Transcript Nr 4 - Nrapp.no

Nr. 4 – 2011
FOKUS:
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
21. ÅRGANG
-Kraft og Energi
-Fornybar energi
Svensk kraftsosialist
elsker NordNorge
I mer enn 10 år har Boris Benulic ledet Troms
Kraft sin satsning i Sverige, Kraft & Kultur AB.
Datterselskapet er for lengst blitt det største i
Troms Kraft konsernet – både med hensyn til
omsetning, levert kraft og antall kunder.
Kraft & Kultur representerer over 50 prosent
av konsernets samlede omsetning. Selskapet
har flere kunder i Sverige og Finland enn morselskapet har i Norge.
Side 36
Nordkraft best
Kr. 40,-
En sammenlikning
av driftsmarginene
de siste årene viser
at Nordkraft med
adm. direktør Klaus
Hvassing er best på
inntjening av de store
nordnorske kraftselskapene. De siste fem
årene sitter selskapet
igjen med 47 øre per
krone omsatt.
Side 26
Forbrukerne betaler
Kraftkrevende industri er en vinner ved
innføring av grønne el-sertifikater, og
forbrukerne må betale regningen. Bildet
viser Finnfjord Smelteverk.
Side 8
Nordnorsk
månelanding
Får sjefen ved
Finnfjord Smelteverk, GeirHenning Wintervoll det som
han vil, kommer
stålgiganten
Kina til å kjøpe
CO2-nøytralt
ferrosilisium fra
Norge i framtiden.
Side 33
2
MOTSTRØMS
Lokomotiv?
Vannkraften i Norge har vært en
felles nasjonal ressurs, eid av det
offentlige, på vegne av det norske
folk. Den skulle skaffe relativt billig
strøm til befolkning og næringsliv
og bidra til den generelle velstandsutviklingen i Norge. Slik er det ikke
lenger. To skjebnesvangre beslutninger de siste 20 årene, illustrerer
de endringene som har skjedd:
For det første, beslutningen om å
liberalisere strømmarkedet (som
frigjorde kraftselskapene fra deres
lokale forpliktelser overfor samfunn og befolkning).
Og for det andre, den interne omorganiseringen av kraftselskapene
til aksjeselskaper (som innebar at
de offentlige eierne langt på vei har
mistet makt i forhold til bedriftsledelse og styrer). Bedriftene er i
praksis blitt privatisert, til tross for
at det offentlige eier 2/3 av aksjene.
PARADOKSET MED VEKST: De offentlig eide energibedriftene ønsker
å bli lokomotiver, men det er bare vannkrafta de kan tjene penger på,
resten vil gå med tap, med mindre de egentlige eierne av denne ressursen, (Ola og Kari) betaler titusener i overpris på den strømmen de
bruker. Illustrasjonsfoto: Fossefall i Nord Troms. Foto: Ymber
Kraftselskapene gjør
(nesten) hva de vil
Norsk energipolitikk er preget av
ulike interesser: Folk flest er interessert i rimelig strøm (mellom 30
og 40 øre pr. kWh) og at kraftselskapenes overskudd skal tilbakeføres til offentlige budsjetter der
de kan brukes til del-finansiering
av velferdsstaten. En strømpris på
35 øre pr. kWh vil fortsatt kunne
opprettholde kraftverkene som
pengemaskiner – dersom de holder seg til lønnsomme produkter
(dvs. til vannkraft).
Selskapene har helt andre mål og
helt andre strategier. Målet er å
tjene penger. Strategien er å vokse.
Næringslivet (særlig i nord) trenger lokomotiver, blir det sagt – og
kraftselskapene er lovende kandidater. Bedriftenes overskudd skal i
stor grad finansiere vekstbehovet,
og i mindre grad overføres til eierne. De tydeligste utslagene av
denne strategien så vi i forbindelse
med Terra-skandalen, som mange
selskaper var involvert i.
Troms kraft
Troms Kraft har hatt en liknende
strategi. For et år siden kjøpte TK
aksjer i flere selskaper i Nordland,
til en betydelig overpris. Store lån
må betjenes. Faren for reduserte
overføringer til fylke og kommune
er stor. Men ekspansjonen i andre
selskaper, er bare litt av proble-
GJESTESKRIBENTEN: Odd
Handegård var tidligere direktør
ved Norges Fiskerihøgskole i
Tromsø/Universitetet i Tromsø.
Han er født og oppvokst i Odda og
dermed ikke uten grunn interessert i kraftpolitikk.
met. Troms Kraft ønsker også å
ekspandere på andre områder enn
vannkraft, først og fremst innen
ulike typer fornybar energi, spesielt
vindkraft.
Nå vet vi at vindkraft er et forretningsområde der det ikke er mulig å tjene penger. Selv om hele
hurtigrute-leia skulle bli «dekorert» med vindmøller, ville denne
heslige pynten i utgangspunktet
ikke gi et eneste øre i kommunekassene. Riktignok har Troms
Kraft fått nesten 400 millioner i
statsstøtte til utbyggingen på Ringvassøya, men dette er ikke nok til å
få en lønnsom næringsvirksomhet.
Skal vindmøllene kunne gi (små)
overskudd, må også strømprisen
opp, helst til 1,- krone pr. kWh,
altså det tredobbelte av en rimelig strømpris. Politikere i de fleste
partier prøver derfor nå å hjelpe
«Underskuddet» på vannkraft er
et planlagt underskudd som helst bør
oppstå allerede før
jul.
Bransjen har faktisk en enkel metode som det – dessverre – ikke er
så lett å gjennomskue. Som kjent,
har Norge et visst overskudd av
vannkraft de fleste år. Vi kan i gjennomsnitt eksportere i underkant
av 10 TWh pr. år (Oslos årlige
forbruk). Dersom kraftselskapene
sørger for at man kun eksporterer
det overskuddet som finnes, vil
det ikke oppstå mangel på vann i
magasinene, og prisene vil kunne
holdes på et rimelig nivå.
Men dessverre er det ikke dette
som skjer. Kraftbransjen prøver nå
å eksportere store mengder støm
om sommeren og tidlig på høsten, slik at magasinene kan bli (vel)
halvtomme når vinteren starter.
Det er dette som er i ferd med å
skje i 2011. Tross styrtregn sørpå,
er magasinene langt fra fulle.
Denne eksporten er bare starten
kraftbransjen (inkludert TK) med på det som kan komme: Statnett
å finne metoder som kan flerdoble planlegger nå flere nye strømkabler, som norske forbrukere skal
strømprisen.
betale, til kontinentet og England
Paradokset
slik at enda større deler av norsk
Vi ser her et av paradoksene i strøm skal kunne eksporteres.
norsk energipolitikk. De «offent- «Underskuddet» på vannkraft er
lig» eide energibedriftene ønsker et planlagt underskudd som helst
å bli lokomotiver, men det er bare bør oppstå allerede før jul. Strømvannkrafta de kan tjene penger på. prisen kan dermed påvirkes effekResten vil gå med tap, med mindre tivt og etter hvert bli så høy at også
de egentlige eierne av denne res- vindmøllene kan komme i balanse.
sursen (Ola og Kari), betaler tituse- Faktum er at kraftselskapenes loner i overpris på den strømmen de komotivambisjoner påfører egne
bruker. Det må derfor være tillatt eiere og kunder – kommunene
å hevde at folk flest er i ferd med å og husholdningene – betydelige
bli rundlurt, og at selskapenes stra- utgifter. Kraftselskapene skal ikke
tegi er ganske meningsløs, ut fra lenger primært være en inntektsfornuftige samfunnsmessige mål. kilde for kommuner/fylker og slett
ingen velsignelse for husholdninMer galskap
gene. De offentlige inntektene skal
Hvordan skal myndigheter og ikke nødvendigvis maksimeres,
bransje få norske forbrukere til å og husholdningene – de egentlige
akseptere at de bør betale ei krone eierne – skal dekke tapene etter
for kilowattimen (pluss nettavgift), kraftselskapenes ville spekulasjonår det koster under 10 øre å pro- ner i tvilsom, fornybar energi.
dusere denne mengden strøm fra
vannkraft?
Odd Handegård, Tromsø
INVESTERING I ENERGI.
STORE MULIGHETER. HØY RISIKO.
Vår styrke sikrer dine verdier
Voith Hydro AS er en av verdens største
leverandører av utstyr og tjenester til
vannkraftverk, både for nyanlegg og
moderniseringer.
Wiersholm er et av Norges ledende advokatfirmaer i energisektoren.
Vi kjenner markedet og gir deg rådene ditt selskap trenger.
Kontaktpersoner:
Inge Ekker Bartnes
Tel. 210 210 52
[email protected]
Voith Hydro AS
Postboks 1 Alnabru
0613 Oslo
Tel.: 920 76 000
Fax: 2263 3187
fi[email protected]
www.voithhydro.no
CO10746_AnzeigeNorwegen_96x144.indd 1
NR. 4 - 2011
Thomas K. Svensen
Tel. 210 210 62
[email protected]
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. T: +47 210 210 00. www.wiersholm.no
30.08.11 10:29
LEDER
NR. 1 - 2011
Langt fra imponerende
I løpet av de siste 10 årene er det Troms
Kraft som har hatt den kraftigste veksten
av de største kraftselskapene. Selskapet har
firedoblet omsetningen i løpet av perioden
2000 til 2010. Selskapet er i ferd med å få
en størrelse som gjør selskapet til det industri- og kraftlokomotivet vi har etterlyst
gjennom mange år her i NæringsRapport.
Men selskapet står alene.
fusjoner og utbygging av nye kraftverk.
Norsk Hydros andeler i Sundsfjord-kraftverk ble fusjonert inn i 2003. I 2007 ble
kraftproduksjonen ved Svartevatnet kraftverk startet opp. Selskapet er det nærmeste
en kommer til med hensyn til organisk vekst
innen ren kraftproduksjon. Nylig ble Norsk
Hydros andel på 20 prosent i datterselskapet
SKS produksjon overtatt.
Omsetning i 1000 NOK
Selskap
2000
Ending
i prosent
2010
Troms Kraft
775 662
3 372 598
334,8
HelgelandsKraft
519 983
1 417 917
172,7
Salten Kraftsamband
498 098
1 389 442
178,9
Nordkraft/Narvik Energi
125 250
553 451
341,9
HålogalandKraft
236 086
525 051
122,4
Ser en på de største nordnorske kraftselVaranger Kraft
225 404
495 160
119,7
skapene sin tilvekst de siste 11 årene, fra
2000 frem til 2010, er veksten ikke spesielt
Statkraft i Nord-Norge *)
Vel 1 000 000
Vel 4 000 000
imponerende. En årlig tilvekst på i gjen- *) Statkraft selger en betydelig del av sin kraft til industri på lange kontrakter
nomsnitt 10 prosent ville over 11 år medført med på forhånd avtalt pris. Kilde: Selskapenes årsrapporter
at omsetningen skulle vært over 2,85 ganger
høyere enn i 2000, eller en økning på over
185 prosent. Bare Troms Kraft og Nordkraft imponerende og sier mye om ambisjonsni- band det kraftselskapet i Nord-Norge som er
vået til eiere og ledelse.
mest rendyrket på produksjon av elektrisk
har klart dette i perioden.
kraft og der endringene i kraftpris dermed
Ved
å
se
på
endringer
over
en
10-årspeslår sterkest ut. Nordkraft er et meget solid
Veksten som har vært skyldes for en stor
del prisstigning. I år 2000 var den gjennom- riode ser en også hvordan ulike strategier selskap og har store ambisjoner med sin satssnittlige spot prisen på kraft i underkant av slår ut i forhold til hvordan selskapene en- ning på småkraft og vindkraft. Men heller
12 øre per Kwh. Året etter steg prisene til vel drer seg. Nordkraft har hatt størst vekst av ikke dette selskapet klarer å gjennomføre
20 øre per Kwh. I fjor var tilsvarende pris alle. Dette skyldes omstruktureringer og sine ambisiøse planer uten tilførsel av frisk
over 46 øre per Kwh, altså over en firedob- fusjon der virksomhet eid av blant annet kapital, eller eventuelt å selge unna virksomling av kraftprisene. Produksjon og salg av HålogalandsKraft ble lagt inn i selskapet i het utenfor kjerneområdene.
kraft er bare en del av selskapenes virksom- 2001. I tillegg har endringen i strømprisene i
Salten Kraftsambands har nær tredoblet
het, der nettvirksomhet og krafthandel også perioden slått spesielt sterkt ut for selskapet.
er betydelig. Likevel er selskapenes vekst lite Nordkraft er ved siden av Salten Kraftsam- omsetningen i perioden. Det skyldes både
Det aller meste av veksten i Troms Kraft
skyldes en strategisk satsning på det svenske
markedet. Datterselskapet Kraft og Kultur
AB ble etablert i 2000. Dette selskapet driver
med krafthandel, omsetter for over 2 milliarder norske kroner og har over 100.000
kunder i det svenske og finske markedet til
sammen. Uten satsningen på Kraft & Kultur
hadde Troms Kraft vært på linje med Helgelandskraft mht omsetningsvekst.
Satsningen til Troms Kraft har vært svært
vellykket og det muliggjør Troms Krafts rolle
som et nordnorsk industrilokomotiv der
eierkontrollen og hovedkontoret fortsetter
å bli nordnorsk.
Spotprisen på kraft, 2000 – 2010
40,6
Gjennomsnittlig spot pris i det norske markedet (ikke bare Nord-Norge) (tall i øre).
Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Illustrasjon: © Viggo Danielsen
25,5
19,2
3
20,4
18,1
21,2
34,6
31,4
33,7
22,0
10,7
INNHOLD NR. 4 – 2011
Gjesteskribent Odd Handegård: Lokomotiv? . . . . . . . . 2
Leder: Langt fra imponerende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Turbinproduksjon til småkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Ny småkraftverk-«boom» i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Utbygde småkraftverk i Nord-Norge pr. 1.1.2011 . . . . . 7
Forbrukerne betaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Anonym kraftgigant I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Sentralnett, regionalnett og lokalnett . . . . . . . . . . . . . 11
Anonym kraftgigant II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Statkraft sine anlegg i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . .
Mye i vinden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ingen over – Ingen ved siden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fremdyrke gode miljøer og gode selskaper . . . . . . . .
Nordkraft – driftes godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vannkraft for alle penga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Blandet i Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Byråkratiske flaskehalser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Dobler egenproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hålogaland kraft med småkraftsatsing . . . . . . . . . . .
Stort ikke nødvendigvis best . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Småkraft en betydelig ny næring . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kraftig verdistigning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nordkraft er best på inntjening . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kan forvente gode tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
13
14
16
17
18
20
21
21
22
23
23
23
24
26
27
Milliardutbygging av vindkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vindkraftselskapene i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fordoblet vindkraftstrøm om vinteren . . . . . . . . . . . .
Nordkraft heleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
28
29
30
30
Bedre nett-tilgang er viktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Drømmer om nordnorsk månelanding . . . . . . . . . . . .
Etterlyser politisk engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lofotringen bør prioriteres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Reindriften vil stanse ny kraftlinje . . . . . . . . . . . . . . . .
Ny forskrift om fjernavleste strømmålere . . . . . . . . .
Portrettet: Fasiner av nordnorsk lederstil . . . . . . . . .
Marxist og sosialist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skal kjempe i front, på lag med kulturen . . . . . . . . . .
ENØK-erfaringer blir butikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Egenutviklet mekanikk for småkraft . . . . . . . . . . . . . .
Må redusere Nordkappavgiften . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tildelinger fra Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . .
31
32
34
34
35
35
36
38
39
40
40
41
42
Samfunns- og næringstilpasset . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Butikkmiks som styrker Bodø . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ombygging mens drift pågår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ildsjel for Ryaforbindelsen i 25 år . . . . . . . . . . . . . . . .
Glimmerskifer ble stor utfordring . . . . . . . . . . . . . . . .
Dette er Ryaforbindelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nytt småkraftverk i veiløse Storå . . . . . . . . . . . . . . . .
Ny strøm fra avsidesliggende Ågskar . . . . . . . . . . . . .
43
48
49
50
52
53
54
55
ISSN 0801-0625
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver:
NæringsRapport AS
Adresse:
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166
9262 Tromsø
Telefon:
400 52 883
Telefax: 776 39 051
E-post: [email protected]
Hjemmeside:www.nrapp.no
Markedskonsulenter:
André Eilertsen: [email protected]
Dag Danielsen: [email protected]
Journalister:
Geir Johansen: [email protected]
Knut Ørjasæter: [email protected]
Annonse- og abonnement:
Telefon:
400 52 883
Fiber fra Signal gir fremtidsmuligheter
for Nord-Norsk næringsliv
Rask og stabil kommunikasjon med kunder, leverandører og samarbeidspartnere er
avgjørende for å drive lokal, regional eller global næringsvirksomhet i dag og i fremtiden.
Signal Bredbånd har alltid fokusert på å bidra til lokal
verdiskapning samt sette nærhet og tilgjengelighet for våre
kunder i fokus. Vår misjon er å levere framtidsrettede
kommunikasjonsløsninger til private, næringslivet og offentlig
sektor der våre kunder bor. Vi har siden 2002 bidratt til å bygge
fiber i landsdelen. Dette gir trygghet for at framtidige tjenester
kan distribueres via dagens fiberinfrastruktur.
Med fiber fra Signal kan din bedrift gjøre mer enn bare å utvikle
egen virksomhet. Du kan også bidra til å skape vekst og utvikling
i ditt lokalsamfunn og i en hel landsdel.
Signal har erfart at lokal satsing gir resultater. Mange av våre
fiberkunder har etablert ny virksomhet eller utviklet eksisterende
tjenestespekter lokalt. Resultatet er bl.a. at disse bedriftene i dag
framstår som blant de beste innenfor sine virksomhetsområder
også på en global konkurransearena.
DIPS ASA, Nordland Taxi AS, Friskhuset AS, Brønnøysundregistrene, Nordland Fylkeskommune er bare noen
av kundene som allerede
har valgt fiber
fra Signal.
Ta kontakt med
oss og hør hva
vi kan tilby
din bedrift!
Våre forhandlere:
www.signal.no
SMÅKRAFT
NR. 4 - 2011
5
Minikraft AS i Mo i Rana:
Turbinproduksjon til småkraft
– Vi har oppnådd kontrakter for levering av turbiner
og elmek-løsninger til en
rekke nye nordnorske småkraftverk, og regner med
betydelig omsetningsøkning i tiden som kommer.
Dette sier daglig leder Øyvind Brattland i selskapet
Minikraft AS i Mo i Rana.
Bedriften er den eneste i
Nord-Norge som leverer
egenproduserte turbiner
til småkraftverk.
Geir Johansen
LOS&CO
Selskapet Minikraft AS ble etablert
i 2004, men flere av de ansatte har
vært med på å realisere mikro-,
mini-, og småkraftverk siden
1997. Aller lengst erfaring har
Einar Genucchi; som er ingeniør
i selskapet. Han har levert elmek- økonomiske analyserer, budsjetløsninger til kraftverk både her i tering, prosjektering – og bygging
landet og i andre land siden 1972. av de deler av anlegget som har
med turbin, generator og elmek– Kvalitetsturbiner
løsninger å gjøre.
Siden Minikraft AS ble etablert har – Vi har bidratt til å realisere en
selskapet stått for produksjon av mengde småkraftverk både her i
turbiner som man selv har utviklet. landet og i Europa. Nå ser vi at det
De selges under merkenavnene kommer et økende marked i vår
Turgo, Pelton og Francis.
egen landsdel, og vi akter å være en
– Vi fant at det var mange turbi- viktig aktør innen småkraftutbygner i markedet som ikke holdt de ging her, sier Brattland. Til nå har
nødvendige kvalitetsmål. Derfor Minikraft levert 21 turbiner til
bestemte vi oss for å utvikle egen nordnorske småkraftverk.
turbiner. Vi satser nå på å bli en av
de ledende her i landet på leveranse Økt omsetning
av kvalitetsturbiner til småkraft- Omsetningen har de siste årene ligmarkedet, sier Øyind Brattland. get på et snitt på rundt ni millioner
kroner. For i år budsjetterer man
Økende marked i nord
med ei omsetning på 14 millioner
Minikraft lever ferdige nøkkel- kroner. Det er nå åtte daglig ansatte
løsninger for småkraftanlegg, da i bedriften, og i tillegg benytter
man både påtar seg tekniske og man seg av flere lokale underle-
verandører. Selskapet utfører også har gjort seg omkring de enkelte
modernisering og automatisering delene av inntak og dam – hvor det
av gamle kraftanlegg.
tas hensyn til både utbyggings- og
driftsutfordringer. Nettsituasjonen
Norut-prosjekt
og overføringslinjer generelt er et
Minikraft AS er en av ytterst stort problem. Vi skal utforske
få nordnorske bedrifter som nå hvilke tiltak som kan gjøres lokalt
leverer produkter og tjenester til i forbindelse med et småkraftproselve produksjons- og driftsdelen sjekt. Til slutt vil vi finne fram til
av småkraftanlegg. I regi av Norut hvordan det kan skje en bedre sami Narvik er det nå igangsatt et eget handling mellom småkraftutbygprosjekt med støtte fra Nordland gere, konsulenter og leverandører
fylkeskommune og Norges Fors- i en tidlig fase, sier Bergan.
kningsråd– hvor man samler aktuelle aktører som er engasjert innen Flere samlinger
småkraftutbygging i landsdelen. – På sikt er målet å stimulere nordDen første samlingen fant sted i norsk næringsliv til å bli konkurmidten av august.
ransedyktig innen fagfeltet; ikke
bare her i landsdelen, men også
Samarbeid
nasjonalt og internasjonalt. Vi sit– Målet er å få bedrifter i nord til ter inne med en god del erfaring
å inngå i samarbeid, med sikte på og kunnskaper – og det vil etter
at nordnorsk næringsliv i atskil- vårt syn være til stor felles nytte å
lig sterkere grad skal kunne bidra få samlet all denne viktige kompeinnen den omfattende småkraft- tansen, sier Bergan – som legger
utbyggingen som nå kommer, opp til jevnlige samlinger av utbygsier prosjektleder Bjørn Bergan gere, leverandører, entreprenører
i Norut Narvik. På samlingen ble og andre framover.
man enige om en videre strategi
framover.
– Vi vil videreutvikle teknologi
basert på de beste erfaringene man
Advokater som ser annerledes
på utfordringene i energibransjen
Kluge etterstreber alltid å finne den rette balansen mellom jus
og forretning, sakens kjerne og klientens unike behov. Ved å ta oss
tid til å forstå hele bildet får vi en optimal tilnærming til hver sak,
dermed blir vi en konstruktiv og langsiktig samarbeidspartner som
bidrar til økt verdiskapning.
Et viktig satsingsområde for Kluge er fornybar energi. Vi har 14 advokater
som jobber fulltid med energiklienter og energispørsmål. For tiden bistår vi
klienter i vannkraftutbygginger, vindkrafttransaksjoner og fjernvarmeprosjekter.
Våre advokater har en miks av ulik kompetanse og erfaring som gjør at vi kan
tilby eksperthjelp i de fleste problemstillinger.
Kluge ble etablert i 1923 og er et fullservice advokatfirma som også bistår tungt på
alle andre områder innen forretningsjus. Vi har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen.
Ta kontakt med Olav Hasaas: 951 09 562 eller Frode Støle: 480 12 118,
eller les mer på kluge.no
PRODUSERER EGNE TURBINER: Bedriften Minikraft AS i Mo i Rana;
ledet av Øyvind Brattland, produserer egne turbiner for småkraftverk
– og leverer tilpassede elmek-løsninger til de enkelte anleggene.
Som følge av økt småkraftutbygging i nord regner man med betydelig
økt omsetning i tiden som kommer.
6
SMÅKRAFT
NR. 4 - 2011
Lav rente, høye strømpriser og grønne sertifikater gir lønnsomhet:
Ny småkraftverk-«boom»
1. januar i år var det totalt
70 småkraftverk i drift i
Nord-Norge, og 48 av disse er lokalisert til Nordland. Nå tar en ny bølge
av småkraftverkutbygging
for alvor av i landsdelen:
Selskapene konkurrerer
om å komme raskt igang
– da småkraftverkene må
være påbegynt innen 2020
dersom man skal komme
inn under ordningen med
grønne sertifikater. Småkraftverk blir til til ei betydelig næring i nord.
LOKALT INITIATIV: Ved inngangen
til 2011 var det 70 småkraftverk i
drift i Nord Norge. Nå tar ny småkraftutbygging av i nord. På bildet
ser vi fra Kvannevatn Kraftverk
nord for Storforshei i Rana kommune. Kvannevatn Kraftverk eies
og driftes av Sagelva Minikraftverk
AS. Her produseres ca. 5 megawatt. Minikraft AS ved Øyvind
Brattland på bildet, gjennomførte
byggeledelsen for denne småkraftutbyggingen. Siste etappe av
utbyggingen fant sted i 2009.
Geir Johansen
I 1920 ble de to første småkraftverkene satt i drift her i landsdelen: I Vågan i Lofoten satte man
opp et dieselaggregat på 1500
hestekrefter som skapte strøm ut
fra Nøkkvann, og Kongsmarka
Kraftverk var en realitet. Samme
år kom småkraftverket Gausvik 1
i Gausvik ved Harstad i drift. Her
kom vannet fra Haukebøvatnet.
Gausvik Kraftverk ble modifisert
i 2004, og er altså fortsatt i drift.
Uklare rammebetingelser
Ved inngangen til 2011 var det 43
småkraftverk i drift i Nordland, 15
i Troms og 12 i Finnmark. I landet
som helhet var 480 småkraftverk
i drift 1. januar i år. Oversikten
som Næringsrapport bringer viser
at en god del småkraftverk er satt i
drift de siste årene. Men på grunn
av uklare rammebetingelser fra staten, så har det vært en avventende
holdning til utstrakt småkraftutbygging. Det at myndighetene har
kommet til enighet med svenske
myndigheter om ei ordning med
grønne sertifikater, fører imidlertid
til langt større interesse for å bygge
ut småkraftverk.
101 nye konsesjoner i fjor
I 2010 ga NVE konsesjoner for ny
energiproduksjon på tilsammen
4,5 TWh her i landet. Mye av dette
var konsesjoner for småkraftverk.
I fjor ble det gitt konsesjon for 101
småkraftanlegg, mot 74 året før.
Ledelsen i NVE har uttalt at man
sterkt vil prioritere søknadsbehandling for ny fornybar energi
her i landet – og man arbeider
for å få ned behandlingstiden for
søknader.
Fire-fem års saksbehandling
Imidlertid er realitetene slik at det
tar fire-fem år fra arbeidet med en
konsesjonssøknad for et småkraftverk tar til – før eventuell konsesjon foreligger fra NVE. De nye
bestemmelsene om grønne sertifikater innebærer at småkraftverk
som skal inn under denne ordningen må være påbegynt innen 2020.
Derfor haster det med å komme
igang – noe da også søknadsmengden hos NVE når det gjelder småkraftutbygging klart viser.
Troms og en i Finnmark. Til nå i
år er det gitt tre nye konsesjoner til
Nordland. Det er til Stordalselva
Kraftverk i Lurøy, hvor RødøyLurøy Kraftverk er konsesjonshaver, til Fagerbakken Kraftverk
i Sørfold, hvor Siso Energi har
konsesjonen, samt til Fjelldalselva
Kraftverk i Brønnøy, hvor Norsk
Grønnkraft AS skal stå for utbyggingen. Også i Troms er det gitt tre
nye konsesjoner i år – til Elneselva
Kraftverk i Storfjord, ved NordNye konsesjoner
kraft AS, til Grønlielva Kraftverk i
I 2010 ble det gitt 18 nye konsesjo- Salangen, hvor selskapet Blåfjell AS
ner for småkraftverk i Nordland, er konsesjonshaver, samt til Tyttemens det ble gitt ni konsesjoner i bærelva Kraftverk i Lyngen, hvor
Småkraft AS skal bygge ut. Hittil
i år er det ikke gitt nye småkraftkonsesjoner i Finnmark.
Småkraftforeninga
Det er spesielt for Nord-Norge at
det omtrent utelukkende er større
selskaper; som for det meste er eid
av kraftselskapene, som står for
småkraftutbyggingen. Sørpå er det
langt mer vanlig at grunneiere selv
står for utbygging og drift av småkraftverk. Fra vår forenings side
arbeider vi for at en større andel av
utbyggingene også i Nord-Norge
skal besørges av grunneierne, da
dette er beste garanti for at inntek-
Har du har planer
om å bygge småkraftverk?
Norsk Grønnkraft arbeider til enhver tid med en rekke prosjekter i forskjellige faser
– alt fra første grunneierkontakt, via konsesjonssøknader til bygging og drift.
Går du med konkrete planer eller bare lurer på muligheten for å bygge et kraftverk.
Ta Kontakt med oss i dag på telefon 69 11 25 10 for en uforpliktende småkraftsamtale.
Se også www.norskgronnkraft.no
www.norskgronnkraft.no
NR. 4 - 2011
Utbygde småkraftverk i
Nord-Norge pr. 1.1.2011
i nord
tene skaper positive ringvirkninger
i lokalsamfunnene, sier daglig leder for Småkraftforeninga, Henrik
Glette.
Grunneiere bygger ut
Geir Magnor Olsen fra Mo i Rana
er styremedlem i Småkraftforeninga – og medeier i flere private
eide selskaper som har stått for
bygging av seks småkraftverk i
Dunderdalen i Rana siden 2001
og fram til nå.
– Det lar seg meget vel gjøre å
bygge ut smålkraftverk i privat
regi. Alle våre småkraftverk har
gått med overskudd de siste årene. Historisk lav rente og gode
strømpriser har bidratt til dette.
Når ordningen med grønne sertifikater nå kommer på plass vil småkraftverk bli enda mer lønnsomme.
7
Tabellen viser navn på kraftverk, kommune, installert effekt samt år
kraftverket er registrert tatt i bruk. Ifølge NVE skal alle disse ha vært i
drift 1. januar 2011.
Vi arbeider nå med å starte opp
en egen nordnorsk avdeling av
Småkraftforeninga – fordi vi ser
at småkraftutbygging nå kommer
i stor skala, sier Olsen.
Selskapene
Men det er altså større selskaper
som kommer til å bygge ut mest
ny småkraft i nord. Det største
selskapet i landet er Småkraft AS;
eid av Skagerak Energi, Agder
Energi, BKK og Statkraft – med
hovedkontor i Bergen. Selskapet
har 25 kraftselskaper i drift, og
har søkt om flere konsesjoner i
Nord-Norge. Også selskapet Norsk
Grønnkraft, med sete i Oslo, er
inne i småkraftutbygging i nord.
I Nord-Norge er Fjellkraft AS; eid
av Nordkraft, det suverent største
selskapet. Fjellkraft har nå åtte
småkraftverk i drift, og har flere
under bygging. Tilsammen har
selskapet rundt 20 konsesjoner.
Selskapet Nord-Norsk Småkraft;
eid av kraftselskaper i Salten-området, har fått sin første konsesjon,
og går i år igang med bygging av
Femtevasselva Kraftverk på Hamarøy; som skal produsere 6 GWh
med strøm årlig. Daglig leder Tore
Rafdal i selskapet sier at man har
rundt 15 konsesjonssøknader inne
til behandling hos NVE – og at
man har satt seg som mål å bygge
småkraftverk som kan produsere
rundt 700 GWh med strøm årlig
i løpet av fem år. Ellers er mange
av kraftselskapene i landsdelen;
som egne selskap, eller i form av
datterselskaper, nå inne med konsesjonssøknader.
Småkraftverk i Nord-Norge
Kraftverk
Kommune
Effekt
Oppstart
Finnmark:
Gandvik
Hammerfest
Kobbholm
Kongsfjord
Kåven
Luostejok
Marøyfjord
Repvåg
Porsa
Mattisfoss
Bergsfjord
Valvatn
Nesseby
Hammerfest
Sør-Varanger
Berlevåg
Alta
Porsanger
Lebesby
Nordkapp
Kvalsund
Alta
Loppa
Sør-Varanger
4,80
1,10
3,20
3,70
3,80
1,70
4,40
4,20
2,60
2,30
1,10
1,30
1952
1947
2010
1946
1952
1956
1956
1952
1962
1993
1959
2010
Troms:
Gausvik
Helleren
Kildalen
Lassajavvre
Lavkajakka
Lysbotn
Nord-Forsa
Osteren
Rottenvik
Sikkajakk
Skarsfjord
Skoddeberg
Sør-Forsa
Carrujavrit
Mølnelva
Harstad
Skånland
Nordreisa
Kvænangen
Storfjord
Lenvik
Ibestad
Torsken
Lyngen
Nordreisa
Tromsø
Skånland
Ibestad
Kvænangen
Dyrøy
3,00
2,40
6,50
7,20
8,70
3,80
1,10
2,50
5,50
1,90
4,00
6,28
1,10
1,70
1,20
1920
1958
1960
1977
1982
1941
1957
1936
1952
1950
1922
1953
1985
1990
2008
Nordland:
Djupfjord 1
Djupfjord 2
Dragefossen
Hjertevatn
Ildgrubfossen
Kongsmarka
Krokvatn
Kvarv
Kvitfossen
Langfjord
Langvatn
Lovik
Lysvatn
Neverdalsaga
Norddalen
Reinfossen
Sjøfossen
Solbjørn
Strielv
Taraldsvik
Tennesvatn
Trollfjord 1
Trollfjord 2
Vangpollen
Svabo
Forsland 1
Andasfossen
Arneselv
Urtlandaga
Strandjordelva
Arstadfossen
Røyrvatn
Nordlandselva
Reinskar
Kistafossen
Skromma
Grytåga
Reingardsaga
Lappvikelva
Virakelva
Kvannevatn
Kangslinga
Rendalselva
Sortland
Sortland
Saltdal
Ballangen
Rana
Vågan
Moskenes
Sørfold
Vågan
Brønnøy
Gildeskål
Rødøy
Meløy
Meløy
Narvik
Rana
Gildeskål
Flakstad
Sortland
Narvik
Moskenes
Hadsel
Hadsel
Sortland
Rana
Leirfjord
Vefs
Ballangen
Hemnes
Rana
Beiarn
Sørfold
Beiarn
Gildeskål
Rødøy
Gildeskål
Vefsn
Rana
Narvik
Narvik
Rana
hemnes
Meløy
5,10
2,60
3,30
2,50
6,50
2,50
2,00
1,80
1,80
9,00
5,40
1,20
4,40
2,10
7,50
3,40
3,60
4,20
1,70
1,50
1,50
2,60
1,40
3,50
3,20
7,00
2,00
2,40
1,60
1,00
1,00
2,70
2,00
9,00
1,60
2,30
1,30
2,40
2,70
5,00
4,00
4,00
2,80
1952
1957
1986
1950
1950
1920
1951
1987
1956
1949
1978
1952
1956
1955
1983
1925
1950
1956
1984
1986
1937
1952
1956
1942
1996
2003
2001
2004
2005
2005
2003
2006
2006
2008
2008
2008
2009
2009
2010
2009
2008
2010
2010
8
NY FORNYBAR
NR. 4 - 2011
Grønne sertifikater:
Forbrukerne betaler
Grønne el-sertifikater ventes innført her i landet fra
januar 2012. Sertifikatene
skal bidra til økte investeringer i fornybar kraftproduksjon. Det er markedet
som skal bestemme både
subsidiene og bidra til hvilke kraftverk og typer kraft
som det investeres i.
Knut Ørjasæter
VINNERNE: Kraftkrevende industri og utbyggere med stor portefølje av småkraftprosjekter er vinnerere
ved innføring av grønne el-sertifikater. Illustrasjonsfoto: Finnfjord Smelteverk ved Finnsnes i MidtTroms.
Frem til nå har det vært gitt direkte
subsidier og tilskudd til vindkraft
og enkelte andre kraftprosjekter
innen fornybar energi. Dette kan
lett medføre annet enn at de mest
lønnsomme prosjektene blir prioritert. Vindkraftprosjekter har eksempelvis fått investeringstilskudd
på over 3 kroner per planlagt produsert KWh. Det har utgjort langt
mer en halve investeringskostnadene for flere prosjekter. Det er
neppe tvil om at investering i andre
former for fornybar energi, som
eksempelvis en rekke småkraftprosjekter, ville klart seg meget godt
med langt lavere investeringstilskudd.
Det nye regimet
Hvordan det nye regimet er tenkt
å virke kan illustreres på følgende
måte; En tar utgangspunkt i dagens
priser på kraft og el-sertifikater.
Gjennomsnittlig områdepris i
Nord-Norge på elektrisitet det
siste året har vært på 46 norske
øre/kWh og i det svenske markedet har prisen på el-sertifikater
i samme periode vært på vel 25
norske øre/kWh.
Det betyr at sertifikatmarkedet
vil bidra til at det blir bygget ut
fornybar kraftproduksjon med utbyggings- og driftskostnader opp
mot 71 øre/kWh. Dette avhenger
selvsagt både av pris på strømprisene og prisene på el-sertifikatene.
