Menighetsblad for Sør-Odal - sor-odal.kirken.no

Download Report

Transcript Menighetsblad for Sør-Odal - sor-odal.kirken.no

Sør-Odal Menighetsblad
1
Høsten 2012
Menighetsblad for Sør-Odal
Årg. 73 / Nr. 3 / Høsten 2012
• Betania
Slåstad
Se side 5-7
• Konfirmanter Se side 8-9
• Kirkemasjen
Se side 14-15
2
Sør-Odal Menighetsblad
Høsten 2012
Sør-Odal Menig
hetsbl
ad
SØR-ODAL
PRESTEGJELD
STRØM SOKN
Strøm kirke: Tlf: 6296 5437
Kirketjener: Bjørn E. Myhrer
Privat: 6296 5528
Mobil: 900 23 986
Strøm menighetsråd
Leder: Kari Hov Brøderud
ULLERN SOKN
Ullern kirke:
Kirketjener: Tlf: 6296 3880
Bjarne Flåseth.
Privat: 6296 2554
Mobil: 481 45 803
Ullern menighetsråd
Leder: Anne Lise Pålerud
OPPSTAD SOKN
Oppstad kirke:Tlf: 6296 3177
Kirketjener: Roar Fossmellem
Privat: 6296 3320
Mobil: 416 38 590
Oppstad menighetsråd
Leder: Arild Engebråten
SKARNES MENIGHETSHUS
Leder:
Edel Lilleseth,
Grendeveien,
2100 Skarnes
Tlf: 6296 1734
For leie av lokale:
Pedell:
Leif Tafjord
Strandvegen 9,
2100 Skarnes Mobil: 994 62 431
(sikrest etter18.30)
SØR-ODAL
KIRKEKONTOR
1
Høsten 2012
Menighetsblad
fo
Årg. 73 / Nr. 3
/ Høsten 2012
r Sør-Odal
Aadresse: Øgardsvegen 2,
2100 Skarns
Tlf. 6296 8080 Faks: 6296 8088
Kontortid tirsdag-torsdag kl.10-12.
Telefoner
• Betania
Slåstad
•Konfirmanter
•Kirkemasj
Seside6-7
Seside8-9
Seside14-1
Kirkekontoret:
6296 8080
Kontorfullmektig:
Line Hemma
6296 8083
Kirkeverge:
Asgeir Sektnan
Mobil: 6296 8082
958 18 858
Sokneprest i Strøm:
Pål Sindre
Privat: Mobil: 6296 8081
6296 5449
907 72 571
Sokneprest i Oppstad/Ullern:
Elin Morch Holte
6296 8079
Mobil:
900 64 769
Kantor i Strøm:
Kristin Lydia Nesse
6296 8078
Privat:6296 7888
Mobil: 489 59 665
5
SØR-ODAL
MENIGHETSBLAD
Adresse: Kirkekontoret
Øgardsvegen 2
2100 Skarnes
E-post:Asgeir.Sektnan@
sor-odal.kommune.no
Telefon: 6296 8080
(Kirkekontoret)
Redaksjonskomité: Kirkeverge Asgeir Sektnan (ansvarlig
redaktør), sokneprest Pål Sindre,
sokneprest Magnus Jansvik, Line
Hemma, Kari Hov Brøderud.
Konto for menighetsbladet:
DNB:
1503.25.42899
@
E-postadresser
- Kirkekontoret:
[email protected]
Opplag:
Trykk:
3 700
Flisa Trykkeri AS
- Kirkeverge: Asgeir Sektnan
[email protected]
- Sokneprest: Pål Sindre
[email protected]
- Sokneprest Elin Morch Holte elin.
[email protected]
- Kantor: Kristin Lydia Nesse
[email protected]
Besøk våre nettsider på
www.sor-odal.kirken.no
STOFF TIL MENIGHETSBLADET
Vi tar gjerne imot stoff til
menighetsbladet!
Får å få det med i neste nummer,
send en e-post til kirkeverge@sor-odal.
kommune.no før 29. Oktober.
Neste utgave kommer 28. November
Fra kirkemarsjen
Foto: Pål Sindre
Sør-Odal Menighetsblad
3
Høsten 2012
Nytt fra Kirkevergen
Skarnes, september 2012
Kjære lesere av menighetsbladet
Så er sommeren over. Nok en regnfull sommer har gitt mange
utfordringer til de av dere som har dyrket jord. På kirkekontoret har det vært krevende å holde kirkegårdene nyklipt og
pene, men vi gjør så godt vi kan for at kirke og kirkegård
skal være et godt sted å besøke. Nå som høsten er kommet
og gresset sluttet å gro, kan vi gjøre unna en del arbeid med
forskjønnelse av kirkegårdene. Det er tid for å rydde og utføre
vedlikehold.
Forberedelsene til biskopens visitas er i full gang. Se egen sak
under. Dette er noe vi ser frem til, og vi gleder oss til fine
dager sammen med biskopen i november. Det er viktig at
biskopen får en god gjennomgang av Sør-Odal kommune og
få se mangfoldet i kommunen.
Konfirmant arbeidet er i god gang. 74 flotte konfirmanter skal
gjennom undervisningen frem mot våren.
I høst har vi nystartet et barnekor på tirsdager. Her møtes de
unge til sang og lek. Ikke minst skal de holde konsert i kirken
i løpet av november. Den nye trosopplæringsplanen for barn
og unge i alder 0 til 18 år er rettet inn mot tiltak som alle kan
benytte seg av.
Tårnagent og Lys våken vurderes å innføres som en del av trosopplæringen i løpet av vinteren. Dette er nye aktiviteter for
oss lokalt, men nasjonalt har de vært arrangert mange steder
allerede. 620 menigheter deltok i fjor på Tårnagent. NRK
sender en egen serie om Tårnagent på tv. Her blir åtteåringene
satt på prøve som agenter og det er mange topphemmelige
saker som skal løses. Lys våken samler barna i kirken gjennom
en hel natt. Der opplever elveåringene kirken og kirkerommet
sammen i forskjellige stemninger natten igjennom. Målet er
ikke å være våken hele natten, men være våkne overfor seg selv.
Ny kirkeordning skal på plass i løpet av noen år. Her skjer det
mye arbeid både lokalt og sentralt i øyeblikket. Se egen sak
side 12.
Biskopens visitas
Tirsdag 6. november starter biskop Solveig Fisk sin
visitas i Sør-Odal. Biskopen skal visitere soknene i
kommunen hvert åttende år. Visitasen holdes 6. -7.- 8.
og 11. november.
På programmet står gudstjenester, med avsluttende
visitasgudstjeneste i Ullern kirke søndag 11. november.
Det blir konserter, møte med ansatte, menighetsråd
og fellesråd. Biskopen skal også møte representanter
fra kommunen, skoler, næringsliv og frivillige lag
og foreninger. Det blir besøk på SOAS. Øvelse
for barnekor, møte konfirmantene og forskjellige
kulturinnslag er også innhold de dagene biskopen har
satt av til visitas.
