Transcript Planbeskrivelse - Statens vegvesen

4.6
Ved utbedring av E6 fra avkjøring til Kringenstøttene og fram til avkjøring Kongsvegen skal
vegen utformes med et gatepreg ved bruk av natursteinmateriale, beplantning og
belysning.
Side 1
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
RAPPORT
Tittel:
Utarbeidet av:
E6 Bredevangen - Otta:
Statens vegvesen Region øst
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Prosjekt E6 Biri – Otta
Prosjektleder:
Øyvind Moshagen
Planleggingsleder:
Bjørn Hjelmstad
Prosessleder:
Tomas Moen
Dato:
Revisjon
Filnavn og bane:
Sign:
.docx
U:\4080010\7-PROD\PROF_NR_Fase04\Plandata\Dok\Besk-Regplan-KU-Bredevangen-Otta_utg4_SVV
Side 2
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
FORORD
Statens vegvesen Region øst legger i samarbeid med Sel kommune frem forslag til reguleringsplan for
ny E6 på strekningen Bredevangen - Otta.
Hensikten med reguleringsplanen er å fastlegge vegens beliggenhet og utforming. Det framgår av
planen hvilke arealer som må erverves for å gjennomføre prosjektet, i tillegg til midlertidige og
permanente rådighetsinnskrenkninger. Forslaget til reguleringsplan er utarbeidet med utgangspunkt i
en teknisk detaljplan.
Konsekvensanalysen for delstrekningen er gitt i kapittel 6 her i denne beskrivelsen, samt i egne
temarapporter med nærmere analyse for enkelte av de vurderte temaene.
Planforslaget er samlet i to hefter:
 Reguleringsplan: Planbeskrivelse med konsekvensutredning, plankart og bestemmelser
 Teknisk detaljplan
I tillegg foreligger andre rapporter utarbeidet i tilknytting til planarbeidet for E6 i Gudbrandsdalen:
 Planprogram vedtatt av Sel kommune (SVV, 2007-A)
 Risikovurdering, Reguleringsplan i Sel kommune, veg i dagen (Rambøll, 2012)
 E6 Sel, plan for ytre miljø (Rambøll, 2012)
 Temarapport kulturminner, E6 Sel
 Temarapport naturmiljø, E6 Sel (Larsen & Fjelstad, 2009)
 Notat: E6 Bredevangen – Solhjem: Konsekvenser for fisk. (Museth, 2012)
I samarbeid med NVE er det satt i gang nærmere vurderinger av vassdragstekniske konsekvenser.
Dette er et felles prosjekt med nykartlegging av elvebunn og vannlinjeberegninger både for det
området som er berørt av dette planforslaget, samt øvrige deler av Lågen og Otta noe lenger oppover i
vassdragene. Det sistnevnte er initiert av NVE i forbindelse med andre tiltak som planlegges av NVE i
egen regi og vedkommer i prinsippet ikke denne reguleringsplanen. Arbeidet er satt i gang og
forventes ferdigstilt i løpet av høringsperioden. Dokumenter vil bli gjort tilgjengelige når de
foreligger.
For øvrig vil følgende dokumenter være tilgjengelig hos Statens vegvesen og på prosjektets nettsider
http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e6ringebusorotta, samt på Sel kommunes nettsider.







Prinsippskisse for planlegging og finansiering, E6 Lillehammer - Otta. (SVV, 2007-C)
Ev. 6 Nord-Fron grense – Otta: Forprosjekt, juni 2008. (SVV, 2008)
E6 Biri - Otta "Vi byr på Gudbrandsdalen", Formgivningsveileder Lillehammer nord - Otta
(Statens vegvesen, 2008)
E6 Biri - Otta, Sideanlegg Øyer - Dombås, Forstudie. (SVV, 2009-D)
Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med ny E6 Ringebu - Otta, Oppland
fylkeskommune 26.02.2009.
Vannhåndtering i forbindelse med planlegging av E6 Ringebu sør - Otta, Arbeidsnotat.
(Statens vegvesen, 2010)
Rapport skredkartlegging E6 Kringen – kryss RV15, (NGI, 2011).
Planarbeidet er styrt av Statens vegvesen Region øst der Øyvind Moshagen er prosjektleder og Bjørn
Hjelmstad er planleggingsleder for E6 Biri - Otta, mens Tomas Moen har vært prosessleder for
reguleringsplanen.
Kontaktperson i Sel kommune har vært Line Brånå.
Side 3
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Rambøll Norge AS v/ Tor Christensen og Iver Reistad har vært engasjert til å utarbeide plan og
sammenstille planbeskrivelse med konsekvensutredning og planbestemmelser.
Dr. ing. A. Aas-Jakobsen AS v/ Kornelius Drange Hole og Stein Fergestad har vært rådgivere med
ansvar for konstruksjoner.
Miljøfaglig utredning AS v/ Bjørn Harald Larsen har bistått med registreringer av naturmiljø.
Norsk institutt for naturforskning, NINA, v/ Jon Museth har bistått med spesiell vurdering av
planforslagets konsekvenser for fisk i Lågen.
Oppland fylkeskommune, kulturvern har utført undersøkelser, befaringer og utredet
kulturminnetemaet.
Under planleggingen er det avholdt møter med eksterne samarbeidsgrupper med representanter for
kommunen og statlige etater på fylkesnivå. Det er også avholdt flere informasjonsmøter og åpne
kontordager underveis i planarbeidet.
Offentlig ettersyn
Denne reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn av Statens vegvesen etter § 3-7 i plan- og
bygningsloven.
Høringen er offentliggjort gjennom annonser og brev i tillegg til at grunneiere og andre berørte parter
har fått informasjon og kartutsnitt direkte tilsendt.
Planen er tilgjengelig for ettersyn på kommunehuset i Sel og på regionvegkontoret på Lillehammer.
Merknader til planen sendes:
Statens vegvesen
Region øst
Postboks 1010
2605 LILLEHAMMER
eller e-post:
[email protected]
Kontaktpersoner:
Tomas Moen, Statens vegvesen, tlf. 61 27 13 63 / 99 29 54 10
eller
Line Brånå, Sel kommune, tlf. 61 70 07 00
Lillehammer, oktober 2012
Side 4
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Innholdsfortegnelse:
1
Innledning
1.1
Bakgrunn
1.2
E6 Bredevangen – Otta - en av flere planer for strekningen Ringebu sør - Otta
1.3
Forprosjekt
1.4
Reguleringsplanprosessen i Sel, inndeling i to planer
1.5
To alternativer mellom Bredevangen og Solhjem
1.6
Ny strategi for E6 Solhjem - Otta
1.7
Om konsekvensutredning
7
7
7
8
9
9
9
11
2
Sammendrag
2.1
Orientering om prosjektet
12
12
2.1.1
2.1.2
2.1.3
2.2
Reguleringsplan for en del av en lengre sammenhengende strekning
Bakgrunn for arbeidet
Beskrivelse
Konsekvensanalyse
2.2.1
2.2.2
2.2.3
2.2.4
2.2.5
2.3
Generelt
Prissatte konsekvenser
Ikke-prissatte konsekvenser
Lokal og regional utvikling
Sammenstilling
Anbefaling
3
Bakgrunn for planarbeidet
3.1
Prosjektets betydning
3.1.1
3.1.2
3.1.3
3.1.4
3.1.5
3.1.6
3.2
Transportkorridoren Oslo - Trondheim
E6 har ikke tilfredsstillende standard
Ulykker
Trafikkbelastning og trafikkavvikling
Tidsmessig vegstandard for styrking av næringslivet i regionen
Bedret miljø
Tidligere planer for E6 Bredevangen - Otta og tilgrensende parseller
3.2.1
3.2.2
3.2.3
3.2.4
3.3
Overordna veg- og transportplaner
Forberedende grunnlag for ny E6 i Gudbrandsdalen
Kommuneplan/ kommunedelplaner
Reguleringsplaner
Planprosess og byggestart
4
Overordna forutsetninger
4.1
Trafikktall
4.2
Standard på framtidig E6
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.2.4
4.2.5
4.2.6
4.2.7
4.2.8
4.2.9
4.2.10
4.3
4.4
Fartsnivå og framtidige fartsgrenser
Tverrprofil
Midtrekkverk
Kryss
Stopplommer
Materialbruk
Vegetasjon
Vannhåndtering
Støttemurer
Belysning
Byggegrense
Tiltak på lokalt vegnett
12
12
13
16
16
16
18
21
21
22
24
24
24
24
24
25
26
26
27
27
28
29
29
29
30
30
31
31
31
34
34
34
34
35
35
35
35
36
36
Side 5
E 6 Bredevangen - Otta:
4.5
4.6
4.7
5
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Omklassifisering av veger
Kollektivtrafikk
Kulturminner
Beskrivelse av de planlagte tiltak på strekningen Bredevangen - Otta
5.1.1
5.1.2
5.1.3
5.1.4
5.1.5
5.1.6
5.1.7
5.1.8
5.1.9
5.1.10
5.2
Linjeføring og utforming generelt
Strekningsvis beskrivelse av veganlegget og alternativer som er vurdert
Konstruksjoner
Landskapstilpasning generelt
Rasteplasser
Gående og syklende
Landbruk / driftsveger
Elver og vassdrag
Rasfare
Vilt/natur/ friluftsliv
Støyberegninger og støytiltak
5.2.1
5.2.2
5.2.3
5.3
5.4
Generell orientering
Dagens situasjon - 0-alternativet
Støysituasjon etter utbygging
Grunnerverv
Anleggsveger, massedeponi og riggområder
5.4.1
5.4.2
5.4.3
Anleggsområder og riggområder
Massedeponi
Oppfylling av landbruksområder
6 KONSEKVENSANALYSE
6.1 Innledning
6.2 Metode
6.2.1
6.2.2
6.3
Prissatte konsekvenser
Ikke-prissatte konsekvenser
Prissatte konsekvenser av tiltaket
6.3.1
6.3.2
6.4
Budsjett- og skattekostnad
Beregninger av nytte
Ikke prissatte konsekvenser
6.4.1
6.4.2
6.4.3
6.4.4
6.4.5
6.5
Landskapsbilde
Nærmiljø og friluftsliv
Kulturminner og kulturmiljø
Naturmiljø
Naturressurser
Sammenstilling av konsekvensene
6.5.1
6.5.2
6.6
Prissatte konsekvenser
Ikke prissatte konsekvenser
Lokal og regional utvikling
6.6.1
6.6.2
6.6.3
6.6.4
6.6.5
Reiselivsnæringen
Utvikling av fritidsbebyggelse
Befolkningsutvikling - næringsutvikling
Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn
Lokal og regional utvikling - oppsummering
36
37
37
38
38
39
56
59
59
59
60
61
64
65
66
66
67
68
72
73
73
73
74
75
75
76
76
77
78
78
78
80
80
95
108
118
127
135
135
136
136
136
138
139
142
145
7
OPPSUMMERING OG ANBEFALING
146
8
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
148
9
Ytre miljøplan
149
10
Referanser
150
Side 6
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet for trafikantene og miljøet for de som bor og ferdes langs vegen. Det er derfor stort
behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig
engasjement gjennom flere år. Statens vegvesen Region øst utarbeidet i 2007 en ”prinsippskisse for
planlegging og finansiering av E6 Lillehammer – Otta”. Denne inneholder en gjennomgang av
vegstandard, planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre
prosess. Alle berørte kommuner og Oppland fylkeskommune har sluttet seg til anbefalingene i
dokumentet.
Prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre overordna planer og
føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen.
Formell oppstart av planarbeidet ble varslet i april 2007. Samtidig ble "Planprogram for
kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel: E6 Ringebu sør –
Otta" (SVV, 2007-A) sendt på høring. Planprogrammet ble vedtatt i kommunene i september/oktober
2007 og er lagt til grunn for det videre arbeidet med kommunedelplaner og reguleringsplaner på
strekningen Ringebu sør - Otta.
1.2 E6 Bredevangen – Otta - en av flere planer for
strekningen Ringebu sør - Otta
Planprogrammet la til rette for en sammenhengende og samtidig planlegging av ny E6 på hele
strekningen fra Ringebu sør (Elstad) til krysset med rv. 15 på Otta. Av praktiske, framdriftsmessige og
administrative hensyn er denne lange strekningen blitt delt i flere planer. På de strekningene der
traseen for ny E6 er fastlagt gjennom tidligere planprosesser og stadfestet gjennom kommune- eller
kommunedelplaner er det utarbeidet reguleringsplaner.
Det foreligger nå godkjente reguleringsplaner for ny E6 gjennom hele Sør-Fron og Nord-Fron
kommuner. I Sel ble reguleringsplan for strekningen Nord-Fron grense – Bredevangen godkjent
23. mai 2011.
For strekningen Ringebu sør – Frya er det utarbeidet kommunedelplan for å få fastlagt prinsippløsning
som grunnlag for videre regulering. Vi tar sikte på å starte arbeidet med reguleringsplanen i
begynnelsen av 2013.
Side 7
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 1 Reguleringsplan Bredevangen - Otta er en av flere planer for ny E6 Ringebu sør – Otta
1.3 Forprosjekt
Gjennom planprogrammet var det bestemt at det skulle gjennomføres en forprosjektfase i forkant av
selve reguleringsarbeidet, for å gi grunnlag for valg av systemløsninger for hele strekningen.
I tråd med dette ble en slik prosess gjennomført første halvår 2008 med deltakelse fra en tverrfaglig
sammensatt gruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Sel kommune og innleide rådgivere.
Resultatet av arbeidet er beskrevet i rapport av juni 2008 (SVV, 2008-B) som oppsummerer arbeidet
som ble gjort i forprosjektfasen og omtaler Statens vegvesens faglige anbefalinger til valg av løsninger
for det videre arbeidet med reguleringsplan.
Sentrale hovedproblemstillinger i forprosjektfasen var:

Alternative traseer ved Varphaugen.
Side 8
E 6 Bredevangen - Otta:


Reguleringsplan med konsekvensutredning
E6-trasé og føring av lokalveg på strekningen Bredebygden - Otta, inklusive vurdering av
eventuelt kryss i området Vangen – Bredebygden – Solhjem
Vegstandard på strekningen Solhjem – Otta.
De to første kulepunktene ble vurdert og avklart i forbindelse med er reguleringsplan for strekningen
Nord-Fron grense - Bredevangen som ble vedtatt i 2011.
For strekningen Bredevangen – Otta ble det konkludert med følgende:



Følge dagens E6-trasé fram til Solhjem
E6 med midtdeler, lokalveg og gang- og sykkelveg helt fram til Otta / rv. 15.
Avslutning med rundkjøring ved Otta.
For detaljer vises til forprosjektrapporten som er tilgjengelig hos Statens vegvesen.
På bakgrunn av dette ble det satt i gang planlegging av E6 til tofelts veg med midtdeler og
strekningsvise forbikjøringsfelt (S5- standard), inkludert egen lokalveg og tilbud til gående/syklende,
langs eksisterende E6 helt fram til krysset med rv. 15 på Otta.
1.4 Reguleringsplanprosessen i Sel, inndeling i to planer
Det ble tidlig klart at en fullverdig utbygging med S5-standarden helt fram til Otta ville bli ekstra
krevende på den nordligste delen av strekningen mellom Solhjem og Otta med betydelige terrenginngrep, innløsning av svært mange bolighus og inngrep i kulturminner i Kringen. Her ble det derfor
framsatt krav om å utrede E6 i tunnel.
Det kom videre innspill fra grunneiere på strekningen Bredevangen - Solhjem om å legge ny E6 ut
mot Lågen i stedet for langs eksisterende veg.
I dialog med Sel kommune og overordnede myndigheter ble det klart at disse spørsmålene ville kreve
en nokså omfattende prosess med nærmere prinsippavklaringer. Det ble derfor bestemt å dele
reguleringsprosessen for ny E6 i Sel i to:
Reguleringsplan for Nord-Fron grense – Bredevangen. Denne ble lagt fram i desember 2010 og vedtatt
av Sel kommunestyre den 23. mai 2011.
For strekningen Bredevangen – Otta ble det bestemt å gjennomføre nærmere vurderinger av de
ovennevnte forhold før reguleringsplan ble ferdigstilt.
Nærmere beskrivelse av disse forholdene, alternativer som er vurdert mv. er gitt i kap. 5
1.5 To alternativer mellom Bredevangen og Solhjem
På denne strekningen har det kommet innspill fra grunneierne som ønsker E6 i ei ytre linje langs
Lågen. Statens vegvesen har vurdert en slik løsning, som har både fordeler og ulemper sammenlignet
med opprinnelig løsning. I samråd med Sel kommune og regionale myndigheter er det avklart at
reguleringsplanen skal legges fram i to alternativer – utbygging i en korridor langs eksisterende veg og
E6 i ny trasé langs Lågen. Endelig valg av løsning skal skje gjennom reguleringsprosessen med vedtak
i Sel kommunestyre til slutt.
1.6 Ny strategi for E6 Solhjem - Otta
Forprosjektet (juni 2008) anbefalte E6 som tofelts veg m/midtrekkverk + lokalveg + g/s-veg. Sel
kommune sluttet seg i utgangspunktet til dette, men satte i mai 2010 fram krav om regulering av to
alternativer - E6 som dagløsning, samt ”en løsning med E6 i tunnel fra Solhjem til sør for avkjøring rv.
15 ved Otta”. Det kom også innspill fra andre med krav om tunnel.
Av andre innspill til planarbeidet nevnes:
Side 9
E 6 Bredevangen - Otta:



Reguleringsplan med konsekvensutredning
NVE og Fylkesmannen motsetter seg inngrep i Lågen.
Riksantikvaren har varslet mulig innsigelse til inngrep i Kringen-området.
Vegdirektoratet har gitt føringer for utforming og plassering av eventuell tunnel.
Det ble gjort en vurdering av E6 i tunnel som går inn i fjellet nord for trafikkstasjonen på Solhjem og
kommer ut i området ved krysset med Rondanevegen. En ville da unngå konflikter med kulturminner i
Kringen og bebyggelse på Plassjordet, men den ville ikke løse alle “problemer”: Det ville fortsatt være
nødvendig med innløsning av flere bolighus i området Blekastadlia, og det ville være utfordringer med
støyskjerming av boligbebyggelse på begge sider av Lågen i dette området. Tunnelløsningen ville bli
forholdsvis kostbar.
På bakgrunn av de store utfordringene i dette området fant Statens vegvesen det riktig å vurdere E6 i et
lengre tidsperspektiv der en også så på “totalløsningen” i Otta-området. Aktuelle spørsmål:
 Kan den foreslåtte tunnelen inngå i en framtidig løsning der E6 skal bygges ut videre nordover
fra Otta?
 Skal rv. 15 gå gjennom Otta som i dag og blir et framtidig kryss med E6 liggende på samme
sted som nå?
 Hvordan bør veg- og gatesystemet i Otta-området se ut om 30 år, et system som tilfredsstiller
krav til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for alle trafikantgrupper og som legger til
rette for videreutvikling av Otta som by og regionsenter?
 Hva bør vi gjøre med veg- og gatesystemet i Otta-området på kort sikt slik at det tilfredsstiller
kravene til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø?
 Kan en kortsiktig løsning inngå i en langsiktig tenking rundt vegsystemet?
 Hvordan kan en unngå å gjennomføre tiltak på kort sikt som er «bortkastet» / vanskeliggjør
seinere gjennomføring av en langsiktig løsning?
I oktober 2011 ble det gjennomført en idédugnad på Otta for å få fram tanker rundt et framtidig
overordnet vegsystem rundt Otta. Idédugnaden ble gjennomført med lokale, regionale og statlige
deltakere i samarbeid med «Vegdirektoratets nettverksforum for planlegging av veger og gater i byer
og tettsteder» (BOTSFOR). Her så en på den nye E6 sørfra fram til Otta i sammenheng med føring av
E6 videre nordover og rv. 15 vestover. Prosessen omkring idédugnaden er nærmere beskrevet i egen
rapport av desember 2011.
Etter dette kom en i samarbeid med Sel kommune fram til at følgende prinsippløsning legges til grunn
for reguleringsplanen for E6 Bredevangen - Otta:

E6 reguleres med midtdeler og strekningsvise forbikjøringsfelt frem til vegstasjonen ved
Solhjem.
 Ved Solhjem anlegges kryss med tilknytning til lokalvegen, inkl. atkomst til vegstasjon og
renseanlegg.
 Fra Solhjem og inn til Otta foretas utbedringer av dagens veg med vekt på estetiske -, støyog trafikksikkerhetstiltak for langs eksisterende E6.
 Gang- og sykkelvegen opprettholdes, men det bygges ikke separat lokalveg.
I tillegg forutsettes at
 Det gjennomføres støy- og estetiske tiltak på Høgbrua (rv. 15).
 Krysset rv.15, Sjoavegen og Selsvegen foreslås planlagt og bygd om til rundkjøring.
Sel kommunestyre behandlet saken i møte 20. februar 2012 og gjorde følgende vedtak:
Sel kommunestyre slutter seg til at det utarbeides en reguleringsplan for strekningen fra Solhjem
til Otta som skissert, der vegstandarden ved Solhjem endres til E6 uten separat lokalveg. På
strekningen Bredevangen - Solhjem fremmes 2 alternative løsninger.
Side 10
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Sel kommunestyres tidligere krav om at alternativet med tunnel mellom Solhjem og Otta tas med
videre i prosessen frafalles, og bare et alternativ reguleres på denne strekningen.
Sel kommunestyre forutsetter at den totale løsningen er basert på at strekningen Kringen – Otta –
avkjøring Kongsvegen gis et miljøgate-preg. Videre at krysset E6 – Rv15, brua over Otta og
gang- og sykkelveinettet tilknyttet denne oppgraderes. I tillegg legger kommunestyret til grunn at
det anlegges en rundkjøringsløsning vest for brua.
Sel kommunestyre forutsetter at en ny tverrforbindelse E6 – Otta kultur- og næringspark ved
Ulvolden inngår i den totale løsningen.
Sel kommunestyre ber om at et forslag til reguleringsplan for strekningen Solhjem – Otta
underbygges med detaljering av materialvalg og tekniske løsninger, samt at beskrivelse av
planlagte tiltak på eksisterende vei/infrastruktur på denne strekningen, tiltakene i Otta Sentrum
og ny kryssløsning vest for brua vedlegges forslaget til reguleringsplan.
1.7 Om konsekvensutredning
Alle planene for ny E6 på strekningen Ringebu sør - Otta skal inneholde en konsekvensutredning.
Konsekvensutredningen skal utarbeides i henhold til ”Forskrift om konsekvensutredninger”
(Planprogrammet viser til forskrift fra 2005; FOR 2005-04-01 nr 276 Miljøverndepartementet.) Senere
er denne avløst av ny forskrift i henhold til ny plan og bygningslov; FOR2009-06-26 nr 855) og
Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser (SVV, 2007-C). Forskrift om konsekvensutredninger gir i vedlegg III rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen.
For strekninger der det er utarbeidet kommunedelplaner var konsekvensutredningens hovedhensikt å
etablere grunnlag for valg mellom alternative løsninger. For reguleringsplanene på strekningen Frya –
Otta var hovedalternativet fastlagt tidligere. I tilknytting til disse planene beskriver konsekvensutredningene i større grad effekten av tiltaket på mer detaljert nivå, og gir grunnlag for planlegging av
avbøtende tiltak.
Konsekvensutredningene for de ulike tema er i hovedsak utført for lengre strekninger enn det som
omtales i denne beskrivelsen. Det foreligger egne temarapporter for flere av utredningstemaene, men
et utfyllende sammendrag for den aktuelle strekningen er gjengitt her.
Side 11
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
2 SAMMENDRAG
2.1 Orientering om prosjektet
2.1.1 Reguleringsplan for en del av en lengre sammenhengende
strekning
Reguleringsplan for E6 Bredevangen – Otta i Sel kommune er en del av en sammenhengende
planlegging av ny E6 mellom Elstad i Ringebu og Otta i Sel.
2.1.2 Bakgrunn for arbeidet
I Nasjonal transportplan er dette en del av Transportkorridor 6 Oslo–Trondheim. Korridoren bidrar til
å knytte den nordlige og sørlige delen av landet sammen og er også viktig for eksport og import av
gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. E6 Lillehammer – Otta inngår i
stamvegruta Oslo – Trondheim som en del av transportkorridoren sør-nord i landet. Vegen er svært
viktig for næringsliv og bosetting i regionen. Den er også særlig viktig for næringslivets transporter
mellom nordre del av Vestlandet og Østlandet, og videre til eksportmarkedene i Europa.
Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø verken for de som bor langs vegen eller for de som ferdes langs den. Det er
stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og
folkelig engasjement gjennom de siste årene.
Målet for arbeidet med ny E6 i Gudbrandsdalen er derfor blant annet å:




Redusere antall ulykker
Etablere en ny veg med tilfredsstillende standard for god framkommelighet
Styrke næringslivet i regionen gjennom god tilgjengelighet og trygge transporter
Bedre nærmiljøet
Statens vegvesen region øst har tidligere utarbeidet en ”prinsippskisse for planlegging og finansiering
av E6 Lillehammer – Otta”. Denne prinsippskissen inneholder en gjennomgang av vegstandard,
planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess.
Prinsippskissen inneholder også oppsummering etter en verdianalyse1 av tidligere planer som ble
gjennomført høsten 2006.
Arbeidet med reguleringsplanen for strekningen Bredevangen - Otta er utarbeidet i henhold til
"Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel"
vedtatt i de fire kommunene høsten 2007. Dette planprogrammet innebærer videreføring av den
innledende fasen til den formelle prosessen i henhold til plan og bygningsloven.
Planprogrammet og prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre
overordna planer og føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen.
1
En verdianalyse er en systematisk gjennomgang av en plan for å foreslå aktuelle forbedringer og forenklinger, blant annet med tanke på mulige
kostnadsreduksjoner.
Side 12
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
2.1.3 Beskrivelse
2.1.3.1 Vegens standard og beliggenhet
Ny E6 i Gudbrandsdalen bygges etter standardklasse S5, det vil si tofelts veg med midtdeler og
strekningsvise forbikjøringsfelt. Bredde på ett kjørefelt er 3,75 meter og totalbredde på veg er 13,5
meter med tofelts veg, 15,5 meter med forbikjøringsfelt i en retning og 17,5 meter med
forbikjøringsfelt i begge retninger samtidig.
Fra Bredevangen til Solhjem går ny E6 gjennom et typisk jordbrukslandskap. Vegen skal på denne
strekningen bygges etter ovennevnte standardklasse og det er på denne strekningen foreslått to
alternativer:

Alternativ 1: Vegen er lagt ut mot kanten av Gudbrandsdalslågen mens dagens E6 beholdes som
lokalveg sammen med eksisterende gang- og sykkelveg. I tillegg etableres det en gangsti / fiskesti
langs Lågen på utsiden av ny E6, delvis på eksisterende terreng og delvis som en utvidelse av
vegfyllingen. På denne måten vil det etableres et sammenhengende turveg- / friluftslivstilbud
langs Lågen på hele strekningen fra Vangen / Sandbumoen sør for planområdet og helt fram til
Otta, samtidig som et fullverdig gang- og sykkelvegtilbud opprettholdes på samme strekning.

Alternativ 2: Ny E6 bygges parallelt med eksisterende E6 som beholdes som lokalveg sammen
med eksisterende gang- og sykkelveg, slik at fullverdig gang- og sykkelvegtilbud opprettholdes
strekningen fra Vangen / Sandbumoen sør for planområdet og helt fram til Otta.
Fra Solhjem til Otta skal eksisterende E6 utbedres og gang- og sykkelvegen langs Lågen beholdes.
Fra Solhjem og forbi Kringen ligger vegen ut mot Gudbrandsdalslågen med bratt terreng på innsiden
og spredte boliger, mens den på den nordligste delen inn mot Otta by ligger mellom Lågen og tett
villabebyggelse i bratt terreng.
Strekningen er om lag 4400 meter lang.
2.1.3.2 Konstruksjoner
På strekningen er det planlagt to mindre bruer over Vangsåe og Solhjemsåe og en ny undergang for
gang- og sykkelveg ved Solhjem. I tillegg er det planlagt en del bruk av støttemurer langs ny E6, bl.a.
mellom eksisterende gang- og sykkelveg og utbedret E6 mellom Solhjem og Otta for å unngå inngrep i
terrenget på motsatt side. For alternativet indre linje er det planlagt en kulvert under lokal veg og ny
E6.
2.1.3.3 Grunnerverv og adkomster
Veganlegget på denne strekningen vil beslaglegge ca. 110 daa grunn, hvorav ca. 50 daa fulldyrka jord.
Når trafikken overføres fra nåværende veg til ny E6 mellom Bredevangen og Solhjem vil
adkomstforholdene til boliger og gardsbruk som alle ligger øst for E6 forbli uendret ved at avkjørsler
fra eksisterende veg beholdes.
Landbrukstrafikk krysser det i dag mer eller mindre rett over eksisterende E6 for adkomst til jordene
mellom E6 og Lågen, noe som er uheldig i forhold til trafikksikkerheten.
Hvis ny E6 blir bygd langs Lågen (alt. 1) vil kryssing av eksisterende veg som da beholdes som
lokalveg bli akseptabelt, siden trafikkmengden blir liten og farten lav på eksisterende veg.
Hvis ny E6 blir bygd langs eksisterende veg må det bygges en undergang for kryssing av ny E6 ved
Solhjem, samt en parallell adkomstveg på vestsiden av ny E6 for adkomst til de dyrkede områdene.
På strekningen mellom Solhjem og forbi Kringen ligger i dag 6 boliger/fritidsboliger med direkte
avkjørsler fra E6 med til dels svært uheldige sikt- og stigningsforhold etter dagens standard. Da det
ikke vil være mulig å opprettholde disse adkomstene ut fra ny vegstandard og krav til sikt, samt at
tiltak mot vegtrafikkstøy ikke kan gjennomføres på tilfredsstillende måte er 5 av disse foreslått innløst.
Side 13
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
2.1.3.4 Vilt
På strekningen der den nye E6 planlegges er det ikke registrert særskilte vilttrekk på tvers av ny veg
eller beite- / leveområder for storvilt som vil kunne innebære konflikt mellom trafikken på ny E6 og
viltet. Det er et hovedprinsipp å begrense bruken av viltgjerder på strekningen, men dette må vurderes
nærmere etter at vegen er tatt i bruk. Det er således ikke vist viltgjerder i forslaget til reguleringsplan
på strekningen, men det vil være mulig å etablere dette senere hvis det viser seg nødvendig.
I Lågen er det i forbindelse med andre tiltak, bl.a. konsekvensutredninger knyttet til planlegging av
kraftutbygging foretatt omfattende kartlegging av forholdene omkring fisk. Gjennom dette er det
etablert betydelig kunnskap om de eksisterende forhold og konsekvensene for fisk. Med grunnlag i
dette har NINA utarbeidet et eget notat om konsekvenser for fisk på strekningen. her er det anbefalt en
tidsbegrensing for når tiltak i elva bør foregå, dvs. at utfylling i Lågen bør foregå i tidsrommet 15.juni
til 15.september, samt at utfyllingen i Lågen må detaljplanlegges for å oppnå noe varierende
strømningsforhold. Det er i planen satt av plass til slike tiltak innen området regulert til annen
veggrunn. Ut over dette ikke ansett nødvendig med andre spesielle avbøtende tiltak i forhold til fisk.
2.1.3.5 Støy
Det er foretatt støyberegninger for to situasjoner; dagens situasjon uten bygging av ny veg og
situasjonen med ny veg. I begge tilfeller er beregningene utført for prognostisert trafikk i 2035, og
beregningene omfatter et vegnett bestående av dagens E6, noen lokale veger og ny E6.
Støyberegningene er gjort i henhold til T-1442 og det er definert gule og røde soner avhengig av
utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone
der Lden overstiger 55dB(A) og rød sone der Lden er over 65dB(A), eller at maksimalt lydnivå på natt
overstiger henholdsvis 70 eller 85dB(A). Tabellen under viser resultatet i form av antall boliger som
blir liggende i de ulike støysonene.
Støynivå
0-alternativet
Med ny E6, alt 1
Med ny E6, alt 2
Gul sone
79
70
75
Sum rød sone
62
25
31
141
95
106
Sum
Med unntak av de som innløses vil alle boliger langs E6 få redusert støynivå.
Antall boliger med støynivå over 55 dB(A) (gul+rød sone) blir redusert med hhv ca. 45 (Alt 1
Bredevangen – Solhjem) eller 35 (Alt 2).
Etter at E6 er bygd vil antall boliger i rød sone reduseres med mellom 31 og 37 stk., avhengig av om
Alternativ 1 eller 2 mellom Bredevangen og Solhjem velges.
Mange av boligene på planstrekningen vil til tross for betydelig reduksjon i støynivå fortsatt bli
liggende i gul sone, eller overføres fra rød til gul sone, slik at antall i gul sone kun reduseres med 5-10
stk.
Tatt i betraktning «overføringen» fra rød til gul sone for om lag 30 boliger, blir antall boliger med
støynivå over 55 dB(A) (gul+rød sone) i praksis redusert med hhv ca. 45 (Alt 1 Bredevangen –
Solhjem) eller 35 (Alt 2).
Side 14
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
2.1.3.6 Anleggsveger, massedeponi og riggområder
Det er på den sørligste delen av strekningen for begge alternativer lagt inn anleggsbelte på dyrket mark
utenfor det permanent beslaglagte arealet, i en generell bredde på ca. 20 m. Dette er regulert som
hensynssone / kombinert formål, i hovedsak anleggsområde som skal tilbakeføres til landbruk. Nord
for Solhjem vil anleggsvirksomheten i hovedsak måtte foregå innenfor regulerte vegområder, men
noen arbeider på boligtomter nederst mot vegen vil måtte påregnes og er derfor regulert til
hensynssone med tilbakeføring til boligformål.
Det forutsettes at lokalveger og driftsveger i landbruket etter nærmere avtale kan benyttes som
anleggsveger. For øvrig kan anleggsveger etableres innenfor det regulerte vegområdet og
anleggsbeltet.
Områder som er vist i reguleringsplanen som veg og annen veggrunn, samt anleggsbelte kan benyttes
til riggområder. Det er ikke lagt inn særskilte riggområder i planen, men det forutsettes at deler av
området ved vegstasjonen som er regulert til trafikkformål skal kunne benyttes. Det kan i den videre
planprosessen bli arbeidet med lokalisering av riggområder både langs denne planstrekningen og
sørafor. Aktuelle områder kan være ved Sjoa, i nærhet av de større konstruksjonene, samt i tilknytting
til industriområdene ved Sandbumoen.
Side 15
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
2.2 Konsekvensanalyse
2.2.1 Generelt
Prissatte konsekvenser omfatter hele strekningen Frya - Otta
Utbyggingen av dette prosjektet vil skje gjennom sammenhengende anleggsarbeider. Siden den
aktuelle reguleringsplanen bare dekker en mindre del av en samlet vegutbygging er det ikke mulig å
beregne den økonomiske nytte/kostnad av den regulerte strekningen alene. Den samlede nytten av er
med andre ord avhengig av at hele prosjektet Frya - Otta er utbygd.
Ikke prissatte konsekvenser er utredet for strekningen Nord-Fron grense - Bredevangen
Denne beskrivelsen følger forslag til reguleringsplan for strekningen Nord-Fron grense - Bredevangen
Metodikk
Metodikken for konsekvensutredningene er hentet fra Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (SVV, 2007-B). Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser.
2.2.2 Prissatte konsekvenser
De prissatte konsekvensene bygger på kostnadsoverslag for E6 på strekningen fra Frya (parsellgrensa
ligger ved Forr på Fryasletta) til Otta.
Ut fra foreløpige overslag er samlet kostnad for ny E6 fra Ringebu sør til Otta anslått til å ligge på ca 6
milliarder kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene ved Hundorp og gjennom Teigkampen skal
bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli bygget et løp nr to for disse
tunnelene når årsdøgntrafikken overstiger 8.000. Denne kostnaden er ikke inkludert i overslagene nå.
I nytteberegningene er det lagt til grunn en midlere utbyggingskostnad innenfor det angitte spennet.
Nytten av tiltaket er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Beregningene er
dokumentert i et eget arbeidsnotat. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for
trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader.
Tabellen under viser et sammendrag av beregnede nytte-endringer angitt i antall 1000 kr som følge av
det nye veganlegget mellom Frya (Forr) og Otta).
Side 16
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Tema
Trafikant- og transportnytte
1698
Operatørnytte
0
Det offentlige
-4869
Ulykker
1060
Støy- og luftforurensing
54
Restverdi
560
Skattekostnad
-974
Netto nytte
-2469
Parsellen Bredevangen – Otta er isolert sett anslått å koste:
Med alternativ 1, Ytre linje mellom Bredevangen og Solhjem: Mellom 230 og 290 mill.kr
Med alternativ 2 Indre linje mellom Bredevangen og Solhjem: Mellom 245 og 315 mill.kr
Side 17
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
2.2.3 Ikke-prissatte konsekvenser
De ikke - prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer:
 Landskapsbilde
 Nærmiljø og friluftsliv
 Naturmiljø
 Kulturmiljø og kulturminner
 Naturressurser
Temaene er vurdert i forhold til hvordan den nye vegtraseen innvirker på influensområdet langs vegen.
Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er at:
Liten
Middels
Stor
I------I------I------I

Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi
langs en tredelt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140.
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

Deretter vurderes omfanget av de effekter vegen har på disse
verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som følge av
vegtiltaket. Omfanget gis langs en femdelt skala
0=Intet
På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de
fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0, som er dagens situasjon,
uten tiltak, men med trafikk framskrevet til prognoseåret.
Landskapsbilde
Det er gjennomført en landskapsanalyse med vurdering av blant annet overordnet landskapskarakter,
landskap/ terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, linjer i landskapet, utsiktspunkter, berikende
landskapselementer og landemerker.
I analysen av landskapet er det også gjort en vurdering av landskapet sett fra vegen - i form av
reiseopplevelsen langs den nye vegen.
På reguleringsplanstrekningen vil tiltaket berøre 2 beskrevne landskapsområder. På E6 nordover fra
Solhjem til Otta skal vegen i hovedtrekk rustes opp innenfor dagens vegarealer med mindre utvidelser
og andre mindre tiltak. For delområdet Solhjem – Otta er konsekvensen derfor totalt sett vurdert til å
være veldig liten – noe breddeutvidelse på søndre strekning gir noe inngrep, men dette veies i stor grad
opp av positive tiltak på nordre del av strekningen.
På strekningen Bredevangen – Solhjem vil tiltaket generelt gi et mye større landskapsinngrep enn
dagens veg, med bredere vegkorridor, støytiltak og økt visuell barriérevirkning.
I alternativ 1, ytre linje, vil vegen ligge i sonen mellom dyrka mark og Lågen, delvis på fylling i
Lågen og vil påvirke strandsonen på hele strekningen. Veganlegget vil påvirke landskapsbildet på
elvesletta negativt og redusere utsynet til Lågen fra boliger og lokalveg. Alternativet er vurdert til å ha
middels til stor negativ konsekvens for landskapsbildet
Alternativ 2, indre linje ligger parallelt med dagens veg, men noe lavere i terreng. Planlagt støyvoll
forsterker barrierevirkningen og muligheten til å dempe virkningen av tiltaket. Utsyn til Lågen vil bli
sterkt redusert. Alternativet er vurdert til å ha middels negativ konsekvens for landskapsbildet.
Totalt sett vil reiseopplevelsen på ny E6 fra Bredevangen til Otta fortsatt være god, for begge
alternativ. Reisen vil gi mindre opplevelse av kulturlandskapet og særprega gardstun på søndre del av
strekningen, mens de store landskapstrekkene (veggene i rommet) fortsatt vil gi den reisende
opplevelsen av å reise gjennom et dallandskap. Det er i stor grad støyskjermingstiltak som påvirker
reiseopplevelsen fra Bredevangen til Solhjem. For ytre linje vil nærføringen til Lågen være en positiv
Side 18
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
opplevelse. For alternativ 1, ytre linje, er derfor konsekvensen for reiseopplevelsen satt til liten positiv.
For alternativ 2, indre linje, er konsekvensen satt til liten negativ.
Samlet konsekvens for landskapsbildet er vurdert til middels negativt for alternativ 1 og lite til middels
negativt for alternativ 2
Nærmiljø og friluftsliv
Temaet "nærmiljø” og ”friluftsliv” er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som
har betydning for disse. Håndbok 140 definerer begrepene på følgende måte: ”Nærmiljø defineres som
menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden
med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.
I vurderingen av temaet er det lagt vekt på ulik bruk av områdene, og eventuelle endringer i
bruksmuligheten. Det er tatt hensyn til endringer knyttet til barriérevirkning, beslaglegging av arealer,
støy og luftforurensing. Området som berøres er i dag relativt lite brukt som rekreasjonsområde, noe
som begrenser omfanget i forhold til dagens situasjon. Likevel vil vegen fungere som en barriere i
landskapet, og stier/veger som i dag er innfallsporter til friluftsområder avskjæres. Noen steder vil ny
E6 påvirke uteområder og nærmiljø i negativ retning, men på enkelte strekninger vil redusert trafikk
på dagens E6 gi en positiv effekt for nærmiljøet. Ytre linje gir en bedre støysituasjon for boliger på
søndre del av strekningen.
Samlet er konsekvensen for nærmiljø og friluftsliv vurdert å være ubetydelig for alternativ 1, og
ubetydelig til litt positiv for alternativ 2.
Kulturmiljø og kulturminner
Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om
tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.
De nye veglinjene med tilhørende terrengutslag vil i liten grad direkte berøre fysiske kulturminner. De
negative konsekvensene er knyttet mot inngrepets virkning på historiske strukturer, og derigjennom
reduksjonen av den historiske lesbarheten i kulturlandskapet. Eksempler på dette er brudd mellom
gardstun og dyrka mark, forholdet til elva og tradisjonell plassering i landskapet.
Samlet er konsekvensen for kulturmiljøet vurdert å være liten til middels negativ for alternativ 1, ytre
linje og middels negativ for alternativ 2, indre linje.
Side 19
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Naturmiljø
Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av
naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal
med spesiell naturverdi. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer og beskrivelse og
verdsetting av lokaliteter.
Ytre linje langs Lågen gir større negative konsekvenser enn indre linje, som i hovedsak følger
eksisterende E6. Den ytre linja medfører fyllinger i Lågen som gir lite negativt omfang for både
naturtype- og viltlokaliteten Einangsøyene, og dette vurderes å gi små til middels negative
konsekvenser for viltområdet og små negative konsekvenser for naturtypelokaliteten. Fyllingene vil
ikke gå så langt ut i Lågen at elveører med rødlistearten klåved rammes, men mindre arealer med
beiteområder for vannfugl blir nedbygd. Samtidig forsvinner også en rødlistelokalitet (lok. 29) med en
sårbar art med den ytre linja, noe som gir middels til store negative konsekvenser for denne
lokaliteten.
Begge alternativene krever en omlegging av vegsystemet ved Otta renseanlegg og vegstasjonen. Dette
vil gi små negative konsekvenser for en rødlistelokalitet med en nær truet beitemarkssopp (lok. 30).
Mellom Solhjem og Otta beholdes dagens vegskjæring uten inngrep og de tre populasjoner av den
sårbare arten smalfrøstjerne ved Kringen (31-33) berøres ikke.
Den nye vegtraseen vurderes å få små til middels negative konsekvenser for vinterbeiteområdet for elg
og rådyr i lia mellom Sjoa og Otta (lok. 16) på denne strekningen, da det er en forholdsvis liten del av
beiteområdet som ikke lenger kan benyttes av dyrene.
Det ytre alternativet vil medføre utfyllinger i et svært viktig gyteområde for harr, men det berørte
arealet er lite i forhold til gyteområde som helhet og konsekvensene blir derfor middels negative i
driftsfasen.
Samlet sett er konsekvensen for naturmiljøet vurdert å være middels negativt for alternativ 1, ytre linje
og lite negativt for alternativ 2, indre linje.
Med bakgrunn i konsekvensutredningen er tiltaket vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni
2009 § 7 og §§ 8-12. Det vurderes at planmaterialet og konsekvensutredningen gir tilstrekkelig
kunnskap om naturgrunnlaget i området og effekten av påvirkningen fra tiltaket, slik at nødvendige
offentlige beslutninger kan treffes. Konsekvensutredningen og planmaterialet for øvrig beskriver
byggemåter og avbøtende tiltak som forutsettes lagt til grunn for gjennomføringen av tiltaket. Med
disse tiltakene anses den samlede belastningen på økosystemene i området å være er slik at økosystemenes funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas i tråd med formålet i naturmangfoldloven.
Naturressurser
Ny vegtrasé er foreslått gjennom et landbruksområde på de første 1200-1300 meterne, fra
Bredevangen til Solhjem. På strekningen nord for dette skal eksisterende E6 utbedres forbi skog med
spredte boliger og forbi boligfeltene ved Otta sentrum. På denne siste strekningen berøres ikke
naturressurser.
For landbruket er det dyrka mark som har størst verdi. På strekningen fra Bredevangen til Solhjem
berøres sammenhengende og lettbrukte jorder. Disse er vurdert å ha høy verdi. Beslaget av dyrka
mark er ganske likt i de to alternativene, men alternativ 2 indre linje vil redusere tilgjengeligheten
mellom gardstunene og jordene på nedsida betydelig. Grunneierne har uttalt at dyrka marka nærmest
dagens E6 har størst produktivitet. Alternativ 2 er derfor vurdert å ha størst negativ konsekvens for
landbruket.
Det er små skogsarealer som berøres. Skogen i området som er lauvskog av middels bonitet og har
fått liten verdi.
Ved Solhjem krysser begge vegtraseene over en grusressurs som er klassifiser som lite viktig i grus og
pukkregisteret. Det er registrert en sammenhengende grunnvannsressurs gjennom flere kommuner
Side 20
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
langs Lågen. Ressursen er kategorisert som viktig og har stor kapasitet. På denne strekningen er det et
grunnvannspotensial i området langs Lågen mellom Bredevangen og Solhjem
Lågen gjennom området har stor betydning som kilde til flere vanningsanlegg. Elva er også en viktig
og robust resipient for utslipp fra landbruket og annen virksomhet.
Samlet sett vurderes alternativ 1 å ha middels negativ konsekvens for naturressursene, mens alternativ
2 har middels til stor negativ konsekvens.
2.2.4 Lokal og regional utvikling
I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer fram av den systematiske delen foran
være viktige i beslutningsprosessen. Planprogrammet har derfor definert at det i Gudbrandsdalen vil
være spesielt viktig å drøfte veganleggets innvirkning på lokale næringer og forhold som ikke omfattes
av omtalen foran, først og fremst:
 Reiselivsnæring
 Utvikling av fritidsbebyggelse.
 Befolkningsutvikling
 Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn
Den nye E6-traseen vil virke på reiselivsnæringen og føre til lokal omfordeling av trafikk, særlig
knyttet til reiselivsbedrifter som ligger langs eksisterende veg og er orientert mot gjennomgangstrafikken. For reiselivet for øvrig antas effekten å være liten, men sannsynligvis positiv i form av økt
transportkvalitet.
Redusert reisetid, og bedre vegstandard vil gi regionen økt konkurransekraft i kampen om kjøpere av
fritidsboliger. Samtidig vil den økte tilgjengelighet sannsynligvis føre til at de som allerede eier en
fritidsbolig i området bruker den oftere.
Regionen har hatt en tydelig negativ befolkningsutvikling over lang tid siden 1980. Dette er en
utvikling som er svært krevende å bryte. Ny E6 i Gudbrandsdalen kan gi en impuls til vekst, men
vegen alene vil bare gi moderat effekt. Skal Gudbrandsdalen få befolkningsvekst er gode
kommunikasjoner en forutsetning, men det kreves andre og sterkere virkemidler i tillegg for å snu den
negative befolkningsutviklingen i regionen.
En viktig drivkraft i arbeidet for å få etablert ny E6 lenger sør, er å få lagt trafikken utenom de
eksisterende tettstedene. Dette gir både muligheter og utfordringer og definert arbeidsoppgaver for å
utnytte den nye situasjonen. Redusert trafikkbelastning gir store muligheter for å etablere nye
kvaliteter i sentrumsområdene - ikke minst knyttet til ny boligbygging og mer bilfrie handelsområder.
.
2.2.5 Sammenstilling
Prissatte konsekvenser
Ny veg gir store positive nytteverdier for trafikanter og transport. I hovedsak er denne nytten knyttet
til reduserte tidskostnader ved at trafikken går raskere. Det offentlige vil ha store utgifter først og
fremst knyttet til selve investeringen i vegen, men deretter også knyttet til vedlikehold av et større
vegnett. Antall ulykker vil bli betydelig redusert, noe som også bidrar til positiv nytte. Det samme
gjør reduksjon i antall støyutsatte - siden trafikken langs dagens veg med mange støyutsatte boliger
blir redusert. Samlet sett er likevel de store utgiftene for det offentlige større enn den
samfunnsøkonomiske nytten, og netto nytte er negativ
Ikke prissatte konsekvenser
Side 21
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Tabellen viser samlet vurdering av konsekvensene på ulike tema for strekningen Bredevangen – Otta:
Alternativ 1
Alternativ 2
Ytre linje
Indre linje
Landskapsbilde
--
-/--
Friluftsliv og nærmiljø
0
0/+
-/--
--
Naturmiljø
--
-
Naturressurser
--
--/---
Negativ
Negativ
Kulturminner og kulturmiljø
Vurdering av samlet nytte
2.3 Anbefaling
Denne reguleringsplanen for ny E6 på strekningen Bredevangen- Otta i Sel kommune er en
reguleringsplan i en rekke av mange planer som skal danne grunnlag for bygging av ny E6 fra Frya til
Otta.
E6 gjennom Gudbrandsdalen har gjennomgått en lang planprosess, de første planene - som en fortsatt
ser spor av i planene som nå legges fram - ble utarbeidet allerede tidlig på 1970-tallet. Fra 1990-årene
og fram til i dag er det fastlagt hovedlinjer for ny E6 på nesten hele strekningen fra Frya til Otta.
Disse linjene er i sin tur stadfestet og vedtatt gjennom kommuneplaner og kommunedelplaner for
kommunene på strekningen, og har vært utgangspunktet når Statens vegvesen nå har satt i gang en
detaljert planlegging av E6 på strekningen Frya - Otta. Hovedformålet med reguleringsplanen er å
vise mer detaljert vegens utforming, hvilke arealer som medgår, samt synliggjøre konsekvenser ved
bygging av vegen.
Underveis i denne lange planprosessen har ulike faktorer hatt ulik vekt i de prioriteringene som er
gjort. Samfunnet og våre verdier har endret seg. Et viktig hovedfokus har imidlertid styrket seg
gjennom planprosessen, nemlig behovet for å redusere det som oppfattes som et uakseptabelt høyt
ulykkestall på E6. Gjennom debatten fram til igangsettingen av denne runden med detaljert
planlegging har ulykkessituasjonen vært den viktigste faktoren både for lokalbefolkningen og lokale
og nasjonale myndigheter.
Planprosessen både tidligere og nå har vist at det er vanskelig å bygge ny veg i et kulturlandskap som
Gudbrandsdalen uten at det får relativt store negative konsekvenser på mange områder. Dette viser
seg også i konsekvensutredningen for denne delparsellen. Ny veg innebærer negative konsekvenser
både for landskap og nærmiljø, natur og naturressurser.
Ny veg vil imidlertid gi en svært positiv effekt for ulykkessituasjonen først og fremst fordi trafikken
flyttes fra en middels god veg i dag til en ny og sikker veg med midtrekkverk. Basert på beregninger
kan en forvente at antall drepte og skadde i ulykker på strekningen Frya - Otta blir redusert med ca.
550 de første 25 årene etter at ny veg er åpnet.
For næringslivet og kommunene innebærer den nye vegen nye utfordringer og muligheter. Langs
dagens veg ligger handels- og turistbedrifter som kan miste store deler av sitt markedsgrunnlag når
trafikken flyttes til ny veg. Andre bedrifter kan få nye muligheter ved at den belastende vegtrafikken
flyttes og nærmiljøet bedres.
Side 22
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Ny veg innebærer kortere reisetider internt i regionen og til viktige markeder, ført og fremst i det
sentrale østlandsområdet. Dette er viktig både for regionens næringsliv, og for den store godstrafikken
som benytter E6 mellom andre regioner i landet. Regionen kan med en ny veg opprettholde eller
bedre sin konkurransekraft, noe som er viktig både for reiselivet og andre deler av det lokale
næringslivet.
For strekningen Bredevangen – Solhjem, valg mellom indre og ytre linje
På strekningen mellom Bredevangen og Solhjem legges reguleringsplanen fram i to alternativer,
alternativ 1 ytre linje, der ny veg legges nærmere Lågen, mens dagens veg beholdes som lokalveg. I
alternativ 2 indre linje beholdes også dagens veg som lokal veg strekningen, mens ny veg legges inntil
og parallelt med denne.
Alternativ 1 ytre linje er fremmet på bakgrunn av et lokalt ønske. Løsningen vurderes som mer negativ
for naturmiljø og landskapsbilde, men den gir minst inngrep i den mest produktive dyrka marka.
Arealbeslaget er omtrent likt for de to alternativene.
Med bakgrunn i konsekvensutredningene anbefaler Statens vegvesen at alternativ 1, ytre linje
legges til grunn for denne delstrekningen fordi:





Ytre linje har lavere anleggskostnad.
Støyulempene er mindre
Konsekvensene for landbruket er mindre negative, særlig med tanke på adkomst, rasjonell drift og
arealer ut mot Lågen.
Indre linje medfører innløsing av et bolighus og et forsamlingslokale ved renseanlegget.
Renseanlegget vil få en dårligere atkomst ved indre linje.
Statens vegvesen vil på denne bakgrunn anbefale at reguleringsplan for ny E6 på strekningen
Bredevangen – Otta vedtas. Planen vil da inngå i utbyggingsetappe 2 i utbyggingen av E6
Ringebu sør – Otta.
Side 23
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
3.1 Prosjektets betydning
3.1.1 Transportkorridoren Oslo - Trondheim
Reguleringsplan for E6 Bredevangen - Otta i Sel kommune er en del av en sammenhengende
planlegging av ny E6 mellom Elstad i Ringebu og Otta i Sel.
I Nasjonal transportplan er dette en del av Transportkorridor 6 Oslo–Trondheim som en del av
transportkorridoren sør - nord i landet. Korridoren bidrar til å knytte den nordlige og sørlige delen av
landet sammen og er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge
og Nord-Norge. Vegen er svært viktig for næringsliv og bosetting i regionen.
3.1.2 E6 har ikke tilfredsstillende standard
Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre
denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom de siste
årene.
E6 har for dårlig kurvatur på lange strekninger mellom Ringebu sør og Otta. Av spesielt dårlige
strekninger nevnes Hundorp – Harpefoss og Vinstra – Kvam – Sjoa. E6 mangler tilbud til gående og
syklende på lange strekninger. Stort sett mangler også parallell lokalveg. Eiendommer langs E6 må
derfor betjenes via direkte avkjørsler og E6 må benyttes som lokalveg, til f. eks. jordbrukstransport.
Det er i dag en rekke direkte avkjørsler til E6, mange av disse er uoversiktlige og med dårlig
geometrisk utforming. E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og
Kvam. Av hensyn til mange direkte avkjørsler er det nedsatt fartsgrense på lange strekninger. På
strekningen Ringebu sør (Elstad) – Otta har 42 % av strekningen nedsatt fartsgrense, derav 19 % til 60
eller 50 km/t.
3.1.3 Ulykker
For hele strekningen Ringebu sør - Otta viser ulykkeregistreringene for 10-årsperioden 2000-2009 at
20 personer ble drept, 47 hardt skadd og 266 lettere skadd i 159 vegtrafikkulykker med personskader.
Det er særlig alvorlige møteulykker som preger strekningen, 54 prosent av de drepte og hardt skadde i
denne perioden var involvert i en møteulykke.
Helgeulykkene (fredag, lørdag og søndag) utgjør ca. 50 % av alle ulykkene. Trafikkmengden varierer
over året med størst trafikk i sommermånedene. I disse månedene skjer også de fleste alvorlige
trafikkulykkene.
Side 24
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
3.1.4 Trafikkbelastning og trafikkavvikling
Trafikkbelastningen på en veg angis ofte som årsdøgntrafikk (ÅDT) = Totalt antall kjøretøyer som
passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
Tabell 1 Gjennomsnittstrafikk på ulike delstrekninger Ringebu sør – Otta
Delparsell
ÅDT 2011
Ringebu sør - Frya
6900
Frya - Vinstra
6600
Vinstra - Kvam
6100
Kvam - Sjoa
5400
Sjoa - Otta
6000
130
120
110
100
90
80
70
60
1999200020012002200320042005200620072008200920092010
Figur 2 Trafikkutvikling på vegnettet i Oppland 1999-2010, indeks 1999=100
Tallene viser en gjennomsnittlig vekst på vel 2 % pr år fram til 2009. Deretter har veksten stagnert
noe, men tall fra ulike tellinger antyder ny vekst i 2012. Gjennomsnittlig døgntrafikk i månedene juni,
juli og august (Sommerdøgntrafikken - SDT), ligger 30 – 40 % høgere enn ÅDT.
I juli ligger trafikken 60-70 % høyere enn ÅDT.
Tungtrafikkandelen er høy, ca. 20 %, som utgjør gjennomsnittlig 1100-1400 tunge biler i døgnet.
Tungtrafikken er preget av mye transport fra nordvestlandet som kommer inn på E6 via E136 over
Lesja eller via rv. 15 over Strynefjellet/Ottadalen.
Side 25
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
3.1.5 Tidsmessig vegstandard for styrking av næringslivet i regionen
Gudbrandsdalen har et transportavhengig næringsliv som vil nytte godt av en høyere vegstandard.
Landbruket er fortsatt en viktig basis for næringslivet i distriktet. Et moderne landbruk er svært
avhengig av gode transportsystemer både for å bringe inn innsatsvarer til den daglige driften og for å
forsyne markedet med landbruksprodukter. En viktig del av landbruksnæringa i distriktet består av
videreforedlingsbedrifter som er svært avhengig av god tilgjengelighet til de viktige markedene i Osloområdet. Den reduserte trafikken på lokalvegnettet som den nye E6 medfører vil også medvirke til at
den daglige driften av landbruket effektiviseres noe.
Reiselivsnæringen og fritidsmarkedet med et stort antall private og kommersielle hytter er en viktig
næring i regionen. Bransjen er avhengig av gode forbindelser til sine markeder i hele Sør-Norge og
utenfor landets grenser. En sikker og effektiv vegforbindelse for de besøkende vil være en viktig
konkurransefaktor i framtida.
3.1.6 Bedret miljø
E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Dessuten er det
randbebyggelse inntil E6 på flere strekninger. Dette fører til at svært mange er plaget av
vegtrafikkstøy. Ut fra registrering av bosetting langs E6 og dagens trafikkmengde er det beregnet hvor
mange som er utsatt for støy i ulike intervaller på strekningen Lillehammer - Otta. De aller fleste av
disse finnes på strekningen Ringebu sør - Otta.
Tabell 2: Antall støyutsatte beboere langs E6 mellom Lillehammer og Otta (2006)
Antall personer utsatt for støy
55-59 dB(A)
60-64 dB(A)
65-69 dB(A)
>=70 dB(A)
280
660
650
100
Side 26
E 6 Bredevangen - Otta:
3.2
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Tidligere planer for E6 Bredevangen - Otta og
tilgrensende parseller
3.2.1 Overordna veg- og transportplaner
I Nasjonal transportplan (NTP 2010-2019) forutsettes det oppstart av prosjektet E6 Ringebu sør - Otta
i perioden 2010-2013 og fullføring i neste periode. Prosjektet forutsettes delfinansiert med
bompenger.
Følgende overordnede utredninger fra Statens vegvesen ligger til grunn for det planforslaget som nå
fremmes:

”Prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer – Otta” (SVV, 2007-C).

KS1 er en kvalitetssikring av større prosjekter på et tidlig nivå. KS1 ble innført for
samferdselssektoren i 2006, og E6 Lillehammer – Otta blir gjennomført som et pilotprosjekt
(SVV, 2006-A). Formålet med KS1 er å sikre et bedre samfunnsmessig beslutningsgrunnlag
for valg av utbyggingskonsept, samt få bedre statlig styring av store samferdselsprosjekter.
Som del av KS1 for E6 Lillehammer – Otta har Statens vegvesen utarbeidet en
konseptvalgutredning (KVU) (SVV, 2006-B). Denne analyserer samfunnets behov for
investeringene i tiltaket, aktuelle målsettinger samt gir en vurdering av samfunnsmessige
virkninger ved ulike konsepter. KVU skal være en del av grunnlaget for beslutning om valg av
konsept for videre planarbeid. KS1 er en innledende fase som danner grunnlag for videre
planlegging etter plan- og bygningsloven (PBL).

"Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og
Sel" ble vedtatt i de fire kommunene høsten 2007 (SVV, 2007-A)
Side 27
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
3.2.2 Forberedende grunnlag for ny E6 i Gudbrandsdalen
Følgende materiale fra forberedende vurderinger ligger til grunn for det planforslaget som nå
fremmes:

E6 Biri - Otta " Vi byr på Gudbrandsdalen" Formingsveileder Lillehammer nord - Otta
(Statens vegvesen, 2008). I formingsveilederen gis det prinsipper for vegens tilpasning til
landskapet sett fra vegen og fra omgivelsene. Temaet reiseopplevelse er behandlet på
overordnet nivå.

E6 Biri - Otta, Sideanlegg Øyer - Dombås, Forstudie, januar 2009. Rapporten gjennomgår
status for dagens sideanlegg (rasteplasser, vegserviceanlegg og lignende) og behov for
eventuelle nye anlegg langs ny E6, med forslag til lokalisering av ulike funksjoner.

Ev. 6 Frya – Nord-Fron grense: Forprosjekt E6 Nord-Fron grense - Otta, juni 2008.
Rapporten beskriver gjennomføring av forprosjekt og anbefalt prinsippløsning for videre
arbeid med grunnlag for reguleringsplan for E6 fra Nord-Fron grense til Otta i Sel kommune.
Forprosjektet ble behandlet i Sel kommunestyre 26. juni 2008.
Spesielt for Bredevangen – Otta:

Mulighetsskisser for dagløsning E6 Otta – Kringen, Rambøll 2011

Rapport fra idédugnad om by- og transportutvikling på Otta, 18-19 oktober 2011.
Beskriver gjennomføring av idédugnad med Sel kommune, politikere og administrasjon,
Vegdirektoratets by og tettstedsforum (BOTSFOR), Statens vegvesen prosjekt Biri-Otta,
Jernbaneverket, NVE, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Otta handels- og
næringsforening, Ungdomsrådet, Eldrerådet, Regionrådet, Kringen vel og interessegruppa for
tunnel.

Kommunestyrevedtak 20.02.2012, kap 1.6.
Side 28
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
3.2.3 Kommuneplan/ kommunedelplaner
Ny trase for E6 er sør for Bredevangen er innarbeidet i kommunedelplanene for Sjoa (13.10.2003) og
Sandbumoen (17.12.2007), men nord for Bredebygden er veglinja ikke fastlagt i kommunale planer.
3.2.4 Reguleringsplaner
Det meste av strekningen er ikke regulert tidligere, men 4 gjeldende reguleringsplaner berøres:




Reguleringsplan 715: Del av renseanlegg Sandbumoen
Reguleringsplan 813: Otta vegstasjon
Reguleringsplan 856: Omlegging av E6 ved Kringen, G/S-veg Solhjem-Otta, ny adkomstveg
Reguleringsplan 727: Blekastadjordet
De 3 førstnevnte er eldre planer som er lagt til grunn for etablering av dagens situasjon og som vil utgå
eller bli endret som følge av denne planen.
Planen for Blekastadjordet inneholder flere boligtomter som ikke er utbygd. For disse er fra før krav
om at utbyggere må planlegge tiltak som gir tilfredsstillende forhold i forhold til vegtrafikkstøy før en
eventuell utbygging kan settes i gang og å gjennomføre disse som en del av utbyggingen. En vil anta
at dette vil innebære en eventuell detaljregulering av byggeområdene etter at reguleringsplan for E6
Bredevangen – Otta er vedtatt.
3.3 Planprosess og byggestart
For store deler av strekningen Ringebu sør - Otta vil det bli nødvendig å bygge relativt lange parseller
før vegen kan tas i bruk som ny E6. Det er derfor lagt opp til to hovedetapper i utbyggingen;

Utbyggingsetappe 1 omfatter ny E6 fra Frya til Sjoa.

