Transcript STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE S,i_S.

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE
S,i_S. -
1985:7
RADON I BOLIGER I ALUNSKIFERRIKE OMRÅDER I HEDMARK FYLKE.
E.Stranden, A.K.Kolstad og B.Lind
National Institute of Radiation Hygiene
Østerndalen 25
1345 Østerås
Norway
1985
S umma ry.
Alum shale is known to contain enhanced levels of radium, and may
thus be a source of enhanced
indoor radon concentrations. In this
report, studies of the radiological impact of the alum shale in an
alum shale-rich area in Southern Norway is summarized.
Measurements
of the activity concentration of soil and shale, radon exhalation
from the ground and from geological samples.are reported
together
with measurements of indoor radon concentrations in 45 houses.
In 17 of the houses, the radon concentration exceeded
and the highest concentration
Bq/m
(mean value for a house) was 5300
Radon exhalation mea surement s from the ground sugge st that
alum shale areas generally
areas.
3
400 Bq/m .
should be classified
as high radon risk
Forord
Som et ledd i en landsomfattende undersøkelse av radon i norske
hus. inngår spesielle undersøkelser av forholdene i geologiske
omrader hvor radonkonsentrasjonen
kan forventes å være
vesentlig
høyere enn det man normalt finner i norske hus. Disse
under soikel sene om f a tter kartlegging av radon i hus. under søke Iser
av aktivLtetskonsentrasjoner
i ulike geologiske prøver og
undersøkelser av radonavgivelse fra grunnen, spesielt med tanke på
fremt idig husbygging.
Det er kjent fra andre land. spesielt i Sverige, at alunskifer
gi opphav
til svært forhøyede radonkonsetrasjoner
Oslo-feltet
kan
i enkelte hus. I
er det forekomster av alunskifer, og spesielt i området
nord-øst
for Hamar ligger alunskiferen mer eller mindre i dagen i
relativt
store områder. I denne rapporten er resultatene av en
undersøkelse i Løten kommune oppsummert. Forfatterne vil takke
Helserådet og Teknisk Etat i Laten kommune for velvillig og hyggelig
assistanse ved prosjektet, videre takkes huseierne for at vi har
kunnet forstyrre dagliglivets fred med våre undersøkelser.
Prosiektet er delvis finansiert av Norges
skapelige Forskningsråd.
NTNF.
Teknisk-Naturviten-
3
1.
INNLEONING
Radium
finnes
i
Ved
radium
spaltes,
En
au
at
radon.
det
del
alltid
inne"
vil
noe
av
små
den
noe
i
sin
til
inhalerte
overføre
anta
at
høye
medvirkende
Døn
om
gi
Slike
inn
radon.
til
en
øket
I denne
det
av
seg
er
en
faggruppe
det
viktig
venligvis
finner
kan
i områder
Alunskifer
av
radium
er k l ø n t
2 26
(
vare
som
gnerne
kan
er
under
vere
slik
høyere
& innehold*
R a ) . 1 normalt
konsentrat gonene
raaiuminnhold
for
finne
forøvrig
kan
en
videre
kan
også
grunn
vare
tii
en
svart
geologisk
100
kansk-je
enn
Bakg
utgitt
naturlig
for
å ha
m*n
geologien
uten
likevel
har
til
man
og
vist
fra
i tillegg
er
ICRP.
radonkonsentras"joner
radonkonsentrasjonane
lkke
Det
radonkonsentrasioner
berggrunnen
3) har
doser
innendørs
eksponering
opprettet
sammenheng
radond«trene
dette.
lungekreftrisiko.
Strllevernskommision.
ør
vil
(1.2.
og
gruveatmosfiren
enn
at
utendørs,
vil
til
land
lar
slik
"stenger
metalliske
lungekreft
risikodata
da
enn
inhalas^on
rekke
hus
i nuset.
radioaktive
i en
av
at
innendærs
Ved
berggrunnen.
atmosfæren,
Ved
strålingsdoser
utvikling
begrensning
i Norge
spørsmål.
trenger
radondatterkonsentrasioner
Internasjonale
og
og
til
i lufta.
rekke
forurensninger
årsak
anbefalingar
(4),
en
boligatmosfære.
andre
edelgassen
hovere
gruvearbeidere
mellom
radondøtre.
til
inneholder
&
av
sammenheng
og
"radondfltre".
