Transcript KIRKEROMMET – regler og retningslinjer Høringsnotat til Kirkemøtet

KIRKEROMMET – regler og retningslinjer
Høringsnotat til Kirkemøtet 2015
Det følgende er bearbeidede utdrag fra saksdokumenter til Kirkemøtet:
Den norske kirke ved Kirkerådet sendte våren 2014 ut et høringsdokument om kirkebygg
med høringsfrist i juni. Fellesrådene og menighetsrådene ble blant flere andre invitert til å
uttale seg. Glemmen menighetsråd har ikke uttalt seg, men ønsker kort å orientere om
saken. Høringsuttalelsene ble behandlet i Kirkerådet i desember 2014 og Bispemøtet i
oktober. Det er Kirkerådet som forbereder og tilrettelegger saker som skal behandles på
kirkens øverste organ, Kirkemøtet. Saken om kirkebygg skal behandles i Kirkemøtet i
Trondheim 9.-15. april 2015.
Sammendrag
Det var to grunner til at Kirkerådet ønsket å sende et dokument om kirkebygg på høring:
1) Kirkemøtet har siden 1990 hatt myndighet til å vedta regler og retningslinjer som
gjelder kirkebygg. Det er behov for å ajourføre disse regelverkene på bakgrunn av
de kirkelige reformene som er vedtatt siden 1990 og den senere utvikling i bruken
av kirker. De reviderte regelverkene som legges fram i denne høringen med tanke
på behandling på Kirkemøtet i 2015, er:
A) Regler for bruk av kirkene
B) Regler om liturgisk inventar og utstyr
C) Regler for bruk av kirkens klokker
2) Etter at rådgivningsansvaret for kirkebygg ble overført fra departementet til
Kirkerådet, er Kirkerådet blitt stadig sterkere involvert i arbeidet med
godkjenning av nye kirker og i rådgivning om ombygging av kirker mm.
Godkjenningsmyndigheten for kirkebygg ligger fortsatt i departementet, og er
forankret i gjeldende kirkelov. Imidlertid tillegges Kirkerådets innstilling stor vekt
i departementets forvaltning av disse sakene, noe som også har sammenheng med
pågående endringer i Kirkeordningen.
A: Regler for bruk av kirkene
Sammenliknet med gjeldende regelverk, er de mest vesentlige endringene følgende:
 Menighetsråd og prest behøver ikke søke biskopen om tillatelse til at ikke-kristne kan
medvirke i et arrangement i kirkerommet (dialogmøte, intervju e.l.)
 Det presiseres eksplisitt at kirkerommet ikke kan brukes av ikke-kristne tros- og
livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion
 Det er presisert at reglene for bruk av kirkerommet gjelder for tilstøtende rom når
disse slås sammen til et storrom, ellers ikke. Menighetsrådet fastsetter regler for
bruk av andre rom i et kirkebygg enn kirkerommet
 Menighetsrådet får myndighet til å innføre midlertidige installasjoner i kirkerommet,
og biskopen er klageinstans
 Kirkerommets bruksformål presiseres også til å gjelde «stillhet, lystenning og bønn»,
samt «trosopplæring, diakoni og kirkemusikk»
 Det innføres en bestemmelse om at når andre enn medlemmer av Den norske kirke
låner kirken til dåp, vigsel eller gravferd og prest i Den norske kirke ikke forretter, skal
handlingen forrettes av «pastor/prest fra et annet kristent trossamfunn»
 Regelverket er omformet mer i tråd med vanlig praksis for regelverk i dag.
B: Regler om liturgisk inventar og utstyr
Forslaget inneholder en rekke mindre endringer, men også endringer med generelle
oppfordringer om å ta hensyn til kvalitet og kulturhistorisk verdi. Av mer substansielle
endringer er:
1) Det gis en hovedregel om at en kirke har ett (hoved-) alter, og at dette i nye
kirkebygg skal være frittstående. I kirkerom der alteret er plassert langt fra
menigheten kan det likevel «innføres et fremskutt nattverdbord som kirkens sentrale
alter». «Det kan også finnes sidealtere til bruk for mindre forsamlinger,
bønnestasjoner, … osv.»;
2) Prekestol og lesepult «kan forenes i ett og samme inventar»;
3) Lysglobe, dåpslys, påskelys eller Kristuslys, tas inn i omtalen om bruken av lys; 4)
tilsvarende omtales bruk av prosesjonskors og prosesjonslys.
Bispemøtet (oktober 2014) ga følgende læremessige uttalelse om det fremlagte forslaget:
Liturgisk inventar og utstyr må vurderes teologisk ut fra sin funksjon med å fremme
menighetens samling om Ord og sakrament i gudstjenester og kirkelige handlinger,
og i andre typer samlinger i kirken, blant annet med trosopplæringsformål. Endringer
i bruk av liturgisk inventar viser seg ofte å være resultat av innflytelse fra andre
kirkesamfunns tradisjoner, som bruk av lysglober og sidealtre. Om man kan tenke at
slike liturgiske elementer isolert sett ikke inngår i en luthersk evangelieforkynnelse og
sakramentsforvaltning, så vil de likevel kunne berike menighetens tilbedelse og bønn,
og dermed styrke gudstjenestens sakrifisielle dimensjon. Dermed vil de også
understøtte menighetens samling om ord og sakrament. Det er ikke grunn til å si at
de foreslåtte regelendringene vil være strid med en evangelisk-luthersk lære.
C: Regler for bruk av kirkens klokker
Alle forslag som fremmes har bred tilslutning blant høringsinstansene. Kirkeklokker og
ringeskikker har i Norge en tusenårig historie og er en sentral del av vår kristne kulturarv.
Mange understreker at denne tradisjonen må videreføres.
FORMÅL: Kirkeklokkene er utviklet av den kristne kirke for å tjene dens liturgiske liv.
Klokkene er musikkinstrumenter, en del av det liturgiske utstyr, og ringertjenesten er en
liturgisk funksjon. De liturgiske funksjoner kirkeklokkene har i en evangelisk-luthersk kirke,
kan sammenfattes under følgende hovedpunkter:
 å forkynne Guds ære - å peke oppover på samme måte som også kirketårnet og
kirkespiret gjør det;
 å samle Guds folk til gudstjeneste;
 å kalle Guds barn til bønn og forbønn;
 å minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen.
Bestemmelsene i regelverket er å anse som et felles minimum alle kirker skal følge. Lokale
ringeskikker som går ut over dette minimum, skal holdes i hevd og fortsette som hittil.
Fullstendig høringsnotat, høringsuttalelser og protokoll fra Kirkerådets møte ligger på
kirkerådets nettside www.kirken.no som også er kilde for de bearbeidede utdragene
ovenfor.
Menighetsrådet Glemmen kirke
v/ Carsten Dyndale