Transcript Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013 - Ringeriks

Lokal energiutredning
for
Ringerike kommune
2013
Utarbeidet
av
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Sammendrag
Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide og presentere en lokal
energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, dvs. Hole kommune og Ringerike
kommune. Energiutredningene oppdateres hvert annet år.
Formålet med den lokale energiutredningen er å bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,
energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell og
miljømessig riktig utvikling av energisystemet.
Samarbeid mellom Ringeriks-Kraft og andre lokale aktører på energiområdet er avgjørende for at
energiutredningen sees i sammenheng med den øvrige virksomheten i kommunen, og at man
identifiserer lokale energiløsninger som er både kostnadsmessig og miljømessige riktige. For å sikre
at utredningen er mest mulig relevant for forbrukerne, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe
i 2004, bestående av representanter fra Ringerike kommune og Hole kommune, Ringerike
Næringsforum, Viken Skog og Ringeriks-Kraft. Ressursgruppen har også bidratt i arbeidet med
energiutredningen i fra 2005 til 2011. For rapporten i 2013 er de kontaktet enkeltvis.
Historisk elektrisitetsbruk
Elektrisitetsbruken i Hole og Ringerike har økt med 14 % de siste 10 år. Om man korrigerer for
befolkningsøkningen har forbruket i nettområdet økt med 6 %.
SSB har sluttet å produsere tidsserier på kommunalt nivå for energibruk og klimagassutslipp. Tallene
for elektrisitetsbruk og fjernvarme er målte størrelser, men de andre tallene er beregnet ut fra
nasjonale tall om energibruk, utslipp og tall/info om befolkning basert på forhold fra tidligere
tidsserier der man har hatt nasjonale tall å gå ut fra. Der dette ikke foreligger har vi brukt siste
tilgjengelige tall fra SSB.
Alternative energiløsinger og energieffektivisering
Den lokale energiutredningen skal tilrettelegge for bruk av miljøvennlige og samfunnsøkonomisk
rasjonelle energiløsninger. Derfor er mulighetene for bruk av nye energikilder kartlagt. Biomasse er
den energikilden som har det største ressursgrunnlaget lokalt. I utredningen er også bruk av
varmepumpe vektlagt. Bla. er varmepumpe i kombinasjon med energibrønner (geoenergianlegg) en
aktuell lokal løsning, som kan levere både varme og kjøling på en energieffektiv og miljømessig god
måte.
Potensialet for energiøkonomisering i bygningsmassen er avhengig av energipriser, teknologiske
virkemidler og bygningsmassens alder og tilstand, og er derfor i kontinuerlig endring. Forutsatt at
erfaringene fra Enova sitt Bygningsnettverk er representativ for bygningsmassen i Hole, er
enøkpotensialet i kommunen i størrelsesorden 7 GWh.
Krav om energisertifisering av bygningsmassen ble innført fra 2010. Det er ikke klarlagt hvilken effekt
dette tiltaket har fått, men det forventes at interessen for energiøkonomisering og lavenergiboliger
vil øke.
2
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Hole kommune har i kommuneplanen 2008-2019 blant annet uttrykt at bærekraftig utvikling skal
være en premiss for all aktivitet. Sommeren 2010 ble ”Energi- og klimaplan 2010-2020” for Hole
kommune ferdigstilt, og denne vil i stor grad legge premissene for energi- og klimaarbeidet i årene
som kommer.
Definisjoner og begrepsforklaringer
Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme
og/eller elektrisitet. Eksempler på biobrensel er ved, flis, halm, pellets, briketter, m.m.
Energibærer er mer eller mindre bearbeidede energiressurser som er lett tilgjengelige for
distribusjon og/eller sluttbruk. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, LNG, LPG, varmt vann.
En energibærer er ikke nødvendigvis en energikilde.
Energikilde er kilden til energien. En energikilde kan ikke nødvendigvis brukes direkte, men må ofte
foredles eller omdannes til en energibærer. Energikilder deles inn i fornybare og ikke fornybare.
Fornybare kilder er kretsløp-ressurser som ikke forbrukes i større grad enn de gjenskapes. Ikke
fornybare energikilder er lagerressurser der lageret etter hvert tømmes.
El.spesifikt forbruk er forbruk av elektrisitet som ikke kan erstattes av andre energibærere.
Eksempler er forbruk av elkraft til elektrisk apparatur. Bruk av elektrisitet til oppvarming er ikke
el.spesifikt fordi det kan erstattes av andre energibærere.
Fjernkjøling er en distribusjonsform for kjøling basert på vannbårent system. En sentralisert
kjølesentral produserer kaldt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet kjølesentralen
gjennom et felles rørnett (fjernkjølingsnett).
Fjernvarme er en distribusjonsform for varme basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert
varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet
varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett).
Grunnlastkilde er hovedenergikilden i et oppvarmingssystem. Grunnlastkilden dekker hoveddelen av
energibehovet over året. De kaldeste dagene er normalt ytelsen til grunnlastkilden ikke tilstrekkelig
til å dekke varmebehovet, og det kreves da en spisslastkilde med høy effektytelse.
Klimagasser bidrar til drivhuseffekten, dvs. at temperaturen på jordens overflate øker som følge av
at drivhusgassene absorberer og reflekterer deler av den infrarøde strålingen fra jordoverflaten. De
vanligste klimagassene er karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass(N2O), ozon og forskjellige
fluorgasser.
KILE er en forkortelse for kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Dette er en ordning
der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved
strømavbrudd.
Kjølesentral er en produksjonsenhet for kjøling. En kjølesentral kan levere kjøling til et enkelt bygg,
eller til flere bygg tilknyttet et fjernkjølingsnett.
3
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Leveringskvalitet er energiens evne til å gi stabile driftsforhold hos forbrukeren, og er en betegnelse
på anvendeligheten til den leverte energien. For elektrisitet er spenningens verdi og frekvens viktige
parametere for leveringskvaliteten (spenningskvaliteten).
Leveringspålitelighet er betegnelse på tilgjengeligheten til energien. 100 % leveringspålitelighet
innebærer fullstendig avbruddsfri energiforsyning.
NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat
Nærvarme er et mindre fjernvarmesystem med tilknytning av et begrenset antall bygg.
Samfunnsmessig rasjonell er en betegnelse på et tiltak når samfunnets totale fordeler overstiger
samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket.
Spisslastkilde er en tilleggskilde i et oppvarmingssystem. Spisslasten tas i bruk de kaldeste dagene,
når ytelsen (effekt) til grunnlastkilden ikke er tilstrekkelig til å dekke varmebehovet. Spisslastkilden
fungerer også ofte som reservekilde.
SSB: Statistisk sentralbyrå
Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål
(transport) inngår ikke i dette.
Temperaturavhengig andel av energibruken er den andelen som påvirkes av utetemperaturen, det
vil i hovedsak si energibruk til romoppvarming og ventilasjonsluft. Energibruk til varmt tappevann er
primært temperaturuavhengig.
Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi basert på transport av vann.
Distribusjonsformen er fleksibel i den forstand at energiproduksjonen kan baseres på forskjellige
energikilder/bærere.
Varmesentral er en produksjonsenhet for varme. En varmesentral kan levere varme til et enkelt
bygg, eller til flere bygg som er tilknyttet til et fjernvarmenett.
Virkningsgrad er forholdet mellom utnyttet energimengde og tilført energimengde.
Årsenergifaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe når den utnyttes til både
oppvarming og kjøling, og er gitt av forholdet mellom total varme- og kjøleleveranse over året, og
tilført elektrisk energi.
Årsvarmefaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe, og er gitt av forholdet mellom
total varmeleveranse av varmepumpen i fyringssesongen, og totalt tilført elektrisk energi.
4
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
1.
2
3
4
5
6
7
8
Innledning ........................................................................................... 6
1.1
Bakgrunn .................................................................................... 6
1.2
Mål for energiutredningen.............................................................. 7
1.3
Utredningsprosessen..................................................................... 7
1.4
Målgruppe ................................................................................... 7
1.5
Forutsetninger for utredningsarbeidet ............................................. 7
1.6
Oppdatering ................................................................................ 8
Rammebetingelser og utviklingstrekk ..................................................... 9
2.1
Nasjonale og globale rammebetingelser .......................................... 9
2.2
Nasjonale tilskuddsordninger ......................................................... 9
2.3
Ny teknisk forskrift (TEK) ............................................................ 10
2.4
Elsertifikatordningen (grønne sertifikater)...................................... 11
2.5
Energipriser ............................................................................... 11
2.6
Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler .................................... 14
2.7
Energimerking av bygg ............................................................... 14
2.8
Lokale aktører ............................................................................ 16
Generell informasjon om Ringerike kommune ........................................ 19
3.1
Geografi og klima ....................................................................... 19
3.2
Befolkningsstruktur .................................................................... 20
3.3
Bygningsmønster ....................................................................... 20
3.4
Næringsvirksomhet..................................................................... 21
Infrastruktur for energi ....................................................................... 23
4.1
Elektrisitet ................................................................................. 23
4.2
Fjernvarme ................................................................................ 28
4.3
Bygninger med vannbåren varme ................................................. 30
Stasjonær energibruk ......................................................................... 31
5.1
Total stasjonær energibruk .......................................................... 31
5.2
Elektrisitet ................................................................................. 33
5.3
Olje og parafin ........................................................................... 34
5.4
Bioenergi ................................................................................... 35
5.5
Petroleumsgass .......................................................................... 36
Fornybare energikilder ........................................................................ 37
6.1
Energiflyten i Ringerike ............................................................... 37
6.2
Varmepumpe ............................................................................. 39
6.3
Bioenergi ................................................................................... 42
Fjernvarmeproduksjon .......................................................................... 43
6.4
Energi fra avfalls- og renseanlegg................................................. 44
6.5
Vannkraft .................................................................................. 45
6.6
Småkraftverk ............................................................................. 46
6.7
Spillvarme ................................................................................. 47
6.8
Solenergi ................................................................................... 47
6.9
Vindkraft ................................................................................... 48
6.10 Kjølebehov i næringsbygg ........................................................... 48
Energi- og klimaarbeid i Hole kommune ................................................ 51
7.1
Temautredning for energi og klima ............................................... 51
7.2
Miljøriktig energi i kommunale bygg ............................................. 51
7.3
Alternative energiløsninger for konkrete områder ........................... 52
Forventet utvikling av energisystemet................................................... 53
8.1
Utvikling i stasjonær energibruk ................................................... 53
8.2
Utvikling i infrastruktur for elektrisitet ........................................... 54
8.3
Innføring av AMS........................................................................ 55
Litteraturliste....................................................................................... 56
5
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
1. Innledning
1.1 Bakgrunn
Energiloven med tilhørende forskrift om energiutredninger kapittel 2, pålegger områdekonsesjonær
(netteier) å utarbeide, oppdatere (hvert 2. år) og offentliggjøre lokale energiutredninger for hver
kommune i sitt konsesjonsområde. Alle som har anleggs-, område- eller fjernvarmekonsesjon er
pålagt å bidra med opplysninger til energiutredningene.
Herværende oppdatering er gjennomført i løpet av 2013.
Den formelle forankringen til den lokale energiutredningen er vist i Figur 1-1.
Energiloven
Forskrift til energiloven
Forskrift om energiutredninger
Kraftsystemutredninger
Lokale energiutredninger
Figur 1-1 Lokale energiutredninger – formell forankring/15
6
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
1.2 Mål for energiutredningen
Ifølge forskrift om energiutredninger, § 8, er formålet med en lokal energiutredning:
”.. å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette
området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.”
I en samfunnsmessig vurdering skal det tas hensyn til levert energi, investerings-,
drifts-, vedlikeholds- og tapskostnader, miljøforhold, samt eventuelle andre positive og negative
effekter for samfunnet som følge av tiltaket. Dersom samfunnets totale fordeler overstiger
samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket, er tiltaket samfunnsmessig rasjonelt / 1.
Energiutredningene skal ha et lokalt perspektiv og beskrive dagens energisystem i kommunen, samt
vurdere forventet fremtidig energibruk. For visse geografiske områder skal det vurderes alternative
energiløsninger. Identifisering av de samfunnsmessige fornuftige løsningene skal sikre en langsiktig,
kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i lokalsamfunnet.
Utredningen skal gi informasjon, peke på mulige tiltak og på den måten være et utgangspunkt for
videre fordypning og analyse.
1.3 Utredningsprosessen
Ringeriks-Kraft har ansvar for utarbeidelse av lokale energiutredninger for kommunene Ringerike og
Hole. Hos Ringeriks-Kraft har Live Dokka (direktør i Ringeriks-Kraft Nærvarme AS) stått ansvarlig for
revidering for 2013.
Energiplanlegging er sektorovergripende og avhengig av ulike aktører. En forutsetning for å kunne
oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er at relevante lokale
aktører inkluderes og deltar aktivt i arbeidet. Relevante personer hos kommunene og næringslivet er
kontaktet og har deltatt med informasjon i arbeidet med utarbeidelse av utredningen.
1.4 Målgruppe
De lokale energiutredninger skal øke kunnskapen og bevisstheten omkring lokal energiforsyning og
energibruk, i første rekke hos berørte kommuner, konsesjonærer og andre aktører i det lokale
energisystemet. Utredningen har som mål å bidra til at kunnskapen om det lokale energisystemet
øker hos større sluttbrukergrupper som industri, tjenesteytende næring og husholdninger.
Energiutredningen har også som hensikt å bidra med relevant informasjon og kunnskap for
allmennheten som er interessert i energispørsmål.
1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet
Grunnlaget for de lokale energiutredningene er statistikk og opplysninger som beskriver nåtilstanden til energisystemet i kommunen. En mest mulig korrekt tilstandsbeskrivelse er viktig med
tanke på å kunne identifisere de mest samfunnsmessig rasjonelle tiltakene i det lokale
energisystemet. Kvaliteten på datagrunnlaget er derfor av stor betydning, og mye tid er brukt på
innhenting, systematisering og kvalitetssikring av tilgjengelig data.
7
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra Ringeriks-Kraft, SSB og Klif. Den
kommunale energistatistikken utarbeidet av SSB er beregnet fra nasjonale tall, og dette gjør at det er
knyttet usikkerhet til dataene. De siste tallene SSB har i sine statistikker er fra 2009, årsaken til at SSB
har stoppet disse tidsseriene er at tallene er for usikre til å publiseres/ 8. Der Ringeriks-Kraft har hatt
lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har vi korrigert opplysningene fra
SSB, og samtidig gitt SSB beskjed om avvik.
1.6 Oppdatering
Forskriften om de lokale energiutredninger angir at utredningene skal oppdateres hvert annet år.
Denne utgaven er oppdatert i løpet av 2013. Oppdateringen i 2013 har i hovedsak bestått i følgende:

Kvalitetssikring og noe omrokering av disposisjon

Oppdatering av statistikkgrunnlaget

Oppdatering av status og planer for kommunens energi- og klimaarbeider
8
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
2 Rammebetingelser og utviklingstrekk
2.1 Nasjonale og globale rammebetingelser
Norge har gjennom ”Klimaforliket” i Stortinget i 2008 satt seg mål om at Norge skal være
karbonnøytralt i løpet av 2030. EUs klima- og energidirektiv, vedtatt av EUs råd i 2009, skal bl.a.
medføre at 20 % av energibehovet i EU innen 2020 skal være basert på fornybar energi, og at det
totale energiforbruket gjennom energieffektivisering skal reduseres med 20 %.
Dette innebærer at det i Norge må forventes økt tilrettelegging for introduksjon av ny fornybar
energi, utfasing av fossil brensel og økt innsats innenfor energieffektivisering i bygningssektoren.
2.2 Nasjonale tilskuddsordninger
Enova
Enova SF er et statlig foretak som har som målsetning å fremme energieffektivisering og økt bruk av
ny, miljøvennlig energi. Enova forvalter et energifond, finansiert gjennom en avgift på nettleien til
alle nettkunder i Norge samt direkte overføringer fra statsbudsjettet. Avgiften i 2013 er på 1,0
øre/kWh eks. mva for vanlig nettkunder, men bedriftskunder betalte et årlig fastbeløp på 800 kr eks
mva. Nettkundene i Ringerike og Hole betalte til sammen 7,17 mill.kr til Enova i år 2012. Felles for all
tildeling fra Enova er at støtten skal være utløsende for gjennomføring av tiltak. Dvs. at støtten skal
gjøre tiltaket bedriftsøkonomisk lønnsomt.
For næringssegmentet har Enova har følgende programmer:








Fjernvarme
Biogass
Varmesentraler
Anlegg
Industri
Ny teknologi
Nye bygg (flere programmer innenfor dette)
Eksisterende bygg (flere programmer innenfor dette)
Enova yter også tilskudd til husholdningssektoren. Ordningen er et bidrag til husholdninger som
ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg, enten det gjelder eksisterende bolig eller nybygg.