Biskopen skal ved visitasen legge vekt på forkynnelsen
av Guds ord for menigheten, drøftelse med
menighetsrådene, og samtale med de ansatte. Ved dette
skal biskopen gi støtte til menighetenes virksomhet
og styrke fellesskapet i menighetene. Sammen med
menighetsråd og ansatte skal biskopen under visitasen
gå inn i et felles arbeid for å prøve menighetslivet på
Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til
frimodighet og fornyelse.
Endelig program og innhold er under utarbeidelse.
Representanter fra kirkekontoret, menighetsråden og
prosten er i full gang med å få på plass alle detaljer.
Endelig program vil bli presentert på våre hjemmesider
så snart det er klart.
4
Sør-Odal Menighetsblad
Høsten 2012
Livets gang
Strøm
Døpte:
Jenny Brenden Neseth
Madelen Schmidt Fossum
Natalie Greter Magnussen
Joakim Lund Duestad
Daniel Øihaugen Tømterud
Petter Melsnes
Andreas Bråten
Erik Ellinghaugen Enger
Oline Strand Norheim ( Mo Kirke)
Veslemøy Strand Norheim ( Mo Kirke)
Henrik Kristian Schwank
Oda Mellem
Andrea Nordraak Hagen
Emilie Amanda Lillesveen
Hanna Sofie Westby-Midtskogen
Mia Sofie Gellein Engan
Signe Hjorthol Sundby ( Sykkylven
Kyrkje)
Oliver Fjeld
Lars Myhre Sjøberg
Sindre Berger Logna
Tim Ludvik Solhaug Sanderud
Vigde
Iuliia Panfilova og Håkon Marius Sand
Silje Strandborg Tangen og Lars Rune
Lie
Vigde Odalstunet
Yvonne Rebecca Fladby og Martin
Larsen
May Siversen og Thor Helge Jakola
Døde
Karen Gunvor Stomperudhaugen
f.1921
Gudrun Neskvern f. 1925
Liv Sølvi Holm f.1948 ( Vinger Kirke)
Else Bratbakken f. 1925
Rachel Lund f.1925
August Nymoen Løkkebakken f. 2012
Kjell Ukkestad f. 1931
Kåre Tveter f. 1922
Mina Haugen f. 2010
Gunnar Elverheim f. 1919
Harald Myhrer f. 1934
Bergljot Harestad f.1921 ( Nittedal
Kirke)
Olga Astrid Tollhaug f. 1920
Berit Brinck f. 1947
Annie Helene Dammen f. 1933
Edle Elverheim f. 1928
Alf Johnsen f. 1948
Roar Stenerud f. 1930
Hege Strømme Raaden f. 1967
Eva Grude f. 1937
Ingrid Karoline Dypeng f. 1923
Kirsten Gunvor Pedersen f.1940
Eldar Normann Nilsen f. 1917
Marthea Hansengen f. 1920
Torunn Trønnes Undheim f. 1936
Bjørg Skjellestad f. 1921
Ole Roar Bråten f. 1952
Gunnar Lund f. 1936
Helge Strøm f. 1928
Magne Grøtting f. 1964
Britt Amundsen f. 1960
Ullern
Døpte
Martin Mengkrok
Mathea Bekkholt Dysterud
Martin Ånerud
Lars Sebastian Sæterholen
Mattis Taugbøl
Christoffer Sørlie Mollerud
Marius Holter
Kristoffer Nongphutsa Karlsen
Astrid Olea Granmo
Inger Marie Dagestad ( Ingeborgrud
Kirke)
Vigde
Ellen Anne Marit Utsi og Nils Helge Turi
Døde
Maren Mette Brøngel f. 1943
Alt i elektriske installasjoner
varmepumper
Tlf. 62 83 54 18
www.ronning-installasjon.no
Kjell Langfoss f. 1932
Mari Pauline Sæterbakken f. 1923
Arne Ragnar Berntzen f. 1939
Margit Emilie Kristoffersen f. 1919
Odd Mastad f. 1928
Oddmund Steinar Jensen f. 1934
Aud Helene Pedersen f. 1933
Anne Margrethe Tronbøl f. 1917
Borghild Asbjørg Bakkebråten f. 1916
Gunhild Berit Moe f. 1924
Mary Haugen f. 1927
Per Anstein Steinarson f. 1927
Birger Johnsrud f. 1925
Knut Moe f. 1927
Ole Anders Mannerud f. 1935
Oppstad
Døpte
Noah Sebastian Sanderud
Karl Martin Braanaas
Leah Sofie Wad Oppi
Odin Åserudseter Engebråten
Didrik Strand Snare
William Likkeseth Boisen
Hermine Johnsrud Hennie
Kirsti Hennie Mo
Vigde
Anne Marthe Holth og Jørgen Haagenrud
Linda Riise og Jonas Smedsrudhagen Holter
Berglijot Bjørnson Barkbu og Andres
Moreno (velsignelse av inngått ekteskap)
Torunn Aulie og Roger Berg
Døde
Lars Petter Hennum f. 1967 ( Tonsen
Kirke)
Charles Andreas Larsen f. 1928
Jan Martin Hultin f. 1936 ( Lørenskog
Kirkegård) seremoni Oppstad
John Oddvar Moe f. 1947
Jan Otto Trøsberget f. 1947
Åsta Myhrer f. 1919
Grethe Bekkevold f. 1936
Trygve Ihler f. 1929
Skarnes farvehandel
www.nordsjoidedesign.no
Telebygget, 2100 Skarnes, Tlf 62 96 11 50
E-mail: [email protected]
Sør-Odal Menighetsblad
5
Høsten 2012
Betania Slåstad
- Et kjært bedehus som har gått over i historien!
Jeg har vært så heldig å få besøke og snakke med tre damer på
Slåstad, og fått en del stoff til denne artikkelen. Takk til Anny
Johnsrud, Edel Vangen og Asbjørg Amblie.
Det var Nordre Odalens Fællesforening, som stod bak byggingen
av dette bedehuset. Det stod ferdig i 1918. Fællesforeningen
representerte både Sør-og Nord-Odal, også på denne tida ser vi
at det var et godt samarbeide over kommunegrensen. Foreningsvirksomheten hadde tidligere foregått i hjemmene.
I Nord-Odal var bedehuset ”Kildal” bygget på 1880 tallet ”Elim”
bygget i 1912. Nå var turen kommet til et bedehus i Sør-Odal.
(Salem i Austvatn ble bygget i 1919) Svigerfar til Anny Johnsrud, Adolf Johnsrud Vestli, var byggmester for Betania og hadde
med seg flere dyktige folk, blant andre Thorvald Rønningen og
Adolf Nordsetmoen. Det meste ble gjort på dugnad. En gammel
bygning som stod i Kvernstuen tilhørende Amund Hågenrud i
Nord-Odal, ble kjøpt og tatt ned og flyttet til Slåstad. 2.etg. ble
bygget av reisverk. Det ble også plass til et galleri. I1.etg. var det
forsamlingssal, kjøkken og stue.
Utdrag fra Hedemarkens Amstidende 30. des 1918.