For kraftutbyggerne vil det være
de prisene de mener det er mulig
å oppnå langsiktig, som danner
grunnlaget for investeringsbeslutningene som tas. Forventes
en langsiktig strømpris på 30 øre/
kWh og prisen på el-sertifikater
fortsatt er 25 øre/kWh vil det bidra
til at det blir bygget ut fornybar
kraftproduksjon med utbyggings-
Din komplette
energirådgiver
Felles, globale klimautfordringer gjør at tilgang på ren energi er en
utfordring som angår oss alle. Engasjement, innovasjon og langsiktighet er nøkkelen for å klare å bygge en fornybar fremtid. Vi har
over lang tid vært med på å danne grunnlaget for miljøvennlig kraftutbygging og leveransedyktig energiforsyning over hele verden.
Helhetsperspektiv er nøkkelen
Kombinasjonen av forskjellige fagfelt som sammen
utgjør et fullstendig bilde er et suksesskriterium for
å lykkes. Bred og dyp teknisk kompetanse innen
alle typer anlegg er nøkkelen. Vi er stolte av å være
det største energimiljøet for rådgivende ingeniører i
Norge. Vi dekker alle fagområder som er nødvendig
for utredning, planlegging og prosjektering av
komplette energianlegg og løsninger - fra idé til
realisering.
www.norconsult.no
Med foku
sp
fornybar å en
fremtid
Norconsult
er en av d
e grunnleg
partnerne
gende
av INTPO
W (Norwe
Renewable
gian
Energy Pa
rtn
samarbeid
sprosjekt m ers) - et
ellom myn
heter og b
digransjeaktø
rer som ha
på å utvikle
r fokus
fremtidens
løsninger
fornybar e
innen
nergi.
NR. 4 - 2011
Norske myndigheter har likevel
stor påvirkning på hvilke prosjekter som prioriteres ved at de
bestemmer hvilke prosjekter som
får konsesjon, når konsesjon gis
og på hvilke vilkår.
Pålegges å kjøpe
I et system med pliktige grønne
sertifikater fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal
bygges ut over en bestemt periode.
Deretter pålegges strømkundene å
kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Det er altså bare
en del av kraftkjøpene til forbrukerne som pålegges ekstrakostnaden som el-sertifikater medfører. I
Norge gjelder det et forbruk på vel
80TWh. Skal en øke med 1,2 TWh
i fornybar energi i 2012 må disse
kundene kjøpe el-sertifikater for
1,5 prosent av forbruket sitt. Kraftkrevende industri er som forbruker
over 45 TWh holdes utenfor og
slipper el-sertifikater. Disse blir
vinnere ved at de likevel fremover
vil nyte godt av rimeligere kraftpriser som følge av at ny kapasitet
kommer inn i strømmarkedet.
Naturens «bankfilial”»:
Fra det som i anleggsperioden så ut som et gjørmehull
i skogen, ble sluttresultatet
et diskret, nesten usynlig
lite bygg. Her låner naturen
ut nok energi til å forsyne
600 husstander med strøm.
Det geniale i fornybar energi
er at ”lånet” tilbakebetales
umiddelbart. På bildemontasjen ser vi Virakelva
Småkraftverk som ligger
7-8 km sørom Sjomenbrua i
retning Ballangen i Nordland
fylke. Stasjonen produserer 11,5 Gwh, den driftes
av Fjellkraft, ett selskap i
Nordkraft-konsernet.
Ahlsell Norge AS
- vokser videre innen everks-segmentet!
Prøv oss, så vil dere se
hvorfor stadig flere everk og
entreprenører velger Ahlsell.
For å illustrere hva det kan komme
til å koste en vanlig forbruker blir
regnestykket som følger; Gitt et
årlig forbruk på 20.000 kWh betyr
det at denne forbrukeren må kjøpe
el-sertifikater for 300 kWh, altså
1,5 prosent av 20.000 kWh. Med
en pris på 0,25 øre per kWh for
hvert sertifikat blir mer kostnaden
på 75 Kr pluss moms for forbruket
til denne forbrukeren dette året.
Det er forventet at myndighetene
vil øke produksjonen av fornybar
energi med i overkant av 12 TWh
frem mot 2020. Det medfører at
prosentandelen av strømforbruket
en må kjøpe el-sertifikater for øker
til over 15 prosent av forbruket.
Det må da kjøpes el-sertifikater
for 3000 kWh og merkostnaden
blir over 750 kroner pluss moms,
gitt samme pris som tidligere på
sertifikatene.
For forbrukerne er det på sikt å
håpe at sertifikatene bidrar med
så mye ny fornybar strømproduksjon at det medfører rimeligere
strøm totalt sett. Men her vil en
være avhengig av velvillige konsesjonsmyndigheter og der er kraftselskapenes erfaring svært blandet.
Sverige innførte et system med
pliktige grønne sertifikater allerede i 2005. Det er dette markedet
Norge også blir en del av.
Småkraftverk først
Det er ventet at ordningen vil bidra til utbygging av vel 10 TWh i
småskala vannkraft. Deretter kommer utbygginger av vindkraft og
bioenergi som begge er dyrere å
bygge ut enn små vannkraftverk.
Astrid Lamark
Segmentsjef Everk
Mob: 982 15 292
[email protected]
Trond Enersen
Teknisk sjef Everk
Mob: 993 71 032
[email protected]
Lovise Skålevik
Christian Næs
Salgsansvarlig
Key Account Manager
Everk Vestlandet
Everk Region Sør
Mob: 907 38 473
Mob: 907 06 870
[email protected] [email protected]
Per Olav Jamt
Key Account Manager
Everk
Mob: 928 45 484
[email protected]
Kjell Lauritsen
Selger Everk
Region Midt-Norge
Mob: 982 15 249
[email protected]
Erik Muggerud
Key Account Manager
Entreprenør Everk
Tel: 97988917
[email protected]
Ola Fånes
Innesalg Everk, Midt-Norge
Mob: 902 95 435
[email protected]
Hos oss finner du:
- Everksmateriell
- Kabel
www.wbg.no - Tlf.: 62 35 66 80 - er11
og driftskostnader opp mot 55 øre/
kWh. Sertifikatene og mer prisen
de som investerer i fornybar kraft
skal gjelde for 15 år. Investeringsbeslutningene ligger hos de ulike
kraftselskapene.
9
- Fibermateriell
- Verktøy
Stian Brendbakken
Innesalg Everk, Region Sør
Mob: 917 89 215
[email protected]
- Arbeidsklær
Øivind Schau.
Tilbudsansvarlig Everk
Mob: 930 88 805
[email protected]
- Kurs i forskrifter, jordplatemåling og nedfiring.
- Kurs for effektiv prosjektgjennomføring
for everk og entreprenører
- Spesialtilpasset logistikk
- Lokaliseringer over hele landet
- Kvalifisert everkspersonell internt
- Internettbutikk
gjør det enklere å være fagmann
www.ahlsell.no
Annonse Everk Energi 2011.indd 1
05-09-11 11:44:32
SENTRALNETTET
10
NR. 4 - 2011
Statnett:
Anonym kraftgigant I
Det er to store kraftgiganter som opererer i
Nord-Norge, Statnett og
Statkraft. De lever litt i
skyggen av de regionale
kraftselskapene som stadig får mye oppmerksomhet i lokalpressen. Kraftgigantene har imidlertid stor
innflytelse på det som skjer
i kraftbransjen i Nord-Norge og ikke minst hos bransjens underleverandører.
endringer i både kraftforbruk og
produksjon, og dermed legge til
rette for økt vindkraftproduksjon
i området.
Knut Ørjasæter
Med det som er planlagt av investeringer i kraftsektoren fremover
er det liten tvil om at leverandørindustrien og entreprenørselskapene
i landsdelen går svært gode tider
i møte. Statnett vil alene investere
vel 10 milliarder kroner de neste 10
årene, en økning på mer enn fire- OPPBLOMSTRING: Nye og oppgradert ledningsnett vil gi mye å gjøre for leverandørene til Statnett i lang
gangeren fra forrige 10 årsperiode. tid fremover.
Store utfordringer - Store
investeringer
Normalt er det er kraftoverskudd
i Nord-Norge på nesten 5 TWh
årlig. Det er imidlertid store regionale forskjeller og store sesongforskjeller. Enkelte nordnorske regioner må netto importere kraft
og Nord-Norge som sådan har et
kraftunderskudd i vintermånedene. Spesielt i Finnmark skaper
vintersesongen store problemer
med å få nok kraft.
For Nordland og Troms er det normalt et årlig samlet kraftoverskudd
på cirka 4,2 TWh. Området nord
for Ofoten har imidlertid et kraftunderskudd, igjen dreier det seg
primært om vintersesongen. Det
er Midt-Norge og i noen grad Sverige som drar nytte av det generelle
kraftoverskuddet i Nord-Norge.
Usikkerheten gjelder i første rekke
behandlingstid for konsesjonsStatnett har fått en del kritikk for søknader, nasjonale ambisjoner i
et ustabilt og usikkert nett. Statnett forhold til fornybarsatsningen og
har ansvaret for sentralnettet og tempo for utbyggingene.
deler av regionnettet. I utviklingsplanen for de neste 10 årene skri- Hovedutfordringer for kraftnetver Statnett at største utfordringer tet i Nord-Norge er på kort og
ligger i Nord-Norge, i tillegg til i lang sikt:
Midt-Norge, Bergensområdet og • Forsyningssikkerhet for
Stavanger området.
Finnmark.
• Forsyningssikkerhet for Lofoten
– Dette er derfor prioriterte regio- og Vesterålen.
ner de kommende 10 år, sier Stig • Kraftforsyning til ny næringsGøran Hagen som er kommuni- virksomhet (petroleumsindustri
kasjonsansvarlig for Nord-Norge og annen industri) i Finnmark.
i Statnett.
• Ny småkraft- og vannkraftproduksjon, spesielt i Nordland.
Det er likevel en del usikkerhet • Ny vindkraftproduksjon i
knyttet til investeringsomfanget. hele området.
Mulige investeringer etter 2020:
• Ny 420 kV ledning Varangerbotn – Finland
• Ny 420 kV ledning OfotenSvartisen
• Ny 420 kV ledning Nedre Røssåga til Sverige
• Spenningsoppgradering Røssåga-Tunnsjødal (riving/nybygging, simplex)
• Ny 420 kV ledning Salten – Bodø
(til eventuelt prosessanlegg)
– Norge har i dag mulighet til å
importere inntil ca 50 MW fra
Russland, fortsetter Hagen.
– Statnett bygger en ny kraftledning fra Varangerbotn til Skogfoss. Dette vil gjøre det mulig å øke
importen fra Russland, noe som
vil være positivt for forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark. Statnett
er i dialog med russiske selskaper
– Frem mot 2018 forventes en for å undersøke disse mulighetene.
gradvis svekket kraftbalanse for
Kraftoverskuddet øker i
Finnmark, til et kraftunderskudd Nord-Norge
på 2,0 TWh, fortsetter Stig Gøran Planer om utbygging av vannkraft,
Hagen.
småkraft og vindkraft er avgjø– Dette skyldes i først rekke plan- rende for de utfordringene Statnett
lagt økning av kraftforbruket innen står ovenfor.
petroleumsindustrien ved Hammerfest i forbindelse med Goliat- Nordland og Troms er regioner
utbyggingen, økt uttak ved Snøhvit med mye industri som er store
trinn 1 og Snøhvit trinn 2. Dette er kraftbrukere. Videre er mange av
forbruk med lang brukstid og lite landets største vannkraftverk lokasesongvariasjoner. For å øke for- lisert her og det er stort potensiale
syningssikkerheten for Finnmark for utbygging av nye kraftverk. For
er det aktuelt å videreføre den nye Nordland og Troms samlet, forvenkraftledningen Skaidi -Varanger- tes det frem mot 2015 en økning
botn til 420 kV nettet i Finland av kraftoverskuddet fra 4,2 TWh
(Pirttikoski). En slik gjennomgå- til 6,7 TWh. I første rekke skyldes
ende «Arctic Circle» vil gi et sterkt dette ny småkraft- /vannkraftpronett og være robust i forhold til duksjon og noe vindkraft.
For å løse utfordringene skal det investeres gigantbeløp fremover. Her er prosjektene i Nord-Norge:
Prosjekt
Ombygging av Svartisen stasjon, med nytt utendørsanlegg
Reservetransformatorer: Varangerbotn, Adamselv, Kanstadbo
Nytt kontrollanlegg SVC Kvandal og nedre Røssåga
Narvik Transformatorstasjon
Transformering Sortland
Transformering Svartisen
Reaktor Svartisen
Ny 132 kV Varangerbotn-Skogfoss
Transformering Kvandal, Ofoten, Kobbelv og Salten
Reinvestering Varangerbotn
Kondensatorbatterier i Lofoten og Vesterålen, og Finnmark vest
Økt transformering Tunnsjødal
Transformering Helgeland
Ny 420 kV Ofoten-Balsfjord
Ny 420 kV Balsfjord-Hammerfest
Spenningsoppgradering Røssåga-Tunnsjødal-Namsos
Økt transformeringskapasitet Kolsvik
Økt overføringskapasitet Ofoten-Sverige
Ny 420 kV Svartisen-Røssåga
Ny 420 kV Skaidi-Varangerbotn
SUM planlagte investeringer
Konsesjonssøknad
I drift
2010
2009
-
2010
2011
2011
2011
2011
2013
2013
2013
2013
2013
2012-13
2014
2014
2014-15
2016-18
2015-16
2016-20
2016-20
2018-20
Mill.
NOK
Kommentar
180
80
60
60
80
60
350
380
80
20
40
80
1400
3300
500
70
100
650
2300
9790
Ny kraftproduksjon
Besluttet. Forsyningssikkerhet
Besluttet. Reinvestering
Besluttet. Forsyningssikkerhet
Forsyningssikkerhet
Ny fornybar kraftproduksjon
Forsyningssikkerhet
Forsyningssikkerhet
Forsyningssikkerhet og ny fornybar kraftproduksjon
Reinvestering
Spenningsforhold/forsyningssikkerhet
Ny fornybar kraftproduksjon
Ny fornybar kraftproduksjon
Forsyningssikkerhet
Forsyningssikkerhet, økt forbruk og ny fornybar kraftproduksjon
Økt kraftoverskudd, blant annet ny fornybar kraftproduksjon
Ny fornybar kraftproduksjon
Ny fornybar kraftproduksjon
Ny fornybar kraftproduksjon
Økt forbruk og fornybar kraftproduksjon
Millioner NOK
11
NR. 4 - 2011
Nyinvesteringer* i Stat/Statnett eiet nett siden 1963
7000
Innflytelsesrik aktør:
Stig Gøran Hagen er kommunikasjonsrådgiver for Statnett i
Nord Norge. Kraftgiganten har
stor innflytelse på det som skjer
i kraftbransjen i Nord Norge og
ikke minst hos bransjens underleverandører.
Omfattende planer om vindkraftutbygging i Finnmark, og den antatte økningen av kraftforbruket
i området, nødvendiggjør kraftig
oppgradering av nettet. Det er forventet at ny vindkraft settes i drift
frem mot 2015-2018 som vil bedre
situasjonen noe. Frem mot 2025
viser likevel de fleste vurderinger
som er gjort et fortsatt kraftunderskudd i Finnmark.
120
5000
100
4000
80
3000
60
2000
40
1000
20
TWh
Mill. NOK (real)
6000
140
Utenlandske forbindelser og reservekraftverk
Prognose nyinvesteringer innenlands
Historiske nyinvesteringer
Forbruk (TWh)
0
1963
1968
1973
1978
1983
1988
1993
1998
2003
2008
* Kun nyinvesteringer, eksklusiv reinvesteringer IY/Tele, og byggelånsrente. Prognose pr. sommer 2010
2013
2018
0
De neste 10 årene skal Statnett investerer vel 40 milliarder kroner i sentralnettet. Av dette vil over en
fjerdedel investeres i Nord-Norge. Kilde: Statnett
avtale mellom Norge og Russland
om «gråsonen» i Barentshavet.
Dette forventes å gi petroleumsindustri i området, men omfanget
vet ingen noe om i dag. Uansett er
det ikke aktuelt med produksjon
fra nye petroleumsfelter i dette
området før nærmere 2025.
Statnett i tall
Tall i Mill NKR
2002
2003
2004
2005
2006
Driftsinntekter
2007
2008
2009
2010
4 624
5 757
5 071
5 096
3 205
3 415
4 256
2 862
7 247
Driftsresultat
905
994
769
424
308
1 025
1 194
-403
3 279
Resultat før skatt
514
769
543
179
204
880
1 742
-668
3 058
Periodens resultat
417
570
391
131
163
651
1 517
-480
2 198
11 970
11 504
11 830
12 477
13 938
16 439
20 919
19 342
22 070
Totalkapital
En stor usikkerhetsfaktor er om det Det er neppe noen tvil om at kraftetableres petroleumsindustri øst i bransjen i Nord-Norge går et spenFinnmark som forutsettes forsynt nende 10 år i møte.
fra nettet. Det er inngått prinsipp-
Sentralnett, regionalnett og lokalnett
Ledningsnettet i Norge
er delt i tre nivåer: sentralnett, regionalnett og
lokalt distribusjonsnett.
Regionalnettet kan sammenlignes med fylkesveier. Regionalnettet transporterer ofte strømmen
fram til kommunen der du bor; fra
sentralnettet til det lokale distribusjonsnettet. Regionalnettet har
Sentralnettet har de høyeste normalt et spenningsnivå på 66 og
spenningsnivåene, vanligvis 300 132 kilovolt.
og 420 kilovolt (du kan se spenningsnivået ved å telle isolatorskåDet lokale distribusjonsnetlene som henger i en kjede mellom tet transporterer strømmen det
mast og line - jo flere skåler jo høy- siste stykket fram til huset ditt/
ere spenning).
forbruker slik at du får har et spenningsnivå på 230 volt. Det er også
Høyt spenningsnivå på ledninger standarden for elektriske apparasom skal frakte strømmen over ter i Norge og det meste av Europa.
lange avstander gir mindre fysisk Ofte finner en samme eier både av
energitap i nettet enn i nett med regionalnett og distribusjonsnett.
lav spenning.
For å kunne fordele kraften mel-
lom de ulike nettene må strømmen
nedtransformeres gradvis. Først til
regionalnettet, så til distribusjonsnettet og sist til forbrukerne.Dette
skjer i transformatorstasjoner som
forbinder de ulike nettene.
Statnett eier og driver hoveddelen av sentralnettet, som kan
sammenliknes med riksveiene i
norsk strømforsyning. Gjennom
dette landsdekkende ledningsnettet overføres strøm fra landsdel til
landsdel og over landegrensene til
våre naboland.
Statnett har ansvar for å utvikle
og drifte kraftnettet slik at det til
enhver tid møter de kravene samfunnet har på energisektoren.
I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine
maskindeler fra Harstad til Trondheim
- på 4 timer og 40 minutter dør til dør!
For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser
- ring oss!
Tlf 09899 •www.jetpak.no
NæringsRapport er Nord-Norges eneste næringslivstidskrift. Vi har 20.000 lesere og sammenhengende
drift siden 1989.
Vi søker
Markedskonsulent
Arbeidsoppgaver
• Salg av annonser til bedriftsmarked og
offentlig sektor
• Budsjett og resultatansvar
• Markedsovervåking og planlegging
Egenskaper
• Trives med salgsarbeid og kundekontakt
• Ønske å nå resultat gjennom fornøyde kunder
• Sterk på presentasjon og kommunikasjon
• Fordel med erfaring fra annonsesalg
Vi tilbyr interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, spennende portefølje og god lønn.
Som salgsstøtte får du Synovates fagpresseundersøkelse med eget filter for Nord Norge.
Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til ansvarlig redaktør, Leiv Berg på
tlf. 917 37 089
Søknadsfrist: Senest innen 25.09.2011.
Søknad sendes: [email protected] - eller til:
NæringsRapport AS
Postboks 1166, 9262 Tromsø
www.nrapp.no
12
NASJONSKRAFTA
NR. 4 - 2011
Statkraft:
Anonym kraftgigant II
Statkraft er en gigant i
norsk kraftproduksjon og
ikke minst i Nord-Norge.
Selskapet står for over
halvparten av all produksjon av elektrisk kraft i
landsdelen. Det gjør virksomheten viktig, spesielt
i forbindelse med kjøp av
varer og tjenester lokalt
som det vil bli mye av fremover. Statkraft venter å investere i underkant av 10
milliarder kroner i NordNorge de næreste 10 årene.
av det offentlige, og resten av private. Staten eier gjennom Statkraft
om lag 36 prosent, mens kommuner og fylkeskommuner eier om
lag 52 prosent av all vannkraftproduksjon i Norge. I tillegg til å
være den dominerende aktør innen
norsk kraftproduksjon er Statkraft
også en stor aktør i nordisk sammenheng (tredje størst) og betydelig i europeisk målestokk. Middelproduksjonen ved Statkrafts
anlegg utgjør i cirka 35 prosent
av all norsk vannkraftproduksjon.
Knut Ørjasæter
– Vi er glade for å kunne kjøpe
lokalt og med det dette gir av positive ringvirkninger for nordnorsk
næringsliv, sier Bjørnar Olsen som
er informasjonsansvarlig for Statkraft i Nord-Norge.
– Sammen med Innovasjon Norge
og Statsnett, som også skal øke
investeringsvirksomheten kraftig
fremover, har vi startet et prosjekt
for å utvikle nordnorske leverandører til energisektoren.
NORD NORGE TRENGER INVESTERINGER: Med det som ligger i våre planer vil Statkraft investere for i underkant av ti milliarder kroner i Nord Norge de neste ti årene, sier informasjonsansvarlig for Nord Norge i
Statkraft, Bjørnar Olsen. Foto: Espen Bless Stenberg
tjenester til energisektoren eller periode blir det over tre milliarleverandører til energiindustrien. der kroner. Med det som ligger
av planer ender vi altså på i under
– Vi vil investere vel fire milliarder kant av 10 milliarder kronede neste
Prosjektet Olsen sikter til kalles kroner i vannkraft, vel en milliard 10 årene.
Leverandør Utvikling til Energi- i vindkraft og 500 millioner kroner
satsing i Nord (LUEN), (se www. i varmekraft, fortsetter Olsen.
– En stor del av vannkraftinvesteluen.no). Målgruppen for LUEN er – I tillegg kjøper vi varer og tje- ringene gjelder oppgradering av
bedrifter i Nord-Norge med ambi- nester årlig til drift for over 300 eksisterende anlegg, sier Olsen.
sjon om å levere produkter eller millioner kroner. Over en 10-års
Som eksempel på hva lokale enKraftproduksjon i Nord-Norge,
treprenører kan bidra med trekker
Statkraft vs andre store kraftprodusenter
Olsen frem at et fundament til en
Selskap
vindmølle koster cirka 5 mill per
stykk. Et trafo-/administrasjonsbygg koster cirka 10 millioner
kroner.
Nordland viktigst
For Statkraft har spesielt Nordland
stor betydning. Over 80 prosent av
produksjonen til Statkraft i nord
kommer fra dette fylket.
I Norge er for øvrig omlag 88 prosent av vannkraftproduksjonen eid
Enorme verdier
For noen år siden fikk Statkraft
gjort en verdivurdering av verdiene i selskapet. Analysen ble laget
av det internasjonale finanshuset
Lehman i 2006. Den største usikkerheten ved slike verdivurderinger er hva fremtidig kraftpris vil
være. Verdien ble derfor regnet ut
fra ulike basispriser.
Lehman kom frem til at ved en
kraftpris på 32 øre/kWh ble den
nordnorske kraftproduksjonens
bruttoverdi anslått til 44 milliarder kroner, med en kraftpris på
36 kWh til 50 milliarder kroner og
med en basispris på 40 øre/kWh
til 55 milliarder kroner. Kraftgigantens nordnorske virksomhet
har dermed en verdi som er nærmere10 ganger høyere enn verdien
til Salten Kraftsamband og av de
børsnoterte selskapene var det bare
Statoil som den gang hadde større
verdi. Hele Statkraft ble for øvrig
Middel
Andel kraftprodukproduksjon i
sjon (GWh) Nord-Norge
Statkraft i Nordland
Statkraft i Troms
Statkraft i Finnmark
Statkraft i Nord-Norge, samlet
Salten Kraftsamband AS
Troms Kraft Produksjon AS
Nordkraft AS
Helgelandskaft AS
Statoil (Melkøya)
Andre selskaper (anslag)
Samlet produksjon Nord-Norge
8 522
1 138
1 004
10 664
1 800
1 150
940
1 010
840
3 596
20 000
42,60 %
5,70 %
5,00 %
53,30 %
9,00 %
5,80 %
4,70 %
5,10 %
4,20 %
18,00 %
100,00 %
Kilde: NVE pr. 1/1 2007. Basert på middelproduksjonen i 1970-1999 for
kraftverk med ytelse over 1 MW var totalen 18 763 TWh. I tillegg kommer noe
vindkraft og noen nyere småkraftverk.
Kommende prosjekter i Statkraft-regi i
Nord-Norge fremover
Vind
Norkyn
Sørøya
Hammerfest
Fjernvarme
Harstad (200)
Narvik (300)
Alta (vurderes)
Bodø (vurderes)
Leverandørutvikling
Utvikling av regionale leverandører som
satser mot olje- og gassmarkedet.
Våre satsningsområder er rettet både
mot enkeltbedrifter og industriklynger.
Etablering i nord
Bidrag til nasjonale og internasjonale aktører
som satser i Nord-Norge.
Etablering i Nord-Vest Russland
Bidrag til nordnorske bedrifter i deres satsning
mot Nord-Vest Russland.
SPOR DESIGN
Vannkraft (tall i mill NOK)
Nedre Røssåga kraftv. (1500–2000)
Kjensvatn kraftverk (300)
Krutåga kraftverk (500)
Mofjellet kraftverk
Akersvatn Pumpe
Reinforsen kraftverk (250)
Fykan kratverk og adminsitrasjonsbygg
Reinoks kraftverk–Kobbelv
Skjomenanleggene
Innset/Straumsmo
Offervann kraftverk
Måsevannpumpe
Industriinkubator for olje- og gassleverandører i nord
Kapital , Nettverk, Kompetanse
www.probarents.no
NR. 4 - 2011
13
Vannkraft: Nedre Røssåga kraftverk i Nordland skal opprustes for halvannen milliard kroner
den gang vurdert til å ha en verdi nomiske betydning i Nord-Norge verdiene også lavere enn det som
på mellom 170 og 200 milliarder eller omvendt, Nord-Norges store fremkommer i tabellen over. Det
kroner.
betydning for Statkraft.
stemmer også godt overens om
en tar utgangspunkt i det som
Siden har forskere ved Handels- Ser en på reel markedsverdi er det faktisk er blitt betalt for kraftverk
høyskolen i Bodø også regnet på det en eventuell kjøper er villig til ved kjøp de siste årene, der prisene
verdiene av kraftproduksjonene i å betale, og da må en ta hensyn har ligget på mellom 3 og 4 kroner
Statkraft regi. De kommer frem til skatte belastningen. Vannkraft per produsert kWh. En må også
til enda høyere verdier, men husk ressursene beskattes hardt. Er ta hensyn til at fare for hjemfall,
dette er bruttoverdier der en ikke kraftverkene og anleggene eldre noe Statkraft ikke må. Dermed blir
har tatt hensyn til gjeld, skatt osv., og nedskrevet, kan en få skatte- verdivurderinger av Statkraft og så
nettoverdiene er selvsagt vesent- belastning på over 50 prosent av høye av den grunn.
lig lavere. Likevel illustrerer dette resultatet slik som eksempelvis
kraftbransjen og Statkraft sin øko- Salten Kraftsamband får. Da blir
Statkraft sine
anlegg i NordNorge
Verdivurdering av kraftproduksjonen til Statkraft i Nord-Norge, ut fra 2008 kroneverdi.
Region
Nordland (8 522 GWh)
Gj.snitt
framtidig
kraftpris
(øre/kWh)
Troms (1 138 GWh)
Finnmark (1 004 GWh)
All kraft i Nord-Norge (20 000 GWh)
Statkraft - inkl regionale selskaper
Markedsverdi
i Mill. NOK
32
36
40
32
36
40
32
36
40
32
36
40
35000
40000
44000
4700
5300
5900
4200
4700
5200
83000
94000
104000
Kilde: Handelshøyskolen i Bodø, SIB rapport 6/2009
Systembygger av
aluminiumsprofiler
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
1. Kjøllefjord vindpark (150 GWh).
2. Adamselv kraftverk i Lebesby kommune (199 GWh).
3. Alta kraftverk (655 GWh).
4. Innset og Straumsmo kraftverk i Bardu (460 GWh + 678
GWh).
5. Skjomen kraftverk i Narvik kommune (1257 GWh).
6. Kobbelv kraftverk i Sørfold kommune (712 GWh). Statkrafts eierandel er 82,5 % (587 GWh).
7. Svartisen kraftverk i Meløy kommune (2167 GWh).
Statkrafts eierandel er 70 % (1517 GWh). Videre gamle
Glomfjord kraftverk (85 GWh) og Neverdalsåga kraftverk
(fra 2007, 12 GWh)
8. Driftssentralen i Korgen.
9. Rana og Røssåga kraftstasjoner, inkludert Øvre Røssåga
kraftstasjon (830 GWh), Nedre Røssåga kraftstasjon (1
698 GWh), Rana kraftstasjon (Dalselva, 1 975 GWh), Langvatn kraftstasjon 242 GWh, Reinforsen kraftstasjon (28
GWh) og Bjerka kraftstasjon (144 GWh)
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
Rådgivende ingeniører
innen vannkraft, byggog anleggsteknikk.
Margrethe Jørgensensv 8, 9406 Harstad
Tlf.: 40 00 58 57 • www.hetek.no
14
ANALYSEN
NR. 4 - 2011
Varanger Kraft:
Mye i vinden
Finnmark står ovenfor
en rekke utfordringer
fremover. Det skal skaffes elektrisk kraft til både
petroleumsnæringen og
mineralutvinning. Denne
kraften er ikke tilgjengelig
i dag. Linjenettet mangler
også kapasitet. Store oppgraderinger må til for at
nye kunder skal kunne få
den kraften de trenger og
for å kunne transportere
eventuell ny produksjon.
ralletingsprosjekter forventes å øke Kraft. – Finnmark har de beste
kraftbehovet i fylket.
forutsetningene for vindkraft i
landet. Vindkraft er et av de vikI dag er Finnmark mer eller min- tigste fundamentene for fremtidig
dre i kraftbalanse gjennom året, vekst i Varanger Kraft. Vi satser
men det er store sesongmessige innen vindkraft både alene og i
underskudd i vintersesongen. Va- samarbeid med andre. Varanger
ranger Kraft AS er lokalisert i Øst Kraft er blant annet en av åtte eier
Finnmark. Selskapets hovedvirk- i Finnmark Kraft som har ambisjosomhet ligger innenfor produk- ner om å utnytte vindressursene i
sjon, overføring og omsetning av hele fylket.
elektrisk kraft. Kraften produseres
i det alt vesentlige ved to større I fjor investerte selskapet i underelvekraftverk i Pasvik elven.
kant av 90 millioner kroner.
Varanger Kraft eies av de sju kom- Hvor mye vil dere investere per år
munene; Sør-Varanger, Vadsø, fremover?
– Vi tror at behovet for ny fornybar Tana, Båtsfjord, Berlevåg, Vardø
– Varanger Kraft fikk konsesjon for
kraftproduksjon vil øke betydelig og Nesseby.
bygging av inntil 200 MW vindi landsdelen i årene som kommer,
Lang behandlingstid
kraft i Berlevåg kommune i juni
sier administrerende direktør Kjell
Etter nærmere 5 års behandling i fjor. Parken planlegges utbygd
Eliassen i Varanger Kraft. – Behoi NVE fikk Varanger Kraft tidli- med 53 MW i første byggetrinn
vet vil trolig bli størst i Finnmark,
gere konsesjon for å bygge ut en og de resterende 147 MW i trinn
primært som følge av pågående
større vindmølle park i Berlevåg 2. Det forventes at bruttoinvestesatsning innenfor petroleumsinkommune.
ringene i trinn 1 vil beløpe seg til
dustrien, og norske forpliktelser
rundt 700 millioner kroner. Dette
mht utslipp av miljøskadelige gas– Dette er en viktig avgjørelse gir en årlig produksjon på vel 200
ser som medfører at kraften bør
for oss, sier administrerende di- GWh. Vi håper å komme i gang
komme fra fornybare kraftkilder.
rektør Kjell Eliassen i Varanger med byggingen i siste halvdel av
Dessuten vil også pågående mineKnut Ørjasæter
KONKRETE BESKJEDER: – Når det gjelder Regjeringens nordområdesatsing, så har den foreløpig vært mer retorisk enn reelt orientert når
det gjelder vår bransje, sier Eliassen.
2012. Trinn 2 vil ikke kunne bygges
ut før Statnetts meldte 420 kV-linje
fra Skaidi er på plass. Dette vil trolig ikke skje før tidligst i 2019-20.
Brutto produksjonsøkning i trinn
2 forventes å ligge rundt 500 GWh.
For å kunne bygge trinn 2 i Berlevåg må også deler av nettet i
Varanger-ringen forsterkes. Ar-
fra saksbehandling til
Det er stor forskjell i å behandle en sak vs. å
behandle en kunde! De aller fleste bedrifter er like
avhengig av å få betalt for sine produkter og tjenester som
å beholde sine kunder. I Kredinor har vi derfor like stort
fokus på kundebehandlingen som på selve saken og det
juridiske i innfordringsarbeidet. «Innsikt om kunden» med
en presisjon markedet så langt ikke har sett, gir Kredinor
mulighet til å finne den beste løsningen for alle parter.
Stolt sponsor av Sprintgutta
Norgens sprintlandslag på ski
Ønsker du effektiv innfordring
samtidig som du tar vare på
dine kunderelasjoner?
Ta kontakt så finner vi
sammen veien til de gode
løsningene.
Kredinor, Tel. 22 00 91 00
[email protected]
www.kredinor.no
NR. 4 - 2011
beidet med konsesjonssøknaden
er igangsatt.
15
FORNYBAR ENERGI FRA FINNMARK: – Vi opplever helt klart at det finnes politisk vilje til å innfri fornybarsatsingen i Norge. Dette illustreres best gjennom vedtaket om innføring av det felles norsk/svenske sertifikatmarkedet fra januar 2012, sier administrerende direktør Kjell Eliassen i Varanger Kraft.
Fotomontasjen viser vindkraftprosjektet Rakkocearro i Berlevåg og illustrerer hvordan en eventuell
vindmøllepark kan bli seende ut.
– Det er for tidlig å si noe om
størrelsen på disse investeringene. Investeringen er betinget
av at sentralnettet forsterkes fra
Skaidi til Varangerbotn, og forventet investeringsnivå vil blant
annet avhenge av hvilken trasé og
hvilke tekniske løsninger som velges. Øvrige linjeinvesteringer i vårt
forsyningsområde vil i hovedsak
være løpende vedlikeholdsinvesteringer.
Hvor mye og hvordan vil Varanger
Kraft investere på henholdsvis småHva vil gjøres for å fremskaffe nødkraft og vindkraft de neste 10 årene?
vendig kapital til å foreta nødvendige investeringer?
– Øvrige investeringer i vind- og
småkraft vil skje i regi av Finnmark
– Våre samlede investeringer
Kraft AS, hvor vi eier 12,5 % av
innenfor produksjon og nettvirkaksjene. Finnmark Kraft kjøpte i
somhet de kommende 10 år vil
juni i år Statoils vindkraftportebli finansiert gjennom en miks av
følje i Finnmark. Porteføljen beegenkapitalinnskudd og låneoppstår av Arctic Wind AS som driver
tak. Vi vil klare det uten at eierne
vindparken på Havøygavlen, og
skyter inn ny kapital. For vindkrafkonsesjonssøknader vedrørende
tinvesteringene i Berlevåg vil også
Hamnefjell (Båtsfjord kommune),
industrielt/finansielt partnerskap
Båtsfjordfjellet (Båtsfjord kombli vurdert.
mune) og Snefjord (Måsøy kommune). Samlet omsøkt konsesjon
Utbytte til kommunene som eier
for disse utgjør 440 MW installert
Varanger Kraft har ligget på meleffekt. Fremover vil det bli lagt ned
lom 40 og 50 millioner kroner de
betydelig arbeid med utvelgelse/
siste fem årene. I tillegg driver selprioritering av prosjekter og konskapet omfattende sponsorvirksesjonssøknader. Å få en konsesjon
somhet i lokalområdet.
tar som kjent lang tid.
kunne nedføre at utbyttet blir redusert for en periode?
– Selv om det var forholdsvis kort
tid fra vi fikk konkrete henvendel– Våre eiere forventer et stabilt og ser i 2007 til gruvene skulle åpnes
forutsigbart utbytte over tid. De igjen i 2009, var alt på plass da prosiste 5 år har vi utbetalt et samlet duksjonen startet ved gruvene. Vi
utbytte på 224 MNO, noe som gir er stolte av det vi fikk til på relativt
et snitt på rundt 45 MNOK pr år. sett kort tid.