Eksisterende bolig
Energitiltak
Ny bolig (lavenergi og passivhus)
Borettslag og sameier
Mot husholdningssektoren har Enova en gratis rådgivningstelefon (800 49 003). Det er en tjeneste
der man kan få råd og tips for privat energibruk, i tillegg kan man bestille brosjyrer og annet
informasjonsmateriell. /2
9
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Husbanken
I tillegg til Enova stimulerer Husbanken til effektiv energibruk. Husbanken har hatt som mål at antall
boliger med halvert energibruk skal utgjøre 50 % av all nybygging i 2010. For å bidra til realisering av
dette målet, gir Husbanken tilskudd og gunstige lånebetingelser til aktuelle prosjekter.
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge forvalter midler til et bioenergiprogram. Deres målgruppe er primært bønder og
skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller ferdig varme basert på biobrensel. Innovasjon Norges
fond gir også tilskudd til utrednings- og kompetansetiltak for bønder og skogeiere som ønsker å
involvere seg i bioenergiprosjekter. For å oppnå støtte gjennom Innovasjon Norge stilles det krav til
eierandel i prosjektene.
Støtteordninger for kommuner
Kommunalbanken gir lån med grønn pt-rente, som ligger 0,1 % lavere enn normal pt-rente, til
gjennomføring av miljø- og klimaprosjekter i kommunene. Eksempler på slike prosjekter kan være
investeringer som gir redusert strømforbruk, produksjon av ny fornybar energi og avfallshåndtering.
ELENA er et europeisk støtteprogram som skal hjelpe lokale myndigheter med å gjennomføre
prosjekter innen energieffektivisering og fornybar energi.
Intelligent Energy Europe er EU-kommisjonens program for støtte til tiltak som bidrar til å nå EUs
energi- og klimamål innen 2020. Offentlige og private virksomheter kan søke om støtte til prosjekter
som skal ha med partnere fra minst tre land.
2.3 Ny teknisk forskrift (TEK)
En ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK10, trådte i kraft 1.7.2010, med en
overgangsperiode frem til 1.7.2011, hvor man enten kunne velge å følge regelverket i TEK10 eller
regelverket fra TEK07. TEK10 inneholder bl.a. energikrav til oppvarming, og enkelte krav er skjerpet i
forhold til forrige versjon. Bla. er kravet om varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg økt fra 70 % til 80
% i TEK10.
TEK 15 er under utarbeidelse, men arbeidet er ikke ferdigstilt. Det ligger an til noen endringer, men
stort sett videreføring av krav eller noen skjerpelser.
Energiforsyningskrav i TEK10
Energiforsyningskravene i TEK10 tilsier at for nye bygninger under 500 m2, skal minimum 40 % av
oppvarmingsbehovet lokalt dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og/ eller fossile brensler. For
bygninger over 500 m2 er kravet 60 %. Typiske tekniske løsninger vil være varmepumpe, biobrensel,
solfangere og miljøvennlig fjern-/nærvarme. Kravene gjelder i utgangspunkt for alle
nybyggprosjekter, men med unntak for bygg med varmebehov lavere enn 15.000 kWh/år. Det gjøres
også unntak fra kravet dersom tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører
merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile
brensler.
For større nybyggprosjekter utenfor et fjernvarmeområde innebærer energiforsyningskravene i de
fleste tilfeller bruk av biokjel eller varmepumpe.
10
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
2.4 Elsertifikatordningen (grønne sertifikater)
Et felles elsertifikatmarked for Norge og Sverige, ble startet opp 1.1.2012. Sammen med Sverige har
Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende
26,4 TWh i 2020. Norge og Sverige er ansvarlig for å finansiere halvparten hver gjennom
elsertifikatordningen, uavhengig av hvor produksjonen kommer.
Elsertifikatordningen er teknologinøytral. Det vil si at alle former for ny elektrisitetsproduksjon basert
på fornybare energikilder er elsertifikatberettiget. Utbygging av kraftnettet er viktig for at landene
skal ha fullt utbytte av samarbeidet. Elsertifikatordningen er et viktig virkemiddel for å nå Norges mål
om en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020.
NVE er forvaltnings- og tilsynsansvarlig under elsertifikatordningen og vil være ansvarlig for bl.a.
godkjenning av anlegg. For mer informasjon om elsertifikatordningen gå til NVEs nettsider,
www.nve.no/no/Kraftmarked/Elsertifikater /15
Sertifikatene gir forutsigbare rammebetingelser for aktørene i den forstand at de vet hvor mange
sertifikater de vil få tildelt. Prisen på sertifikatene vil imidlertid variere noe over tid.
2.5 Energipriser
En av de viktigste parametrene for realisering av energi- og klimatiltak er energiprisen. Energiprisen
for de ulike energibærerne styres i stor grad av markedet (tilbud og etterspørsel), men også av
myndighetenes avgiftspolitikk.
Lønnsomhet er en forutsetning for en omfattende utvikling og utbygging av ny fornybar energi, og
realisering av energieffektiviseringstiltak. Jo høyere de alternative energiprisene er, dess mer
lønnsomme blir investeringer i energitiltak. Dersom Norge skal nå sine klima- og energimål, må
forventes stigende resulterende energipriser i årene som kommer. Alternativt må det innvilges støtte
for å få gjennomført prosjekter.
Elektrisitet
Resulterende norske energipris for elektrisitet påvirkes bl.a. av:






Kraftbalansen i Norge, Norden og Europa (avhenger bl.a. av nye overføringskabler)
Nettleiepriser
Kullpriser
Grønne sertifikatpriser
CO2-kvotemarkedet
Avgiftssystemet
Situasjonen i 2013 er at grønne sertifikater, lave kull og CO2-priser alle bidrar til at strømprisene, og
utsiktene til fremtidige priser er på et betydelig lavere nivå enn hva man har sett de senere år.
Figuren under viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene 2009 til 2013, og EEX
(European Energy Exchange) og APX (Nederland).
11
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Figur 2-1 Prisutvikling, spotpris el, oppdatert uke 50, 2013 /3
Gass og olje
Resulterende energipriser for gass og olje styres primært av det internasjonale markedet. Figur 2-2
viser prisutvikling for fyringsolje de siste 9 årene. Prisen er basert på 22 % rabatt på veiledende pris
til bedriftskunder, inkl. mineraloljeavgift, ekskl. mva og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjoner
for oljekjelens virkningsgrad.
Figur 2-2 Prisutvikling, fyringsolje, oppdatert uke 50, 2013 /3
12
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Biobrensel
Store og mellomstore biobrenselanlegg basert på pellets, briketter eller flis blir stadig mer vanlig. I
figurene under er vist priser for hhv. pellets og flis.
Prisen for pellets er basert på flere leverandører på Østlandet, og gjelder bulkleveranser til kunder
innenfor en radius på 250 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass. Prisen er eks. mva, og
korreksjoner for virkningsgrad er ikke gjort.
Figur 2-3 Prisutvikling, pellets, oppdatert uke 50, 2013 /3
Prisen for flis er basert på stammevedflis med fuktighet over og under 35 %. Grotflisen har ofte en
fuktighet på 40-50 %. Prisen inkluderer transport inntil 50 km, og er eks. mva. Korreksjoner for
virkningsgrader er ikke gjort. Prisene er vist for det siste året.
Figur 2-4 Prisutvikling, flis, oppdatert uke 50, 2013 /3
13
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler
1.januar 2012 ble det innført en ny tariff i Ringeriks-Krafts nettområde; fleksitariff. Denne tar over for
ordningen uprioritert nettoverføring, en ordning med redusert nettleie der kundens forbruk kan
kobles ved behov.
Den nye tariffen har samme oppbygning som effekttariff, men med lavere effektledd. Anlegg på
denne tariffen kan kobles ut, men man trenger ikke brenselfyrt reserve. Insentivet om å redusere
effekttoppen er innført ved at tariffen har fått ny prisstruktur.
Bakgrunnen for beslutningen om avvikling av uprioritert overføring var å stimulere til mer bruk av
miljøvennlig fjernvarme og nye fornybare energikilder som varmepumpe og bioenergi. Imidlertid har
man i kraftnettsystemet sett nytteverdien i å kunne koble ut store kjeler for å avlaste nettet i
høylastperioder. Den nye ”fleksi-tariffen” vil sikre at dette fortsatt vil kunne være mulig.
2.7 Energimerking av bygg
Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg trådte i kraft 1.
januar 2010. Forskriften er gitt med hjemmel i energiloven av 29. juni 1990 nr. 50 §§ 8-1 og 8-5, jf.
EØS-avtalen vedlegg IV nr. 17 (Rdir 2002/91EF).
Formålet med energimerkeordningen er å stimulere til økt oppmerksomhet om bygningers
energitilstand og mulighetene for å redusere energibruken i bygninger. Formålet med
energivurderingen er å stimulere til effektiv drift og vedlikehold og riktig dimensjonering av anlegg.
Energimerking er obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg.
Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest.
Energimerkeordningen innebærer følgende:




Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m2 som skal selges eller leies ut må ha en
energiattest som inneholder et energimerke og oppvarmingsmerke. Det er ingen
sammenheng mellom energimerkekarakteren og oppvarmingsmerket. Oppvarmingsmerket
forteller i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre energibærere enn strøm og
fossilt brensel.
Eksisterende boliger kan merkes av boligeier eller annen person. Nye boliger og yrkesbygg
må merkes av en fagperson med kompetanse som gitt i energimerkeforskriften.
For yrkesbygg over 1000 m2 må energimerkingen oppdateres minimum hvert tiende år, og
merkingen bør også gjøres etter endringer og forbedringer av bygget. For slike bygg må
merkingen gjøres selv om det ikke skal selges eller leies ut, og resultatet av merkingen må
være synlig i bygningen. Yrkesbygg omfatter næringsbygg som butikker, kontorbygg og
kjøpesentra, og offentlige og kommunale bygg som skoler og sykehjem.
Karakterskalaen går fra A (best) til G som er laveste karakter. De aller fleste eksisterende
boliger vil få en karakter i den nedre delen av skalaen (E – G). Nye bygninger som
tilfredsstiller dagens byggeforskrifter, vil normalt få C eller D, avhengig av effektiviteten til
oppvarmingssystemet. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens såkalte passivhus med svært
lavt energibehov og effektivt oppvarmingssystem normalt vil få A. Kravene er basert på
beregnet levert energi. Skalaen gjennomgikk en revidering i april 2011, da ble
arealkorrigering for småhus og leiligheter innført.
14
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013

Obligatorisk energivurdering av tekniske anlegg som kjelanlegg, klimaanlegg (inkludert
ventilasjonsanlegg) og engangsvurdering av varmeanlegg inngår i energimerkeordningen.
Denne vurderingen må gjennomføres av en person med tilstrekkelig kompetanse.
Målet er at energimerking skal bli en driver for økt bevissthet og
interesse rundt bygningers energieffektivitet, og på lengre sikt føre
til lavere og renere energibruk i bygninger.
Oppvarmingskarakter
▼
30,0 %
47,5 %
65,0 %
82,5
%
100,0
%
Tabell 2-1 Energimerkeskalaen /4
Mer informasjon om energimerkeordningen finnes bla. på www.energimerking.no /4
15
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
2.8
Lokale aktører
Kommunene
Kommunene har en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Plan- og bygningsloven er et av de
viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima og
miljøvennlig energiomlegging. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,
samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. plan- og bygningsloven § 1. Gitt de klimautfordringene
verden står overfor, er det viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og
miljøvennlig energiomlegging.
Kommunene skal gjøre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av
kommunens virksomhet og ansvarsområde.
Målsettingen med denne statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller som
egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Pr. 2012 har 428 (av totalt 431)
norske kommuner utarbeidet eller vedtatt å utarbeide energi og -klimaplan. /2
Blant annet skal kommunen presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima,
energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging under de løpende planprosessene under planog bygningsloven. På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer detaljert klima- og
energiplanlegging. Samtidig understrekes at kommunene generelt skal prioritere tiltak som har
positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av naturmangfold og andre viktige
miljøverdier i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven.
Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om planene som behandler klima- og
energispørsmål, skal revideres. /5
Kommunen er forvalter av byggesaksbestemmelsene, og kan påvirke valg av energiløsninger i nybygg
gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere. Kommunen har bl.a. ansvar for at kravene i ny teknisk
forskrift (TEK10) innfris.
Ringerike kommune
I Ringerikes kommuneplan 2007-2019 står det blant annet at Hønefoss skal fremstå som en kompakt
miljøby basert på en bærekraftig utvikling. Forbruket av elektrisitet og fossilt brensel skal stabiliseres
og det skal legges tilrette for økt bruk og foredling av bioenergi.
Som en del av arbeidet med Grønne energikommuner (et nettverk bestående av i alt 22 kommuner i
landet, hvorav Lier, Ringerike, Re og Ås kommune utgjør en gruppe), gjennomførte og ferdigstilte
Ringerike kommune i 2010 en temautredning for energi og klima. Planen inneholder:






Innledning om energi- og klimautfordringer generelt
Statusdel om energibruk og klimagassutslipp i Ringerike kommune
Enkel fremskrivning av utvikling i utslipp av klimagasser
Beskrivelse av utfordringene i Ringerike kommune innen ulike sektorer
Forslag til visjon, mål og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser
Beskrivelse av hvordan planen bør følges opp videre
16
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Hensikten med planen er å danne et grunnlag for kommende kommuneplanrevisjon.
Som oppfølging av kommunestyrets budsjettvedtak ble det i Formannskapet 03.11.09 vedtatt å
gjennomføre en konkurranse om miljøvennlige energiløsninger for kommunale bygg. Oppdragene
omfatter både investering og drift av energianleggene. Hovedkriterier i konkurransen sikrer mest
mulig CO2-nøytrale løsninger til en lavest mulig driftskostnad. Som følge av vedtaket ble det i 2012
bygget og idriftsatt 4 bioenergisentraler; på Hallingby skole, Tyristrand skole, Austjord og Sokna
skole.
Ringeriks-Kraft
Ringeriks-Kraft har områdekonsesjon i kommunene Ringerike og Hole. Områdekonsesjon er en
generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi. Områdekonsesjonen
innebærer også at Ringeriks-Kraft har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske
området konsesjonen gjelder.
I henhold til forskriften om energiutredninger, er Ringeriks-Kraft pålagt hvert annet år å utarbeide en
lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Et kontinuerlig arbeid med lokal
energiplanlegging krever at Ringeriks-Kraft besitter en bred og helhetlig kompetanse på
energiområdet. Ringeriks-Kraft stiller sin kunnskap og kompetanse til disposisjon for lokalsamfunnet,
og kan på den måten å bidra til at den lokale energiplanleggingen koordineres og inkluderes med den
øvrige kommunale planleggingen. Dette er en forutsetning for å oppnå en samfunnsmessig rasjonell
utvikling av det lokale energisystemet.
Generell energirådgivning og salg av produkter og tjenester
Ringeriks-Kraft har satt seg mål om å være regionens naturlige samarbeidspartner innenfor
energieffektivisering og miljøvennlig energiproduksjon. Gjennom etablering av forretningsområdet
Ny fornybar energi og etableringen av selskapet Ringeriks-Kraft Nærvarme AS i 2009 tilbys generell
energi- og miljørådgivning, tilstandsvurderinger, salg av varmepumper til husholdningssektoren, salg
av ferdig varme og kjøling, samarbeid i fm kommunale energi- og miljøprogrammer, osv.
Viken Skog
Viken Skog, som er lokalisert med sin hovedadministrasjon i Ringerike, er en sammenslutning av
distriktets skogeiere og skogeierlag, og en stor aktør innen tømmeromsetning og avvirkning. Viken
Skog er også en kunnskapsbedrift når det gjelder utnyttelse av lokale bioenergiressurser, og deltar i
utvikling av bioenergi- og fjernvarmeprosjekter. Gjennom sin erfaring på bioenergiområdet, og som
representant for lokale skogeiere, har Viken Skog en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen.
Viken Skog har i samarbeid med Energiselskapet Buskerud etablert selskapet Miljøvarme VSEB som
bygger og driver lokale bioenergisentraler i vår region, i konkurranse med andre aktører. Viken Skog
har også etablert et eget datterselskap for å håndtere bioressurs-leveranser til energisentraler,
BioViken AS.
Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA)
Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS er et interkommunalt aksjeselskap eid av kommunene Gran,
Lunner og Jevnaker i Oppland fylke, og Ringerike og Hole i Buskerud fylke. HRA har totalt i overkant
17
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
av 26.000 abonnenter og betjener ca 64.000 mennesker. HRA drifter Trollmyra avfallsanlegg og miljøog gjenvinningsstasjoner i hver kommune. HRA har bygget et eget utråtningsanlegg for våtorganisk
avfall som bidrar til å utnytte biogass som energiressurs fra dette avfallet. Det tas sikte på å øke
denne kapasiteten ytterligere, og da til bruk som drivstoff for kjøretøyer (høyverdig metangass).
Ringerike Næringsforum (RNF)
Ringerike Næringsforum (RNF) er en strategisk næringslivsorganisasjon, og skal være en pådriver for
vekst og utvikling i det lokale næringslivet, samt styrke samarbeidet mellom det private næringslivet,
kommuner og andre offentlige organer. Gjennom deltagelse i arbeidet med de lokale
energiutredningene kan RNF bidra til en utvikling av det lokale energisystemet som sikrer det lokale
næringslivet konkurransedyktige betingelser og god leveringspålitelighet på energien. RNF har hatt
ansvaret som prosjekteier for BioRingerike, og gjennom dette arbeidet engasjert flere
medlemsbedrifter aktivt inn i nettverket for videre utvikling av næringsvirksomhet basert på
fornybare energiressurser.
Hønefoss Fjernvarme AS
Hønefoss Fjernvarme AS har gjennom sin eier Vardar AS konsesjon for fjernvarme i Hønefoss til
2032. I 2013 leverte Hønefoss Fjernvarme ca. 41 GWh energi fordelt på 39,5 GWh varme og 1,7 GWh
kjøling. Når det estimerte kundepotensialet er realisert vil det leveres ca. 55 GWh energi pr. år.
Se mer om Hønefoss fjernvarme, kapittel 4.2
18
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
3 Generell informasjon om Ringerike kommune
En rekke faktorer påvirker energibruken i en kommune, blant annet befolkningsmengde, type
bebyggelse, sammensetning av næringsliv, etc. Energibruken har på sin side innvirkning på en del
elementer i lokalsamfunnet, deriblant miljøforhold.
I dette kapitlet er faktorer som er relevante i forhold til energisystemet i Hole beskrevet. Dette
fungerer som en bakgrunn for de videre beskrivelsene av energisituasjonen i kommunen. Historiske
data er inkludert der det er tilgjengelig. Dette er gjort for å illustrere utviklingen over tid.
3.1 Geografi og klima
Ringerike kommune ligger øst i Buskerud fylke. Kommunen grenser i sør til Bærum, Hole og Modum, i
vest til Krødsherad og Flå, i nord til Sør-Aurdal og i øst til Søndre Land, Gran, Jevnaker, Lunner og
Oslo. Figur 3-1 viser kart over Ringerike kommune.
Figur 3-1 Kart over Ringerike kommune/ 6
Samlet areal i kommunen utgjør 203 km2, og fordeler seg slik /6:

Dyrket mark:
22 km2

Produktiv skog:
89 km2

Annet landareal:
25 km2

Vann:
67 km2
19
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Ringerike er landets største skognæringskommune. 75 % av det totale arealet i kommunen er
produktiv skog. Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet som er 21%. Andelen dyrket mark er
6 %, og på samme nivå som landsgjennomsnittet.
Ringerike har et moderat innlandsklima med relativt kalde vintre og varme somre.
Temperaturnormalen på årsbasis er 4,7C. Forskjellen mellom kaldeste og varmeste månedsnormal
er 24C. Laveste 3-døgns gjennomsnittlige utetemperatur for siste 30-års periode (dimensjonerende
utetemperatur, DUT) i Hønefoss er –24 C. DUT brukes til beregning av dimensjonerende
varmebehov. /7
3.2 Befolkningsstruktur
Pr 1.1.2013 var det 29 400 innbyggere i Ringerike kommune, det tilsvarer en økning på 454 personer
eller 0,8 % årlig siden 1.1.2011. Gjennomsnittlig årlig befolkningsendring mellom 2000 og 2013 har
vært 0,4 %, mot 2,0 % i Hole og 0,9 % på landsbasis. De siste to årene, siden 2011, har økningen vært
enda større, med 0,8 % årlig vekst for Ringerike, og henholdsvis 2,6 % og 1,3 % for Hole og Norge.
I Norge bodde ca 80 % i tettbebygde strøk i 2012, samme andel som i Buskerud, mens tilsvarende
andel for Ringerike var 69 %. I Hole bodde 61 % i tettbebygde strøk. /5/ Statistikken for de siste årene
viser at andelen som er bosatt i tettbebygde strøk har økt relativt sett med 0,3 % årlig i perioden
2000-2012. Siden 2009 har den relative økningen vært 0,5 %, noe som tyder på at sentraliseringen i
Ringerike akselererer. I Hole kommune var tilsvarende tall henholdsvis 1,6 % og 2,1 %, mens
utviklingen på landsbasis gir tallene 0,4 % og 0,3 %. /8
3.3 Bygningsmønster
I Tabell 3-1 er fordeling av bygningstyper i Hole i år 2013 vist, og sammenlignet med situasjonen i
Ringerike, Buskerud og Norge. Statistikken er hentet fra SSB, som årlig kartlegger boligtyper ved hjelp
av administrative registre.
Tabell 3-1 Bygningstyper i Ringerike, Hole, Buskerud og Norge, år 2013/ 8
Type bygg
Totalt antall bygg
Eneboliger
Flermannsboliger
Boligblokker
Bofellesskap og andre bygningstyper
Hole
2 677
78 %
13 %
6%
4%
Ringerike
Buskerud
Norge
14 786
127 580
2 449 210
62 %
59 %
52 %
19 %
21 %
21 %
12 %
16 %
22 %
7%
5%
5%
Som det framgår av Tabell 3-1 er Ringerike sammenliknbar med resten av Buskerud og landet for
øvrig når det gjelder fordeling av bygningstyper. Dette reflekterer at Ringerike er en kommune med
bestående av både by og spredt bebyggelse.
20
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
3.4 Næringsvirksomhet
I 4. kvartal 2012 var det registrert 14771 yrkesaktive med bosted i Ringerike.
4582 av disse pendler til jobb utenfor kommunegrensen, noe som tilsvarer 31 %. Det er registrert
13814 arbeidsplasser i Ringerike./ 8
Tabell 3-2 viser sysselsatte personer fordelt etter næring og arbeidssted for Hole, Ringerike og
Buskerud ved utgangen av år 2012.
Det framgår av Tabell 3-2 at Ringerike er på gjennomsnittet i Buskerud når det gjelder type
næringsvirksomhet, og de fleste arbeider innenfor varehandel og eiendomsbransjen i Ringerike.
Antallet yrkesaktive i sekundærnæringer (industri, bygg og anlegg, etc.) er på samme nivå som
gjennomsnittet i Buskerud. Utfasingen av Forsvarets militærleire i Ringerike (Hvalsmoen og
Eggemoen) og Hole (Helgelandsmoen) er ikke fanget opp i denne statistikken, da dette i stor grad har
foregått i 2002-2003.
Tabell 3-2 Sysselsatte personer fordelt etter arbeidskommune og næring, 4.kvartal 2012 /8
Næring
Totalt antall sysselsatte
Jordbruk, skogbruk, fiske
Sekundærnæringer
Varehandel, hotell&restaurant, finans og eiendom
Offentlig administrasjon
Undervisning
Helse og sosialtjenester
Personlig tjenesteyting
Uoppgitt
Ringerike
Hole
Buskerud
13814
2081
124230
2%
6%
2%
21 %
11 %
25 %
37 %
27 %
36 %
6%
5%
5%
7%
11 %
7%
22 %
34 %
21 %
3%
5%
3%
1%
0%
1%
Når det gjelder fremtidig næringsutvikling er det potensial flere steder i kommunen, blant annet som
følge av nedlegging av tidligere industrivirksomhet på Follum, Hensmoen og Viul. I tillegg skjer
nyetablering av virksomheter på Eggemoen.
Lokale utslipp
Kyoto-protokollen setter tak på industrilandenes utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012. Norge
kan øke sine utslipp med 1 % i forhold 1990-nivå. Ifølge St. meld. nr 54 er det sannsynlig at Norges
utslipp av klimagasser øker med over 20 % i perioden 2000-2012. Det betyr at skal Norge ivareta de
internasjonale utslippsforpliktelsene, må Norge enten gjennomføre utslippsreduserende tiltak, eller
kjøpe store utslippskvoter.
Figur 3-2 illustrerer utviklingen i stasjonært klimagassutslipp pr innbygger for Hole, Ringerike og
Buskerud i perioden 1991-2009. Utslipp fra mobile kilder (transport) er ikke tatt med. I figuren er de
viktigste klimagassene (CO2, CH4 og N2O) inkludert.
21
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Stasjonære utslipp
3,50
tonn CO2-ekv/innbygger
3,00
2,50
2,00
Hole
1,50
Ringerike
Buskerud
1,00
0,50
0,00
1991
1995
2000
2005
2009
2012*
Årstall
Figur 3-2 Spesifikt klimagassutslipp fra stasjonære kilder i perioden 1991-2012 /8
Tallgrunnlaget for klimagassutslipp på kommunalt nivå er beheftet med usikkerhet. SSB har ikke
oppdatert dataseriene siden 2009, så for 2012 er tallene estimert ut fra nasjonal statistikk og
regresjonsanalyse av tilgjengelig tallmateriale. En del av analysen baserer seg derfor på tall fra 2009,
slik som bl.a. sammensetningen av klimagassutslippet.
I følge tallene har klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning i Hole kommune blitt redusert med
47 %. I Ringerike kommune falt tilsvarende klimagassutslipp i samme periode med 37 %, mens i
Buskerud ble utslippene pr innbygger fra stasjonære kilder redusert med 33 %. Figur 3-2 viser at Hole
har lavere utslipp av klimagasser pr innbygger sammenlignet med Ringerike og Buskerud. Dette
skyldes særlig at Hole har svært liten industrivirksomhet, og ingen registrerte avfallsdeponier med
utslipp av deponigass.
I 2009 utgjorde N2O omtrent 40 % av klimagassutslippene, CO2 30 % og CH4 drøyt 15 %, mens utslipp
av fluorholdige gasser bidro med noe under 15 % av utslippene i Hole. Prosessutslipp fra landbruket
er den største kilden til utslipp av N2O og CH4, mens stasjonær forbrenning (primært oljefyring) i
husholdningssektoren bidrar mest til CO2 utslipp.
Ved vurdering av CO2-utslipp er det viktig å skille mellom


Utslipp ved forbrenning av fossilt brensel, som olje, petroleumsgass og lignende
Utslipp ved forbrenning av ulike former for biomasse, som skogsved, flis, pellets og avfall fra
biomasse.
I Ringerike og Hole er en stor del av CO2-utslipp til luft fra stasjonær forbrenning knyttet til
forbrenning av biomasse som derved er en del av det naturlige forbrenningskretsløp.
22
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
33 % av klimagassutslippene fra stasjonære kilder i Hole i 2009 kom fra energiproduksjon (stasjonær
forbrenning). Det resterende er prosessutslipp fra landbruket, og bruk av fluorholdige gasser.
Utslippet av NOx, som bidrar til både sur nedbør og luftveisproblemer, er betydelig lavere
i Hole enn i Ringerike og Buskerud. Dette skyldes at industrien er hovedkilden til NOxutslipp fra stasjonær forbrenning.
Vedfyring er den klart største kilden til CO-utslipp fra stasjonær forbrenning i Hole kommune. Hole
har omtrent samme CO-utslipp pr innbygger enn Buskerud, men atskillig lavere enn Ringerike.
4 Infrastruktur for energi
I dette kapitlet er den primære infrastrukturen for energi i Ringerike kartlagt og beskrevet. I
beskrivelsen av kraftnettet er det i hovedsak sett på hele konsesjonsområdet til Ringeriks-Kraft under
ett (Ringerike og Hole kommune). Grunnen til dette er at kraftnettet i Ringerike og Hole er bygd som
en helhet, og uavhengig av kommunegrensene, og som følge av dette finnes det begrenset statistikk
per kommune. I de tilfeller det finnes separat statistikk er dette presentert.
Hønefoss Fjernvarme AS (HFV) drifter og videreutvikler fjernvarmeanlegget i Hønefoss. Det finnes
også noen mindre nærvarmesystemer i Ringerike, bl.a. på Hvalsmoen og Austjord.
Omfanget av vannbåren varme i kommunen er undersøkt for å kartlegge grad av energifleksibilitet i
bygningsmassen. Vannbåren varme er en distribusjonsmåte for energi, der energiproduksjonen kan
baseres på en rekke ulike kilder.
Distribusjon av petroleums- og biobrenselprodukter frem til sluttbrukere skjer normalt fra
produksjonsanlegg eller regionale/lokale mottaksanlegg, og frem til den enkelte sluttbruker via
biltransport på vei. Dette er en del av infrastrukturen for energi i kommunen, men det er ikke videre
beskrevet.
4.1 Elektrisitet
Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer (skissert i figuren under):

Sentralnettet - er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen
landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kV, 300 kV samt noe 132 kV.

