Transcript på hovedgrunnen Viodden er det bygget opp en mur på

251
på hovedgrunnen Viodden er det bygget opp en mur på notvarpet
Hekla. Denne var i bruk frem til 1920-årene. Notfisket på Hekla
ga forholdsvis dårlig utbytte, og muren gikk derfor ut av bruk.
I regi av 'lotteierforeningen er denne muren nå bygget opp
igjen. HØstfiskesesongen 198-6 var fØrste gang på 60-70 år at
det ble fisket med not fra muren på Hekla. (IM5).
på notvarpet Grunnøra, som ti lhØrer hovedgrunnen med samme
navn, foregår fi sket fra mur. Både denne muren og muren på
Hekla ble bygget så vidt langt ti lbake i tiden at imgen av
informantene har kjennskap til tidspunktet.
Den siste muren finner en på notvarpet BrattØra inne på Skjær­
grunnens område. Dette er den yngste av de tre murene og den
ble bygget omkring 1930. De to som tok initiativet og påbegynte
arbeidet med denne muren,
var Sigvald Undseth og Ole Nordset
tlNygardsen". Sigvald Undseth kunne fortelle at de benyttet en
spell flåte for å frakte sten fra øya Bratten og ut ti l· fi ske";'
plassen på BrattØra. Stenene som ble anvendt ~ skulle være så
store som mUlig, for de+ved å unngå at muren ble skjØvet utover
under iSlØsningen. BrattØra er et lite, men meget godt notvarp
som kan gi stort utbytte. Den største fangsten som er tatt der,
er 400-500 røyer på et enkelt notkast.
Selv om murene er
by~get
opp av stor og tung sten,
forekommer
det nesten årlig at den øverste delen skyves. utover av isen.
Vedlikehold av murene inngår derfor som en del av forbered­
elsene fØr fisket. Dette arbeidet består i
å hente sten inne
ved land, ro den ut og legge den på muren. Helt øverst legges
det flate stener som danner en forholdsvis plan flate, slik at
fiskerne har et stØdig underlag å stå på. itA kaste opp igjen
muren" som dette arbeidet kalles, kan ta fra en hal.v til en hel
dag, avhengig av hvor mye sten som må legges på. Vedlikeholdet
av murene utfØres av det laget som skal benytte varpet.
Notkast med dragstang.
r.""e..
Notvarpene østmannøra og Grunnøra er i
notørene i
utstrekning de største
hele sjøen. Varpene er så store at hØstfi skenota
252
ikke har tilstrekkelig lengde til å rekke over dem, hvis den
settes på ordinær måte. For å sikre et godt utbytte fra not­
fisket på disse Ørene, er det en betingelse at nota dekker hele
varpet. Dette problemet e~ l~t ved at det er satt ut et for­
ankringspunkt for en båt, dragstanga, som gjør det mulig å dra
inn nota i to etapper. Ved dragstanga ligger "dragbåten" •.
(IM6). Herfra dras nota halvveis inn. Deretter ror dragbåten
inn ti l land (ØstmannØra) eller muren (GrunnØra) hvor nota
landes. Ut ifra sin funksjon kan dragstanga karakteriseres som
et forankringsredskap. Med utgangspunkt i den nota som anvendes
i SØlensjØen, er dragstanga en nØdvendig forutsetning for not­
fi sket på østmannøra og Grunnøra. Den har direkte innvirkning
på den fiskemetoden som benyttes. Dragstanga kan derfor karak­
teriseres som et hjelperedskap under nobfisket.
Tidligere besto dragstanga aven trestokk med hull i begge
ender. Lengden p~ stokken var noe større enn vanndybden på
stedet der dragstanga sto, slik at den stakk ca. en halv meter
opp over vannflaten. I den nedre enden var det festet en stor
sten. Denne fungerte som sØkke og forankringspunkt for drag­
stanga. Stenen ble festet til stokken ve~ hjelp aven kraftig
vidjespenning. Gjennom hullet i den enden av stokken som stakk
opp av vannet, var det festet en lØkke aven vidjespenning.
LØkka ble. benyttet som feste for dragbåten, hektet over ene
årekeipa.
Tillaging og utsetting av dragstanga inngikk tidligere som en
del av forberedelsene fØr hØstfi sket. Vanligvis var det not­
basen som lokaliserte den korrekte posisjonen for dragstanga.
Stedet der denne skulle stå, ble fØrst markert med en merke­
stang. Dragstanga ble plassert på sammme sted hver sesong.
Fiskerne laget til dragstanga inne på land.
ble funnet i
Selve trestokken
skogen i nærheten aV,buene. Stenen som skulle'be­
nyttes burde beIst være avlang i formen, slik at det var enk­
lere å feste vidjespenningene på den. Stenen måtte være så tung
at den kunne holde dragbåten på plass under inndragningen av
nota. En forsØkte,å finne stenene så nær sjØkanten som mulig,
253
for derved å unngå og slepe dem for langt. FØrst ble vidje­
spenningene som festet stokken,slått rundt ,stenen. Deretter ble
det satt på enda en vidjespenning som ble benyttet under trans­
porten ut til notøra.
Når dragstanga var festet~ ble stenen slept ned til båten på to
trestokker. Ved hjelp av den ene vidjespenningen ble stenen
hektet fast på "stavnkakken" bak på båten. Mens dragstanga ble
rodd ut til notøra, måtte det sitte en mann på båtens forstevn
som motvekt til stenen. (1M2). Når båten var i riktig posisjon,
ble vidjespenningen som ,holdt stenen hogget over så den sank
til bunns. Etter at fisket var avsluttet ble stokken på drag­
stanga tatt opp igjen,' dersom det var mulig å vri av vidje­
spenningen. Hvis ikke ble den bare stående og ville da bli
revet vekk under iSlØsningen.
De dragstengene som benyttes idag, består aven sementblokk
hvor det er støpt fast en stålkjetting. For å holde kjettingen
oppe i
sjøen, er det festet en trekubbe i den Øvre enden. Til
trekubben er det montert en lØkke av vidjespenning,' hvor drag­
båt'en fortØyes. Denne type dragstang ble tatt i bruk for 20-25
år siden. (1M9). Dragstanga står nå vanligvis ute i
sjøen,året
rundt • ( 1M2) •
på Ører hvor det benyttes dragstang under notfi sket, bØr det
helst være fem deltakere. Videre er det påkrevd med to båter,
notbåt og dragbåt. Hvis det er full bemanning, skal det være to
personer i hver båt. Notbåten har samme besetning som under et
ordinært notkast. I dragbAten skal det være en som drar nota,
samt en roer. Inne på land/muren står personen som holder
utrenningstauet på nota. Når notkastet begynner, er dragbåten
plassert på dragstanga'. Notbåten setter nota på vanlig måte. I
stedet for å ro nota inn til land igjen, er det den personen f
dragbåten som drar nota, som overtar innrenningstauet fra
notbasen. Notbåten plasserer seg deretter midt, bak notringen,
og notbasen dirigerer inndragningen og står for lØsingen av
nota på vanlig måte. Når hele innrenningstauet er dratt opp i
dragbåten, blir denne lØsnet fra dragstanga og rodd inn til
'''i'­
....
FIGUR
254
21
NOT FISKE' FRA MUR MED DRAGSTANG, FULLT LAG.
PRINSIPPSKISSE AV INNDRAGNINGEN TIL DRAGSTANGA.
.....
(DMur
(D Noter
CD Dragstang
o
Merkestenger
CD Not
ø Dragbåt
CD Notbåt
1"' ...
(
(
./
/ CD '
\
\
"'"
-
I
\.
-
-,
,
'\
/'
\...
\.
"­
'­
.......
...........
-
.......,....,
./
I
ø
255
Foto SD.
Foto Sl.
"Notblir" benyttes tit bæ:ring av vlit not.
Nota tegges tit tørk pli notzoossen.
"østfisket 1964.
256
land/muren samtidig med at innrenningstauet kastes ut igjen. så
fort dragbåten er inne, må den som drar nota gå. i
land. Det
videre arbeidet med landingen
,.,. av nota forlØper som et ordinært
notkast.
Hvis det kun er fire personer som deltar under notfiske med
dragstang, vil det bare være en person i dragbåten. Dette rep­
resenterer ikke noe problem, fØr dragbåten skal ro fra drag­
stanga og inn ti l land/muren. Med bare en person, må denne
kaste ut innrenningstauet mens han ror. Av den grunn bØr det
primært være to personer i
denne båten. Det er ikke mulig å
drive notfiske med dragstang dersom det er mindre enn fire del­
takere.
Foto 52.
Bøting av not. Kalven hengep til tøpk
Høstfisket 1984.
pa
egen stang.
257
Figur 22. Fiskelagets dØgnrytme under hØstfisket. Klokken
Gjøremål
03.30-04.00
Fiskerne står opp.
04.00-05.00
Garnfisket begynner, Unordbåt" og sØrbåt"
drar ut til garnfeltene for å etterse ga~.
"Bumannen" bØter nota, rydder i bua. 09.00-09.30
Båtlagene kommer inn etter garnfisket. Rensing av fisk, fordeling av fangst. 11.11-12.00
Middag, hvilepause •. 13.00-14.00
KlargjØring fØr notfisket. 15.00-16.00
Fiskelagene drar ut til notørene. Notfiske~
Hvert notvarp dras en eller to
ganger.
Kilde:
18.00-20.00
Fiskelagene kommer inn igjen etter not­
fisket. Fangsten mages og legges ned i
kasser.
ca. 21.00
Fiskelaget går til ro.
Informantmaterialet.
..,
Sl1Ilens/øfisket - 17
258
Det er grunn til å stille spØrsmål om hvorfor en ikke har nØyd
seg med garnfi ske på Ører hvor notfi ske forutsetter arbeids­
krevende
tiltak
med
å
.bygg,~
mur
eller
sette
ut
dragstang.
Informantene understreker at dette skyldes at not regnes som et
mer effektivt redskap som gir langt større fangster enn garn.
Av den grunn fiskes det alltid med not der dette er mulig. Selv
om det er arbeidskrevende å 'ti lrettelegge en fi skeplass for
bruk av not, vil ekstraarbeidet forrente seg i form av Økt av­
kastni ng • Garnfi sket dri ves på Ører hvor forholdene i kke kan
legges til rette for notfiske.
Transport.
,Fangstene fra hØstfiske-c ble vanligvis
fraktet
nordover
til
Fiskevollen så snart en hadde en båtlast. FØr båtmotorene kom i
vanlig bruk, var det vanlig at 'to personer gikk sammen om å ro
fangsten nordove~·. Avstanden fra Fi skevollen og ned ti l de to
nordre buene er ca. '7 km, 'mens' den ti l de to sØndre er omkring
9 km. Det maksimale som ble lesset i
en halv tønne.
Em båt, var to ti l to og
Fiskerne regner 120 kg fisk pr. heltØnne.
En
båtlast skulle derfor ligge mellom 240 og 300 kg.
I lØpet aven sesong med ordinær avkastning, var det tidligere
vanlig at hver deltaker fikk et utbYtte på to til to 'og en halv
tønne med fisk.
(IMS). Dette innebar at hvert lag til sammen
hadde fire til fem turer opp til Fiskevollen med fangst. Van­
ligvis ble fangsten transportert om kvelden eller natten, etter
at laget hadde kommet inn igjen etter notfisket. Da det forekom
at lagene tok seg fri fra fi sket fØrste Økt om sØndagene på
slut.ten av sesongen, kunne fangsten fraktes nordover en slik
fri Økt. (1M3).
avsluttet, fØr
Enkelte ventet også helt til hØstfisket var
de transporterte fisken opp til Fiskevollen.
(IM7) •
Tiden det tok å ro nordover til Fiskevollen var i stor grad av­
hengig av været. Under normale forhold regnet en ca. to timer
fra de to sØndre buene, og omkring en og en halv time fra de
nordligste. Var det kraftig motvind, tok turen atskillig lengre
.
259
Foto 53. Fangsten ev lagt ned
uøstfisket 1964.
Foto 54.
pa tønnev ved Skjærbua.
Fisketønnev pa Fiskevollen~ klavgjovt fov tvanspovt
til bygda. 1964.
.
AråsJøen
"'....
.,
260
FIGUR 23
MED SOM ANGIR SKIFTE
AV ·RORSKAR,
(RONINGSSKIFT).
o
CD
Akeråneset
@
Mefurua
@
.Lo mnesbuvi ka
®
®
®
Langneset
(j)
Rødbuodden
®
Ronningen
Bratten
Skjerbua
(
Storharrbekken
N
II
S0LENSJØEN
D
2
3KM
~I=======-------.!~======I
Midthåen
261
tid. I dårlig vær når sjøen står på, blir det en liten sone
hel t inne ved land hvor vannet er forholdsvis rolig. Når en
rodde nordover under slike forhold, var det om å gjøre og holde
seg i denne sonen. Dette omtales som "å ro landvalen" s .(IM7).
Under transport av fangst var det et innarbeidet system at de
to i båten byttet på å ro med jevne mellomrom. Strekningen
mellom Fiskevollen og buene sØr i sjøen, var tidligere inndelt
i såkalte "roningsskift". Langs vestsiden av SØlensjØen var det
fast~
med som anga skifte av rorskar. Disse er avmerket på kart
figur 23. Fra
Fiskevoll~n
til Skjærbua og Veslebua var det fem
roningsskift. Ned til de to sØndre buene, Ronningsbua og Nybua
kom ytterligere tre roningsskift i tillegg. Den gjennomsnitt­
lige lengden på hvert
roningsskift var ca. l km. I tid ut­
gjorde dette omkring ett kvarters roing. (1M3). Denne inndel­
ingen med faste rodistanser var felles for samtlige fire fiske­
lag.
Ordningen med roningsskift-opphØrte etter at båtmotorene kom i
vanlig bruk rundt 1960. Nå tar turen frem og
ti~bake
mellom
hØstfiskebuene og Fiskevollen under en time. I dag er det
vanlig å benytte hvilepausene midt på dagen til å transportere
fangsten nordover. Fiskerne er da tilbake fØr laget drar ut med
nota. ( IM3 ) •
Kostholdet under hØstfisket.
Den enkelte fisker må selv medbringe det han trenger av mat­
varer under hØstfiskeoppholdet. på grunn av bedrede kommunika­
s joner er det i
dag mulig å få etterforsyninger av mat mens
fisket pågår. Tidligere var det derimot helt nØdvendig at
deltakerne hadde med seg proviant for hele hØstfiskesesongen.
Hvis de skulle delta i bAde rØyefisket og det påfØlgende
sikfisket kunne oppholdet strekke seg over fem, seks uker.
Informantmaterialet viser at
fisk.~rnes
utrustning hva mat an­
gikk, var forholdsvis ensartet. Provianten besto av flatbrØd,
smØr, myssmør, mel, havregryn, kaffe,
sukker og saltflesk til
en middag eller to. Maten ble oppbevart i matkister. Dette var
.~.
262 enkle trekasser med
lokk.
Melk og ost ble kjØpt på
setreBS
rundt Fiskevollen fØr fiskerne dro sØrover til hØstfiskebuene.
Av melka ble det laget tjukkmelk, slik at den skulle holde seg
.,".
.
gjennom hele sesongen. Vanligvis hadde hver fisker med seg en
lagget treflaske som rommet ca. 20 1 tjukkmelk. (1Ml).
Hovedingrediensene i
kostholdet har alltid vært .fisk.
Hoved­
sakelfg er det harr og sik som spises, da dette i hvert fall
tidligere ikke ble regnet som salgsfisk. RØye benyttes derimot
svært sjelden i kostholdet under hØstfisket. Hvis noen vil ha
rØye til middag, m~ de ta denne fra sin egen del av fangsten.
Den fisken som laget konsumerer i
fellesskap, blir alltid tatt
av fØr resten av fangsten fordeles.
kosten tre ganger daglig.
Vanligvis
inngår fisk
i
Til middag er det nykokt fisk som
spises med flatbrØd og myssmØr. I tillegg benyttes fiskekraft
fra kokingen som drikke. Dette kalles "sØ". Morgen og kveld
spises det kald fisk ved siden av tØrrmaten.
Koking av fisk
tilhØrer
som
bumannens
fellesmåltid,
gjØremål.
mens
den
Middagen
enkelte
selv
er
har
regel
ansvaret
et
for
tØrrmaten.
For å variere kostholdet, ble det tidligere laget noe som ble
kalt "rognklubb". Dette var fersk rogn hovedsakelig fra rØye
som ble eltet sammen med mel til runde· kaker og siden kokt.
eIM6).
Hver
Videre forekom det at laget i
person bidro
da
med
sin
del
av
fellesskap kokte grØt.
mel
eller
havregryn.
SØndagsmiddagen besto vanligvis av "kål" som er betegnelse på
kjØttsuppe.
(Aasen 1918:347). Denne besto vanligvis av erter,
kjØtt og flesk. Hver enkelt la da i
Hvis bumannen hadde
lite å
sin del av ingrediensene.
gjØre mens de andre
var ute på
garnfeltene, hendte det at han benyttet tiden til å
småvilt. Det han da fikk, ble det kokt kål av. (1Ml).
jakte på
263
7.3
SIKFISKET
pA
SENHØSTEN.
Få år etter at sik ble satt ut i
SØlna-vassdraget, hadde den
dannet en forholdsvis stor bestand i
årene
foregikk
det
mest
SØlensjØen.
konsentrerte
I
sikfisket
Under gytetiden samler siken seg i'store stimer i
de fØrste
om
hØsten.
nordenden av
sjøen i det den er på vei opp til gyteplassene i elva SØlna.
Derfor var det hovedsakelig under gytevandringen at siken ble
beskattet den fØrste tiden. FØrste året det ble fi sket sik i
SØlensjØen om hØsten,var i 1912. (IM3). Under dette fisket har
det aldri
vært benytte,t andre redskapstyper
enn garn.
Reodor
Vardenær og Erik Jonsen "Enkjegardsen" var de fØrste som satte
i
gang med sikfisket på senhØsten.
år
fØr
si ken for
(IM5). Dette skjedde flere
alvor begynte å
gjØre seg gj eldende under
sommerfisket. Den fØrste tiden dette fisket ble drevet, ga det
meget godt utbytte da sikbestanden hadde stått urØrt i flere
år. (IM6). ilDet var' bare å ta I n opp", som en informant uttrykte
det.
Det gikk ikke mange årene, fØr rendØlene ble oppme~ksomme på at
siken også hadde
gyteplasser
i
sØrenden
av
SØlensjØen.
Her
foregår gytingen på,sandgrunner helt ~Ør ved Håene. Med unntak
av de aller fØrste årene, har sikfisket om hØsten vært drevet
både i nord- og sØrenden av sjØen. Selv om det bestandig har
vært flest deltakere i nord, regnes det for å være like godt
fiske i sØrenden når fØrst siken begynner å gå. (IM4). Både
Fi skevollen og hØstfi skebuene benyttes som ti lholdssted under
dett e fi sket •
Sikfisket om hØsten begynner vanligvis onikring 7-10 oktober,
rett etter at rØyefisket er avsluttet. (IM5). Det varer gjerne
frem ti l slutten av oktober eller begynnelsen av november,
avhengig av når snØen kommer. (IM6).
Sikfisket
om
hØsten
reguleres
i
dag
gjennom
de
samme
bestemmelsene som gjelder for garnfisket
'om sommeren. I og med
"1..
•
at
samtlige
lotteiere
har
anledning
til
å
delta,
ligger
del takerantallet forholdsvi s hØyt. Vanligvi s er det flere som
deltar i si kfi sket
enn i hØstfi sket etter rØye. (IM5). FØr
,'Y'
264
garnfisket i 1968 ble regulert i garnmengder , fulgte også
deltakelsen
i
sikfisket på
senhØsten det
tradisjonelle
lottsystemet. Av den grunn var det tidligere stort sett de
.
"'.
samme som deltok både i rØyefisket og sikfisket. (IM6).
