Transcript VFL Lillian Gran 2013_1.pdf - RSK Vest

Læringsdagene 2013
Feedback, egenvurdering og hverandrevurdering
Vest Finmark- Alta
Ved Lillian Gran 3.Oktober 2013
Feedback, egenvurdering og
hverandrevurdering
Lille Thomas som skulle lære matte
...
Forventninger
Læreren sier….
1. Sønnen din har en bemerkelsesverdig evne til å samle
nødvendig informasjon fra sine klassekammerater.
Egentlig mener han: Han ble tatt i juks på en prøve.
2. Karen er full av energi og viabilitet.
Egentlig mener han: Det hyperaktive monsteret klarer
ikke å sitte stille fem minutter.
3. Fantastisk fantasi! Kan ikke måles med andre I kapasitet til
å blande fakta og fiksjon.
Egentlig mener han: Han er helt klart den største
løgneren jeg noen gang har møtt.
Innhold
Mål i det korte tidsspenn:
•Læreren skal etter samlingen i Alta gå på videre i skoleåret 2013 med
glød i blikket og med nye tanker om egen praksis i forhold til vurdering
og læring.
Mål i det lange tidsspenn:
•Læreren skal forske på egen praksis og finne ut-
- hvordan læring best mulig skal organiseres
- hvordan elevene skal aktiviseres som læringsressurser i egen læring.
- på hvilken måte tilbakemeldinger, fremover meldinger og feedback best mulig brukes med
elevene.
Ressurser
Olga Dysthe, Klasseromsvurdering og
læring ,
Kap. 3Roller i feedback Feedback i
skolen i Hartberg et. al
Lars Løvli, Forsømte sammenhenger?
Om pedagogikk, danning og utdanning
Udir
Vurdering for læring
nettsted
Fremmedspråksenteret
Olga Dysthe, Klasseromsvurdering og
læring ,
Kap. 3Roller i feedback Feedback i
skolen i Hartberg et. al
Lars Løvli, Forsømte sammenhenger?
Om pedagogikk, danning og utdanning
Forskrift til
opplæringsloven
Matematikk senteret
Regning i alle fag
Alle teller
Olga Dysthe, Klasseromsvurdering og
læring ,
Kap. 3Roller i feedback Feedback i
skolen i Hartberg et. al
Lars Løvli, Forsømte sammenhenger?
Om pedagogikk, danning og utdanning
Skrivesenteret
Eksempler på skoler:
Jar skole: egentrening
Særlig kap.3
Ungdomstrinn i utvikling
Skoleporten
Den europeiske språkperm
Lesesenteret
Leseopplæring
Lese Los
Kjennetegn på
måloppnåelse
Engelsk
Feedback
Feedback is one of the most
powerful influences on learning
and achievement, but this impact
can be either positive or negative
(Hattie and Timperley, 2007)
Film: Ivar og Hanne
To stjerner og et ønske
• Stjerne
Han var blid, hilste på henne, får eleven til å reflektere, han ser
eleven, positiv tilbakemelding
• Stjerne
• Ønske
Forberedt seg, forventninger, faglige, lytte, snakke med og ikke til,
tydelige tilbakemeldinger, ikke gå i forsvar, kroppsspråk
Coaching
Bistå eleven med
pågående støtte.
Ønsket atferd
Definere ønsket tilstand eller
oppførsel slik at elevene vet hvor
delmålene er og hvordan de kan
nås.
Hvor skal jeg?
Feedback
Gi feedback på en slik
måte at det skaper
bevissthet og motiverer
dem til å lære.
Hvor er jeg?
Handlingsplan
Fordi målet er å hjelpe
elevene å forbedre seg er
det viktig å definere hva
elevene trenger for å
utføre handlingene som
må til for å oppnå ønsket
atferd.
Neste steg
Mål
Langsiktig mål
Kortsiktig mål
All vurdering du gir
(og legger til rette for)
støtter elevenes faglige
kompetanseutvikling
Du skal kunne forklare
viktige faktorer for
læringsfremmende
vurdering - til en
medstudent
HANDLING
KUNNSKAP
Avgjørende for elevenes generelle læring
og kompetanseutvikling
1.
Arbeide hardt og mye
2.
Fokusere på det som er viktig i faget
3.
Gjøre dette på en lærerik måte
4.
I et miljø som fremmer vekst og læringsglede
§3.2: Formålet med vurdering
• Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen,
som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar
kompetansen sin i faget
• Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om
kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget
= VEKST
=RETTFERDIGHET
Tre prinsippområder
Roller
Hvem?
Høy grad av elevinvolvering
Tidspunkt
Innhold
Når?
Hva?
Mens læringsprosessen pågår
Målorientert og balanse
mellom ros og råd
3 ulike tidsspenn for faglig læring
Det korte (enkeltøkta: detaljer)
Det mellomlange (noen uker: emner)
Det lange (hele fagløpet)
Korte tidsspenn
(dag for dag, time for time)
Mål: å få flest mulig av
elevene med i undervisninga.
Læreren har en plan, men er
klar til å fravike denne
dersom han/hun ser at det er
nødvendig.
En viktig forutsetning for å
skape engasjement i
elevgruppa
Har svært stor innvirkning på
læring
(Hartberg et al., 2012)
Mellomlange tidsspenn
(1-4 uker)
Mål: justere nivå og opplegg
undervegs og få elevene
involverte i undervisninga.
Middel: involvere elevene i
læringsprosessen;
Diskutere læringsmål med
dem
Diskutere vurderingskriterier
med dem
Diskutere arbeidsformer med
dem
Egenvurdering (mens elevene
er i
læringsprosessen/
undreveis
Medelevvurdering
Lange tidsspenn
(fra en termin til et år)
Mål: følge prestasjoner og
utvikling til klassen og den
enkelte eleven over tid for så
å kunne ta større grep dersom
utviklinga ikke er
tilfredsstillende. (inkl
nasjonale prøver og tester)
Middel:
Elevsamtalen/utviklingssamta
len
Tradisjon??
Aug
Emne 1
sept
okt
nov
des
jan
Prøve Vurdering
Emne 2
Prøve Vurdering
Emne 3
Prøve Vurdering
Emne 4
Prøve Vurdering
Forskrift til opplæringsloven
For det første så er
en forskrift en
rettslig bindende
regulering som må
ha hjemmel i lov.
