Transcript Overflod og eksport av kraft

Overflod og eksport av kraft
- og industri
Stein Nestvold
27. november
Elkem – Verdensledende i miljøvennlig produksjon av metaller
Silisium
2
Ferrosilisium
Mikrosilika
29.11.2012
Elkem
Blant de største silisum/ferrosilisum selskapene i Europa
Elkem Iceland
Bjølvefossen
• 120,000 MT
Ferrosilicon alloys
• 40,000 MT
Ferrosilicon alloys
Chicoutimi
• 31,000 MT
• Ferrosilicon alloys
Salten
Thamshavn
• 65,000 MT Silicon
• SIDISTAR ®
• 45,000 MT Silicon
• MS 971
• 180GWh Energy
Bremanger

• 40,000 MT Silgrain
• 33,000 MT
Ferrosilicon alloys










  
 





Carboindustrial
 

• 70,000 MT Carbon
products







Foundry China
• 6,700 MT Ferrosilicon
alloys
Carbon China

• 60,000 MT Carbon

Carboderivados
• 70,000 MT Pitch,
anthracene and other
oils
Solar Fiskaa
Ferroveld JV, RSA
• 6,000 MT Elkem Solar
Silicon ®
• 50% Elkem ownership
• 60,000 MT Electrode
paste
Carbon Fiskaa
Elkem Oilfield
Chemicals
• Well drilling products
• 100,000 MT Carbon
Headquarters
3
Elkem Silicon Materials’ values:
Forward-looking – Enthusiasm – Empathy – Credibility
 Plant
 Sales Office
Siden 1980 – Også ledende leverandør av
miljøløsninger til verdens smelteverks industri
Før…
Etter…
Bilder av effekt av
filter teknologi
Nord Vest Kina
4
Developing people - creating value
29.11.2012
Oppstart av produksjon av Solar Silicon® i 2009
•
Ny og unik prosess for
produksjon av silisum for solceller
•
Et teknologisk gjennombrudd, vs
tradisjonell teknologi
•
Produksjons anlegg åpnet i
Kristiansand i 2009– Kapasitet
6000 ton / 800 mill USD
investering
•
Bidrar direkte til globale
klimaforbedringer:
•
5
Årlig produksjon gir 700
GWh/år i CO2-fri
kraftproduksjon i hele 20-30
år
29.11.2012
Elkem Solar: CO2-utslipp og payback betydelig bedre enn
konkurrerende teknologi
Forskjell skyldes primært:
• Betydelig lavere kraft-forbruk ved vår teknologi (kun 25%)
• Energimix basert på kraft i stedet for naturgass
6
29.11.2012
Viktige forhold for videreutvikling av
vår industri i Norge
• Internasjonale markedsforhold og Asias betydning
• Norsk kostnadsnivå (kraft og annet)
• Effekt av CO2-kvotesystem og karbon lekkasje
• Utvikling i nettkostnader
• Gjenvinning i industrien
7
29.11.2012
Kinesiske produksjon av silisium og ferrosilisium
Sterk økning i produkson mens “offisiell eksport faller
•
•
•
•
8
Kina – uten sammenlikning verdens største produsent av Si/FeSi
Betydelig overkapasitet som følge av fall i innenlandsk etterspørsel
De globale markedene balanseres gjennom kinesisk eksport
Pris globalt bestemmes derfor av Kinesisk kost + eksport avgifter
29.11.2012
Typisk kostposisjon Norge vs Kina
Utgående frakt
Eksportavgift
Vedlikeholdsinvesteringer
Lønn og andre kostnader
Råvarer
Kraft
Norway
China til EU
China til Asia
Forskjeller
•
•
•
•
•
9
Kraftkost i Kina høyere : pris og mengde/tonn
Råvarekost lavere – lokal tilgang på kull/koks, valutakurseffekt
Lønnsnivå: ikke sammenliknbart
Store konsekvenser dersom eksport-avgiften bortfaller
Det vi kan påvirke er det spesifikke forbruket (MWh/tonn produksjon) og unngå
karbon lekkasje