Vi bør derfor kunne gjennomføre
planlagte investeringer, uten at at Hva er de største flaskehalsene dere
dette kommer i konflikt med eier- opplever fremover i Varanger Kraft?
nes forventninger.
– Den mest betydningsfulle flasViktig brikke
kehalsen for større produksjonsinKraftselskapet var en viktig brikke vesteringer i Finnmark er den lave
for å få på plass virksomheten ved nettkapasiteten i fylket. Statnetts
Sydvaranger gruver.
bebudede forsterkninger av senDet var nødvendig med oppgrade- tralnettet fra Balsfjord via Skaidi
ring, tilrettelegging og nyinveste- til Hammerfest og Varangerbotn,
ringer, samt tillatelser via anleggs- vil forhåpentligvis bedre denne
konsesjoner fra NVE. I tillegg var situasjonen innen 2020. Ferdigsdet 18 måneders leveringstid på tillelse av Arctic Ring (via Finland
Vil investeringene som skal gjøres nøkkelkomponenter.
og Sverige) innen 2025 vil i tillegg
Alt innen asfalt
Telefon:
75 12 76 70
NØKKELTALL
Varanger Kraft AS
Tall i Mill NKR
2008
2009
2010
Omsetning
347,9
340,1
495,2
Driftsresultat
104,6
99,3
143,1
Res. før skatt og eks.ord. poster
95,9
94,8
135,2
Res. etter skatt og minoritetsinteresser
40,9
50,3
68,8
til ytterligere bedring av innmatningskapasiteten i nettet, også
bidra til en vesentlig styrking av
forsyningssikkerheten i Finnmark.
Kan nett og kapasitet utfordringer i
Finnmark løses gjennom utveksling
av kraft med Russland?
– Eventuell utveksling av elkraft
mellom Russland og Norge er en
sak som håndteres av Statnett.
Dette må representanter for nevnte
selskap svare nærmere på. Per i dag
leveres det kraft inn i det norske
markedet fra 1 turbin ved kraftstasjonen i Boris Gleb.
Hvor ser du Varanger Kraft om 5
-10 år?
– Med bakgrunn i Varanger Krafts
finansielle og geografiske posisjon
er det naturlig å forvente betydelig
vekst i kommende 10-års periode.
Hovedtyngden av veksten vil komme innen kraftproduksjon. Men
også våre selskaper for entreprenør-, nett- og bredbåndsvirksomhet er posisjonert for videre vekst.
Hvordan opplever dere myndighetenes holding til deres satsning på
fornybar energi?
– Vi opplever helt klart at det finnes politiske vilje til å innfri fornybarsatsningen i Norge. Dette
illustreres best gjennom vedtaket
om innføring av det felles norsk/
svenske sertifikatmarkedet fra januar 2012. Når det gjelder Regjeringens nordområdesatsning, så
har den foreløpig vært mer retorisk
enn reelt orientert når det gjelder
vår bransje.
Varanger kraft
423 GWh middelproduksjon i
4 kraftverk, virkelig produksjon
i 2010 ble 440 GWh.
Eier og drifter et overførings
nett på 3400 km.
Har i underkant av 16000 nett
kunder.
Holder til i Vadsø.
121 årsverk.
Utbetalt utbytte har i gjennom
snitt vært vel 45 millioner kroner per år de siste 5 årene.
Varanger Kraft AS ble etablert
i 1938, omdannet til aksjeselskap i 1994 og konsern i 2003.
16
ANALYSEN
NR. 4 - 2011
Troms Kraft:
Ingen over – Ingen ved siden
2010 var igjen et rekordår for kraftselskapene.
Knallhøye strømpriser
vi forbrukere måtte slite
med, gir klingende mynt i
kassen til kraftprodusenter og kraftselgere. Av de
regionale kraftselskapene i Nord-Norge er Troms
Kraft suverent størst, og
fremstår som et nordisk
kraftkonsern.
PLANER OG MÅLSETTING TRENGER PENGER:
Egenkapitalen i Tromskraft må forbedres
betraktelig dersom
ambisjonsnivået ikke
skal reduseres. Innen
utgangen av 2012 vil vi
prøve å få tilført minimum en milliard kroner,
sier Oddbjørn Schei.
Knut Ørjasæter
Tørt og kaldt vær over store deler av landet, betyr høyt forbruk
samt lav produksjon. Det medførte
sterk prisoppgang på det nordiske
kraftmarkedet i 2010. Begge vintersesonger var svært kalde.
første halvår 2011 der også teledivisjonen tjener penger for første
For Nord-Norge var gjennomsnitt- gang på svært lenge.
lig spotpris i 2010 46,0 øre/kWh,
en økning på 11,9 øre/kWh sam- Konsernet leverte et resultat før
menliknet med 2009. Dette er den avskrivninger (EBITDA) på 337
høyeste spotprisen i gjennomsnitt millioner kroner i første halvår
noensinne. 22. februar 2010 ble det 2011 Dette var en forbedring på
satt prisrekord i spotmarkedet med ni prosent sammenliknet med reen systempris i NorPool på 409 kordåret 2010. Hovedårsaken til
øre/kWh for Nord-Norge.
resultatforbedringen er solid vekst
i Kraft&Kultur. Det siste halvåret
Prisen på kraft har vært høyere i har selskapet fått 20.000 nye kunNord-Norge enn i sentrale om- der, herav 12.000 nye husholdråder i Sør-Norge. Dette reageres ningskunder i Sverige, og 8.000
det kraftig på fra enkelte, gitt at nye kunder i Finland. Selskapet
Nord-Norge generelt har et krafto- har nå mer enn 100.000 husholdverskudd. Fra november 2011 kan ningskunder og mer enn 50 prodette imidlertid bli endret. Sverige sent av de svenske kommunene i
deles da opp i fire anmeldings- om- sin portefølje.
råder. Bransjen regner med at det
vil bety overskudd av elektrisk kraft Vi har spurt konsernsjef Oddbjørn
avregnet i nord, som gir lavere pris Schei en rekke spørsmål om virkenn i sør.
somheten og veien fremover for
selskapet og bransjen.
Mangel på penger og folk
Troms Kraft er Nord-Norges le- Hvilke utfordringer står kraftbrandende industribedrift. Konser- sjen i Nord-Norge ovenfor fremover?
nets gode utvikling ble bekreftet
da konsernet nylig la frem tall for
NØKKELTALL
Troms Kraft AS
Tall i Mill NKR
2008
2009
2010
Endr.
2478,4
2261,3
3372,6
49,1 %
Driftsresultat
317,6
294,1
520,6
77,0 %
Res. før skatt og eks.ord. poster
131,8
283,4
443,6
56,5 %
94,6
176,5
235,1
33,2 %
Omsetning
Res. etter skatt og minoritetsinteresser
Hvor mye regner dere med å inves- Er konsesjonsbehandling et protere i løpet av de neste 10 årene?
blem/flaskehals?
– Vi planlegger flere nye vannog vindkraftprosjekter, i tillegg
til oppgradering av flere av våre
eksisterende kraftverk, samt linjenettet. Det beløper seg til noen
milliarder kroner det neste tiåret.
– Vi forholder oss til den tiden det
tar å søke konsesjon til nye prosjekter, selv om vi synes det kan ta lang
tid fra søknad leveres til endelig
konsesjon blir gitt og utbygging
kan igangsettes.
I løpet av de siste 10 årene har
eierne, Troms fylkeskommune og
Troms kommune fått nær en milliard kroner til sammen i utbytte.
Vil behovet for nyinvesteringer bety
at utbyttet til eierne reduseres?
Etterlyser bedret kraftutveksling
– Det er behov for å bygge ut
linjenettet i nord, og Statnetts utbyggingsplaner vil øke kapasiteten
betraktelig. I tillegg til dette har
Troms Kraft lansert en ide om å
strekke en kabel fra Nord-Norge
og mot Bottenviken i Sverige, der
det planlegges flere store vindkraftverk. En slik kraftlinje vil bli svært
viktig for kraftutvekslingen og vil
bidra til å fjerne flaskehalser. Spesielt i Finmark som har sesongmessige store underskudd og der store
utbygninger innen petroleumssektoren vil gjøre utfordringene
enda større.
– Nei. Ingenting skulle tilsi at utbyttet i fremtiden ikke kommer til
å være på det nivået det er i dag.
– Nord-Norge står overfor to store
utfordringer; tilgang på kapital og
tilgang på kompetanse. Fremover
skal det investeres flere titalls milliarder kroner i vedlikehold og
oppgradering av både kraftlinjer
og kraftverk. Statnett og Statkraft
skal alene investere for vel 20 milliarder i nord de neste 10 årene. I
tillegg har alle de regionale kraftselskapene store investeringsutfordringer. Eksisterende kraftverk og
nettet skal vedlikeholdes, i tillegg
behøves det tilrettelegging for de
muligheter som ligger i nye fornybare energikilder, som småkraftverk og vind.
– Her har Nord-Norge naturgitte
forutsetninger, og bransjen i nord
har mange planlagte prosjekter
som er nær ved å bli realisert.
Mulighetene i nord innebærer
imidlertid at det knytter seg utfordringer både med hensyn til
kompetanse og kapital.
Statkraft har fått tilført 14 milliarder kroner for å kunne satse videre
fremover. Mye skal riktignok investeres i utlandet, men Nord-Norge
får også nyte godt av betydelige
investeringer den styrkede egenkapitalen medfører.
Vil det være behov for å styrke egenHva er nøkkelen til suksessen med
kapitalen til Troms Kraft?
Kraft & Kultur?
– Vi er komfortable med egenkapitalsituasjonen slik virksomheten – Jeg mener suksessen skyldes at
er i dag. Men også vi som regionalt selskapet har funnet sin nisje og vi
kraftselskap trenger frisk kapital var på rett sted til rett tid. Det er
for å kunne gjennomføre våre pla- mye atomkraft i Sverige som mange er skeptiske til. Vi fant dessuten
ner og nå våre mål.
ut at de som var miljøbevisste også
Egenkapitalen må bedres betrakte- var kulturinteresserte. Vi har vært
lig dersom ambisjonsnivået ikke tro mot konseptet hele veien. Også
skal reduseres. Innen utgangen av når det har buttet i mot. Slagordet
2012 vil vi prøve å få tilført mini- er at Kraft & Kultur skal være for
mum 1 milliard kroner. Det kan alle som ikke er som alle andre.
være gjennom å slippe til nye eiere
i døtre eller i morselskapet, eller – Vi ser at satsingen på Kraft &
gjennom salg av virksomheter. Kultur i Norge kan bli mer kreKjernevirksomheten vår er ikke vende enn i Sverige og Finland. Vi
til salgs. Dette gjelder også entre- har tid til å finne vår plass. Vi er
prenørvirksomheten vår som er veldig spent på mottagelsen.
en del av kjernevirksomheten. Vi
har imidlertid ingen hast. Skal noe
selges kan det skje om 6 måneder
eller om 10 år.
– I tillegg er det en utfordring at ingen kraftselskap i Nord-Norge har
en størrelse og finansiell løftevne til
og påta seg rollen som industrielt
lokomotiv i landsdelen. Potensialet
innenfor vindkraft i Nord-Norge
svært stort. For å realisere dette
kreves det kapital og industriell
kompetanse. Sammen har vi til- – Vi forholder oss for øvrig til det
strekkelige ressurser til å ivareta ambisjonsnivået vårt styre og våre
rollen, men hver for oss er vi for eiere har lagt opp til.
små.
Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge
Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner
•Salg
•Service
•Rådgivning
Hovedkontor Tromsø:
Skattøra vn 71, 9018 Tromsø
Tlf. 77 62 43 70
www.tekniskservice.no
[email protected]
Transportable
kompressorer
Troms Kraft AS
Gjennomsnittlig forventet årsproduksjon av fornybar energi:
2,1 TWh inklusive prosentvis andel av produksjonen til SKS og
Nordkraft basert Troms Krafts
eierandel.
Vel 500 ansatte.
Utvikler, drifter og vedlikeholder et nett på 9.000 km.
Betydelig aktør i det svenske
kraftmarkedet gjennom datterselskapet Kraft og Kultur, som
driver med krafthandel.
Engasjert på en rekke virksomhetsområder; kraftproduksjon,
nettvirksomhet, krafthandel,
entreprenørvirksomhet og tele.
Hovedkontor i Tromsø og etablert i 1898 under navnet Tromsø
Elektrisitetsverk.
Er eid med 60 prosent av Troms
Fylkeskommune og 40 prosent av
Tromsø kommune.
NR. 4 - 2011
17
Fremdyrke gode miljøer
og gode selskaper
Lokalisering og eierkontroll er en debatt som
stadig dukker opp. Troms
Krafts ambisjoner har
skapt frykt hos mange.
Knut Ørjasæter
Lokalisering og eierkontrolldiskusjonen ble igjen aktualisert
da Troms Kraft kjøpte seg inn i
Nordkraft i 2010. I kjølvannet av
oppkjøpet kom en rekke sterke uttalelser vedrørende Troms Kraft,
selskapets intensjoner og ambisjoner. Selskapets ledelse kjenner seg
ikke igjen i mye av som ble skrevet.
– Vi har et svært pragmatisk forhold til lokalisering, sier Oddbjørn
Schei. – Vi ønsker å dyrke frem
gode miljøer der forutsetningene
er best. Se for eksempel på Ishavskraft som har adresse Alta. De gjør
en meget god jobb og det er ingen
grunn til at hovedkontoret skal
flyttes til Tromsø. Fremover blir
det mangel på dyktige fagfolk og vi
vil lokalisere våre virksomheter der
vi finner de beste forutsetningene.
Vi skal dyrke frem de gode miljøene og de gode selskapene. Hvor
de er lokalisert er av liten betydning. Se også hva vi har fått til med
Kraft & Kultur. Sterke meninger og
engasjement rundt selskapet ser
jeg som utelukkende positivt. Det Tromskraft produserer fra 12 kraftverk: Goulas i Kåfjord i Nord Troms er Tromskrafts største kraftverk. Det er bygget i 1971 og
bidrar til meningsutveksling og at drives med Pelton turbin. Årlig produksjon er 317.57 GWh (300) Fallhøyden er 713 meter og magasinkapasiteten 224.78 GWh
vi får bedre beslutningsgrunnlag
for det vi gjør.
Mange miljøer å satse på
rekraftige regionale sentra.
Fakken vindpark på Vannøya i kraft og Troms Kraft heter det at
– Energisektoren er den eneste Troms Kraft mangler ikke selska- Karlsøy kommune – er nå under selskapene satsning på småkraft i
Lokalisering og eierkontroll vil
bransjen som er igjen der vi som per og miljøer å satse på eller velge bygging. Når den står ferdig i løpet Norge og vindkraft i Nord-Norge
dukke opp som tema også fremnordnorske selskap kan markere mellom. Selskapet er engasjert i en av 2012, vil den være landsdelens skal samordnes.
over. Troms Kraftsjefen mener at
oss på nasjonalt eller skandina- rekke selskaper som fremstår som største vindpark med 18 vindmølmange selskaper i landsdelen er for
visk plan. Eksempelvis er en del konkurrenter. Innen småkraft er ler som vil produsere om lag 138 Hva består denne samordningen i
små til å kunne klare utfordringene
av eierskapet til fisk og oppdrett konsernet engasjert i Elvekraft, og GWh, tilsvarende forbruket til nær og hvor langt er dere kommet?
de står ovenfor.
solgt ut av landsdelen. Dette er via eierskapet i Nordkraft er Troms 7.000 husstander.
synd da matfatet som forsyner Kraft engasjert i Fjellkraft. Fjell– Den består i å etablere en platt– Det finnes 27 nettselskaper i
verden med fisk er rett utenfor kraft er for øvrig 10 ganger større – Vindmøllene som reiser seg på form for et godt og langsiktig samNord-Norge, som til sammen er
stuedøren vår. Landsdelens na- enn Elvekraft målt etter omsetning, Fakken markerer starten på en ny arbeid som tjener begge parter.
på størrelse med Hafslund. Resulturgitte fortrinn er ikke benyttet og selskapet har store ambisjoner. industri for Nord-Norge. Vindkraft
tatet av dette er store variasjoner i
til å bygge industri med eierskap
er ikke lenger en fremtidsvisjon Vi får ikke Troms Kraft sjefen til
nettleien i nord. For eksempel er
og eierkontroll i Nord-Norge. Kraft Troms Kraft driver vindkraft i egen på tegnebrettet. Nå når markedet å uttale seg om det er noen av de
det store prisvariasjoner i en og
er det området vi fortsatt kan gjø- regi, samtidig er konsernet med- for Grønne sertifikater er på plass konkurrerende selskapene eller
samme kommune; Kåfjord, som er
re noe for at landsdelen skal få et eier i Nord Norsk Vindkraft (eid ser vi startskuddet for en lønnsom miljøene som peker seg særskilt
delt mellom to nettselskap. De aller
industrilokomotiv i nasjonal og 40 %) sammen med blant andre industri, hvor vinden blir en strate- ut per i dag.
fleste av selskapene er for små til
kanskje skandinavisk målestokk. Salten Kraftsamband. I tillegg er gisk ressurs for landsdelen på linje
å kunne klare investeringene som
I petroleumsvirksomheten vil det Troms Kraft engasjert i et tredje med vannkraft og petroleumsnæligger foran dem. Vi tror at skal vi
bli vanskelig da det er for stort og vindselskap, Nordkraft Vind, via ringen. I Fakken investeres det vel
lykkes i landsdelen, må bransjen
kapitalkrevende til at Nord-Norge Nordkraft.
700 millioner kroner.
samarbeide og også konsolidere.
kan tegne seg på kartet annet enn
Slik vil vi lykkes med å skape bæTroms Krafts første vindpark – I aksjonæravtalen mellom Nordmed filialer.
18
ANALYSEN
NR. 4 - 2011
Nordkraft – driftes godt
Selskapet har imidlertid mye mer å
gå på innen fornybar kraftproduksjon. Utviklingsporteføljen innen
småkraft ligger alene på 1,6 Twh.
I tillegg regner selskapets ledelse
med en utviklingsportefølje på
0,4 Twh innen vindkraft, altså 2
Twh alt i alt. Dette er tre ganger det
selskapet har planer om å utvikle
kommende 10 år. Skal utviklingsporteføljen gjennomføres betyr
det investeringer på mellom 7 og
8 milliarder kroner.
Gjennomføringen av det potensial som ligger i eksisterende utviklingsportefølje må imidlertid
gjennom flere flaskehalser hvorav
konsesjonsbehandling er ett av de
viktigste. Konsesjonsbehandlingen
tar ofte veldig lang tid. Dernest
kan det bli spørsmål om hvor
lønnsomme prosjektene blir sammenliknet med andres prosjekter.
I den forbindelse vil prisen på de
kommende el-sertifikatene være
avgjørende sammen med utviklingen i kraftprisene. Selskapet har i
Selskapet arbeider også for å utvide dag heller ikke en egenkapital og
utviklingsporteføljen.
en balanse som tilsier at det vil
klare investeringer på mellom 7
og 8 milliarder, men det er langt
frem til utviklingsporteføljen skal
realiseres og mye vil ha endret seg
innen realisering.
Utbygning vil kunne medføre
mangel på fagfolk og stiller dermed
også krav til utdanningssystemene
som skal sørge for at de finnes i
tilstrekkelig antall.
Sammenliknet med HelgelandsKraft er balansen til Nordkraft
svakere. Nordkraft har en egenkapitalandel på 45 prosent. HelgelandsKraft har en egenkapitalandel
på nær 70 prosent. Det betyr at
HelgelandsKraft har større muligheter til å låne penger og ta store
investeringer enn Nordkraft dersom styre, eiere gir selskapet slike
muligheter.
Dobler investeringene
De nærmeste årene vil selskapet
mer enn doble investeringen sammenliknet med 2010 da det ble
investert vel 115 millioner kroner.
Bare for å nå målene om årlig tilvekst på 70 Twh må det investeres
vel 250 millioner kroner årlig.
MILJØHENSYN VS NATURVERN:
Avveiningen mot naturvern er
fortsatt uhyre viktig, men nå er
det miljøhensyn som også taler
for utbygging. Et klimavennlig
samfunn som sikrer fremtidige generasjoner, krever mer fornybar
energi. Dette stiller krav til både
oss som utbyggere og ande deler
av samfunnet, sier Klaus Hvassing,
sjefen i Nordkraft-konsernet.
Det har lenge vært kjent i
kraftbransjen at Nordkraft
i Narvik driver svært godt.
Selskapet troner også i år
alene på toppen som det
mest veldrevne kraftselskapet av de store i NordNorge. For hver 100 kroner
selskapet omsetter sitter
det igjen med mellom 40
og 50 kroner etter å ha betalt alle driftskostnader.
Det kommer godt med i de
ambisiøse planene selskapet har for utvikling av ny
fornybar energi fremover.
AZkZcYZad`VahVb[jcc
N
Lokale energiverk er viktige næringsutviklere i eget distrikt.
N
Lokale bedrifter må sikres gode rammebetingelser.
N
Levende lokalsamfunn krever levende næringsliv.
Knut Ørjasæter
I henhold til strategiplanen vedtatt
i fjor skal Nordkraft øke kraftproduksjonen med minimum 700
Gwh frem mot 2020. De siste årene
har selskapet produsert i underkant av 900 Gwh per år. Egenprodusert kraft skal med andre ord
økes med over 80 prosent de neste
10 årene. Dette gjør selskapet til
det mest ambisiøse av de regionale
kraftselskapene. Bare Helgelandskraft har utviklingsplaner i samme
størrelsesorden.
Stort potensial
Regner en med en investeringskostnad på mellom 3 og 4 kroner
per Kwh betyr dette samlede investeringer frem mot 2020 på mellom
2,1 og 2,8 milliarder kroner regnet
i dagens kroneverdi. Målsetningen
skal nås samtidig som selskapet gir
eierne betydelig utbytte hvert år.
Det nominelle utbytte kommende
5 år er allerede fastlagt. Selskapet
vil ikke ut med hva det faktisk ligger på, men det er grunn til å regne
med at det ligger på mellom 70 og
75 millioner kroner årlig.
Defo har vel 60 medlemmer spredt rundt i hele landet fra Honningsvåg i nord til Drangedal i sør.
Hovedkontoret er i Oslo med en liten administrasjon, men med 6–8 aktive arbeidsutvalg har Defo
en omfattende virksomhet. Utvalgene arbeider med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger
av alle aktuelle energisaker.
HDBB:9A:B6K9:;DHE>AA:G9JEu=?:BB:76C:
Distriktenes energiforening
Postboks 1497 Vika, 0116 Oslo
Tlf. 91 18 77 13 / Mail: [email protected]
www.defo.no
NR. 4 - 2011
I selskapets årsrapport heter det
vider at:
«Konsernets videre muligheter for
industriell vekst innen vann- og
vindkraft vil både være av organisatorisk art og gjennom oppkjøp».
Dette er et signal om at selskapet vil
bruke noe av de nær 600 millioner
kronene selskapet fikk i fjor ved
salg av eieradelen i Salten Kraftsamband på oppkjøp i tillegg til
direkte investeringer i egne produksjonsanlegg.
Når vi spør om selskapet har oppkjøpskandidater i kikkerten får vi
ikke svar.
Men det er all grunn til å regne med
at samordningen med Troms Kraft
vil ha betydning. I aksjonæravtalen
mellom eierne i Nordkraft som ble
inngått etter at Troms Kraft kom
inn som eier i fjor heter det:
«Troms Kraft-konsernet og Nordkraft forplikter seg til å jobbe for
en samordning av selskapenes
satsning på småkraft i Norge og
vindkraft i Nord-Norge».
Småkraftvirksomheten til Nordkraft, Fjellkraft, er vel etablert og
vel 10 ganger større enn virksomheten innen småkraft til Troms
Kraft konsernet, Elvekraft. Det
bør derfor ligge an til samordning/
fusjon/overtagelse av denne virk-
somheten. Innen vindkraft ligger
også Nordkraft foran Troms Kraft
i utvikling av prosjekter selv om
Troms Kraft er engasjert i et stort
prosjekt, Fakken Vindpark.
NØKKELTALL
Nordkraft AS
Tall i Mill NKR
2008
2009
2010
Endr.
Omsetning
492,6
471,7
553,5
17,3 %
24,2
200,7
230,6
14,9 %
Res. før skatt og eks.ord. poster (*)
Driftsresultat
164,7
176,0
429,1
143,8 %
*
109,7
138,1
367,1
165,8 %
*) Salg av eierposten på 15 prosent i Salten Kraftsamband bidro med en gevinst på
250 millioner kroner i 2010 regnskapet
19
DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund
Det er naturlig å spekulere i om
ikke Nordkraft blir å finne på eiersiden i både småkraft og vindkraftsatsningen til Troms Kraft. Det vil
i så fall også passe med strategiene til Troms Kraft der selskapet
ser etter muligheter for å styrke
sin egenkapital, gjerne ved å selge
eller slippe andre eiere inn i datterselskaper. For alle som følger
kraftbransjen i Nord-Norge blir
det veldig spennende å følge denne
utviklingen i kommende måneder
og år.
For øvrig ligger strategien til Nordkraft fast. Selskapet skal konsentrere seg om utvikling av fornybar
energi de neste 10 til 15 årene der
fokuset er på kraftproduksjon med
størst mulig inntjening. Kombinasjonen frigjøring av kapital, god
inntjening og grønne sertifikater
gir gode muligheter.
Miljøhensyn vs naturvern
For 20-40 år siden handlet avveininga om naturvern kontra
utbygging der naturvern ble sett
på som det som representerte «miljøhensyn».
Administrerende direktør Klaus
Hvassing i Nordkraft mener en
må nyansere dette i dag.
– I dag er det ikke like enkelt. Avveininga mot naturvern er fortsatt uhyre viktig, men nå er det
miljøhensyn som også taler for
utbygging. Et klimavennlig samfunn som sikrer framtidige generasjoner, krever mer fornybar
energi. Dette stiller krav til både
oss som utbyggere og andre deler
av samfunnet.
Strømmen produseres ofte
langt fra der den skal brukes.
Statnett sitt oppdrag er å gjøre
strømmen tilgjengelig,
uansett hvor i dette langstrakte
landet du bor. Det er vi
som bygger og drifter ”riksveiene”
i norsk strømforsyning.
Gjennom vårt landsdekkende net
t sørger vi for en sikker
fordeling av strøm mellom nord,
sør, øst og vest.
Vi binder Norge sammen
Økt skatt
Nordkraft har fortsatt fordeler i
forhold til flere av de andre regionale kraftselskapene i NordNorge mht skatteregime. Relativt
nye anlegg gjør at selskapet foreløpig slipper unna største- delen av
grunnrentebeskatningen. Likevel
økte skattebelastningen fra 32,3
millioner kroner i 2009 til 54,9
millioner i 2010, en økning på 70
prosent. Trekker en i fra gevinsten
fra salget av Salten Kraftsamband
eierposten er resultatbedringen på
beskjedne 2 prosent før skatt og
faktisk en nedgang på 15 prosent
i resultatet etter skatt.
Nordkraft AS
Driver egen kraftproduksjon og
er engasjert i småkraft, vindkraft,
nettvirksomhet og krafthandel.
Selskapet skal sammen med
Statkraft Varme utvikle fjernvarme i Narvik området.
Egen kraftproduksjon på i underkant av 900 Gwh.
Eier og drifter 1065 km med
overføringsnett, eier 51 prosent
av Narvik Energinett.
122 ansatte og det ventes økt
med vel 50 personer i løpet av
2011.
Lokalisert i Narvik.
Er eid av Narvik kommune (50
%), Troms Kraft (33 %) og Hålogaland Kraft (17 %)
20
ANALYSEN
NR. 4 - 2011
Helgelandskraft:
Vannkraft for alle penga
BETYDELIG UTBYGGING: Vi ser på bildet det planlagte Bjørstokk kraftverk
i Brønnøy kommune. Kraftverket
er en del av en større utbygging på
totalt 5 nye kraftverk med en samlet
produksjon på ca 150 GWh. Sakene
ligger nå til avklaring i OED. Ved
avklaring i OED i løpet av høsten vil
Helgelandskraft starte opp med disse
prosjektene høsten 2012. Bjørstokk
kraftverk planlegges med en vertikal
peltonturbin med ytelse på ca 8 MW.
Beregnet produksjon ca 26 GWh.
Helgelandskraft er det regionale kraftselskapet som
har størst potensial for å
utvikle ny fornybar kraftproduksjon i Nord-Norge.
Selskapet har ambisjoner
om å øke egenproduksjonen med nærmere 50 prosent de neste 10 årene,
fra i overkant av 1 TWh til
vel 1,5 TWh. Legger en til
andre investeringer som
planlegges, blant annet i
nett, skal det investeres
over 4,5 milliarder kroner
de neste 10 årene.
kene er ikke vakre.
Hvor langt er dere kommet i planlegging og utbygging i av disse prosjektene?
TETT PÅ NETT: Administrerende
direktør Ove Brattbakk får et
stort ansvar for å koble kommen– Det ligger mange gode prosjekter de småkraftverk til nettet.
Knut Ørjasæter
og et stort potensial for kraftig økning i kraftproduksjonen innen vår
region, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk i HelgelandsKraft til NæringsRapport. – Dette
er prosjekter vi allerede er kommet
godt i gang med å realisere.
Store investeringer fremover
De fleste kraftselskaper er på en
eller annen måte involvert i vindkraft som kilde til fornybar energi.
Brattbakk og HelgelandsKraft har
imidlertid ikke hengt seg på bølgen
av vindkraftprosjekter, og vi spør
hvorfor?
– Av de nevnte 15 prosjektene
er to allerede under utbygging (i
Vefsn og Brønnøy), og syv forventes konsesjonsavklart i år og
med byggestart i 2012 (Brønnøy
og Leirfjord). Deretter regner vi
med konsesjonsavklaring på tre
prosjekt i 2012 (Rana og Leirfjord)
og ytterligere tre i perioden 20132015 (Rana og Hattfjelldal). Vi har
stort tro på at de prosjektene som
per i dag ikke er ferdigbehandlet
skal få nødvendige konsesjoner.
eierne i form av utbytte. De siste
5 årene har eierne fått mellom 72
og 87 millioner kroner årlig, i snitt
80 millioner kroner per år. Dette
har hjulpet godt på i slunkne kommunekasser. Selskapet eies av 14
kommuner i regionen der det er
kjent at flere sliter med å få endene
til å møtes.
Vil nyinvesteringene påvirke utbyttenivåene fremover?
– Med et utbytte på ca 50 % av
resultatet, kan nivået bli svakt
redusert, anslagsvis med 10-15
millioner kroner de første årene.
Dette avhenger imidlertid av kraftpris og hvor renten beveger seg
fremover. Men dette er også meget
lønnsomme prosjekter som raskt
vil kaste av seg og generelt bedre
inntjeningen til selskapet. Det gir
både rom for å styrke selskapets
egenkapital og for utbytte til eierne.
– I fjor investerte HelgelandsKraft
180 millioner kroner, fortsetter
Brattbakk. – De kommende årene
blir det mer enn en fordobling per
år og holder vi det som kan klassifiseres som vedlikeholdskostnader
unna blir de samlede investerin- Vil det være nødvendig å hente inn
gene 4,5 milliard kroner.
ny egenkapital?
drift. Med vår soliditet ser vi ikke
behov for å hente inn ytterligere
egenkaptal.
Er dere fornøyd med lønnsomheten
i kraftproduksjonen?
– Lønnsomheten før skatt i eksisterende anlegg er vi fornøyd
med, men grunnrenteskatten er
belastende. I nye anlegg er det helt
klart dårligere lønnsomhet både på
grunn av utbyggingspris og fallerstatninger. Vi arbeider kontinuerlig
og målbevisst for å få forbedring i
alle ledd samt tilføring av økt kompetanse spesielt på prosjektsiden.
Vi har liten tro på skippertak!
– Grunnrenteskatten på 35% gir
oss en samlet skattebelastning på
opp mot 50% der mesteparten går
til staten. Vi ønsker endringer i
dette skatteregimet.
miljø hensyn. Av 15 kraftprosjekter
vi arbeider med er 14 småkraftverk på mellom 25 og 30 GWh.
HelgelandsKraft AS driver produkTil sammen skal prosjektene gi i
sjon, overføring og omsetning av
overkant av 450 GWh når de er
elektrisk kraft. Selskapet er det nest
ferdig utbygd i løpet av de eneste
største nordnorske kraftselskapet
10 årene. Vi regner med at disse 15
– Investeringene forutsettes fi- målt etter omsetning. Bare Troms
prosjektene vil medføre investerin- Lavere utbytte for en periode nansiert med låneopptak og opp- Kraft er større. Virksomheten er loger på i overkant av to milliarder En del av overskuddet tilbakeføres bygging av egenkapital gjennom kalisert på Helgeland med hovedkroner. Til sammenlikning har
oppgraderinger av våre kraftverk
de siste 10 år gitt økt produksjons- Samlet ser investeringsplanene for HelgelandsKraft ut som følger:
kapasitet på 120 GWH.
Tall i MNOK
Hvilke miljøhensyn gjør deg skeptisk
til vindkraft?
– Det er i hovedsak to årsaker
til dette. Vi har stor aktivitet på
– Kystkulturlandskap, Himmelblåvannkraft. Dessuten lar vindland, Vegaøyenes verdensarvstatus,
kraftprosjektene seg vanskelig
nærhet til folk både fastboende og
realisere både ut fra økonomi og
fritidsbebyggelse - vindkraftver-
I ny kraftproduksjon
2100
I utvidelse og oppgradering av nett
1700
I vedlikehold og oppgradering av eksisterende kraftverk *)
750
I vedlikehold og oppgradering av nett
800
Planlagte investeringer og vedlikehold kommende 10 år - samlet
*) – hvor 220 MNOK gjelder oppgradering
5350
NR. 4 - 2011
STORT OMRÅDE: Nettet til Helgelandskraft
dekker et stort geografisk område, stedvis med
svært kupert og utilgjengelig terreng.
kontor i Mosjøen. HelgelandsKraft
er et veldrevet regionalt kraftselskap og synes å være fornøyd med
det. Selskapets nettvirksomhet er et
av de største i landet med hensyn
til antall kilometer og utfordringer
på grunn av avstand, topografiske
forhold og ikke minst værforhold.
Hva er de viktigste utfordringene
kraftbransjen og Helgelandskraft
står ovenfor fremover?
– Uforutsigbar nettregulering med
svake investeringsinsentiv, fortsetter Brattbakk. – Dette kan igjen
påvirke kapitaltilgang og investeringslyst i nett og nettvirksomhet.
Inntektsmodellen vi skal leve etter
er dessuten kompleks og uforutsigbar. Videre ser jeg usikkerhet
mht. framtidig kraftprisnivå. Det
er overutbygging av produksjons-
kapasitet i Norge/Sverige uten
tilsvarende utbygging av nettkapasitet både nasjonalt og mot utland. Det kan også bidra til store
regionale prisforskjeller. Fremover
vil det være en kamp om fagfolk og
kompetanse. Vi har så langt ikke
hatt større problemer med rekruttering. I løpet av det siste året har
vi ansatt over 25 nye godt kvalifiserte medarbeidere. Men med
store kommende investeringer i
regionenes kraftselskaper og med
utvikling og oppbygging av petroleumsvirksomheten i Nord-Norge
ser vi at mangel på kompetanse
og fagfolk blir et problem vi og
bransjen må forholde oss til.
Regional støttespiller
HelgelandsKraft har som et viktig
formål å være en aktiv verdiskaper
for regionen. Betyr det at dere tar
Blandet i Sverige
Helgelandskraft
har
prøvd seg i Sverige. Men
det har ikke gått like bra
for dem som for Troms
Kraft.
Sverige-satsningen gjøres gjennom det 50 prosent eide Storuman Energi AB som har slitt med
å komme i pluss de siste årene. Til
nå er det investert i overkant av 7
millioner kroner som i selskapets
balanse er skrevet ned til 2 millioner kroner.
Hvordan er deres erfaringer?
– Våre erfaringer er blandet med
både opp og nedturer. Vi er ikke
fornøyd. På den annen side ser
vi fram mot et mulig felles nordisk (norsk/svensk) sluttbrukermarked der våre erfaringer kan
komme til nytte. Arenaen er også
lærerik da vi Sverige tester ut nytenking, innovasjon og kreativitet
med nye produkter på en annen
måte enn her i Norge.
– Vi satser på husholdningsmarkedet og omsetningen gikk ned
pga 2000 færre kunder. Dette
skyldes også at vi har utviklet
helt nye avregningssystem for
nye produkter som er tilpasset en
timemålt framtid. Dette har hatt
større fokus enn fokus på salg
som bevisst har vært nedprioritert i en periode. Vi har også
hatt utfordringer med at Vattenfall har hatt lavpriskampanje
på sine fastprisavtaler. Denne er
nå avsluttet. Med nytt produkt
og økt salgsinnsats har vi nå økt
kundemengden med 5000 stk i
1. halvår i år og økonomien følger budsjett. Men vår satsing i
Sverige er marginal i forhold til
vår aktivitet i Norge – også på
sluttbrukersiden!
Nylig ble det offentliggjort planer
der en skal hente vann fra Sverige
og der en planlegger å produsere
kraften på norsk side. Prosjektet
ligger i deres geografiske område.