Under sikfisket står garna ute i
sjøen dØgnet rundt, på samme
måte som under garnfisket etter røye. Fiskerne reiser ut for å
etterse -garna så fort det lysner om morgenen. I midten av
oktober er ikke dette fØr ved 7-tiden. Garna settes ut igjen sA
fort fangsten er tatt ut. Hvis det er sterk vind, er det ikke
alltid mulig å få satt ut igjen garna med en gang. Da blir de
tatt med inn i påve~te av at vinden skal lØye. Erfaringer viser
at sjøen pleier å være roligere igjen mot kvelden, slik at det
er mulig å få satt ut garna på nytt. Ettersyn av garn pleier å
ta fra to til fire timer, avhengig av været og garnmengden til
den enkelte lotteier. Rensing og konservering av fisken finner
vanligvis sted på formiddagen, umiddelbart etter at fiskerne
har kommet inn igjen. FØr ble det meste av siken saltet ned,
mens den i dag for det meste legges ned som rakfisk. (IM4).
Sikfisket på senhØsten må anses som et eget sesongfiske. Selv
om
det
i
tid
fØlger
umiddelbart
etter
det
tradisjonelle
rØyefisket, har disse to ikke noe med hverandre å gjøre. Hva
organisering
angår,
utøves
sikfisket
i
dag
etter
de
samme
bestemmelsene som gjelder under sommerfisket.
7.4
KONSERVERING AV FISK.
Etnologen
Astri
Riddervold
definerer
konservering
som
betegnelse for det sterkt differensierte kompleks av teknikker
som menneskene har 'utviklet for å hindre at matemner ved
måte
de
blir
oppbevaring brytes
ned på
en
slik
at
sunnhetsfarlige. (Riddervold 1985:32).
Det vesentlige av fisket i SØlensjØen var tidligere avgrenset
til to forholdsvis korte sesonger. I lØpet av disse sesongene
sikret en seg et overskudd som ga grunnlag for både salg av
265
fi sk og vinterforsyning ti l egen husholdning. Lagrings- eller
konserveringsteknikker er en av hovedmetodene som mennesker
benytter for å lØse periodisitetsproblemer. (Rudie 1981:317).
IfØlge informantmateri alet har raking og nedsalting vært ene­
rådende når det gjelder konservering av rØye og sik i Øvre Ren­
dal. Det meste av rØyefangstene fra SØlensjØen har vært rettet
mot salg. Frem til 1930-årene ble all salgsfisk saltet ned.
Raking ble kun benyttet i forbindelse med fi sk S,om gikk ti l
eget konsum. Dette forholdet endret seg mellom 1930 og 1940.
Rakfi sken fi kk etter hvert status som festmat, noe som fØrte
til en gradvis Økning]: etterspØrselen. (IM7). Den fØrste som
begynte å
Økningen i
legge ned
rakfisk
etterspØrsel
for
salg,
etter rakfisk,
var Haagen Hangaard.
fØrte ti l
at
en
fikk
bedre betalt for denne enn for saltfisk. Dette resulterte i
at
fiskerne i SØlensjØen gradvis la om produksjonen fra saltet til
raket fisk. I dag blir' så godt som all fangst fra både rØye- og
sikfisket om hØsten lagt ned som rakfisk.
Ti l
nedsal ting av fi sk ble det kun benyttet tre~Ønner.
åttinger,
kvartiller,
halvtØnner
og
heltØnner
ble
Både
anvendt.
IfØlge informantene ble tØnnene kjØpt hos handelsmenn i
Øvre
Rendal. TØnnene hadde vært brukt til oppbevaring av sild. Gamle
si ldetØnner ble regnet som det beste en kunne legge ned fi sk
på, da de var inntrukket med fett slik at de var tette. TØnnene
ble skikkelig rengjort
fØr de ble benyttet til
rØye og sik.
(IM6) •
Ved nedsalting ble det fØrst lagt et lag med salt i bunnen av
tØnna.
Deretter ble fisken lagt ned lagvis. Fiskene ble lagt
tett side ved side. De ble liggende på skrå med buken oppå
ryggen til neste. Denne måten er vanlig benyttet i forbindelse
med nedsalting av sild, og omtales da som floIegging. (Norsk
fiskeri og fangsthåndbok bn. l, 1949:246). I buken på hver fisk
og mellom hvert lag, ble det strØdd salt. Det dannet seg lake i
tØnna som etter hvert dekket fi sken. I Rendalen omta'les denne
.~'&..
"
konserveringsteknikken som hardsalting. En annen betegnelse er
· .I.~
tØrrsalting,
266
da laken dannes
i
tønna i
motsetning til lake­
salting hvor en opplØsning av salt og vann helles over mat­
emnene. (Mathiesen 1985:49).
Ved nedlegging av rakfisk presiserer informantene at en må være
pinlig nøye med
rensligheten.
Fiskekassene
som benyttes
er
alltid renvasket. For hver arbeidsprosess fisken gjennomgår,
blir den. lagt over i rene kasser. Fisken må ikke under noen
omstendighet komme i kontakt med jord. Bakterien Clostridium
botulinium finnes naturlig i
jord og mudder. (AKL \bn. 3,
1974:158). For at også fiskerne i minst mulig gra~ skal komme i
kontakt med åpenj'ord, er det gressvoll rundt hØstfiskebuene.
(IMl) •
Den fisken som går til raking, skal håndteres mest mulig skån­
somt. Det understrekes at hinnen i buk.en ikke må rives i
stykker. (IM5). Blodrand og gjeller fjernes, men hodet blir
sittende på. Når dette er gjort, blir fisken vasket og alt blod
fjernes. Laken skal ikke inneholde blod, men være så ren som
mUlig. Under nedleggingen tilsettes salt og sukker. Rakfisk ble
tidligere lagt ned på tretønner, men utover i 1960-årene ble
disse erstattet av plastbØtter.
(IM4). Det er en fast regel at
fisken skal stå fra hØstfisket. og henimot juletider fØr den er
ferdig. Hvis en skal få fØrsteklasses kvalitet på rakfisken, må·
den stå kjØlig •.. Det skal ikke være sA kaldt at fisken fryser,
men
temperaturen
bØr
he 1st
ikke
være
over
+5 0 C.
(IM5 ) •
I
dette ligger det også en forsikring mot botulisme, da bakterien
Clostridium . botulinium ikke vokser og produserer gift ved
temperaturer under +6 0 C. (Riddervold 1985:40).
I motsetning til fUllsalting hvor saltkonsentrasjonen er så hØY
at veksten av mikroorganismer stopper, brukes det ved raking
vanligvis 8-10 % salt. Dette er ikke tilstrekkelig for å stoppe
all bakterievekst. Derfor må temperaturen tas med som en brems­
ende faktor. Sukkeret tilsettes for at melkesyrebakteriene som
naturlig er til stede i fisken, skal få så gode vekstvilkår at
de formerer seg lynraskt og omdanner sukkeret til syre. på den
261
måten
senkes
fiskens' pH
til
en
så
lav
surhetsgrad
at
.Clostridium botulinium ikke kan vokse, selv om temperaturen er
forholdsvis hØY. (Riddervold
7.5
1985:39-40)~
INSTITUSJONALISERINGSGRADEN I FISKET.
SØlensjØfisket er inndelt i tre forskjellige sesonger, sommer­
fisket, 'hØstfisket
etter
UtØvelsen av alt fiske i
røye
og
sikfisket
på
senhØsten.
SØlensjØen har sin basis i
lottsy­
stemet. Likevel fremgår det av den foregående beskrivelsen at
fisket
er organisert på tildels
svært ulike måter i
de tre
sesongene.
Sammenlignet med sommerfisket og hØstfisket etter røye, er sik­
fisket på senhØsten et fenomen som har oppstått på et langt
senere tidspunkt.
så .lenge lottsystemet
i
sin tradis jonelie
form omfattet alt fiske i SØlensjØen, var det en selvfØlge at
sikfisket falt inn i det samme mønsteret. Ved omorganiseringen
av sommerfisket i
1968 var det naturlig at sikfisket kom inn
under dette regelverket, da
beskattes i begge' sesongene.
det er den samme ressurs som
Av den grunn vil sikfisket på
senhØsten falle inn under sommerfisket i .denne sammenligningen.
Et overordnet prinsipp for organiseringen av sØlensjØfisket, er
. at det skal ytes størst mulig rettferdighet overfor samtlige
lotteiere • Derfor kan en si qt den Økonomiske betydningen av
fisket gjenspeiles i organiseringsformen. Når alle aktiviteter
i
forbindelse med fisket er strengt normert,
slutte
at
det
er
tillagt
hØY
verdi.
Der
skulle en kunne
det
motsatte
er
tilfellet, hvor det er en lØsere organisering og hver.deltaker
står friere under utØvelsen, skulle det tyde på at v~rdien av
fisket er mindre. Ulik verdsetting kan skyldes flere faktorer.
Vesentlig
i
denne
sammenheng
er
forventet
stØrrelse
på
utbyttet, samt hvilken fiskeart som beskattes. Fisk som er lett
å omsette og ~ir god betaling, sq~ for eksempel røye, vil Øke
verdien av fisket.
.
....
268
Samtlige sider av hØstfisket er underlagt reguleringer. Det er
faste bestemmelser for antall deltakere,
redskapsmengde,
for­
deling av fi skeplasser og utlodni ng av fangst. Fi skerne er
organisert i permanente·sa~andlingsenheter, fiskelagene. Det
er kun gjennom disse at deltakerne har anledning til å utøve
hØstfisket. Enkeltindividenes interesser er underordnet felles­
skapets. på denne måten har en sikret at samtlige lotteiere har
like rettigheter og forpliktelser. Brudd på reglene kan fØre
ti l sanksjoner. Hvi s en fi sker har møtt frem med for dårlige
redskaper, har det forekommet at vedkommende er blitt utestengt
fra fisket.
Organiseringen av hØstfisket viser stor grad av stabilitet. Ut
ifra tilgjengelig kildemateriale er det ikke mUlig å
påvise
endringer som har hatt direkte innvirkning på den grunnleggende
organiseringsformen. En vesentlig årsak til dette er at det ved
tinglysningen av kontrakten for rØyefisket i 1872, ble opp­
rettet en juridisk bindende overenskomst mellom lotteierne. Det
er klart at dette ti l
en vi ss grad har vi rket konserverende.
Men like viktig for opprettholdelsen av systemet er at 10tt­
eierne gjennom den nitide organiseringen er sikret sin rett­
:messige del av avkastningen fra hØstfisket, slik at ingen blir
forfordelt.
Siden 1920-årene har sommerfisket gjennomgått flere endringer.
Den vesentligste er forandringen i selve ressursgrunnlaget i og
med at siken fortrengte røya. Videre er det tatt i
redskapstype,
garn.
Den si ste
bruk en ny
endringen er innfØring av nye
regler for deltakelse og utØvelse.
Sommerfisket har aldri vært underkastet de samme strenge regu­
leringene. som en finner i
fri tt
benytte
de
rØyefi sket om hØsten. Lotteierne kan
forskjellige
fi skeplassene,
såfremt
de
er
ledige. Dette gjelder både ved bruk av not og garn. Et unntak
er Langvika som regnes som den beste av de fiskeplassene, som
benyttes under
sommerfisket.
Fordelingen av
fi sket
på dette
st~det
skjer i henhold til egne regler. Under sommerfisket har
det aldri eksistert noen fast lagsordning. Fisket blir enten
utøvet indi viduel t
heter.
eller i
form av uformelle samhandlingsen­
269
Sommerfisket var fØr av klart underordnet betydning sammen­
ligne~ med hØstfisket. Dette understrekes blant annet av at en
vesentlig funksjon ved sommeroppholdet på Fiskevollen tidligere
var å sette i
stand redskap og utrustning ti l
rØyefi sket om
hØsten. En annen faktor som er med på å underbygge inntrykket
av sommerfiskets underordnede betydning, er betalingsformen som
fØr ble benyttet ved lei e av lo~t. Under hØstfi sket var det
vanlig at fisker og lotteier delte utbyttet likt. I motsetning
til dette ble leien under sommerfisket betalt med en "fiskkoke"
en gang iblant.
Den tiden da det hovedsakelig var rØye som ble beskattet om
sommeren,
ga fi sket et forhold svi s begrenset utbytte i
kilo. Dette endret seg etter at det kom sik i
avkastningen
representerte
vesentlig endring
ti l
å
begynne
antall
sjØen. Den Økte
med
likevel
for betydningen av sommerfisket.
ingen
Tidligere
var det vanskelig å få omsatt sik. Derfor ble fangstene for det
meste konsumert i lotteiernes hushold. Etter at sik ble salgs­
vare, fikk sommerfisket Økt betydning.
Mennesker som inngår i gjentatt samhandling, vil gjerne utvikle
standardiserte måter å gjØre ting på. Denne standardiseringen
~r basert på tre hovedkomponenter,
normer som fungerer som mål
eller retningslinjer for atferd, roller grunnlagt på normer og
atferdsmØnstre knyttet
ti l
normer
og
roller.
Atferd
som
er
standardisert på denne måten, benevnes som institusjonalisert
atferd. Hele systemet av standardiserte atferdsmØnstre ka,lles
en institusjon. (Bunter, Whitten 1976:217).
Med bakgrunn i denne defi ni s jonen kan både sommer- og hØst­
fisket betegnes som institusjoner. Begge utØves i henhold til
normer som er felles fpr samtlige utøvere. Normeringen i hØst­
fisket er likevel langt sterkere enn i
resultert i en større grad av
sommerfisket. Dette har
standardise~ing
av
atferdsmØnst~e
.
og samhandling.. En kan derfor konkludere med at institusjona1i­
seringsgraden i
hØstfisket er stØr;rre"enn i
sommerfisket.
A.r­
saken til dette finner en i hØstfiskets overordnede Økonomiske
betydning. Den sterke institusjonaliseringen har .virket konser­
verende for organiseringen av hØstfisket.
~'i"
270
8
SØlENSJØFISKETS
ØKONOMISKE BETYDNING.
.
""­
Ved matrikuleringsarbeidene på 1700- .og 1800-ta11et ble de
store .fiskevannene i Øvre Rendal sett på som henimot verdilØse.
I matrikkelen fra 1723 er fisket i SØ1ensjØe~ omtalt som "RØye
og ørret Fiskerj af ej SØnder1ig Verdj", med skyld på ett
skinn. Det samme gjelder også for Isteren og Øvre del av
Trysilelva. Kola fikk derimot en skyld på to skinn. I
protokollen for jordeavgiften for Rendalens prestegjeld, i
henhold til forordning av 1. oktober 1802, er bru'l\.erne av
samtlige matrikulerte fiskevann fritatt fra å betale skyid.~For
Kola og SØlensjØens vedkommende er dette begrunnet på fØlgende
måte:
Ansees saa lide indbringende at samme ej kan give noget
overskudd fra bekostningerne
af
fiske-redskaber samt
Arbeide og de ordinære skatters udrede1se.• Ansettes derfor
ikke til nogen verd.
Ved Isterenog Øvre del av Trysilelva er dette avmerket:'
Ansees at kunde neppe lØnne Redskaber
fiskeriet. AnfØres derfor ikke i Taxt.
og
Arbeide
ved
I forbindelse med matrikkelforarbeidene i årene 1819-1831, ble
det foretatt en samlet vurdering av ressursgrunnlaget i hvert
enkelt tinglag. Forhandlingene vedrØrende Rend~len tinglag fant
sted i
1819.
I
forhandlingsprotokollen til "Districts Matri­
eulerings Commissionen i
Østerdalen Fogderi Il ble 'det innfØrt
fØlgende bemerkning om verdien av fiskevannene:
For Thinglauget haver adskillige SØer og Vanddrage, hvorudi
fiskes, undertiden med fordel men ikke sjelden treffer det,
at naar for Fiskeredskabene og Arbeydet derved giØres
Ber~gning, saa overstiger Bekostningerne den hele Gevinst,
hvoroverogså at Fiskerierne maa ansees for en ikkun lidet
fordee1aktig Hjelpe-Næring i det hele.
De refererte bemerkningene om verdien 'av fisket i Rendalen
.inpeholder troiig en kjerne av sannhet, dersom en kun legger
rent Økonomiske forhold til grunn for vurderingen. Betydningen
271
av innlandsfisket kan imidlertId ikke utelukkende vurderes i
forhold til den pengeverdi det hadde. Det er opplagt at fiske­
hus, båter og redskap i seg selv har representert store verd­
ier. I mange tilfeller ville trolig disse investeringene langt
overskride den konkrete verdien av det årlige utbyttet av
fisket. En faktor, som her må tas i betraktning, er at binding
av fiskeredskaper og bygging av fiskehus og båter svært ofte
ble utfØrt av den fiskeberettigede selv. Dette arbeidet ble
vanligvis lagt til perioder av året hvor det var lite annet
i~ntektsgivende arbeid. Videre ble også materialene for en stor
del skaffet tilveie fra gårdens egne ressurser. En kan i denne
sammenheng ikke snakke om investering av kapital, men derimot
om investering av arbeidsinnsats.
Verdiene som fiskeut~
rustningen representerer er derfor akkumulert gjennom det
arbeidet som er nedlagt, og kan vanskelig måles i kroner og
øre. En annen side er at både fiskehus, båter og redskap kan
brukes forholdsvis lenge fØr de må skiftes ut. Selv om det
årlig må utfØres vedlikehold, er det likevel ikke behov for A
nedlegge like stor arbeidsinnsats hvert år.
Når en skal vurdere innlandsfiskets betydning,
er det flere
faktorer som må komme i betraktning. Et vesent1ig'aspekt er at
utØvelsen avgrenser seg til forholdsvis korte sesonger. Det er
vanligvis i forbindelse med gytetiden at fisken lettest kan,
fanges på en lØnnsom måte. Store mengder fisk konsentreres på
avgrensede områder enten inne på selve gyteplassene eller på
veien dit. I
lØpet av den korte tiden gytingen pågår, kan pro­
duks jonen fra store områder fiskes opp på et meget begrenset
felt. Dette gjelder både sik og rØye. (Norsk fiskeri og fangst­
håndbok bn ~ 1, ,1949: 657). Typiske eksempler på dette er hØst­
fisket etter rØye og sikfisket på senhØsten i SØlensjØen. Det
er også gytevandringene som danner grunnlag for notfisket i
Rena-elva. Derimot er forholdene noe annerledes under sommer­
fisket i SØlensjØen. Tidligere ble dette drevet i den korte
perioden rundt sankthans, da rØya trakk inn på de strandnære
områdene. I dag kan en fiske gjenIlQm hele sommerperi'oden som et
resultat av at det kom sik i sjØen og kunstfibergarn ble tatt i
bruk. Selv om det eksisterer unntak, kan en si at inn1ands­
272
fisket hovedsakelig er et sesongmessig foretak. En begrensende
faktor
vannene.
fjellet.
for
utØvelsen
Spesielt
av
gjør
innlandsfisket
dette
...,.
seg
er
gjeldende
isleggingen
for
fiskevann
av
i
på grunn av fiskesesongens varighet, danner ikke innlandsfisket
grunnlag for jevn beskjeftigelse gjennom hele året. Det drives
i de aller fleste tilfeller som en binæring. I folketellingene
for Øvre Rendal er det ikke funnet noen som har hatt fiske som
eneste levebrØd. Dette skyldes ikke utelukkende periodisiteten
i
fi sket. Vi kti g i , denne sammenheng er at· bruks- og ei endoms­
retten til de forskjellige fiskevann,
tidligere var
ulØselig
knyttet til eiendomsrett til grunn. Fiskevannene må derfor ses
som en del av det totale ressursgrunnlaget som gårdene rådde
over. I Øvre Rendal har j ordbruk og skogbruk all ti d vært det
fundamentale i gårdenes Økonomi. Selv om fisket kan gi brukbar
avkastni ng, har det vært av underordnet betydni ng sammenli gnet
med hovednæringene.
Mye av innlandsfi skets betydning ligger kanskje nettopp i
det
er
et
sesongmessig
hovedsesongene
i
foretak.
sØlensjØfi sket
Som
utenom
vist
tidligere
onnene
i
at
faller
jordbruket.
