leverer utkast til rapport til politimesteren innen 1. oktober 2010.
3. Dagens organisering
Region 2 er en av fire samarbeidsregioner i politidistriktet. Regionen består av 6 driftsenheter,
henholdsvis Skaun-, Orkdal og Agdenes-, Meldal-, Hemne og Snillfjord-, Hitra-, og Frøya
lensmannsdistrikt. Hver driftsenhet ledes av en lensmann som har fullt ansvar for all
polititjeneste i eget distrikt. Mange av driftsenhetene i regionen har få ansatte, og har følgelig
heller ikke mulighet til å bygge opp alle de typer kompetanse som er en forutsetning for et
fullverdig tjenestetilbud. Et svakt ressursmessig grunnlag påvirker kvaliteten på de tjenester
driftsenheten skal yte innbyggerne. En tilfredsstillende tjenesteutøvelse nødvendiggjør
samarbeid med andre driftsenheter i regionen. En driftsenhet krever en administrasjon av en
viss størrelse enten driftsenheten er stor eller liten. Et stort antall driftsenheter binder i
unødvendig grad opp ressurser til administrative funksjoner. Små driftsenheter bruker
erfaringsmessig en relativt sett større andel av sine ressurser på administrative oppgaver enn
større driftsenheter.
Regionen har en felles tiltaksplan og samarbeider på mange områder, blant annet innen vakt
og beredskap og etterforsking. Gjennom en samarbeidsavtale har også alle driftsenhetene
forpliktet seg til å bistå hverandre ved behov både i sivile saker og i politisaker. Samarbeidet
baserer seg på konsensusprinsippet og forutsetter enighet blant driftsenhetslederne, og at de
enkelte etterlever det som har blitt vedtatt. Ved uenighet har ingen myndighet til å fatte
beslutninger. Dette er en krevende modell som medfører mye ressursbruk på å holde alle
kontorene åpne på dagtid, samt på koordinering, administrasjon og ledelse.
Regionen dekker et areal på ca. 3868 km² og har ca. 40.000 innbyggere.
Region 2
Skaun
Orkdal/
Agdenes
Meldal.
Hemne/
Snillfjord
Hitra
Frøya
4. Forslag til endringer i driftsenhetsstrukturen
I mandatet står det at gruppen skal komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen
i region 2. Gruppen har i den forbindelse vurdert to modeller til endring i
driftsenhetsstrukturen. Dette er;
-Regionalisering
-Sammenslåing
Arbeidsgruppa vurderte også en kombinasjon av regionalisering og sammenslåing. Flertallet i
arbeidsgruppa konkluderte med at dette ikke ville være noen god løsning, og det ble derfor
ikke arbeidet videre med denne kombinasjonsmodellen.
Dato: 20. oktober 2010
5/15
4.1 Fordeler og ulemper ved regionalisering
Fordeler:
•
•
•
•
•
•
•
Ressursfrigjøring ut i fra dagens modell.
Man opprettholder nærhet til publikum lokalt ved at alle driftsenheter består.
Ved å overføre administrativt ansvar til en lensmann reduserer man kontrollspennet til
politimesteren og reduserer antatt ledere å forholde seg til i ledergruppen.
En mer tydelig ledelse og bedre ressursutnyttelse
Større slagkraft når beslutninger skal fattes.
Bedre mulighet til egen lederutvikling som fører til større profesjonalitet som leder.
Bedre mulighet for samhandling og ensartet/lik polititjeneste i alle kommuner i region 2.
Ulemper:
•
•
Lensmenn som ikke har fult ansvar føler seg ”vingeklippet” i rollen som leder.
Mister lederfunksjonalitet som vanskeliggjør samarbeid.
4.2 Fordeler og ulemper ved sammenslåing
Fordeler:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ressursfrigjøring ut i fra dagens modell i form av mer operativt personell
Frigjøring av betydelige midler i form av færre driftsenheter.
Bedre styring av alle ressurser.
Bedre samordning/utnyttelse av kompetanse.
Større slagkraft i den operative tjenesten.
Spesialisering innenfor enkelte fagfelt som fører til høy kompetanse.
Større muligheter for en variert og interessant tjeneste.
Mer attraktive stillinger.
Bedre mulighet for en meningsfylt livsfasepolitikk.
Mer politi på vegene kan gi bedre service til publikum.
Ulemper:
•
•
•
•
•
•
Større avstand mellom kontor, lengre kjøretid.
Mister lokalkunnskap og lokal forankring. På sikt vil politifolk trolig bosette seg i
nærheten av tjenestestedet.
Mindre samarbeid og kommunikasjon mellom ledelse i kommunen og politiet hvis
lensmannskontoret blir lagt ned.
Negativt å miste et lensmannskontor i bygda for innbyggerne i kommunen. Den
opplevde trygghet blir svekket ved at lensmannskontor blir lagt ned/forsvinner.
Nærhet til innbyggerne i kommunen blir svekket uten et lensmannskontor.
Mindre folk i kommunen, mindre arbeidsplasser. Dette kan oppleves som et tap for
kommunen. Det blir mindre kompetansearbeidsplasser til kommunen ved tap av et
lensmannskontor.
Dato: 20. oktober 2010
6/15
•
•
Større medietrykk på driftsenhetslederen ved nedleggelse av kontor.
Mange gjøremål på driftsenhetslederen.
4.3 Tiltak for å motvirke negative konsekvenser ved sammenslåing
•
En må gjøre distriktene i Sør-Trøndelag politidistrikt mer attraktive og ha et bredt
oppgavetilfang. Det blir viktig med mer kompetanse ut i distriktene, hvis ikke klarer
ikke politidistriktet å opprettholde politiberedskapen.
•
Det vil gjennom en slik prosessen også bli en gjennomgang av de administrative
gjøremålene i politidistriktet. Det blir viktig å ikke presse de administrative
gjøremålene ned i systemet. Da vinner vi ikke noe på å omorganisere oss.
•
Det er vanskelig å demme opp for at politifolk bosetter seg ved tjenestestedet.
•
Politiet må vektlegge at tjenestemenn/kvinner får lokalkunnskap slik at de kan virke i
hele regionen.
•
Gjennom deltakelse i kommunale og interkommunale arenaer, skal samarbeidet
mellom politi og kommune sikres.
•
Det er viktig å fremstå profesjonell og nøyaktig i forhold til media. Dette skaper
trygghet.
5. Arbeidsgruppens anbefaling mht valg av modell
Arbeidsgruppen har gjennom sine fem arbeidsmøter kommet frem til et forslag til endring av
driftsenhetsstrukturen i region 2. I henhold til mandatet er det enighet i gruppen om at
sammenslåing er det beste alternativet for å bygge en fremtidig struktur som gir mest mulig
polititjeneste og best mulig servicetilbud til befolkningen i regionen. Det er flertall i gruppen
for en modell som innebærer at vi får en driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to
tjenesteenheter andre steder i regionen. Det var enighet i arbeidsgruppen om at politimesteren
ut i fra politimessige vurderinger bør stedsplassere disse to tjenesteenhetene.
Regionalisering er en organisasjonsform som, sammenlignet med dagens organisering, bare i
begrenset grad frigjør ekstra ressurser til polititjeneste. Erfaringer fra andre steder i Norge
hvor denne modellen har vært prøvd/virksom, har vist at den er krevende med hensyn til
ledelse og samarbeid mellom enhetene. Den største svakheten er trolig at vi får lensmenn som
blir ”marginalisert” i forhold til regionlensmannen. Dette forholdet kan være grobunn for
misnøye og dårlige samarbeidsforhold (Sluttevaluering av Politireform 2000).Arbeidsgruppen
har med denne bakgrunn hatt størst fokus på sammenslåing.
Dato: 20. oktober 2010
7/15
Slettet: ¶
Driftsenhet "vest"
Tjenesteenhet 1
Tjenesteenhet 2
5.1 Gevinstpotensial ved sammenslåing
Formatert
Ved vurdering av mulige effektivitetsgevinster ved forslaget til ny organisering av region 2
med en driftsenhet og to tjenesteenheter, tar vi utgangspunkt i målformuleringen for
prosjektet.
Hva gjelder målsettingen om et politi som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet,
vil først og fremst overføringen av 5 lensmannsstillinger til operativ tjeneste gi en gevinst.
Dersom vi antar at de to tjenesteenhetslederne bruker 50% av arbeidstiden sin til ledelse og
administrasjon, vil vi frigjøre 4 årsverk til operativt tjeneste på dette punktet. I tillegg vil en
reduksjon av antall driftsenheter frigjøre ressurser som i dag brukes til å holde kontorene
åpne. Dersom vi legger til grunn at vi bruker ett årsverk pr. driftsenhet til dette formålet vil en
reduksjon av tre driftsenheter frigjøre tre årsverk. En overføring av alle administrative og
ledelsesmessige oppgaver til driftsenhetslederen vil imidlertid nødvendiggjøre at det avsettes
ressurser for å ivareta denne oppgaven med ett årsverk. Dersom vi i tillegg setter av ett
årsverk for å kompensere for økte arbeidsoppgaver på de gjenværende tjenestestedene,
gjenstår det et gevinstpotensial på til sammen 5 årsverk, som vil kunne brukes til å styrke den
publikumsorienterte tjenesten vår (dette fremgår i tabellen under som en ressurs som kan
”tilføres” regionen i form av mer publikums- og politioperativ tjeneste).
Hva gjelder målsettingen om å arbeide mer kostnadseffektivt vil en frigjøring av 5
lensmannsstillinger gi en reduksjon i lønnsutgiftene gjennom en lavere avlønning i de nye
stillingene. Denne gevinstrealiseringen vil imidlertid ta noe tid i og med at det er fast ansatte i
stillingene i dag, og det vil være avhengig av hvor raskt vi klarer å omstille årsverkene. En
større styrke innen vakt og beredskap vil gi en mer fleksibel og robust tjenesteordning som vil
redusere overtidsbruken ved fravær. Ved en sammenslåing hvor tre lensmannskontor blir lagt
ned vil en redusere kostnadene til husleie og drift. I tillegg vil man redusere behovet for
kjøretøy i regionen.
Utover de rene økonomiske gevinstene forventer vi at omorganiseringen og rendyrking av
årsverkene vil gi et større fagmiljø, bedre utnyttelse og samordning av ressursene, større
slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger
og større søkermasse. I sum vil endringene medføre en bedre kvalitet på tjenestetilbudet vårt.
Dato: 20. oktober 2010
8/15
Fig. 1 – kostnadsgevinst ved omorganisering
Effekt av omorganisering
Fem årsverk til bedre polititjeneste
Reduksjon i husleieutgifter
Reduksjon av antall kjøretøyer
Gevinst
Utgjør i kr ca. 2 mill
Inntil ca 1 million kroner (usikkerhet mht
kontraktstid, avvikling og etablering)
Driftsutgifter + avskrivning for inntil to
kjøretøyer
5.2 Forventninger fra kommunene – hva skal politiet levere
Kommunenes representanter i arbeidsgruppen kom med følgende krav og forventninger til
politiet i region 2 ved en sammenslåing:
Forutsetninger:
•
•
•
Sammenslåing gjennomføres med ett hovedkontor (driftsenhet) og to tjenesteenheter i
tillegg
At ressurstilgangen som pr i dag ligger i Region 2 fortsatt blir i denne regionen.
At oppgavene som i dag ligger hos politiet IKKE overføres kommunene
Forventninger/krav:
• Attraktiv politiregion for å tiltrekkes ønskede/nødvendige ressurser – økt fokus på
kompetanse, god ledelse.
• De 2 tjenesteenhetene må ha avdelingslederressurs – men de oppgaver som er
fellesnevner for dagens lensmenn overføres til hovedkontoret (lensmannen).
• Kommunene forventer at hovedkontoret tar ansvar for de store, tunge sakene –
koordinerende, ledende rolle.
• Redusert utrykningstid – flere patruljer, kortere avstand mellom patruljene
• Sterkere innsats på forebyggende arbeid.
• Opprettholde politiets deltakelse i SLT, politiråd, trygghetsråd, MOT-arbeid og
lignende. Opprette system for ivaretakelse av lokalkunnskap fra kommunen til politiet.
• Opprettholde nærhet til innbyggerne (flere funksjoner i politibilen) – økt synlighet.
• Sterkere innsats på trafikksikkerhet.
• Sikre samarbeid ved hendelser – tydeliggjøring av ansvar på skadested (hva er
kommunal beredskap sitt ansvar og hva er politiets ansvar).
• Involvering i kommunal beredskap – god kunnskap om organiseringen av den
kommunale beredskapen og deltakelse i kriseledelse.
• Servicefunksjonene på hver driftsenhet/tjenestested opprettholdes – skranketjenester,
biometrisk passfunksjon, våpensøknader, utlendingssaker – lokale mottak –
asylsøkere, arbeidsinnvandring, forliksråd, namsmann-funksjonen, dødsfall,
arveoppgjør, utleggsforetninger, vandelsattester.
Dato: 20. oktober 2010
9/15
•
Større fokus på sivilt ansatte; overføring av politioppgaver til sivilt ansatte – frigjøre
politiressurser (fortsette den overføring av oppgaver som er påstartet).
5.3 Hvordan politiet kan tilfredsstille kommunenes forventninger og krav
Politiets representanter i arbeidsgruppen kom med følgende tilsvar på kommunenes krav og
forventninger.
Gjennom større enheter vil det bli mer attraktivt for tjenestemenn-/kvinner å søke seg til
tjeneste i region 2. Fagmiljøet blir større og det blir lettere adgang til å få gjennomført
kompetansetiltak fordi tjenestelister og turnus i større grad kan gi rom for fravær uten at
tjenesten rammes (slik tilfellet kan være ved små enheter). Erfaringsmessig er det flere søkere
til større enheter enn til små. Nyutdannede tjenestemenn/-kvinner søker seg til større enheter
fordi mulighetene er større for variasjon i jobbtilfanget. I tillegg er det mer attraktivt å
tjenestegjøre hvor det er flere kollegaer som kan dele erfaringer og kunnskap.
Med en driftsenhet og to tjenesteenheter i tillegg, vil de administrative oppgavene bli lagt til
driftsenhetsleder. Tjenesteenhetslederne vil være politiførstebetjent eller politioverbetjent med
operativ godkjenning. Således vil tjenesteenhetslederne være en operativ ressurs som utnyttes
fullt på turnus.
Driftsenheten (dvs. hovedkontoret) vil ha det overordnede budsjett- og personalansvar. Videre
vil driftsenhetslederen her ha det koordinerende ansvaret for all polititjeneste og
servicetilbudet til borgerne i regionen. Ved driftsenheten (hovedkontoret) vil
etterforskningslederen være plassert. Denne har ansvar for å lede og koordinere alt
etterforskningsarbeid i regionen.
En sammenslåing vil ha som resultat at flere ressurser frigjøres, noe som gjør det mulig å ha
to patruljer i regionen gjennom mesteparten av ukas timer. Denne tjenesteordningen vil, ved
en sammenslåing som foreslått, være robust og man vil kunne erstatte personell som blir
syke/har fravær, uten at patruljene rammes. Med to patruljer i regionen, vil utrykningstiden
reduseres og den forebyggende, avdekkende og trygghetsskapende effekten øke. I tillegg vil
det være rom for å rendyrke etterforskningsressurser som vil bedre både kvaliteten og
kontinuiteten i etterforskingen. Det er grunn til å understreke at vi allerede fra oktober 2010
har innført to patruljer i regionen i mesteparten av ukas timer. Dette medfører med dagens
organisering at det vil kunne gå på bekostning av bla. etterforskningskapasiteten vår, men
dette er et tiltak vi ønsker å gjennomføre for å bedre beredskapen og den utadrettede tjenesten
vår. En sammenslåing vil gjøre det lettere å videreføre denne ordningen og muligens utvide
den ytterligere. I tillegg vil det være rom for å rendyrke etterforskningsressursene våre som vil
sikre kvaliteten og kontinuiteten i straffesaksarbeidet vårt.
Region 2 har opplevd et stort antall alvorlige trafikkulykker i den senere tid.
Trafikksikkerhetsarbeid vil derfor stå høyt på agendaen. Økt patruljevirksomhet gir rom for
mer kontrollvirksomhet og synlighet i trafikken. I tillegg vil mulighetene for forebyggende
trafikksikkerhetsarbeid øke ved sammenslåingen ved at personellressurser frigjøres.
Ved at lensmannskontorer ikke lenger opprettholdes i enkelte kommuner, vil det være større
behov for å skape muligheter for at publikum kan møte politiet andre steder enn på det
tidligere kontoret. Politiet vil derfor arbeide med å utvikle større nærhet til publikum gjennom
”flere funksjoner i politibilen”, SMS-tjenester og internett-tjenester.
Dato: 20. oktober 2010
10/15
Ved sammenslåingen vil driftsenheten og de to tjenesteenhetene, ha ”fullt servicetilbud” til
innbyggerne. Således vil det på disse stedene være adgang til å få utstedt biometrisk pass.
Politiet vil arbeide med tiltak for å møte publikum ”der de er”. Ansvar for utvikling av nærhet
til publikum i alle kommunene, vil tilligge driftsenhetslederen.
Ved at fagmiljøene for de sivile konsentreres, vil kompetansen øke (blant annet gjennom
kunnskapsdeling og større sakstilfang). Økt kompetanse og større fagmiljø, vil kunne bidra
positivt til økt kvalitet og at saksbehandlingstiden reduseres.
Konsentrasjon til færre enheter gjennom sammenslåing vil frigjøre politiressurser som i langt
større grad enn hva tilfellet er i dag, kan delta i planlegging og øvelser i kommunal regi/
kommunal beredskap. Slike øvelser og samarbeidstiltak mellom kommune og politi, må inngå
i politiets årlige tiltaksplan i regionen.
5.3.1 Forslag til interkommunale møtearenaer / samarbeidsområder mellom kommune og
politi
Skal politiet være en del av et helhetlig tilbud til befolkningen, er det avgjørende at politiet
har et godt samspill med kommunenes ledelse. Politiet og kommunene arbeider mot samme
mål med ulike virkemidler, på myndighets- og virksomhetsområder som overlapper eller
grenser opp mot hverandre. Årsaker til kriminalitet og utrygghet er kompliserte og
sammensatte og må møtes gjennom samordnet innsats fra flere aktører. Politiet verken kan,
eller har kompetanse til å forebygge og bekjempe kriminalitet alene, og i mange tilfeller vil
andre aktører ha bedre forutsetninger for å løse oppgaven. Samarbeid om de gode løsningene i
kriminalitetsbekjempelsen er ressurskrevende. For å oppnå gode resultater er forpliktende
samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører nødvendig.
Det er viktig at dialogen og samarbeidet mellom politi og kommuneledelse ikke svekkes i den
nye organisasjonsmodellen. Begge parter blir i enda større grad en tidligere avhengige av et
godt samarbeid for å styrke polititjenesten.
Politiråd, trygghetsråd og SLT er eksempler på arenaer der kommuneledelsen kan bestille
tjenester de ønsker politiet skal prioritere innenfor deres kommune. Dette er viktig slik at
polititjenesten kan målrettes. Politiet må også videreføre arbeidet i andre fora der politiet er
naturlige samarbeidspartnere. Politiet vil utfordre de berørte kommunene til å vurdere
muligheten for interkommunale SLT- ordninger/politiråd som kan være egnede fora for
informasjonsutveksling, koordinering og samordning om felles mål og tiltak. Dette vil kunne
profesjonalisere og bedre den samlede effekten av vår felles innsats.
10 rådmenn og 10 ordførere møtes i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Det er
ønskelig at samarbeidskomiteen har et fast møteområde på lik linje som kommunestyrene. En
slik regionsamling med ordførere og rådmenn i Orkdalsregionen vil kunne få en oppdatering
fra politiet om status og utfordringer i regionen i fremtiden.
5.3.2 Forebyggende arbeid
Det fremgår av St. meld. Nr. 42 (politirollemeldingen) at ”politi- og lensmannsetatens
virksomhet skal være kunnskapsstyrt. Med bakgrunn i økt kunnskap om kriminalitetens
utvikling og kriminalitetens samlede utgifter for samfunnet, skal politiet i samarbeid med
andre offentlig og private aktører forebygge kriminalitet. Den forebyggende innsatsen mot
hverdagskriminalitet må rettes mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet og
mot gjengangere”. Med kunnskapsstyrt politiarbeid menes:
Dato: 20. oktober 2010
11/15
Systematisk og metodisk innhentning av relevant informasjon og kunnskap, som analyseres,
med det formål å kunne treffe velbegrunnede strategiske og operative beslutninger om
forebyggende og repressive tiltak
I de senere årene er det gjennomført mye både internasjonal og nasjonal forskning på effekten
av forebyggende innsats. Mye av forskningen viser at mange tiltak har hatt liten eller ingen
effekt på å forebygge kriminalitet, rusmisbruk og antisosial atferd. Men, det finnes heldigvis
unntak. Som beskrevet ovenfor skal politiets virksomhet være kunnskapsstyrt, noe som ikke
minst gjelder forebyggende arbeid og tiltak. Forebygging er et positivt ladet ord som
innebærer at en uønsket situasjon eller tilstand skal forhindres. Begrepet forebygge er satt
sammen av ordene bygge og før , og indikerer dermed at det skal bygges opp en barriere eller
hindring mot noe som er forventet negativt.
Egge og Barland (2007) deler forebyggingsfeltet inn i tre innsatsarenaer: den byggende, den
forebyggende og den kriminalitetsforebyggende.
Den byggende arenaen handler om ”den gode oppvekst”. For det enkelte barn eller ungdom
betyr det å oppleve forutsigbarhet og trygghet, og å bli gitt muligheter og utfordringer.
Arenaen ”befolkes” av skoler som både er et sted å være og et sted å lære, foreldre som er
tilstedeværende, nærmiljøer som er trygge, venner som inkluderer og fritid som er
interessedrivende.
Den forebyggende arenaen gjenkjennes ved at man går inn med styrket innsats der de
byggende strukturene er svake, med andre ord iverksetter tiltak for å kompensere eller
forsterke sider ved oppvekstmiljøet som ikke fungerer optimalt. Det kan være
sosialpedagogiske tiltak innenfor skole eller barnehage, nærmiljøtiltak, styrking av
foreldrerollen eller inkluderende tiltak som hjelper barn og unge til å bygge sosiale nettverk.
Den kriminalitetsforebyggende arenaen manifesterer seg i form av antisosial atferd, rus eller
kriminalitet. På denne arenaen er målgruppen ungdom som befinner seg i miljøet med mange
kriminalitetsutløsende faktorer, eventuelt ungdom som har begått kriminalitet og er kjent av
politiet. På denne arenaen må tiltakene fokusere på endring og læring, og bygges inn i
reaksjonen som følger av den kriminelle handlingen gjennom ansvarliggjøring av lovbryterne.
Disse spesifikke kriminalitetsforebyggende tiltakene kan ha flere endringsmål. Det kan være å
endre situasjoner man mener er kriminalitetsskapende – såkalt situasjonell forebygging, være
lokalorientert eller rette seg mot sosiale, medisinske eller psykologiske faktorer ved
ungdommen selv, foreldrene eller nære omgivelser.
Forskning viser at ingen enkeltetat eller fagdisiplin klarer å dekke de ulike innsatsarenaene
alene. Til det er kompleksiteten og årsaksfaktorene for mange. Det er etter hvert dokumentert
hvor viktig det er at rammene for den enkelte etat og fagdisiplin tydeliggjøres, regelverket
avklares og at ansvaret er forankret på ledelsesnivå. Egge og Barland hevder at nøkkelen til
suksess innen det forebyggende arbeid er samarbeid på de ovennevnte arenaene gjennom:
tidlig avdekking/intervensjon, målrettede og tilpassede tiltak og forutsigbarhet og
gjenkjennelighet i møte med hjelpeapparatet/politiet. Det blir derfor viktig at måten man
organiserer arbeidet på speiler disse faktorene.
Politiets ansvar for den kriminalitetsforebyggende arenaen er åpenbar, og vil i hovedsak være
det politiet også fremover vil konsentrere seg om. Dette vil dreie seg om ansvarliggjøring,
bekymringssamtaler med alle førstegangskriminelle under 18 år, deltagelse i oppfølgingsteam
Dato: 20. oktober 2010
12/15
rundt den enkelte, adekvate reaksjoner og bruk av konfliktråd. Politiet vil ha fokus på å
videreutvikle samarbeidet med den enkelte kommune på dette området, slik at
straffereaksjoner samt hjelpetiltak trekker i samme retning og hvor intensjonen er læring og
endring.
Årsakene til kriminalitet er komplekse og kan bare bekjempes gjennom et bredt spekter av
tiltak innen mange sektorer og på mange nivåer. Det dreier seg ikke bare om å forebygge
kriminalitet, men å skape et trygt og inkluderende samfunn som er godt å leve i, der ingen
faller utenfor eller blir marginalisert.
Forebygging handler imidlertid ikke bare om tiltak rettet mot barn og unge. Politiet gjør
generelt best nytte for seg dersom de klarer å forebygge kriminalitet. Forskning viser at
målrettet styring av politipatruljer mot personer/steder/ tider som har høy risiko for kriminell
aktivitet er det enkelttiltak som har størst forebyggende effekt.
Med konsentrasjon av ressursene til færre enheter, øremerkede ressurser for patruljetjeneste
og med sterkere fokus på planlegging av all tjeneste som skal gjennomføres, vil mulighetene
for gjennomføring av forebyggende arbeid styrkes og profesjonaliseres. Med etablering av
interkommunale fora som nevnt ovenfor vil de samlede tiltak kunne profesjonaliseres
gjennom læring, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling om kunnskapsbaserte strategier og
tiltak.
Driftsenhetslederen har ansvaret for at alt forebyggende arbeid i alle kommuner i regionen,
blir koordinert og planlagt. Arbeidet, strategien og tiltakene skal inngå i den årlige
tiltaksplanen og skal avtales særskilt med den enkelte kommune.
5.3.3 Nærpolitirollen
Stortingsmelding nr. 22 (politireform 2000) slår fast at politiets nærvær i lokalmiljøet er av
stor betydning for kriminalitetsbekjempelsen og samfunnsberedskapen. Samtidig er det et
faktum at de betydelige samfunnsendringene som finner sted har stor innvirkning på politiets
virksomhet. Etatens evner til å løse sine oppgaver må derfor kontinuerlig vurderes i lys av
eksternt betingede endringer, utviklingstrekk og nye samfunnskrav. Endringene påvirker
etatens virkemiddelbruk, arbeidsmetoder, prioriteringer og resultater.
Nils Christies tanker om nabolagspolitiet har fått endrede forutsetninger. Tidligere ble
kriminaliteten i all hovedsak begått av de lokale og velkjente kriminelle i de enkelte distrikt.
Tanken var at dersom man hadde et godt forankret nærpoliti med et ansvar for 5000- 10000
borgere, ville den lokale lensmannen ha god kjennskap til de kriminelle i sitt distrikt og
følgelig ha god forutsetning både til å forebygge kriminalitet og avdekke denne. Slik er ikke
situasjonen lenger. De kriminelle har blitt langt mer mobile og mange av dem begår
kriminalitet utenfor egen kommune. Kriminaliteten har også blitt mer sofistikert, samtidig
som beviskravene har økt. I tillegg har vi fått en betydelig utfordring som følge av økt
globalisering gjennom utenlandske mobile kriminelle som er omreisende i kriminalitet.
Dagens kriminalitetsbilde skaper utrygghet og forringer livskvaliteten for mange mennesker.
Det stilles samtidig økte krav til det offentlige om større effektivitet og bedre tjenesteyting.
Kravene gjelder også for politi- og lensmannsetaten, og kommer fra Storting, regjering, det
sivile samfunn, næringslivet og borgerne generelt. De konsekvensene som politi- og
lensmannsetaten må trekke av kravene om bedre offentlige ytelser, er stadig å vurdere sine
Dato: 20. oktober 2010
13/15
arbeidsformer, sine organisatoriske løsninger og sine relasjoner og ansvarsforhold til andre
offentlige etater.