I ”Indvielse av Nordre Odalens Fællesforeningens nye forsamlingslokale ved Rønningshaugen, foregikk anden juledags
eftermiddag under stor tilslutning baade fra Nordre og Søndre
Odalen.... Ved 4-tiden da festen tok sin begyndelse, var lokalet
fyldt til trængsel. Ungdomslaget ”Vaaren”s sang og musikkforening var møtt frem med sin leder C.A. Jernberg .... Byggekomiteens formand Gunder Rønningshaugen, som også hadde gitt
tomta, overleverte huset til ”Fællesforeningens” formand.....med
tak tok han på Fællesforeningens vegne imot huset og meddelte
, at dets navn skulle være BETANIA. Dette navn hadde stedets
Marthaforening foreslaat.....Han ønsket at huset maatte bli i
likhet med det Betania, som bibelen omtaler, et hjem hvor Jesus
gjerne maatte ville ta ind.....og at enighet og kjærlighet maatte få
raade blandt dem...... Derpaa gav han ordet til sogneprest Wisløf,
som var møtt opp som repræsentant for det Det norsk-lutherske
indremisjonsselskap...Han foretok tilslut indvielsen av huset til
bruk i Guds rikes gjerning til Herrens ære.....(ref. slutt)
Det var ikke bare samarbeide over kommunegrensen. Forskjellige
foreninger og menigheter gikk på møtene til hverandre. Bl.a.fra
Metodistkirken som også hadde sin plass på Slåstad. Slåstadseter
Misjonshus ble bygget i 1946-1947 Det var også indremisjonen
som drev dette stedet. Det ble nedlagt i 1990.
Utdrag fra notater
av C.A. Jernberg.. (med tillatelse av Ragnhild Jernberg Skogbakken) Han ble oppfordret til å skrive ned av hukommelsen hva han
kunne huske av den kristelige bevegelsen over Odalen. Dette var
på en jubileumsfest på Salem i Austvatn. Her tas med litt av det
som har med Slåstad krets å gjøre. Ref: ”Austvatn og Slåstad var
fra gammel tid en virksomhet. Gamle Arne Løfsgård fra Åsnes
kjøpte i sin tid gården Kuggerud. Arne Løfsgård var en gammel
Haugianer, streng og alvorlig. Han skiftet imidlertid engang i
1880 årene til indremisjonsforeningen i Austvatn og Slåstad. Den
strakte seg fra Rønningshaugen i syd til Høiby i nord. Kuggerud
var sentrum. Det var i 2. etg. en stor sal som var samlingssal for
større møter og fester.------Kuggerud ble om ikke så lang tid
overdratt til hans sønn, distriktssjef Arne Løfsgård. Slåstad krets.
Slåstad blev fra 1906 egen kreds. Der har gjennom årene gått flere
vekkelser over stedet. Sist var det mange unge som blev frelst.
Det var i 1940 og årene utover. .. Adolf Johnsrud var i en rekke
år leder for venneflokken der ute. Adolf Johnsrud var en meget
begavet mann. Klokskap og omtenksomhet preget alt hvad han
foretok seg.... Siden Adolf Johnsrud døde, er vel Aug. Rønningen
som en hyrde og tilsynsmann for menigheten i Slåstad.... Fellesforeningen ble stiftet i 1906. Formannen i de enkelte foreninger
dannet styre. Hensikten med fellesforeningen var at man gjennom denne skulle få en mer gjevn og ordnet virksomhet over hele
linjen. Løfsgård var fellesf. formann
fra 1906 til 1930. Fra 1930 til 1948
var C.A. Jernberg formann. Fra
1948 er det Aug. Rønningen som er
formann...”(ref slutt)
1988 70 årsjubileum og gjeninnvielse
for Betania.
Leif Linnes
skrev bl.a. dette i et referat i 1988
”Det var folksomt på Betania bedehus
på Slåstad 2. juledag da husets 70-årsjubileum ble markert. Formannen i
stedets indremisjonsforening, Arne
Bekken ledet det hele. Talere og andre
medvirkende var rektor Oddbjørn
Hustad, kretsleder Thomas Midtsund, Per Faldalen. Solosang av Johan
Fredrik Mælum og Slåstadmusikken.
Herborg Østby som var med under
innvielsen for 70 år siden, var med på
Sør-Odal Menighetsblad
festen. Res.kap. Arne Aasen avsluttet”(ref slutt)
I forkant av dette jubileet hadde det foregått en omfattende
restaurering og ombygging av huset. Johan Fredrik Mælum,
Ole Wåltorp og Peder Holthe satt i husstyret. Det var driftige
karer. Dugnadsånden var fortsatt stor. Det hadde vært satt igang
pengeinnsamling i form av basarer, loppemarked og innsamlingslister. Galleriet ble tatt bort. Påbygg til toaletter og nytt kjøkken
og ny inngang, og leilighet i 2.etg for utleie. Nytt utvendig panel
og utvidelse av parkeringsplass med rundkjøring. Et stort lysende
Skilt Med BETANIA kom opp på veggen. Utedo og vannbæring
var en saga blott. Vann ble innlagt fra grunnboringsanlegget på
eiendommen til Ågot Haugen. Det ble en gunstig løsning for
Betania.
Det har vært samlet mye folk i dette huset opp gjennom årene
til forskjellige arrangementer. Gudstjenester, formiddagstreff,
møter, bibeltimer, juletrefester. Odalsstevnet var et større arrangement som skulle holdes annenhvert år i Nord-og Sør-Odal.
Ruth Våltorp (Rønningen) var i mange år leder for søndagsskole
sammen med Arne Bekken. Ruth hadde også ansvar for yngres
og barneforening, og la ned et stort arbeide der.
Et eksempel på virksomheten på Betania er årsberetningen fra
1992. Det var tilsammen 40 arrangementer! Det var 4 styremøter, 15 alm. møter, 7 fester innkl. Odalsstevnet, 1 gudstjeneste,
10 formiddagstreff + utlodninger. 1270 personer hadde deltatt på
disse arrangementene. 20 tilreisende talere hadde deltatt i løpet
av året. På formiddagstreffene deltok ofte lokale krefter med sang
og opplesning. Et musikklag Slåstadmusikken hørte også med til
Betania. Her må nevnes at folk fra Metodistkirken også var med.I
Fellesmusikken var det med folk både fra Sør-og Nord-Odal. Så
var det alle de trofaste, blide damene på kjøkkenet som ordnet
med kaffekoking og god mat. Den store kaffekjelen rommet
mange liter! En meget viktig del av samlingene!
Det kunne være møteuker vår og høst. Da bodde emissæren privat. Det var vel ikke bestandig så enkelt å ha en fremmed person
boende hos seg en hel uke med kost og losji. Men der det var
hjerterom, var det husrom!
Betania har også vært leid ut til minnesamvær, konfirmasjoner etc.
I 2005 ble Indremisjonen og Santalmisjonen slått sammen og
kalt Normisjonen. Indremisjonen var ikke borte, men innlemmet
i et større misjonsselskap.
Etterhvert ble det færre folk til å drive stedet. Det ble vanskeligere å få med yngre folk. Virksomheten ble redusert. Høsten 2007
ble Odalsstevnet gjennomført med stort frammøte. Det ble også
holdt flere formiddagstreff utover høsten. Foreningen hadde nå 8
medlemmer. Siste formiddagstreff var 25.mars 2010.