Er dere involvert?
– Prosjektet er presentert oss for
en god tid tilbake, men vi har liten
tro på at det er realiserbart selv
om initiativtakerne etter NRK
oppslaget skal ha fått med seg
sameinteressene. Å flytte vann
fra svenske nasjonalparker over
til Norge synes litt spektakulært,
avslutter Brattbakk som inntil
videre har mer enn nok vann i
egen region å bygge ut.
21
til lokale samarbeidspartnere på
2,5-3 millioner kroner per år har
også et forretningsmessig omdømmeutgangspunkt. Vi har overhode
ingen ambisjoner om å gå inn i
politikernes ansvarsområde – vi
skal konsentrere oss om det forretningsmessige i våre kjerneområder.
også en årsak til at vi fortsatt har
mange små nettselskap. De store
aktørene ønsker seg mange kunder i konsentrerte områder. Slik er
ikke Norge bygd opp. Jeg er likevel
overrasket over den overlevelsesevne mange små nettselskap har!
HelgelandsKraft er ingen brikke
i et strukturspill. Med hensyn til
Hva er de viktigste strategiske be- frivillighet eller tvang – avhenger
slutningene i selskapet de siste 5-10 det av overordnet politikk. Vi ser
årene?
jo hva som skjer innen kommunesammenslåing!
– Fortsatt konsentrasjon om kjernevirksomheten. Kjøp av Statnetts
regionalnett på Helgeland som
også har medført at vi er Norges
5. største nettselskap målt i levert
energi. Satsing på større småkraft.
At vi ikke ble fristet til overbudsover en del av ansvaret som politipolitikk når Siso/Lakshola var til
kerne har?
salgs. De neste 5 til 10 årene skal vi
fortsatte å være et lønnsomt kraft1,030 TWh middelproduksjon,
– Vår visjon som aktiv verdiskaper
selskap med stabil kurs og høy ak- men lite nedbør og lavt tilsig ga
for regionen omfatter både den
vesentlig lavere produksjon i 2010
tivitet innenfor kjerneområdene.
industrielle aktivitet i Helgeland(743 GWh).
Kraft og de finansielle resultater
Eier og drifter et fordelingsnett
Du har uttalt at strukturendringer i
på 7100 km og i tillegg et overfødenne gir. I tillegg det regionale
kraftbransjen i landsdelen har stop- ringsnett på 600 km.
perspektiv (kompetansearbeidspet opp. Hva legger du i dette?
Har i overkant av 42000 nettplasser, samarbeid med lokale akkunder.
tører og lokal styring mv) vi har på
Holder til i Mosjøen.
– Når det gjelder struktur i nævår tilstedeværelse. All vår aktivitet
254 årsverk.
ringen har vi en hovedutfordring
er tuftet på en forretningsmessig
– geografiske avstander! Dette er
plattform. Vi har sterk fokus på
våre kjerneområder produksjon,
nett og marked og investerer ikke NØKKELTALL
i aktivitet utover dette med ett
Helgelandskraft AS
unntak. Vi er nest største eier i
Tall i Mill NKR
2008
2009
2010
det regionale investeringsselskaOmsetning
1279,9
1125,7
1417,9
pet Helgeland Invest som indiDriftsresultat
344,7
261,1
301,1
rekte skal håndtere mulige eierRes. før skatt og eks.ord. poster
301,2
280,3
302,7
posisjoner i annen ikke tilknyttet
Res. etteer skatt og minoritetsinteresser
146,0
162,5
170,8
virksomhet. Vår «støtte/sponsing»
Helgelandskraft
Byråkratiske flaskehalser
Flere av lederne i de nordnorske kraftselskapene
er svært misfornøyd med
konsesjonsbehandlingen,
både med hensyn til hvor
lang tid det tar og spesielt
hvordan klager behandles. De fleste er imidlertid
forsiktige med å uttale seg
offentlig.
Knut Ørjasæter
Det er imidlertid ikke administrerende direktør Ove A. Brattbakk
som mener at behandlingen setter
viktige utbygninger i fare.
– Jeg kan gi ett eksempel på sen
behandling som setter forsyningssituasjonen til Sør-Helgeland i
fare. Vi har lagt ned store ressurser for å bedre situasjonen i
Sør-Helgeland og vi står klare
til å investere betydelig beløp i
utbedringer og nye hovedforsyningslinjer. Men det meste har
stått stille i mange år. Opprinnelig
fikk vi konsesjon fra NVE sommeren 2007. Denne ble anket inn
til OED som har brukt nesten 4 år
på klagebehandlingen. I vår fikk
vi bekreftet konsesjonen i samsvar
med det NVE meddelte i 2007.
Dette har alle tapt på, ikke minst virker å være tilstede og det har
innbyggerne i regionen.
vært snakket mye om satsning på
fornybar energi. I praksis har det
– Tidligere var NVE flaskehals nr. vært mye ord og lite handling.
1, men vi sitter med det inntrykk
at dette nå er noe bedret etter at Det forventes at det i Norden skal
de har fått flere ressurser. Nå er bli et kraftoverskudd frem mot
det OED som er hovedflaskehals. 2020. Hvor skal denne kraften
Alt for mange prosjekter ankes til komme i fra?
OED som igjen må gi klagene full
behandling med nye utredninger. – Ny produksjon i Norden vil i
Det burde vært et nåløye for å få første rekke komme fra kjernefull ankebehandling. Dette skaper kraft i Finland, samt vind- og bioforsinkelser. Dessuten har ikke kraft i Sverige og vann- /vindkraft
overordnete myndigheter fast i Norge. Offshoreindustriens bekurs jfr også Hardangerdebatten hov for kraft vil kunne slå positivt
i fjor. Dette skaper usikkerhet i ut hvis fornybar kraft tas i bruk.
byråkratiet.
Her må det konsesjonsbetingelser
til – også krav om at industrien
Er dere alene med disse proble- betaler for de nettanlegg som er
mene?
påkrevd og som må bygges ut.
Men mye står i fare, også målene
– Dette er et nasjonalt problem til myndighetene om å oppnå ny
for kraftnæringen. Jeg etterlyser fornybar energi dersom ikke
politisk vilje. Vi må komme oss det skjer noe med hensyn til bevekk fra festtaler som skal gjøre handling av de prosjektene konsealle fornøyde og i stedet gi klare sjonsmyndighetene får på bordet,
styringssignaler som bransjen kan sier Brattbakk som leder et av de
leve med! Hvis vi som nasjon skal kraftselskapene som har de mest
forene målsettinger om klima, lønnsomme kraftprosjektene i
forsyningssikkerhet og verdiska- landet i sine planmapper.
ping må vi ha mer nett og mer
fornybar kraft! Den politiske viljen til å satse på fornybar energi
22
ANALYSEN
NR. 4 - 2011
Hålogaland Kraft:
Dobler egenproduksjonen
I fjor kunne Hålogaland
Kraft feire 100 års jubileum for oppstart av den
allmenne kraftforsyningen
i regionen. Det har skjedd
mye fra den spede begynnelse til det Hålogaland
Kraft vi ser i dag.
Knut Ørjasæter
Kraftverkene til Hålogaland Kraft
består stort sett mindre produksjonsenheter. Det gjør selskapet
til en småkraftkonge. Det er også
innen mindre vannkraftverk selskapet satser fremover. Selskapet
dekker Sør-Troms og nordre Nordland og er eid av åtte kommuner
i regionen der Harstad kommune
er største eier med 40 prosent eierandel.
Store skjulte verdier
I selskapets balanse finner vi en
kraftjuvel. Hålogaland Kraft eier på
16,6 prosent av aksjene i Nordkraft.
Det ligger store skjulte verdier i
posten. I regnskapet er eierandelen
bokført til i overkant av 180 millioner kroner. Verdien av andelen
er nær 540 millioner kroner dersom en legger til grunn samme
pris som Troms Kraft betalte for
sine eierandeler i Nordkraft i fjor.
I dag er verdien trolig enda høyere
dersom den hadde blitt lagt ut for
salg. Altså ligger det merverdier på
over 350 millioner kroner i denne
eierposten.
STORT INVESTERINGSBEHOV: Med allerede realiserte investeringer og de planer som foreligger, vil konsernet i tiårsperioden 2008-2017
gjennomføre reinvesteringer og nyinvesteringer for 1,2 milliarder kroner, sier Svein Heide. Her ser vi Heide med starten på Polarsirkelkabelen som strekker seg fra Trondheim til Narvik og gjør at store operatører og bedrifter får doblet fiberkapasiteten mellom sør og Nord Norge.
sette bort hele driften av deres it- sjon/småkraft og utviklingen av et for kundene?
regionalt bredbåndstilbud.
driftsbehov.
– Nettleieinntektener som kjent
Stort investeringsbehov
Vil behovet for investeringer påvirke myndighetsbestemt gjennom
I løpet av det neste 10-året skal det utbyttenivåene fremover?
årlig fastsettelse av inntektsraminvesteres flere 10-tall milliarder
men. Inntektsrammen og dermed
kroner i kraftproduksjon og i nett – Vi har en avstemt utbyttepoli- nettleien bestemmes i det vesenti Nord-Norge. Vi har stilt admi- tikk mellom selskap og eiere, som lige utfra hvor utfordrende nettnistrerende direktør Svein Heide i rimelig grad også hensyntar våre selskapets konsesjonsområde er
Foruten kraftproduksjon driver
en rekke spørsmål om virksom- egenfinansieringsbehov.
å forsyne, samt hvor godt nettselselskapet en omfattende nettvirkheten nå og framtidsutsiktene til
skapet driver. Med den geografien
somhet/krafttransport, kraftsalg og
bransjen.
Hvor
store
kraftmengder
kan
HåloHålogaland Kraft skal betjene, er
brebånd innen sitt lokale geografisgaland
Kraft
bygge
ut
i
kommende
vi rimelig fornøyd med å kunne
ke område. Selskapet har ikke amHvor vil dere investere samlet sett 10 år?
tilby en nettleie som er blant de
bisjoner å gjøre særlig annet enn
de neste 10-årene?
laveste i landsdelen. For å kunne
dette. Innen tele og bredbånd har
–
Dersom
vi
får
realisert
våre
plaholde en slik posisjon vil fortsatt
selskapet satset stort både lokalt
– Med allerede realiserte investe- ner vil vi kunne øke egenproduk- effektiv nettdrift være avgjørende.
og regionalt gjennom en tredjedels
ringer og de planer som foreligger, sjonen med nærmere 100 GWh
eierandel i Kyst-tele as.
vil konsernet i tiårs-perioden 2008- utover dagens nivå på 70 GWh. Hvordan vil behovet for kraft i
2017 gjennomføre reinvestering og Det dreier seg om 3 prosjekter i Nord-Norge og Hålogaland bli
Selskapet har sterke ambisjoner
nyinvesteringer for 1,2 milliarder regionen som samlet kan gi denne fremover?
om å bidra til regionenes utvikkroner, sier Svein Heide. - Dette produksjonstilveksten. Det første
ling. Dette er et område selskapet
vil skje innen områdene kraftpro- av disse, Fossan kraftverk i Gratan- – Til tross for at det kommer til
har lykkes bedre med enn de fleste
duksjon (ny og reinvestering), nett gen, har fått konsesjon og er plan- alternative energiløsninger som
andre. Spesielt har satsningen på
(vesentlig reinvestering samt to- lagt påbegynt i høst. I tillegg er vi fjernvarme også i vår landsdel,
bredbånd og IKT lykkes. Dette var
veiskommunikasjon) og bredbånd. en betydelig aktør innen småkraft ser vi at elkraftetterspørselen
et område som det ble besluttet
gjennom Nordkraft.(Fjellkraft)
også øker. Skal landsdelen ta del
å satse på i 2001. Resultatene ser
– De 3 siste årene har investeringei utvikling av nye produksjonsen nå i veldrevne datterselskap.
ne våre samlet utgjort nær 400 mil- Hvorfor har dere ikke hengt dere på muligheter er det nødvendig å få
Selskapet har også inkludert dette
lioner kroner. Nivået fremover vil i vindkraftbølgen?
realisert planene om forsterkning
forretningsområdet som en del
snitt ligge på det samme, men med
og videre utbygging av sentralnetav selskapets hovedvirksomheter.
betydelige årlige variasjoner. Våre – Innen kraftproduksjon har Hå- tet i nord. Forsyningssikkerheten i
IKT- satsningen medfører at det
viktigste strategiske beslutninger er logaland Kraft valgt å holde fokus nord er ikke god nok med dagens
tilbys nettbaserte løsninger der
å satse videre på våre kjerneom- på småskala vannkraft som er et forbruk, det har de siste vintrene
offentlig og privat næringsliv kan
råder som fornybar kraftproduk- område vi kan godt. Vi har imid- vist. Dernest kommer det til nye inlertid indirekte engasjement i vind dustrimuligheter i nord og elektrigjennom Nordkraft og Nordkraft fisering av sokkelen. Samlet sett vil
NØKKELTALL
Vind, og det er slik vi fortsatt ten- energibehovene i nord øke og med
ker å være engasjert i vindkraft, dette følger klare behov for å bygge
Hålogaland Kraft AS
altså indirekte og ikke gjennom ut og forsterke nettinfrastrukturen
Tall i Mill NKR
2008
2009 2010
Endr.
egne prosjekter.
og bidra med ny fornybar energi.
Omsetning
450,5
397,2 525,1 32,2 %
Er dere fornøyd med lønnsomDriftsresultat
63,5
38,8
46,7 20,4 %
Lav nettleie viktig
heten?
Res. før skatt og eks.ord. poster (*)
60,0
53,4
76,8 43,8 %
Hva er spesielt viktig for dere for å
Res. etter skatt og minoritetsinteresser
48,4
45,0
60,8 35,1 %
kunne oppnå/tilby rimelig nettleie – Vi har over tid en akseptabel
lønnsomhet i nettvirksomhet og
kraftproduksjon
Har dere programmer/tiltak som
vil bidra til å bedre lønnsomheten/
effektiviteten?
– Vi arbeider fortløpende med
effektivitetsfremmende tiltak i
virksomheten. Investeringer i
ny kraftproduksjon er basert på
lønnsomhetsbetraktninger. Vi har
langsiktige perspektiver i vårt eierskap i andre selskaper som driver
med kraftproduksjon.
Tror du at kraftprosjektet med der
en henter vann fra Sverige og produserer kraft i Norge lar seg gjennomføre?
Hålogaland Kraft
Hovedvirksomheten er nedfelt
å være leverandør av infrastrukturtjenester innen elkraft samt
informasjon- og kommunikasjonsteknologi i regionen SørTroms og nordre Nordland.
Egenproduksjon 280 GWh der
det meste er andel kraft gjennom
eierskapet i NordKraft. Ellers
mye kraftproduksjon i mindre
kraftanlegg i egenregi, ca 70 GWh.
132 ansatte.
Satser tungt på bredbånd og
IKT for å bidra til regional næringsutvikling.
Middels stor regional nettleverandør på i overkant av 3700 km
og over 1200 nett transformatorer
og har nær 23.500 målepunkter.
Eier i tillegg 49 prosent Narvik
Energinett.
Hovedkontor i Harstad.
NR. 4 - 2011
– Tanken er spennende, men jeg
har vanskelig for å se at realisering
av slike storskala vannkraftprosjekter med tilhørende vannoverføring
fra øst mot vest er realistiske. Hålogaland Kraft har ingen tanker
om å arbeide med slike prosjekter.
Avslutter Heide.
Hålogaland
Kraft med
småkraftsatsing
Også Hålogaland Kraft
satser nå sterkt innen
småkraftutbygging.
Selskapet vil bruke tilsammen 600 millioner
kroner på opprustning
av gamle småkraftverk;
samt bygging av tre nye
småkraftverk i Gratangen.
Geir Johansen
Prosjektleder for småkraft i
Hålogaland Kraft, Geir Haukebøe, opplyser at man har
rustet opp fire eksisterende
kraftverk for tilsammen 200
millioner kroner. Det dreier
seg om Gausvik Kraftverk sør
for Harstad; forøvrig et av de
eldste småkraftverkene her i
landet, tatt i bruk i 1920, Niingen Kraftverk i Evenes, Skoddeberg Kraftverk i Skånland, samt
Nordforså Kraftverk i Ibestad.
- Det dreier seg om betydelige
opprustningsarbeider, og disse
kraftverkene vil nå kunne produsere 120 GWh med strøm
årlig, sier Haukebøe.
I tillegg har man søkt konsesjon
for bygging av tre nye kraftverk
i Gratangen. Det er snakk om
Fossan Kraftverk, Jotind Kraftverk og Sula Kraftverk. Disse
tre skal produsere 94 GWh
strøm årlig. Når det gjelder
Sula Kraftverk, så dreier det seg
om en ganske så spesiell løsning, da man etablerer et nytt
pumpeverk, som skal pumpe
vann fra 400 meters høyde opp
til et eksisterende bassen i 573
meters høyde. Man nyttiggjør
seg dermed vannbassenger, rørgater og annen infrastruktur
man har i området fra før – ved
Helleren Kraftverk og Skoddeberg Kraftverk. Det er beregnet
at byggingen av de nye kraftverkene vil beløpe seg til rundt 400
millioner kroner.
Til nå har Hålogaland Kraft
åtte småkraftanlegg i drift.
23
Stort ikke nødvendigvis best
Hålogaland Kraft har markert seg som et av de regionale kraftselskapene
som sterkest har trukket
frem viktigheten av egen
regional tilknytning. Dette
blir av andre igjen sett på
som et av de sterkeste
hindringer for de strukturendringer bransjen må/
bør gjennom i Nord-Norge.
ved neste korsvei får ny borgerlig
regjering skal en ikke se bort fra
at slike planer kommer på bordet
igjen. I så fall vil slike grep kunne
legge grunnlag for strukturendringer i bransjen.
Hålogaland Kraft skal være en aktiv verdiskaper for regionen også
utenfor kjerneområdene. Betyr det
at dere tar over en del av ansvaret
som politikerne har?
Knut Ørjasæter
Hålogaland Kraft er et eksempel
på et regionalt selskap som har
lykkes både som regionalt selskap
og som en motor i sitt lokale område. Heide svarer på flere spørsmål fra NæringsRapport:
MOTORER FOR LOKALSUMFUNNENE: – Vi har sett det som en
del av vårt samfunnsansvar å
delta i etablering av utviklingsarenaer i vår region, sier Svein
Heide. Foto: Knut Godø.
Hva ser du av strukturendringer i
kraftbransjen i Nord-Norge frem- som større selskaper. Stort er ikke
nødvendigvis best. For realisering
over?
av en del større energiprosjekter
– Det vil ikke nødvendigvis skje vil en kunne se prosjektbaserte
så store endringer på selskapsnivå. samarbeid.
Dette utfra den viktige betydning
mange kraftselskaper har i sine Hvordan vil endringene skje?
lokalområder med arbeidsplasser
og bidrag til realisering av andre – Strukturendringer ved tvang
utviklingsprosjekter. De er moto- er en dårlig løsning. Den forrige
rer i respektive lokalsamfunn. Vi borgerlige regjeringen hadde oppe
ser for øvrig at små nettselskaper forslag om påtvunget utskillelse av
i myndighetenes effektivitetsmå- nettvirksomhet i egne selskaper –
linger kan komme like godt ut også for små virksomheter. Om vi
så er det politisk vilje til å satse på
fornybar energi, men hvordan er
det i praksis?
– Det norsk/svenske sertifikatmarkedet som skal være på plass
fra neste år. Tiden dette har tatt er
en god illustrasjon på altfor trege
prosesser for å få realisert rammevilkår for ny fornybar energi. Vi
kan også registrere at støtten for
utvikling av nye energiløsninger
er altfor puslete i Norge. Vi ligger her mange hestelengder bak
andre nasjoner. Vi ser prosjekter
der en velger å legge utviklingen til
utlandet fordi våre rammevilkår
er langt dårligere enn i andre land.
– Vi har sett det som en del av
vårt samfunnsansvar å delta i etablering av utviklingsarenaer i vår
region. Vi ser det ikke som vår
rolle å overta ansvar til andre, men
vi skal være en aktiv bidragsyter
slik at utvikling skjer.
Hvordan ser du for deg ordningen
med Grønne sertifikater vil virke?
Hva er de viktigste utfordringene
kraftbransjen og Hålogaland Kraft – Grønne sertifikater vil være
står ovenfor fremover?
særdeles viktig for realisering av
potensialene vi har for ny fornybar
– Stabile rammevilkår, herunder produksjon. Samtidig må vi være
også avklarte forhold med eierne forberedt på at den økte krafttilom langsiktig utbyttepolitikk, gangen kan gi noe reduksjon av
samt tilgang på kompetanse. I kraftprisen. Det er vanskelig på
tillegg sliter vi med myndighets- forhånd å si hvor sertifikatprisniforhold som lang kø i konsesjons- vået vil ligge idet det vil avhenge
behandling for kraftprosjekter der av tilbud/etterspørsel
vi har de samme problemene som – Sertifikatordningen vil klart
alle andre aktører.
bidra til realisering av våre egne
prosjekter.
Med hensyn til rammebetingelsene,
Hålogaland Energiteknikk prosjekterer småkraft i nord:
– Småkraft en betydelig ny næring
Hålogaland Energiteknikk
er et av få nordnorske selskaper som utfører konsulenttjenester direkte rettet
imot småkraftutbygging.
Geir Johansen
Omsetningen i selskapet har steget
sterkt de siste årene. I fjor kom
man ut med ei omsetning på 6,6
millioner kroner, og et resultat før
skatt på vel en million kroner.
Selv sier Geir Pettersen at han i første omgang velger å vurdere økonomien i prosjekter uten bidrag
fra den mye omtalte ordningen
med grønne sertifikater, når han
skal bidra til å løse et nytt småkraftprosjekt.
Lønnsomt
– Mange grunneiere; i samarbeid
med selskaper som står for selve
utbyggingene, finner det i dag faktisk lønnsomt å bygge nye småkraftverk, selv om mange som har
bygd ut kanskje sliter økonomisk
fordi de i utgangspunktet forventet at deres prosjekt skulle inngå i
ordningen med grønne sertifikater. Enda tydeligere blir tendensen dersom man ser på den store
PROSJEKTERER SMÅKRAFT I NORD: – Relativt høye kraftpriser og et gunstig norsk rentenivå bidrar til at
det i dag framstår som lønnsomt å etablere nye småkraftverk, sier daglig leder for Hålogaland Energiteknikk AS, Geir Pettersen. Han sitter til høyre på bildet. Der øvrige er; fra høyre mot venstre, Linda
Mortensen, Birger Jakobsen og Einar Breines. Foruten disse arbeider også Edgar Nordhus i selskapet.
mengden av konsesjonssøknader
som kommer inn til NVE, selv om
mange av de omsøkte prosjektene
neppe blir realisert uten innføring
av grønne sertifikater, påpeker Geir
Pettersen.
bli lønnsomt eller ikke.
ved et småkraftverk som akseptabelt. Eller fire millioner kroner pr.
– Mye vann, stor fallhøyde, og det gigawatt-time strøm.
at man ikke trenger alt for lange
rørledninger er selvsagt viktige Hålogaland Energi eier 37,25 pronaturgitte forhold.
sent av aksjene i selskapet, mens
de resterende aksjene er fordelt
Lave kostnader
Geir Pettersen sier at man i dag på private aksjonærer; innbefattet
Han sier at det er mange momenter regner utbyggingskostnader på Pettersen, som har en aksjepost på
som spiller inn; når det gjelder å opp til ca fire kroner pr. kilowatt- 10 prosent.
finne ut av om et småkraftverk kan time strøm som skal produseres
24
ANALYSEN
NR. 4 - 2011
Salten Kraftsamband (SKS):
Kraftig verdistigni
Nylig kjøpte Salten Kraftsamband aksjene Norsk
Hydro eide i datterselskapet SKS Produksjon. Prisen
SKS betalte var 1 milliard
kroner for i overkant av 20
prosent. Dette priser hele
datterselskapet til 4,8 milliarder kroner. Denne prisen viser at Troms Kraft
gjorde et kjempekupp da
de i fjor høst kjøpte aksjene danske Dong eide i SKS
konsernet. På 10 måneder
har verdien på aksjene steget med vel 30 prosent.
Knut Ørjasæter
KUPP I: Bodø kommune gjorde et
kupp da de brukte forkjøpsretten
og økte eierandelen i SKS i fjor.
Verdiene har steget med 40 prosent på ett år. På bildet ordfører
Odd Tore Fygle i Bodø.
Da Troms Kraft i september i fjor
kjøpte seg inn med 23,67 prosent i
SKS, ble hele SKS konsernet priset
til vel 4,3 milliarder kroner. Troms
Kraft betalte rett i overkant av 1
milliard for aksjene.
Nå er altså datterselskapet i SKS
priset til i underkant av 5 milliarder kroner. Tar en med det som
ligger av verdier og merverdier i
de andre datterselskapene i konsernet, er verdien på SKS konsernet
godt over fem milliarder kroner,
trolig nær 5,5 milliarder kroner.
Med prisen som nå ble betalt har
Troms Kraft oppnådd en verdistigning på 300 millioner kroner
eller minst 30 prosent. Det er liten
tvil om at Troms Kraft har gjort et
kjempekupp!
Flere gjør kupp
Et enda større kupp gjorde Bodø
kommune, Fauske kommune og
Sjøfossen Energi as som benyttet
forkjøpsretten og kjøpte 15 prosent
i SKS som Nordkraft solgte like før
danske Dong la sine aksjer ut for
salg. Aksjeposten hadde opprinnelige Kommunal Landspensjonskasse (KLP) kjøpt, men forkjøpsretten ga de tre muligheten til å
tre inn i avtalen i stedet for KLP.
Det gjorde de og er neppe noe de
angrer på i dag.
FORVALTER STORE VERDIER: Konsernsjef Leif Finsveen forvalter
verdier for vel 5,5 milliarder kroner.
nå vel 5,5 milliarder kroner. Bodø
kommune, Fauske kommune og
Sjøfossen Energi as har hatt en verdistigning på aksjene de kjøpte på
40 prosent! Bodø kommune har
direkte og indirekte verdier for
over 2,7 milliarder kroner i SKS.
Prisen SKS betaler for å bli 100
prosent eier i datterselskapet SKS
Produksjon gir en pris på i underkant av 3 kroner per produsert
kWh.
Norsk Hydro må også kunne si
seg fornøyd med prisen de har
oppnådd. Norsk Hydro kom inn
på eiersiden i SKS Produksjon AS
i 2003, ved at tidligere felleseide
kraftverk i Sundsfjord Kraftlag ble
overdratt til SKS Produksjon AS,
mot at Hydro fikk aksjer i selskapet tilsvarende det eierskapet de
Prisen de tre betalte priset hele SKS tidligere hadde hatt i Sundsfjord
til mellom 3,7 og 3,8 milliarder Kraftlag.
kroner. Bodø kommune har siden
Dårlig forrentning
overdratt denne delen av eierskapet
Inntjeningsmessig er det lite som
i SKS til Bodø Energi as som er
rettferdiggjør prisen på SKS Proheleid av kommunen. Direkte og
duksjon. Resultatet etter skatt de
indirekte eier Bodø kommune 49
siste 5 årene har variert fra 82
prosent av SKS.
til 168 millioner kroner, i gjennomsnitt 127 millioner kroner.
Det var i juni 2010 KLP ville kjøpe
Det betyr en forrenting på lave
aksjene i SKS fra Nordkraft. I juni
2,7 prosent på investeringen med
2010 var altså verdiene på SKS
gjennomsnittsresultatet de siste
konsernet på mellom 3,7 og 3,8
5 årene.
milliarder kroner. I september da
Troms Kraft kjøpte seg inn, var
SKS Produksjon har selvsagt høyverdien på 4,3 milliarder kroner og
ere verdi for SKS konsernet enn
andre mulige investorer, men hva
skal grunnen være til at de vil
bruke penger som gir så lav forrentning? SKS sjefen ønsker ikke
å svare på dette.
SKS er i en skatteposisjon som gjør
at den såkalte grunnrentebeskatningen slår svært negativt ut for
selskapet. SKS Produksjon har de
siste 5 årene årlig betalt 160 millioner kroner i skatt eller i snitt en
skatt på over 55 prosent av resultatet før skatt. I fjor var skattebelastningen alene nær 260 millioner
kroner.
Årsaken til skatteproblemet er at
selskapet i dag har produksjonsanlegg som for en stor del er nedskrevet. Det slår svært negativt ut. Som
en eneeier vil SKS kunne forbedre
fremtidig kapitalisering og avkastningsmuligheter samt mulighet for
evigvarende konsesjoner.
Betydelig investeringsprogram
SKS har et betydelig investeringsprogram og skal bygge ut
prosjekter med et potensial på til
sammen 375GWh storskala vannkraft kommende år. Dette vil bedre
skattetrykket kraftig. Med det som
allerede er godkjent og som ventes
godkjent av utbygningsplaner i år,
til sammen 260 GWh, vil en alle-
KUPP II: Troms Kraft har sett
verdiene på aksjene i SKS øke
med 30 prosent på under ett år.
På bildet styreleder Odd Roger
Enoksen.
rede kunne bedre skattesituasjonen Hvor vil dere investere samlet sett
vesentlig fra 2012. Investeringene de neste 10-årene?
det her er tale om vil beløpe seg til
700 millioner kroner.
– SKS eier ikke eget nett, utover
produksjonslinjer, sier konsernsjef
SKS Produksjon produserer cirka Leif Finsveen. - Våre investeringer
1,8 TWh fra 9 kraftstasjoner og rettes derfor mot kraftproduksjon.
damanlegg som SKS Produksjon Beløpene vi vil investere vil være
eier i kommunene Fauske, Saltdal, helt avhengig av om og når vi får
Bodø, Beiarn og Gildeskål.
konsesjoner. År om annet kan det
bli betydelige beløp, andre år lite.
Salten Kraftsamband er det tredje
største regionale kraftselskapet i Vind og småkraft sammen
Nord-Norge. Selskapet er regio- med andre
nens største på kraftproduksjon SKS satser relativt betydelige beom en holder Statkraft utenfor. løp i vind, småkraft og havkraft.
Kraftproduksjon og krafthandel Dette kan gi flere TWh i ny fornyutgjør til sammen 96 prosent av bar energi dersom potensialet blir
konsernets omsetning. Det gjør tatt ut. Denne satsningen gjøres i
selskapet til en tilnærmet ren kraft- egne selskaper i samarbeid med
flere andre kraftselskaper der disse
produksjonsbedrift.
er medeiere, eksempelvis NordSvenske Vattenfall har store pla- Norsk Vindkraft as, Nordnorsk
ner om å bygge ut vannressursene Havkraft as og Nord-Norsk Smålangs grensen til Norge. Svenskene kraft as. Virksomheten i disse seltrenger norsk fall for å få dette til, skapene er i en startfase og foreløog det er ventet at SKS kan vil bli pig relativt ubetydelig. Om og når
en partner dersom planene gjen- konsesjoner blir gitt er dessuten
viktig i forhold til realisering.
nomføres.
I 2010 investerte SKS 174 millioner
kroner. I år har selskapet allerede
investert over 1 milliard kroner
gitt kjøp av utestående aksjer i SKS
Produksjon.
– Vi har valgt å samarbeide med
andre der hvor det oppfattes som
verdiskapende for alle parter og i
tilfeller hvor investeringer har en
størrelse som gjør at en part alene
ikke kan gjennomføre dem. Dette
gjelder for småkraft og vindkraft
NØKKELTALL
Salten Kraftsamband AS (SKS)
Tall i Mill NKR
2008
2009
2010
Omsetning
993,7
1001,0
1389,4
Driftsresultat
383,2
233,5
436,4
Res. før skatt og eks.ord. poster
368,7
225,0
420,7
Res. etteer skatt og minoritetsinteresser
110,6
73,6
111,8
NR. 4 - 2011
ning
som SKS gjør gjennom de selskapene vi er deleier i.
SKS har som mål at 70 prosent av
konsernresultatet etter skatt skal
betales som utbytte. Kan behovet
for nyinvesteringer påvirke utbyttenivåene fremover?
STØRST: Det renner mye vann «gjennom» Salten
Kraftsamband. SKS er den største kraftprodusenten i Nord Norge om en holder Statkraft utenfor.
– Utbytte vil avhenge av investeringens karakter og om eierne ser det
som et ledd i en fremtidig positiv
verdiutvikling som kan vurderes
opp mot utbetalt utbytte.
Hvor store kraftmengder kan Salten
Kraftsamband bygge ut i kommende
10 år?
– Igjen, dette helt avhengig av hva
man kan få konsesjon for.
– Tilgang på nye investeringsobjekter, særlig innenfor vannkraft.
Hvordan vil behovet for kraft i
Nord-Norge og Salten området bli
fremover?
– Salten-området er i dag et overskuddsområde og vil nok være det
i lang tid fremover. Det samme
gjelder for hele landsdelen.
I styrets beretning til 2010 regnskapet står det at selskapet forventer
at strukturprosessene i bransjen
forventes videreført. Videre heter
det at SKS ønsker å spille en aktiv
rolle der det byr seg muligheter
for deltagelse og allianser i disse
prosessene.
Kraftproduksjonen til SKS regnes
som en juvel i norsk kraftbransje.
Eier du
fallretter?
Fjellkraft utvikler småkraftverk i tett
samarbeid med fallrettseiere over
hele landet.
Respekt for grunneiere og nødvendig
kompetanse er grunnfjellet i Fjellkrafts
virksomhet.
Bare med samhandling og kunnskap kan
vi lykkes med å videreføre Norges stolte
vannkrafttradisjon til distriktenes beste.
Som en av landets ledende utbyggere av
småkraftverk har Fjellkraft kompetanse og
kapital til å utvikle, finansiere, bygge og drive
kraftverket på en best mulig måte.
Gjennom balanserte og gjennomarbeidede
avtaler vil grunneierne beholde en riktig og
rettferdig andel av verdiskapningen.
Grunneierne deltar selvsagt i prosessen
helt frem til ferdig kraftverk.
Salten
Kraftsamband AS
Primært kraftprodusent med
1,9 TWh egenproduksjon, fra til
sammen 12 kraftstasjoner hvorav
9 kraftverk i datterselskapet SKS
Produksjon. Middelproduksjonen for alle verkene i konsernet
er 1925 GWh, men lavt tilsig ga
lavere produksjon i 2010 (1883,6
GWh).
Hovedkontor i Fauske, 6 mil
utenfor Bodø.
139 ansatte.
Rammes sterkt av skatteregime for kraftproduksjon med
grunnrentebeskatning.
Har 35.000 strømkunder.
▶ Fridtjof Nansens plass 6
▶ Tel. 23 35 45 50
Pb 7033, St. Olavs Plass
[email protected]
0130 Oslo
www.fjellkraft.no
Ta kontakt og vi forteller mer om et samarbeid med Fjellkraft AS
Foto: BIRGER AREKLETT
Hva er de viktigste utfordringene
kraftbransjen og Salten Kraftsamband står ovenfor fremover?
25
FAKKEN
– nye tider krever nye løsninger
ANALYSEN
NR. 4 - 2011
Kraftsammenlikning:
Nordkraft er
Ulike strategier vil over tid
vise hvilket av de større
kraftselskapene som driver best. En sammenlikning av driftsmarginene
de siste fem årene viser at
Nordkraft er suverent best
på inntjening av de store
nordnorske kraftselskapene. De siste fem årene
sitter selskapet igjen med
47 øre per krone omsatt.
Knut Ørjasæter
En kan imidlertid ikke bare se på
driftsresultat og driftsmarging for
å gi kraftselskapene karakter med
hensyn til drift og strategi. Men
som det fremgår nedenunder er
Nordkraft på topp også når gjelder
lønnsomhet vurdert etter andre
og mer virksomhetsnøytrale kriterier. En må også huske på at det
er selskaper som er sterkt fokusert
innen kraft produksjon og som har
lite annen virksomhet som naturlig gin gjenspeiler derfor graden av
vil ha best lønnsomhet.
kraftproduksjon i forhold til total
virksomhet. Høy driftmargin tilI motsetning til Nordkraft sliter sier høy andel egenproduksjon av
SKS med svært høy skatt. Det kraft av total virksomhet, lavere
skyldes den særskilte grunnren- driftmargin tilsier mye annen virktebeskatningen som kraftselskaper somhet foruten kraftproduksjon.
må betale. Grunnrentebeskatningen slår inn og blir svært høy for Nordkraft har et kraftig hopp
selskaper som har eldre og ned- i rentabilitetstallene fra 2009 til
skrevne produksjonsanlegg og SKS 2010. Årsaken er den store gevinrammes dermed hardt. Grunn- sten selskapet fikk etter salget av
renteskatten er en særs skatt til eierandelen i SKS.
den norske stat som betales for at
naturressurser stilles til disposisjon Lave tall, men bra
Troms Kraft kommer dårligst ut i
for kraftproduksjon.
vår sammenligning med en gjenKraftproduksjon er en virksom- nomsnittlig driftmargin på 12,0
het som er kapitalkrevende og der prosent de siste fem årene. Selskakostnadene til drift og vedlikehold pets driftsmarginer har gått ned
er forholdsvis beskjedne. Det gir fra over 20 prosent i årene før og
høye driftsmarginer. For nettvirk- etter tusenårsskiftet til i overkant
somhet er det annerledes der drift av 10 prosent de siste årene. Men
og vedlikehold normalt utgjør en Troms Kraft er blitt mer og mer et
høy andel av omsetningen. For- konglomerat der handel med kraft
skjellene i konsernenes driftsmar- utgjør den største andelen av virksomheten. Som et slikt selskap er
Kraftsammenlikning 2011 for Nord-Norge
Lønnsomhetsanalyse
5 år
gj snitt
2006
2007
2008
2009
2010
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
10,2
9,2
11,7
8,6
17,2
11,4
Resultat av driften i %
50,8
40,9
50,4
42,6
46,6
46,3
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
23,0
17,0
18,0
18,0
36,7
22,5
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
17,0
14,0
12,0
15,0
32,0
18,0
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
13,0
10,7
12,5
11,2
14,1
12,3
Resultat av driften i %
34,7
28,5
30,1
29,2
28,9
30,3
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
22,0
17,0
19,0
18,0
26,0
20,4
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
21,0
10,0
8,0
10,0
13,0
12,4
Nordkraft – best i klassen
Varanger kraft – en god nummer to
HelgelandsKraft – en god nummer tre til tross høy skatt
NORD-NORGES STØRSTE
OG TROMS KRAFTS FØRSTE
Troms kraft bygger ut mer ny og fornybar energi.