Et sentralt tema fremover vil derfor være hvordan politiet skal arbeide i lokalsamfunnet
fremfor spørsmålet om hvor politiet er lokalisert. Det handler ikke først og fremst om politiets
lokale tilstedeværelse, men hvordan politiet skal være til stede. Mange av tankene bak
nærpolitimodellen var imidlertid positive. Dette dreide seg om at politiet er en del av det
offentlige tjenestetilbudet til borgerne, at politiet skal være åpne for lokal innflytelse, ha fokus
på lokale utviklingstrekk og ha et nært og forpliktende samarbeid med kommunale
myndigheter og andre aktuelle lokale samarbeidspartnere. Det er viktig å ta med seg de
positive erfaringene fra nærpolitimodellen inn i den nye strukturen i regionen. Region 2 vil ha
som målsetting å bedre kommunikasjonen og samarbeidet med lokalsamfunnet og redusere
kriminaliteten. Vi vil vektlegge å involvere og ansvarliggjøre andre problemeiere for å
forebygge kriminalitet. Politiet, kommunene og næringslivet er i enkelte sammenhenger så
sterkt involvert som problemeiere at vi må formalisere samarbeidet gjennom å skape en
allianse hvor tiltakene er et felles ansvar. Til dette kan politiråd eller tilsvarende i den enkelte
kommune nyttes, samt Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Målsettingen vil være å
skape større trygghet, større trivsel og derved bedre livskvalitet for regionens borgere. Politiet
vil også videreføre tidligere praksis med faste møter med kommunestyrer eller formannskap
hvor vi drøfter kriminalpolitiske utfordringer i kommunen, og hvor politiet vil være åpne for
lokale innspill.
For kommuner som eventuelt mister sitt faste tjenestested vil det være aktuelt å tilby faste
tjenestemenn som vil få et særskilt ansvar for oppfølging og samarbeid med kommunen. Ved
et aktivt og synlig politi som er ute der borgerne er oppstår et lokalpolitisk engasjement i
arbeidet med å bekjempe kriminalitet og skape et trygt lokalmiljø.
6. Oppsummering
Arbeidsgruppas mandat har vært:
•Arbeidsgruppa skal utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen
i regionen, som vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste,
herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere.
•Gruppa skal utrede og komme med forslag til interkommunale samarbeidsområder for
de berørte kommunene og politiet.
•Gruppa skal utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing.
•Gruppa skal identifisere mulige negative konsekvenser av en sammenslåing og foreslå
tiltak for å redusere disse.
I henhold til mandatet er det enighet i gruppa om at sammenslåing er det beste alternativet for
å bygge en fremtidig struktur som gir mest mulig polititjeneste og best mulig servicetilbud til
befolkningen i regionen. Det er flertall i gruppa for en modell som innebærer at vi får en
driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to tjenesteenheter andre steder i regionen. Det var
enighet i arbeidsgruppa om at politimesteren ut i fra politimessige vurderinger bør
stedsplassere disse to tjenesteenhetene. Gruppa har også vurdert regionalisering som alternativ
organisasjonsform, men konkludert med at en slik organisering bare i begrenset grad vil
Dato: 20. oktober 2010
14/15
frigjøre ressurser til mer operativ tjeneste. Gruppa hør følgelig hatt hovedfokus på
sammenslåing.
Gruppa har utredet fordeler og ulemper ved en sammenslåing, og herunder identifisert krav og
forventninger fra kommunene til politiet i en slik organisasjonsmodell. Vi har også beskrevet
hvordan politiet kan imøtekomme kommunenes forventninger.
Gruppa har utredet og kommet med forslag til interkommunale samarbeidsområder for de
berørte kommunene og politiet, herunder sett på hvordan det forebyggende arbeidet samt
utøvelsen av nærpolitiet kan ivaretaes i den nye organiseringen. Vi har understreket at politiet
og kommunene i enkelte sammenhenger er så sterkt involvert som problemeiere at vi må
formalisere samarbeidet gjennom å skape en allianse hvor tiltakene er et felles ansvar.
Vedlegg
Referater fra arbeidsgruppas møter.
Dato: 20. oktober 2010
15/15
HITRA KOMMUNE
Helse- og omsorg
Arkiv:
G21
Saksmappe:
2008/2025-65
Saksbehandler: Ester H. Aune
Dato:
04.02.2011
Evaluering av legevaktsordningen i øyregionen (Hitra og Frøya
kommuner)
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Brukerråd
Eldres Råd
Helse- og omsorgskomiteen
Kommunestyre
15.02.2011
22.02.2011
28.02.2011
03.03.2011
4/11
3/11
9/11
12/11
Vedlegg:
Saksprotokoll i Eldres Råd - 22.02.2011
Behandling:
Leder refererte brukerrådets behandling og tilrådning fra møtet den 15.02.2011.
Eldrerådet slutter seg enstemmig til brukerrådets tilrådning.
Tilrådning:
1. Evalueringen av legevaktsamarbeidet mellom Hitra og Frøya (LHF) og kommunene i
Orkdalsregionen (LIO) viser at vaktsamarbeidet fungerer godt, både med hensyn til
kvalitet på legevaktarbeidet, fastlegenes arbeidsbetingelser og økonomi. Samarbeidet
sikrer også befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet i tråd med lov og
forskrift.
2. Kommunestyret i Hitra kommune vedtar å fortsette i denne legevaktsordningen, dersom
kommunestyret i Frøya kommune gjør samme vedtak.
3. Legevaktsamarbeidet ble iverksatt med virkning fra 01.11.09 og evalueres på nytt etter 3
års drift. Som et ledd i denne evalueringen i 2012 bør det foretas en brukerundersøkelse
som både omfatter akuttmedisinsk hjelp og legekontorenes ordinære helsetilbud til
publikum i øyregionen.
Eldres Råd i Hitra har følgende tilleggsbemerkninger:
a) Eldres Råd er tilfreds med at det blir foretatt en brukerundersøkelse som beskrevet i
rådmannens innstilling.
b) Eldrerådet ber om at det blir gitt bedre og oppdatert informasjon om legevaktstordningen
ut mot brukerne og særlig om hva som gjelder av ordninger om natta.
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
c) Eldrerådet er opptatt av at noen brukere kjenner på at tilgang til lege om natta oppleves
vanskelig og utrygg, og at en reise helt til Orkanger på nattetid synes for lang når man er
syk.
Enstemmig.
1.
Saksprotokoll i Brukerråd - 15.02.2011
Behandling:
Leder refererte innstillingen.
Brukerrådet rår kommunestyret å vedta rådmannens innstilling, men har følgende
tilleggsbemerkninger:
a) Brukerrådet er tilfreds med at det blir foretatt en brukerundersøkelse som beskrevet i
rådmannens innstilling.
b) Brukerrådet ber om at det blir gitt bedre og oppdatert informasjon om legevaktstordningen
ut mot brukerne og særlig om hva som gjelder av ordninger om natta.
c) Brukerrådet er opptatt av at noen brukere kjenner på at tilgang til lege om natta oppleves
vanskelig og utrygg, og at en reise helt til Orkanger på nattetid synes for lang når man er
syk.
Enstemmig tilrådd.
Tilrådning:
4. Evalueringen av legevaktsamarbeidet mellom Hitra og Frøya (LHF) og kommunene i
Orkdalsregionen (LIO) viser at vaktsamarbeidet fungerer godt, både med hensyn til
kvalitet på legevaktarbeidet, fastlegenes arbeidsbetingelser og økonomi. Samarbeidet
sikrer også befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet i tråd med lov og
forskrift.
5. Kommunestyret i Hitra kommune vedtar å fortsette i denne legevaktsordningen, dersom
kommunestyret i Frøya kommune gjør samme vedtak.
6. Legevaktsamarbeidet ble iverksatt med virkning fra 01.11.09 og evalueres på nytt etter 3
års drift. Som et ledd i denne evalueringen i 2012 bør det foretas en brukerundersøkelse
som både omfatter akuttmedisinsk hjelp og legekontorenes ordinære helsetilbud til
publikum i øyregionen.
Brukerrådet i Hitra har følgende tilleggsbemerkninger:
d) Brukerrådet er tilfreds med at det blir foretatt en brukerundersøkelse som beskrevet i
rådmannens innstilling.
e) Brukerrådet ber om at det blir gitt bedre og oppdatert informasjon om legevaktstordningen
ut mot brukerne og særlig om hva som gjelder av ordninger om natta.
f) Brukerrådet er opptatt av at noen brukere kjenner på at tilgang til lege om natta oppleves
vanskelig og utrygg, og at en reise helt til Orkanger på nattetid synes for lang når man er
syk.
Enstemmig.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
2.
3. Brev fra helsetilsynet i Sør-Trøndelag
Innstilling:
7. Evalueringen av legevaktsamarbeidet mellom Hitra og Frøya (LHF) og kommunene i
Orkdalsregionen (LIO) viser at vaktsamarbeidet fungerer godt, både med hensyn til
kvalitet på legevaktarbeidet, fastlegenes arbeidsbetingelser og økonomi. Samarbeidet
sikrer også befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet i tråd med lov og
forskrift.
8. Kommunestyret i Hitra kommune vedtar å fortsette i denne legevaktsordningen, dersom
kommunestyret i Frøya kommune gjør samme vedtak.
9. Legevaktsamarbeidet ble iverksatt med virkning fra 01.11.09 og evalueres på nytt etter 3
års drift. Som et ledd i denne evalueringen i 2012 bør det foretas en brukerundersøkelse
som både omfatter akuttmedisinsk hjelp og legekontorenes ordinære helsetilbud til
publikum i øyregionen.
Roger Antonsen
Rådmann
Dokumentet er elektronisk godkjent
Harald M. Hatle
Kommunalsjef
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken/Saksopplysninger:
Likelydende saksfremlegg blir lagt frem for kommunestyrene i begge kommunene medio februar
2011.
Kommunestyrene på Frøya og Hitra vedtok i 2009 en ”Interkommunal legevaktordning for
Frøya, Hitra og legevakten i orkdalsregionen (LiO)”. Legevaktsamarbeidet startet opp 02.11.09.
Driftsformen for den interkommunale legevaktsordningen ivaretas gjennom et interkommunalt
styre (regulert i kommunelovens § 27) Styret har vedtatte samarbeidsavtale og vedtekter å
forholde seg til i utførelsen. I styret sitter for Frøya; virksomhetsleder familie/helse Beathe S.
Meland (leder), kommunalsjef Per Gundersen og kommunelege Steven Crozier. For Hitra sitter
Enhetsleder helse, familie og rehabilitering Ester H. Aune, Kommunalsjef Harald Hatle og
kommunelege Leif Langdal. For å ivareta kommunenes interesser i LiO samarbeidet er det også
opprettet et interkommunalt styre. Både Frøya og Hitra har en representant hver i dette styret.
(Meland og Aune)
Kommunestyrets vedtak (K-sak 60/09 for Frøya og K-sak 46/09 for Hitra) pkt 6 sier:
”Det interkommunale styre evaluerer legevaktordingen etter et år i perspektivet
- kvalitet på legevaktarbeidet,
- fastlegenes arbeidsbetingelser og
- økonomi
Lover og forskrifter skal være førende for evalueringen. Evalueringen fremlegges for
behandling i kommunestyrene i Hitra og Frøya.”
Dagens legevaktordning:
Hitra og Frøya kommune har inngått legevaktsavtale seg imellom på ettermiddag/helg og med
Legevakten i Orkdalsregionen (LIO) på natt/helg slik:
Type legevakt
Legevakt i begge kommuner (hver for seg)
Interkommunal legevakt Hitra/Frøya
Interkommunal legevakt i Orkdalen (LIO)
Hverdager
08.00-15.30
Hverdager
15.30-20.00
Hverdager
20.00-08.00
Lør-/søn-/høytid
10.00-20.00
Lør-/søn/høytid
20.00-10.00
X
X
X
X
X
Lovverk
Kommunenes ansvar for legevakt framgår bl.a. i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester
utenfor sykehus §§ 11 og 12:
§ 11. Definisjon
Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal
vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses
nødvendig.
§ 12. Oppgaver
Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for
øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å:
a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til
spesialisthelsetjenesten ved behov
b) Vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Kvalitet på legevaktarbeidet
Statistikk:
I ROS-analysen som ble utarbeidet i forbindelse med oppstart av legevaktsamarbeid framkom
statistikk over antall legevakthenvendelser fra Hitra og Frøya kommuner 2005-2008. Det
foreligger nå også tall fra 2010 til sammenligning:
Antall legevaktshenvendelser fra Hitra og Frøya kommuner 2005-2008 og 2010
Hitra
2005
2162
1147
3309
1573
658
2231
Lege
Fri rådgivning
Totalt antall henvendelser
Frøya
Lege
Fri rådgivning
Totalt antall henvendelser
2006
2081
1373
3454
1412
566
1978
2007
1896
1210
3106
1443
617
2060
2008 *
2010
1485
1060
2545
1132
468
1600
1456
887
2343
1134
532
1666
* Tallene for 2008 er henvendelser fram til november 2008.
Tabellen viser at legehenvendelser går ned i begge kommunene, men mest for Hitra. I 2010 er
det nesten 1000 færre henvendelser til legevaktsentralen fra Hitra enn i 2005. Tallene fra Frøya
viser en nedgang på 565 i forhold til 2005. Det er fortsatt flere henvendelser fra Hitra enn fra
Frøya.
Detaljer for 2010 er slik:
Hitra
Frøya
Jan
176
126
Feb
158
105
Mar
200
148
Apr
243
126
Mai
234
156
Juni
200
146
Juli
244
172
Aug
227
131
Sept
160
150
Okt
171
137
Nov
143
129
Des
187
140
Sum
2 343
1 666
Legevaktsentralens tilbakemelding i tillegg til statistiske data
Leder for legevaktsentralen, Kristin Riseth oppsummerer samarbeidet med legevaksentralen slik:
”Samarbeidet med legene på Hitra og Frøya har funger godt. Har ikke fått andre
tilbakemeldinger. Jeg har heller ikke mottatt noen avvik. Det er selvfølgelig noe misnøye av og til
fra noen pasienter som beklager seg over lang reisevei til legevakt. Dette har avtatt betraktelig,
da det som forventet var en god del av dette da legevaktsamarbeidet startet. Det har vært noe
misnøye blant vakthavende leger ved LiO etter at legevaktsamarbeidet startet, siden de har fått
merkbart flere henvendelser per telefon på natt etter at H/F ble med i LiO. Disse henvendelsene
er både fra ambulansepersonell, sykeheim, hjemmespl og pasienter. Flest henvendelser fra
ambulanse og pasienter. Dette fører til urolige netter for legene, dvs mindre søvn. Noe som får
konsekvenser for jobben dagen etter. De fleste legene går på jobb til vanlig tid eller litt
senere dagen etter vakt.
- Kort oppsummert så går dette veldig bra”
Helsetilsynets tilbakemelding:
Styret har også innhentet opplysninger om legevaktsamarbeidet hos statens helsetilsyn. Deres
tilbakemelding på om de har mottatt klager på legevaktordningen m.m. er som
følger:”Helsetilsynet i Sør-Trøndelag har ikke mottatt klager som berører dette
legevaktsamarbeidet. Vi har ingen innsigelser på denne ordningen slik den fungerer i dag.”
Lokale legers tilbakemelding vedr samtidighetskonflikter og kapasitet:
• Hittil har alt gått bra, ikke mange ”klager” direkte til dem
• De fleste pasienter venter til neste dag spesielt hvis alternativet er å reise inn til Orkanger
• Noen er fortsatt overrasket over at det ikke er legevakt på Frøya
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
•
•
•
Av og til kan LiO be pasienter møte på legekontoret neste dag kl 08.00 når legekontoret
åpner
Terskelen for å vente er stor for enkelte, de kvier seg ofte for transporten. Viktig å følge
opp de som er aller svakest.
Behov for på nytt å gi en generell informasjon i lokalavisa om ordningen
Andre samarbeidsparters tilbakemelding:
Det ble avholdt evalueringsmøte den 03.11.10 med lokale samarbeidspartnere. Styret ba om
tilbakemelding på om interne rutiner fungerer, om det har oppstått uønskede hendelser og avvik.
Lokale leger:
• Har ikke fått innrapportert avvik ift dette
Pleie- og omsorgstjenesten begge kommuner:
• Det må utarbeides klare rutiner og prosedyrer på hva som skal gjøres av
kommunehelsetjenesten ved dødsfall på institusjon.
• Ønske om mer/felles opplysninger informasjon mellom fagprogrammene på tvers av
øyene. (Det arbeides for øvrig med elektronisk pasientjournal for å utveksle informasjon
på tvers av kommunegrensene)
• Utfordring mht personer med psykiske problemer.
• Ikke registrerte avvik.
Ambulansetjenesten på Frøya og Hitra:
• Hadde bedre tilgang på lege hele døgnet før legevaktsamarbeidet. De føler nå at de står
mye alene og har stort ansvar.
• ROS-analysen vurderte ikke tvangsinnleggelse i psykiatrien. Det jobbes med egen
ambulanse som skal hente personer som trenger akuttinnleggelse med hjelpepersonell fra
psykiatrien.
• Ved uventet dødsfall spesielt på natt, har ambulansepersonalet rutiner som følges opp.
Tar kontakt med lege dagen etter. Det som oppleves vanskelig er å forlate pårørende.
Interne rutiner må utarbeides.
Drosjene på Frøya og Hitra:
• Ikke tilstede på dagens møte, men det har ikke kommet noen negative tilbakemeldinger
fra drosjenæringen.
• Legekontorene bestiller drosje gjennom kjørekontoret, ambulansepersonalet ringer LiO
for å rekvirere drosje.
Fastlegenes arbeidsbetingelser
Legekollegiene i begge kommunen har evaluert arbeidsbetingelsene, og er meget fornøyd med
ordningen. Stikkord fra legene:
Legetjenesten på Hitra:
• Meget fornøyd med samarbeidet
• Ingen spesielle avvik
• Ingen problemer med legevikarer
• Vaktordningen mellom Hitra og Frøya annenhver uke , gjør at de kan bytte seg i mellom
• Fornøyd med ordningen
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
•
Hjelpepersonell tilstede- positivt
Legetjenesten på Frøya:
• Meget bra ordning
• Ingen problemer med at det er en lege tilgjengelig på begge øyene
• Enkelte pasienter kan bli utålmodige hvis de må vente
• Ringeklokken som skal benyttes etter ordinær åpningstid har ikke fungert optimalt. Dette
skal være i orden nå.
Økonomi
Det er sentral forbundsvis særavtale mellom KS og den norske legeforening om vilkår for leger
og turnusleger i kommunehelsetjenesten, SFS 2305 for perioden 2010-2012 som ligger til grunn
for kommunens utgifter i forbindelse med legevaktsordningen.
Avtalens pkt 7.8 regulerer beredskapsgodtgjøring pr time. Når legene har lokal vakt på Hitra og
Frøya lønnes de i vaktklasse 1 med kr 82,45 pr time på hverdager, 115,40 pr time på lør- og
søndager og 133,40 pr time på helligdager. (I tillegg har legene inntekt fra trygderefusjon og
pasienmellomlegg)
Dersom Hitra og Frøya skulle hatt legevakt hver for seg som tidligere, ville
utgiften til beredskapsgodtgjørelse komme på ca 840 000 kr/år/pr kommune.
beredskapsgodtgjørelse med dagens legevaktsordning utgjør ca 620 000 kr/år/pr kommune (da er
årlig utgift til LIO på kr 350 000 kr inkludert.)
Hitra og Frøya kommuner har fått rabatt i LIO med 150 000 kr/år fordi vi har lokal legevakt i
deler av døgnet. Dette tilsvarer omtrent det beløpet det koster å ha denne legevaktsordningen.
Vurdering:
Styret anbefaler at kommunestyrene i Frøya og Hitra kommuner vedtar å fortsette i dagens
legevaktsordning.
Dette begrunnes i
• Avvik/uheldige hendelser er ikke registrert, og styret mener at fravær av avvik tyder på at
det er en tilfredsstillende ordning.
• Legene på Frøya og Hitra ønsker å fortsette med dagens legevaktsamarbeid både av
hensyn til pasientene og egne arbeidsbetingelser.
• Lokale samarbeidspartnere opplever det positivt at det er lokal legevakt på ettermiddag
og helg.
• Det er økonomisk gunstig å delta i LIO, og det utgjør ingen ekstra utgifter for kommunen
å ha lokal legevakt i deler av døgnet.
• Hensikten med legevakt er å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp. Reduksjon i antall
henvendelser til legevaktsentralen kan tyde på at befolkningen nå bruker legevakten slik
den er tenkt (hjelp som ikke kan vente til neste dag).
Styret anbefaler likevel en ny evaluering etter 3 års drift. Som et ledd i evalueringen i 2012 bør
det foretas en brukerundersøkelse som både omfatter akuttmedisinsk hjelp og legekontorenes
ordinære helsetilbud til publikum i øyregionen.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
HELSETILSI
MET
-
HI f RA KOMMUNE
'C,25
I SØR-TRØNDELAG
0 3 JAN,2011
Hitra kommune
7240 HITRA
DERES REF./YOUR REF.:
VÅR REF./OUR REF.:
DATO/DATE:
2008/2025-59/G21
2009/2904-733.1
29.12.2010
Evaluering av legevaktsamarbeidet
mellom Hitra og Frøya
kommuner og med legevakten i Orkdalsregionen
Det vises til brev fra Hitra kommune av 17.11.2010 skrevet på vegne av
styret for legevakten for Hitra og Frøya.
Hitra og Frøya kommuner har inngått en legevaktsavtale om interkommunal
lokal legevakt på ettermiddag og helg samt legevaktsavtale med legevakten
i Orkdalsregionen. Dette samarbeidet ble etablert med virkning fra 1.11.09.
Hitra og Frøya kommune har nå evaluert legevaktsamarbeidet etter ett års
drift, og konkluderer med at man er svært fornøyd med
legevaktsamarbeidet. Styret for legevaktsamarbeidet ber om tilbakemelding
fra Helsetilsynet vedrørende synspunkt på legevaktsamarbeidet ut fra
erfaring med klagesaker etc.
Et grunnleggende krav til all helsetjeneste er at den skal drives forvarlig.
Helsetilsynet i Sør-Trøndelag skal føre tilsyn med alt helsevesen og
helsepersonell og skal kontrollere at dette kravet etterleves jf. lov om statlig
tilsyn med helsetjenesten § 2. Det presiseres at enhver som yter
helsetjeneste plikter å etablere et internkontrollsystem for å sikre at kravene
til tjenestene blir ivaretatt, jf. forskrift om internkontroll i sosial- og
helsetjenesten. Herunder plikter man å ha et aktivt avvikssystem, og et
system for behandling av klager.
Helsetilsynet i Sør-Trøndelag har ikke mottatt klager som berører dette
legevaktsamarbeidet. Vi har ingen innsigelser på denne ordningen slik den
fungerer i dag.
Med hilsen
Ragnar Hermstad
konstituert fylkeslege
Hilde B
seniorrå
t
iver/jurist
Dir. innvalg, saksbehandler: 73 19 93 16
Helsetilsynet
i Sør-Trøndelag
Norwegian Board of Health
Supervision in Sør-Trøndelag
County
Postboks 4710 Sluppen
NO-7468 TRONDHEIM
Norway
Tel.: +47 73199000
Faks: +47 73199301
Besøksadresse/Street
E C Dahls gt. 10
E-post/e-mail:
[email protected]
www.helsetilsynet.no
Org. nr.: 974764350
address:
HITRA KOMMUNE
Teknisk sektor
Arkiv:
140
Saksmappe:
2010/1416-5
Saksbehandler: Anne Katrine Finne
Dato:
07.02.2011
Boligprogram for Hitra kommune 2011 - 2014
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Teknisk komite
Brukerråd
Oppvekstkomite
Eldres Råd
Helse- og omsorgskomiteen
Formannskap
Hitra ungdomsråd
Kommunestyre
15.02.2011
15.02.2011
15.02.2011
22.02.2011
28.02.2011
01.03.2011
14/11
3/11
4/11
4/11
8/11
18/11
03.03.2011
13/11
Vedlegg:
1
Forslag til boligprogram for Hitra kommune 2011 - 2014
Saksprotokoll i Formannskap - 01.03.2011
Behandling:
Vedtak:
Saksprotokoll i Eldres Råd - 22.02.2011
Behandling:
Leder refererte brukerrådets tilrådning fra møtet den 15.2.2011.
Leder refererte vedtaket i Oppvekstkomitén fra møte den 15.2.2011.
Leder refererte vedtaket i Teknisk komité fra møte den 15.2.2011.
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
Tilrådning:
Eldres råd tar boligprogrammet til etterretning, men vil bemerke at kommunen må fokusere på
god skole- og barnehagedekning i de ulike kretsene.
Eldres råd er også betenkt over at Hitra kommune har råd til å ansette flere folk i
sentraladministrasjonen når det ikke er penger til å sette inn vikarer for de første 16 dager ved
sykdom og videre at det sies at det er av budsjettmessige årsaker renholdet hos eldre er redusert
til en time hver tredje uke mot tidligere 2 timer hver 14. dag.
Enstemmig
Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen - 15.02.2011
Behandling:
Det ble fremmet slikt forslag i møtet
1. OPK anbefaler at Hitra kommunestyre godkjenner ”Boligprogram for Hitra kommune 2011
– 2014.”
2. OPK er tilfreds med at rådmannen fokuserer på førstegangsetablering og arbeidsinnvandring,
samt at byggeprosessene skal være gode og effektive. Videre påpeker komiteen at det må
fokuseres på god skole- og barnehagedekning i de ulike kretsene.
Vedtak:
1. OPK anbefaler at Hitra kommunestyre godkjenner ”Boligprogram for Hitra kommune 2011
– 2014.”
2. OPK er tilfreds med at rådmannen fokuserer på førstegangsetablering og arbeidsinnvandring,
samt at byggeprosessene skal være gode og effektive. Videre påpeker komiteen at det må
fokuseres på god skole- og barnehagedekning i de ulike kretsene.
Votering: Enstemmig
Saksprotokoll i Brukerråd - 15.02.2011
Behandling:
Rådmannen møtte under behandlingen av denne saken.
Brukerrådet rår kommunestyret å vedta rådmannens innstilling, men har følgende
tilleggsbemerkning/anmodning:
1. Brukerrådet understreker viktigheten av at all utbygging skjer med tanke på universell
utforming.
2. Det må gis muligheter for å kunne bygge boliger på ett plan.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
3. Brukerrådet er tilfreds med at det foreslås å ansette en boligrådgiver i Servicetorget med
fokus på universell utforming.
Enstemmig tilrådd.
Tilrådning:
Hitra kommunestyre godkjenner Boligprogram for Hitra kommune 2011 – 2014, men har
følgende tilleggsbemerkning/anmodning:
1. Brukerrådet understreker viktigheten av at all utbygging skjer med tanke på universell
utforming.
2. Det må gis muligheter for å kunne bygge boliger på ett plan.
3. Brukerrådet er tilfreds med at det foreslås å ansette en boligrådgiver i Servicetorget med
fokus på universell utforming.
Enstemmig
Saksprotokoll i Teknisk komite - 15.02.2011
Behandling:
Det ble ikke fremmet andre forslag.
Vedtak:
Teknisk komite godkjenner Boligprogram for Hitra kommune 2011 – 2014.
Enstemmig.
Innstilling:
Hitra kommunestyre godkjenner Boligprogram for Hitra kommune 2011 – 2014.
Roger Antonsen
Rådmann
Dag Robert Bjørshol
Kommunalsjef
Dokumentet er elektronisk godkjent
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken
Utkast til boligprogram ble drøftet i formannskapet 20.11.2010. Dette er et revidert forslag etter
denne drøftingen.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
1
BOLIGPROGRAM FOR HITRA KOMMUNE 2011-2014
1.
Oppgaver og ansvar i boligpolitikken
Et boligprogram er underlagt både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i
planhierarkiet. Boligprogrammet innebærer derfor en konkretisering og utfylling av de
målsettingene som følger av kommuneplanen.
Med unntak av bestemmelser i lov om sosialtjenester og plan- og bygningsloven, er
rollefordelingen i boligpolitikken ikke lovbasert.
Eksisterende oppgavefordeling mellom stat, kommune og private aktører beskrives
vanligvis slik:
2.
-
statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover
og andre rammebetingelser, tilby finansierings- og støtteordninger og stimulere til
forsknings- og utredningsvirksomhet
-
kommunene har ansvar for å skaffe boliger til husstander med svak økonomi og
andre vanskeligstilte i boligmarkedet, bidra med tilstrekkelig forsyning av
byggeklare arealer, og ansvar for å planlegge og legge til rette for boligbygging
-
private aktører ivaretar oftest prosjektering og oppføring av boliger, samt
forvaltning og utbedring av mesteparten av boligmassen.