29.11.2012
Karbon lekkasje FNs klimapanel definisjon:
- Dersom økonomiske restriksjoner på utslipp (f.eks
kvotesystem) fører til at industriproduksjon flyttes til andre
regioner uten restriksjoner og dette medfører større totale
utslipp – kalles dette karbon lekkasje.
Eksempel
- Innføring av ETS gir høyere kraftkostnader i Europa
- Industrien bukker under for konkurranse fra Kina/USA.
- Resultat: Flytting av kapasitet fra Europa til Kina/USA, og
dermed også flytting av CO2-utslippene
- Resultat: Lavere kraftpriser i Europa, økt forbruk i næringer
som overtar kraften
- Total effekt:100% karbon lekkasje, kanskje mer?
10
29.11.2012
Norske smelteverk er utsatt for karbon-lekkasje
• Kraftpris med CO2-påslag forringer konkurranseevnen
• Anti dumping tiltak mot Kina har vært innført siden 2008
Ton CO2/ ton Std
Fesik
16000
CO2 per ton ferrosilicon
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
Hydro
11
India
China
Kazakhstan
Bosnia
South Africa
Ukraine
Russia
USA
Iran
Poland
Macedonia
Slovenia
Germany
Slovakia
France
Egypt
Sweden
Iceland
Spain
Bhutan
Venezuela
Norway
Canada
Argentina
Brazil
0
Nedstegning av norsk kapasitet vil kunne øke globale utslipp
med minst 2.8 mill tonn CO2 per år
Developing people - creating value
29.11.2012
Kompensasjonsordningen - En kraftpris kompensasjon
• Innføres i EU for at kvotesystemet (ETS) skal fungerer etter hensikten
• Eksempel på hvordan pris-effekten overføres:
- 1 MWh i et kullkraftverk generer 0.8 tonn CO2
- Gitt kvoteplikt og CO2-pris på 10€ =>Gir økning på 8€/MWh
• Størrelsen på kompensasjon avhenger av:
-
Støtteintensitet som avtar (85%-75%)
CO2-faktor ( 0,67 i Norden)
CO2-pris (rundt 8 €/tonn)
Referanse er satt til 8,75 MWh/ton produsert ferrosilisum
Produksjon (tonn per år)
• Estimert kompensasjon til Elkem i Norge: 40-60 mill per år
12
29.11.2012
Vil nett-tariffen gi tilsvarende effekt?
•
Fremtidige investeringene på opptil 70 mrd, er i hovedsak ikke trigget av
behov i industrien men:
–
Behov for forsterkninger som følge av utenlandskablene
–
Ny fornybar energi
–
Elektrifisering av norsk sokkel
– Statnetts forslag til ny tariffmodell gir sterkt kostnadsvekst for KII
virksomhetene, som kan gi endrede drifts- og investeringsbeslutninger
Industri
Norske Skog Skogn/Saugbrugs
Alcoa Lista/Mosjøen
Elkem
FESIL
Finnfjord
13
*) 2013 for Norske Skog
Tariff 2012
MNOK
15/12
18/36
22
8
22
Tariff 2018 - forslag
MNOK
35/40
46/66
66
22
33
29.11.2012
Prosentvis endring
%
133/233%
150/84%
200%
175 %
50%
Kraftforbruket i industrien falt etter 2004
14
29.11.2012
Energi gjenvinning i Elkem Verdens første i sitt slag
for silisum/ferrosilisum produksjon
Chicoutimi
Thamshavn
• 1 ovn
• #1 – 29 MW
• 30,000 MT
• FSM, Inoculants
and FeSi
• 2 ovner
• 45,000 MT Silicon
(chemical/aluminum)
• Microsilica 971
Energi-gjenvinning
• Dampkjele og turbin for produksjon av
kraft18 MW, 167 GWh
• Vannbåren varme (ca 12 – 30 GWh) til
Orkanger
Energy gjenvinning
• Bygging av kjele for damp vil
sikre produksjon av 17 MW fra
Q3 2012
Bjølvefossen
• 3 ovner
• 17 MW, 23 MW,
10 MW
• 40,000 MT FeSi
Energi gjenvinning