For det andre gis
forskrifter som
regel av Kongen i
statsråd eller et
departement.
For det tredje kan
det være straffbart å
overtre forskrifter.
Vurdering: 3-2-1
3 ting jeg har lært
2 ting som var vanskelig å forstå
1 ting jeg vil lære mer om
Lotus diagram
Fagsamtalen
Elevsamtale
Refleksjon med barn
Underveisvurdering
- Hvordan gi bedre
underveisvurdering
- Ikke bruk men
- motivasjon
MÅL
-mål på ukeplanen
Kjennetegn
kriterier
Ukeplaner
Vurdering for læring
Nasjonale prøver
Praktiske metoder
Vurderingshandlinge
metodikk
Tid
Korte, mellomlange, lange
Elevens egenvurdering
Elevinvolvering
-hvordan samtale med
elevene
Matematikk Finmark
Variasjon av læringsmetoder: effekten av undervisningsmetoder
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Forelesning
Audiovisuell
undervisning/
Medie undervisning
Demonstrasjon
Gruppediskusjon med
problemløsning
Forelesning
Forberede seg
til å undervise
andre
Lesing
Forelesning
Gruppediskusjon med
problem-løsning
UNDRING
og refleksjon
Praktiske
øvelser
Forberede seg
til å undervise
andre
Lesing
Demonstrasjon
Kreativ
læring?
Praktiske
øvelser
Elever
underviser
hverandre
Læringslabyrinten
MÅ
L
LK06 - hovedintensjon
• Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å
kunne møte og løse komplekse utfordringer og
oppgaver i
- videre utdanning
- yrkesliv
- samfunnsliv
- på det personlige plan
Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?
Inside the black box
Inside the black box (Paul Black og Dylan Wiliam)
(Black, P. og Wiliam, D., 2001)
The black box
Input
Output
Vurdering for læring
• Black og Wiliam fullførte forskning på
klasseromsvurdering
• Artikkelen konkluderer med at det er bevis for at formative
vurdering, vurdering for læring er en viktig funksjon i
klasseromsarbeid og utvikling av dette øker kvaliteten på
elevenes læring.
• For the full text of the article, go to:
Funn fra Inside the Black box
Black og Wiliam fant i sin forskning at læring øker når:
1. Elevene får effektiv feedback
2. Elevene er delaktige i og dermed eiere av egen læring
3. Lærerne endrer sin undervisning i forhold til resultatene på
vurderingen
4. Bevisstgjøring i forhold til hvor stor innvirkning vurdering har
på elevers motivasjon og selvtillit
5. Elevene vurderer seg selv og forstå hvordan de skal forbedre
seg
Oppsummert fra Black og Wiliam
• Den mest signifikante læringen oppstår i et samarbeid mellom
elever og lærer der læringsbehov har en plass.
• For å øke prestasjonene er det avgjørende at vurderings
informasjon brukes med studentene slik at de kan forstå og ha
en forståelse av eierskap til egen læring.
Videoforedag av Wiliam
• Levels of improvements
• Improve teachers
• Teachers can change in many ways
• World of work is chaning
• New jobs today: web designer
• Get better schools: Remove the boys, move it out in the suburbs
with private tutors, to become a church shcool
• 1 extra year of schooling = 1,7 year of living
• I have been waiting 30 years for computers to «take over « the
classroom
Implikasjoner for læring i klasserommet
1.
Ha tro på at alle elever kan forbedre seg
2.
Skape læringsmiljø som støtter et samarbeid og partnerskap mellom lærer og elev
3.
Bruke vurdering som informasjon både i undervisningen og i elevens læring
4.
Dele vurderings resultater med elever og skape en tydelig og oppnåelig målsetting for
dem
5.
Klargjøre eller konstruere læringsmål med elevene som sikrer at elevene forstår dem
6.
Involvere elevene i egenvurdering og hverandre vurdering og gi dem mulighet til å
reflektere over egen læring.
7.
Skape tilbakemeldinger som hjelper elevene å kjenne igjen neste stegene i egen læring
og hvordan de skal ta disse stegene.
John Hattie
Effekt på læring
Ulike tiltaks innvirkning på læring
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gå opp igjen ett år
Skifte skole
Lekser
Egenvurdering
Nivåinndeling
Åpen vs lukka romløsning
God feedback praksis
Vise eksempel på gode prestasjoner
Etterutdanning av lærere
Gi elever ros
(Hattie, 2009)
Ulike tiltaks innvirkning på læring
1. Egenvurdering > 1.44
2. God feedback praksis > 0.72
3. Etterutdanning av lærere > 0.64
4. Vise eksempel på gode prestasjoner > 0.57
5. Lekser > 0.30
6. Gi elever ros > 0.14
7. Nivåinndeling > 0.10
8. Åpen vs lukka romløsning > 0.00
9. Gå opp igjen ett år > - 0.16
10. Skifte skole > - 0,34
(Hattie, 2009)
Feedback som fungerer
Vite hva en tilbakemelding er og hva som
kjennetegner læringsfremmende tilbakemeldinger
Et felles utgangspunkt
•
Hvordan ser er en tilbakemelding ut?
–
–
–
–
–
•
•
Hva er grunnlaget for en tilbakemelding?
– Elevaktivitet/produkt- skr.,
mtl., Digitalt etc.
– Feil
Karakter (symbol)
Skriftlig kommentar
Muntlig kommentar
Spørsmål
Kroppsspråk
Når gis det tilbakemeldinger?
–
–
–
–
I arbeidet i timene
Ved større arbeid
Ved halvårsvurderinger
I fagsamtalen
•
Hvorfor skal læreren gi tilbakemeldinger?
– effektivisere tilfeldighetene og
ineffektiviteten i prøving og
feiling som læringsmetode
(Sadler 1989)
Egenvurdering
Eleven aktiv i egen læring
Raising Standards Through Classroom Assessment
Hva vil vi for elevene
“We all want students who have high expectations of themselves as
learners; students who feel confident about their capacity to learn, who set
high goals for their learning, and who work for themselves to construct
enjoyable, challenging learning pathways to their futures’
(Absolum, 2006)
Hage analogien
FORMATIV VURDERING
SUMMATIV VURDERING
Om vi tenker elevene som
planter...
