Statusrapport 2014

Download Report

Transcript Statusrapport 2014

Digital arkivering i Norden
En statusrapport udarbejdet til NorDig – nordisk seminar om digital arkivering
Forår 2014
Illustration: digitalbevaring.dk
1
Denna statusrapport har utarbetats som bakgrundsdokument för NorDig,
Köpenhamn juni 2014. Dispositionen med 18 punkter är densamma som till
motsvarande nordisk elarkiv-seminar i Helsinki 2008 och utarbetades då främst av
Lars Nygaard, Norska Riksarkivet. En uppdatera version användes också till
seminariet på Island, maj 2011. Varje land skriver sin del under varje punkt .
I rapporten är rubrikerna till varje tema på engelska följt av en översättning till de fem
nordiska språken. Översättningen är bl.a hämtade från
http://www.narc.fi/nat/natdraf5.pdf . Alla texterna är skrivna på de ett av
skandinaviska språken (danska, norska eller svenska).
Contents
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
Organisation of the electronic records work
Laws, regulations and standards
Records management
Appraisal
Transfer
Quality control
Archival description
Long term preservation (storage)
Maintenance and conversion
Access
Outreach (”storytelling” based on electronic records)
-------------Electronic private records
Digitisation
File formats
Development of methods and tools
International cooperation
Statistics
National cooperation (archives, libraries and museums)
1. Organisation of the electronic records work
Organisering (D, N, S), Organisointi (F), Skipulag vörslu rafrænna gagna (I).
Sverige
1/7 2012 infördes en ny organisation med 5 divisioner och en avdelning under
riksarkivarien. Det är del av en matrisorganisationen med ett antal fastställda
processer. Regionala Divisionen består av landsarkiven och Nationella Divisonen
består av 3 avdelningar i Stockholm, Marieberg, Arninge och Krigsarkivet.
Adminstrativa divisionen inbegriper också kommunikation och juridik. Divisionen för
Verksamhetsstöd (DVS) är tekniskt inriktad och inbegriper också avdelningarna
SVAR (digitalt tillhandahållande) och MKC(skanning) i Västernorrland. Slutligen finns
Divisionen för offentliginformationshantering(DOI) och Tillsynsavdelningen.
Hanteringen av digitala arkiv sker främst inom Divisionen för Verksamhetsstöd(DVS).
Där finns Avdelningen för informationsbevarande med Sektion Audiovisuella &
2
elektroniska arkiv (SAVE), vilken består av funktionerna Elektroniska arkiv (ElArk)
och Ljud och Bild. Dessa två sköter det löpande mer tekniskt inriktade arbetet med
leveranser, bevarande och utlämnade av elektroniska arkiv respektive digitala ljudoch videomaterial. Ljud och bild utför också digitalisering/konvertering av analogt och
digitalt audiovisuellt material. Inom DVS finns också IT-avdeliningen med Sektionen
för samordning- och utveckling (SOU) som arbetar med systemutveckling av tekniska
hjälpmedel för hantering av elektroniska arkiv liksom utveckling av andra system som
den Nationella Arkivdatabasen (NAD) och arkivinformationssystemet ARKIS.
DOI hanterar också frågor som berör digitala arkiv. Divisionen består av två enheter:
UEF (enheten för utveckling och e-förvaltning) samt UTR (enheten för utredning).
UTR utarbetar myndighetsspecifika föreskrifter om gallring och annan arkivhantering
(RA-MS). UEF utreder, normerar och främjar frågor som berör IT, arkivbildningen hos
myndigheter och den offentliga sektorn samt bevarande, såsom val av format,
informationsåtkomst och elektroniska signaturer, genom föreskrifter (RA-FS),
rapporter, vägledningar och kurser.
Tillsynsavdelningen kontrollerar statliga myndigheters arkivhantering och ger råd.
Man har ingen expertfunktion för digitala arkiv.
Det övergripande ansvaret för leveranser, även digitala, ligger hos avdelningar inom
Regionala och Nationella division. Där ligger också informationsansvaret för digitala
handlingar, inbegripet bland annat sekretessbedömningar och vissa icke-tekniska
leveranskontroller.
Inom Riksarkivet finns numera ett slags ABM-organ för digitaliseringsfrågor,
DIGISAM, se under avsnitt 18.
Ett organisationsschema finns på: http://riksarkivet.se/organisation
Norge
Fra 01.03.2008 er oppgavene knyttet til digitale arkiver i det norske Riksarkivet
hovedsaklig fordelt på to seksjoner: Seksjon for elektronisk arkivdanning og Seksjon
for digitalt depot. Fra 01.06.2012 ble en tredje seksjon knyttet til området skilt ut:
Seksjon for tilgjengeliggjøring.
Hovedansvaret for oppfølging av, tilsyn med, mottak og langtidslagring av digitalt
skapt arkivmateriale, er lagt til Riksarkivets Avdeling for bevaring og tilsyn.
Avdelingen ledes av Gunnar Urtegaard og består av fire seksjoner: Seksjon for
elektronisk arkivdanning, Seksjon for digitalt depot, Seksjon for bevaring og
kassasjon og Seksjon for privatarkiver.
Seksjon for elektronisk arkivdanning (Elark) har ansvaret for oppfølging av, og tilsyn
med arkivdanningen i den norske statsforvaltningen. Seksjonen har ansvar for
utarbeidelse og velikehold av regelverk og standarder (bl.a. Noark-standarden for
records management). Elark har ansvaret for godkjenning av arkivløsninger i henhold
til Noark 5. Seksjonen har videre ansvar for utredning av arkivfaglig spørsmål,
primært fra sentral statlig forvaltning, men også et koordinerende ansvar mot den
øvrige offentlige forvaltning. En viktig oppgave for seksjonen er veiledning på feltet
3
elektronisk arkiv, samt forberedelser til og gjennomføring av deponering eller
avlevering av digitalt skapt arkivmateriale. Leder for Elark er Tor Anton Gaarder.
Seksjon for digitalt depot (DD) har forvaltningsansvaret for deponert og avlevert
digitalt skapt materiale, herunder ansvaret for testing, beskrivelse (katalogisering) og
langtidslagring. Innenfor oppgaveporteføljen inngår konvertering til nye filformater og
kopiering til nytt digitalt sikringsmagasin. Seksjonen har også ansvaret for
utarbeidelse og vedlikehold av regelverk og standarder av it-teknisk art. Seksjonen
samarbeider nært med Seksjon for elektronisk arkivdanning (Elark), som har
ansvaret for inndriving og mottak av elektronisk materiale før det går til testing i DD.
Seksjon for digitalt depot tilhørte Depotavdelingen (DEPA), men ble fra 01.07.2013
overført til BETI. Leder for DD er Ole Myhre-Hansen.
Seksjon for bevaring og kassasjon (Beka) har ansvaret for å vurdere om digitalt skapt
arkivmateriale kan kasseres eller om det skal avleveres til arkivdepot.Seksjonen har
ansvaret for å koordinere tilsyn med digital arkivdanning i kommunal sektor, og vil fra
nå av ha ledervervet i det nyutnevnte Tilsynsrådet.. Seksjonen ledes av Vilde Ronge.
Seksjon for privatarkiver. Seksjonen har har blant mye annet ansvaret for
kartlegging, vurdering og mottak av digitale privatarkiver. Seksjonen ledes av Sigrun
Rasmussen.
Seksjon for tilgjengeliggjøring (DT) har ansvaret for tilgjengeliggjøring av både digitalt
skapt materiale og av digitalisert materiale. Innenfor oppgaveporteføljen inngår også
kontroll av transkribert materiale. Seksjon for digitalt depot tilhører Depotavdelingen
(DEPA). Leder for DEPA er Ole Gausdal og for DT er Kristian Hunskaar.
Det kan også nevnes at IT-avdelingen er ansvarlig for utvikling av
programmer/applikasjoner som benyttes av andre seksjoner. Seksjonene selv er dog
ansvarlig for kravspesifikasjoner av systemene.
Seksjonene prioriterer følgende oppgaver i 2014:

Digital tilgjengelighet:
o Forsterke ytelsen knyttet til testing, beskrivelse og lagring av arkivuttrekk som
leveres fra Noark-system.
o Forsterke ytelsen knyttet til testing, beskrivelse og lagring av arkivuttrekk som
leveres fra fagsystem.
o Nedbygging av restanser knyttet til tidligere mottatte arkivuttrekk.
o Delta i evaluering og godkjenning av nye Noark 5-systemer basert på testing
av prøveuttrekk fra disse.
o Gjennomføre arbeid for å få testverktøyet Arkade opp på et akseptabelt
funksjonelt nivå, samt tilrettelegge for distribusjon av verktøyet til i første rekke
testressurser i statsarkivene.
o Fortsette forvaltningen av ADDML, og fortsette utviklingen i samarbeid med
det svenske arkivverket og det finske riksarkivet, i henhold til inngått
samarbeidsavtale.
o Klargjøre Arkadukt for distribusjon.
4
o
o

Gjennom konsulentbistand å gjennomføre tilpasning og videreutvikling av
verktøyet ArkN4 for testing av Noark-4-utrekk, slik at testingen vil kunne
gjennomføres raskere enn i dag.
Vedlikehold av Arkivverkets bestand av arkivuttrekk:
 Estimere ressursbehov knyttet til testing av hele bestanden samt AIPgenerering for innlemmelse av hele bestanden i digitalt
sikringsmagasin.
Digital arkivdanning
o
o
o
Bidra i regelverksutforming og kravspesifisering i relasjon til Noark 5 og
fagsystemer.
Overføre alle rutinebeskrivelser, dokumentasjon, etc til en intern wiki ordning
(betiwiki).
Yte veiledning internt og eksternt i tilknytning til elektronisk arkivmateriale.
Organisasjonskart pr 1.5.2014: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Omoss/Organisasjonskart
Danmark
Statens Arkiver er den overordnede organisation på arkivområdet i Danmark. Statens
Arkiver består efter en nyorganisering pr. 1. maj 2014 af tre landsdækkende søjler:
Indsamling og Bevaring (IB), Brugerservice og Formidling (BF), Administration og
Økonomi (AØ).
Arbejdet med at identificere, modtage, bevare og oparbejde digitale arkivalier er
placeret i IB-søjlen. Kontakten til myndigheder med henblik på bevaring/kassation,
godkendelse af it-systemer samt afleveringsforberedelse ligger i området ”Indsamling
af Myndighedsdokumentation og Forskningsdata” (MF), som ledes af Mette HallAndersen. Der findes også et særligt område for indsamling af private arkivalier
(IPA), som aktuelt har fokus på at lave bevaringsaftaler vedr. digitale arkivalier med
private arkivskabere og sikre, at væsentlige digitale privatarkiver afleveres til Statens
Arkiver.
Digital bevaring ligger i området ”Digital Bevaring og Oparbejdning” (DBO), som
ledes af Jan Dalsten Sørensen. DBO har ansvaret for:
●
●
●
●
●
udvikling af metoder, standarder og vejledninger
modtagelse, test og bevaring
oparbejdning
vidensindhentning og -bearbejdning
opgaver i forhold til udviklingen inden for digital forvaltning, herunder
udarbejdelse af høringssvar, deltagelse i arbejdsgrupper og andre fora, hvor
udviklingen kan få arkivmæssig betydning
5
Aktuelt deltager DBO i 2 EU-finansierede projekter:


4C (Collaboration to Clarify the Cost of Curation)
E-ARK (European Archives and Records Knowledge preservation)
Formidling af digitale arkivalier er placeret i søjlen ”Formidling og Brugerservice”, der
bl.a. har ansvaret for at stille data til rådighed, enten via
tilgængeliggørelsesprogrammet Sofia, der kan tilgås på nettet eller ved udlevering af
arkiveringsversioner til forskerens egen viderebearbejdning.
Det tidligere Dansk Data Arkiv er ikke længere en selvstændig enhed, og DDAs
funktioner ift. lokalisering, modtagelse, oparbejdning og tilgængeliggørelse af
forskningsdata er nu lagt sammen med tilsvarende funktioner i forhold til
forvaltningens data. Eksempelvis er 5 oparbejdere + 3 studenter fra det tidligere DDA
nu en del af DBO sammen med det tidligere DIARK (Sektionen for Digital Arkivering).
DDA-navnet lever dog videre som et område/en sektion i Brugerservice og
Formidling.
Systemudvikling, både af værktøjer og programmer til digital bevaring og til
understøttelse af Statens Arkivers opgaver i øvrigt, herunder navnlig arkivdatabasen
Daisy samt crowdsourcing, er siden september 2013 samlet i en særlig
udviklingssektion, ITU.
Både ”Indsamling og Bevaring” og ”Brugerservice og Formidling” har et
”forretningsteam”, som skal sikre, at forretningens behov for it-understøttelse bliver
defineret og prioriteret. En særlig it-strategigruppe med deltagelse af Statens
Arkivers direktion, lederne af de to forretningsteams, lederen af it-driften samt
lederen af it-systemudviklingen drøfter prioritering og udformning af
udviklingsprojekter. Den endelige beslutning om prioritering ligger dog i Statens
Arkivers direktion.
Statens Arkiver hører under Kulturministeriet. Der indgås 4-årige rammeaftaler, som
fastlægger overordnede mål for udvikling, produktivitet osv. Den eksisterende
rammeaftale, som løber i perioden 2013-2016 kan findes her:
http://www.sa.dk/content/dk/om_statens_arkiver/rammeaftale_20132016_for_statens_arkiver
Island
I 2005 underskrev Islands Nationalarkiv (IN) og Statens Arkiver (SA) en
samarbejdskontrakt på arkivområdet. Den sikrer IN ret til brug af danske regler og
programmer til langtidsopbevaring og håndtering af elektroniske arkivalier. I året
2010 blev der oprettet i IN et værksted til håndtering af elektroniske afleveringer.
Finland
Arkivverket består av Riksarkivet och sju landsarkiv. Riksarkivets organisation
omorganiserades hösten 2011. Riksarkivet har fyra ansvarsområden: forskning och
utveckling, beståndshantering, informationsservice samt administration.
6
Ansvarsområdet för forskning och utveckling har bl.a. till uppgift att inom ramen för
arkivverkets kompetens styra den offentliga förvaltningens elektroniska
dokumenthantering. Ansvarsområdet ansvarar också för utformningen av
arkivverkets digitaliseringsstrategi och –politik, gallringsstrategi- och politik, normoch informationsstyrning samt för samordningen av elektroniska tjänster.
utvecklandet och det operativa upprätthållandet av arkivverkets elektroniska
mottagnings- och servicesystem VAPA för långtidsbevaring av elektroniskt material.
Ansvarsområdet samordnar beredningen av arkivverkets föreskrifter och ansvarar för
beredningen av gallringsbeslut och beslut som gäller förvaringsformen för handlingar
som ska förvaras varaktig.
Planeringen av förverkligandet och rutinerna för förtecknande och beskrivning samt
övrigt metadata-arbete som anknyter till dem hör till ansvarsområdet för
beståndshantering. Till beståndshanteringens uppgifter hör upprätthållandet av
arkivverkets informationsresurser, dvs. arkivdatabaserna Vakka och Aarre samt
Digitalarkivet, och arkivverkets digitaliseringsverksamhet. I början av år 2013
startades ett av undervisnings- och kulturministeriet finansierat projekt för att utveckla
en ny söktjänst AHAA för arkivverket och de privata arkiv som erhåller statsbidrag.
