Oppgaveoverføring til kommunesektoren - hva kan overføres? - hva vil kommunesektoren ha ansvar for?

11.500 folkevalgte velges i 2015: Hvorfor blir de lokalpolitikere?

• Tre svar peker seg ut: – Generelt interessert i politikk og samfunnsspørsmål: 65 prosent – – Ønsker å bidra til utviklingen av et bedre samfunn: 62 prosent Engasjert i lokalmiljøet, generelt sett: 57 prosent

Kommunene har en enestående evne til å ta ansvar – på en grunnleggende tillitsvekkende måte

Stabil høy tillit til kommunen

«For å få til gode tjenester og attraktive lokalsamfunn trenger vi et lokaldemokrati hvor politikerne har reell makt og i mindre grad blir styrt av staten.»

Kommunene følger opp

1. Oppgavemeldingen må være tydelig på hvilke konkrete oppgaver som skal overføres fra statlig til kommunal sektor. 2. Oppgavemeldingen må gi forpliktende signaler om hvordan statens styring og kontroll faktisk skal reduseres. 3. En reform som skal styrke lokaldemokratiet, må også inneholde en styrking av det regionale folkevalgte nivået.

Flere oppgaver/mer ansvar

Konkrete oppgaver fra statlig til kommunal sektor

Barnevern NAV Rus/psykiatri Rehabilitering Velferdsforsking

Oppgavene blir løst bedre for innbyggerne Mer sammenhengende tjenester for brukerne Innbyggerne kan påvirke enklere

Utdanning Kultur Natur-, ressurs- og miljøforvaltning Klima og energi Beredskap

Barnevern

• • Statlige hjemmebaserte hjelpetiltak Fosterhjem

NAV

• • Eierskapet til og arbeidsgiveransvar for de lokale NAV kontorene Arbeidsmarkedstiltak

Rehabilitering

• • • Oppgaver Myndighet Ressurser

Rus og psykiatri

• Bl a oppgaver fra DPS og BUP innen: – Psykisk helsehjelp til barn, unge og voksne – Støtte til pårørende – Døgnopphold – Ambulante tjenester – – Tverrfaglige team Deler av akutthjelpen

Forskning og innovasjon i helse og omsorg

• • Etablere regionale sentra, eid av kommunesektoren, for praksisnær forskning, utvikling og innovasjon – Sentrene for omsorgsforskning – Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester – Flere sentra? Statlige tilskuddsmidler

Grunnlag og forutsetninger for oppgaveoverføring

• • • • • • Generalistkommuneprinsippet Faglige og økonomiske ressurser samt nødvendige støttestrukturer følger med Rammestyring – økonomisk og juridisk Fullfinansiering av oppgaver, inkl overgangskostnader Kommunene kan løse oppgavene selv eller gjennom interkommunalt samarbeid Må bidra til redusert byråkrati, nedbygging av direktorat og tilpasning av ulike statlige instansers inndeling og oppgaver

Forsøk eldreomsorg

• • • KS mener forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene

bryter med forslag og pågående prosess

om overføring av flere oppgaver til kommune og svekker det lokalpolitiske handlingsrommet. KS

vil delta i forberedelsene for å ivareta kommunenes interess

e og

sørge for at kompleksiteten og omfanget

i dette saksfeltet blir synliggjort. Det legges frem en sak til hovedstyret når omfang av forsøkene blir kjent, i etterkant av Revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjon i 2015.

Redusert statlig styring

Økning i årsverk i fylkesmannsembetet

Årstall

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014

Årsverk i fylkesmannsembetet

895 1760 2200 2130 2112 2260 2280 2451 • • • Antall årsverk i fylkesmannsembetet har økt gradvis fra 2000 og fram til i dag Den største økningen skjedde i perioden 2000-2004 I perioden 2004-2004 var det en liten nedgang, før antallet igjen fortsatte å øke Antall årsverk 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2000 2002 2004 2006 År 2008 2010 2012 2014 Årsverk 18 © 2014 Deloitte AS