Om vi tenker elevene som
planter...
Formativ vurdering er det
samme som å vanne, gjødsle og
gi planten passe næring og
sollys til å kunne vokse og
utvikle seg. Hvordan planten
behandles har direkte
innvirkning på plantens vekst.
Summativ vurdering er den
prosessen som handler om å
måle plantene. Det kan være
interessant å sammenligne og
analysere resultatene av
målingene, men målingene
innvirker ikke direkte på
plantene.
The black box
Input
Output
Hage analogien
§3.12 Eigenvurdering
Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven
skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga
fagleg utvikling
= eleven må også vurdere seg selv i det korte, mellomlange og det lange
tidsspenn
Egenvurdering i klasserommet
1. Kort- siktig mellom – lang-
2.forståelse- kompetanse vurdering 3. kriterier- hvordan bli bedre- neste steg .- de flinke-
Egenvurdering i klasserommet
1.3-2-1 : korte tidsspenn: undervisnings tilbakemelding
2.ukeplanen: mellom lange- læringsmål: kriterier
3. Logg – its learning- kompetanse mål – lange løp: kjennetegn
Hva er det aller viktigste i faget engelsk?
• Språket engelsk,
ikke kultur, samfunn og litteratur
Hva er det aller viktigste
i faget engelsk?
• Å kunne skrive
• Å kunne snakke (samhandling og produksjon)
• Å kunne forstå (lese og lytte)
Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?
10 åringen og motivasjonen som ble borte
•
Utfordre elevene
•
Møte motivasjonen til elevene og deres
lyster
•
Involvere dem mer: ansvarlig gjøre dem
•
Eierforhold
•
Sprang faglig: nasj. Prøver- forstår ikke
•
Tidlig innsats
Hva kan være et mottiltak for denne
påstanden i din klasse?
Hvordan motivere elevene til læring?
Holdning og innsats
Motivasjon er avhengig av at elevene har en positiv
holdning til læring, og at de opplever at innsats nytter.
Klasseledelse
God klasseledelse fremmer elevenes motivasjon.
Valgfrihet
Elevene er mer motiverte for skolearbeidet dersom de har noe
valgfrihet.
Medvirkning
Egenvurdering - motivasjon
Digitale muligheter?
Leseinstruks til lærer
• Dette synes jeg at jeg fikk til…
• Dette jobbet jeg med å få til…..
• Dette synes jeg var spesielt vanskelig
• Kan du se spesielt på…
• Spørsmål til læreren…..
Å komme elevperspektivet i møte!
Eksempel fra
barneskolen
Hva er det aller viktigste i å kunne uttrykke seg
skriftlig på engelsk?
Fra lokal fagplan 7. trinn (fokusområder): Å kunne utrykke seg skriftlig
• Kunne skrive høyfrekvente ord
riktig.
• Kunne regelrette og uregelrette
verb i perfektum(simple past)
og presens perfektum.
• Skrive små tekster hvor de kan
bruke både presens og
preteritum konsekvent.
• Kunne opposites, interrogatives
(spørreordene),
• Kunne bøyning av adjektivene.
• Kunne forskjell på adjektiv og
adverb.
• Kunne forskjellen på simple
present og present continous.
• Kunne there is/was/were it is/was.
• Kunne lage spørsmål med to do i
preteritum.
• Kunne de forskjellige pronomen.
• Kunne preposisjoner
Kompetansemål i
engelsk
Kompetansemål
utnytte ulike situasjoner,
arbeidsmåter og
strategier for å lære seg
engelsk
identifisere vesentlige
språklige likheter og
forskjeller mellom
engelsk og eget morsmål
og utnytte dette i egen
språklæring
bruke ulike hjelpemidler
kritisk og selvstendig
bruke grunnleggende
terminologi for å
beskrive formverk og
tekststrukturer
drøfte unge menneskers
levesett, omgangsformer,
livssyn og verdier i
Storbritannia, USA,
andre engelskspråklige
land og Norge
beskrive og vurdere eget
arbeid med å lære
engelsk
beherske et ordforråd
som dekker en rekke
ulike emner
bruke språkets
grunnleggende formverk
og tekststrukturer
muntlig og skriftlig
forstå muntlige og
skriftlige tekster om en
rekke ulike emner
gjøre rede for trekk ved
historie og geografi i
Storbritannia og USA
uttrykke seg skriftlig og
muntlig med en del
presisjon, flyt og
sammenheng
tilpasse muntlig og
skriftlig språkbruk til
sjanger og situasjon
presentere og samtale om
aktuelle og tverrfaglige
temaer
lese og forstå tekster av
ulik lengde og i flere
sjangere
beskrive situasjonen til
noen urfolk i
engelskspråklige land
velge ulike lytte-, tale-,
lese- og skrivestrategier
tilpasset formål og
situasjon
skrive tekster som
forteller, beskriver,
argumenterer eller
formidler beskjed, med
passende grunnstruktur
og hensiktsmessig bruk
av avsnitt
bruke innhold fra ulike
kilder på en selvstendig
og kritisk måte
vise evne til å skille
mellom positivt og
negativt ladede uttrykk
som refererer til
enkeltindivider og
grupper av mennesker
gjenkjenne noen
regionale aksenter fra
engelskspråklige land
kommunisere via digitale
medier
beskrive og tolke
grafiske representasjoner
av tall og andre data
lese og drøfte et
representativt utvalg
litterære tekster fra
sjangrene dikt, novelle,
roman og skuespill fra
den engelskspråklige
verden
beskrive tema og
komposisjon i tekster og
visuelle uttrykk
lage og samtale om egne
muntlige eller skriftlige
tekster inspirert av
litteratur og kunst
«Syretesten»
• Hva er forskjellen:
– Kriterier
– Kjennetegn på måloppnåelse
Veiledende kjennetegn på måloppnåelse
Karakteren 2
Karakteren 3 og 4
Karakteren 5 og 6
E
N
G
E
L
S
Eleven…
Trekker ut innhold og detaljer fra
tekster og talt engelsk om enkelte
emner og uttrykker egen mening om
dette.
Eleven..