Vindturbinene som reiser seg på Vannøya vil produsere
fornybar energi til nær 7.000 husstander. Fakken
vindpark gir også arbeidsplasser, tilfører viktig
kompetanse og optimisme til regionen og landsdelen.
Vi bringer kraft til landsdelen
– og energi til alle oss som bor her
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
12,3
13,6
15,3
12,6
13,4
13,4
Resultat av driften i %
24,6
29,5
26,9
23,2
21,2
25,1
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
20,0
19,0
19,0
17,0
18,0
18,6
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
11,0
12,0
9,0
10,0
10,0
10,4
Hålogaland Kraft
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
10,4
6,6
8,3
6,6
7,2
7,8
Resultat av driften i %
17,7
11,4
14,1
9,8
8,9
12,4
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
17,0
9,0
11,0
9,0
13,0
11,8
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
14,0
7,0
8,0
8,0
11,0
9,6
7,8
5,6
7,4
6,1
7,7
6,8
10,8
8,3
12,8
13,0
15,4
12,0
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
9,0
6,0
6,0
12,0
18,0
8,8
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
5,0
3,0
4,0
7,0
10,0
5,6
7,0
12,8
7,8
13,7
9,9
Troms Kraft – ikke bare kraft
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
Resultat av driften i %
Salten Kraftsamband – rammes av grunnrenteskatt
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
Resultat av driften i %
8,0
30,2
26
37,7
22,6
31,4
29,6
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
9,0
8,0
16,0
11,0
20,0
12,8
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
3,0
3,0
5,0
3,0
5,0
3,8
Kilde: Proff Forvalt
NR. 4 - 2011
27
best på inntjening
selskapets lønnsomhet svært god egenkapital rentabilitet, før og etog imponerende.
ter at skatt er betalt.
Krafthandel er en virksomhet som
er relativt sett lite kapitalkrevende,
med store omsetningstall og forholdsvis små driftsmarginer. Driftmarginer på 4-6 prosent innen
krafthandel regnes som svært godt.
Egenkapital rentabilitet etter skatt
er trolig det beste sammenligningskriteriet en kan bruke ved en sammenlikning av kraftselskaper som
vi gjør her. Årsaken er at det finnes
flere ulike og særegne skatteregimer kraftselskaper må forholde seg
For å veie opp mot store forskjeller til. Disse skatteregimene er svært
i investeringsnivåer og andre ulik- forskjellig fra tradisjonell bedriftsheter i virksomheter, er det vanlig beskatning.
å se på ulike former for rentabilitet.
Det gir muligheter for sammenlik- Vi vil igjen kåre Nordkraft og
ning på tvers av bransjer og virk- Nordkrafts ledelse med adminissomheter.
trerende direktør Klaus Hvassing
på topp med en gjennomsnittTotalrentabilitet sier noe om hvor lig egenkapitalrentabilitet etter
flink ledelsen i et selskap er til å for- skatt på 18 prosent de siste fem
valte de totale ressurser et selskap år. Dette er imponerende. Det
rår over, både egenkapital og lånte er opp nesten fire prosentpoeng
penger. Klarer selskapene å låne sammenliknet med i fjor og hoppenger til en årlig rente på mellom pet skyldes i stor grad gevinsten
3 og 4 prosent som er vanlig i dag, fra salget av eierandelen i SKS.
vil en rentabilitet over disse nivå- På andre plass ligger Varanger
ene bidra til å gi god avkastning på Kraft med en tilsvarende egenkaden egenkapitalen som investeres. pitalrentabilitet på 12,4 prosent.
Helgelandskraft er på tredje plass
Selskapene har ulike strategier med med 10,4 prosent.
hensyn til hvor stor gjeld de er villig til å ha, og videre med hensyn Som en ser av tallene er SKS, Heltil hvordan de vil sikre lånerenten gelandsKraft og Varanger Kraft
eller hva slag lån de tar opp. Dette som er hardest rammet av det særpåvirker finansieringskostnadene. skilte skatteregimet kraftselskaper
opererer under. Selskapene har en
Rentabilitet viktig
forskjell på egenkapitalrentabiliteEgenkapital rentabilitet viser hvor ten før og etter skatt på mellom 8
flinke ledelsen er til å forvalte egen- og 9 prosentpoeng.
kapitalen selskapene rår over, altså
etter at lån og finanskostnader er
betalt. Vi har tatt med to ulike
BEST: NæringsRapport vil igjen kåre
Nordkraft og Nordkrafts ledelse på topp
med en gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på 18 prosent de siste fem
årene. Det er opp nesten fire prosentpoeng
sammenliknet med 2009 og hoppet skyldes
i stor grad gevinsten fra salget av eierandelen i SKS. På bildet administrerende
direktør Klaus Hvassing. Bildet av fossefallet er fra Indre Rombaksfjord der Nordkraft
drifter Sildvik kraftstasjon. Foto: Nordkraft.
Kan forvente gode tider
Leverandørene til kraftindustrien
i Nord-Norge kan vente seg svært
gode tider fremover. I kommende
10-år skal det investeres ikke mindre enn nær 35 milliarder kroner.
I første rekke er det statsselskapene Statkraft og Statnett som
står for de store investeringene
med vel 10 milliarder kroner hver
seg. De store regionale nordnorske selskapene ligger heller ikke
på latsiden. De skal også samlet
investere nær 15 milliarder kroner
i kommende 10 år.
Av de regionale kraftselskapene
er det administrerende direktør
Ove Brattbakk og HelgelandsKraft som har de mest ambisiøse
planene. Selskapet har planer om
investeringer på over 5 milliarder
kroner. Dernest kommer Nordkraft som har planer om bruke
over 3 milliarder kroner dersom
en ser både på oppgradering, vedlikehold i tillegg til investeringer i ny kraftproduksjon. I tillegg
kommer investeringer på milliard
nivå i hvert av selskapene Troms
Kraft, SKS, Hålogalandskraft og
Varanger Kraft. Alt it alt blir det
nær 15 milliarder kroner.
Gode tider medfører normalt økte
priser og mangel på fagfolk. Dette
er også årsaken til at samtlige av
sjefene i de regionale kraftselskapene påpeker behovet for å styrke
utdanningen av fagfolk i regionen.
I tillegg skaper forventinger om
petroleumsindustriens store behov for fagfolk i Nord-Norge et
enda større press. Den som utdanner seg til ingeniør i Nord-Norge
har med andre ord liten grunn
til å være bekymret for arbeidssituasjonen kommende år.
EN GOD IDE?
DIGITAL MODELLERING OG
VISUALISERING AV TEKNISKE
LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER,
OPPFINNELSER, OG SELVSAGT –
GODE IDEÈR SOM TRENGER Å BLI
SETT OG IKKE MINST – FORSTÅTT!
STILLBILDER OG/ELLER
ANIMERTE LØSNINGER
www.vargen.no
7000* nordnorske ledere leser NæringsRapport!
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.
28
VINDKRAFT
NR. 4 - 2011
Ny vindpark på Vannøya og utvidelser på Nygårdsfjell:
Milliardutbygging av vindkraft
LANDSDELENS STØRSTE VINDPARK: Troms Kraft Produksjon AS; ledet av Anna Marie Aursund, har påbegynt utbyggingen av landsdelens til
nå største vindpark på Fakken på Vannøya i Troms.
Høsten 2011 pågår det bygging av to nye store vindkraftanlegg i landsdelen; til
en samlet kostnad på over
en milliard kroner. Troms
Kraft skal ha landsdelens
største vindkraftanlegg på
Fakken på Vannøya ferdig
i 2012, og Nordkraft Vind
utvider sitt vindkraftanlegg på Nygårdsfjellet ved
Narvik. Det er nå gitt konsesjon til ni vindkraftparker i landsdelen, mens 37
konsesjonssøknader er til
behandling hos NVE.
Geir Johansen
den store utbyggingen skaper ny
optimisme blant folk i kommunen.
Lokale entreprenører får arbeidsoppdrag, og Troms Kraft benytter
den lokale butikken og stedets kafè
under utbyggingsperioden, påpeker Karlsøy-ordføreren.
Fakken vindpark
Fakken Vindpark skal etter planene stå ferdig høsten 2012. Parken
vil bestå av 17 vindmøller, ha en
samlet installert effekt på 54 MW,
og vil kunne produsere rundt 138
gigawatttimer med strøm i året;
noe som tilsvarer årsforbruket til
rundt 7000 husstander. Selve parken er kostnadsberegnet til rundt
700 millioner kroner. Troms Kraft
har i forbindelse med Fakken-utbyggingen også fått konsesjon for
bygging av en 34 kilometer lang ny
kraftlinje inn til Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord utenfor
Tromsø. Fakken-utbyggingen er
det største enkeltprosjektet i Troms
Kraft sin historie, og den første
vindparken som Nord-Norges
største kraftselskap bygger. Enova
har gitt et tilskudd på 346 millioner
kroner til bygging av vindparken.
På Fakken på Vannøya i Karlsøy
kommune i Troms blåser «landvinden» spesielt godt: Vinden
kommer inn fra Russland, tar seg
gjennom fjordene, før den gjør seg
høyst merkbar i det åpne kystlandskapet ute på Vannøya. - Området
er kjent for å ha mye vind, og i
Karlsøy kommune er vi svært glad
for at Troms Kraft har valgt å legge
sitt første vindkraftanlegg nettopp
her, sier ordfører i Karlsøy kommune, Bent Gabrielsen.
– Positivt for reiselivet
– Vi har inngått avtale med utbyg– Skaper optimisme
ger om at kommunen skal sikres
For kommunen; som ved siste et indeksregulert tilskudd på 3,5
registrering hadde 2380 innbyg- millioner kroner årlig som følge av
gere, har Fakken-utbyggingen stor at parken etableres i kommunen.
betydning.
Men vi legger opp til at anlegget
– Vi er og vil forbli en fiskerikom- skal kunne få positive ringvirkninmune, men nå blir vi i tillegg også ger langt utover dette. Fra komen «kraftkommune». Det har vært munens side har vi blant annet
samstemmig politisk enighet om å besøkt Smøla, som har hatt stort
støtte opp om Fakken-utbyggin- vindkraftanlegg i flere år. Der har
gen, og vi merker allerede hvordan reiselivsnæringen blomstret etter at
parken ble etablert. Vi akter også
å benytte parken som et positivt
bidrag i reiselivssammenheng, sier
Bent Gabrielsen.
pågår, så utvider Nordkraft Vind
sin vindpark på Nygårdsfjellet ved
Narvik. Denne parken har til nå
hatt tre vindmøller. Nå kommer
11 nye i tillegg, og utbyggingen
Nygårdsfjellet
skal etter planene være ferdig i noSamtidig som Fakken-utbyggingen vember/desember i år. Parken vil
INVESTERING TIL 350 MILL
KRONER: 11 turbiner er nå
reist, med tårn, maskinhus
og vinger. Til sammen ca.
150 tonn på hver. På bildet
blir vinge nr 2 løftet opp i
turbin 11 på Nygårdsfjellet.
Foto: Sverre Mogstad
da kunne produsere ca 106 GWh
– eller 106 millioner kilowattimer
– dvs strøm til mer enn 6 200 husstander.
Berlevåg og Andøya
Flere større vindkraftanlegg har
NR. 4 - 2011
HEKTISK PERIODE: Nordkraft Vind utvider sin vindpark på Nygårdsfjellet ved Narvik fra tre til 14
turbiner. Bildet viser den transportmessige utfordringen når en av vingene skal bringes fra Bogen-kaia i
Evenes til Nygårdsfjellet, her gjennom rundkjøringa i Bjerkvik. Foto: Viggo Danielsen
fått konsesjon og er under planlegging. Varanger Kraft har fått konsesjon for utbygging av en vindpark
på Ràkkocearro-platået i Berlevåg
kommune; en park som på sikt etter planene skal få 70 vindmøller.
Utbyggingen skal skje i flere trinn.
Første byggetrinn er beregnet å
koste mellom 350 og 450 millioner
kroner, mens parken ferdig utbygd
vil ha en kostnad på mellom tre og
fire milliarder kroner. Varanger
Kraft søker samarbeidspartnere
i anledning denne utbyggingen.
Harstadselskapet Vindkraft Nord
har fått konsesjon for bygging av
Andsmyran Vindpark på Andøya;
som ferdig utbygd vil ha en installert effekt på 160 MW.
Ni konsesjoner i nord
Det er nå tilsammen gitt konsesjon for ni vindparker i landsdelen – tre i Finnmark, to i Troms
og fire i Nordland. I tillegg er 18
konsesjonssøknader til behandling
i Nordland, fem i Troms og 14 i
Finnmark. Totalt er 18 vindparker
nå i drift i landet som helhet, og
disse har en samlet installert effekt
på rundt 450 MW. Den største
vindparken ligger i Smøla i Møre
og Romsdal, med en samlet installert effekt på 150,4 MW.
Vindkraftselskapene i nord
Tidligere i år ble det klart
at Finnmark Kraft AS; som
eies av kraftselskapene i
Finnmark, samt Fefo, skal
inngå i samarbeid med
Fred Olsen Renewables
AS – om stor utbygging
av vindkraft i Finnmark.
Geir Johansen
gavlen, samt tre konsesjonssaker
i Finnmark som Statoil har utarbeidet. Selskapet Fred Olsen Renewables; som har bygd ut og drevet vindkraftanlegg internasjonalt
siden midten av 1990-tallet, har
inne fire søknader om konsesjon for vindparker i Finnmark.
Statkrafts vindselskap SAE Vind
driver vindparken i Kjøllefjord,
og har inne ytterligere tre konsesjonssøknader i Finnmark. Varanger Kraft Produksjon har fått
konsesjon for vindpark i Berlevåg, og søker samarbeidspartnere
for å få realisert denne.
Samarbeidsavtalen omfatter to
vindparker i Kvalsund kommune,
som det nå er søkt om konsesjon
for. Ferdig utbygd skal disse to
parkene ha en installert effekt på
710 MW, og utbyggingen er be- Troms
regnet å koste rundt ni milliarder I Troms har selskapet Nordkroner.
Norsk Miljøkraft fått konsesjon
for bygging av vindpark på KvitFinnmark
fjell i Tromsø kommune. I dette
Finnmark Kraft kjøpte i juni i år
fylket er det imidlertid Troms
Statoils vindkraftpark på Havøy-
Kraft Produksjon som er den sentrale aktøren. Selskapet bygger nå
Nord-Norges største vindpark på
Fakken på Kvaløya, og har i tillegg
søkt om fire andre konsesjoner
i fylket.
Nordland
Nordkraft Vind driver den
eneste betydelige vindparken
som er drift i Nordland i dag
– på Nygårdsfjellet ved Narvik.
Nå utvider man denne parken.
Harstad-selskapet Vindkraft Nord
samarbeider med det svenske
selskapet Wallenstam AB om å
få realisert en stor vindpark på
Andøya. Både Lofotkraft og
Vesterålskraft har dannet egne
vindselskaper – som er inne med
søknader om vindkraftkonsesjoner i Nordland.
Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976.
Selskapet har vokst til å bli en av Norges
ledende entreprenører innen industriell
kjøleteknologi, spesialisert innen design,
produksjon, installasjon og service.
NH3 HØYTEMPERATUR
VARMEPUMPER FOR
FJERNVARMEANLEGG
OG PROSESSINDUSTRI
›
›
›
›
›
›
›
›
Naturlig kuldemedium
Miljøvennlig kuldemedium
Høy virkningsgrad/COP
Effekt fra 0,5 MW – 200 MW
Max temperatur 100 ºC
Min temperatur -40 ºC
Lave driftskostnader
Lave vedlikeholdskostnader
www.norskkulde.com
29
30
VINDKRAFT
NR. 4 - 2011
Måling over fem år på Nygårdsfjellet:
Fordoblet vindkraftstrøm
om vinteren
Data fra en undersøkelse
som Nordkraft Vind har
foretatt over en femårsperiode på Nygårdsfjellet
viser at turbinene leverer
omtrent dobbelt så mye
strøm om vinteren som
om sommeren.. – Dette
er enda et godt argument
for videre utbygging av
vindkraft i nord, da det er
i vintermånedene vi bruker mest strøm, samtidig
som det nettopp i denne
årstiden er lavest tilsig
til vannmagasinene, sier
prosjektleder Matthew Homola i Nordkraft Vind.
Geir Johansen
Matthew Homola og Tore Wiik i
Nordkraft Vind har studert data fra
de tre vindturbinene på Nygårdsfjellet ved Narvik gjennom årene
fra 2006 til og med 2010.
– Resultatene viser helt klart at
mer vindkraft i Norge vil gjøre oss
mindre sårbare overfor eventuell
lav magasinfylling om høsten, da
det viser seg at turbinene leverer
klart mest strøm i vintermånedene. Våre undersøkelser viser at det
kommer omtrent dobbelt så mye
strøm fra turbinene i vinterhalvåret
i forhold til i sommerhalvåret, sier
Homola.
Lavere strømpris
Saken bør ha høy aktualitet ut fra
de siste års diskusjoner omkring
veldig høye strømregninger for forbrukerne nettopp i vinterhalvåret.
– Gjennom å produsere mer vindkraft i denne årstiden kan vi sørge
for større samlet kraftproduksjon
og dermed også for lavere strømpris til kundene, påpeker Homola.
Mange har nok hatt en antakelse
om at vinden blåser mest og hardest om vinteren her i nord. Vi har
nå gjort en konkret undersøkelse
som bekrefter dette, i form av innsamlede data, sier han.
Østavind
Datainnsamlingen som de to i
Nordkraft Vind har foretatt viser
blant annet at det i løpet av februar
måned gjennom årene fra 2006 til
og med 2010 var over tre ganger så
stor produksjon som i juni måned
de samme årene. På Nygårdsfjellet
er det spesielt mye vinterlig vind
fra øst som sørger for den økte
vindkraftproduksjonen.
– Om man tar for seg en typisk
nordnorsk vinterdag med en del
minusgrader og østavind som gir
full produksjon; det vil si vind fra
12 sekundmeter og oppover, så
kunne de tre turbinene produsere
nok strøm til å drive rundt 7000
panelovner, sier Homola.
Naturlige værsvingninger
– Konklusjonen er at vindkraftutbygging i nord passer godt inn
med de naturlige værsvingningene og med det sesongmessige
strømforbruket til folk: Det regner mest i sommerhalvåret, når
vannkraftbassengene skal fylles
opp. Dersom kun vannkraft er
tilgjengelig kan det bli mangel på
vann i bassengene i vinterhalvåret;
noe som kan medføre behov for
import av kraft og dyrere strømpris for kundene. Om dette kan
kompenseres med økt tilførsel av
kraft fra vindturbiner, så fører det
både til bedre balanse innen den
samlede kraftproduksjonen, og til
lavere strømpriser for forbrukerne
i vinterhalvåret, påpeker Homola.
Økte eksportinntekter
Nå bygges vindparken på Nygårdsfjellet ut med ytterligere 11 turbiner. Etter utbyggingen vil parken
ha en samlet installert effekt på
32,2 MW. Det er nok til å dekke
forbruk for 6200 husstander.
– Indirekte får folk i Narvik og
Nord-Norge billigere strøm gjennom denne utbyggingen, ettersom
all ny produksjon vil medføre redusert strømpris på Nordpool. I
tillegg vil strømmen som vi eksporterer fra regionen gi økte inntekter,
på samme vis som eksport av fisk
eller solceller. Og våre målinger
på Nygårdsfjell forsterker aktualiteten av videre vindkraftutbygging
i nord, sier Matthew Homola.
Nordkraft heleier
Nordkraft AS har nå kjøpt opp
50 prosent av aksjene i selskapet
Nordkraft Vind AS fra danske
Dong Energy, til en pris av 145
millioner kroner. Dermed blir
Nordkraft Vind AS et heleid datterselskap av Nordkraft-konsernet.- Med fullt eierskap i Nordkraft Vind sikrer vi arbeidsplasser
i regionen – både i konsernet og
blant underleverandører. Det
øker verdien for eierne og styrker teknologisatsingen gjennom
samarbeidet med Høgskolen i
Narvik, Norut Narvik og andre
teknologibedrifter, sier admininistrerende direktør i Nordkraft
AS, Klaus Hvassing i en preesemelding. Nygårdsfjellet trinn 2
vil være ferdig utbygd i løpet av
året, og i full drift fra 2012.
VIKTIGE MÅLINGER: Matthew Homola
(innfelt) og Tore Wiik i Nordkraft Vind
har foretatt vindmålinger over fem år på
Nygårdsfjellet. Målingene viser at strømproduksjonen er omtrent dobbelt så stor
om vinteren som om sommeren. Vindkraft
skaper dermed bedre balanse i strømproduksjonen; noe som vil gi forbrukerne i
Nord-Norge billigere strøm, sier Matthew
Homola.
Bli med å
skape fremtiden
Vindkraft Nord skaper nye og fremtidsrettede energiprosjekter i Norge basert
på vindkraft. Selskapet er heleid av Slitevind AB, som har virksomhet innen
vindkraft i Sverige, Finland og Norge.
På grunn av økende aktivitet og nye spennende vindkraftprosjekter
i Nord-Norge, søker vi etter en engasjert, dyktig og erfaren
SENIOR PROSJEKTLEDER
Vi forventer at vår nye prosjektleder har erfaring fra kraftbransjen, gjerne
innen fornybar energi, og har høyere utdannelse som siviløkonom/
sivilingeniør eller tilsvarende. Relevant jobberfaring kan kompensere for
manglende høyere utdanning.
For utfyllende informasjon om stillingen, gå inn på www.vindkraftnord.no
eller www.kjelseth.no
Du kan også ringe vår daglige leder Geir Skoglund på tlf. 452 03 714,
eller vår rådgiver Hugo Kjelseth, tlf. 915 33 450.
Vi ønsker din søknad med CV levert elektronisk på www.kjelseth.no/soknad,
søknadsfrist 28.9.
SMÅKRAFT
NR. 4 - 2011
31
Prosjektdirektør Børge Edvardsen Klingan i Fjellkraft AS:
– Bedre nett-tilgang er viktig
–En av de største utfordringene når det gjelder
å få til utstrakt småkraftutbygging her i landet er å
få klarere ordninger for å
kunne sikre nett-tilgang.
Politikere bør etter mitt
syn engasjere seg sterkere
i denne saken – da småkraftutbygging jo bidrar til
å opprettholde bosetting og
skape utvikling i distriktsNorge.
Geir Johansen
Dette sier prosjektdirektør i Fjellkraft AS, Børge Edvardsen Klingan. Landsdelens største selskap
for småkraftutbygging har nå
åtte småkraftverk i drift. Disse
produserer årlig rundt 70 GWh
med strøm; noe som er nok til
å dekke forbruket til rundt 3500
husstander.
Bygger ut
Fjellkraft AS er høsten 2011 igang
med fem nye utbygginger av småkraftanlegg i Troms. Ågskar Kraftverk i Rana og Storå Kraftverk i
Tysfjord er under ferdigstillelse i
slutten av august 2011. Fra før av
har man åtte selskaper i drift – et på
Vestlandet, ett i Trøndelag, og de
øvrige i Nordland og Troms. Man
har fått tilsammen rundt 20 konse-
sjoner. Noen av disse er påklaget
og ligger til behandling hos NVE.
– Saksbehandlingen her tar vel
lang tid; noe som framstår som et
hinder for oss som utbyggere, sier
Edvardsen Klingan.
Grønne sertifikater
Fjellkraft AS er et heleid datterselskap av Nordkraft AS, og selskapet
har kontorer i Narvik, Mo i Rana
og Oslo. I fjor kom man ut med
ei omsetning på vel 61 millioner
kroner, mot 40,9 millioner kroner
i 2009.
– Vårt selskap er inne i en meget fin
utvikling. Interessen for å bygge
ut småkraftverk er økende; også
her i landsdelen – og når ordningen med grønne sertifikater kommer på plass; forhåpentlig tidlig
i 2012, vil lønnsomheten innen
bransjen bli langt bedre. Vi har
nå totalt rundt 155 prosjekter i vår
portefølje – noe som tilsvarer en
kraftproduksjon på totalt 1,75 Twt,
påpeker Edvardsen Klingan.
Nye konsesjoner
I år har selskapet til nå fått innvilget fem nye konsesjoner, og man
regner med å få 15 konsesjoner
neste år.
– Vi legger opp til å realisere mellom fem og åtte nye småkraftprosjekter årlig. Det er etterhvert blitt
betydelig konkurranse i markedet
BEDRE FORHOLD FOT NETT-TILGANG: Prosjektdirektør Børge Edvardsen Klingan i Fjellkraft AS
mener at politikerne bør engasjere seg sterkere – for å få bedret forholdene for nett-tilgang for småkraftutbyggere. – Det bør ligge i deres egen interesse, da småkraftutbygging bidrar til å opprettholde
bosetting og skape utvikling i distriktene, påpeker han.
når det gjelder småkraftutbygging,
men vi hevder oss godt – fordi vi
har opparbeidet oss et godt rykte
og viser at vi behersker alle deler
av arbeidet når det gjelder småkraftutbygging, sier Edvardsen
Klingan.
– Viktige for distriktene
Børge Edvardsen Klingan mener
at en av de største utfordringene
for å få til nok småkraftutbygging
er å få klare ordninger som sikrer
netttilgang.
– Slik det er i dag, så må utbyggerne bli enige med nettselska-
pene om å yte anleggsbidrag til utvikling i distrikts-Norge, mener
ny nettutbygging. Dette innebærer Børge Edvardsen Klingan.
imidlertid en hel del usikkerhetsmomenter, da selve søknadsprosessen for småkraftutbyggere er
NØKKELTALL
av en slik art at det blir vanskelig
å inngå forpliktende økonomiske
Fjellkraft AS
avtaler. Etter mitt syn bør politiTall i Mill NKR
2010
2009
kere engasjere seg sterkere i denne
Driftsinntekter
61,19
40,90
problemstillingen – da småkraftutDriftskostnader
50,68
29,90
bygging faktisk innebærer satsing
Driftsresultat
10,50
10,97
ute i distriktene. Småkraftverk
Årsresultat
8,78
14,18
framstår i dag som kjærkomment
Sum
Eiendeler
497,67
496,11
inntektstilskudd for bønder og folk
Sum Egenkap.
40,29
39,59
som driver med skogsdrift – og biSum Gjeld
94,74 100,17
drar til å opprettholde bosetting og
Enerconsult_NiN_Annonse 10.06.10 15.18 Side 1
FORNYBAR FREMTID
FORNYBAR ENERGI
ENERGIEFFEKTIVE BYGG
PLANER, UTREDNINGER OG ANALYSER
INFORMASJON OG OPPLÆRING
ENERCONSULT utfører prosjekteringstjenester innenfor fornybar
energi og tilbyr rådgivning som bidrar til et mer effektivt og
miljøvennlig energibruk.
enerconsult.no
32
ENERGIGJENVINNING
NR. 4 - 2011
Finnfjord Smelteverk:
Drømmer om nordnorsk
Finnfjord Smelteverk
Får sjefen ved Finnfjord
smelteverk det som han vil,
kommer stålgiganten Kina
til å kjøpe CO2-nøytralt ferrosilisium fra Norge i framtiden.
Jannicke Nilsen, Teknisk Ukeblad.
et drømmecase å fronte. I tillegg
sikrer du industriarbeidsplasser
og den kompetansen som ligger
der. Det er sikkert ikke dårlig at
vi ligger i Nord-Norge heller, med
det nordområdefokuset regjeringen har.
skal smelteverket selv bruke de
nye 340 GWh anlegget skal produsere. Energitilførselen vil ifølge
Wintervoll styrke virksomheten
betraktelig.
Tok sats i mørke
– Det startet som et OL-prosjekt.
OL i Tromsø 2018 utfordret oss til
å komme opp med et miljøprosjekt
med leveranse av ren energi til OL.
Så formulerte vi en målsetting om
å bli verdens første CO2-nøytrale
smelteverk. Midt i finanskrisa, våren 2009, når ting så som mørkest
ut i fesilmarkedet, søkte vi prosjektmidler fra Enova. Det var der
det begynte. Vi våget å se framover
da det så som mørkest ut. Det har
vi spart masse tid på.
Blir kraftprodusent
Administrerende direktør GeirHenning Wintervoll ved Finnfjord
AS snakker om det som skal bli
Norges største industrielle energigjenvinningsanlegg. Smelteverkets produksjon av ferrosilisium
er ekstremt energikrevende. Snaut
1 TWh elektrisk kraft går med til
smelteverkets årlige produksjon av
Lokal- og regionsmedier i nord 100 000 tonn ferrosilisium for stålsnakker om landsdelens egen må- industrien i Europa og 20 000 tonn
microsilica som brukes som tilsats
nelanding.
i blant annet betongproduksjon. Det mye omtalte energigjenvinElregningen utgjør rundt 35 pro- ningsverket fikk 175 millioner
– Dere har hatt mye fint besøk?
sent av produksjonskostnadene. kroner i støtte fra Enova. Men
anlegget er bare første trinn i det
– Ja. Prosjektet er veldig i tiden.
I Norge har det ikke vært bygget I dag går all varmen fra smel- som beskrives som en visjonær
særlig med kraftanlegg på man- teverksdriften, hele 1 TWh, til tretrinnsrakett for å gjøre smeltege år, og plutselig kan vi lage et spille. Når det store energigjen- verksdriften CO2-nøytral. Trinn
halvt Alta-kraftverk uten at det vinningsanlegget settes i drift to er å bruke overskuddsvarme fra
er noen negative konsekvenser neste november, blir smelteverket smelteverket til å produsere bioav det. Dette er konfliktfri kraft, i teorien kraftprodusent. I praksis energi. Sammen med Troms kraft
TROMSØ: Rundt 70 stortingspolitikere har valfartet til Finnfjord
smelteverk de siste årene. Statsminister Jens Stoltenberg var der
første gang i 2009. I mars i år kom
han igjen i og la ned grunnsteinen
i det som Bellona omtaler som en
diamant i norsk næringsliv.
har de stiftet Finnfjord Miljøenergi
AS som skal realisere planene om
en fabrikk som produserer biopellets basert på lokal og importert
flis, med en årlig kapasitet på 100
000 tonn.
fangstteknologien er umoden, og
vi er ikke i en posisjon hvor vi kan
forske på dette selv. Hvor skal vi
gjøre av CO2-en, hvordan får man
et kullkraftverk plassert i nærområdet. Det er mange variabler. Men
vi er i gang når vi får energigjen– Vi kan få 1 TWh varme ut fra vinningsanlegget opp og stå. Det
smelteverket. Finnsnes har bare er første skritt i planen om å bli
behov for 0,01 TWh. Målet er å få CO2-nøytrale.
mest mulig energi ut av anlegget
vårt, sier Wintervoll.
– Hvorfor et kullkraftverk? Er det
realistisk i Norge?
Kontroversiell kullkraft
Med trinn tre, kommer den spek- – Skal du ha et CO2-renseprosjekt,
takulære delen av prosjektet inn. må du ha det i tilknytning til enerTanken er at et kullkraftverk med giproduksjon. Vi tror at stordriftsCO2-fangst etableres i tilknytning og samlokaliseringsfordelene er
til smelteverket. Kullkraftverket ganske store.
forvarmes av gjenvunnet energi,
renser Finnfjords avgasser for 350 – Eksisterer kullkraftplanene på
000 tonn CO2 og fjerner samtidig papiret? Har dere samarbeidsde store klima- og miljøskadelige partnere?
utslippene av NOx, svovel og tungmetaller.
– Vi har snakket med noen kullkraftprodusenter. De synes det er
– Hva er tidslinjen for CO2-fangst- et spennende prosjekt, men de
planene?
tror at kullkraft i Norge vil være
et kontroversielt prosjekt selv med
– Det er mer en visjon, enn noe vi CO2-rensing. Sånn sett har de ikke
kan tidfeste nå. Det er vanskelig, tro på planene. Jeg tror imidlertid
NR. 4 - 2011
33
månelanding
at CO2-fangst fra kullkraft har mer slutte med det man har påbegynt
for seg fra et kullkraftverk enn fra i påvente av at den nye ideen er
et gasskraftverk.
realiserbar. Man skal applaudere
at noen faktisk tar et valg og gjen– Tror du det blir utviklet lønnsom nomfører noe. Det krever mot.
fangstteknologi på Mongstad?
Marked i endring
– Spørsmålet er hva som er suk- Økende kraftpriser og det genesesskriteriene. Suksess er ikke å relle kostnadsbildet har ført til at
rense CO2, det gjøres allerede i smelteverksindustrien i lang tid har
dag. Jeg ville aldri satt pengene vært preget av innskrenkninger og
mine på å rense CO2 fra gasskraft. nedleggelser. Kina har dominert
CO2-fangst fra kullkraftverk gir markedet. I 2007 sto landet for ¾ av
størst miljøgevinst per investerte verdens ferrosilisiumproduksjon.
krone, og markedet er uendelig Men kartet er i ferd med å endres.
Wintervoll ser lyst på framtiden
mye større.
for markedet, etter mange år av
Samtidig har Wintervoll sansen kinesisk dominans.
for regjeringens månelandings– Når vi får el fra det nye energiprosjekt.
gjenvinningsanlegget, får vi lavere
– Jeg liker at folk har en idé, en produksjonskostnader og vårt fervisjon og at de faktisk gjør noe. Er rosilisium vil kunne konkurrere
det noe jeg synes er ille i Norge, med kinesisk ferrosilisium. Enerer det at mange har så gode ideer, gibehovet i Kina vokser kraftig,
men ingen gjør noe med dem. Og og de klarer ikke produsere nok
er det noen som gjør noe, og noen energi. En periode åpnet Kina et
andre får en bedre idé, skal man kullkraftverk annenhver uke, men
nå har de ikke nok kull. Mange
av kraftverkene har veldig lav virkningsgrad, ned mot 30 prosent.
De bruker svært mye CO2 for å
lage 1 MW, og så bruker de mange
MW for å lage ferrosilisium. Det
sier seg selv, det er en riktig dårlig
kombinasjon.
– Dere skal med andre ord selge ferrosilisium til kineserne?
– På 60-tallet hadde Japan den
samme utviklingen vi ser i Kina nå.
I en periode var det helt utenkelig
å selge ferrosilisium til japanerne.
I dag har de ingen produksjon av
ferrosilisium igjen, de har ingen
forutsetninger for å drive energiintensivt. Så ja, det kan skje at vi
kommer til å selge til Kina, men
det vil nok ta litt tid. Først skal vi
bruke den fordelen vi har med å få
mer effektiv energi, og fokusere på
å bli den foretrukne leverandøren
i Europa.
Geir-Henning Wintervoll (40)
Adm.dir ved Finnfjord AS, produsent av ferrosilisium (FeSi) og
Norges siste familieeide smelteverk. Utdanning: Mastergrad
i industriell matematikk fra
NTNU, MBA fra handelshøyskolen ESADE i Barcelona.
Karriere: Jobbet tidlig ved Fesil
i Trondheim, var senere fire år i
Procter & Gamble. Fabrikksjef
ved Finnfjord fra 2003-2007,
overtok sjefsstolen i 2007. Bestefar Gunnar Wintervoll var
med å bygge smelteverket, som
stod klart i i 1962, som da var
eiet av komandittselskapet KS
Fesil Nord. Far Geir Wintervoll
overtok roret i 1975, før han begynte i Elkem Salten og familien
flyttet til Fauske.
Fesil Nord konkurs i 1982, og far
og kompanjong Helge Gørrisen
gikk sammen og kjøpte smelteverket.
Finnfjord AS har 120 ansatte og
omsatte for rundt 700 millioner
kroner i 2010.
Rekruttere fra Europa?