Region Øst Omfanget av Bufetats tjenestetilbud Region Sør Region Vest Region Nord Akershus ungdoms- og familiesenter, Avd. Sole Akershus ungdoms- og familiesenter, Avd. Tjernlia Follo ungdoms- og familiesenter, Akutt Follo ungdoms- og familiesenter Jibbe Hedmark ungdoms- og familiesenter Stange Hedmark ungdoms- og familiesenter Vien Fosterhjemstjenesten fagteamområde Sandvika Fosterhjemstjenesten fagteamområde Sarpsborg Fosterhjemstjenesten fagteamområde Ski Fosterhjemstjenesten fagteamområde Gjøvik Fosterhjemstjenesten fagteamområde Hamar Fosterhjemstjenesten fagteamområde Lillestrøm Borg barne- og familiesenter Gullhella barne- og familiesenter Seljelia barne- og familiesenter Enerhaugen familievernkontor Familievernkontoret Asker og Bærum Familievernkontoret Moss Askim Familievernkontoret Gjøvik Fagernes Hamar familiekontor Homansbyen familievernkontor Familievernkontor et Kongsvinger Familievernkontor et Lillehammer Familievernkontor et Nedre Romerike Familievernkontor et Tynset Familievernkontor et Østfold Sør Familievernkontor et Øvre Romerike Kirkens Familievern kontoret i Follo Kirkens familievern Otta Familievernkontoret Christiania torv Kirkenær barnevern og omsorgssenter Lierfoss ungdoms- og familiesenter Østfold ungdoms- og familiesenter Jong ungdomshjem Lierfoss ungdoms- og familiesenter Mjøsvoll MTFC Sandvika Sarpsborg ungdoms- og familiesenter Ås ungdomssenter Agder og Telemark ungdomssenter akutt Buskerud og Vestfold ungdomssenter akutt Bufetat Buskerud inntak og fosterhjemsrekruttering Bufetat Vestfold inntak og fosterhjemsrekruttering Bufetat Arendal inntak og fosterhjemsrekruttering Bufetat Kristiansand inntak og fosterhjemsrekruttering Bufetat Telemark inntak og fosterhjemsrekruttering Buskerud barne- og familiesenter Vestfold barne- og familiesenter Telemark barne- og familiesenter Agder barne- og familiesenter Familievernkontorene Drammen Kongsberg Familievernkontoret i Vestfold Familievernkontoret i Søndre Vestfold Familievernkontoret i Hallingdal Ringerike familievernkontor Grenland familiekontor Familiekontoret i Øvre Telemark Familiekontoret i Aust-Agder Familiekontoret i Vest-Agder Buskerud ungdomshjem Telemark og Vestfold ungdomshjem Agder ungdomshjem Buskerud, Vestfold, Telemark behandling Agder behandling Bergen Akuttsenter Stavanger Akuttsenter Sogn Ungdomssenter Akutt Fosterhjemsrekruttering Haugesund Fosterhjemsrekruttering Bergen Fosterhjemsrekruttering Stavanger Fosterhjemsrekruttering Sogn og Fjordane Bergen Barn og Foreldresenter Sogn og Fjordane Barn og foreldresenter Stavanger og Fonna Barn og Foreldresenter Bergen og omland familiekontor Kirkens familierådgivning Biskopshavn Stiftelsen Bjørgvin * Familierådgivning Familievernkontoret i Odda Familievernkontoret på Stord Familievernkontoret i Sør Rogaland Familievernkontoret for Haugalandet Familiekontoret i Nordfiord Familiekontora for Sunnfiord og Sogn Sunnfiord og Sogn BVS Skjoldvegen BVS Haugesund BVS Stavanger KASA Bergen Ungdomssenter (Multifunc) Vestlundveien Sogn Ungdomssenter Sandnes Ungdomssenter Bjørgvin 19 Alta US Ishavsbyen US Røvika US Fosterhjemtjenesten Bodø Fosterhjemtjenesten Hammerfest Fosterhjemtjenesten Sortland Fosterhjemtjenesten Tromsø Solbakken BFSr Sollia BFS Storåsen BFS Alta familievernkontor Harstad familievernkontor Bodø familievernkontor Tromsø familievernkontor Vesterålen familievernkontor Finnsnes familievernkontor Hammerfest familievernkontor Indre Finnmark FVK Narvik familievernkontor Øst-Finnmark familievernkontor Mo i Rana Familievernkontor Mosjøen familievernkontor Kvæfiord US Lamo US Tromsø US Yttrabekken US Bodø UH Silsand UH Vadsø US Stjørdal ungdomssenter (MultifunC) Storbuan ungdomshjem Sunnmørsheimen ungdomsheim Region Midt Vikhovlia akuttsenter Kvammen akuttinstitusjon Sunnmørsheimen akuttinstitusjon Inntak og Fosterhjems rekruttering Steinkjer Inntak og Fosterhjems rekruttering Sør-Trøndelag Inntak og Fosterhjems rekruttering Trondheim Inntak og Fosterhjems rekruttering Molde Inntak og Fosterhjems rekruttering Ålesund Orkdal barnevernsenter Viktoria familiesenter Senter for foreldre og barn Molde Familievernkontoret i Namsos Familievernkontoret i Levanger Familievernkontoret i Sør Trøndelag Familievernkontoret i Kristiansund Familievernkontoret i Molde Familievernkontoret i Ålesund Spillumheimen ungdomsheim Karienborg ungdomsheim Ranheim Vestre Gilantunet ungdomshjem Clausenengen ungdomshjem Kollen ungdomsbase Husafiellheimen ungdomsheim © 2014 Deloitte AS