Zungevevet
Undersekelser
klar
jordsmonnet
radioaktive
frig^øres
som
være
tur
x
den
radon
radongassen
produserer
seg
vil
mer
v a n l i g v is
spaltnmgsprodukter,
feste
overalt
produseres
radongassen
være
konsentrasjonen
Radon
mengder
viten
i norske
at
er
om
hus
i landet
det
stråling
vurdering
av
disse
hvilke
og
hvilke
hvor
sannsynlig
at
normalt.
forhøyede
materiale
. mens
5 0 ganger
konvent r»sjoner
226
er
Ra
alunskifer
hø>ere
enn
kan
dette.
ha
et
I omrader med alunskifer i berggrunnen er det tunnet svært hoye
radonkonsentrasjoner
i ulike land. spesielt i Sverige (5). I
Oslo feltet er det stedvis forekomster av alunskifer, og i områdene
«st for Hamar rapporterte NGU strålingsanomalier
pga. alunskifer
! 6 ) . På bakgrunn av dette ble en undersakelse i Løten kommune
startet opp. Målsetningen med undersøkelsen var å få et bilde av
radonkonsentrasjonen
i hus bygget på slik grunn med tanke på
vurdering av eventuelle mottiltak i slike områder. Det er også
viktig at man sikrer seg at fremtidig husbygging
uakseptabelt hoye radonkonsentrasjoner
ikke skal gi
mnendørs.
I denne rapporten vil de viktigste resultatene av denne undersøkelsen bli presentert sammen med en strålehygienisk vurdering av
s 11ua sionen.
2.
MALINGER
2.1 Aktivitet
i geologiske prover.
11 prever ble analysert med hensyn på aktivitetsinnhold
2
av
Ra.
Th og * K. Hålingene ble utfart ved gammaspektroskopi med en
G A ( L L ) detektor og mangekanalsanalysa tor. Målemetoden er beskrevet i
detalj l andre rapporter
klassifisert
(7. 8 ) . Prøvene som ble analysert er
som alunskifer eller alunskiferholdig
vises i tabell i.
jord.
Reaultatene
. _ L* IA e lj. .1
Pravekode
A k t i.vitet s k o n s e n t_r_a s j o n e r
Type
Kartreferanje
1 lord
o g s k i f a r _frj_L e_t en_.
AktIVitetsinnhold
2
3
2
(Bqm
Th
4
0
)
K
SH
1
Forvitret
s k i f er
2 4 5 -4 76
1 540
30
1 U40
SH
2
F o r v i t ret
skif er
?75
5 52 0
85
1 1 OU
510
SO
1
S v a r t jord
2 6 6 -445
1 760
50
8 10
SO
2
Svart-jord
275- -489
1050
26
7 00
SH
J
F o r v i t ret
SO
3
Svart nord
skif er
271 -489
890
44
1 000
266- 5 0 2
1 600
30
1 1 00
1 400
SH
4
Skifer
2 6 5 -48 1
2350
B5
SO
4
Svart^ord
2 4 5 -478
1 270
37
780
SH
5
Skifer
1 45--444
2050
30
1 400
SO
5
Svartiora
256- 452
720
44
1 000
SO
6
Svarfjord
263- 442
1 500
44
1 1 00
2.2 Radonekshalasion
fra praver.
Pa prøvene som ble analysert
for aktivitetskonsentra 93on av de
naturlig radioaktive elementene. ble det også foretatt en
undersakelse av radonekshalasion. Malingane ble foretatt
inneslutta prtvtne i en lukket beholder,
nitrogtn og sidan male radon avqitt til lufta
viss oppbygningsperiode.
vanninnhold
Radonekshalas3on
i beholderen atter en
som funksjon av
v pravene ble studert ved 1 mette pravene med vann for
etter an gradvis u t t a m n g
vanninnhold. Metoden
rapportar
ved a
skylie beholderen med
tidligare
foreta ekshalas^onsmalinger
for denne undersakelsan
19.