• Damkjele og turbin gir krafExhaust gas
boiler and turbine gir 8 MW, 55 GWh
• Steam leveres to oppvarming og
fiskeoppdrett
Årlig gjenvinning – 225 GWh kraft and 140 GWh steam
Nå Salten: Potensial i energigjenvinning
280 GWh
Energigjenvinning
1150 GWh
300 GWh
830 GWh
290 GWh
• Energi til luft:
• Energi i varmt vann:
16
1150 GWh
290 GWh
• Energi til luft:
• Elektrisk kraft:
• Energi i varmt vann:
280
300
830
Sted
Kraftflyt per år
Husholdninger - Bergen by
2300 GWh
Hafslund Varme - Oslo
1500 GWh
Salten Verk (varme og el gjenvinning)
1130 GWh
29.11.2012
GWh
GWh
GWh
Energi effektivisering et godt alternativ til ny fornybar
Enova støtte (kr/Kwh)
2,5
2
1,5
1
0,5
0
Vind
Investering* 300 GWh
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
Energi
gjenvinning
Vind (3000
brukstimer)
Energi
gjenvinning
Kilde: Norsk Grønnkraft/Elkem
• Energi-effektivisering:
- Sikrer kostnadsposisjon på kraftsiden og konkurranseposisjon
- Krever store investeringer og statlig støtte (Enova)
17
- Har nett allerede (kost og miljø)
29.11.2012
En sterk industri nyttig for kraftprodusenter/netteiere
• Balansering av markedet
- Industrien tilstede vil begrense dyre investeringer i kraftkabler
- Høy brukstid i industrien stabiliserer nettet og gir forutsigbarhet i
etterspørsel
- Industrien sikrer fleksibilitet gjennom markedsbaserte ordninger på
kort og lang sikt
• Overføringstap og kabler
- Industrien bruker “kort reist” kraft som reduserer overføringstap i
forhold til eksport
- Industriens grunnlast viktig mht import av kraft (når denne er lavt
priset, typisk nattpriser på kontinentet)
18
29.11.2012
Oppsummert - Utfasing eller muligheter?
• Frem til idag: Kraftprisene en hemsko for ny aktivitet
• Kraftoverskuddet kan gi grunnlag for mer forutsigbare kraftpriser
-
Inkludert CO2-kompensasjon gir dette et godt utgangspunkt for
konkurranseposisjon på kraft.
• Må få en kostnadseffektiv og samfunnsøkonomisk utbygging av nettet
•
•
19
-
Klima-effekt/industrieffekt av eksport-kabler må analyseres
-
Må hindre at nye nett-tariffer forverrer kost posisjon/skaper ny karbon lekkasje
Utvikling av energi intensiv industri i Norge kan gi store klimaeffekter
-
Energi-gjenvinning i industri må styrkes i forhold til ny fornybar
-
All form for potensiell karbon lekkasje må følges nøye og kartlegges
-
Økt satsing for å utnytte varmegenereringen fra industrien
Utvikler vi norsk industri er det bra for kraftbransjen og viktig
for å oppnå en effektiv klimapolitikk
29.11.2012
Avslutning - Krafteksport eller vareeksport?
Vare-eksport
Kraft-eksport
•
Gir stor klima-effekt
•
Gir usikker klima effekt
•
Høy pris/merverdi
•
Mindre merverdi
•
Lav distribusjonskost
•
Høye distribusjonskost
•
Mindre nyinvesteringer
•
Svært høye investeringer
•
Meget lave driftskostnader
•
Store driftskostnader
•
Intet tap av verdi
•
Potensielt store overføringstap
•
Små naturinngrep
•
Mulig større naturinngrep
•
Stor behov
•
Eksportverdi kWh
Behov usikkert
200
150
100
50
0
20
29.11.2012
Vareeksport, basert på norske naturressurser
sikrer fremtidens klima
Spørsmål?
21
29.11.2012