Transcript Last ned presentasjon

Viner fra Sicilia Kort oversikt over vinproduksjon på Sicilia
Kort oversikt over vinproduksjon på Sicilia
FØNIKERNE 20. – 8. ÅFVT
Vindruer kommer til Libanon. Fønikerne eksporterer dem til
Hellas og Vest-Sicilia
ARABERNE 8. – 11. ÅEVT
Importerte Zibibbo og Muscat av Alexandria druer..
3
ROMERNE 3. ÅFVT–
4. ÅEVT
Kultiverer vindruer mange steder.
Viner kaltTaormina, Potulanum,
Haluntium, Mamertino nevnes ofte.
HELENERNE 8. – 3 ÅF
Kultiverte vindruer i flere regioener på Sicilia inkludert
Siracusa.
Kort oversikt over vinproduksjon på Sicilia
ENGLAND - 1773
Oppfant Marsala-vin og den
engelske marinen spredde den til
fem kontinenter.
PIEMONTESERNE 1860 – 1880
I 1860 erobret Garibaldi og Piemonteserne Sicilia; i
1880 hadde ekspansjonen av sicilianske vinmarker
nådd 322,000 ha.
SCHWABERNE 11. – 13.
ÅEVT
Frederick
II oppmuntrer til
vinproduksjon
og er en stor elsker av
sicilianske viner.
Vinproduksjon på Sicilia i dag
Total Area vineyard cultivation: 115,686
ha
64% White Grapes | 36% Red Grapes
Production 2008 wines & must: 6,200,000 hl
25-30% IGT Wines | 4-4,5% DOC Wines (22)+ DOCG Wines (1)
Bottles:
other
0,25%
25%
Total production
710 Companies | 55 Cooperatives
Red Grapes
41,569 ha |
35,9%
White Grapes
73,824 ha | 63,8%
Typer av oppbinding
Alberello
9.693 ha | 8,4%
Tendone
11.318 ha |
9,8%
Spalliera
93.969 ha | 81,2%
Variteter kultivert på Sicily 2010 | ha
Druer
ANCIENT
REGIONAL
Catarratto W
Frappato B
Grecanico W
Grillo W
Inzolia W
Nerello Mascalese R
Nero d’ Avola R
Trebbiano B
LOCAL
Albanello W
Alicante R
Carricante W
Damaschino W
Malvasia di Lipari W
Minnella Bianca W
Moscato di Noto R
Nocera R
Nerello Cappuccio R
Perricone R
Zibibbo W
Fiore d’arancio
Rucignola
Dunnuni
Nivureddu
Tintorè
Racina di vento
Racinedda
Minnella nera
Bracaù o Grecaù
Inzolia nera
INTERNATIONAL
Cabernet Sauvignon
Merlot
Chardonnay
Viogner
Syrah
Klimatiske data for Sicilia
Høyder
(moh)
Temperaturvariasjoner
Nedbør (mm pr år)
Temperature M/A
Innhøsting på Sicilia
CHARDONNAY
NERELLO MASCALESE
Geologi på Sicilia
Tectonic element
Inside the chain
Tectonic element
Outside the chain
Magrebide chain
Movement of the
from North Africa towards Etna
Andamento della catena
Megrebide dal nord Africa
contro l’Etna
suoli
Jordsammensetninger
titolo
Menfi/Sambuca
Vittoria
Lere-kalksten
Marine avsetninger - kalksten
Noto
Etna
kalksten
Vulkansk
Hovedområdene for vin på Sicilia
Sentrale / Vest-Sicilia
85% av den totale regionale
produksjonen
Druer:
Nero d’Avola, Nerello Mascalese, Perricone, Nerello Cappuccio, Merlot, Syrah, Cabernet sauvignon,
Catarratto, Inzolia, Grecanico, Grillo, Chardonnay, ecc.
Jordsmonn:
Alle typer fra kalksten til lere til rød jord.