Tjänsten ska underlätta arkivens beskrivnings- och förteckningsarbete samt skapa ett
system för hanteringen av metadata för olika typer av arkivmaterial. Projektet leds av
arkivverket. Den nya söktjänsten AHAA kommer för arkivverkets del att ersätta
arkivdatabaserna Vakka och Aarre.
Ansvarsområdet för informationsservice står för forskartjänsterna såväl i
forskarsalarna som över nätet. Informationsservicen ansvarar för utvecklandet av
innehållet och funktionerna i det elektroniska beställningssystemet Astia samt för
arkivverkets ärendehanteringssystem Tweb.
I april 2013 tillsattes ett nätverk för att samordna arkivverkets elektroniska tjänster.
De olika elektroniska tjänsterna (AHAA, det elektroniska beställningssystemet Astia,
Digitalarkivet, ärendehanteringssystemet Tweb, VAPA) har hittills utvecklats inom
respektive ansvarsområde och det har saknats en överblick över helheten. De
personer som ansvarar för de olika tjänsterna är medlemmar i nätverket, som ska se
till att tjänsterna utvecklas resurseffektivt och koordinerat.
2. Laws, regulations and standards
Lovgivning og regelværk (D), Lainsäädäntö ja standardit (F), Lög og reglur (I),
Lovverk og standarder (N), Lagstiftning (S).
Sverige
Arkivverksamheten i offentlig sektor regleras, i Sverige, i första hand genom
arkivlagen (1990:782) och arkivförordningen (1991:446). Lagstiftningen vilar ytterst
på 2 kap tryckfrihetsförordningens (1949:105) bestämmelser om allmänhetens rätt att
ta del av allmänna handlingar. Den enskilda sektorn omfattas av regelverket endast i
de fall arkivbildaren förvarar allmänna handlingar.
7
Arkivverksamheten påverkas också av annan lagstiftning som offentlighets- och
sekretesslagen (2009:400), personuppgiftslagen (1998:204) och olika
registerförfattningar. Rättsläget har nyligen sammanfattats i Geijer m.fl. Arkivlagen
En kommentar, 2013.
Ändringen av EU:s PSI-direktiv har lett till att den svenska PSI-utredningen i SOU
2014:10 har föreslagit bl.a. att Riksarkivet ska få ansvaret för en gemensam portal
och föreskriva om hur myndigheterna ska informera om de handlingar som de kan
tillhandahålla för vidareutnyttjande.
Med stöd i arkivförordningen utfärdar Riksarkivet föreskrifter på arkivområdet för
statliga myndigheter. De generella föreskrifterna (RA-FS) är bindande för alla statliga
myndigheter. De myndighetsspecifika föreskrifterna (RA-MS) gäller en viss
myndighet eller grupp av myndigheter.
Föreskrifter om elektroniska handlingar, RA-FS 2009:1-2, trädde i kraft den 1 juli
2009. Föreskrifterna ersatte RA-FS 2003:1-3. I RA-FS 2009:1 ställs bl.a. krav på att
varje myndighet upprättar en strategi för bevarande av sina elektroniska handlingar. I
strategin ska myndigheten ange vilka åtgärder den har tänkt vidta för att säkerställa
bevarandet. Bl.a. ska myndigheten ta ställning till vilka format den tänker tillämpa för
långsiktigt bevarande och när överföringen ska ske. I de fall det är möjligt ska
myndigheten redan vid framställningen ge handlingarna ett lämpligt
bevarandeformat. I de tekniska kraven, RA-FS 2009:2, anges lämpliga
bevarandeformat för olika typer av elektroniska handlingar, med hänvisning till
standarder. Format för digitalt ljud och video ingår inte i de föreskrifterna,
men det förekommer reglering i RA-MS. RA-FS 2009:1-2 omfattar även krav vid
överlämnande till arkivmyndighet, men målet med föreskrifterna är att bevarandet
ska säkerställas redan då handlingarna befinner sig i verksamheten hos en
myndighet. Inom FoU-projektet Arkiv i e-samhället pågår arbete med e-signaturer
och format som PDF/A m.fl.
Föreskrifterna om nya arkivredovisningsprinciper, RA-FS 2008:4, trädde i kraft den 1
januari 2009. Föreskrifterna är en ändring av de allmänna föreskrifterna om arkiv hos
statliga myndigheter (RA-FS 1991:1, ändr. 1997:4). De nya reglerna innebär att
myndigheternas handlingar ska klassificeras och förtecknas efter processerna i
myndigheternas egen verksamhet. Arkivredovisningen bör så långt möjligt integreras
med system för ärendehantering. Föreskrifterna är medieoberoende. Riksarkivet
bidrar med utbildningar för myndigheter och en regelkommentar till föreskrifterna har
tagits fram. Senast den 1 januari 2014 ska myndigheterna ha avslutat
arkivredovisningen enligt de tidigare bestämmelserna. Handlingar tillkomna efter 1
januari 2013 ska redovisas enligt de nya reglerna.
Norge
Grunnlaget for vår virksomhet er Arkivloven (126/1992), http://www.lovdata.no/all/nl19921204-126.html, subsidiært Forskrift for offentlige arkiver (1193/1998),
http://www.lovdata.no/for/sf/kk/kk-19981211-1193.html, og under denne igjen
Riksarkivarens tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige
arkiver (1566/1999), http://www.lovdata.no/for/sf/kk/xk-19991201-1566.html. Viktigst
for oss i de sistnevnte er kapittel VIII: Bestemmelser om elektronisk arkivmateriale
8
som avleveres eller overføres som depositum til Arkivverket, til daglig kalt
Avleveringsbestemmelsene: http://www.lovdata.no/for/sf/kk/xk-199912011566.html#map058, og kapittel IX: Bestemmelser om elektronisk arkivering av
saksdokumenter: http://www.lovdata.no/for/sf/kk/xk-19991201-1566.html#map059
Seksjon for digitalt depot har igangsatt arbeid med revidering av kapittel VIII i
Avleveringsbestemmelsene for å bla tilpasse denne de nye regelene for genrerering
av arkivpakker.
Norge har hatt en standard for elektroniske journaler helt siden 1984 (Noark 1, 2 og
3). Fra 1999 (Noark-4) har standarden også omfattet sakarkivsystemer med
elektroniske dokumenter (dvs. helelektronisk arkiv). Seneste versjon, Noark-5, ble
publisert i juli 2008: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark5(se mer under punkt 3). Versjon 3.0 av Noark 5 ble lansert i mars 2011. Hva som er
nytt i denne versjonen er spesielt områdene Tjenstegrensesnitt og
Virskomhetsspesifikke metadata, samt innføring av endringsloggg.
Tjenstegrensesnittet går i korthet ut på en tilpasning av Noark-standarden til modeller
for tjenesteorientert arkitektur (SOA).
Det norske arkivinformasjonssystemet Asta (versjon 5) er basert på standarden
ISAD(G). Det er etablert en felles løsning for å eksportere data fra lokale Astainstallasjoner til nasjonal arkivdatabase med bestillingsfunksjon. (Se
http://www.arkivportalen.no )
Arkivverket benytter standarden ADDML for å beskrive avleveringer/deponeringer
som Arkivverket mottar og lagrer. Standarden er utviklet av Arkivverket selv og
benyttes i dag også av det svenske Riksarkivet og det finske riksarkivet. Standarden
brukes i dag i versjonene 7.3 hos noen arkivskapere og andre arkiv, og 8.2 internt i
Arkivverket. Mens versjon 7.3 var en strikt detaljbeskrivelse av strukturen fortrinnsvis
for flate filer, er dette mer rendyrket i versjon 8.2. I denne versjonen kan kun flate filer
detaljbeskrives. Til gjengjeld er det lagt til muligheter for overordnede beskrivelser av
andre typer filer og også for kontekstuell informasjon. Versjon 8.2 fordrer også at
hver enkelt bruker lager sitt eget bruksmønster og beskriver dette for seg selv. Dette
dokumentet er ennå ikke ferdig, men vil komme i løpet av 2014.
Danmark
Digitale (eller elektroniske) arkivalier er naturligvis nævnt i både arkivloven
(lovbekendtgørelse nr. 1035 af 21. august 2007) og arkivbekendtgørelsen
(bekendtgørelse nr. 591 af 26. juni 2003 om offentlige arkivalier og om offentlige
arkivers virksomhed), men de væsentligste regler fremgår af bekendtgørelsen om
arkiveringsversioner samt cirkulærerne om anmeldelse og godkendelse.
Bekendtgørelse om arkiveringsversioner
1. september 2010 trådte bekendtgørelse om arkiveringsversioner i kraft.
Bekendtgørelsen (bek. nr. 1007 af 20. august 2010) afløste den hidtidige
bekendtgørelse nr. 342 af 11. marts 2004 om aflevering af arkiveringsversioner af
bevaringsværdige data fra elektroniske arkivsystemer.
En arkiveringsversion (eller SIP i OAIS-terminologi) i overensstemmelse med
reglerne i bekendtgørelsen, skal være i relationel form, med XML-opmærkede data.
9
Statens Arkiver har i den forbindelse valgt at implementere en dansk variant af
SIARD-formatet for systemuafhængig arkivering af relationelle databaser, som er
udviklet af forbundsarkivet i Schweiz.
TIFF er fortsat det primære arkivformat for dokumenter, da det er særdeles velegnet
til langtidsbevaring. For en række dokumenttyper, f.eks. tegninger, kort og foto, er det
dog muligt at opnå en pladsbesparelse ved at vælge at aflevere dokumenterne i
JPEG-2000. Statens Arkiver finder fortsat, at der er så store problemer med PDF/A,
at det ikke kan anvendes om format til langtidsbevaring af digitale dokumenter.
I bekendtgørelsen er der endvidere indarbejdet et krav om, at myndigheder, som er i
besiddelse af bevaringsværdigt audiovisuelt materiale i analog form, er forpligtede til
at digitalisere dette i et af bekendtgørelsens formater inden aflevering til offentligt
arkiv.
Bekendtgørelse og vejledning, herunder et eksempel på arkiveringsversion til
download, findes her:
http://www.sa.dk/content/dk/for_statslige_myndigheder/aflevering/itsystemer/aflevering_efter_bekendtgorelse_nr_1007
Forskningsdata/surveydata arkiveres i SPSS som kommasepareret fil. De
væsentligste datasæt oparbejdes iht. dokumentationsstandarden DDI-L.
Island
Den 12. september 2008 blev arkivloven ændret således at man fik ændret på
definitionen af dokument og tidsgrænser på afleveringsfristen, således at den passer
til det digitale. Loven åbner som sagt for at elektroniske arkiver kan nu afleveres til
Nationalarkivet 5 år gamle eller yngre. Og at de bliver tilgængelige i arkivet da de
bliver 30 år gamle. Arkivloven blev også ændret således at den nu gælder også
elektroniske dokumenter. I 2009 og igen i 2010, med lille ændring, udgav IN regler
om ESDH systemer, om elektroniske registre og regler om de tekniske
specifikationer om aflevering af elektroniske data. Disse regler er de samme som de
danske regler. I februar 2014 udgav IN ny regler om aflevering af elektroniske data
som er de samme som de danske gældende regler om aflevering.
Ny arkivlov blev vedtaget på Altinget i maj 2014. Arkivloven har ingen stor indvirkning
på bevaring af elektroniske data.
Finland
Under år 2013 påbörjades reformeringen av arkivlagen. Lagförslaget skall bli klart
2014. Det pågående reformeringsarbetet ser ut att leda till att den nuvarande
arkivlagen och förordningen om arkivväsendet upphävs och ersätts med stadgar i tre
olika lagar. Stadgar som styr arkivväsendet hos myndigheter kommer att placeras i
lagen om offentlighet i myndigheternas verksamhet, om arkivverkets uppgifter och
organisation skall stadgas i lagen on nationalarkivet. Dessutom stadgas i en skild lag
om ständig bevarande av nationellt värdefulla handlingar. Denna lag skall omfatta
både myndighetshandlingar och privata handlingar.
10
Arkivverkets befogenheter i samband med den elektroniska dokumentförvaltningen
baserar sig framför allt på arkivlagen (831/1994), förordningen om arkivväsendet
(832/1994) samt lagen om elektronisk kommunikation i myndigheternas verksamhet
(13/2003). Vid förverkligandet av sina uppgifter måste arkivverket beakta också
annan lagstiftning som berör verksamheten, t.ex. lagen om offentlighet i
myndigheternas verksamhet (621/1999) samt förordningen om offentlighet och god
informationshantering i myndigheternas verksamhet (1030/1999).
3. Records management
Sags- og dokumenthåndtering (D), Asiakirjahallinto (F), Skjalastjórn (I), Elektronisk
arkivdanning (N), Ärende- och dokumenthantering (S).
Sverige
RM i Sverige regleras idag allmänt av Tryckfrihetförordning, Offentlighets- och
sekretesslag, Förvaltningslag, registerförfattningar och RAs föreskrifter, bl a RA-FS
1997:4 om Avgränsning och organisation och Framställning och överföring, RA-FS
2008:4 om arkivredovisning, 2009:1 om elektroniska handlingar och 2009:2 om
tekniska krav för elektroniska handlingar, se i övrigt kapitel 2.
Riksarkivet deltar i det nationella standardiseringsarbetet kring RM inom ramen för
SIS TK 546 som arbetar med standarder för ledningssystem för
verksamhetsinformation (management systems for records). Som
verksamhetsinformation betraktas all digital eller traditionellt lagrad information som
för en verksamhet syftar till att styrka att vissa transaktioner har ägt rum. Avtal,
beslut, ansökningar, journaler, mätningsprotokoll och fakturor är exempel på
verksamhetsinformation. Se vidare http://www.sis.se/ledningssystem/sis-tk-546. Inom
kommittén har översättningar till svenska gjorts av SS-ISO 30300:2011 Principer och
terminologi, SS-ISO 30301:2011 Ledningssystem för verksamhetsinformation – Krav
och SS-ISO/TR 26122:2009 Analys av verksamhetsprocesser för hantering av
verksamhetsinformation.
Riksarkivet följer också annan internationall standardisering gällande RM, se kapitel
16
Riksarkivet fick strax innan sommaren 2010 i uppdrag av e-delegationen, som leder
det svenska e-förvaltningsarbetet, att genomföra förstudien e-arkiv och e-diarium för
att utreda om gemensamma verksamhetsstöd för e-arkiv och e-diarium kan
säkerställa förvaltningens långsiktiga informationsförsörjning så att myndigheternas
resurser istället kan ägnas åt kärnverksamheten och servicen gentemot
medborgarna. Detta som ett led i att effektivisera den svenska statsförvaltningen.
Rapporten ledde fram till att e-delegationen i betänkandet En bit på väg, SOU
2011:27, föreslår att regeringen ska ge Riksarkivet i uppdrag att leda ett stegvis
upplagt arbete med inriktning mot gemensamma tjänster för e-arkiv och e-diarium för
statliga myndigheter. Något som kan ske i samverkan med kommuner och landsting.