Fi sket kan av den grunn lett i ntegreres i arbeidsåret på
gårdene. Periodisiteten i fisket gir mulighet for inntektsgiv­
ende arbeid i perioder hvor det er få andre alternativer. Der­
for representerer innlandsfisket i mange tilfeller den nØdven­
dige ekstrainntekt som gjØr det mulig å oppretthold~ en rimelig
levestandard i områdene hvor jordbruket kan være marginalt.
I .mange innlandsbygder har fi sket vært av stor betydning for
matforsyningen. Gjennom hele sommeren og utover hØsten til isen
·la seg, ga fisket et verdifullt tilskudd av ferskmat. For mange
bygder
i innlandet var det tidligere umulig å erstatte denne
fisken med saltvannfisk av tilsvarende kvalitet. (Norsk fiskeri
og fangsthåndbok bn. 1, 1949:656). Mens selvforsyningsØkonomien
fortsatt· var rådende, var det mange steder mulig å legge seg
opp et betydelig matforråd under fisket i gytetiden. Nedsaltet
eller raket ferskvannsfisk har i mange bygder helt eller delvis
erstattet saltsild.
273
RØyefi sket i
SØlensjØen har vært en Økonomisk viktig ressurs
for gårdene i
røye har
vært
Øvre Rendal hovedbygd. Nedsaltet og senere raket
et
lett
materialet ble det
omsettelig produkt.
tidligere benyttet
IfØlge. informant­
svært
fi skeberetti gede gårdenes eget kosthold. Ti l
li te røye
i
de
det var røya for
verdifull 4a den ble benyttet enten som bytte- eller salgsvare.
I den utstrekning det ble anvendt røye i eget kosthold, var det
kun i forbindelse med hØytider. (IM6). FØr det kom sik i SØlen­
sjøen, lå derfor den største betydningen av dette fi sket i
rØyefangstenes salgs- eller bytteverdi. Det som ble fisket av
harr, gjedde, lake og abbor ble derimot benyttet i
eget kost­
hold.
Som fØr omtalt, har gårdene i
Øvre Rendal hovedbygd bruks- og
ei endomsrett ti l
det i
flere fi skevann enn SØl ens jø.en • Tidligere. var
fØrste rekke notfi sket i Rena-elva som skaffet ti l vei e
gårdenes vinterforråd av fisk. Dette forholdet endret seg etter
at en begynte å fiske sik i SØlensjØen. Siken herfra var av
langt bedre kvalitet enn den som ble fisket i Rena. Derfor fikk
sØlensjØfisket etter hvert også stor betydning for. de fiskebe­
rettigede
gårdenes
egen
matforsyning.
(IM6).
Informant­
materialet viser at fisk har vært en viktig del av kostholdet i
Øvre Rendal. Under fiskesesongene ble det benyttet mye fersk­
fisk. Om vinteren var det vanlig med saltet eller raket fisk·to
til tre ganger pr. uke.
Kildematerialet som omhandler fiskeomsetningen fra Øvre Rendal
i forrige århundre, er svært mangelfullt. Informantutsagn tyder
imidlertid på
at
den
vanlige omsetningsformen tidligere var
direkte varebytte. De nedsaltede fangstene fra hØstfisket ble
fraktet ti l flatbygdene på Hedmarken hvor de ble byttet i korn.
Dette understØttes
av
topografen
Jens
sØnnafjelske Norge' fra 1820. Om fi sket i
Krafts .beskri velse
av
Rendalen skri ver hari
at det som kunne avhendes av fangstene,ble utfØrt til hedmarks­
bygdene på fØrste vinterfØre. Fisken ble byttet i korn, og den
sedvanlige betalingen var ett
bis~erpund
sik, lake eller ørret
mot 1 1/2 - 2 skjepper bygg. (Kraft 1820, bn. 1:581). Fram til
Sølens)øflsket - 18
274
1824 tilsvarte ett bismerpund 5,997 kg, men ble så endret til
5,977 kg. (NaL 1974:41). En skjeppe utgjorde 1/8 tønne eller
17,5 1 korn. (NaL 1974:299). Bytteforholdet skulle derfor bli
.
"".
ca. 6 kg fisk mot 26,25 - 35 1 korn.
Jens Krafts opplysning om bytteverdien av fisken fra Rendalen
lar seg bekrefte i regnskapsbØker fra Aker gård i VaRg på Hed~
marken~. I denne kilden er det flere posteringer som omhandler
byttefo~det mellom fisk og korn. I 1821 ble ett bismerpund
sik fra Rendalen betalt med fire settinger bygg. En setting
tilsvarer 1/16 tønne eller 8,7 1 korn.
innebærer at ca.
(NHL 1974: 291). Dette
6 kg sik ble byttet mot 34, 8 1 bygg.
Aret
etter, i 1822, ble det kun betalt tre settinger bygg (26,16 1)
for ett bismerpund røye. Prisen for ett bismerpund sik var i
'1824 igjen'oppe på 4 settinger bygg. To år senere ble to bis­
merpund sik (ca. 12 kg) byttet mot fire skjepper rug (70 1). I
1827 og 1829 var bytteforholdet ett bismerpund sik mot tre
settinger bygg, mens ett bismerpund ørret ble betalt med fire
•
settinger bygg. Både denne kilden og opplysningene hos Kraft
viser at 1 kg fisk ble betalt med mellom 4,35 og 5,8 1 korn.
Selv om det var mest vanlig å bytte vare mot vare i forrige år­
hundre, forekom det også at fisken ble solgt mot kontant be­
taling. Rundt 1850 var prisen på en tønne raket røye 20 specie­
daler. (Bull 1916:141). Dette skulle utgjøre 80 kr, da det ved
overgangen til krone-mynt i 1875 ble bestemt at e~ speciedaler
tilsvarte 4 kr. (NHL 1974:69).
Ut ifra tilgjengelig kildemateriale er det vanskelig å danne
seg en fyllestgjØrende oversikt over avkastningen fra sØlensjØ­
fisket. ~en eldste oppgaven over fangstkvantum som er funnet,
er innberetningen fra lensmannen i Rendalen' til amtmannen i
forbindelse med femårsberetningen for årene 1865-1870. Arlig·
fangstmengde for dette femåret er oppgitt til12 tønner, som
hver inneholder 18 bismerpund (ca 108 kg). Avkastningen fra
sommerf.isket er satt til seks tønner (ca. 645 kg). (Bilag til
amtmannens femårsberetning, Hedemarkens amt,' 1865-1870, pakke
853).
Den
samlede
årlige
avkastningen
fra
sØlensjØfisket
i
275
­
denne perioden skulle derfor ligge på omkring 1945 kg. I hen­
hold til lensmannens innberetning skyldes det lave utbyttet at
det kun var 6 til 8 deltakere årlig under hØstfisket i denne
perioden.
I 1877 sendte lensmannen i Rendalen inn en oppgave til land­
bruksdepartementet over samlet utbytte fra fiske~annene i
herredet. Denne er datert 7. januC\r 1877 og må derforref.erere
til fangstkvantumet fra foregående år, 1876. Oppgaven er
gjengitt i sin helhet.
7d. Januar 1877
"Oppgave over Udbytte af Ferskvandsfiskerierne i Rendalen"
50 td.
1. SØlensjØen 2. Isteren 3. FæmundsjØen 4. FinstadsjØen 5. Mistersjøen 6. Storsjøen 7.
8.
9.
10.
15
15
8
15
Agre Stømmen LombnæssjØen Renen Tysla
Il
..
.
25
II
5.0
20
45
Il
5
Il
11. Bersetsjøen,
TronsjØen, KivsjØen,
Mjovassjøen, øversjøen,
Il
Il­
Il
10
.
10
15
.
.
3
"
nordre MissjØen og
øersjøene
12. Fæmundselven Fiskeri
13. GaltsjØen
14. NeksjØen
286 tdr.
Undertegnet
Enevoldsen.
const.
P''l.
-.'..
276
Denne kilden viser at avkastningen fra s95lensjØfisket var 50
tønner. Regner en 108 kg pr. tønne, skulle dette tilsvare 5400
kg. Forutsetter en at bytteverdien
for fisk i forhold til korn
.
"~'".
ha"I- vært forholdsvis konstant siden l820-årene, skulle denne
"
fangstmengden utgjøre en kornverdi på mellom 235
Hvis det i 1876 var fullt mannskap under fisket,
og 313 hl.
20 deltakere,
og en regner at samtlige fikk like stort utbytte, skulle dette
tilsvare mellom 11,75 og 15,75 hl korn pr. lott.
I tillegg til SØlensjØen hadde oppsitterne i Øvre Rendal hoved­
bygd. også notfisket i
Rena.
Det samlede utbyttet av f.isket i
Rena-elva er oppgi~t til 45 tønner (ca. 4860 kg). Sannsynligvis
omfatter dette tallet både ØverdØlenes fiske fra Elvål til Mil~
skiftet, og ytterdØlenes fiske fra Milskiftet og sØrover til
Lomnessjøen. (Se ~art figur 18). Av den grunn er det vanskelig
å fastsette hovedbygdas andel av de 45 tønnene. For femåret
1865-1870 var utbyttet av dette fisket oppgitt til å ligge
mellom 1 og 2 1/2 tønne for hver av de 18 lottene. (Bilag til
amtmannens femårsberetning,
1865-1870,
Hedemarkens amt,
pakke
853). Dette skulle tilsi at fangstmengden varierte fra 18 til
45 tønner.
Av de fiskevannene som er oppfØrt under punkt 11 i oppgaven fra
1877, hadde hovedbygda fiskerett i Bersetsjøen, TronsjØen,
øversjøen og nordre MissjØen. Da fangstmengden for disse sjøene
ikke er angitt separat, er det vanskelig å fastsette det
eksakte utbyttet.
Rent anslagsvis kan en sette hovedbygdas utbytte fra notfisket
i
Rena til ·30 tønner,
og den samlede avkastningen "fra små­
vannene til fem tønner. Sammen med de 50 tønnene fra SØlensjØen
blir da den totale fangstmengden for hovedbygda 85 tønner i
1876. Med 108 kg pr. tønne skulle dette tilsvare 9200 kg. For­
delt på innbyggerantallet som i
1875 var 669, blir det ca. 14
kg fisk pr. person. Ut ifra fØr omtalte bytteforhold,
skulle
dette utgjøre mellom 60 og 80 1 korn pr. innbygger. Den samlede
verdien av hovedbygdas fiske skulle ligge et'sted mellom 400 og
5j3 hl korn i 1876.
277
For
hele
Rendal~n
herred
var
den
samlede
avkastningen
286
tønner fi sk dette året. Med 108 kg pr. tønne utgjorde samlet
fangstkvantum ca. 30 880 kg. Ut ifra bytteverdien i 1820-årene
skulle dette tilsvare mellom 1344 og 1792 hl korn. Utlignet på
antall innbyggere i herredet
som i
1875 var 3362,
skulle det
bli drØye 9 kg fisk eller 40 til 53 l korn pr. person.
Det er ikke meningen at disse tallene skal gi et korrekt bilde
av stØrrelsen på fiskeomsetningen hverken fra Øvre Rendal
hovedbygd eller fr-a herredet som helhet. En del av fangstene
har helt opplagt gått til eget konsum. Hvor store mengder dette
dreier seg om, er umulig å fast;slå ut ifra kildematerialet. Det
eksakte omfanget av fi skeomsetningen lar seg derfor ikke på­
vise. Likevel vet en at det må ha vært aven viss stØrrelse. I
henhold til amtmannens femårsberetning har salg av fisk vært en
ikke ubetydelig binæring for Rendalen på denne tiden.
(Beret­
ningen om Amternes Økonomiske Tilstand, 1886-1880 bn. 1,
l884:kap 4 s. 6, og 1881-1885 bn 1, l890:kap 4 s.12). Selv om
omregningene av
fangstkvantumet
ti l
rekke forbehold,
gir de likevel et
kornverdi må tas med en
in~trykk
av fiskets betyd­
ning både i hovedbygda og i Rendalen her~ed.
-
-
Mot slutten
av l800-tallet kan det virke som om det ble mer
vanlig å- omsette fangstene fra sØlensjØfisket mot kontant be­
taling. I 1885 gjorde lotteierne et forsØk på å omsette røye­
fangstene
fra
hØstfi sket
samlet,
for
derved
å oppnå bedre
betaling. (IM6). Regnskapet for omsetningen av denne fisken er
bevart. Det samlede fangstkvantum for de 17 lotteierne som del­
tok dette året,
ca. 1658 kg.
var 277 bismerpund og_ -_8 -merker som tilsvarte
(1 bi smerpund
=
5,977 kg
=
24 merker,
1 mark
=
0,249 kg). IfØlge regnskapet var den samlede omsetningsv~rdien
av fangsten på 1065,37 kr. Omsetningsprisen for fisken skulle
bli ca. 64 Øre pr. kg. Utgi ftene l ottei erne hadde i forbi ndel se
med selve fisket og omsetningen av fangsten utgjorde 267,49 kr.
Den samlede nettofortjenesten for hØstfi sket i 1885 var derfor
797,88 kr. Fortjenesten pr. kg bl.~r -qa ca. 48 øre. Utgifter og
fortjeneste ble utlignet på hver lotteier, i forhold til den
mengde fisk den enkelte hadde bidratt med.
278
Sanunenlignet
med
avkastningen
dårlig år for fisket i
fra
1876, må
1885
ha
vært
et
SØlensjØen. I denne forbindelse må det
presi seres at regnskapet
~
fra 1885 kun omfatter den delen av
"l."..
fangsten som ble solgt. En må kunne anta at noe ble tatt av til
eget forbruk. Dette må likevel ha utgjort en forholdsvis liten
mengde, og kan ikke forklare den store
forskj~llen.
Arsaken til
den lave avkastningen kan ha vært dårlige værforhold, en gene­
rell då~lig fiskesesong med lite gytefisk eller en kombinasjon
av begge deler.
Lotfeiernes fellesomsetning av fangstene fra hØstfisket i
ble en
engangsforet~else.
1885
Denne omsetningsformen har siden ikke
vært benyttet. Arsaken til dette er vanskelig å vite, da ingen
av informantene har kjennskap ti~ detaljene omkring dette for­
sØket. Det regnskapet imidlertid,viser, er at fangsten ble om­
satt i kontant betali ng. Vi dere:. fremgår det at fi sken hoved­
sakelig ble solgt direkte ti l Hamar og hedmarksbygdene. To
tønner blir imidlertid omsatt gjennom landhandleriet "Forbruks­
foreningenIl i Øvre Rendal.
Det kan synes som om omsetningen av fisk endret seg mot slutten
av' 1800-tallet.
De
direkte
forbindelsene
mellom
fisker
og
mottake~
fikk mindre bety~ning. Informantopplysninger kan tyde,
på at' landhandleriene i bygda etter hvert fikk en sentral p~si­
sjon som mellomledd i
fiskeomsetningen.
amtmannsberetningen for
1896-1900.
Her
Dette understØttes av
står det
at
fisket
i
Rendalen representerer en ikke li ten Økonomi sk støtte for
befolkningen. FiSken anvendes dels i'hushold~ingene og dels om­
settes den gjennom landhandleriene.
Økonomiske
T~lstand,
1896-1900 bn. 1,
(Beretningen om Amternes
1905:kap 4.
s. 17). Ved
siden av direkte salg og salg gjennom landhandleriene, ble også
noe
fi sk
omsatt
på
Grundset-markedet.
Her
byttet mot korn og solgt mot kontant betaling.
av denne handelen
e~
ble
fi sken både
(IM6). Omfanget
vanskelig å tallfeste.
Fra slutten. av 1800-tallet og senere inneholder kildene ikke
l-enger opplysninger om fi skens bytteverdi i forhold til korn.
Salgsverdien er derimot oppgitt i kroner, noe som kan tyde på
279
at
salg
av
fisk
mot
kontant
betaling
etter
hvert
ble
den
vanlige omsetningsformen. Dette understØttes også aven infor­
mantopplysning om at bytte av fisk mot korn avtok etter at
billig mel importert fra USA,
kom i
handel.
Rundt århundre­
skiftet ble det i Rendalen betalt 7-B kr for en sekk på 100 kg
i.mportert rugmel. (IM6 ). Som i store deler av landet elle.rs,
ble også det meste av matkornunderskuddet i
Rendalen på denne
tiden dekket gjennom innfØrsel av billig importert korn.
henhold til Amund Hellands beskrivelse av Hedmarkens Amt fra
1902, er fangstmengde fra fisket i SØlensjØen oppgitt til 50
I
tønner.
(Helland, del' 1, 1902:537). En tønne med røye fra Ren­
dalen ble på dette tidspunktet betalt med BO
k~.
(Helland, del
2, 1902: 536). Den samlede salgsverdi av fisken skulle derfor
utgjØre 4000 kr. Til sammenligning lå den gjennomsnittlige års­
inntekten for tjenestefolk og dagarbeidere i landkommunene år
1900 på 2lB kr. (Historisk statistikk 197B:544). Verdien av ut­
byttet fra fisket utgjorde med andre ord drØyt lB årslØnninger
for tjenestefolk. Ved å regne om kroneverdien i i901 (indeks
6,0) til kroneverdien i 1987 (indeks 183,1)" vil de 4000
kronene utgjøre 122 067 kr. (Statistisk Sentralbyrå). Denne om­
regningen gir inntrykk av for liten verdi. Ved å forutsette at
en tØnne inneholdt 10B kg fisk i 1901, vil det gi en kilopris
på 0,74 kr. Omregnet til dagens' pengeverdi tilsvarer dette.
22,60 kr. Denne prisen utgjØr kun mellom en tredjedel og en
fjerdedel av hva som nå betales for raket rØye. Til sammenlig­
ning ble raket rØye betalt med 13 kr pr. kg i 1965. Regn~r en
om denne kiloprisen (indeks 39,0) tilsvarer dette belØpet i dag
61 kr. (ibid). I lØpet av perioden 1901-1965 fant det sted en
generell prisstigning for rØye på 270 % når en tar hensyn til
kroneverdien.
Denne Økningen har trolig sammenheng med over­
gangen fra saltet til raket røye, ved siden av at rakfisk også
har fått Økt status.
Prisen på 1 kg røye i 1915 var 1 kr. (IM5 ) • Informantopp­
lysninger viser at 120 kg har v~rt ,regnet som standardvekt på
en heltØnne med f~sk siden begynnelsen av 1900-tal1et. I fØr
omtalte ki'lder er tØnnevekten satt til 10B kg. Dette skulle
tyde på at en rundt århundreskiftet begynte å pakke tØnnene
·~.
strammere.
B. Bull i
tønne med
1916: 141 ).
280
Disse opplysningene
hans beskrivelse av
røye ble betalt med
.
.
Med utgangspunkt l '
,~
blir delvis bekreftet av Jacob
Rendalen. Her oppgir han at en
120 kr på denne tiden.' (Bull
o
en tØnnevekt pa 120 kg er det
samsvar mellom de oppgitte prisene.
Informantutsagn tyder på at vanlig utbytte fra hØstfisket under
et normalår totalt har ligget på rundt 50 tønner. Med 20 del­
takere skulle dette bli 2,5 tønner fisk pr. lott. Forutsetter
en a~ utbyttet i 1915 var 50 tønner, vil den samlede verdien av
hØstfisket belØpe seg til 6000 kr, eller 300 kr pr.
lott. Til
sammenligning kan nevnes at den gjennomsnittlige årslØnna for
gårds- og skogsarbeidere på landsbasis var 391 kr i
(Historisk statistikk 1978:545).
Prisene på røye steg gradvis utover i
1915-1916.
mellomkrigstiden. I 1930
ble 1· kg røye betalt med 1,35 kr. (IM5). Seks' år senere var den
kommet opp i
1,80 kr.