Utbyggingsetappe 2 omfatter ny E6 fra Ringebu sør til Frya og fra Sjoa til Otta.
Det legges opp til at behandling av denne reguleringsplanen skal skje høsten 2012/vinteren 2013.
Side 29
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
4 OVERORDNA FORUTSETNINGER
4.1 Trafikktall
Det er gjennomført trafikkberegninger for E6 mellom Ringebu og Otta. Trafikkberegningene er gjort
ved hjelp av en delmodell hentet fra Statens vegvesens regionale transportmodell for Region øst.
Denne modellen dekker hele Østlandet, men av praktiske hensyn er modellberegningene avgrenset til
vegnettet i Hedmark og Oppland.
Beregningene omfatter dagens trafikkmengder og prognoser for 2035.
Figur Trafikktall for prognoseåret 2035, med og uten ny E6
Figuren viser trafikktall framskrevet til 2035 i henhold til offisielle prognoser benyttet i arbeidet med
nasjonal transportplan.
Side 30
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
4.2 Standard på framtidig E6
Til grunn for utforming av veganlegget ligger bl.a. Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (mai
2008), supplert med øvrige styrende dokumenter, bl.a. Formingsveileder Lillehammer nord – Otta: E6
Biri - Otta " Vi byr på Gudbrandsdalen", utarbeidet av Statens vegvesen.
Som omtalt foran har planprosessen medført at det skal planlegges med S5-standard fram til Solhjem
og med en annen standard på strekningen fra Solhjem til Otta, der vegbredden på strekningen Kringen
– Otta i hovedsak blir som i dag. Hovedprinsippene for dette er beskrevet nedenfor, mens detaljer om
utformingen og beskrivelse av vurderte alternativer er gitt i kapittel 5.
4.2.1 Fartsnivå og framtidige fartsgrenser
Ny E6 planlegges generelt med fartsgrense 90 km/t og dette gjennomføres fram til kryss ved Solhjem.
Fra Solhjem til Kringen planlegges det med fartsgrense 80 eller 70. Fra Kringen til kryss med rv. 15
planlegges det med fartsgrense 60 km/t.
4.2.2 Tverrprofil
Generell begrunnelse for valget av standard for E6 Ringebu - Otta
Standard på ny veg skal fastsettes ut fra prognoser for framtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra
kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (mai 2008). Det kan vurderes lokal tilpassing
av vegstandard og fartsnivå i forhold til omgivelsene (bebygde områder/åpent landskap). I
konseptvalgsvurderingen for KS1 (SVV, 2006-A) er anbefalingen i forhold til vegstandard følgende:
"Trafikkgrunnlaget tilsier at vegnormalenes standardklasse S4 (10 meters bredde med bredt
midtfelt) legges til grunn i ny trase, men høy sommerdøgntrafikk og svært mange ulykker på
dagens E6 gjør at det er svært god netto nytte og forrentning ved å velge en høyere standard
med fysisk midtrekkverk. Dette gir svært stor reduksjon i antall drepte og hardt skadde,
samtidig som reisetida kan reduseres ytterligere siden S5 (2/3 felts veg med fysisk
midtrekkverk) tillater høyere fartsgrense. Statens vegvesen Region øst anbefaler på dette
grunnlag at det søkes om dispensasjon fra vegnormalene med sikte på standardklasse S5.”
Det er vedtatt at standardklasse S5 skal legges til grunn for E6 Ringebu sør - Otta.
Det er beskrevet grunne grøfter med lukket drenering, helning 1:4, for å sikre kontroll ved utkjøring.
Fylling og jordskjæringer er utformet med utgangspunkt i Formingsveilederen. Disse varierer fra 1:1,5
til 1:3. Fjellskjæringer er utformet med helning 10:1, men slakere helning er benyttet i spesielle
tilfeller. Slakere standardhelning kan vurderes under byggeplanleggingen (5:1).
Det skal settes opp siderekkverk i henhold til gjeldende normaler. Det har vært et overordnet mål å
bruke minst mulig siderekkverk.
Side 31
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Bredevangen - Solhjem
Denne strekningen utformes med standardklasse S5 slik som E6 sørafor. Figurene under viser aktuelle
tverrprofiler for denne vegstandarden.
Figur 3 Dimensjoneringsklasse S5, Tverrprofil med 2 felt. Totalbredde 13,5 m.
Figur 4 Dimensjoneringsklasse S5 med forbikjøringsfelt i én retning, 3 felt. Totalbredde 15,5 m.
Figur 5 Dimensjoneringsklasse S5 med forbikjøringsfelt i begge retninger. Totalbredde 17,5 m.
Vegbredden økes med opp til 1m på aktuell side der det er behov for siderekkverk.
Side 32
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Solhjem - Kringen
Fra krysset ved Solhjem og fram til området nord for Kringen er det bestemt å benytte standardklasse
S4. I henhold til normalene er dette en tofelts veg med 10 meters bredde og bredt midtfelt. Som et
ekstra tiltak for å øke trafikksikkerheten legges det her til grunn et profil med noe økt bredde slik at en
får plass til midtrekkverk også her. Bruk av midtrekkverk på så smal veg medfører behov for ekstra
utvidelser der det er behov for siderekkverk i tillegg. Dette medfører at vegen kan få en bredde på opp
til 12,4 meter der det er rekkverk på begge sider. På denne strekningen er det i hovedsak behov for
rekkverk på siden mot Lågen / gangvegen.
Figur 6 Tilpasset dimensjoneringsklasse S4 med midtrekkverk. Totalbredde 10 – 12,4 m.
Kringen - Otta
Fra området nord for Kringen og fram til krysset med rv. 15 legges standardklasse S1 til grunn,
normalbredde 8,5 meter, dvs. at vegbredden blir omtrent som i dag. I tillegg skal vegen her utformes
med bruk av kantstein, sidemurer og andre tiltak som gir vegen et gatepreg som bidrar til et redusert
fartsnivå på 60 km/t.
Figur 7 Dimensjoneringsklasse S1. Totalbredde 8,5 - 10 m.
Side 33
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
4.2.3 Midtrekkverk
Standardklasse S5 innebærer at vegen skal ha
midtrekkverk. I arbeidet med E6-planene i
Gudbrandsdalen er det gjennomført en egen
utredning om utforming av midtrekkverk
(SVV, 2009-A). Under vises valgt
midtdelerutforming.
Figur 4: Midtdeler har en total bredde på 3m, hvorav 2m er en gresslagt grunn grøft med
midtrekkverk i stål.
4.2.4 Kryss
Det er gjennomført en egen vurdering av aktuelle kryss på ny E6 på strekningen mellom Ringebu sør
og Otta E6 (SVV, 2009-C). Mellom Ringebu sør og Otta vil det bli anlagt kryss på følgende steder:
Ringebu, Frya, Hundorp (halvkryss retning sørover ved nordenden av Fryasletta), Harpefoss, Vinstra,
Kvam, Sjoa og Otta.
I tillegg har prosessen for reguleringsplanen Bredevangen – Otta medført at det er bestemt at kryss ved
Solhjem og ved Rondanevegen skal opprettholdes.
Som hovedprinsipp skal veg av vegklasse S5 ha planskilte kryss. Bruken av standardklasse S5
avsluttes sør for krysset ved Solhjem, som utformes som kanalisert T-kryss omtrent tilsvarende dagens
kryss. Krysset med Rondanevegen opprettholdes etter dagens prinsipp, men skal strammes opp med
nye rabatter / ny kantstein mv.
4.2.5 Stopplommer
Vegen er planlagt med nødstopplommer med ca. en kilometers mellomrom, i henhold til kravene til
standardklasse S5.
4.2.6 Materialbruk
Farger og materialbruk på vegutstyr og konstruksjoner skal være mest mulig enhetlig på E6 gjennom
Gudbrandsdalen. Stedegent plantemateriale, lokale bergarter, tre, glass, forzinket- og rusttregt stål
inngår i E6-paletten (Formingsveileder Lillehammer nord – Otta).
For strekningen Kringen – Otta skal vegen utformes med særskilte tiltak for å bidra til effektiv
reduksjon av fartsnivået. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5.
Side 34
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
4.2.7 Vegetasjon
Spesielt verdifull vegetasjon langs veglinja skal i størst mulig grad bevares. Alle jordskråninger og
fyllinger på strekningen skal sås til med mest mulig stedegent frømateriale. Der det plantes busker
eller trær vil det i første rekke være arter som hører naturlig hjemme på stedet (Formingsveileder
Lillehammer nord – Otta). Vegetasjonen i kantsonen mot vassdrag (Lågen, sideelver og evjua) skal
kun fjernes der det blir anlagt fylling og der det skal føres fram en smal sti. Anlegget vil legge vekt på
å skjerme terreng og vegetasjon mot vassdrag mest mulig.
Det skal brukes mager undergrunnsjord i sideareal som ligger innenfor sikkerhetssonen. I øvrige
berørte arealer legges stedlige masser. For å bryte monotonien langs støyvollene og gjenskape noe
natur i strandsona skal det på deler av strekningen plantes inn stedegen krattvegetasjon.
Det skal utarbeides rigg- og marksikringsplan i byggefasen.
4.2.8 Vannhåndtering
Det legges som hovedregel opp til at overvann ledes ut på terreng/fylling eller veggrøfter for diffus
avrenning og evt. oppsamling i lukket drens-/overvannsystem med sluk der dette er nødvendig. Det er
forutsatt en del langsgående dypdrenering samt overvannsledninger. Det er forutsatt at oppsamlet
drens- og overvann føres på vanlig måte til bekker / elver ved naturlige steder langs linja. Øvrige
reguleringer begrenser seg til føring av eksisterende bekker og grøfter under ny veg, herunder noe
samling og langsgående føring. Det er ikke foretatt særskilt dimensjonering av dette, men valgt
størrelser etter skjønn, med utgangspunkt i eksisterende stikkrenner og bekkelukkinger. Tiltak ved
større bekker og vassdrag er særskilt beskrevet i eget avsnitt ”Elver og vassdrag” i kapittel 5.
Gjennomgående er valgt tilsvarende eller større dimensjoner på nye stikkrenner og grøfter. Aktuelle
tiltak er vist i teknisk detaljplan, GHI-tegningene.
Det er lagt opp til at vannbalansen i området opprettholdes mest mulig ved at oppsamlet vann føres til
de bekker og vassdrag som dagens nedslagsfelt for disse tilsier.
Det er utarbeidet et eget notat om vannhåndtering i forbindelse med planlegging av e6 Ringebu sør Otta. Dette notatet er tilgjengelig hos Statens vegvesen som et ikke mangfoldiggjort vedlegg til planen.
4.2.9 Støttemurer
Støttemurer langs vegen og i tilknytning til veganlegget bygges i utgangspunktet av naturstein eller
gressarmerte murer.
Unntak fra dette er spesielle tekniske utfordringer/krav på vanskelige partier, der for eksempel
plasstøpt betong eller spunt kan bli nødvendig å bruke.
For strekningen Kringen – Otta kan det benyttes spesiell utforming, se illustrasjoner (jfr. kap 5).
4.2.10
Belysning
Det er ikke planlagt generell belysning av E6 der S5-standard benyttes, med unntak av kryssområder.
Lysmaster plasseres som hovedregel som ensidig belysning på avkjøringsramper og hovedveg i
kryssområder.
Det skal være belysning i krysset ved Solhjem og fra Kringen til Otta. Fra Kringen til Otta skal det
benyttes belysning som bidrar til å gi vegen et gatepreg i sammenheng med redusert fartsnivå.
Side 35
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
4.3 Byggegrense
For ny E6 fra Bredevangen til Solhjem blir det i hovedsak satt en byggegrense på 100 meter fra
senterlinje veg for E6. Nord for Solhjem setter reguleringsplanen ikke spesiell byggegrense, slik at
Veglovens bestemmelser vil gjelde (for E6 50m fra senterlinje veg).
4.4 Tiltak på lokalt vegnett
Bygging av ny E6 vil gjøre E6 til en sikrere og raskere ferdselsåre gjennom Gudbrandsdalen. Det er et
mål at mest mulig av trafikken som i dag går på ”dagens” E6, skal føres over på ny E6. Beregningene
viser at trafikkmengden på "dagens" E6 kan forventes å gå betydelig ned, varierende på de ulike
strekningene. Gjenværende trafikkmengde på dagens E6 er hovedsakelig lokaltrafikk og trafikk som
ikke naturlig får kortere reiserute langs ny E6. I hvor stor grad for eksempel turisttrafikk i sommermånedene vil benytte eksisterende E6 for opplevelsens skyld er ikke vurdert i trafikkberegningene.
Det vil bli utarbeidet en egen rapport om behov for- og gjennomføring av eventuelle tiltak på
lokalvegnettet, inklusive eksisterende E6 for å tilpasse vegen til ny funksjon. Spesielle tiltak i direkte
tilknytning til ny E6 er vist i planen og omtalt annet sted i denne beskrivelsen.
I forbindelse med løsningen for vegsystemet ved Otta inngår i henhold til kommunestyrevedtak i
tillegg til det om er vist i denne reguleringsplanen også:



Tiltak på rv. 15-brua over sentrum
Ny rundkjøring på rv. 15 vest for brua
Ny bru over Lågen ved Ulvolden*
Reguleringsplan for ny rundkjøring vest for brua er under utarbeidelse og tiltaket ved Ulvolden er
regulert fra før. Tiltakene på brua kan gjennomføres uten reguleringsplan.
4.5 Omklassifisering av veger
Eksisterende E6 fra Bredevangen til Solhjem vil bli foreslått omklassifisert til fylkesveg. For øvrig
forslås at eksisterende vegnett opprettholdes med samme vegstatus som pr 01.09.2012.
*Statens vegvesen er usikre på om Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet aksepterer at denne
brua finansieres gjennom E6-utbyggingen
Side 36
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
4.6 Kollektivtrafikk
Vegbasert kollektivtrafikk kan deles inn i følgende kategorier:

Nasjonale ekspressruter: Fylkeskryssende langruter som i utgangspunktet opererer på
kommersiell basis.

Stamruter/lokale ekspressruter: Ruter som går raskeste veg mellom endepunktene med enkelte
stopp undervegs uten avsvinging fra hovedvegen.

Lokalruter: Ruter som betjener lokalsamfunnet, med hyppige stopp og relativt lav
framføringshastighet.

Lokale turbusser: Det er en rekke turoperatører som arrangerer turer til for eksempel Sverige
som tar opp passasjerer langs en vegrute. Disse har mye til felles med ekspressbussene mht.
stoppesteder.

Charterbusser og turistbusser: Dette er busser som ikke inngår i den vanlige
kollektivtrafikken, men som enten tar turister med på rundreiser i landet, eller transporterer
turister til konkrete målpunkter.
Langs framtidig E6 i Gudbrandsdalen vil det i hovedsak gå busser som skal betjene de lange
avstandene - det vil si ekspressbusser, charterbusser og turistbusser. Lokale og regionale ruter vil i
hovedsak benytte dagens E6 også etter at ny E6 er åpnet.
I Sel legges det opp til å opprettholde Otta som viktig knutepunkt for ekspressbusser. Som følge av
omleggingen av E6 arbeides det med å flytte pausestoppen for ekspressbussene fra Kvam (som i dag)
til Otta skysstasjon.
I dag stopper også enkelte ekspressbuss-avganger ved Sjoa, men dette stoppestedet vil sannsynligvis
ikke bli benyttet av ekspressbussene etter at ny E6 er åpnet.
4.7 Kulturminner
Generelt
Oppland fylkeskommune foretok i løpet av 2008 og 2009 undersøkelser med sikte på kartlegging av
kulturminner langs vegtraseen på hele strekningen Ringebu sør - Otta. Undersøkelsen omfattet
registrering av synlige kulturminner i utmark, stikking etter spor fra steinalder i utmark, samt
maskinell sjakting i dyrket mark. I innmark er det sjaktet innenfor et belte på henholdsvis 100 meter på
hver side av planlagt trase. Undersøkelsene er referert i egne rapporter, og er lagt til grunn for
konsekvensutredningene for de enkelte delstrekningene, se kapittel 6.4.2.1.
Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven § 9 for det foreslåtte
trasealternativet.
Kringen
Området ved Kringen er interessant med blant annet Kongevegen liggende litt oppe i lia, og ikke minst
som et område det knytter seg spennende historie til. Slaget ved Kringen, 26.september 1612, der en
lokal bondehær nedkjempet skotske leiesoldater er en hendelse det knytter seg både tradisjoner og
historie til. Det står 3 støtter til minne om hendelsen området i dag, en minnestøtte i kleberstein fra
1826/27, en minnestøtte fra jubileet i 1912 og en skotsk minnestøtte avduket i 1999. Området har
endret karakter, med blant annet bygging av E6 som bryter forbindelsen med Lågen, men regnes
fortsatt til å ha stor verneverdi.
Side 37
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5 BESKRIVELSE AV DE PLANLAGTE TILTAK PÅ
STREKNINGEN BREDEVANGEN - OTTA
Parsellen starter like nord for Sel Sjukeheim og Sykehuset innlandets Distriktspsykiatriske senter, der
reguleringsplanen for Nord-Fron grense – Bredevangen avsluttes. Her ligger ny veg i alternativ 1 like
utenfor eksisterende E6 og føres videre nordover ut mot Lågen og følger i hovedtrekk kanten mellom
dyrket mark og elvekanten videre fram til renseanlegget ved Solhjem, som passeres på elvesiden.
Herfra kommer ny veg inn mot eksisterende veg like nord for dagens kryss ved Solhjem, som
opprettholdes ved at det anlegges kanalisert T-kryss i den nye E6. Herfra følges eksisterende veg med
mindre tilpasninger og utvidelser forbi Kringen. Ved Kringen etableres en atkomst til eksisterende
plass med mulighet for å tilrettelegge for informasjon om slaget i Kringen og gangadkomster til
minnestøttene og terrenget ovenfor. Videre fra Kringen og fram til krysset med rv. 15 følges
eksisterende veg. Ved krysset med rv. 15 bygges ny rundkjøring, inkludert tilpasning av armer sør og
nord for denne, der parsellen avsluttes. Strekningen er omlag 4400 meter lang.
I alternativ 2 føres vegen på utsiden av og parallelt med eksisterende veg fra Bredevangen til
renseanlegget ved Solhjem. Herfra er alternativ 2 sammenfallende med alternativ1.
5.1.1 Linjeføring og utforming generelt
Fra Bredevangen til Solhjem er vegen planlagt i henhold til standardklasse S5 i Statens vegvesens
normaler, Håndbok 017, som angitt foran. Dette innebærer at vegen har varierende bredde på 13,5m,
15,5m og 17,5m, de to sistnevnte der vegen har forbikjøringsfelt i henholdsvis én og begge retninger.
Plassering av forbikjøringsstrekninger er gjort ut fra en samlet vurdering av behovet sett over hele
strekningen fra Ringebu til Otta. Under plasseringen er det tatt hensyn til krav til hyppighet og
utstrekning av feltene, samt terrengforhold, inngrep, støy mv. På denne delstrekningen er det lagt inn
forbikjøringsstrekninger i begge retninger mellom Bredevangen og Solhjem. Vegen er her også
planlagt med lommer som skal kunne brukes i nødsituasjoner.
Siden vegbredden vil veksle mellom ett og to felt i kjøreretningen har det vært viktig å legge vekt på
en god linjeføring ved disse endringene i vegbredde. Overgangen til forbikjøringsstrekningene er
tilpasset kurvatur. Plasseringen henger også sammen med behovet for at nordgående felt må avsluttes
før krysset ved Solhjem.
Nord for krysset ved Solhjem er det ikke lagt inn forbikjøringsstrekninger, da vegen her er utformet
med tanke på å unngå inngrep utenfor eksisterende vegskjæring mot øst, slik at berøring av
kulturminnene omkring slagstedet ved Kringen kan unngås.
Fra Solhjem til Otta er, som foran nevnt, standardklassene S4 og S1 lagt til grunn, noe som i forhold til
standardklasse S5 gir mulighet for krappere kurver, noe bl.a. gir anledning til å unngå skjæring mot øst
ved Kringen.
Sideterrenget er utformet i henhold til formingsveilederen, med tilpassing til terrengformasjonene
utenfor vegområdet der dette har vært mulig og hensiktsmessig. For å spare inngrep i dyrket mark har
man på den sørligste strekningen funnet det nødvendig å benytte noe brattere skråninger enn det som
er optimalt ut fra en ideell situasjon. For å kunne beholde dagens G/S-veg langs Lågen fra Solhjem og
nordover uten å komme i konflikt med elva er det på en del strekninger forutsatt bruk av murer
mellom den utvidede E6 og gangvegen.
Side 38
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.2 Strekningsvis beskrivelse av veganlegget og alternativer som er
vurdert
For å stedfeste objekter langs vegen betraktes veglinja ut fra at den i hovedtrekk går i nordgående
retning med sideangivelser til venstre og høyre for denne. For å angi avstander fra parsellstart benyttes
profilnummer i meter. Forrige reguleringsplan startet ved profil nummer 0 ved grensen mot Nord-Fron
og ble avsluttet ved profil 7560 ved Bredevangen. I denne beskrivelsen benyttes profilnummer som en
fortsettelse av dette, dvs. med avstand fra Nord-Fron grense langs den nye vegen.
5.1.2.1 Bredevangen – Solhjem, pr. 7560-9400: Alternativ 1, Ytre linje
Figur 8 Ny E6 fra parsellstart ved Bredevangen forbi Solhjem sett fra sør
Figur 9 Området ved Solhjemkrysset
Side 39
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Ny E6
Figur 10 Typisk snitt av alternativ 1 Bredevangen - Solhjem
Veglinja tar utgangspunkt i reguleringsplanen sørafor. Forbi Sel sjukeheim og Sykehuset innlandets
anlegg er ny E6 lagt tett inntil eksisterende veg, med noe utfylling i Lågen. Fra dette utgangspunktet
føres vegen i en kurve vekk fra dagens veg ut videre langs elvekanten. Gjennom denne kurven på ca.
400 meter, fra profil 7560 til pr. 7950, er det planlagt utfylling i Lågen i bredde varierende mellom 5
og 20 meter ut fra dagens elvebredd (målt til fyllingsfoten under vann).
Vegprofilet er her utformet med tanke på minst mulig utfylling i Lågen, ved bruk av rekkverk og
skråninger på 1:1,5, skråning ned mot Lågen plastres for å unngå erosjon og det anlegges en 2 m bred
sti for ferdsel. Med hensyn til reiseopplevelse er det foreslått at det på denne strekningen ikke skal
vegeteres for å gi godt utsyn over dalrommet og Lågen.
På de neste ca. 650 meter, pr. 7950 – 8600, er vegen lagt noe lenger unna elvekanten, i avstand fra
fyllingsfoten til vannkanten varierende mellom 5 og 30 meter, i gjennomsnitt omkring 20 meter.
Krav til kurvatur og linjeføring gjør at vegen ikke kan følge strandkanten tettere på denne strekningen,
da kanten er for uregelmessig til at dette kan passe i forhold til neste kurve.
På denne strekningen blir det altså liggende igjen et i prinsippet uberørt område mellom ny veg og
vannkanten og det legges opp til etablering av en gangsti på eksisterende terreng innenfor eksisterende
elvekant.
Ved pr. 8230 krysses bekken Vangsåe på en mindre bru, se egne avsnitt om konstruksjoner, samt om
elver og vassdrag.
Side 40
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Fra pr. 8600 og fram mot Solhjemsåe ved 8850 ligger vegen nærmere elvekanten, men i hovedsak uten
å komme ut i selve vassdraget. Avstanden mellom vannkanten og fyllingsfoten varierer en del, mellom
0 og 10-15 meter. Her er det i planen vist en utforming i henhold til figuren øverst, men her er det
mulighet til å variere med bruk av eksempelvis mindre voller og andre tilpasninger på korte partier,
eksempelvis som på figuren nedenfor.
Solhjemsåe krysses på en mindre bru.
Like nord for Solhjemsåe ligger det kommunale Otta renseanlegg ut mot elva. Veglinjas plassering
forbi dette styres av krav til avstand mellom ny veg og bygget på grunn av adkomst for lastebiler til
porter i bygget mot Lågen. Sammen med kravene til kurvatur både på fri vegstrekning og i tilknytning
til krysset ved Solhjem medfører dette at vegen foreslås lagt med utfylling i Lågen også her. Over ca.
450 meters lengde, fra pr. 8850 til om lag 9300, er det derfor planlagt utfylling i Lågen. Utfyllingen får
en bredde som ligner utfyllingen i sør, varierende mellom 5 og 15-20 meter ut fra dagens elvebredd
(målt til fyllingsfoten under vann). Det er grunn til å regne med at elvekanten her består i tidligere
utfyllinger i elva ved utbygging av renseanlegget, bygging av eksisterende kryss ved Solhjem,
undergang og gangveg Solhjem – Otta.
Kryssområdet ved Solhjem
Omtrent på samme sted som dagens kryss anlegges det kanalisert T-kryss i den nye E6. Krysset
knyttes til eksisterende E6 sørover, som skal beholdes som lokalveg fra Solhjem til Bredevangen og
videre sørover. Kryssarmen utformes slik at denne vegen blir gjennomgående, mens adkomst til
vegstasjonen og boligene i området utformes som avkjørsler fra denne. Eksisterende undergang på
stedet erstattes av en ny med omtrentlig samme utførelse som eksisterende, med egen passasje til bruk
i flomsituasjoner.
Side 41
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Lokalvegsystem, gang- sykkelveger mv
Fra Bredevangen til Solhjem skal dagens E6 med tilhørende gang- og sykkelveg beholdes uendret.
Lokalvegen avsluttes med tilkopling til ny E6 i Solhjemkrysset.
Gangvegen føres under ny E6 i ny undergang og koples til dagens gangveg videre nordover mot Otta,
som beholdes, slik at den sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelsen mellom Sandbumoen og
Otta blir ivaretatt. Undergangen foreslås plassert sør for kryssarmen for å unngå at de gående krysser
tungtrafikk til og fra vegstasjonen.
I tillegg etableres det en tursti / fiskesti langs Lågen utenfor ny veg på hele strekningen fra
Bredevangen til Solhjem, med kopling til gangvegen videre nordover, slik at man oppnår en
sammenhengende gangmulighet langs Lågen fra Sandbumoen / Vangen i sør og til Otta.
Utfyllingene i Lågen
Vedrørende de planlagte utfyllingene i vassdraget vises det til konsekvensutredningsdelen, samt egne
utredninger med vannlinjeberegninger som er under utarbeidelse i samarbeid med NVE og vurderinger
i forhold til fisk i Lågen (NINA 2012).
I Lågen er det i forbindelse med andre tiltak, bl.a. konsekvensutredninger i forbindelse med
planlegging av kraftutbygging foretatt omfattende kartlegging av forholdene omkring fisk. Gjennom
dette er det etablert et betydelig kunnskapsomfang med hensyn til de eksisterende forhold og
konsekvensene for fisk er på dette grunnlag spesielt beskrevet i eget notat fra NINA. På dette grunnlag
er det anbefalt en tidsbegrensing for når tiltak i elva bør foregå, dvs. at utfylling i Lågen bør foregå i
tidsrommet 15.juni til 15.september, samt at utfyllingen i Lågen må detaljplanlegges for å oppnå noe
varierende strømningsforhold. Det er i planen satt av plass til slike tiltak innen området regulert til
annen veggrunn. Ut over dette ikke ansett nødvendig med andre spesielle avbøtende tiltak i forhold til
fisk.
Side 42
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.2.2 Bredevangen – Solhjem, pr. 7560-9400: Alternativ 2, Indre linje
Figur 11 Ny E6 fra parsellstart ved Bredevangen forbi Solhjem sett fra sør
Figur 12 Området ved Solhjemkrysset
Side 43
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Ny E6
Figur 13 Typisk snitt av alternativ 2 Bredevangen - Solhjem
Veglinja tar utgangspunkt i reguleringsplanen sørafor. Forbi Sel sjukeheim og Sykehuset innlandets
anlegg er ny E6 lagt tett inntil eksisterende veg, med noe utfylling i Lågen. Fra dette utgangspunktet
føres vegen i en kurve tilnærmet parallelt med dagens veg videre nordover, avgrenset med en støyvoll
mellom ny og gammel E6. Utenfor ny E6 avsettes plass til en parallell landbruksveg for adkomst til
landbruksarealene som ligger til venstre for den nye E6.
Ny E6
Ved pr. 8270 krysses bekken Vangsåe på en mindre bru, se egne avsnitt om konstruksjoner, samt om
elver og vassdrag. I tillegg må det her anlegges en bru for landbruksadkomsten til de sørligste
landbruksområdene utenfor ny E6.
Like nord for Solhjemsåe ligger det kommunale Otta renseanlegg. I dette alternativet blir dette
liggende utenfor den nye E6. Når E6 bygges ny vil det ikke kunne tillates egen avkjørsel til dette i
tilknytning til T-krysset ved Solhjem. For å opprettholde adkomst til renseanlegget anlegges avkjørsel
fra lokalvegen (dagens E6) med undergang under denne og ny E6. Den samme undergangen vil
benyttes av landbruket for adkomst til områdene utenfor ny E6.
Solhjemsåe krysses på en mindre bru, omtrent tilsvarende Vangsåe. I tillegg må det etableres en
liknende, men smalere bru for adkomst til renseanlegget.
Side 44
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Kryssområdet ved Solhjem
I praksis opprettholdes dagens kanaliserte T-kryss ved Solhjem. Krysset knyttes til eksisterende E6
sørover, som skal beholdes som lokalveg fra Solhjem til Bredevangen og videre sørover. Kryssarmen
utformes slik at denne vegen blir gjennomgående, mens adkomst til vegstasjonen og boligene i
området utformes som avkjørsler fra denne. Eksisterende undergang på stedet erstattes av en ny med
omtrentlig samme utførelse som eksisterende, med egen passasje til bruk i flomsituasjoner.
Lokalvegsystem, gang- sykkelveger mv
Fra Bredevangen til Solhjem skal dagens E6 med tilhørende gang- og sykkelveg beholdes uendret på
samme måte som i alternativ 1.
Lokalvegen avsluttes også her med tilkopling til ny E6 i Solhjemkrysset.
Gangvegen føres under ny E6 i ny undergang og koples til dagens gangveg videre nordover mot Otta,
som beholdes, slik at den sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelsen mellom Sandbumoen og
Otta blir ivaretatt. Undergangen foreslås plassert sør for kryssarmen for å unngå at de gående krysser
tungtrafikk til og fra vegstasjonen.
I dette alternativet berøres ikke strandsonen mellom Bredevangen og Solhjem, annet enn på de
sørligste ca. 200 meterne. Det er derfor ikke lagt inn turveg eller andre spesielle tiltak langs Lågen.
Side 45
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.2.3 Tidligere vurderinger av alternativene Bredevangen – Solhjem:
Fase 1:
Allerede ved høringen av planprogrammet kom det inn en merknad fra grunneierhold med forslag om
å føre ny E6 med en veglinje ut mot Lågen. Det ble da bestemt at forprosjektet skulle omfatte en
vurdering av vegtraséen mellom Bredbygden og Otta.
Gjennom arbeidet med forprosjektet ble dette da vurdert og det ble konkludert med at eksisterende
vegtrasé skulle følges, dvs. at ny E6 skulle ligge langs eksisterende veg og planarbeidet ble igangsatt
med utgangspunkt i dette.
Etter at reguleringsplanarbeidet var satt i gang ble forslaget om å legge vegen langs Lågen gjentatt og
utdypet i et nytt innspill fra berørte grunneiere. Forslaget ble fremlagt for Statens vegvesen og
kommunen i et eget møte den 10.09.2008. Bakgrunnen for forslaget var grunneiernes ønske om å
unngå barriérevirkningen av den nye E6 ut fra at traséen langs eksisterende veg deler opp
jordbruksarealene, samt evt. å forbedre kvaliteten på de dyrkede områdene ned mot elva, som i dag er
preget av oversvømming fra Lågen mv.
Side 46
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Statens vegvesen foretok etter dette en innledende vurdering av forslaget med en nærmere
sammenlikning av alternativene (notat 4080010-04, Rambøll, oktober 2008), der det ble konkludert
med at det ville være riktig å gå videre med en nærmere undersøkelse av alternativet langs Lågen.
Det ble så foretatt en slik nærmere vurdering, der veglinja ble prosjektert til samme nivå som den til da
foreløpig prosjekterte, opprinnelige linja. Det ble gjort en foreløpig vurdering av tekniske forhold, ikke
prissatte konsekvenser og kostnader (notat 4080010-05, Rambøll, november 2008). Her ble det
konkludert med at ytre linje samlet sett var gunstig ift samlet konsekvens og kostnader.
Vurderingen ble i etterkant supplert med et eget notat med nærmere vurdering av hvordan utfylling i
Lågen kunne utformes, samt i forhold til reiseopplevelse mv (notat 4080010-06, Rambøll, januar
2009).
Parallelt med dette ble det arbeidet med planen videre nordover mot Otta. Her ble det etter hvert klart
at utbygging i henhold til S5-standarden på strekningen Solhjem – Otta ville få en rekke store
konsekvenser med terrenginngrep, innløsning av svært mange boliger og inngrep i kulturminner i
tilknytning til Slaget i Kringen. Når det i forbindelse med dette ble klart at det trengtes en mer
omfattende prosess i forhold til prinsippene for denne strekningen ble det prioritert å ferdigstille
reguleringsplan fra Sjoa og fram til Bredevangen. Denne planen er nå godkjent.
En medvirkende årsak til at planleggingen på strekningen Bredevangen – Solhjem ble stilt i bero
sammen med strekningen nordafor var at avklaringene nordafor kunne ha innvirkning på linjevalget
også sør for Solhjem, bl.a. i forhold til et mulig tunnelpåhugg i området.
Fase 2:
Etter at omfattende vurderinger av strekningen nordafor, Solhjem – Otta, var gjennomført ble arbeidet
tatt opp igjen. Som en videreføring av de tidligere sammenlikningene av de to alternativene ble det
gjennomført nærmere vurderinger av begge veglinjer, nå også sett i sammenheng med endrede
forutsetninger i forhold til avklaringene nordafor (notat 4080010-22, Rambøll, mai 2012). Et utdrag av
dette er gjengitt nedenfor.
En hovedkonklusjon fra avklaringene for strekningen nord for Solhjem er at de endelige løsningene
der må ses i sammenheng med en fremtidig totalløsning for hele det overordnede vegsystemet
omkring Otta.
Dette vil kreve en samlet planlegging både for E6 sør og nord for Otta og for rv. 15 vestover. En slik
utbygging vil ligge langt fram i tid og er utenfor E6 Biri-Otta sitt nåværende mandat. Det er derfor
besluttet at utbygging etter standardklasse S5 skal avsluttes ved Solhjem.
På grunn av dette skal det nå planlegges med T-kryss i plan ved Solhjem omtrent etter dagens
prinsipp. Videre kan det ikke utelukkes at veglinja skal føres i tunnel videre nordover i en framtidig
løsning.
Videre planlegging fra Bredevangen til Solhjem omfatter derfor også nærmere vurderinger av:



Hvilke kryssløsninger som nå kan være aktuelle ved Solhjem (varianter av T-kryss).
Forholdet mellom slike løsninger ved bruk av indre og ytre linje sørfra inn mot Solhjem.
Oppdatering og detaljering av de foreløpige konsekvensvurderinger og sammenlikninger av indre
og ytre linje ut fra de endrede forutsetningene.
Det foreligger et eget notat der disse vurderingene er nærmere omtalt, her nevnes kort alternative
løsninger som ble skissert, men ikke videreført i planen:
Side 47
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Alt 2, Indre linje; Kryss og adkomstløsninger ved Solhjem



Kryss plassert øst for trafikkstasjonen som i dag, med lokalveg og adkomst til renseanlegg,
bolig, forsamlingslokale og landbruk rundt på østsida av trafikkstasjonen og i bru over E6
lengre sør.
Kryss plassert øst for trafikkstasjonen som i dag, med lokalveg og adkomst til renseanlegg,
bolig, forsamlingslokale og landbruk rundt på østsida av trafikkstasjonen og i undergang
under E6 lenger sør. Undergang kan komme i konflikt med flomvannstand.
Kryss plassert øst for trafikkstasjonen som i dag. Lokalvegen dras opp i lia nord for krysset og
svinger ut mot E6 som krysses på bru før veglinja føres tilbake mot renseanlegget.
Alt 2, Indre linje strekningen sør for Solhjem

Ny E6 bygges tilnærmet i dagens trasé. Ny lokalveg bygges øst for dagens veg. I tillegg
bygges landbruksveg på vestsiden av ny E6, inkludert egen bru over Vangsåe.
5.1.2.4 Andre varianter som er vurdert mellom Bredevangen og Solhjem:
Tidlig i detaljprosjekteringsfasen, i sammenheng med planleggingen for reguleringsplanen sørafor ble
det også gjennomført en vurdering av om veglinja kunne føres øst for bebyggelsen ved boligfeltet ved
Vangen, videre øst for Sel sjukeheim og nordover i Solhjemslia ned til dagens E6 ved vegstasjonen.
Denne varianten ble forlatt på grunn av stigningsforholdene generelt, terrengforholdene nord for Sel
sjukeheim, samt terrengforholdene like nord for Solhjem.
Side 48
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.2.5 Solhjem – Kringen nord, pr. 9400 – 10500
Figur 14 Dagens E6 sør for Kringen
Figur 15 Utbedret E6 sør for Kringen
Side 49
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Beskrivelse:
Uavhengig av alternativene sørafor følges i hovedtrekk eksisterende E6 videre nordover.
E6:
Fram til området nord for Kringen skal vegen utbedres til standardklasse S4 med midtrekkverk, dvs
tofelts veg med bredde mellom 10 og 12,4 meter.
(Bruk av midtrekkverk på så smal veg medfører behov for ekstra utvidelser der det er behov for
siderekkverk i tillegg. Dette medfører at vegen kan få en bredde på opp til 12,4 meter der det er
rekkverk på begge sider.) På denne strekningen er det i hovedsak behov for rekkverk på siden mot
Lågen / gangvegen.
På denne strekningen er vegen lagt med utvidelser i hovedtrekk ut mot G/S-vegen på venstre side
En unngår da inngrep utenfor eksisterende vegskjæring mot øst, slik at bl.a. berøring av kulturminnene
omkring slagstedet ved Kringen kan unngås. I forbindelse med dette er det planlagt en del bruk av
støttemurer mellom eksisterende gang- og sykkelveg og utbedret E6 for å unngå inngrep i terrenget på
motsatt side.
G/S-veg:
Eksisterende gang- og sykkelveg skal beholdes etter samme standard som i dag, dette ivaretas med
etablering av de nevnte murene, noe oppstramming av skråninger mv.
Innløsning av eksisterende boliger:
På strekningen ligger i dag 6 boliger / fritidsboliger med direkte avkjørsler fra E6 med til dels svært
uheldige sikt- og stigningsforhold etter dagens standard. Da det ikke vil være mulig å opprettholde
disse adkomstene ut fra ny vegstandard og krav til sikt, samt at tiltak mot vegtrafikkstøy ikke kan
gjennomføres på tilfredsstillende måte er 5 av disse foreslått innløst.
Side 50
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Informasjonsplass ved Kringen:
Ved dagens gamle vegsløyfe ved den nordligste Kringenstøtta skal det etableres en plass for parkering
i tilknytning til støtta. Her settes det av plass til parkering for 8-10 personbiler og opp til 2 busser.
Det kan settes opp informasjonsskilt og annet materiell i forhold til slaget i Kringen, men Vegvesenet
tar ikke ansvar for dette.
Figur 16 Prinsippskisse for plass ved Kringen
Sørover fra plassen reguleres det inn gang- og sykkelveg på østsida av E6 fram til området ved den
sørligste Kringenstøtta. Ved tilrettelegging og skilting i forhold til eksisterende stisystem i lia lenger
opp kan man på denne måten etablere / opprettholde turmuligheter mellom Kringenstøttene og
området omkring / ovenfor disse.
Av hensyn til trafikksikkerheten og bruk av midtrekkverk vil inn- og utkjøring til plassen foregå i
nordgående retning.
Side 51
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Alternativer som er vurdert:
Det har tidligere vært vurdert ulike løsninger med utbygging av full S5-standard på strekningen.
Det ble vurdert både løsninger der gangvegen langs Lågen ble beholdt med inngrep for ny E6 og
lokalveg inn i terrenget på østsida, og løsninger der ny E6 ble utvidet ut mot Lågen med kombinert
lokalveg og G/S-veg på innsiden. Alle disse løsningene ble i løpet av prosessen forkastet til fordel for
det prinsippet med utbedring av dagens veg som nå legges til grunn, det vises til i forordet samt
kapittel 0 foran.
Figur 17 3D-modell: Tidligere planlagt løsning med full S5-standard helt fram til Otta
Det har også blitt utredet tunnel på strekningen fra Solhjem til “sør for avkjøring til rv. 15 ved Otta”, jf
Sel kommunes anmodning i møte 15.06.2009. Spørsmålet om tunnel ble utredet gjennom et notat,
datert 26.03.2010, “E6 Solhjem – Otta. Vurdering av tunnelløsning”. Dette ble behandlet i Sel
kommunestyret 10.05.2010, som vedtok: “alternativet med tunnel mellom Solhjem og Otta tas med
videre i prosessen, og at to alternativer reguleres på denne strekningen”.
Vedrørende videre prosess, se kap. 1.6.
Figur 18 Tunnelløsning Solhjem til “sør for avkjøring til rv. 15 ved Otta”,
Side 52
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.2.6 Kringen nord – Otta x rv. 15, pr. 10500 – 12000
Figur 19: E6 fra Kringen nordover mot Otta
Beskrivelse:
Utbedringen til standardklasse S4 med midtdeler avsluttes nord for plassen ved Kringenstøtta.
Fra området nord for Kringen og fram til krysset med rv. 15 legges standardklasse S1 til grunn,
normalbredde 8,5 meter.
På denne strekningen er det vurdert ulike alternativer for støyskjerming langs E6.
Figur 20: Prinsippskisse fra vurdering av støytiltak fra Kringen nordover mot Otta
Beregninger viser at fysiske skjermingstiltak langs E6 vil ha liten eller ingen effekt på boligene
ovenfor E6 her, på grunn av at boligene ligger høyt over E6 i den bratte lia. Det tiltaket man da står
igjen med er å redusere hastigheten. Hele denne strekningen skal derfor ha nedsatt hastighet til 60
km/t. Dette innebærer at eksisterende 60-sone skal forlenges sørover fra området ved Rondanekrysset.
Side 53
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
For å understøtte skiltingen skal vegen gis et gatepreg ved at følgende tiltak skal gjennomføres og
planlegges i detalj gjennombyggeplan:

Vegrommet strammes inn ved bruk av kantstein og nytt rekkverk mot vest/Lågen og
strekningsvise kantmurer og beplantning mot bebyggelsen på østsiden:

Krysset med Rondanevegn strammes inn ved etablering av nye fysiske rabatter og evt. kantstein
mot sidene:
Side 54
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning

Avgrensing mot gangbru over Lågen (gammel rv. 15-bru) strammes inn ved bruk av lave
natursteinsmurer mv:

Det etableres ny belysning med kortere masteavstand og lavere master etter nærmere
lysberegninger og estetiske vurderinger.
Ved krysset med rv. 15 skal det etableres rundkjøring med diameter inntil 45 meter. Den eksisterende
fotgjengerundergangen og gangvegsystemet sør for krysset blir beholdt uendret.
Side 55
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.3 Konstruksjoner
Ved valg av alternativ 1 skal det bygges 3 konstruksjoner på strekningen fra Bredevangen til Otta.
Ved valg av alternativ 2 skal det i tillegg bygges en undergang ved Solhjem for å opprettholde
adkomst til renseanlegget og landbruksområdene utenfor ny E6, samt en bru for landbruksveg over
Vangsåe.
Hver konstruksjon er navngitt ut i fra lokale stedsnavn. Navnene er kun å betrakte som arbeidsnavn,
og kan bli endret på et senere tidspunkt.
Figur 21 Vangen (Dimensjoner vist over avviker noe fra planlagt konstruksjon)
Vangen bru bygges for å føre E6 over Vangsåe. Brua utføres i plasstøpt betong, med vanger i
naturstein ført langs E6. Bruplaten føres så langt ut at vegrekkverk kan føres direkte ut og ned i
støyvoll oppstrøms, uten at veggrøft krysses. Total bredde/lengde er 25,5/12 meter for ytre linje og
30/12 meter for indre linje. Lysåpning er 10x ca. (2.5 - 4) meter. Elva legges om slik at den krysser
normalt på E6 profillinjen. Dette medfører at elva plastres både oppstrøms, nedstrøms og under
konstruksjonen. Brua direktefundamenteres på lausmasser. Nedstrøms bygges det en mindre klopp i
tre for gangtrafikk på fiskesti langs Lågen.
Side 56
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 22 Solhjem (Dimensjoner vist over avviker noe fra planlagt konstruksjon)
Solhjem bru bygges for føre E6 over elva Solhjemsåe like ved Åtun nedenfor vegstasjonen. Brua
utføres i plasstøpt betong, med vanger i naturstein ført langs E6. Total bredde/lengde er ca. 30/12
meter for begge vegalternativ, og lysåpning er 10x ca. (2.5 - 4) meter. Elva legges om slik at den
krysser normalt på E6 profillinjen. Dette medfører at elva plastres både oppstrøms, nedstrøms og
under konstruksjonen. Brua direktefundamenteres på lausmasser. Nedstrøms bygges det en mindre
klopp i tre for gangtrafikk på fiskesti langs Lågen.
Figur 23 Solhjem fotgjengerkulvert (Dimensjoner og lengdefall vist over avviker noe fra planlagt
konstruksjon. Påkobling til eksisterende kulvert er ikke vist.)
Solhjem fotgjengerkulvert bygges i tilknytning til ombyggingen av T-krysset ved Solhjem, til
erstatning for eksisterende gangkulvert. Ny E6 føres noe nærmere Lågen, slik at det er behov for en ny
konstruksjon i steder for den eksisterende, som er planlagt revet. E6 vil bli liggende i omtrent samme
høyde som dagnes veg og kulverten vil derfor utføres etter samme prinsipp som dagens, med en
normal frihøyde på 3,5 meter og en smalere gangsone langs siden med en frihøyde på 2,5m til bruk
ved høg vannstand i Lågen. Vanger ved portalåpningene utføres i naturstein og føres parallelt med E6.
Side 57
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
For alternativ 2, indre linje:
Figur 24 Åtun adkomstvegkulvert
I tillegg til Solhjem bru for E6 bygges en bru for adkomst til kommunalt renseanlegg, ca. 50 meter
nedstrøms ny E6. Denne vil få en bredde / lengde på 5,5/15 meter og lysåpning ca. 12 x 1,5 – 3 meter.
Åtun adkomstvegkulvert må bygges for å ivareta adkomst til renseanlegget og landbruksarealene som
blir liggende igjen utenfor ny E6.
Undergangen vil passere under både dagens G/S-veg, dagens E6 og ny E6 og vil få en lengde på ca. 50
meter, bredde 5 meter og frihøyde 4,7 meter. Det tas forbehold om at grundigere grunnundersøkelser
kan medføre at det blir bygget bru over ny E6 og lokalveg i stedefor kulvert. Arealbeslaget vil være
tilsvarende.
Bru for landbruksveg over Vangsåe må bygges for å gi adkomst til landbruksområdene sør for
Vangsåe
Side 58
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.4 Landskapstilpasning generelt
På strekningen Bredevangen – Solhjem gir etablering av ny E6 med midtrekkverk og
forbikjøringsstrekninger, støyvoller mm til dels store terrengutslag og landskapsvirkninger i et åpent
dalrom. På den åpne elvesletta bryter den nye veglinja med tilhørende støyvoll både retnings- og
terrengmessig med eksisterende strukturer. Tiltak for å motvirke dette må gjennomføres.
Dagens vegetasjonsstrukturer på tvers av veglinja bør forsterkes, og monotonien langs støyvollen skal
brytes ved hjelp av vegetasjon. Oppfylling inntil og evt. utslaking av vollen mot dyrket mark for å
dempe virkning og mulig redusere tap av jordbruksareal.
Det bør også stedvis etableres ny vegetasjon i den nye strandsona, i tillegg til at det er viktig å ta vare
på mest mulig av den eksisterende strandsonevegetasjonen. Overganger mellom ulike
støyskjermingsløsninger (for eksempel tett brurekkverk /voll) må utføres på en god måte.
5.1.5 Rasteplasser
Det er innregulert atkomst til en mindre informasjonsplass for nordgående trafikk ved Kringen. Ellers
er det ikke innregulert rasteplasser på denne strekningen.
5.1.6 Gående og syklende
Gode forhold for myke trafikanter er vektlagt i planarbeidet.
Eksisterende E6 fra Bredevangen til Solhjem skal beholdes sammen med den tilhørende gang- og
sykkelvegen. Ved Solhjem føres gang- og sykkelvegen under ny E6 i ny undergang og koples til
dagens gangveg videre nordover mot Otta. På denne måten blir den sammenhengende gang- og
sykkelvegforbindelsen mellom Sandbumoen og Otta ivaretatt. Ny undergang foreslås plassert sør for
kryssarmen for å unngå at de gående krysser tungtrafikk til og fra vegstasjonen.
Fra Solhjem til Otta blir dagens gang- og sykkelvegsystem beholdt, inklusive gangbruer sør og nord
for krysset med rv.15, samt undergang like sør for krysset.
For alternativ 1 på stekningen Bredevangen – Otta etableres det i tillegg en tursti / fiskesti langs Lågen
utenfor ny veg på hele strekningen fra Bredevangen til Solhjem, med kopling til gangvegen videre
nordover, slik at man oppnår en sammenhengende gangmulighet langs Lågen fra Sandbumoen /
Vangen i sør og til Otta.
Side 59
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.7 Landbruk / driftsveger
På strekningen Bredevangen – Solhjem går ny E6 gjennom et jordbruksområde.
Når trafikken overføres fra nåværende veg til ny E6 her vil adkomstene til selve gardstunene, boliger,
samt skogbruksområdene øst for E6 forbli uendret. Trafikksikkerheten med hensyn til dette blir kraftig
bedret ved at trafikken på dagens E6 blir sterkt redusert.
I forhold til driften av de dyrkede områdene vest for E6 krysses det i dag mer eller mindre rett over
eksisterende veg.
Alt 1, Ytre linje: Hvis ny E6 blir bygd langs Lågen vil adkomst til de dyrkede områdene fortsatt bli
ivaretatt ved kryssing av dagens veg, noe som vil bli akseptabelt i forhold til trafikkmengde og fart på
denne vegen og vil være gunstig for landbruket.
Alt 2, Indre linje: Hvis ny E6 blir bygd langs eksisterende veg må det bygges en undergang for
kryssing av ny E6 ved Solhjem, samt en parallell adkomst - / driftsveg på vestsiden av ny E6 for
adkomst til de dyrkede områdene. For de alle de 4-5 berørte landbrukseiendommene vil dette medføre
en økt kjøreavstand på mellom ca. 0,2 og, for de sørligste, ca. 1,4 km en vei i forhold til i dag hvor
man krysser rett over (avstand ca. 50m).
Figur 25 Alt. 2, indre linje: Undergang og parallell landbruksveg på vestsiden av ny E6
Videre nordover:
På strekningen fra Solhjem og forbi Kringen er det skogsområder ovenfor E6. Ved oppgraderingen av
E6 her vil alle avkjørsler til disse områdene bli stengt. Som følge av dette, samt støyforholdene, er
boligene her foreslått innløst. Dersom noen av avkjørslene også benyttes i forhold til skogsdrift vil
dette ikke lenger bli mulig. Det antas likevel at adkomst til disse skogsområdene kan ivaretas ved
adkomst fra forlengelsen v Olav Kringens veg.
Side 60
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.1.8 Elver og vassdrag
Ny E6 krysser 2 bekker / mindre elver, i tillegg til at vegen går langs eller i nærheten av Lågen.
Nedenfor følger en enkel beskrivelse av disse, samt beskrivelse av tiltak ved kryssing. I tråd med NVE
sin anbefaling i øvrige planer for E6 i Gudbrandsdalen er det besluttet at alle slike krysningspunkter
skal dimensjoneres for flom med gjentaksintervall på 200 år (200-års flom).
For bekker med små nedslagsfelt er det mer aktuelt å vurdere dimensjonerende vannmengder ved hjelp
av ”den rasjonelle formel” slik den er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 018 (Statens vegvesen,
2005). I dette området har det har vært vanlig å dimensjonere slike bekker etter nedbørintensitet med
en returperiode på 50 år, men i dette prosjektet anbefales returperiode på 100 år for å innarbeide noe
usikkerhet knyttet til eventuelle økte nedbørsmengder som følge av klimaendringer.
De to planlagte bekke-/ elvekryssingene er sjekket i forhold til de beregnede dimensjonerende
vannføringene.
I teknisk detaljplan som følger reguleringsplanen inngår tegninger som viser forslag til utforming av
bekker og elver på begge sider av selve kryssingene, for å vise den aktuelle omlegging og utforming
av inn- og utløp fra selve kryssingen i detalj. Ved omlegging av bekkeløpene skal disse plastres både
oppstrøms, nedstrøms og under konstruksjonen i henhold til nedenstående prinsippskisse. Nærmere
detaljering av disse tiltakene forutsettes ivaretatt i byggeplan. Det henvises for øvrig til eget
vannhåndteringsnotat som er utarbeidet for E6 Ringebu - Otta (Statens vegvesen, 2010).
Figur 26: Prinsippskisse for plastring i bekkeløp
Side 61
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Vangsåe, pr. 8240:
Denne krysser dagens E6 og gang-/sykkelveg like oppstrøms ny E6, i et løp med nokså lite fall.
Alt 1, Ytre linje: Åa sitt løp legges om over en strekning på ca. 50m, fra et punkt ca. 20m oppstrøms
ny veg, under bru for E6 og til nytt utløp i Lågen ca. 40m oppstrøms dagens utløp.
Ny bru over Vangsåe får total bredde/lengde på 30/12 meter sett i E6-retningen, og lysåpning er 10x
ca. 2.5 - 4 meter.
På denne måten opprettholdes plass til et bekkeløp som er større enn dagens løp, samt plass til
skråninger på begge sider som er større enn dagens løp. Det vil da ved normal vannføring bli mulighet
for gangpassasje langs bekken under brua.
Alt 2, Indre linje: Det etableres bru for ny E6 umiddelbart nedstrøms eksisterende kryssing under
dagens veg. Åa sitt løp legges i liten grad om, men bekkeløpet sikres ved plastring under ny bru.
Det opprettholdes plass til et bekkeløp som er større enn dagens løp, samt plass til skråninger på begge
sider som er større enn dagens løp. Det legges ikke opp til gangmulighet under denne brua på grunn av
nærføringen til dagens veg.
Side 62
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Solhjemsåe, pr. 8910:
Krysser dagens E6 hhv ca. 100 meter (ytre linje) eller umiddelbart oppstrøms ny E6 (indre linje).
Elveløpet for Solhjemsåe er på denne strekningen, samt et stykke videre oppover ovenfor dagens E6
nylig ombygd, reparert / plastret etter flomskader.
Alt 1, Ytre linje:
Åa har nokså lite fall fra gammel E6 og ned mot ny veglinje. Åa legges om over de siste ca. 40 meter
ned mot Lågen. Dvs. et nytt løp på ca. 30 meters lengde, ført mer vinkelrett ut mot Lågen.
Ny bru for E6 over Åa får en total bredde/lengde på 25,5/12 meter, og lysåpning er 10x ca. 2.5 - 4
meter.
Også her opprettholdes plass til et bekkeløp som er større enn dagens (nybygde) løp, samt plass til
skråninger på begge sider som er større enn dagens løp. Ved normal vannføring blir det mulighet for
gangpassasje langs bekken under brua.
Side 63
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Alt 2, Indre linje:
Ny E6 passerer åa umiddelbart nedstrøms dagens E6-bru. Åa beholdes tilnærmet uendret.
Ny bru for E6 får en total bredde/lengde på 15,5/12 meter, og lysåpning er 10x ca. 2.5 - 4 meter.
I tillegg til bru for E6 bygges en bru for adkomst til kommunalt renseanlegg, ca. 50 meter nedstrøms
ny E6. Denne vil få en bredde / lengde på 5,5/15 meter og lysåpning ca. 12 x 1,5 – 3 meter.
For begge opprettholdes plass til et bekkeløp som er større enn dagens (nybygde) løp, samt plass til
skråninger på begge sider som er større enn dagens løp.
5.1.9 Rasfare
Det er i tidsrommet 1972 – 2010 foretatt en rekke vurderinger av rasfare og konsekvenser av dette på
strekningen Kringen- Otta, blant annet i forbindelse med tidligere steinsprang og planlegging av tiltak
mot nye. Noen av disse vurderingene er relevante for E6, andre ikke.
For å gi en oversiktlig og oppdatert vurdering i forbindelse med reguleringsplan for E6 er det utført en
ny skredkartlegging i 2010 som dekker dagens E6 fra vegstasjonen til krysset med rv.15 på Otta
(Norges Geotekniske Institutt, NGI 2010).
Rapporten konkluderer med at vegstrekningen er relativt lite utsatt for steinsprang eller skred
sammenlignet med andre skredutsatte vegstrekninger.
Rapporten anbefaler at det lages en detaljplan for sikring av skjæring og oppfanging av løsblokker i
området nord for vegstasjonen og sør / forbi den sørligste Kringenstøtta, eksempelvis ved bruk av
fanggjerder. Slike tiltak kan etableres innenfor de områdene som i planen er regulert til formålet
«Annen veggrunn» og forutsettes vurdert nærmere i byggeplanleggingen. Eventuell rassikring vil ta
hensyn til funn av rødlistearter i området.
Side 64
E 6 Bredevangen - Otta:
5.1.10
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Vilt/natur/ friluftsliv
På strekningen der den nye E6 planlegges er det ikke registrert særskilte vilttrekk på tvers av ny veg
eller beite- / leveområder for storvilt som vil kunne innebære konflikt mellom trafikken på ny E6 og
viltet. Det er et hovedprinsipp å begrense bruken av viltgjerder på strekningen, men dette må vurderes
nærmere etter at vegen er tatt i bruk. Det er således ikke vist viltgjerder i forslaget til reguleringsplan
på strekningen, men det vil være mulig å etablere dette senere hvis det viser seg nødvendig.
I Lågen er det i forbindelse med andre tiltak, bl.a. konsekvensutredninger knyttet til planlegging av
kraftutbygging foretatt omfattende kartlegging av forholdene omkring fisk. Gjennom dette er det
etablert en betydelig kunnskap om de eksisterende forhold og konsekvensene for fisk. Med grunnlag i
dette har NINA utarbeidet et eget notat om konsekvenser for fisk på strekningen. her er det anbefalt en
tidsbegrensing for når tiltak i vassdragene bør foregå, dvs. at utfylling i Lågen bør foregå i tidsrommet
15.juni til 15.september. Det gjelder også bygging av bruer og graving i tilførselselvene til Lågen.
Utfyllingen i Lågen må detaljplanlegges for å oppnå noe varierende strømningsforhold. Det er i planen
satt av plass til slike tiltak innen området regulert til annen veggrunn. Ut over dette ikke ansett
nødvendig med andre spesielle avbøtende tiltak i forhold til fisk..
Side 65
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.2 Støyberegninger og støytiltak
Det er utført støyberegninger for hele strekningen. I henhold til Miljøverndepartementets veileder T1442 er det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer
for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der Lden overstiger 55dB(A) og rød sone der Lden
er over 65dB(A), eller at maksimalt lydnivå på natt overstiger henholdsvis 70 eller 85dB(A).
Støyvurderingene er gjort med basis i trafikkberegningene som er omtalt foran.
5.2.1 Generell orientering
Støynivået langs en veg avhenger blant annet av antall
kjøretøyer, fordeling mellom lette og tunge kjøretøyer,
hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er
plassert i terrenget i forhold til bygningene. En økning i
nivået på en lyd med 8-10 dB(A) oppfattes som en
fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3
dB(A) er vanskelig å oppfatte. En grov oversikt over hva
slags lydnivå forskjellige støykilder gir er vist i figuren.
Figur 27 Lydnivå fra ulike støykilder
Gjeldende retningslinjer
Retningslinjer for behandling av vegtrafikkstøy ved planlegging etter plan- og bygningsloven er gitt av
Miljøverndepartementet; "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)".
Her opereres det bl.a. med begrepet Lden som defineres slik (T-1442):
”A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på
natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. L den er
nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, Direktiv 2002/49/EF, og periodeinndelingene er i tråd
med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi,
det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år”
Side 66
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Støyindikatorer / begrep

Lden og L5AF er målebegrep for utendørs støy: Måleenheten for dette er desibel A, forkortet
dB(A).

Lden er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og
natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 dB. Lden beregnes som årsmiddelverdi
(gjennomsnittlig støybelastning over et år).

L5AF er et statistisk maksimalnivå for nattperioden.

Hovedregel for vegtrafikk er at Lden er dimensjonerende.

Krav til innendørs lydnivå angis som døgnekvivalent lydnivå, LAeq24h. Dette er et gjennomsnittlig
lydnivå over døgnet, der støy på kveld og natt ikke tillegges spesiell vekt.

Hvordan beregnet støynivå i Lden slår ut i forhold til beregnet døgnekvivalentnivå LAeq24h vil
avhenge av hvordan støykildens aktivitet er fordelt over døgnet.
Grenseverdier for når tiltak skal gjennomføres
Ved fasade på bolighus er støygrensa satt til 55 – 65 Lden. Ved nye veganlegg blir 55 Lden lagt til grunn
der det er teknisk og økonomisk gjennomførlig.
Aktuelle tiltak mot vegtrafikkstøy
Vanlige tiltak mot vegtrafikkstøy er eksempelvis bygging av støyskjermer eller voller langs vegen. I
tilfeller hvor det ikke ligger til rette for slike tiltak, kan det gjøres tiltak på selve husfasaden (isolasjon,
vinduer, ventiler etc.) for å dempe støynivået innendørs. Eventuelt kan det etableres lokal skjerming av
uteplass.
5.2.2 Dagens situasjon - 0-alternativet
I tilknytning til denne reguleringsplanen er det beregnet støy for bebyggelsen langs eksisterende
vegnett, med trafikkprognoser for 2035 hvis ny E6 ikke blir bygget (0-alternativet). I en slik situasjon
vil støysituasjonen være bestemt av dagens E6 evt. sekundærvegnett (andre veger).
Hvis ny E6 ikke blir bygget vil det i 2035 på planstrekningen ca. 60 boliger i rød sone (Lden over
65dB(A)) og 80 boliger i gul sone (Lden mellom 55 dB(A) og 65 dB(A)).
De fleste av boligene ligger i boligområdet nord for Kringen og fram til krysset med rv.15, men det er
også en del spredt bebyggelse og gardstun på strekningen Bredevangen – Solhjem.
Eksisterende bebyggelse mellom vegstasjonen og Kringen blir innløst da disse ikke vil kunne
støyskjermes og det heller ikke kan opprettholdes adkomst til dem.
Det er utarbeidet egne støysonekart som viser utbredelsen av vegtrafikkstøyen i denne situasjonen, kfr.
teknisk detaljplan.
Side 67
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.2.3 Støysituasjon etter utbygging
Det er også utarbeidet støysonekart som viser utbredelsen av vegtrafikkstøyen etter at ny E6 er bygd,
inklusive de støytiltak som er en del av planen, kfr. teknisk detaljplan.
Antall boliger med støynivå over 55 dB(A) (gul+rød sone) blir redusert med:
Med Alt 1 Bredevangen – Solhjem:
ca. 45
Med Alt 2 Bredevangen – Solhjem:
ca. 35
Planlagte tiltak mot vegtrafikkstøy (kfr. kap 5.1.2 foran)
På strekningen Bredevangen – Solhjem vil endring i støysituasjon i forhold til dagens forhold i
hovedsak skyldes at E6, i varierende grad mellom alternativ 1 og 2, flyttes lenger unna bebyggelsen og
at det etableres støyskjerming langs ny veg ved bruk av støyvoll og skjerm. På de sørligste 150 meter
av planstrekningen er det er planlagt en støyskjerm mellom gammel og ny E6 med høyde 1,5 meter,
mens det videre fram mot Solhjem, dvs. fram til Solhjemsåe, er planlagt støyvoll med høyde 4 meter
over ny E6.
Tiltakene er vist i reguleringsplan med symbol og krav til høyde, samt i teknisk detaljplan.
På strekningen Kringen – Otta er det vurdert ulike alternativer for støyskjerming langs E6, men
beregninger viser at fysiske skjermingstiltak langs E6 vil ha liten eller ingen effekt på boligene
ovenfor E6 her, på grunn av at boligene ligger høyt over E6 i den bratte lia. Det tiltaket man da står
igjen med er å redusere hastigheten. Hele denne strekningen skal derfor ha nedsatt hastighet til 60
km/t. Dette innebærer at eksisterende 60-sone skal forlenges sørover fra området ved Rondanekrysset.
.
Figur 28: Prinsippskisse fra vurdering av støytiltak fra Kringen nordover mot Otta
Side 68
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Ved beregning av støy i framtidig situasjon er det tatt hensyn til de støyskjermingstiltak langs ny E6 i
form av støyvoller, støyskjermer og hastighetsreduksjoner som skal utføres ved gjennomføring av
planen.
Tabell 3 Antall støyutsatte boliger
Støynivå
0-alternativet
Med ny E6, alt 1
Med ny E6, alt 2
Gul sone
79
70
75
Sum rød sone
62
25
31
141
95
106
Sum
Side 69
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Lokale tiltak
I utgangspunktet skal vegen - med støytiltak - legges slik at ingen boliger får støy over 55 Lden.
I mange tilfeller er det her ikke mulig å oppnå et slikt støynivå med generelle støytiltak. I så fall skal
det i byggeplanfasen beskrives og gjennomføres lokale støytiltak i form av fasadeisolering og lokal
skjerming av uteplasser.
Alle boliger som har innendørs lydnivå med vesentlige bidrag fra E6 som overstiger grenseverdi på
LekvA = 30 dB(A) skal tilbys fasadetiltak. Standard på bygningsmassen er ikke kjent. Med normale
bygningskonstruksjoner er det antatt at det kan forventes ca. 30 dB nivåforskjell mellom utendørs og
innendørs lydnivå. Utendørs lydnivåer over ca. 55-60 dB(A) kan dermed gi innendørs lydnivå over
grenseverdien 30 dB(A). Det forutsettes at slike grensetilfeller blir mer detaljert vurdert i
byggeplanleggingen. Tabellen under oppsummerer støyberegningene for denne aktuelle strekningen.
Boliger som kan bli aktuelle for vurdering av lokale skjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende
utendørs eller innendørs støynivå er vist i tabellen under. Listen er ikke uttømmende og tiltak kan bli
nødvendig også på andre bygninger når fasadeegenskaper og lignende blir nærmere vurdert i
byggeplanfasen.
Tabell 4 Støyberegning, enkelteiendommer
Hus
nr.
Ca. Profil
Gnr
bnr
Støynivå med planlagt skjerming,
Alt 1 Bredevangen - Otta
Støynivå med planlagt skjerming,
Alt 2 Bredevangen - Otta
Tiltak/ Merknader
112
7700 HS
200
60
73
76
113
7710 HS
200
60
71
71
114
7820 HS
200
30
67
70
115
7840 HS
200
26
67
67
107
7860 HS
200
45
64
67
118
7880 HS
314
8
65
67
120
8200 HS
200
46
60
64
121
8220 HS
200
46
61
64
122
8370 HS
201
9
56
62
123
8390 HS
201
9
56
60
124
8440 HS
201
36
60
63
125
8470 HS
201
21
60
61
131
8670 HS
200
46
61
62
Ikke på 200/46? Eget?
132
8690 HS
200
46
58
63
Ikke på 200/46? Eget?
133
8830
201
17
59
134
8880
201
20
61
136
9130 HS
201
18
61
61
137
9110 HS
201
14
59
60
6
9140 HS
201
15
61
61
99
9160 HS
201
34
61
63
5
9270 HS
201
13
69
69
29
10040 HS
201
4
70
73
10390 HS
226
33
64
28
10470 HS
226
29
63
72
10500 HS
226
38
64
71
10510 HS
226
40
68
69
10530 HS
226
35
64
1
10560 HS
226
30
56
68
10555 HS
226
21
65
27
10580 HS
226
22
58
67
10590 HS
226
20
65
Innløst i alt 2
Forsamlingslokale, Åtun
Innløses
Side 70
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Hus
nr.
Ca. Profil
66
10600 HS
226
18
57
65
10620 HS
226
12
65
64
10630 HS
226
17
56
25
10640 HS
226
25
56
Gnr
bnr
Støynivå med planlagt skjerming,
Alt 1 Bredevangen - Otta
3
10650 HS
226
15
66
23
10680 HS
226
3
67
62
10700 HS
226
11
57
61
10720 HS
226
26
67
22
10730 HS
226
8
56
60
10750 HS
226
19
67
59
10760 HS
226
16
58
Støynivå med planlagt skjerming,
Alt 2 Bredevangen - Otta
Tiltak/ Merknader
7
10760 HS
226
24
56
56
10770 HS
226
13
67
57
10780 HS
226
10
60
21
10800 HS
226
23
59
56
10810 HS
226
9
59
54
10850 HS
226
4
66
55
10850 HS
226
6
59
20
10580 HS
205
6
56
19
10870 HS
226
5
66
53
10880 HS
205
15
56
52
10890 HS
205
3
68
51
10900 HS
205
13
60
18
10905 HS
205
11
59
49
10930 HS
205
8
65
50
10930 HS
205
9
59
17
10950 HS
205
12
59
16
10960 HS
206
13
65
15
10980 HS
206
14
58
49
10990 HS
206
19
65
47
11020 HS
206
18
60
46
11030 HS
206
11
65
45
11050 HS
206
7
64
44
11200 HS
227
24
61
Antar 5 leiligheter
43
11240 HS
227
24
61
Antar 5 leiligheter
97
11280 HS
227
23
61
Antar 7 leiligheter
41
11540 HS
227
32
68
93
11530 HS
227
16
61
37
11570 HS
227
17
60
95
11580 HS
227
4
67
8
11610 HS
227
5
65
96
11650 HS
227
3
65
40
11650 HS
227
20
60
92
11670 HS
227
14
58
91
11680 HS
227
9
60
35
11690 HS
227
2
67
94
11700 HS
227
13
60
4
11720 HS
292
3
59
Side 71
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Hus
nr.
Ca. Profil
76
11740 HS
292
2
65
39
11760 HS
292
4
64
81
11760 HS
292
1
62
80
11770 HS
227
22
62
82A
11810 HS
288
2-3
67
82
11830 HS
288
4
65
85
11860 HS
288
5
67
77
11760 HS
227
11
60
38
11800 HS
227
25
60
42
11870 HS
219
42
60
31
11890 HS
219
15
64
13
11910 HS
220
244
60
30
11950 HS
228
7
66
86
11950 HS
287
1
65
83
11940 HS
287
2
62
78
11950 HS
220
240
58
32
11990 HS
287
1
64
Gnr
bnr
Støynivå med planlagt skjerming,
Alt 1 Bredevangen - Otta
Støynivå med planlagt skjerming,
Alt 2 Bredevangen - Otta
Tiltak/ Merknader
5.3 Grunnerverv
Ny veg på strekningen Bredevangen - Otta innebærer at ca. 110 daa blir regulert til vegformål, og
forutsettes ervervet av Statens vegvesen.
Tabell 5 Oversikt over dagens arealbruk (daa)
Dagens arealbruk
Ytre linje
Indre linje
Fulldyrka jord
46
49
Beite
13
4
Lauvskog
34
30
Anna jorddekt fastmark og myr
88
98
181
180
SUM
Side 72
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.4 Anleggsveger, massedeponi og riggområder
5.4.1 Anleggsområder og riggområder
Det er på deler av strekningen lagt inn et anleggsbelte utenfor det området som beslaglegges
permanent. Bredden på dette beltet er i utgangspunktet 20 m, men bredden er variert og tilpasset
behovet og hensynet til omgivelsene. Anleggsbeltet er satt av for å gi nødvendig plass til
anleggsdriften, og mulighet for å komme til veganlegget langs hele linja. Etter at anlegget er avsluttet
skal disse arealene settes i stand og tilbakeføres til opprinnelig bruk - på denne strekningen i hovedsak
landbruk.
I forbindelse med detalj- og reguleringsplanarbeidet er det ikke tatt detaljert stilling til behovet for
anleggsveger. Det forutsettes at lokalveger og driftsveger i landbruket etter nærmere avtale kan
benyttes som anleggsveger. For øvrig kan anleggsveger bli etablert innenfor det regulerte vegområdet
inklusive anleggsbeltet.
Ved bygging av midlertidige anleggsveger, bør disse i størst mulig grad legges oppå terrenget. Viktig
vegetasjon i og langs traseene må bevares og beskyttes i størst mulig grad, slik at anleggsvegen kan
fjernes etter at anlegget er avsluttet og opprinnelig terreng kan gjenskapes.
Det vil i den videre planprosessen bli arbeidet med lokalisering av større riggområder - hovedrigg.
Det er naturlig å tenke seg at det må være en stor anleggsrigg på strekningen gjennom Sel kommune.
En slik rigg må ligge i umiddelbar tilknytting til veglinja.
Det er innregulert et anleggsområde sør for vegstasjonen som er tenkt til riggområde. Dette området er
i dag regulert til vegstasjon med tanke på en framtidig utvidelse, men i daglig bruk til landbruk. Det er
derfor forutsatt at det skal tilbakeføres til landbruk, dersom Statens vegvesen ikke finner behov for å ta
det i bruk til regulert formål når anleggsarbeidet er avsluttet.
Alle riggområder vil bli forskriftsmessig sikret i forhold til forurensningsfare under driften av
veganlegget. Det er utarbeidet en egen plan for ytre miljø, som omhandler krav til eventuell
sikringstiltak.
5.4.2 Massedeponi
Det er ikke innregulert spesielle områder til massedeponier innenfor denne planen, men det kan være
aktuelt å etablere deponiområder der det legges til rette for nydyrking i nærheten av veglinja, da
innenfor de områder som er regulert til landbruksformål.
Alle deponiområder utenfor denne reguleringsplan vil enten bli avklart gjennom egne
reguleringsplaner, revisjon av eksisterende reguleringsplaner eller avklaring på annen måte.
Side 73
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
5.4.3 Oppfylling av landbruksområder
Dersom det skulle bli aktuelt med deponier på dyrkede områder skal disse normalt tilbakeføres til
dyrket mark i etterkant. Dersom det er mulig bør det også tilstrebes en heving av den
landbruksmessige kvaliteten på områdene. Dette kan skje ved at områdene blir flatere enn i dag eller at
områdene heves slik at problem med vannstand / flom avhjelpes.
Det er gjennomført en studie med hensyn til hvordan slik massedeponering på dyrket mark kan
gjennomføres, det vises til notat 4080009-14, 03.02.2010, Rambøll Norge AS, som finnes hos Statens
vegvesen.
Hovedpunktene i dette er følgende:







Metode for oppbygging av arealene er avhengig av type masse som skal deponeres.
Det bør være min 1 meter jord over sprengsteinsmasser.
Etablering av godt matjordsjikt (øverste 20-25 cm av jordlaget) og rotutviklingssjikt er avgjørende
for kvaliteten som dyrkingsjord (vannhusholdning, tilgang til næringsstoffer, rotutvikling).
Både kvaliteten på undergrunnsjorda og på matjordsjiktet har avgjørende innvirkning på
bruksegenskapene til et areal.
Tilførsel av kalkrikt og langtidslagret slam har god virkning i forhold til produksjon.
Mangel på næringsstoffer kan være et problem på påfyllingsarealer.
Tilførsel av torv bør balanseres, kan gi forsuring av jorda.
Figur 29. Prinsippskisse for reetablering av dyrkingsjord over oppfylling med sprengstein.
Det er i notatet vist til en del referanseprosjekter og -personer, bl.a.:


Oppfylling rundt Lysgårdsbakkene, Lysgårdsjordet, Lillehammer. Gode erfaringer. (Samarbeid
med prof. Arnor Njøs, Bioforsk, Ås).
Oppfylling av landbruksareal i forbindelse med Lomen kraftverk, Vestre Slidre og Mel kraftverk,
Balestrand. Oppsummering – Samtale med Arne O. Moen.
Det vises for øvrig til notatet, der ovennevnte er beskrevet nærmere, sammen med føringer for
hvordan stedegen kunnskap, erfaringer etter flommen 1995 mv må hensyntas i den videre
detaljplanlegging av deponiområdene.
Side 74
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6 KONSEKVENSANALYSE
6.1 Innledning
Konsekvensutredningen er utarbeidet med bakgrunn i "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu
og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør – Otta" vedtatt av kommunestyret
i Sel 23.10.2008 (SVV, 2007-A).
Prissatte konsekvenser omfatter hele strekningen Frya - Otta
Tiltaket er beskrevet i kapittel 4 og 5. Dette er en delstrekning i prosjektet E6 Frya - Otta, som
omfatter ny E6 med midtrekkverk på hele strekningen unntatt i tunneler. Siden den aktuelle
reguleringsplanen bare dekker en mindre del av en samlet vegutbygging er det ikke mulig å beregne
økonomiske nytte/kostnad av den regulerte strekningen alene. Den samlede nytten av den nye vegen
vil først være til stede når hele prosjektet er fullført. Den samlede nytten er med andre ord avhengig
av at hele prosjektet Frya - Otta er utbygd. Derfor vil deler av konsekvensutredningen omfatte hele
strekningen Frya - Otta. Dette gjelder først og fremst de prissatte konsekvensene.
Ikke prissatte konsekvenser er utredet for strekningen Nord-Fron grense – Bredevangen.
Denne beskrivelsen følger forslag til reguleringsplan for strekningen Nord-Fron grense - Bredevangen.
Beskrivelsen av de ikke prissatte konsekvensene vil i noen grad omtale områder knyttet til tilliggende
parseller, der dette er nødvendig for en helhetlig vurdering.
Utredningsalternativ
0-alternativet er definert som dagens veg i 2035 med forventet trafikkøkning.
På den strekningen som omfattes av denne reguleringsplanen legges det fram to alternativ til trase.
Alternativene er i konsekvensutredningen sammenholdt med 0-alternativet.
Side 75
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.2 Metode
Konsekvensanalysen er gjennomført i henhold til Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser
(SVV, 2007-B). Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser.
6.2.1 Prissatte konsekvenser
Prissatte konsekvenser beregnes som bruttokostnader (markedspriser inklusive skatter og avgifter) for
å kunne studere fordelingsvirkninger mellom aktørgruppene. Både kostnader og nytte beregnes for fire
hovedgrupper av aktører:

Trafikanter og transportbrukere

Operatører som driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter veg-infrastrukturen

Det offentlige

Samfunnet for øvrig; ulykker, støy, luftforurensing, restverdi og skattekostnader
De prissatte konsekvensene beregnes som endringer i forhold til alternativ 0.
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten beregnes i form av alternativenes netto nytte. Netto nytte
(nåverdi) av et prosjekt er summen av diskontert nytte og kostnad for hvert enkelt år i
analyseperioden. Netto nytte skal vise hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å
gjennomføre prosjektet er trukket fra nytten. Netto nytte pr budsjettkrone er et relativ mål på
lønnsomhetene og sier noe forenklet hva samfunnet får igjen for hver krone av offentlige midler som
brukes i prosjektet.
Statens vegvesen har utviklet en programpakke (EFFEKT) som er benyttet til å beregne alle prissatte
konsekvenser som netto nåverdi ut fra opplysninger om vegnett og trafikk
Beregninger av trafikkeffektene av prosjektet er gjort ved hjelp av en delmodell tatt ut fra Statens
vegvesens regionale transportmodell (RTM) for region øst.
Beregning av anleggskostnader er gjort ved metoden ANSLAG..
Støyberegningene er gjort i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 med
programpakken NovaPoint Støy.
Side 76
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.2.2 Ikke-prissatte konsekvenser
Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er:
Liten
Middels
Stor
I------I------I------I

Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi
langs en tredelt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med
bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140.
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
Deretter vurderes omfanget av de effekter vegen har på
disse verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som
følge av vegtiltaket. Omfanget gis langs en femdelt skala
På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de
fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen
angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens.
Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av nedenstående figur:
Figur 30 Matrise for fastsetting av konsekvens ut fra verdi og omfang
Metodegrunnlaget er ulikt både i tilnærming, målbarhet og presisjon for de ulike ikke-prissatte
temaene. Et betydelig innslag av faglig skjønn er med i fastsettingen av verdi og omfang. Kriteriene
for dette er utarbeidet i konsekvensarkene for de ulike utredningstemaene i Håndbok 140.
Verdivurderingene gjøres opp mot et regionalt nivå.. Utbyggingsalternativet (evt. alternativene)
vurderes opp mot 0-alternativet.
Side 77
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Skalabruk, vekting av tema
De konsekvenser (plusser og minuser) som framgår av konsekvensvurderingene for hvert
hovedprinsipp kan ikke uten videre summeres. Det temaet som har fått flest minuser har ikke
nødvendigvis den mest vesentlige konflikten i området.
I sluttvurderingen er viktigheten av de forskjellige deltemaene vektet mot hverandre og mot de
prissatte konsekvensene.
De ikke - prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer:
 Landskapsbilde
 Nærmiljø og friluftsliv
 Naturmiljø
 Kulturmiljø og kulturminner
 Naturressurser
6.3 Prissatte konsekvenser av tiltaket
6.3.1 Budsjett- og skattekostnad
Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på offentlig budsjett. Dette innebærer
investeringskostnader, endring i drift- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter og endringer i
overføringer. Kostnader til eventuelle avbøtende tiltak, f.eks. i forhold til støy, innarbeides.
Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjett.
Det er utarbeidet kostnadsoverslag ved hjelp av Anslag-metoden. Kostnadsoverslaget skal holde et
nøyaktighetsnivå på ± 10 % for strekningene der det er utarbeidet reguleringsplanforslag. Overslaget
omfatter også annet berørt vegnett samt tilhørende avbøtende tiltak.
Parsellen Bredevangen – Otta er isolert sett anslått å koste:
Med alternativ 1, Ytre linje mellom Bredevangen og Solhjem: Mellom 230 og 290 mill.kr
Med alternativ 2 Indre linje mellom Bredevangen og Solhjem: Mellom 245 og 315 mill.kr
6.3.2 Beregninger av nytte
Som tidligere nevnt er de prissatte konsekvensene av ny E6 vurdert for hele strekningen Frya - Otta
samlet. I denne sammenhengen er parselldelet på Frya lagt til sør på Fryasletta, ved Forr. Siden nytten
av vegen først oppstår når trafikken kan settes på er det i beregningene forutsatt at hele vegstrekningen
er ferdig. Det innebærer også at hele investeringen i ny veg er forutsatt gjennomført.
Nøyaktigheten på plangrunnlaget som har vært brukt ved strekningsvise kostnadsberegninger svært
forskjellig. Derfor er det fortsatt usikkerhet knyttet til den samlede utbyggingskostnaden for
strekningen Frya - Otta.
Ut fra foreløpige beregninger er samlet kostnad for ny E6 Ringebu sør – Otta anslått til å ligge i
området 6.000 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene på strekningen (ved Hundorp og
gjennom Teigkampen) skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli
bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken(ÅDT) overstiger 8.000. Denne kostnaden
er ikke inkludert i overslagene nå.
Side 78
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
I nytteberegningene er det lagt til grunn en midlere utbyggingskostnad innenfor det angitte spennet.
Nytten av tiltaket er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Beregningene er
dokumentert i et eget arbeidsnotat. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for
trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader.
Tabell 6 Beregning av nytte - endringer i perioden 2011-2038 (nåverdi i mill. kr)
Tema
Trafikant- og transportnytte
1698
Operatørnytte
0
Det offentlige
-4869
Ulykker
1060
Støy- og luftforurensing
54
Restverdi
560
Skattekostnad
-974
Netto nytte
-2469
Sammenligningsåret er 2014, mens prisnivået er 2009.
Tabellen viser at ny veg innebærer en positiv trafikant- og transportnytte. Den positive nytten er i
hovedsak knyttet til tidskostnader ved at transporthastigheten øker.
Kostnaden for det offentlige er først og fremst knyttet til selve investeringen i ny veg, men
beregningene viser også at vedlikeholdsutgiftene øker, noe som er naturlig siden det samlet sett blir
mer veg som skal vedlikeholdes, og deler av den nye vegen, særlig tunnelene, har relativ høye
vedlikeholdskostnader.
Bedring i ulykkessituasjonen gir en stor positiv effekt også målt i kroner. I de første 20 årene etter
åpning av ny veg på strekningen Frya – Otta er det beregnet en nedgang i antall personskadeulykker
med ca. 235 (fra ca. 570 til ca. 355), med ca. 20 færre drepte, 40 færre hardt skadde og 360 færre
lettere skadde, sammenlignet med om trafikken fortsatt skulle gå på dagens E6.
Også forbedringen i støysituasjonen - som i hovedsak kommer langs eksisterende E6 - gir et positivt
bidrag til netto nytte.
Restverdien er et utrykk for investeringens nytte etter at analyseperioden er slutt.
Samlet sett vil imidlertid ikke de beregnede nytteeffektene overstige kostnadene knyttet til bygging og
økt vedlikehold av vegsystemet. Den prissatte samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet er altså
negativ.
Side 79
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4 Ikke prissatte konsekvenser
6.4.1 Landskapsbilde
6.4.1.1 Innledning
Temaet landskapsbilde omhandler de estetiske og visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse
endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett
fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen, reiseopplevelse. Temaet er utredet i
sammenheng for hele strekningen Nord-Fron grense – Otta. Foreliggende planbeskrivelse gjengir et
utdrag av temarapporten, med vekt på den aktuelle strekningen som inngår i reguleringsplanen for ny
E6 Bredevangen - Otta. For nærmere beskrivelse av metodikk henvises til Statens vegvesens håndbok
140.
6.4.1.2 Landskapsanalyse
Landskapsanalysen tar for seg de overordnede landskapstrekkene, registrerte elementer (Landform,
vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer). Dette er oppsummert i landskapsanalysekartet under.
Registreringene er gjort innen definert influensområde.
Overordnet landskapskarakter
Dalføret i Sel ligger som hovedretning nord-sør, men Lågen slynger seg i bunnen av dalen slik at
nedre deler av dalføret lokalt på kortere strekninger skifter retning. Dalen danner en klar U-form, og
framstår til dels som et trangt dalrom pga. de bratte, skogkledde dalsidene. Landskapet åpner seg noe
mer nordover og avgrenses mot nord av åsformasjoner. Området som konsekvensutredes tilhører
landskapsregion 10; Nedre dalbygder på Østlandet, underregion 10.6 Gudbrandsdalen, jfr. nasjonalt
referansesystem for landskap (NIJOS, 10/2005). Dalstrukturer, jordbrukslandskap og store elver
kjennetegner denne regionen.
Basis for referansesystemet er en romlig inndeling av landskap som er mer basert på tverrfaglig
forståelse og helhetsvurdering, enn på tradisjonell naturvitenskap og kartografi. Studiet av landskapets
seks hovedkomponenter er vesentlig i den romlige landskapskartleggingen:
 Landskapets hovedform
 Landskapets småformer - kvartærgeologi
 Vann og vassdrag
 Vegetasjon – overordna vegetasjonsstrukturer
 Jordbruksmark
 Bebyggelse og tekniske anlegg
Landskapsanalysekartet er utarbeidet for det aktuelle landskapsrommet knyttet mot E6 gjennom hele
Sel og viser landskapets romlige inndeling, i overordnet skala. Innenfor de enkelte områdene er det
vegetasjonen og de mindre terrengformasjonene som danner veggene i ”hverdagslandskapet”.
Analysekartet viser blant annet en oppdeling i landskapsrom avgrenset av terrengformer og skrenter,
og aktuelle utsiktspunkt. Dagens inngrep som hovedveger, jernbanelinje og høyspentlinjer følger i stor
grad hovedretningen i dalrommet.
Side 80
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 31 Landskapsanalyse
Side 81
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Landform/terrengform
Landform defineres som overordnede former i landskapet som har fremkommet ved erosjon av
berggrunnen, bla fjell, rygger, skrenter og lier
Gudbrandsdalen er dannet ved isens eroderende virksomhet der dalbunnen har fått en bred utforming,
med hengende sidedaler. Gudbrandsdalsdalføret omgis av sparagmittdekker med innslag av kalkstein
og skifer. De mindre formene i landskapet er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser. I de
bratte lisidene har også større og mindre ras har satt sitt preg på landskapet
På elvesletta mellom Bredevangen og Solhjem består massene av elveavsetninger (finkornet), og til
dels med skredmateriale over. Lenger opp i dalsidene dominerer randmorener, i stor grad definert som
tykk morene på denne strekningen. Også videre oppover mot Otta er det mye skredmateriale og i noen
områder bart fjell/evt. tynt dekke av løsmasser.
Naturtyper/vegetasjonsstrukturer
De store, mer sammenhengende vegetasjonsområdene består av:
 Barskogkledde åsrygger på hver side av dalen – gran er dominerende art, men med innslag av
furu på skrinne steder. Mens den sammenhengende granskogen danner mørke vegger i
dalsidene, bidrar de andre skogstypene og tidligere beiteområder til andre, lettere strukturer.
Granskogen preger for en stor del de øvre delene av dalrommet (åsformasjonene), og gir en
mørk silhuettvirkning.

Kantvegetasjonen langs Lågen består for det meste av gråorheggeskog, men også med innslag
av gråorpileskog og mandelpilkratt.

Bjørk i reine bestand finnes mest i tilknytning til hagemark, som ved Solhjem/Vangen.
Områdene imellom vegetasjonen – de åpne områdene har også ulik karakter:
 Jordbruksområdene ligger i stor grad på elvesletter og et lite stykke oppover lisida, mens det
oppover i lia er arealer med grasproduksjon. De brattere partiene ligger som beitemark og
hagemark.

Karakteristisk for området er tørrbakkene som fortsatt beites, særlig i området BredevangenVangen-Solhjem. Flere steder er det snakk om større beiteområder hvor det er naturbeitemark
i nedre del, som gradvis går over i bjørkehager – for å ende opp mot et sørvendt berg eller små
berghamrer.
Side 82
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 32 Tørrbakkene preger lisida i de nordre delene av planområdet
Figur 33 Dyrka områder på elveslettene mellom Bredevangen og Solhjem
Vann og vassdrag
Vann som landskapselement har stor betydning for landskapets karakter. Lågen særpreger regionen og
er et sentralt landskapselement der den ligger i dalbunnen. Elva har fysisk og visuell betydning – både
som barriere og åre for ferdsel. På flere strekninger ligger Lågen i nesten flat dalbunn, og renner stille
og rolig, til dels i slynger. Deler av dalbunnen blir oversvømt i perioder med stor vannføring.
Sideelvene som renner ned lisidene ligger i til dels markerte og djupe V-daler, særlig på vestsida av
dalen. Elvedalene på østsida er mindre markerte.
Side 83
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 34 Lågen med øyene i det brede dalrommet. Ved Solhjem.
Bebyggelse og tekniske anlegg
Gårdsbebyggelsen er den mest iøynefallende bygningsgruppen, med til dels stor synlighet i dallandskapet. I denne delen av Gudbrandsdalen ligger det meste av gardsbebyggelsen i overgangen mellom
elvesletta og de brattere lisidene. En del mindre bruk er plassert lenger oppe i lisida. Slette- og bremgårdene i dalbunnen er ofte iøynefallende, med mange gamle hus og karakteristisk utforming.
Figur 35 Karakteristisk tun på Solhjem
Side 84
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
De ulike bebyggelseskategoriene innenfor influensområdet er som følger:
 Kulturlandskap med spredte gårdstun. – i stor grad nede ved elvesletta
 Boligbebyggelsen – ligger innenfor dette planområdet som spredt bebyggelse litt oppe i lia, og
som boligfelt innover mot Otta. Boligfeltet på Sandbumoen ligger rett sør for planområdet.
 Sentrumsbebyggelsen på Otta. Sentrumsfunksjonene ligger i stor grad nede på elvesletta mens
boligbebyggelsen ligger oppe i liene rundt.
 Nærings- og industribebyggelsen – på Otta, samt virksomhet på Sandbumoen. Renseanlegg og
trafikkstasjon ved Solhjem.
Andre elementer
Andre elementer innen influensområdet som har betydning for landskapsbildet:
 Linjer i landskapet: Dagens E6 ligger på elvesletta og langs Lågen. Den ligger jevnt på et
høydelag og er til dels godt tilpasset terrenget. De fleste tilførselsvegene går oppover i lisida.
Kraftlinjene følger i all hovedsak dalrommets retning.

Utsiktspunkt: Den brede og åpne dalformasjonen gir mange utsiktspunkt (Figur 31).
Utsiktspunktene er delt inn i: utsikt stort dalrom, utsikt mindre dalrom, og utsikt i forhold til
ny trase (reiseopplevelse).

Berikende landskapselementer: Berikende landskapselementer er naturlige eller
menneskeskapte, som for eksempel vakre gardstun, bygningsobjekter, solitære trær eller
gravhauger. Eksempler på dette innenfor planområdet er gardstunene på Vangen,
beitemarkene oppover mot Solhjem og Kringenstøtta.
Landemerker: Med landemerker menes markante bygg og konstruksjoner, samt spesielle
landskapsformasjoner som skaper identitet og tilhørighet til stedet. Terrengformene som
omkranser Otta skaper særpreg. Siloen på Otta er eksempel på et bygd landemerke

Side 85
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Landskapsverdi
Verdivurderingen av landskapsbildet innenfor hele planområdet i Sel er delt inn i 8 delområder (se
kart) Vedlagte kart viser vurderingene for E6 fram til Otta, mens det i denne planbeskrivelsen blir
gjort en vurdering av områdene som dekker planstrekningen fra Bredevangen - Otta.
Figur 36 Landskapsverdi
Side 86
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.1.3 Landskapsbilde, Alternativ 0 dagens situasjon
Alternativ 0 er sammenlikningsgrunnlag i konsekvensanalysen. Alternativ 0 er å beholde dagens E6,
men med en forventet trafikkutvikling. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt
gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Det forutsettes at dette gjøres på en måte som stort sett
ikke skjemmer landskapsbildet på strekningen. Landskapsbildet vil derfor bli lite påvirket av økt
trafikkbelastning dersom dagens E6 opprettholdes.
6.4.1.4 Beskrivelse av ny E6 med verdivurdering
Verdivurderingen av landskapsbildet i Sel er delt inn i 8 delområdet (se Figur 36). Områdene LA6LA8 ligger innenfor reguleringsplan Bredevangen - Otta.
Delområde LA6 – Bredevangen - Solhjem
Området preges av den åpne elvesletta med bratte og til dels skogkledte lisider/beiteområder som
ramme rundt. Deler av lisida i øst har også karakteristisk ravinepreg. Flere gardstun med tradisjonell
bebyggelse ligger i overgangen elveslette og beitemark og setter sitt preg på kulturlandskapet. Lågen
utgjør det meste av gulvet i landskapsrommet og barskogkledte lisider danner hovedveggene.
Figur 37 Bredevangen mot Solhjem
Verdi
Området ligger som en del av et større landskapsrom som åpner seg oppover
mot vest, og denne sekvensen avsluttes før terrengformasjonene ved Kringen.
I------I------I------I
Viktige element er Lågen og dyrka elveslette i dalbunnen, særprega gardstun

og de skogkledde lisidene. Beitemark/raviner skaper særpreg i
kulturlandskapet. Området vurderes til å ha middels verdi, representativt for områder i ytterkanten av
tettbygd strøk, i grenseland mellom jordbrukslandskap, boligområde og industriell virksomhet.
Liten
Middels
Stor
Omfang
På denne strekningen skal det vurderes to alternativer; indre og ytre linje. Indre linje ligger i stor grad
parallelt med dagens E6, på deler av strekningen vil vegen bli liggende noe lavere enn dagens veg og
er godt tilpasset landskapet. Sammen med dagens E6 som ny parallelført lokalveg og inntil 4 m høy
Side 87
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
støyvoll mellom vegene, vil dette imidlertid utgjøre et bredt inngrep med til dels store
barrierevirkninger både visuelt og praktisk.
Ytre linje ligger ute i strandsona og ligger på fylling på en strekning på ca. 1000m. Det skal etableres
ny strandsti for å gi sammenhengende tilgang til strandsona. Det er planlagt etablert støyvoll på ca. 4
m høyde parallelt med ny veg. Etablering av støyvoll vil redusere utsynet til Lågen fra lokalveg og
gardstunene langs den. For begge alternativer ligger vegen med forbikjøringsfelt i begge retninger for
store deler av strekningen, og framstår som bred visuelt sett.
Alternativ 1, ytre linje:
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
Linja blir liggende som en relativt stiv struktur ytterst mot
Lågen og forsterkes ytterligere av støyvollen som bryter
både med retninger og form på elvesletta. Det er en utfordring å få etablert anlegget som en «naturlig» randsone
mellom Lågen og elvesletta. Utsyn til Lågen fra gardstun og
lokalveg blir sterkt redusert.
Alternativ 2, indre linje:
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
Indre linje ligger parallelt med dagens veg, men noe lavere i
terreng. Planlagt støyvoll vil imidlertid forsterke
barriérevirkningen og muligheten for å dempe virkningen av
tiltaket. Utsyn til Lågen fra gardstun og lokalveg blir sterkt
redusert.
Konsekvens
Alternativ 1, ytre linje
Konsekvens: middels til stor negativ (--/---)
Alternativ 2, indre linje
Konsekvens: middels negativ (--)
Side 88
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Delområde LA7 – Solhjem - Otta
Landskapsområdet preges av elvesletta med jordbruk på vestsida av Lågen, mens den bratte lisida på
østsida til dels er bebygd med boligbebyggelse. Lågen danner golv i landskapsrommet, og bratte skogkledde lisider danner veggene. Dagens E6 følger Lågen oppover, og det er bygd sammenhengende
gang- og sykkelveg på yttersida; i strandsona, helt opp til Otta.
Figur 38 Solhjem mot Otta
Verdi
Området er sammensatt og er til dels funksjonsdelt. På elveslettene og litt oppover lia på vestsida av Lågen ligger jordbruksområdene, mens østsida er preget
I------I------I------I
av bratte skogkledte lisider med boligbebyggelse. Nærmere Otta ligger det

også en bensinstasjon, større vegkryss og overgangsbruer som preger landskapsbildet. Området vurderes til å ha middels verdi, typisk for områder i randsona mot tettere bebyggelse, og med representative visuelle kvaliteter både i boligområder og i kulturlandskapet.
Liten
Middels
Stor
Omfang
På denne strekningen skal E6 ligge i sin nåværende trase, men utvides noe slik at det kan bygges
midtrekkverk på strekningen fram til planlagt infoplass Kringen. For å unngå ytterligere fjellskjæringer og utfylling i Lågen, vil det på noen strekninger være nødvendig med bygging av mur
mellom gang-/ sykkelvegen og E6. Eksisterende avkjørsler til boligeiendommer på samme strekningen
vil bli stengt og boliger innløses, da det er svært vanskelig å finne nye løsninger for avkjørsler.
På strekningen fra infoplass Kringen og nordover (det boligfeltene starter), skal E6 i stor grad ligge
som før, men med enkelte tiltak som senker fart og gir et bedre visuelt uttrykk.
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
Et noe bredere vegbilde og behov for murbygging på første
del av strekningen, vil føre til at en del kantvegetasjon mot
Lågen forsvinner og det blir trangere mellom gang-/ og
sykkelveg og E6. Tiltak fra infoplass og innover mot Otta
skal gi et bedre visuelt uttrykk av vegen. Totalt sett vurderes
omfanget til lite/intet omfang for strekningen som helhet.
Side 89
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Konsekvens
Konsekvens: Ubetydelig (0)
Delområde LA8 – Otta sentrum
Landskapsområde Otta sentrum berøres ikke direkte av inngrepene og tiltak på dagens veg ansees ikke
å ha vesentlig innvirkning på landskapsbildet i sentrum
Figur 39 E6 ved Otta, sett mot sør
Side 90
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.1.5 Reiseopplevelse – E6 Sel
Generelt om reiseopplevelse
Reiseopplevelse defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Her er det reiseopplevelsen for
planstrekningen Bredevangen – Otta som er vurdert.
Det skal vurderes om den nye vegen totalt sett vil gi bedre eller dårligere reiseopplevelse enn dagens
veg, og hvor mye bedre eller dårligere reiseopplevelsen blir samlet sett. Opplevelsen av reisen er delt
inn i sekvenser. En sekvens er områder med visse fellestrekk som gjør at de identifiseres som noe eget.
Opplevelseskvaliteten bestemmes av stimulansgrad sett i sammenheng med omgivelsenes lesbarhet.
Fart har betydning for opplevelsen.
For at reiseopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god, bør følgende være oppfylt: (jfr.
håndbok 140):
 Vegens linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av vegens omgivelser, og den skal
være tilpasset både trafikant og landskap.
 Sekvensene skal ha god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette
å lese og som samtidig gir god stimulans.
 Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som
orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning
 Reisen skal ha en rytme. Rytmen vurderes mellom sekvenser og referansepunkter i
hovedsekvensen. Det bør være gode overganger mellom disse. Det optimale rytmeforløpet vil
ha en tidsramme på 3-8 minutter.
 Reisen skal ha en god veksling og variasjon mellom ulike sekvenser. Sekvenser er områder
med visse fellestrekk. Disse kan være karakterisert ved åpenhet, karaktertrekk ved landskapet
og lignende.
 Den reisende skal kunne oppleve landskapets særpreg eller spesielle karaktertrekk
Dagens reiseopplevelse – E6 Sel
Reiseopplevelse dagens E6 – Bredevangen – Otta fra sør mot nord:
Ved Bredevangen åpner landskapsrommet seg og den reisende får god opplevelse av et
kulturlandskap/elveslette med særprega bebyggelse og beitemark, og med Lågen som et berikende
landskapselement. De bratte lisidene avgrenser landskapsrommet.
Fra Solhjem og oppover til Otta går vegen nær Lågen med bratte fjellskråninger, etter hvert med
bebyggelse, oppover lisida på andre sida av vegen. Åsformasjonene rundt Otta, kulturlandskapet på
motsatt side og utsynet mot Lågen gir den reisende opplevelsen av et sammensatt landskap i randsona
inn mot Otta.
Reiseopplevelse langs ny E6:
Reiseopplevelsen på strekningen varierer både med topografi, åpne/lukkede sekvenser og
vinter/sommer. I tillegg vil enkelte landskapselementer heve reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen er
delt inn i sekvenser. Hver sekvens beskrives i hver retning, sør-nord/nord-sør, og målt tidsmessig
(utgangspunkt 90km/t – 125 m pr 5 sek). For sammenhengens skyld vises kart over hele kommunen.
Side 91
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 40 Reiseopplevelse langs ny E6 i Sel
Side 92
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Sekvenser reiseopplevelse sør-nord ny E6
Sekvens 1 – Kolomoen-Stanviken
Sekvens 2 – Varphaugen-Mæhlumslykkja
Sekvens 3 – Bredevangen – Solhjem
Sekvens 4 – Solhjem-Otta
3,9 km
3,1 km
2 km
2,9 km
Oppsummering reiseopplevelse ny E6 Bredevangen - Otta:
Alternativ 1, ytre linje:
Nordgående: Den reisende vil oppleve nærhet til Lågen og det store landskapsrommet med de
markerte sideveggene og åskammene bakenfor Otta. Opplevelsen av det nære kulturlandskapet vil
imidlertid forsvinne over elvesletta på grunn av etableringen av støyvollen. Vann og voll på hver sin
side kan gi en noe ensformig opplevelse for den reisende. Innover mot Otta, langs boligbebyggelsen,
oppleves både Lågen, dalsidene og kulturlandskap, og det skal i tillegg gjennomføres tiltak for å gjøre
vegrommet visuelt bedre.
Sørgående: Også sørover fra Otta vil tiltak i det nære vegrommet gjøre reiseopplevelsen enda bedre
enn før. Dagens opplevelse av Lågen og landskapsrommet opprettholdes på strekningen fram til
Solhjem og forsterkes videre sørover mot Bredevangen.
Alternativ 2, indre linje:
Nordgående: Den reisende vil i mindre grad enn før oppleve særprega gardstun og beitemark pga.
støyvollen. Vegen ligger også relativ lavt og det vil redusere utsynet til Lågen. Viktig å få en god
balanse mellom opplevelsen av vann og kulturlandskap og den monotone vollen. Opplevelsen av det
store landskapsrommet vil være som før. Innover mot Otta, langs boligbebyggelsen, skal tiltak gjøre
vegrommet visuelt bedre.
Sørgående: Også sørover fra Otta vil tiltak i det nære vegrommet gjøre reiseopplevelsen enda bedre
enn før. Fra Solhjem og sørover vil i stor grad opplevelsen av landskapsrommet opprettholdes, men
med redusert opplevelse av bygningsmiljø og helhet i kulturlandskapet.
Totalt sett vil reiseopplevelsen på ny E6 fra Bredevangen til Otta fortsatt være god, for begge
alternativ. Reisen vil gi mindre opplevelse av kulturlandskapet og særprega gardstun på søndre del av
strekningen, mens de store landskapstrekkene (veggene i rommet) fortsatt vil gi den reisende
opplevelsen av å reise gjennom et dallandskap. Det er i stor grad støyskjermingstiltak som påvirker
reiseopplevelsen på søndre del av strekningen
Alternativ 1, ytre linje:
Konsekvens: Liten positiv (+)
Alternativ 2, indre linje:
Konsekvens: Liten negativ (-)
Side 93
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.1.6 Oppsummering konsekvens for fagtema landskapsbilde
Alternativ 1
ytre linje
Alternativ 2
indre linje
--/---
--
Delområde LS 7 Solhjem - Otta
0
0
Reiseopplevelse
+
-
Samlet konsekvens
--
-/--
Delområder
Delområde LA6 Bredevangen - Solhjem
Side 94
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.2 Nærmiljø og friluftsliv
6.4.2.1 Innledning
Temaet "nærmiljø” og ”friluftsliv” er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som
har betydning for disse. Håndbok 140 definerer begrepene på følgende måte: ”Nærmiljø defineres som
menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden
med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og
fysisk aktivitet knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder”.
Influensområde for nærmiljø defineres på samme måte som for landskapsbildet som det området som
visuelt berøres av planstrekningen. Influensområdet for friluftsliv defineres som det området som
direkte eller indirekte påvirkes i forhold til dagens friluftslivsinteresser.
Denne konsekvensutredningen omfatter planområdet fra Bredevangen via Kringen og til Otta.
Gudbrandsdalen kan oppfattes som en naturpreget grønn dal med store arealer egnet for friluftsliv.
Men i denne sekvensen, som i store deler av Gudbrandsdalen, er friluftsliv knyttet til smale
ferdselslinjer mellom landbruksarealer som forbinder bosted med større sammenhengende
naturområder. Fordi dalsida er bratt, og dalbunnen er dyrket, er det få og små arealer som har almen
tilgjengelighet. Stiforbindelser på langs(som Pilegrimsleden) og på tvers mellom dalbunnen og større
sammenhengende utmarksområder, blir derfor vesentlige når det gjelder konsekvenser for nærmiljø og
friluftsliv.
6.4.2.2 Dagens situasjon
Arealbruk, boliger, sentrum og offentlige funksjoner
Arealbruken i planområdet er for det meste skogsområder, jordbruksareal med spredt bebyggelse og
enkelte tettere bebygde områder og boligfelt.
Langs dagens trase ligger følgende konsentrerte boligbebyggelse:
 Solhjem: et mindre felt med boliger nord for Otta trafikkstasjon.
 Kringen: tett boligfelt på østsiden av dagens E6 og på sørsiden av Rondanevegen.
 Svelstadbekken boligområde: konsentrert boligfelt øst for dagens E6 og nord for
Rondanevegen
 Otta: boligområde vest for Lågen og sør for Rv15-brua ligger i influensområdet.
Vi finner også funksjonsblandete områder og øvrige bebygde områder som Otta. Otta er regionsenter,
har bystatus og har et bredt spekter av servicefunksjoner.
Inntil planområdet finner vi Ottbragden barnehage sørvest i Otta. Ingen av skolene i kommunen ligger
i influensområdet til denne planstrekningen.
Viktige landbruksarealer ligger sør i planområdet med gardsbruka Bredevangen, Vangen og Solhjem.
Det er ingen større industri og næringsarealer på strekningen. Det ligger trafikkstasjon og renseanlegg
ved Solhjem.
Offentlige og felles utearealer, møteplasser og identitetsskapende elementer
Det er få offentlige utearealer på strekningen. Møteplassene begrenser seg til gangveger og stier. Ved
Solhjem ligger et grendehus på vestsida av dagens E6 ned mot Lågen (Åtun). Her er det også planfri
undergang under E6 fra trafikkstasjonen og mot Lågen nord for Renseanlegget. Dette er et viktig
punkt for tilgjengelighet til elva her.
Nord for Kringenstøttene er det en avkjøringsmulighet og stier og tråkk i terrenget over Høgkringen.
Kringen støttene med sin historie har alle identitetsskapende verdi. Sammenhengende gang- og
sykkelforbindelse langs strekningen skaper potensielle møteplasser ved Kringen, Åtun og busslomma
Side 95
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
ved Solhjemlivegen/Vangen. Fra Solhjemlivegen er det også tilgang til Pilegrimsleden, som er en del
av en gammel ferdselslinje fra Oslo til Trondheim.
Elvebredden har naturpreg og lite inngrep. Elva har viktige gyteområder og noen strekninger er det
spesielt rik botanikk. Det er mulighet for å sette ut båt ved Åtun, ellers er det ingen private
eiendommer som er åpne for allmenheten på denne strekningen.
Figur 41 Registreringskart nærmiljø og friluftsliv
Side 96
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Veg- og stinett for gående og syklende
Pilgrimsleden.
Traseen følger eldre råk oppe i dalsida fra sør. Ved Haredalsåa går leden ned til Søre og Nordre
Vangen, forbi Nedre Tullut og ned til dagens E6. Faret krysser dagens E6 i undergangen rett nord for
trafikkstasjonen på Solhjem. Herfra til Otta sentrum følger leden i dag gang- og sykkelvegen langs
Lågen. På lengre sikt ønsker man en forbindelse lenger opp i terrenget øst for E6 ved Kringen. Her er
det flere mindre tråkk og stier i dag.
Pilgrimsleden har middels til stor verdi for friluftsliv med sine opplevelseskvaliteter. Den går i åpent
terreng i beitebakker med interessant flora. Pilegrimsleden gir tilgjengelighet på flere punkter til stier
og traktorveger som fører videre til utmarksområder og fjell. Viktige innfallspunkter til Pilgrimsleden
er fra Solhjemslivegen, Kringen og Otta.
Gang- og sykkelveger
Gang- og sykkelvegen fra mellom Otta og Sandbumoen er en mye brukt turveg og forbindelse mellom
servicesenter og bosteder.
Kulturlandskapet
Kulturlandskapet ved Vangen og Solhjem er variert og gir deler av året gode muligheter for ferdsel til
fots langs gamle far, geiler, stier og gardsveger.
Turveger og stier delområde Bredevangen- Otta
Det er sti/ driftsveg fra gardene Nordre Eide og Stanvik sør for planområdet mot Pilegrimsleden. Det
er også stier oppe i lia nord for Solhjem. Pilegrimsleden kan følges i overkant av Bredevangen,
Vangen og Solhjem gårdene og mot Kringen,
Solhjemslivegen fører fra E6 og opp til Pilegrimsleden ved Vangen. Denne er igjen innfallsport til
turmuligheter i området i Holssætri/Gnedden og Slettesætrin.
Friluftsaktiviteter
Fiskestier og fiskeplasser langs Lågen
Områder som er mest brukt i forhold til fiske er strekningen fra Vangen til Solhjem. Området er et
stilleflytende strekk av Lågen, der det bl.a. blir fisket fra båt. Ved Solhjem, rett nord for trafikkstasjonen, er det muligheter for å sette ut båt og det er fine ro- og fiskemuligheter i denne delen av
Lågen. Det er mulig å fiske fra land langs hele strekket fra Vangen til Solhjem fra strandsonen, selv
om denne stedvis er svært tilvokst.
Det er gode muligheter til parkering og lett tilkomst er mest avgjørende for bruksfrekvensen av disse
fiskeplassene i forhold til andre tilgjengelige steder lang elva.
Bading og opphold ved Lågen er mulig ved Vangen og Åtun grendehus/Solhjem.
Side 97
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Nærmiljøanlegg
Åtun grendehus ved Solhjem ligger ved Lågen. Det har en støyutsatt beliggenhet i dagens situasjon.
De viktigste friluftsområdene
 Lågen; store deler av østsiden av Lågen fra grensa mot Nord-Fron i sør til Otta i nord er
interessant som friluftsområde og for matauk/høsting. Lågen har varierende tilgjengelighet.
Det er god tilkomst fra gang- og sykkelvegen som ligger langs elva fra Otta til Kringen. Ved
Åtun bygdahus er det planfri kryssing under E6 ved renseanlegget. Videre sørover er det ingen
sti og begrensa framkommelighet til fots langs elva.