10). X fig-
1 og 2 vises radon
for da ulike pravene som funksjon av vanninnhold.
resultatene
fra tord og skifer satt opp pa relativ
resultatene
for den enkelte prave er dividert med
fra tarra prever
ved de ulike
er publisert
i ulike
ekshalas^on
og i fig. 3. er
skala, i det
radonekshalas^onen
b
.2^_!^_„_R_ad.onek sha la s_npn f r a_ bakken .
Radon ekshalasion fra nordoverflaten ble under søkt ved to ulike
metoder: l) En beholder settes ned i norda slak at radon kan stramme
inn L beholders luftvolum. Ved å ta prøver av radonkonsentrasnonen i
luftvolumet ved ulike tidspunkter kan radonekshalas^ionen bestemmes.
Zi
En beholder med aktivt kull settes opp ned i norda slik at radon
kan strømme ann i kullet og adsorberes på dette. Inne i kullet
ligger en TLO krystall som mottar stråling
fra det adsorberte radon,
ved a bestemme ctralingsdosen til TLD-kry stallen kan radonekshalas nonen bes temmes. Denne metoden er utviklet av oss og beskrevet L
detain i tidligerc rapporter
(11. 1 2 ) .
I tabell 2 er resultatene av denne undersøkelsen
satt opp.
I ntrheten av t4 hus hvor det tadligere var målt
innendørs
radonkcnsentrasnon ble radonekshalas nonen bestemt. I fig. <* er
lnnenders radonkonsentrasion vist som funksjon av radonekshalasjon
fra bakken. I denne figuren er også resultatene for en slik
under sekelse ved "normal" geologi vist.
Tabell 2.
Radonekshalas ion fra bakken.
Kartreferanse
Radonekshalasnon
(Kartblad Løten)
Bqm"
2 4 b - 4 76
? Y 5- S 1 0
i 7 1 - 489
h
5 00
! 300
B50
266 50?
2900
245-4 78
B 1 00
145-444
1 000
256-452
2400
263-442
1 400
252-500
900
275-450
300
274-452
200
262-443
4800
275-466
6700
255-431
1 1 000
273-488
2 1 00
293-463
2000
285-444
4200
288-446
8300
298-440
240
254-461
2200
285-205
1540
2 8 B - 4 17
70
287-486
100
268-509
190
216-436
900
4... £/a_don__i__ hu_s_.
I 4 5 hus
ble
radonkonsentrasnonen
Middelverdien
av
antatt
å være
representativt
utført
ved
hielp
institutt.
14).
J.
Antall
Fordeling
hus
beskrevet
i
av
3
er
hus
Målingene
utviklet
ved
ble
biv
vårt
publikasjonar
(13.
måleresultatene.
mnendørs
i
kommune.
Antall
)
hus
<200
i hvert
200-400
intervall
400-1000
t 5 O 3 t)
13 ( 29Z )
0 I S K U S J 0 N AV
soveværelse.
enkelt
i andre
radonkonsentrasnon
verdi
(Bqm~
som
oq
hvert
bofiate.
i detain
av
stue
for
husets
fordelingen
i Løten
Høyeste
totalt
for
ETB-dosimetret
er
1 vises
4 5 hus
målt
to m å l e r e s u l t a t e n e
av
Metoden
I tabell
Ta b e l l
de
>tooo
10 12 2 t)
7 ( 1 6 Z)
MÅLERESULTATENE
226
Alunskifer
inneholder
Dette gitr
at o g s å
radiuminnhold.
laboratoriet
forhøyede
radontransporten
der hvor alunskiferen
lavt
svart
konientrasioner
Ra.
ut av n o r d o v e r f la ten b l i r
i k k e er t i l d e k k e t
stor
av et tett o v e r d e k k e m e d
Radonekshalaalonsmilinger
v i s t e at r a d o n e k s h a l a s ) o n e n
vanmnnholdet.
av
pa p r e v e r i
er s v a r t
a v h e n g i g av
slik at man vil kunne fa nokså store v a n a s ^ o n e r i
radonektheiltonen
fra berggrunnen avhengig av varet. H i U n g e r
av
radoneksbalasion nar hus hvor innandørs radon er malt. viser en klar
sammenheng mellom radonekshalas ion og innenders radon, og måling av
radonekshala»-}on er en metode som kan vare brukbar for klassifisering av radonfårlig grunn.
