Transcript last ned hele dokumentet her (pdf)

Kragerøvassdraget
Historisk oversikt.
Dalsfos dam og kraftverk
Samt litt om de øvrige kraftverk i vassdraget.
Allerede på seksten/syttenhundretallet var det fløtning av tømmer i vassdraget.
I ”convention” av 1774 ble det gitt tillatelse til å benytte elven til fløting.
Den første dammen i vassdraget ble bygget ved Lundereid, ca 2-3 km ovenfor
Dalsfos, og kom først i drift i 1864.
Tømmeret ble fløtet ned til sagbruk i Sannidal og Kragerø, og etter hvert kom også
tresliperiene som trengte tømmer. Noe av tømmeret og trelasten ble eksportert til
blant annet Danmark og England.
Det ble dannet en Fløtningsforening som også hadde ansvaret for regulering av
dammen ved gården Lundereid. Dammen ble hovedsakelig brukt når det var større
mengder med tømmer som skulle ”slippes” videre nedover elven, eller ved
flomsituasjoner. Den var imidlertid slitsom og tungvind å manøvrere, og omfattende
utbedringer var etter hvert nødvendig. For å kunne sikre en jevnere fløtning over året,
var det samtidig behov for en betydelig større magasinering, som følge av det
økende tømmerbehovet til industrien.
Dalsfossen ble derfor vurdert som et bedre alternativ til løsning, også for å øke
vannstanden i Toke og Oseidvannet.
Dette var nok like enkelt/vanskelig å enes om den gang som nå. Det tok mange år å
finne frem til løsninger som de fleste kunne enes om.
Først når Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni ble dannet i 1899, av de tre
herrene, grosserer A.Schweigaard, konsul Joh. Fr. Juel og brukseier K. Jensen, ble
det enighet med grunneierene om å øke oppdemmingen av Toke- og Oseidvannet
med ca 4 meter.
I mars 1899 hadde de samme personer kjøpt de fem fossene i vassdraget med den
hensikt å foreta oppdemning og bygge kraftstasjoner. Det viser at dette var folk som
fulgte med i tiden da det bare noen få år tidligere var satt i gang med den slags
utbygging i Norge.
Det første kraftverket i Norge, for 3-faset vekselstrøm, Kuraasfossen kraftstasjon, ble
bygget av Røros Kobberverk i 1896.
Sammen med Fellesfløtningen ble det besluttet å bygge ny dam ved Dalsfosen.
Planleggingen av dammen ble startet i 1899, og byggingen startet i 1900.
Leder for utbyggingen var daværende fløtningsinspektør L. Bodahl
Anleggsformenn på stedet var svensker som også var gråstensmurere.
Byggingen av dammen ble påbegynt fra begge sider av elven.
Selve dammen består av to murer med et midtparti som er fylt med sementmørtel og
prosentstein.
Stein til dammen ble tatt ut fra åssiden på Langmo, nordvest for dammen.
Steinbruddet heter den dag i dag ”Steinbråtet”.
Steinen ble transportert vesentlig på en feltskinnegang, men også hester og sleder
ble benyttet, da særlig på vinterstid. Ute på dammen ble steinene satt på plass ved
hjelp av en skinne-dampkran, taljer (kasteblokker) og mannekraft samt ”sett” og
”pigg” og andre oppfinnsomme hjelpeanordninger.
Sementen og de øvrige materialene ble kjørt med hest fra Kil i Sannidal og ble ferget
over Farsjøvannet til brygga ved Dalsfos.
Sementen ble blandet til egnet mørtel i ”Sementbua” ved dammens vestre side.
Dette var etter datiden et stort prosjekt og hadde mange menn fra Kragerø, Sannidal
og Drangedal i arbeid.
Hovedammen sto ferdig i 1903.
Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni hadde som mål å utnytte fossene til
kraftproduksjon, og i tingløst skjøte for kjøpet av fossene av 10. januar 1901 heter
det bl.a.: ”Under forutsetning af, at vi undertegnede Kjøbere erholder Consession på 20 a 25
Aar paa de elektriske Anlæg for Kragerø by, forpligter vi os til, naar Vasdraget er reguleret og
elektrisk Kraftoverføringsanlæg bygget, at stille indtil 400 eff. Hestekræfter paa Turbinakselen
til Disposition for Kragerø Kommune eller private til Udnyttelse inden Byens Grændser, paa
Betingelse af at mindst 200 Hestekræfter optages”
Det ble satt i gang med undersøkelser med tanke på plassering av kraftstasjon,
størrelse, kostnader og leveranse til industriformål osv.
På grunn av betydelige merkostnader med bygging av reguleringsdammen, var
selskapet kommet i en vanskelig økonomisk situasjon.
Det var tilslutt industriherren Sam Eide og hans bekjente/medarbeidere ingeniør
Christian Wisbech og kaptein Carsten Bruun, som var ledere av Kristiania- filialen til
tyske A.E.G. i Berlin som fant interesserte investorer.
Det ble da enighet med Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni om salg av Dalsfos,
Tveitereidfos og Solumfos (Langfos).