Regionalnettet - er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet.
Spenningsnivået er mellom 132 kV og 45 kV.

Distribusjonsnettet - har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker,
innen et gitt område. Spenningsnivået er opptil 22 kV.
Ringeriks-Kraft innehar områdekonsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett, dvs. strømnett
med spenning over 1 kV opp til og med 22 kV i Hole og Ringerike kommune. Det elektriske høyspente
distribusjonsnettet i området består hovedsakelig av kabel- og luftnett på 11 kV og 22 kV.
23
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Figur 4-1 Oppbygning av det norske kraftsystemet /NVE/15
Belastningsutvikling
For å vurdere belastningsutviklingen i forsyningsnettet til Ringeriks-Kraft er det tatt utgangspunkt i
lastflytberegningene som ble utført i forbindelse med Kraftsystemplan-97 /9. Det ble det da foretatt
nettanalyse for perioden 1996-2015, forutsatt en årlig lastøkning (effektøkning) på 1,5 % i hele
forsyningsområdet.
I Figur 4-2 er forventet maksimallast fra Kraftsystemplan-97 sammenlignet med den reelle
maksimallasten (ikke temperaturkorrigert) i perioden 1996-2013. Det er ikke mulig å presentere egen
maksimallast for hver av kommunene Ringerike og Hole. Det skyldes at Ultvedt innmatingsstasjon,
som i en normal situasjon forsyner hele Hole kommune, også forsyner deler av Ringerike.
Belastningsutvikling el.nett
160
150
Maksimal last [MW]
140
130
120
110
100
90
80
70
Reell maks last
Forventet maks last
60
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
Figur 4-2 Sammenligning av forventet og reell lastutvikling i el. nettet 1996-2013 /10
24
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Det fremgår av grafen at den reelle maksimale lasten i nettet varierer fra år til år. Dette har
sammenheng med kraftprisene og utetemperaturen. Enkelte år har den reelle lasten ligget høyere
enn den antatte, mens den andre år har ligget lavere enn den forventete lasten. Gjennomsnittet av
den reelle maksimallasten over perioden 1996-2013 er 124 MW, mens gjennomsnittet av den
antatte maksimallasten er 131 MW i samme periode. Lasten har imidlertid gjennom hele perioden
ligget under den forventete maksimallast i år 2015, som er 150 MW. Den høyeste maksimale lasten
som har vært i nettet er 148 MW og var i 2010. Kapasiteten i transformator-/innmatingsstasjonene i
Ringerike og Hole er ca. 200 MW.
De fleste reinvesteringene som gjøres i det elektriske forsyningsnettet er begrunnet ut fra hensyn til
leveringspålitelighet, leveringskvalitet og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) hjemlet i tekniske
forskrifter.
Nyinvesteringer i nettet initieres av nye kunder som etablerer seg i forsyningsområdet. I tillegg
initieres reinvesteringer i nettet av eksisterende kunder med behov for økt effektuttak.
Reinvesteringsbehov
I perioden 1990-2005 er det investert for 217 mill.kr i nettet, dette omfatter både reinvesteringer og
nyinvesteringer. Til sammenligning er det i perioden 2006-2013 investert for 290 mill. kr i nettet og
dette er en betydelig økning i forhold til tidligere års investeringer. Av dette er 203 mill. kr brukt på
reinvesteringer og 86 mill. kr er nyinvesteringer som er kundefinansiert. I tillegg til ovennevnte er det
investert 44 mill. kr i 2012 og 2013 på bytte av strømmålere hos kundene hjemlet i forskriftskrav
(avanserte måle- og styresystemer – AMS).
En helhetsvurdering av det elektriske forsyningsnettet i Ringerike og Hole viser at nettet holder
relativt god kvalitet og satsingen fra 2006 har etter hvert fått ønsket effekt ved at det observeres
reduksjon i antall driftsforstyrrelser (ikke planlagte avbrudd). Dette med unntak av stormen
«Dagmar» som julen 2011 medførte en reduksjon i leveringspåliteligheten (se fig. 4-3) og en økning i
antall langvarige avbrudd (se fig. 4-4). Stormen «Dagmar» berørte flere områder i Norge noe som
gjenspeiler seg i leveringspåliteligheten og antall langvarige avbrudd for hele landet.
Men på grunn av alderssammensetningen i nettet er det behov for vesentlige investeringer også de
kommende år. Imidlertid søkes det å stabilisere reinvesteringen i nettet mot et noe lavere nivå for
perioden 2014-2023 enn hva som er gjort i for 2006-2013. Det er vedtatt av styret i Ringeriks-Kraft
Nett at det årlige investeringsbudsjettet skal styrebehandles hvert år. Av den grunn kan ikke
langsiktige investeringsplaner i nettet beskrives i energiutredningene.
Leveringspålitelighet
Sluttbrukeren av energi setter ikke bare krav til tilfredsstillende kapasitet, men også
leveringspålitelighet (tilgjengelighet) og leveringskvalitet er viktig. Sentrale faktorer som påvirker
leveringspåliteligheten er reserveforhold, mekanisk tilstand og rullerende vedlikehold i nettet.
Ringeriks-Kraft har oppdatert planen for det rullerende vedlikeholdet og påstartet den nye syklusen i
2008.
Ringeriks-Kraft har følgende strategi til leveringspåliteligheten i Ringerike og Hole i perioden 2010 –
2015:
25
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013

Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd pr. kunde i gjennomsnitt på inntil 7 % over
landsgjennomsnittet korrigert for Hafslund (Oslo).

Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd pr. kunde på landsgjennomsnittet korrigert for
Hafslund (Oslo).