I fig. 5 har vi plottet
res ul tåtene av radon innenders og radonekshalasionen
kartblad teten.Som man ser
inn
fra bakken på
er det høye verdiar både for
innenders
radon og r adoneksha las *»on x hele alunski f eromr ådet . Man kan
klassifiser berggrunnen utfra radoneksnj t i i«jnen i ulike
rti i Møk*tt»oor ler.
oa det synes klart
••r r>øv«re t»f»n Mil» Bqm
h
at der hvor radonekshals ionen
er d«?t «tor u n r n v n 1 *<ih«*t lnr i
fi
forhayedt? radonkonsen tra s loner innendørs. og når radonekshaIs ionen
er høyere enn
1000 Bqm
h
vil det være sannsynlig med
forheyede radonkonsentrasioner
RADIOLOGISK
svært
lnnendars.
VUROERtNG
Den Internasjonale
grenseverdier
Stralevernskommisnon
for radon i hus
(ICRP) har anbefalt
følaende
(O.
J) For eksisterende hus. bor mottiltak vurderes dersom
trasionen overstigerfr_00 Bqm
radonkonsen-
(Dette tilsvarer en konsentra s non
av radons spaltningsprodukter.
"radondøtre", på 200 Bqm"
.1
Dersom konsentrasjonen er svært mye hovere enn dette bor også
relativt
rimelig
komplisert
og kostbare mottiltak
tiltak ikke forer
vurderes dersom mer
fram.
2) Fremt idige hus. bor planlegges slik at det er lite sannsynlig
at radonkonsentra3^onen overstiger
200 Bqm
(radondotre:100 Bqm
I ca. 90*/ 3V norske hus i "normale" områder ligger
trasionen under 200 Bqm"
berettiget
radonkonsen-
i slike områder er det derfor
å g-tere fordyrande byggemess ige tiltak
ridonkonientrasionene m n e n d o r s
i fremt idige hus.
I LOten kommune var radonkonsentras-joen over 200 8qm
huaene. og i W
ikke
for å redusere
i 3Z av
av hustne var radonkonsentrasionen over too Bqm"
£>an ht',«st milta verdi var 5 3 00 8qm
. Oassuten
ekshalasionsmtlingene hoy sannsynlighet
radonkonsentrasioner
indikerte radon-
for forheyede
innendors
i store deler av alunski/eromredet.
derfor vart riktit. å betrakte hele alunskiferomradet
Oet vil
som potensielt
radonrisikoomrade.
I Norge eksisterer det enn! ingen formelle grenseverdier.
for radon i eksisterende eller
1kkcveL at beboerne
x framtidige boliger. Oet
nverken
anbefale»
informere» om mulige mottiltak og at det
stilles
krav tiL "radonbeskyttet' utfereLse ved planlegging av ny bebyggelse
innenfor aluntklferområdene. Omrader av landet med alunskifer ber
kAt-tløgge* o>> det bor ut rores v tdereundersøkøi t»»r med nenblikk på
r.dun i boliuvr
i ilisne oror id entr
)
[ Sverige er det utført velivkkede forsøk med mottiltak
i en rekke
eksiaterende hus. 1 forbindelse med vår undersøkelse x Løten, har vi
ij 15 sl sta r tet opp slike forsøk. Hvor effektive de ulLke typer
mottiltak
er. vil avhenge av hvordan huset er konstruert, og det vil
kreves en del videre arbeid
for a skaffe erfarinqer med
slike
mot tiltak.