Sentrale styringssignaler
Den nasjonale visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette
innebærer både at alle skal bo i en sunn bolig med god fysisk utforming, og at selve
bosituasjonen skal være trygg. Det vil si at husstanden skal slippe å flytte fra sin bolig på
grunn av økonomiske forhold som ikke kan forutses, eller på grunn av dårlige
kontraktsforhold. Det er også en del av det å bo trygt og godt at bomiljøet og nærmiljøet
oppleves trygt.
2.1
Statsbudsjettet
I forslag til statsbudsjett for 2011 opprettholder regjeringen som visjon for boligpolitikken
at alle skal bo trygt og godt. Regjeringen viderefører også sine fire hovedmålsettinger for
boligpolitikken, med følgende prioriteringsområder:
- et velfungerende boligmarked - For raskere å kunne fange opp relevante endringer i
boligpriser og boligbygging, er det etablert et ”boligbarometerprosjekt” og et
”heisprosjekt” som skal gi kunnskap om tilgjengelighet i boligmassen.
Statistisk sentralbyrå sin statistikk som viser gjennomsnittlige husleiepriser skal imidlertid
ikke utvides. Regjeringen har konkludert med ikke å innføre prisregulering på leieboliger,
men det vurderes å gjøre tidsubestemte leiekontrakter til en hovedregel.
2
Husbankens grunnlån skal innrettes mot å sikre miljøkvaliteter, tilgjengelighet i boliger og
å sikre boligbygging i distriktene.
- økt bosetting av vanskeligstilte - Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne
etablere seg i egen eid bolig. Unge bostedsløse og bostedsløse barnefamilier er fremhevet
som særlige innsatsområder. Videre vektlegges kommunenes bosetting av flyktninger,
særlig enslige mindreårige. Regjeringens tilskudd til utleieboliger styrkes, men det stilles
krav om at kommunen kan vise til store boligsosiale utfordringer og en nettotilvekst av
egnede boliger. Det oppfordres til å benytte startlån aktivt mot leietakere i kommunale
boliger for å frigjøre boliger til mer vanskeligstilte søkere. Det foreslås økninger i
bostøtten for å bedre situasjonen for personer med høye boutgifter og en særlig styrking
av utmålingen for barnefamilier.
- byggeprosessen skal være god og effektiv - Hovedprioritet i 2011 er å bidra til
implementering av nytt bygningsregelverk, herunder økt bruk av elektronisk plan- og
byggesaksbehandling. Obligatorisk sentral godkjenning av uavhengige kontrolltiltak
iverksettes etter planen 1. juli 2011. Fordi kommunene hittil har gjennomført svært få
tilsyn er kommunenes tilsynsrolle tydeliggjort i ny plan- og bygningslov. For 2011 og
2012 skal tilsyn med avfall og miljøsanering inngå i kommunenes satsingsområde, mens i
neste toårsperiode (2013-2014) skal energibruk og universell utforming prioriteres.
- flere miljøvennlige og universelt utformede boliger på attraktive steder – I 2011
skal informasjon og kompetanse om kravene til universell utforming og tilgjengelighet i
ny plan- og bygningslov spres til kommuner, byggenæringen og byggeiere. Husbankens
grunnlån og kompetansetilskudd skal bidra til økt tilgjengelighet i boliger. Det skal
utvikles indikatorer for registrering og måling av universell utforming i bygninger for
bruk i matrikkelen. Regjeringen ønsker å bidra til attraktive steder med gode levekår
gjennom stedsutvikling, områdeløft og god byggeskikk, og flere kommuner har fått
bevilget penger til slik satsing.
3.
Kommunale styringssignaler
3.1
Kommuneplanens samfunnsdel
”Kommuneplanens samfunnsdel er på mange måter kommunens politiske kompass som
skal vise hvilken kurs kommunen skal ha. Her definerer politikerne hvilke prioriterte mål
de har for utviklingen av lokalsamfunnet Hitra.”
Samfunnsdelen inneholder seks ulike hovedmål med utfordringer og muligheter, samt
strategier for å nå målene:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Hitra – kommunen som satser på barn og unge
Hitra – med arbeidsplasser for framtida
Hitra – et senter for kulturell verdiskaping
Hitra – med livskvalitet for alle
Hitra – med god offentlig service og tjenester
Hitra som førende i regional tenkning og utvikling
3
Hvilke av disse seks hovedmålene har med boligpolitikk å gjøre? Ved første øyekast
ingen, ordet bolig er ikke nevnt i noen av målene. Indirekte er imidlertid god og trygg
bolig for alle en viktig, og kanskje den aller viktigste forutsetningen for å nå samtlige av
målene. Hvis kommunen skal satse på ungdom, må de unge ha et sted å bo som de har
økonomi til å klare. Nye arbeidstakere, særlig de som kommer utenfra, må ha et godt sted
å bo hvor det også er mulig å ta i mot familien, og skal innbyggerne ha overskudd til å ta
del i kulturelle begivenheter som aktører eller publikum, må bosituasjonen være avklart
og trygg. Bolig er et av de viktigste kriterier for at befolkningen skal trives og yte i
arbeids- og samfunnsliv.
Det står videre i kommuneplanens samfunnsdel: ”Hvordan skal rekruttering av
arbeidstakere skje? Ønsker ungdommen som har flyttet ut å flytte tilbake, hva skal til for
at dette skal skje? Det må settes fokus på denne utfordringen fordi dette handler også om
tilrettelegging av boligarealer, infrastruktur, barnehager, fritidstilbud m.v.”
Det står også at Hitra vil bidra til at kommunens grendestruktur opprettholdes og styrkes.
Her nevnes ikke bolig, men det er en selvfølge at flere boliger er en del av strategien for å
nå dette målet.
3.2
Kommuneplanens arealdel
Plan- og bygningslovens § 20-1 om kommuneplanlegging sier:
Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den
fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder.
Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatter
mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel
for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige delen omfatter
samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år.
Det er derfor klart at et boligprogram er underlagt kommuneplanen, både samfunnsdelen
og arealdelen, og må innrettes etter det.
3.2.1 Boliger og eksisterende tettsteder
Hvor kan nye boliger bygges? I arealplanen er alle eksisterende tettstedsområder
gjennomgått med tanke på å finne naturlige avgrensninger og utvidelser der en ønsker økt
bosetting, og vurdering av gang- og sykkelveier. I arealplanen er ikke antall boligtomter
tallfestet, heller ikke hvor stor økning av boliger som er ønskelig for hvert område. Det
som imidlertid er sannsynlig er at det per i dag ikke er mangel på boligtomter på Hitra.
Følgende tettstedsområder er gjennomgått i arealplanen, og det er der ønsket boligbygging
er planlagt:
Fillan, Knarrlagsund, Ansnes/Jektvik, Barman, Kjerringvåg, Kvenvær, Melandsjø,
Sandstad, og Hestvika.
4
Fillan kommunedelplan går over til å bli utsnittsområde, og det står blant annet at området
fra Valen til Smevika, mellom sjøen og riksveien, gis arealkategori framtidig boligområde
med krav om reguleringsplan. Her skal eksisterende dyrkajord beholdes, og en ønsker å
skape klynger av bolighus i et kulturlandskap med beitedyr. Dette vil gi et spesielt og
annerledes bomiljø.
Knarrlagsund er noe utvidet i sørlig og østlig retning på Fjellværøysiden.
Ansnes/Jektvik utvides mot vest i samsvar med omsøkt utvidelse av reguleringsplan
Slåttavika.
Barman utvidet i vestlig retning.
Kjerringvåg utvides i sør, følger høyspentlinja.
Kvenvær utvides mot sør og øst, strandplan oppheves tilsvarende.
Melandsjø utvides mot vest til Bårbukta.
Sandstad blir utsnittsområde. Legges inn boligområde på begge sider av den øverste delen
av ”fergeleievegen”.
Hestvika blir utsnittsområde. Framtidig boligområde i Kaaldfeltet utvides nordover.
For alle disse tettstedsområdene vil reguleringsplaner for boligutbygging være i samsvar
med dagens formå.
I Knarrlagsund, Melandsjø og Kvenvær ble det etter forrige arealplan utarbeidet
reguleringsplaner for boligbygging, i tillegg er det målsetting om 300 boenheter i Fillan.
Dette er det tatt høyde for i ny arealplan i utsnittsområde Fillan.
3.2.2 Grender med formålet LNF med tillatelse til spredt bolig- og ervervsbebyggelse
Det er ikke gjort endringer i forhold til boligbygging i disse områdene, slik at det
fremdeles er tillatt med spredt boligbygging. Byggegrense er 35 m fra sjøen i disse
områdene.
4
Kommunens boligpolitikk
Med bakgrunn i de nevnte sentrale og lokale styringssignaler, foreslår rådmannen i dette
boligprogrammet fire boligpolitiske hovedmål som skal gjelde for Hitra kommune.
Målene baserer seg i hovedsak på de nasjonale målsettingene, men er gitt en lokal
tilpassing og dreid i retning av de områdene hvor kommunen har virkemidler og dermed
en mulighet til å utvikle og utøve en politikk. Regjeringens hovedmål er:
- Et velfungerende boligmarked
- Økt bosetting av vanskeligstilte
- Byggeprosessen skal være god og effektiv
- Flere miljøvennlige og universelt utformede bygg på attraktive steder
Regjeringens mål om et velfungerende boligmarked utvides til også å vektlegge
boligforsyningen ettersom kommunen her forventes å bidra gjennom arealpolitikken.
Kommunens mål blir da:
5
a. God boligforsyning og et godt fungerende boligmarked.
Regjeringens mål om økt bosetting av vanskeligstilte gis et noe bredere fokus og uttrykkes
som et mer generelt fordelingsmål for å rette oppmerksomheten også mot andre som
møter utfordringer på boligmarkedet, for eksempel arbeidsinnvandrere og unge i
etableringsfasen. Det skal planlegges attraktive boenheter i ulike størrelser og beliggenhet.
b. Økt bosetting av vanskeligstilte, unge og arbeidsinnvandrere
Regjeringens mål om at byggeprosessen skal være god og effektiv er en viktig forutsetning
for å nå målet om et velfungerende boligmarked. Hensynet til en god og effektiv
byggeprosess ivaretas i hovedsak av lovgiver som vedtar plan- og bygningslovgivningen
med forskrifter. Hitra kommune overholder i det vesentlige lovpålagte frister for
saksbehandling, men har svært lav tilsynsvirksomhet. For å bidra til målet om en god og
effektiv byggeprosess med færre feil, bør tilsynsvirksomheten styrkes, helst i samarbeid
med andre kystkommuner.
c. God og effektiv byggeprosess blant annet med flere byggetilsyn
Regjeringens mål om flere miljøvennlige og universelt utformede bygg på attraktive
steder er et svært viktig mål for Hitra kommune. Bestemmelser om universelt utformede
bygg, både publikumsbygg og boliger, har fått sin plass i den nye plan- og bygningsloven.
Miljøvennlige boliger kan ses som et rent miljømål.
d. Flere universelt utformete bygg og flere miljøvennlige boliger.
Stikkordsmessig kan Hitra kommunes egne mål oppsummeres som:
Forsyning, fordeling, kvalitet, universell utforming og miljø.
Disse fire hovedmålene utdypes i flere delmål som er grunnlag for tilhørende strategier.
Rådmannen presiserer at delmålene ikke utgjør et fullstendig målhierarki for hele
boligpolitikken. Delmålene gjelder for kritiske områder innenfor boligpolitikken der
rådmannen har virkemidler og ser behov og muligheter for forbedring. Det er følgelig
ikke formulert mål innenfor de felter der boligpolitikken fungerer. Det er heller ikke
gjengitt mål som allerede er etablert innenfor annet planverk. Både kommuneplanens
arealdel (KPA) og kommuneplanens samfunnsdel (KPS) har stor betydning for
boligpolitikken og danner utgangspunkt for målene i boligprogrammet.
Tabell 1 under viser målstrategien.
6
Tabell 1 Målstrategi
HOVEDMÅL 1: GOD BOLIGFORSYNING OG GODT FUNGERENDE BOLIGMARKED
Delmål
Tiltak/strategi
1.1
Boligproduksjonen skal være tilstrekkelig til å
imøtekomme den ønskete veksten i befolkningen og
samtidig ivareta miljøhensyn
• Planlegge i arealplanen.
• Tilrettelegge tomter
• Samarbeide med private
1.2
Areal- og tomtepolitikken skal innfri behov og offentlige
formål som skoler og barnehager for attraktive
boligtomter og boenheter
1.3
Sammensettingen av boligstørrelser skal dekke
etterspørselen og potensielle tilflytteres behov, gi
valgfrihet til å velge bosted og motvirke sosial og
demografisk segresjon
• Planmyndighet, inn i
kommuneplanen
• Praktisere i
reguleringsplaner og
annen tilrettelegging
• Planmyndighet,
reguleringsplaner
• Tilrettelegge i
tettstedsområder
• Aktiv bruk av Startlån
1.4
Det kommunale utleiemarkedet skal være velfungerende
med godt og variert tilbud av boliger med rimelige
husleier
• Planlegging
• Bruke Husbankens
hjelpemidler
1.5
Et velfungerende privat leiemarked
• Informasjon til søkere
• Liste over private utleiere
1.6
Det skal være en oppdatert oversikt over boligtomttilbudet i Hitra
• Liste legges ut på
kommunens hjemmeside
HOVEDMÅL 2: BOSETTING AV VANSKELIGSTILTE I BOLIGMARKEDET, UNGE OG
ARBEIDSINNVANDRERE
Delmål
Tiltak/strategi
2.1
Flere i målgruppene skal bli selvhjulpne og bosatt i det
ordinære boligmarkedet
• Samarbeid med private
utbyggere om rimelige
boliger
• Råd, veiledning
2.2
Kommunale utleieboliger skal forbeholdes de mest
vanskeligstilte i boligmarkedet
• Det vurderes å avskaffe
tjenesteboliger bortsett
fra til turnusleger
2.3
Det skal være et tilstrekkelig antall kommunale
utleieboliger for prioriterte målgrupper
• Kommunen bygger flere
ihht registrert behov
• Vurdere å subsidiere
kommunale tomter
2.4
Flere leietakere i kommunale boliger skal gis mulighet
til å kjøpe annen bolig hvis de er økonomisk i stand til
det
Personer med omfattende behov for tjenester skal sikres
gode kommunale bolig- og tjenestetilbud
• Startlån og evt tilskudd
• Informasjon
2.5
• Samarbeid med NAV
• Samarbeid med andre
7
kommunale enheter
2.6
Flere unge og vanskeligstilte skal settes i stand til å
finansiere kjøp av bolig
• Startlån, bostøtte
• Informasjon
HOVEDMÅL 3: GOD OG EFFEKTIV BYGGEPROSESS BLANT ANNET VED FLERE
BYGGETILSYN
Delmål
Tiltak/strategi
3.1
Utføre flere tilsyn på byggeplassene
• Samarb. med andre kystkommuner, vurdere å
dele på en ansatt
HOVEDMÅL 4: FLERE UNIVERSELT UTFORMETE BYGG OG FLERE MILJØVENNLIGE
BOLIGER
Delmål
Tiltak/strategi
4.1
Øke antall universelt utformede boenheter i ny
småhusbebyggelse
• Plan- og bygningsmyndighet stille krav
ihht ny plan- og
bygningslov
• Øke fokusering på emnet
blant saksbehandlere og
politikere
4.1
4.2
Sette flere i stand til å bli boende i eget hjem hvis de
ønsker det ved fysisk tilpassing av boligen ved
funksjonsnedsettelse, og legge til rette for flere egnete
boliger sentralt
• Husbankens
prosjekterings/
utbedringstilskudd
• Startlån
• Rådgivning
4.3
Nye boliger skal i så stor grad som mulig være
energiøkonomiske
• Ny byggeforskrift (planog bygningslov)
• Klima- og energiplan
Tiltak for god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked
God boligdekning og godt fungerende boligmarked forutsetter at det legges til rette for en
tilstrekkelig nybygging og en god utnyttelse av den eksisterende boligmassen. Et godt
fungerende boligmarked har en rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel av boliger
innenfor de forskjellige delene av boligmarkedet. Dette innebærer et tilstrekkelig antall
egnede boliger, med riktig beliggenhet og til en riktig pris innenfor så vel eie- som
leiemarkedet. Dess bedre boligmarkedet fungerer, dess enklere vil husstandenes behov for
bolig imøtekommes på en økonomisk effektiv, sosial og rettferdig måte. Færre vil falle
gjennom i et godt fungerende boligmarked, og dette reduserer behovet for offentlige
hjelp/støtte til å skaffe bolig.
8
Som plan- og bygningsmyndighet har kommunen styring med boligmarkedet gjennom
plan- og bygningsloven og andre lover. Styringsmuligheten er først og fremst basert på
overordnede planvedtak i kommuneplan, langsiktig kommunal boligprogrammering og
gode reguleringsplaner.
Bevisst bruk av reguleringsbestemmelser til en utbyggingsplan er et effektivt virkemiddel
for kommunen til å påvirke den generelle boligsammensetningen i typer og størrelser.
Gjennom variasjon i boligstørrelser kan kommunen ha indirekte påvirkning på boligpris
og samlet sett bidra til en utjevning av levekår. I reguleringsarbeidet blir det derfor et
hovedpoeng at kommunen har klare politiske mål for utbygging av de ulike områdene, og
at reguleringsbestemmelsene blir tydelige og etterprøvbare, slik at ny boligutbygging
bidrar til å supplere og bygge opp under en ønsket utvikling om mangfold og integrasjon.
4.2
Boligsituasjonen på Hitra i dag
Vi har ikke eksakte tall for antall boenheter på Hitra per i dag, men en oversikt fra 2009
viser 1835 husstander i kommunen (kilde Hamos). Dette gjelder registrerte boliger på
gårds- og bruksnummer, evt utleieenheter på samme eiendom kommer i tillegg. Det er
registrert 1933 fritidsboliger i kommunen.
Tabell 2 under viser antatt befolkningsvekst i kommunen ut fra middels vekst.
Tabell 2 Befolkningsvekst
Fremskrivning - alternativ MMMH - høy nettoinnvandring
2008
2009
2010
2015
2020
0-5 år
264
257
257
290
317
6-15 år
530
540
525
470
481
220
227
242
202
16-19 år
216
1
232
1
337
1
375
1
396
20-44 år
1 249
45-66 år
1 195
1 210
1 222
1 294
1 365
67-79 år
459
445
464
541
641
80 år +
232
228
224
246
244
Sum
4 132
4 145
4 256
4 458
4 646
2025
329
532
192
1 406
1 454
672
281
4 866
2030
332
563
220
1 423
1 527
678
352
5 095
Tabellen forutsetter høy netto innvandring. Oversikt fra SSB for 2010 viser at
befolkningen har økt fra 4.256 personer 01.01.2010 til 4.377 ved årsskiftet 2011, en
befolkningsvekst på 121 på et år. Befolkningsveksten er dermed langt høyere enn
fremskriving av folketallet til 2030 viser.
Fremskrivingen viser en økning på 800 personer i løpet av 20 år. Det er lav økning i antall
barn/unge, og størst økning i aldersgruppen 20-44 år og 45-66 år som vil ha betydning for
boligbehovet de neste tiårene. Andre moment er den økende arbeidsinnvandringen og
fritidsboliger som delvis benyttes som bolig (deltidsbeboere).
For eldre over 67 år viser fremskrivingen en økning på 342 personer fra 2010 til 2030. De
fleste av disse bor i egen bolig i dag, men det er sannsynlig at flere vil få behov for
tilrettelagt bolig etter hvert som de blir eldre. En måte å imøtekomme dette behovet på er
9
å informere om og initiere til bruk av Husbankens utbedringstilskudd og hjelpemidler fra
NAV, for at flere kan bli boende hjemme.
4.2.1 Hitra kommune har 105 kommunalt eide utleieenheter. Per desember 2010 er 102 av disse
utleid, 3 er ledige. Tabell 3 viser oversikt over boenhetene som er utleid.
Tabell 3 Kommunale boliger
Eldre Flyktninger Tjeneste- Psyk.utv.h. Økonomisk/
bolig
Psyk/ rus
sosialt
vansk.stilt
Andre Type bolig
*)
40
Institusjon
Bofellesskap
19
Institusjon
1-roms
2-roms
Helsetun
2-roms
3-roms
4-roms
3-roms
3-roms
4-roms
2-roms
Institusjon
Tomannsb.
Rekkehus
Rekkehus
2-roms
3-roms
4-roms
2-roms
Bofellesskap
Rekkehus
10
Enebolig
Rekkehus
20
11
1
Ant.rom
*) Andre = er ikke i målgruppene, får leie bolig fordi den er ledig (vanskelig å leie ut)
Boliger for eldre er 36 på ”Blåfjell”,12 på Melandsjø, åtte på Sandstad og fem på Kvenvær. På Helsetunet er
det 28 institusjonsplasser og 13 plasser i bofellesskap.
4.2.3 Ledige boligtomter per desember 2010
Det er 42 ledige kommunale tomter på Hitra per desember 2010. De er fordelt på åtte
boligfelt/reguleringsplaner. Det er 20 private reguleringsplaner med ledige boligtomter.
Tabell 4 Oversikt over ledige boligtomter
Kommunale tomter
Ant.
Skolekrets
Strand
4
Strand
Grønnbakken, Sandstad
1
Strand
Badstuvik, Sandstad
7
Strand
Melandsjø
7
Barman
Kjerringvåg *)
6
Barman
14
Barman
Fillan del 4 **)
2
Fillan
Til sammen
38
Barman
*) I tillegg 19 regulerte ikke opparbeidete tomter.
**) I tillegg 11 regulerte ikke opparbeidete tomter
10
Private tomter
Ant.
Knarrlagsund Øst
30
Oldervika Vest, Fillan
14+4***
Oleviken, Kn.sund
4
Leirvågen, Fillan
Strand, Kn.sund
9
Hestvika boligfelt, Strand
Knarrlaget, Kn.sund
7
Sætra, Hestvika, Strand
17
18
29
5
Ingeborgvika, Kn.sund
20
Strand, privat del
Mastad, Fjellværøy
10
Moldhaugen Sandstad
Myren Jektvik, Ansnes
12
Skoglund, Sandstad/Akset
22
Slåttavika, Ansnes
10
Laksåvika
28
Vikan II, Kvenvær
22
Brøggholmen, Fillan
14 *
Fillaunet, Fillan
Vikan Nord, Fillan
Ca 100
10
2+7+1**
369 +
Til sammen
* Småhusbebyggelse ** 2 tomter + områder for småhusbebyggelse og terrassehus
*** 14 tomter + småhusbebyggelse. I tillegg til de 369 tomtene kommer områdene for småhus og rekkehus.
Det vil bli laget en oppdatert oversikt over de private boligtomtene som viser hvor det er opparbeidete
tomter med infrastruktur. Alle grunneierne må tilskrives før denne oversikten kan lages.
Hvor mange boenheter som er mulig i de planene det står småhusbebyggelse i vet vi ikke før det kommer en
byggesøknad.
Sjønære boligtomter
I tettstedsområdene Knarrlagsund, Ansnes/Jektvik, Barman, Kjerringvåg og Kvenvær er
byggegrensa 19 m fra sjøen. Det tillates ervervs- og boligbebyggelse, ikke
fritidsbebyggelse i disse områdene.
Hvis det er ønskelig med flere sjønære tomter i kommunen må det forsøkes innarbeidet i
forbindelse med rullering av arealplanen.
4.2.4 Skole- og barnehagekapasitet per 2010
Tabell 4 Ledig kapasitet i skoler og barnehager
Krets
Skole
Barnehage
Barn i bhg.
0-3 år 3-6 år
Fillan*
Lite
Lite
13 + 36
Barman
God
God
24 + 26
Knarrlagsund
God
Lite
24 + 13
Strand
God
God
18 + 34
Kvenvær
God
God
12
* Fillan er barneskole for Fillan og ungdomsskole for hele Hitra pluss 5.-7. trinn for Barman
11
5.
Utfordringer for Hitra kommune
1. Boligtomter og skole- og barnehagekapasitet.
Tabell 3 viser oversikt over ledige boligtomter og tabell 4 kapasitet i skoler og
barnehager.
Denne oversikten viser at det ikke er mangel på boligtomter på Hitra. Bare i Fillan er det
ca 90 regulerte tomter. Fillan er vekstområdet i kommunen, hvor det satses både på
boliger, næring, kultur og service. Utfordringen er at det er lite kapasitet både på skolen
og i barnehagen. Det vil derfor skape problemer hvis det bygges flere familieboliger i
Fillan uten at kapasiteten i skole og barnehage samtidig utvides.
I Knarrlagsund er det god skolekapasitet men dårlig plass i barnehagen og ca 70 ledige
boligtomter. Barman, Strand og Kvenvær har god kapasitet både i skole og barnehage.
Barman har til sammen 27 ledige boligtomter i kommunale felt, Strand har ca 170 ledige
tomter hvorav ca 100 i Moldhaugen boligfelt på Sandstad som ikke er påbegynt.
På Kvenvær er det ca 20 ledige tomter i reguleringsplanen Vikan II.
Det er i skolekretsen Strand det er flest ledige boligtomter, og samtidig god kapasitet i
skole og barnehage. Den planlagte næringsutbyggingen på Jøstenøya/Kalvøya kan dra
nytte av disse forholdene. Hvis fremtidige arbeidstakere ønsker å bo i nærheten av
arbeidsplassen og ha kort vei til barnehage og skole, vil boligbygging i Strand skolekrets
være svært aktuelt.
Det blir viktig at boligbygging, skole- og barnehagekapasitet ses i sammenheng slik at
fremtidig boligbygging eventuelt utsettes eller at skolekapasitet utvides i forkant av
boligbygging.
2. Boligene er for dyre for mange
Dette er et problem som gjør seg gjeldende over hele landet. Det er økonomisk
utfordrende for mange unge i etableringsfasen å skaffe egen bolig, enten den er brukt eller
ny. På Hitra er ikke boligtomtene blant de dyreste, men bygningsmaterialer er uansett
kostbare. Det er to forhold som kan få ned prisen noe på nye boliger. Det ene er å bygge
mindre, det er arealet som koster. Det andre er at kommunen subsidierer tomtekostnadene
i enkelte tilfeller. I tillegg må kommunen informere om muligheter for lån og eventuelt
tilskudd i Husbanken, og Startlån via kommunen.
3. Skille mellom bolig og fritidsbolig er ikke markert.
Boliger brukes i stor grad som fritidsboliger i hyttekommunen Hitra. Dette får lett
konsekvenser for om boligfelt blir attraktive å bo i. Når en stor del av ”boligene” blir
stående mørke og ubebodde det meste av året, påvirker det bomiljøet i området, og det blir
mindre attraktivt som boligområde. Denne bruken av boliger får også konsekvenser for
prisnivået på boligene. Det er en kjent sak at det betales mye for en god fritidsbolig. I
noen områder i kommunen er det ungdom som blir den tapende part i denne prisgaloppen,
f eks i Knarrlagsund.
Kommunen må ta standpunkt til hvordan dette kan forhindres, f eks med boplikt.
12
En av grunnene til at sektormyndighetene har sagt nei til å legge flere boligområder
innenfor 100-metersbeltet, er at kommunen ikke har avklart dette forholdet.
Sektormyndighetene har tidligere vært positive til at noen boligfelt blir lagt nære sjøen,
men tendensen til at disse benyttes til fritidsboliger uten at det får noen konsekvenser for
eierne, har gjort sektormyndighetene mer restriktive.
Det er i tettstedsområdene denne problematikken er størst, med Knarrlagsund som nevnt
eksempel. En mulig strategi er å innføre boplikt i disse områdene i første omgang, og
eventuelt utvide til andre områder senere. En effekt av boplikt er at eieren må melde
adresseendring til Hitra, noe som gir inntekter i form av skatt til kommunen. Rådmannen
foreslår en prinsippdebatt i de politiske fora om emnet boplikt.