Gjennomsnittlige årlige avbruddskostnader på 80 % målt i forhold til egne kostnader i 2008.
KILE er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt
ved strømavbrudd. KILE-ordningen vil differensiere leveringspålitelighet ut fra økonomiske kriterier.
I Figur 4-3 under er det vist feil- og avbruddstatistikk i høyspentnettet i Ringerike og Hole i perioden
1999-2010. 100 % tilgjengelighet innebærer ingen strømavbrudd i løpet av det aktuelle året. Avbrudd
inkluderer både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd i høyspentnettet. Den
lokale avbruddsstatistikken er sammenlignet med nasjonal statistikk.
Leveringspålitelighet i el. nettet
Tilgengelighet
100,00%
Hele landet
99,95%
Buskerud
Ringerike og
Hole
99,90%
99,85%
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
Figur 4-3 Avbruddstatistikk for Ringerike og Hole, samt for hele landet, 1999-2010 /10, 15
Det framgår av Figur 4-3 at leveringspåliteligheten til strømnettet i Ringerike og Hole generelt er
høyt, men med unntak av 2011 da stormen «Dagmar» rammet Hole og Ringerike. De sentrale strøk
har generelt noe bedre leveringspålitelighet enn utkantstrøk. Dette skyldes blant annet høy
kabelandel og lite omkringliggende skog i sentrale strøk. Utkantområder med krevende naturgitte
rammevilkår og eldre nett opplever større avbruddshyppighet. KILE-ordningen med
avbruddskostnader innebærer et sterkere økonomisk incentiv til høy leveringspålitelighet i sentrale
strøk med høyt forbruk.
26
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Antall avbrudd i høyspentnettet i Ringerike og Hole har ligget i størrelsesorden 125-175 pr år. Av
disse er 50-100 ikke varslede, mens de resterende er planlagte utkoblinger grunnet
vedlikeholdsarbeid m.m.
Ringeriks-Kraft vil generelt i større grad vurdere om arbeid i nettet skal gjøres med drift på nettet
(AUS – arbeid under spenning) for å redusere antall planlagte utkoblinger. Dette vil bli en vurdering
mellom økte kostnader med arbeidet i nettet opp mot reduserte KILE-kostnader. Denne vurderingen
vil bli gjort for både vedlikeholdsarbeid og reinvesteringer i strømnettet.
Værforhold har vesentlig innvirkning på feilstatistikken i nettet, og det resulterer i variasjon fra år til
år. Nettets fysiske tilstand, omkringliggende terreng, omfang av vedlikeholdsarbeid er andre faktorer
som påvirker leveringspåliteligheten.
Ant. langvarige avbrudd > 3 min. pr. kunde
Antall langvarige avbrudd > 3 min. pr.
kunde pr. år
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
Hele landet
Buskerud
Ringerike og Hole
Figur 4-4 Antall avbrudd langvarige avbrudd > 3 min. pr. kunde pr. år for hele landet, Buskerud og Ringerike og Hole, 2003-2012 /10, 15
Figur 4-4 over viser antall langvarige avbrudd pr kunde pr. år. Dette gjelder både planlagte (varslede)
og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd. Enkelthendelser i nettet, særlig i Hole kommune i 2007
medførte at antall avbrudd pr kunde lå langt over landsgjennomsnittet. Det ble iverksatt flere tiltak i
strømnettet og dette gjenspeiles i en reduksjon i antall avbrudd pr kunde for 2008-2010. I 2011
medførte stormen «Dagmar» en økning i antall langvarige avbrudd pr. kunde.
Reserveforhold
Ringeriks-Krafts høyspente fordelingsnett har generelt god reserve. Innmatingsstasjonene som
forsyner Ringerike og Hole i en normal situasjon, har god reservekapasitet i transformatorene. I
tillegg er det mulig med alternativ innmating ved eventuelle feilsituasjoner. Dette bidrar til god
forsyningssikkerhet.
27
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Beredskap
Ringeriks-Kraft AS har utarbeidet en beredskapsplan i henhold til instruks gitt av Kraftforsyningens
Beredskapsorganisasjon (KBO). Det er også gjennomført et relativt omfattende prosjekt ved
Ringeriks-Kraft som går på fysisk regulering i nettet i beredskapssituasjoner. Ringeriks-Kraft har også
vært bidragsyter i en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Ringerike og Hole kommune.
Ringeriks-Kraft har utarbeidet alternativer for strømrasjonering som angir hvilke soner som kan
utkobles til hvilken tid, og hvem som er ansvarlig personell. Dette fungerer som underlag for
kommunens beredskapsarbeid.
Ringeriks-Kraft har til enhver tid én person på vakt ved driftsentralen som tar imot meldinger om feil
i nettet, og vurderer relevante tiltak. Det er tre montørvakter i beredskap og klare til utrykning ved
eventuelle feilsituasjoner. Er feilene av en slik art at det krever ytterligere ressurser, har RingeriksKraft personell tilgjengelig på kort varsel.
Leveringskvalitet
Elektrisitetens kvalitet er viktig for at elektrisk utstyr og apparater skal fungere tilfredsstillende.
Kvaliteten avgjør anvendeligheten til elektrisiteten. Redusert leveringskvalitet kan medføre
feilfunksjon, havari og økonomisk tap for alle som er tilknyttet kraftsystemet. De fleste elektriske
apparater vil imidlertid fungere tilfredsstillende med et visst avvik i spenningskvaliteten.
En forskrift om leveringskvalitet utarbeidet av NVE trådde i kraft 1. januar 2005. Forskriften klargjør
ansvarsforholdet mellom nettselskap og nettkunder knyttet til avbruddsforhold og spenningskvalitet
i nettet.
Forskriften stiller krav til at den/de som er årsak til redusert spenningskvalitet, skal utbedre forholdet
uten ugrunnet opphold. Nettselskapene skal overvåke kvaliteten i sitt eget nett.
Det er en rekke forhold som kan påvirke leveringskvaliteten. Kortslutninger, jordfeil, inn-/utkopling
av store laster, lynnedslag, elektrisk utstyr i industrivirksomhet, m.m.
Tiltak i både nettet og hos den enkelte sluttbruker er viktig med tanke på å sikre tilfredsstillende
leveringskvalitet for alle nettkunder. Ringeriks-Kraft gjennomfører planmessig vedlikehold og gjør
reinvesteringer i nettet for å sikre en stabil og sikker strømforsyning med tilfredsstillende kvalitet.
Aktuelle tiltak hos sluttbrukere er blant annet installering av overspenningsvern, filtre, UPS
(avbruddsfri strømforsyning), nødaggregat m.m.
4.2
Fjernvarme
Generelt
Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere
fra en sentral varmekilde via et eksternt rørnett, kalles fjernvarme.
Varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg
kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og
28
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
overskuddsgass fra industrien. Fjernvarme kan også produseres ved hjelp av varmepumper,
elektrisitet, petroliumsgass, olje, biobrensel og kull.
Vilkårene for etablering av fjernvarme er normalt best i de store byene, med høy tetthet av
energikrevende kunder.
Sammenlignet med andre skandinaviske land benyttes fjernvarme i liten grad i Norge.
Fjernvarmedistribusjon i Hønefoss
Det NVE ga i 2002 konsesjon for etablering av fjernvarme i Hønefoss til Ringerike kommune. I 2003
ble denne konsesjonen overdratt til Vardar AS. Konsesjonens varighet er til år 2032. Hønefoss
Fjernvarme AS ble etablert i 2007 som et 100 % eiet datterselskap av Vardar AS.
Pr 2013 har Hønefoss fjernvarme to fyringssentraler i hver sin ende av fjernvarmenettet; en på
Hvervenmoen og en på Follum. Varmen blir produsert fra forbrenning av flis og hageavfall.
I 2013 leverte Hønefoss Fjernvarme ca. 41 GWh energi fordelt på 39,5 GWh varme og 1,7 GWh
kjøling. Når det estimerte kundepotensialet er realisert vil det leveres ca. 55 GWh energi pr. år. I
2013 var ca. 220 varmekunder og 10 kjølekunder tilknyttet nettet. Næringsbygg, borettslag og
leilighetsbygg står for ca 64 % av energiforbruket, mens offentlige bygg som historisk sett vært den
største kundegruppen utgjør 31% energiforbruket. Private husholdninger utgjør ca 5% av
energiforbruket, til tross for at det er påkoblet ca 130 husstander.
Til sammen har Hønefoss fjernvarme mottatt
omtrent 25 mill. kr. i prosjektstøtte fra Enova
siden første tilskudd i 2002. Tilskuddene tilsvarer
et kundegrunnlag på 56 GWh.
I 2013 ble det levert ca 1,7 GWh fjernkjøling, der
HV-plast og Statens kartverk utgjør de største
kundene.
Pr 2013 er det lagt ca 50 km med fjernvarmerør
pluss eget kjølenett i sentrum og på
Hvervenmoen.
Utbyggingen av rørnettet i Hønefoss har foregått i
to hovedfaser, der fase en var fra Hvervenmoen
frem til Hønefoss bru, og fase to var nordsiden av
Hønefoss bro.
Figur 4-4 Skisse av fjernvarmesystemet i
Hønefoss, /35
29
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Tilknytningsplikt
Med hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtok Ringerike kommunestyre i 2005 en tilknytningsplikt til
fjernvarme. Tilknytningsplikten omfatter følgende bygninger innenfor konsesjonsområdet:
 Nye bygninger over 1000 m2 bruksareal, eller flere nye bygninger med samlet utbygging over
1000 m2.
 Eksisterende bygninger over 1000 m2 bruksareal hvor det skal foretas en hovedombygging.
I vedtekten om tilknytningsplikt til fjernvarme står det at bygninger/kunder som omfattes av
tilknytningsplikten, ikke skal betale tilknytningsavgift eller andre faste årlige avgifter i sammenheng
med tilknytningsplikten. Alle kostnader med å få fjernvarmerør inn i bygg, samt komplett
kundesentral med ferdige stusser for tilkopling, holdes av fjernvarmeselskapet. Tilknytningsplikt
betinger at bygget/kunden installerer en energifleksibelt oppvarmingssystem som er tilrettelagt for
tilknytning til fjernvarme. Denne kostnaden skal holdes av utbygger. Tilknytningsplikten innebærer
ikke en bruksplikt av fjernvarmen. Vedtekten regulerer for øvrig ikke tilknytningspliktens varighet.
4.3 Bygninger med vannbåren varme
Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi. Det er en energifleksibel distribusjonsmåte
fordi den ikke er bundet til én energikilde/energibærer.
Omfanget av vannbåren varme i Hole kommune gir et bilde av energifleksibiliteten i bygningsmassen.
For utbyggingsområder med høy tetthet av bygg med vannbårne systemer og betydelig varmebehov,
bør etablering av et felles varmedistribusjonsnett (nærvarme/fjernvarme) vurderes. TEK 10 stiller
også krav til alternativ oppvarming når bygningen kommer over en viss størrelse, hvilket i de fleste
tilfeller vil innebære at vannbåren varme må inkluderes i bygget.
Det er i dag ikke mulig å gi en full oversikt over omfanget av vannbårne oppvarmingssystemer i
kommunen, men det finnes noe tilgjengelig statistikk på området.
Boliger
I Folke- og boligtellingen 2001 fra SSB er det energiteknisk informasjon om boligene i hver kommune
i landet. /8
Det fremgår av statistikken at 17 % av boligene i Ringerike har vannbårent oppvarmingssystem i hele
eller deler av boligen. I nabokommunen Hole er det tilfellet for 16 % av boligene, mens tilsvarende
tall for Buskerud er 12 %. Statistikken forteller ikke hvor i kommunen denne energifleksibiliteten
befinner seg.
Det er en tydelig trend at stadig flere eneboliger installerer vannbåren varme. På landsbasis er det
35-40 % av alle ferdigstilte eneboliger som bygges med vannbåren varme. De fleste av disse boligene
har elektrisitet som oppvarmingskilde. /8
Ny folke- og boligtelling ble gjennomført i 2011, men inkluderte ikke informasjon om husholdninger
med vannbåren varme.
Andre bygg
Ringeriks-Kraft har oversikt over alle nettkunder med uprioritert overføring (tilfeldig kraft). Kunder
med redusert krav til leveringskvalitet kan ha uprioritert overføring, og de fleste kundene på denne
30
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
nettariffen har elektrokjeler i kombinasjon med en brenselfyrt reserve. Med unntak av enkelte
industrikunder, benyttes elektrokjelene til oppvarming av vannbårne systemer for oppvarming av
næringsbygg, offentlige bygg, butikker, blokker, etc.
5 Stasjonær energibruk
I dette kapitlet er energibruk til stasjonære formål i Hole kartlagt. Fra SSB er to ulike statistikktabeller
lagt til grunn. En tabell gir kommunedelt forbruk av fossilt brensel, avfall og biobrensel for årene
1991, 1995, 2000, 2004 og 2005, mens en annen tabell gir tilsvarende data for perioden 2005-2009.
Tall fra de to ulike statistikkene er ikke nødvendigvis sammenlignbare, fordi ny informasjon de senere
årene kan ha gitt nye fordelingsnøkler for tallene i ulike kommuner. Etter 2009 foreligger det ikke
oppdaterte tall for energibruk, slik at grafer etc ikke er oppdatert etter dette.
SSBs statistikk er beregnet ut fra nasjonale tall, og fordelt pr kommune vha. relevant
bakgrunnsstatistikk. Det forventes derfor at statistikken synliggjør trender som har vært felles for
store deler av landet. Statistikken skal også fange opp lokale trender, men det vurderes som usikkert
hvorvidt alle lokale forhold fanges opp i SSBs statistikk. I de tilfeller der Ringeriks-Kraft har hatt lokal
kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har Ringeriks-Kraft gitt SSB beskjed om
avvik, og om mulig korrigert statistikken.
Ringeriks-Kraft har statistikk over elektrisitetsforbruket i Ringerike og Hole kommune.
Figurene i kapittel 5 er ikke temperaturkorrigert, og forbruket som er vist for de respektive årene er
derfor ikke direkte sammenlignbare. Særlig vil år med store klimaavvik gi utslag som det kan være
grunn til å ta høyde for. Eksempelvis var 2000 og 2005 år med spesielt varmt vær. Utviklingstrendene
som er vist ville imidlertid vært de samme dersom man hadde temperaturkorrigert dataene.
5.1 Total stasjonær energibruk
Figur 5-1 viser den totale stasjonære energibruken i Hole kommune for årene 1991, 1995, 2000, og
2004-2009, fordelt etter ulike energibærere.
31
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Total stasjonær energibruk
Elektrisitet
Biobrensel
Olje/parafin
Gass
120,0
100,0
GWh
80,0
60,0
40,0
20,0
0,0
1991
1995
2000
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Figur 5-1 Energibruk i Hole 1991-2009, fordelt etter energibærer. /10, 8
SSB har ikke oppdatert sine dataserier for stasjonær energibruk på kommunalt nivå. Analysen er gjort
ut fra siste tilgjengelige tallmateriale fra 2009.
Den totale stasjonære energibruken i Ringerike økte fra 663 GWh i år 1991 til 909 GWh i 2009.
Økningen var i gjennomsnitt 1,8 % pr år. Korrigert for befolkningsutviklingen har det imidlertid vært
en reduksjon i forbruket i denne perioden, med gjennomsnittlig 1,5 % hvert år.
Elkraftforbruket har økt med gjennomsnittelig 1,4 % årlig i Ringerike og Hole kommuner fra 2003 til
2012. Priselastisiteten for elektrisk kraft er liten, og påvirkes mest av utetemperaturene enn av selve
prisene, selv om noe forbruk kan erstattes av ved og oljeprodukter.
Bruken av biobrensel økte med 6 % i året fra 1991 til 2009, og var i år 2009 på 256 GWh. Fra 20052009 viser statistikken at bruken av biobrensel er blitt redusert. Det er grunn til å anta at bruken av
biobrensel for næringsvirksomhet har økt siden statistikkens slutt, pga opprettelsen av flere nye
nærvarmesentraler i kommunen, mens husholdningene har redusert sin bruk.
I år 2009 utgjorde elektrisitet 55 % av all stasjonær energibruk i Ringerike, når Norske Skog Follum
unntas. Biobrensel utgjorde 39 %, olje og parafin 4 % mens petroleumsgassforbruket utgjorde 1 % av
det totale. I Hole kommune utgjorde elkraft forbruket 77 %, biobrensel 17 % og olje 5 % av den
totale stasjonære energibruken.
For å få bedre grunnlag for vurdering av ulikheter mellom Ringerike og andre områder, er det
etablert felles indikatorer for energibruken. I Tabell 5-1 nedenfor er energibruken i
husholdningssektoren pr husholdning beregnet for Hole, Ringerike, Buskerud og for hele landet.
32
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Tabell 5-1 Stasjonær energibruk i husholdningssektoren pr husholdning, år 2009 /8
Energibruk i husholdning
Hole
[MWh/husholdning]
Elektrisitet
Ringerike
Buskerud
Norge
23,4
18,5
18,7
17,0
Fossil energi
1,0
1,1
0,9
0,9
Biobrensel
7,1
6,3
5,2
3,4
31,4
25,8
24,8
21,3
Totalt
Som det fremgår av tabellen er energibruken i husholdningssektoren pr husholdning i Ringerike
omtrent på nivå med gjennomsnittet i Buskerud og landet forøvrig.
Tabell 5-2 Stasjonær energibruk i husholdningssektoren pr innbygger, år 2009 /8
Energibruk i husholdning
[MWh/innbygger]
Hole
Ringerike
Buskerud
Norge
Elektrisitet
9,6
8,5
8,3
7,6
Fossil energi
0,4
0,5
0,4
0,4
Biobrensel
2,9
2,9
2,3
1,5
12,9
11,9
11
9,5
Totalt
Tabell 5-2 viser at den totale stasjonære energibruken i husholdningssektoren pr innbygger i
Ringerike er lavere enn i Hole, men høyere enn gjennomsnittet for Buskerud og på landsbasis.
5.2 Elektrisitet
Forbruksutvikling i nettet
650
GWh
600
550
500
450
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 5-2: Strømforbruket i Ringeriks-Krafts nett, Ringerike og Hole/10
33
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Siden 2003 har forbruket i nettet økt fra 505 GWh til 578 GWh. Forbruket i Hole kommune var 71
GWh i 2012. Ser vi på figur 5-3, ser vi at majoriteten av forbruket går til private husholdninger, med
industri og tjenesteyting omtrent likt som nr 2.
Elforbruk Ringerike
0%
1%
Jordbruk, skogbruk, fiske
Bergverk og utvinning
22 %
Industri
43 %
Forsynings og
renovasjonssikkerhet
Bygg og anlegg
2%
2%
6%
Varehandel
Transport og lagring
3%
Div tjenesteyting
21 %
Husholdning og fritidshus
Figur 5-3 Forbruk i nettet, fordelt etter kundegruppe/10
5.3 Olje og parafin
Figur 5-3 viser oversikt over forbruket av olje og parafin i Hole kommune for årene 1991, 1995, 2000,
og 2004-2009.
Forbruk av olje/parafin
Husholdninger
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
120,0
100,0
GWh
80,0
60,0
40,0
20,0
0,0
1991
1995
2000
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Figur 5-4 Bruk av olje og parafin i Ringerike fordelt etter sektor. /8
34
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
I 1991 var forbruket av olje og parafin 113 GWh, mens det i 2009 hadde sunket til 40 GWh, en
reduksjon på 64 %. Nesten all reduksjon har skjedd i husholdnings- og industrisektoren, begge med
reduksjoner på rundt 75 %. Etter en topp i 2006 har forbruket de seneste årene falt til et lavere nivå
enn i perioden 1991-2005, og er stadig synkende. Toppen i 2006 skyldes særlig industrisektoren, som
på grunn av særlig høye strømpriser kan ha foretatt en overgang til oljeforbruk.
Mens husholdningene, industri og tjenesteytingssektoren sto for henholdsvis 41 %, 34 % og 24 % av
olje- og parafinforbruket i 2005, har dette bildet nå snudd. I 2009 utgjorde forbruk i
tjenesteytingssektoren hele 41 %, mens husholdninger og industri brukte henholdsvis 34 % og 23 %.
Tatt i betraktning at tjenestesektoren dette året sto for 22 % av det totale forbruket, er dette et høyt
tall, og utviklingen tydeliggjør at tjenesteytingssektoren i liten grad har redusert sitt forbruk av fossile
brensler.
5.4 Bioenergi
Figur 5-4 viser oversikt over bruken av bioenergi i Ringerike kommune for årene 1991, 1995, 2000, og
2004-2009.
Forbruk av biobrensel
Industri
Husholdninger
Tjenesteyting
500,0
GWh
400,0
300,0
200,0
100,0
0,0
1991
1995
2000
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Figur 5-5 Bruk av bioenergi i Ringerike fordelt etter sektor. /8
Ifølge SSB var bioenergibruken i år 2009 i Ringerike på 356 GWh, hvilket er en økning på i snitt 6 %
hvert år siden 1991. Biobrenselforbruket var imidlertid enda større i perioden 2005-2007, da det lå
på over 400 GWh.
Husholdninger stod for 23 % av bioenergibruken i 2009. Biobrenselbruk i husholdningssektoren
består i hovedsak av vedfyring.
I 2009 var forbruket av biobrensel i tjenesteytingssektoren neglisjerbart, og industrien i Ringerike sto
for det resterende forbruket av bioenergi, 77 %. Dette tilsvarer 276 GWh, og omfatter også forbruk
ved Norske Skog Follum.
35
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Bioenergi er et omfattende begrep, og inkluderer all forbrenning av organisk materiale. Bioenergi
omfatter derfor både biogass fra renseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier, samt alt forbruk av
ved, flis, pellets og lignende.
5.5 Petroleumsgass
Forbruk av gass
Husholdninger
Industri
Tjenesteyting
10,0
GWh
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
1991
1995
2000
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Figur 5-6 Bruk av petroleumsgass i Ringerike fordelt etter sektor. /8
Ifølge SSB ble det i år 2009 forbrukt 9,2 GWh LPG (propan) i Ringerike. Dette representerte en stor
økning fra de foregående årene. Mens forbruket av petroleumsgass i 2005 hovedsakelig skjedde i
husholdning og tjenesteyting, var det i 2009 industrien som var viktigste forbruker, med 6,5 GWh.
Ettersom tallene for denne energibæreren er så små, og dataene er beregnet med nasjonale tall som
basis, knytter det seg forholdsvis stor usikkerhet til statistikken.
36
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
6 Fornybare energikilder
Fornybare energikilder omfatter i denne sammenheng:

Bruk av fornybar energi for produksjon av elektrisitet og termisk energi (oppvarming og
kjøling)
I dette kapittelet er de mest vanlige fornybare energikildene presentert. I tillegg er kommunens
status og evt. planer innenfor de enkelte teknologiene/områdene oppsummert.
Det skilles mellom fornybare og ikke fornybare energikilder.
Fornybare energikilder har sitt utspring i sola, og er energikilder som er evigvarende. Vind, sol, vann,
bergvarme og biomasse (såfremt avvirket masse ikke overgår tilgangen) er eksempler på fornybare
energikilder. Forbrenning av organisk avfall og deponigass regnes som bioenergi, og er derfor også
fornybare energikilder.
Såkalte ikke fornybare energikilder er de fossile kildene som kull, olje og petroleumsbasert gass.
6.1 Energiflyten i Ringerike
I Figur 6-1 er det vist en prinsippskisse av energiflyten i Ringerike kommune. Figuren illustrerer
hvordan den stasjonære energibruken i Ringerike dekkes, sett i forhold til lokal og ekstern
energitilgang.
Det totale kraftforbruket i Ringerike, inkludert forbruket til Norske Skog Follum, overgår den lokale
vannkraftproduksjonen. Det innebærer at Ringerike er nettoimportør av kraft. Dette er illustrert i
figuren gjennom ekstern kraftproduksjon fra kildene vann, vind, naturgass, kull og kjernekraft. Det
importeres i tillegg olje og petroleumsgass, som brukes til varmeproduksjon.
I Ringerike er det også en rekke lokale energiressurser. De lokale bioenergiressursene brukes både
innenfor og utenfor kommunegrensen. Det samme gjelder avfall, deponigass og biogass. Det er
anlegg for utnyttelse av deponigass i Ringerike (Tyrimyra) som produserer varme. Avfallsdeponiet
Trollmyra, som ligger på grensen mellom Ringerike og Jevnaker, produserer både kraft og varme.
Det finnes også mindre lokale anlegg for utnyttelse av solenergi. En del hytter har solceller for
produksjon av elektrisitet. Mange bygg utnytter også solenergien til oppvarming, som oftest
indirekte gjennom vinduer, men det er sannsynlig at det også finnes anlegg av mindre skala for
utnyttelse av solvarme til produksjon av varmt vann.
Bergvarme/geoenergi er en annen lokal energikilde som opplever økt utbredelse og aktualitet, både
innenfor eneboligsegmentet og i større prosjekter.
Vannkraft er den lokale energikilden med størst produksjon.
37
Energiflyt – Hole kommune
Vindkraft
(Kraft)
Eksternt
Naturgass/
petroleumsgass
(Kraft/varme)
Kjernekraft
(Kraft)
Olje
(Kraft)
(Varme)
Kullkraft
(Kraft)
Hole
Avfall/deponigass/ slam
Grunnvarme
(Kraft/varme)
(Varme/kjøling)
Bioenergi
(Kraft/varme)
Vannkraft
Solenergi
(Kraft/varme)
Figur 6-1 Energiflyten i Hole kommune
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
6.2 Varmepumpe
Generelt
Varmepumpe er i seg selv ingen energikilde. Det er derimot en energiløsning som bruker fornybar
energi som kilde for produksjon av varme.
Generelt kan en varmepumpe produsere mellom 2,5 og 5 kWh varme for hver kWh elektrisitet som
tilføres. Fornybar energi fra for eksempel luft, fjell eller vann med lav temperatur kan ved hjelp av
varmepumpeteknologien ”løftes” opp til et temperaturnivå som er tilstrekkelig for
oppvarmingsformål.
En varmepumpe er teknisk sett identisk med en kjølemaskin. Dette betyr at èn og samme installasjon
både kan produsere varme og kjøling, avhengig av behov.
Potensialet for bruk av varmepumper som oppvarmingsløsning, avhenger av tilgjengelige varmekilde
og dens egenskaper, samt varme- og kjølebehovet som skal dekkes.
Det finnes i Norge i dag tusenvis av lønnsomme varmepumpeprosjekter, i alt fra fritids- og eneboliger
til store fjernvarmeanlegg.
Varmekilder for varmepumpe
Valg av varmekilde for varmepumpen er helt avgjørende for utforming og driftsresultat av
varmepumpesystemet. Generelle krav til varmekilden er:
-
Varmekilden bør ligge så nær varmepumpen som mulig
-
Varmekilden bør ha en så høy temperatur som mulig
-
Varmekilden må være tilgjengelig, og med tilfredsstillende høy temperatur gjennom en så
stor del av fyringssesongen som mulig
-
Varmekilden bør være minst mulig korrosiv og forurenset
-
Varmekilden bør ikke gi frost eller rimproblemer
Under følger en oppsummering av de vanligste varmekildene for varmepumper.
Bergvarme (energibrønner) som varmekilde
Ved utnyttelse av bergvarme bores fra èn (enebolig) til flere
energibrønner à typisk 150 til 300 meters dybde. I energibrønnene er det
montert en lukket plastslange (kollektor) hvor det sirkulerer en
frostvæske. Varmepumpen trekker energi ut av fjellvolumet gjennom
vinteren via kollektoren. Om sommeren tilføres varme naturlig fra
omkringliggende fjellmasser og vannårer. Ved aktiv tilførsel
av varme tilbake til borehullene på sommeren gjennom
Figur 6-2 Energibrønn i fjell /11
kjøling eller såkalt ”lading”, vil hele systemet kunne bidra til
større energisparing for byggeier.11
39
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Større bergvarmeanlegg kalles gjerne for geoenergianlegg, og disse leverer ofte også kjøling om
sommeren, i tillegg til varme om vinteren.
Varmepumper basert på bergvarme/geoenergi leverer som regel produsert varme til et vannbårent
oppvarmings-/kjølesystem.
Jordvarme som varmekilde
Ved bruk av jordvarme utnytter man varmeenergi som er opplagret i det øvre jordlaget om
sommeren. Man benytter da indirekte varmeopptak på samme måte som ved bergvarme, men
kollektoren graves ned i jorden i passende dyp(0,5 – 1,0 m) og med passende avstand (1,5 – 2,0
meter). Gjennom kollektoren pumpes en lake eller kuldebærer som opptar varme fra jordsmonnet.
Det vil fryse is rundt kollektorslangen, og det vesentligste av varmeuttaket er fra frysevarme. Fuktig
grunn gir derfor mulighet for uttak av større varmemengde pr. volum masse enn tørr grunn.
Jordvarme er aktuelt kun der man har store egnede arealer tilgjengelig. Varmepumper basert på
jordvarme leverer som regel produsert varme til et vannbårent oppvarmingssystem.
Grunnvann som varmekilde
Grunnvann kan hentes opp fra vannførende løsavsetninger eller fra oppsprukne fjellmassiver. Det er
ofte usikkerhet rundt hvor mye grunnvann som er tilgjengelig, og rike grunnvannskilder finnes gjerne
i store grunnvannsbassenger og nær elveleier og belter. Grunnvann er generelt en god varmekilde,
men anbefales primært for større installasjoner (>100 kW). Uttak av varme er avhengig av
vannmengde som kan pumpes opp fra brønnen og tilgjengelig vanntemperatur. Det er også viktig å
undersøke vannkvalitet før man bestemmer seg for å benytte denne varmekilden. Grunnvannet er
som regel tilstrekkelig kaldt til at det også kan nyttes direkte til kjøling av ventilasjonsluft.
Uteluft som varmekilde
Varmekilden med størst tilgjengelighet er uteluft. Derfor er dette også den varmekilden som flest
varmepumper benytter. Ulempen er først og fremst at levert effekt og virkningsgrad avtar med
fallende utelufttemperatur og økende oppvarmingsbehov. Under nedkjøling vil fuktighet i luften
felles ut, og vil fryse på selve kjøleflaten i form av is og rim. For å fjerne is/rim må det tilføres energi
til et avrimingssystem og dette vil redusere den totale virkningsgraden for systemet.
Uteluft er mye brukt for de minste såkalte luft-luft varmepumpene, men kan også benyttes for store
og små vannbårne oppvarmingssystemer (luft-vann varmepumper).
Sjøvann, innsjø og elvevann som varmekilde
Langs store deler av kysten vår finnes sjøvann med relativt høye og ganske stabile temperaturer
gjennom hele året. Temperaturen i overflatevannet kan svinge relativt mye, men kommer man ned
på dyp større enn 30-50 meter, svinger temperaturen lite gjennom vinterhalvåret. Data for
sjøvannstemperatur er relativt godt kartlagt langs hele kysten vår.
I mange elver og innsjøen er det svært lave temperaturer vinterstid. For større og dype innsjøen vil
det være mulig å hente ut vann med temperaturer på rundt 4 grader store deler av fyringssesongen.
Der man er redd for at vannet skal fryse, kan man benytte en løsning med kollektorslange for
varmeopptak.
40
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Ventilasjonsluft – Avtrekksluft som varmekilde
Avtrekksluften i ventilasjonsanlegget holder jevn og høy temperatur gjennom hele fyringssesongen.
Slik sett er den interessant som varmekilde for en luftbasert varmepumpe. Dersom man har et
balansert ventilasjonsanlegg må varmepumpen enten fungere utelukkende som en noe mer effektiv
varmegjenvinner eller tilpasse andre anvendelser i forhold til overskuddsvarme etter en gjenvinner.
Fordelen med å erstatte en varmegjenvinner med varmepumpe er at denne også kan benyttes til
kjøling. Hvis man sommertid også kan utnytte overskuddsvarme til eksempelvis oppvarming av
tappevann kan dette være en svært lønnsom investering.
Spillvarme/kloakk som varmekilde
Kloakk eller spillvarme fra industri kan være en godt egnet varmekilde for en varmepumpe.
Temperaturnivået man ofte finner i spillvarmeutslipp er i området 25 – 50 grader både i luft og vann.
Det kan være noe variasjon av utslipp både gjennom døgnet og året. I noen tilfeller må man benytte
varmevekslere eller rensing fordi utslippet skjer via et medium som inneholder partikler og annen
forurensing. Der forholdene ligger til rette for det, kan varmepumper med spillvarme som varmekilde
være meget lønnsomt.
Avløpsvann som varmekilde
Avløpsvann kan utnyttes som varmekilde til varmepumper. Både temperatur og vannstrøm varierer
en del over året. Urenset avløpsvann i det offentlige avløpsnettet krever spesielle løsninger og gode
driftsrutiner på varmeopptakssiden for å unngå groing.
Bruk av varmepumper i Ringerike kommune
Eneboligsektoren
Det finnes ingen tilgjengelig komplett dokumentasjon over antall installerte varmepumper i Ringerike
kommune, men bare de siste årene er det installert flere hundre luft-luft varmepumper i distriktet.
Ringeriks-Kraft har, som en av flere tilbydere av luft-luft varmepumper, i perioden 2006 til 2010 solgt
og installert ca. 1000 varmepumper i Ringerike og Hole kommune. I 2012 solgte og installerte
Ringeriks-Kraft 198 varmepumper, mens tallet i 2011 var 118.
I tillegg er det flere eneboligeiere som har installert bergvarmebasert væske-vann varmepumpe eller
luft-vann varmepumpe.
Større bygg
Det finnes flere større bygg i Ringeriksregionen som har etablert geoenergianlegg. Sentrumskvartalet
i Hønefoss, som åpnet september 2005, baserer sin energileveranse på et geoenergianlegg.
Sentrumskvartalet i Hønefoss er totalt 14 000 m2, og inneholder butikker, kino, bibliotek, parkering
og leiligheter. Energibehovet til både oppvarming og kjøling er betydelig. En geoenergibasert varmeog kjølesentral i form av energibrønner i kombinasjon med varmepumpe, ble vurdert som den mest
lønnsomme, miljøvennlige og fremtidsrettede energiløsningen.
Det er boret 49 energibrønner med 7 meter innbyrdes avstand. Brønnene er 160 m dype. Det
sirkulerer en frostvæske i en lukket krets mellom energibrønnene og varmepumpen. Anlegget var
blant de største av sin type i Norge da det ble bygget. /Feil! Bokmerke er ikke definert.
41
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
6.3 Bioenergi
Generelt
Bioenergi er energi som produseres ved forbrenning av ved, flis, bark, organisk avfall, halm m.m.
Pellets og briketter er eksempler på foredlet biobrensel, og har en høyere energitetthet (pr volum)
enn jomfruelig (ikke foredlet) biobrensel.
Bioenergi er en CO2-nøytral energikilde, så fremt tilveksten av ny skog erstatter det som forbrennes.
Den gassen som dannes ved forbrenning tilsvarer den mengden som biomassen opptar i løpet av sin
levetid. I Norge er tilveksten i skogen langt større enn forbruk til alle formål.
Utnyttelse av bioenergi i
Ringerike kommune
Ringerike er landets største skognæringskommune,
og har betydelige lokale bioenergiressurser. Viken
Skog, som er en sammenslutning av distriktets
skogeiere, har betydelig kunnskap om bioenergi. De
har beregnet det økonomiske potensialet av
bioenergi i Ringerike kommune /17/. Viken Skog
opplyste for øvrig at det generelt er knyttet
usikkerhet til beregning av biobrenselressurser, da
det er begrenset med erfaring på området.
Bioenergipotensialet i form av grot (greiner, rot og
topper fra avvirkning) er vurdert til 21 GWh/år.
Dette er i dag en ubenyttet ressurs.
Figur 6-3 Biobrensel i form av pellets (t.v.) og
briketter (t.h.)
Heltre som dannes ved kulturlandskapstiltak (estetiske tiltak) og skogskulturtiltak (tynning av skog) er
en biobrenselressurs som i kun begrenset grad utnyttes. Ikke utnyttet potensial i Ringerike kommune
er anslått til 22 GWh/år.
Massevirke som utnyttes til treforedling, representerer en bioenergiressurs såfremt energiprisen er
konkurransedyktig med treforedlingsprisen. Totalt avvirkes massevirke tilsvarende 180 GWh/år i
Ringerike.
Tømmer tatt ut til avvirkning som ikke holder krav til treforedling (også kalt energivirke) er også en
potensiell bioenergiressurs. Tilgjengelig mengde energivirke er anslått til 8 GWh/år.
I Ringerike er det ett sagbruk av betydelig størrelse,
Soknabruket (Moelven Soknabruket).
Bark og sagflis er biprodukter fra denne industrien, og det
ble i 1996 installert en biokjel på 10 MW. Denne produserte
i 2011 hele 51,5 GWh varme, som benyttes i tørkeprosesser
samt noe til oppvarming av bygningsmasse.
Figur 6-4 Soknabruket
42
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Det antas at utnyttelse av halm til energiformål i Ringerike er lite aktuelt med dagens
rammebetingelser.
I dag brukes bioenergi i stor skala ifm fjernvarmeanlegget i Hønefoss (se eget kapittel). Men også i
husholdningssektoren i Ringerike kommune benyttes bioenergi til oppvarming, primært i form av
vedfyring.
Det finnes også mindre nærvarmeanlegg i kommunen som bruker biobrensel til oppvarming. Bl.a. har
den tidligere militærleiren på Hvalsmoen etablert flere mindre varmesentraler med flisfyring. Figur 66 viser et bilde av en flisbasert varmesentral på Hvalsmoen.
På Hvalsmoen er det etablert 8 prefabrikkerte biobrenselbaserte varmesentraler á 250 kW. De er
tilknyttet flere eksisterende nærvarmenett på den gamle militærleieren. Kjelene kan fyre med ulike
typer biobrensel. På sikt er det planlagt flisfyring, men i oppstartsfasen fyres det med briketter.
Ved Ringerike Kornsilo er det installert en biokjel basert på kornavrens. Årlig brennes det ca. 160
tonn avrens, noe som tilsvarer ca. 600-650.000 kWh varme. Brenneren er oppgitt å ha en kapasitet
på ca. 1,1 MW. Produsert varme benyttes primært i tørkeprosessen av kornet (varmtvann til tørker),
samt noe til oppvarming av anlegget (vinterstid) + litt fyring for ”kråka” hvis man ikke får benyttet alt
i tørkeprosessen.
Fyringsanlegget går for fullt om høsten ifm kornmottaket, samt gjennom noe av og på gjennom
vinteren. Sommeren blir benyttet til vedlikehold/service.
Oplandske Bioenergi har i løpet av 2011 og 2012 opprettet tre anlegg i Ringerike. På Sokna er det
installert et flisfyringsanlegg på 400 kW og oljekjel på 650 kW. Dette forsyner Sokna skole og
samfunnshus, Sokna omsorgssenter og Lunder kirke. Årlig energileveranse ligger på ca 1 GWh i det
1,5 km lange nærvarmenettet. På Hallingby forsynes Hallingby skole, Hvalsbruveien bofellesskap og
Naturbarnehagen av et nærvarmeanlegg med 400 kW installert flis og 600 kW oljekjel. Årlige
energileveranser er på ca. 860 MWh. På Austjord leveres årlig totalt ca 1,65 GWh årlig via et 500 kW
flisfyringsanlegg, med olje som spisslast.
Fjernvarmeproduksjon
I 2011 ble det etablert en ny produksjonsenhet ved Follum som forsyner Hønefoss fjernvarmes
distribusjonsnett fra nord. Denne kommer i tillegg til eksisterende varmesentral på Hvervenmoen. Et
sammenhengende fjernvarmenett fra Follum til Hvervenmoen og varmeproduksjon i begge ender, gir
høy leveransesikkerhet og stor grad av fleksibilitet.
Se for øvrig avsnitt 4.2 om Hønefoss fjernvarme
Fjernvarmens påvirkning av forsyningssikkerheten
Etablering av fjernvarme avlaster øvrig infrastruktur for energi. Øvrig infrastruktur for energi i Norge
og i Hønefoss er primært strømnettet.
Etablering av fjernvarme i Hønefoss vil innebære en viss overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av
fjernvarme. I de bygg dette gjelder vil fjernvarme primært erstatte kraft med uprioritert overføring
(”fleksibel tariff”), dvs. kraft som kan utkobles dersom det er nødvendig grunnet
43
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
kapasitetsbegrensninger. Fjernvarme vil også dekke oppvarmingsbehovet i en del fremtidige bygg
som ellers ville brukt strøm til oppvarming.
I Hønefoss er forsyningssikkerheten og overføringskapasiteten i strømnettet pr. i dag god. På lengre
sikt med fremtidig forbruksøkning, vil fjernvarme kunne redusere behovet for investeringer i det
lokale strømnettet.
6.4 Energi fra avfalls- og renseanlegg
Generelt
Avfallsanlegg
Avfallsdeponier produserer deponigass. Deponigass består normalt av 40-50 % metan (CH4). Denne
gassen representerer både en drivhusgass og en potensiell energiressurs. Deponiforskriften stiller
krav til oppsamling og forbrenning av deponigassen.
Brenning av gassen medfører reduserte klimagassutslipp sammenlignet med direkte utslipp, fordi
metangassen omdannes til CO2 som er en mildere drivhusgass.
På et avfallsanlegg genereres det store mengder brennbart restavfall som kan benyttes i større
biobrenselanlegg.
Renseanlegg
I renseanlegg produseres store mengder biogass. Prosessen består av anaerobiske råtnetanker der
slammet oppvarmes. Ved denne nedbrytningsprosessen dannes det biogass og et flytende
gjødselprodukt. Biogassen kan brukes som brensel, mens gjødselsproduktet kan brukes som
jordforbedringsmiddel og parkmessige formål. Biogassen som produseres består av ca. 70 % metan,
og det resterende er primært karbondioksid.
Energiutnyttelse fra avfalls- og renseanlegg i Ringerike kommune
Eneste avfallsdeponi i Ringerike kommune som i dag er i drift er Trollmyra avfallsanlegg. Om lag
halvparten av deponiet ligger innenfor Ringerike kommune, og drives av Hadeland og Ringerike
avfallsselskap (HRA), med registrert adresse i Jevnaker. Tyrimyra avfallsdeponi i Ringerike ble nedlagt
i 1985.
Avfall fra Ringerike kommune som ikke transporteres til Trollmyra, transporteres til Hurum og noe til
Sverige (restavfall og næringsavfall). Organisk avfall går til energigjenvinning i biogassanlegget.
Trollmyra avfallsdeponi utnytter all deponigass fra oppsamlingsanlegget. Det er installert en
gassmotor (330 kW full last). Grunnet lave strømpriser, tekniske problemer og planlagt annen
utnyttelse av biogassen, ble det produsert veldig lite elektrisitet i 2012. I 2013 var tallene enda
lavere, og alle gassen ble faklet i påvente av oppgradering av anlegget. Det nye og større anlegget er
planlagt å være på plass i løpet av våren 2014. Antatt årsproduksjon kan være ca 15 GWh, som så kan
produsere varme og elektrisitet. Biogassanlegget vil med denne produksjonen benytte ca 10% av
kapasiteten, slik at det også er betydelig rom for videre vekst. /12
44
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Figur 6-8 Trollmyra avfallsanlegg/12/
Noe avfall fra Trollmyra tas ut i form av flis og transporteres til Sverige til energiformål. HRA har
tidligere vurdert den resterende avfallsmengden som utilstrekkelig med tanke på energiutnyttelse i
et avfallsforbrenningsanlegg.
Tyrimyra avfallsdeponi ble nedlagt i 1985, og i 1997 ble det etablert et gassoppsamlingsanlegg der.
En vesentlig del av gassen sendes i rør til Hov Ungdomsskole, det resterende fakles. Ved Hov
ungdomsskole brennes gassen i gasskjele, som produserer varmer opp bygget. /11/
Monserud renseanlegg i Ringerike er et industrielt forråtnelsesanlegg som tar i mot slam fra
renseanlegg i Gran, Jevnaker, Lunner, Hole og Ringerike kommune. Anlegget tar også imot kloakk fra
Hønefoss området.
En vesentlig del av gassen går til elektrisitetsproduksjon i en gassmotor. Den varme avgassen fra
motoren brukes til produksjon av varmt vann. Det produseres også varme fra en egen gasskjele.
Varmen brukes primært til prosessvarme, men også til romoppvarming ved behov.
Gassmotoren produserer årlig ca. 820 MWh strøm og ca. 120 MWh varme. Varmeproduksjonen fra
kjelene er i størrelsesorden 350 MWh. Totalt produseres 1,3 GWh pr år. Store deler av året bruker
renseanlegget selv all denne energien. På sommeren har de et visst varmeoverskudd. Det er til tider
også et marginalt kraftoverskudd som sendes ut på nettet. /11/
6.5 Vannkraft
Produksjon av vannkraft i Ringerike kommune
Status og planer
I Ringerike kommune er den årlige
vannkraftproduksjonen ca. 625 GWh årlig. Av dette
produserer Ringeriks-Kraft og det deleide Viul-Kraft
310 GWh ved sine anlegg (Hønefoss, Åsa,
Askerudfoss og Viulfoss og Kistefoss). EB
Kraftproduksjon har tre anlegg (Hensfoss, Hofsfoss
og Begna), og produserer ca. 315 GWh pr. år. /12, 10
Figur 6-10 Hønefossen kraftstasjon
45
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Det urealiserte vannkraftpotensialet for storskala anlegg ligger i opprustning/ modernisering av
eksisterende. Generelt kan man forvente et oppgraderingspotensial på 0-5 % avhengig av alder på
anlegget.
I Samlet Plan, en manuell kartlegging av vannkraftressurser (>1MW) gjennomført på 1980-tallet av
Buskerud Fylke, ble det identifisert to større opprustningsprosjekter i Ringerike kommune.
Det ble vurdert et nytt kraftverk for å bedre utnyttelsen i Hensfoss og Begna (i Svinefoss). Det nye
kraftverket skulle erstatte de to eksisterende kraftverkene Hensfoss og Begna, som EB
Kraftproduksjon i dag eier. EB Kraftproduksjon vurderer nå opprustning av disse kraftverkene.
I Samlet Plan ble det også vurdert et tilsvarende prosjekt i Randselva, der de fire eksisterende
kraftverkene Bergerfoss (Jevnaker), Kistefoss (Jevnaker), Askerudfoss (Ringerike) og Viul (Ringerike)
skulle erstattes med ett eller to nye kraftverk. De nye kraftverkene ville bedre utnyttelsen av fallene.
Dette er ikke blitt realisert. I stedet ble Askerudfoss opprustet og modernisert i 2004. Viulfoss ble
modernisert i 2005/06 med resultat av en økt produksjon på 6 -8 GWh ( 10-15 %). Kistefoss ble
modernisert i 2007 med resultat av en økt produksjon på 1,5 GWh ( 4%).
Åsa kraftstasjon ble oppgradert i 2012, med nye og forbedrede peltonturbiner. Denne
oppgraderingen medfører en økt årlig produksjon med ca 0,8 GWh./10
6.6 Småkraftverk
Småkraftverk kan inndeles i følgende grupperinger:



Småkraftverk:
Minikraftverk:
Mikrokraftverk:
1000 – 10 000 kW
100 – 1000 kW
<100 kW
Småkraftverk i Ringerike kommune - status og planer
I Ringerike kommune er det i dag tre småkraftverk. Heiernfossen ligger i Sognavassdraget og har en
installert ytelse på 600 kW (minikraftverk).
Rudsfossen ligger også i Sognavassdraget og har en installert ytelse på 90 kW (mikrokraftverk). Årlig
produksjon er ca. 300 MWh. /12
Skjærdalen Brug på Tyristrand har et småkraftverk med en ytelse på ca 400 kW, og årlig produksjon
på 1,2 GWh.
Ringeriks-Kraft har ingen ytterligere kraftverk definert som småkraftverk, dvs. <10MW.
NVE har gjennomført en teoretisk ressurskartlegging av småkraft i Norge. Kartleggingen er gjort ved
hjelp av digitalt kartverk og beregningsverktøy, og gir informasjon om det teoretiske potensialet for
småkraft i hver kommune. I følge analysene til NVE kan det i teorien bygges ut småkraftverk
tilsvarende 8 GWh i Ringerike kommune med investering under 3 kr/kWh. I tillegg kommer ca. 20
GWh fra Samlet Plan (manuell ressurskartlegging gjennomført på 1980-tallet).
NVEs teoretiske ressurskartlegging gjennomført i 2004 identifiserte et mulig minikraftverk nord for
Sperillen, i nærheten av Gravlimoen. Teoretisk beregnet ytelse er ca. 500 kW, og årlig produksjon 2
46
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
GWh. Avstand fra kraftstasjonen til 22 kV overføringsnettet er under 100 m i luftlinje, og kapasiteten
i det nærliggende høyspentnettet skal være tilstrekkelig til å overføre kraften fra småkraftverket.
NVEs teoretiske ressurskartlegging identifiserte også et mulig småkraftverk som ligger i nærheten av
Tosevikssetra. Teoretisk beregnet ytelse er 1,4 MW, og årlig produksjon 5,5 GWh. Avstand fra
kraftstasjonen til 22 kV overføringsnettet er ca. 1200m i luftlinje. Kapasiteten skal være tilstrekklig til
å overføre kraften fra småkraftverket.
I Samlet Plan ble det identifisert et mulig småkraftverk ved Hvalsmoen i Lundstadfossen. Forventet
årlig produksjon på anlegget var 20 GWh, og installert ytelse 3,4 MW. Konsekvensutredningen av
anlegget viste at vannføringen ville reduseres betydelig i deler av Randselva, og dette ville ha
vesentlige negative konsekvenser for de lokale fiskeforholdene. Anlegget ville også forringe det
eksisterende kulturlandskapet.
På vestsida av Sperillen er det to småkraftverk under planlegging - i nærhet av Ringerud Gård og ved
Tosseviksetra – regi av Norsk Grønnkraft., Videre finnes det vannfall som kan utnyttes både i Urula
ved Nes i Ådal, og i Sogna. Dette er imidlertid vassdrag innenfor vernesonen, slik at realisering av
småkraftetablering her vil måtte være skånsom mot verneverdiene.
Tidligere vurdert prosjekt ved Vestre Bjonelva ble ikke realisert, pga. manglende lønnsomhet.
6.7 Spillvarme
Energi i form av varme, som er et biprodukt fra en prosess, kalles spillvarme. Spillvarme har ofte et
temperaturnivå som gjør at den vanskelig kan utnyttes alene. Ofte må spillvarme brukes i
kombinasjon med en varmepumpe, slik at temperaturnivået på spillvarmen økes. Utnyttelse krever
geografisk nærhet mellom kilde og etterspørsel.
Det er ikke registrert noen større spillvarmekilder i Ringerike kommune som vurderes som aktuelle
for utnyttelse i nærvarme- eller fjernvarmesammenheng.
6.8 Solenergi
Generelt
Solenergi kan i utgangspunktet benyttes til:

Elektrisitetsproduksjon ved hjelp av
solceller.

Oppvarming av vann ved hjelp av
solfanger og varmefordelingssystem.

Oppvarming og naturlig lys fra
solstråling ved bevisst valg av
bygningsutforming.
Figur 6-5 Solvarmeanlegg i Danmark - 17 000 m2
overflate
47
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Termiske solfangere til produksjon av varmt vann er heller ikke særlig utbredt i Norge, men har et
større potensial enn solceller. Figur 6-7 viser bilde av solvarmebasert fjernvarmeanlegg i Danmark.
Bruk av solfangere i Norge har størst potensial for bygg med betydelig behov av varmt vann i
sommerhalvåret som f.eks. svømmehaller, hoteller, sykehus, sykehjem, etc. For å oppnå tilstrekkelig
høy temperatur på vannet kreves ettervarming ved hjelp av en spisslastkilde.
I Norge har det vært økende fokus på lavenergibygg de siste årene. Lavenergihus er boliger med et
samlet energibehov under 100 kWh/m2 pr år. Utnyttelse av sol og vindforhold kan bidra til det. Slike
bygg har ofte installert solfangere, i tillegg til at den naturlige solinnstrålingen utnyttes.
Noen kombinasjonsløsninger med solfanger og ved har blitt tatt i bruk for husholdningssegmentet.
Bruk av solenergi i Ringerike kommune
Elektrisitetsproduksjon fra solceller er ut fra lønnsomhet kun aktuelt for bygg som ligger langt fra det
eksisterende kraftnettet. Lokal kraftproduksjon ved hjelp av solceller kan da være en mer
hensiktsmessig løsning enn tilknytning til kraftnettet. I Ringerike gjelder dette primært fritidshus.
6.9 Vindkraft
Sett bort fra modernisering av vannkraftverk, er vindkraft kanskje
den fornybare energikilden som pr i dag er mest konkurransedyktig
med fossile brensler mht. storskala elektrisitetsproduksjon.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet
vindkart, med kartlegging av områder som er egnet for etablering
av vindkraft. I Norge er dette primært kystlinjen fra Lindesnes i sør
til Finmark i nord.
I Ringerike kommune vurderes det som lite aktuelt med etablering
av vindkraft.
6.10 Kjølebehov i næringsbygg
Figur 6-6 Enkeltstående vindmølle
Nye moderne bygninger av typen kontorer, hoteller, sykehus, butikker, etc. har som regel et
betydelig varmeoverskudd i sommerhalvåret. Dette tilføres bygningene fra flere kilder:

Solstråling gjennom vinduer.

Varmeledning gjennom vinduer, vegger og tak.

Varmetilskudd med ventilasjonsluft og infiltrasjonsluft.

Intern varmebelastning fra lys, datautstyr, maskiner, etc.

Personbelastning.
Kjølebehovet skyldes med andre ord selve bygningsutformingen og bruken i større grad enn klima og
omgivelser. God isolasjon, store vindusflater og mye intern varmetilførsel fra elektrisk utstyr preger
moderne næringsbygg, og bidrar til at kjølebehovet øker og varmebehovet reduseres.
48
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Kjølebehovet kan reduseres ved å følge en del prinsipper ved planlegging av nye næringsbygg:

Reduser tilgangen på solvarme i sommerhalvåret (solavskjerming vha.
vegetasjon/persienner, orientering av bygg/vinduer).

Reduser interne varmebelastninger (lavenergi lyspærer, m.m.).