Ekstra ordinært årsmøte ble holdt 29.okt.2011. Tilstede var Thea
Brynjulvsrud, Annie Johnsrud og Asbjørg Ambli. Bakgrunnen
for møte var å oppløse Slåstad Indremisjon, som da hadde 3
medlemmer. Den yngste er 74 år, og de to eldste 90 år. Videre
ble det vedtatt at Slåstad Indremisjon`s eiendom skulle ifølge
avtale tilbakeføres til eiere av tomta.
6
Høsten 2012
Innventar og utstyr i Betania ble gitt til Skarnes Menighetshus
og Salem i Austvatn. I følge protokoll fra 1990 til nedleggelse av
Betania 2011 hadde disse personene sittet som styre- og varamedl.
Arne Bekken, Ruth Wålrorp, Johan Fredrik Mælum, Ågot Haugen, Ole Wåltorp, Leif Dahl, Kåre Haugen, Elsa Wåltorp, Gerda
Haugen, Peder Holthe, Annie Johnsrud, Kirsten Bekken, Signy
Andersen, Asbjørg Amblie, Bjarne Dahl, Thea Brynjulvsrud, Ella
Nymoen, Gerd Grøndahl. Ifølge protokollen har festkomteene
bestått av Edel Vangen, Annie Johnsrud, Kirsten Bekken, Gerda
Haugen, Ruth Wåltorp.
For medlemmene og andre brukere av Betania er det selvfølgelig
sårt at det ikke er virksomhet på Betania lenger. Det har vært flere
bedehus i Sør- og Nord-Odal som er lagt ned gjennom årene.
Dette kan være en vekker for oss om at vi må støtte opp om det vi
har igjen! Skarnes Menighetshus er et godt eksempel på det. Dit
kommer det folk fra hele distriktet til forskjellige arrangmenter og
med samling om Guds ord.
Ref.(Kari Hov Brøderud)
7
Sør-Odal Menighetsblad
Høsten 2012
Bilder fra barne og yngresarbeidet ved Slåstad bedehus.
Takk til Anne Marie Bråthen for lån av bilder og navn på en del av barna.
Barneforeningen ”Vårblomsten” 11. mai
1939 De fleste er ukjente
Søndagsskolen på ”gamle” Betania ca.
1948
Første rekke fra v. menes å være: Synnøve
Thoner (Melgård) Ragnhild Bekkevold
(Melgård) og Anne Rønningen.
Første rekke fra v.Tor Bjørnstad, Knut
Westby(?) ukjent, Marit Sanderengen
(Rønningen)(?)
De fleste ukjent, nr. 2 fra v. andre
rekke Anne Østby, ytterst til h. Kari
Vikerhaugen
Andre rekke: Kåre Mellem, ukjent, Jon
Melgård (?) Odd Bjørnstad
Tredje rekke: Oddlaug Myhrer,
(Johnsrud)(?) Aud Bonsak (Bekken)(?)
Bakerste rekke: Kirsten (Kitt) Bekken,
ukjent, Ruth Wåltorp
Søndagsskolebarn og foreldre på Betania
ca.1952-53
1.benk: Odd Bjørnstad, Tor Bjørnstad,
Anne Marie Bråthen (Bjørnstad), Helge
Johnsrud
2.benk: Hans Lystad, Rolf Erik Melgård,
Ivar Melgård
3.benk: Amund og Mari Sjøvik, ved ovnen
bak, August Rønningen.
1.benk på v. side: Ingrid Sjøbrend med
datter Mari?
2.benk: Aud og Ågot Bergli. Datter Åse på
fanget?
Bakerste benk: Marie Johnsrud, Anne
Strand, med datter Berit, Olga Mellem,
resten ukjent
Yngresforeningen ca. 1958-59
Fremst: Åse Bergli
2.rekke: May Bergli, ukjent, Inger- Lise
Martemoen,(Haugen)
3. rekke: Anne Maie Bråthen, Berit Strand,
Aud Bergli, Jorun Knutsen (Nordby)
Edith Broen, Ruth Moholt, Aslaug Øksdal
(Sjøbrend) Mari Sjøbrend
Et lite ”knippe” på livets vei like sør for
”Wåltorpsvingen”
1.rekke: fra v. Torkild Langbakk, Kari
Vikerhaugen? Ole Vangen,
2.rekke: Odd Bjørnstad, Åge Vangen(?)
Solveig Vikerhaugen, Per Mellem
Bak: Edel Vangen, Anna Vikerhaugen,
Ruth Wåltorp.
Sør-Odal Menighetsblad
8
Høsten 2012
Konfirmant 2013
Nå er et nytt konfirmantår i gang. Forventningsfulle, glade
og spente møter de opp til undervisning på menighetshuset.
Konfirmantkullet i år er på 74 stykker, og fremstår som
en rolig, vennlig og interessert flokk. I undervisingen er
de delt inn i tre grupper. Vi bruker konfirmantboken
”con dios” (med Gud), samt konfirmantbibelen. Høsten
består av seks undervisningsbolker med temaer som;
dåp, nattverd, gudstjenestefellesskap, kirkeåret og samliv.
Og den 2.desember er det lysmesse i Ullern kirke hvor alle
konfirmantene deltar. Konfirmantene blir presentert i de kirkene
hvor de blir konfirmert til våren.
Elin Morch Holte – ansvarlig sokneprest for konfirmantene
Konfirmanter 2012
Sør-Odal Menighetsblad
9
Høsten 2012
Sør-Odal Menighetsblad
TAKK
Strøm menighetsråd vil med dette takke hjertligst for
det fine brettet til nattverdkalker og heklede brikker til
underlag, gitt av Skarnes gullsmed v/Edel Lilleseth.
Takk til Liv J. Disenmyren som har heklet de fine brikkene.
Vennlig hilsen
Strøm menighetsråd
GALLERIKONSERT
I forbindelse med lysukene, inviterte kantor Kristin L.
Nesse til en gallerikonsert i Strøm kirke 15. mars.
I kirken er vi vant til å høre musikk fra galleriet, derfor var
det ekstra hyggelig for de frammøtte å få komme dit opp.
Nå er adkomsten til galleriet ikke den enkleste for alle, men
det var fullt mulig å sitte nede.
Først orienterte Kristin litt om de 4 musikkstykkene hun
ville framføre.
Allein Gott in der Høh sei ehr, av Karg Elert
(Alene Gud i himmelrik)
Fantasi og fuge i g-moll, av J.S. Bach
Adagio i f-moll, av Arild Sandvold
Bryllupsdag på Troldhaugen, av Edvard Grieg
Her fikk vi både se og høre Kristin traktere det nye og
flotte orgelet vi har i Strøm kirke. Gjennom de varierte
musikkstykkene, fikk hun vist noe av mangfoldet og
muligheter som finnes i orgelet, og ikke minst hennes
dyktige framførelse!
En kantor har en lang musikkutdannelse, og det blir mest
spilling ved kirkelige handlinger. Derfor er det flott med
konserter hvor kantoren kan formidle annen musikk og
vise ferdigheter på en litt annen måte!
Tilhørerene ytret sterkt ønske om at dette måtte gjentas!
Tilslutt smakte det godt med en kopp kaffe.
Takk til kantor Kristin L. Nesse!