4. Utflyttet ungdom
Det er en kjensgjerning at mange ungdommer flytter fra Hitra etter avsluttet videregående
skole. De som ønsker å ta videre utdanning må det, og det er nok mange som flytter fordi
de ønsker å oppleve noe annet. Utfordringen for kommunen blir hvordan den skal friste
ungdommen til å komme tilbake etter endt utdanning og opphold ”ute i verden”.
En utfordring er arbeid. Det er begrenset antall arbeidsplasser for de med høyere
utdanning i en liten kommune. Det er imidlertid godt med arbeidsplasser i fiskeindustrien
og tilgrensende næringer. Når det gjelder bolig er det tidligere nevnt at boliger ofte er for
dyre for mange unge i etableringsfasen. Unge som har arbeid i industrien tjener som regel
så godt at de kan skaffe seg bolig uten for store problemer, ofte ved å bygge egen bolig.
For de som ikke har arbeid eller en dårlig betalt jobb, stiller det seg annerledes. De må
enten prøve å leie i det private markedet eller søke om å leie en kommunal bolig. Hvis
kommunen ønsker å hjelpe på annen måte er en subsidiert eller gratis tomt en måte å gjøre
det på.
Hvis Hitra kommune mener at det er for få ungdommer som bosetter seg fast eller flytter
tilbake til kommunen, må en prøve å gjøre noe med det. Rådmannen tror ikke mangel på
bolig er hovedproblemet. Høylandet kommune, sammen med Grong og Overhalla
kommuner har i fire år hatt et prosjekt som heter ”Hoga-heim” = Æ vil heim. Det er et
samprosjekt som vil pågå i flere år fremover for å kunne se effekt av tiltakene med å få
ungdom tilbake til bygda. Det har i løpet av årene vært avholdt flere treff både i
Trondheim og Oslo. Den siste konferansen ledet ungdommene selv, og dagsorden var bl a
erfaringer/ønsker/behov i hjemkommunen, hvilke behov har lokale bedrifter mht
arbeidskraft, og det ble arrangert egen work-shop. På konferansen møtte næringssjef og
ordfører fra Høylandet for å ha direkte dialog med ungdommene. Det er lagt opp til slike
treff om våren, før ungdommen er ferdig med utdanningen.
Profilering av prosjektet har skjedd via sosiale medier, venners venner sosiale treff der
navn og tlf er notert for senere bruk, og egen facebook-side.
Erfaring fra de tre samarbeidskommunene er at det er større befolkningsøkning der enn i
nabokommuner. Det er imidlertid ikke foretatt noen evaluering eller undersøkelse av
hvorfor en del flytter tilbake. Kommunene antar at prosjektet har virkning, men de mener
13
det bør pågå i 10-15 år før effekten kan dokumenteres.
5. Mottak av flyktninger
Hitra kommune har forpliktet seg til å ta i mot 30 flyktninger i løpet av tre år. I løpet av
2011 skal vi motta 10 personer. Dette vil sannsynligvis være enslige. Det vil si at det er
behov for 10 små boenheter til denne gruppen. Eventuelle familiegjenforeninger kan
komme til å redusere behovet for små boliger. En god bosituasjon for flyktningene er en
viktig forutsetning for at integreringen i nærmiljøet skal bli så god som mulig.
6. Økonomisk/sosialt vanskeligstilte
Per desember 2010 er det 6 personer i gruppen økonomisk/sosialt vanskeligstilt som leier
kommunal bolig med 3- års leiekontrakt. Det må avklares om noen av disse skal skaffes
varig bolig når kontrakten utløper, og om noen kontrakter skal forlenges.
Før dette er avklart er det uvisst om det er behov for nye kommunale boliger til denne
gruppen.
Det er fire husstander med barn som per desember 2010 leier bolig i det private markedet
og som ikke har økonomi til å kjøpe egen bolig. Disse bør hjelpes av kommunen til å få et
tryggere boforhold, det vil si å leie kommunal bolig.
5.1
Samlet behovstall
Boliger for flyktninger i 2011: 10 boliger, toroms.
Boliger for økonomisk/sosialt vanskeligstilte: Minimum fire, sannsynlig flere.
Behovstall for andre, for eksempel unge i etableringsfasen er vanskelig å tallfeste.
6
Strategier
Det er ulike strategier kommunen kan bruke for å nå målene. Det viktigste er å planlegge
godt gjennom kommuneplan, arealplan og reguleringsplaner, både med tanke på hvor
boliger ønskes og kapasiteten i skoler og barnehager. På den måten blir kommunens
boligpolitikk synlig og forutsigbar for innbyggere, utbyggere og potensielle innflyttere.
I tillegg til god generell planlegging vil det være nødvendig med ekstra tilrettelegging for
enkelte grupper som er vanskeligstilte i boligmarkedet. For disse kan blant annet følgende
strategier benyttes:
1. Kommunen bygger boliger på egne tomter som leies ut etter behovsprøving. Det er
budsjettert med 4 mill kroner i 2011, i tillegg kommer eventuelt tilskudd fra Husbanken
samt ubrukte lånemidler på 2,8 mill kroner. Rådmannen foreslår at kommunen bygger 10
små boliger fordelt på to bygninger og to tomter. Dette er kommunale tomter som er
byggeklare med infrastruktur, reguleringsplanen Fillan del 4. Kommunen er med i et
prosjekt sammen med Sintef Byggforsk og Husbanken som heter Rimelige boliger for
vanskeligstilte, og disse boligene passer godt som del av dette prosjektet.
Som tabell 3 viser er det mange kommunale tomter som kan brukes til slike formål.
Boligene leies ut til kostpris, det vil si uten tap og uten fortjeneste. Det bør benyttes 3-års
14
kontrakt ved første gangs utleie, med mulighet til forlengelse etter ny behovsvurdering.
Arbeidsinnvandrere har også ofte behov for hjelp til å skaffe bolig, gjerne en liten bolig
for en person. Både kommunen og private utbyggere bør satse mer på små boliger i
nærheten av de største arbeidsplassene.
2. Kommunen kan velge å kjøpe ferdige boenheter av private utbyggere, for videreutleie
til de som har behov for det innen målgruppene. Kommunen slipper da å være byggherre,
men bør være aktivt med i planleggingen for å sikre boliger det er behov for.
3. Kommunen kan utnytte de eksisterende kommunale boligene på annen måte, f eks
tjenesteboligene. Tjenesteboliger er nå forbeholdt leger og rådmann. Det kan diskuteres
om det er nødvendig å ha tjenesteboliger for å rekruttere disse yrkesgruppene. Et unntak
er turnusleger som gjør sin plikttjeneste for et begrenset tidsrom.
4. De statlige støtteordningene som startlån og bostøtte må markedsføres og utnyttes så
godt som mulig. Det er viktig at søkere til kommunale boliger får god informasjon om
disse.
5. Det startes en prinsippdebatt om boplikt i de politiske fora. Forslag: Det innføres
boplikt i tettstedsområdene i første omgang.
6. Rådmannen foreslår at det ansettes en boligrådgiver i Servicetorget.
7. På Hitra kommunes hjemmesider legges det inn en oppdatert oversikt over ledige
tomter, både kommunale og private, med bilder og informasjon om tomtene.
8. De nåværende skolekretsene beholdes, men ved utbyggingsplaner bør en ta hensyn til
kapasiteten i skole og barnehage på stedet.
HITRA KOMMUNE
Teknisk sektor
Arkiv:
0120/0007
Saksmappe:
2007/3118-42
Saksbehandler: Monica Jensø
Dato:
02.02.2011
Merknadsbehandling og egengodkjenning - Reguleringsplan for
Strandaunet, gnr 120, bnr 7 m fl.
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Teknisk komite
Kommunestyre
15.02.2011
03.03.2011
20/11
14/11
Vedlegg:
1
2
3
4
Plankart, datert 21.10.2010
VA-plan, datert 21.10.2010
Reguleringsbestemmelser, revidert 04.02.2011
Reguleringsbeskrivelse, datert 21.09.2009
Saksprotokoll i Teknisk komite - 15.02.2011
Behandling:
Det ble fremmet følgende alternativt forslag.
Pkt. 2 i innstillingen tas ut.
Ta inn følgende nytt pkt.: Det tegnes inn i plankartet avkjørsel fra FV 341 til nausttomt, ihht
uttalelse fra Statens vegvesen datert 11.02.2011.
Ved votering ble alternativt forslag enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens § 12-12,
reguleringsplan og VA-plan for Strandaunet, - gnr. 120, bnr. 7 m fl, på følgende vilkår:
1.
2.
3.
4.
Formålsgrensa for fritidsboligeiendommen gnr 120, bnr 122, legges på 1,0 da.
Hitra kommune skal inngå utbyggingsavtale knyttet til vann- og avløpsnettet for
planområdet. Dette føyes inn i reguleringsbestemmelsene for planen, som pkt 2.4.20.
Jordloven og drivepliktsbestemmelsene er gyldige til utbyggingen av boligområdet er
gjennomført.
Det føyes til flg nytt pkt 5.1.5 i bestemmelsene; ”§3 i ”Lov om friluftslivet” skal gjelde
for områder med innmark.”
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
5.
Det legges inn i bestemmelsene under pkt 1.3 Felles lekeplasser følgende nye
bestemmelser:
1.3.1 Lekeplassene LEK1 og LEK2 er felles nærlekeplasser for boligområdet, og skal være fellesarealer for
alle boligene innenfor det regulerte området.
1.3.2 Naturpreget i områdene skal tas vare på, og eksisterende vegetasjon bevares.
1.3.3 Opparbeidingen av LEK1 og LEK2 skal skje samtidig med utbygging av boligene i området.
1.3.4 LEK1 er et flatt areal, og skal utformes og opparbeides som balløkke. Området skal opparbeides
parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes.
1.3.5 LEK2 er brattere og mer variert og er egnet som lekeplass for de mindre barna. Området skal
opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes, samt utstyres som sandlekeplass
med sandkasse, benker og huske.”
6.
7.
Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent
vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte.
Det tegnes inn i plankartet avkjørsel fra FV 341 til nausttomt, ihht uttalelse fra Statens
vegvesen.
Enstemmig.
Innstilling:
Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens § 12-12,
reguleringsplan og VA-plan for Strandaunet, - gnr. 120, bnr. 7 m fl, på følgende vilkår:
8. Formålsgrensa for fritidsboligeiendommen gnr 120, bnr 122, legges på 1,0 da.
9. Følgende rekkefølgekrav legges inn i reguleringsbestemmelsene som pkt 2.2.1; ”Gangog sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert før boligfeltet utbygges.”
10. Hitra kommune skal inngå utbyggingsavtale knyttet til vann- og avløpsnettet for
planområdet. Dette føyes inn i reguleringsbestemmelsene for planen, som pkt 2.4.20.
11. Jordloven og drivepliktsbestemmelsene er gyldige til utbyggingen av boligområdet er
gjennomført.
12. Det føyes til flg nytt pkt 5.1.5 i bestemmelsene; ”§3 i ”Lov om friluftslivet” skal gjelde
for områder med innmark.”
13. Det legges inn i bestemmelsene under pkt 1.3 Felles lekeplasser følgende nye
bestemmelser:
1.3.1 Lekeplassene LEK1 og LEK2 er felles nærlekeplasser for boligområdet, og skal være
fellesarealer for alle boligene innenfor det regulerte området.
1.3.2 Naturpreget i områdene skal tas vare på, og eksisterende vegetasjon bevares.
1.3.3 Opparbeidingen av LEK1 og LEK2 skal skje samtidig med utbygging av boligene i området.
1.3.4 LEK1 er et flatt areal, og skal utformes og opparbeides som balløkke. Området skal
opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes.
1.3.5 LEK2 er brattere og mer variert og er egnet som lekeplass for de mindre barna. Området
skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes, samt utstyres som
sandlekeplass med sandkasse, benker og huske.”
14. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent
vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Roger Antonsen
Rådmann
Dag Robert Bjørshol
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kommunalsjef
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken
Ing. R Lund AS søkte på vegne av Roger Hansen, Oddmund Strand, Ramond Iversen og Ørjan
Sundberg om igangsetting av reguleringsplan for Strandaunet, eiendommene gnr 120, bnr 7, 8,
17 og 97 m fl. Det ble gitt igangsettingstillatelse i møte i teknisk komite 25.03.08, sak 040/08. I
etterkant av dette er det ny konsulent som har overtatt saken. Kystplan AS har utarbeidet forslag
til reguleringsplan for området.
Saksopplysninger
Området ligger i kommuneplanens arealdel som ”Framtidig boligbebyggelse, krav om
reguleringsplan.” og er i tråd med overordnet plan. Planområdet ligger ved FV 341 på
strekningen Strand – Hestvika i Hitra kommune. Varsel om igangsatt reguleringsarbeid er
kunngjort og det er bedt om forhåndsuttalelse fra sektormyndigheter.
Følgende forhåndsuttalelse er mottatt fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune 26.09.08:
Reguleringsplan for 120/7 m.fl. Strandaunet, Hitra kommune
Deres oversendelse av 26.08.08.
Fylkeskommunen har befart planområdet. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige
kulturminner som planen vil komme i konflikt med på landsiden.
Område på oversiden av fylkesveg 341 er så langt vi kan se avsatt til byggeområde, fremtidig boligbebyggelse i
kommuneplanens arealdel.
Evt. lokalisering av småbåthavn og andre tiltak nedenfor vegen må avvente ”kommunedelplan for
småbåthavner/marinaanlegg og sjønære reiselivsanlegg.”
Følgende forhåndsuttalelse er mottatt fra Statens vegvesen 17.04.09:
Vi viser til Deres e-post datert 13. mars 2009
Som jeg nevnte i telefonen ser vi det som naturlig at eksisterende bolig som har egen avkjørsel, også knyttes opp til
den nye avkjørselen.
I vår uttalelse til kommuneplanen for Hitra datert 22. august 2003 skrev vi følgende:
”Likeledes mener vi at det synes unødvendig å trekke tettstedet Hestvika lenger ut langs fylkesvegen enn i dag. Vi vil
ikke legge ned innsigelse til dette feltet, men ut fra henvendelser fra beboerne langs fylkesvegen vil det være riktig å
komme med krav om gang- og sykkelveg i forbindelse med utbyggingen.”
Det har vært et stort press både fra kommunen og befolkningen for å bygge gang – og sykkelveg mellom Sandstad og
Hestvika. Strekningen Badstuvik – Strand skole er nå ferdig, men den mangler fortsatt videre bl.a. fram til Hestvika.
Kommunen har også i sine overordnede planer lagt vekt på sikre og trygge oppvekstvilkår.
Ved planoppstart vil vi derfor signalisere at vegvesenet vil kreve en rekkefølgebestemmelse om at gang- og sykkelveg
fram til skolen og til Hestvika må være etablert før boligfeltet utbygges.
Planmateriale er innkommet 16.09.09, men grunnet kapasitet på saksbehandling ble ikke saken
lagt til offentlig ettersyn før 23.07.10 – 03.09.10.
Saksbehandlers faglige vurdering av forslag til reguleringsplankart i forbindelse med utlegging til
offentlig ettersyn:
Ingen endringer foreslås på nåværende tidspunkt.
Saksbehandlers vurdering av forslag til reguleringsbestemmelser i forbindelse med utlegging til
offentlig ettersyn:
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Følgende bestemmelse skal inntas: ”Gang- og sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være
etablert før boligfeltet utbygges.”
Saksbehandlers faglige vurdering av forslag til vann- og avløpsplan i forbindelse med utlegging
til offentlig ettersyn:
Utslippspunktene i sjø og kryssing av kommunal vannledning bes gjennomgått spesifikt av
driftsavdelingen og naturforvalter i høringsperioden med bakgrunn i vurdering av sjøresipient.
Med bakgrunn i disse vurderingene ble saken behandlet i teknisk komite i møte 15.06.10, sak
73/10, og følgende vedtak ble fattet:
Teknisk komite finner å kunne godkjenne at forslag til reguleringsendring i reguleringsplan for
Strandaunet, med tilhørende bestemmelser for gnr 120, bnr 7 m fl, legges ut til offentlig ettersyn,
på følgende vilkår:
1. En forutsetter at merknader som er kommet inn i løpet av høringsperioden blir vurdert og
eventuelt innarbeides i planforslag og bestemmelser før egengodkjenning.
2. Utslippspunktene i sjø og kryssing av kommunal vannledning bes gjennomgått spesifikt av
driftsavdelingen og naturforvalter i høringsperioden.
3. Planforslaget skal oversendes sektormyndighetene for uttalelse. Så langt det lar seg gjøre
skal alle parter og tilgrensende naboer tilskrives.
4. Administrasjonen pålegges å forestå kunngjøring på foreskreven måte.
Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens §5-2.
Vedtaket ble oversendt sektormyndigheter 20.07.10, naboer og andre berørte parter 21.07.10.
Vedtaket ble kunngjort i Adresseavisa og lokalavisa Hitra-Frøya 23.07.10 og saken ble lagt ut til
offentlig ettersyn i perioden 23.07.10 – 03.09.10. Følgende merknader er mottatt i perioden:
Dok
nr
Høringsuttalelser
Rådmannens faglige vurdering av
merknaden i forhold til plankart
og bestemmelser utlagt på
offentlig ettersyn:
Statens Vegvesen har i brev av 25.08.10 følgende merknader:
Statens vegvesen har i tidlegare kommuneplanprosessar vore klar
på at det ikkje er ønskjeleg med ei ytterlegare spreiing av tettstaden
i Hestvika, og at vi ved planlegging av framtidige bustadområde
kjem til å krevje at det etablerast gang- og sykkelveg langs
fylkesvegen. I vår uttaling til oppstartvarselet gav vi merknad om at
vi finn tettstadsspreiinga som planen inneber uheldig, men at vi
ikkje kjem til å legge ned motsegn til planen på dette punktet. Dette
føresett at det etablerast gang- og sykkelveg inn til Hestvika og til
skulen, noko som vi i nemnte uttaling signaliserte at ville bli eit
krav frå vår side.
Slik føresegnene til planen føreligg, opnar dei berre for at ein kan
opprette gang- og sykkelveg innanfor planområdet. Vi held fast på
vårt krav om at det må takast inn rekkjefølgjeføresegn om at
området ikkje kan byggast ut før det er etablert gang- og sykkelveg
til Hestvika og til skulen.
Statens vegvesen har allerede i sin
forhåndsuttalelse tidlig i
planprosessen signalisert at
utbygging av gang- og sykkelveg
må gjennomføres før boligområdet
kan bygges ut. Vilkår for
egengodkjenning tas til følge.
Følgende rekkefølgekrav legges inn
i reguleringsbestemmelsene som pkt
2.2.3; ”Gang- og sykkelveg fram til
skolen og til Hestvika må være
etablert før boligfeltet utbygges.”
Vilkår for egengodkjenning: Det må takast inn rekkjefølgjeføresegn
om at området ikkje kan byggast ut før det er etablert gang- og
sykkelveg til Hestvika og til skulen.
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har i brev av 01.09.10 følgende
merknader:
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Barn og unge:
Det er i plankartet regulert inn to lekeplasser, men det er ikke
knyttet bestemmelser til opparbeiding av disse områdene.
Fylkesmannen ser gjerne at det foreligger premisser for utforming
og kvalitet på lekeplassene. Dette kan for eksempel være krav om
huskestativ eller sandkasser. Det ser heller ikke ut til at det særlige
hensynet til små barn gjennom etablering av nærlekeplasser er
tilstrekkelige vurdert i planen, jf Rikspolitiske retningslinjer for å
styrke barn og unges interesser i planleggingen (Rundskriv T-2/08)
Fylkesmannen mener det er viktig at behovet for dette vurderes og
synliggjøres gjennom planen. Det er ikke knyttet
rekkefølgebestemmelser til etablering av lekearealene. For å sikre
samtidig opparbeidelse av boliger og lekeområder, må det settes
rekkefølgebestemmelser til disse.
Landbruk og bygdeutvikling:
Ingen merknad
Miljøvern:
Ingen merknad
Samfunnssikkerhet
Ingen merknad
Vilkår for egengodkjenning: Planen må synliggjøre at kommunen
i tilstrekkelig grad har vurdert
-utforming og kvalitet på barn og unges leke- og oppholdsmiljø
-små barns særlige behov for lekeareal
For å sikre samtidig opparbeidelse av boliger og lekeområder, må
det settes rekkefølgebestemmelser til lekeplassene.
Kystverket Midt- Norge har i brev av 12.08.10 følgende
merknader:
Tas til følge. Det legges inn i
bestemmelsene under pkt 1.3 Felles
lekeplasser;
1.3.1 Lekeplassene LEK1 og
LEK2 er felles nærlekeplasser for
boligområdet, og skal være
fellesarealer for alle boligene
innenfor det regulerte området.
1.3.2 Naturpreget i områdene skal
tas vare på, og eksisterende
vegetasjon bevares.
1.3.3 Opparbeidingen av LEK1 og
LEK2 skal skje samtidig med
utbygging av boligene i området.
1.3.4 LEK1 er et flatt areal, og skal
utformes og opparbeides som
balløkke. Området skal opparbeides
parkmessig og minimum planeres,
tilsås og beplantes.
1.3.5 LEK2 er brattere og mer
variert og er egnet som lekeplass for
de mindre barna. Området skal
opparbeides parkmessig og
minimum planeres, tilsås og
beplantes, samt utstyres som
sandlekeplass med sandkasse,
benker og huske.”
Vi har ikke merknader til planforslaget som for vår del kan
egengodkjennes av kommunen.
Vi har heller ikke merknader til de planlagte avløpsledningene i sjø
så langt de går fram av VA-planen. I bestemmelsene kan det
imidlertid med fordel stå at godkjente skilt ”Avløpsledning –
Ankring forbudt” skal oppsettes vinkelrett på ilandføringsstedet.
Det bør også vurderes om §7.1 skal tilføyes at plassering av
avløpsledninger med nødvendige skilt skal tillates.
Vilkår for egengodkjenning: ingen.
Sør- Trøndelag fylkeskommune har i brev av 13.08.10 følgende
merknader til planen:
Vi oppfatter at det skal tas inn en rekkefølgebestemmelse om at
gang- og sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert
før boligfeltet utbygges. Det vises i den sammenheng til Statens
vegvesens behandling/uttalelse.
Dette er kommentert og ivaretatt
under merknader fra Statens
vegvesen.
For øvrig er planen i tråd med kommuneplanens arealdel. SørTrøndelag Fylkeskommune har ikke avgjørende merknader til
planforslaget.
Vilkår for egengodkjenning: ingen
Roger Hansen, grunneier av gnr 120, bnr 7, har i mail datert
13.08.10 følgende merknader til planen:
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Det bemerkes at konsulenten Kystplan AS har glemt å tegne inn
vei/avkjørsel til naust i reguleringsplanen. Grunneier håper at dette
kan legges inn i reguleringsplanen som følge av denne merknaden.
En evt. endring og innlegging av
avkjørsel til naustet i
reguleringsplanen medfører ny
høring hos Statens vegvesen, i
forhold til at det er de som er
ansvarlige for å vurdere om det er
akseptabelt å etablere en avkjørsel
her.
I mail oversendt 22.09.10 påpeker Hansen at det ved
forhåndsuttalelse fra Statens vegvesen knyttet til utvidelse av
reguleringsplan for Kaald-feltet på Hestvika på samme tid i fjor
ikke ble krevd gang- og sykkelvei.
I mail datert 10.09.10 ber grunneier om å få reguleringsplanen for
Strandaunet forlenget utover de 5 år som er vanlig i ny plan- og
bygningslov.
Ihht plan- og bygningslovens §12-4
vedr rettsvirkning, har egengodkjente reguleringsplaner 5 års
rettsvirkning i etterkant av egengodkjenningsvedtaket. Ved søknad fra
tiltakshaver kan planvedtaket
forlenges med inntil to år av gangen.
Forlenging av planvedtak
representerer formelt sett et
enkeltvedtak, med klagemulighet for
naboer og andre berørte parter, og
kan ikke fattes som vedtak i
forbindelse med egengodkjenning
av reguleringsplan. Tiltakshaver må
søke om dette når
reguleringsplanens gyldighet
nærmer seg slutten av 5års-perioden.
Ramond Iversen sr og Ramond H Iversen jr har i brev mottatt
22.10.10 følgende merknader til planen:
På et tidligere tidspunkt luftet Roger Hansen og Roger Lund ulike
alternativer når det gjaldt tilkomst/innkjørsel til boligtomtene. Et
alternativ ble antydet til å være i området tegningene nå viser, men
også andre alternative løsninger ble nevnt. (…) Når vi nå ser at det
søkes om innkjørsel så nære våre eiendommer, så reagerer vi
negativt på dette. Med tanke på at det er planlagt 35 – 40
husstander, vil trafikken bli av en slik art at det garantert vil
fremheve sjenerende støy. (…) Vi mener ydmykt at det finnes andre
og bedre løsninger. Foreslått innkjørsel kan også umulig gi en
trafikksikker og oversiktlig inn- og utkjørsel. Hvorfor ikke
innkjørsel fra den nordlige/nordøstlige delen av tomteområdet?
Dette er et åpent og mer oversiktlig veistykke. (…) Vi ønsker som
dere skjønner ikke at innkjøringen til tomtene i fra hovedveien skal
komme så nære våre eiendommer som foreslått plan viser, men at
den flyttes til den nordlige/nordøstlige delen av tomteområdet.
Dette veistykket er mer oversiktlig fra begge retninger og vil være
en bedre og tryggere løsning med hensyn til trafikksikkerhet.
Hovedadkomsten til feltet er
foreslått lagt via en naturlig kløft i
terrenget, og representerer en
naturlig adkomst til området.
Adkomsten til feltet påfører
naboeiendommen noe ekstra støy og
trafikkbelastning, dog lite i forhold
til det eiendommen allerede utsettes
for fra fylkesveien.
Hitra kommune går ut fra at Statens
vegvesen har foretatt en
trafikksikkerhetsmessig vurdering
av avkjørselsforholdene til området.
Ettersom dette ikke er kommentert i
Vegvesenets uttalelse går en ut fra at
dette vurderes som tilfredsstillende.
Trafikkstøy og vei nærme vår eiendommen, men også trafikkfarlig
plassering av inn- og utkjøring til boligområdet mot hovedvei er
årsaken til at vi ønsker at veien flyttes til den nordlige delen av
området.
Hitra kommune, landbruksseksjonen v/Ingvild H Størkersen,
har i notat av 03.02.11 følgende merknader til planen:
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Sandstad, Hestvika og Utset er et område som har behov for dyrka
jord for å opprettholde den landbruksproduksjonen som er i
området. Det er ett av to sterke områder med melk- og
storfekjøttproduksjon i kommunen. Det er en stadig utvidelse av
melkekvotene til brukeren i området og antall dyr og dermed vil
arealbehovet øke. Sett i lys av dette, Hitra kommune sine visjoner i
kommuneplanen sin samfunnsdel og ansvar for å gjennomføre
nasjonale landbrukspolitiske retningslinjer; jfr første avsnitt i
uttalelsen, er det uheldig å endre formål på dyrka jord slik at den
går ut av drift. Det er en aktiv bruker i området som leier den
dyrka jorda. Jordbruksområdene på eiendommen er en del av et
jordbruksområde som går over flere eiendommer. En nedbygging
av jordbruksarealene til boliger gjør at arealet på
naboeiendommen vil bli mindre drivverdig fordi ny arrondering
vanskeliggjør en effektiv og fornuftig utnyttelse av arealet til
jordbruksformål.
Det ble foretatt søk i Naturbasen og Artskart 1.5 for å avdekke
eventuelle verneområder, prioriterte naturtyper/arter og
kulturlandskap innenfor området. Søk i disse databasene ga ingen
treff på overnevnte tema. Man kan likevel ikke utelukke at viktige
naturverdier eksisterer i området (…) Planområdet ligger innenfor
Øst-Hitra utmarkslags jaktvald. Om planen blir vedtatt og full
utbygging finner sted vil det føre til at totalt jaktareal for Øst-Hitra
utmarkslag blir redusert med 164daa.
Tomtene B13, B12, B11, B10, A7, A8, A9 og området Lek1 må tas
ut av planforslaget. Veien inn i B-feltet blir da fjerna fra
dyrkajorda. Veiføringen opp til felt C må legges utenom dyrka jord,
dvs legges mer mot nord. Hovedveien i planområdet som er
avkjørsel fra FV 341 må legges så nær grensa mot gnr 120, bnr 17
og 44 for å unngå et område med dyrka jord som ikke kan drives.