Trekker ut innhold og detaljer fra ulike
typer tekster og talt engelsk om enkelte
emner og reflekterer over dette.
K
Deltar noe i samtaler og forteller om
faglige og skjønnlitterære emner til en
viss grad tilpasset
kommunikasjonssituasjonen.
Tar imot og gir innspill i samtaler og
formidler innhold fra faglige og
skjønnlitterære emner tilpasset ulike
kommunikasjonssituasjoner.
Eleven
Trekker ut relevant innhold og
detaljer fra ulike typer tekster og
talt engelsk om ulike emner,
drøfter og reflekterer
formålstjenlig over dette.
Deltar konstruktivt i samtaler og
formidler faglige og
skjønnlitterære emner på en
selvstendig måte, tilpasset ulike
kommunikasjonssituasjoner.
Deltar i samtaler med relevant innhold
og egne meninger.
Bruker strategier for å føre samtaler videre, Bruker formålstjenelige strategier
forklarer og utdyper innhold.
for å føre samtaler videre, utdyper
og supplerer med nye innspill.
Uttrykker seg med en viss intonasjon
forståelig uttale, et ordforråd som
formilder innholdet og en viss
sammenheng om kjente emner i ulike
kommunikasjonssituasjoner.
Uttrykker seg med tydelig intonasjon og
uttale, et faglig dekkende ordforråd,
hovedsakelig god flyt og sammenheng
tilpasset innhold, form og mottaker i ulike
kommunikasjonssituasjoner.
M
U
N
T
L
I
G
Udir
Uttrykker seg med god intonasjon
og uttale, presist og variert
ordforråd, flyt og sammenheng
tilpasset, form og mottaker i ulike
kommunikasjonssituasjoner.
Kjennetegn på måloppnåelse
•
beskrivelser av kvaliteten på kompetansen i fag.
•
utgangspunkt i kompetansemålene slik de er beskrevet i læreplanene.
•
utformet på tvers av hovedområdene i fagene for å uttrykke kompetanse i faget som
helhet. Kjennetegnene må derfor brukes sammen med læreplanene.
•
Støtte for standpunktvurderingen og skal gi en felles nasjonal retning for
vurderingsarbeidet.
•
Mulighet for lokal konkretisering og tilpasning.
Kjennetegn på måloppnåelse
•
Samarbeid mellom kolleger om kompetansemål og kjennetegn kan bidra til en felles
forståelse og et felles språk om hva elevene skal lære, og hva som kjennetegner ulik
grad av måloppnåelse. Et slik tolkningsfellesskap innebærer ikke at vurderingen skal
gjøres på en bestemt måte, men at felles drøfting og forståelse av vurderingsgrunnlaget
kan fremme rettferdig vurdering av kompetansen til hver enkelt elev.
•
Standpunktkarakteren gir uttrykk for kompetanse i faget og skal fastsette på bakgrunn av
de samlede kompetansemålene i faget. En elev kan vise kompetanse på ulike nivåer i
matrisen. Eleven bør gjøres kjent med kjennetegn på måloppnåelse på et tidlig tidspunkt
i opplæringen, slik at de vet hva som forventes av dem når standpunktkarakteren skal
fastsettes. Kjennetegnene brukt sammen med læreplanen, skal hjelpe læreren til å
vurdere elevenes samlede kompetanse i faget.
Kjennetegnene skal være til støtte for standpunkt
Bør også brukes underveis i opplæringen:
- Presenter og diskuter kjennetegne med dine elever tidlig i
opplæringen slik at de forstå hva som forventes av dem ved
avslutningen av opplæringen. I dialogen mellom lærer og elev er
det viktig å formulere realistiske mål tilpasset den enkelte.
- Bruk kjennetegnene underveis i dine tilbakemeldinger til
elevene, slik at de vet hvor de er og hvor de skal og hvordan de
skal komme seg til målet.
- La elevene vurdere seg selv med utgangspunkt i kjennetegnene.
Fivis
Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere
primært forstår vurdering som et arbeid med å
utvikle læringsmål for relativt korte perioder. Mange
av diskusjonene som foregår på skolene handler om
operasjonalisering i et kortere tidsperspektiv, og det
kan synes som om mange lærere er mer opptatt av å
utvikle vurderingsverktøy som fungerer i det
hverdagslige ennå følge opp læringsprosesser over
lengre tid.
(Sandvik, L.V. mfl, 2012)
Alle elever har behov for:
•Å
oppleve mestring
People become really quite remarkable when they start
thinking that they can do things (Vincent Peale)
•
Å komme videre
”Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn
de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner”
•
og unge at
(LK06).
Å medvirke
Elevenes medvirkning i vurderingen er kanskje den mest betydningsfulle faktoren
i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn (Linda Bruce)
• At
noen gir dem forpliktelser
Lærere må sette eksplisitte faglige krav (evaluering av L97)
• At
noen tror på dem
Læringsfremmende eller hemmende?
Læringshemmende:
•La elevene bedømme arbeidet sitt
etter en form for skala
•Bruke tester til å fortelle elevene
hvordan de ligger an i forhold til andre
•Gi feedback relatert til elevens
kapasitet, implisert et fiksert syn på
elevens potesial
•Bruke hyppig testing
•Definere pensum som ”det som blir
gitt på prøva”
•Øv på å svare riktig på testspørsmål
(Black & Williams, 2002)
Læringsfremmende:
•Ha fokus på positive elementer ved
prestasjonen
•Ha fokus på hva som kreves av
forbedringer i fremtidige prestasjoner
•Ha fokus på hvordan man kan sette
forbedringene ut i livet, veilede på
hvordan man kan gå videre
•Inkludere elevmedvirkning og
egenvurdering
•Læreren må erkjenne hvor stor
innvirkning elevvurdering har på
motivasjon, selvbilde og framtidig
læring.
Anerkjennelse
”Anerkjennelse innebærer at jeg anerkjenner deg som
et individ med rettigheter og en separat identitet. Jeg
gir deg retten til å ha dine erfaringer og opplevelser.
Jeg behøver ikke godta dem som riktige, jeg er
simpelthen villig til å la deg ha retten til ditt syn.”