Riksarkivet föreslås också få i uppdrag att ha ett övergripande ansvar för de
förvaltningsgemensamma specifikationer som ska utgöra underlag för de
gemensamma tjänsterna för e-arkiv och e-diarium.
11
Riksarkivets projekt e-Arkiv och e-Diarium (eARD) startade 2011. Arbetets
huvudfokus har varit att ta fram förslag till förvaltningsgemensamma
specifikationer(FGS) gällande SIP:ar till e-arkiv. Projetet har publicerat FGS:er
gällande övergripande paket (METS) samt leveranstyperna ärendehantering och
personal. Arbete har påbörjat med FGS:er för arkivbeskrivning (EAD och EAC-CPF)
och leveranstyperna databaser(ADDML) och filsamlingar. Man har också jobbat med
handledningar för e-arkiv, tester och nyttorealisering.
Se http://riksarkivet.se/e-arkiv.
Projektet avslutas 30/6 2014. Verksamheten kommer fortsattta med en förvaltningsorganisation främst inom Riksarkivet.
Inom Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) har projektet e-arkiv upphandlat ett
ramavtal för e-arkiv som kommuner, landsting, regioner och kommunala bolag kan
avropa ifrån. Kraven pekar bland annat på FGS från eARD.
Se http://www.skl.se/vi_arbetar_med/e-samhallet/gemensamma-funktioner-ochtjanster/e-arkiv.
SKL har även publicerat vägledningar om e-förvaltning och arkiv i olika avseenden.
Se http://www.skl.se/vi_arbetar_med/e-samhallet/vagledningar.
Statens servicecenter har nyligen föreslagit att tjänsterna e-arkiv och e-diarium kan
ingå i dess utbud för att få ner investeringskostnader och spara pengar. Se
http://www.statenssc.se/Sidor/Nyheter/Pressmeddelanden/Stora-vinster-f%C3%B6rmedborgare-och-myndigheter-genom-e-arkiv-och-e-diarium.aspx
Norge
På arkivdanningsfeltet har arbeidet med den nye versjon 5 av Noark-standarden for
journal- og sakarkivsystemer dominert arbeidsoppgavene de seneste tre årene.
Noark-5 er basert på tradisjoner og erfaringer med tidligere Noark-versjoner (først og
fremst Noark-4 fra 1999), men har også forholdt seg til internasjonale standarder for
records management, først og fremst Moreq2. Det viktigste nye med Noark-5 er at
standarden ikke bare skal implementeres i form av frittstående sakarkivsystemer,
men også som kjerner for records management inte grert i andre typer systemer,
som regel kalt fagsystemer. Arbeidet med standarden har vært organisert som et
eget prosjekt ledet av Anne Mette Dørum. Noark-5 ble publisert i juli 2008, men er
kommet i flere utvidede versjoner.
Arbeidet med Versjon 3.0 av Noark 5-standarden ble igangsatt i 2010 og ferdigstilt i
første kvartal 2011. I løpet av dette arbeidet ble Elark og DD-seksjonene
prosjektorganisert med en egen arbeidsgruppe som rapporterte til en styringsgruppe
bestående av Anne Mette Dørum (leder av gruppen), Geir-Ivar Tungesvik og Olav H
Sataslåtten. Denne arbeidsformen viste seg å være svært effektiv, og har senere blitt
benyttet i forhold til arbeidet med å utvikle modeller og rammeverk for bevaring av
sosiale medier.
Elark har utført systemkartlegging og tilsynsarbeid (veiledning i arkivdanning) overfor
de statlige organene, delta i bevarings- og kassasjonsprosjekter i regi av BK12
seksjonen, følge opp bevaringsvedtak ved å inngå avtaler om depone ring eller
avlevering med arkivskaperne, spesifisere arkivuttrekk fra fagsystemer (databaser) i
samarbeid med DD-seksjonen, og motta arkivuttrekk og gjennomføre en første
kompletthetskontroll av disse før oversending til DD-seksjonen for testing. I tillegg vil
Elark-seksjonen ha hovedansvaret for evaluering og godkjenning av Noark 5-baserte
systemer, både frittstående og kjerner, før disse kan tas i bruk. Dette arbeidet kom i
gang tidlig i 2009, og det er til nå blitt midlertidig godkjent 10 Noark 5-systemer i
Norge. Den midlertidige godkjenningen er basert på testing av uttrekk gjennomført av
DD-seskjonen, men disse uttrekkene består av testdata (dummy) og er ikke basert
på reell produksjon. Den endelige godkjenningen vil først eventuelt foreligge ved at
det gjennomføres uttrekk fra reell produksjon i systemene, dvs tidligst etter et år.
Danmark
Standarder for arkivdannelse
I Danmark er arbejdet med at lave offentlige standarder for sags- og
dokumenthåndtering (records management) principielt henlagt til
Digitaliseringsstyrelsen under Finansministeriet. Det er dog ikke et område, hvor der
aktuelt er nogen særlig udvikling.
Statens Arkivers egne regler for arkivdannelse findes i cirkulære nr. 9290 af 21. juni
2013 om anmeldelse og godkendelse af statslige myndigheders it-systemer.
Cirkulæret betyder, at statslige myndigheder skal anmelde nye it-systemer til Statens
Arkiver. Statens Arkiver foretager herefter en bevaringsvurdering. De systemer, der
vurderes at komme til at indeholde bevaringsværdige data, skal herefter gennemgå
en godkendelsessagsbehandling, hvor en arkivar vurderer, om der kan produceres
en arkiveringsversion i relationel struktur fra det pågældende system.
Tidligere var det kun sags- og dokumenthåndteringssystemer, der skulle gennemgå
en godkendelse. Det viste sig imidlertid, at der også ofte var problemer ved udtræk af
data fra fagsystemer uden dokumenter. Vi fandt derfor, at det var hensigtsmæssigt at
udvide kravet om godkendelse til alle systemer, uanset om de indeholder
dokumenter eller ej.
Island
IN har kontaktet fleste leverandører og informeret dem om de love og regler som
gælder om digitale arkiver/data og på den måde prøvet at øge muligheder for at få
gode afleveringer/udtræk af digitale arkiver i fremtiden.
I februar og marts 2012 lavede Islands Nationalarkiv en undersøgelse om arkivering
hos de statslige myndigheder i Island. En rapport om undersøgelsen blev udgivet i
2013. Undersøgelsen blev fremsat i 14 punkter og bestod af 49 spørgsmål. Formålet
med undersøgelsen var at indhente oplysninger om den almene tilstand i statens
arkiveringsforhold, omfang af papirdokumenter hos myndighederne, omfang og antal
af digitale it-systemer, en oversigt over de enkelte myndigheders arkivering og at
indhente oplysninger om hvordan Nationalarkivets regler og vejledning bliver
modtaget og behandlet af de enkelte myndigheder. Nationalarkivet fik også
13
oplysninger om antal og type it-systemer som er i brug. Det var en overraskelse at
kun 55% af myndighederne svarede at de havde elektroniske databaser i deres
virksomhed. Således sagde 45% af de statslige institutioner, at de ikke brugte nogen
elektroniske databaser i deres virksomhed, men det kan næppe passe at tallet er så
stort. Til sammenligning bruger de fleste af de statslige myndigheder en central
database for oplysninger om økonomi og personaleforhold. Man må antage at de
som besvarede undersøgelsen ikke har tænkt på hvilke it-systemer der faktisk bliver
benyttet hos myndigheden. Nationalarkivet vil efterfølgende søge nærmere
oplysninger om elektroniske databaser og papirarkiver og eventuelt anmode om, at
de bliver afleveret til Nationalarkivet. Det er klart at de statslige myndigheder må
forbedre deres arkivering for at opfylde loven og regler fuldt ud. I løbet af de seneste
måneder har Nationalarkivets arkivarer arbejdet med undersøgelsens resultat med
henblik på at vejlede myndighederne om forbedret arkivering.
Finland
Records management samt förvaring och avhändande
I det elektroniska verksamhetsområdet bestämmer Arkivverket om behandlingen,
hanteringen och förvaringen av dokumentär information genom SÄHKE1och SÄHKE2-normerna. SÄHKE-normerna gäller inte bara långtidsförvaringen, utan
de styr operativa hanteringsprocesser.
Utgående från behärskandet av elektroniska handlingarnas hela livscykel är SÄHKEnormens mål att definiera de enhetliga principer för arkivbildningen. Dessa principer
skall tillämpas inom den offentliga förvaltningen och skall stödas av ändamålsenliga
tekniska lösningar.
Målet är att erbjuda för arkiv-bildarna en helhet om den elektroniska
kommunikationen, som sträcker sig från den elektroniska arkivbildningen till
överföringen av handlingarna till arkivverket och den varaktiga förvaringen.
Organisationen kan implementera SÄHKE2-bestämmelsens krav genom att utarbeta
en till informationsinnehållet täckande elektronisk arkivbildningsplan, dvs. en eABP.
Att de metadata vilka styr livscykeln för informationen av handlingskaraktär
automatiskt produceras av ett eABP-system och lagras i informationssystemen är
grundvalen för SÄHKE-normerna.
Den proaktiva behärskningen av elektroniska handlingarnas hela livcykeln är central i
SÄHKE2-normen. SÄHKE2 inte bara sättar förutsättningar för långsiktig förvaringen
av handlingar, men också gör möjligt utvecklingen av organisationens elektroniska
processer.
JHS betyder Julkishallinnon suositus, en rekommendation för statlig och kommunal
förvaltningen. JHS-systemets rekommendationers mål är att förbättra
kompatibiliteten mellan olika datasystem jämte innehållande information, skapa
förutsättningar för en av förvaltnings- och sektorgränser och att minimera
överlappande utvecklingsarbete. Genom JHS-systemet, en rekommendation för
strukturet av en eABP ska publiceras. JHS-rekommendation 176, som uppdateras
för närvarande, kommer att besvara den elektroniska utvecklingen av
myndigheternas arbete och fortsätta SÄHKE2-normens arv.
14
4. Appraisal
Bevarings- og kassationsbehandling (D), Arvonmääritys (F), Varðveisla og grisjun (I),
Bevarings- og kassasjonsvurdering (N), Bevarande- och gallringsprocess (S).
Sverige
Gallring av allmänna handlingar får bara ske om det finns stöd i lag, förordning eller
föreskrifter. För statliga myndigheter gäller Riksarkivets föreskrifter och vissa
registerförfattningar. Riksarkivets generella gallringsföreskrifter i serien RA-FS
omfattar alla statliga myndigheter. När en myndighet tillämpar generella
gallringsföreskrifter, som exempelvis föreskrifter om handlingar av tillfällig eller ringa
betydelse (RA-FS 1997:6), krävs att myndigheten redovisar vilka handlingar som
avses i ett eget tillämpningsbeslut. De generella gallringsföreskrifterna har setts över
och förslag har lämnats om översyn, vilken har inletts nyligen. Statliga myndigheter
kan också framställa till Riksarkivet om att få gallra handlingar som inte omfattas av
de generella föreskrifterna. Ärendena handläggs av UTR (enheten för utredning). Om
Riksarkivet ger sitt medgivande till gallringen utfärdas myndighetsspecifika
föreskrifter, RA-MS. Inriktningen har på senare tid varit att få ned antalet RA-MS till
en per myndighet och att strukturera föreskrifterna efter myndighetens
verksamhetsbaserade klassificeringsstruktur för arkivet.
För kommuner och landsting gäller fullmäktiges arkivreglemente och de beslut om
gallring som fattas i kommunen/landstinget. Riksarkivet samarbetar med Sveriges
Kommuner och Lansting i Samrådsgruppen för kommunala arkivfrågor som bl.a.
publicerar gallringsråd som vägledning för kommunernas och landstingens
beslutsfattande. Se http://www.samradsgruppen.se/web/.
En grundläggande förutsättning för att gallring av allmänna handlingar ska få ske är
att allmänhetens rätt till insyn inte åsidosätts och handlingarna har bedömts sakna
värde för rättsskipning, förvaltning och forskning.
Enligt Riksarkivets bevarande- och gallringspolicy innebär all konvertering, migrering
och kopiering av elektroniska handlingar, att handlingar gallras, om detta även
medför förlust av möjliga sammanställningar och sökingångar.
Sedan 2011 pågår ett arbete inom Riksarkivet med att se över bevarande- och
gallringspolicyn. För närvarande bedrivs arbetet i FoU-programmet Gallra rätt och
effektivt (Regal).
Norge
Bevarings- og kassasjonsvurdering av både papirmateriale og digitalt materiale
utføres i regi av Bevarings- og Kassaksjons-seksjonen under bevarings- og
tilsynsavdelingen i Riksarkivet. Mesteparten av arbeidet organiseres som prosjekter,
enten rene ”elarkivprosjekter” eller ”integrerte” prosjekter, som vurderer papir- og
elektronisk materiale samlet. Prosjektene kan omfatte en enkelt arkivskaper, en
statlig etat eller en hel samfunnssektor, f.eks. landbrukssektoren eller
utdanningssektoren.
15
Hovedkriteriene for bevaring er materialets dokumentasjonsverdi (evidential value)
og historiske informasjonsverdi (information value). Bevaringsvedtak for digitalt
materiale skal spesifisere bevaringsverdig informasjonsinnhold, og vanligvis ikke angi
hvilke databaser eller tabeller i disse dataene skal hentes ut fra. Dette siste blir
deretter avgjort i en egen prosess for uttrekksspesifisering forut for deponering eller
avlevering.
Danmark
Beslutninger om bevaring og kassation af data fra myndighedernes it-systemer
træffes af arkivarer i MF (jf. afsnittet om organisering). Beslutning om bevaring eller
kassation træffes først og fremmest i forbindelse med, at statslige myndigheder
anmelder nye it-systemer efter reglerne i cirkulære nr. 9290. For kommunale
myndigheder er der udarbejdet rammebestemmelser, og der udarbejdes således ikke
specifikke bestemmelser for de enkelte systemer.
Læs mere om anmeldelsesreglerne for statslige myndigheder her:
http://www.sa.dk/content/dk/for_statslige_myndigheder/anmeldelse_til_statens_arkiv
er/anmeldelse_af_it-systemer
Island
Enligt regelverket för digitalt bevarande ska databaser anmälas til National Arkivet.
En anmälning av databas behandlas med hänsyn till om datan ska bevaras och
levereras till NAI, eller om den ska inte levereras och då kan myndigheten bestämma
vad som ska göras med respektive databas. Det senare fallet tolkas som gallring av
information. I arkivloven er det nationalarkivar som beslutte om information som kan
kassabilia. I samband med växande antal anmälningar för databaser, har en nämd
varit formad inom NAI som ska göra bedömning av en databas bevaringsvärde.
Förhoppningsvis kommer detta arbete att skapa i framtiden riktlinjer för vilka
databaser ska bevaras. Oavsett riktlinjer, har NAI den slutgiltiga bestämmelse för
gallring.
Finland
Arkivverket bestämmer, för de arkivbildare på vilka arkivlagen är tillämplig, vilka
handlingar och uppgifter som ingår i de handlingar som skall förvaras varaktigt.
Utnyttjandet av den behörighet arkivlagen ger begränsas dock av vissa speciallagars
bestämmelser om handlingars förvaringstider och utplåning av uppgifter ur vissa
register.