Ut fra dette må veiføringen inn i feltet endres og rundkjøringen
lages om til en enkel tilførselsvei med normal veibredde.
Bestemmelser:
Det er areal i planforslaget med arealklassifisering fulldyrka jord,
overflatedyrka jord og innmarksbeite. Det er driveplikt av den
dyrka jorda fram til utbygging er gjennomført. Driveplikten er
personlig og eier av landbruksareal har driveplikt så lenge han har
hjemmel til eiendommen. Driveplikten kan oppfylles enten ved å
drive den dyrka jorda sjøl eller leie den bort på 10 års skriftlig
kontrakt til et bruk i aktiv drift. Hvis jordbruksareal blir
omdisponert til andre formål ved vedtaket om egengodkjenning,
skal jordloven og drivepliktsbestemmelsene gjelde til utbyggingen
er gjennomført.
I lov om friluftslivet (friluftsloven) er det i §3 satt restriksjoner på
ferdsel over det som er innmark; dvs dyrka jord i de arealklassene
som er nevnt ovenfor. Det må tas med i reguleringsbestemmelsene
under pkt 5 at §3 skal gjelde for områder med innmark.
Ordlyden i §3 ”I innmark kan enhver ferdes til fots den tid marken
er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14.
oktober. Denne ferdselen gjelder likevel ikke på gårdsplass eller
hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed
inngjerdet område hvor allmenhetens vinterferdsel vil være til
utilbørlig fortrengsel for eier eller bruket. Eier eller bruker kan –
uansett inngjerding – forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd
åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt,
Uttalelsen fra landbruksseksjonen
kommer sent i planprosessen, lang
tid etter fristen, og med bakgrunn i
dette er det lite rom for å gjøre
omfattende endringer i planen. Disse
innspillene burde kommet tidlig i
prosessen, og dannet
rammebetingelsene for prosjektet.
Det vurderes derfor som uaktuelt å
ta ut de nevnte tomter og lekeplass
Lek1. Når det gjelder veiføringene i
planen er adkomstveiene tegnet
svært breie, og det presiseres at den
opparbeidede veien skal legges så
skånsomt som mulig med tanke på
jordbruk innenfor veiformålet.
Tas til følge. Det presiseres i
vedtaket at jordloven og drivepliktsbestemmelsene er gyldige til
utbyggingen av boligområdet er
gjennomført.
Tas til følge. Det føyes til nytt pkt
5.1.5 i bestemmelsene; ”§3 i ”Lov
om friluftslivet” skal gjelde for
områder med innmark.”
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.
Fylkesmannen kan for det enkelte fylket eller deler av det bestemme
at det i tidsrommet da det etter første ledd skal være ubetinget
forbudt å ferdes i innmark, settes kortere eller lengre enn fra 30.
april til 14. oktober.”
Vedrørende tomtestørrelse for fritidsboligeiendommen gnr 120, bnr 122:
Kommunestyret i Hitra kommune har vedtatt bestemmelser til kommuneplanens arealdel der det
står som følger; ”Andre generelle retningslinjer: Tomtestørrelse for boliger bør ikke overstige
2,0 da, tomtestørrelse for fritidsboliger bør ikke overstige 1,0 da og tomtestørrelse for naust bør
ikke overstige 0,1 da.” Med bakgrunn i dette legges formålsgrensa for fritidsboligen på 1,0 mål.
Det er beskrevet en privatrettslig avtale om å utvide tomtestørrelsen på fritidseiendommen til 4,5
mål. Dette er en privatrettslig avtale som vi i arealplanleggingen ikke hensyntar i denne
sammenhengen.
I telefonsamtale med Roger Hansen 21.10.10 har saksbehandler Marit Aune orientert om at det
tidlig i planprosessen er gitt klare tilbakemeldinger om at fritidsboligtomt gnr 120, bnr 122, ikke
kom til å bli over et mål jf arealplan.
Vurdering av vann- og avløpsplan:
Ihht vedtak fattet i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn ble det bedt om spesifikk
vurdering av vann/avløpsplan. Vann og avløpsplanen for området er vurdert og gjennomgått med
Odd Johnsen, driftsavdelingen i Hitra kommune, i møte 04.02.11, og denne vurderes som
tilfredsstillende. Det eneste som beskrives er at Hitra kommune skal inngå en utbyggingsavtale
knyttet til vann- og avløpsnettet for planområdet. Dette føyes inn i reguleringsbestemmelsene for
planen.
Ut fra overnevnte vurdering vil en ovenfor Hitra kommunestyre tilråde egengodkjenning
av reguleringsplankart og VA-plan med tilhørende bestemmelser under forutsetning av at
endelig plankart, VA-plan og bestemmelser endres i henhold til vedtakets punkter.
Det påpekes at reguleringsbestemmelsene er endret i henhold til rådmannens innstilling. I
reguleringsplankartet er ikke størrelsen på fritidsboligeiendommen justert ned til 1,0 da. Dette
gjøres i etterkant, i henhold til vedtaket.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL
REGULERINGSPLAN FOR STRANDAUNET,
GNR 120, BNR 7 I HITRA KOMMUNE.
Egengodkjent i Hitra kommunestyre den xx.xx.xxxx
Planen er datert
Bestemmelser er datert
Dato for siste revisjon av plankartet
Dato for siste revisjon av bestemmelsene
Sak nr:xxx/xx
Arkivsak: xx/xxxx
: 21.10.2009
: 04.02.2011
: 21.10.2009
: 04.02.2011
GENERELT
Det regulerte området er på plankartet vist med plangrense.
Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i reguleringsområder med følgende formål:
Pbl § 12-5, pkt. 1
Pbl § 12-5,.pkt. 2
Pbl § 12-5, pkt. 5
Pbl § 12-5, pkt. 6
Pbl § 12-6
1.
BEBYGGELSE OG ANLEGG
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK
INFRASTRUKTUR
LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL
BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED
TILHØRENDE STRANDSONE
HENSYNSONER
BEBYGGELSE OG ANLEGG
1.1.
Område for boligbebyggelse.
1.1.1. Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, og i den utstrekning det er
nødvendig:
a)
fremskaffe oppdatert situasjonskart for eiendommer berørt av det planlagte
tiltaket, som ved behov skal være koordinatfestet
b)
oppgi toleransegrensene som gjelder for plasseringen av tiltaket i
situasjonsplanen og i marken (utstikkingen). Når tiltaket er meldepliktig etter
”Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker” (SAK), kap III, skal
tiltakshaver sørge for at tiltaket plasseres korrekt i marken. Når tiltaket er
søknadspliktig etter ”Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker”
(SAK), kap. IV, skal ansvarlige foretak forestå plassering i marken (utstikking)
og kontroll.
1.1.2. I området kan det oppføres bolighus med tilhørende garasje. Videre kan det
vurderes terrengtilpasset bolig på egnet tomt.
1.1.3. Tomtas BYA settes til 30%, og ikke over 300 m2.
1.1.4. Sterke farger som gir store kontrastvirkninger mot omgivelsene er ikke tillatt.
Dette gjelder også takmaterialet. Forslag til farge og materialvalg bør medføres
byggesøknad.
1.1.5. Bygg skal legges så langt ned i terrenget som mulig.
1.1.6. Maks mønehøyde er satt på den enkelte tomt.
1.1.7. På tomt BK1, BK2 og BK3 kan det oppføres flerboligbygg. Disse skal være
terrengtilpasset, utnyttelsesgraden settes til 40%.
1.1.8. Ingen bygninger må plasseres over/på felles vann/avløpsledninger.
1.1.9. Bygningene skal ha saltak eller pulttak. Takvinkel skal være mellom 20 og 35
grader.
1.1.10. Garasje kan bare oppføres i 1 etasje med grunnflate på maksimum 50 m2 og
skal være tilpasset boligen med hensyn til materialvalg, farge og form.
Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune.
Rev. : 04.02.2011
Side 1
1.1.11. Garasje kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene oppføres i nabogrensen,
og da etter endelig plassering som fastsettes av bygningsrådet.
1.1.12. Plassering av bolig og garasje skal være vist på situasjonsplan som følger
søknad om byggetillatelse, selv om disse ikke skal oppføres samtidig med dette.
Den samme situasjonsplanen skal vise høyde på topp ferdig gulv og topp
mønehøyde.
1.1.13. Det henvises ellers til Hitra kommunes ”Retningslinjer for byggetiltak og
bruksendring i kystsonen”, datert 1996.
1.2.
Område for fritidsbolig
1.2.1. Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, og i den utstrekning det er
nødvendig:
a)
fremskaffe oppdatert situasjonskart for eiendommer berørt av det planlagte
tiltaket, som ved behov skal være koordinatfestet
b)
oppgi toleransegrensene som gjelder for plasseringen av tiltaket i
situasjonsplanen og i marken (utstikkingen). Når tiltaket er meldepliktig etter
”Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker” (SAK), kap III, skal
tiltakshaver sørge for at tiltaket plasseres korrekt i marken. Når tiltaket er
søknadspliktig etter ”Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker”
(SAK), kap IV, skal ansvarlige foretak forestå plassering i marken (utstikking)
og kontroll.
1.2.2. I området kan det oppføres fritidsbolig med tilhørende uthus.
1.2.3. Tomtas BYA settes til 20%, og ikke over 200 m2.
1.2.4. Sterke farger som gir stor kontrastvirkning mot omgivelsene er ikke tillatt.
Dette gjelder også takmaterialet. Forslag til farge og materialvalg bør medføres
byggesøknad.
1.2.5. Bygg skal legges så langt ned i terrenget som mulig.
1.2.6. Maks mønehøyde er satt på den enkelte tomt.
1.2.7. Ingen bygninger må plasseres over/på felles vann/avløpsledninger.
1.2.8. Bygningene skal ha saltak eller pulttak. Takvinkel skal være mellom 20 og 35
grader.
1.2.9. Uthus kan bare oppføres i 1 etasje med grunnflate på maksimum 20 m2 og skal
være tilpasset fritidsboligen med hensyn til materialvalg, farge og form.
1.2.10. Uthuset kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene oppføres i
nabogrensen, og da etter endelig plassering som fastsettes av bygningsrådet.
1.2.11. Plassering av fritidsbolig og uthus skal være vist på situasjonsplan som følger
søknad om byggetillatelse, selv om disse ikke skal oppføres samtidig med dette.
Den samme situasjonsplanen skal vise høyde på topp ferdig gulv og topp
mønehøyde.
1.2.12. Det henvises ellers til Hitra kommunes ”Retningslinjer for byggetiltak og
bruksendring i kystsonen”, datert 1996.
1.3 Felles lekeplasser (LEK1 og LEK”)
1.3.1 Lekeplassene LEK1 og LEK2 er felles nærlekeplasser for boligområdet, og skal
være fellesarealer for alle boligene innenfor det regulerte området.
1.3.2 Naturpreget i områdene skal tas vare på, og eksisterende vegetasjon bevares.
1.3.3 Opparbeidingen av LEK1 og LEK2 skal skje samtidig med utbygging av
boligene i området.
1.3.4 LEK 1 er et flatt areal, og skal utformes og opparbeides som balløkke. Området
skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes.
1.3.5 LEK2 er brattere og mer variert, og er egnet som lekeplass for de mindre barna.
Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes,
samt utstyres som sandlekeplass, med sandkasse, benker og huske.”
Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune.
Rev. : 04.02.2011
Side 2
2.
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
2.1
Kjørevei
2.1.1. Tomtene har adkomst fra felles vei, med avkjørsel fra hovedveien FV 341. Med
unntak av der det i kartet er påskrevet ”privat vei”, er alle veiene i planen felles.
2.1.2. Avkjørslene til den enkelte tomt er som følger:
AV0: Tomtene A9, E19-26, F31-34, G37
AV1: Tomtene BK1-3
AV2: Tomtene A4-9
AV3: Privat vei til eiendommen ”Myra”
AV4: Tomtene D18, B10-13
AV5: Tomtene C14 – 17
AV6: Tomtene E23, E26-29
AV7: Tomtene E26, F30, G35 – 37, H38 – 42.
Enkelte tomter er utformet slik at de kan ha avkjørsel fra flere veier, de har
derfor flere alternativer.
2.1.3. Veiene kan bare bygges i samsvar med plankartet og med minimum veibredde
3,0 m.
2.1.4. Det skal opparbeides en møteplass i forbindelse med bratt vei opp til
Strandaunet øvre. Videre skal den sikres med rekkverk/autovern.
2.1.5. Tomt G37 har to alternative adkomster 1 og 2.
2.1.6. For FV 341 er underlagt de bestemmelser som gjelder for fylkesveger.
2.2. Gang/sykkelvei
2.2.1. Gang- og sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert før
boligfeltet utbygges. Denne skal utføres i tråd med Statens vegvesens
retningslinjer.
2.2.2. Innenfor området kan det også opparbeides en busslomme med tilhørende
leskur ihht Veinormalen. Denne skal plasseres i samråd med veimyndighetene.
2.3
Annen veigrunn – grøntareal
2.3.1 Området skal gis et tiltalende utseende.
2.4
Vann og avløp
2.4.1 All ny bebyggelse innenfor området skal tilknyttes offentlig vannforsyning i
samsvar med plan- og bygningslovens §65. All ny bebyggelse skal tilkobles
avløpsanlegg i samsvar med plan- og bygningslovens §66 og utført i samsvar
med Forurensningsloven med tilhørende forskrifter.
2.4.2 Ledningene skal dimensjoneres som følger: Hovedledning vann=110 med mer,
Stikkledning vann= 32 med mer og avløpsledning=110mm.
2.4.3 Hovedledning vann defineres fra påkoblingspunktet på kommunal ledning til K1
og K2.
2.4.4 Avløpsanlegg kan bare bygges etter eget vedtak og i samsvar med godkjent
avløpsplan.
2.4.5 Alle boliger skal være tilknyttet slamavskiller, felles eller enkeltanlegg.
Slamavskillerens form og størrelse avgjøres i den enkelte byggesak.
2.4.6 Slamavskiller kan etter avtale med grunneier plasseres utenfor tomten.
2.4.7 Tomtene nr BK1-BK3 skal ha felles slamavskiller.
2.4.8 Trasevalg fra hovedledning til tomtegrensa på kartet er kun veiledende.
2.4.9 Fellesledninger, kummer og annet nødvendig utstyr skal plasseres på en slik
måte at dette ikke virker skjemmende i terrenget. Etter legging av vann- og
kloakkledninger, samt plassering av eventuelle kummer skal det foretas
terrengmessige behandlinger, slik at det ikke oppstår sår i terrenget som virker
skjemmende for omgivelsene.
Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune.
Rev. : 04.02.2011
Side 3
2.4.10 Avløpsledning i sjø avsluttes minimum 3 meter under laveste lavvann, og føres
så langt ut i bukta slik at avløpsvannet ikke blir ført tilbake til området.
Ledningen skal sikres med lodd slik at den ikke flyter opp.
2.4.11 Det må etableres tilstrekkelig vannforsyning for brannbekjempelse i området
gjennom tilstrekkelig kapasitet og tilstrekkelig antall brannkummer. I områder
der åpen vannkilde utgjør slokkevannskilden, bør det legges til rette for at
vannkilden er tilgjengelig ved alle årstider.
2.4.12 Tilgjengelighet for tømming med slamtanker må tilfredsstille det til enhver tid
gjeldende ”Gebyrregulativ for Hitra kommune.”
2.4.13 For tømming av større fellestanker kreves det dimensjonering av vei og snuplass
til større kjøretøy.
2.4.14 Alt avløp er søknadspliktig.
2.4.15 Det må etableres avstenginger som bakkekran så nært inntil tilknytning av
stikkledninger til hver tomt som mulig.
2.4.16 Ved føring av vannledning i felles grøft med spillvann må vannledning legges
høyere enn spillvannsledning. Dette for å unngå fare for inntrenging av spillvann
ved lekkasjer og avstenginger.
2.4.17 Det bør etableres automatiske lufteventiler på alle høybrekk som
hovedvannledning føres over.
2.4.18 For å sikre mot tilbakeslag anbefales minimum 90 cm høydeforskjell mellom
laveste sluk i hver enkelt enhet og tilknytningspunkt for stikkledning.
2.4.19 Søknad om tilkobling og abonnement til offentlig vann/avløpsanlegg sendes til
Driftsavdelingen, Hitra kommune, i god tid før vanntilkopling.
2.4.20 Hitra kommune skal inngå utbyggingsavtale knyttet til vann- og avløpsnettet for
planområdet før utbygging.
3.
GRØNNSTRUKTUR
3.1. Område for turdrag
I området for turdrag kan det opparbeides stier som er inntil 1,5 m bred. Disse stiene
skal være i samsvar med kartet.
4.
FORSVAR
Ingen forsvarsområder i denne planen.
5.
LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL
5.1. Jord og skogbruk
5.1.1. Området som er regulert til ”Jord og skogbruk” skal benyttes til tradisjonell
drift i tilknytning til landbruk. I disse områdene kan det bare oppføres bygninger
som har direkte tilknytning til landbruk som primærnæring. Annen arealbruk og
bebyggelse er ikke tillatt.
5.1.2. Anlegg av private veier som etter en behovsvurdering ikke er begrunnet med
landbruks- eller skogsdrift, vil være forbudt.
5.1.3. Arealdisponeringen i landbruksområder reguleres også av spesiallover som
jordloven, skogbruksloven, konsesjonsloven og jordskifteloven, som er
gjeldende i planområdet.
5.1.4. Mulige ulemper som følge av landbruksdrift i form av gjødselspredning, lukt,
husdyr, fluer, rauting, maskinstøy, faremomenter for barn etc. må påregnes på
enkelte tomter i området, særlig tomter som grenser opp mot
landbruksområder.
5.1.5. §3 i ”Lov om friluftslivet” skal gjelde for områder med innmark.
5.1.6. Jordloven og drivepliktsbestemmelsene er gyldige til utbyggingen av
boligområdet er gjennomført.
Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune.
Rev. : 04.02.2011
Side 4
6.
HENSYNSSONE
6.1. Frisiktsoner ved veg
6.1.1. Innenfor disse områder skal det ikke etableres installasjoner eller beplantninger
som hindrer sikt mot offentlige veger.
6.1.2. Nye avkjørsler med tilhørende sikttrekanter skal bygges iht. vegnormalene og i
samråd med vegvesenet. Avkjørsler skal godkjennes før de tas i bruk.
6.2.
Høyspenningsanlegg
6.2.1. Gjennom planområdet går det en høyspenningsledning. Innenfor dette området
tillates det ikke oppført bygninger for beboelse nærmere enn 7,5 m fra ytterste
streng. Det henvises ellers til gjeldende forskrifter.
7.
BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE
7.1
Friluftsområde i sjø/vassdrag.
Innenfor disse områdene tillates ikke etablering av oppdrettsanlegg, flytekaier, arbeid
eller tiltak som vil forringe områdene som fiske-, natur- og friluftsområder.
7.2
Annet byggeområde (naustområder)
I området for N1 kan det etableres sjøboder el naust under forutsetningen at
utformingen blir lik naust og i samsvar med byggeskikkveilederen.
Maksimal størrelse for enkeltnaust er 32 m2 og sjøbod 60 m2. Tak bør utformes som
saltak med en takvinkel fra 35 – 45 grader. Naust og sjøboder kan ikke innredes for
beboelse.
8.
ANDRE FORHOLD
8.1
Alle meldings- og søknadspliktige tiltak i planområdet skal byggemeldes eller omsøkes
til Hitra kommune ihht plan- og bygningsloven.
8.2
I forbindelse med byggemelding skal det vedlegges situasjonsriss/plan i målestokk
1:500, som viser hvordan den bebygde delen av tomta skal planeres og utnyttes.
8.3
Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som etter bygningsrådets skjønn kan
være sjenerende for offentlig ferdsel. De ubebygde områdene må gis en tiltalende form
og behandling.
8.4
Gjerde for å skjerme mot beitedyr rundt fritidsbolig og boliger kan settes opp og
bekostes av eierne av boligene og fritidsboligen. Gjerde skal utformes på en slik måte at
de holder beitedyr ute. Gjerdehøyde må ikke overstige 1,0 meter inklusiv sokkel. Det
henvises ellers til gjerdeloven.
8.5
I tilfeller hvor det forekommer utgravde masser skal disse henlegges på steder der de
ikke virker skjemmende. Planering i større utstrekning tillates ikke.
8.6
Unntak fra reguleringsplankart eller bestemmelsene må omsøkes som
reguleringsendring eller som dispensasjon, jf Plan- og bygningsloven.
8.7
Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er vedtatt, kan det ikke
inngås avtaler som er i strid med planen eller bestemmelsene.
Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune.
Rev. : 04.02.2011
Side 5
HITRA KOMMUNE
Teknisk sektor
Arkiv:
Saksmappe:
2011/624-1
Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol
Dato:
08.02.2011
Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Teknisk komite
Kommunestyre
15.02.2011
03.03.2011
21/11
15/11
Vedlegg:
1 Forslag til planprogram
Saksprotokoll i Teknisk komite - 15.02.2011
Behandling:
Det ble ikke fremmet andre forslag.
Vedtak:
1.
Hitra vedtar å delta i det foreslåtte planarbeidet med Interkommunal
Kystsoneplan for Sør-Trøndelag.
2.
Hitra kommune slutter seg til forslaget til sammensetting av styringsgruppe for
Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag.
3.
Hitra kommune vedtar for sin del å legge utkast til planprogram for interkommunal
kystsoneplan for Sør-Trøndelag ut til offentlig ettersyn i 6 uker.
4.
Fastsetting av planprogram etter offentlig ettersyn delegeres til styringsgruppa for
Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag.
Hjemmel for vedtak er plan- og bygningslovens §§ 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og §
4-1 (for planprogram)
Enstemmig.
Innstilling:
1.
Hitra vedtar å delta i det foreslåtte planarbeidet med Interkommunal
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
2.
3.
4.
Kystsoneplan for Sør-Trøndelag.
Hitra kommune slutter seg til forslaget til sammensetting av styringsgruppe for
Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag.
Hitra kommune vedtar for sin del å legge utkast til planprogram for interkommunal
kystsoneplan for Sør-Trøndelag ut til offentlig ettersyn i 6 uker.
Fastsetting av planprogram etter offentlig ettersyn delegeres til styringsgruppa for
Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag.
Hjemmel for vedtak er plan- og bygningslovens §§ 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og §
4-1 (for planprogram)
Roger Antonsen
Rådmann
Dokumentet er elektronisk godkjent
Dag Robert Bjørshol
Kommunalsjef RO4
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken
Kysten er klar er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kystkommuner i Sør-Trøndelag, og er SørTrøndelag fylkeskommunes kystprogram.
Det var kystkommunene selv som tok initiativ til samarbeidsprosjektet.
Kysten er klar skal:
Bidra til å utvikle denne delen av Midt-Norge til den mest spennende kystregionen i
Europa gjennom å sette fokus innenfor 3 hovedsatsingsområder:
Omdømmetiltak og gode bolysttiltak
Utvikling av kompetanse og teknologi som regionen etterspør
Utvikling av en regional helhetlig arealforvaltning
I kysten er klar skal vi løfte lokale initiativ sammen med strukturer som allerede er
etablert i regionen.
Organisering av Kysten er klar:
Eiere av programmet er kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland,
Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune.
Programmets samarbeidspartnere er næringsliv, utviklingsaktører og FoU-miljøer.
Programmet er organisert med en overordnet strategigruppe bestående av ordførerne fra
de
11 kommunene samt 5 fylkestingsrepresentanter og et programstyre på 7 representanter
der 3 representerer eierne av Kysten er Klar og de 4 andre representerer næringslivet.
Fokus i Kysten er klar:
*Bidra til positiv befolkningsutvikling og verdiskaping
*Bidra til kunnskapsproduksjon på tvers og på alle nivåer
*Tilrettelegge for tilgang på kompetent arbeidskraft
*Bidra til utnyttelse av våre ressurser i et framtidsperspektiv
*Gjennom å jobbe sammen skal vi oppnå mer enn hver for oss
*Sette kystregionen på kartet regionalt/nasjonalt/internasjonalt
Strategi arealsatsing:
*Fremme arenaer for integrert arealplanlegging
*Skissere mulighetsbilde innenfor fagområdet
*Kysttilpasset arealforvaltning – flerbruk/interessekonflikt
*Styrke regionens ledende posisjon innen havbruksforvaltning
*Legg til rette for en verdensledende havbruksnæring
De 3 hovedsatsingsområdene har hver sin fagansvarlige og hver sin faggruppe.
Faggruppe areal:
For Kysten er Klar er det viktig at det er medlemskommunene som har initiativet og som legger
de klareste føringene på hvilke arealspørsmål som er viktigst og hvilke planer som bør lages i
fellesskap.
Derfor oppnevnte hver kommune en representant, plansjef/kommuneplanlegger, til ei faggruppe
for arealsatsinga i Kysten er Klar. Det er også med to saksbehandlere fra Fylkeskommunen i
faggruppa.
Faggruppa er slik sammensatt:
Osen kommune
Hanne Skjæggestad
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Roan kommune
Olav Thorshaug
Åfjord kommune
Tor Skjevdal
Bjugn kommune
Bjørnar Groven
Ørland kommune
Knut Berg
Rissa kommune
Siri Vannebo
Snillfjord kommune
Roar Grindvold
Hemne kommune
Ingun Øyaseter
Frøya kommune
Andreas Kvingedal
Hitra kommune
Dag Robert Bjørshol
Agdenes kommune
Siv Westby
Fylkeskommunen
Tore Forbord
Fylkeskommunen
Heidi Flatås
Fagansvarlig Kysten er Klar
Johannes Fjeldvær
Felles plan:
Et planspørsmål som har betydning for flere kommuner er i utgangspunktet et aktuelt tema for en
felles plan.
Prosjektgruppe areal startet sitt arbeid med å liste opp planutfordringer som var felles og
som best kunne løses i fellesskap. Når vi plukker ut planutfordringer som er knyttet til
overordnet planlegging, og sammenholder de med overordnete målsettinger i Kysten er klar, får
vi følgende sammenheng:
Overordna mål
Trøndelag framstår i dag som en av de mest vellykkede regionene i verden for produksjon av
atlantisk laks. Arealsatsingen skal bidra til at vi beholder og videreutvikler denne ledende
posisjonen. Satsingen skal også bidra til å nå nasjonale mål for bærekraftig vekst og utvikling av
kysten.
Hovedmål 1
Kysten er Klar skal utvikle marin kunnskap og kompetanse for bærekraftig bruk og
arealplanlegging i kystregionen
Delmål 1.1
*Utvikling av småbåthavnplan for alle kommunene i Kysten er Klar
*Lage regional plan for småbåthavner (basert på uttrekk av kommunenes planer) med
lokaliseringer av båthotell og lignende.
*Lage felles byggeskikkveileder for sjøtilknyttet bebyggelse. (byggeskikk, plassering, tillatt
bruksområde mv)
Delmål 1.2
*Lage regional plan for kystkommunikasjon.
Kystveien presenteres slik den er i dag, men med anbefalte alternative traseer inklusive best
mulig sammenheng mellom kystvei og havner.
Havnedistrikt, farledskorridorer, fiskerihavner og fiskemottak skal også være tema i denne plana.
Delmål 1.3
*Synkronisering av kommuneplanenes arealdel. (Felles mal for plankart og bestemmelser som
danner grunnlag for mer lik forvaltning)
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
*Mer kunnskapsbasert planlegging. Kunnskap som dybdekoter i sjø, strømforhold, bølgekart,
geologi, biologi mm skal søkes sammen med bl.a. forskningsmiljøet i iKyst.
*Felles ROS-analyser/utredningskrav
*Prøve ut grunneiersamarbeid
*Kystparker/hensynssoner
*Differensiert forvaltning av strandsonen
Hovedmål 2
Kysten er Klar skal utvikle verktøy for planlegging og praktisere bruken av dette i et
interkommunalt samarbeid
Samordnet regional avklaring:
Formålet er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en
samordnet avklaring av arealbruken. Dette gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike
nasjonale mål.