10
Høsten 2012
Åpen kirke
Som de fleste vet har Strøm kirke hatt
åpne dører i sommer. Menighetsrådet
besluttet å prøve dette for første gang
iår. I 7 uker har dørene vært åpne fra kl.
10.00 til 18.00. Tilbakemeldingene har
vært bare positive. Gjesteboka som har
ligget framme, er et godt bevis på det.
Over 300 personer har skrevet navn og
hyggelige hilsener. Vi regner med at flere
har vært innom som ikke har skrevet i
boka. Strøm kirke har en ”barnekrok”
med tegnesaker og bøker som har ligget framme. Her har barn som
har vært innom, lagt igjen fine tegninger.
Sogneprest Pål Sindre har laget fine brosjyrer med presentasjon
av kirkestedets historie og bilder av innventar m.m. som ikke har
kunnet stå framme .Menighetsrådet har i samarbeid med kirketjener
Bjørn Erik Myhrer hatt ansvar med å låse opp kirken m.m.
De besøkende har vært fra fjern og nær. Ekstra hyggelig er det å
se at lokalbefolkningen har har vært innom. Folk som har vært på
kirkegården for å stelle graver, har gitt uttrykk for at det har vært fint
å se at døra har stått oppe. Må nevnes at tidligere sommere har
kirketjener også låst opp kirkedøra når besøkende på kirkegården har
spurt. Vi regner med at Strøm kirke vil ha sommeråpent neste år også! Litt fakta om ”Åpne kirker” hentet fra KA sine sider under
”kirkesøk.no” Veikirkeprosjektet ble etablert for å øke besøket i
kirkene utenom gudstjenestetid. I perioden 1994 til 2005 utga
Kirkerådet en brosjyre med oversikt over veikirker som var åpne om
sommeren. Fra og med sommern 2011 presenteres ”Åpne kirker”
på Kirkesøk.no. Der vises opplysninger om den enkelte kirkes
åpningstider og tilbudet som finnes for de som ønsker å oppsøke
kirkene. Betegnelsen ”Veikirke” er blitt erstattet med ”Åpne kirker”
Om sommeren brukes betegnelsen ”Sommeråpne kirker”
Hva tilbyr man ved å ha ”Åpne kirker”?
•
Mennesker på gjennomreise kan ta en stopp å besøke kirken
•
La kirken være et tilskudd i det lokale reiselivets ”hva skjer
her” Ta kontakt og samarbeide med det lokale reiseliv.
•
La kirkebygget inngå i den lokale omdømmebyggingen.
Synliggjøre kirkebygget, framheve kvaliteter og
spennende historie
Skape anledninger for den delen av lokalbefolkningen
som vanligvis ikke er kirkegjengere til å bli bedre kjent
med kirken.
•
Etablere et pusterom i feriemaset- la folk få tenne et
lys, be en bønn, minnes sine kjære eller tilby en stille
stund i kirkerommet.
Strøm menighetsråd
Sør-Odal Menighetsblad
11
Høsten 2012
Avslutning MILK
Fredag 4. mai hadde vi avslutning på Minilederkurset (MILK) ved
Oppstad kirke. I alt ti ungdommer (fjorårskonfirmanter) fulgte
kurset, og avslutningen var den fjerde samlingen. Først var vi inne
i almuestua der vi bl.a. snakket om menigheten som består av
mange lemmer, illustrert ved at en av ungdommene fikk legge seg
ned på gråpapir og de andre tegne et omriss av kroppen. Hvilke
lemmer må vi ha for å kunne leve, hvilke kan vi til nød klare oss
uten? Så overførte vi dette på menigheten, slik Paulus gjør.
Inne laget vi også plakater til en vandring ute der temaet var troen
på Fader, Sønn og Hellig Ånd. Til den siste posten laget en gruppe
et alterbilde. Så avsluttet vi med å grille og kose oss.
I tillegg til de fire samlingene, har ungdommene hjulpet til ved
gudstjenester, i konfirmantarbeidet (NATTA, weekend) og på
lørdagsskolen. Takk til ansvarsfulle og kjekke ungdommer! De er
nå utdannet som ledere i menigheten og vi regner med å få hjelp
av dem videre i for eksempel konfirmantarbeidet.
Sokneprest Pål Sindre ledet kurset.
Besøk av 4. klasse fra Korsmo og Sander skole i Strøm kirke
pleier vi å ha hver vår i slutten av mai og begynnelsen av juni –
slik også i år. Kantor Kristin Lydia Nesse og sokneprest Pål Sindre
har laget et opplegg der barna først samles ute og får vite litt om
kirken og kirkegården. Deretter går vi opp i tårnet, ser og hører på
kirkeklokkene og ser ut over området rundt kirken. Fra tårnet går
vi ned på orgelgalleriet der kantor forteller om orgelet og hvordan
det fungerer. Elevene får også prøve seg på orgelet.
Nede i kirken ser vi på interiøret i kirken, spesielt døpefont, alter,
Lørdagsskolen
Onsdag 29.08 hadde vi ledermøte for lørdagsskolen og vi besluttet å legge lørdagsskolen på is inntil videre. Det skyldes dårligere
glassmaleriene, prekestol, lesepult og messeklær.
Etter omvisningen i kirken har vi en natursti med ti spørsmål fra
det vi har gått gjennom.
Besøk av 8. klasse i Oppstad kirke
Hvert år i slutten av mai og begynnelsen av juni besøker de fire
åttendeklassene fra ungdomsskolen Oppstad kirke. Også her er
det kantor Kristin Lydia Nesse og sokneprest Pål Sindre som står
for opplegget.
Etter en orientering ute om
Oppstad som kirkested,
går vi inn i kirken og ser
på interiøret og elevene
får høre litt fra historien
om både Oppstad kirke
og den helgenen den er
innviet til, St. Hallvard.
Etter omvisningen i ca. 1
time, deles elevene inn i tre
grupper og får alle sammen
se og høre på orgelet, gå
opp i tårnet og gå ut på
kirkegården.
oppslutning enn forventet og vansker med å rekruttere ledere.
Det er også kommet et nytt tilbud til barn, nemlig barnekor fra 4
år og oppover.
Dersom du etterlyser et slikt tilbud som lørdagsskolen var, og er
interessert i det, ber vi deg ta kontakt med kirkekontoret.
Sør-Odal Menighetsblad
12
Høsten 2012
Ny kirkeordning
Mange har fått med seg at Grunnloven ble endret 21. mai. Men
ikke alle vet at kirken har vært og er en viktig pådriver i prosessen. Og nå er stat og kirke på rett vei – hver sin vei.
Likandes likebehandling
Med ny tekst i Grunnlovens §§ 2 og 16 er ikke lenger den
evangelisk-lutherske religion statens offentlige religion, og trosog livssynssamfunn skal behandles likt. Loven slår fast at Den
norske kirke ikke lenger er en statskirke, men en folkekirke. Og
verdigrunnlaget skal være vår kristne og humanistiske arv.