51 familievernkontor

IMDi Indre Østland Forbrukerrådet BTV Forbrukerombudet

RVTS Midt

RBUP Sør-Øst Bufetat – Midt-Norge KORUS Oslo Barneombudet

Klara klok

RVTS Vest KORUS Stavanger

78 Barnevernsinstitusjoner

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Atferdssentret Forbrukerrådet Finnmark og Troms KORUS Midt

Senter for ungdom samliv og seksualitet SUSS

Likestillings- og diskrimineringsombudet Stiftelsen miljømerking IMDi Sør Forbrukerrådet Hedmark, Oppland og Romerike IMDi Midt RVTS Sør KORUS Nord Statens institutt for forbruksforskning Forbrukerrådet Hordaland og Sogn og Fjordane KORUS Sør 27 fosterhjemstjenester IMDi Øst RVTS Nord Bufetat Region Vest 15 Mulitisystemisk terapitjenester IMDi Nord Forbrukerrådet i Oslo

KORUS Vest

Bufetat Region Sør IMDi Vest KORUS Bergen Forbrukerrådet Rogaland Forbrukerrådet Østfold, Follo, Asker og Bærum

PRO senteret

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

20 Sex og samfunn

Satsingsområder helse og velferd for regjeringen

• • • • • • Sentrale overordnede satsinger Kommunereform Nasjonal helse- og sykehusplan St melding primærhelsetjeneste Stortingsmelding om fosterhjem Folkehelsemeldingen Stortingsmelding om arbeidsmarked, tiltaksplasser o.l. • • • • • • Planer Opptrappingsplan rehabilitering Opptrappingsplan rus Demensplan Omsorgsplan 2020 Pasientsikkerhetsprogrammet Kvalitetsindikatorprosjektet

• • • • Utvalg Akuttutvalget Vågengutvalget Ariansonutvalget Prioriteringsutvalget • • • • • • • Konkrete fagområder Akuttforskriften IKT Kompetanse Forsøk eldreomsorg Nødnett Forskning og kompetansesentra (Helse og omsorg 21) KHOR Kommunevalg

Prioriterte områder fra HEV

• • • • • • • • Ledelse Kvalitetsutvikling Likeverdighet mellom nivåer – Samhandlingsreformen/ samarbeidsavtaler Helhetlige kommunale helsetjenester – Gode forløp – – – Legetjenesten Oppgavefordeling/team Tidlig innsats og forebygging/psykiske lidelser IKT – ehelse, «en innbygger, en journal», Styringsdata – Kvalitetsindikatorer, KOSTRA, KHOR Integrering Rekruttering og arbeidstidsordninger

Morgendagens helse og omsorgstjenester

Flere eldre og befolkningsvekst Flere rettigheter og større forventninger Endringer i sykdomsbildet Oppgaveoverføring og politiske prosesser Begrensede økonomiske rammer Utfordring med å rekruttere helsepersonell

Hva ser vi allerede i dag?

• • Flere og større oppgaver – innen rus og psykisk helse – innen rehabilitering Større krav til akutte tjenester i kommunene – Legevakt – kompetanse og utrykning – Kommunale ø-hjelp senger

Hva ser vi allerede i dag…

• • • • • Mer «avansert» behandling i hjemmet og på legekontoret Spesialisthelsetjenesten kommer dit pasienten bor – ambulant Pasientene behandles poliklinisk Ny teknologi endrer behandlingsmetoder i sykehus og tjenestene i kommunen Pasientens helsetjeneste – tar utgangspunkt der livet leves

«– For mange handler det ikke om å bli frisk, men å leve med sykdommen…Skal vi klare det, er det helt avgjørende at dere er med på å ta beslutningene» , Bent Høie Som helseministeren pleier å si, hvis pasientene bestemte hvordan helsetjenestene skulle vært organisert, så hadde det sett annerledes ut…vi mener at pasienter, brukere og pårørende aktivt skal medvirke i å forbedre tjenestene og kvaliteten på tjenestene, ut fra deres perspektiv» Anne Grethe Erlandsen

Hva gjør vi

Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste

KS overordnede budskap til fremtidens primærhelsetjeneste

• • • • Kommunene må styrkes slik at det lokale handlingsrommet kan benyttes. Samtidig må ulike nivåer skape tjenester som henger sammen og som støtter oppunder pasientens behov Kommunene er grunnmuren i norsk helsevesen. Dette må understøttes av sentrale virkemidler (økonomi, juridiske, utdanning). Kommunene gis en tydelig rolle ved påvirkning av sykehustjenester. Kommunene bør gis en reell bestillerfunksjon når det gjelder enkelte spesialisthelsetjenester.