NAV EURES hjelper deg
Mer informasjon på www.eures.no
34
STRØMFORSYNING
NR. 4 - 2011
Uholdbar strømsituasjon for Lofoten og Vesterålen:
– Etterlyser politisk engasjement
Den 29. desember 2009
oppsto det en feil på ledningsnettet på den delen av
Lofotringen som Lofotkraft
AS drifter; og store deler
av Lofoten og Vesterålen
var uten strøm i seks timer. – For oss som selskap
innebar dette kostnader på
nær 16 millioner kroner.
Det bør etter mitt syn et
atskillig sterkere politisk
engasjement til for å få Lofotringen inn som en del av
sentralnettet – da det har
med forsynings- og dermed industri, motsetter seg en utvidelse
samfunnsikkerhet å gjøre! av sentralnettet – fordi man mener
Geir Johansen
Dette sier administrerende direktør i Lofotkraft AS, Arnt Winther.
Både Winther og lederen for Trollfjord Kraft, Jacob N. Jacobsen, har
i en årrekke kjempet for å få Lofotringen inn som en del av sentralnettet.
– Fordi situasjonen slik den er i
dag rett og slett truer forsyningssikkerheten – samtidig som vi
som mindre kraftselskaper påføres
unødvendige utgifter, sier Winther.
Høyt politisk plan
Stortinget besluttet i 1998; etter
råd fra NVE og Olje- og Energidepartementet, at Lofotringen ikke
skulle være en del av sentralnettet.
De to kraftselskapene som drifter
Lofotringen er i realiteten «ofre»
innen en politisk drakamp på høyt
plan: Store brukere av elektrisk
kraft i Norge; som kraftkrevende
UHOLDBAR SITUASJON: – Det
bør etter mitt syn et atskillig
sterkere politisk engasjement
til for å få Lofotringen inn som
en del av sentralnettet – da det
har med forsynings- og dermed
samfunnsikkerhet å gjøre! Det
sier administrerende direktør
Arnt Winther i Lofotkraft AS. I
2009 ble Lofotkraft påført utgifter
på nær 16 millioner som følge av
strømbrudd i den delen av Lofotringen som selskapet drifter.
sentralnettet. Så får eventuelt eierskap ved Statnett komme som en
videre følge av dette. Det viktige er
dette vil resultere i en økning av at Statnett overtar det operasjonelle
nettkostnadene til industrien.
og driftsmessige ved Lofotringen,
sier han.
– Statnett styrer
– Men i realiteten så er situasjonen Endringer på gang
slik at Statnett styrer Lofotringen; Han mener at visse signaler vitner
for å oppnå optimal effekt innen om et endringer er på gang: NVE
den samlede strømforsyningen i har foreslått at dagens sentralnettområdet. Mens vi, som små kraft- ordning utvides til å omfatte også
selskaper, er overlatt ansvaret for å dagens regionalnett når det gjelder
bygge ut og drifte hver våre deler tariffering. Dermed vil industriens
av nettet. Vi arbeider i et værhardt argumenter om økte nettkostnaområde, og risikoen for utfall er der falle bort, sier Winther.
alltid til stede. Det er også et stort
behov for å investere i Lofotringen – Sterkere politisk engasje– for å sikre at strømforsyningen til ment
privatkunder og næringsliv i regio- Arnt Winther etterlyser et atskilnen blir bedre, påpeker Winther. lig sterkere politisk engasjement i
denne saken:
Eierskap
– Slik situasjonen er nå, så inneHan sier at det ikke framsettes bærer det konstant stor risiko for
som et krav at Statnett bør eie Lo- utfall; og dermed for store negafotringen.
tive nærings- og samfunnsmes– I første omgang vil vi bare at Lo- sige virkninger for hele regionen.
fotringen skal inn som en del av Det er en situasjon som lokale og
regionale politikere bør si klart ifra
om at vi ikke vil leve med, sier Arnt
Winther – som har kjempet for å få
Lofotringen inn som en del av sentralnettet siden 1997, og som enda
ikke akter å gi opp denne kampen.
TRygghET!
TRygghET!
Vi er ikke alltid billigst, men likevel får vi ofte oppdraget.
Lofotringen
Lofotringen er navnet på strømforsyningslinjene til Lofoten.,som har
form som en ringforbindelse. Den
ene forsyningslinja går fra Kan-
SENTRALNETTET MÅ INN: Lofotkrafts montører på jobb i Øksfjord
i forbindelse med vedlikehold av 132 kWh-linja fra Kanstadbotn til
Kvitfossen. Dette er viktige forsyningslinjer som også bør omfattes av
sentralnettet med hensyn til forsyningssikkerhet til regionen Lofoten
og Vesterålen. Linjen det her refereres til trenger i fremtiden fornyelse, hvem skal ta kostnadene ?
stadbotn i Lødingen kommune,
via Raftsundet og Sløverfjorden i
Hadsel til Kvitfossen i Vågan. Den
andre linja går fra Kanstadbotn via
Gullesfjorden i Kvæfjord, Sortland
og Hadseløya til Kvitfossen. De
to forsyningslinjene har en spenning på 132 kilovolt, og er eid og
driftet av henholdsvis Lofotkraft og
Trollfjord Kraft. Lofotringen ble
satt i drift i 1977. Den sørlige
forsyningslinja, via Raftsundet,
er hovedlinja til Lofoten, mens
den nordlige linja, via Sortland,
er hovedlinja til Vesterålen. Begge
linjer fungerer som reservelinjer
ved behov.
– Lofotringen bør prioriteres
Hvorfor?
Blant annet fordi kundene vet vi har kompetente og
erfarne fagfolk som er spesialister på norske forhold, og
som er nyttige diskusjonspartnere og rådgivere.
Brødrene Berntsen er landets ledende leverandør av
galvanisert linjemateriell og stålkonstruksjoner til
energinettet. Velger du oss får du trygghet; risiko for feil
minimeres og problemer løses raskt og effektivt. Og dét er
ofte mer lønnsomt enn å hoppe på laveste pristilbud.
www.bberntsen.no
Fylkesråd for næring i
Nordland Fylkeskommune, Arve Knutsen, sier at
han er enig i mye av det
som Arne Winther anfører,
når det gjelder Lofotringen. Han viser til at han
har skrevet brev til olje- og
energiminister Ola Borten
Moe – hvor kraftsituasjonen i Nordland er tema.
Geir Johansen
er å få bedret forsyningssikkerheten for nettopp Lofoten/Vesterålen.
Som fylkesråd for næring mener
jeg det bør være en prioritert oppgave, sier Knutsen.
I brevet vises det til at region Lofoten/Vesterålen er avhengig av å få
rundt 90 prosent av strømmen som
brukes utenfra – og at det kun fins
en linje inn; noe som gjør strømforsyningen meget sårbar.
I brevet beskriver fylkesråden for– I dette brevet framhever jeg at det holdene for strømforsyning genesom det haster aller mest med, det relt i Nordland som for dårlige.
Det vises til gjentatte strømbrudd
sist vinter – med negative følger
for både befolkning og næringsliv.
Fylkesråden etterlyser langt mer
effektiv saksbehandling fra myndighetenes side, i saker som omhandler bedring av strømnettet.
Det foreslås også at myndighetene
bør se på rammebetingelsene til
nettselskapene, slik at disse selskapene motiveres til økt vedlikehold
og nyinvesteringer i nettet.
JUS OM LINJENETTET
NR. 4 - 2011
35
Vil være i strid med Folkeretten, mener advokat Geir Haugen:
Reindriften vil stanse ny kraftlinje
Advokat Geir Haugen;
som representerer flere
reinbeitedistrikter langs
trasèen for den nye planlagte 420 kV kraftlinjen
fra Balsfjord til Varangerbotn, er overbevist om at
linjeutbyggingen vil være i
strid med de forpliktelser
Norge har overfor urfolks
rettigheter – og at linjen
dermed ikke kan bygges.
– Politikere som ivrer for
kraftlinjen forstår bare
ikke dette, sier han.
sett i forhold til Folkeretten. Det
sier advokaten – som på vegne av
flere reinbeitedistrikter sterkt vil
motsette seg bygging av den nye
kraftlinjen.
Strid med Folkeretten
Han viser til at samer som driver
med reindrift gjennom mange tiår
har blitt fratatt rettigheter i NordNorge.
– Det dreier seg om vannkraftutbygging, hyttefelt, veier, Forsvarets
anlegg og mer. Jeg mener å kunne
påvise at en slik linjeutbygging
som det her er snakk om vil påføre
Geir Johansen
reindriftsutøverne tap som; i til– Jeg representerer alle reinbeite- legg til det de har tapt før, vil føre
distriktene i området fra Ofoten til at utbyggingen blir i strid med
til Balsfjord, samt flere reinbeite- Folkeretten, sier Haugen.
distrikter på strekningen fra BalsSak for domstolene
fjord og fram til Varangerhalvøya.
Haugen mener at politikere rett og
Innen reindriften velger man å se
slett ikke har forstått hva Folkeretpå linjen fra Balsfjord til Varanger
ten i dag egentlig innebærer for å
som et helhetlig prosjekt – som vil
ivareta urfolks rettigheter.
innebære det største inngrep no– Siden Alta-saken står Folkeretensinne overfor reindriften i nord,
ten enda sterkere for norske samer.
sier Geir Haugen.
Flere av konvensjonene er blitt ratifisert av norske myndigheter; og
– Politikere forstår ikke
– Politikere som ivrer for ny kraft- delvis gjort til norsk lov. I Sverige
linjeutbygging i nord har tydeligvis og Finland har man unnlatt å foreikke forstått hvor stor betydning ta slik ratifisering - antakelig fordi
Folkeretten har; når det gjelder man har forstått hvor sterkt dette
vern av urfolks rettigheter. Strøm- kan virke inn. Mens politikerne
behovet for det aktuelle området tok beslutning om bygging av Harer overhodet ikke noe moment; dangermastene, så blir det en sak
for domstolene å avgjøre om den
nye kraftlinjen i nord skal bygges.
En slik sak vil nok først bli avgjort
av Høyesterett, men taper vi vil vi
bringe saken inn for FN`s menneskerettighetskomite, eventuelt
for Haag-domstolen, sier Haugen.
LANG VEI Å GÅ: Illustrasjonsfoto fra Sennalandet i Alta av august
2011. Stolpene i bakgrunnen er såkalte «monstermaster». Advokat
Geir Haugen, (innfelt) som representerer flere reinbeitedistriker
langs traseen for den nye planlagte 420 kV-kraftlinjen fra Balsfjord
til Varangerbotn, er overbevist om at linjebyggingen vil være i strid
med de forpliktelser Norge har overfor urfolks rettigheter og at
linjen dermed ikke kan bygges. Foto: Robin Røkke Johansen.
– Ferdig i 2016
Leder for nordområdeutvalget til
Distriktenes Energiforsyning og
direktør for Alta Kraftlag AL, Per
Erik Ramstad, tror imidlertid at
kraftlinjen vil bli en realitet:
– Etter Statnetts planer skal første
del av kraftlinjen; fra Balsfjord til
Skaidi, stå ferdig i 2016. Det har
vi håp om å få til. Men at protester også vil fremmes må vi være
forberedt på. Enkelte advokater
som representerer reindrifta har jo
klart sagt ifra at reinbeitedistrikter
helt motsetter seg planer om en ny
kraftlinje. Eventuelle klager; som
Olje- og energidepartementet må
ta endelig stilling til, kan selvsagt
utsette arbeidet. Men vi satser på at
framdriften skal gå som planlagt,
sier Per-Erik Ramstad.
– Dialog og opplysning
– Vi har funnet fram til en god
løsning med dialog og opplysning;
som vi tror vil medføre at ny kraftlinjeutbygging i nord ikke møter
liknende hindringer som slik utbygging har møtt andre steder i
landet; ikke minst i Hardanger, sier
Ramstad. Han viser til viktigheten
av å få etablert den nye kraftlinjen:
– Det handler om å tilrettelegge for
en industriell utvikling basert på
fornybar energiproduksjon som
vindkraft, gasskraft med CO2-håndtering, samt stadig mer
utstrakt samarbeid med Russland,
påpeker han.
Ny forskrift om fjernavleste strømmålere
Etter tre års arbeide og tre
høringsnotater har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) endelig
vedtatt nye forskrifter for
strømmåling.
Roar Eriksen
NVE presiserte i hver eneste
høringsuttalelse at forskriften
ikke skulle ha noen særnorske
krav. Det har derfor vært ganske
frustrerende å lese høringsnotat
etter høringsnotat fullt av velmenende, men håpløst urealistiske
og særnorske spesialiteter. Disse
er heldigvis fjernet i den endelige
forskriften. Forskriften er derfor
lagt nær opptil det standardiseringsarbeidet som nå utføres i EU
på dette området.
Alle må skifte strømmåler
Hovedsaken i forskriften går nå ut
på at alle strømmålere skal kunne
fjernavleses av energiverkene og
overføre kWh forbruket basert på
timesverdier. Tidligere har dette
bare vært et krav for bedrifter med
et årsforbruk over 100 000 kWh.
Nå skal det gjelde alle. Dette betyr
at over 2,5 millioner strømmålere skal skiftes innen utgangen
av 2016. I tillegg må også enkelte
Etter tre års arbeid og tre
høringsnotater har NVE endelig vedtatt nye forskrifter til
strømmåling. På bildet artikkelforfatteren, Roar Eriksen, leder
for Defos/KSBs felles utvalg for
Bredbånd/AMS
forbruksgrupper som tidligere
ikke hadde krav om kWh målere, som f.eks. gatelys, nå også
montere måleutstyr. Fremdeles vil
imidlertid veldig små forbrukere
som f.eks. parkeringsautomater
og små naust kunne komme unna
dette kravet.
Kjøkkenwattmeteret kan bli
populært igjen
Det gamle kjøkkenwattmeteret
er også på vei tilbake i ny og mo-
derne form. Energiverkene skal
selv ikke levere det, men det skal
være et standardisert uttak på
de nye kWh målerne slik at et
display skal kunne tilkobles for
å vise forbruket. Det skal også
være mulig for strømleverandører
å sende beskjed til displayet om
endringer i strømprisene. I tillegg
skal det være mulig fra den nye
kWh måleren å kunne overføre
målerstander fra vannmåler og
fjernvarmemåler og alarmer om
jordfeil i bygningen. Tanken er
at de som ønsker det kan kjøpe
displayet hos en installatør eller
i nærmeste elektrobutikk og få
det montert selv.
Fjernstyrt strømutkobling av
dårlige betalere
Ute i Europa er strømtyveri et
stort problem. Et viktig krav i EU
standarden blir derfor å kunne
bryte strømmen til dårlige betalere fjernstyrt. I Norge er dette
ikke noe stort problem, men det
kunne være hendig å slippe å dra
ut til boligene for å stenge strømmen. Fra NVEs synspunkt så er
det imidlertid mulighetene for
sonevis utkobling ved strømrasjonering og struping av strømforbruket som er begrunnelsen
for dette kravet. Måleutstyret til
større forbrukere er unntatt dette sine målepunkter innen 1.1.2016.
kravet.
Arbeidet med skifte av kWh målere og få idriftsatt nye kommuStore krav til sikkerhet
nikasjons- og datasystemer for å
Det er viktig at selskapene sikrer behandle alle de nye timesverdisine fjernmålesystemer mot uau- ene er et av de største løftene for
torisert tilgang. Nettselskapene elektrobransjen på mange år.
må derfor gjøre de tiltak som er De samlede kostnadene komnødvendige for å hindre at kun- mer sikkert opp i 10 milliarder
dedata kommer på avveie eller at kroner og elektroinstallatørmarutstyret kan slås ut eller manipule- kedet kommer sikkert til å være
res. Derfor må kommunikasjonen støvsugd for folk frem til utgangen
mellom målerne og nettselska- av 2016. Dette må jo være en gapene enten foregå i et lukket nett vepakke til elektroinstallatørene
som er stengt for uvedkommende, i Norge, selv om nok også uteneller at signalene krypteres der- landske elektroinstallatører vil
som kommunikasjonen foregår komme til.
over offentlig nett. NVE legger Display:
til grunn at alle nettselskapene
gjennomfører grundige risikoog sårbarhetsanalyser når de skal
etablere sine løsninger. Selskapene må også vurdere om hele
eller deler av systemet vil omfattes
av beredskapsforskriften. Hvilke
konkrete løsninger selskapene
velger, samt sikring av disse, skal
være basert på disse analysene.
Installasjon og ferdigstillelse
Nettselskapet skal innen 1.1.2017
ha installert de nye målerne i alle
målepunkt i sitt konsesjonsområde. Nettselskapet skal ha installert målere i minimum 80 % av
36
PORTRETTET
NR. 4 - 2011
K raft & Ku ltu r sje f Boris B e n u l i c :
Portrettert av Knut Ørjasæter
Fasinert av
nordnorsk lederstil
Fra starten og i over 10 år har
Boris Benulic ledet Troms Kraft
sin satsning i Sverige, Kraft &
Kultur AB. Det er svært imponerende det han og Troms
Kraft har fått til.
Datterselskapet er for lengst
blitt det største i Troms Kraft
konsernet både med hensyn
til omsetning, levert kraft og
antall kunder. Kraft & Kultur
representerer over 50 prosent
av konsernets samlede omsetning og selskapet har flere kunder i Sverige og Finland enn
morselskapet har i Norge.
slutningsprosesser. Samtidig
har Troms Kraft vist at en er
Samtidig trekker Benulic frem
villig til å satse og være en staat de var på rett sted til rett tid.
bil langsiktig eier, også når det
tidvis går litt i oppover bakke.
– Timingen var viktig. Da vi
satte i gang for over 10 år siden
Det er en vesentlig forskjell på
morselskapet og Kraft & Kultur.
Troms Kraft har en egenproduksjon på mellom 1,1 og 1,2
TWH som selges videre. Kraft
& Kultur produserer ikke egen
kraft, men kjøper kraft i markedet som videreselges til kunder
med et påslag.
Rett sted til rett tid
Hva er nøkkelen til suksessen?
– Det er en friskhet og en entreprenørskap i nordnorsk lederskap jeg tror det er vanskelig
å finne andre steder, sier administrerende direktør Boris
Benulic om sine overordnede.
– Kraft & Kultur hadde aldri
vært der vi er i dag med svenske
eiere. Svensk lederstil er langsommere og mindre kreativt.
I Sverige skal beslutninger gjennom mange ledd før endelig
beslutning fattes. I Nord-Norge
og Norge forgår kontroll mer
ved at en er fleksible og tilpasser seg og justerer etter hvert
som problemer oppstår og må
løses – ikke ved lange trege be-
– Vi er selskapet for de miljøbevisste og engasjerte, fortsetter Benulic. – I Sverige er
atomkraft en betydelig kilde
til elektrisk strøm. Vi selger
imidlertid kraft med garanti
på at den kommer fra fornybare
kilder som vannkraft og vindkraft. Det har vist seg at det er et
betydelig marked for elektrisk
strøm til de miljøbevisste. Vi
fant raskt ut at disse kundene
også hadde interesse for kultur og økologiske produkter.
Det ble derfor lagt en strategi
der vi valgte å gå inn på disse
forretningsområdene i tillegg,
derav navnet Kraft og Kultur.
fantes det allerede en bevisst
målgruppe som ønsket seg
grønn energi. Vi traff dem da de
var villige til å sette holdninger
ut i livet ved å velge fornybar
energi fremfor annen miljø
ødeleggende elektrisitet. Vi fikk
også mye politisk drahjelp ved
at miljø og kraft kom på den
politiske dagsorden både hos
kommuner som utgjør en viktig del av våre kunder, og ellers
i samfunnet.
sult for å få ting til jeg ikke har
sett andre steder. Dette gjelder
spesielt de siste to årene. Det
har i tillegg skjedd en endring
i Troms Kraft ved at en nå er
et selskap med ambisjoner på
Skandinavisk plan med hovedkontor i Tromsø, mot at en
tidligere så på seg selv som et
regionalt lokalt selskap i Troms,
og Nord-Norge, med adresse
Tromsø.
Hvilke andre forskjeller ser du
på norsk/nordnorsk og svensk
lederstil?
I fjor viste Boris Benulic virkelig hvor sulten han er. Fjoråret
– I Sverige er det en mer hierar- ble gjort opp med en rekordkiske i sin lederstil – en sjef er vekst på over 70 prosent i ommye mer sjef enn det jeg finner setning sammenliknet med
i den norske og spesielt nord- 2009. Samlet omsetning endte
norske lederstilen. (hiera`rkisk; på 2,7 mrd svenske kroner eller
fast organisert med markert nærmere 2,3 milliarder norske
rangordning) I norsk lederstil kroner.
er en ute etter godt samarbeid, Dette er unikt og det er ikke
og en er mer uformelle. Den mange større selskaper som
enkelte leder får mye fritt spil- kan måle seg med dette. Selv
lerom.
It-selskaper som treffer et mar– Jeg synes dessuten at det ked kan stort sett bare drømme
nordnorske lederskapet er om slike tall. Samtidig tjener
mer utdannet og engasjert enn selskapet gode penger. Det
i Sverige. Vi kunne ikke vokst gjør det hele enda mer impolike mye om vi hadde vært et nerende.
svensk- kontrollert selskap. I Resultat før skatt mer enn doTroms Kraft har jeg opplevd en blet seg sammenliknet med
Sulten
NR. 4 - 2011
37
– Det er en friskhet og en entreprenørskap i
nordnorsk lederskap jeg tror det er vanskelig
å finne andre steder. Kraft & Kultur hadde
aldri vært der vi er i dag med svenske eiere,
sier Boris Benulic.
omsetning og levert kraft øker
tilsvarende. I tillegg ser vi solid
vekst i Finland. Vi har også så
vidt kommet i gang i Norge.
Fremover vil vår satsing på kultur og økologiske produkter
bidra mer for selskapet.
– Allerede i 2012 regner vi med
at en tredjedel av resultatet skal
Hva har muliggjort en vekst på komme fra andre forretnings70 prosent ett enkelt år? Og hvor områder enn elektrisk strøm.
har dere hentet kundene?
Kultur er ikke en belastning,
men tvert om en merverdi for
– Den raske tilveksten har to selskapet.
årsaker, fortsetter Benulic. –
For det første har etableringen Det finske markedet er på mani Finland fått ett veldig godt og ge måter der en var i Norge og
stort gjennomslag. Det har gitt Sverige for 10 år siden. Det gir
en sterk tilvekst. I Sverige kan utfordringer og gode muligen se på veksten som et endelig heter.
gjennombrudd og belønning
for vår fokusering på grønne – Det er fortsatt få som bytter
verdier. I en tid der mange an- strøm- leverandør i Finland. Vi
dre kraftselskaper også begyn- må bruke mye tid og ressurser
ner å fremheve betydningen på å fortelle om at dette er muav et bærekraftig samfunn og lig, altså bevisstgjøre kunden.
fornybar energi, er det bare na- Her har vi stor nytte av våre
turlig at kunder og mennesker tidligere erfaringer fra både
Troms Kraft i Norge, og våre
ser til oss som var der først.
egne erfaringer etter 10 års
virksomhet i Sverige.
Har dere nådd taket?
Små vekst-smerter
og solide kunder
– Nei, absolutt ikke. I Sverige
skal vi primært vokse i husholdningsmarkedet. Det betyr flere kunder uten at vekst i
Kommunemarkedet er karakterisert ved at det er mange, og
komplisert infrastruktur
for målepunkter.
2009 til 143 millioner svenske
kroner, eller over 120 millioner norske kroner. Året før var
tilsvarende resultat på 62 millioner svenske kroner. I 2010
kom vel en fjerdedel av Troms
Kraft konsernets overskudd fra
det svenske datterselskapet.
Vekst koster normalt i form
av at resultat og balanse svekkes. Resultat tallene har holdt
seg imponerende bra i Kraft &
Kultur, men gjelden i selskapet
har økt kraftig. Samlet gjeld er
nå over 2 milliarder svenske
kroner, opp med vel 750 millioner svenske kroner fra 2009.
Årsaken til at gjelden vokser
er simpelthen at selskapet stort
sett må betale for råvarer og
innsatsvarer, før vi kan selge
varene videre som ferdig produkt. Ved vekst øker beløpet
denne tidsforskyvningen representerer. Slik er det også i
kraftbransjen.
I dag står kommuner for vel
70 prosent av selskapets omsetning. Kraft & Kultur leverer
elektrisitet til over halvparten
av svenske kommuner. Resten
av omsetningen er likelig fordelt mellom private husholdninger 15 prosent og bedrifter
15 prosent.
38
PORTRETTET
NR. 4 - 2011
Boris Benulic (1955):
I tillegg er det kvartalsvis avlesning med en måneds kreditt.
Det betyr at fordringsmassen
og finansieringsbehovet for
Kraft & Kultur blir betydelig.
På den annen side er kommuner svært sikre betalere.
Ser en på kundefordringer
og det Kraft & Kultur har
forhåndsbetalt for kjøp av
elektrisitet, overgår det gjeld.
Sammen med vurdering av
kundemassen er dette tall som
er betryggende for en som skal
vurdere selskapets kredittverdighet.
Hvor mye har selskapet tapt på
en enkeltkunde og samlet sett på
utestående fordringer ett enkelt
år?
– Vi har en kundeportefølje
med sikre betalere, dels i offentlig sektor, og dels bedrifter
og privatpersoner som i første
rekke har valgt oss på grunn av
produktet, og ikke prisen. I løpet av en tiårsperiode har våre
samlede tap på kunder vært
under 1,5 millioner svenske
kroner.
Eierne har uttalt at de skal redusere kapitalbehovet i selskapet.
Hvordan er dette tenkt gjort?
– Primært strever vi etter å
gjøre faktureringsintervallene kortere, og samtidig øke
andelen av kunder med korte
faktureringsintervall.
Konkurransedyktig
på pris
Normalt vil en anta at en garanti for at det er fornybar energi
kundene kjøper medfører at
kostnadene blir noe høyere enn
om en sto helt fritt og slapp å
ta dette hensynet.
Kan dere være konkurransedyktig på pris samtidig som dere gir
garantier for at det er fornybar
energi dere selger?
Marxist og Sosialist
– Sammenlikninger viser at vi
er svært konkurransedyktige.
Uavhengige undersøkelser viser at vi er blant de 15 til 20
rimeligste kraftleverandørene
i Sverige. Det viser at våre
innkjøpere gjør en meget god
jobb. Vi streber ikke etter å
være billigst. Hvor en havner
i slike undersøkelser er dessuten avhengig av det tidspunktet
undersøkelsene gjøres. Bildet
kan endre seg raskt. I tillegg
kan fornybargarantien sees på
som en markedsføringskostnad. Det er i tillegg en trend til
at opprinnelse betyr noe. I dag
er kunder generelt blitt mer bevisst på opprinnelse. De ønsker
for eksempel å vite hvilken gård FYNDIG SVENSK KRAFTSOSIALIST: – Et bedre samfunn er fornybart, økologisk og fylt av mye kultur, så
fremgang for Kraft & Kultur betyr at vi får et bedre samfunn, sier Boris Benulic.
biffen eller skinken kommer
fra. Slik er det også blitt med
Boris Benulic, (1955) er har og riktig å bidra til ett bedre i Sverige. Jeg må bygge på det
elektrisk strøm.
en allsidig bakgrunn. Han samfunn, fortsetter han.
grunnlaget de ga meg. Det har
er tidligere journalist og – Et bedre samfunn er forny- også gitt holdninger om at det
I Norpool der elektrisk kraft om- skribent i avisen Metro. Han bart, økologisk og fylt av mye er arbeid og hardt arbeid som
settes er det mange kjøpere og har arbeidet som redaktør, kultur - så fremgang for Kraft gir en egenverdi som menneske.
tv-reporter, markedssjef
selgere. Ofte vet en ikke hvem i forlag og med markeds- & Kultur betyr at vi får et bedre
Du har stått over 10 år i jobben,
en kjøper kraft fra. Hvordan kan føring i Volvo. I tillegg har samfunn.
ser du deg fortsatt som admidere sikre dere at elektrisiteten han vært avdelingsdirektør Har din families bakgrunn som nistrerende direktør i Kraft &
i Arbetsmarknadsstyrelfaktisk kommer fra fornybare sen som tilsvarer NAV/Ar- innvandrer til Sverige fra tidli- Kultur om 10 år?
leverandører?
beidsformidlingen i Norge. gere Jugoslavia på 1950-tallet
preget deg og dine holdninger til – Jeg håper det finnes en anå ønske å gjøre suksess? Og som nen som har jobben om 10 år,
– Vi kjøper sertifikater som Knut Ørjasæter
bedriftsleder?
men at jeg at jeg fortsatt finnes
viser at vi betaler ekstra for å I dag er han administrerende
i selskapet ved at jeg jobber for
kjøpe fornybar energi. Dette direktør for Kraft & Kultur, og – Ja, jeg tror at en som innvan- Kraft & Kultur i New York for å
har gjort stor suksess med å drer i min generasjon drives overbevise den miljøbevisste og
kommer også frem på de faktuselge fornybar elektrisk kraft frem dels av respekt og takk- kulturinteresserte amerikaner.
raene vi i neste omgang sender samtidig som han henvender
nemlighet for de ofre våre forvåre kunder.
seg til mennesker som er in- eldre gjorde for oss som barn.
teressert i kulturspørsmål og Mine foreldre som mange aner miljøbevisste.
dre innvandrerforeldre på den
Dere har tatt de første skritt i
det norske markedet. Hva er for- Du kaller deg marxist og so- tiden, ga alt for at deres barn
skulle få en så god plattform
skjellene på det svenske og norske sialist. Hvordan er det å gjøre som mulig i det landet de kom
Etablert i år 2000 som 100 %
suksess som bedriftsleder i et til. De kom som statsløse flyktmarkedet?
eid datterselskap av Troms Kraft.
kapitalistisk system?
ninger uten eiendeler til SveLedet av Boris Benulic
Kraft & Kultur
– I Norge er det meste av kraf- – Om en har min politiske rige. Min mor hadde opptil 3
jobber utenfor huset. Min far
ten fornybar. Det gir utfordrin- oppfatning så føles det viktig
arbeidet seg til døde etter 20 år
ger. For øvrig er marginene
bedre i Sverige og Finland enn
NØKKELTALL
i Norge. Resten er forretnings.Kraft & Kultur
hemmeligheter, så det ønsker
Tall i Mill SKR
2006
2007
2008
2009
2010
jeg ikke å si mer om, sier Boris Omsetning
850,0 1000,2
1297,7
1513,6
2629,3
Resultat før skatt
31,6
31,9
44,2
66,1
143,0
Benulic avslutningsvis.
Levert kraft (Gwh)
Antall ansatte
*) Hvorav 570 Gwh til Finland
2122
1995
2132
2316
3804*
18
27
30
49
78
fra starten.
Hovedkontor i Stockholm.
Sveriges sjette største kraftselskap.
Sveriges tredje største nettbokhandel.
Norden største økologiske varehus på nett.
Har vel 100.000 privatkunder,
8000 bedrifter og 200 kommuner
som kunder.
Etablert i Finland høsten 2008
og har allerede over 20.000
kunder.
Etablert i Norge 2011.
80 ansatte.
INTERVJUET
NR. 4 - 2011
39
Grete Ingeborg Nykkelmo:
Skal kjempe i front, på lag med kulturen
Det ble for kjedelig å sitte
bak i verdikjeden i store
tunge Statkraft. Nå skal
Grete Ingeborg Nykkelmo
kjempe i front for å gjøre
Kraft & Kultur sin satsing
i Norge til en suksess.
Knut Ørjasæter
I Sverige og Finland er Kraft & Kultur godt etablert. Nå står Norge
for tur.
– Dette er en svært spennende
jobb. I de siste fem årene har jeg
jobbet som markedssjef og med
merkevarebygging i Statkraft, men
langt bak i verdikjeden. Det var
både morsomt og lærerikt, men i
Kraft&Kultur skal jeg være i front,
sier Grete Ingeborg Nykkelmo. –
Det blir en stor utfordring som
passer konkurranseinstinktet mitt
godt, fortsetter den tidligere toppidrettskvinnen.
Hun får mye å måle seg opp i mot.
Kraft&Kultur har blitt en stor suksess i Sverige og Finland. I Sverige
er selskapet landets sjette største
kraftselger med en omsetning på
vel to milliarder norske kroner.
– Det er et spesielt konsept der vi
kombinerer 100 prosent fornybar
strøm med kultur. Undersøkelser
viser at de samme menneskene ofte
er opptatt av både miljø og kultur. Det er disse vi skal nå. De siste
årene har jeg jobbet med energi
og kultur blant annet gjennom
arbeidet med å få på plass sponsoravtaler. Ved å ta aktive valg om
garantert fornybar energi vil våre
kunder bidra til å øke andelen fornybar kraftproduksjon og dermed
bidra til at overgangen til et 100
% fornybart samfunn går raskere.
Totalpakkene viktig
I motsetning til i Sverige der garanti for fornybar energi har stor
mening på grunn av betydelig
atomkraft, er det nesten bare fornybar energi som produseres her
i landet.
Grete Ingeborg Nykkelmo er vant til lagarbeid både i idrett og i annet krafttak. Nå skal hun være leder for en norsk kraftsatsing som spiller på
lag med kulturen – og som ikke skal være som alle andre.
leveranser av fornybar energi ska l
vi nå de bevisste forbrukerne. I første omgang er det privatmarkedet
vi sikter mot. Vi ser likevel at vi vil
få utfordringer. Jeg begynte i mai
og har ikke blitt skikkelig varm i
trøya enda. For øyeblikket arbeider
vi med å legge strategien fremover
og med å få forretningsplanene
på plass. Det er derfor for tidlig
å komme med noen programerklæringer. Fortsatt er vi bare to
ansatte i Norge.
Konkurransen i det norske markedet er på mange måter hardere enn
i Sverige og Finland. Marginene i
markedet er lavere i Norge sammenliknet med de andre to markedene. Det gjør det vanskeligere
Hvordan skal dere kunne gjøre å bruke pris i markedsføringen for
fornybar energi til et produkt for å få kunder.
kunder når strømkundene etter all
sannsynlig likevel kjøper fornybar Hvordan vil dette slå ut for dere?
energi?
– Igjen, det er totalpakken vi selger
– Nå er det jo slik at vi i Norge er som gjør at vi skal nå de bevisste
en del av et nordisk og nordeuro- kundene. Vi tror ikke pris vil være
peisk kraftmarked, og i de kaldeste avgjørende så lenge kundene får
periodene på vinteren importerer garantier om at det er fornybar
vi en god del strøm. Dersom kun- og miljøvennlig energi de får, og
dene ønsker å bidra til et fornybart at de samtidig får en tilleggsverdi
samfunn, bør de kjøpe strøm med de setter pris på. I bunn for satsopprinnelsesgaranti hos oss. Da får ningen ligger ideen om at verdier
de en garanti for at den mengden og en bærekraftig livsstil betyr noe
strøm de forbruker faktisk blir pro- for mange.
dusert i et vann- eller vindkraftverk
her i landet.
Hun ble kastet ut i jobben. Da hun
– Men for oss er det totalpakken begynte i mai i år var det allerede
som er viktig, sier Grete Ingeborg for lang tid siden avtalt at den første
Nykkelmo. – Ved å kombinere store lanseringen av Kraft&Kultur
kulturopplevelser med garanterte
i Norge skulle skje i forbindelse Er det forskjeller i hvordan
med Festspillene i Bergen.
Kraft&Kultur-satsingen i Norge er,
sammenliknet med Sverige?
– Vi fikk vi stor oppmerksomhet
i Bergen. Dette var et første for- – I motsetning til i Sverige der
søk for oss og vi brukte tiden til Kraft & Kultur opererer med fleå snakke med potensielle kunder, re merkenavn, ønsker vi å bygge
og lære. Vi fikk imidlertid mange opp ett merkenavn i det norske
positive tilbakemeldinger og skal markedet. Vi vil trolig også vente
få enda mer ut av satsingen vi gjør litt med satsningen på økologiske
fremover.
produkter. Vi jobber nå som sagt
Det har vært reist en del kritikk med å få på plass planer og samarnordfra der de helst hadde sett at beidsavtaler som kan gi gode tilbud
penger ble brukt lokalt nordpå til kundene våre. Det er for øvrig
og ikke på støtte til Festspillene interessant å merke seg at Norge
i Bergen.
faktisk er ett av de markeder der
miljø og økologisk mat er raskest
– Troms Kraft konsernet er ikke voksende i Europa.
lenger bare et regionalt selskap. Det
er et selskap med ambisjoner uten- Rimelig oppstart - Hjelp fra
for Nord-Norge, og Kraft&Kultur mor i nord
er en av satsingene her. Sponsingen Vil ikke du bli en konkurrent til
av Festspillene i Bergene var et ledd morselskapet Troms Kraft og et ani denne satsningen. Dessuten vet net datterselskap av Troms Kraft,
jeg at Troms Kraft både har mange Ishavkraft?
og gode sponsorater under eget
– Vi skal konsentrere oss om de
merke i Nord-Norge.
større byene sørpå til å begynne
med, og derfor andre målgrupper,
sier Grete Ingeborg Nykkelmo. –
Dette ligger utenfor satsningsområdet til vårt morselskap og søsterselskap. Vi får derimot svær god
hjelp fra konsernet i nord.