Pilgrimsleden. Del av større sammenhengende gangstiforbindelse. Forbinder de ulike
kulturlandskapene og bygdesentrene med hverandre og gir muligheter for å ferdes oppe i
solhellinga året rundt. Greiere stigningsforhold for flere å ferdes her enn å gå rett opp lisida i
utmark mot fjellet.
Side 98
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 42 Verdikart nærmiljø og friluftsliv
Side 99
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.2.3 Verdivurdering
Bredevangen - Otta
Kriterier
Forklaring
Boligfelt og boligområder
Gårdsbebyggelse og mindre boligfelt ved Bredevangen Solhjem og Kringen. Større boligfelt Svelstadbekken –
Kringen
Offentlige/ felles møtesteder og
andre uteområder (plasser, parker,
løkker, m.m.)
Åtun grendahus ved trafikkstasjonen ved Solhjem, planfri
kryssing, båtutsett og innfallsport til ferdsel på og langs
Lågen
Veg- og stinett for gående og
syklende
Stinett/driftsveger fra Vangen mot fjellet: Solhjemslivegen.
Ellers sæterveger, driftsveger og eldre far opp lia øst for
dagens E6.
Gang- og sykkelveg fra Otta langs lågen og videre på
østsida E6 mot Bredevangen
Identitetsskapende
områder/elementer og symbolverdi
Verdi
Liten
Middels

Stor
Middels

Stor
Middels

Stor
____________________________________________________________________________
Liten
________________________________________________________________________
Liten
____________________________________________________________________________
Liten
Middels
Stor

____________________________________________________________________________
Liten
Middels
Stor

Pilgrimsleden, kulturlandskapet, større sammenhengende
gammel ferdselsveg for gående
____________________________________________________________________________
Kringen støttene, ulik alder. Stinett fra E6 og opp.
____________________________________________________________________________
Liten
Middels

Stor
Middels

Stor
Bruksfrekvens:
Middels
Tilgjengelighet til og tilrettelegging av friluftsområder i dag:
Få godt tilrettelagte områder. Pilegrimsleden godt
tilrettelagt. Sammenhengende gang- og sykkelveg langs
E6. Utsetting av båt fra bil ved Vangen og nord for Otta
renseanlegg.
Utstrekning og form på friluftsområder:
Større sammenhengende område ovenfor Pilegrimsleden,
mot fjellet. Viktig som nærområde. Lågen for fiske og
opphold.
Friluftsområder
Liten
____________________________________________________________________________
Områder med regionalt og/ eller nasjonal betydning:
Pilegrimsleden
Kunnskapsverdi og spesielle opplevelseskvaliteter i
friluftsområder:
Pilegrimsleden, noe verdi knyttet til kulturlandskapet med
eldre far og tidligere husmannsplasser. Kringen – historisk
sted (slaget ved Kringen – Sinclair felttoget).
Lågen, natur og kultur, noe begrensa tilgjengelighet i dag.
Samlet verdivurdering
Liten
Middels
Stor
Middels til stor verdi som friluftsområde
I------I------I------I

Liten
Middels
Stor
I------I------I------I
Middels verdi som nærmiljø

Side 100
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.2.4 Alternativ 0 - dagens E6
Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet situasjon dersom tiltaket ikke gjennomføres.
0-alternativet settes lik dagens situasjon og med 25 års perspektiv fram til år 2035, uten tiltak på eller
langs eksisterende vegtrase. Omfang er vurdert for hvert delområde.
Støyvurderinger
Bredevangen - Otta
Støyberegningene viser at det er 141 støyutsatte boliger langs dagens E6 på denne strekningen. Med
støyutsatt menes boliger som utsettes for støyverdier over 55 dB i det nære uteområdet med
trafikkmengde beregnet for 2035. Av disse har 62 boliger støy over 65 dB og 79 boliger støy mellom
55- 65 dB.
Verdi, omfang (25år fram i tid)
Dagens E6 går på den oppdyrka dalbunnen langs gardstun fra Bredevangen til Kringen. Terrenget
stiger bratt på fra E6 og mot øst, og er flatere ut mot Lågen. Gårdsveger ved Vangen og Solhjem er
adkomst til turområder i lisida, med Pilgrimsleden. Det er god forbindelse mellom gang- og
sykkelvegen og turstiene-/vegene. Åtun grendehus ved Solhjem har planfri adkomst under E6, men er
svært støyutsatt i dagens situasjon.
Videre nordover går E6 langs Lågen mot den brattere dalsida fra Kringen og mot Otta.
Både gårdstun og bebyggelse sør for Kringen ligger forholdsvis nært og på oversida av vegen og
påvirkes dermed i stor grad av støy, med verdier over 55 dB og enkelte deler av gårdstun over 65 dB.
For boligområdet Kringen – Otta er omfanget av støy noe større enn for boligene lenger sør med
hensyn på nærmiljø (Middels til stort negativt omfang).
Trafikken og støyen i de neste 25 årene vil øke.
Omfang av trafikken på eksisterende E6-trase om 25 år, vurderes til å være middels negativ (--) i
forhold til friluftsliv og nærmiljø, sammenlignet dagens situasjon. Det er denne vurderingen som
konsekvensene i det følgende blir vurdert mot.
Side 101
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.2.5 Omfang Bredevangen – Kringen
Alt 1 (ytre linje)
Støy(uten lokale tiltak, dvs. uten fasadetiltak eller lokal skjerming av uteplass)
Med tiltak vil ytre linje gi rød sone (over 65 dB(A)) for noe av bebyggelsen sør på strekningen, ved
Vangen og Bredevangen. Ellers gir alternativet gul sone for bebyggelse og nærmiljø fram til og med
Solhjem, men gjennomgående ca. 2-3 dB(A) mindre enn Alt 2, med størst variasjon på midten av
strekningen, der avstanden mellom de alternative linjene er størst. Nærmiljøet ved Vangen og Åtun
grendehus ligger også i rød sone. Friluftsområdene på land langs Lågen blir alle liggende i rød sone.
Vannspeilet på Lågen (aktuelt for båtferdsel) ligger i rød og gul sone til midt ute på elva. Deler av
Pilegrimsleden ligger helt i kanten, men utenfor gul sone.
Nærmiljø og friluftsliv
Den ytre linja vil danne en ny barriere og i tillegg gjøre ferdsel på og langs Lågen mer støyutsatt enn i
dag. Bruksmulighetene for opphold langs elva for rekreasjon vil bli sterkt begrenset. Som tiltak kan
det legges inn en lav voll og en strandsti som blir liggende litt beskyttet mot støy, på så lavt nivå som
mulig med hensyn til vannstand. Støypåvirkningen er den viktigste faktoren for det negative omfanget.
Støyvollen på østsiden av vegen vil danne en fysisk og visuell barriere og stenge for sikt mot elva fra
bygda.
Samtidig vil ytre linje gi bedre nærmiljøforhold for de som bor langs vegen, som blir en lokalveg. Det
blir mulig å gå og sykle trygt her i mindre støy. Dette drar opp omfanget av det negative omfanget på
inngrepet langs elva.
Forklaring
Bruksmuligheter
Selv om planskilt kryssingsmulighet vil
opprettholdes, vil økt vegtrafikkstøy på og
langs elva forringe bruksmulighetene, og
redusere opplevelseskvalitetene langs og på
elva. Elvebredden vil miste naturpreg. Det vil
være lite aktuelt å ferdes langs Lågen i rød
støysone. Åtun grendehus blir liggende
innenfor E6.
Omfang
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

____________________________________________________________________________________________________________________________________-
Noe bedre forhold for gående og syklende
som ferdes på lokalvegen (dagens E6).
(Nærmiljø)
Barrierer for
ferdsel og
opplevelse
Veg og støyvoll vil danne en ny barriere
mellom bebyggelsen og Lågen som
friluftsområde. Det skal opprettholdes planskilt
kryssingsmulighet ved Åtun. E6-barrieren
flyttes lenger unna bebyggelsen enn i dag, noe
som er positivt for nærmiljøet ved
bebyggelsen.
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

Attraktivitet
Vegen blir en ny visuell barriere og en fysisk
barriere mot elva. Det blir ikke mulig å se
vannspeilet fra nærmiljøet.
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

Identitetsskapen
de betydning
Pilegrimsleden kan bli noe berørt på deler av
strekningen i form av støy og visuelt inntrykk
av dalen. Sammenhengen mellom
kulturlandskapet og elva brytes med den nye
vegen og tilhørende anlegg.
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

____________________________________________________________________________________________________________________________________-
________________________________________________________________________________________________________________________________-
____________________________________________________________________________________________________________________________________-
Side 102
E 6 Bredevangen - Otta:
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Stort
positivt
Friluftsliv
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
Nærmiljø
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
Konsekvens
Konsekvensene for det viktige friluftsområdet langs Lågen er negative, da det blir for mye støy langs
og på elva. Den rekreative funksjonen blir begrenset.
For nærmiljøet langs framtidig lokalveg er det positivt med mindre støy. Åtun grendehus blir liggende
mellom de to vegene, og må sannsynligvis flyttes. Skjermingstiltakene gir ikke fullt tilfredsstillende
effekt for nærmiljøet og bebyggelsen ved Vangen, men gir en bedring i forhold til dagens situasjon om
25 år (0-alternativet).
Konsekvens for friluftslivet: middels negativt (--)
Konsekvens for nærmiljø: liten positiv konsekvens (+)
Side 103
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Alt 2 (indre linje)
Støy(uten lokale tiltak)
Med tiltak (støyvoll langs E6) vil indre linje gi rød sone i et belte langs dagens E6, som vil legge
gardene ved Vangen i rød sone. Tunet på Solhjem gårdene ligger i gul sone. Gjennomgående gir
alternativet ca. 2-3 dB(A) høyere støynivå ved boligene enn Alt 1, med størst variasjon på midten av
strekningen, der avstanden mellom de alternative linjene er størst. Arealene og elvebredden Langs
Lågen ligger i gul sone og utenfor denne (lavere enn 55dB(A)) der vannspeilet starter. Indre linje gir
således lavere støy langs Lågen, noe som har stor betydning for bruksmulighetene langs elva.
Omfang
Forklaring
Bruksmuligheter
Barrierer for
ferdsel og
opplevelse
Omfang
Det blir mulig å bruke elvebredden som
friluftsområde selv om området ligger i gul
støysone. Avstanden til barrieren er større og
det er lite støy ute på selve vannet. Åtun
grendehus fjernes.
Vegen danner en kraftig barriere sammen med
dagens E6 som blir lokalveg. Dette blir samlet
en brei barriere, men den eksisterer fra før.
Kryssingsmulighetene
opprettholdes/forbedres. Muligheter for ferdsel
langs vegen forbedres.
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

____________________________________________________________________________________________________________________________________-
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

__________________________________________________
__________________________________________________________________________________-
Tiltaket vil stort sett ikke gjøre området langs
lågen mindre attraktivt for friluftsliv og ferdsel
enn i dag, på og langs vannet.
Tiltaket vil medføre innløsning av Åtun
grendehus.
Attraktivitet
____________________________________________________________________________________________________________________________________-
Identitetsskapen
de betydning
Stort Middels
negativt negativt
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

Attraktivitet i antas å bli noe redusert, ved at
vegsystemet forsterkes som barriere med en
støyskjerming som visuelt dominerende
element. Sikt mot elvelandskapet fra gang- og
sykkeveien blir sterkt redusert.
Pilgrimsleden kan bli noe berørt på deler av
strekningen i form av støy og visuelt inntrykk
av dalen.
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

____________________________________________________________________________________________________________________________________-
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

Friluftsliv
0=Intet
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

Nærmiljø
0=Intet
Side 104
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Konsekvens
Bruken av elva til båtferdsel og mulighet for ferdsel langs elvebredden kan opprettholdes. Kryssing og
innfallsporter forutsettes ivaretatt. Den andre viktige turmuligheten, Pilgrimsleden, blir i liten grad
påvirket, med mindre visuell betydning enn i Alt 1. Nærmiljøet påvirkes av barriere og mindre sikt til
elvelandskapet, men det oppstår samtidig en mulighet til å ferdes på og ved vegen i grenda som man
ikke har i dag. Dette gir en positiv konsekvens.
Konsekvens for friluftslivet: Uendret (0)
Konsekvens for nærmiljø: Uendret til liten positiv (0/+)
Side 105
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.2.6 Omfang delstrekning Kringen - Otta
Støy(uten lokale tiltak)
Med tiltak vil 4 av boligene i den nedre rekka ved Sinclairvegen ligge i rød sone (over 65 dB(A) ).
Ellers gir det gul sone for bebyggelse og nærmiljø fram til og med Otta. Gang- og sykkelvegen langs
Lågen ligger i rød sone. Ovenfor bebyggelsen er det en mindre sone med lavere grenseverdi (lavere
enn 55 dB(A)). (Støyen løftes over dette området pga. terrengformene.)
Nærmiljø og friluftsliv
Fartsgrensen senkes i forhold til i dag, og dette vil gi redusert støy for gang- og sykkelveg (friluftsliv),
boliger og nærmiljø. Det er også vist murer, vegetasjon, rekkverk og belysning, som vil gjøre
opplevelseskvalitetene i området bedre. Bortsett fra enkle smett og stier ned mot sentrum er det ingen
registrerte nærmiljøarealer i og nær boligområdet.
Forklaring
Bruksmuligheter
Omfang
Tiltaket vil bedre bruksmulighetene i området.
Opphold langs Lågen og ferdsel på gang- og
sykkelvegen kan bli mindre støybelastet når
hastigheten settes ned.
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

____________________________________________________________________________________________________________________________________-
Barrierer for
ferdsel og
opplevelse
Ny E6 blir bygget med gatetverrsnitt på denne
strekningen, men tiltaket vil nok fortsatt
framstå som en barriere som det er vanskelig
å krysse i plan.
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

Attraktivitet
Tiltaket med beplantning og belysning vil gjøre
området mer attraktivt.
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

Identitetsskapen
de betydning
Tiltaket vil stor sett ikke endre områdets
identitetsskapende betydning
Stort
Middels Lite
Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt

Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
____________________________________________________________________________________________________________________________________-
________________________________________________________________________________________________________________________________-
____________________________________________________________________________________________________________________________________-
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

Friluftsliv
0=Intet
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

Nærmiljø
0=Intet
Konsekvens
Konsekvensene for friluftsliv og nærmiljø i området er knyttet til økt støy.
Konsekvens for friluftslivet: Uendret t konsekvens (0)
Konsekvens for nærmiljø: Uendret til liten positiv
konsekvens (0/+)
Side 106
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.2.7 Oppsummering Friluftsliv og nærmiljø Bredevangen - Otta
Konsekvensene er vurdert som et relativt forhold til 0-alternativet, det vil si å beholde dagens veg,
med tidsperspektiv på konsekvenser i 0-alternativet på 25 år. For tema friluftsliv og nærmiljø, er Alt 2
best for delområde Bredevangen-Kringen med opprettholdelse av bruksmuligheter med mindre støy
langs Lågen. For ny E6 Kringen – Otta, er det i planen vist betydelige visuelle og støymessige
forbedringer av nærmiljøet for boligbebyggelsen, med lavere fart, beplantning og belysning i tillegg til
støyskjerming langs vegen. Gangvegen langs Lågen (friluftsliv) blir berørt arealmessig av
vegutvidelsen, og det vil bli flere murer og smalere grønne felt mot vegtrafikken.
Delområder
Alternativ 1
Alternativ 2
Ytre linje
Indre linje
Friluftsliv
Nærmiljø
Friluftsliv
Nærmiljø
Delområde Bredevangen – Kringen
--
+
0
0/+
Delområde Kringen - Otta
0
0/+
0
0/+
Samlet konsekvens
0
0/+
Side 107
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.3 Kulturminner og kulturmiljø
6.4.3.1 Innledning
Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om
tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.. For nærmere beskrivelse av metodikk henvises til
Statens vegvesens håndbok 140.
Dette kapittelet gir en oppsummering av de beskrivelser og vurderinger som er gjort tidligere, med
hovedvekt på den delstrekningen som omfattes av den aktuelle reguleringsplanen.
Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner.
Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder
lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller
sammenheng. Ved avgrensning av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng
kulturminnene inngår i.
Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle
erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jfr. Lov om kulturminner § 4.
Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet
6.4.3.2 Dagens situasjon, verdier
Oversikt – oppsummering etter arkeologiske registreringer 2008/2009
Områdene ved Solhjem ble sjaktet i 2009 uten at det ble gjort nye funn.
Veger og vegfar:
Kongevegen:
Kongeveg er en vanlig benevning på vegene mellom de største byene i Sør-Norge i tida med dansk
konge, og er blant de eldste kjørevegene i landet. ”Den trondhjemske kongeveg” gjennom
Gudbrandsdalen ble utbedret til kjøreveg rundt 1700. Det er muntlige opplysninger om at kongevegen
har gått gjennom tunet på Søre-Vangen. I lia fra Kringen og nordover ligger Kongevegen som synlig
vegfar og skal etter hvert inngå som en del av pilgrimsleden.
Side 108
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Pilgrimsleden:
Figur 43Pilgrimsleden mellom Sjoa og Otta
Side 109
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.3.3 Vurdering av kulturmiljøene langs planområdet
Kulturmiljø 6: Bredevangen - Vangen
Beskrivelse:
Kategori: Kulturlandskap m/fornminner
Fornminner:
På Breden (gnr.200) er det funnet en spydspiss av jern (C25188) og deler av ei skålforma spenne av
bronse (Nordiska museet, Stockholm nr.30133). Begge funnene er tidfestet til yngre jernalder.
Nyere tids kulturminner:
På Bredevangen (gnr 200/1)er en låve fra tidlig 1900-tallet SEFRAK - registrert. Flere bygninger ser
imidlertid ut til å være fra før 1900 (?), og gardsanlegget har et helhetlig bygningsmiljø
Figur 44 Bredevangen – SEFRAK-registrert låve lengst bak
På Vangen søre (gnr.314/1) er to hus SEFRAK-registrerte. På Vangen nordre (gnr.314/2) er åtte hus
SEFRAK-registrerte. De fleste husene er fra 1800-tallet eller av uviss alder, men en bygning
(id.05170013075) er fra første halvdel av 1600-tallet, og kan derfor være automatisk freda.
Figur 45 Vangen søre foran, med Vangen nordre rett bak
Side 110
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Mellom Bredevangen og Vangen er det registrert en lite felt med større rydningsrøyser i beitemark
(NTK 8). Fra dette området og nordover til Vangen er det også registrert et vegstykke med mur i
ytterkant (NTK 7). Ved Vangen nordre er det også registrert en vassveg i vassrenne som går over i
gravd renne mot nord. Antatt vassplass for hester etter kongevegen, som har gått gjennom tunet på
garden. Pilgrimsleden ligger i lia bak bebyggelsen.
Verdi:
Liten
Middels
Området framstår som et helhetlig kulturmiljø, med flere godt bevarte tun.
Området har tidsdybde med bakgrunn i funn fra yngre jernalder på elvesletta.
Stor
I------I------I------I

Omfang av tiltaket:
Alternativ 1, ytre linje:
Funnsted på Breden blir berørt av planlagt veg/støytiltak.
Nyere tids kulturminner, gardstun og rydningsrøyser blir
I------I------I------0------I------I------I
ikke berørt av tiltaket, da ny E6 skal bygges på motsatt side

av dagens vegtrase. Tiltaket vil imidlertid ytterligere
0=Intet
forsterke barrierevirkningen og dermed redusere den
historiske sammenhengen mellom gardsmiljøet og strandsona. Områdets historiske lesbarhet blir også
redusert.
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
Alternativ 2, indre linje:
Funnsted på Breden blir berørt av planlagt veg/støytiltak.
Nyere tids kulturminner, gardstun og rydningsrøyser blir
ikke berørt av tiltaket, da ny E6 skal bygges på motsatt
I------I------I------0------I------I------I
side av dagens vegtrase. Tiltaket vil imidlertid ytterligere

0=Intet
forsterke barrierevirkningen og dermed redusere den
historiske sammenhengen mellom gardsmiljøet og dyrka mark/strandsona. Områdets historiske
lesbarhet blir også redusert.
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
Konsekvens
Alternativ 1, ytre linje:
Middels negativ konsekvens (--)
Alternativ 2, indre linje:
Middels negativ konsekvens (--)
Side 111
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Kulturmiljø 7: Solhjem-Kringen
Beskrivelse:
Kategori: kulturlandskap, nyere tids kulturminner
Fornminner:
Hele området på elvesletta hvor det er vurdert å være potensiale for funn er sjaktet (2009). Det ble
ikke gjort funn av verneverdige kulturminner.
På Kringen (gnr 226 eller 228) er det funnet en spydspiss av jern fra eldre jernalder (NM30315)
Nyere tids kulturminner:
Kongevegen/Pilgrimsleden:
Den gamle kongevegen ligger i lia ved Kringen, og ble da Pilgrimsleden ble etablert i 1997 valgt som
trase. På grunn av vanskelig og rasfarlig adkomst til Kringen fra sør er Pilgrimsleden midlertidig lagt
om slik at den følger gangvegen fra Solhjem til Otta.
Figur 46 Kongevegen i lia ved Kringen
Side 112
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Slagstedet Kringen og Kringenstøttene:
Figur 47 I lia ved Kringen foregikk slaget i 1612, Kongevegen skimtes om linje i lia.
Under Kalmarkrigen ble skotske leiesoldater på veg til Sverige nedkjempet i Kringen 26. september
1612 av en bondehær. Historien sier at det har vært tradisjon om minnestøtter etter slaget. I «Sinclairvisa» fra 1781 nevnes en minnestøtte, og flere andre beretninger nevner også slike støtter. I dag står
det 3 støtter i området; minnestøtte i kleberstein fra 1826/27, minnestøtte av Kristen Holbø fra jubileet
i 1912 og en skotsk minnestøtte avduket i august 1999. Det knytter seg åpenbart tradisjon og historie
til slaget som hendelse og det geografiske området Kringen. Området har imidlertid endret karakter
siden 1600 tallet, med blant annet bygging av E6 som bryter forbindelsen mellom lia og Lågen. Stedet
der slaget sto har allikevel stor verneverdi.
Side 113
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 48 Kringenstøtte i kleberstein fra 1826/27
Figur 49 Kringenstøtta fra jubileet i 1912 er synlig fra E6
Figur 50 Skotsk minnestøtte fra 1999
Side 114
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 51 oversiktskart Kringen
Eldre bosetting i Kringen:
Langsmed Kongevegen og i lia ovenfor denne ligger en rekke mindre boplasser. Når de første plassene
her ble ryddet vet man ikke sikkert, men fremdeles er en del tufter, hamnelykkjer og ferdselsstier
synlig fra kongevegen.
I følge skattematrikkelen fra 1668 var det i hvert fall to dyrkingsplasser i lisida dette året, men trolig
har det vært dyrking i dette området enda lenger tilbake i tid. Bosettingen i Øverbygden er
sannsynligvis enda eldre, da utvinning av koppermalm i Rustgruvene kom i gang i årene etter 1642.
Bergmennene bestod av tilflyttede fagfolk med familier, og med kort avstand gjennom skogen valgte
trolig flere å slå seg ned her.
Figur 52 Tufter i lia ved Kongevegen
Side 115
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Nyere tids bebyggelse:
Figur 53 Låve på gnr. 228/6 oppført 1858 er fortsatt i god stand. Ligger langs sti opp mot kongevegen
Verdi:
Liten
Middels
Stor
I------I------I------I

Området for slaget ved Kringen, Kongevegen og den eldre bosettingen i
Kringen utgjør til sammen et svært interessant kulturmiljø med høy regional
verneverdi.
Omfang av tiltaket:
Alternativ 1, ytre linje fram til renseanlegg, videre nordover et felles alternativ:
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
På elvesletta vil den historiske tilgangen/sammenhengen
med Lågen blir stengt. Det nye tiltaket vil ellers ikke berøre
lisida ved Kringen ytterligere, slik at de historiske
sammenhengene bevares som før. Tiltak for bedre
tilgjengelighet til lia vurderes.
Alternativ 2, indre linje fram til renseanlegg, videre nordover et felles alternativ:
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
På elvesletta vil den historiske sammenhengen/lesbarheten
mellom gardstun og dyrka mark/Lågen bli sterkt redusert.
Det nye tiltaket vil ikke berøre lisida ved Kringen
ytterligere, slik at de historiske sammenhengene bevares
som før. Tiltak for bedre tilgjengelighet til lia vurderes
Konsekvens
Alternativ 1, ytre linje fram til renseanlegg, videre nordover et felles alternativ:
Liten negativ konsekvens (-)
Alternativ 2, indre linje fram til renseanlegg, videre nordover et felles alternativ:
Liten – middels negativ konsekvens (-/--)
Side 116
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.3.4 Oppsummering kulturmiljø
Forslag til reguleringsplan for E6 Bredevangen – Otta, konsekvenser for kulturmiljø:
De negative konsekvensene av utbyggingsalternativene er først og fremst knyttet til barrierevirkninger
og endring i historiske sammenhenger og lesbarhet. Eksempler på dette er brudd mellom gardstun og
dyrka mark, forholdet til elva og tradisjonell plassering i landskapet. Det er ikke planlagt ytterligere
inngrep i lisida ved Kringen.
Alternativ 1
ytre linje
Alternativ 2
indre linje
Delområde 6 Bredevangen - Vangen
--
--
Delområde 7 Solhjem - Kringen
-
-/--
-/--
--
Delområder kulturmiljø
Samlet konsekvens
Side 117
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.4 Naturmiljø
Fastsatt utredningsprogram for tiltaket gir grunnlaget for hva som skal utredes under de forskjellige
temaene. Vegvesenets håndbok nr 140 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det
er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer, verdsetting av lokaliteter, omfangsvurdering
og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et
influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet.
Temaet er nærmere beskrevet i en egen temarapport (Larsen & Fjelstad, 2009) om naturmiljø, der også
metodikken og datagrunnlaget er nærmere omtalt. Temarapporten ble utarbeidet med bakgrunn i
andre veglinjer enn de som nå foreslås. Omtale og verdivurdering av naturtyper og forekomster er
fortsatt den samme som i temarapporten, men konsekvensene av veganlegget er i dette kapitlet
revidert i forhold til de inngrep som nå foreslås.
Det er utarbeidet et eget temanotat om fisk i Lågen, der lokalitet 22 og 23 i oversikten nedenfor, samt
andre lokaliteter som er kjent gjennom arbeid med KU for kraftverksutbygging omtales mv (Museth,
NINA, 2012). Rapporten omhandler temaet særskilt i forhold til konsekvensene av de planlagte
mindre utfyllinger i vassdraget nedstrøms Solhjem.
6.4.4.1 Metoder
Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av
naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal
med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor
verdi for temaet.
Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist
er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av
omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av
tiltaket.
6.4.4.2 Registreringer
Eksisterende informasjon
Sel kommune har gjennomført fase 1 av naturtypekartlegging etter DN-håndbok 13, men datasettet har
fortsatt store mangler også etter kvalitetssikring og noe nykartlegging. I 2007 og 2008 har det
imidlertid blitt foretatt detaljerte kartlegginger i jordbrukets kulturlandskap i kommunen, knyttet opp
mot tilskuddsordningen for å holde biologisk verdifull kulturmark i hevd. Dette arbeidet er foreløpig
ikke rapportert, men blir utført av Miljøfaglig Utredning og stilt til disposisjon for prosjektet. Flere
lokaliteter er kartlagt innenfor utredningsområdet.
I tillegg foreligger en del mer eller mindre tilfeldige registreringer av floraen i dalbunnen og dalsida
mellom Sjoa og Otta. Særlig mange registreringer er gjort av lav på steinblokker og små bergskrenter i
beiteskog og tidligere beitet skog nordøst for Sjoa, omkring Eide og Stanviken og ved Kringen. For
øvrig er det kjent forekomster av rødlisteartene mandelpil og doggpil langs Lågen. Fremstads (1986)
grundige kartlegging av flommarker langs Lågen omfattet bl.a. Einangsøyene, men da i all hovedsak
arealer på vestsida av elva.
Insektfaunaen i tørrbakkene i Solhjemslia ble undersøkt i 2005 av Aarrestad m.fl. (2006) i forbindelse
med kartlegging av såkalte hotspot-lokaliteter for rødlistearter i Norge (lokaliteter med særlige
konsentrasjoner av rødlistearter innenfor flere organismegrupper).
Gyte- og oppvekstområder for harr og ørret ble kartlagt på strekningen Otta sentrum til Øvjuhaugen i
Lågen i forbindelse med bl.a. planlagte grusuttak i elva tidlig på 1990-tallet (Kraabøl 1992).
Det er ikke utført noen systematisk viltkartlegging i Sel kommune, men eksisterende data er
sammenfattet og lagt ut på Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2008). I utredningsområdet
Side 118
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
omfatter dette kun beiteområder og trekkveier for elg og rådyr, i tillegg til våtmarksområdet ved
Einangsøyene.
I forbindelse med planer om golfbaneutbygging sør for Otta på vestsida av Lågen, ble det i 2007
foretatt en konsekvensutredning som omfattet feltregistreringer av flora og fauna på Einangsøyene. I
dette prosjektet ble registrering av fugl også foretatt på østsida av Lågen (Larsen & Gaarder 2007).
Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland, foretar hver vinter kartlegging av overvintrende vannfugl
i hele Lågen (se for eksempel Opheim 2008). Resultatene på strekningen Otta-Sjoa for perioden 19802007 er stilt til disposisjon for prosjektet. Foreningen har også bidratt med andre ornitologiske
registreringer fra utredningsområdet, spesielt fra Einangsøyene.
Feltregistreringer
Feltarbeidet har fokusert på skogmiljøene langs og i lia øst for eksisterende E6 på strekningen, samt
arealene ut mot Lågen sør for Otta. Einangsøyene ble ikke prioritert, da nye og gode registreringer
forelå fra denne lokaliteten. Feltperioden strakk seg fra 10.06. til 29.09.2008, for å fange opp både
forekomster av fugl, karplanter og sopp innenfor utredningsområdet. Kartlegging av
kulturlandskapslokaliteter ble samordnet med registreringer av biologisk verdifull innmark for
Landbrukskontoret for Sel og Vågå
(Larsen & Gaarder 2009).
Truethetsklasser i Norsk Rødliste
Omtalen av naturmiljøet
I teksten er det gjengitt forkortelser som angir hvor truet en art er i
henhold til Norsk rødliste
På bakgrunn av innsamlet informasjon
er utredningsområdet beskrevet på et
overordnet, generelt grunnlag. Det er
lagt vekt på å sette området inn i en
større geografisk sammenheng og
framheve særtrekk
Norsk rødliste 2006 tar utgangspunkt i IUCN sine retningslinjer fra 2001.
Rødlista presenterer arter i seks forskjellige kategorier. Av disse er én for
arter som er utdødd i Norge, tre er forbeholdt arter som er truet, én
kategori er for arter som er nær truet, mens én kategori er for arter som
ikke kan vurderes i detalj, men som man antar skal være med på rødlista.
6.4.4.3 Verdivurdering
Kritisk truet – CR (Critically endangered) Arter som i følge kriteriene har
ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing
innen 3 generasjoner, minimum 10 år).
Verdifulle enkeltlokaliteter
Regionalt utdødd – RE (Regionally extinct) Arter som tidligere har
reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet
før år 1800.
Ingen geologiske eller naturhistorisk
viktige miljøer er kjent, og det finnes
ikke
inngrepsfrie
naturområder
(INON-områder)
innenfor
undersøkelsesområdet.
Sterkt truet – EN (Endangered) Arter som i følge kriteriene har svært høy
risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5
generasjoner, minimum 20 år).
Det er til sammen registrert 15
naturtypelokaliteter på strekningen fra
Nord-Fron grense til Otta, flest
naturbeitemarker og hagemarker med
baserike tørrenger. I tillegg kommer en
beiteskog (Stanviken), en artsrik
vegkant mellom Eide og Stanviken, to
gråorheggeskoger
(Fagerlie
og
Fettjønn)
og
ei
stor
elveør
(Einangsøyene). Noen av disse ligger
utenfor strekningen Bredevangen Otta.
Nær truet – NT (Near threatened) Arter som i følge kriteriene ligger tett
opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller
som trolig vil være truet i nær fremtid.
Sårbar – VU (Vulnerable) Arter som i følge kriteriene har høy risiko for
utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år).
Datamangel – DD (Data deficient) Arter der man mangler kunnskap for å
gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det
på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor
sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes
tilstrekkelig informasjon.
Begrepet "trua art" omfatter kategoriene CR, EN og VU. Det er ingen arter
i rødlistekategoriene Utdødd (EX) og Utdødd i vill tilstand (EW) i Norsk
rødliste 2006.
Kilde: Miljøstatus i Norge (www.miljostatus.no)
Av viltområder er et stort og viktig
beiteområde for elg og rådyr langs traseen, samt at tre større vilttrekk krysser dalen på strekningen.
Side 119
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
For øvrig er det kartlagt en koloni med gråhegre på Bredevangen, samt at Einangsøyene er en viktig
trekk-, overvintrings- og hekkelokalitet for våtmarksfugl.
Viktige gyte- og oppvekstområder for ørret og harr er registrert innenfor utredningsområdet, mellom
Otta sentrum og Einangsøyene.
Figur 54 Kartlagte nøkkelhabitater for harr og ørret i Lågen mellom Solhjemsøyene og samløpet
mellom Lågen og Ottaelva. Elva nedstrøms kartutsnittet er relativt stilleflytende og har funksjon som
overvintringsområde for harr og ørret. (Museth, 2012).
Til sammen er det registrert 21 lokaliteter av spesiell verdi for naturmiljøet i undersøkelsesområdet
(Nord-Fron grense – Otta). Av disse er 2 lokaliteter vurdert å ha stor verdi og 19 middels verdi. Kartet
under viser hvor lokalitetene på strekningen Bredevangen - Otta ligger.
Side 120
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 55 Naturverdier – lokaliteter
Side 121
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Tabell 7 Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for naturmiljøet i på strekningen Bredevangen-Otta
Lok.
nr.
Lokalitetstype
9
Naturtype
Bredevangen
10
Naturtype
Vangen søre
11
Naturtype
Rønningen
12
Naturtype
Solhjem sør
13
Naturtype
Solhjem
nordvest
14
Naturtype
Einangsøyene
15
Naturtype
Fettjønn
16
Viltområde
Sjoa-Otta
20
21
22
23
Viltområde
Viltområde
Ferskvannslokalitet
Ferskvannslokalitet
Lokalitetsnavn
Bredetangen
Einangsøyene
Kringen - Otta
renseanlegg
Otta sentrum Ottbragden
Grunnlag for verdisetting
Åpen naturbeitemark og hagemark med hengebjørk
ovenfor tunet på Bredevangen. Bittersøte (NT) og
smalfrøstjerne (VU) påvist. Verdi B som naturtype.
Sauebeitede lågurtenger med god forekomst av
beitemarkssopp, bl.a. mørkskjellet vokssopp (NT).
Ellers er marinøkkel (NT) registrert. Verdi B som
naturtype.
Hagemark med hengebjørk i lia sør for Solhjem. Rike
tørrenger med noe smalfrøstjerne (VU). Verdi B som
naturtype.
Tørrbakker med spredte hengebjørker som beites av
sau vår og høst. En av få vokseplasser i Oppland for
dragehode (VU), samt funn av smalfrøstjerne (VU).
Verdi B som naturtype.
Bratt tørrbakke med svak hevd (vår/høstbeite sau).
Gode forekomster av rødlistede tørrbakkearter som
ullurt (NT), smånøkkel (NT) og sprikepiggfrø (NT).
Verdi B som naturtype.
Intakt stor flommarkssystem med elveørkratt av klåved
(NT) og mandelpil (VU), mudderbanker, små
sanddyner og dødvedrik gråorheggeskog med rik flora.
Verdi A som naturtype.
Gråorheggeskog nord for Einangsøyene med en del
død ved og høgstubber. Trolig hekkeplass for
dvergspett (VU). Verdi B som naturtype. Del av viktig
viltområde (lok. 21).
Vinterbeiteområde elg og rådyr i dalsida mellom Sjoa
og Otta. Viltvekt 3, verdi viktig som viltområde.
Koloni med gråhegre som hekker i furuskog helt sør
på Bredetangen. I 2007 hekket minimum 9 par. Verdi
viktig som viltområde.
Viktig rasteområde under trekket for våtmarksfugl,
dessuten av betydning også som overvintringsområde
for vannfugl og hekkeområde for bl.a. dvergspett og
kjernebiter. Verdi viktig som viltområde.
Verdi
Liten
Middels