Stortingsmeldingen bør omhandle:

• • • • • • • Ledelse Rekruttering Organisering og helhetlige tjenester Kvalitet i tjenestene Forskning Trygghet, tillit og åpenhet i tjenestene Handlingsrom

Folkehelse

avisutklipp

•

Hjemme/ behandling nært En dreining i tjenestene til forebygging og mestring – i det store bildet med universell utforming, aldersvennlige samfunn, folkehelsearbeid mm

Folkehelseprogram

• • • • • Forebygge psykiske problemer og rus blant barn og unge Nasjonal strategi Lokale tiltak Regionale partnerskap Vekt på å forhindre utstøting av barn og unge fra aktivitet og skole Gode barnehager, skoler, lokalsamfunn

IKT

Forutsetning for kvalitet

• Sterkere nasjonal samordning av IKT-området. • Store satsninger finansieres over statsbudsjettet • Satsing på elektronisk meldingsutveksling avgjørende 20.02.2015 36

En innbygger – en journal

KS er positiv til at det iverksettes utredning om en felles nasjonal løsning som inkluderer hele helse- og omsorgssektoren KS mener det må pågå flere parallelle løp fordi vi ikke har kommet langt nok i pågående satsninger Implementeringen i den enkelte virksomhet (herunder kommunene) kan ikke skje for egen regning. Disse kostnadene må inngå som en del av finansieringen av fellesløsningene/prosjektene for å sikre raskere implementering.

Konkret prosjekt i Midt -Norge

• • Kommuner og helseforetak utreder mulighet for en intensjonsavtale om: – Felles behovsanalyse – Vurdere mulig felles anskaffelse av felles system – Vil avklare muligheten for å kunne realisere «en innbygger, en journal». Viktig at prosessen og prosjektet ses tett opp mot det nasjonale prosjektet

Ny Akuttforskrift

KS ståsted vedr legevakt

• • • • Bygge på fastlegenes deltakelse Støtte oppunder befolkningens og kommunens behov Allmennmedisinsk tjeneste Tilgjengelighet

Hvor mange av legene har ikke den formelle kompetansen som kreves i ny akuttforskrift?

• • Interkommunale legevakter – 1 av 10 IKL innehar leger med tilstrekkelig formell kompetanse – 9 av 10 har ikke formell kompetanse. Kommuner – 3 av 10 har formell kompetanse – I 2 av 10 kommuner mangler halvparten eller fler formell kompetanse

Hvordan vil kompetansekrav påvirke legevakten?

• • IKL – 20 % mener at krav vil medføre økt sentralisering – 67 % mener krav vil medføre økte kostnader – 40 % mener at krav vil medføre vansker med rekruttering Kommuner – 22 % mener av kravet vil kunne medføre økt sentralisering – 60 % mener kravet vil medføre økte kostnader – 40 % forventer vansker med rekruttering

Mulighet til å innføre bakvaktsordning?

• • IKL – 1 av 10 så er det uproblematisk – Halvparten vil kunne innføre, men med stor belastning Kommuner – 1 av 10 uproblematisk – 4 av 10 kan innføre, men med stor belastning

Kort oppsummert

• • Ny akuttforskrift vil medføre økte kostnader for kommuner og interkommunale legevakter Økte kompetansekrav, kombinert med utfordrende rekrutteringssituasjon og krevende bakvaktsordning, vil trolig fremtvinge ytterligere sentralisering.