I henhold til strategigruppas prioriterte målsettinger som faggruppa arbeider etter, skal følgende
plantema tas inn i interkommunal kystsoneplan:
• Sjøarealene (og differensiering av disse til akvakultur, friluftsområde med mer)
• Farleder etter ny havne- og farledslov
• Småbåthavner
• Havner, både passasjer- og gods-havner
• Kystveien med mulige innkortinger/omlegginger
• Kobling kystvei til havner
• Fiskerihavner, hvilke skal avhendes og hvilke skal bestå
I tillegg til dette er det naturlig at hver kommune vurderer å legge inn mulige
næringsarealer til områdene ved havnene.
Juridisk status
Det er avgjørende at kystsoneplanen blir forpliktende for alle parter, derfor skal den bygges opp i
samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser og gis juridisk virkning.
Kystsoneplana vil bestå av 3 deler:
1. Beskrivelse,- verbal beskrivelse som ikke har juridisk virkning, men som gir
bakgrunnskunnskap og som kan gi veiledninger og retningslinjer. Resultatene fra
nødvendige utredninger vil komme inn her.
En ser for seg en to-delt beskrivelse,- en for kystkommunene samla og en for hver
kommune.
2. Plankart med tegnforklaring, juridisk virkning
3. Bestemmelser knyttet til planformålene, juridisk virkning
Pr. dags dato registreres det at kommunene tilslutter seg planprogrammet da melding om vedtak
er innkommet fra flere kommuner samt fylkeskommunen. Gjeldende Fylkesdelplan kalt
”Kystsoneforvaltning i Sør-Trøndelag” ble vedtatt i 2000.
Siden saken er av en så vidt prinsipiell art og har omfattende effekter fremmes den også for
behandling i kommunestyret.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Saksopplysninger
Her vises det til vedlagte forslag til planprogram for Interkommunal Kystsoneplan for SørTrøndelag.
Økonomi:
Det er innvilget kr. 600 000,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til felles plan,
forutsatt at kommunene stiller med samme beløp. Kommunenes andel kan/bør være i form av
egeninnsats, noe som er helt naturlig for å få eierforhold til felles plan.
I tillegg til dette har Kysten er Klar bevilget kr. 200 000,- til planarbeidet.
Integrering med gjeldende arealdel av kommuneplan:
Den interkommunale kystsoneplana har stort sett bare plantema som dreier seg om bruken av
sjøarealene, havner, og kystveien som binder kommunene og havnene sammen.
For hver kommune er det tenkt å sy dette sammen med kommunenes gjeldende arealdel av sin
kommuneplan slik at hver kommune får en helhetlig plan.
Eksisterende kommuneplanens arealdel har svært forskjellig alder og datakvalitet (SOSIstandard) i kommunene. Fordi vi opptrer i fellesskap, får vi hjelp fra Fylkeskartkontoret til å
oppgradere alle kommuneplanene slik at de kommer på samme SOSI-nivå.
Virkninger av interkommunal plan
Interkommunalt plansamarbeid verken utvider eller innskrenker kravene til planprosess, eller for
eksempel hjemlene til å gi regulerende bestemmelser i arealplanene. Interkommunal
plansamarbeid endrer heller ikke den enkelte kommunes ansvar for at lovens regler om
planbehandling blir fulgt innenfor sitt område, med krav til offentlighet, medvirkning,
konsekvensutredning mv.
For planprosess og innhold i interkommunal plan gjelder reglene som for kommuneplan. Hvert
enkelt kommunestyre skal vedta endelig planvedtak for sitt område.
For at ikke planprosessen skal bli for tung, kan kommunene overlate til et styre å treffe vedtak
underveis i planprosessen, f.eks å fastsette planprogram, opprette underutvalg eller innhente
konsulentbistand og vedta hvordan kommunikasjonen mellom styret og det enkelte
kommunestyre skal være underveis. Men ansvaret ligger i kommunene, og i praksis må
kommunene være enige om rammene de gir styret.
Når det utarbeides en felles, samordnet arealdel for flere kommuner, må altså den enkelte
kommune formelt vedta sin del som arealdel til kommuneplanen. Styret har ikke myndighet til
dette. Det følger av dette at en interkommunal plan ikke er en ”overkommunal” plan, men
en sammensetning av flere formelt selvstendige planer som er utarbeidet i en helhetlig
sammenheng.
Det er opp til hver enkelt kommune i ettertid å vurdere endringer i sin arealdel. Med
utgangspunkt i at den er utarbeidet interkommunalt, vet enkeltkommunen om den endringen det
er snakk om vil berøre helheten.
Hvor skapes eksportverdiene i Norge?
Olje/gass skaper de største eksportverdiene, med oppdrett og fiske på de neste plassene. Alle
disse tre næringene henter verdiene fra sjøen, og når vi i tillegg vet hvilken betydning reiseliv og
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
friluftsliv knytta til sjøen har, så blir det viktig å ha ei god og oppdatert plan for bruken av
sjøarealene.
Hvorfor felles plan?
På kysten har vi, i langt større grad enn i innlandet, næringer og aktiviteter som krysser mange
kommunegrenser. Oppdrett, fiske, skipstrafikk, reiseliv og friluftsliv er næringer/aktiviteter som
kommunene skal legge til rette for i sine arealplaner, men som er så
kommunegrenseoverskridende at man må planlegge sammen med nabokommunene.
Man planlegger for en bærekraftig utvikling, noe som betyr at man må planlegge arealer for bruk
og planlegge arealer for vern. Mange av områdene som har naturverdier som gjør at de må
skjermes, finnes også på begge sider av ei kommunegrense.
Hva vil vi med felles plan?
• Vi vil ”synkronisere” planarbeidet i alle kommunene slik at alle gjeldende planer er på
samme data-nivå.
• Vi vil kjøre to planprosesser parallelt, ny kystsoneplan for enkeltkommunene der hver
kommune tar avveininger som er naturlig for sin kommune, samtidig som den deltar i
den interkommunale kystsoneplana og ser på felles behov og felles hensyn for å styrke
de 11 kystkommunene som helhet.
• Vi vil ha felles kunnskapsinnhenting der det er naturlig, for eksempel felles biologisk
mangfoldkart (viltkart pluss naturbasen) i samarbeid med fylkesmannen, DN og
artdatabanken.
• Vi vil at både kommunene og fylkeskommunen får et eierforhold til den interkommunale
plana, og at den får juridisk virkning som gjør at den må brukes av alle parter (blir ikke
lagt i en skrivebordsskuff).
• Vi vil bruke både økonomiske og personellmessige ressurser mer effektivt ved å kjøre
felles planprosess, samt at vi vil nå ut til/samarbeide med de største næringene og
natur- og miljøorganisasjoner på en mer helhetlig måte.
• Vi vil gi forutsigbare og framtidsretta forhold for sjøbasert næringsliv og samferdsel.
• Vi vil ved felles plan og ”planspråk” legge grunnlaget for helhetlig og lik
forvaltning/saksbehandling i de 11 kystkommunene. Et eksempel kan være at vi
leier/låner saksbehandlingskapasitet av hverandre og blir mindre sårbare på
saksbehandlingskapasitet. Dette kan også gjøre det mer attraktivt å jobbe i kommunene.
Kunnskapsbasert planlegging:
På landjorda vet vi mye om landskap/terreng (vi har høydekurver for hver meter), geologi og
natur. Om forholdene i sjøen og på havbunnen vet vi svært lite. I utgangspunktet blir man
overrasket over at kystnasjonen Norge ikke har prioritert kartlegging av sjøbunn, både
topografi/dybdekurver og bunnsubstrat for deretter å kunne kartlegge naturen på sjøbunn og lage
strømmodeller og bølgemodeller. Dette er spesielt relevant sett i forhold til å avsette dele opp
sjøareal til ulike fremtidige oppdrettsarter, eksempelvis krever blåskjellproduksjon eller
hummerproduksjon andre lokalitetskvaliteter enn lakseproduksjon. Registreringene som nå blir
en del av prosjektet vil således utvide mulighetsrommet for planlegging av nye arter, kombinert
med endret planlov.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Ny plan- og bygningslov sier at kommunene skal planlegge sitt sjøareal inntil 1 nautisk mil
utenfor grunnlinja. Denne planlegginga må vi gjøre basert på svært fragmentert kunnskap!
Kysten er Klar har som målsetting å være drivkraft overfor overordnete myndigheter for å
prioritere oppbygging av kunnskap om kysten, samt å være samarbeidspart med
forskningsmiljøet i Trøndelag for å utveksle kunnskap. Arealsatsinga har vært særlig aktive
overfor Statens kartverk for å få til en nasjonal satsing/geovekstsamarbeid på marine grunnkart
og i samarbeidet med forskningsprogrammet iKyst.
Sammen er vi sterkere:
Det viser seg at vi blir lyttet til på en helt annen måte når vi representerer 11 kystkommuner enn
om vi hadde opptrådt hver for oss. I tillegg kan vi i fellesskap gjøre grunnleggende arbeid og
planlegging vesentlig billigere i fellesskap. Her kan nevnes at felles skråfoto av kystsonen i de 11
kommunene ville blitt 3 ganger så dyrt hvis vi hadde bestilt det hver for oss, i tillegg ville
enkeltkommuner sannsynligvis ikke fått skjønnsmidler til prosjektet.
Vurdering
Ved i fellesskap å lage ”Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag” utnytter vi
mulighetsrommet i den nye plan- og bygningsloven samt at vi lager en plan for kystkommunene
av kystkommunene med deltakelse fra fylkeskommunen.
Vi er sikre på at både økonomiske og personellmessige ressurser blir brukt mer effektivt på
denne måten, men en må ikke legge skjul på at det også vil være store utfordringer.
Den største utfordringa blir kanskje å få alle de 11 kommunene til å gå helhjertet inn for arbeidet
med denne planen når den nå går over fra felles planprogram til konkret planprosess i den enkelte
kommune.
Hvis kommunene tar eierskapet til denne interkommunale kystsoneplana og er engasjerte og
positive, så greier vi å samkjøre prosessene.
Kommunene har mange ganger snakket om at fylkesplanprosesser blir ”kjørt ovenfra og ned”
med for liten deltakelse og prosess i kommunene, noe som igjen har ført til benevnelser som
”skrivebordsplan” og at planene har vært lite brukt i praksis, både av kommunene og
fylkeskommunen. Nå har vi sjansen til å endre dette og ta styringa selv. Fylkeskommunen ser
veldig positivt på denne måten å jobbe på, og vil delta aktivt for å lage best mulig plan.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
www.kystenerklar. no
(YWKOMMJIE1E I TINI~DELAO
en
Kgsten er klar
KYSTKOMMUNENE i TRØNDELAG
ForslaQ til planproQram
Interkommunal kgstsoneplan for Ser—TrendelaQ
SAMARBEID OVER KOMMUNEGRENSENE ER EN
FORUTSETNING FOR Å FÅ TIL EN GOD, BÆREKRAFTIG OG
FORUTSFGBAR FORVALTNING AV KYSTSONEN
www.kyscenerklar.na
www.kystenerklar. no
PlanproQram
Enterkommunal kçjstsoneplan for Sar—TrandelaQ
Fnnhold
Innledning
side 3
Hva vil vi med felles plan
side 4
Planmodell
side 5
Organisering av planarbeidet
side 6
Plantema
side 7-8
Behov for utredninger
side 9-10
Planprosess og medvirkning
side 11
Alternativer til vurdering
side 12
Lovgrunnlag
-
utdrag
side 13-14
Framdriftsplan
side 15
www.kystenerklar. no
www.kystenei-klar.no
[nnledninQ
Kysten er klar er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kystkommuner i SørTrøndelag, og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Disse kommunene er Hemne,
Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen.
Kysten er klar skal bidra til å utvikle denne delen av Midt-Norge til den mest
spennende kystregionen i Europa gjennom å sette fokus innenfor 3
hovedsatsingsområder:
•
Omdømmetiltak og gode bolysttiltak
•
Utvikling av kompetanse og teknologi som regionen etterspør
•
Utvikling av en regional helhetlig arealforvaltning
For fokusområdet areaforvaltning er følgende overordete mål formulert:
‘Trøndelag framstår idag som en av de mest vellykkede regionene i verden for
produksjon av atlantisk laks. Arealsatsingen skal bidra ti! at vi beholder og
videre utvikler denne ledende posisjonen. Satsingen skal også bidra til å nå
nasjonale mål for bærekraftig vekst og utvikling av kysten.”
Kysten er klar er organisert med en overordnet strategigruppe og et
programstyre, samt en fagansvarlig og en prosjektgruppe for hvert
h ovedsatsi n gso m rå de.
Arealbruken i kystsonen i Sør-Trøndelag er sammensatt, og kystsonen er
arena for mange ulike aktiviteter og interesser. Utviklingen i de siste 10-15
årene har gått i retning av økende konkurranse om arealene i kystsonen. Ulike
og til dels motstridende interesser og hensyn fører til at det lett oppstår
konflikter om disponering av arealer. Ressursene i kystsonen får stadig større
betydning for næringsaktivitet og verdiskaping. Samtidig finnes det store
biologiske og landskapsmessige kvaliteter i kystsonen som det er viktig å ta
0
vare pa.
Konflikter mellom ulike brukerinteresser og konflikter mellom brukerinteresser
og verneinteresser har ført til et sterkere behov for offentlig planlegging og
forvaltning av arealbruken i kystsonen. Utfordringen som forvaltningen står
ovenfor her er at flere ulike gode formål kan ha kryssende interesser, og at
lokale, regionale og nasjonale hensyn heller ikke alltid er sammenfallende.
Gjennom en interkommunal plan for kystsoneforvaltning skal en gjenspeile den
overordnede politikk for hvordan vi skal legge til rette for økt sysselsetting og
bærekraftig vekst for nærlingslivet samtidig som en skal ivareta biologiske og
landskapsmessige kvaliteter, friluftsliv, kulturlandskap osv. Planprogram skal
legges ut til offentleg ettersyn i hver enkelt kommune og sendes på høring til
aktuelle samarbeidspartnere/organisasjoner.
www.kyscenerklar.no
3
www.kystenerklar.no
Hva vil vi med felles plan?
Form~Iet med planarbeidet er først og fremst ~ utvikle et hensiktsmessig og
godt styringsverktøy som kan klargjøre m31 og strategier for verdiskaping og
utvikling langs kysten. Planen skal gi grunnlag for god, langsiktig og
bærekraftig forvaltning av ressursene, stimulere til samarbeid og utvikle felles
politiske retningslinjer om arealbruk, forvaltning og verdiskaping.
•
Vi vil “synkronisere” planarbeidet i alle kommunene slik at alle
gjeldende planer er p~ samme data-nivg.
Vi vil kjøre to planprosesser parallelt, ny kystsoneplan for
enkeltkommunene der hver kommune tar avveininger som er naturlig
for sin kommune, samtidig som den deltar i den interkommunale
kystsoneplana og ser p~ felles behov og felles hensyn for ~ styrke de 11
kystkommunene som helhet.
Vi vil ha felles kunnskapsinnhenting der det er naturlig, for eksempel
felles biologisk mangfoldkart (viltkart pluss naturbasen) i samarbeid
med fylkesmannen, DN og artdatabanken.
Vi vil at både kommunene og fylkeskommunen f~r et eierforhold til den
interkommunale plana, og at den f~r juridisk virkning som gjør at den
skal brukes av alle parter (blir ikke lagt i en skrivebordsskuff).
Vi vil bruke både økonomiske og personellmessige ressurser mer
effektivt ved ~ kjøre felles planprosess, samt at vi vil n~ ut til!
samarbeide med de største næringene og natur- og miljøorganisasjoner
en mer helhetlig m~te.
Vi vil gi forutsigbare og framtidsretta forhold for sjøbasert næringsliv,
samferdsel, friluftsliv og hyttebygging.
Vi vil ved felles plan og “planspr~k” legge grunnlaget for helhetlig og lik
forvaltning/saksbehandling i de 11 kystkommunene. Et eksempel kan
være at vi leier/låner saksbehandlingskapasitet av hverandre og blir
mindre s~rbare p~ saksbehandlingskapasitet. Dette kan ogs~ gjøre det
mer attraktivt ~ jobbe i kommunene.
Strategigruppa i Kysten er klar foreslås som styringsgruppe.
www.kystenerklar. no
4
www.kystenerklar.no
Planmodell
Ny plan- og bygningslov (iverksatt 01.07.2009) ga oss flere muligheter for
felles planlegging. Flere mulige planmodeller ble vurdert før vi besluttet 3 g8
for en interkommunal plan.
Valgt planmodell
•
Interkommunal plan, der alle kommunene samt fylkeskommunen er
parter og som gir en juridisk bindende plan med tilhørende
bestemmelser. Dette er den plantypen der det er størst mulighet for
alle parter 3 føle eierskap til plana.
•
Flere fylkesdelplaner gjennomg3s og blir integrert i den
interkommunale plana.
•
Lovp3lagt styringsgruppe med samme antall representanter fra hver
kommune.
www.kystenerkla rno
5
www.kystenerklar.no
OrQaniserinQ av planarbeidet
Styringsgruppe- strategigruppe
Best~r av 11 ordførere, 11 r~dmenn samt 5 fylkesrepresentanter. Gruppa er
ansvarlig for de overordnede strategiene i programmet “Kysten er klar”.
Faggruppe areal
11 plansjefer/kom.planleggere og fagansvarlig areal i KeK, samt to
representanter fra fylkeskommunen. Prosjektgruppas rolle inn i planarbeidet
vil være av største betydning da det er her det operative planarbeidet
foreg&. Gruppa er fagansvarlig og deltakerne er bindeleddet inn mot sin
kommuneffylkeskommune.
Arbeidsgruppe
2 fra faggruppe areal, 2 fra akvakulturforvaltning i fylkeskommunen, GISansvarlig i fylkeskommunen og fagansvarlig areal i Kysten er Klar. Gruppa
tilrettelegger grunnlagsmateriale, fagutredninger, datatilfang mm for arbeidet
i prosjektgruppa.
Sparringsgruppe
For ~ sikre en bred medvirkning er Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen,
Kystverket, Oppdrettsnæringa, Fiskerinæring, Reiselivsnæring, iKyst, og
Forum for natur og friluftsliv deltakere i gruppa.
Prosjektgruppa mener det er strategisk form3lstjenlig ~ innarbeide følgende 3
fylkeskommunale planer i den planleggingen som n~ blir foretatt:
*
Strategisk plan for utvikling og forvaltning av havner (1999)
•
Fylkesdelplan Kystsoneforvaltning (2000)
o
Marin Strategiplan Trøndelag (2006)
En vil også ta sikte p~ parallell planlegging og koordinering med Regional
Transportplan der det n~ også jobbes med utkast til planprogram.
wv’w.kyscenerlda r.no
6
www.kystenerklar.no
Plantema
I henhold til faggruppas og strategigruppas prioriterte målsettinger, skal
følgende plantema tas inn i interkommunal kystsoneplan:
Sjøarealene (og differensiering av disse til akvakultur, friluftsomr~de,
verneomr~der med mer)
“Kysten er klar” har som overordna mål bærekraftig vekst og utvikling av
kysten, arealsatsinga skal bidra til å videre utvikle regionens ledende posisjon
i produksjon av atlantisk laks. Alle kommunene har planlagt sitt sjøa real, men
i en stor del av kommunene har ikke sjøarealet vært gjenstand for rullering i
de senere år. Med fokus på at kommuneplanens arealdel skal være
bærekraftig og konfliktavklarende, og med aktiv deltakelse fra alle de
vesentligste sektormyndighetene og næringene i sparringgruppa, har vi tro på
at vi kan se arealforvaltningen i kystsonen i en helhetlig og bærekraftig
sammenheng.
UTFORDRING: bærekraftig og konfliktavklarende sjøareal
Farleder etter ny havne- og farledslov
Ny havne- og farledslov innfører helt nye prinsipper og formålsområder i
framtid/g planlegging med utgangspunkt i brede farledskorridorer for
hovedled og biled. Disse nye prinsippene er det viktig å ta inn i
arealpianleggingen så raskt som mulig. Forholdet til akvakulturanlegg som
enten ligger inne i-, eller søker om lokalisering i farledskorridor vil bli et
spennende tema i planleggingen.
UTFORDRING: lokalisering av akvakulturanlegg nær farledskorridorer
Småbåthavner
En stor del av friluftslivsutøvelsen på kysten foregår fra båt. Å legge til rette
for utvikling av småbåthavner vil i mange tilfeller være det samme som å
legge til rette for friluftsliv. Småbåthavnene må oftest utvikles av private og
naturligvis med mulighet for økonomisk drift. Kommunenes oppgave blir å
finne ut av behovet, og avklare arealbruken slik at en ser kommunen og
kysten under ett og ikke legger beslag på sjø- og strandsone gjennom
tilfeldige dispensasjoner.
Områder i strandsonen som “åpnes” for småbåtha vn kan gjerne brukes
intensivt. Mulighetene for næringsliv, kanskje særlig sjøtilknyttet reiseliv, bør
vurderes i denne sammenhengen.
-
UTFORDRING: avklare behov
—
rett arealbruk p~ rett plass
www.kystenerkla r.no
7
8
www.kystenerklar.no
Plantema (forts.)
Kystveien med mulige innkortinger/omlegginger
Alle kommuner har hatt fokus på best mulig veg inn mot fylkessentrum og E6
for person- og varetransport med bil. Dette fokuset må naturligvis fortsette,
men kommunene og kysten har også et stort behov for kommunikasjon
mellom kommunene-, på langs av kysten. Mange næringer og dermed
arbeidstakere har virksomhet i flere kystkommuner og har behov for en
kortest mulig og god kystvei. For reiselivsnæringa vil det bety svært mye, jf.
FV17 (kystriksvegen) i Nordland. Fylkesveiplan 2016 2025 er et naturlig
utgangspunkt
—
UTFORDRING: kommunikasjonsmuligheter mellom kommunene
Kobling kystvei til havner
Kystveien som binder kommunene langs kysten sammen, og som også vil
være starten på veien inn mot fylkessentrum og E6, må være godt koblet mot
gods- og passasjerhavnene for å få til en mest mulig effektiv koordinering
mellom båt, buss og bil. Kommunene må vurdere næringsarealer i tilknytning
til de strategiske havnene.
UTFORDRING: Strategiske valg av havner
Havner, både passasjer- og gods-havner
I mange år har nasjonen “glemt” at det finnes en “riksveg nr. i “på sjøen og
at sjøbasert transport sparer både areal, miljø og menneskeliv. Det er bil og
fly det har blitt satset på, båt og tog har ikke fått levedyktige premisser.
Ikke minst EU ser at mye mer transport må over på tog og båt og satser
svært mye på dette. Norge er nødt til å følge opp. Lokalt i kommunene må vi
legge til rette for denne satsingen med å avsette arealer for utvikling av
havnene, gjerne med industriområder i tilknytning til godshavna.
UTFORDRING: tilrettelegging for mer gods over på båt
Fiskerihavner, hvilke skal avhendes og hvilke skal bestå
Mange statlige fiskerihavner ble anlagt på et tidspunkt da det var mange
lokale fiskere og stort behov for havn. Strukturen i fiskeriene er svært endret
siden den gang, og i mange fiskerihavner finnes det ikke heimehørende
fiskere i dag. Derfor har Kystverket satt i gang et arbeid med å gå gjennom
alle fiskerihavnene med tanke på å avhende havner som ikke har
fiskeriaktivitet. Samtidig er det stor pågang fra private båteiere om å få bruke
havna til småbåthavn.
UTFORDRING:Fn avklaring av status til div. fiskerihavner
I tillegg til dette er det naturlig at hver kommune vurderer
næringsarealer til områdene ved havnene.
wwwkystenei-klar.no
å
legge inn mulige
www.kystenerklarno
Behov for utrednin~er
Det skal g~ klart fram hva som er planens konsekvenser for miljø, natur,
samfunn, osv. En av de største utfordringene for kommunen blir ~ f~ oversikt
over status i kystsonen. Det legges opp til at man fgr tilstrekkelig oversikt
gjennom:
1.
Befaring langs hele eller deler av kysten, fotografering av for eksempel
eksisterende tiltak.
2.
Nye skr~foto i regi av Kysten er klar for hele kystsonen.
Nyfotografering sommer 2010.
3.
Nye ortofoto i regi av Kysten er klar for hele kystsonen.
4.
Samle eksisterende viten om kystsonen, for eksempel mye brukte
turm3l i friluftslivskartlegging.
Sentrale tema med konsekvenser for miljø, naturressurser, samfunn
og samfunnssikkerhet skal utredes, og det legges opp til følgende
temæ
Landareal
•
Biologisk mangfold (kombinasjon av viltregistreringer og prioriterte
naturtyper) oppdaterte data som er tilgjengelig fra viltregistreringer og
naturbasen hos DN. Lokale ressurspersoner bør også brukes.
Forutsetter samarbeid mellom kommunene, Fylkesmannen, DN og
artsdatabanken.
•
Verneomrgder (både eksisterende og evt. forslag til nye områder
•
Friluftslivregistreringer av de mest brukte og mest ønskede
friluftsomr3der synliggjøres. Basert p~ eksisterende kunnskap.
G
Kulturminner/Kulturmiljø (Inkl. arkeologi). Eksisterende kunnskap!
data (bI a Sefrak og Askeladden) synliggjøres
•
Landskapstyper. Med utgangspunkt i bl a landbrukets kulturlandskap,
geologisk kart, evt. vegetasjonskart kan det gjøres et forsøk p~
klassifisering av landskapstyper i kommunen.
•
Bruk av strandsone. Analyse av strandsonen med utgangspunkt i
eksisterende inngrep, eksisterende privatisering, dyrkajord og
bratthet. Denne utredninga utføres bare hvis det blir et
samarbeidsprosjekt med sektormyndigheter.
•
Samfunnssikkerhet. Eksisterende og tilgjengelige data om områder
utsatt for flom/skred/utglidninger/stormflo synliggjøres
•
Havneområder på land skal registreres, samt vegtilknytning/
vegstandard fram til havna. Mulige områder for industri/næring i
tilknytning til havna skal også vurderes/kartframstilles.
www.kystenerklar.no
www.kystenerklar.no
Behov for utredninQer (forts.)
•
Eksisterende sm~b~tanIegg p~ land skal kartiegges sammen med
eventuelle muligheter for utvidelser.
Sjøareal
•
Biologisk mangfold inklusive gytefelt og fiskefelt og laksnot-plasser/
kastev~ger/ l~ssettingsplasser. Fiskeridirektoratet er i gang med
oppdatering av sine tema, samarbeid med kommunene og DN vil
kunne gi et samordna bilde.
•
Dybdeforhold/strøm. Dybdekurver i sjø er mangelvare, Kysten er klar
legger ned mye arbeid for ~ påvirke ansvarlige myndigheter slik at
“Marine grunnkart” kan etableres.
•
Tilgjengelige dybdedata skal synliggjøres. Strømmodellering har
kommet for kort til at holdbare data kan presenteres.
•
Verneomr~der. Eksisterende verneområder og eventuelt nye forslag til
omr~der som bør vernes synliggjøres.
•
Friluftsomr~der i sjø. Registreringer av de mest brukte og mest
ønskede friluftsomr~der synliggjøres. Basert p~ eksisterende kunnskap
•
Akvakulturanlegg. Her legges inn data fra Fiskeridirektoratet som viser
alle eksisterende lokaliseringer med tillatt biomasse.
•
Farleder, ankringsplasser og havneomr~der i sjø. Innhenting av data
fra kystdirektoratet for farleder og ankringsplasser. Havneomr~der i
sjø hentes fra reguleringsplaner i kommunen.
o
Eksisterende sm~b&anlegg i sjø. Framstilles sammen med
sm~b&havntema i landdelen
•
Forurensning. Hovedutslippsledninger/punkter fra land bør kartfestes
•
Marinarkeologi. Hvis det er mulig skal NTNU/Vitenskapsmuseet
framstille p~ kart hvor det er sannsynlig ~ finne vrakrester og dermed
omr~der der kommunene m~ p~regne krav om marinarkeologiske
undersøkelser.
Utredninger skal som hovedregel skje ut fra tilgjengelig eksisterende
kunnskap. For ~ dekke utredningskravet legges det opp til at det ved hvert
nytt form~l skal medfølge en beskrivelse av naturgitte forhold, eventuelle
behovsvurderinger, samt en vurdering av tiltaket med tanke p~ virkninger for
miljø, natur, samfunn osv. Det er utarbeidet en felles mai for beskrivelse og
vurderinger.
www.kystenerklar. no
10
www.kystenerkjar.no
Planprosess OQ medvirkninQ
Forskjellig ståsted i planleggingen og sosi-standard
Kysten er Klar-kommunene er p~ forskjellige stadier i sin overordnede
kommuneplanlegging. Derfor vil det være naturlig at kommuner som nettopp
er ferdige med rullering ikke trenger ~ ta opp igjen enkelte plantema der hvor
det ikke er i motstrid til planleggingens intensjoner.