Et nytt selskap, Norsk Elektrokemisk Aktieselskab ble dannet. (7 mai 1906)
Dette selskapet besluttet å bygge en karbidfabrikk på Tangen ved Kragerø, hvor det
var enkelt for utskiping til Europa. Samtidig ble det besluttet å bygge kraftstasjon på
Dalsfos med overføring til Tangen og til lokalbefolkningen i Kragerø.
Arbeidet med bygging av øvre og nedre inntaksbasseng ble påbegynt i 1903,og sto
ferdig i 1905.
Den 10. juni 1906 ble den berømte konsesjonsloven vedtatt i Odelstinget. Denne
skapte en del diskusjoner om utnyttelsen av vassdrag. Det var flere interessenter til
kraften bl.a. Bamble Apatitgruber.
Det endte imidlertid med at Norsk Elektrokemisk AS den 08.juli 1906 fikk den første
konsesjon gitt av den norske stat, nemlig på fossene i Kragerøvassdraget.
Selve kraftstasjonen ble påbegynt i 1906 og sto ferdig seinhøsten 1907.
All murstein som skulle brukes til bygging av kraftstasjonen ble kjørt med
hestetransport fra Kragerø. En av heste/driftekarene var Sigurd Rinde, som hadde
lånt hesten fra sin far, stortingsmann Peder Rinde på nordre Kalstad gård. Han ble
senere eier av Norsk Elektrokemiske AS samt flere andre bedrifter. Så han kan trygt
kalles en driftig kar.
Det tok det ytterligere noe tid før den doble 10 kV kraftlinjen sto ferdig, men denne
var driftsklar utpå sommeren 1908. Årsaken var uenighet med grunneiere om
linjetraseen. Man må huske at dette var noe nytt og ukjente saker, bl.a. ble det
argumentert med stor fare både for mennesker og husdyr å være i nærheten av
linjene.(da som nå)
I juli samme år startet leveranser til det nyopprettede Kragerø komm.
Elektricitetsverk, som hadde stor pågang fra interesserte kunder. Senere kom også
Sannidal, Skåtøy og Drangedal kommuner til som avtagere av kraftproduksjon på
Dalsfos.
Dermed var det også klart for leveranse av strøm til den nye karbidfabrikken på
Tangen ved Kragerø.
Det første parti med karbid ble eksportert til Belgia den 9.september 1908.
Senere ble det eksportert karbid over hele verden. Det var lagt opp til en produksjon
på ca 4000 tonn i året, noe som ville kreve ca 200 mann inkludert betjening ved det
elektriske anlegg.
I juli samme år startet leveranser til det nyopprettede Kragerø komm.
Elektricitetsverk, som hadde stor pågang fra interesserte kunder. Senere kom også
Sannidal, Skåtøy og Drangedal kommuner til som avtagere av kraftproduksjon på
Dalsfos.
Karbidfabrikken var i drift frem til 1928. Da var elektrisiteten på rask fremmarsj over
hele verden, og behovet for karbid dramatisk redusert.
Eierene av NEA måtte da seg om etter andre brukere av kraften, og fant etter hvert
treforedlingen som interessante avtagere.
For å skaffe stabil kraft i ”tørre” tider, ble det i 1954 besluttet å investere i en 8 MVA
transformator som ble tilknyttet Samkjøringsnettet. Dette var en stor driftsmessig
fordel både for treforedlingen og ikke minst produksjon på Dalsfos.
I 1954 ble ytterligger to av fossene bygget ut, nemlig Tveitereidfos samt Langfos
(Solumfos) som var kjøpt av Vafos noe tidligere. Dessuten ble det ved Vafos fabrikk
bygget egen kraftstasjon med en Generator samt en vannturbin for slipedrift.
I 1959 kom også Kammerfoss kraftverk i drift. Eier var her Kammerfoss Bruk, som
noen år tidligere hadde kjøpt disse rettigheter.
Dermed var alle fossene som hadde fått konsesjon i sin tid blitt bygget ut.
Det hører med til historien at eier av NEA på denne tiden var tidligere nevnte
dir. Sigurd Rinde. NEA var dessuten også eier av A/S Vafos Brug, A/S Holmen
Hellefos i Hokksund samt A/S Trælandsfos i Kvinesdal. Alle med treforedling og
kraftproduksjon som virkeområde.
Dir. Sigurd Rinde var eier og driver frem til sin bortgang i 1972.
Etter denne tid var det 3 av hans barn som styrte selskapet frem til Orkla overtok
66% av aksjene i 1981, og de øvrige 34% i 1987.
Orkla omorganiserte sine virksomheter slik at NEA- selskapet ble en del av
Borregaard Industrier.
I 1992 kjøpte Telekraft A/S Kammerfoss kraftverk.
I 1999 ble Kammerfoss kraftverk overtatt av Skiensfjordens kommunale kraftselskap,
og ble deretter med i porteføljen ved dannelsen av Skagerak Energi AS.