Ved nvbvqg pa
radonfarlig qrunn". vil man kunne redusere
for radoninntrengmg
ved spesielle byggetekniske
1 kommuner hvor radonekshalasionen
risikoen
forholdsregler, og
f ra grunnen er stor. bg>r
k ommunene ta hen s vn til dette ved nybygging.
Re fe ransei* .
1.
Archer V . t . . Wagoner J.K.
and Lundin F.E.. 1973.
"tung cancer among uranium miners in the United States".
Health Phvs.. 2 5-351.
2
seve J.E.. Kunz E. and Placek. 1976.
"Lung cancer
in uranium mines and long-term exposure to radon
daughter products". Health Phvs . . 20. 433.
3.
solli H.M.. Andersen Aa . Stranden E. and L.angSrd S.. 1985.
"Cancer incidence among workers exposed to radon and
thoron
daughters at a niobium mine". Scand. J. Work Env.
H-ealJ^ 11. T .
4.
ICRP.
1984. "Principles for limiting Exposure of the public to
natural sources of radiation".
5.
ICRP Publication 39.
Swediemark G.A. and Mianes L.. 1984. "Radon and radon
daughters
in Swedish houses". Radiation Protection Dosimetry. 7. 34 1.
6.
NGU rapport nr. I416/13.
11977).
7.
Stranden E.. 1983. "Assessment of the radiological impact of
using fly ash in cement". Health Phys. 44, 145.
8.
Stranden E.. 1982, "En undersckelse av naturlig stråling i
Fensfeltet najr Ulefoss i Telemark". S25-rapport
9.
Stranden E.. Kolstad A.K. and Lind B.. 1984.
moisture and temperature on radon exhalation".
Protection dosimetry.
1982:6.
The influence of
Radiation
7. 55.
10. Stranden E.. Kolstad A.K. and Lind B.. 1984, "Radon
exhalation:
Moisture and temperature dependence". Health Phys. 4 7. 480.
it
Strande
". .
1984,
Måling av radonek shaias ion fra marken ved
hie lp av aktivt kull on ILI)
SIS rapport
1984:^.
1 7
12. Strå n den t£ . and Kolstad A . K . . 1985. "Radon exhalation
around;; Method cif measurement
In proceedings: S em m a r
and prelimenary
on exposure to enhanced
f vom the
results' .
natural
radiation and .its regulator v implications. Maastricht, The
Netherlands.
13. Stranden L., Kolstad A.K. and Lind B.. 19B3. "The LIB dosemeter:
\
passive integrating
and T1.1)'
14. Stranden
radon dosemeter combing activated
Radiation Protection Dosimetry
fc., KolsLad
t
passive integrating
A. K . and Lind B.. 1 9 B 5 , "experiences with a
radon dosemeter combing activated
and TLO", in proceedings i Int.Conf. on Occupational
Safety
charcoal
fi . ?4 l .
in Ming. Toronto. Canada.
charcoal
Radiation
1 J
Fig.
1 .
Radonekshalas^on
fra skifer prøver sam funks .ion
AM vanninnhold.
F i ij . ?.
Radonekshalasion
fra nornprwv&r som funksjon
a v vanninnhold.
f- i y . j .
Relativ r adontik sha 1 a s ion som lunks-jon
a v vaniunnho Ld .
Fiq. 4.
Radon m n e n d ø r s s om funksjon av radonekshalasion
Fig. 5.
fra -jordoverflaten.
Radon i hus og radonekshalas:ion
i Løten Kommune.
5
'C
'5
Fic- 1
F/'i
SOIL
SHALE
t-?i-
g
^
r
^20^
£ i
a
'6+
/*
i
o
c
i
i
, z
3 -
,'i
33:
* 8
i
\
J
i
_ A ,^*o*
\^y^ J
Uj °~
8 uljt,
5
/
"
'
'1
\
•
\
c
rø
, 1
^
I \\
5
,?0
IPi
X,
~<*
(T
W
20
^f
30
% HJO
TIG 3
ALUM SH/U.É .«?&<>
NORMAL AREA
SI
10
G^ o
•
°
°0
(000
RADON EXHALATION RATE I Bq
T i , *'
10000
iMt
1.0