Arkivbildaren bestämmer själv förvaringstiderna för de handlingar som ingår i dess
arkiv och
elektroniska informationssystem och som enligt arkivverkets beslut inte skall förvaras
varaktigt. Det är Arkivverkets ansvarsområd för forskning och utveckling som har
ansvar för gallringsverksamheten.
5. Transfer
Aflevering (D), Siirto (F), Afhending (I), Avlevering (N), Leverans (S).
16
Sverige
Vid initiering av leveranser är det Leveransfunktionen på Riksarkivet som förhandlar
med den levererande myndigheten och skriver en överenskommelse; först därefter
kommer SAVE och andra specialenheter in i bilden. Vid digitala leveranser är det
vanligt att SAVE är med redan från början, för att säkra att uttagen och leveranserna
hanteras tekniskt korrekt. I dagsläget levereras data på fysiska databärare t.ex. DVD,
USB. Dessa fungerar endast som transportmedia och bevaras inte. Enstaka
leveranser tas emot via Internet med e-transporttjänst mot Svenska Skatteverket.
Norge
I Norge praktiseres en ordning der bevaringsverdig, digitalt arkivmateriale deponeres
i Arkivverket ved periodisering (av journaler/sakarkiver) eller senest 5 år etter at
materialet har gått ut av aktiv bruk. I deponeringsperioden utfører Arkivverket teknisk
vedlikehold på materialet, mens arkivskaperen fortsatt har råderetten (rettighetene)
over det og ansvaret for å betjene interne og eksterne brukere av materialet. Når
materialet er 25 år gammelt, skifter det automatisk status til avlevert. Riksarkivaren
overtar da råderetten og ansvaret for betjening av brukere.
Arkivuttrekk fra elektroniske journal- og sakarkivsystemer (Noark-3,4 og 5)
produseres som regel av konsulenter som er engasjert av de enkelte
systemleverandørene, og overføres etter avtale til Arkivverket for testing og
deponering. Når det gjelder arkivuttrekk fra fagsystemer (ikke-Noark systemer),
utføres det ofte forut for overføringen til Arkivverket et arbeid med å spesifisere
uttrekkets innhold og struktur i detalj på basis av bevaringsvedtaket. I dette arbeidet
deltar gjerne både arkivansvarlige og IT-ansvarlige fra arkivskaperen, og elarkivmedarbeidere fra Arkivverket.
Danmark
Aflevering af data fra statslige myndigheder sker i henhold til cirkulærer for de
enkelte ministerieområder.
http://www.sa.dk/content/dk/for_statslige_myndigheder/lovgivning/tidsplaner_for_afle
vering_af_arkivalier
Normalt sker første aflevering af data efter at et system har været i brug i ca. 5 år.
Aflevering af data fra kommunale myndigheder sker på den pågældende myndigheds
anfordring. Den pågældende kommunale myndighed skal selv udfylde og indsende
ønske om aflevering, jf.
http://www.sa.dk/content/dk/for_kommunale_myndigheder/aflevering/aflevering_af_data_fra_
it-systemer/aflevering_til_statens_arkiver
Det afleveringsforberedende arbejde (kontakt med myndigheder og leverandører,
udvalg af dokumentation, udformning af afleveringsbestemmelse m.v.) foretages af
arkivarer i MF.
17
Data kan afleveres på CD, DVD, USB eller andre medier efter aftale. Disse er kun
transportmedier og bevares ikke. Myndighederne kan efter ønske få returneret USBdiske, der har været anvendt ved aflevering.
Island
I året 2010 fik IN de første afleveringer af elektronisk data efter samme arbejdsrutiner
som i Danmark. Afleveringsversioner laves af arkivskaber og betales af arkivskaber
ifølge arkivets specifikationer. De afleveres til arkivet på de frister som arkivet
bestemmer, på de medier arkivskaber vælger. Arkivet tjekker aflevering og lægger på
to sæt DVD-R, server (se ellers Danmark). I 2010 fik IN 12 afleveringer af elektronisk
data og i 2012 1 afleveringer. I 2013 fik IN ingen afleveringer af elektroniske data og
aflevering af elektroniske data går langsomt.
Finland
Den överlåtande organisationen svarar för att det material som överförs är med tanke
på integriteten en helhet och för att materialet och de metadata som hör till det är
autentiska.
Den överlåtande myndigheten skall också göra kvalitetskontroll av materialet
Den överlåtande organisationen svarar för kostnaderna för sammanställningen av
det material som skall överföras och för iordningställandet av filen för överföring samt
för kostnaderna för själva överföringen till arkivverket.
Se också 6 Quality Control
6. Quality control
Test (D), Testaus (F), Prófun (I), Testing (N), Leveranskontroll (S).
Sverige
Kontrollramverket (KRAM) är ett av SAVE:s huvudverktyg och en del av RADAR
(RiksArkivets Digitala ARkiv). Verktyget är utvecklat för kontroll och paketering av
leveranser av sekventiella filer, XML, Webbsidor samt digitala ljud- och bildformat.
Kontrollfunktionerna ska tillämpas både för nya leveranser och för äldre konverterade
leveranser. För nya leveranser kontrolleras data och överenstämmelse med
metadata.
Alla leveranser förtecknas i ett excelark utformat av Riksarkivet. Postbeskrivningarna
för sekventiella filuttag matas in i EXCEL-format av myndigheterna och konverteras
av Riksarkivet till ADDML-format med hjälp av KRAM. I KRAM loggas kontroller och
andra åtgärder i PREMIS-format. När leveranser är färdigkontrollerade sker inläsning
av metadata till ARKIS från ADDML-, PREMIS- och METS-filerna. Därefter TARpaketeras leveranserna inklusive ADDML- och PREMIS-filerna. Paketen förses med
METS-label och sparas ner som AIP:er i det digitala arkivet i enlighet med samma
princip som idag tillämpas för TIFF-filerna från SVAR och MKC. METS-formatet följer
den FGS för paketstruktur som utarbetats inom eARD-projektet (se avsnitt 3). Den
slutliga paketeringen till TAR-format, samt skrivning till disk och band, utförs av
ESSArch-systemet (se avsnitt 8).
18
Vad det gäller XML-leveranser validerar KRAM XML:en enligt det av myndigheten
bifogade schemat. Vid leverans av hemsidor eller PDF-samlingar kontrollerar KRAM
endast att angivna filer i metadata existerar samt att deras storlek stämmer.
Ytterligare kontroller av hemsidor och PDF-filer sker idag utanför systemet med
fristående program.
Norge
Riksarkivet ved DD-seksjonen har pr i dag mottatt 1022 uttrekk hvorav 678 er testet
og endelig godkjent. Vi mottok 57 uttrekk i 2013, og av disse er 5 testet og endelig
godkjent. At antallet testet og godkjent er såvidt lavt skyldes at det er et stort
etterslep fra tidligere år. DD-seksjonen tester arkivuttrekk av typene Noark-3, Noark4 , Noark 5 og fagsystem med tre egenutviklede verktøy, hhv. Proteus, ArkN4 og
Arkade. Arkade tar som kjent utgangspunkt i en strukturbeskrivelse av uttrekket (fra
Noark 5 og fagsystemer) i språket ADDML utarbeidet med det interaktive verktøyet
Arkadukt e.a. Testingen utføres ikke lenger bare for å vurdere om uttrekket kan
godkjennes eller ikke, men like mye for å dokumentere uttrekkets kvalitet, mangler og
særegenheter for senere bruk. Vi ber ofte arkivskaperne om forklaringer på spesielle
forhold som avdekkes i uttrekket under testingen, og lagrer også disse forklaringene
som dokumentasjon. DD-seksjonen (inkludert Statsarkivene) har pr i dag 6 årsverk
dedikert til testing.
Elark og DD-seksjonen har i samarbeid utført evaluering og godkjenning av Noark 5baserte systemer, nærmere bestemt med testing av prøveuttrekk fra systemene. Til
dette har vi utviklet en generell metode med tilhørende verktøy for testing og
behandling av datafiler i XML-format, både validering av filene mot et tilhørende XML
Schema og testing av utvalgte dataverdier. Verktøyet Arkade er videreutviklet for å
også utføre denne typen oppgaver.
BETI-avdelingen er i ferd med å initiere et internt arbeid med revisjon av metodene
som omhandler alle rutiner fra kartlegging av systemer og hele veien til det foreligger
et arkivuttrekk lagret i Arkivverket og videre til tilgjengeliggjøring ved hjelp av en
intern wiki kalt betiwiki.
Danmark
Modtagelse og test varetages af DBO, hvor der p.t. er 3 fuldtids-testmedarbejdere
(hvoraf 1 er midlertidigt ansat året ud) og 3 studentermedhjælpere (12-15 timer pr.
uge). Testen foregår primært ved hjælp af Statens Arkivers testprogram, ADA, men
også andre værktøjer – eksempelvis Ultra Edit - anvendes. Den består dels i en
automatisk test af, om formater og strukturer er korrekte i forhold til Statens Arkivers
regler, som de findes i bekendtgørelse nr. 1007; dels i en visuel test. I den visuelle
test tjekker testmedarbejderne bl.a., om der er fyldestgørende dokumentation af alle
kolonner og tabeller; at alle kodeværdier er beskrevet korrekt; at dokumenter er
læsbare; om indholdet af arkiveringsversionen svarer til det aftalte m.v.
Island
19
IN har modtaget og testet to afleveringer/udtræk. Disse test blev udført efter de
danske regler, og ved hjælp af Statens Arkivers testprogram TEA. IN har endnu ikke
modtaget nogen elektroniske data om de nye regler som blev udgivet i februar 2014.
Finland
Här beskrivs endast leveranskontroll av mottagning av digitala handlingar – alltså inte
kvalitetskontroll i samband med digitalisering av pappershandlingar.
Kvalitetskontrollen sker i två olika faser:
1) förebyggande kvalitetskontroll,
2) kvalitetskontroll vid leverans.
Den förebyggande kvalitetskontrollen bygger på ett regelverk, som leverantören
måste uppfylla för att kunna leverera:
 Leverantören skall inneha digitala handlingar, som uppfyller kraven i SÄHKE2normen. Detta krav uppfylls då SÄHKE2 auditen genomförts och leverantören
producerat digitala handlingar med detta system. Leverantören har kapacitet
att producera en transfer file innehållande en eller flera SIP.
 Teknisk kompetens innebär IP-adresser, Firewall entries både hos
leverantören och Riksarkivet samt SFTP-verktyg
 Transfer kontraktet förutsätter ovan punkter 1-4 och utgör ett formellt avtal
mellan arkivverket och leverantören om hu och hur ofta leveranser skall ske.
Avtalet är per organisation och per system.
Arkivverkets elektroniska mottagnings- och servicesystem VAPA utförar automatisk
kvalitetskontroll av materialet. Kvalitetskontroll vid leverans är till största delen
inbyggd i workflow-motorn i VAPA-systemet och innebär att
Leverantörens ratt att leverera verifieras genom kontraktverifiering (= transfer user),
viruscheck, integritetscheck bestående av signumverifikation och checksumverifieringar av SIP-filer.
● Materialets metadata och metadatas struktur skall kontrolleras. För varje XMLöverföringsfil finns ett av arkivverket definierat XML-schema, som entydigt
bestämmer filens struktur.
● För att förvissa sig om överföringshelhetens innehåll skall man kontrollera att
de handlingsfiler som metadata hänvisar till kan identifieras och att materialet
inte innehåller handlingar som det inte finns hänvisningar till i metadata.
● Filformat verifieras från innehållet i filen och endast tillåtna filformat accepteras.
● Duplikat beivras förutom då det gäller filnamn.
Den överlåtande myndigheten skall också göra kvalitetskontroll av materialet
Den överlåtande organisationen svarar för kostnaderna för sammanställningen av
det material som skall överföras och för iordningställandet av filen för överföring samt
för kostnaderna för själva överföringen till arkivverket.
7. Archival description
Arkivbeskrivelse (D), Kuvailu (F), Lýsing á skjalasafni (I), Arkivbeskrivelse/katalogisering (N),
Arkivbeskrivning/förtecknande (S).
20
Sverige
Riksarkivets arkivinformationssystem Arkis befinner sig mitt uppe i en nödvändig
modernisering; en föråldrad teknik, baserad på Visual Basic och ActiveX, ersättas av
.Net och ASP.net. Samtidigt sker en funktionell översyn av Arkis.. En första version
lades ut i april 2013 och under en tvåårsperiod lyfts successivt det äldre systemets
funktioner över till den nya plattformen. Siktet är inställt på att kunna avsluta projektet
i sin helhet under 2014. Arkis-systemet innehåller idag totalt ca 12 miljoner
arkivenheter (arkiv, serier, volymer etc). Antalet registrerade arkiv är drygt 86 000.
Norge
Alle våre godkjente uttrekk er beskrevet i Arkivverkets ISAD(G)-baserte
katalogsystem Asta 5. Det gjenstår en del statuskontroll og oppdatering av
beskrivelsene før arbeidet er fullført.
I tillegg har Arkivverket et eget fagsystem Betty (nært knyttet til Asta), som holder
oversikt over systemer i den statlige forvaltningen med tanke på tilsyn, bevaring- og
kassasjonsvurderinger og arkivuttrekk. Betty ble tatt i bruk vinteren 2013/14 og
dataene konvertert over fra det tidligere systemet ArkiVente. Målet videre er at i løpet
av 2014 å ha etterprøvd informasjonen i Betty og foretatt eventuelle nødvendige
justeringer, slik at Betty er mest mulig ajour.
Danmark
Arkivbeskrivelse sker først og fremmest i Daisy (Dansk Arkivalie Informations
SYstem), hvor oplysninger om det pågældende it-system (herunder arkivskaber m.v.)
registreres af arkivarer fra MF så snart, vi får kendskab til systemet i forbindelse med
anmeldelse eller på anden vis. Yderligere informationer registreres af arkivarerne når
en arkiveringsversion er godkendt. Her registreres bl.a. arkiveringsversionsID og
datering på den konkrete arkiveringsversion (”SIP”).
Beskrivelse af selve arkiveringsversionens tabeller/kolonnner samt øvrig
dokumentation af data findes som en integreret del af arkiveringsversionen selv, hvor
den medfølgende kontekstdokumentation og indexfiler m.v. gør, at den i princippet er
selvdokumenterende.
Island
I IN arbejdes der nu på en ny arkivdatabase. Det er arkivets personale som gør
arbejdet.
Beskrivelse af selve arkiveringsversionens tabeller/kolonnner samt øvrig
dokumentation af data findes som en integreret del af arkiveringsversionen selv, hvor
den medfølgende kontekstdokumentation og indexfiler m.v. gør, at den i princippet er
selvdokumenterende. (samme som Danmark)
Finland
21
Arkivdatabasen VAKKA innehåller för tillfället knappa 3,2 miljoner poster på
arkivenhets nivå, d.v.s. uppgifter om enskilda dokument som överförts till arkivverket
av myndigheter, enskilda personer eller organisationer. Dessutom finns
beskrivningsuppgifter i VAPA och digitalarkivet vilka är datasystem för förvaring av
digitalt och digitaliserat material.
2012 startade AHAA-projektet som går ut på att skapa en helt ny beskrivningsmodell
och databas. AHAA-servicen skall tas i bruk i början av år 2016. Då skall all
beskrivande metadata kunna hanteras inom AHAA oavsett i vilken form själva
handlingarna är.