Riktig plassering av tomt (tilgang på solvarme, generelt høyest temperatur i
sentrumsområder, vindforhold).
Praktiske og estetiske hensyn vil i mange tilfeller føre til at de nevnte tiltakene i realiteten ikke følges,
og de aller fleste nye næringsbygg vil ha varmeoverskudd store deler av året. På landsbasis står
kjøling for ca 20 % av energibruken i næringsbygg. Andelen har vært økende de siste år.
Det finnes en rekke ulike systemer for komfortkjøling i bygg. En del typiske løsninger er beskrevet i
det etterfølgende.
Lokale kjølemaskiner
Kjøling via lokale kjølemaskiner er den vanligste formen for kjøling i bygg. Det er i prinsippet en
reversert varmepumpe, og fungerer som et kjøleskap. Varmen tas opp i en fordamper (inne i
kjøleskapet) og avgis i en kondensator (baksiden av kjøleskapet). Kjølemaskinen kan avgi kjøling
direkte til rommet, via ventilasjonsluften, eller til et vannbårent sirkulasjonssystem (isvannssystem).
Sistnevnte løsning er mest vanlig.
Nye regler for bruk av klorholdige kuldemedier
En stor andel av de installerte lokale kjølemaskinene er såkalte DX-anlegg som benytter syntetiske
kjølemedier som KFK/HKFK. Etter 1.1.2010 er det ikke lenger lov til å etterfylle slike maskiner med ny
HKFK, og anlegg måtte da enten termineres, bytte kjølemedium eller etterfylles med brukt eller
gjenvunnet HKFK. Fra 1. januar 2015 vil også etterfylling med gjenvunnet HKFK være forbudt.
Frikjøling
Frikjøling vil si kjølesystemer der man har en ekstern kjølekilde (sjø, innsjø, elvevann, berggrunnen,
uteluft, etc.) som kan brukes til direkte kjøling av bygget. Man har da en lukket sirkulasjonskrets som
henter kjøling fra kjølekilden via en varmeveksler, og kjølingen avgis til bygget via en annen
varmeveksler. Ettersom det kun kreves elektrisk energi til sirkulasjon av vannet i kretsen, kalles en
slik løsning for frikjøling.
Felles for alle løsninger med frikjøling er at innetemperaturen i bygget aldri kan bli lavere enn i beste
fall noen få grader høyere enn temperaturen på kjølekilden. Dette gjør at man ikke kan dekke
kjølebehovet når temperaturen på kjølekilden blir høyere enn ønsket innetemperatur. I slike tilfeller
må man ha en kjølemaskin (isvannsmaskin) som slår inn.
Fjernkjøling
Fjernkjølingssystemer produserer kjølingen i en kjølesentral ved hjelp av et isvannsystem, frikjøling
eller absorpsjonskjølemaskin. Det spesielle med fjernkjøling er at kjølingen tilføres bygget via en
ekstern fjernkjølingsledning, tilsvarende en fjernvarmeledning som kan tilføre bygg varme. Kjøling
tilføres hvert enkelt bygg via en varmeveksler.
49
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Fjernkjølingssystemer finnes flere steder i Norge. Normalt bygges det i kombinasjon med et
fjernvarmesystem. Etablering av fjernkjøling forutsetter at man har tilstrekkelig tetthet av
næringsbygg med kjølebehov innenfor et mindre geografisk område.
Det er etablert fjernkjøling i forbindelse med deler av fjernvarmenettet i Hønefoss.
50
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
7 Energi- og klimaarbeid i Ringerike kommune
7.1 Temautredning for energi og klima
Ringerike kommune gjennomførte og behandlet i 2010 en temautredning for energi og klima, som en
del av arbeidet med Grønne energikommuner (et nettverk bestående av i alt 22 kommuner i landet,
hvorav Lier, Ringerike, Re og Ås kommuner utgjør en gruppe). Klima- og energiplanen er integrert i
kommuneplanen. Kommunen har formulert tre hovedmål for energi- og klimaarbeidet i utredningen:



Stimulere til økt bruk av ny fornybar energi, og fase ut oljefyring, samt redusere utslipp som
følge av transport
Motivere og informere innbyggere i kommunen, slik at de gjennomfører egne klimatiltak
Gjøre kommunale bygg og anlegg mest mulig klimavennlige, både gjennom effektiv
energibruk og fornybare energibærere.
I planen er det blant annet fokusert på sektorer som kommunalt innkjøp av varer, kommunale bygg,
skogbruk og jordbruk, og det er laget et eget kapittel om mulige innbyggertiltak.
I tillegg til en administrativ intern kjernearbeidsgruppe og en politisk styringsgruppe, har RingeriksKraft, Hønefoss Fjernvarme og Hadeland og Ringerike avfallsselskap fungert som samarbeidspartnere
i prosjektet. Norsk Enøk og Energi har operert som innleid, ekstern rådgiver. /6
I 2010 ferdigstilte og behandlet Ringerike kommune sin ”Energi- og klimaplan, 2010-2020”. Visjonen
til denne planen er: Ringerike skal være et forbilde innen energieffektivisering, bruk av fornybare
energikilder og reduksjon av klimagassutslipp. /13 Planen inneholder en rekke utfordringer med
tilhørende tiltak for tiårsperioden, for å nå visjonen.
7.2
Miljøriktig energi i kommunale bygg
Parallelt med ovennevnte temautredning ble det i november 2009 vedtatt å gjennomføre en
anbudskonkurranse om miljøvennlige løsninger for varmeleveranser i kommunale bygg i Ringerike
kommune. Oppdragene omfatter både investering og drift av anlegg, og det ble satt kriterier som
sikrer mest mulig CO2-nøytrale løsninger. Anbud for kommunale bygg i henholdsvis Austjord,
Hallingby, Tyristrand og Sokna er nå levert, og følgende foretak har blitt innstilt for varmeleveranse i
de ulike prosjektene:




Austjord – Oplandske Bioenergi AS
Hallingby – Oplandske Bioenergi AS
Tyristrand – Ringeriks-Kraft Nærvarme AS
Sokna – Oplandske Bioenergi AS
I et saksfremlegg 1.6.2011 konkluderte rådmannen i Ringerike kommune med at de tre førstnevnte
prosjektene vil gi en økonomisk besparelse sammenlignet med oppvarming basert på elektrisitet,
mens prosjektet i Sokna inntil videre ikke vil gi en økonomisk besparelse. Rådmannen anbefaler
likevel at kontrakt inngås for alle prosjektene.
Disse fire prosjektene er antatt å gi en reduksjon i CO2-utslipp på nærmere 1000 tonn/år, og
representerer et langt skritt i riktig retning i prosessen med å fase ut bruk av oljefyring i Ringerike
kommunes bygningsmasse.
51
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
I energi- og klimaplanen har man videre satt som mål at alle oppvarmingssystemer i kommunale bygg
større enn 3000 m2 skal være konvertert til vannbåren varme, basert på ny fornybar energi, innen
2015. Mindre kommunale bygg skal være konvertert innen 2020. Nybygg innenfor kommunal sektor
skal ha passivhusstandard. Ettersom bygg i Hønefoss vil bli knyttet til fjernvarmenettet, gjelder
ovennevnte målsetting primært kommunens bygg utenfor konsesjonsområdet.
7.3
Alternative energiløsninger for konkrete områder
Nærmere analyser og prioriteringer vil bli gjort i fm prosessene beskrevet i temautredningen for
energi og klima.
52
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
8 Forventet utvikling av energisystemet
8.1 Utvikling i stasjonær energibruk
Hvordan den fremtidige energibruken utvikler seg, og hvilke energibærere som eventuelt tas i bruk
eller fases ut, avhenger av befolkningsutvikling, teknologiutvikling, prisutvikling på energibærere og
andre rammebetingelser.
Det naturlig å anta en betydelig økt aktivitet innenfor energieffektivisering generelt og bruk av nye
fornybare energikilder spesielt. Forutsatt forutsigbare og gode økonomiske rammebetingelser, tyder
mye på en økt satsing og aktivitet i årene som kommer, innenfor bl.a.
-
Bygging av flere nærvarmeanlegg basert på biobrensel og varmepumper
Konvertering fra eksisterende olje/el-basert oppvarming i enkeltbygg til nye fornybare
energikilder som biobrensel og varmepumper
Bruk av vannbåren oppvarming i nybygg, basert på miljøvennlige oppvarmingskilder (ihht.
energiforsyningskrav i TEK, energimerkeordningen, m.m.)
Installasjon av luft-luft varmepumper i eksisterende direkte elektrisk oppvarmede boliger,
barnehager, etc.
Bygging av lavenergi-/passivhus
Energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygningsmasse
I det etterfølgende er det gjennomgått noen faktorer som vil påvirke både den fremtidige stasjonære
energibruken, og hvilke energibærere som vil benyttes fremover.
Befolkningsutvikling
Fremtidig befolkningsutvikling i kommunen forventes å ha vesentlig innvirkning på hvordan den
totale energibruken utvikler seg.
Kommuneplanens befolkningsfremskrivning gir forventninger om at kommunene omkring Oslo,
deriblant Hole, skal avlaste befolkningsøkningen i Oslo. En radikal endring i transportmuligheter til og
fra kommunen vil kunne medføre en enda høyere vekst enn det Hole har hatt historisk, det tenkes da
på en betydelig oppgradering av E16, eller mer radikalt; en Ringeriksbane med stasjon i kommunen.
Med den vil Hønefoss og omegn bringes langt nærmere Oslo i form av sterkt redusert reisetid, og det
vil få store konsekvenser for befolkningsutviklingen.
Næringsutvikling
Ringerike kommune har gjennom siste tiår sett nedbygging av tradisjonell og til dels kraftkrevende
industri. Det er noe nyetablering i kommunen, blant annet på Eggemoen med nybygging av
virksomhet. De planer som er vist tyder ikke på at det vil være særskilt kraftkrevende virksomhet i
området. Likevel er dette et område med mye masket nett, så dersom hele området tas i bruk til
næringsvirksomhet må kraftnettet inn til området oppgraderes betydelig for å øke kapasiteten.
Viken Skog/Treklyngens planer for tidligere Follum-området er i startfasen, og de planer som
foreløpig foreligger viser en virksomhet som er konservativ når det kommer til energibruk
sammenliknet med tidligere forbruk i området./ 14
53
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Teknologiutvikling
Det utvikles stadig mer energieffektiv teknologi, som isolert sett vil redusere det stasjonære
energiforbruket. Eksempler på dette er belysning, hvite-/brunevarer, etc. I tillegg utvikles nye
teknologier for oppvarming og kjøling (varmepumpe, bio, sol), som vil redusere behovet for kjøpt
energi.
Nye bygninger blir stadig bedre isolert, gjennom økte krav i teknisk byggeforskrifter. Dette vil i en del
type bygninger gi reduserte varmebehov og økte kjølebehov.
Prisutvikling på energibærere
Den videre utviklingen av energibruken påvirkes også av hvordan prisen utvikler seg for de ulike
energibærerne. Energiprisene er dels styrt av markedet (globalt og lokalt) og dels styrt av
myndighetene (avgifter, etc.). Generell erfaring tilsier at lave energipriser er en barriere for utvikling
av ny teknologi, energieffektivisering og konvertering fra fossile til fornybare energikilder.
Andre rammebetingelser
Skjerpede krav i nye byggeforskrifter gjør at nye bygg bygges mer energieffektive og mer
miljøvennlige. Hver enkelt kommune har også stor påvirkningskraft ved å stille krav ifm.
reguleringsplaner, etc. For eksisterende bygningsmasse er offentlige tilskuddsordninger en viktig
faktor for å bidra til at ikke-lønnsomme prosjekter blir lønnsomme. Evt. krav om utfasing av fossile
brensler til oppvarming av eksisterende bygg vil også påvirke utviklingen i årene som kommer.
8.2 Utvikling i infrastruktur for elektrisitet
Distribusjonsnettet for elektrisitet er under kontinuerlig fornyelse, forsterkning og utvidelse. Som
områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pliktig å levere strøm til enhver innenfor konsesjonsområdet
som ønsker tilknytning i henhold til gjeldende tilknytningsvilkår. Ringeriks-Kraft er i tillegg pliktig å
opprettholde et strømforsyningsnett med tilfredsstillende leveringspålitelighet og leveringskvalitet
for alle kunder.
En helhetsvurdering av det elektriske forsyningsnettet i Ringerike og Hole viser at nettet holder
relativt god kvalitet og satsingen fra 2006 har etter hvert fått ønsket effekt ved at det observeres
reduksjon i antall driftsforstyrrelser (ikke planlagte avbrudd). Dette med unntak av stormen
«Dagmar» som julen 2011 medførte en reduksjon i leveringspåliteligheten (se fig. 4-3) og en økning i
antall langvarige avbrudd (se fig. 4-4). Stormen «Dagmar» berørte flere områder i Norge noe som
gjenspeiler seg i leveringspåliteligheten og antall langvarige avbrudd for hele landet.
Det er vedtatt av styret i Ringeriks-Kraft Nett at det årlige investeringsbudsjettet skal styrebehandles
hvert år. Av den grunn kan ikke langsiktige investeringsplaner i nettet beskrives i energiutredningene.
Ringeriks-Kraft har god kapasitet internt i kraftnettet innenfor konsesjonsområdet, og står godt
rustet til å imøtekomme økt forbruk som følge av befolkningsvekst og næringsvekst. Der man skulle
kunne møte flaskehalser er det få hindringer for en oppgradering av nettet.
54
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
8.3 Innføring av AMS
Innen 1. januar 2017 skal strømkunder i Norge ha tatt i bruk AMS (Avanserte måle- og
styringssystem). AMS innebærer at alle husstander får en såkalt ”smart måler” som registrer
strømforbruket på timebasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet.
Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier og et bedre grunnlag for fakturaen.
Nettselskapene har ansvar for registrering og innsamling av alle måleverdier fra strømkundene. De
nye bestemmelsene om AMS stiller som krav at kraftleverandører og andre tjenesteleverandører skal
gis tilgang til å uveksle informasjon med alle strømkundene gjennom AMS-utstyret som skal
installeres. Dette legger forholdene til rette for en rekke nye tjenester strømkundene vil ha glede av.
Forskriften krever bl.a. at det skal være mulig å sende informasjon om priser og strømforbruk via
strømmåleren til den enkelte kunde. Denne informasjonen kan for eksempel bli synliggjort for
kunden i eget display som kommuniserer med måleren. /15
Status for AMS i Ringerike og Hole kommune
Ringeriks-Kraft Nett har installert ca 19.000 AMS-målere ved utgangen av 2013. Innføring av AMS
ventes å gi kundene mer presis avregning, muligheter for nye strøm/nett-produkter og bedre kontroll
over eget strømforbruk. AMS gir kundene en helt ny mulighet for overvåking og analyse av sitt eget
strømforbruk. Dette øker motivasjonen for mer energiøkonomisk adferd, og gir et bedre godt
grunnlag for prioritering av energiøkonomiserende tiltak. /10
55
Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013
Litteraturliste
1 NVE: Samfunnsøkonomisk analyse av energiprosjekter – håndbok, 2002
2 Enova SF, www.enova.no
3 Energirapporten
4 www.energimerking.no
5 Klima- og forurensingsdirektoratet, www.klif.no
6 Ringerike kommune, www.ringerike.kommune.no
7 Meterologisk institutt (MET), www.met.no
8 Statistisk sentralbyrå (SSB), www.ssb.no
9 Ringeriks-Krafts Kraftsystemplan (1997)
10 Ringeriks-Kraft AS, www.ringeriks-kraft.no
11 Normann energiteknikk AS, www.normann-etek.no
12 Energiselskapet Buskerud
13 Energi- og kilmaplan 2010-2020
14 Viken Skog/Treklyngen
15 Norges vassdrags- og energidirektorat, www.nve.no
Forsidebilde er tatt av Dag Johansen
56