Stor
Middels

Stor
Middels

Stor
____________________________________________________________________________
Liten
____________________________________________________________________________
Liten
____________________________________________________________________________
Liten
Middels Stor

____________________________________________________________________________
Liten
Middels

Stor
Middels
Stor

____________________________________________________________________________
Liten
____________________________________________________________________________
Liten
Middels

Middels

Stor
Middels
Stor
____________________________________________________________________________
Liten
Stor
____________________________________________________________________________
Liten
____________________________________________________________________________

Liten
Middels
Stor
____________________________________________________________________________

Svært viktige gyte- og oppvekstområder for ørret og
harr finnes på elvestrekningen. Verdi B som
ferskvannslokalitet.
Liten
Svært viktige gyte- og oppvekstområder for ørret og
harr finnes på elvestrekningen. Verdi B som
ferskvannslokalitet.
Liten
Middels
Stor
____________________________________________________________________________

Middels
Stor
____________________________________________________________________________

Flere både eldre og nyere funn av rødlistede lav og karplanter foreligger fra utredningsområdet.
Lavforekomstene skriver seg hovedsakelig fra steinblokker og små bergvegger i Fagerlie, ovenfor
Eide og Stanviken og fra en furuskogskolle vest for dagens E6 sør for Ny-Sandbu. Bare fra den siste
lokaliteten er det presise nok koordinatposisjoner for funnene til at de kan sikkert plasseres i forhold til
den planlagte vegtraseen. En del av funnene befinner seg trolig innenfor kartlagte naturtypelokaliteter,
mens andre ganske klart ligger ovenfor planområdet. Furuskogen ved Ny-Sandbu befinner seg øst for
dagens E6 og vil ikke bli berørt.
Side 122
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Tabell 8 Lokaliteter med rødlistearter innenfor planstrekningen
Lok
.-nr
Lokalitetsnavn
Artsnavn
Rødliste-status
UTM
29
Solhjemsåes utløp
Mandelpil
VU
32V 0529262 6846088
30
Solhjem nord
Ravnerødskivesopp
NT
32V 0529176 6846454
31
Kringen 1
Smalfrøstjerne
VU
32V 0528831 6847048
32
Kringen 2
Smalfrøstjerne
VU
32V 0528826 6847017
33
Kringen 3
Smalfrøstjerne
VU
32V 0528820 6846999
6.4.4.4 Vurdering av omfang
Alternativ 0
Alternativ 0 innebærer ingen endringer av dagens E6. En forventet økning av trafikkmengden vil
medføre fare for flere påkjørsler på elg og sannsynligvis mer forsøpling/forurensning langs
eksisterende veg. Det er ikke knyttet nedbygging av arealer til dette alternativet
Anleggsfasen
Midlertidige eller varige masseforflytninger (riggområder, anleggsveger, massedepoter mv.) vil skade
naturmiljøet og vegetasjonen.
Hjortevilt vil skremmes vekk under anleggsperioden og vil ikke kunne utnytte yngle- og
beiteområdene slik de gjør i dag. For våtmarksfugl som benytter områdene langs Lågen kan det ha
større betydning, særlig det ytre alternativet. Einangsøyene betydning som rasteområde under trekket
vil bli redusert i anleggsperioden, men de viktigste næringsområdene og hekkeplassene for
våtmarksfugl er på vestsida av Lågen på strekningen. De viktigste overvintringsområdene blir hardere
rammet, og strekningens funksjon for overvintrende vannfugl, og spesielt fossekall, vil bli vesentlig
forringet i anleggsperioden med det ytre alternativet.
Gråhegrekolonien ytterst på Bredetangen vil trolig også bli berørt, og det kan forventes at færre par
benytter kolonien det året eller de årene anleggsarbeidet foregår nedenfor Vangen vis a vis kolonien.
Ungeproduksjonen forventes ikke å bli redusert pga. arbeidene, da den sårbare perioden først og
fremst er under etableringsfasen. Har fuglene først etablert seg og lagt egg, vil de trolig gjennomføre
hekkingen.
Gyteområdet for harr mellom Kringen og Otta renseanlegg vil bli sterkt berørt i anleggsfasen for ytre
linje dersom ikke tilpasninger med hensyn til anleggsperiode blir gjort slik det er anbefalt i kap. 8.1.
Samlet omfang i anleggsfasen for naturmiljøtemaet vurderes på bakgrunn av dette å være lite negativt
for indre linje og middels til stort negativt for ytre linje.
Side 123
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Driftsfasen
Ytre linje Bredevangen - Solhjem
Veglinja går langs Lågen på strekningen fra Bredevangen til forbi Otta renseanlegg, og følger deretter
eksisterende E6.
I den bratte vestvendte lia ved Kringen vokser det smalfrøstjerne (VU) flere steder i tilknytning til små
åpne partier i skogen, på bergknauser like ovenfor eksisterende E6. Planen innebærer ingen nye
inngrep i disse områdene, og lokalitetene blir ikke berørt.
Ved utløpet av Solhjemsåe er det en liten flommarksskogsrest med enkelte større mandelpiler og
gråorheggeskog. Lokaliteten har ikke store nok kvaliteter til å kunne kartlegges som naturtypelokalitet,
men mandelpil er rødlistet som sårbar. Området blir helt nedbygd, og omfanget blir stort negativt for
rødlistelokaliteten.
Veglinja innebærer flere utfyllinger i Lågen i nærheten av naturtypelokaliteten Einangsøyene (stor
elveør), og det tilsvarende viltområdet i Lågen her. Utfyllingene vil ha størst negativ betydning for
lokaliteten som viltområde, ved at beiteområder for våtmarksfugl under trekk og overvintring fylles ut.
Omkring Solhjemsåes utløp kan det også være snakk om at hekkeplasser for arter som stokkand og
strandsnipe, kanskje også enkeltbekkasin, vil rammes. Samlet vurderes omfanget å bli lite negativt for
disse to lokalitetene.
Slik planene er skissert vurderes tiltaket å ikke påvirke viktige reproduksjonsområder for harr og ørret
negativt, men anleggsfasen til kunne føre til massetransport og gjenslamming, og vil derfor kunne
medføre redusert årsklassestyrke til både harr og ørret i gjennom redusert overlevelse til egg/yngel i
anleggsåret.
Samlet sett vurderes omfanget å bli middels til lite negativt for naturmiljø.
Samlet omfang:
Samlet omfang:
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet
Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier:
 Tiltaket vil i mindre grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte
naturtyper
 Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres
levevilkår
Indre linje Bredevangen - Solhjem
Alternativet følger i prinsippet eksisterende E6 på hele strekningen med utvidelse plassert på vestsiden
av eksisterende veg. Løsningen omfatter i tillegg en ny lokalveg og undergang for adkomst til
renseanlegget ved Lågen vest for avkjøring til vegstasjonen ved Solhjem.
I den bratte vestvendte lia ved Kringen vokser det smalfrøstjerne (VU) flere steder i tilknytning til små
åpne partier i skogen, på bergknauser like ovenfor eksisterende E6. Planen innebærer ingen nye
inngrep i disse områdene, og lokalitetene blir ikke berørt.
Vinterbeiteområdet for elg og rådyr i lia mellom Sjoa og Otta berøres i mindre grad på denne
strekningen enn på den søndre parsellen i kommunen. Omfanget for viltlokaliteten vurderes å bli lite
negativt.
Side 124
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Slik vegen er planlagt vil ikke dette alternativet kreve større nye fyllinger i Lågen på strekningen
Solhjem til Otta.
Samlet omfang:
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

0=Intet


Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier:
Tiltaket vil i liten grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte
naturtyper
Tiltaket vil i liten grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres
leve-vilkår
6.4.4.5 Konsekvenser-naturmiljø
Ytre linje langs Lågen gir større negative konsekvenser enn indre linje, som i hovedsak følger
eksisterende E6. Den ytre linja medfører fyllinger i Lågen som gir lite negativt omfang for både
naturtype- og viltlokaliteten Einangsøyene, og dette vurderes å gi små til middels negative
konsekvenser for viltområdet og små negative konsekvenser for naturtypelokaliteten. Fyllingene vil
ikke gå så langt ut i Lågen at elveører med rødlistearten klåved rammes, men mindre arealer med
beiteområder for vannfugl blir nedbygd. Samtidig forsvinner også en rødlistelokalitet (lok. 29) med en
sårbar art med den ytre linja, noe som gir middels til store negative konsekvenser for denne
lokaliteten. Denne lokaliteten blir også berørt av adkomstveg til renseanlegg ved indre linje.
Begge alternativene krever en omlegging av vegsystemet ved Otta renseanlegg og vegstasjonen. Dette
vil gi små negative konsekvenser for en rødlistelokalitet med en nær truet beitemarkssopp (lok. 30).
Mellom Solhjem og Otta beholdes dagens vegskjæring uten inngrep og de tre populasjoner av den
sårbare arten smalfrøstjerne ved Kringen (31-33) berøres ikke.
Den nye vegtraseen vurderes å få små til middels negative konsekvenser for vinterbeiteområdet for elg
og rådyr i lia mellom Sjoa og Otta (lok. 16) på denne strekningen, da det er en forholdsvis liten del av
beiteområdet som ikke lenger kan benyttes av dyrene.
Det ytre alternativet vil medføre utfyllinger i et svært viktig gyteområde for harr, men det berørte
arealet er lite i forhold til gyteområde som helhet og konsekvensene blir derfor middels negative i
driftsfasen.
Med bakgrunn i konsekvensutredningen er tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni
2009 § 7 og §§ 8-12. Det vurderes at planmaterialet og konsekvensutredningen gir tilstrekkelig
kunnskap om naturgrunnlaget i området og effekten av påvirkningen fra tiltaket, slik at nødvendige
offentlige beslutninger kan treffes. Konsekvensutredningen og planmaterialet for øvrig beskriver
byggemåter og avbøtende tiltak som forutsettes lagt til grunn for gjennomføringen av tiltaket. Med
disse tiltakene anses den samlede belastningen på økosystemene i området å være er slik at økosystemenes funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas i tråd med formålet i naturmangfoldloven.
Side 125
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Tabell 9 Samlet konsekvensvurdering for driftsfasen av ny E6 mellom Nord-Fron grense og
Bredevangen
Alternativ 1
Alternativ 2
Ytre linje
Indre linje
Lokalitet 14 Einangsøyene (naturtype)
–
0
Lokalitet 15 Fettjønn
0
0
Lokalitet 16 Sjoa-Otta
–
–
Lokalitet 21 Einangsøyene (vilt)
–
0
Lokalitet 22 Kringen-Otta renseanlegg
–
0
––/–––
––
Lokalitet 30 Solhjem nord
–
–
Lokalitet 31 Kringen 1
0
0
Lokalitet 32 Kringen 2
0
0
Lokalitet 33 Kringen 3
0
0
––
-
Lokalitet 29 Solhjemsåe
Samlet konsekvens
6.4.4.6 Avbøtende tiltak
En del avbøtende tiltak er av generell karakter og vil gjelde for arbeidet med hele vegstrekningen:
 Tidspunktet for anleggsarbeidet må tilpasses sårbare forekomster. Spesielt gjelder dette
gravearbeider i elvene, som ikke må utføres mens det ligger rogn av ørret eller harr nede i
sedimentene i Lågen; dvs. i perioden 15. september til 15. juni (Kraabøl 1992, Fylkesmannen i
Oppland - Miljøvernavdelingen v/Ola Hegge pers. medd.).
 Utfyllinger av masse i Lågen er også uheldig i samme periode, men dersom det er reine
steinmasser uten for mye finstoff vil det gi mindre skadevirkninger. Sprengstein må vaskes for
steinnåler, som kan sette seg i gjellene og skade fisken. Det anbefales å utforme «ny
strandsone» slik at det blir variasjon i vannhastighet og habitat: Etablering av små «odder» og
«viker» vil kunne bidra til dette. Når det gjelder valg av masse for utfylling anbefales å
benytte grov stein som vil skade hulrom mellom steinene. Slike hulrom er viktige skjul for
små fisk (særlig for ørret) og erfaringsmessig kan vegfyllinger og ulike sprengsteinfyllinger
(f.eks. kraftverksdammer m.m.) være viktige områder for ungfisk. Man kan med fordel velge
stein av ulik størrelse på ulike strekninger som fylles ut. Slik kan man skape/bevare egnede
habitater for ulik aldersklasser av fisk.
 Ved passering av elver/bekker/evjer med kulverter er det viktig at disse utformes slik at fisk
fortsatt kan vandre fritt.
 Det må tilstrebes å bruke stedegne masser i fyllinger og la både skjæringer og fyllinger
revegeteres naturlig.
 Sårbare områder må ikke benyttes til mellomlagringsplass for masser eller for dumping av
overskuddsmasse eller lignende. Dette gjelder spesielt våtmarksområder/sump, tørrbakker og
naturlig eng
Side 126
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.5 Naturressurser
6.4.5.1 Innledning
Grunnlagsdata for vurdering av naturressurser er hentet fra en rekke kilder:
 Digitalt markslagskart
 Digitalt eiendomskart
 Temakart for grunnvannsressurser (NGU)
 Temakart for løsmasseressurser (NGU)
 Temakart for landbruksressurser (Norsk institutt for skog og landskap)
 Samtaler med landbrukskontoret og kommunen
 Andre kommunale planer
Dataene er benyttet slik de har vært tilgjengelige. Det er ikke gjort egne registreringer eller
oppdateringer av datagrunnlaget.
Influensområdet for vurdering av naturressurser er det området som berøres av veganlegget enten
gjennom direkte beslag eller oppdeling og endring i tilgjengelighet til ressursen. Influensområdet
framgår av verdikartet (Figur 59).
6.4.5.2 Landbruk
Sel kommune
Sel kommune er en jordbrukskommune med stor andel husdyrhold. Det var i 2008 registret et
jordbruksareal på 35.000 daa i drift i kommunen. Av dette er ca. 30.000 daa fulldyrka. Jordvegen er
fordelt på ca. 185 driftsenheter (SSB, 2009). Arealet i drift er opprettholdt på samme nivå de siste ti
åra, mens antall bruk har gått ned de senere årene (i 2002 var det ca. 270 driftsenheter). Det dyrka
arealet i kommunen nyttes i stor grad til forproduksjon, med noe kornproduksjon i tillegg.
Planområdet
Planområdet dekker strekningen mellom Bredevangen og Otta. På den søndre delen av strekningen
fram til Solhjem berører begge alternativene dyrka mark. Videre nordover mot Otta innebærer planen
ingen nye inngrep utenom dagens vegareal.
Verdi, landbruk
For landbruket er det dyrka mark som har størst verdi. Over de flate jordene mellom Bredevangen og
Solhjem er dyrka mark er lettbrukt og ansett å ha stor verdi.
Det er lite drivverdig skog i området, og de små forekomstene av lauvskog av middels bonitet anses å
ha liten verdi.
Side 127
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 56 Bonitetskart for strekningen Nord-Fron grense- Otta
Side 128
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.5.3 Geologiske ressurser
Det er ingen registrert forekomster av drivverdige mineraler eller naturstein i planområdet, men
løsmassekartet i Figur 57 viser noen løsmasseforekomster.
Figur 57 Løsmasseforekomster i planområdet (NGU, Grus og pukk, 2009)
Den største forekomsten som berøres ligger under dyrka mark ved Solhjem. Det har tidligere vært
drevet uttak i forekomsten. I NGUs grus og pukkregister er det anslått at forekomsten inneholder ca.
0,6 mill. m3 masse. Forekomsten består av ei vifte med grovt breelvmateriale og elvesletter, og har et
stort innhold av dårlige skiferbergarter. Forekomsten er klassifisert som lite viktig.
Verdi, geologiske ressurser
I verdivurderingen her er det anslått at grusforekomsten ved Solhjem har liten til ingen verdi
Side 129
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.5.4 Vannressurser
Det er registret en del brønner i planområdet, se kart Figur 58, fra NGUs nasjonale
grunnvannsdatabase (GRANADA). Det anses som sannsynlig at det finnes flere brønner som ikke er
registrert i området. Gjennom den videre planleggingen av ny E6 vil det bli gjennomført en
registrering av alle brønner og vanningsanlegg.
Figur 58 Grunnvannsressurser og brønner (NGU, Granada, 2009)
Kartet viser også en større grunnvannsregistrering som inngår i en sammenhengende grunnvannsressurs gjennom flere kommuner langs Lågen. Ressursen er generelt kategorisert som viktig og
har stor kapasitet. På denne strekningen har ressursen liten utstrekning på østsida av Lågen
Lågen gjennom området har stor betydning som kilde til flere vanningsanlegg. Elva er også en viktig
og robust resipient for utslipp fra landbruket og annen virksomhet.
Lågen utnyttes også i friluftssammenheng, til fiske, bading og båtliv.
Verdi, vannressurser
Grunnvannsressursen langs Lågen anses å ha middels til liten verd på denne strekningen. Øvrige deler
av planområdet anses å ha liten verdi.
Side 130
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.5.5 Verdivurdering naturressurser
Influensområdet for den aktuelle reguleringsplanen er delt i to delområder som framgår som område 6
og 7 på verdikartet (Figur 59). Verdiene er kommet fram etter en sammenveining av verdiene knyttet
til de ulike ressursene som er omtalt foran.
Delområde 6: Bredevangen - Solhjem
Liten
Middels
Stor
I------I------I------I

Området omfatter noen større sammenhengende landbruksområder av god
kvalitet, samt en grusresurs og vannressurs av liten verdi i området. Samlet
sett er dette området vurdert å ha stor verdi
Delområde 7: Solhjem - Otta
Liten
Middels
Stor
I------I------I------I
Området har ingen utnyttbare naturressurser. Området er vurdert til å ha liten
verdi

Kartet under oppsummerer verdivurderingen, og viser også tilsvarende verdier for parsellen sør for
denne.
Side 131
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Figur 59 Verdikart naturresurser
Side 132
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.4.5.6 Konsekvenser - naturresurser
Samlet er det regulert ca. 110 daa til permanent vegareal innenfor denne reguleringsplanen. Beslaget
av areal av ulik kategori framgår av tabellene under.
Tabell 10 Delstrekning Bredevangen - Solhjem. Permanent arealbeslag (daa).
Fulldyrka
Ikke klassifisert Lettbrukt jord/
som dyrkingsjord dyrkingsjord Lettbrukt myr
Ytre
Indre
Ytre
Indre Ytre Indre
linje
linje
linje
linje
linje linje
Mindre
lettbrukt jord/
dyrkingsjord
Ytre
Indre
linje
linje
Totalt jord
Ytre Indre
linje linje
Myr
3
3
0
0
0
0
0
0
3
3
Fulldyrka jord
0
0
41
41
0
3
6
5
46
49
Gjødslet beite
13
4
0
0
0
0
0
0
13
4
Lauvskog
14
10
0
0
0
0
0
0
14
10
Anna jorddekt fastmark
29
44
6
1
0
0
0
0
35
45
Totalt
59
59
46
42
0
3
6
5
111
110
Tabell 11 Delstrekning Bredevangen - Solhjem. Midlertidig arealbeslag (daa).
Fulldyrka
Ikke klassifisert Lettbrukt jord/
som dyrkingsjord dyrkingsjord Lettbrukt myr
Ytre
Indre
Ytre
Indre Ytre Indre
linje
linje
linje
linje
linje linje
Mindre
lettbrukt jord/
dyrkingsjord
Ytre
Indre
linje
linje
Totalt jord
Ytre Indre
linje linje
Myr
5
2
0
0
0
0
0
0
5
2
Fulldyrka jord
0
0
57
32
4
1
2
2
62
35
Gjødslet beite
1
6
0
0
0
0
0
0
1
6
Lauvskog
5
2
0
0
0
0
0
0
5
2
Anna jorddekt fastmark
9
1
2
2
0
0
0
0
10
3
Totalt
19
11
58
34
4
0
2
2
83
48
På den nordre delen av parsellen, fra Solhjem til Otta legger regulert vegareal beslag på ca. 20 daa
lauvskog, ca. 2/3 av dette av høg bonitet, resten middels bonitet. I tillegg dekker vegformålet ca. 50
daa anna fastmark. Det er ikke dyrkbare arealer på denne delen av parsellen.
Arealbeslagene er beregnet ut fra digitale markslagskart. Kvaliteten på tallene avhenger av kvaliteten
på markslagskartene. Tabellen viser direkte beslag av arealer som følge av veganlegget. Enkelte
arealer kan få noe redusert arronderingskvalitet eller lengre adkomst som gjør driftsverdien mindre,
men i denne parsellen anses dette å være av mindre betydning.
Driftsulemper og arrondering
Det er gjennom planarbeidet gjort vurderinger av driftsulemper og endring i arrondering. Dette er
imidlertid forhold som må avklares nærmere i forbindelse med grunnervervsprosessen, som må bygge
på vedtatt reguleringsplan. Her omtales derfor kun kort noen forhold knyttet til dette spørsmålet.
Omtalen gjelder arealer som ikke blir direkte beslaglagt av vegarealet, men der arrondering og
oppdeling endrer driftsforholdene.
Side 133
E 6 Bredevangen - Otta:


Reguleringsplan med konsekvensutredning
Ved indre linje kan gardsbrukene mellom Bredebygden og Solhjem fortsatt nå dyrka mark ved
å krysse dagens veg - som da vil være en lokalveg med liten trafikk. Tilgjengeligheten til
arealene nedenfor dagens veg blir altså bedret. Det er vurdert at alle gjenliggende teiger
mellom ny og gammel veg vil få en arrondering som gjør at de fortsatt kan dyrkes.
For gardsbrukene fra Bredevangen til Solhjem vil indre linje innebære en forsterket barriere
mot dyrka mark på nedsida av vegen. Det er planlagt en undergang for kryssing av ny E6 ved
Solhjem, samt en parallell adkomst - / driftsveg på vestsiden av ny E6 for adkomst til de
dyrkede områdene. For de berørte landbrukseiendommene vil dette medføre en økt
kjøreavstand på mellom ca. 0,2 og (for de sørligste) ca. 1,4 km.
Omfang og konsekvens av ny veg på delområdene
Omfanget av inngrepet på delområdene som er vist i Figur 59 er vurdert ut fra hvor stort inngrepet i
de enkelte ressursene i delområdet er.
Delområde 6: Bredebygden - Solhjem
På denne strekningen berøres dyrka mark av høg kvalitet. Arealbeslaget er av samme størrelse for de
to alternativene, målt i dyrka mark. Arronderingsulempene anses også å være likeverdige for de to
alternativene, men indre linje medfører en større ulempe i forhold til tilgjengelighet til jordene på
nedsiden av ny E6.
Skogsarealene som berøres anses å være av liten verdi. Vannressurser og grusressurser som berøres er
heller ikke vurdert å ha stor verdi, og omfanget av inngrepet i disse anses likt for de to alternativene. .
Samlet sett anses derfor omfanget av inngrepet å være litt større for indre linje enn for ytre
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

Alternativ 1, ytre linje
0=Intet
Stort Middels
negativt negativt
Lite
negativt
Lite
Middels
positivt positivt
Stort
positivt
I------I------I------0------I------I------I