8. Long term preservation (storage)
Langtidsbevaring (D), Pitkäaikaissäilyttäminen (F), Langtímavarsla (I),
Langtidslagring (N), Långtidsbevarande (S).
Sverige
Systemet ESSArch har använts sedan år 2008 vid SVAR i Ramsele och MKC i
Fränsta, för paketering och lagring av skannande digitala bilder. Programmet är helt
baserat på fri mjukvara med en öppen licensiering. Version 2.1.0 av programvaran
utvecklades under 2010 för att även kunna användas vid Riksarkivet i Stockholm för
att kunna packetera born-digital filer och konverterade audio-visuela filer. Under
hösten 2010 genomfördes projektet RADAR (Riksarkivets Digitala Arkiv) vilket
syftade till att skapa en OAIS-baserad plattform för det digitala bevarandet. Inom
ramen för RADAR används kontrollramverket (KRAM) för kontroll, och eventuell
konvertering, av mottagna leveranser och ESSArch används för digital lagring. Båda
applikationerna kommunicerar med Statens Arkivs arkivinformationssystem Arkis.
ESSArch och KRAM läser information från Arkis och uppdaterar Arkis med
information om de informationspaket (AIP) som produceras.
Under 2011 var arbetet med RADAR vilande. Under 2012 genomfördes ett andra
RADAR-projekt syftande till att modifiera både KRAM och ESSArch-applikationerna
för att stödja de specifikationer som tagits fram inom eARD-projektet (se avsnitt 3
ovan). Under 2012 installerades också nya servrar och en ny nätverksmiljö för det
digitala bevarandet. Den uppdaterade RADAR-plattformen togs i drift under 2013.
Hittills har ungefär 500 born-digital AIP:er, sammanlagt cirka 530 GB, arkiverats i
RADAR. En AIP motsvarar normalt ett levererat system med alla ingående filer.
RADAR har också börjat tas i bruk för digitaliserad ljud- och video, men ännu har
bara en handfull AIP:er arkiverats. Totalt finns cirka 2,5 TB mottagen born-digital
information inom Riksarkivet.
Metadata enligt eARD
Arkis, ESSArch och KRAM systemen har utformats för att stödja digitalt bevarande
enligt OAIS-modellen. De stödjer även den internationella PREMIS-standarden för
Preservation Metadata. Arkivinformationspaketen (AIP) är TAR-paket innehållande
metadata i METS-, PREMIS- och i förekommande fall ADDML-format. För skannade
digitala bilder förekommer även metadata enligt MIX-standarden. METS-formatet
följer den specifikation som utarbetats i eARD-projektet och som finns publicerad i
22
“FGS för paketstruktur” (se avsnitt 3). Se mer om mottagningskontroll i avsnitt 6.
Målsättningen är att Statens Arkiv ska kunna leva upp till beteckningen Trusted
Digital Repository. Ingen TRAC audit har dock genomförts ännu.
Object Store
Under 2013 har Riksarkivet tagit i bruk ett nytt Object Store system av typen Hitachi
HCP. Detta system är till en början tänkt att användas för filer avsedda för
tillhandahållande, exempelvis boupptecknings-PDF:er och såsmåningom digitala
bilder för extern visning. Det är fullt möjligt att även använda denna lagringsmetod för
digitalt långtidsbevarande, men inga beslut kring detta är ännu fattade.
Externt samarbete
Riksarkivet har lett projektet eARD (som beskrivs i avsnitt 3), men förutom detta har
det också bedrivits ett samarbete kring metadata tillsammans med Kungliga
biblioteket. Både Kungliga Biblioteket och Riksarkivet har baserat sina
paketstrukturer för SIP och AIP på den specifikation som utarbetats inom eARDprojektet (se avsnitt 3). Kungliga bibliotekets FGS för leverans av e-pliktsinformation
bygger också på eARD:s “FGS för paketstruktur”.
Norge
Riksarkivet har anskaffet seg et forvaltningssystem ESSArch for det digitale
sikringsmagasinet. Forvaltningssystemet kan generere en arkivpakke basert på
METS, PREMIS, EAD og EAC-CPF i henhold til spesifikasjonene i DIAS-prosjektets
xml-skjemaer og legge disse inn i en arkivpakke (AIP). Dessuten skal systemet
kunne opprette en arkivenhet (AIU) og en samlepakke (AIC).
Forvaltningssystemet har ansvaret for følgende funksjoner:
1. Kontrollere definerte arbeids- og lagringsområder utenfor
forvaltningssystemets egen database
a. Styre og validere brukeres tilgang til disse områdene
b. Logge operasjoner:
i. kopiering av filer til, fra og mellom områdene,
ii. opprettelse av nye filer og oppdatering av eksisterende filer på
områdene,
iii. generering av sjekksummer
iv. verifisering av sjekksummer
2. Lagre nøkkelinformasjon om arkivpakker og om tilknyttede utførte operasjoner
på kontrollerte arbeidsområder i en tilhørende database
3. Hente en innleveringspakke (SIP) og andre filer/objekter inn til et kontrollert
arbeidsområde, foreta utpakking av filer og lagre filer på arbeidsområdet
4. Generere sjekksummer for filer/objekter og for samlede pakker
5. Verifisere sjekksummer for filer/objekter og for samlede pakker
6. Generere tar-filer for vilkårlige grupperinger av objekter
23
7. Eksportere informasjon fra og om en arkivpakke fra kontrollert arbeidsområde
til:
a. et eksternt system (typisk: et sentralt arkivinformasjonssystem)
b. et eventuelt eget lagringssystem for digitalt depot
8. Importere nøkkelinformasjon om en arkivpakke (herunder pakkens samlede
sjekksum) til forvaltningssystemets egen database
9. Lagre/plassere pakker (AIP, AIU, AIC) i magasinet ved å skrive til et vilkårlig
valgt lagringsmedium– også i flere eksemplarer på ulike lagringsteknologier
10. Hente ut (kopiere) arkivpakke fra magasinet til kontrollert arbeidsområde for
oppdatering
11. Logge alle typer operasjoner som foretas på pakker i magasinet
12. Gi en samlet oversikt over lagrede arkivpakker i magasinet
13. Gi mulighet for fremfinning av arkivpakker i magasinet
14. Gi mulighet for å styre tilgang til lagrede arkivpakker i magasinet
15. Gi mulighet for å sperre for uthenting/kopiering av definerte arkivpakker fra
depot
16. Gi mulighet for å produsere rapporter, eksempelvis: oversikt over lagrede
pakker i depot, pakker med sensitive personopplysninger, utført verifisering av
sjekksummer og utførte operasjoner ved generering og oppdatering av
pakker.
I sammenheng med ESSArch er det også utviklet en egen liten applikasjon for bruk
både av depot og av arkivskapere. Denne applikasjonen (ESSArch Tools) har to
funksjoner: Den kan generere en innleveringspakke (SIP) og den kan brukes til å
logge hendelser utført på materialet.
ESSArch benyttes i dag først og fremst på nye arkivuttrekk som mottas, samt på
arkivuttrekk som allerede er i testprosessen. En prosess for å overføre tidligere
godkjente uttrekk fra det tidligere magasinet til det ny sikringsmagasinet er startet,
men her gjenstår fortsatt en god del både planlegging og arbeid. Det er et mål å ha
klart et planverk for denne jobben i løpet av inneværende år.
Danmark
Når arkiveringsversioner er modtaget, testet og godkendt bliver de bevaret i to kopier
på DVD, som opbevares på Rigsarkivet (to lokationer) samt én kopi på bånd hos
Statsbiblioteket i Århus.
Statens Arkiver, Statsbiblioteket og Det Kongelige Bibliotek arbejder p.t. på at
færdiggøre et nationalt “bitmagasin”, hvor de tre institutioner (og også evt. eksterne
kunder) kan købe lagring hos hinanden og dermed opnå troværdig bitbevaring med
fuldt uafhængige kopier.
24
Det er en del af Statens Arkivers rammeaftale, at vi årligt skal udarbejde en rapport
over tilvæksten af digitale arkivalier og de digitale arkivaliers bevaringstilstand, ud fra
bl.a. vores årlige stikprøvebaserede overvågning af de optiske medier.
Island
Foreløbig bevarer IN to sæt af DVD-skiver af hver aflevering i IN´s lokaler i Reykjavík
og har en version på lukket server. Sandsynligvis vil man opbygge lignende
løsninger som Danmark.
Finland
SÄHKE2 standarden och kvalitetskontrollen vid ingest definierar hur de digitala
handlingarnas evidens, autenticitet, integritet och förståelighet bevaras. Alla
handlingar bevaras i AIPs, arkivpaket, som innehåller en eller flera handlingar.
Arkivpaketet innehåller alla metadata, som hänför sig till handlingarna inkluderade i
paketet. Om ändringar till sådan metadata, t.ex. rättelse av fel, utförs i VAPA
systemet propageras dessa ändringar med tillhörande ändringsinformation till
arkivpaketet. Arkivpaketet är så uppbyggt att man utgående från det kan återskapa
de bevarade digitala handlingarna. Denna funktion finns dock inte utan måste tas
fram vid behov, eftersom denna context inte kan förutspås.
VAPAs lagringssystem är utlokaliserat till CSC, en service provider som tillhör
undrvisnings- och kulturministeriet liksom arkivverket. CSC har sina dagliga rutiner
för att säkra den lagrade informationens integritet, tillförlitlighet mm. Arkivverket har i
sin recovery plan definierat tidtabell för backup av både databas och lagringssystem
samt hur länge backups skall sparas. Utöver dessa rutiner levererar CSC 2 gånger
per år till arkivverket fullständiga backup kopior på tape av den lagrade
informationen. Av dessa tape backup kopior lagras en i Riksarkivet i Helsingfors och
den andra i landsarkivet i St Mickels. Inge tape återanvänds.
Vid ingest till VAPA kontrolleras filformat mot de filformat, som SÄHKE2 standarden
tillåter. Detta görs utgående från filinnehållet. VAPA systemet innehåller i sig inga
migrations-, emulerings- eller andra motsvarande funktioner. Dessa har utlokaliserats
tll KDKs, det Nationella Digitala Bibliotekets, långtidsbevarande funktion. VAPA
kommer att utnyttja denna funktion som långtidsbevarande lagringsinfrastruktur när
den kommer i drift 2016-2020. Ifall denna funktion fördröjs eller av någon orsak inte
implementeras, kan arkivverket utvidga VAPA-systemets SDB4 funktioner med
motsvarande i SDB4 ingående migrationsfunktioner.
9. Maintenance and conversion
Sverige
SAVE arbetar löpande med att migrera allt Born digitalmaterial som ligger på äldre
databärare av typen 9-kanals rullband och 3480-kassetter. Born digitalmaterialet ska
samtidigt med migreringen till nya databärare också konverteras till nya format samt
förtecknas. De äldre format som ska konverteras gäller främst EBCDIC, Packed25
Decimal, olika postyper i en fil och repeterande grupper. Metadata ska även
digitaliseras och struktureras med hjälp av ADDML och paketeras tillsammans med
filerna i arkivpaketen. Arbetet med inäsningar från band är klart och nu pågår arbetet
med att digitalisera metadata samt att konvertera, paketera och förteckna det inlästa
materialet.
Det har inte påbörjats någon konvertering av digitalt levererat audiovisuellt material.
Norge
Se kommentar i foregående kapittel.
I sammenheng med overføringen av gammelt materiale til nytt sikringsmagasin må
det også planlegges rutiner for vedlikehold av materiale (gammelt og nytt) som ligger
i sikringsmagasinet.
Danmark
Den store format- og strukturkonvertering (FSK) af alle ældre digitale arkivalier (fra
før 2000) blev afsluttet i 2008. I perioden 2009-12 gennemførtes et
bevaringsplanlægningsprojekt (BPP), som udviklede en tredelt plan for kommende
migrering fra det hidtidige format efter bekendtgørelse 342 (flade filer, fast feltbredde)
til det nuværende format efter bekendtgørelse 1007 (SIARD-baseret XML, forbedret
dokumentation m.v.)
Læs mere om Bevaringsplanlægningsprojektet her:
http://www.sa.dk/content/dk/forskning_og_udvikling/udviklingsprojekter/bevaringsplan
laegningsprojektet
Migreringen til nyt bevaringsformat er p.t. ikke besluttet/kalendersat.
Mht. fysisk bevaring genenmfører vi årligt en række kontroller i vores samlinger for at
sikre, at data til stadighed er læsbare og uforvanskede. Hvis vi konstaterer en
problematisk udvikling i bestanden af DVD’er, gennemfører vi en mediemigrering af
de relevante batches. Hvert år afgiver vi rapport til Kulturministeriet om samlingernes
bevaringskvalitet og de ombrændinger/migreringer eller øvrige aktiviteter vi har
gennemført på bevaringsområdet i det forløbne år.
Island
Ingen erfaring.
Finland
See chapter 14 – File formats – below.
26
10. Access
Tilgængeliggørelse (D), Käytettävyys (F), Aðgengi (I), Tilgjengeliggjøring (N),
Tilhandahållande (S)
Sverige
För att handläggare ska kunna göra enkla sökningar och utlämnanden ur de
levererade digitala arkiven bygger SOU-sektionen inom IT-avdelningen enkla
sökapplikationer. Dessa sökapplikationer består av databasen samt ett enkelt
webbinterface. De vanligaste sökkriterierna är diarienummer, datum, avsändare,
mottagare och ärendemening. Behörighets-systemet för access till mottagna diarier
och register har integrerats med behörighetsystemet till arkivinformationssystemet
ARKIS.
Mer komplexa utlämnanden (t.ex. större uttag ur en eller flera databaser till forskare)
görs fortfarande av SAVE. Beroende på komplexitet kan man t.ex. med RADAR och
KRAM numera enkelt läsa in de arkiverade databaserna till en relationsdatabas för
vidare bearbetning. Denna rutin sker numera som en del av kontrollramverket i
RADAR, som beskrivs i kapitel 15.
Norge
Seksjon for Tilgjengeliggjøring som har ansvaret for tilgjengeliggjøring av alle typer
digitalt materiale, har i første omgang konsentrert seg om digitaliserte kopier av
analogt materiale.
Når det gjelder digitalt skapt materiale er det ikke noen direkte planer for
tilgjengeliggjøring av dette, men den er ting som kan tyde på at dette vil komme om
kort tid.
Danmark
Formidling af digitale arkivalier varetages af Formidling og Brugerservice. En stor del
af det grundlæggende tilgængeliggørelsesarbejde sker dog i DBO, som henter de
efterspurgte arkiveringsversioner fra lager på Statsbiblioteket og foretager evt.
fornøden oparbejdning. Det kan eksempelvis være at udforme søgeformularer, der er
tilpasset den pågældende brugers behov. Arkiveringsversioner stilles primært til
rådighed for brugerne via tilgængeliggørelsesprogrammet Sofia, som kan anvendes
på Statens Arkivers læsesale samt – i visse tilfælde - i en web-udgave.