(IM6). Under siste krig ble det betalt
belt opp til 10 kr for 1 kg saltet røye. HØsten 1965 var, som
fØr nevnt, prisen på røye 13 kr pr. kg, mens siken ble betalt
med 4,50 kr. (IM5). En pris på henimot det tredobbelte i
bold til sik skulle illustrere røyas verdi som salgsvare •
for­
.Som alt annet hØstningsbruk basert' på direkte utnyttelse av de
naturlige ressurser som finnes,
er også fi sket underlagt ti 1­
dels store variasjoner i avkastningsmengde. En faktor av betyd­
ning i denne sammenheng er gyt~forholdene i sjøen. Di sse kan
vari ere fra år ti l år. I lØpet aven varm og tørr sommer kan
det danne seg mye slim og urenbeter i vannet. Når dette legger
seg som et lag på stenbunnen inne på røyas gyteplasser, kan det
i visse tilfeller gå galt med rogna det året. Av den grunn kan
store deler aven årsproduksjon av røye falle bort. (IM5).
Dette vil få konsekvenser for fangstresultatet noen år senere,
når en sterkt desimert røyeårgang kommer i
gytemoden alder. I
slike tilfeller vil innsiget av gytefisk på hØstfiskegrunnene
være
redusert.
RØya
i
SØlensjØen
sjette leveår. {Quenild 1986).
bli r
fØrst
kjØnnsmoden
i
181
Ut ifra informantmaterialet kan en danne seg et bilde av sving­
ningene i rszSyebestanden i dette århundret. Rett etter århundre­
skiftet var det godt rØyefiske i
SszSlensjØen med 1905 som et
toppår. Utov.er på 1920-tallet var det flere år med dårlig av­
kastning, fszSr det igjen begynte å bedre seg rundt 1928-1929. En
av de beste sesongene som har
vær~
i SØlensjszSen,var hØstfisket
i 1933. på Skjærgrunnen var utbyttet fem heltszSnner (ca. 600 kg)
pr. lott dette året. Mot sluttet av 1930-årene gikk det på nytt
nedover. Under siste krig var det eksepsjonelt dårlig fiske i
SØlensjszSen. Dette gjaldt både rszSye og sik. Avkastningen var så
liten at det ble ansett som ulØnnsomt å
drive fiske i
denne
)
tiden.
I
tillegg til en rekke ytre faktorer,
er dette trolig
noe av forklaringen på de hØye rØyeprisene under krigen. Utover
i 1950-årene var det forholdsvis små rØyefangster som ble
i
SØlensjØen.
Dette
endret
seg
utover
i
1960-årene,
~att
og på
slutten av ti-året var· avkastningen meget god.
Fangststatistikken for perioden 1978-1983 viser at det årlig
ble fisket ca. 2100 kg røye. (Quenild 1986). Forutsatt at det
var full bemanning,
representerer dette kun 105. kg pr.
Sammenlignet med 50 tØnner (6000 kg),
lott.
som av informantene om­
tales som en vanlig fangstmengde i normalt gode år, viser disse
tallene at rØyefisket ga et begrenset utbytte i denne periOden.
Dette forholdet ble delvis kompensert gjennom sikfisket som ga
en årlig avkastning på ca. 7980 kg, eller ca. 400 kg pr. lott.
(ibid). Den rakede siken fra SØlensjØen.har etter hvert blitt
en etterspurt vare, og det er derfor ingen problemer med å få
omsatt denne. (IM5).
Ved siden av svingningene i bestanden kan også værforho~dene
under selve fisket være en begrensende faktor for stØrrelsen på
utbyttet. på grunn av uvær kan det være umulig å komme på sjøen
og sette ut ~edskaper.
Lengre perioder. med
såkalte
"buværs­
dager" under beste fiskesesongen vil nØdvendigvis resultere i
redusert fangstmengde. Ved vurdering av innlandsfiskets betyd­
ning, er det derfor viktig å ta..... med. i betraktning at dette er
en ressurs som kan gi hØyst varierende avkastning. Enkelte år
../..
282
kan fisket gi stort Økonomisk overskudd, mens det andre år kan
være' henimot
tapsbringende
som et
resultat
av
naturbestemte
forhold.
Antall tilgjengelige fangstoppgaver er for begrenset til at det
er mulig å få en nØyaktig oversikt over avkastningen fra SØlen­
sjØfisket. Likevel skulle det omtalte tallmaterialet illustrere
fiskets verdi. I tillegg eksisterer det også andre faktorer som
er med på å underbygge dette inntrykket. En av disse er antall
rettssaker vedrØrende fiskerettighetene i SØlensjØen. Et fiske­
vann av liten verdi ville ikke ha vært omfattet med en slik
interesse som er tilfellet for SØlensjØens vedkommende.
Verdiansettelsen ~v fisket kommer også til syne gjennom de fØr
omtalte tinglysninger i forbindelse med salg av lotter. De to
eksemplene som er referert i kapittel 5.7, viser at en halvlott
i det ene ti lfellet ble verdsatt ti l 1/26 av brukets samlede
skyld ved fradelingen •. I det andre eksemplet utgjorde halv­
lotten 10/207 av samlet skyld. Dette innebærer at en hellott
ville utgjØre henimot 1/10 av skylda,
og fisket burde derfor
representere ca. 10 % av verdien av gårdsbrukets årlige samlede
produksjon. Ut ifra det som tidligere er gjennomgått,
er det
-tvi l somt om sØlensjØfi sket har gi tt så vidt stor avkastning i
forhold til' produksjonen i jordbruk og skogbruk. Uansett så
i llustrerer verdiansettelsen av halvlottene at fi sket ble an­
sett· som betydningsfullt i Øvre Rendal.
Ved deling av lotter er det klart at verdien av fisket for den
enkelte lotteier ble red~sert i samme forhold som stØrrelsen på
lottandelen. I enkelte tilfeller er lotter splittet . opp . i
parter helt" ned til l/S stØrrelse. Men nettopp i oppretthold­
elsen av et system som består av så vidt mange oppdelte lotter,
ligger det et bevis på sØlensjØfiskets verdi. Selv verdien av
en
lIS-lott må ha
vært
så
stor
at
utbyttet
ville
forrente
investeringer i fiskeredskaper og båt.
sø'lensjøen er ikke noe enestående tilfelle i Rendalen. Alle
fiskevann av verdi i kommunen er for det fØrste fordelt mellom
de enkelte bygdelagene. Innenfor hvert enkelt bygdelag er
283
fiskevannene og rettighetene til disse igjen fordelt mellom de
enkelte gårdene. Dette gjelder både Øvre og Ytre Rendal.
I de
største elvene og sjøene som har gitt det betydeligste ut­
byttet, er fisket en ressurs som har vært eid i
de
fi'skeberettigede
brukene.
UtØvelsen
har
fellesskap av
vært
regulert
gjennom et nøye organisert lottsystem. Selv .om organiseringen
varierer noe i de ulike elver og sjøer, er systemet bygget opp
på en måte som i størst mulig grad sikrer den enkelte lotteier
full rettferdighet. Denne nitide fordelingen og organiseringen
viser at fisket har vært ansett som en betydelig inntektskilde
for samtlige bygdelag i
priori teringen av
hele Rendalen., Arsaken til
fi sket,
skyldes
trolig
at
den hØye
jordbruket tid­
ligere var forholdsvis marginalt. Dette har resultert i
nyttelsen
av andre ti 19j engelige ressurser
er bli tt
at ut­
ti Ilagt
stor betydning.
Selv ~m utbyttet av sØlensjØfisket i enkelte ,år har vært for­
hOldsvis begrenset, må en likevel konkludere med at det totalt
sett har vært en meget vesentlig binæring for Øvre Rendal
hovedbygd. Dette gjelder spesielt for forrige århundre. Som
vist i kapittel 2, under beskrivelsen av de Øvrige næringsveiene
i bygda, var jordbruket frem ti l lSSO-årene et tradi sjonel t
sel vbergingsjordbruk. I motsetni ng ti l de Øvrige, delene av
Nord-Østerdalen sto åkerbruket forholdsvis sentralt i Rendalen
tidligere. Til tross for dette må likevel bygda betegnes som et
marginalt kornområde med begrenset åkerareal som har vært av­
hengig av tildels betydelig innfØrsel av matkorn. Som omtalt
ti dli ger e (kap 2. 3. 2), fØrte sat si ngen i åkerbruket og skog­
bruket til en delvis nedprioritering av februket. Dette ga der­
for tidligere minimale inntekter utover selvforsyningsverdien.
I denne sammenheng er det at fisket kommer inn som en betydelig
ressurs. RØyefangstene fra SØlensjØen representerte en viktig
byttevare som gjorde det mulig å skaffe tilveie ikke ubetyde­
lige mengder med matkorn. Ved siden av skogbruket var fi sket
tidligere den eneste næringsveien som ga et overskudd av betyd­
ning, som kunne omsettes i
i . Rendalsskogene
tok til
varer
~,!-ler,
kontanter. Salgshogst'ene
på begynnelsen
sterkt stigende tØmmerprisene rundt 1850
av 1700-tallet.
De
fØrte til et oppsving
for skogbruket som siden har vært Rendalens største inntekts­
284 kilde. Organiseringen av sØlensjØfisket avspeiler hØY alder, og
viser tilbake til en periode fØr skogsdriften var av betydning.
Derfor kan en _slutte at fiskets relative verdi tidligere var
enda større,
da det var de"'n eneste næringsveien som ga noe
vesentlig overskudd til bytte og salg.
Ved omlegg-ing av jordbruket i Rendalen på slutten av 1800­
tallet, fikk en et spesialisert storfehold. I motsetning til
tidligere ble februket nå en markedsorientert næring. Salg av
tømmer og husdyrprodukter ble de viktigste inntektskildene for
hovedbygda i
Øvre Rendal.
Fiskets betydning i
gårdsbrukenes
totalØkonomi ble derved redusert i forhold til tidligere. Like­
vel fremgår det klart av informantmaterialet at fisket fortsatt
ble
ansett
for
å
være
en betydelig
inntektskilde
utover
i
mellomkrigstiden.
Moderniseringen av skogbruket og den Økte satsingen innenfor
jordbruket med mekanisering,
mOdernisering. av driftsbygninger
og nydyrking har gradvis redusert fiskets Økonomiske betydning
i forhold til de andre næringene. Selv om sØlensjØfisket fort­
satt kan gi et godt utbytte, kan en i dag ikke lenger si at det
~ar
noen sentral plass innenfor den Økonomiske tilpasningen i
Øvre ~endal. Det er likevel ikke grunnlag for å hevde at fisket
er uten betydning. Dette vises gjennom endringene i regelverket
for sommerfisket som derved har
fått
Økt deltakelse.
Videre
drives også hØstfisket i et slikt omfang at det tradisjonelle
utØvelsesmØnsteret fortsatt holdes i hevd. En samlet årlig av­
kastning på ca. 10 tonn for perioden 1978-1983, viser at 'sØlen­
sjØfisket fortsatt må betraktes som en binæring og ikke som et
rent fritidsfiske.
I
tillegg til
den
Økonomiske betydningen
kommer også de immaterielle verdiene. Som fritids- og rekrea­
sjonsområde har SØlensjØen fått Økt betydning.
285 9
KONKLUSJON.
Denne undersØkelsen har sØkt å belyse sentrale sider ved det
tradis jonsrike sØlens jØfisket.
I
forbindelse med utØvelsen av
innlandsfisket er eiendomsforholdene et sentralt aspekt. Rent
generelt er retten til å drive fiske i innlandet nØye knyttet
til grunneierretten. Der hvor :l;lere grunneiere har fiskerett i
samme vann, kreves det et system som fordeler fisket mellom de
impliserte parter. Oppbygningen av fordelingssystemet vil
variere avhengig av antall fiskeberettigede og hvilken verdi
fisket blir ansett for ~ ha.
Fiskerettighetene i
SØlens jØen tilhØrer gårdene i
Øvre Rendal
hovedbygd. Fordelingen av fisket er foretatt gjennom et lott­
system som totalt består av 20 hellotter. Ved den opprinnelige
utlodningen av fiskerettighetene ble de 20 lottene fordelt
mellom de åtte eldste matrikkelgårdene i hovedbygda. StØrrelsen
på jordeiendommene var bestemmende for antallet lotter hver av
gårdene ble tildelt.
Lottsystemet synes å være av meget hØY
alder. Gjennom tilgjengelig. kildemateriale er det mulig å sann­
synliggjØre at lottsysteme:t må ha oppstått i lØpet av hØY­
middelalderen. Arkeologiske funn indikerer at utnyttelsen av
fiske~orekomstene i SØlensjØen går enda lenger tilbake.
SØ,lensjØfisket er et felleseie, og utØvelsen er for en stor del
organisert som et arbeidsfellesskap. Gjennom dannelsen av lott­
systemet
ble
det
etablert
en
privatrettslig
avtale.
Denne
sikrer en rettferdig fordeling av fiskerettighetene mellom de
bruksberettigede. Som et resultat av den tiltagende bruksdel­
ingen på slutten av l700-tallet og begynnelsen av 1800-t~11et,
inntraff det stadig flere brudd på reglene for delta~else i
fisket. Balansen i systemet ble gjenopprettet ved inngåelsen av
kontrakten for rØyefisket i 1869. Ved tinglysingen av denne var
det ikke lenger bare en privatrettslig, men også en juridisk
bindende avtale. Under utØvelsen ay fisket ble derved den prak­
tiske gjennomfØringen av rettferdighetsprinsippet garantert
gjennom lottsystemet • En kan derfor si at lottsystemet også
fungerer som en konfliktlØsende institusjon.
286
Redskapstypene not og garn har vært enerådende i
SØlens jøen
både under sommer- og hØstfisket. Valg av redskapstype~ må ses,
i sammenheng med såvel stedlige naturforhold som sosial organi­
"
sas jon,.
'l••
Større og arbeidskrevende redskaper nØdvendiggjØr at
flere individer inngår i samnandlingsgrupper under utØvelsen av
fisket. Enklere redskaper stiller mindre krav til organisering.
Not er et større, sa'mmensatt redskap som krever hØY grad av
tilpasning til de stedlige naturforhold. Garn er derimot langt
enkl'ere både i form og bruk. Derfor er heller ikke tilpasnings­
graden like kritisk for dette redskapet.
Redskapenes form er tilpasset de naturgitte forholdene på det
stedet de anvendes. Tilpasningen er et resultat av, fiskernes
egne erfaringer,
generasjoner
samt kunnskap som er overfØrt fra tidligere
gjennom
tradisj,onsprosessen.
Såfremt
det
ikke
finner sted endringer i selve naturforholdene,' vil ,graden av
tilpasning være avgjØrende for hvorvidt nye elementer får inn­
pass i
redskapskulturen • .I
tilfeller' hvor et redskap gjennom
form og materialvalg ,har nådd en henimot optimal tilpasnings­
grad, vil dette kunne virke' konserverende for redskapets ut­
forming- Der hvor disse faktorene er av mindre betydning, vil
nye elementer i
redskapskulturen raskere aksepteres. Ulik grad
,av tilpasning har hatt innvirkning på kontinuitet og endringer
innenfor redskapskulturen.
Den tradisjonelle nottypen bundet av plantefiber, er i hØy grad
tilpasset
både
de
stedlige
naturforholdene
og
den
sosiale
organisasjonen under hØstfisket. Denne nottypen lar seg vanske­
lig erstatte, av
kunstfibernØter~
noe som har resultert i kon­
tin~:litet" i
redsk-apsbruken under hØstfisket • Under sommerfiske"t
stiller derimot, hverken naturforholdene eller organiseringen de
samme,krav til,notas form og materialer. Her er derfor den tra­
'dis jonelle nottypen erstattet med nøter av kunstfiber.
endringen er funksjonelt betinget,
~~beidskrevende,
Denne
da de nye nøtene er mindre
spesielt fordi de er enklere å vedlikeholde.
Overgangen til garn av kunstfiber fØrte til en effektivisering
av fisket. Kunstfibergarn har langt bedre fangstegenskaper enn
*.
J
28.7
de eldre bomullsgarna, som derfor gikk av bruk. Garnfisket om
sommeren er et· resultat av innfØringen av kunstfibergarn;
Lottsystemet regulerer utØvelsen av alt fiske i SØlensjØen.
Likevel utØves fisket i de to hovedsesongene .ps. svært for­
skjellige måter. Ulikhetene mellom sommerfisket og hØstfisket
kommer til syne i organisering, fordeling av fiskeplasser og
graden av samhandling.
aØstfisket er organisert som et arbeidsfellesskap hvor hvert av
de fire fiskelagene fungerer som en selvstendig samhandlings­
enhet. Den enkelte lotteier har kun adgang til ~
delta i hØst­
fisket som medlem av et lag. Disse er permanente sammensatte
enheter med en egalitær oppbygning. Alle aktiviteter under
rØyefisket·om hØsten er underkastet streng normering. Hver del­
taker har de ·samme rettigheter og forpliktelser. Utbyttet for­
deles likt mellom medlemmene, uavhengig av hvilk~n funksjon den
enkelte har på låget. Organiseringen av hØstfisket sikrer en
rettferdig fordeling av fiskeplassene mellom de enkelte
lag,
samtidig
med­
som den også yter
full
rettferdighet
overfor
lemmene internt ps. fiskelagene. aØstfisket er preget av stabi­
litet og har ikke vært underkastet større endringer.
Sommerfisket har derimot gjennomgått en rekke mer grunnleggende
endringer. De vesentligste er forandringer i selvenaturgrunn­
laget; ved at sjøen har fått en stor stamme av sik. Videre har
det også kommet en ny redskapstype, og reglene for deltakelse
er
endret.
Normeringene
i
sommerfisket har
ikke
vært
like
sterke som under hØstfisket. UtØvelsen .av sommerfisket er for­
holdsvis individuelt preget. I den utstrekning, fiskerne
.
. ....har
vært organisert i
samhandlingsgrupper, har disse vært av
uformell art. Endringene i sommerfisket har resultert i Økt
~.
deltakelse. Dett~ har videre fØrt til at avkastningen
sommerfisket i dag er lan~t større enn ·fra hØstfisket.
fra
aØstfisket hadde tidligere langt &tørre Økonomisk betydning enn
sommerfisket. AVkastningen fra rØyefisket om hØsten har repre­
sentert en viktig bytte- og salgsvare for lotteierne i SØlen­
.sjøen. Sommerfisket har derimot vært av underordn·et Økonomisk
2.88
verdi. Istandsetting av redskaper til nØstfisket var tidligere
en like vesentlig funksjon om sommeren som utØvelsen av selve
-fisket. Ulik Økonomisk betydning har fØrt til forskjeller i
"",.
institusjonaliseringen. Den hØye institusjonaliseringsgraden i
hØstfisket har fØrt-til kontinuitet i organisering og utØvelse.
Institusjonaliseringen i sommerfisket har ikke vært like sterk,
slik at dette i større grad har vært påvirket av endringer.
Fisket i
SØlens jØen har vært en del av gårdsbrukenes samlede
ressursgrunnlag.
FØr
skogbruket
fikk
et
stØrre
omfa-ng,
var
rØye fangstene fra sØlensjØfisket den viktigste bytte- og salgs­
varen for oppsitt.erne i
øvre Rendal hovedbygd.
Den relative
verdien av fisket ble redusert som en fØlge av Økt satsing i
skogbruket og en-omlegging til et markedsorientert jordbruk. I
dag -kan ikke sØlens jØfisket lenger sies å være en Økonomisk
nØdvendig forutsetning for gårdene i hovedbygda. Likevel repre­
senterer det fortsatt en ikke uvesentlig ekstrainntekt.
Selv om den relative verdien av sØlensjØfisket er redusert, har
dette ikke hatt innvirkning på deltakelsen. En mulig forklaring
kan være _at SØlensjØens verdi som fritidsområde har Økt be­
traktelig. Det forholdsvis store antalloppsplittede lotter og
den Økte interessen har fØrt til endringer i regelverket både
for bebyggelse på Fiskevollen og deltakelsen i sommerfisket.
Etter de nye reglene kan samtlige lotteiere delta årlig. Videre
kan det nå bygges inntil åtte hus på hver hele lott. Fullt ut­
bygget skulle derfor FiSkevollen omfatte tilsammen 160 hus.