Børresen, side 21.
motivasjon
”Psykologiske prosesser som igangsetter, regulerer og
opprettholder atferd.” Brochs-Haukedal : Arbeids- og lederpsykologi s.109
”Motivasjon er drivkraften bak all aktivitet.
Det er prisen vi er villige til å betale for å oppnå noe.”
Professor Kari Smith 2007
Motivasjon
• Reflekter over påstandene:
– «Selv de mest motiverte må motiveres»
– «Alt for mange elever kjeder seg på skolen»
– «Elever blir motivert av lærere som elsker faget
sitt»
– «Belønning og karakterer motiverer elevene»
3- minutters essay
Hvordan vil du beskrive læringsmiljøet i ditt
klasserom?
Kontroll
Har lærer`n
kontroll på oss nå?
Niks. Håper`n
ikke går rundt og
tror det. Det
eneste han har
kontroll på, er
seg sjøl.
Underveisvurdering i et emne må foregå i starten, midtveis
eller en viss tid før emnet avsluttes.
For eksempel gjennom:
• Flervalgsprøver
• Levering av utkast
• Egenvurdering
• Hverandrevurdering
Lag milepæler – ikke bare fri flyt av feedback
Å fortelle elevene hvor de skal
Den største forglemmelsen i skolen?
• If you don’t know where you’re going
- Any road will take you there
(George Harrison)
Hvor lett er det å
kommunisere mål
til elevene?
Kan en fagekspert forstå hva som skal til for at en
novise skal forstå?
Som vanlig sluttet
krangelen med at Arild
lagde en scene
Åpne spørsmål
•
•
–
•
Hva mener vi med…?
Kan du forklare hva som skjer…?
Kan du komme på…?
Anvende
–
–
–
Refleksjon:
– Hva er feil med denne
uttalelsen?
– Hva er likt og ulikt med…?
– Hva slags informasjon
trenger du for å løse dette
problemet?
Tolke
–
–
–
1. regel; Vent minst 10 sekunder
før svar skal gis…
•
•
Hvordan vil du bruke…?
Hvilke andre eksempler kan du finne?
På hvilken annen måte kan du planlegge
å…?
Hvilke fakta vil du velge for å vise…?
Å vurdere
-
Reflekter over..
Sammenlign..
Lag en oversikt over … og trekk noen
konklusjoner som viser..
Reflekter over påstanden:
Hvordan bidrar «å rekke opp hånden» til læring i
klasserommet ditt?
Utfordring til
fagteam
Du har tre halve dager til halvårsvurdering og
undersøkelser av elevenes kompetanse i faget.
Hvordan designer du disse?
Seminar avslutning i matematikk: Prototyp utvikling
Mål
Dag
Matematikk 7.trinn:
Elevene skal kunne utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster.
Elevene skal kunne analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar
innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep.
Elevene skal kunne byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt
Dag 1
Dag 2
Dag 3
Case:
Du har fått jobb som arbeider på en oljeplattform og din sjef ønsker å vite at du har grunnleggende
mattekompetanse.
Du skal utvikle en prototyp på en oljeplattform og på denne måten vise
Prototyp utvikling
Forberedelse og utarbeidelse av
prototyp: praktisk arbeid med
modeller.
- Her brukes tenke-par- selv
Hovedområde beskrivelse
Utarbeidelse av beskrivelser som
ivaretar prototypens fem funksjoner
for å vise kompetanse innen de fem
hovedområdene.
Redegjørelse for matematisk
kompetanse
Muntlig redegjørelse for
prototypen og dens funksjoner for
en læringsgruppe på 4-6 elver og
en lærer.
(Organsierer i New Zelandmodell)
Forarbeid:
Om oljeplattformer og hvordan lage en
plattform med det materialet de har
arbeidet med denne dagen. Det å tenke
problembasert bør være kjent for
elevene.
I løpet av dagen er også eleven her
inne og har en læring- og
veiledningsdialog med lærer om sin
prototyp og hvordan han har fått
frem de ulike hovedområdene.
Eleven leverer skriftlig en
læringslogg som er ført
underveis i prosessen
sammen med en læringsvennvurdering. Dette er i tillegg til
lærers dialog, observasjoner
og en helhetlig vurdering
dokumentasjon på elevens
kompetanse.
Kjennetegn på måloppnåelse må være
kjent.
IGP-metoden (individuell, gruppe og
plenum)
Individuell
Gruppe
Plenum
Tenk- par - del
Tenk, par, del er en
• Tenk selv
læringsstruktur først utviklet av
professor Frank Lyman ved
Universitetet i Maryland 1981. • Snakk med en medelev
Samarbeidende læring med
fokus på metodikken: vent – og
tenk, som er en virkningsfull
faktor for å øke studenters svar • Del med alle
på spørsmål.
Tradisjon??
Aug
sept
des
Emne 1 Prøve
okt
nov
jan
Vurdering
Emne 2
Prøve
Vurdering
Emne 3
Prøve
Vurdering
Emne 4
Prøve
Vurdering
Planlegging av et undervisningsforløp
Læringsaktiviteter
Forkunnskaper
Tema
Kompetansemål
Læringsmål
for elevene
Elevinvolvering
Hvordan vil
du sjekke at
elevene er på
vei mot mål
Kjennetegn: hva ser du etter
når du vurderer
Skjema med
kjennetegn på
måloppnåelse
Tema /
Kompetansemål : Matematikk vg. 1
elevene skal kunne:
Vurderingshandling
Kompe
tanse
Stortingsvalget
2013
(August)
Samfunnsfag
-tolke, tilarbeide og vurdere det matematiske innhaldet i ulike tekstar
-bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og
samfunnsområde
Tall og
tekst
Politisk debatt
«Kunst og kultur «
(høstferie)
Kunst og håndverk
-gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å
berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar
-bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske
problem knytte til lengder, vinklar og areal
Geometr
i
Prototyp
Fagsamtale
«Christmas
crazines « and
shopping the lot
Engelsk
-formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar
-berekne sannsyn ved hjelp av systematiske oppstillingar, og bruke addisjonssetninga og
produktsetninga
-bruke omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) sannsyn i enkle
situasjonar
lage binomiske sannsynsmodellar ut frå praktiske døme, og berekne binomisk sannsyn ved hjelp
av formlar og digitale hjelpemiddel
Sannsynl
ighet
Spørreundersøkelse med tilhørende
leserinnlegg til en lokal avis.