Læs mere om Sofia her:
http://www.sa.dk/content/dk/ydelser_og_produkter/servicedeklarationer/brug_af_digit
ale_arkivalier
Hvis en myndighed eller forsker foretrækker det, kan data også udleveres i form af
en kopi af arkiveringsversionen. I så tilfælde må myndighed/forsker selv sørge for at
læse data ind i et databaseprogram og foretage den videre bearbejdning. Udlevering
af data som indeholder personoplysninger, og som er yngre end 75 år, forudsætter
tilladelse fra Datatilsynet.
27
Island
I året 2010 modtog Islands Nationalarkiv de første arkiveringsversioner af
elektroniske arkivaler. Det første var Krisekommissionens arkiv. Af det har IN lavet
en arkiveringsversion men IN holder desuden arkivet levende i de systemer, som det
blev oprettet i. IN ekspederer data fra det sidstnævnte. Om dette arkiv gælder en
speciallovgivning. Ellers har IN ingen erfaring med tilgængeliggørelse af data i
arkiveringsversioner. Men man regner med samme løsning som i Danmark.
Finland
Under de senaste åren har man inom arkivverket utvecklat en service för elektronisk
beställning av dokument. Man kan beställa handlingar för att studera dem via
webbtjänsten ASTIA på plats i forkarsalarna eller via hemdator. Samtidigt
förbättrades också materialets sökegenskaper så att det är lättare för kunder att hitta
och nyttja materialet.
Användning av andra än söktjänsten kräver att man registrerar sig som användare av
tjänsten. Vid registreringen kan man identifiera sig för tjänsten till exemplel med
nätbankskoder.
I tjänsten kan kunderna söka nyttjandetillstånd till material som kräver tillstånd.
Dessutom är det möjligt att beställa kopior och utredningar : till exempel avskrifter av
bouppteckningar, lagfartshandlingar, stamkort och andra personhandlingar inom
försvarsförvaltningen, krigsbarnets stamkort och släktutredningar.
Tjänsten innehåller inte tillsvidare så kallade born-digitala materialet.
11. Outreach (“storytelling” based on electronic records)
Formidling (D), Toiminnasta kertominen ? (F), Miðlun (I), Formidling (N),
Tillgängliggörande? (S)
Sverige
Riksarkivet deltog fram till våren 2014 i projektet (YEAH) tillsammans med LDBcentrum och nationalarkiven i Island och Estland. Projektet har arbetat med hur man
med hjälp data och metadata i LOD han nå ut med digitala arkivhandlingar och man
har gjort några prototyper och skrivit en handbok. Se vidare:
http://www.ltu.se/centres/Centrum-for-langsiktigt-digitalt-bevarande-LDB/Avslutadeprojekt/YEAH-You-Enhance-Access-to-History-1.86175 .
Under 2011 deltog personal från IT-avdelningen och SVAR tillsammans med
personal från Stockholms Stadsarkiv, Umeå universitet, Göteborgs universitet och
Lunds universitet i projektet SweCens som syftade till att koda de svenska
folkräkningarna 1890 och 1900 så att de kan göras tillgängliga för akademisk
forskning via North Atlantic Population Project (NAPP). Detta projekt drivs av
Minnesota Population Center (MPC) vid University of Minnesota i Minneapolis.
Sedan 2013 finns folkräkningarna 1890 och 1900 tillgängliga via projektets webbplats
(www.nappdata.org). Även den svenska folkräkningen 1880 har kodats och kommer
att göras tillgänglig via webbplatsen.
28
Efter att projektet SweCens genomförts sökte Riksarkivet, tillsammans med ovan
nämnda samarbetspartners, pengar för ett nytt projekt, SweCens II, syftande till att
digitalisera och registrera den svenska folkräkningen från år 1930. Ansökningen
beviljades och sedan 2013 bedrivs detta arbete i SVAR:s regi i samarbete med ITavdelningen och de övriga institutionerna. Folkräkningen 1930 är av stort intresse för
forskningen eftersom den förutom traditionella befolkningsdata även innehåller
information om inkomst, förmögenhet och skolutbildning. Det har också bedrivits
arbete med namnstandardisering och länkning av personer mellan folkräkningsår.
Under 2014 har en preliminär länkning av folkräkningarna 1880, 1890 och 1900
genomförts.
Norge
Riksarkivet har foretatt omfattende digitalisering av sin papirbaserte bestand, og
dette kan finnes via Arkivportalen og Digitalarkivet. For det digitalt skapte materialet,
se pkt 10 ovenfor.
Danmark
Med den nye organisation af Statens Arkiver har det nye DDA-område (efterfølgeren
til Dansk Data Arkiv) fået til opgave at fokusere på formidling af alle Statens Arkivers
digitale samlinger, både forskningsdata og forvaltningsdata. Statens Arkiver er
endvidere netop blevet sekretariat for ”Det Koordinerende Organ for
Registerforskning” (KOR). Det er forventningen, at denne nye rolle vil medføre, at
også arkiveringsversioner med forvaltningsdata vil blive formidlet og anvendt i højere
grad end hidtil.
Statens Arkiver har sammen med Det Kongelige Bibliotek, Statsbiblioteket og Det
Danske Filminstitut oprettet siden digitalbevaring.dk, som formidler viden om digital
bevaring i bred forstand til bevaringsinstitutioner og andre interesserede. Siden
opdateres løbende og har bl.a. nyheder og begivenhedskalender, hvor også
internationale nyheder og begivenheder omtales. Besøg siden her:
http://digitalbevaring.dk/
Island
Nationalarkivet har arkivdagweb (www.skjaladagur.is ) og har på vore hjemmeside
(www.skjalasafn.is) nogle andre små udstillinger. Udover det har vi en
folketællingsweb med 13 tællinger www.manntal.is. En web med digitale billeder af
forskellige dokumenter som viser hvem der ejer oplandet i Island har været åbnet
samt med en database med emne fra dombøger, http://jardavefur.skjalasafn.is/. IN
deltager i formidlingsprojekter inden for NCK (Nordisk Center for
Kulturarvspedagogik).
Finland
29
Riksarkivet har administrerat forskningsprojekt – vilkas verksamhet har resulterat i
databaser som ställts till forskarnas och kundernas behov. Arkivverket har också
internet-utställningar som berättar en historia och baserar sig på digitaliserade
arkivhandlingar. men vi har t.v. inte erfarenhet av att använda s.k. born digital
material.
Arkivens Port (http://wiki.narc.fi/portti/index.php?w=sv) är en infowebbplats som
utvecklas och upprätthålls av arkivverket tillsammans med Helsingfors stadsarkiv och
Finska Sportsarkiv. Med hjälp av Portens informationssidor får man råd och tips om
hur både handlingarna i pappersformat och de digitaliserade handlingarna kan
användas. Med hjälp av sökningen enligt tema kan man bekanta sig med materialen
genom ett gemensamt tema. Denna sökform presenterar arkiv inom ramen för ett
särkilt tema och nämner också centrala informationskällor som inte förvaras på
arkivens enheter. Ämnessökningen ger en lista över alla informationssidor som ingår
i Porten. Denna sökform lämpar sig särskilt väl för dem som redan vet vilket
arkivmaterial de söker information om, men naturligtvis går det också bra att bekanta
sig med nya arkivmaterial med hjälp av listan.
12. Electronic private records
Private digitale arkivalier (D), Sähköiset yksityiset arkistot (F), Rafræn
einkaskjalasöfn (I), Elektroniske privatarkiver (N), Elektroniska enskilda arkiv (S)
Sverige
SAVE har hittills inte tagit emot så mycket elektroniska enskilda arkiv. Det materialet
behandlas på samma sätt som om det levererats från myndigheter. Däremot har vi
haft flera möten med avdelningen för enskilda arkiv, där vi har diskuterat/undervisat
om digitala leveranser. Dessa diskussioner har även resulterat i en lathund som
arkivarierna på enskilda avdelningen kan använda i sina kontakter med arkivbildare.
Norge
Av privatarkiver er det mottatt noen få enkelte arkiver. Disse er uten unntak mottatt i
form og med innhold som ikke følger regelverket (, men så er det heller ikke noe krav
om det). Disse arkivene er derfor for tiden ikke prioritert, men vil bli sett på når det er
tid og vårt etterslep av standardarkiver er tatt inn.
Danmark
Lokalisering, modtagelse og bevaring af arkivalier fra private arkivskabere er placeret
i området IPA (Indsamling af Private Arkivalier) under Indsamling og Bevaring.
Private digitale arkivalier er et område af stor interesse for Statens Arkiver. Siden
2009 har vi arbejdet med at udvikle metoder og værktøjer til produktion og
modtagelse af private arkivskaberes digitale arkivalier. De programmer, som primært
anvendes i relation til private arkivskabere har fået navnet SABA-suiten (forkortelsen
står for Statens Arkivers Basale Arkivprogrammer).
30
Læs mere om digitale private arkivalier her:
http://www.sa.dk/content/dk/aflevering_til_arkiverne/aflevering_af_digitale_private_arkivalier
Island
I 2009 blev ett „folketingsmöte“ utfört på Island där 1500 slumpmässiga isländare
blev inbjudna att delta. Det var en privat organisation som arrangerade detta möte
och de ska lämna in resultat från mötet, men det blev inmatad i en databas. Redan
har pappersmaterialet varit leverarat och elektronisk arkiv var levererat under hösten
2011. Det er det enda elektroniska enskilda arkiv som IN har.
Finland
I strategin för privatarkiven 2007-2015 framhölls att vi under denna period tar
ställning till den varaktiga förvaringen av privatarkivens elektroniska material.
Riksarkivet förberedar projektplanen för att utveckla ändamålsenliga och trygga
lösningar för mottagandet och bevarande av privatarkivens elektroniska material. För
tillfället söker Riksarkivet finansiering och samarbetsformer med forskarsamhället.
De elektroniska privatarkiven har varit ett centralt tema alltsedan det nordiska
privatarkivmötet i Helsingfors i november 2007. I samband med benchmarkingen om
privatarkivarbetet inom de nordiska arkivverken granskades också de elektroniska
privatarkiven med ett särskilt intresse, och temat var framme också under de
nordiska arkivdagarna i Trondheim 2009.
Benchmarkinggruppen lämnade sin rapport till de nordiska riksarkivarierna 2010.
Därefter ombads gruppen att fortsätta arbetet kring två centrala frågeställningar,
nämligen anskaffningspolicy och elektroniska privatarkiv. Arbetsgruppen
sammanträdde i januari 2012 i Århus, där programmet för en speciell session om
privatarkiv under nordiska arkivdagarna i Tavastehus i maj 2012 planerades.
Sessionen i Tavastehus omfattade bl.a. en rapport om benchmarkingens resultat av
Ann Hörsell, Peter Edelholts presentation av det danska programmet SABA för
omhändertagande av elektroniska privatarkiv samt Jessica Parland-von Essens
inlägg om arkivering av material i sociala medier. Presentationerna från Tavastehus
finns att läsa på arkivdagarnas webbplats:
http://nordiskaarkivdagar2012.fi/index.php?page=parallellsessioner#session6
13. Digitisation
Digitalisering (D, N, S), Digitointi (F), Stafræn gerð (I).
Sverige
Riksarkivet deltar sedan några år tillbaks i flera stora digitaliseringsprojekt varav kan
nämnas Folkbokföringsprojektet (FOSAM) som sedan början av 2003 digitaliserar
folkbokförings material för tiden 1895-1991. Sedan några år tillbaka bedrivs också ett
samarbete med FamilySearch (tidigare känt som GSU) vilket är Mormonkyrkans
organisation för genealogi. FamilySearch har under åren 2006 till 2010, inom
31
projektet GSU1, digitaliserat mikrofilmat svenskt kyrkoboksmaterial för tiden före
1860. Mikrofilmen har digitaliseras i USA och bilderna skickats på bärbara hårddiskar
till Sverige där TIFF-filerna paketerats och arkiverats som AIP:er. Under åren 2011 till
2013 bedrevs ett andra stort samarbetsprojekt (kallat GSU2) med FamilySearch.
Svenska bouppteckningar, från tiden före 1860, har digitaliserats från mikrofilm av
FamilySearch. Det har resulterat i drygt sju miljoner bildfiler som har skickats till
Sverige och hanterats på samma sätt som kyrkoboks-materialet.
FOSAM-projektet genomförs vid Riksarkivets Media konverteringscenter (MKC) i
Fränsta där man arbetar i treskift 20 timmar per dag och producerar 15 miljoner
bilder per år vilket motsvarar 40 Tb. Hittills rör det sig om cirka 150 miljoner digitala
bilder och av dessa har cirka 75 miljoner publicerats på Internet. Det tas idag ut en
avgift av användarna för att få tillgång till bilderna, men från och med 2014-07-01
kommer bilderrna att släppas fria för universitet, skolor och bibliotek..
All digitalisering leds in i den så kallade digitala kedjan som resulterar i att
masterbilderna, i Tiff-format, hamnar i det digitala arkivet medan
presentationsbilderna, i DjVu-format, hamnar i en bildserver för presentation via
Riksarkivets söktjänst (sok.riksarkivet.se). Under 2014 ska det startas ett projekt
syftande till att genomföra ett byte från det proprietära DjVU-formatet till ett annat
presentationsformat.
Därutöver pågår digitalisering i mindre skala av t ex folkräkningar, mantalslängder
och brandförsäkringshandlingar. Det förekommer också att man transkriberar
handlingar och gör innehållet sökbart via Internet. En omfattande registrering av
information ur svenska kyrkoarkiv har genomförts av FamilySearch. Några andra
exempel som kan nämnas är Axel Oxenstiernas korrespondens, Svenskt biografiskt
lexikon, Svenskt Diplomatarium, Krigsarkivets historiska kartor och Äldre
geometriska jordeböcker, som alla nås via Riksarkviets webbplats
(www.riksarkivet.se) och Demografisk Databas Södra Sverige (DDSS) som finns på
adressen ddss.nu.
Funktionen för ljud och bild inom SAVE-sektionen har bedrivit en omfattande
digitalisering av analogt ljud och video. Sammanlagt finns över 100 Tb audio och
videofiler. Det finns också cirka 1 Tb multimediamaterial, bevarat i form av ISOavbildningar av CD-skivor. Audio- och videofilerna har under år 2014 börjat arkiveras
inom RADAR-plattformen (se avsnitt 8 ovan). På grund av omorganisation och
ombyggnader sker digitaliseringen av gamla levaranser av analogt ljud och video för
närvarande mycket begränsat. 2015 räknar med att verksamheten ska komma igång
i full skala.
Digisam, se avsnitt 18, har en samorningsroll gällande digitalisering inom
kulturarvsområdet. Riksarkivets avdelning Mediakonverteringscentrum (MKC) i
Fränsta har digitaliserat tidningar åt Kungliga biblioteket inom projektet DigiDaily.
Norge
Arkivverket har i mer enn 10 år hatt et program for massedigitalisering av arkiv på
papir og mikrofilm. Digitaliseringen i Arkivverket har som mål å øke publikums bruk
av arkivene. Arkivverket har i stor grad hatt som hovedstrategi for sin digitalisering å
32
digitalisere det mest brukte materialet som folketellinger, manntall, kirkebøker,
skiftemateriale, rettsprotokoller, eiendomsmateriale, emigrant-og passprotokoller,
skattelister, branntakstprotokoller, militære ruller, matrikler og jordebøker og
materiale om sjøfolk, helsestell og fattigstell i eldre tid. I tillegg til en lang rekke annet
materiale av forskjellig karakter. Likevel utgjør dett samlet sett bare ca 2 pst av det
samlede materialet. Det er et mål for Arkivverket å øke tallet til 10 pst fram mot 2030.