Dette innebærer en fordobling i
forhold til det eksisterende
antall bygninger.
Det er å håpe at fremtidig utbygging av Fiskevollen ikke skjer
innenfor den eksisterende bebyggelse. Som et av de få innlands­
fiskevær i landet, representerer Fiskevollen et kulturhistorisk
verneverdig bygningsmiljØ.
Dette bØr bevares i
sin nåværende
form. De nye arealgrensene som er fastsatt for de enkelte hus­
typene, - representerer et brudd med den tradisjonelle bygge­
skikken. I dette ligger det en fare for at bebyggelsen i frem­
tiden kan få preg av å være en hyttegrend. Derved vil Fiske­
vollens særpregede miljØ gå tapt.
289
VEDLEGG 1
Kilde: Nord-Østerdalen
Tingbok nr. 61
Fol. 230
Offentlig læst og Publieered fØlgende Breve Nembl: -----------­
3: FOgden Juells udstædde BØxsel1 Seddel til Niels Haarset
Lars Berger, og Otter Berset, paa Eet Fiskerie udj Souln SiØen,
fra Langvagen, og øst til SØndre RØed-Sand-odden, samt nord i
FrostekiØerbeeken, at nyde til Brugelighed, mod erlagde BØxsel
Penge = 3 rdL • Dat: 31 Oetobr: 1740, og paateigned af hL Stift­
befahlingsmand Rapp den 10de November nestefter, Hvoraf fuldte
gienpardt med
~
BØxsl~rnes
1740: Herved
Indfand~
paaskrefne ReVers af 24en Deeembr:
Sig Iacob IaeobsØn SØndre
HØje.~g
Ole
IaeobsØn MØmb, Som paa Eegne, sampt Øfrige Besiddere af gaardene
SØndre og NØrdre HØje, Mømb, Haarset, BjØntegaarden, Nordset,
Hangaarden, Berger og Berset, Deris Veigne,
Tilkiende~v,
at
Fiskeried ud! Souln SiØen, har fuldt til og under Deris gaarder,
til Brugelighet, saa lenge nogen mand kand Mindes
o~
Spørge
tilbage i Verden, Tilmed svarer de aarlig Skatt og Rettighed der­
af til Kongen, for Eet Kalfskind, samme er Skyldlagt for, Derom
De foreviiste Skattebogen under
h~
Stiftamptmandens Seiglog
Fogden SL Juells haand, og som de Saaleedes i Almindelighed,
har fuldt og brugt Souln SiØens Fiskerie af alders tiid, sampt
betahler aarligen Skatt deraf, Saa formeener Angifverne at
Tvende mænd i særdeelished, ieke saaleedes som skeed er, kand
bordtbØxle gammelt hæfdeligt Brug, fra BØigdemænd til Deris Eegnes
nytte, men de Protesterer j moed dend oplæst.e. BØxsel
Seddel i Kraftigste Maader, at denej bØr falde dem til hinder
eller Pr.æjud!ee i Deris Bæfdelige Fiske Brug udj Souln SiØen, men
De vil hafve sig samme Resserveret til fremdelis
brugelighe~
benØttigelse under Deris Gaarder, for dem og efterkommere, i
alle maader u-forkrænkket, efter Loven.­
Sølens)øflaket - 19
og
290
VEDLEGG 2 REGISTRATUR OVER DE NORSKE RELATIONS- OG
RESOLUTIONS - PROTOKOLLER 1797 - 1798
.,,~
FORESTILLINGERNES DATA 6. FEBRUAR 1798.
RESOLUTIONERNES DATA 21. FEBRUAR 1798.
No •. 16
De Omkostninger, af BelØb 5832 rd. 2s.
som Tiid efter anden ere medgaaed og
forskudte, i Anledning af de efter Vore
Resolutioner af 3 die Sept. 1778, 10de
Julii 1783 og 9de Febr. 1785 afholdte
Comm1ssioner og reiste Sager angaaende
Almindingerne i SolØer
o~
Østerdalens
Fogderier under Hedemarkens Amt, samt
Reendalens Alminding især, bifaldes
herved allernaad: saavidt disse Omkost­
ninger ikke allereede ved fornævnte
VoreResolutioner ere
app~oberede.
Og tillade Vi derhos allernaad: at Re­
gimentsqvarteermester og Sorenskriver
Hans Lemich Juel maae til GodtgiØrelse
for havte'Udgivter ved Rejser, samt for
Arbeide
o~
Umage som Commissiarius i al­
le de Østerdalske Almindings-Sager,
foruden de ham allereede udbetalte
300 rd., endnu udbetales en Gratifica­
tion af 500 rd. af Vores Kasse, samt
Just.-Rd. og Amtmand Lange for sin hav­
te Umage som Formand i den angaaende
Reendalens Alminding nedsatte særskild­
te Commission, paa Lige Maade en Grati­
fication af 200 rd. Fremdeeles ville
Vi allernaad: skienke den saa kaldte
Øvre-BØjgd i Reendalen, eller de ind­
bemeldte 22 Gaarde, den af RØraas værks
participanter foreslagne, tilligemed
den af bemeldte Almne seenere ansøgte
Str.ækni~g
af den Os tilkiente Reenda­
lens Alminding, nemlig: fra Raadeele
Puncten imellem TØnsets og Reendalens
Præstegielde, over Gloestok-Fieldet,
lille SollensiØe Kletten, tvers igien­
nem Qvalvet, over Borre-field og RØd­
Hvola i lige Linnie til Gasten SØens
UdlØp, samt,hva der ligger Vesten ?g
ved Fæmunds-Elven fra dens UdlØp af
Gasten lige til BiØrbekØjen, fØlgende
bestanding Fæmunds-Elven fra Gasten Ud­
lØbet, og fra Fæmunds-Elven skal da ved
BiØrbekØjen Raadeelet skiære lige i
Vest mod Groma Elvs Begyndelse, på Vil­
kaar: at Almuen efter Vort Rentekammers
Skrivelse af Bde Dec. 1792, udskifter,
tilligemed deres Hiemskove, saavel den
dem ved den ergangne Commissions Dom og
Overhofrets Dommen tilkiendte som for­
nævnte dem nu skiænkede Almindinqs-Part,
hvorimod Almuen skal afholde sig fra al
Slags Hugst i den Os forbeholdne Part af
Almindings-Skoven, dog skal RØraas værks
Participanter være forbeholdne samme Ret
til Skov-Effecter oqsaa i
fornævn~e
Al­
muen nu sklænkede Almindinqs Part, som.
efter
Anordningern~
tilkommer Værkerne
i de dem underlagte .,~ircUmferencer.
Fiskerierne ville Vi at skulle være
Almuen fremdeeles forbeholdne, dog uden'
at samme til dette Brug tildeeles no gen
Str.ækning af Skov, hvorimod det herved
.... 292
forbydes RØraas Værks Participanter at
lade til
Kulbr.ænd!~g
borthugge den Krat­
og anden Skov, som findes ved Breddene
af. de Steder, der søges, af Fiskerne, og.er
dem til Hytter og Varme uundværlig.
Videre fritage vi allernaad :Almuen i
Reendalen for'at uareede det Kammer-Ad­
vocaten ved commlssions- og Overhofrets­
Dommen tilkiente Salarium, af BelØp i
alt 130 rd., og tillade derhos allernaad
at de ved Retten anlagte Sager angaaende
de af Almuen forØvede Hugster i de øster­
dalske Almindinger maa ophæves og frafal­
des. Endelig ville Vi allernaad: over­
lade Røraas Værks participanter den hele
Øvrige Os tilkiente Str.ækning af Reen­
dalens Alminding, imod at disse blive
pligtige til a) at holde sig alle de
Bestemmelser efterretlige som fra Vort
Rentekammers Side, nu eller i Tiden,
maatte findes-fornØdne til Almindings­
Skovens Conservation og forstmæssige
Behandling, til hvilken Ende der ogsaa
skal til vort Rentekammer indberettes:
hvor stort Qvantum Saugtømmer hvert Aar
i Almindingen bliver hugget; b) at Al- "
muen forbeholdes i bemeldte Almindings
St~ning
den Adgang til Græsning og.
Sæterbrug, som den hidtil har havt;
c) at dersom, mod Formodning, værkets
Drift i Tilden sk~lde ophøre, hiemfalder
forbemeldte Strækning til Os; og d) at.
RØraas verks'Participanter vedtagne at
godtgiØre Vores Kasse aarlig 250 rd.
til nogenlunde Erstatning for de paa'
Commissions sagen medgaaede Omkostnin­
qer . .•.•.•..•••
293
VEDL:m;c; 3
Kontrakten er fra
februar 1869.
Tinglyst
5. november 1872.
Ki.Ide: Pantebok 6.
Nord-Østerdal
1871-1876 Fol. 245B-246 CONTRACT.
Til Bestemmelse og Regel for Fremtiden
have vi Underskrevne bestemt og vedtaget FØlgende angaaende
RØEFISKERIET I SØLENDALEN :
A. Fiskeriet er delt i 4 saakalte Lag og hvert Lag
er igjen delt i 5 Lodder som fØlger:
1. Hangaard, MØJnb & Nordsetlaget
Under LNo
87a opstu Hangaard af Skyld 2 Spd 4 Ort
87d
Do
1/2
2
1
12
88b Gammelstu Do
1
4
22
1/3
88e
Do
1
1
S
1/6
Do
3
2
11
1/2
8Sa Udstu MØmb
2
4
12
1/2
Do
2
22
1/2
Do
8ge Nordre
85e
Do
2 Sk - 1/2 Lod
Do
94a&b Nordre Nordset
2
1
6
1/2
2
1
7
1/7
1
6
".
1/8
96a Nedre
Do
95a SØndre
Do
9Sb
Do
1
93a Nygaard
Do
93f
Do
.
1
23
1/8
1
11
1/8
Do
1
11
1/8
74a Nordre HØye
2
21
1/2
Do
3
Tilsammen
5
­
Lodde~
2. Berger-Laget
Under LNo
58a LØkken Berger
59a Broen
af Skyld 3 Spd 1 ort 19 Sk - 1/2 Lod
Do
60a pr.æstegaarden
61
1/2
4
3
Enkesædet Do
'I;.
4
-
4
1
-
15
1
7
1
-.;.­
Under LNo 62
63
294
Lillestu Berger
Gamm.elstue Do
66c Storstue
af Skyld 1 Spd 2 Ort
"""t
Do
95a SØndre Nordset
95b
Do
Do
21
1/4"
4
10
1/2
1
6
1/2
1
23
1/2
1
2
1
9 Sk - 1/4 Lod
­
5 Lpdder
Tilsammen
3. Haarset-Laget
Under LNo 56
SØndre Haarset
57
Nordre Haarset
af Skyld 5 Spd 3 Ort 15 Sk 1
5
1
11
1
12
1/2
6
1/4
83a&b Nystuen MØm
5
84a Sørstu
Do
2
Do 1
,
-
21
1/4
90a BjØntegaard SØndre-
3
4
16
1
91
5
1
10
1
84c
Do
Do
Nordre-
2
Lod
5 Lodder
Tilsammen
4. Berset-Laqet
Under LNo
72a HØye SØndre
73a
af Skyld 5 Spd 1 Ort
Do Mittre
2
75b Opstue Berset
75a
2
Do
3
-,.
2
Do }
76a Gammelstua Do
5
4
74a Berset Nystuen
2
2
1
2
1
1
78a
Do
Asphouqen
81a
Do
Sveen
-
-
-
Tilsammen
j
/
3 Sk - 1/2 Lod
21
"1/2
20
1/2
20
- -1
1/2
22
1/2
20
1/2
6
1
5 Lodder
295
B. Ligesom Lodderne ere inddelte i 4 Lag, saaledes er selve
Fiskeriet indelte i 4 saakaldte Hovedqrunder nemlig:
-
a. GrundØra, hvortil hØrer fØlgende Biqrunde:
1. Storvattaøra,
2. GrundØrodden nordre og SØndre,
3. Sundholmen (alene 1 Notvarp) ,
4. Ronningen og
5. øx:øra.
NB-Hovedgru~den,GrundØra,strækker
sig SO-femti-Favne i syd
for Muren paa øren. Til denne Hovedqrund hØrer vestlandet
mellom Ronningen og RØbododden.
b. Skjærqrunden, hvortil hØrer fØlgende Biqrunde:
1. Vedholmen med rundtomliggende Øer,
2. Storpurka,
3. østre Side af Østmandsholmen,
4. BratØren,
5. Bratbærg,
6. RommenstadØren,
7. Lombnæsbuvigen,
B. Vestre Landet fra Vedholmen til LOmbnæsbuvigen,
9. østre Landet fra SØndre StorharbækKodden mod LangØren,
saa langt Nord man Ønsker og
10.
DybØren Øst i SjØen.
c. viodden , hvortil hØrer fØlgende Biqrunde:
1. ViØren, 2. Stubben", 3.
lIekkelØren, 4~
LillevattaØren og de 3 smaa Koller, 5. Vestre Landet fra Odden sØndenfor Ronningen til
Viodden,
6. Svartøren,
"I,..
7.
Grunden fra Vioddlandet til GrtindØras Rettighet.
• J..~
296
d. ØstmandØren, med følgende Bigrunde:
1. Spetnaalen,
2. Nordenfor
...,
Østmandsho~en,
3. Østmandsstenene,
4. Østmandskollen,
5. RamsØren med Ramsstenene,
6. KolØren,
7. DybØren, ligger Østenfor
Østmandsho~n~
8. Østlandet mellom Grundøren og søndre Harbækodden, og
9. Kollan østenpaa Storpurka.
C. Fiskegrundene bruges vexelvis et Aar ad gangen af hvert Lag i
fortIøbende Orden som foran opstillet og hvert Skudd-Aar bruges
a. GrundØra af Haarsetlaget,
b. Skjærgrunden af ·Bergerlaget,
c. Viodden af Hangaardslaget og
d. Østmandsøren af Bergsetlaget.
D. Til fælles Benyttelse vedligeholdes 4 Boder hvilke ere:
1. Skjær-Boden, den nordre vedligeholdes av Bergerlaget,
2. Lille-boden, af Hangaardslaget,
3. Ronnings-Boden, af Haarsetlaget og
4. Nyre-Boden, af Bergsetlaget.
E. Paa hver fuld Lod skal fre11ll'llØdes med fØlgende Redskaber:
a. Til Fiske paa ØstmandsØren og Skjærgrunden:
1. 12 saakaldte RØnetgaarde, hver Gaard mindst 2 O Favne
lange 6 1/2
a
7 Kvarte dybe og Maskene 1 1/3 Tomme
mellom Knuderne,
2. 6 saakaldte Rumnet, 10 Favne lange Dybde og StØrrelse
mellem Maskene som Gaardene,
3. 2 Notbolker, 5 1/4 - 5 1/2 Alen Dybe og 9 Alen lange,
4. 40 Favne Toug.
297
b. Til Fiske paa GrundØren og Viodden:
1. 8 RØnetgaarde,
2. 6 Rumnet,
3. 3 Notbolker og
4. 50 Favne Toug
StØrrelsen paa Redskaberne de samme som til Fiske
paa ØstmandsØren og Skjærgrunden.
F. Forandring i Redskabernes
~gde
og StØrrelse eller'idethele­
taget Forandring af Redskaber kan ske naar 2/3 af Loddeierne
derom ere enige. Stemmerne regnes efter Loddeiernes Rettighed,
saaledes at en'fuld Lod udgjØr 1 Stemme 1/2 Lod 1/2 Stemme o.s.v.
Rendalen i Februar 1869
Jh. nøye, T. MØmb, Jens Olsen LØkken, N. Haarset, T. BjØntegaard,
R.E. Haarset, O. HØye, Engebret J. Berger, Ole Jacobsen Rangaard,
Jens BjØntegaard, J. Enkegaarden, H. HØye, E. nøye, J. Berset, Erik
E. Broen, B. Hagen, S. Bergseth, T. Nielsen Enevoldsen, T. Jacobsen
MØmb, H. Hangaard, Ole H. Nordseth, Ole Eriksen Broen, H.B. Berger,
For Opstu Bergsets. Vedkommende vedtages og af S. Jensen, Erik O.N.
Haarseth, S. S. Bergset, J.S. BjØntegaard, O. LØken, J. Bolstad,
Jens Olsen Hangaard, Tollef E. Broen. Som Formynder for Esten
Pedersen nedre Norset vedtages nærv.ærende Contract: K.S. Haugseth.
For P:r:æstegaardens Vedkommende: H. Thorvildsen, Sogneprest.
Merknad: I kontrakten for rØyefisket er Berset Nystuen som inngår på
Berset-Iaget oppfØrt med matrikkellØpenummer 74a. I henhold
til lØpenumrene i matrikuleringsarbeidene fra 1818 og frem
til matrikuleringen i 1886 hadde Berset Nystuen
matrikkellØpenummer 77a. LØpenummer 74a tilhØrer HØye
Nordre.
'~.' 298
VEDLEGG 4.
SØLENSJØEN LOTTEI ERFORENING Vedtekter pr. 04.02.1983 1. FORENINGENS DRIFT OG SAMMENSETNING.
§ 1 SØlensjØen lotteierforening er en sammenslutning der de
til enhver tid anerkjente eiere av tilsammen 20 1/1
lotter i SØlensjØen automatisk er medlemmer.
Foreningens formål er å ivareta lotteiernes interesser
utad, ·ta seg av saker som kan fremme lotteiernes fiske,
og ordne opp mellom lotteierne.
§ 2 Til styre velges av generalforsamling tre lotteiere med
funksjonstid tre år. Ett medlem går ut hvert år, de to
fØrste ved loddtrekning. Styret skal ha tre vara­
representanter som generalforsamling velger for ett år
av gangen.
Formannen velges av generalforsamling ved særskilt valg
for ett år. Nestformann og kasserer velger styret seg i
mellom.
Styremedlemmer kan frasi. seg gjenvalg for så lang tid
som de har fungert.
§ 3. Styret har møte så ofte det finner det påkrevet. Over
forhandlingene fØres protokoll. For at gyldig beslut­
ning kan fattes, må styret være fulltallig. Alle saker
avgjøres ved simpelt flertall. Til behanling i styret
fremmes saker som ikke kreves behandlet i generalfor­
samling/ekstraordinær generalforSam1in~, og som er nØd­
vendige for å ivareta foreningens formal.
§ 4. Styret innkaller hvert år lotteierne skriftlig til
generalforsamling som holdes innen utgangen av desember
~åned. Saker som skal behandles må være styret i hende
innen november. måneds utgang.
Saker til behandling inntas i kunngjØringen.
Generalforsamling kunngjØres med fjorten dagers, varsel •
. . § 5. Ved avstenmiing i generalforsamling teller 1/1 lott 1/1
stemme, 1/2 lott 1/2 stemme osv. Vedtak fattes ved
simpelt flertall. Hvis et forslag ikke oppnår flertall,
foretas omvalg mellom de to forslag som h~r oppnådd
flest stemmer. Stemmelikhet ved omvalg avgjøres ved
loddtrekning.
J'
I
"
!
299
Lotteierne eller andre kan møte med skriftlig fullmakt,
dog har ingen mØtende mer enn tre stemmer.
For at generalforsamling skal være beslutningsdyktig,
må minst elleve lotter være representert.
§ 6. Generalforsamling behandler i tillegg til saker ellers
nevnt i disse vedtekter:
- Arsmelding og revidert regnskap som styret plikter å
legge fram for generalforsamling.
Saker som styret finner nØdvendig å forelegge
generalforsamling.
Saker som fremmes av lotteierne innen utgangen av
november samme år.
Valg av formenn for bulagene hvert 4. år, fØrste
gang 1982.
Valg av revisor med stedfortreder for ett Rr.
§ 7. Ekstraordinær generalforsamling holdes nAr styret eller
eiere av 'tilsammen fem lotter eller mer forlanger det.
For kunngjØring og fullmakter gjelder samme regler som
for generalforsamling, likeså teller 1/1 lott 1/1
stemme, 1/2 lott 1/2 stemme osv.