Utdanning og
fremtiden
(januar)
Samfunnsfag
-rekne med potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk,
formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, og
bruke kvadratsetningane til å faktorisere algebrauttrykk
-løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle
likningar med eksponential- og logaritmefunksjonar, både med rekning og med digitale
hjelpemiddel
-omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit
likningssystem, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er
Likninge
r
Tallbehandli
ng
I forbindelse med Utdanningsmessen på
Lillestrøm
Case:
Sett deg et mål for 2020
- Hva ønsker du å ha oppnådd
- Hva jobber du med? Utdanning?
Reflekter over hvordan du kan nå målet ved
bla. å bruke din kompetanse om liknigner.
«Påsketur med
kanarifugl i bur..»
(vinterferie)
Naturfag
Utvalg av egne kompetansemåle fra læreplanen.
Utvalg
av
kompeta
nser.
Markedsføring og turisme: Brosjyre
Du jobber med norsk turisme og skal utforme en brosjyre
som bruker statistikk, fakta og sannsynligheter om Norge
til skape reiselyst til Norge.
Undervise de andre elevene på grunnlag av din brosjyre.
Grottenveien 1
- gjere greie for funksjonsomgrepet og teikne grafar ved å analysere funksjonsomgrepet
berekne nullpunkt, skjeringspunkt og gjennomsnittleg vekstfart, finne tilnærma verdiar
for momentan vekstfart og gje nokre praktiske tolkingar av desse aspekta
- gjere greie for definisjonen av den deriverte, bruke definisjonen til å utleie ein
derivasjonsregel for polynomfunksjonar og bruke denne regelen til å drøfte funksjonar
- lage og tolke funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar, analysere empiriske
funksjonar og finne uttrykk for ein tilnærma lineær funksjon
- bruke digitale hjelpemiddel til å drøfte polynomfunksjonar, rasjonale funksjonar,
Funksjo
ner
Gruppe:
«Grottenveien» / nordmenn pusser opp
og pusser opp..
- Skriftlig matematisk redegjørelse for
hvordan dere ville pusset opp en av de
fire leilighetene i Grottenveien for å
vinne salget.
Klasserommets utforming:
Viktig/ikke
viktig?
”Sosiokulturell læringsteori med
henvisning til Vygotsky er et naturlig
utgangspunkt for å begrepsfeste vurdering
for læring teoretisk.” (Knut Roar Engh: Vurdering for læring i skolen
side 60)
Classroom assessment
Klasseromsvurdering
For
vurdering
Fleksibel
gruppering
Misoppfatninger
Personlig
relevans
Lagdelt
oppdrag
Choice
board
Anchor
activities
Stilas
bygging
Kunnskaps
gap
For
kunnskaper
Individuelle
styrker
Læringsstiler og
Læringsstrategier
Useful quotes
‘Formative assessment uses evidence about achievement to adapt instruction to
meet learner needs.’ (Wiliam, 2008)
‘Assessment for the purpose of improving student learning is best understood as an
ongoing process that arises out of the interaction between teaching and learning.’
(NZC, 2007)
‘Formative assessment is a planned process in which teachers or students use
assessment-based evidence to adjust what they’re currently doing.’ (Popham,
2008)
‘Students who have well developed assessment capabilities are able and motivated
to access, interpret, and use information from quality assessment in ways that
affirm or further their learning.’ (Directions for Assessment in New Zealand, 2009)
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre
enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du
må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter,
men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det.
Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige
problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan
regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig
dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger
masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det
være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker.
Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse
(Brandsford & Johnson 1972.s. 722)
Å lage og fly en drage
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre
enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du
må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter,
men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det.
Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige
problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan
regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig
dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger
masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det
være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker.
Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse
(Brandsford & Johnson 1972.s. 722)
Målformulering
Hva er best?
• Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.
• Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.
• Å kunne forklare hvordan internasjonalt arbeid drives
gjennom FN.
• Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives
gjennom FN.
• Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom
FN.
Verb i LK 06 (eksempler):
• Bruke et begrep
• Sammenlikne
• Vise sammenhenger
• Registere
• Presentere
• Beskrive
• Skape fortellinger
• Samtale
• Skildre
• Vise eksempler på
• Drøfte
• Gjøre greie for
• Fortelle
• Forklare
Line Tyrdal 27.04.10
…og disse finner vi ikke:
• Huske
• Vite
• Gjenfortelle
• Kjenne til
• Lære
Taksonomi (Bloom 1964, Kratwohl 2002)
Nivå
Høyt
Kunnskapsmål (kognitive)
Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til
indre/ytre kriterier
Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke
konklusjoner
Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke
Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke
Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og
særtrekk
Lavt
Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp
Etter feedback skal eleven vite (Sadler, 1989):
1) Hvor skal jeg?
2) Hvor er jeg?
3) Hva er neste skritt?
4) Hvordan skal jeg komme dit?
Elevene må vite
hvordan målene
skal måles:
Hvordan ser prøva ut?
Sluttprøve RLE
– Hva er samsara, trisanara og aryasatya?
– Når levde Buddha og hva var hans
opprinnelige navn?
– Nevn de fire hellige sannheter.
– Osv
– Osv
– Osv
– Osv
eller
Forklar særpreget ved buddhisme og
buddhistisk tro, og sammenlikn
livstolkningen med andre religioner.
- CO2-innholdet i atmosfæren varierer med årstida. Når på året er
innholdet størst, og når er det minst?
- Hva slags menneskelige aktiviteter kan føre til en økning i
temperaturen på jorda?
- Hvorfor sier vi at fossile energikilder ikke er fornybare?
- Hvor mye antar man at gjennomsnittstemperaturen vil stige fra
1990 til 2100 som følge av menneskeskapte klimagasser?
-Osv
-Osv
eller
- Forklar hva drivhuseffekt er og gjør rede for og analyser
hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i
atmosfæren.
Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse
• Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal
• Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete
størrelser
Pass på:
- Skal være støttesystem, ikke mål i seg selv
Virkemidler for helhetsbalanse
– Å bruke modeller og eksempler på
gode prestasjoner?