Skanning av arkivdokumenter skjer både i statsarkivene og i Riksarkivet. All storskala
skanning har foregått eller foregår i Riksarkivet, som for eksempel skanning av
mikrofilmet materiale av kirkebøker, pantebøker tingbøker osv. Riksarkivet svarer
også på spørsmål fra publikum om digitaliseringstjenestene.
Arkivverket skal gjøre arkiver tilgjengelig i digital form på kildenettstedet Digitalarkivet
(arkivverket.no/digitalarkivet). Dette skjer både ved å skanne dokumenter og
protokoller og publisere bildene, og ved å transkribere kildene og publisere dem i
søkbar form. Det blir kontinuerlig arbeidet med utvikling og tilpasning av
programvarene for publisering.
I alt har etaten skannet ca. 48 millioner dokumentsider siden oppstarten i desember
2004. Dette utgjør ca. 2 % av bestanden. Ikke alt er fritt tilgjengelig i Digitalarkivet, da
noe er sperret på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Arbeidet med omlegging av
Digitalarkivet har også medført at vi har utsatt publisering av noen av disse. I 2013
skannet vi 5 millioner dokumentsider, tilsvarende 4,3 millioner bilder. Av dette
publiserte vi 1,4 millioner bilder.
Over 11 millioner personposter fra kirkebøker og like mange fra folketellinger og
andre kilder var tilgjengelig i Digitalarkivet ved utgangen av 2013. I 2013 transkriberte
vi ca. 300 000 poster og tok imot over 150 000 fra eksterne bidragsytere. På grunn
av omleggingen av Digitalarkivet er ikke alle disse tilgjengelige ennå. En betydelig
del av digitaliseringen som har vært gjort hittil i Arkivverket har vært digitalisering fra
mikrofilm. I løpet av 2014 avsluttes denne innsatsen, da alt som finnes av mikrofilm i
Arkivverket vil være digitalisert.
Seksjon for digitalisering og konservering i Riksarkivet har utført
digitaliseringsoppdrag for andre virksomheter siden oppstarten i 2004. Det er særlig
tre større prosjekter som det er naturlig å nevne i denne sammenhengen: Skanning
av jordskiftekart for Domstoladministrasjonen, skanning av tinglysningsmateriale for
Kartverkprosjektet og skanning av Riksantikvaren arkiv (2011-2015).
Arkivverket bruker i dag årlig ca 30 årsverk til ulike oppgaver innenfor digitalisering.
Danmark
Digitalisering sker først og fremmest i form af scanning af kirkebøger, folketællinger
og andet såkaldt højfrekvent materiale (materiale, som hyppigt benyttes og hvor der
derfor er den bedste business case i digitalisering, både i forhold til beskyttelse af
originalmaterialet og i forhold til tilgængeliggørelse via internettet med deraf følgende
færre besøg på Statens Arkivers læsesale). Arbejdet foretages på Statens Arkivers
Filmningscenter, som er placeret ved Landsarkivet for Nørrejylland i Viborg. Statens
Arkiver er i disse år i gang med et stort digitaliseringsprogram med henblik på at
33
forøge mængden af materiale, som kan tilgængeliggøres via web-servicen Arkivalier
Online.
Reglerne for arkiveringsversioner (bekendtgørelse 1007) fastsætter, at lyd og video i
analog form skal digitaliseres inden aflevering til offentligt arkiv. Reglerne fastsætter
endvidere, at Statens Arkiver kan pålægge myndighederne at digitalisere andre typer
af arkivalier, f.eks. mikrofiche, i forbindelse med aflevering.
Island
Det største digitaliseringsprojekt blev færdigt ved årsskiftet 2010/2011 da man blev
færdig med at indtaste 13 folketællinger. Vi har også digitalisere kirkebøger med
scanning. Dette projekt varer i mange år. Folketællingen 1703 er også digitaliseret,
samt en kortsamling (hayfields kort).
Finland
Efter de två stora digitaliseringsprojekter under åren 2009 och 2010 har arkivverket
digitaliserat sina samlingar samt börjat samarbeta med myndigheter med att
digitalisera deras arkiv.
Samarbetet med myndigheter gäller samlingar, som skall levereras till Riksarkiver,
men myndigheten har behov att använda samlingar i sin verksamhet i digital form.
Myndigheten betaler konstnader. T.om. under en projekt i 2012-13 digitaliserades
totalt 4 miljoner bildfil på myndighetens kostnad.
Under året 2014 kommer alla mikrofilmrullar att skannas. Detta påverkar även
läsesalsfunktioner. Dessutom skannas kartor samt bindningar med traditionella
långsamma skanningsmetoder.
I början av året 2014 fick Riksarkiv en summa av 300.000 € för att förnya
skanningsprocessen med motiven att göra den effektivare. Under våren 2014 har
nya processen planeras och ny utrustning kommer att köpas under sommaren.
Förmodligen kommer processen att innehålla att en stor antal bindningar från 18091970 kommer att skäras och skannas med dokumentskannare. Med nyvarande
bokskannare (Zeutschel A2) kan 100.000 bilder skannas per arbetsår, och med den
nya processen ca. 2-3 miljoner / skannare. Effektiviteten ökas 20-40 gånger.
Tills maj 2014 har totalt 20,7 miljoner bildfil digitaliserats och visas i Digitalarkiv.
Mängden bildfil kommer att ökas snabbt under hösten 2014 när de nya processer tas
i bruk.
14. File formats
Filformater (D), Tiedostomuodot (F), Skrárform (I), Filformater/dokumentformater (N),
Filformat (S).
Sverige
2009 utkom det en ny föreskrift innehållande godkända filformat vid leverans av
digitala arkiv, RA:FS 2009:2 Riksarkivets föreskrifter och allmänna råd om tekniska
krav för elektroniska handlingar.
34
Databaser och register ska ges något av följande format:
sekventiella filer med fast fält- och postlängd
sekventiella filer med teckenseparerade fält
XML med tillhörande XSD och XSLT.
Teckenmängder (charset):
SS-ISO/IEC 8859-1:2004
ISO/IEC 10646:2003 med vissa begränsningar.
Strukturerade dokument:
SGML (SS-ISO 8879)
HTML (ISO/IEC 15445)
XML
XHTML
Kontorsdokument:
Textfiler med SS-ISO/IEC 8859-1:2004
PDF/A-1 (SS-ISO 19005-1:2005)
Digitala bilder och skannade bilder:
JPEG (SS-ISO 10918)
TIFF/IT (ISO 12639:2004)
PNG (ISO/IEC 15948:2004)
Handlingar som skannas:
PDF/A-1 (SS-ISO 19005-1:2005)
Digitala kartor och ritningar:
GML (SS-ISO 19136:2007)
PDF/E-1, PDF 1.6 (ISO 24517-1:2008)
CALS Raster File Format (CCITT Group 4).
Webbsidor
HTML (ISO/IEC 15445)
XML
PDF/A-1 (SS-ISO 19005-1:2005)
XHTML
När det kommer till webbsidor så resonerar vi numera även i termerna
målformat/icke-målformat; de förstnämnda är de som är godkända format och som vi
tar ett lågt pris för att ta emot; de sistnämnda är sådana som vi måste konvertera,
och de blir dyrare för den levererande myndigheten.
Format gällande audio och video finns inte med i de senaste föreskrifterna men de
format som används för arkivkopior för video är:
MPEG2, 50 Mbps, I-frames only (ISO/IEC 13818)
MPEG2, 30 Mbps, I-frames only (ISO/IEC 13818)
DV25 AVI
För Audio:
Wave (PCM), 24-bit, 96 kHz
Norge
Avleveringsbestemmelsene, dvs Kap VIII i Riksarkivarens bestemmelser, angir
følgende godkjente formater ved deponering eller avlevering av elektronisk
arkivmateriale til det norske arkivverket:
35
”Elektroniske dokumenter med tekst og bilde eller grafikkobjekter kan være lagret i
følgende dokumentformater ved avlevering og deponering:
● Som ren tekst: UTF-8 (ISO/IEC 10646-1:2000 Annex D) eller ISO 8859-1:1998,
Latin-1. ISO 8859-1:1998, Latin 1 kan erstattes med ISO 8859-4:1998, Latin-4
for samiske tegn.
● TIFF - Tag Image File Format versjon 6, med de presiseringer som fremgår av
§ 8-18.
● XML - Extensible Markup Language versjon 1.0, med de presiseringer som
fremgår av § 8-19.
● PDF/A - ISO 19005-1:2005, versjon 1a eller 1b (“Conformance Level” A eller
B). PDF/A erstatter Adobe PDF, jf. § 8-20 tredje ledd.
For digitale fotografier, kart, video-, og lydsekvenser aksepteres følgende formater:
● fotografier og bilder: TIFF versjon 6 og JPEG (ISO 10918-1:1994).
● kart: TIFF versjon 6 og SOSI versjon 2.2 (1995) eller nyere.
● video: MPEG-2 (ISO 13818-2.)
● lyd: MP3 (ISO 11172-3), PCM eller PCM-basert Wave. Valget mellom disse
lydfor matene skal i hvert tilfelle være avtalt med Arkivverket før deponering
eller avlevering.
Fremstillingen av arkivversjoner med komprimerte JPEG-filer, MP3-lydfiler og
MPEG2- videofiler skal skje slik at det ikke medfører ytterligere komprimering og
svekket bilde- eller lydkvalitet.”
Vi ser store problemer med å tillate XML (i praksis ODF, OOXML osv.) som
dokumentformat for langtidsbevaring, så XML vil trolig bli fjernet fra denne listen ved
neste revisjon av bestemmelsene. XML vil imidlertid bli beholdt som et alternativt
format for uttrekk av data fra registre og databaser.
Riksarkivet ser også behov for å innlemme mer komplekse filformater som 3D i de
nye avleveringsbestemmelsene.
Revidering av avleveringsbestemmelsene er foreslått, men foreløpig ikke igangsatt.
Danmark
Ved aflevering til Statens Arkiver tillades følgende formater:
●
Tekstdokumenter samt grafik afleveres som TIFF eller JPEG-2000
●
Lydfiler afleveres som MP3 (i særlige tilfælde WAV)
●
Videofiler afleveres som MPEG-2 eller MPEG-4
●
Geodata afleveres som GML-filer
●
Tabeldata afleveres som XML-filer iht. SIARD-standarden
●
Der anvendes unicode (UTF-8)
Island
Se Danmark.
Finland
36
Materialet ska överföras till arkivverket i det filformat som har fastställts i
bestämmelsen.
De godtagbara filformaten är:








PDF/A-1a; [ISO_19005]; PRONOM: fmt/95
PDF/A-1b; [ISO_19005]; PRONOM: fmt/354
PDF/A-2a; [ISO_19005-2]; PRONOM: fmt/476
PDF/A-2b; [ISO_19005-2]; PRONOM: fmt/477
PDF/A-2u; [ISO_19005-2]; PRONOM: fmt/478
TIFF 6.0; [TIFF]; PRONOM: fmt/353
text ISO 8859-15 [ISO_8859-15]; PRONOM: x-fmt/111
text UNICODE (UTF-8, UTF-16 tai UTF-32) [UNICODE]; PRONOM: x-fmt/111
Om organisationerna överför dokumentfilerna i det ursprungliga filformatet (i nativt
format) till arkivverket, ska de även lämna dem i det filformat som arkivverket har
godkänt.
15. Development of methods and tools
Metode- og værktøjsudvikling (D), Järjestelmien kehittäminen (F), Þróun aðferða og
tóla (I), Metode- og verktøyutvikling (N), Systemutveckling (S).
Sverige
För den egna systemutvecklingen använder IT-avdelningen i dag .NET som
utvecklingsmiljö och C# som primärt utvecklingsverktyg. Applikationerna utvecklas
primärt för webbservern Microsoft IIS och för databasen Microsoft SQL Server. För
webbprogrammering används även JavaScript, och applikationsramverk som
AngularJS, i ökande utsträckning. Det förekommer även applikationer i andra miljöer,
exempelvis lagringssystemet ESSArch som utvecklas i Python av en extern konsult.
Under 2010 infördes SCRUM som utvecklingsmetod. Det första projektet blev
RADAR (se ovan under avsnitt 8). Alla inblandade, från beställare till programmerare
var mycket nöjda med metoden och den används sedan dess i samtliga
utvecklingsprojekt.
Under 2011 och 2012 genomfördes SNW-projektet syftande till att integrera
Riksarkivets webbplats riksarkivet.se med söktjänsterna NAD och SVAR.
Sökningen, som varit ganska splittrad, slogs ihop till en ny gemensam tjänst
(sok.riksarkivet.se). För att åstadkomma bra prestanda och flexibel sökning
användes SOLR, ett open source-verktyg för fritext-sökning. Den nya webbplatsen
och den nya söktjänsten lanserades 2013-09-24. SOLR har sedan dess även
använts i andra projekt. Efter en del inkörningsproblem fungerar SOLR-miljön bra
och ger mycket goda prestanda. I dag har Riksarkivets SOLR-index cirka 36 miljoner
objekt.
37
Under 2013 och 2014 har IT-avdelningen bland annat arbetat med att ta fram ett nytt
inmatningsgränssnitt för arkivinformationssystemet ARKIS. Det gamla gränssnittet
utvecklat med ActiveX har blivit obsolet och behöver ersättas. Utvecklingen av det
nya gränssnittet sker i .NET-miljö med C# och JavaScript.
Som redan nämnts under avsnitt 8 har Riksarkivet börjat använda Object Store
systemet Hitachi HCP för filaccess. All nyutveckling av system som kräver filaccess
sker mot HCP för att få bättre säkerhet, prestanda och skalbarhet jämfört med
traditionell disklagring i SAN.
Norge
Seksjon for digitalt depot i Riksarkivet har ansvaret for tre verktøy for testing av
arkivuttrekk: Proteus (for Noark-3), ArkN4 (for Noark-4) og Arkade for uttrekk fra
Noark 5 og fagsystemer.
Proteus er ferdigutviklet internt i Riksarkivet, og samtidig har tilfanget av Noark-3uttrekk minsket betydelig i løpet av de siste par årene. Testing av Noark-3 er dermed
ikke av det mest krevende arbeidet, men vil fortsette sålenge det kommer inn
arkivuttrekk på denne formen.
For Noark-4-uttrekk benyttes testverktøyet ArkN4 som er utviklet ved hjelp av
eksterne konsulenter med en omfattende kildekode. Det vil bli foretatt en kost/nytteanalyse i tilknytning til eventuell videreutvikling av verktøyet for å vurdere den videre
bruken av verktøy og behovet. Selv om vi i dag mottar primært arkivuttrekk i Noark 4format, kan en løsning være å be om arkivuttrekk i Noark 5-format i stedet.