Noen tror at å miste privilegier som statskirke er uønsket, men
Den norske kirkes ledelse har jobbet i mange år for løsere bånd
mellom stat og kirke. I juni sender Kirkerådet ut Kirkeordning
etter 2013, et refleksjonsdokument fra Kirkerådet til alle
menighetsråd. Dette dokumentet gir innføring i problemstillinger
rundt fremtidens kirke, og bør behandles av menighetsråd
og menighetsmøte. Det er ønskelig at alle rådsinstanser etter
gjennomgang gir tilbakemelding til Kirkerådet på viktige
spørsmålsstillinger bakerst i heftet. Spørsmålene besvares
elektronisk, http://response.questback.com/kirken/kirkeordning/
Lurer du på noe?
Svein Arne Lindø er Kirkerådets valgte leder. Han svarer under
på spørsmål om hva grunnlovsendringen innebærer for kirken og
staten. Dette er spørsmål og svar som med fordel kan benyttes av
menighetsblader for å informere bredt ut til kirkens medlemmer.
Hvorfor er kirkens ledelse tilhengere av endringen?
Samfunnet består av ulike mennesker, som i stadig større grad har
ulike religiøse ståsted. Det er ikke naturlig at staten skal favorisere
en tro. En stat kan dessuten ikke være troende, men det kan og
skal en kirke, og det er kirken som skal stå folket nær i troen.
Kirken får med endringen utnevne egne proster og biskoper, og
det er på høy tid at et trossamfunn får velge sine egne, religiøse
ledere. Så Den norske kirke ønsker endringene velkommen, og er
glad for at alle partiene på Stortinget har kunnet stille seg bak.
Hva skjer med helligdagene?
Det vil ikke bli noen endring i helligdagene vi feirer i dag. De er
både religiøst og kulturelt godt forankret i det norske samfunnet.
Hva skjer med finansieringen av Den norske kirke?
Både politikere og kirkeledelse er interessert i å fortsette dagens
ordning, der Den norske kirke er finansiert over statsbudsjettet
og den enkelte kommune. Det er altså ikke aktuelt å innføre
kirkeskatt slik de har i Sverige. Jeg tror likevel at vi må være klar
over at vi i framtidens kirke nok må ta et større privat ansvar for å
dekke utgifter til den lokale menighets arbeid. I dag er dette noe
mange allerede gjør når det gjelder misjon og enkelte ansettelser,
men jeg tror altså at dette blir viktig også på andre felt. Selv om
stat og kommune fortsatt skal finansiere mesteparten av driften,
må vi nok ta mer økonomisk ansvar for egen menighet, slik man i
større grad gjør i andre tros- og livssynssamfunn.
Svein Arne Lindø
Må man melde seg inn i kirken på nytt?
Nei, er man døpt og ikke har meldt seg ut, står man som medlem
i Den norske kirke.
Er egentlig forandringen så stor?
Dette er ikke noe definitivt skille mellom stat og kirke. Prester,
proster, biskoper, ansatte sentralt og på bispedømmekontorene
vil fortsatt være lønnet av staten, og Den norske kirke skal
forbli landets folkekirke. Men kirkens egne organer skal altså få
utnevne proster og biskoper. Endringene tydeliggjør Den norske
kirke som trossamfunn og dette er prinsipielt viktig. Lovteksten
tydeliggjør at også Den norske kirke må behandles av staten ut fra
prinsippet om tros- og livssynsfrihet, i likhet med øvrige tros- og
livssynssamfunn. Så lovendringen er utvilsomt av størst betydning
for staten, og ikke for kirken, som i all hovedsak er den samme.
Vil menighetene oppleve at kirken er annerledes?
Vi tror at menighetene vil bli mer engasjert i en kirke som i
større grad styrer seg selv. Jo mer aktiv man er i kirken, jo mer
får kan man være med og prege den. Den nye folkekirken
vil komme nærere folket, men fjernere fra staten, men dette
engasjementet kan nok merkes vel så godt gjennom involvering i
ny gudstjenesteordning.
Noen er redde for at de nye lovtekstene
betyr en avkristning av Norge?
Endringene i Grunnloven påvirker relasjonen mellom kirke
og stat, men disse endringene har ikke noe med en eventuell
«avkristning» av Norge å gjøre. Den nye § 16 viser en stat som
vil behandle den tidligere statskirken som det trossamfunnet
den alltid har vært. Slik jeg ser det, er Norges kristne forankring
minst like sterk med den nye formuleringen av § 2 i Grunnloven,
som med den tidligere formuleringen. Det er andre forhold
som avgjør kristendommens fremtid i Norge. Jeg tror for
eksempel søndagsskole og gode konfirmantlærere betyr mer for
kristendommens posisjon og innflytelse i det norske samfunnet
enn lovformuleringer og regler.
Sør-Odal Menighetsblad
13
Høsten 2012
STELL OG PYNTING AV GRAVER
Menighetsrådet i Strøm kirke har hatt
henvendelser med spørsmål om det finnes
regler for hvordan et gravsted kan pyntes
og hva det kan pyntes med.
De fleste som har et gravsted ved
kirkegårdene våre, vil gjerne pynte og stelle
gravene på en verdig og fin måte.
Kirketjenerne i vår kommune gjør en flott
jobb med å holde kirkegårdene pene. Det
er et fint samspill mellom det arbeidet
ansatte på kirkegårdene gjør, og de som har
en grav å gå til og stelle.
Gravferdsloven
har en omfattende forskrift til lov om
kirkegårder, kremasjon og gravferd. Her
står det ikke noe direkte som kan gi svar på
spørsmålet. Men det kan muligens gi rom
for tolkninger i forhold til det som står om
selve gravminne (gravsteinen)
I kapitel 3 Gravminner paragr. 20-27
står det om merking av gravminnetekst-kvalitet-dimmensjoner-sikring,
godkjenning-ansvar-bevaring.
Under paragr.21 TEKST ”Tekst,
fotografi,dekor og symbolbruk på
gravminne skal være sømmelig......”
Under paragr. 26 ANSVAR ”Eieren er
ansvarlig forat gravminne ikke er i
forfall, til sjenanse eller til fare for dem
som ferdes på kirkegården”
Ansvar for stell og pynting av en grav kan
ha mye følelser i seg. Vi sørger, vi savner, vi
minnes, vi vil så gjerne at det skal se pent ut!
Det vi pynter med gir uttrykk for hva vi
personlig synes passer og er vakkert, og kan
symbolisere et spesielt minne etter avdøde
Kirken og kirkegården er åpen for alle.
Vi viser repekt for folk som ferdes der.
En grav er derfor en del av en større
sammenheng!
Vi takker for det arbeidet pårørende og
ansatte gjør for å holde kirkegårdene vakre!
Ansatte som steller på kirkegårdene
oppfordrer folk til å være flinke med
sortering av avfaldet.
Mvh.Strøm menighetsråd
Sør-Odal Menighetsblad
14
Høsten 2012
Kirkemasj
Søndag 19. august var det litt grått om morgenen, men da vi
startet fra Vestgarden på Finnholt, kom sola fram – og det var
fint sommervær hele turen fram til Sander. 21 personer var
med bussen fra Sander. Hans Kristian Kollsrud var en utmerket
turleder, han hadde også laget en del både morsomme og
intrikate spørsmål som vi fikk svare på i samband med pausen
ved Skårilldammen.