Ekstraordinær generalforsamling er beslutningsdyktig
med det antall lotter som møter, og vedtak gjøres
gyldig dersom 2/3 av de frammØtte eller simpelt
flertall dersom det møter minst elleve lotter, er enige
om vedtaket.
§ 8. For at endring i disse vedtekter skal kunne gOdkjennes,
må minst 2/3 av stemmene i beslutningsdyktig general­
forsamling/ekstraordinær generalforsamling gå inn for
endringen.
§ 9. Overtredelse av disse vedtekter gir grunnlag for an­
meldelse til pOlitiet. Generalforsamling/ekstraordinær
generalforsamling tar avgjØrelse i slike saker.
Lovovertredelser overfor lotteierne begått av ikke­
lotteiere kan anmeldes av for~ningens styre.
2. FISKET.
A. LOTTEIERNES FISKE.
RØefisket.
§ 10. RØefisket utøves etter egen kontrakt som er tinglyst.
300
Fisket forØvrig.
Notfisket
'"I,
§ 11. Notfisket foregår med l/l not pr. l/l lott fram til
dato som bestemmes av generalforsamling/ekstraordinær
generalforsamling. I denne perioden har nota fortrinns­
rett framfor garn.
Ved bruk av not må eiere av mindre lotter leie av hver­
andre, eller slå seg sammen slik at det blir l/l not
pr. l/l lott, se § 22.
§ 12. For notfisket i Langvika gjelder egne regler som gene­
ralforsamling/ekstraordinær
generalforsamling
bestemmer.
§ 13. Det skal fiskes med garn som minimum har 52 mm maske­
stØrreIse • Hver l/l lott kan fiske med inntil 1600
alen. Deler av lotter får bruke tilsvarende mindre
garnmengde, 1/2 lott 800 alen osv. Alle garn og flyte­
merker påfØres lotteiers navn. Garn skal merkes med
flytemerke, vatta, i begge ender.
§ 14. Fra og med 15. sept. og den tid rØefisket foregår, er
det tillatt å fiske med garn etter sik i området nord
for grenselinja Hullbekken ~ Djupsand.
I denne perioden kan det også fiskes etter røe' fra
Fiskevollen langs Vestlandet nord for Djupsand. Det
gjøres da unntak fra bestemmelsene i § 13 med hensyn
til maskestØrrelse.
Fra sjøen river om våren og ut juni gjøres det også
unntak fra samme bestemmelse slik at hver lotteier kan
nytte inntil to garn av sin kvote med ma~kestØrrelse
ned til 35 mm.
Generelt
§ 15. Fiske med flytegarn, samt nye og ikke godkjente metoder
for fiske er forbudt. Isfiske er tillatt kun for
lotteiere.
§ 16. Not og garn er ikke tillatt brukt i samme dØgn på samme
lott.
§ 17. Lotteierne skal utøve sitt fiske fra Fiskevollen eller
rØebuene sØr i sjøen.
§ 18. En lotteier har rett til å ta med nØdvendig hjelp til
utØvelsen av fisket.
301
§ 19. Under utØvelse av fisket kan lotteiers foreldre eller
barn opptre som lotteier, men det kan nyttes bare en
'båt pr. lott.
§ 20. En lotteier kan leie bort sin lott i rØefisket. Fram­
leie er ikke tillatt. En lott som er i bruk i rØefisket
kan ikke leies bort til annet fiske. Lotteier kan like­
vel fiske nord for grenselinja Hullbekken - Djupsand,
se § 14.
§ 21. Utleie av fisket forØvrig kan skje slik at det fiskes
med en båt pr. lott. Person med fullmakt opptrer da som
lotteier under utØvelse av fisket". Framleie er ikke
" tillatt.
§ 22. Ved bortleie av lotter skal det opprettes skriftlig
avtale, utleier (lotteier) er ansvarlig for at det blir
gjort. Avtalen skal være datert og underskrevet av ut­
leier og leietakeren med nØyaktig navn og adresse for
leietakeren. Avtalen skal inneholde fØrste og siste
dato for leietiden, hvor i sjØen og med hvilke red­
skaper leietakeren kan fiske. Leietakeren kan ikke gis
tillatelse til annet fiske enn det som er tillatt for
lotteieren. All redskap skal være merket med lott­
eierens navn. Ett eksemplar av leieavtalen skal over­
leveres oppsynsmannen eventuelt styret· fØr
fisket
settes i gang.
B. SPORTFISKET.
§ 23. Sportsfisket i SØlensjØen, fra og med Aroevja i nord
til Gammeldammen og Håbudammen i sØr, disponeres av
lotteierforeningen ved kortsalg. Lotteiere er fritatt
fra å lØse fiskekort, likeså barn under 16 år.
Sportsfiskesesongen avsluttes innen 10. september.
§ 24. Lotteierforeningens styre ordner med fiskekort og be­
stemmer priser mm. for salget. Fiskekortet skal lyde på
navn og angi begynnelse- og sluttdato, begge deler
inklusive. For dØgnkort angis kun en dato. Fiskekort
kan ikke overdras.
§ 25. Fiskekort hjemler ikke adgang til bruk av faststående
redskap eller not. Oter tillates brukt hvis både den
som ror og den som otrer lØser kort.
'I;.
§ 26. Eiere av gyldig fiskekort plikter på forlangende å
framvise dette til navngitt lotteier eller andre som
har gyldig fisketillatelse.
302
§ 27. Inntektene av solgte fiskekort går inn i
lotteierforeningens felles kasse eller utdeles i
forhold til lottenes stØrrelse.
~
..
3. UTDELING AV TOMTER OG BYGGING.
§ 28. Den videre utbygging av hus på Fiskevollen skal skje
ifØlge den vedtatte tomteplan. Små forandringer kan
godkjennes av valgt tomtekornite (styret). oppstår det
spesielle problemer mellom en byggherre og komiteen,
bringes disse inn for' generalforsamling/ekstra ordinær
generalforsamling til avgjØrelse, og vedtak fattes ved
simpelt flertall.
§ 29. FØr bygging settes i gang må byggherren innhente
bygningsrådets tillatelse. Nabovarsel sendes lotteier­
foreningens styre v/formannen.
§ 30. Hver lotteier som Ønsker tomt sender skriftlig sØknad
til tomtekomiteen med spesifisering av hvilken tomt som
Ønskes og hvilket hus som skal bygges. Skulle det sam­
tidig komme inn flere Ønsker om samme tomt, foretas
loddtrekning mellom sØkerne, og den som taper må da
velge ny tomt.
Mediem av tomtekomiteen skal være med på å stikke ut
tomta i marka.
§ 31. Maksimal stØrrelse på fiskebu er 50 m , veranda
inkludert., på naust eller kjell 40 m • Bestående hus
som er større enn ovennevnte maksimumsstØrrelser
beslaglegger to tomter.
Naust eller kjell (uthus) skal ikke ha vindu eller
fyringsmulighet. Bestående uthus med vindu ordnes med
luke for vinduet.
§ 32. Tomta må være bebygget innen et tidsrom av tre år etter
at den ble· tildelt ellers kan tomta overdras til en
annen byggherre.
§ 33. FØlgende hus tillates bygd på de forskjellige lott­
stØrrelser:
- 1/1 lott - Fire' buer og fire uthus.
- 1/2 lott - To buer og to uthus"
- 1/4 lott - Ei bu og ett uthus.
- Andre lottstØrreIser - Avhengig av andre deler av den
opprinnelige 1/1 lott.
4.RENOVASJON OG ORDEN. Renovasjonsordning godkjent i Rendalen bygningsråd, sak
223/1973.
303
i
34. Det skal brukes gammeldags utedo. Doene sentraliseres
til en viss grad til egnede steder ifØlge tomteplan
over Fiskevollen. De skal plasseres slik at de ikke
skjemmer omgivelsene. Lotteierforeningen påtar seg opp­
synet med at det til enhver tid er framkjØrt nok jord
til komposteringen. Det legges ordentlig kompost av
ekskrementene. Rikelig med klorkalk og torvstrø skal
brukes i do.
Kjemisk do er forbudt.
Fiskeavfall og annet råtnende avfall legges i kompost
på samme sted.
§ 35. Lotteierforeningen kjØper inn gOdkjent forbrenningsovn
for sØppel. Den kjØper også inn to stativ med sekker
for sØppel til offentlig bruk på Fiskevollen, og to
stativ med sekker til teltplassen. Lotteierne og hytte­
eierne ordner med stativ og sekker hver for seg. Det
som er b~ennbart skal hver enkelt sørge for blir brent
i forbrenningsovn eller i egnet ildsted. Sekker med
avfall som ikke er brennbart fraktes til samlebod.
Sekkene skal merkes med navn. BortkjØr·ing av sekkene
fra samlebod skal skje hver 14. dag med fe1les trans­
port, og betalingen blir å regne ut i forhold til hvor
mange sekker hver enkelt har.
§ 36. Det legges vannledning fra godkjent kilde med kraner
ute på sentrale steder innen Fiskevollsområdet. Vann­
ledningen legges slik at den kan tømmes om hØsten.
Styret i lotteierforeningen er ansvarlig for det.
Det er strengt forbudt å legge inn vann i hyttene.
(Innlagt vann fjernes innen 31.08.1974).
Omkostningene av vannledningen betale's av lotteierne
for hver hytte, en hytte en andel. Om f.eks. en lott­
eier har to hytter, må han betale to andeler osv. Er
det andre hytteeiere utenom Fiskevollen som Ønsker å ta
vann fra vannledningen, betaler han andeler i forhold
til a
ntall hytter. Hytter som blir bygd senere betaler
også sin andel samtidig som det sØkes ombyggetillat­
else. Regnskapet for vannledningen ordnes av lotteier­
foreningens kasserer.
AVlØp fra vask skal legges forskriftsmessig i grunnen.
Styret i lotteierforeningen er ansvarlig for at disse
reglene blir overholdt.
Orden forØvrig.
§ 37. Telt,
campingvogner 01. tillates ikke nyttet inne på Fiskevollens område. 'lo
§ 38. Kun lotteiere eller de som disponerer bolighus tillates
å parkere med motorkjØretØyer inne på Fiskevollens om­
råde. .
304
§ 39. Ingen må ta seg tilrette med anlegg eller annet, f.eks.
å hugge trær, inne på vollsområdet, som er felleseid
areal for lotteierne i SØlensjØen, fØr styret i lott­
eierforeningen har gitt sitt samtykke.
REGLER FOR NOTFISKET I LANGVIKA
Se vedtektene § 12.
FØlgende regler ble vedtatt på generalforsamling 1982:
- Nota skal være sammensatt og uthengt på notrossene fØr kl
1900. Når det er to eller flere nØter ute, skal det foretas
loddtrekning mellom eierne. Såfremt det er trekt om Langvika
går man innJpå tur. Dette gjelder så lenge nota henger ute på
rossene. Når det er tur på Langvika, må au dra Langvika fØrst
ellers minster d~ turen.
SØndre Vika fØlger Langvika.
Den som har tur på Limgvika plikter samme kveld ~. mØte på
avtalt mØteplass (brua over Vollsbekken) til fastsatt tid, kl
1900. Hvis vedkommende ikke mØter, kan andre tre~ke om turen.
305
NOTER KAP. 2. l. Matrikkelg~rd,
gårdsenhet som i matrikkelen har et matrikkel­
nummer/gårdsnummer. En matrikkelgård kan bestå av flere bruk.
De enkelte brukene er i matrikkelen oppfØrt under egne lØpe­
nummer/b.ruksnummer. (NHL 1974:228). Matrikkelg~.rdene 'ble på be­
gynnelsen av l700-tallet gitt egne matrikkelnummer. Hvert ting­
lag eller fogderi fikk sin nummerrekke. Det gamle matrikkel­
nummersystemet kunne
ikke
fange
opp
del-ingen
av
matrikkel­
gårdene. I Norges Matrikkel fra 1838 trådte de nye matrikkel­
numrene i kraft. Hvert tinglag fikk sin egen serie med matrik­
kelnummer og lØpenummer. Nyere bruk fikk lØpenummer med _bok­
stavtillegg.
parallelt
Det" nye matrikkelnummersystemet ble tatt i
med det gamle
i
bruk
matrikkelforarbeidene "fra 1818.
I
Norges Matrikkel fra 1886 ble matrikkelnumrene erstattet av
gårdsnummer. Hver matrikkelgArd' fikk sin egen bruksnummerserie
fra l og oppover. Bruksnumrene erstattet de 'gamle lØpenumrene.
(NHL 1974:227).
2. Matrikkelskylda har sitt utspring i landskylda som var eldre
tiders verdimål for jord. Matrikuleringskommisjonene skulle
regne om alle de' forskjellige landskyldvarene til tre hoved­
kategorier, tunge- (mel og korn), smØr- og fiskeskyld. Denne
skylda ble justert etter gårdenes skatteevne og var utlignings­
grunnlag for skatten, skatteskyld. (NHL, 1974:227). For Ren­
dalens vedkommende er matrikkelskylda i 1647 angitt i huder og
skinn. I matrikkelen fra 1665 er både smØr, huder og skinn opp~
fØrt. Matrikkelen i 1723 angir skylda kun i huder og skinn. ,Det
samme
gjelder
også
jordeavgiften
fra
1802.
Matrikkel for­
arbeidene for Rendalen Tinglag fra 1820- og l830-årene oPP9i~
skylda både i smØr og skylddaler. Fra l600-årene av blir det pA
Østlandet regnet 1/3 laup smØr (l bismerpund) pr. hud. (NHL
1974:133). på Østlandet ble det regnet 12 skinn på hver hud.
(NHL 1974:132). Fra og med Norges Matrikkel fra 1838 ble skylda
angitt i myntregning. Enheten var skylddaler. 1 skylddaler ,=. 5
ort = 120 Skilling. (lort = 24 skilling). I matrikkelen' fra
1886 ble regneenheten l skyldmark =100 ,øre. (NHL 1974:227).
S"lensjøflsket - 20
306
o
o
~, .
3. GrØnnfor: betegnelse pa akervekster som hØstes fØr modning. En
klassisk grØnnforvekst er havre. Vekstene slås til for i
grØnn
tilstand. (AKL bn. 8, 1974:232).
4. I Nord-Østerdalen var det flere gruver og anlegg i forbindelse
med bergverksdriften:
- RØros Kobberverk,
1644 - 1894.
-Tolga Hytteplass"smeltehytte under RØros Kobberverk,
1670- 1870.
~ .Femund·Hytte, smeltehytte under RØros Kobberverk,
1744 - 1822.
- DrevsjØ Hytte, smeltehytte under RØros Kobberverk,
1817 - 1834.
- Galaaen Hytte, smeltehytte under RØros Kobberverk, en kort
tid omkring 1660.
- Kvikne Kobberverk, 1631-1680, 1710-1798. I 1812 stanset
driften fullstendig.
~
Folldal Kobberverk, 1748-1870. I 1907 startet Folldal Verk
meG produksjon av svovelkis, drives fortstatt.
(AKL bn. 6,
1974: 706) •
Fådalen Kobberverk i Tynset, 1722-1747.
- Os Verk ble ·drevet noen år rundt 1890. (Kiær 1902:157,158).
5. Tylft: antall av 12, mest brukt om tØmmer. (AKL bn. 19, 1974:188). 6. Lott: Østnorsk form av ordet ~ut.
(Ross 1895/1971:492). Lut av
gno. hlutar. Ordet lut har her betydningen del,
falt andel,
andel. i
eiendom,
eiendel, til­
(Torp 1919/1963:399)
­
Bom tilfaller en ved utdeling. (Aasen 1918:463).
eller part
,
7. Fiskeredskapet slØe tilhØrer kategorien innstengingsredskaper.
SlØa er beregnet på å fange fisk som svØmmer nedover/medstrØms
i
en elv eller bekk.
Den bestå.r Øverst av et ledegjerde som
301
fØrer fisken ned mot en renne. Bunnen i renna består av langs­
gående stokker eller lister som ligger så langt fra hverandre
at vannet renner vekk, men fisken blir liggende oppå. Denne
renna er bygget med litt helling, slik at fisken spreller seg
nedover -og til slutt blir' den liggende i
et fangstrom.
Hvis
fiskeren ikke hadde anledning til å passe slØa kontinuerlig,
var SOU\ regel fangstkassa bygget under vann. Fisken ville da
holde seg i live til den ble tatt opp. (Eknæs 1979:76).
NOTER KAP.
4.
J
,
1. Ram-vedkvist, det samme som hardvedkvist. Ordet ram har flere
betydninger, som adj. betyr det sterk, av gno. rammr. (Ross
1895/1971:583. Torp 1919/1963:511).
2. Rydningskommisjonen av 1754 hadde til oppgave å avgjøre tvister
som oppsto i
forbindelse med de rydningsplasser -som General­
landmåler Knoff hadde vist ut i allmenninger og private skoger.
Rydningskommisjonen besto til 1761,
da Genera1forstamtet ble
opprettet. (NaL 1974: 279) •
3. Fremstillingen av rettsprosessen om allmenningen i Rendalen er
i
det vesentligste hentet fra HØyesterettssak a.m.
102/1936,
Jens LØken m.f1. mot Reodor Vardenær m.f1. Bilag inneholdende
uttalelser fra arkivkonsulent Gunnar Tank vedrØrende rettsfor­
holdene i SØlensjØen i Øvre Rendal.
Der ikke andre kilder er angitt i
hentet herfra.
teksten,
er opplysningene
4. Ekstensjonsbefaling - utvidelsesbefaling.
Den kommisjonen som hadde arbeidet med tvister angående ulovlig
skogshogst i deler av Elverums allmenning, fikk utvidet sitt
mandat' til også å omfatte Renda~en. Det offentlige mente at
alle tvistesaker i Østerdalen sku1'le avgjøres av samme kommi­
sjon. (Tank 1904:4).
. ~.~
308
5. I matrikkelen av 1665 "ar det· 21 matrikulerte gård'er, i Øvre
Rendal,
.
disse
var:
-.,
Hanestad,
GrØtting,
SØndre, HØye Nordre,' Berset, . MØm,
set,
Hårset,
Berge,
lIØye
Handgard, Bjøntegård, Nord­
Haugset, Bolstad, Elvål, Fonnås,
He11stad".SØndre Unset,.
Nordre Unset, Rugsveen, . Rommenstad og Finn.stad.;
Ved matrikuleringen i 1723 var tre nye gårder kommet i tillegg
til de 21 foran nevnte. Disse var Moen, Dalen (også kalt Enger­
dalen) og Midtskogen.
Antallet matrikulerte gårder i Øvre Rendal hovedbygd som denne
undersØkelsen omfatter, var det samme i
1665 og i
1723. Disse
er Hårset, Berge, HØye SØndre,. HØye Nordre, Berset,·MØm" Hand­
gard, Bjøntegård og Nordset.
Oppsitterne i Ytre Rendal som på dette tidspunkt tilhØrte Ren­
dalen
herred,
var
ikke
med
i
rettssaken - . om -. Renda1·ens
allmenning.
6. Fra 1600-ta11et ble det vanlig at kongemakten innrØmmet bl.a.
bergverkene
privilegerte
interesseområder,
disse
områdene
kaltes cirkumferens. Dette innebar at de innenfor dette området
fikk enerett til skogsavvirkning. Videre ble også bØndene i om­
rådet pålagt visse arbeidsplikter. (NHL 1974:65).
7.
Skogmil: på 1700- og 1800-ta11et inntil det metriske systemet
ble innfØrt, var en norsk landrnil 18 000 alen eller 11,3 km. En
mil
i
fje11-
eller
skogterreng
ble
regnet
for
o
a
være
noe
kortere, jmf. rast som er avstanden mellom to rasteplasser.
Skogmil og rast er ingen fast lengdeangivelse, men vil variere
etter terrengets beskaffenhet. (NHL 1974:229, 265). Asgaut
Steinnes. anslår en rast til i gjennomsnitt å være noe i. over­
kant av 9 km. (Nordisk Kultur, bn. 30, 1936:127).
8.