Hvilken hjelp får dere?
– Vi er så heldige at vi har en stor
og veldrevet organisasjon i ryggen.
Vi trekker veksler på krafthandel,
kundeservice og administrasjon i
Troms Kraft, og slipper derfor å
bygge opp vår egen organisasjon
på dette området. Dette gir oss og
kundene våre trygghet samtidig
som vi kan konsentrere oss om
markedsarbeidet. I markedsarbeidet har også selskapet i Sverige mye
å bidra med. Med måten vi er organisert på, kan vi skalere organisasjonen etter veksten og får dermed
en veldig effektiv organisasjon.
Grete Ingeborg Nykkelmo
Grete Ingeborg Nykkelmo, født
25.12.1961 i Trondheim. Gift
med Vegard Ulvang. Verdensmester i langrenn individuelt
på 20 km i Seefeld 1985 og det
samme på 7,5 km sprint i Lahti
1991. Deltatt i Olympiske leker
og for sine prestasjoner ble hun
tildelt Olavstatuetten i 1985 og
Egebergs Ærespris i 1990. Hun
var markedssjef under Ski-VM
1997 i Trondheim. I perioden
1999–2003 var hun styremedlem i Norges Idrettsforbund og
Olympiske Komité.
Hun er utdannet sivilingeniør
elektro ved NTHi Trondheim, og
var i mange år ansatt i Telenor.
Nykkelmo var før hun begynte i
Kraft&Kultur ansvarlig for marketing og sponsing i Statkraft.
Yndlingsdings er blå ekstra, særlig til idrettsaktiviteter vinterstid,
på ski.
40
ENØK
NR. 4 - 2011
Kraftselskapene med eget selskap for energisparing:
Enøk-erfaringer blir butikk
Den mangeårig utviklede
enøk-erfaringen innen de
største nordnorske kraftselskapene skal nå selges
ut til verden – gjennom
det nye selskapet Esave
AS. Det spesielle webprogrammet for energiovervåkning som er utviklet
selges allerede til større
offentlige bygg og private
næringsbygg i flere land
– og nå satses det også i
Russland..
Geir Johansen
Ut fra de første spe erfaringer som
ble høstet innen enøk-prosjekter
i Nordland og Troms på begynnelsen av 1990-tallet er energioppfølgingsprogrammet Esave
blitt utviklet.
– Vi får stadig flere brukere av programmet, og potensialet er meget
stort; også internasjonalt, sier administrerende direktør for Esave,
Kjell Krüger.
Norsec
Selskapet Norsec AS ble etablert
i 1995, og Kjell Krüger har ledet dette selskapet fra starten av.
Kraftselskapene i Nordland gikk
Enøk-ekspertise i nord: Kjell
Krüger har gjennom mange år
ledet arbeidet med å utvikle gode
løsninger for energi-oppfølging
for større offentlige bygg og
private næringsbygg; gjennom
selskapet Norsec AS. Nå skal
det spesielle web-programmet
for energi-sparing som man
har utviklet selges ut til verden
gjennom det nystiftede selskapet
Esave AS.
sammen om å starte selskapet
– som blant annet skulle videreutvikle de erfaringer man hadde
gjort seg innen statlig støttede
enøk-prosjekter på begynnelsen
av 1990-tallet. Senere kom også gode tilbakemeldinger på at vi også
ansatte inn som eiere i Norsec.
har et godt pedagogisk opplegg for
at de mange involverte innen et
Esave eget selskap
bygg følger anmodninger som gjør
De som hadde arbeidet med at energi kan spares. Programmet
enøk-prosjektene hadde skaffet vårt stiller «en løpende diagnose»
seg erfaring og kunnskaper – og over energiforbruket. For å få et
dette var bakgrunnen for at ener- til et mest mulig sunt forbruk, er
gi-oppfølgingsprogrammet Esave det selvsagt helt avgjørende at folk
(navnet fra engelsk – Energy Save) handler på riktig måte, påpeker
ble utviklet. Programmet ble første Kjell Krüger.
gang tatt i bruk av Tromsø kommune i 2006. Det dreier seg om et Opptil 50 prosent
helt webbasert program som sør- Han sier at tilbakemeldinger fra
ger for å overvåke energiforbuk i kundene viser at man kan spare fra
større offentlige bygg og private 10 til opptil 50 prosent av strømnæringsbygg. I 2010 ble Esave AS forbruket gjennom bruk av energistiftet som eget selskap, mens Nor- oppfølgingsprogrammet.
secs øvrige virksomhet ble solgt til – Det foreligger inngrodde foreselskapet Norconsult AS.
stillinger om at dette med å spare
energi er innviklet og komplisert.
Energisparing
Vi sørger imidlertid for å gjøre det
Esave er eneste selskap i landsdelen lekende enkelt, sier Krüger.
som driver med webbasert energioppfølging.
– Stort utviklingspotensiale
– Vi har nå rundt 700 kunder rundt Han viser til at det arbeidet som
om i hele landet. Større kommu- man utfører krever lite av både
ner, som Tromsø og Narvik, benyt- arbeids- og kapitalinnsats.
ter vårt program for å få til effek- – Vi går om kort tid over fra å
tiv, og dermed rimeligere og mer være to til å bli tre ansatte. For
miljøvennlig, energibruk. Når det i år regner vi med ei omsetning
gjelder næringsbygg, så har vi de på rundt tre millioner kroner. Vi
fleste av kundene vår i den sørlige anser imidlertid utviklingspotenlandsdelen. Vårt program er egnet sialet for å være meget stort, så
for større bygg. Vi har fått svært vi utelukker ikke en tidobling av
omsetningen på litt sikt. Vi har
allerede en del kunder i Sverige og
i Russland – og en av kundene våre
er faktisk Serena Hotell i Kabul,
opplyser Krüger.
Til Russland
For kort tid siden inngikk man i et
samarbeid for å få Esave inn på
det russiske markedet. Det dreier
seg om at samarbeid mellom flere bedrifter i Tromsø og Narvik,
Esave, Forskningsparken i Narvik
og Norsk-russisk handelskammer
i Oslo.
Russland framstår selvsagt som et
svært interessant marked for oss.
Det viktigste for oss i tiden som
kommer er å komme inn på stadig nye markeder – med det unike
programmet vårt; som selvsagt er i
kontant videreutvikling, sier Kjell
Krüger.
De fire store kraftselskapene Troms
Kraft, Salten Kraftsamband, Hålogalandskraft og Helgelandskraft
eier en tredjedel av aksjene i Esave.
De ansatte i selskapet eier en tredjedel, mens den resterende tredjedelen eies av mindre kraftselskaper,
samt Elektro AS i Bodø.
Geotex AS i Storfjord griper det nye markedet:
Egenutviklet mekanikk for småkraft
Bedriften Geotex AS i Storfjord i Troms har i 25 år produsert spesialkonstruerte
luker til vannverk. I tillegg
til lukene produserer man
nå alt av mekanisk utstyr
som trengs oppe i fjellsiden
for småkraftanlegg. - Vi
anser småkraftanlegg for å
bli et betydelig nytt marked
i tiden som kommer, sier
daglig leder for Geotex,
Geir Figenschau.
Geir Johansen
Prosjektdirektør Børge Edvardsen Klingan i Fjellkraft AS sier at
selskapet så langt det lar seg gjøre
vil benytte nordnorske bedrifter
– når det gjelder bygging av nye
småkraftanlegg.
– Det dreier seg om entreprenører som står for opparbeidelse av
grunn og bygninger. Men også bedrifter innen mekanisk industri og
el-mek bør kunne bidra. Derfor vil
jeg oppfordre folk innen næringslivet i nord om å se de muligheter
som ligger innen økt småkraftutbygging, sier Edvardsen Klingan.
Luke til vannverket
En av få nordnorske bedrifter som
Produktutvikling
Nå ser Figenschau et nytt betydelig marked innen småkraftutbygging. Bedriften legger stor vekt
på produktutvikling – og har de
siste årene satset mye på dette.
Mens årsomsetningen var oppe i
vel tre millioner kroner rundt år– Han trengte hjelp, fordi det tusenskiftet, så var den på rundt
hadde oppstått store problemer 1,5 millioner kroner i fjor.
med ei damluke til vannverket i
bygda. Fellesvaskeriet på Oteren – Vi har stadig videreutviklet vår
var uten vann, og mangel på rene spesielle luke, og nå påtar vi også å
klær derfra gjorde at man vurderte gjøre alt av mekanisk arbeid oppe i
å stenge sykehuset i Tromsø. Han fjellsiden i et nytt småkraftverk. Vi
lurte på om jeg kunne gjøre noe har også utviklet en egen rensetekfor å avhjelpe situasjonen, forteller nologi som effektivt fjerner stein og
kvister fra inntaksanleggene – og
Figenschau.
denne teknologien har vi nylig fått
180 luker fra Storfjord
patent på, sier han.
Geir Figenschau hadde arbeidet
innen oljebransjen i Houston Lokale småkraftverk
i Texas. I løpet av den helgen i Mens man tidligere mest leverte
1986 hadde han konstruert i helt lukene til kunder langt borte, så
ny damluke som ble montert i kan man nå også arbeide i nærmilvannverket. Det viste seg at den jøet. Småkraftverkene Bensjord
fungerte meget bra. Han søkte kraftverk og Mortendalen kraftom å få patent på den spesielle verk er under bygging i hjemkomluka, og det fikk han. Siden den munen, og flere nye småkraftverk
gang har man produsert 180 slike er under planlegging. Til disse
luker; med merkenavnet Exenter- kraftverkene har Geotex stått for
luke, i Storfjord. Lukene er levert konstruksjon, produksjon og vil
til vannkraftverk rundt om i hele montere både luker og annet melandet – og så langt ut i verden som kanisk utstyr i kraftverkene.
til Kongo.
i lengre tid har levert spesialkonstruerte luker til vannkraftanlegg
er bedriften Geotex i Storfjord.
Gründer og daglig leder Geir Figenschau fikk en fredag kveld i
1986 en telefon fra den daværende
kommuneingeniøren i Storfjord.
Egenutviklet småkraftmekanikk: Bedriften Geotex AS i Storfjord i Troms; ledet av Geir Figenschau, har utviklet egne mekaniske
løsninger – spesielt for småkraftanlegg. Nå deltar bedriften i realiseringen av to nye småkraftanlegg i Storfjord kommune, og man ser
et stort marked innen småkraftutbygging i tiden som kommer.
Omsetningsøkning
– Vi har vært lenge i markedet,
og har godkjenning fra NVE for å
kunne utføre slikt arbeid. Vi er de
eneste i Nord-Norge som leverer
mer helhetlige pakker av mekanisk
utstyr for småkraftanlegg, og vi
anser markedet for å være høyst
betydelig i tiden som kommer. Ut
fra dette regner vi også med sterk
omsetningsøkning i bedriften, sier
Geir Figenschau.
NORDKAPP
NR. 4 - 2011
41
Nordkapp-platået er et friluftsområde ifølge Miljøverndepartementet:
Må redusere Nordkappavgiften
FRILUFTSOMRÅDE: – Nordkapp-platået er et friluftsområde som almenheten bør
ha adgang til – uten å måtte betale de høye avgiftene som Rica-kjeden nå krever,
mener Miljøverndepartementet. Rica-kjeden hevder på sin side at platået er å
betrakte som «innmark». (Foto: Bjørn Dahle).
Miljøverndepartementet
fastholder at Rica-kjeden
må redusere avgiften for
folk som vil inn på Nordkapp-platået betydelig. I
et tilsvar til departementet
hevder Nordkapp Vel AS at
man anser Nordkapp-platået for å være «innmark».
– Det er utvilsomt snakk
om utmark, og dette må
Rica-kjeden nå forholde
seg til, sier politisk rådgiver Audun Garberg i Miljøverndepartementet.
Geir Johansen
Miljøverndepartementet skrev
brev til selskapet Nordkapp Vel
AS; driftsselskapet for Nordkappanlegget, hvor Rica-kjeden har aksjemajoriteten, den 15.juli 2011. I
brevet ber man om at man framviser det løyvet som foreligger fra
Nordkapp kommune – for å kunne
innkreve avgift fra folk som vil inn
på Nordkappplatået; et område
som departementet definerer som
et friluftsområde som almenheten
skal ha fri adgang til.
Departementet aksepterer at det
på opparbeidede friluftsområder
som Nordkapp er hjemmel til å
kreve inn en rimelig avgift. Men
avgiften må stå i forhold til de tiltak
som er gjort i form av etablering
og vedlikehold av parkeringsplass
etc, og det må innhentes lovpålagt
løyve fra kommunen. Kravet om
løyve skal nettopp sikre at slik avgift holdes på et rimelig nivå.
Løyve fra kommunen
Miljøverndepartementet har tatt
opp saken etter en henvendelse
fra Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO). Dersom Rica-kjeden skal kunne innkreve avgift
på Nordkapp-platået, så må det
også foreligge løyve til dette fra
Nordkapp kommune. I sitt tilsvar
til Miljøverndepartementet datert
24. august i år medgir Nordkapp
Vel at man ikke har slikt løyve fra
kommunen, og hevder at man jo
heller ikke trenger slikt løyve.
Avgift
Departementet mener imidlertid
at de avgifter Rica-kjeden i dag
opererer med – for folk som vil
inn på Nordkapp-platået, er alt
for høye. For i år er avgiften på
235 kroner pr. voksen person, 150
kroner for studenter og 80 kroner
for barn. Dersom man kun ønsker
tilgang til uteområdene avkreves
man en avgift på kr 160 for voksne
og 50 for barn.
«Innmark»
Nordkapp Vel skriver nemlig at
man betrakter hele Nordkappplatået som «innmark» – på grunn
av de omfattende investeringer og
opparbeidelser som er gjort her for
å gi et tilbud til turistene.
– Men dette er utvilsomt utmark;
det har blant annet Sivilombudsmannen tidligere slått klart fast.
Vi er opptatt av å sikre almenheten
adgang til friluftsarealer; innbefattet Nordkapp-platået. Derfor vil vi
ha en rask avklaring av denne saken. Vi håper selvsagt i det lengste
på en god, minnelig løsning som
alle parter kan være fornøyd med,
sier Audun Garberg.
ikke spekulere i om denne siden av
saken eventuelt kan få et juridisk
etterspill.
– Så vil vi igjen påpeke at Nordkapp-platået er å betrakte som et
friluftsareal; som er litt opparbeidet med parkeringsplass, turstier,
toaletter, gjerder og annet. Dette
forsvarer imidlertid langt ifra det
avgiftsnivået som Rica-kjeden har
lagt seg på, sier Garberg.
– Ulovlig
Han sier at departementet vil følge
opp saken videre, og presiserer at
avgiftsinnkreving for ferdsel og
opphold i utmark uten nødvendig løyve er ulovlig. Garberg vil
HamcoGarasjen™
42
INNOVASJON NORGE
NR. 4 - 2011
Tildelinger fra Innovasjon Norge
Kort om Innovasjon Norge midlene
Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend, tilskudd og garantier.
Disse midlene er rettet mot realisering
av gode innovative prosjekter innen
norsk næringsliv.
• Lånefinansieringen omfatter både risikolån
og lavrisikolån. Her inngår også likviditetslån til
fiskeribedrifter.
• Stipend er en økonomisk støtte som ytes til enkeltpersoner som ønsker å starte ny virksomhet.
• Tilskudd omfatter flere typer tilskuddsordninger for samfunnsøkonomiske lønnsomme
investerings- og utviklingsprosjekter. Bruken
av tilskuddsordninger er delvis begrenset av
EØS-avtalen.
• Garantier kan innvilges for driftskreditt og investeringslån til små og mellomstore bedrifter.
I tillegg kommer finansieringstjenestene:
• SkatteFUNN, en offentlig støtteordning som
skal bidra til økt nyskapning og innovasjon i norsk
næringsliv. Innovasjon Norge har innstillende og
rådgivende funksjon mens det besluttende organ
er Norges Forskningsråd.
• Investeringsfondet for Nordvest-Russland, en
saminvesteringsmodell med norsk næringsliv
på komersielle betingelser i fylkene Murmansk
og Arkangelsk, republikken Karelen og området
Nenets. Målgruppen er små og mellomstore
bedrifter med internasjonale vekstambisjoner.
• Investeringsfondet for Øst-Europa, en saminvesteringsmodell lik ovenfor nevnte, for land
innen det tidligere Sovjetunionen og de land på
Balkan som ikke er medlem av EU (omfatter ikke
land/områder som omfattes av Investeringsfondet
for Nordvest-Russland og landene i Baltikum).
Innovasjon Norge forvalter også de bedrifts- og
bransjerettede RDA-midlene for Troms og Nordland (byene Tromsø og Bodø). Disse tildelingene
er merket i vår tabell som “Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift - RDA”.
Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND
Firma
Juli 2011
NARVIKREG. NÆRINGSFORENING
ANTONSEN EIENDOM AS
WELDSERVICES AS
SIVERTSEN KYSTFISKE AS
RANA SKOGSERVICE AS
OLAV AGA
EIRIN INGEBORG BJUNE
HEILHORNET GJESTEGÅRD AS
NORDLANDSFORSKNING AS
SIGLAR EIENDOM AS
TOLKETJENESTEN AS
PUBLINERS DA
BEIARN HOTELL AS
TERJE DALENG
KARLSEN HELGA
ROGNAN BIOENERGI AS
FLEXOR AS
MEDIEGÅRDEN AS
RIKTIG SPOR AS
RAYMOND SØRENSEN
SALT LOFOTEN AS
Juni 2011
KOBBVÅGEN KNUSEVERK AS
LUNDAL NORD AS
APRIORI UTVIKLING AS
C. HAALAND KERAMIKKVERKSTED
HELNESSUND BRYGGER AS
REISELIV I HAMSUNS RIKE
ITS NARVIK AS
ITS NARVIK AS
TRANØY OPPLEVELSER Geir Solli
EARRANGEMENT AS
SERIA AS
TOVE SOLBAKK
MAGIC NORTH AS
NORLENSE AS
NORSK INST. FOR SKOG & LANDSK.
HELGELAND OFFSHORE AS
HELGELAND OFFSHORE AS
HELGELAND OFFSHORE AS
HIDE AS
ALF PETTER ARNSEN
BEVERFLIS AS
FUTURUM AS
MELBU SYSTEMS AS
MOMSPARTNER AS
SOLBAKK TRE AS
SOLBAKK TRE AS
Mai 2011
SVINØYA RORBUER AS
FRISKHUSET HOLDING AS
IN Innovasjon i samarbeid
VEFSN KOMMUNE
RONNY NYGÅRD
ANDREAS OLSEN
HJELLSKJÆRET EIENDOM AS
MARIUS KRISTOFFER RÅNES
NORDFISK ISDAHL AS
JUDITH VAN KOESVELDS URTEHAGE
IT-FORUM
KORGEN INFO- OG VITENSENTER
STIFT. NORDTUN HELSEREHAB
RINGSTAD SJØHUS DRIFT
RESTECH NORWAY AS
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
NARVIK
GILDESKÅL
RANA
BODØ
RANA
RØDØY
BODØ
BINDAL
BODØ
VÅGAN
BODØ
BRØNNØY
BEIARN
HATTFJELLD.
STEIGEN
SALTDAL
VÅGAN
BODØ
BODØ
VESTVÅGØY
VÅGAN
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Skog, klima og energitiltak
Lavrisikolån
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Investeringstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Lavrisikolån
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bioenergiprogrammet
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Nasjonale tiltak for regional utvikling
67125
955000
710000
1700000
18750
700000
170000
650000
115000
2000000
135000
50000
810000
344000
2000000
350000
55000
77500
142425
2300000
44000
BØ
BODØ
ANDØY
VÅGAN
STEIGEN
HAMARØY
NARVIK
NARVIK
HAMARØY
BODØ
BODØ
HEMNES
BODØ
HADSEL
HATTFJELLD.
RANA
RANA
RANA
VEFSN
BODØ
SALTDAL
NARVIK
HADSEL
NARVIK
BEIARN
BEIARN
Investeringstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende risikolån
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Skog, klima og energitiltak
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Skog, klima og energitiltak
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
2000000
3500000
514804
90000
500000
155000
7500000
7500000
550000
265739
626028
175000
234000
400000
90000
2500000
2700000
400000
400000
230000
162000
150000
170000
175000
85000
85000
VÅGAN
BODØ
BODØ
VEFSN
FLAKSTAD
BODØ
VÅGAN
BODØ
HADSEL
VÅGAN
BODØ
HEMNES
MELØY
BØ
BODØ
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Omstilling og nyskaping
Satsing inn på tunet
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Etablererstipend
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
360000
930000
297000
195000
500000
500000
675000
1300000
530000
95000
230000
115000
275000
39395
60000
Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS
Firma
Juli 2011
DREYER KOMPETANSE AS
KYSTKULTURVEIEN
MARCUS ENGVIKS EFTF.
NELFO
TOUR DE ANDØRJA AS
UNILAB ANALYSE AS
EKSPORTUTVALGET FOR FISK AS
ARCTICZYMES AS
NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSF.
ANDBERG SNEKKERFABRIKK AS
VISIT TROMSØ-REGION AS
NELFO - FOREN. FOR EL & IT BEDR.
NOFIMA AS
NORD NORSK ELEMENTPRODUKSJ.
BIOFORSK
FINANCIAL RISK MANAGEMENT AS
GASDECENGINE TECHNOLOGY AS
GREENLINE GROUP AS
MAREALIS AS
SØR-TROMS REGIONRÅD
UFORMIA AS
A/S Sjøfisk
A/S Sjøfisk
VISIT TROMSØ-REGION AS
SENJA NÆRINGSHAGE AS
NORDN. ENTREPRE. SERV.ORG
SAMI CULTURE AS
Juni 2011
ORION SYSTEMS AS
POLAR KULDE Hansen
RØRLEGGER HELGESEN AS
IN Troms
HALVORS TRADISJONSFISK AS
FROVÅG HAVFISKE Charles Olsen
KYSTENS HUS AS
B. INSPECTION TECHNOLOGIES AS
FISHY EXPORTS Kaspersen
TORSVÅGBRUKET AS
ENOKSEN ANS
IT PARTNER TROMSØ AS
NAVIGUIDING AS
SALANGEN HELSEREHAB
SIVA INDUSTRIANLEGG AS
ARCTIC SEASERVICE AS
FINNFJORD AS
LEIF SIGURD HANSEN
VISIT BARDU BA
VISIT BARDU BA
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
HARSTAD
TROMS
TROMSØ
TROMS
IBESTAD
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
LAVANGEN
TROMSØ
TROMS
TROMS
SALANGEN
TROMSØ
HARSTAD
TROMSØ
KVÆNANGEN
TROMSØ
HARSTAD
LYNGEN
BJARKØY
BJARKØY
TROMSØ
TROMS
TROMS
NORDREISA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Verdiskapingsprogram mat
Etablererstipend
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bioenergiprogrammet
Industrielle forsknings- og utv.kontrakter
Bedriftsutviklingstilskudd
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Etablererstipend
460200
100000
100000
1295000
882500
500000
1000000
440000
550000
460000
70000
1295000
150000
120000
835000
220970
350000
97500
720000
82000
198000
123000
527000
125000
444680
1915000
200000
LENVIK
IBESTAD
SKJERVØY
TROMS
TROMSØ
TRANØY
TROMSØ
TROMSØ
KARLSØY
KARLSØY
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
SALANGEN
LENVIK
SKJERVØY
LENVIK
TROMSØ
BARDU
BARDU
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablererstipend
Investeringstilskudd
Etablererstipend
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Diverse tilskudd
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Bedriftsutviklingstilskudd
Lavrisikolån
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Etablererstipend
Tilskudd til kraftintensiv industri
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
384000
350000
30000
600000
378400
518000
500000
100000
300000
1125000
600000
400000
660000
565000
4000000
384000
1225000
155000
60300
156000
Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK
Firma
Juli 2011
CINJAT B.A. Hætta Eira
FINNMARK FYLKESKOMMUNE
MERKEVAREFOREN. VARANGER
BAREL AS
BAREL AS
NUSSIR ASA
ARCTIC PROTECTION AS
NORTHERN RESEARCH INSTITUTE
SØR-VARANGER KOMMUNE
BARENTS NORD AS
CAPE CRAB AS
THOMASSEN AS
NOBØ AS
HAMMERFEST TURIST AS
Juni 2011
HUSKY EVENTYR S. Engholm
MORTEN INGEBRIGTSEN
JENS SIGVART FAGERHAUG
BIRDSAFARI AS
BIRDSAFARI AS
BIRDSAFARI AS
GJERMUND ANDREAS MIKALSEN
FIKSENFISK AS
FINNMARKSLØPET AS
PAPAYA INVEST AS
GALLERI SYVSTJERNA AS
GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF
IKNOWBASE SOLUTIONS AS
KNIVSMED STRØMENG AS
KNIVSMED STRØMENG AS
REIN FILM AS
REIN FILM AS
REIN FILM AS
HAVØYSUND PATENTSLIPP AS
ISOPRO AS
ISOPRO AS
BJØRN DAG JENSSEN
BJØRN DAG JENSSEN
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
KAUTOKEINO
FINNMARK
FINNMARK
SØR-VARANGER
SØR-VARANGER
KVALSUND
NORDKAPP
FINNMARK
SØR-VARANGER
LOPPA
NORDKAPP
LOPPA
GAMVIK
FINNMARK
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
150000
625000
2330000
1450000
2680000
4400000
450000
900000
200000
425000
3500000
790000
252000
1250000
KARASJOK
HAMMERFEST
HAMMERFEST
NORDKAPP
NORDKAPP
NORDKAPP
GAMVIK
ALTA
ALTA
GAMVIK
HAMMERFEST
GAMVIK
HAMMERFEST
KARASJOK
KARASJOK
ALTA
ALTA
ALTA
MÅSØY
ALTA
ALTA
NORDKAPP
NORDKAPP
Investeringstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablererstipend
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablererstipend
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Etablererstipend
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablererstipend
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
875000
6000000
1000000
200000
400000
200000
450000
2200000
1286000
45000
55000
150000
55000
80000
390000
283000
200000
162500
90000
326000
360000
281000
946000
UTGAVENS PROSJEKT: Tromstun Ungdomskole
NR. 4- 2011
43
Nye Tromstun:
Samfunns- og næringstilpasset!
NÆRINGSRETTET SKOLE: Fra
tidligere er Tromstun en av tre
skoler som er med i en treårig
nordområdesatsing. Den nye
skolen er tilrettelagt for så vel
elevbedrifter som kontakt med
lokalt nærings-og samfunnsliv.
Når nye Tromstun Ungdomsskole er det ikke bare
en flott, men også en næringsrettet skole som tar
imot sine elever. Fra tidligere er Tromstun en av
tre skoler som er med i en
treårig nordområdesatsing.
Den nye skolen er tilrettelagt for så vel elevbedrifter
som kontakt med lokalt nærings- og samfunnsliv.
Geografi og kartkunnskap i nord ,
der det fokuseres spesielt på forståelsen og overordnede kunnskaper
om hva Nordområdene, Arktis og
Barentsregionen er, hvilke ressurser
og muligheter som finnes her og
hvilke utfordringer som er spesielle
for dette området.
Målsetningen med prosjektet er å fremme unge
Vi har produsert, levert og montert
kjøkken på Tromstun Ungdomsskole
Telefon: 77 63 90 00 • Telefaks: 77 63 99 99
Postboks 5040 Tromsdalen • 9283 Tromsø
www.nova-group.no
Vi har levert og montert
takbelegget
Teknisk byggeleder på prosjektet
Rådgivende ingeniører, VVS og energiteknikk
Telefon 909 16650 * 907 31 420 * www.tromsotakmontering.no
Grønnegata 32, 9008 Tromsø • Tlf: 77 60 00 30
44
UTGAVENS PROSJEKT: Tromstun Ungdomskole
BENYTTES AV LOKALMILJØET: Skolekjøkkenet som ligger rett innenfor vestibylen har
store dører ut til plassen på utsiden, slik at man kan benytte det og drive salg like ut på
plassen ved lokale arrangement.
Tromsøværingers kunnskap og
interesse for nordområdene og
gi karriereveiledning i forhold
til fremtidens muligheter i Nord.
Slik håper man at elevene vil se
muligheter til videre utdannelse
og utnytte mulighetene i nordområdene.
Driftsvennlig
I utgangspunktet ville Tromsø
kommune rehabilitere Tromstun
Ungdomsskole, men to uavhengige
tilstandsanalyser avdekket så store
mangler ved bygning og konstruksjoner at man ble anbefalt å heller
rive og bygge nytt. Det åpnet helt
nye muligheter for elevene på fast-
NR. 4- 2011
STOR VESTIBYLE: Skapt med en rekke funksjoner. Her kan elevene ha sin egen kantine
som er en del av skolens elevbedrift-arbeid. Trappene opp i bygget er i tillegg utformet
slik at man kan benytte det som et amfi til underholdning eller møter i vestibylen.
landssiden.
Nye Tromstun Undomsskole har
en kompakt form, noe som blant
annet er et godt utgangspunkt for
å begrense energibruken. Den har i
tillegg en struktur og organisering
som gjør den svært driftsvennlig.
I første omgang varmes skolen fra
egen fyrkjele, men rørene ligger
Telefon: 78 44 92 00
Fax: 78 44 81 80
E-post: [email protected]
www.jaro.no
klar til å ta imot fjernvarme så snart seg i forhold til skiftende trender
dette når fram til området.
i moderne pedagogiske modeller.
Utformet for fremtiden
Innvendig er skolen bygget opp
av såkalte baser, som har vært tatt
i bruk i moderne pedagogikk og
erstattet det tradisjonelle klasserommet. Dermed har man sikret
Skolen har fått mye glass i fasaden. Det bidrar både med lys inn
i læringsarenaen, og gir elevene
utsyn mot nærområdene og også
Tromsøya for de som vender mot
sjøsiden. Glass både i fasade og
Vi gratulerer
med valg av Passiv vinduer,
og takker for oppdraget!
Leverandør av betongelementer
N TECH NESTE GENERASJON VINDUER
www.nordan.no
[email protected]
UTGAVENS PROSJEKT: Tromstun Ungdomskole
NR. 4- 2011
45
UTFORMET FOR FREMTIDEN: Innvendig er skolen bygget
opp av såkalte baser, som har vært tatt i bruk i moderne
pedagogikk og erstattet det tradisjonelle klasserommet.
Dermed har man sikret seg i forhold til skiftende trender i
moderne pedagogiske modeller.
som skille mellom rom gir også store dører ut til plassen på utsiden,
elevene optimalt lys, spesielt gjen- slik at man kan benytte det og drive
nom mørketida.
salg like ut på plassen ved lokale
arrangement.
Inkluderer lokalmiljøet
Blant elementene, som kanskje er
Inne møtes man av en stor vesti- nytenkende for et skolebygg, er
byle. Den er skapt med en rekke en kulturscene med plass til 180
funksjoner. Her kan elevene ha sin mennesker som gir både skolen
egen kantine som en del av skolens og lokalmiljøet et løft i forhold til
elevbedrift-arbeid. Trappene opp i musikk, teater og revy.
bygget er i tillegg utformet slik at
man kan benytte det som et amfi Bygget er i tre etasjer, i tillegg til
til underholdning eller møter i kjeller. Videre er en idrettshall plasvestibylen.
sert i nordenden av bygget. Praktisk tilrettelagt slik at den raskt og
Skolen er utformet på en slik måte enkelt kan deles i tre mindre haller.
at den med letthet kan benyttes av
lokalmiljøet. Skolekjøkkenet som Eget studio
ligger rett innenfor vestibylen har I nordenden ligger også musik-
krom blant annet også med eget
studio. Videre har skolen sitt eget
bibliotek, der veggen åpnes og gir
tilgang på litteratur fra store deler
av verden. I tillegg har man laget
egne filosofirom som har fått sine TANKE FOR PERSPEKTIVENE: Skolen har egne filosofirom som har
glassfasader rett inn i naturen og fått sine glassfasader rett inn mot naturen og Tromsdalen. Frode
Gustavsen er veiviser.
Tromsdalen.
Scandi Sport AS har levert:
• Skillevegger
• Idrettsutstyr
• Garderobeutstyr
• Resultattavle
Tlf.: 55 92 71 55 • [email protected] • www.scandisport.no
Branntetting og brannisolering av stål
Telefon: 77 67 74 97 • Telefaks: 77 67 74 96
Ringveien 71 • Postboks 3376 • 9276 Tromsø
www.firesafe.no
Parketten er levert
og montert av
Tlf: 4000 6585 – Fax: 4000 6586 – www.parkettgruppen.no
A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T
Vi har hatt leveranse og montasje av
heisanlegget på Tromstun Ungdomsskole i Tromsø!
Landsdekkende leverandør av:
TAUHEISER MED ELLER UTEN MASKINROM, HYDRAULIKK- OG HANDIKAPHEISER.
NYANLEGG • REPARASJONER • OMBYGGINGER • SERVICE
HEIS-TEK AS, TROMSØ:
Tlf. 77 68 36 20 Fax: 77 68 36 22
e-post: [email protected]
HEIS-TEK AS, 5694 ONARHEIM
Tlf: 53 43 00 80, Fax. 53 43 50 20
E-post: [email protected]
internett: www.heis-tek.no
iNOR AS
Rådgivende ingeniører elektro og automasjon
Grønnegata 32 • Postboks 212 • 9253 Tromsø
Telefon: 92 65 79 00
www.inor.no
46
UTGAVENS PROSJEKT: Tromstun Ungdomskole
NR. 4- 2011
Skolen bygges for å ha kapasitet opp til 540 elever. I tillegg til
ungdomsskoleelever på tre trinn
skal en innføringsklasse for elever
med norsk som andrespråk inn på
Tromstun. Til sammen vil over 20
nasjonaliteter bli representert ved
skolen.
Malmfuru i fasaden
Fasaden fremstår i glass og malmfuru. Malmfurua er på linje med
sibirsk lerk så full av naturlig impregnering at den holder i mange
tiår uten behandling. Skolen vil
imidlertid forandre uttrykket noe
etter hvert som treverket gråner.
HLM Arkitektur & Plan AS i
Bergen gikk seirende ut av arkitektkonkurransen om utforming
av den nye skolen. Det skal trolig
mange være glade for. Ikke bare er
bygget en fryd for øyet. Arkitektene
har også lyktes i å la linjeføringen
i bygget spille på fjellets formasjoner.
Skolen har et bruttoareal på totalt
9 000 kvadratmeter brutto. De totale byggekostnadene vil beløpet
seg til 300 millioner kroner. Kommunen gjennomfører prosjektet
som byggherrestyrte sideentrepriser.
Lokal byggebransje med
Den største entreprisen på grunnog betongarbeider og selve bygget
er gjennomført av Bjørn Bygg AS.
En entreprise på omlag 100 millioner kroner eks moms. svært mange
både side og underentreprenører
IDRETTSHALL: En idrettshall er plassert i nordenden av bygget. Praktisk
tilrettelagt slik at den raskt og enkelt kan deles i tre mindre haller. Vi ser til
høyre i bildet prosjektleder Frode Gustavsen.
lokale tilbydere, foruten arkitekten
HLM og rådgivende ingeniør Cowi
Bergen AS som sammen kom med
vinnerutkastet i arkitektkonkurransen.
Ettersom selve bygget er trukket
ganske langt opp på eiendommen
vil den beste delen bli benyttet til
funksjonelle uteområde. Her er
man i full gang med å utvikle blant
annet en skateboard-bane. Videre
vil det bli et område til sykkelparkering.
«Det pedagogiske hus»
Fra kommunestyret vedtok bygging av ny skole har det vært hektisk aktivitet med å bygge opp et
pedagogisk grunnlag for utformingen av skolen. Dette munnet
ut i «Det pedagogiske Hus». Her
bygges det videre på mange av
Tromstuns pionersatsinger, men
med enda større fokus på realfagssatsing med en nytenkende
realfagsdel med matematikk fremhevet på en helt ny måte. I tillegg
gjenspeiler arbeidet skolens sterke
tilknytning til naturen som ressurs i undervisningen, satsing på
dybdeforståelse (filosofering for
barn), språksatsing og utadretting
mot høyere utdanningsnivåer og
næringsliv.
Til sist måtte kommunen sette foten ned for å hindre at tilpasninger
med kostnader løp løpsk. Det falt
det pedagogiske personalet tungt
for brystet, men i dag står skolen
der. Moderne i sin drakt og i alt sitt
tilbud for fremtidige elever.
Det er ikke til å legge skjul på at det
har vært sterke uenigheter og til
dels steile fronter mellom kommunen som byggeier og de som har
stått for det pedagogiske opplegget.
Oktober 2011 ferdigstilles Tromstun Ungdomsskole
For Tromsø kommune har vi utført hovedentreprisen
på Tromstun Ungdomsskole i Tromsdalen.
BJØRN BYGG AS
Postboks 6342, 9293 Tromsø - Besøksadresse: Stakkevollvn. 51
Telefon: 77 66 10 30 - Telefaks: 77 66 10 60
Epost: fi[email protected] • www.bjorn.no
UTGAVENS PROSJEKT: Tromstun Ungdomskole
Vi gratulerer Tromsø kommune med
nye Tromstun ungdomsskole!