Alle kommunene skal “synkroniseres” med samme mai for form~lskoder
(kartframstilling av planform~l) og bestemmelser for de plantema vi bruker i
den interkommunale kystsoneplana. Parallelt med utarbeiding av
planprogram og oppstart av planarbeid skal det arbeides med ~
eksisterende arealdel av kommuneplanene opp p~ riktig digitalt nivå. (SOSI
standard 4.1)
Samarbeid og medvirking
Planprosessen legges opp med sikte p~ en bred forankring bgde politisk og
faglig, b~de i kommunene og i fylkeskommunen, samt i næringene og
aktuelle organisasjoner. S~de for samarbeid med sektormyndighetene,
næringene og natur-og friluftsorganisasjoner vil hovedarenaen være
sparringsgruppa.
Samarbeid med andre organisasjoner og enkeltpersoner skjer i hovedsak
gjennom plan- og bygningslovens “oppskrift” via kunngjøring/innspillsrunde
og høring av planutkast.
www.kystenerklar. no
11
www.kystenerklar.no
Alternativer til vurderinQ
Alle nye form~lsomr~der og hensynssoner som blir lagt fram i forslag til plan
som blir lagt ut til offentlig ettersyn, har vært gjenstand for “en normal
planprosess” der man starter med mange mulige områder og ender opp med
noen få. Alle de områdene som er vurdert er “alternative områder” som vi må
forsøke å informere om og kartframstille. Rullering av kommuneplanens
arealdel er en omfattende og kompliserte sak, og det blir en utfordring å vise
alternativer uten å komplisere saken ytterligere. Der det er mulig vil det bli
vurdert alternativer.
Planprogram skal legges ut til offentleg ettersyn i hver enklet kommune og
sendes på høring til aktuelle samarbeidspartnere/organisasjoner.
www.kyscenerklar.no
12
www.kystenerklar.no
LovQrunnlaQ—utdraQ
Planprogram,- plan- og bygningslovens §4-1:
For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som
kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i
varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for
planarbeidet.
Planprogrammet skal gjøre rede for form~let med planarbeidet,
planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i
forhold til grupper som antas ~ bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli
vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes p~ høring
og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart.
Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.
Dersom berørte regionale og statlige myndigheter p~ grunnlag av forslag til
planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller
viktige regionale hensyn, skal dette framg~ av uttalelsen til forslaget til
planprogram.”
Interkomniunal plan, Plan- og bygningslovens § 9-1
interkommunalt samarbeid (utdrag):
To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov n~r
det er hensiktsmessig ~ samordne planleggingen over kommunegrenser.
Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper.
Organisering, Plan- og bygningslovens § 9-2
Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver
kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Nied mindre
annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid og
organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig. Kongen kan i
forskrift gi bestemmelser om organisering av interkommunalt plansamarbeid.
Planprosess og planinnhold, Plan- og bygningslovens § 9-3
For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende
plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at
saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. De deltakende
kommuner kan overføre til styret den myndighet til ~ treffe vedtak om
planprosessen som etter loven er lagt til kommunen.
Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område.
www.kystenerklar.no
13
www.kystenerklar.nQ
LovQrunnlaQ—utdraQ (forts.)
Planbeskrivelse og konsekvensutredning, Plan- og bygningslovens §4
-2
Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en
planbeskrivelse som beskriver planens form~l, hovedinnhold og virkninger,
samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.
For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for
framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan f~ vesentlige virkninger
for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og
beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og
samfunn.
—
—
Samarbeid og kommunikasjon i planlegginga, Plan- og
bygningslovens § 3-1
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et
område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om
oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og
kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og
all menn h eten.
Planleggingen skal bygge p~ økonomiske og andre ressursmessige
forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn
nødvendig.
-
Planer skal bidra til ~ gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler
innenfor lovens virkeomrgde.
-
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional statlig
og privat virksomhet i planomr~det.
-
Rett og plikt til deltakelse, Plan- og bygningslovens §3-2
Alle offentlige organer har rett og plikt til ~ delta i planleggingen ngr den
berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi
planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for
planleggingen.
www.kystenerklar. no
14
www.kyscenerklai-.no
Fremdriftsplan med frister OQ deltaQere
Periode (2010— 2012)
Aktivitet
Vår-lO
Arbeid med utkast til planprogram starter
11. mai
Strategigruppa behandler planmodell (inklusive styringsgruppe)
17 juni
Møte prosjektgruppe areal for drøfting av deler av planprogram
Vår/sommer-lo
Befaringer og utarbeiding av grunnlagsmateriale, nødvendige temakart
i. september
Arbeidsdag i sparringgruppa
Høst-I 0
Planprogram ferdigstilles
Høst-i 0/vinteri i
Likelydende sak i alle kommunestyrene, innstilling:
•
Deltakelse i interkommunal plan vedtas
•
Strategigruppa i Kysten er klar velges som styringsgruppe
Januar-11
• litlegging til offentlig ettersyn av planprogrammet vecitas
“Planverksted” 2 dager med faggruppe areal
Vinter-ii
Planprogram legges ut til offentlig ettersyn, 6 ukers høringsfrist.
Start innspillsperiode for planrulleringa.
Kunngjøring i lokalaviser og på hjemmesider. Berørte offentlige organer og andre inter
esserte skal varsles per brev. Kunngjøring og brev skal informere om formålet med
planarbeidet og de viktigste problemstillinger det reiser.
Vår-ii
Styringsgruppa fastsetter planprogrammet
Vinter/vår-ii
Planprosess i alle kommuner
Temakart ajourføres
Alle utredningskrav skal dekkes
Høst-i i
Planutkast vedtas i de enkelte kommunene
Vinter-12
Arbeid med merknadsbehandling
Mars og april-i 2
Merknader sammenfattes, forslag til behandling av merknader i prosess med styrings
Mai og juni-12
Merknadsbehandling og egengodkjenning i kommunestyrene
Høst-i2
Oppretting av plankart og kunngjøring
www.kyscenerklar.no
15
HITRA KOMMUNE
Kultur
Arkiv:
Saksmappe:
2009/2914-23
Saksbehandler: Omar Pleym
Dato:
10.12.2010
Justering av leieavtale vedr. Hitra Idrettspark
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Formannskap
Kommunestyre
20.01.2011
03.03.2011
8/11
16/11
Vedlegg:
1
Justert leieavtale Hitra Idrettspark
Saksprotokoll i Formannskap - 20.01.2011
Behandling:
Det ble fremmet forslag om at saken fremmes for kommunestyret. Dette ble enstemmig vedtatt.
Det ble fremmet forslag om følgende tilrådning til kommunestyret:
Hitra kommunestyre vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i
saken, men med slik tilføyelse i avtalens pkt. 7, 2. ledd: ”og som ikke skyldes normal slitasje
og/eller elde på gjeldende anlegg”.
Enstemmig tilrådd.
Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer.
Tilrådning:
Hitra kommunestyre vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i
saken, men med slik tilføyelse i avtalens pkt. 7, 2. ledd: ”og som ikke skyldes normal slitasje
og/eller elde på gjeldende anlegg”.
Enstemmig.
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
Innstilling:
Hitra Formannskap vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i
saken.
Roger Antonsen
Rådmann
Omar Pleym
Dokumentet er elektronisk godkjent
Enhetsleder kultur
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken
Avtale mellom Hitra kommune og Hitra Fotballklubb/Hitra Idrettslag om leie av Hitra
idrettspark, kunstgressbanen og delanlegg friidrett ble vedtatt i K-SAK 17/10.
Hitra Fotballklubb/Hitra idrettslag har nå justert avtalen slik at den også omfatter klubbhuset.
Dette er tidligere behandlet i formannskapets sak 173/10, men det er behov for stadfesting og
presiseringer i forhold til det vedtaket, derfor fremmes saken på nytt.
Saksopplysninger
Bakgrunnen for justering av leieavtalen er at en må ha med klubbhuset inn i avtalen for å få igjen
merverdiavgiften på byggeprosjektet. Dette medfører ikke økt vederlag for Hitra kommune og
Hitra videregående skole.
Foreslåtte endringer i forhold til avtale vedtatt av kommunestyret den 4. mars 2010 (SAK 17/10):
Pkt. 1
4 og 5 linje erstattes med:
I tilknytning til kunstgressbanen og delanlegg friidrett er det bygget en tribune med
kiosk. Et klubbhus med lager, sanitæranlegg og sosiale rom vil bli satt opp og
ferdigstilt i løpet av 2011.
Ny setning etter 8 linje:
Bruk av klubbhuset utenom vanlig bruk i forbindelse med idrettslig
undervisningsaktivitet, må avtales særskilt med HFK.
Pkt. 4
Siste setning endres til:
Disposisjonsretten omfatter ikke innelåst utstyr og kiosk i tribune uten særskilt
avtale.
Pkt. 6
Første setning endres til:
HK/HVS forplikter seg til å bruke Hitra idrettspark, delanlegg friidrett og klubbhus
i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gitt av HFK.
Siste avsnitt:
HK/HVS forplikter seg likevel til å dekke skader som skyldes uaktsom bruk av
kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus.
Pkt. 7
3 linje endres til:
”skade på kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus ……”
Pkt. 8
Første linje endres til:
”HK har ansvaret for å administrere utleie av banen, delanlegg friidrett og
klubbhus etter ….”
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Vurdering
Endringen som er gjort i avtalen er kurante. Det gir HFK/HIL økonomiske fordeler ved at moms
refunderes og muliggjør finansiering av klubbhuset. Samtidig gir den Hitra kommune fordeler
med å disponere både kunstgressbane, tribuner, delanlegg friidrett og klubbhus.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
AVTALE
mellom
Hitra Fotballklubb (HFK) / Hitra idrettslag (HIL) og
Hitra kommune (HK) / Hitra videregående skole (HVS)
Ang. leie av Hitra idrettspark, kunstgressbanen
og delanlegg friidrett
1. Bakgrunn
Hitra fotballklubb og Hitra Idrettslag er utbygger og eier av Hitra idrettspark,
kunstgressbanen og delanlegg friidrett i Fillan sentrum. Byggingen av anlegget startet i
oktober 2009 og sluttføres sommeren 2010.
I tilknytning til kunstgressbanen og delanlegg friidrett er det bygget en tribune med kiosk.
Et klubbhus med lager, sanitæranlegg og sosiale rom vil bli satt opp og ferdigstilt i løpet
av 2011.
HFK/HIL og HK/HVS er enige om en avtale hvor HK/HVS leier kunstgressbanen,
delanlegg friidrett og klubbhus 100 % i avtaleperioden fordelt med 70 % av tiden til HK
og 30 % av tiden til HVS. Bruk av klubbhuset utenom vanlig bruk i forbindelse med
idrettslig undervisningsaktivitet, må avtales særskilt med HFK.
Banen vil være åpen for uorganisert aktivitet i de tidsrom banen ikke benyttes til
undervisningsaktiviteter i barnehage, skole, skolefritidsordning eller ikke lånes eller leies
ut til andre i og utenfor kommunen.
2. Avtaleperiode
Denne avtalen gjelder i 5 år fra og med anlegget er ferdig. ca 01.05.2010 – 01.05.2015.
HK/HVS gis rett til å forlenge avtalen med 5 år av gangen. Dersom HK/HVS ønsker å
forlenge avtalen, må dette meddeles skriftlig til HFK senest 3 mnd før avtalens utløp.
Ved forlengelse av avtalen skal vederlaget reguleres i samsvar med endringen av
konsumprisindeksen.
3. Brukere av anlegget
Følgende grupper er naturlige brukere av kunstgressbanen, delanlegg friidrett og
klubbhuset :
A. Undervisningsaktivitet i kommunens barnehager, grunnskoler og skolefritidsordninger.
B. Undervisningsaktivitet Hitra videregående skole
C. Idrettslagene i Hitra kommune
D. Bedrifter, privatpersoner og andre lag og foreninger i Hitra kommune
E. Andre aktører i og utenfor Hitra kommune
F. Uorganisert aktivitet.
4. Hitra kommune/Hitra Videregående sin disposisjonsrett
HK/HVS gis gjennom denne avtalen rett til å disponere kunstgressbanen, delanlegg
friidrett og klubbhus med tilhørende utstyr til bruk for idrettslig undervisningsaktivitet i
barnehage, skole og skolefritidsordninger hver dag hele året.
Disposisjonsretten omfatter ikke innelåst utstyr og kiosk i tribune uten særskilt avtale.
5. Vederlag for leie / betalingsvilkår
For den disposisjonsrett som er nevnt under pkt. 4, skal HK/HVS betale et årlig bidrag på
til sammen kr 150.000 med tillegg av mva. Bidraget fordeles med kr 100.000 + mva på
HK og kr 50.000 + mva på HVS.
Det årlige vederlaget forfaller til betaling den 01.juni hvert år, første gang 01.06.2010.
Første året beregnes halv leie.
Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer.
6. Leievilkår
HK/HVS forplikter seg til å bruke Hitra idrettspark, delanlegg friidrett og klubbhus i
samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gitt av HFK.
HK/HVS har intet ansvar for drift eller vedlikehold av banen. Utgifter til dette inngår i det
årlige vederlaget i pkt 5.
HK/HVS forplikter seg likevel til å dekke skader som skyldes uaktsom bruk av
kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus. Det forutsettes at skaden kan relateres
tilbake til det tidsrom HK/HVS er brukere av Hitra idrettspark
7. Framleie
Kun leietakere under kategori D og E under pkt 3 i denne avtalen, betaler leie til Hitra
kommune. Alle kategorier leietakere forplikter seg til likevel til å dekke enhver form for
skade på kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus som kan føres tilbake til deres
bruk.
Leiepriser ved framleie til leietakere i kategori D og E fastsettes av Hitra kommune.
8. Administrasjon av utleie
HK har ansvaret for å administrere utleie av banen, delanlegg friidrett og klubbhus etter
retningslinjer og avtaler inngått mellom HK, HVS og HFK/HIL.
9. Sponsor og reklameinntekter
Salg av sponsorplass og andre reklameinntekter i tilknytning til Hitra idrettspark tilfaller
HFK i sin helhet.
10. Endringer
Endringer i avtalen er kun gyldig etter skriftlig godkjennelse av alle parter.
11. Mislighold
Partene kan etter skriftlig varsel og etterfølgende forhandlinger, heve avtalen ved
vesentlig mislighold av de vilkår om framgår av denne kontrakten.
12. Ikrafttredelse
Denne avtalen trer i kraft straks den er undertegnet av partene
Avtalen er skrevet i fire eksemplar, ett til hver av partene.
Dato :
Dato :
…………………………………..
……………………………………..
Hitra kommune
Leietaker
Hitra videregående skole
Leietaker
Dato :
Dato :
…………………………………………
Hitra fotballklubb
Utleier
…………………………………………
Hitra Idrettslag
Utleier
HITRA KOMMUNE
Fellestjenester
Arkiv:
Q10
Saksmappe:
2007/2044-42
Saksbehandler: Edel Ø. Myhren
Dato:
22.02.2011
Ny bru Dolmsundet – Lokale finansieringsbidrag
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Formannskap
Kommunestyre
01.03.2011
03.03.2011
30/11
17/11
Vedlegg:
Referat fra statusmøte 06.01.2011
Saksprotokoll i Formannskap - 01.03.2011
Behandling:
Vedtak:
Innstilling:
1.
2.
3.
4.
Hitra kommunestyre vedtar å bevilge 1 mill. kroner som tilskudd for å få realisert ny bru
over Dolmsundet, det såkalte ”Rettfram–alternativet”.
Vedtaket er betinget av at regionalt næringsliv bidrar med minst 3 mill. kroner, og at Frøya
kommune bidrar med et beløp på minst 2 mill. kroner.
Hitra kommune sin bevilgning på 1 mill. kr. finansieres ved midler fra tilbakebetaling fra
Sør-Trøndelag fylkeskommune - forskuddtering knyttet til utbedring av fylkesveier.
Hitra kommunes bevilgning forutsetter at innkorting av Vikan-svingen blir gjennomført som
planlagt, og aller helst så snart som mulig og gjerne før rettfram-løsningen er realisert.
Det forutsettes for øvrig at veistrekningen Vikstrøm-Kjerringvåg, inkludert eksisterende bru
over Vettastraumen, forblir et fylkeskommunalt ansvar.
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
Roger Antonsen
Rådmann
Dokumentet er elektronisk godkjent
Edel Øyen Myhren
Ass.rådmann/økonomisjef
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Saksopplysninger:
I hovedplana for utbyggingen av fastlandsforbindelsen til Hitra og Frøya var bru øst for
Kvernhusvik skipsverft lagt inn som et byggetrinn 2 – der den totale økonomien i prosjektet ville
være avgjørende for NÅR en utbygging kunne skje. Senere har dette vist seg vanskelig å
realisere, både p.g.a Miljødepartementets avgjørelse i 2002 og manglende finansiering.
Sistnevnte utfordring ble forsterket bl.a. som en konsekvens av at Frøya tunnelen ble vesentlig
dyrere enn opprinnelig forutsatt.
I 2008 ble Hitra kommunes opprinnelige trasevalg (via Vettastraumen) på nytt vedtatt, men
senere påklaget. I juni 2010 tok Miljøverndepartementet klagene til følge, og reguleringsplan for
rettfram-løsning er derfor nå under endelig utarbeidelse.
Kostnadene for traseen er estimert til 240 mill. kroner. Takket være 14 måneders ekstra
innkreving av bompenger i HFF AS har en i skrivende stund i overkant av 40 mill. kroner til
disposisjon til utbyggingen. I tillegg kommer ca. 90 mill. kroner som ligger i eksisterende
transportplan, øremerket traseen med ny Vettastrømmen bru.
Det innebærer at en mangler ca. 110 mill. kroner.
Sør-Trøndelag fylkeskommune overtok 1/1 -2010 forvaltningsansvaret for riksveiene.
Fylkeskommunen var klar på at de gikk for ”rett fram-løsningen” og har i samarbeid med
kommunene og en aksjonsgruppe i næringslivet, jobbet hardt for at staten bør ta
ekstrakostnadene, da det er et statlig ansvar å verne rødlisteartene.
Det er positive signaler fra departementet om at staten i alle fall vil ta en stor del av
merkostnadene. Fylkeskommunen er også villig til å ta sin del, og har bedt regionen
(les;kommuner/næringsliv) konkretisere og garantere for et bidrag.
Som en følge av dette er det utarbeidet et slikt forslag til finansieringsplan:
Totale kostnader:
kr. 240.000.000
Midler avsatt i transportplana:
kr. 90.000.000
Stat/Fylke, friske midler:
kr. 104.000.000
Ekstra innkrevde bompenger:
kr. 40.000.000
Frøya og Hitra kommune:
kr. 3.000.000
Reg. næringsliv:
kr. 3.000.000
SUM:
kr. 240.000.000
Vurdering:
Rådmannen er enig i at det nå haster med å få en finansieringsplan for utbyggingen, og mener
prinsipielt at staten burde tatt alle kostnadene, da ny og dyrere trase er framprovosert av
Miljøverndepartementets avgjørelse på grunn av påvist hekkende hubropar i/ved den
opprinnelige vedtatte traseen. Rådmannen innser samtidig at den nye traseen – rett fram – er den
som best vil løse trafikkproblemene (sikkerhet og framkommelighet) på Dolmøya, og som vil
være best for å forsterke de positive effekter av en større felles bo- og arbeidsregion. Rådmannen
ser også betydningen av – ikke minst symbolsk – at kommunene og lokalt næringsliv bidrar. De
lokale midlene og de allerede innkrevde bompengene blir å regne som et stort ”reiregg” og
dekker nærmere 1/3 av merkostnadene for den nye traseen.
Rådmannen på Hitra er enig i at Frøya kommune påtar seg å ”administrere” det regionale
næringslivets bidrag på 3 mill. kroner, da Hitra kommune har det relativt omfattende arbeidet
med ny reguleringsplan. Rådmannen på Hitra er også enig i at forskjellen i kommunenes
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
økonomiske bidrag tidligere tilsier at Frøya kommune nå bidrar med minimum 2 mill. kroner og
Hitra kommune med 1 mill. kroner. Dette fordi forskjellen på tidligere bidrag i ”fastlandspakken”
har vært 4 mill. kr. i favør Hitra kommune.
Finansiering av Hitra kommunes tilskudd er ut fra at tilbakebetalingen fra Sør-Trøndelag
fylkeskommune for forskuddtering av fylkesveier er forsinket, bl.a. med 1,2 mill. kr. som skulle
vært tilbakebetalt i 2009.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Statens vegvesen
Referat
Dato:
Saksbehandler/innvalgsnr:
06.01.2011
Svein Soknes - 91320843
Tid:
Referent:
Svein Soknes
Vår dato:
06.01.2011
Vår referanse:
2010/002621-008
Fv 714 Dolmsundet- referat fra statusmøte vedr. Hubrovegen 05-012011
Møte nr:
1
Sted:
Fylkeshuset i Trondheim
Møteleder:
Arne Braut, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Til stede:
Arne Braut, Ola Huke, Arnfinn Brechan og Milian Myraunet, Sør-Trøndelag
fylkeskommune
Hans Stølan, Frøya kommune
Lars Peder Hammerstad, Hitra kommune
Jan Otto Fredagsvik
Inge Ryan
Kolbjørn Jektvik, Marine Harwest
Svein Soknes, Statens vegvesen
Harald Hegle, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Ole Laurits Haugen, Hitra kommune
Ingvar Tøndel, Statens vegvesen
Forfall:
Kopi til:
NB! Pga tabellformat skriv kun ett avsnitt i hver rad. Trykk Tab-tast for å flytte til neste rad !
Ansvar / frist
Det er viktig å få en oppdatert status samt de nødvendige avklaringer i forhold til
planløsning/besparelser samt lokale bidrag som grunnlag for å gå videre med lokalt/
regionalt forslag til sentrale myndigheter.
Hensikten med møtet var derfor å ta en oppsummering mhp:
1.
Postadresse
Statens vegvesen
Region midt
Fylkeshuset
6404 Molde
Status på planlegging v/ STFK/ Vegvesenet - Hitra kommune
Telefon: 815 44 040
Telefaks: 71 27 41 01
[email protected]
Org.nr: 971032081
Kontoradresse
Prinsensgate 1
7468 TRONDHEIM
Fakturaadresse
Statens vegvesen
Regnskap
Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Telefon: 78 94 15 50
Telefaks: 78 95 33 52
2
Ansvar / frist
2.
3.
4.
Oversikt over disponible midler
Lokalt bidrag, Hitra kommune, Frøya kommune, Næringslivet?
Fremdrift, veien videre.
Status mhp på plansistuasjonen
Reguleringsplan for ”rett-fram-løsningen” over Dolmsundet er nå på det nærmeste
ferdig og klar til høring. Statens vegvesen har kommet med diverse innspill som er
innarbeidet. I Hitra kommune har planen høy prioritet. Planen vil gitt 7 ukers
høringsfrist. Det må forventes klager. Endelig godkjenning kan ikke forventes før
til høsten.
Statens vegvesen orienterte om hvilke innsparingspotensialer som forligger.
Fylkeskommunen og kommunene mener det er uaktuelt å unnlate å bygge
Vikansvingen samtidig med resten av prosjektet. Fylkeskommunen har hatt en
runde opp mot Kvernhusvik skipsverft og konkludert med bruhøyde 32 m over
høyvann. Andre besparelsespunkter synes å være svært begrensede og vil delvis
også ha drifts- og vedlikeholdsmessige konsekvenser.
Byggeplanlegging, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og konkurranseutlysning
vil ta min 1,5 år. Det vil derfor gå minimum 2-2,5 år til bygging fra nå.
Byggeplanleggingen starter ikke før det er mer klarhet i reguleringsplanen og
konsekvenser av eventuelle klager.
Det undersøkes om det er realistisk å dele opp reguleringsplanen slik at det blir
mulig å gjennomføre Vikansvingen først.
Dagens veg er trafikkfarlig der det også har skjedd dødsulykker.
Det kan ligge an til et nytt kostnadsoverslag (Anslag) i mai/juni. Det er
sannsynligvis dette kostnadsoverslaget Staten vil forholde seg til ved r vurdering av
eventuelle bidrag.
Finansiering/disponible midler /lokale bidrag.
Verdiskapingen i kommunene Hitra og Frøya utgjør 7 milliarder kr og det må
forventes en stor økning i trailertrafikken de nærmeste årene. Næringslivet påpekte
at vegen har svært stor næringsmessig betydning.
Fylkeskommunen setter stor pris på det store engasjement som næringsliv og
kommuner har i denne saken. Fylkeskommunen mener imidlertid næringslivet
burde stilt opp med mer penger all den tid vegen har så stor betydning.
Fylkesrådmannen uttrykte stor vilje til handling, eierskap og gjennomføring av
prosjektet så raskest mulig.
Fylkesvegplanen har lagt føringer for finansieringen fram til 2019. Hvorvidt det er
mulig å å finne ledige midler eller å binde opp fylket etter 2019 er usikkert. Rett
fram løsningen er stipulert til ca 240 mill kr (2010-kr). Denne løsningen var stort
sett finansiert blant annet med bompengene fra HFF som nå står i bank, ca 43 mill
kr. Ekstra kostnadene til ”rett-fram-løsningen” over Dolmsundet (utover
Hubroløsningen) er foreløpig oppgitt til ca 107 mill kr (2011-kr).
3
Ansvar / frist
Frøya kommune har uttrykt at det er villige å være med forskuttere
fylkekommunale midler. Eventuelle bidrag av friske midler har ikke vært diskutrert.
Det synes lite realistisk med økonomiske bidrag fra Hitra kommune.
Når det gjelder mulige bidrag fra Staten så har Samferdselsdepartementet (SD) bedt
Vdt om opplysninger om saken. Vi har gitt dem det og Vdt har svart SD og kommet
med sine betraktninger. Videre opplysninger her må komme fra SD. Det synes
avklart at eventuelle bidrag til løsningen over Dolmsundet ikke vil danne presedens
for andre prosjekter i landet.
I den videre kommunikasjon vil Fylkeskommunen ha kontakt mot kommunene som
igjen må ha nødvendig kontakt mot næringslivet. Fylkeskommunen vil ta initiativ
til et møte med Samferdselsdepartementet ang bompengesøknaden til ny fv 714.
Det kan være mulig å ta opp Dolmsundsaken da.
H. Stølan tar et initiativ for å få avklart lokale bidrag med hensyn på forskuttering
og friske midler.
Fremdrift videre
Det ble uttrykt ønske om at det sammen med referatet skulle vedleggs en
aktivitetsplan med kalender for det som skal skje videre (se nedenfor).
Aktivitet
Reguleringsplanen legges ut
på høring
Møte med
Samferdselsdepartementet
om bompengesøknaden for
ny fv 714 og Dolmsundet
Avklaring av lokale bidrag
med hensyn på forskuttering
og friske midler.
Behandling av klager
Ansvar
Hitra kommune
Ny kommunal behandling
Nytt kostnadsoverslag
Hitra kommune
Statenes vegvesen
Endelig reguleringsplan
Fylkeskommunen
Frist
Midten av januar
2011
I løpet av februar
2011
Hans Stølan
1. mars 2011
Hitra kommune
I løpet av april
2011
I løpet av mai 2011
Midten av juni
2011
Høsten 2011
HITRA KOMMUNE
Oppvekstsektoren
Arkiv:
A10
Saksmappe:
2010/3087-6
Saksbehandler:
Dato:
09.02.2011
Friluftsbarnehage i Hitra kommune
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Oppvekstkomite
Formannskap
Kommunestyre
15.02.2011
01.03.2011
03.03.2011
3/11
21/11
18/11
Vedlegg:
1
2
3
4
Friluftsbarnehage - Barman Oppvekstsenter
Friluftsbarnehage - Strand oppvekstsenter
Friluftsbarnehage - Fillan barnehage
Friluftsbarnehage - Knarrlagsund
Saksprotokoll i Formannskap - 01.03.2011
Behandling:
Vedtak:
Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen - 15.02.2011
Behandling:
Frode Arntsen (A) fremmet slikt forslag:
1. Alle barnehagene viser til gode pedagogiske og faglige løsninger og tilbys derfor å igangsette
ekstra satsing på friluftstiltak fra 01.08.11 innenfor eksisterende bemanningsnorm.