Oskar Bekkevold var med som kjentmann og historieforteller,
dette har han gjort i mange år, og det er like interessant å høre
ham fortelle om gamle dager. Han gikk også foran hele veien,
og han er en sprek 84-åring. Framme ved Sanderhytta inntok
vi mat og drikke, Kari Fjeld og Gunnlaug Kollsrud hadde stilt
opp og serverte vafler og kaffe m.m.
Etter en andakt av Pål Sindre, fortalte Freddy Moss litt om
seterliv og skogs- og gardsdrift fra middelalderen og fram til nå.
Han kom også inn på arbeidet til utmarkslaget som bl.a. går
ut på å holde turstiene frie for vegetasjon og andre hindringer.
Her samarbeidet de med Odal turlag.
Etter en velfortjent pause på Vålbråtan gikk vi det siste stykket
og kom ned til Sander stasjon ca. kl. 16.
I år var det med flere deltakere enn på lenge – vi var bortimot
30 personer ved Sanderhytta, og som nevnt gikk 21 hele turen
på ca. 17 km. Turen var godt annonsert på forhånd, og Hans
Kristian Kollsrud og Odal turlag sendte ut sms på lørdag og
minnet om arrangementet. Takk til Hans Kristian Kollsrud,
Oskar Bekkevold, Gunnlaug Kollsrud, Sander Idrettslag v. Kari
Fjeld, Freddy Moss og Odal Turlag.
Pål Sindre
Sør-Odal Menighetsblad
15
Høsten 2012
Sør-Odal Menighetsblad
16
Høsten 2012
Lindemann
Kirken feirer en pioner i år, da salmekomponisten over alle –
Ludvig Mathias Lindeman – ble født for 200 år siden. Ingen
komponist har stått bak flere salmer i dagens Norsk salmebok.
forskerne fortsatt lurer på. Det som er sikkert, er at de rundt 3000
folketonene han noterte ned, har vært en uvurderlig kilde i all
ettertid, også for dem som har hatt ansvar for senere koralbøker.
Vi tenker sjelden over hvem som har komponert melodiene til
de salmene vi synger i kirken, men bak i salmeboken finnes en
oversikt over komponister. Blar vi oss frem til
Grunnleggende arbeid for dagens kirkesang
Rundt koralbokarbeidet, som pågikk fra 1870 til 1877, var
det mye diskusjon, ja strid om utvalget av melodier og valg av
melodiformer, tempo og rytme. Sett med dagens øyne kan noen
av Lindemans valg være vanskelig å forstå. Jeg tror Lindeman
var overbevist om at han tjente menighetssangen i landet best
gjennom de valgene han tok. Det er da heller ingen tvil om at han
la et grunnlag for menighetssang som vi fortsatt bygger på i Den
norske kirke.
Ludvig Mathias Lindeman, ser vi at han har komponert
melodiene til flere salmer enn noen annen komponist. Og
slår vi opp på de salmene som er listet opp under Lindemans
navn, vil vi finne salmer som står helt sentralt i vår tradisjon,
for eksempel No livnar det i lundar, Kirken den er et gammelt
hus, Et barn er født i Betlehem, Påskemorgen slukker sorgen
og Apostlene satt i Jerusalem.
Mye mer enn komponist
I år er det 200 år siden L.M. Lindeman ble født. Hans
produksjon av uttrykkssterke, livskraftige salmemelodier er
grunn nok i seg selv for kirken til å feire. Men Lindemans
livsgjerning omfatter så mye mer. I sin samtid var han den
ubestridte ener som kirkemusiker. Han skulle egentlig bli
prest, men kom knapt i gang med teologistudiet før han
fikk stillingen som organist i Vor Frelsers kirke i Kristiania,
nå Domkirken i Oslo, en stilling han hadde i nesten 50
år. Han var en fremragende orgelspiller, ikke minst som
improvisator. Men kanskje viktigere enn både orgelspillet
og de orgelkomposisjonene han skrev, ble hans arbeid for
kirkesangen, ikke bare i egen kirke, men i hele Den norske
kirke.
Et nødvendig løft for salmesangen
Etter løsrivelsen fra Danmark fikk Magnus Bostrup Landstad
i oppdrag å lage en norsk salmebok. Lindeman fikk oppdraget
med å lage koralbok. Allerede var kirkesangen i landet blitt
Lindemans store livsprosjekt. På midten av 1800-tallet sto det
svært dårlig til med den. Mange steder hadde den forstummet
helt. Andre steder ble det nok sunget på et vis, men hver sang
i sitt tempo og med forskjellige melodivarianter. Bare noen
kirker hadde orgler, og nivået blant organister og kirkesangere
var høyst varierende. De melodi- og koralbøker som fantes,
bidro i liten grad til å skape en levende menighetssang.
Lindeman erfarte at hans egne melodier, med mer variert
rytme enn det tidligere koralbøker bød på, og sunget i et
vesentlig raskere tempo enn det som var vanlig, fungerte
godt. Han skrev derfor nye melodier til mange av salmene i
Landstads salmebok, og han tilrettela gamle melodier, blant
annet melodier fra reformasjonstiden, på samme måte.
Verdien av folketoner
Lindeman tenkte også å benytte melodier som levde i
muntlige tradisjoner rundt om i landet, det vi i dag kaller
religiøse folketoner, og han brukte en stor del av sitt liv til
å samle melodistoff. Til syvende og sist tok han ikke inn
noen folketoner i koralboken. Hvorfor? Det er et spørsmål
La grunnlaget for Norges musikkhøgskole
Lindeman arbeidet med sitt store prosjekt fra flere kanter. For å
oppdra de unge til å synge, utgav han en rekke sangsamlinger til
bruk i skole og hjem, og for å bedre organistsituasjonen i landet,
opprettet han på slutten av sitt liv Organistskolen som gjennom
årene utviklet seg og ble grunnlaget for Norges musikkhøgskole.
1800-tallets norske kirkemusikkpionér døde i 1887, 75 år
gammel.
Den som vil vite mer om L.M. Lindemans liv og livsgjerning,
anbefales å besøke www.lindemanslegat.no. Der finner du også
bilder du kan bruke i en eventuell artikkel.
Tekst: Einar Solbu, [email protected]
Lutdvik Mathias Lindeman, litografi etter et fotografi
fra ca 1870. (Alfred Fosterud lith. Nasjonalbiblioteket,
Billedsamlingen)
Sør-Odal Menighetsblad
17
Høsten 2012
NY LITURGISK MUSIKK
Liturgisk musikk har en sentral plass i gudstjenestereformen i Den norske kirke, og i det fornyelsesarbeidet
som pågår, skal det i en periode på 3-5 år utprøves ny
liturgisk musikk i menighetene.
Kirkemøtet vedtok i 2011 å sende ut en samleperm til
menighetene med flere rekker liturgisk musikk. Det er
her søkt å ivareta en stor variasjonsrikdom med hensyn
til musikalske sjangere – fra gregoriansk sang, klassisk
kirkemusikk og folkemusikk til moderne former som pop,
gospel osv.