I 2003 ble de øvrige kraftverkene i Kragerøvassdraget solgt fra Orkla til Skagerak
Energi AS.
Tekniske data for kraftverkene pr. 2011.
Dalsfos kraftverk :
Midlere årsproduksjon
32 GWh
Aggregat
Turbin
Type
Q
m³
Turtall
o/min
Ytelse
MW
Generator
Fabr.
Spenning
kV
Eff.faktor
Cos φ
Ytelse
MWA
Fallh.
m
1
2
3
Francis/h
Francis/h
Francis/h
14
14
11
250
250
300
2,1
2,1
1,5
Siemens
Siemens
AEG
10
10
10
0,8
0,8
1,0
2,7
2,7
1,75
20
20
20
Tveitereidfos kraftverk:
Midlere årsproduksjon
15.7 GWh
Aggregat
Turbin
Type
Q
m³
Turtall
o/min
Ytelse
MW
Generator
Fabr.
Spenning
kV
Eff.faktor
Cos φ
Ytelse
MWA
Fallh.
m
1
Kaplan
36
187
2,4
AEG
9,6
0,8
3
9,1
Langfos kraftverk:
Midlere årsproduksjon
13,1 GWh
Aggregat
Turbin
Type
Q
m³
Turtall
o/min
Ytelse
MW
Generator
Fabr.
Spenning
kV
Eff.faktor
cos φ
Ytelse
MWA
Fallh.
m
1
Kaplan
36
187
2,4
AEG
9,6
0,8
3
7,7
Vafos kraftverk:
Midlere årsproduksjon
27 GWh
Aggregat
Turbin
Type
Q
m³
Turtall
o/min
Ytelse
MW
Generator
Fabr.
Spenning
kV
Eff.faktor
cos φ
Ytelse
MWA
Fallh.
m
1
Kaplan
40
200
4,89
Indar
10
0,9
5,28
13,3
Kammerfoss kraftverk:
Midlere årsproduksjon
9,8 GWh
Aggregat
Turbin
Type
Q
m³
Turtall
o/min
Ytelse
MW
Generator
Fabr.
Spenning
kV
Eff.faktor
cos φ
Ytelse
MWA
Fallh.
m
1
Kaplan
36
167
1,8
Siemens
5,8
0,8
2,65
6,3
En oppsummering av data:
1774 – Tillatelse til å regulere og fløte i vassdraget. (convention)
1864 – Lundereid dam var ferdig.
1899 – Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni ble dannet.
1899 – Vedtak og oppstart bygging av ny dam ved Dalsfossen
1899 – Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni kjøpte de fem største fossene i
vassdraget.
1903 – Hovedammen på Dalsfos stod ferdig.
1903 – Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni besluttet å bygge inntaksdamer for
kraftproduksjon.
1905 – Inntaksdammene stod ferdige.
1906 – Norsk Elektrokemisk Aktieselskab ble dannet. (NEA)
1906 – Besluttning om bygging av Karbidfabrikk på Tangen ved Kragerø. (NEA)
1906 – Endelig besluttning om bygging av kraftstasjon på Dalsfos (NEA)
1906 – NEA fikk konsesjon på fossene i Kragerøvassdraget. ( første i Norge)
1907 – Kraftstasjonen ferdig bygget.
1908 – Kraftlinjen mellom Dalsfos og Tangen ferdig bygget.
1908 – Kraftstasjonen på Dalsfos kom i drift i juli mnd. og den første lyspæra ble tent
i Kragerø samme tid.
1908 – Karbidfabrikken stod ferdig i september dette år.
1928 – Karbidfabrikken ble lagt ned.
1954 – Ny transformator med tilknytning til Samkjøringen ble bygget på Dalsfos
1954 – Tveitereidfos kraftverk ble bygget og satt i drift i 1955
1954 – Langfos kraftverk (Solumfos) ble bygget og satt i drift i 1955
1954 – Vafos kraftverk ble satt i drift.
1958 – Det ble installert 2 stk nye og større aggregater som erstatning for to gamle.
1958 – Kammerfoss kraftverk ble bygget og satt i drift i 1959
2002 – Skagerak Energi AS kjøper Dalsfos, Tveitereidfos, Langfos og Vafos
kraftverker.
2007 – Ny kraftstasjon ble bygget i Vafos, og satt i drift i 2008
Kilder som er brukt:
N.E.A. Jubileumsbok 1906 – 1956
Sigvard Strandsted, avisinnlegg, Varden 1966
Olaf Øverland, Minneoppgave om Dalsfos, 1992
Olaf Øverland, Erindringer om fløtningen, ca 1992
Per Lia, fra div. notater og fortellinger, 2011
Arkiv Skagerak Kraft AS
Det er så langt ikke funnet noe teknisk dokumentasjon fra bygging av dammen på
Dalsfos, kun foretningsmessige brever og enkle regnskapsoppsett.
Det foreligger enkelte bilder av området fra anleggstiden.
For de øvrige anlegg er teknisk dokumentasjonen i arkiv, Skagerak Kraft AS.
Porsgrunn den 22.09.2011
Hallvard Evja