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
De 4 største enhetene får et investeringstilskudd på kr. 100 000,- hver til bruk på nødvendig
utstyr. Kvenvær oppvekstsenter gis et tilskudd på kr. 15 000,-. Resterende, kr. 85 000,brukes til kompetanseheving knyttet til friluftsliv og friluftsaktiviteter.
2. Tiltaket finansieres innenfor ramme gitt i investeringsbudsjettet for 2011 på kr. 500 000,-.
3. (Som pkt. 2 i innstillinga)
4. Det skal utarbeides prosjektrapporter med tilhørende intern erfaringsutveksling ved endt
prosjektperiode. Prosjektrapportene og erfaringsutvekslingene utgjør en del av grunnlaget for
spredning av erfaringer internt i kommunen.
Vedtak:
1. Alle barnehagene viser til gode pedagogiske og faglige løsninger og tilbys derfor å igangsette
ekstra satsing på friluftstiltak fra 01.08.11 innenfor eksisterende bemanningsnorm. De 4
største enhetene får et investeringstilskudd på kr. 100 000,- hver til bruk på nødvendig utstyr.
Kvenvær oppvekstsenter gis et tilskudd på kr. 15 000,-. Resterende, kr. 85 000,- brukes til
kompetanseheving knyttet til friluftsliv og friluftsaktiviteter.
2. Tiltaket finansieres innenfor ramme gitt i investeringsbudsjettet for 2011 på kr. 500 000,
3. Satsingsområde friluftsbarnehage som driftsform ved kommunens barnehager formuleres
med følgende justert målsetting under hovedmål 6, tiltak 4, for barnehagene i
Kommunedelplan Oppvekst vedtatt av kommunestyret den 30.09.2010:
Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete
opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i
fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom
slike aktiviteter.
4. Det skal utarbeides prosjektrapporter med tilhørende intern erfaringsutveksling ved endt
prosjektperiode. Prosjektrapportene og erfaringsutvekslingene utgjør en del av grunnlaget for
spredning av erfaringer internt i kommunen.
Votering: Enstemmig
Innstilling:
1. Hitra kommune iverksetter tilbud om friluftsbarnehage ved kommunens barnehager i tråd med
intensjonene i saksframlegget med
a) Utprøving av ordningen ved __________ barnehage fra 01.08.2011
b) Fast ordning ved alle barnehager, etter forutgående prosjektevaluering, fra og med 01.01.2013.
2. Satsingsområde friluftsbarnehage som driftsform ved kommunens barnehager formuleres med
følgende justert målsetting under hovedmål 6, tiltak 4, for barnehagene i Kommunedelplan Oppvekst
vedtatt av kommunestyret den 30.09.2010:
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal
etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i
rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter.
3. Rådmannens forslag til budsjett for prosjektperioden våren 2011 til sommeren 2012 utgjør budsjett
for prosjektet. Rådmannen v/prosjektleder delegeres myndighet til å justere prosjektets budsjetter etter
behov i prosjektperioden.
4. Det skal utarbeides en prosjektrapport med tilhørende internt spredningsseminar ved endt
prosjektperiode. Prosjektrapporten og spedningsseminaret utgjør en del av grunnlaget for spredning
av erfaringene til de andre barnehagene.
Roger Antonsen
Rådmann
Kjell Roar Sæther
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kommunesjef Oppvekst
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken
Oppvekstkomiteen fattet slikt oversendelsesvedtak vedtak i møte den 18.02.2010, knyttet til
utredning av friluftsbarnehage:
Forslag om friluftsbarnehage ved Fillan barnehage fremmet av Hitra Arbeiderparti v/Frode
Arntsen. Saken ble drøftet i møtet, og det ble fremmet følgende enstemmige
oversendelsesforslag:
1. Oppvekstkomiteen er positiv til etablering av friluftsbarnehage.
2. Oppvekstkomiteen ber rådmannen om å utrede muligheten for avdelinger med
friluftsbarnehager.
Kommunestyrets fattet slikt vedtak, etter forslag fra ordfører Ole L. Haugen (A), i møte den
30.09.2010 i forbindelse med K-sak 122/10 Kommunedelplan oppvekst - Kvalitet i
oppvekstsektoren:
Vedtakets pkt 5:
5. Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om:
a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak.
b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager.
c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud.
(fysisk fostring, ut i naturen osv.)
Enstemmig.
Rådmannen har på bakgrunn av bestillingene gjort av hhv Oppvekstkomiteen og Kommunestyret
utredet Friluftsbarnehage gjennom en egen utredning. Det vises til vedlegg.
Sak om friluftsbarnehage ble lagt fram for oppvekstkomiteen i møte den 07.12.2010, sak 39/10.
Det ble fattet slikt vedtak i saken:
1. Utredningen tas til foreløpig orientering. Komiteen er tilfreds med de faglige vurderingene i saken.
2. Rådmannen bes om, sammen med enhetslederne, å vurdere hvordan oppgaven med
friluftsbarnehage kan løses ved hver enkelt enhet. Rådmannen bes om å oppsummere innspillene
fra enhetene, og komme med endelig innstilling.
3. Rådmannen bes om å arbeide videre med vurderinger knyttet til ordningens drifts- og
investeringskostnader.
4. Resultatet av vurderingene fra enhetene og vurderinger knyttet til økonomi legges fram for
komiteen i møte i februar.
Votering: Enstemmig
Saksopplysninger
Oppgaven fra Kommunestyret og Oppvekstkomiteen er todelt:
1. Utrede friluftsbarnehage som et satsingsområde for Hitra kommune som barnehageeier.
Innebærer at barnehagenes profil eller idé endres.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
2. Utprøve friluftsbarnehage (ved en av kommunens barnehager). Innebærer en
prosjektrettet periode der en barnehage velges til en tidsbegrenset forsøksordning for å
sjekke ut hvordan sektoren skal nærme seg utfordringen / oppgaven
Hva er en friluftsbarnehage?
Verken barnehageloven eller rammeplanen for barnehager nevner friluftsbarnehage som begrep.
Dette er dermed ikke en egen organisasjonsform i lovens forstand.
I denne utredningen forstår vi friluftsbarnehage som en bestemt profil / grunnleggende idé / et
satsingsområde for barnehagesektoren i Hitra kommune. Dette innebærer at barnehagesektoren i
kommunen tar en bestemt retning i inn mot å bruke natur og uteområdene aktivt i tilbudet til
barna.
Det er flere kommune som har satset på friluftsbarnehager. Eksempler på formuleringer om disse
barnehagenes profil kan være:
•
•
•
•
Friluftsbarnehagen har som grunnleggende idé at barn som får vokse opp ute i naturen og bli glad i den
senere vil ta ansvar for jorda vi lever på.
Vi tenker først og fremst barnehage; med trygghet, omsorg og læring. Deretter friluft; med varierte
opplevelser som fokus.
Gode opplevelser med naturen som leke og læringsarena
Som navnet tilsier er friluftsliv i fokus for vår virksomhet, og vi benytter flittig områdene rundt barnehagen.
Organisering og framdrift i prosjektperioden
Rådmannen ser, som nevnt over, for seg at overgangen til friluftsbarnehager for Hitra kommune
organiseres som et prosjekt. I all hovedsak kan dette se slik ut:
Periode
Våren 2011
Høst 2011 – vår
2012
Høsten 2012
Våren 2013
Hva skal skje
Forberede forsøk med friluftsbarnehage ved en av kommunens
barnehager
Forsøksperiode med friluftsbarnehagedrift ved en barnehage
Prosjektrapport og spredningsseminar
Forberede friluftsbarnehagedrift ved de øvrige barnehagene.
Etablere ordningen som permanent driftsform ved forsøksbarnehagen – videreutvikling.
Etablere ordningen som permanent driftsform ved de øvrige
barnehagene i kommunen.
Merknader
Pedagogisk planlegging /
Praktiske forberedelser.
Evalueringsperiode fra påske og
ut året. Konklusjoner.
Etter erfaringer fra
forsøksbarnehagen.
Prosjektplan og innhold med detaljer må utarbeides / videreutvikles mer i detalj. Det vil være
viktig at forsøksbarnehagen tilføres ekstra ressurser i en forprosjekteringsfase våren 2011. Dette
er innarbeidet i budsjettforslaget.
Organisering av tilbudet
En kan se for seg at tilbudet om friluftsbarnehage primært retter seg inn mot de største barna
(3 – 6 år) når det gjelder omfang i tid (lengde i løpet av dagen). De minste barna må, av praktiske
årsaker (bleieskift og lignende) ha et noe kortere omfang i løpet av dagen.
Som ”faglig ansvarlig” for opplegget kan det tilsettes en ”ute- / friluftspedagog”. Denne
personen bør ha tilleggsutdanning og interesser inn mot friluftsliv / naturfag eller lignende.
Pedagogen bør tillegges prosjektlederansvaret i prosjektperioden, og bør i tillegg være
”superbruker” / veileder overfor de andre barnehagene i spredningsperioden / innfasingen for de
øvrige barnehagene.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Opplegget for barna kan organiseres på flere måter. Det mest nærliggende kan være at tilbudet
gjennomføres som en slags rullering blant de største barna der inntil 12 barn følger ”ute- /
friluftspedagogen” og en av de øvrige ansatte ut til en av basene. Oppmøte på barnehagen. Antall
dager i uka er avhengig av økonomi og bemanning.
De ansatte må bli tilført kompetanse i tillegg til ”ute- / friluftspedagogens” kompetanse.
Rådmannen har lagt til grunn at planleggingsdagene barnehageåret 2011-12 brukes til å
gjennomføre kursing for alle ansatte i barnehagene på Hitra. Videre bør de ansatte kompetanse
videreutvikles også ut over prosjektperioden.
Base for friluftsbarnehage
Rådmannen legger følgende tenking til grunn for etablering av friluftsbarnehage.
Det bør etableres ”base(-r)” der barna kan oppholde seg når de er på friluftsbarnehagen. Basene
bør ha en viss standard med muligheter for
•
•
•
•
•
•
•
•
•
en varmekilde (grill / peis / ovn eller lignende),
sitte- / soveplasser (benker),
bord,
utstyr til matlaging,
garderobeknagger,
aktivitetsutstyr,
avtrede / utedo,
forhold for bevegelseshemmede,
en viss opparbeiding av arealet i umiddelbar
nærhet til basen,
• osv…
Grillhytte ”Viking 2” fra Sparmax. Kr. 37.000,-
Basen kan ha form som lukket gapahuk, grillhytte (se bilde over), fast
lavvo med plass til inntil 12 – 15 personer (10 – 12 barn og 2-3 voksne).
Det vises i tillegg til forslag fra barnehagene.
Kostnader
Utedo ”Raufoss” kr. 8.000,-
Rådmannen legger følgende grovt estimat for kostnader knyttet til prosjektet, innenfor rammene
av avsatte midler:
Tekst
Bemanning – Ute- / friluftspedagog
(Førskolelærer)
Personalkostnader forprosjekt
Driftskostnader til renhold, leie av plass til base,
avtaler om adkomst, evt. vedlikehold av privat
vei osv. (Avtale gr.eier)
Utstyr til matlaging, aktivitetsutstyr, materiell
osv.
Kompetanseheving, faglitteratur osv.
Investeringsmidler til baser, opparbeiding osv.
Forutsetter fri grunn / støtte til etablering fra
avd. Drift. / evt. dugnad fra foreldre.
Antall / ST % / Omfang
Avhengig av satsing, eks.
65 % stilling (pr. år)
Møter i plangruppe
Rund sum (pr. år)
Kostnad drift
kr. 285 000,-
Kr. 25 000,Kr. 15 000,-
Engangsbeløp
Pr. år. kr. 500,- pr. årsverk
Engangsbeløp
1 – 2 baser pr. bhg.
Kr. 70 000,- pr. base:
Sun kostnader (Avsatt kr. 500 000,- i investeringsbudsjett for 2011)
Kostnad invest.
Kr. 15 000,Kr. 20 000,Inntil
kr. 140 000,Kr. 320 000,-
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Kr. 180 000,-
Vurdering
Utprøving ved en av kommunens 4 største barnehage
Rådmannen ser for seg at opplegget prøves ut ved en av kommunens 4 største barnehager i tråd
med intensjonene i saken, og framlagte dokumenter fra barnehagene. Utprøving ved Kvenvær
barnehage vil ikke anbefales da denne barnehagen er så liten at erfaringene bare delvis er
overførbare til de andre barnehagene.
Kvenvær barnehage jobber likevel med å realisere målene gjennom at også denne barnehagen i
framtida skal bruke naturen mer enn de bruker i dag.
Rådmannen har gått gjennom de fire besvarelsene. Alle besvarelsene innholder ulik tilnærming
til oppgaven, og beskriver ulike kvaliteter sett i forhold til oppgaven. Rådmannen vurderer, på
bakgrunn av innlevert materiell og rådmannens kunnskap- og kjennskap til barnehagene, at alle
de fire barnhagene kan gjennomføre oppgaven som prosjektbarnehage på en god måte.
Rådmannen vil derfor utfordre politikerne, på bakgrunn av innleverte beskrivelser, å velge
hvilken av kommunens 4 største barnehager som skal være ”forsøksbarnehage” i prosjektåret
2011-12.
Det vises for øvrig til saksframlegget og vedlagte dokumenter.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Page 1 of 1
Hepp
Her er vårt friluftsforslag.
Vennlig hilsen
Eva Anita Braseth
cid:[email protected]
Eva Anita Braseth
Enhetsleder
Barman oppvekstsenter
7250 Melandsjø
[email protected]
72 44 19 16 / 95 79 23 79
72 44 17 00 (Sentralbord)
www.hitra.kommune.no
cid:[email protected]
file://\\10.10.30.3\Pdfserdocproc$\RET\68039.HTML
24.02.2011
Utredning omkring friluftsbarnehage
Politikerne har utfordret alle barnehagene på Hitra til å utrede et opplegg med Friluftsbarnehage for
alle barnehagene på Hitra.For Strand sin del har vi allerede godeog enkelt tilgjengelige
friluftsområder. Det gjelder bare å utnytte de i enda større grad enn vi allerede gjør. Vi ser for oss at
vi er lokalisert så nære de gode uteområdene at vi ikke har noen umiddelbare behov for noen
innkjøp og tilrettelagte varmestuer. Vi ser klart at barnehagen kan være utgangspunkt for de daglige
turene. Et mulig opplegg er beskrevet lenger ned. Om det derimot er tenkt at dette skal være et
tilbud for å gi tilbud om flere plasser enn det vi har pt, kan vi enkelt klare dette ved å sette opp en
varmehytte i tilknytning til de uteområdene vi har. Skal dette fungere godt må hytta ha en slik
utforming at krav til hygiene og arbeidsmiljø ivaretas. Da tenker vi særlig på vann, varme og
ergonomiske forhold for de ansatte.
Skal vi få til et godt og trygt opplegg omkring friluftslivet er det viktig med tettere voksenstøtte enn
ved ordinær barnehagedrift. I tillegg ser vi for oss at vi må heve kompetansen på natur og friluftsliv,
enten ved å videreutdanne det personalet vi allerede har, eller rekruttere nytt personale med
interesse for og kunnskap innen feltet.
For at barna skal få størst mulig utbytte av turene vil vi ikke ha større grupper i gangen enn seks barn
og en voksen. Med denne gruppestørrelsen har vi mulighet til å se hvert enkelt barns innspill og
behov bedre. Med disse rammene har vi mulighet til å ha ei gruppe på tur, om ønskelig hver dag
gjennom året. Med økt bemanning kan gruppa selvsagt være større, eller to grupper kan gå til
forskjellige steder.
Med tanke på beliggenheten til Strand, historie og kultur på Hitra, er det nærliggende å tenke fjæra
og sjøområdet som mål for friluftsbarnehage. Vi har allerede en skriftlig avtale om bruk av
uteområdermed Ole Aalmo, i forbindelse med praksisnær undervisning. Dette er et opparbeidet
gapahukområde oppe i ”skogen” og i tillegg et område vi holder på å etablere nede ved fjæra. Hvis
det er mulig å få satt opp ei varmebu med eventuell platting/ benker eller lignende og toalett i
fjæraområdet er det ideelt. Vi er allerede i dialog med Aalmo om fjæraområdet i tillegg til
skogsområdet, men det må selvfølgelig avtales i detalj og skriftliggjøres. Skal det settes opp ei bu, må
det godkjennes i forhold til “Plan- og bygningslov, tilgjengelighet for allmennheten og tilgjengelighet
for funksjonshemmede”)
Utover kostnadene med opparbeidelse av området ser vi for oss noen kostnader til utstyr, som bål
panne/ gryte, termoser, turkopper, sitteunderlag, luper, gjennomsiktige bøtter, tur sager, kniver,
målebånd og lignende. Bemanningsmessig ser vi at vi kan få til dette på den bemanningen vi har i
dag. Dette betyr selvsagt at friluftstilbudet ikke er fra barnehagen åpner til den stenger, men for- og
etterarbeid til turen kan tas i barnehagen. Læringsmessig er også dette ønskelig for oss.
Beskrivelse av en metode:
Her tar vi utgangspunkt i et prosjektarbeid utført med FOU midler, som het JEG VIL MESTRE.
Metoden har hovedmål som kan formuleres i sju punkter:
1. Ivareta barnets totale utvikling.
Den skal være et virkemiddel for en allsidig utvikling på alle utviklingsområder.
2. Gi barnet autentiske opplevelser.
Det vil si at den skal gi sanseopplevelser og erfaringer som sanses i barnets
naturlige miljø.
3. Gi nærkontakt – barn/ voksen og barn/ barn.
Gi kontakt som utvikler barnas kommunikasjonsferdigheter og som skaper sosiale
relasjoner mellom barna og de voksne.
4. Gi en fast ramme og en struktur som bygger på en tredeling.(utdypes under)
Denne strukturen gir barna trygghetsfølelse og øker konsentrasjonen.
5. Gi barnet utfordringer det er modent for.
For eksempel å gi barnet motoriske utfordringer som fører til mestringsopplevelser
og utvikling av selvfølelsen.
6. Være en metode hvor ny læring kan sees i sammenheng med og overføres til
barnas hverdag.
7. Forebygge lese- og skrivevansker
I punkt 4 står det at metoden har en ramme som bygger på følgende tredeling:
•
•
•
FORBEREDELSE
GJENNOMFØRING AV TUREN
GJENKALLING
Detaljer i den pedagogiske metoden:
Før vi går på tur vil vi bruke en del tid på å forberede turen i lag med barna og settefokus på
hvem skal være med, hva skal vi gjøre og hva skal vi ha med. Vi vil ha ei felles tavle, stort ark
eller lignende der barna er med å planlegge turen. Begrepsinnlæring og språkstimulering er
en viktig del av planleggingsfasen. Medvirkning er også et viktig moment her. Devoksne har
med seg et mål eller oppgave med turen, mens barna er med å bestemme hvordan og hva.
På sikt vil dette utvikle barnas selvstendige tenkning og vi mener at å gjøre barna
selvstendige er en viktig del av medvirkning. Målene for turen vil bli tatt ut fra temaplana til
Strand. I tillegg til de mål som barna får oppgitt har vi voksne undermål som sosial
kompetanse, språkstimulering osv.
Selve turen vil vi skal gå til et fast sted hver gang(over tid). Til å begynne med vil vi også
bruke den samme veien til målet. Dette fordi vi tror at når barnet kjenner stedet og veien
trenger det ikke løpe frem og se rundt neste sving hva som er der. Vi kan ta oss tid til å
undres og være nysgjerrige underveis. Barnets oppmerksomhet vil endres. Det vil
undersøke mer, bearbeide inntrykk og ta mer kontakt med oss for å vise hva de er opptatt
av. Det barna blir opptatt av stopper vi ved. Vår rolle er ikke å påføre barna ny lærdom de
ikke er modne for, men å være medundrende, tilgjengelige, oppmerksomme og oppmuntre
ved å stille spørsmål. Vise at det er lov å tenke ulikt og ha forskjellige meninger.
Gjenkalling går i hovedsak ut på å repetere og gjennomarbeide det vi har sett, opplevd og
gjort på turen. Hvert barn har ei arbeidsbok som kan tas med hjem og brukes som
bindeledd mellom hjem og barnehage. I arbeidsboka tegner og skriver vi sammen med
barna, eller barna tegner selv ut fra opplevelser på turen. Vi limer inn bilder og ting vi
finner, vi lager rim, regler og historier. Vi jobber også med klassifisering for å styrke
begrepsinnlæringen. Vi ser på likheter og ulikheter, vi sorterer og grupperer. Sopper kan
være forskjellige, men de er like i at de er sopp. På denne måten får barna nye erfaringer og
begrepene blir sikrere. Vi tror at erfaring er basis for vår viten.
HITRA KOMMUNE
Fellestjenester
Arkiv:
033
Saksmappe:
2011/684-2
Saksbehandler: Ragnhild Tiller
Dato:
14.02.2011
Søknad fra Torfinn Stub om fritak for verv i styret for Aunøyastiftelsen
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Formannskap
Kommunestyre
01.03.2011
03.03.2011
25/11
19/11
Saksprotokoll i Formannskap - 01.03.2011
Behandling:
Vedtak:
Innstilling:
Saken fremmes uten innstilling.
Roger Antonsen
Rådmann
Dokumentet er elektronisk godkjent
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Ragnhild Tiller
Kundevert i Servicetorget
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Bakgrunn for saken
Med bakgrunn i at Torfinn Stub er tilsatt som daglig leder for Stiftelsen Aunøya søker han i mail
av 11.2.2011 seg fritatt for varaplassen i styret for stiftelsen.
Saksopplysninger
Stiftelsen ledes av et styre på 5 medlemmer med varamedlemmer, hvorav Hitra kommune har ett
medlem med vara. Førøvrig består styret av to medlemmer fra fylkeskommunen, ett fra
Kystmuséet i Sør-Trøndelag og ett medlem fra foreningen ”Aunøyas Venner”.
Hitra kommunestyre valgte i møte den 7.2.2008 Liv K. Vaagen som medlem til styret med
Torfinn Stub som vara. Medlemmet/varamedlemmet er oppnevnt for inneværende valgperiode.
Vurdering
Den/de som velges bør være aktive kommunepolitikere, og være bindeleddet til kommunens
administrative ledelse.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
HITRA KOMMUNE
Fellestjenester
Arkiv:
Saksmappe:
2011/738-2
Saksbehandler:
Dato:
24.02.2011
Melding: Finansforvaltning 2011 - januar
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Kommunestyre
03.03.2011
20/11
Vedlegg:
Saksframlegg m/vedlegg for formannskapet.
Innstilling:
Meldinga tas til orientering.
Roger Antonsen
Rådmann
Ragnhild Tiller
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kundevert i Servicetorget
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
HITRA KOMMUNE
Fellestjenester
Arkiv:
Saksmappe:
2011/738-1
Saksbehandler: Edel Ø. Myhren
Dato:
18.02.2011
Finansforvaltning 2011 - januar
Utvalg
Møtedato
Utvalgsaknr.
Formannskap
Vedlegg:
Innstilling:
1. Hitra formannaskap tar rapport om finansavkastning pr. januar 2011 til orientering.
2. Saken går som melding til kommunestyret
Roger Antonsen
Rådmann
Dokumentet er elektronisk godkjent
Postadresse:
Hitra kommune Postmottak
7240 Hitra
Telefon:
Telefaks:
72 44 17 00 72 44 17 90
Org.nr. 938 772 924
Edel Øyen Myhren
Assisterende rådmann/økonomisjef
Bankgiro:
4223.59.80139
Skattekonto:
6345.06.16178
Bakgrunn for saken
Etter en god avslutning i 2010, starter 2011 på samme måte som mange foregående år med
negativ avkastning, - 0,270 mill. kr.
Avkastning langsiktige plasseringer var -0,2 pst. og 0,26 pst. på kortsiktige plasseringer, som
var hhv 0,02 og 0,06 i forhold til referanseindeksene.
Sluttverdien av plasserte midler er 173,269 mill. kr.
Fordelingen mellom aksjefond og rentebærende papirer er 38,9 pst. og 61,1 pst.
Strategien er 35 pst. aksjer, med frihetsgrad opp til 45 pst. og 95 pst. rentebærende papirer.
Kommentarer til resultatet for januar:
v Oslo Børs hovedindeks var ned med 2,16 pst.
v MSCI verdensindeksen økte 0,82 pst. målt i NOK.
v Dollaren svekket seg med 1,67 pst, til 5,79, og Euroen økte mot NOK med 1,38 pst. og
endte på 7,93, og er fremdeles under 8 kroner.
v Norges Bank beholdt foliorenten på 2,00 pst. ECB og Fed holdt renten uendret på
henholdsvis 1,0 pst. og 0,25 pst.
Vurdering
Tapet i januar er minimalt, og februar har hittil vært svært ustabil, men med en liten økning så
langt i forhold til januar.
Aksjefondenes nedgang var 0,38 pst, og endte denne måneden 0,33 pst. bak referanseindeksen.
Denne måneden var den norske aksjeporteføljen foran indeks med 0,40.
Alle de tre norske aksjefondene hadde negativ avkastning, og Danske Invest Norske Aksjer var
1,06 pst. foran indeks.
De globale fondene økte 0,47 pst. som var 0,62 pst bak referanseindeksen.
De globale var svært variabel i forhold til indeks, hvorav Skagen Kon-Tiki kom best ut, hele 2,58
pst. foran indeks.
Renteporteføljen hadde også negativ avkastning - 0,81 mill. kr., men var litt foran indeks.
Norske rentebærende papirer hadde negativ avkastning med -0,05 pst., utland var negativ med 0,20 pst., som var litt foran indeks.
Verdien av langsiktige plasseringer er ved utgangen av desember 156,5 mill. kr.
Resultatet av avkastning for januar er ikke urovekkende. Årets avkastning skal i utgangspunktet
avsettes til bufferfond, da det ikke er budsjettert med finansavkastning. Dermed er finansreglementets handlingsregel om at finansinntekter skal budsjetteres fra fond oppfylt. Bruk av
bufferfond er budsjettert med 4,9 mill. kr.
Postadresse:
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
Skattekonto:
Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139
6345.06.16178
7240 Hitra
Org.nr. 938 772 924
E-post: [email protected]
Internett: www.hitra.kommune.no
Avkastning plasserte midler
Langsiktig
2008 2009 2010 2011
2008
Aksjer Aksjer Aksjer Aksjer Rentebær.
Januar -13 461 -2 298
-385
Februar
3 386 -2 287
-379
Mars
-2 252 2 298 4 010
April
4 840 5 728
-83
Mai
2 012 6 463 -3 435
Juni
-5 417
-287 -1 874
Juli
-3 913 2 996 3 238
August
-657
634
-851
September
-12 437 2 937 3 328
Oktober -10 815
-555 2 470
November -2 201 2 434
755
Desember 2 227 4 057 3 246
-38 688 22 120 10 040
-233
-233
610
143
-145
207
-20
-107
341
509
-689
537
1 148
1 108
3 642
2009
2010
2011
Rente- Rente- Rentebær.
bær.
bær.
541
265
269
277
554
577
442
384
387
299
441
-27
4 409
449
417
112
512
439
391
588
1 032
-36
288
71
-397
3 866
-81
-81
Kort-siktig
Totalt Totalt Totalt Totalt
2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011
0
0
0
41
80
75
87
76
25
71
114
138
707
73
76
58
59
68
59
39
32
44
42
39
32
621
34
33
36
35
25
32
43
48
45
41
42
30
444
44 -12 851
-9 322
-11 719
-6 631
-4 559
-10 008
-13 493
-13 565
-26 666
-36 873
-37 812
-34 339
44
-1 684
98
-3 630
169
-1 005 4 327
5 059 4 791
12 144 1 820
12 493
369
15 970 4 238
17 020 4 467
20 388 7 804
20 174 10 603
23 088 11 471
27 150 14 350
-270
PS 21/11 Arealplanen: Resultat av mekling mellom fylkesmannsembetet,
fylkeskommunen og Hitra kommune (saken ettersendes)
Referatsaker
Referatsaker