Våren 2012 har gudstjenesteutvalget for Oppstad, Ullern
og Strøm sokn sunget og arbeidet seg gjennom deler
av den nye liturgiske musikken, og fra høsten 2012 skal
menighetene prøve ut noe av dette i praksis. Gudstjenesteutvalget har i hovedsak vært opptatt av å finne
musikk som er sangbar for menighetene, musikk som
fungerer godt sammen med teksten, og musikk som har
slitestyrke til å brukes over lang tid.
Høsten 2012 starter vi opp prøveperioden, og gudstjenestemusikken vil i hovedsak være komponert av Trond
Kverno. Vi beholder imidlertid Sanctus og Agnus Dei fra
den nåværende liturgiske musikken.
I familiegudstjenester og ungdomsgudstjenester vil vi
prøve musikk av andre sjangere.
Det er ikke meningen at våre tre menigheter skal prøve ut
alt materialet som foreligger, men ta vare på de erfaringene vi gjør med det materialet vi velger å prøve ut.
Det vil, i løpet av høsten, bli invitert til en gjennomgang og
presentasjon av den nye liturgiske musikken. For øvrig vil
forsangergruppa være en god støtte og hjelp i prøveperioden.
Kristin Lydia Nesse
For å bli godt kjent med musikken og slik også kunne
evaluere den ordentlig, vil vi bruke den samme musikken over en lengre periode.
NYTT BARNEKOR
En flott gjeng med sangglade barn i alderen 4-10 år samles hver tirsdag til øvelse på Skarnes menighetshus.
Her lærer de om sang og musikk gjennom lek og bevegelse. Vi jobber med å utvikle egen stemme, og barna opplever gleden ved
å synge med andre. Vi har også koselige hyggekvelder og masse gøy. Når biskop Solveig Fiske kommer på besøk i høst, skal
koret ha sin første opptreden.
Det er fortsatt ledige plasser i koret.
Bare ta kontakt med dirigent Kristin L Nesse på telefon
48959665 for nærmere avtale.
4-6 år øver fra kl.16.45 -17.30, og
1.klasse -4-klasse øver kl.17.45-18.45.
Koret er åpent for alle, og det kreves ingen forkunnskaper.
Sør-Odal Menighetsblad
MINNEKORT
Bruk minnekort som
kondolansehilsen
Da støtter du
menighetsarbeidet i
Sør-Odal.
Følgende forretninger
har minnekort til salgs:
K.G.Thoner, Slåstad • Notabene, Skarnes.
Forøvrig: Kirkekontoret • Rådhuset Skarnes
• Galterud sanitetsforening
18
Høsten 2012
Sør-Odal Menighetsblad
19
Høsten 2012
20
Sør-Odal Menighetsblad
Høsten 2012
INFORMASJON
Returadresse:
Sør-Odal kirkekontor
Øgardsvegen 2
2100 Skarnes
Gudstjenesteliste 07.10–26.12.2012
Søndag 28.10.2012
BOTS‑ OG BØNNEDAG Luk
18,9‑14
Søndag 30.09.2012
18. SØNDAG I
TREENIGHETSTIDEN Matt
8,5‑13
Ullern Kirke. kl. 11:00
FAMILIEMESSE. Elin M.
Holte og Pål Sindre. Takkoffer.
Høsttakkefest, utdeling av
fireårsbok.
Ullern Kirke. kl. 11:00
HØYMESSE. Elin M. Holte.
Takkoffer til menighetsarbeidet.
Konfirmantjubileum og
‑presentasjon.
Søndag 04.11.2012
ALLEHELGENSDAG Matt
5,13‑16
Søndag 07.10.2012
19. SØNDAG I
TREENIGHETSTIDEN
Joh 7,14‑17
Strøm Kirke. kl. 11:00
HØYMESSE. Pål Sindre.
Takkoffer til menighetsarbeidet.
Oppstad Kirke. kl. 11:00
FAMILIEGUDSTJENESTE
. Elin M. Holte. Takkoffer til
menighetsarbeidet.. Utdeling av
fireårsbok.
Ullern Kirke. kl. 11:00
HØYMESSE. Elin M Holte.
Takkoffer.
Søndag 14.10.2012
20. SØNDAG I
TREENIGHETSTIDEN
Mark 10,2‑9
Oppstad Kirke. kl. 18:00
HØYMESSE. Elin M Holte.
Takkoffer til menighetsarbeidet.
Skarnes menighetshus. kl. 11:00
HØYMESSE. William Bøhler.
Takkoffer til Menighetshuset.
Søndag 21.10.2012
21. SØNDAG I
TREENIGHETSTIDEN
Luk 16,19‑31
Strøm Kirke. kl. 11:00
FAMILIEMESSE. Pål Sindre.
Takkoffer til TV‑aksjonen
Utdeling av fireårsbok.
Søndag 11.11.2012
24. SØNDAG I
TREENIGHETSTIDEN Luk
12,35‑40
Ullern Kirke. kl. 11:00
HØYMESSE. Solveig Fiske,
Elin M. Holte og Pål Sindre.
Visitasgudstjeneste.Takkoffer.
Oppstad Kirke. kl. 11:00
HØYMESSE. Elin M Holte.
Mandag 24.12.2012
JULAFTEN Luk. 2,1‑14
Søndag 25.11.2012
SISTE SØNDAG I KIRKEÅRET
Matt 25,1‑13
Oppstad Kirke. kl. 14:30
FAMILIEGUDSTJENESTE.
Elin M. Holte. Takkoffer til
menighetsarbeidet.
Strøm Kirke. kl. 11:00
HØYMESSE. Pål Sindre.
Takkoffer til Menighetsarbeidet.
Strøm Kirke. kl. 16:00
FAMILIEGUDSTJENESTE.
Pål Sindre. Takkoffer til Kirkens
Nødhjelp.
Søndag 02.12.2012
1. SØNDAG I
ADVENTSTIDEN Matt. 21,1‑9
Ullern Kirke. kl. 16:00
FAMILIEGUDSTJENESTE.
Elin M. Holte.
Ullern Kirke. kl. 18:00
LYSMESSE. Elin M Holte.
Lysmesse.
Tirsdag 25.12.2012
JULEDAG Joh. 1,1‑5(6‑8)9‑14
Søndag 09.12.2012
2. SØNDAG I
ADVENTSTIDEN Luk.
21,25‑33
Oppstad Kirke. kl. 11:00
HØYMESSE. Elin M Holte.
Takkoffer til landsbyutvikling i
Mali.
Strøm Kirke. kl. 11:00
HØYMESSE. Pål Sindre.
Takkoffer til Det norske
misjonsselskap.
Onsdag 26.12.2012
2. JULEDAG Matt. 10,17‑22
Kapellet på SOAS. kl. 11:00
HØYMESSE. Pål Sindre.
Søndag 16.12.2012
3. SØNDAG I
ADVENTSTIDEN Matt.
11,2‑10
Skarnes menighetshus. kl. 11:00
HØYMESSE. Pål Sindre
Takkoffer til menighetshuset.
Søndag 18.11.2012
25. SØNDAG I
TREENIGHETSTIDEN Matt
14,22‑34
Det er ofring/kollekt i alle gudstjenester. Alle gudstjenester som kalles messe, er med nattverd.
Det er åpent for dåp i alle gudstjenester, med unntak av allehelgen og langfredag.