Arkade benyttes i dag for testing av arkivuttrekk i Noark 5-format og for uttrekk som
ikke er i Noark-format, såkalte fagsystem. For Noark-5 er det pr i dag ikke mottatt et
eneste arkivuttrekk, men Arkade benyttes for å teste uttrekk fra systemene som
søker om godkjenning som Noark 5-system. Denne testingen vil være nokså lik en
kommende testing av et reelt arkivuttrekk, hvor de første forventes i løpet av
inneværende år. Arkade er i løpet av 2014 også blitt oppgradert for testing av
fagsystem, en oppgradering som testes ut i disse dager.
Dessuten har Riksarkivet utviklet strukturbeskrivelsesverktøyet Arkadukt, som brukes
sammen med ADDML og Arkade.
Det er en målsetting at våre testverktøy skal være fritt tilgjengelig, i første omgang til
testmiljøene i Statsarkivene og eventuelt etterhvert til de tilsvarende miljøer i de
kommunale depotinstitusjonene.
I tillegg har Arkivverket utviklet et eget prosesstyringssytem Betty (nært knyttet til
Asta), som holder oversikt over systemer i den statlige forvaltningen med tanke på
tilsyn, bevaring- og kassasjonsvurderinger og arkivuttrekk. Betty ble tatt i bruk
vinteren 2013/14 og dataene konvertert over fra det tidligere systemet ArkiVente.
Målet videre er at i løpet av 2014 å ha etterprøvd informasjonen i Betty og foretatt
eventuelle nødvendige justeringer, slik at Betty er mest mulig ajour.
38
Det bør også nevnes at IT-avdelingen i april overtok ansvaret for utviklingen av alle
typer applikasjoner som benyttes i Arkivverket, herunder også testverktøyene til DD.
De enkelte brukerseksjonene og –avdelingene er fortsatt ansvarlig for å definere
innhold og bruk.
BETI-avdelingen jobber som nevnt over med å lage en wiki hvor alle interne rutiner
skal legges inn og vedlikeholdes.
Danmark
Udvikling og vedligehold af metoder til digital bevaring sker i DBO (Digital Bevaring
og Oparbejdning). Aktuelt er den væsentligste indsats på området, at vi deltager i
EU-projektet E-ARK, der søger at udvikle fælleseuropæiske standarder for SIP, AIP
og DIP, baseret på relevante standarder, herunder SIARD-formatet. Det er vores
forventning, at projektet efter sin afslutning i begyndelsen af 2017 vil resultere i en
efterfølgende revision af reglerne for digitale afleveringer.
Et andet metodeudviklingsprojekt er at få færdiggjort retningslinjer for geodata. Det
viste sig, at den begrænsede danske standard for GML, som vi havde valgt til
bevaringsformat i bekendtgørelse 1007 ikke fik den fornødne udbredelse og
understøttelse. Vi har derfor været nødt til at tilpasse specifikationerne, så vi nu
anvender GML 3.1.1. Det medfører yderligere en række ændringer i vejledninger,
metoder osv. som er under implementering
Mht. udvikling af programmer og værktøj sker det nu i IT-udviklingssektionen, IT-UD.
Forretningens ønsker og krav defineres og prioriteres af et såkaldt ”forretningsteam”.
Island
IN bruger danske regler og programmer til langtidsopbevaring og håndtering af
elektroniske arkivalier.
Finland
I början av 2013 grundades ett nätverk som koordinerar utvecklingen av onlinetjänster. Anledningen till att vi grundade detta var att vi i Riksarkivet hade så många
online-tjänster som var väldigt lika varandra. Samtidig började vi utveckla våra
projekthandledningsmetoder och ”yrkesarkitektur” (Enterprise architecture).
Våra största systemutvecklingsprojekt fokuserar nu på ett nytt
arkivmetadatahandlingssystem, att förbättra tillgången på dataregister och samordna
online-tjänster så att kunderna hade färre olika ”ingångar”.
16. International cooperation
Internationalt samarbejde (D), Kansainvälinen yhteistyö (F), Alþjóðlegt samstarf (I),
Internasjonalt arbeid (N), Internationellt samarbete (S).
Sverige
39
Riksarkivet är koordinator för det i år påbörjade 4-åriga EU-projektet PREFORMA.
Projektet finansieras av ett nytt EU instrument kallat “joint Pre-Commercial
Procurement” (PCP) vilket går ut på att 70% av de tillförda ekonomiska medlen skall
gå till extern upphandling av det önsakde resultat. PREFORMA:s ändamål är att ta
fram öppen mjukvara för att kunna validera och korrigera olika filformat som används
för arkivering. Trots att filformaten bygger på öppna standarder kan man idag inte
veta i vilken omfattning dagens mjukvara för skrivning och validering har
implementerat standarderna. Projektet består av 14 parter varav många
minnesinstitutioner. Se vidare http://www.preforma-project.eu/.
Riksarkivet deltar också i det av EU FP7 finansierade “Digital Cultural Heritage
Roadmap for Preservation” (DCH-RM) som är en koordineringsaktivitet. Projektet
omfattar hela ABM-sektorn och ska behandla “best practice” gällande digitalt
bevarande. Man består av 13 europeiska parter. Se vidare http://www.dch-rp.eu/.
APEnet projektet har övergått i APEx-projektet och Riksarkivet är nu en av de 28
deltagande länderna. Syftet är dels att presentera så mycket som möjligt av
europeiska arkivbeskrivningar och digitalt publicerade arkivmaterial i ett gemensamt
användargränssnitt och dels att också publicera det digitala arkivmaterialet inom
Europeana-portalen. Se vidare: www.europeana.eu/portal/ och
www.http://www.archivesportaleurope.net/
Riksarkivet deltar i ISOs RM-standisering och har medverkat vid utarbetandet av
Moreq2 och vid framtagandet av ICAs ”Principles and Functional Requirements for
Records in Electronic Office Environments”, se vidare
http://www.ica.org/en/2008/10/20/principles-and-functional-requirements-recordselectronic-office-environments-modules-.
Riksarkivet är representerad i Society of American Archivists (SAA) arbetsgrupper
Technical Subcommitte for Encoded Archival Context (EAC-CPF samt EAC-F) TSEAC, där det närmaste arbetet innebär framtagande av utbytesformatet i XML för
ISDF med arbetsnamnet EAC-F. Vi deltar också i Technical Subcommittee for
Encoded Archival Description (EAD) TS-EAD som under sommaren 2014 kommer
att publicera en ny version av EAD kallad EAD3 och i Schema Development Team
SDT som är den grupp som genomför det praktiska arbetet med att ta fram XMLscheman och dylikt för de utbytesformat och scheman som SAA är ansvariga för.
Se vidare:
http://www2.archivists.org/groups/technical-subcommittee-on-eac-cpf
http://www2.archivists.org/groups/technical-subcommittee-on-encoded-archivaldescription-ead
http://saa.archivists.org/4DCGI/committees/SAACSSDTDRT.html?Action=Show_Comm_Detail&CommCode=SAA**CS-SDTDRT&
Riksarkivet deltar också i arbetet med METS och PREMIS via deltagande i PREMIS
Editorial Committee (PREMIS EC) och METS Editorial Board. METS arbetar för
tilfället med nästa version av standarden. Inom PREMIS EC arbetar man just nu med
version 3 av Data Dictionary och schemat.
Se vidare:
http://www.loc.gov/standards/premis/
http://www.loc.gov/standards/mets/mets-home.html
40
Riksarkivet har även deltagit i framarbetandet av en XML-schema version av
Encoded Archival Guide (EAG) via deltagandet i APEx projektet.
Se vidare http://www.ica.org/7109/public-resources/isdiah-international-standard-fordescribing-institutions-with-archival-holdings.html.
Norge
Riksarkivene i Norge, Sverige og Finland har et samarbeid rundt videreutviklingen av
standarden ADDML.
Arkivverket er også representert i flere internasjonale prosjekt:
- E-ark
- Apex
Danmark
Statens Arkiver deltager i DLM-Forum og har jævnligt kontakt til kollegaer i andre
lande. Vi er endvidere medlemmer af OpenPlanetsFoundation (OPF), som
viderefører resultaterne fra EU-projektet Planets. Vi har oplevet OPF som temmelig
præget af biblioteksverdenen, men der er netop kommet yderligere et nationalarkiv
(Estlands) med blandt medlemmerne, som også tæller Nederlands nationalarkiv.
Vores forhåbning er, at DLM og OPF kan etablere et nærmere samarbejde, hvor
OPF i højere grad kan være teknisk support for DLM-Forum.
Vi deltager i EU-projekterne E-ARK (European Archival Records and Knowledge
preservation) og 4C (Collaboration to Clarify the Costs of Curation)
Island
Se nr. 18.
Finland
Arkivverket i Finland är med i Europen Archives Portal (APEX)-projektet. Projektet är
en del av EU:s eContentPlus program och målet är att integrera de europeiska
arkivverkens arkivdatabaser och det digitala material de innehåller till en helhet, som
kan nyttjas genom vissa öppna gränssnitt. Projektet ansluter sig till Europeana projektet på så sätt, att portal erbjuder en anslutning åt Europeana, vilket innebär att
biblioteken och arkiven från användarens synpunkt förenas till en naturlig helhet.
Projektets mål är att integrera de europeiska arkivverkens registeruppgifter samt
uppgifterna om vilka digitala samlingar det är möjligt att nyttja.
17. Statistics
Statistik (D), Tilastot (F), Tölfræði (I), Statistikk (N), Leveransstatistik (S)
See also ”Nordisk Arkivstatistikk 2007” in ”Nordisk Arkivnyt” 3-2008, pages 145-148.
.
41
Sverige
Born Digital för 2013:
● Leveranser: 30 arkivleveranser från statliga myndigheter, ca 14400 filer av dessa är
750 databasuttag med 320 miljoner poster
● Vård: konvertering antal nya filer 3216, kopiering antal filer 60234
● Utlämnanden till forskare: 40 st, antal filer 378 st
● 10 besök på statliga myndigheter
●
Intern skanning för långtidslagring av TIFF-filer: 179 TB.
Norge
Av de 57 arkivutrekkene Arkivverket mottok til testing i 2013, var 5 av disse godkjent,
11 var avvist og 24 fortsatt ikke påbegynt testing ved årets slutt. Det er samlet utført
arbeid på 179 arkivuttrekk i 2014, med bl.a. 49 godkjent, 16 avvist og 60 arkivuttrekk
avtalt.
Arbeidet med kopiering av hele Arkivverkets bestand av digitalt skapt arkivmateriale
over til server er ferdigstilt, dog med noen ytterst få uttrekk hvor det ikke har latt seg
gjøre å kopiere disse. Av disse arkivuttrekkene ble 2 overført til det nye
sikringsmagasinet i 2013. Det er et mål å få kopiert over til det nye sikringsmagasinet
alle arkivuttrekk fra bestanden, hvor det ikke er nødvendig å gjøre vedlikehold, i løpet
av 2014.
Danmark
I 2013 godkendte Statens Arkiver 229 arkiveringsversioner (=
afleveringsudtræk/SIP). Tilvæksten var samlet set på 3,6 TB og ved udgangen af
2013 var vores samlede mængde af digitalt skabte arkivalier (born-digital) ca. 41 TB.
Island
De første digitale arkivalier (born digital) blev modtaget i året 2010. I alt har IN
modtaget 13 afleveringer (leveranser-arkivversjoner) som rummer 0,07 Tb.
Finland
Den förstä born-digital leveranser mottagades i 2012. Riksarkivet har avtal med 9
myndigheter om mottagande och bevarande av digital material. Närvarande har
Riksarkivet ca. 0,5 TB born-digital material. Testleveranser har gjort ca 20
myndigheter.
18. National cooperation (archives, libraries and museums)
Nationalt samarbejde/ABM-samarbejde (D), Kansallinen yhteistyö (F), Innlent
samstarf (I), ABM-samarbeid (N), xxx (S)
Sverige
42
Förutom det i kapitel 3 nämnda eARD-projektet medverkar Riksarkivet också i
erfarenhetsutbyte kring e-arkivfrågor i den sk ENSAM-gruppen, E-arkiv i Nationell
Samverkan, som startades 2009.
Riksarkivet har på regeringens uppdrag inrättat ett samordningssekretariat för
digitalisering, digitalt bevarande och digitalt tillgängliggörande av kulturarvet Digisam. Sekretariatet startade sin verksamhet 1 september 2011. Uppdraget är bl a
att
- följa upp och utvärdera arbetet som sker utifrån den nationella
digitaliseringsstrategin
- arbeta med standarder och system för bevarande, tillgängliggörande och
användning
- bevaka omvärlden och sprida kunskap om aktuell forskning till medverkande
organisationer
Målgruppen är främst ett antal ABM-institutioner. Mycket av det nationalla, och också
det internationella, ABM-samarbetet sker genom Digisam. Bland annat har man ett
projekt om digitalt bevarande. Se vidare http://www.riksarkivet.se/digisam &
http://www.digisam.se/index.php/pagaende-arbete/digitalt-bevarande.
Norge
I Norge har det gjennom flere år vært et nasjonalt prosjekt – DIAS – for
standardisering av arkivpakkeer og krav og utvikling av et forvaltningssystem. Dette
prosjektet er nå avsluttet, men vil gå over i en ny fase hvor videreutvikling og
vedlikehold av prosjektets resultater.
Den videre oppfølgingen er for tiden ikke formalisert, men dette vil forhåpentligvis
være på plass i løpet av inneværende år.
Danmark
Statens Arkiver samarbejder med Det Kongelige Bibliotek og Statsbiblioteket om en
række projekter, herunder udarbejdelse af omkostningsmodel for digital bevaring
(CMDP – Cost Model for Digital Preservation), websiden digitalbevaring.dk samt
opbygning af et fælles nationalt Bitmagasin.
Leverandørsamarbejde
Statens Arkiver forsøger at holde kontakt til de væsentligste leverandører af itløsninger til den offentlige sektor, bl.a. ved at afholde orienterings- og
erfaringsudvekslingsmøder ca. 2 gange pr. år. I år har vi endvidere påbegyndt
afholdelse af årlige statusmøder med de største leverandører af it-løsninger, som
producerer mange arkiveringsversioner på vegne af myndighederne.
Island
Der er intet samarbejde på lignende vis som ABM i Norge. Islands Nationalarkiv
samarbejder med regionalarkiverne i Island, Nationalbiblioteket i Reykjavik,
Nationalmuseet i Reykjavik, arkiverne i Norden, især med Rigsarkivet i København.
43
IN deltager i YEAH-projektet sammen med Sverige og Estland (2012-2014) og
APEX-projektet (Archives Portal Europe network of Excellence).
IN deltager også i NCK (The Nordic Centre of Heritage Learning and Creativity).
Finland
Undervisningsministeriet startade projektet Det nationella digitala biblioteket 2008.
Målet är att förbättra tillgängligheten till bibliotekens arkiv och museernas
elektroniska material, att förbättra deras användbarhet och att utveckla en
långtidsbevaringslösning för materialet.
Projektet Det nationella digitala biblioteket är samtidigt ett led i utvecklingen av de
elektroniska tjänsterna och av infrastrukturen på nationell nivå.
Projektets storskaliga mål är att förbättra förutsättningarna för den allmänna
tillgången på information, undervisningen och forskningen samt att skapa nya
möjligheter för konst och skapande verksamhet. Genom att förbättra materialets
tillgänglighet säkerställs att informationen om vår kultur och vår historia förblir i aktiv
användning.
44