LØs landskyld
bygsellØs landskyld: Bygsel, av gno. byggja som
betyr å leie bort. A bygsle ble i
lS00-årene og senere bare
brukt om jordleieforhold. Bygselavgiften var leieinntekter i
309
tillegg til landskylda. BygsellØs vil si.at den som krevde
~nn
avgiften, ikke lenger hadde ,disposisjonsrett over eiendommen.
Landskylda var den ',årlige leien en leilending, betalte til j~rd­
eieren. Både kirker', Kong'en/staten og private kunne være jord­
eiere. Ofte, var det. ,flere eiere som hadde landskyldrettigheter
{ samme eiendom. Alle selvstendige gårder og andre eiendommer
var
skyldsatt,
selveier~
-"Det
uansett
gamle
om
oppsitteren
var
'landskyldsystemet 'ble
leilending
best
eller
bevart
ved
offentlig gods som forble
usolgt. Etter hvert mistet små land­
,
skyldsparter som var i det offentliges eie, karakteren av eien­
dom. Her ble den årlige landskylda bare betraktet som heftelser
på gården og kalt lØs landskyld. Etter at gårder og andre eien­
dommer, f. eks. fiskevann, ble solgt eller gitt til brukerne
slik som tilfellet var i SØlensjØen i 1798, ble kjØperne eller
de som hadde overtatt eiendommen, fortsatt pålagt å svare
landskyld
til
den
opprinnelige
eieren.
D.enne heftelsen
ved
eiendommen ble kalt lØs landskyld. (NHL 1974:59, 192, 193).
9. Tredjeårstake - en type bygselavgift. Det er snakk om to typer
bygselavgift. Den fØrste 'betalte leilendingen da le~eavtalen
ble inngått, denne kalles fØrstebygsel, fØrstetake, stedsmål
eller festing. Leilendingen måtte videre betale en, avgift hvert
tredje år, tredjeårstaken.. Tredjeårstaken har flere. navn,
tredjeårspenger,
åbygsel, landboveitsle,
landbohold, husbonds­
hold og holding. Denne avgiften stammer fra middelalderen da
den vanlige leieavtalen var tre år.
ganger erklært ulovlig,
Tredjeårstaken ble flere
da det fra gammelt av var forbudt å
innkreve avgift ved kontraktfornyelse. Tredjeårstaken ble leg­
alisert for hele landet'i 1578. (NHL 1974:60).•,:
10. Spellflåte. TØmmerflåte brukt til å trekke tømmer over inn­
sjøer.
TØmmeret
ble
holdt
samlet
aven
tØmrnerlense,
dette
'Kalles en bom. Bommen ble festet·... til akterenden av spellflåta.
Midt på spellflåta var det ,montert et spill. Spillet ble drevet
rundt med håndkraft, vanligvis av to personer. Ti.l spillet var
310
det festet et langt tau med
~~
anker i enden. Ankeret"ble.rodd
ut med en båt Og sluppet ned påburmen av vanhet ~ S"pellflåta og
tØmmerbommen ~le trukket opp til ankerets posisjon ved at
ankertauet ble dratt inn på spillet. Denne arbeidsprosessen" ble
gjentatt det nØdvendige antall
krysse innsjØen.
ganger
som skulle til
for
å
11. Eidsivating Lagmannsrett, dom av 2. oktober 1961 i ankesak nr.
472/60, hl.nr. 643/60. Akre m.fl. mot LØken.
Denne saken gjelder ikke SØlensjØen, men rettighetene til Håene"
rett sØr for denne. I domspremissene er det tatt 'med en kort
oversikt over de tidligere rettssakene vedrØrende SØlensjØen.
Utgangspunktet for denne saken var at de tryslingene som eide
skogteigene i den sØndre delen av SØlensjØen, også hevdet
fiskeretten til Håene. Med H"åene menes Østerhåen," Storhåen og
Midthåen, se kart figur 5. Il. Lagmannsretten fant at trys­
lingene ikke hadde lang nok brukstid til å kunne vinne hevd på
fiskeretten i Håene. Fisket i Håene ble ansett som en del av
fisket i SØlensjØen og hØrer av den grunn til de fiskeberett­
igede gårdene i Øvre Rendal hovedbygd.
12. Kilde: Nord-Østerdal Sorenskriverembete, dombok sivile saker
nr. 14, 1925-1927, side 188-196. Sak nr. 28/1923 Gjertrud Sæt~e
m.fl. mot Reodor Vardenær.
NOTER KAP. 5.
l.
Herredsbeskrivelse etter lov av 6/6-1863. Bind 63, "Afskrift af
den forberedende Kommittees Beskrivelse og Forslag til Skyld-o
lægning for Rendalen Herred.
~11
NOTER KAP. 6.
l. Kunstfibertråd til binding av garn leveres i tykkelsene O, l,
l 1/2, 2, 3, osv. til nr. 20. Nr. O er den tynneste tråden. En
annen måte å angi tykkelsen på er antall m pr. kg. 20 000 m pr.
o.
kg tilsvarer tråd nr.
Tråd nr. 2 svarer således til 6600 m
pr. kg.
2. TeIna (f.) -kant på seil eller garn. (Aasen 1918:806). Det
eksisterer en rekke ·'forskjellige variasjoner av dette ordet når
det er snakk om kanter på fiskegarn. Som eksempel kan her nev­
nes terne, tinnil, tonnol
(Eknæs 1979:55), tenel, tenle, tinle
. ,
og tenne.
tælrne
.
(Skumsvoll 1977:7). I Rendalen nyttes terne, uttales
3. 1 favn = 3 alen = 6 fot.
l favn = 1,882 m.
l alen = 0,6275 m.
1 fot = O, ,31374 m.
4. I kontrakten for rØyefisket fra' 1869 er dybden på begge garn­
typene oppgitt til 6 1/2 - 7 kvart. Med "kvart" menes 1/4 alen.
Tidligere refererte begrepet kvart .vanligvis til alen eller
tønne. (NHL 1974:180).
5. Den vanlige betegnelsen for garnrnerke' i Rendalen er "vattall.
Betydningen av dette begrepet finIler en trolig i
verbet vada
som blant annet betyr å
(Torp 1919/
1963: 840). Dette er i
vise seg
i
vannskorpa.
overensstemmelse med garnmerkenes funk­
sjon. Festesnoren for en "vatta" kalles "vattasnor". I skifte­
registreringene fra
fØrste halvdel
av
leOO-tallet
disse snorene oppfØrt separat under fiskeredskap.
skrivemåten som benyttes i
finn~r
Den vanlige
skiftene, er "vadesnor". Det er kun
ett eksempel på at selve lIvattan" er oppfØrt i skiftene.· I
skifte fra MØm i
en
et
1845 er "10 vattar med Snorer II OPPfØ~t. med en
samlet verdi på 12 skilling. (Norqre-Østerdalen Skiftepro,tokoll
1843-1846, fol 67). Forkla~ingen på at det nesten alltid bare
er snorene som er angitt, er trolig at disse var forholdsvis
,hØyt verdsatt da de v,ar spunnet av dyrehår. "Vattanil eller
312
garrunerket,
har derimot alltid
vært
""I,
langt mindre verdifullt materiale.
laget av tre
som er et
Som eksempel kan det -her
vises til et skifte pA Nordset fra 1810. Her er det i
"Vadesnorer" med en samlet verdi pA 3 ort.
alt 14
(Østerdalen Skifte­
protokoil 1810-1818, fo1. 35). Et annet eksempel kan hentes fra
et skifte pA MØm i 1837. I alt er det oppfØrt 12 "Vadesnorer"
verdsatt til 2 ort. (Nordre-Østerdalen Skifteprotokoll 1836­
1844, fo1. 3b). Verdien av hver enkelt livattasnor" ligger på 4
til 5 skilling.
6. I forskjellig litteratur finner en varierende skrivemAter for
ordet gein (jei'n). Her kan nevnes gjein (Eknæs 1979:59) og
jein (Rugsveen 1983:90). Hans Ross har jeen oppfØrt som side­
form. (Ross 1891/1971:232). Hos Ivar Aasen ,en gjegn nevnt som
sideform. (Aasen 1918: 334) . I Rendalen uttales ordet med en,
tydelig g (jeg'n). Ut ifra forskjellige ordbØker synes den van­
lige skrivemAten å være gein, som derfor benyttes i
denne be­
skrivelsen . Ordet har også noe varierende betydning. Gein kan
bety hjØrnetauene pA en not, det som i Rendalen kalles gang­
sider. Videre kan det bety tverrtreet som forbinder hjØrne­
tauenes ender, i
Rendalen geinbende. Det partiet av nota som er
nærmest hjØrnetauene, kalles også gein.
også om stroppen,
øret i
et fiskegarn.
Gein kan-ogsA bety en stor talje.
ForØvrig anvendes det'
(Ross 1891/1971:232).
(Nynorsk orbok 1986:218). En
eldre form av gein 'er ordet geil som har betydningen hjØrnetau
på not som tilsammen danner en spiss vinkel.
(Aasen_ 1918:213).
Det er mulig at ordet geir, som betyr kilde, er mer opprinnelig
enn geil. Bakg;-unnen for begrepet er trolig at hjØrnetauene
danner en kileform. (Torp 1919/1963:150).
7. Gru~nbetydningen av ordet kalv(m) er visstnok bAde morsliv og
foster eller unge,
egentlig noe tykt eller bukaktig.
Betyd­
ningen noe - tykt eller bukaktig foreligger i
begrepet kal v i
forbindelse
danner
med
fiskeredskapet
nota. (-Torp 19i9!1963:256).
not •
Kalven
buken
pA
313
8. Fellingen angis i hvor mange prosent lengden av den utstrakte'
veven, (største lengde fØr felling) reduseres med etter at teI­
nene er påmontert. I dette tilfellet er denne reduksjonen 12,5
% mindre ved stenteina enn ved flåteina. Notbolkens lengde ved
overteina ugjør 50 % av lengden på den utstrakte veven. Under­
teina tilsvarer 62,5 % av vevens
felles stammere pA stenteina. '
,
største
lengde.
Notveven
,
9. Ordet IIjotråd" stammer trolig fra verbet gjorde som betyr
binde, stramme til, ~urre og snøre. Gjorde benyttes
sammensetningen gjordetau.' (Nynorsk ordbok 1986:226).
også
i
10. Begrepet sul betegner en trekantet form. Det brukes blant annet
som benevnelse på en gaffelformet klØft eller ramme hvor en
oppbevarer fiskes nØrer i
det de trekkes opp av sjøen.
(Aasen
1918:772) Denne beskrivelsen stemmer godt overens med "tausula"
i SØlensjØen. For det fØrste har bØylen en tilnærmet trekantet
form.
Videre er det
også
store paralleller når det gjelder
bruk. Under notfisket kveiles nottauene direkte på tausula mens
nota dras inn.
11. Begrepet "russerstØvler" stammer mest sannsynlig fra røysert (m')
som betyr hØyskaftet eller langskaftet stØvel. Ordet har trolig
sitt opphav i det tyske Reusse som 'betyr russer. RØysert brukes
om både lær-og gummistØvler. (Bokmålsordboka, 1986:448).
NOTER KAP. 7.
1. Håball: Betegnelsen på perioden mellom våronn og slåttonn,
kalles også leksommer. (NHL 1974:138). Ordet finnes i flere
målfØreformer. I Østerdalen hobboll. (Aasen 1918:272).
2. Dressel (også brissel): Fargestoff oftest laget av raspet ved
av brasiltre og lignende sØramerikanske treslag,
indiske
treslag.
Ved
tilsetting
av
sjeldnere av
forskjellige
kjemiSke
stoffer oppstod rØd, blå, fiolett, svart, brun og gulbrun. (NHL
1974:51).
;J14
3. Skøttøstang: Betegnelsen på dette redskapet stammer trolig
enten fra:' skota ( f)' som betyr stang til å skyve frem .en båt
med, eller verbet å skota som betyr skyve frem en båt, i øster­
dalen også i betydningen støte, stange. (Torp 1919/1963:613).
4. liA. terne" er trolig en dialektform eller forvanskning av verbet
å tine som blant annet betyr å plukke eller riste fasthengende
fisk ut av fiskegarn. (NRO, bn 2, 1957:2757).
5. Landval : En betydnin.~ av ordet val· er vik ved grunt vann, grunt
sted •. (Torp 1919/1963:842). Landval brukes som betegnelse på de
strandnære områdene med grunt vann. (IM7).
NOTER KAP. 8.
l. RegnskapsbØkene fra Aker gård på Hedmarken er i gårdens private
eie. Opplysningene er fremskaffet av Bjørn Bekkelund.
315
KILDER OG LITTERATUR.
UTRYKTE KILDER.
Riksarkivet i Oslo.
Manntall: 1664-1666 (Titus Bulehes manntall).
Grunnlagsmaterialet til folketellingene 1769, 1801, IBIS, 1825,
1835, 1845, 1855, 1865, 1891, 1910, 1930.
Matrikkel o
SolØr
Odalen,
Matricul Protocol over-SolØr, øster- og Oudalens Fogderie
forfattet Anno 1723, bn 101 og 102.
Rentekammeret, Jordeavgift 1802, Østerdalen Fogderi bn. 29.
Hovedmatriculerings Protocol for Hedemarkens Amtsdistrict
1821- 1838, no. 25.
Forhandlin s Protocol for Districts Matriculerin s Commissionen
isterdalens Fogderie 1819-1831.
Herredsbeskrivelse etter lov 6/6-1863, Rendalen Herred,
bn. 63.
Oppgaver over Udbyttet af Ferskvandsfiskeriene i Rendalen.
Landbruksdepartementet, kontor F,
Hedmark fylke 1863-1910.
Registratur over de norske relations- og resolutions­
protokoller 1797-1798. Kgl. res av 21. februar 1798.
Avskriftsamiingen.
Statsarkivet på Hamar.
Amtmannens femårsberetninger. Bilag 1841:-1910. Grunnlagsmaterialet til folketellinger 1875, 1900. Dombok sivile saker nr. 14, Nord-Østerdal Sorenskriverembete. Eidsivating Lagmannsrett, ankesak 472/60 hl. nr. 643/60. Nord-Ø~terdal
Herredsrett, sak nr. A 41, 1959, dokument nr. 31.
Underrettsprotokoller SolØr og Østerdalen. Ekstrarets
protokol l, l739-1747.
.~.
316
PantebØker for Nord-Østerdalen, nr. 6, 9; 17, 26.
Skifteprotokoller for Østerdalen, 1799-1802, 1803-1806, 1806­
1810, 1810-1818, 1817-1823.
~,
Skifteprotokoller for Nord-Østerdalen, 1823-1830,. 1830-1836,
1836-1844, 1843-1846, 1847-1885.
Tingbok nr. 61, Østerdalen.
Arkiv Norsk Skogbruksmuseum.
HØyesterettssak a.~. 102/1936, Jens LØken m. fl. mot Reodor
Vardenær .m.f1.
Oppm~lingstegninger
av Fiskevollen.
Regnskap for fellesomsetningen av fangstene for rØyefisket i
SØlensjØen, hØsten 1885.
SØlensjØen lotteierforening, vedtekter pr. 04.02.1983.
Fiskerikonsulenten i Hedmark.
~ore
Queni1d: ForelØpig rapport fra undersØkelsene i
SØlensjØen.
Privat.
RegnskapsbØker fra Aker g~rd i Vang kommune, Hedmark fylke.
Intervjuer.
Tilsammen 19 intervjuer med 10 personer.
11 intervjuer foretatt av Norsk Skogbruksmuseum.
311
T~YKTE
KILDER OG LITTERATUR.
Aschehougs Konversasjons Leksikon, femte utgave, Oslo 1974.
Bakken, Røidar: Fisket i Beito. Fra ei fjellbygd i Valdres.
Magistergradsavhandling i folkelivsgranskning.
Universitetet i Oslo. 1975.
BOkmC:; 1sordboka. Definis jons- og .rettskrivni ngs ordbok • Oslo
1986.
von Brandt, Andres: Fish Catching Methods of the World.
London 1,964.
Brandt, Fr. og Hallanger, Fr: Norges Gamle Love indti1 1387.
Christiania lASS.
Bull, Jacob Breda: Rendalen.· Dens Historie og Bebyggelse.
FØrste Del. Kristiania 1916.
Bull, Jacob Breda: Rendalen. Dens Historie og BebY2ge1se.
Anden Del. Kristiania 1919.
Bull, Jacob Breda: Øvre Rendalen. GC:;rdenes og
historie. Oslo 1940.
slektene~
Dahl, Ottar: Grunntrekk i historieforsknin2ens metodelære.
Oslo 1967.
Daun, Ake og Lofgren Orvar: Etnologiska metoder.
Lund 1973.
.:.
Eknæs, Asmund: Innlandsfiske. Oslo 1979 •
Eknæs, Asmund: Fiske. Bygd og by i Norge, Hedmark.
Oslo 1978, s. 213-220.
Eknæs, Asmund: Det tradi~jone11e laksefisket i Drammenselva.
Naturforhold og redskapsut-vik1ing.
Magistergradsavhandling i folkelivsgranskning.
Universitetet i Oslo. 1972.
Eknæs, Asmund: TØrking av ferskvannsfisk. Arbok nr. 8, Norsk
Skogbruksmuseum. Elverun' 1977, s. 236-248.
FinnØy, Nils K.: Landmefiske fØr i tida. Romsdalsmuseets Arbok
1983. Molde 1983, s. 174-180.
Forte ne1se over matrik~lerede'Eiendomme o deres Sk 1d den
31te December 188B. vre Rendal Herred af Nordre ster­
dalen Fogderi, Hedemarkens Amt. Affattet i Henhold til
Kgl. Reso1ution af 29de M~i og 6te December 1886.
Christiania 1890.
Fossum, Tore: Kjellen fra SØlensjØen. Arbok nr. 3, Norsk
.
Skogbr,uksmuseum. Elverum 1963., s. 174-180.
318
Frislid, Ragnar og Semb-Jacobsen (red): Norges Dyr bn. 3.
Fisker, amfibier, krypdyr. Oslo 1970 •
....
Frislid, Ragnar og Semb-Jacobsen (red): Norges Dyr bn. 6.
NØkkelbind. Oslo 1972.
Fuglem, Per: Norges historie, bn. 12. Norge i stØpeskjeen
1884-1920. Oslo 1978.
Gulatingslovi. NorrØne bokverk 33, Oslo 1969.
Hasslof, Olof: Svenska V§stkustfiskarna. GØteborg 1949 •
.'
Helland, Amund: Norges land og folk. Hedemarkens Amt. Del log
2. Kristiania 1902.
Heramb,
Holmsen, Andreas: Om A ~gA bakover i historien. Heimen XVII.
Oslo 1976, s. 3-12.
J
Hougen, BjØrn: Fra seter til gArd. Studiet i norsk bosetnings­
historie. Oslo 1947.
~
Huitfeld-Kaas, Hartvig: Ferskvandsfiskenes utbredelse og ind­
vandring i Norge. Kristiania 1918.
Hunter, David E •. og Whitten, P~ilip: Encyclopedia of
Antropology. New York 1976.
Hvarfner, Harald: Fiskaren, laget och
redskap~t.
LuleA 1964.
Ingstad, Anne Stine: Rep av furupert. Arbok nr. 2, Norsk
Skogbruksmuseum. Elverum 1961, s. 33-45.
Det Juridiske Fakultet: Kong Christian den Femtes Norske Lov.
KiØbenhavn 1800.
Keyland, Nils: Afbildningar af notredskap jamte nAgra
anteckningar om vinternotfisket isenare tid. Fataburen
19L4.
- Stockholm
. .1915, s. 223-241.
'
Kiil, Alf: ArkivkunnskaQ. Statsarkiva. Oslo 1969.
Kiær, A.Th.: Nordre Østerdalen. En historisk-statistisk studie
over bosetningsforhold og næringsliv i Nordre Østerdalen
fogderi .. Del 1.,Det Norske GeografiSke Selskabs Aarbog
l899~1900. Kristiania 1900, s. 66-97.