– Dynamisk vurderingssystem?
Ros og råd
For å fremme læring må vurderingen:
•
Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og
forbedring fra tidligere prestasjon (ROS)
•
Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i
fremtidige prestasjoner (RÅD)
•
Ha fokus på videre læringsarbeid
Vygotsky
Utnytte elevens nærmeste utviklingssone:
• Det han kan oppnå alene
ZPD (Vygotsky, 1978)
• Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med
medelever
Gjennomsiktighet
- alle vet hva som vurderes, hvordan
det skal vurderes og hvorfor det
vurderes slik
En sannhet som man oppdager med sine
egne øyne, om den enn er ufullkommen,
er verdt ti sannheter som man får fra
andre, for foruten å øke ens erkjennelse,
har den også økt ens evne til å se
(Fridtjof Nansen, 1962)
Tell me and I will forget
Show me and I will remember
Involve me and I will understand
Step back and I will act
(Chinese proverb cited in Korthagen et al., 2001)
Egenvurdering
IGP-metoden (individuell, gruppe og
plenum)
Individuell
Gruppe
Plenum
Elevenes motivasjon synker fra 10-årsalderen
• Utfordre elevene
• Møte motivasjonen til elevene og deres lyster
• Involvere dem mer: ansvarliggjøre dem
• Eierforhold
• Sprang faglig: nasj. Prøver- forstår ikke etc
• Tidlig innsats-
Hva kan være et mottiltak for denne påstanden i din klasse?
Læringsmiljø modell
Undervisning
”Læreren som
trener”
Elevforutsetninger
Intellektuelt
Sosialt
”Eleven som hun er”
Læringsmiljø
Samspillet mellom
elev og lærer og
mellom elevene
som skal bidra til å
øke elevenes
læringsutbytte
Ytre rammefaktorer
Læreplan
Økonomi
Lærerens kompetanse
Omarbeidet etter Udirs modell for bedre læringsmiljø
Læringsutbytte
”Eleven som noe
annet”
Læreren som dommer
Hverandrevurdering
Den gode
timen
Vår lærerstandard for opplæringa:
Oppstart:




Arbeidsøkt:




Avslutning:





Alle hjelpemidler skal være på plass før timen starter.
Læreren møter elevene presist til timestart.
Oppstilling ved pulten, av med yttertøy, hilse og sitte ned,
fraværsføring, opp med bøker og materiell.
Undervisningen starter først når alle er i ro, har tatt fram
bøker og er oppmerksomme. Faglig mål og plan for timen
presenteres. Sjekk at elevene forstår.
Formidling, dialog, elevaktivitet – variasjon med fokus på
innhold.
Ved aktivitetsskifte: Varsle at ”det nærmere seg”, gi dem som
trenger hjelp til å avslutte eller bli ferdig.
Sikre oppmerksomhet, gi tydelig beskjed, en ting av gangen.
Støynivå vokser mellom ”helt stille” og ”faglig samarbeid”.
Klar avslutning av læringsøkt med oppsummering av faglig mål
og viktige begreper.
Ros for god arbeidsinnsats/ro.
Sjekk av viktige beskjeder er oppfattet.
Rydde, hva skjer neste time?
Ingen går før timen er over. Lærer til stede til alle er ute.
Vi markerer at timen har startet
Vi står og hilser på hverandre før
undervisningen starter
Målet for denne timen er …
Vi forklarer timens relevans
Vi setter
læring og
kunnskap
først!
I opplæringen bygger vi
et godt læringsmiljø
gjennom å være lojale til
både husregler og
klasseregler
Arbeidsro er viktig for
læringsutbyttet!
Vi har fokus på klasseledelse
og følger opp våre felles
forventninger med hensyn til
orden og arbeidsinnsats
• Husreglene er sendt ut til alle
elever og foresatte i forkant av
skolestarten. De ligger også på
greaker.vgs.no
• Husreglene tar opp punkter for:
– Det er læreren som er klassens leder
– Vi ønsker å gi tydelig tilbakemelding
på akseptert oppførsel og atferd
– Opplæringen skal preges av orden og
ro
– Eleven må delta i
vurderingssituasjoner som prøver
Rutiner: Arbeidsro, uro og støy
•
Mål: Ser vi på skolens utviklingsplan er det opplagt at vi må utvikle noen strategier
med tanke på arbeidsro, orden og oppførsel. Dette henger også sammen med
bortvalg og resultat. Vår utviklingsplan forteller følgende målsetting:
– 95% av elevene er fornøyd med læringsmiljøet
– Vi er lojale mot skolens husregler, og hver enkelt av oss bidrar i å korrigere
uønsket atferd.
– Vi tar alle ansvar og initiativ – unngår å rope på ”noen”.
– Vi gjennomfører undervisningsevaluering.
– Avdelingsledelsen møter elevrådet minst en gang i terminen for å få innspill på
læringsmiljøet (best praksis).
– Skolens pedagogiske plattform etterleves med vekt på
variasjon, motivasjon og struktur.
•
Bakgrunn: Greåker vgs scorer urovekkende lavt på dette punktet i
elevundersøkelsen. Elever etterspør derfor handling både fra pedagogisk personale
og ledelse
Kriteriebasert vurdering fra
Elevundersøkelsen
Greåker VGS (10-11)
5.4.1 Forholdet lærer-elev
Grønn
5.4.2 Arbeidsro
Gul-
5.4.3 Orden og oppførsel
Rød
5.4.4 Engasjerende lærere
Gul+
5.4.5 Faglig støtte
Gul+
• Greåker vgs må være tydeligere på krav som settes til
klasseledelse som tar sikte på å minimere støy og uro, og
skape arbeidsro. Her er det naturlig at trykket settes inn fra
både lærer- og ledelsesnivå.
Handlingsstrategier
Begrunnelse
Vi møter forberedt til timene
Læringstrykk fra både lærer og elev er tuftet på forberedelse og
tilpasset undervisning.
Felles tolkning og praktisering av husreglene vil gjøre det mindre
belastende å håndheve og til tider ta de nødvendige belastende
avgjørelser som trengs.
For at læringsmiljøet skal være positivt for alle må fokus holdes på
arbeidsro og at lærer har ledelsen av timene.