NR. 4- 2011
47
Vi har forestått sliping og støping
av betonggulv innendørs, samt
betongarbeider utenomhus
Bravida AS har utført de
elektrotekniske installasjonene!
Altaveien 336 • 9515 Alta
E-post: [email protected]
Bravida Norge AS • Strandveien 144 B • 9006 Tromsø
Tlf.: 77 60 89 21 • Fax: 77 60 89 01 • www.bravida.no
ANNONSE
BUSINESSPROFILEN
Markant VVS-aktør fester grepet
Nord-Klima as har i løpet av
etableringen fra 1977 utviklet
seg til å bli en markant aktør
innenfor våre fagfelt i Tromsø
og Finnmark. Nord-Klima har
også utført oppdrag på Svalbard, Bjørnøya samt Russland. I
2011 har bedriften endret navn
fra a.s Nord-Klima til NordKlima as.
Rustfrie produkter er en av
våre nisjeområder. Våre ingeniører innen VVS teknikk
og bygningsautomasjon samt
vår serviceavdeling er også lokalisert i Tromsø. I Finnmark
er vi lokalisert i Vadsø med
montører og eget blikkenslager verksted.
Nord-Klima as vil i årene som
kommer fortsette med å videreutvikle og synliggjøre våre
forretningsområder samt øke
vår faglige kompetanse. Med
vår satsning på økt kompetanse, i alle ledd, og våre løsningsorienterte medarbeidere
ønsker vi å styrke vårt gode
omdømme og fremstå som en
solid samarbeidspartner.
VÅRE FORRETNINGSOMRÅDER:
Vi er også meget fornøyd med
den økonomiske tryggheten
vi kan gi våre kunder. Som
en av få norske bedrifter er
vi AAA ratet.
VVS tekniske entrepriser:
Vi leverer VVS-tekniske entrepriser med fokus på inneklima.
Hovedkontoret ligger på Tomasjord i Tromsø. Her har vi
stort blikkenslager verksted
som produserer tradisjonelle
blikkenslager produkter. Vi
produserer også tynnplate
produkter etter kundeønsker.
• VVS tekniske entrepriser
• Bygningsautomasjon
• Sentral Driftskontroll
• VVS teknisk service
• Gjennomføring av Enøk tiltak/
Energimerking og Tilstandsrapporter (EET)
• Blikkenslager
Bygningsautomasjon:
Vi leverer automatikk og soneregulering basert på åpne
standarder som modbus, bacnet, KNX, lonworks, etc. Vi
leverer utstyr tilpasset formål
uavhengig av fabrikat.
Tromstun Ungdomskole
Sentral Driftskontroll:
Nord-Klima AS benytter tredje generasjon av SCADAsystem bygd 100 % på åpne
webstandarder. Systemet er
helt produsentuavhengig av
utstyr på undersentralnivå.
Åpne kommunikasjonsgren-
Nord-Klima a.s.
sesnitt med DCC, PLS og deg.
I/ O-moduler oppnås gjennom OPC, Modbus, BAC- Evjenveien 144,
9024 Tomasjord
net og andre standarder.
Postboks 5305,
Vi leverer lokale webbaserte 9286 Tromsø
SD-anlegg, samt Web-hotell Tlf: 77 75 73 00
der vi drifter SD-anlegget for Fax: 77 75 73 01
www.nord-klima.no
48
UTGAVENS PROSJEKT: Nye City Nord
NR. 4- 2011
Nye City Nord:
– Butikkmiks som styrker Bodø
– I det utvidede City Nord
får vi inn en del nye butikker sørfra som fra før av
ikke er etablert i NordNorge. Men vi vektlegger
også sterkt å ha lokale butikker i senteret; ut fra vår
sunne patriotisme. Samlet
får vi nå en miks som bidrar til å styrke Bodø som
handelssted i landsdelen.
Dette sier administrerende
direktør for Coop Nordland,
Lars Arve Jakobsen.
GOD BUTIKKMIKS: Til høyre: Administrerende direktør Lars Arve
City Nord vokser.
Jakobsen i Coop Nordland mener at det utvidede City Nord vil ha en
City Nord i Bodø ble til da det tidli- helhetlig og god butikkmiks; innbefattet flere lokalt eide nisjebutikgere Domus-bygget i Bodø sentrum ker. Her overrekker han blomster til Thor Chr Larsen, noe han har
ble ombygd og utvidet i 1993. Den gjort mange ganger i løpet av 5 delåpninger av senteret.
gang var samlet areal i det nye kjøpesenteret på 23.000 kvadratmeter.
Etter utvidelsen som nå skjer blir
samlet areal på 40.000 kvadratmeter,
og 75 butikker får plass i det nye City
Nord. Jakobsen sier at utbyggingen
har en kostnadsramme på 570 millioner kroner.
sentrene i landsdelen.
– Vi merket en stadig større interesse for å få plass i City Nord; både
fra selskaper sørfra og fra lokalene
gründere som driver nisjebutikker.
Det var bakgrunnen for at vi valgte
å utvide, sier Lars Arve Jacobsen.
Start i 2008
Lokale drivere
Etter en del strid om regulering og
parkeringsarealer kom første del av
utvidelsen igang i 2008. I november
skal alt være ferdig – og Bodø framstår da med et av de største kjøpe-
For; til tross for at de store kjøpesentrene domineres av større kjeder
med sine butikker, så mener Lars
Arve Jacobsen at det er viktig med
et lokalt innslag:
– Vi har mange dyktige folk her i
Bodø som driver butikker som de
selv eier. Dette er butikker med gode
nisjeprodukter. Vi er selvsagt sterkt
patriotiske her i Bodø – og derfor er
det viktig å gi rom for disse lokale
driverne. Det gir City Nord et eget
preg som vi har grunn til å være
stolte av, sier han.
kvadratmeter. Coop-kjeden vil ha
ytterligere fem butikker i nye City
Nord, samt en kafe.
– Utvidelsen av senteret gjør også at
vi som kjede kan styrke vår posisjon
i Nordland. Vi legger derfor opp til
betydelig økning av omsetningen i
tiden som kommer, sier Jakobsen.
– Helhetlig tilbud
Han sier at man nøye har vurdert
hvilke butikker som skal få plass i
utvidede City Nord.
– Det er viktig å finne fram til en
miks som gir kundene et mest muCoop-kjeden
Coop Nordland flytter inn i det nye lig helhetlig tilbud. Vi får inn noen
senteret med Coop OBS Hypermar- butikker sørfra som tidligere ikke
ked; med en total grunnflate på 6000 har vært etablert i landsdelen, og får
Vi takker for oppdraget og ønsker
lykke til med flott nytt senter!
dermed et nytt varetilsig til NordNorge. Vi vektlegger at City Nord
skal være et spennende og godt sted
å handle på, uansett hva man er ute
etter, sier Jakobsen.
Bodø
Han mener at utvidelsen også styrker
Bodøs status som sentralt handelssted i landsdelen.
– Bodø er en by som er inne i en meget fin utvikling. Folketallet øker, og
mange nybygg reises. Næringslivet
går gjennomgående godt. Nye City
Nord speiler noe av denne positive
utviklingen, sier Jakobsen.
Vi takker for oppdraget med fasaden og ønsker
lykke til med flott nytt bygg
Vi takker for oppdraget!
Les mer om limtre på våre nettsider.
Mobilkraner - Lastebilkraner - Trekkvogner - Lift
Nordlandskrana AS - Notveien 11 A, 8013 Bodø
Tlf: +47 75 52 86 88 - www.nordlandskrana.no
Vi har levert bærende
stålkonstruksjoner
Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til videre
Vi takker for oppdraget
Aspmyra Stadion, Fridtjof Nansens vei 3-5, 8003 BODØ
916 51 116 - [email protected] - www.enterservice.no
UTGAVENS PROSJEKT: Nye City Nord
NR. 4- 2011
49
Firma Gunvald Johansen AS har hatt totalentreprisen:
Ombygging mens drift pågår
– Å skulle foreta ombygging og
utvidelser av et stort kjøpesenter;
men senterets mange butikker er
i daglig drift, innebærer en hel del
med utfordringer – ikke minst med
hensyn til logistikk og sikkerhet.
Takket være god dialog mellom oss
som entreprenør, senterledelse,
samt leietakere i bygget, så har
alt gått bra.
Det sier prosjekt/anleggsleder Bernt Charles
Hargaut i firma Gunvald Johansen AS; som har
hatt hovedentreprisen på utvidelsen av City
Nord. Arbeidet begynte i mai 2010, og skal
være endelig avsluttet i november. Entreprisen
er på 140 millioner kroner uten moms, og på
det meste har firmaet hatt rundt 150 arbeidere
i sving innen i senteret.
Nytt bygg
Man har oppført en nytt bygg tilknyttet senteret som er 103 meter langt og 27 meter bredt
over tre etasjer; med et samlet areal på 6500
kvadratmeter. I tillegg har man oppført tilbygg til eksisterende bygninger, samt foretatt
omfattende ombygging – av totalt 12000 kvadratmeter.
det har vært plass til å frakte varer ut og inn.
– Ombygging som dette fører naturlig nok til
en del støv og støy – som kan virke noe sjenerende inn for både ansatte i butikkene og for
kundene. Vi har derfor valgt å utføre en del
arbeidsoppdrag på den tiden av døgnet da det
ikke har vært aktivitet i senteret, sier Hargaut.
Lærerikt og nyttig
Han mener at det aktuelle arbeidsoppdraget
har vært både lærerikt og nyttig for hans firma.
– Vi har vist at vi lykkes i å utføre et stort arbeidsoppdrag som dette på en trygg og sikker
måte, og dette er det viktig for oss som firma
å kunne profilere. Våre ansatte har gjennom
hele prosessen vært i positiv dialog med senteransatte og kunder i senteret – og det har
utviklet seg et godt praktisk samarbeidsforhold, sier han.
LÆRERIKT ARBEID: Å foreta utvidelse og
ombygging av City Nord mens det store
kjøpesenteret hele tiden har vært i daglig
drift ble til en både lærerik og nyttig prosess for oss som firma, sier prosjekt/anleggsleder i Gunvald Johansen AS, Bernt
Charles Hargaut.
Hektisk sluttspurt
Han trekker fram som et eksempel at opp
til 200 personer har vært i sving – når et nytt
butikklokale skulle gjøres helt klart for å tas
i bruk.
– Både våre ansatte, folk fra andre firmaer
som har levert utstyr til den aktuelle butikken,
samt de som skal arbeide i butikken har deltatt
i en hektisk sluttspurt for å få alle brikkene på
plass. Da er det selvsagt en stor tilfredstillelse;
også for oss som entreprenør, å kunne se at
butikken tas i bruk i de nye lokalene, sier Bernt
Charles Hargaut.
Sto er en av verdens ledende leverandører av isolerte
fasadesystemer og puss på isolasjon. Våre systemer
finnes nå på mer enn 400 millioner kvm fasade verden
over, inkludert City Nord!
rutinene; fordi det er så mye folk som befinner
seg i en randsone av det som er et kjøpesenter
Randsone
– Jeg har tidligere ledet liknende utvidelses- og det som er en byggeplass, påpeker Hargaut.
arbeider ved industribedrifter, mens produkStøv og støy
sjonen har pågått. Men et kjøpesenter fordrer
Han viser til at man hele tiden har måttet sørge
at man må foreta en ytterligere skjerping av
for at rømningsveier har vært åpne, og for at
Vi var
totalentreprenør
på byggetrinn 3
Vi ønsker COOP
lykke til!
Kontakt salgsansvarlig Nord-Norge
www.stonorge.no
Geir Rotvik - Tlf: 909 65 225
[email protected]
Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til
med nytt flott bygg!
GUNVALD JOHANSEN • OLAV V GT 92 • BOKS 209, 8001 BODØ
TELEFON: 75 54 19 30 • [email protected] • WWW.GJ.NO
Gidsken Jakobsens vei 22, 8008 Bodø - 75 55 11 00 - www.yit.no
50
UTGAVENS PROSJEKT: Ryaforbindelsen
NR. 4- 2011
Erling Simonsen har stått på for framtidas muligheter:
Ildsjel for Rya-forbindelsen i 25 år
– Jeg har fra begynnelsen av vært opptatt av å
se Rya-forbindelsen i et
større samferdselsmessig perspektiv, med tanke
på framtida og næringsutvikling. Det har vært drivkraften for mitt sterke engasjement i denne viktige
saken. Dette sier Erling
Simonsen – kjent som ivrig
ildsjel fra Vikran for Ryaforbindelsen.
ILDSJEL FOR RYA:
Erling Simonsen
fyller 76 år to
dager før Ryaforbindelsen
offisielt åpnes
29. september.
Siden han flyttet
til Vikran i 1985
har han arbeidet
hardt for den nye
veiløsningen.
Foto: Leiv Berg.
Erling Simonsen er født og oppvokst i Tromsø. Etter et 43 år langt
yrkesliv som sjømann; de siste 20
årene som kaptein i utenriksfart,
så ble han pensjonist i 1997. I 1985
valgte Simonsen og familien å flytte
fra Tromsø – til naturskjønne og
rolige Vikran på Malangshalvøya.
Å rekke ferga
27. september fyller Erling Simonsen 76 år. To dager senere
foretas den offisielle åpningen av
Rya-forbindelsen. - For lokalsamfunnet her på Vikran er det selvsagt en særdeles stor begivenhet.
Jeg har selv mange ganger vært i
møter i Tromsø og sittet og sett
på klokka om kveldene – i visshet
om at sisteferga gikk klokka ti på
elleve. Enkelte ganger kommer fly
så seint til Tromsø Lufthavn at man
ikke har sjanse til å rekke sisteferga.
Da har det vært å kjøre rundt Balsfjorden i 16 mil for å komme hjem.
Det innebærer selvsagt ei helt ny
tid for Vikran-beboerne at vi slipper ferga – og det vil utvilsomt
bli langt mer attraktivt å bosette
seg på Vikran og andre steder på
Malangshalvøya, sier Simonsen.
Underskrifter
Flere alternativer
I 2002 tok han initiativet til en unFort begynte Simonsen å engasjere
derskriftsaksjon.
seg i arbeidet for Rya-forbindelsen,
– I løpet av tre uker samlet vi
og det har han gjort siden.
inn 2500 underskrifter for Rya– Tidligere ble det lansert flere
forbindelsen. Av de vi spurte, så
alternativer. Et var undersjøisk
fant vi at 98 prosent gikk inn for
tunnel fra Balsnes til Berg, et annet
forbindelsen. Det dreide seg om
var bru over til Rya og videre over meg at dette ble alt for kostbare og for alternativet med sjøtunnel fra blir realitet, sier han.
folk både på Malangshalvøya og
til Kvaløya. Det ble fort klart for urealistiske prosjekter, så jeg gikk Larseng til Balsnes – det som nå
var dermed
Ref_ann Ryaforbindelsen 96x144mm_Layout på
1 Kvaløya.
31.08.11 Det
09.16
Side 1 in-
Fv. 858 Ryaforbindelsen
Larseng - Vikran
Til den undersjøiske tunnelen
har Rescon Mapei levert
følgende produkter:
­• Sprøyteakselerator
- Mapequick AF-2000
• Boltemørtler
- Nonset 50
- Zinkbolt
­• Fiber­
- PP-fiber M6
Rescon Mapei AS
Vallsetvegen 6, 2120 Sagstua
Tlf. 62 97 20 00/Fax. 62 97 20 99
[email protected]
www.resconmapei.no
UTGAVENS PROSJEKT: Ryaforbindelsen
NR. 4- 2011
51
BINDER MALANGSHAVLØYA
MED TROMSØ: Vi ser bilder av
portalene på Vikran i Malangen (til venstre) og Larseng på
Kvaløya (til høyre).
Foto: Reier Haave.
gen tvil om hvor sterk folkeviljen
var. Underskriftene ble levert til
daværende ordfører Alfhild Yttergård – og jeg tror at de mange
underskriftene gjorde inntrykk på
politikerne, sier Simonsen.
Politikerne
Selv var han aldri redd for å trø
ned dørstokkan på Tromsø rådhus.
– Jeg har ikke tall for hvor mange
timer jeg har brukt på å kjøre bil
fram og tilbake; for å snakke med
AlfhildYttergård, Marie Fangel,
Hermann Kristoffersen – ja, alle
som har hatt noe å si. Erlend Rian
har gjort meget godt arbeid som
styreleder for Rya-forbindelsen, – I et større perspektiv
Erling Simonsen sier at han hele
sier Simonsen.
tiden har sett Rya-forbindelsen i
Lokalt engasjement
et større samferdsels- og næringsHan tror imidlertid at forbindel- livsmessig perspektiv:
sen aldri ville ha blitt realitet; om – Om det kun hadde vært for de
det ikke hadde vært for det sterke rundt 300 innbyggerne på Vikran,
lokale engasjementet som gjen- så hadde det selvsagt ikke vært
nom årene har skjedd gjennom økonomisk forsvarlig å få til RyaVikran Utviklingslag. Han fikk i forbindelsen. Jeg har ivret for
oppgave å arbeide spesielt for Rya- at denne forbindelsen ville bli
forbindelsen fra utviklinglaget, og et viktig ledd – i en helhet som
han har gjennom mange år vært kunne ha gjort Balsnes til Tromstyremedlem i organisasjonen søs nye nasjonalhavn; istedet for
Rya-forbindelsen.
at man skulle ende opp med de
mange problemene man nå gjør
med Tønsvik-alternativet. Den
AutoPASS – enklest og billigst
30. september settes bomstasjonen på fv. 858 Ryaforbindelsen i drift
Bomstasjonen er automatisk
Kjør rett igjennom. Det er ingen myntmaskin, ingen kortleser eller bod for manuell
betaling.
massen til 28 millioner kroner
som nå ligger som et problem på
Stakkevollan kunne heller ha vært
brukt til utfylling på Balsnes! Jeg
har sett at det før eller siden vil
komme jernbane til Tromsø fra
Sverige – og at det ville bli mer
effektivt og billigere å la denne ha
Balsnes som endepunkt. Og – så
er det viktigheten av at Tromsø får
en rask innfartsvei nummer to; slik
byen nå får, for folk som kommer
langs vei sørfra. Ras eller rasfare
i Lavangsdalen blir ikke lenger et
hinder for at folk fra Finnsnes eller Harstad kan ta seg raskt inn til
byen, påpeker Simonsen.
– Nye muligheter
Han er ikke i tvil om at Rya-forbindelsen vil få stor positiv betydning – selv om nå Balsnes ikke ble
valgt som lokaliseringssted for ny
nasjonalhavn.
– Den nye forbindelsen åpner for
helt nye muligheter på Malangshalvøya; både når det gjelder bosetting og ikke minst – næringsutvikling. Den flaskehalen som
fergesambandet var; spesielt vinterstid, vil nå være borte. Det er
mange som nå har grunn til å feire,
sier en fornøyd Erling Simonsen.
Vi har levert
sprengstoff,
sprengstoffsystem
og tennmidler.
Det er fire måter å betale på
• AutoPASS-avtale
• På www.ryaforbindelsen.no
• På en servicestasjon
• Tilsendt faktura
Se www.ryaforbindelsen.no for avtaleskjema og mer informasjon.
Kundeservice tlf. 815 68 552
autopass.no
Kran- og
transportarbeid på
Rya-forbindelsen!
Ringvegen 6-8
Postboks 3306, 9275 TROMSØ
Telefon: 91 14 48 00
www.nordiccrane.com
Telefon: 32 22 91 00
Telefax: 32 22 91 01
[email protected]
www.orica.com
52
UTGAVENS PROSJEKT: Ryaforbindelsen
NR. 4- 2011
Slik pågikk selve tunnelarbeidet:
Glimmerskifer ble stor utfordring
I to og et halvt år har rundt 45 arbeidere vært i sving – for å bygge
den 2660 meter lange undersjøiske tunnelen fra Larseng til Balsnes, pluss tilstøtende veier. Det
viste seg at fjell av glimmerskifer
hele veien skapte betydelige utfordringer. – Hva skjer egentlig der
under havoverflaten når en slik
undersjøisk tunnel blir til?
videre, forklarer han.
– Detaljerte undersøkelser
Første salve i tunnelen ble avfyrt 20. mai
2009, mens siste salve smalt 27. mai 2010.
– Når vi som entreprenør begynner på en
tunnel, så foreligger det undersøkelser på
forhånd – ikke minst om geologiske forhold. Vi fikk alle tilgjengelige dokumenter
fra Statens Vegvesen, som var byggherre.
Geologene hadde funnet ut at fjellet vi skulle
ta oss fram gjennom inneholdt mye glimmerskifer – men i praksis viste det seg at
det var langt dårligere forhold enn hva vi
var forespeilet ut fra de geologiske undersøkelsene, sier Broderstad.
Reidulf Broderstad har, på vegne av hovedentreprenør Mesta Entreprenør, vært
prosjektleder for Rya-forbindelsen. Broderstad har lang erfaring i ledelse av både
vei- og bruprosjekter – men dette var den
første undersjøiske tunnelen han hadde
Glimmerskifer
ansvaret for.
Og nettopp dette innebar en god del ekstraArbeidet
arbeid og utfordringer i forbindelse med
Han redegjør for arbeidet som skal utføres: tunneldrivingen under Straumsfjorden:
– For det første skal det foretas boring og – Normalt under tunneldriving, så kan
sprengning. Så skjer utlastning og trans- vi benytte tunnelmassene som tas ut til
port av masser, deretter arbeidssikring i forsterkningslag,bærelag og omfyllingsmasform av pigging, rensk, bolting og sikring ser til grøfter, kummer og rør. Kvaliteten på
med sprutbetong. Eventuell tung sikring steinmassene var så dårlig at det i kombinapå spesielt dårlige partier. Så er det igang sjon med vann, som selvsagt finnes inne i en
med boring på ny salve, og så går prosessen
Vårt firma hadde oppdraget med opplasting og transport
av all steinen som kom ut fra tunnelen. Gratulerer til alle
med en fergefri vegstrekning!
FØRSTE UNDERSJØISKE TUNNEL: Reidulf Broderstad har lang erfaring i ledelse av
både vei- og bruprosjekter, men tunnelen under Straumsfjorden var den første undersjøiske tunnelen han hadde ansvaret for. Fjell av glimmerskifer skulle vise seg å by på
betydelige utfordringer.
www.workinnas.no
Vi gratulerer Statens vegvesen
med ny tunnel!
Bravida AS har utført de
elektrotekniske installasjonene!
Bravida Norge AS • Strandveien 144 B • 9006 Tromsø
Tlf.: 77 60 89 21 • Fax: 77 60 89 01 • www.bravida.no
UTGAVENS PROSJEKT: Ryaforbindelsen
NR. 4- 2011
53
tunnel som drives, ble gjørme. Dermed ble
vi nødt til å frakte inn store mengder med
pukk for å kunne transportere ut fjellmassene fra tunnelen, forteller Broderstad.
Dette er Rya-forbindelsen
Over 100 meter på ei uke
Totalt ble det fraktet bort rundt 320. 000
kubikkmeter med masse fra Rya-tunnelen.
– Og all denne massen besto av glimmerskifer. Slik masse er kun egnet til å brukes
som fyllmasser. Men – til tross for særs
dårlig fjell, så har det gått bra. På det beste
drev vi fram tunnelen med over 100 meter
i løpet av ei uke, sier Broderstad.
Rya-forbindelsen erstatter fergestrekningen mellom Larseng på Kvaløya og
Vikran på Malganshalvøya på riksvei
858 i Tromsø kommune. Den nye forbindelsen er på totalt 3, 2 kilometer;
innbefattet en undersjøisk tunnel fra
Larseng til Balsnes på 2,6 kilometer.
Prosjektet ble påbegynt sommeren 2009
og ferdigstilles høsten 2011.
«Skjult» arbeid
Mestas entreprise for arbeidet var på 206
millioner kroner. Ved siden av tunnelen,
som er 87 meter under havet på det dypeste, så har man også bygd 550 meter med
vei ute i dagen på begge sider av tunnelen.
– Når folk kjører gjennom en slik tunnel,
så ser de ikke mye av det viktige arbeidet som har blitt utført. Vi har laget et
vannreservoar som ligger på 94 meters
dybde under havet. Dette skal samle opp
vann om pumpene stanser som følge av
strømbrudd eller annet. Det er videre
lagt et innfløkt anlegg av rør med forskjellig diameter, i en samlet lengde på
53150 meter. Dette består av 10150 meter
rør for vann ,drens og pumpeledning og
43000 meter trekkerør. Mesteparten av
avanserte elektriske installasjoner er også
usynlig for de som kjører gjennom tunnelen, påpeker Broderstad.
ter under havoverflaten på sitt laveste
punkt. Reisetiden reduseres fra omlag
en halv time med ferga til under fem
minutter. Det aktuelle veisambandet
ligger rundt 30 minutters kjøring fra
Tromsø sentrum. Fergesambandet har
til nå hatt en årsdøgntrafikk på 270
kjøretøyer, hvorav fire prosent tunge
kjøretøyer. Med fergefri forbindelse
beregner man en trafikkøkning til 320
Den undersjøiske tunnelen går 84 me- kjøretøyer i snitt pr. døgn.
Det vil koste 90 kroner i bompenger å
benytte det nye tilbudet. Bompengefinansiering; som skal dekke et lån på
54 millioner kroner, skal skje til 2019.
Prosjektet er ellers finansiert ved hjelp
av statlige midler, i form av ordinære
riksvegmidler, innsparte fergesubsidier,
samt 25 millioner kroner i RDA-midler.
Totalt har det nye vei-prosjektet kostet
275 millioner kroner.
Vi gratulerer
Som hovedentreprenør for Ryaforbindelsen takker vi Statens
vegvesen for oppdraget og gratulerer byggherre og brukere
med den nye forbindelsen.
Underentreprenører
Som underentreprenører har Mesta Entreprenør benyttet seg av Roald Madsen AS
i Tromsø – som har hatt oppgaven med å
bygge vei ute i dagen. Firma A. Pedersen
& Sønn AS fra Storsteinnes har stått for
utkjøring av masse fra tunnelen,Unicon
AS har hatt leveransen av ferdigbetong,
mens Bravida har stått for alt av elektrotekniske arbeider.
7000*
nordnorske
ledere
leser NæringsRapport
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland,
Troms og Finnmark.
Vi har utført betongsprøyting
og brannsikring i den 2675 m.
lange undervannstunnelen!
Vi har levert knust grus og pukk med båt til Ryaforbindelsen.
Vi takker Mesta for oppdraget!
Vi gratulerer Statens vegvesen
med ferdigstillelsen og takker
Mesta for godt samarbeid.
Vi har vært underentreprenør på grøftearbeider inni tunnellen,
samt frakt av utstyr til og fra anleggstedet.
Slettavegen 30 • 9100 Kvaløysletta
Telefon: 96 50 76 00 • www.torgabrielsen.no
Vi har hatt
alt av
boring og
sprenging av
fjell i dagen
Sprengningsentreprenør
Telefon 901 72 110 - 9357 Tennevoll
54
UTGAVENS PROSJEKT: Storå Kraftverk
NR. 4- 2011
Vil produsere strøm for 225 husstander:
Nytt småkraftverk i veiløse Storå
Diskret i naturen:
Kraftstasjonen på Storå i Tysfjorden.
Over til den lille veiløse bygda
Storå i Tysfjord kommune er det
den siste tiden blitt fraktet tonnevis av materialer og utstyr med båt
og helikopter. Et tjuetalls personer
er i arbeid – for å få bygd og igangsatt Storå Kraftverk; som er et av
flere småkraftverk Fjellkraft AS
nå realiserer.
Fra kommunesenteret Kjøpsvik er det rundt
en kilometer over sundet til bygda Storå.
De siste tiårene har folketallet i bygda gått
kraftig nedover. Her drev folk tidligere med
jordbruk og fiske, og det ble også drevet
pelsfarm. Nå er det kun 10-12 fastboende
igjen på Storå.
Lønnsomt
Flere grunneiere i den veiløse bygda har
blitt enige med Fjellkraft AS om at det
bør bygges et nytt småkraftverk her. Det
er snakk om et kraftverk med en installert
effekt på rundt 2 MW. Det er godt vannfall,
og det trengs ikke så lang rørledning her
som på mange andre steder. Grunneiere
og utbygger har, etter nøye beregninger,
funnet ut at det vil være lønnsomt å drive
med småkraftproduksjon her.
Veiløst
Det er mange brikker som skal på plass – før
strømproduksjonen kommer igang på Storå.
– At bygda er veiløs byr jo på en del interessante utfordringer med hensyn til logistikk.
Det er betydelig med materialer og utstyr
som skal fraktes over fjorden. Takket være
dyktige arbeidsfolk og gode beregninger har
imidlertid alt gått som planlagt, opplyser
Viggo Olsen.
Lokale firmaer
Han sier at man i Fjellkraft legger stor vekt
på å benytte lokale firmaer og lokal arbeidskraft, i forbindelse med småkraftutbyggingen som man står for. Elvenes Maskin og
Transport har fått ansvaret for grunnarbeidet, mens Bjerkvik Bygg har fått entreprisen
for det byggtekniske. Prosjektet gir arbeid
til 10-12 personer fra entreprenørene i vel et
år. I tillegg kommer folk som planlegger og
administrerer, så Olsen regner med at småkraftprosjektet tilsammen gir sysselsetting
til rundt 20 personer mens arbeidet pågår.
STORÅ SMÅKRAFTVERK: – Vi
legger vekt på å benytte lokale
firmaer og arbeidere i størst
mulig grad i forbindelse med
våre kraftverkutbygginger, sier
prosjektkordinator for Fjellkraft
AS, Viggo Olsen.
Ny fornybar i Nord Norge: Inntaket
ved vannet overfor Storå. Terskel i front
og inntak til høyre i bildet. Mangler enda
lukehus på toppen.
Generator og rør
De tyngste elementene i et småkraftverk
er generatoren; eller turbinen, samt rørledningen. Her må man få materialene
utenifra. Generatoren til Storå Kraftverk
veier rundt 25 tonn. Den er bygd i Tsjekkia,
og leveres via firmaet Energiteknikk AS fra
Dimmelsvik i Hordaland. Rørene som nå
er fraktet til Storå er blitt produsert i Polen,
og leveres via firma Brødrene Dahl AS. Det
er snakk om støypjernrør, med en diameter
på 70 centimeter. Rørledningen til Storå
Kraftverk blir på tilsammen 940 meter.
Kostnader
Hva anlegget totalt er kostnadsberegnet
til går ikke Fjellkraft ut med; av hensyn til
konkurrenter som driver i samme bransje.
Men Viggo Olsen sier at innkjøp og montering av rørledning normalt sett tar rundt
en fjerdedel av de samlede kostnadene for
et småkraftanlegg. Fjellkraft har bestilt tilsammen seks generatorer til småkraftanlegg
som selskapet har under realisering fra
Energiteknikk AS – og Olsen sier at disse
seks generatorene koster rundt 50 millioner
kroner tilsammen.
Strøm til 225 husstander
For Storå Kraftverk utnytter man tilsig fra
et område på rundt 12 kvadratkilometer, i
et 136 meter høyt fall i Storelva. Anleggsarbeidet tok til i november i fjor, og den første
prøvekjøringen av kraftverket ble foretatt i
slutten av august i år. Anlegget skal kunne
produsere rundt 4,5 Gwh med strøm årlig;
noe som er nok til å dekke behovet for rundt
225 husstander.
Alt innan røyr, ventilar og delar
for vasskraft
[email protected] • www.dahl.no
Vi fører røyr i alle trykk-klasser og i alle dimensjonar.
Duktile røyr • Glassfiberrøyr
Stålrøyr • PE-røyr
VA-K
on
Vann sept
kraft
Les meir på våre heimesider:
www.dahl.no/va-konsept
Kontakt oss på
telefon 22 72 55 00
“Fra
rist til
turbin
”
UTGAVENS PROSJEKT: Ågskar Kraftverk
NR. 4- 2011
55
Nytt småkraftverk til 24 millioner kroner:
Ny strøm fra avsidesliggende Ågskar
Langs den opparbeidede
adkomstveien til nye Ågskar
Kraftverk i Rana kommune
er det lagt en 2,2 kilometer
lang jordkabel som skal sørge
for at strømmen fra det avsidesliggende kraftverket
går inn i nettet. Det er en, av
mange, brikker som må på
plass. Rune Sveinsen, som
har vært prosjektleder for
Ågskar Kraftverk, har arbeidet med å realisere småkraftverk siden 2003.
Byggingen av Ågskar Kraftverk tok
til i desember 2009, og 13. juli i
år kom prøvedriften ved det nye
kraftverket igang. Det er Fjellkraft
AS som står for bygging og drift av
Ågskar Kraftverk. Kraftverket ligger i et skogbevokst ubebodd område, og det er to grunneiere som
har avgitt grunn til kraftverket.
Tverrostafjellet
Nedbørsfeltet som vannet kommer
fra er på totalt 11,3 kvadratkilometer, og ligger på det 1046 meter
høye Tverrostafjellet. Fallhøyden
er på 205 meter. Det er lagt 950
meter med rørledning, som delvis
er i støypjern og delvis i plast. Helgelandsplast har levert plastrørledningen. Unimaskin AS i Rana har
hatt hovedentreprisen for prosjektet, mens MBA Entreprenør i Mo
i Rana har stått for byggtekniske
arbeider. El-mek-installasjonene
er levert av det sørnorske firmaet
Energiteknikk, mens generatoren
er produsert i Tjekkia. Det nye
kraftverket har en installert effekt
på 2,3 MW, og det vil levere 6,4
GWh med strøm årlig. Det har
kostet 24 millioner kroner å bygge
Ågskar Kraftverk.
ÅGSKAR KRAFTVERK: Bildet
viser den nye stasjonsbygningen ved Ågskar Kraftverk.
Prosjektleder for Fjellkraft,
Rune Sveinsen (innfelt), har
arbeidet med å realisere småkraftverk siden 2003.
Lang erfaring
Og Rune Sveinsen har en god del
erfaring med dette. Han er utdannet ingeniør innen elkraft og fra
2003 til 2008 drev han som selvstendig konsulent for småkraftprosjekter. Fra 2008 har han arbeidet
i Fjellkraft.
– Jeg og min kompanjong, som jeg
drev konsulentfirmaet sammen
med, så i 2003 at dette med småkraft kom til å ta av. Vi regnet
imidlertid med at det ville skje tidligere enn det nå gjør. Usikre rammebetingelser; ikke minst knyttet
til dette med grønne sertifikater,
har forsinket småkraftutbygging
her i landet, sier Sveinsen.
Grønne sertifikater
Nå konstaterer han at utbredt utbygging er igang.
– Det henger selvsagt nøye sammen
med at ordningen med grønne
sertifikater vil komme på plass ut
på nyåret neste år – noe som vil
sikre langt bedre lønnsomhet for
småkraftprodusenter. Men det er
kun prosjekter som har byggestart
innen 2020 som vil komme inn
under sertifikatordningen. Når vi
vet at saksbehandlingstid for konsesjoner i NVE er på fire- fem år,
så sier det seg selv at det akkurat
nå er stort press på de som skal
levere materialer og tjenester til
nye småkraftanlegg, sier Sveinsen.
Vi fører røyr i alle trykk-klasser og i alle dimensjonar.
Alt innan røyr, ventilar og delar
for vasskraft
START: Nå går Rune Sveinsen
igang med prosjektledelsen av
et nytt småkraftprosjekt i regi av
Fjellkraft – nemlig Saltdalselva
Kraftverk i Ramfjord i Tromsø
kommune.
[email protected] • www.dahl.no
Vi takker for oppdraget og ønsker
lykke til videre!
Duktile røyr • Glassfiberrøyr
Stålrøyr • PE-røyr
VA-K
on
Vann sept
kraft
Les meir på våre heimesider:
www.dahl.no/va-konsept
Kontakt oss på
telefon 22 72 55 00
“Fra
rist til
turbin”
Vi takker for oppdraget og gratulerer med
nytt kraftverk!
Bjerkvik Bygg AS
Vefsnvegen 5, 8656 Mosjøen - 75 11 96 00 - www.yit.no
E-6 Leirvik 15, 8517 Narvik - 76 95 82 80 - 905 55 067
Nordnorsk Kraft
Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10
e-post:[email protected] • www. Altakraftlag.no
Tlf.: 76 11 80 00
www.trollfjord.no
Tlf.: 76 92 60 00 • Fax: 76 92 60 26
www.ballangen-energi.no
Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61 • www.sjofossen.no
Lokale
energiverk
med lokal
verdiskapning,
samt vannkraft –
en miljøvennlig
energikilde.
Tlf. 75 68 19 50 • Fax 75 68 19 60
e-post: [email protected]
www.dragefossen.no
Tlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01
[email protected] • www.rlk.no
Ymber AS, Bjørklysvingen 3, 9152 Sørkjosen
Tlf: 77 77 04 00 • Faks: 77 77 04 01
www.ymber.no
Tlf. 75 77 10 00 • Fax 75 77 10 01
8276 Ulvsvåg • www.nordsaltenkraft.no
Din lokale kraftleverandør!