Kiær, A.Th.: Nordre Østerdalen. Del 2. Det Norske Geografiske
Selskabs Aarbog 1900-1901. Kristiania 1902, s. 96-166.
Kolsrud, Knut: Kulturbegrep og arbeidsmAte. FOlk-liv 1960-61.
Stockholm. 1960, s. 5-19.
319
Kraft, Jens: Topografisk-Statistisk Beskrivelse over'Norge,
bn. l. Christiania 1820.
Kraft, Jens Historisk-Topografisk Haandbog over Kongeriget
Norge. Christiania 1845-1848.
Lekholm, Carl Gustaf: Garnredskap. Redskapstyper. Kulturen,
årbok 1949. Lund 1950.
Mathiesen, Gunvor: Salt - et konserveringsmiddel i folkelig
husholdning. Dugnad 1-85. Oslo 1985, s. 47-57.
Mc. Nown, John S.: Canals in Ameriea. Scientific America, 1976.
Motzfeldt, U.A.: Den norske vasdragsretshistorie.
Kristiania 1908.
Nilsson, Nils: Fiske. I Bringeus: Arbete och redskap.
Stockholm 1983, s. 159-192.
Norges Lover. Oslo 1972.
Norges Matrikul af 1836. Hedemarken eller Øst-Oplandenes Amt.
Matrikul for ,Rendalens Thinglag. IfØlge Lov af 17de"
;
December 1836. Christiania 1838.
•~ t
•
Norges Matrikul af 1838. Fortegnelse over Jordebrugene og deres
Matrikulskyld, saaledes som de samme befandtes ved 1838
Mars, Udgang. Reendalens Thinglag af Østerdalens ',F,Qgderi, ,
Hedemarkens Amt'. Affattet ifØlge Kongelig Resolution af
29de December 1838. Christiania 1840.
Norges Matrikul af 1903. Matrikulerede eiendomme og deres skyld
den 1. juli 1903 i Øvre Rendal herred af Nordre Østerdalen
sorenskriveri, Hedemarkens Amt, bn 3. Kristiania 1904.
Norsk historisk leksikon. Oslo 1974.
Norsk riksmålsordbok. Oslo 1957.
Nynorskordboka, definisjons- og rettskrivingsordbok.,Oslo 1986.
Nystu, Nils: Busetnad, landnåm og samferdsle i Rendalen. Bygd på stadnamn. Arbok for Glåmdalen 1951. Elverum 1951~ s. 17-101.
Paus, Hans: Samling af gamle Norske Love, l. part. KiØbenhavn 1751. Riddervold, Astri: Saltet mort og lUbbesild, gammelsei, speke­
laks og rakfisk - hva er det egentlig vi spiser?
Dugnad 1-85. Oslo 1985, s. 31-46.
<,.,
Rbss, Hans: Norsk Ordbok.
(1895). Oslo 1971.
Rudie, Ingrid: Økologi og kultur. Artikkelsamling i sosial­ antropologi, bn 2. Oslo 1977, s. 305-325. 320
Rugsveen, Magne: Lågåsildfisket i Fåberg. Endringer i form og
bruk 1850-1980. Magistergradsavhandling i etnologi.
Universitetet i Oslo 1983.
Rygh, Oluf: Norske Gaardsrtavne. Tredie bind, Hedemarkens Amt.
Kristiania 190.0.
Sandnes, Jørn og Stemhaug , Ola: Norsk Stadnamnlek s ikon • Osl'o
1976.
Sandvig, Anders: Om bord, og plankehugging fØr vannsagenes tid.
Særtrykk av de Sandvigske Samlingers 3-årsberetning
1928-1930. Lillehammer 1931.
Skattematrikkelen 1647, bn. 3 Hedmark fylke. Oslo 1970.
,I
SkjØlsvold, Arne; Det tradisjonsrike fiskeværet ved
SØlensjØen. Arboknr 1, Norsk Skogbruksmuseum. Elverum
1958, s. 51-74.
I
~i
i
SkjØlsvold, Arne: En fangstmanns grav i Trysil-fjellene.
Viking 1969, bn. 33. Oslo 1969 s. 139-199.
Skumsvoll, Bjarne: Fiskegarn. Oslo 1977.
Sogner, SØlvi: Folkevekst og flytting. En historis~ demografisk
studie i l700-årenes Øst-Norge. Oslo 1979.
Statistisk Sentralbyrå: Historisk statistikk 1978. Oslo 1978.
Det Statistiske Centralbureau: Beretninger om Amternes
Økonomiske Tilstand, Femaaret 1876-1880, bn. 1. Kristiania
1884.
Det Statistiske Centralbureau: Beretninger om'Amternes
Økonomiske Tilstand, Femaaret 1881-1885, bn. 1,
Kristiania 1890.
Det Statistiske Centralbureau: Beretninger om Amternes
Økonomiske Tilstand, Femaaret 1896-1900, bn. 1.
Kristiania 1905.
Store norske leksikon. Kunnskapsforlaget. Oslo 1980.
Strøm, Jan (red): Norsk fiskeri og fangsthåndbok. bn. l.
Oslo 1949.
Tank, Gunnar: Om Rendalens Almenning i det 18. Aarhundre.
Kristiania 1909.
Torp, Alf: Nynorsk etymologisk ordbok. (19l9). Oslo 1963.
Vold, Helge A.: "på våres måte og etter v~res regla'."
Norveg nr. 24. Oslo 1981, s. 41-93.
øvereng, BjØrn: Rendalen kommune. ,Norske gardsbruk. Hedmark
Fylke, bn. 12. TØnsberg 1973.
i
i
I
321
Aakjær, Svend: Maa1 og ·vægt •. Nordisk Kultur, .bn XXX.
Stockholm 1936.
Aasen, Ivar: Norsk Ordbok. Kristiania 1918.
FORKORTELSER.
AKL - Aschehougs Konversasjons Leksikon.
SNL - Store norske leksikon.
NaL - Norsk historisk leksikon.
NSL - Norsk Stadnarnn1eksikon.
NRO - Norsk riksmålsordbok.
1M
- Informantmaterialet.
.\
Sølensløllsket - 21
322
INFORMANTLISTE. ,
"
Informantopplysninger er kodet i teksten. Int'ervjuer og
kodeliste finnes hos forfatt'eren.> RekkefØlgen i .navnelisten
nedenfor samsvarer ikke med kodelisten.
Karen Bjøntegård
Marie Finstad
Auden Hangaard
Haagen Hangaard
Johan Haarseth
Ole LØken
Bertin B.MØmb
Astrid Sandbakken
Sigvald Undseth
Rode K.Wardenær
323
FOTO.
Foto
1. Øvre Rendal hovedbygd. 1985.
Side
21
(Jan Hoff Jørgensen).
Foto
2.. Øvre Rendal hovedbygd, østagrenda.
1985. (Jan Hoff Jørgensen).
Foto
3. BØkling under notfisket i Tufsinga.
fl
..
21
51
1975. (Ole Thorstein LjØstad,
Norsk Skogbruksmuseum).
Foto
4. Fiskevollen med den karakteristiske
naustrekka mot sjøen. 1958.
(Norsk Skogbruksmuseum).
I.
79
Foto
5. Fiskevollen med halvØya GrØtgarden
Il
81
i bakgrunnen. 1984.
(Jan Hoff Jørgensen).
Foto
6.
Naust pA Fiskevollen. 1962.
(Kjell Hoff Jørgensen).
II
85
Foto
7.
Kjell på Fiskevollen. 1984.
Il
88
Il
88
(Jan Hoff Jørgensen).
Foto
8. Kjell med slinner under takfrem­
springet for tØrking av garn.
1980. (Norsk Skogbruksmuseum).
Foto
9.
~oto 10.
Haagen Hangaard foran bua på Fiskevollen. 1984 • . (Jan Hoff Jørgensen). Fiskevollen, buer og naust. 1985. (Jan Hoff Jørgensen). ..
90
..
90
324
Foto 11.
Den siste av fellesbuene på
Fiskevollen. (Jan Hoff Jørgensen).
Foto 12.
Ole Nordset ttNygardsen tt ved roret: i SØlen Il. 1962. (Kjell Hoff Jørgensen). ~.
Side
It
92
92
··.C
as
Foto 13.
Fiskevollen, langhang for tØrking ­
av garn. 1986. (Jan Roff Jørgensen). It
94
Foto 14.
garn henges opp til
tØrk på langhang. 1955.
(Utlånt av Kjell Hoff JørgeI?-sen )-.
tt
94
Foto 15.
Fiskevollen, garn som henger tl:1-; tØrk på naustvegg. 1985. (Jan Roff Jørgensen)"." , ' It
95
Foto 16.
Fiskevollen. Taustake til tØrking av nottau. på taustaken henger to tausuler med nottau. 1985.-­
(Jan Hoff Jørgensen). "
95
Foto 17.
Notross på Fiskevollen. 1984. (Jan Hoff Jørgensen). "
96
Foto 18.
Not med nottau oppkveilet på tau­ suler henger til tØrk på notross, Fiskevollen. 1985. (Jan Hoff Jørgensen). "
96
Foto 19.
Båtstø ved Fiskevollen. 1964. (Ingrid Lowzow, Institutt for etno":'-' 10gi, Universitetet i Oslo). It
98
Foto 20.
Låggryte på Fiskevollen. 1964. (Ingrid Lowzow, Institutt for etno­ logi, Universitetet i Oslo). "
98 aæ:...t
Fiskevo11~n,
325
Foto 21.
Skjærbua.
HØstfisket 1964.
Side
100
(Ingrid Lowzow, Institutt for etno­
logi, Universitetet i Oslo) •
Foto 22.
•
InteriØr fra Skjærbua.
1964.
Il
100
II
101
(Ingrid Lowzow, Institutt for etno­
logi, Universitetet i Oslo).
Foto 23.
Netthang ved.Skjærbua. 1964.
(Ingrid Lowzow, Institutt for etno­
.10gi, Universitetet i Oslo).
..
102
Foto 24.
Nettflå fra gravfunnet på Grøt­
garden. (Illustrasjon fra Bull
1916:133).
Foto 25.
Gammel nettflå.
(Illustrasjon fra Bull 1916:147).
II
105
Foto 26.
Sandposer som sØkker på garn.
Il
183
It
186
1980. (Norsk Skogbruksmuseum).
Foto 27.
Vattar. 1965. (Tore Fossum, Norsk
Skogbruksmuseum).
Foto 28.
Soknekrase og to
s·oknevinner.
1965. (Tore Fossum,
.
. 187
.
198
Nors~
Skogbruksmuseum).
Foto 29.
NotsØkker av elghorn. 1980.
(Norsk Skogbruksmuseum).
Foto 30.
Geinbende. 1965. (Tore Fossum,
Il
200
Il
200
Norsk Skogbruksmuseum).
Foto 31.
Geinbende. 1985.
(Jan Hoff Jørgensen).
326
Foto 32.
Tausul med nottau av kunstfiber.
Side
203
1985. (Jan Hoff Jørgensen) •
Foto 33.
... ,
Båt bygget av Embret ~undsen i
1892. (Ingrid Lowzow,
tI
207
Il
207
institutt
for etnologi, Universitetet i
Oslo) •
Foto 34.
Amundsenbåten fra 1892 i bruk under
hØstfisket i 1964. (Ingrid Lowzow,
Institutt for etnologi,
Universitetet i Oslo).
Foto 35.
Båt liggende i båtstø ved Fiske­
vollen. 1965. (Tore-Fossum,
Norsk Skogbruksmuseum).
Il
210
Foto 36.
Båt med påhengsmotor. 1964.
(Ingrid Lowzow, institutt for etno­
Il
210
Il
. 211
ti
224
"
237
.
238
logi, Universitetet i Oslo.
- Foto 37.
Ole Nordset "Nygardsen" bygger båt
på Fiskevollen. 1962.
(Kjell Hoff Jørgensen).
Foto 38.
Tausula påtaustaken i Langvika
under sommerfisket. 1980.
(Sverre Johan Svendsen).
Foto 39.
Båter på vei sØrover til
hØstfisket. 1964. (Tore Fossum,
Norsk Skogbruksmuseum).
Foto 40.
Merkestenger med kjettinger og
støpte sementSØkker. 1964.
(Ingrid Lowzow, Institutt for etno­
logi, Universitetet i Oslo).
""327
Foto 41. "Terning av nett" under hØstfisketo
19640 (Ingrid Lowzow, Institutt for""
etnologi, Universitetet" i "Oslo") o"
Side 241
Foto 42. Maging av fisk under hØstfisket.
1965. (Tore Fossum, Norsk
Skogbruksmuseum).
Il
243
Foto 43. Fisk og fiskekasser vaskes under
hØstfisket. 19~4. (Ingrid Lowzow,
Institutt for etnologi,
. ,"
Universitetet i Oslo).
"
243
.
247
Foto 44. Notbasen kaster ut utrenning"stauet
under setting av not. HØstfisket
1964. (Tore Fossum, Norsk
Skogbruksmuseum).
Foto 45. Nottauet kveiles direkte opp pA tausula mens nota dras inn. HØstfisket 1964. (Ingrid Lowzow, Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo). Foto 46. Inndraing av not. NotbAten er
plassert midt bak nota. HØstfisket
1964. (Ingrid LoWzow, Institutt
for etnologi, Universitetet i
,"
Oslo) •
247
ti
Il
248
'.
Foto 47 •. Notkastet er avsluttet. Nota greies
ut fØr den lastes opp i båten fØr
et nytt notkast. (Ingrid Lowzow,
Institutt for etnologi,
Universitetet i Oslo).
..
249
'li.
Foto 48. Nota dras inn til muren på Bratt­
øra. HØstfisket 1964. (Tore Fossum,
Norsk Skogbruksmuseum).
II
250
328
Foto 49. Notfiske fra muren på BrattØra.
Side
250
Fisken ufØses" (skremmes) inn i
kalven med skØttØstang.
HØstfisket
.
"
1964. (Tore Fossum, Norsk Skog­
bruksmuseum). Foto 50. "Notbår U benyttes til bæring av våt
not.
It
255
II
255
Il
256
II
259
Il
259
(Ole Thorstein LjØstad, Norsk
Skogbruksmuseum).
Foto 51. Nota legges til tØrk på,notrossen.
HØstfisket 1964. (Ingrid Lowzow,
Institutt for etnologi,
Universitetet i Oslo).
Foto 52.
BØting av not. HØstfisket 1964.
(Ingrid Lowzow, Institutt
for etnologi, Universitetet i
Oslo) •
Foto 53. Fangsten er lagt ned på tønner ved
Skjærbua. HØstfisket 1964.
(Ingrid Lowzow, Institutt for etno­
logi, Universitetet i Oslo).
Foto 54. FisketØnner
på:Fiskevol~en,
klargjort for transport til bygda.
1964. (Tore Fossum, Norsk
Skogbruksmuseum).
329
TABELLER.
Tabell
1.
Arealfordeling i Rendalen ·1900 og
Side
13
1970.
Tabell
2.
Folketallet i Rendalen
1665-1979.
Tabell
3.
Folketallet i Øvre Rendal
hovedbygd 1801-1930.
Tabell
4.
Oversikt over
matrikkelgårdene i
,
Øvre Rendal hovedbygd,
1647-1886.
Tabell
5. Antall lØpe-/bruksnummer under
hver av matrik~elg~rdene i Øvre
Rendal hovedbygd 1802-1903.
Tabell
6. Uts.æd av korn og poteter angitt i
..
11
14
17
..
20
.
22
n
25
antall nektoliter.
Tabell
7. Husdyrholdet i Rendalen fra 1723
til 1900.
Tabell
8. Arlig tØmmerkvantum flØtet ut fra
.
30
..
34
Nord-Østerdal fogderi 1856-1900.
Tabell
9. Fordelingen av fiskerettighetene
i Femund og Kola i 1863, Øvre
Il
52
Rendal.
Tabell 10. Fiskeberettigede bruk i Isteren
53
1863, Øvre Rendal.
Tabell 11. Brukere av Håfisket i 1863.
....
Tabell 12. Brukere av fisket i øversjøen i 1863. Il
.
54
55
.J..
339
Tabell 13. Brukere av fisket i Nordre Side
56 .
59 .
129 .
130 .. 131 .. 134 .
139 .
154·
.
154 .
156 .
158 MissjØen i 1863. Tabell 14. Rettighetsfordelingen i Rena-elva i 1863, Øvre Rendal hovedbygd . . Tabell 15. Bruk med fiskerett i SØlensjØen i 1863 og 1869. Tabell 16. Lottenes oppsplitting i 1863 og 1869. Tabell 17. Den opprinnelige ford:elingen av
lottene i SØlensjØen 'for hver av
matrikkelgårdene.
Tabell 18. Matrikkelgårdenes skyld i 1647, 1665, 1723 og 1802. Tabell 19. Antall oppsittere i forhold til tallet på lotter. Tabell 20. LottstØrreiser og deltaker­ frekvens på Berset-laget. Tabell 21. LottstØrreiser og deltaker­ frekvens på Berge-laget. Tabell 22. LottstØrreiser og deltaker­ frekvens på Hårset-laget. Tabell 23. LottstØrreiser og deltaker­ frekvens på Hangaard-1aget. 331
FIGURER.
Figur
1. Administrative grenser.
Figur
2. Øvre Rendal hovedbygd. Beichmann
og Næser, 1805, 1:10 000, 38A2,
Side
Il
11
16
NGO. Gjengitt med tillatelse nr. 2
1987, Statens kartverk.
Figur
.
3. Gårdene i Øvre Rendal og notfisket
18
i Rena. Kartgrunnlag serie M711,
1:50 000, blad 1918 l. NGO. Gjengitt med tillatelse nr. 2 1987" Statens kartverk. Figur
Il
4. Oversiktskart. Vegkart, serie
M516, utgave 2, 1:250 000, blad 7
og 9, NGO. Gjengitt med tillatelse
fra Statens vegvesen,
40
Vegdirektoratet.
Figur
5. Notfisket i Rena.
Figur
6. Arssyk1us.
Figur
7.
Il
,
SØlensjØen. Kartgrunnlag serie
M711, 1:50 000, blad 2018 IV, NGO.
"
.
69
..
80
Gjengitt med ti11ate1se'nr. 2
1987, Statens kartverk.
Figur
8. Bebyggelsen på Fiskevollen. Etter
ti
87
oppmålingstegning utfØrt av Norsk
Skogbruksmuseum.
Figur
9. Gårdens prosentvise andel av
rettighetene i SØlensjØen og
.
matrikkelskyld i 1647, 1665 og
1723.
"
136
"
Figur 10.
~""-
332
Fiskelagenes årvise veksling
Side
145
mellom hovedgrunnene.
Figur 11.
Berset-laget.
.
153
Figur 12.
Berge-laget.
.
155
Figur 13.
Hårset-laget.
..
157
Figur 14.
Hangard-laget.
..
160
Figur 15.
Felling av garn.
.
180
Figur 16.
Eldre treflØr for garn.
.
182
Figur 17.
Prinsippskisse for not med 14
bolker og kalv.
.
192
Figur 18.
Notvarp i sommerfisket. Kart­
.
220
..
232
grunnlag serie M7ll r 1:50 000,
blad 2018 IV, NGO. Gjengitt med·
tillatelse nr. 2 1987, Statens
kartverk.
Figur 19.
Hovedgrunnene i rØyefisket om
hØsten. Kartgrunnlag serie M7ll,
1:50 000, blad 2018, NGO.
Gjengitt med tillatelse nr. 2
1987, Statens kartverk.
Figur 20.
SØlensjØen. Hovedgrunnene i
hØstfisket med de viktigste
Il
233
bigrunnene/ørene, samt
redskapstype.
Figur 21.
Notfiske fra mur med dragstang,
.
254
..
257
fullt lag.
Figur 22.
Fiskelagets dØgnrytme under
"hØstfisket ..
333
Figur 23. Med som angir skifte av rorskar.
Kartgrunnlag serie M711, 1:50 000, blad 2018 IV, NGO. Gjengitt med tillatelse nr. 2 1987, Statens kartverk. 't,.
Side
260