DOC’s:
Alcamo, Monreale, Marsala, Contessa E., Contea di Sclafani, Sambuca di Sicilia, Menfi, Santa Margherita B., Sciacca, Delia Nivolelli, Salaparuta, Erice, Pantelleria
Høyder: 0 til 700 moh
Nedbør: fra 300 til 600 mm/år
DISPENSA ULMO
Nord-øst Sicilia
Druer:
Nerello Mascalese, Nero d’Avola, Nerello Cappuccio, Grenache, Merlot,
Syrah, Carricante, Inzolia, ecc
Jordsmonn:
På Etna er 80% av jordsmonnet av vulkansk opprinnelse med innslag av
sand pluss 20% av silt og lere; i Faro & Mamertino er jordsmonnet brunt.
DOC’s:
Etna, Faro, Mamertino
Høyder: up to 1100 m. asl
Nedbør: 600 - 1000 mm/year
CAPO MILAZZO SCIARA NUOVA
Syd-vest Sicilia
Druer:
Nero d’Avola, Frappato, Moscato Bianco, Syrah, Jordsmonn:
Sedimentære bergarter av kalksten og dolomitt; sandjord av
maritim opprinnelse.
DOCG’s:
Cerasuolo di Vittoria
DOC’s :
Eloro, Moscato di Siracusa, Noto and Vittoria.
DORILLI
Høyde: Fra 0 - 300 moh
Nedbør: 200 - 400 mm/år
BUONIVINI
Vinkontinentet Sicilia
Arealet plantet med vindruer er like stort som i Chile eller det dobble av enten
Toscana eller Piemonte
PRODUSJON: 115,686 Ha 64% hvite 36% rød Vingård plasseringer: flatmark 30% skråninger 65% Qell 5% Oppbinding alberello 8,4% spalliera 81,2% tendone 9,8% Druetyper: Stedegne 85% Nero d’Avola, Grecanico, Frappato, Grillo, Inzolia, Catarra;o… Internasjonale 15% Chardonnay, Merlot, Cabernet Sauvignon, Syrah… Total vinproduksjon: 6,2 mil. HL (2008) VQPRD 153,015 hl. | 2007 DOC: 22 DOCG: 1 IGT : 1,147,173 hl. | 2007 Produsenter med egne tapperier 710 | 55 CooperaYve Tappet vin 17% Murgo Bianco   Emmanuele Scamacca del Murgo   Etna Bianco DOP   Caricante 70%, Cataratto 30%   500 til 700 moh i vulkansk sand   Spontangjæring   Kontrollert gjæring ved 16°C i 15-­‐20 dager   Lagret i stål i 6 mndr. Pietramarina   Azienda Vinicola Benanti   Etna Bianco Superiore DOC   Carricante   900 moh i vulkansk jordsmonn   80 år gamle vinstokker   Innhøsting i siste del av oktober   Temperaturkontrollert gjæring i ståltanker, deretter i ståltanker og flaske i to år. Murgo Rosso   Emmanuele Scamacca del Murgo   Etna Rosso DOP   Nerello mascales 85%, Nerello Mantellato 15%   500 til 700 moh i vulkansk sand   Spontangjæring   Maserasjon i 7-­‐8 dager   Lagret i tretanker og ståltanker i 12 mnd. Pithos   Azienda Agricola COS   IGT Sicilia (fordi fargen er for lys og det ikke lukter fat!)   Nero d’Avola 60%, Frappato di Vitoria 40%   230 moh, sand med kalksten og silikater iblandet lere   Maserasjon og gjæring i amforaer på 250 til 400 liter.   Maserasjon og gjæring varer i 7 mnd.   Nero d’Avola lagres i gamle fat; Frappato i stål.   Kun 1 g/hk SO2 Il Frappato   Arianna Occhipinti   IGT Sicilia   Drue: Frappato di Vittoria   Gamle vinstokker: 55 år   270 moh   Rød sandjord   Spontangjæret og maserasjonsperiode på 50 dager,   14 mnd. på 25 hl slavonske fat (botte), 2 mnd. på flaske. Vigo   Fattorie Romeo del Castello   DOC Etna Rosso   Nerello Mascalese 90%, Nerello Capuccio 10%   700 moh, vulkansk jordsmonn   Maserasjon og gjæring i ståltanker   Melkesyregjæring og lagring i 12 mnd i godt brukte barrique   Naturlig gjær og minimalt med SO2