En god plan skal skape motivasjon, men også fungere for elever som
eventuelt har blitt henvist til læringssenter pga uønsket atferd. Elev
tar med dokumentasjon og viser faglærer.
Faglærer må ha den nødvendige myndighet til å skape arbeidsro i sin
undervisning.
Viktig med samarbeid rundt elevers uønskede atferd
Vi må signalisere jevnt og trutt at vi ser alt som skjer. Vi gir honnør
for det positive.
Vi har ett felles sett med husregler som vi etterlever
Vi skaper ro i timene ved å
Stå og hilse
Ha en tydelig plan lett tilgjengelig (Fronter)
Korrigere eventuell uønsket atferd på ett tidlig stadium
Faglærer mulighet til å korrigere eventuell uønsket atferd med
anmerkninger og bortvisning til læringssenter
Faglærer informerer kontaktlærer og eventuelt Elevtjenesten.
Oppsummere ved timeslutt hva som har vært positivet og
eventuelt negativt og takker for dagens innsats
Oppfølging av elever ved adferd-, fravær- og sosiale-problemer.
Ved uønsket og destruktiv atferd i klasserommet skal
kontaktlærer/faglærer melde fra til personalansvarlig.
Personalansvarlig/skolens ledelse forplikter seg til å ta tak i
problemet snarest. Det skal være lav terskel for å involvere
ledelsen.
Situasjoner/episoder skal dokumenteres av
kontaktlærer/faglærer i Oppad).
For at skolen tidligst og best mulig skal kunne hanskes med de
utfordringene enkeltelever eller klasser står overfor skal og må
informasjonsflyten mellom elev/lærer/elevtjeneste/ledelse
bedres.
Klasselærerråd skal avholdes minst to ganger i terminen (+ ved
akutt behov).
Vi må være tettere på elevene og vise at vi er samlet og koordinert i
felles praksis.
Vi gir positive tilbakemeldinger
der målet er å ta noen i å gjøre noe godt
Ros og bekreftelse er pedagogikkens
kraftigste virkemiddel
Oppsummering av timene:
Hva har du lært i dag?
Formålet med all vurdering er læring
Alle kompetanse/
delmål skal ikke vurderes:
All vurdering skal ta utgangspunkt i hva eleven
kan og vise hvordan eleven skal arbeide videre
for å tilegne seg kunnskaper.
Poenget med all vurderinger læring.
Vi bruker Oppad til å gi tilbakemeldinger på
vurderingssituasjoner.
Formell vurdering: Vurdering vi har
avtalt/legger fram resultatet.
Underveisvurdering: Vurderingen skal gi god
tilbakemelding og veiledning til eleven.
Underveisvurdering skal fremme læring,
grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å
øke kompetansen i faget.
Sluttvurdering: gi informasjon om elevens
kompetanse ved avslutningen av opplæringen i
faget ifht kompetansemåla
Relevante tilbakemeldinger
• Tilbakemeldinger kan brukes til å gi elevene svar på viktige
spørsmål:
• 1) Hvor skal jeg?
– Dette kan du svare på gjennom å vise til tydelige
mål og kriterier i det aktuelle faget og emnet.
• 2) Hvor er jeg i min læringsprosess?
– Dette er tilbakemeldinger som viser hvor eleven
står i forhold til punkt nr 1.
• 3) Hva er neste skritt?
– Dette er tilbakemeldinger som peker fremover
som på engelsk kan kalles feedforward og som
på norsk kan kalles fremovermeldinger.
Syltetøyglass og to kopper kaffe
Syltetøyglasset og to kopper kaffe ..
En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting
foran seg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort
og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med golfballer. Da
han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de
var enige om at det var det.
Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i
glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller
golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres
energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri
plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de ting, som
er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen!
Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å
helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte
seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om
glasset var fullt, og det mente klassen at det var.
Inviter deres partner på middag.
Ta enda en runde på golfbanen. Det vil alltid være tid til at gjøre
huset rent og ordneavløpene. Ta dere av golfballene først - de ting
som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er
Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle bare sand - og husk! Livet er kort!
den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommet i
glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig "En av studentene rakte hånden i været og spurte hva
ja.
kaffen representerte. Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør.
Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i
glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt
fylt. Studentene lo.
"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet
av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres
liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester,
barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle
andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville
gjøre deres liv fullkomment.
Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb,
hus, bil osv.. Sanden er alle de andre småting".
Det er bare for å vise, at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er
det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".
Kilder
• Shute, V. (2008). Focus on Formative Feedback.Review of
Educational Research,78(1), s.153-189.
• Hartberg, E.W., Dobson, S. og Gran, L. (2012): Feedback i
skolen. Oslo: Gyldendal akademisk. 140s - Bok
• Dale, E.L. og Wærness J.I. (2006): Vurdering og læring i en
elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 1, 2.1, 5, 6,
8, 9, 10, 12 og 13 - 140 sider) - Bok
Kilder
•
Butler, R. (1988) “Enhancing and undermining intrinsic motivation; the eff ects of taskinvolving and ego-involving evaluation om interest and performance”. British Journal of
Educational Psychology, 58: 1–14.
•
Colvin, G. (2008) Talent is overrated: what really separates world-class performers from
everybody else. London: Nicholas Brealey Publishing.
•
Hartberg, E.W, Dobson, S., Gran, L.(2012) Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk
•
Hattie, J. og H. Timperley (2007) “The Power of Feedback”. Review of Educational Research,
77 (1): 81–112.
•
Korthagen, F.A.J et al. (2001) Linking Practice and Theory, The Pedagogy of Realistic
Teacher Education. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates
•
Krathwohl, D. (2002) “A Revision of Bloom’s Taxonomy: An Overview”. Theory Into
Practice, 41 (4): 212–218.
•
Krathwohl, D.R., B.S. Bloom og B.B. Masia (1964) Taxonomy of educational objectives:
Handbook II: Aff ective domain. New York: David McKay Co.
"Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
SKEISERENN
Olav H. Hauge: (Frå Dropar i austavind, 1966)
Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden føre.
Det kjennest litt skamfullt med det
same.
Til det kjem ei merkjelig ro over deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eiga takt
og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.