Akuttutvalgets delrapport

• • •

Nasjonal strategi for en styrket akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehus

En tydelig strategi fra nasjonale myndigheter for en styrket akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus og en effektiv akuttmedisinsk kjede. En nasjonal strategi går ut på å: – sikre felles planlegging mellom kommuner og helseforetak om de akuttmedisinske ressursene i et område (6.4.) – bedre samarbeidet og styrke ledelsen av tjenestene (6.5.) – heve kvaliteten i tjenestene og styrke forskningen i den akuttmedisinske kjede utenfor sykehus (6.6.) – innføre nasjonale kvalitetsmål (6.7) – heve utdanningsnivået og styrke kompetansen hos personellet (6.8.) – øke samhandlingen mellom leddene i akuttkjeden og tenke nytt omkring bruken av personell (6.9.) – – – styrke ø-hjelptilbudet i kommunene (6.10.) styrke de prehospitale tjenestene i spesialisthelsetjenesten (6.11.) en sammenhengende akuttmedisinsk kjede (6.12) De ulike akuttjenestene må ha tilstrekkelige økonomiske ressurser og kompetanse, slik at ikke et ledd i akuttkjeden er underdimensjonert .

KS overordnede innspill i høringen

• • • • Bærekraftige løsninger Riktig ressursbruk Kost – nytte Kritisk til krav knyttet opp imot; – 1) responstid – 2) krav til utrykning og – 3) dimensjonering av legevakt

Nasjonal helse- og sykehusplan

• Skal legge til rette for at – – – – – Stortinget skal ha en større og tydeligere rolle i å fastsette overordnede prinsipper og ønsket utvikling for en samlet helsetjeneste ansvaret for faglige vurderinger og kvalitet blir tydeligere Tjenesten styres mer på kvalitet – basert på åpenhet Sykehusene har større evne til å virke sammen som et nettverk • Problemløsning utenfor sykehus kompetanse er bevegelig og ikke bare pasienten flytter på seg

Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Fakta og analyse Norge rundt Statusbilde og trender Dialog Ekspertgrupper Sammen- stilling Løsnings forslag 2015 Nasjonal helse- og sykehusplan legges frem for Stortinget Nasjonal helse- og sykehusplan Innhold, prosess, tidsplan 1

Hva forventer staten av kommunene på rusfeltet?

• • • Målgrupper? Oppgaver? Hva bør opptrappingsplanen konsentreres om?

 Behov for finansiering!  Behov for virkemidler!

Mangler:

• • • • • • • Boliger med oppfølging Arbeid og aktivitet Forebygging Barn/unge Samhandling Økonomi Forskning og innovasjon

• •

Ekspertutvalget for kommunereformen

Betydelige fordeler ved at kommunene får et større ansvar for rus og psykisk helsefeltet. – nærhet – tjenester i sammenheng – – samtidige tjenester forebygging og rehabilitering Foreslår forsøk der kommunene overtar ressurser og finansieringsansvar, og spesialiserte tjenester tilbys av regionale helseforetak og private aktører.

Opptrapping av rusfeltet

• • • • • Objektive kriterier I rammetilskuddet Læringsnettverk og kommunale veiledere Årlig enkel rapportering Varig økning • • • • • Tiltak utvikles lokalt Rehabilitering Bolig og boligsosialt arbeid Lavterskeltiltak Kompetanse, kvalitet Samhandling om samtidige tjenester

øp ø.

Pasientsikkerhetsprogrammet

2/19 12/24 11/23 18/44 55%

er med!

6/25 20/36 10/26 11/26 12/21 26/33 14/18 10/26 12/15 13/15 16/22 16/18 Akershus:13/22 Oslo: 14 sykehjem 15/15 bydeler (hj.tj.) 4/7 private aktører (hj.tj.) Vestfold: 12/14

Kvalitetsutvikling i helse, omsorg og sosialtjenestene

• Mål: • Både kommunesektorens eget arbeid for kvalitet i helse, omsorgs og sosialtjenestene, og statlig bestemte rammebetingelser for kvalitetsutvikling i kommunene er tydelig styrket gjennom 2015. • Det er oppnådd forbedringer i finansieringen av ressurskrevende tjenester og bosetting/integrering av flyktninger, og nye statlige pålegg i sektoren i 2015 er reelt fullfinansiert.

«hva er viktig i livet ditt nå» «hva er viktig for deg»…

God samhandling i fremtidens helsetjeneste

• • • • Åpenhet Tillit Kommunikasjon, kompetanse, teknologi, journal, kontinuitet og varighet Hvem «eier» hvem, hvem har det siste ordet? Om hva?

Neste års FOUer

• • • • • • Aktivitetsplikt ved sosialhjelp Heldøgnsomsorg kommunenes dekningsgrad Kvalitetsforbedringsarbeid i kommunehelsetjenesten Insentiver for god samhandling rus og psykisk helse Systematisk evaluering av tiltak i barnevernet Kommunal legetjeneste – kan den ledes?

Mål HEV 2015

Takk for oppmerksomheten!