Alternativ 2, indre linje
0=Intet
Konsekvensen for Alternativ 1, ytre linje: middels negativ (--)
Konsekvensen for Alternativ 2, indre linje: middels/stor negativ (--/---)
Side 134
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Delområde 7: Solhjem- Otta
På denne strekningen berøres ingen naturressurser av vesentlig verdi.
Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0)
6.4.5.7 Oppsummering naturressurser
Alternativ 1
Alternativ 2
Ytre linje
Indre linje
Delområde 6: Bredebygden - Solhjem
--
--/---
Delområde 7: Solhjem - Otta
0
0
Samlet konsekvens
--
--/---
Delområde
6.5 Sammenstilling av konsekvensene
Sammenstilling av de ulike konsekvensene er gjort i henhold til håndbok 140. Konsekvensene er
vurdert i forhold til 0-alternativet som innebærer fortsatt bruk av dagens veg uten tiltak. Det vil altså si
at konsekvenstabellene over og sammendraget under er en sammenligning av om konsekvensene blir
positive eller negative i forhold til om det ikke bygges ny veg.
6.5.1 Prissatte konsekvenser
De prissatte konsekvensene er som omtalt i kapittel 5.1 utredet for hele strekningen Frya - Otta, siden
den samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet først kan måles når trafikken er overført til ny veg.
Ut fra foreløpige beregninger er samlet kostnad for ny E6 mellom Frya og Otta anslått til å ligge i
området 4.500-5.500 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene på strekningen (ved Hundorp og
gjennom Teigkampen) skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli
bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken overstiger 8.000. Denne kostnaden er ikke
inkludert i overslagene nå. Basert på dette er det fortatt nytteberegninger for tiltaket:
Trafikant- og transportnytte
1698
Operatørnytte
0
Det offentlige
-4869
Ulykker
1060
Støy- og luftforurensing
54
Restverdi
560
Skattekostnad
-974
Netto nytte
-2469
Side 135
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Ny veg gir store positive nytteverdier for trafikanter og transport. I hovedsak er denne nytten knyttet
til reduserte tidskostnader ved at trafikken går raskere. Det offentlige vil ha store utgifter først og
fremst knyttet til selve investeringen i vegen, men deretter også knyttet til vedlikehold av et større
vegnett. Antall ulykker vil bli betydelig redusert, noe som også bidrar til positiv nytte. Det samme
gjør reduksjon i antall støyutsatte - siden trafikken langs dagens veg med mange støyutsatte boliger
blir redusert. Samlet sett er likevel de store utgiftene for det offentlige større enn den
samfunnsøkonomiske nytten, og netto nytte er negativ.
6.5.2 Ikke prissatte konsekvenser
Alternativ 1
Alternativ 2
Ytre linje
Indre linje
Landskapsbilde
--
-/--
Friluftsliv og nærmiljø
0
0/+
-/--
--
Naturmiljø
--
-
Naturressurser
--
--/---
Negativ
Negativ
Kulturminner og kulturmiljø
Vurdering av samlet nytte
6.6 Lokal og regional utvikling
I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer fram av den systematiske delen foran
være viktige i beslutningsprosessen. Planprogrammet har derfor definert at det i Gudbrandsdalen vil
være spesielt viktig å drøfte veganleggets innvirkning på lokale næringer og forhold som ikke omfattes
av omtalen foran, først og fremst:
 Reiselivsnæring
 Utvikling av fritidsbebyggelse.
 Befolkningsutvikling
 Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn
I det følgende er det derfor gitt en kortfattet beskrivelse av disse forholdene.
6.6.1 Reiselivsnæringen
Reiselivsnæringen er en viktig næring i kommunene i Gudbrandsdalen. I Fronskommunene og Sel
arbeider 6-7 % av de sysselsatte innen hotell og restaurantbransjen (SSB, 2009, B), men en må regne
med at en stor andel av ansatte i andre tjenesteytende bedrifter og handel og service også har sine
hovedoppgaver knyttet til turister og reiseliv.
Reiseliv er et uttalt satsningsområde både i kommunale og regionale plandokumenter, og har i lengre
perioder tiltrukket seg store investeringer fra lokale og nasjonale næringsaktører. Næringen bygger på
de lokale verdier og attraksjoner, der natur og friluftsliv, aktivitetstilbud og kultur er viktige elementer.
Side 136
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Reiselivsnæringa i Gudbrandsdalen har sine største markeder i Oslo-området, i Danmark og Sverige,
slik at kundene er svært avhengig av effektive og attraktive transporter. Det har også vært noe økning i
tilstrømningen fra fjernere markeder som Storbritannia, Tyskland og Øst-Europa. Den overveiende
delen av reiselivets kunder kommer med egen bil, mens en del også kommer med charterbusser på
rundtur i landet. For disse transportene er E6 hovedåren. En del av reiselivsnæringa er i tillegg
orientert direkte mot de vegfarende og direkte avhengig av gjennomgangstrafikken. Vegen blir dermed
en viktig del av den samlede opplevelsen og kvaliteten knyttet til reiselivsproduktet i distriktet.
En forbedring av E6 vil dermed for de fleste turistene i distriktet oppleves som en bedring av
reiselivsproduktet. Vegen gir bedre tilgjengelighet til distriktet, kortere reisetid, og en mer behagelig
og tryggere reise.
Dette vil i hovedsak bedre konkurransekraften til det lokale reiselivet. Samtidig ser vi at det i alle
regioner både innenlands og utenlands foregår en utvikling av transportsystemene. På kontinentet
innebærer dette blant annet en satsing på jernbane, med en dreining av transporter mot kollektive
løsninger. I Norge vil også andre regioner enn Gudbrandsdalen få nytte av store veginvesteringer i det
sentrale østlandsområdet. Sett i en slik bakgrunn kan kanskje utbyggingen av E6 i Gudbrandsdalen i
større grad betraktes om et middel til å opprettholde konkurransekraften enn direkte å forbedre den.
Reiselivsbedrifter som i dag ligger langs eksisterende E6 kan få en todelt virking av ny veg. På den
ene siden har en del bedrifter basert mye av driften på de forbipasserende (vegkroer,
vegserviceanlegg). Disse vil få redusert kundegrunnlag ved flytting av vegen, og det må forventes at
noen slike bedrifter vil miste sitt driftsgrunnlag. Slike bedrifter finnes i flere av tettstedene på
strekningen, men i Nord-Fron vil virkningen antagelig bli særlig merkbar i Kvam der flere
serveringssteder har en stor del av markedet knyttet til ekspressbusstopp og tjenester til charterbusser,
tungtrafikken og andre vegfarende.
Andre bedrifter langs og i nærheten av dagens veg, som er mer basert på kulturaktiviteter og
oppholdsturisme kan ha ulemper knyttet til trafikkmengdene på dagens veg – og kan få forbedret sitt
produkt når trafikken flyttes. På strekningen gjennom Sel vi den nye vegen spesielt berøre
campingplassene ved Varphaugen, Vangen og Sæta, som i dag ligger langs eksisterende E6, med
direkte adkomst fra vegen. Campingplassene vil få endret sin adkomst. Denne planen innebærer at
det bygges kryss ved Solhjem, sli at avstanden fra E6 til campingplassene blir relativ liten. Det kan
gjøre at den nye E6-en ikke gir så store effekter på tilgjengeligheten til campingplassene. Dette vil
sannsynligvis gi relativ stor effekt på den delen av kundegrunnlaget som stopper på "impuls", og vil
sannsynligvis føre til redusert besøk. Den nye vegen vil ikke på annen måte berøre campingplassenes
areal. Plassene vil få vesentlig endring i støyforhold, mens utearealer og tilgang til friluftsområder
ikke vil bli vesentlig endret. Det store inngrepet i nærområdet må antas å ha en negativ effekt på
totalopplevelsen ved å bo på plassene, kanskje med unntak av Varphaugen.
De fleste og største reiselivsbedriftene i distriktet ligger på fjellet i god avstand fra både eksisterende
og ny E6. For disse har valg av vegtrase og eventuelle nærmiljøeffekter av ny veg mindre betydning –
men de vil nyte godt av en forbedret tilgjengelighet, og kortere reisetid til de store markedene. Etter
de vurderinger som er gjort vil den krysstettheten som er planlagt i all hovedsak opprettholde
tilgjengeligheten mellom reiselivsdestinasjonene på fjellet og hovedåren i dalen.
Samlet sett kan vi si at den nye E6-traseen vil virke på reiselivsnæringen og føre til en del lokale
endringer og omfordelinger av trafikk, særlig knyttet til reiselivsbedrifter som ligger langs
eksisterende veg og er orientert mot gjennomgangstrafikken. Her vil det først og fremst dreie seg om
campingplassene ved Vangen og Sæta. I hvor stor grad diss bedriftene kan omstille seg til en ny
situasjon vil selvsagt være avgjørende for effekten av tiltaket. Sannsynligvis vil enkelte bedrifter få
stor reduksjon i trafikken - og kan stå i fare for å måtte legge ned. Mulighetene ligger i at bedriftene
som i dag ligger langs en trafikkert veg kan få helt nye kvaliteter i sine omgivelser, som kanskje kan
snus til en positiv effekt. For reiselivet for øvrig antas effekten å være liten, men sannsynligvis
positiv i form av økt transportkvalitet
Side 137
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.6.2 Utvikling av fritidsbebyggelse
Oppland og Gudbrandsdalen er blant områdene med størst tetthet av fritidsboliger i Norge. Etter en
stor utbygging av hytter på 1960 og-70-tallet har utvikling av hytteområder, bygging av hytter og
service og handel knyttet til bygging og drift av hytter vært en viktig del av næringslivet i området.
I Gudbrandsdalen har Ringebu i lang tid vært den kommunen som har hatt størst antall fritidsboliger. I
2009 er det nesten 3500 hytter i Ringebu. De andre kommunene i Sør- og Midt-Gudbrandsdalen
(Gausdal, Øyer, Fronskommunene og Sel) har mellom 1600 og 2200 hytter hver. Hvis vi ser på
utviklingen i antall hytter ser vi at utbyggingen har vært størst i de sørligste kommunene, mens Sel har
hatt en svært liten hyttebygging de seneste årene.
Figur 60 Relativ utvikling i antall registrerte fritidsboliger i kommunene (1998=100) (SSB,
www.ssb.no, 2009-C)
Selv om utviklingen har bakgrunn i mange forhold – der for eksempel oppbyggingen av infrastruktur
rundt OL-94 har vært viktig, er det også vesentlig å se at byggingen av nye hytter har vært størst i
kommunene som ligger nærmest de store markedene i Oslo-området.
Fron og Sel kan sannsynligvis sies å ligge i marginalsonen for de store markedene for fritidsboliger i
Oslo-regionen. Undersøkelser (Ericsson, 2005)viser at reisetider på over 5 timer gjør at hyttene blir
mindre brukt enn områder som ligger nærmere bosted. Denne effekten er viktigere om vinteren enn
om sommeren og har derfor størst betydning for hytter på typiske vinterdestinasjoner. Hytteområder
som ligger langt unna de store befolkningssentrene har en ulempe i konkurransen med andre attraktive
hytteområder nærmere de store befolkningssentrene. Redusert reisetid, og bedre vegstandard (særlig
vinterstid) vil dermed virke positivt for dette markedet.
Selv om virkningen ikke er stor kan en altså si at ny E6 vil gi bedre tilgjengelighet og kortere reisetid
til de største markedene og dermed gi regionen økt konkurransekraft i kampen om kjøpere av
fritidsboliger. Samtidig vil den økte tilgjengelighet sannsynligvis føre til at de som allerede eier en
fritidsbolig i området bruker den oftere. Dermed økes overrislingseffekten i det øvrige næringslivet.
Fritidsbebyggelsen ligger ofte øverst i dalsida eller inne på fjellet og blir i liten grad direkte berørt ved
bygging av ny E6. Støyforhold, utsikt, fritidsaktiviteter og lignende knyttet til hyttebebyggelsen får
ingen endret verdi som følge av veganlegget nede i dalen.
Side 138
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.6.3 Befolkningsutvikling - næringsutvikling
I henhold til planprogrammet skal det vurderes om ny E6 kan ha impulser på befolkningsutviklingen i
regionen. Dette må ses i sammenheng med at Sør-Fron, Nord-Fron og Sel har hatt en negativ
befolkningsutvikling over lang tid, se figuren under. Etter en liten oppgang rundt 1980 har alle
kommunene hatt en gjennomsnittlig befolkningsnedgang på 0,35 – 0,5 prosent pr år.
Figur 61 Relativ befolkningsutvikling i Fronskommunene og Sel (1977= 100) (SSB s. , 2009-C)
Befolkningssammensetningen viser tydelige skjevheter. Spesielt slående er det store underskuddet i
aldersgruppen 22-30 år, noe som skyldes en massiv utflytting av ungdom de senere år.
Side 139
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Aldersfordeling Sel
90+
85-89
80-84
75-79
70-74
65-69
60-64
Aldersgruppe
55-59
Kvinner
2009
50-54
45-49
Kvinner
1990
40-44
35-39
Menn
2009
30-34
Menn
1990
25-29
20-24
15-19
10-14
5-9
0-4
300
200
100
0
100
Antall bosatte
200
300
Figur 62 Befolkningen i Sel - aldersfordeling (SSB S. , www.ssb.no, 2009-D)
Figuren viser en stor netto nedgang i aldersgruppen 20-35 år fra 1990 til 2009. Den lave andelen av
befolkning i denne aldersgruppen slår også negativt ut på fødselstallet, noe som er nytt for regionen.
Selv om det er et lite overskudd i tilflytting av barnefamilier, kan dette på ingen måte veie opp for den
store utflyttingen av unge voksne.
Regionen har et overskudd på eldre, noe som vil gi et økende fødselsunderskudd.
Det er altså en kraftig negativ trend i befolkningsutviklingen i regionen. Trenden ser ut til å være
drevet av sterke utviklingstrekk i samfunnet, og er vanskelig å snu. Skal den nye vegen bidra til å snu
denne negative trenden, må det skje ved at vegutbygging og forbedrede transportmuligheter gir vekst i
næringslivet, nye attraktive arbeidsplasser og økt sysselsetting.
Side 140
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Utbygging av nye veger kan i anleggsperiode føre til økt sysselsetting direkte i anleggsbransjen og
ringvirkninger som også kan gi effekter på andre bransjer. Størrelsen på denne effekten er ikke lett å
anslå, og har erfaringsmessig variert mye for ulike anlegg og perioder. Anlegg av ny E6 mellom
Ringebu og Otta vil imidlertid etter planen pågå som et sammenhengende anlegg i ca. fire år, med
sannsynlig omsetning på gjennomsnittlig 1 milliard kr pr år. Selv om store deler av denne
omsetningen vil være knyttet til varer og tjenester som tilbys fra andre deler av landet og fra utlandet
vil potensialet for omsetningsøkning i den lokale anleggsbransjen, leverandørindustrien og
varehandelen være stor. Det kan imidlertid være en utfordring for disse bransjene å etablere en
kapasitet til å takle dette potensialet, men samtidig være i stand til å skalere virksomheten til riktig
nivå når anleggsperioden avsluttes.
Etter at vegen er åpnet kan den gi vekstimpulser for næringslivet. Mange analyser (Gjerdåker, 2008)
viser en sammenheng mellom transportinfrastruktur og økonomisk vekst, men årsakssammenhengen
er uklar og mekanismene som ligger bak slik sammenheng er ikke godt beskrevet.
I ØF-rapport nr 07/2005 om regional utvikling og infrastruktur i innlandet og Østfold (Køhn, 2005)
hete det at"Forbedret infrastruktur har to effekter som kan påvirke næringsliv, sysselsetting og
bosetting. Den ene effekten er innsparinger i transportkostnader som følge av redusert tidsbruk og
reduserte kjøretøy- og ferjekostnader. Den andre effekten er kortere reisetid og billigere reiser. Norske
og utenlandske undersøkelser av forholdet mellom bedret infrastrukturtilbud og økonomisk vekst eller
sysselsettingsvekst i regioner, gir likevel ulike resultater. Resultatene varierer fra ingen til sterk
samvariasjon, avhengig av hvordan undersøkelsen er lagt opp og hvilke regioner og tidsrom de
dekker."
Rapporten beskriver også at det først og fremst er tiltak som reduserer reisetider i området 20-60
minutter som gir positive effekter. Studier av større infrastrukturprosjekter viser ganske betydelige
regionforstørringseffekter i de tilfeller en har oppnådd betydelige reduksjoner i reisetider, slik som i
fergeavløsningsprosjekter og utbygging av høyhastighets jernbane.
For dette prosjektet anses det viktig at samlet reisetid til viktige markeder i Oslo-området reduseres,
både som resultat av den aktuelle vegstrekningen i Gudbrandsdalen, men kanskje først og fremst som
følge av vegutbygginger nærmere Oslo. Videre vil en bedre intern kommunikasjon innen regionen
kunne øke pendlingsomland (regionstørrelsen) og markedsgrunnlag i Gudbrandsdalen. Spørsmålet
blir om denne effekten er stor nok til å gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og bosetting i distriktet.
Samtidig er det viktig å peke på at det nye veganlegget ikke åpner noen nye vegforbindelser og
dermed ikke gir vesentlig grunnlag for helt nye markeder verken for handelen, arbeidsmarkedet eller
næringslivet for øvrig.
I Nasjonal transportplan ligger det til rette for relativt store investeringer i årene som kommer, med en
bedring av veg- og banestandarden i store deler av Østlandsområdet. Dette vil også gi andre regioner
som kan sammenlignes med Gudbrandsdalen økt tilgjengelighet til markedene. Det vil derfor være et
spørsmål om Gudbrandsdalen får en forholdsmessig bedring i sin konkurranseevne, eller om ny E6 i
Gudbrandsdalen bare bidrar til at regionen holder følge med andre regioner.
Mye tyder altså på at ny E6 i Gudbrandsdalen kan gi en impuls til vekst, men at vegen alene bare vil gi
moderat effekt. Skal Gudbrandsdalen få befolkningsvekst er gode kommunikasjoner en forutsetning,
men det kreves andre og sterkere virkemidler i tillegg for å snu den negative befolkningstrenden i
regionen.
Side 141
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.6.4 Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn
6.6.4.1 Eksisterende E6 har vært med å definere tettstedene i Gudbrandsdalen
Bosettingsstrukturen i Gudbrandsdalen i moderne tid er preget av utviklingen av infrastruktur i dalen.
Fra etableringen av kjørbare veger for hest og vogn på 1700-tallet har det utviklet seg bosetting knyttet
til transportårene i dalen. Dette samspillet mellom ferdselsårer og bosetting skjøt for alvor fart med
utbyggingen av jernbanen i tiden rund forrige århundreskifte, da tettstedene slik vi kjenner dem i dag
vokste, med bosetting og næringsliv i tilknytting til jernbanestasjonene. Etter andre verdenskrig har
særlig næringslivet, men også boligbebyggelsen vært mer knyttet til bilvegnettet. Tettstedene fortsatte
å vokse med et næringsliv som ble mer orientert mot hovedvegen gjennom dalen (rv. 50/ E6). Noen
steder ser en tydelig at gryende tettstedsutvikling rundt jernbanestasjonene stagnerte og utviklingen
flyttet til områder langs riksvegen. I de fleste tettstedene i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel har dette ført til
at både bolig- og næringsbebyggelse i stor grad ligger tett inntil dagens E6.
Med den sterke trafikkveksten de senere årene har dette ført til stadig større ulemper både for trafikken
og omgivelsene. Det kompliserte trafikkbildet med mange kryss- og avkjørsler, stor fotgjengertrafikk
og mange andre elementer langs dagens E6 har gjort det nødvendig å redusere farten gjennom
tettstedene. Likevel oppleves miljøet langs vegen som usikkert, og trafikken innebærer store
miljøulemper for de som bor og arbeider langs vegen. Disse negative faktorene knyttet til dagens veg
har vært et av de viktigste utgangspunktene for å starte planlegging og etablering av en ny veg.
På den andre siden har deler av næringslivet i disse tettstedene langs E6 store deler av markedsgrunnlaget sitt knyttet til vegtrafikken. Vegserviceanlegg som bensinstasjoner, kroer og til dels
dagligvarehandelen henter deler av kundegrunnlaget fra gjennomfartstrafikken. Det foreligger ingen
gode statistikker eller undersøkelser på hvor stor denne andelen er, men det antas ut fra kontakt med
en del av de næringsdrivende at det for noen utgjør en avgjørende del for å oppnå lønnsom drift.
Ny E6 vil ikke på samme måte gi mulighet til utbygging inntil vegen, og dermed ikke like gode
muligheter til å henvende seg direkte til de vegfarende. Utfordringen for de berørte kommunene og
tettstedene vil dermed i stor grad bestå i å utnytte det nye potensialet som avlastingen av trafikk
gjennom dagens sentrum gir - samtidig som en klarer å beholde noe av næringsgrunnlaget som særlig
turisttrafikken langs hovedvegen gir.
6.6.4.2 Veien til nye muligheter
Med bakgrunn i disse utfordringene har Midt-Gudbrandsdal næringsforening (MGNF) satt i gang
prosjektet "Veien til nye muligheter" (mgnf.no, 2009). Prosjektet skal "utnytte de mulighetene den
nye E6 gir oss til å fremme regionens attraktivitet og næringslivets lønnsomhet." Prosjektet er delt i
tre delprosjekt der det første er knyttet til ny E6 direkte og har definert følgende:
Side 142
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Delprosjekt A. E6.
Formål:
Prosjektet skal bidra til at næringslivets og regionens interesser blir ivaretatt ved
planlegging og bygging en ny E6 gjennom regionen.
Mål:
1)
Den nye E6 skal bidra til at regionens tettsteder blir synelige.
a)
Prosjektet skal identifisere profileringsarenaer og foreslå
utformingen/tema for profileringen.
b)
Prosjektet skal definere innhold i fremtidens ”opplevelsesvei” og foreslå
tiltak.
2)
Den nye E6 skal bidra til økt lønnsomhet for næringslivet.
a)
Prosjektet skal komme med innspill til kommunene om fremtidig
utforming av tettstedene (tettstedsutvikling)
b)
Prosjektet skal identifisere og informere lokale interessenter om
muligheter tilknyttet anleggsperioden.
De øvrige delprosjektene er
Delprosjekt B. Attraktivitet: Prosjektet skal med utgangspunkt i lokale arrangement
synliggjøre tiltak i som kan gi merverdi for arrangør, næringsliv og lokalsamfunn
Delprosjekt C. Lønnsomhet: Prosjektet skal utvikle en kompetansestige for handel og
servicebransjen
I arbeidet er det så langt et ønske om å utvikle to pilotprosjekt som tar sikte på:
1
Utvikle fremtidens sideveganlegg
Som et av flere virkemidler i profileringsprogrammet vil MGNF skape stoppeffekt og
invitasjon ved å bruke ulike digitale medier for å markedsføre og informere om
tettstedene våre. Eksempel på dette er digitale tavler som kan plasseres på
sideveisanleggene En annen mulighet er å informere gjennom mobiltelefonen(via
bluetooth). Det satses på utvikling av miljøriktige, barne- og familievennlige
stoppesteder bl.a. med signalbygg, bruk av IKT, tilknytting til elv, vann og
miljøvennlig kraft
2.
Utvikle ”opplevelsesveien”
Dagens E6 vil bli fremtidens lokalveg. MGNF ønsker å etablere en ”opplevelsesvei”/
”grønn rute” gjennom regionen. Mulighetene for aktiviteter langs ”opplevelsesveien”
er uendelige. Først og fremst må vi få på plass nødvendig ”infrastrukturtiltak” som:
Utvikling/fornying av sideveisanlegg(ene), Tilrettelagte parkeringsplasser, Tilgang til
toalett og vann, Tilgang til tømmestasjoner for campingturister, Gang- og sykkelveger,
Landskapspleie/rydding av vegetasjon, Skilting, Ladestasjoner for el -biler tilknyttet
overnattingsstedene, Etablering av utsiktspunkter.
Det er prosjektets håp at "realisering av ”Framtidens sideveisanlegg” og ”Opplevelsesvegen” vil
fremstå som et godt eksempel på innovative og nyskapende tiltak som vil bidra til å fremme regionens
attraktivitet og næringslivets lønnsomhet."
Side 143
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.6.4.3 Redusert trafikk i dagens sentrum gir grunnlag for bedre bo- og
sentrumsmiljø
Når trafikken flyttes fra dagens E6 til ny E6 vil trafikknivået i sentrumsområdene bli betydelig
redusert. Dette gir et stort potensial for ny utvikling både av sentrumsfunksjoner og boligbebyggelse i
disse områdene.
Ved siden av næringsprosjektet som er nevnt over gir derfor den nye vegen gode muligheter for en ny
sentrumsutvikling i tettstedene. Statens vegvesen vil gjennomføre en egen utredning av aktuelle tiltak
langs eksisterende veg, med tanke på å tilpasse den til det nye trafikknivået. Denne utredningen vil
særlig legge vekt på at dagens E6 - som er tilpasset stor gjennomgangstrafikk - skal "nedskaleres" til
en mer sentrumsorientert veg, der trafikkarealet reduseres med tanke på redusert hastighet, bedre
forhold for myke trafikanter, og om mulig enklere adkomst til eiendommene langs vegen. Samlet sett
vil dette gi mulighet for utvikling av eksisterende næringsaktivitet, utvikling av ny næring og også
utvikling av nye boliger.
Side 144
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
6.6.5 Lokal og regional utvikling - oppsummering
Tema
Reiselivsnæringen
Ny E6-traseen vil virke på reiselivsnæringen og føre til lokal
omfordeling av trafikk, særlig knyttet til reiselivsbedrifter som
ligger langs eksisterende veg og er orientert mot
gjennomgangstrafikken. Sannsynligvis vil enkelte bedrifter få
stor reduksjon i trafikken - og kan stå i fare for å måtte legge
ned. Mulighetene ligger i at bedriftene som i dag ligger langs
en trafikkert veg kan få helt nye kvaliteter i sine omgivelser,
som kanskje kan snus til en positiv effekt.
For reiselivet for øvrig antas effekten å være liten, men
sannsynligvis positiv i form av økt transportkvalitet
Ny E6 lokalt og i Østlandsområdet vil gi en moderat bedring i
mulighetene til utvikling av fritidsbebyggelsen i regionen.
Utvikling av fritidsbebyggelse
Hytteområder som ligger langt unna de store
befolkningssentrene har en ulempe i konkurransen med andre
attraktive hytteområder nærmere de store befolkningssentrene.
Redusert reisetid, og bedre vegstandard vil gi regionen økt
konkurransekraft i kampen om kjøpere av fritidsboliger.
Samtidig vil den økte tilgjengelighet sannsynligvis føre til at de
som allerede eier en fritidsbolig i området bruker den oftere.
Dermed økes overrislingseffekten i det øvrige næringslivet.
Fritidsbebyggelsen ligger ofte øverst i dalsida eller inne på
fjellet og blir i liten grad direkte berørt ved bygging av ny E6.
Støyforhold, utsikt, fritidsaktiviteter og lignende knyttet til
hyttebebyggelsen får ingen endret verdi som følge a
veganlegget nede i dalen.
Befolkningsutvikling/
næringsutvikling
Utvikling av tettsteder og gode
lokalsamfunn
Regionen har hatt en tydelig negativ befolkningsutvikling over
lang tid siden 1980. Dette er en trend som er svært krevende å
bryte. Ny E6 i Gudbrandsdalen kan gi en impuls til vekst, men
vegen alene vil bare gi moderat effekt. Skal Gudbrandsdalen få
befolkningsvekst er gode kommunikasjoner en forutsetning,
men det kreves andre og sterkere virkemidler i tillegg for å snu
den negative befolkningstrenden i regionen.
En viktig drivkraft i arbeidet for å få etablert ny E6, er å få lagt
trafikken utenom de eksisterende tettstedene. MidtGudbrandsdal næringsforening (MGNF) og kommunene har
sett at dette gir både muligheter og utfordringer og definert
arbeidsoppgaver for å utnytte den nye situasjonen. Redusert
trafikkbelastning gir store muligheter for å etablere nye
kvaliteter i sentrumsområdene - ikke minst knyttet til ny
boligbygging og mer bilfrie handelsområder.
Side 145
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
7 OPPSUMMERING OG ANBEFALING
Denne reguleringsplanen for ny E6 på strekningen Bredevangen- Otta i Sel kommune er en
reguleringsplan i en rekke av mange planer som skal danne grunnlag for bygging av ny E6 fra Frya til
Otta.
E6 gjennom Gudbrandsdalen har gjennomgått en lang planprosess, de første planene- som en fortsatt
ser spor av i planene som nå legges fram - ble utarbeidet allerede tidlig på 1970-tallet. Fra 1990-årene
og fram til i dag er det fastlagt hovedlinjer for ny E6 på nesten hele strekningen fra Frya til Otta.
Disse linjene er i sin tur stadfestet og vedtatt gjennom kommuneplaner og kommunedelplaner for
kommunene på strekningen, og har vært utgangspunktet når Statens vegvesen nå har satt i gang en
detaljert planlegging av E6 på strekningen Frya - Otta. Hovedformålet med reguleringsplanen er å
vise mer detaljert vegens utforming, hvilke arealer som medgår, samt synliggjøre konsekvenser ved
bygging av vegen.
Underveis i denne lange planprosessen har ulike faktorer hatt ulik vekt i de prioriteringene som er
gjort. Samfunnet og våre verdier har endret seg. Et viktig hovedfokus har imidlertid styrket seg
gjennom planprosessen, nemlig behovet for å redusere det som oppfattes som et uakseptabelt høyt
ulykkestall på E6. Gjennom debatten fram til igangsettingen av denne runden med detaljert
planlegging har ulykkessituasjonen vært den viktigste faktoren både for lokalbefolkningen og lokale
og nasjonale myndigheter.
Planprosessen både tidligere og nå har vist at det er vanskelig å bygge ny veg i et kulturlandskap som
Gudbrandsdalen uten at det får relativt store negative konsekvenser på mange områder. Dette viser
seg også i konsekvensutredningen for denne delparsellen. Ny veg innebærer negative konsekvenser
både for landskap og nærmiljø, natur og naturressurser.
Ny veg vil imidlertid gi en svært positiv effekt for ulykkessituasjonen først og fremst fordi trafikken
flyttes fra en middels god veg i dag til en ny og sikker veg med midtrekkverk. Basert på beregninger
kan en forvente at antall drepte og skadde i ulykker på strekningen Frya - Otta blir redusert med ca.
550 de første 25 årene etter at ny veg er åpnet.
For næringslivet og kommunene innebærer den nye vegen nye utfordringer og muligheter. Langs
dagens veg ligger handels- og turistbedrifter som kan miste store deler av sitt markedsgrunnlag når
trafikken flyttes til ny veg. Andre bedrifter kan få nye muligheter ved at den belastende vegtrafikken
flyttes og nærmiljøet bedres.
Ny veg innebærer kortere reisetider internt i regionen og til viktige markeder, ført og fremst i det
sentrale østlandsområdet. Dette er viktig både for regionens næringsliv, og for den store godstrafikken
som benytter E6 mellom andre regioner i landet. Regionen kan med en ny veg opprettholde eller
bedre sin konkurransekraft, noe som er viktig både for reiselivet og andre deler av det lokale
næringslivet.
For strekningen Bredevangen – Solhjem, valg mellom indre og ytre linje
På strekningen mellom Bredevangen og Solhjem legges reguleringsplanen fram i to alternativer,
alternativ 1 ytre linje, der ny veg legges nærmere Lågen, mens dagens veg beholdes som lokalveg. I
alternativ 2 indre linje beholdes også dagens veg som lokal veg strekningen, mens ny veg legges inntil
og parallelt med denne.
Alternativ 1 ytre linje er fremmet på bakgrunn av et lokalt ønske. Løsningen vurderes som mer negativ
for naturmiljø og landskapsbilde, men den gir minst inngrep i den mest produktive dyrka marka.
Arealbeslaget er omtrent likt for de to alternativene.
Med bakgrunn i konsekvensutredningene anbefaler Statens vegvesen at alternativ 1, ytre linje legges
til grunn for denne delstrekningen fordi:
Side 146
E 6 Bredevangen - Otta:





Reguleringsplan med konsekvensutredning
Ytre linje har lavere anleggskostnad.
Støyulempene er mindre
Konsekvensene for landbruket er mindre negative, særlig med tanke på adkomst, rasjonell drift og
arealer ut mot Lågen.
Indre linje medfører innløsing av et bolighus og et forsamlingslokale ved renseanlegget.
Renseanlegget vil få en dårligere atkomst ved indre linje.
Statens vegvesen vil på denne bakgrunn anbefale at reguleringsplan for ny E6 på strekningen
Bredevangen – Otta vedtas. Planen vil da inngå i utbyggingsetappe 2 i utbyggingen av E6
Ringebu sør – Otta.
Side 147
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
8 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)
Som en del av prosjektet er det gjennomført risikoanalyser for ny E6 mellom Frya og Otta. Det er
utført egne analyser for tunnelstrekninger og strekninger der vegen går i dagen. Disse er dokumentert
i egne kommunevise rapporter.
Rapporten for ny E6 gjennom Sel oppsummerer arbeidet knyttet til risikovurderingen av strekningen.
Det er gjennomført en kvalitativ risikovurdering i henhold til Statens vegvesens regelverk og
veiledere. Prosessen har foruten Statens vegvesen involvert de berørte kommuner, lokalt politi,
Fylkesmannen, planlegger (Rambøll) med flere. Det er vurdert risiko i både anleggsfasen og
driftsfasen.
Det er ikke avdekket spesielle lokal forhold som påvirker sannsynligheten for hendelser eller
konsekvenser av hendelsene dersom de oppstår
I anleggsfasen er det for denne aktuelle strekningen identifisert noen aktuelle hendelser;





Sprengningsulykker.
Ras, steinsprang i det sidebratte terrenget
Påkjørsel av mye trafikanter.
Søl av drivstoff/ kjemikalier.
Strømgjennomgang.
Aktuelle risikoreduserende tiltak:




Lokal bruk av masser for å redusere behovet for massetransport
Informasjon til beboere om anleggsarbeid inkl. sprengningsarbeid som skal gjennomføres i
nærheten av bebyggelsen.
Planlegging av maskinfylling eller forberedt tankeplass for anleggsmaskiner.
Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning pga. nærliggende boligområde.
I driftsfasen er det også identifisert aktuelle hendelser:





Påkjørsel bakfra.
Viltpåkjørsel.
Påkjørsel myke trafikanter
Feltskifteulykke ved innsnevring.
Ras/steinsprang.
Aktuelle risikoreduserende tiltak:



Viltkryssing kombinert med viltgjerder langs hele eller deler av strekningen. Oppfølging av
vilttiltak i starten for å sikre at de virker etter hensikten
Ekstra vedlikehold av store fyllinger for å hindre utglidninger
Justere innsnevring fra to til ett felt så disse ikke kommer i kurve.
Det er ikke avdekket risiko med kritisk risiko hverken for driftsfasen eller anleggsfasen. For
driftsfasen vil ny E6 gjennom Sel med stor sannsynlighet forbedre trafikksikkerheten betydelig.
Spesielt vil risiko bli redusert ved at sannsynligheten for møteulykker praktisk talt er borte.
Restrisikoen ved driftsfasen er akseptabel, men et akseptabelt nivå er avhengig av kontinuerlig
vedlikehold, spesielt av fyllinger, dreneringer og rassikring.
Det skal i anleggsfasen gjøres et betydelig arbeid som har et iboende betydelig risikonivå. Arbeid i
bratte skrenter med eksisterende E6 under, bruk av anleggsmaskiner og sprengningsarbeid krever god
planlegging, og en gjennomføring med kyndig personale og etterlevelse av gjeldende forskrifter. De
identifiserte risikoreduserende tiltak anbefales gjennomført.
Side 148
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
9 YTRE MILJØPLAN
I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og kommunedelplan for E6 gjennom Sel har Statens
vegvesen Region Øst utarbeidet en skisse til plan for ytre miljø – YM-plan. Planen skal gi grunnlag for
videre håndtering av aktuelle miljøtema i det videre planarbeid, bygging og drift av vegen. Målet er å
redusere de negative skadevirkningene for naturmiljø som en stor vegutbygging vil representere.
YM-planen beskriver hovedmål, krav, utfordringer og tiltak (program) for å sikre miljøet i
planlegging, anleggs og driftsfasen og skal være et verktøy for å ivareta hensynet til det ytre miljøet
under prosjekteringen, utbyggingen og driften av det nye vegsystemet. Programmet skal gi mulighet til
revisjon av prosjektet.
YM-planen skal:





Presisere og formidle forutsetningene som er lagt til grunn i konsekvensutredningen.
Vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp i alle faser av veganlegget, og
på en slik måte bidra til minst mulig ulempe for omgivelsene og de berørte av tiltaket.
Være styringsdokument ved planlegging av veganleggets bygging og utarbeidelse av tekniske
planer, slik at nødvendige miljøhensyn og krav blir fulgt.
Bidra til dokumentasjon i forhold til oppfølging og kontroll fra fagmyndighetene.
Være grunnlag for evaluering av prosjektets vellykkethet med hensyn til miljøhensyn.
YM-planen drøfter på denne bakgrunn aktuelle tema knyttet til ny E6 og vegens forhold til
omgivelsene og skisserer aktuelle tiltak knyttet til:












Naturmiljø
Landskap, estetikk og reiseopplevelse
Jord- og vannforurensning
Massedisponering, deponier og massetak
Nærmiljø og friluftsliv
Kulturminner og kulturmiljø
Støy og vibrasjoner
Luftforurensning
Avfallshåndtering
Landbruk
Informasjon
Miljørevisjon
På strekningen er det vurdert at de største miljøutfordringene er knyttet til Kryssing av elver og bekker
og berøring og oppdeling av trekkveger og leveområder for hjortevilt.
Side 149
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
10 REFERANSER
Axelsson, H. G. (2009). Luftforurensing, SVV. (S. Amundsen, Intervjuer)
Direktoratet for naturforvaltning. (2001). Håndbok 18. Friluftsliv i konsekvensutredninger etter planog bygningsloven.
Direktoratet for naturforvaltning. (2004). Håndbok 25. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder.
Engen, A. (1992). Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen. Lillehammer: Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag.
Ericsson, B. o. (2005). Fritidshus i innlandet:Bruk og lokale effekter, ØF-rapport 06/2005.
Østlandsforskning.
Gjerdåker, A. o. (2008). Regionale virkninger av infrastrukturivensetringer - en litteraturstudie, TØI
rapport 989/2008. Transportøkonomisk institutt.
Hyttepuls.no. (2008, 11 03). www.hyttepuls.no. Hentet 01 09, 2009 fra
http://www.hyttepuls.no/galafron/article3895136.ece
Jaktfiske-Oppland.no. (u.d.). jaktfiske-oppland.no. Hentet 01 14, 09 fra http://www.jaktfiskeoppland.no/Nord-fron/jakt/sorperoa.html
Jaktfiske-Oppland.no-2. (u.d.). Jaktfiske-Oppland.no. Hentet 01 14, 2009 fra http://www.jaktfiskeoppland.no/Nord-fron/fiske/laagen.html
Køhn, E. o. (2005). regional utvikling og infrastruktur i Innlandet og Østfold, ØF-rapport 07/2005.
Østlandsforskning.
Larsen, B., & Fjelstad, H. (2009). Ny E6 på strekningen Nord-Fron grense til Otta i Sel kommune,
Konsekvenser på tema naturmiljø. Miljøfaglig Utrending AS.
mgnf.no. (2009). www.mgnf.no. Hentet 09 20, 2009 fra
http://www.mgnf.no/index.php?option=com_content&task=view&id=130&Itemid=56
Museth, J. (2012). E6 Bredevangen - Solhjem: Konsekvenser for fisk. NINA.
NGI. (2011). Skredkartlegging E6 Kringen - kryss rv. 15.
NGU. (2009). Arealis. Hentet 11 10, 2009 fra www.ngu.no/kart/arealis/
NGU, Granada. (2009, 09 20). http://www.ngu.no/kart/granada/. Hentet 09 20, 2009 fra
http://www.ngu.no/kart/granada/
NGU, Grus og pukk. (2009, 09 20). www.ngu.no/kart/grus_pukk/. Hentet 09 20, 2009 fra
http://www.ngu.no/kart/grus_pukk/
Puschman, O. (2005). NIJOS rapport 10/2005, Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS.
Rambøll. (2012). E6 i Sel, plan for ytre miljø. Statens vegvesen.
Rambøll. (2012). Risikovurdering, reguleringsplan for E6 i Sel kommune, veg i dagen. Statens
vegvesen.
Rønningen, O. (2009). Prosjektleder Pilgrimsleden, Oppland Fylkeskommune.
SSB, S. (2009-A, 09 20). www.ssb.no. Hentet 09 20, 2009 fra
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=10.04&PXSid=0&nvl=true
&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=10
SSB, S. (2009-B, 09 20). www.ssb.no. Hentet 09 20, 2009 fra
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&ti
lside=selecttable/MenuSelS.asp&SubjectCode=06
Side 150
E 6 Bredevangen - Otta:
Reguleringsplan med konsekvensutredning
SSB, S. (2009-C, 09 20). www.ssb.no. Hentet 09 20, 2009 fra
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=10.09&PXSid=0&nvl=true
&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=10
SSB, S. (2009-C, 09 20). www.ssb.no. Hentet 09 20, 2009 fra
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=10.09&PXSid=0&nvl=true
&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=10
SSB, S. (2009-D, 09 20). www.ssb.no. Hentet 09 20, 2009 fra
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=10.09&PXSid=0&nvl=true
&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=10
Statens vegvesen. (2008). Vi byr på Gudbrandsdalen, formingsveileder Lillehammer nord - Otta.
Lillehammer: Statens vegvesen.
Statens vegvesen. (2010). vannhåndtering E6 Ringebu - Otta. Lillehammer: Statens vegvesen.
SVV. (2006-A). KS 1 E6 Lillehamer - Otta. Statens vegvesen.
SVV. (2006-B). E6 Lillehammer - Otta, Konseptvalgutredning. Statens vegvesen.
SVV. (2007-A). Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-fron, NordFron og Sel: E6 Ringebu sør - Otta. Statens vegvesen, region øst.
SVV. (2007-B). Håndbok 140, Konsekvensanalyser, veiledning. Statens vegvesen.
SVV. (2007-C). Prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer - Otta. Statens
vegvesen, region øst.
SVV. (2008). Reguleringsplan forprosjekt, E6 Nord-Fron grense - Otta, Sel kommune. SVV.
SVV. (2008-B). Reguleringsplan - forprosjekt. E6 Nord-Fron grense - Otta, Sel kommune . Statens
vegvesen.
SVV. (2008-C). E6 i Sel kommune: Vurdering av kryss ved Vangen. Statens vegvesen.
SVV. (2009-A). E6 Biri - Otta FOU, utforming av midtdeler på S5-veg. Lillehammer: Statens
vegvesen.
SVV. (2009-C). E6 Ringebu sør - Otta Vurdering av alternative kryssløsninger - planskilt kryss eller
rundkjøring. Statens vegvesen.
SVV. (2009-D). Sideanlegg Øyer - Dombås - forstudie. Statens vegvesen, region øst.
Side 151