Transcript Erfaringer med landdeponi på Titania

Erfaringer med landdeponi
Vårmøte -14
Ann Heidi Nilsen
TITANIA AS
• En av verdens største ilmenittforekomster
• Grunnlagt i 1902 og i kontinuerlig produksjon av ilmenitt siden 1916
• En del av Kronos konsernet (samme eiere siden 1927)
• Hjørnesteinsbedrift i Sokndal kommune sør i Rogaland
• 280 ansatte
Titania leverer ilmenitt-konsentrat til pigmentindustrien
Ilmenitt-malm
Knuses og
oppredes på
Titania
Biprodukter:
Magnetitt og sulfider
Ilmenitt-konsentrat
Skipes til
pigmentindustrien
FeTiO3
Hvitt pigment brukes i:
• Maling
• Papir
• Plast
• Lakk
• Kosmetikk
• Solkrem
• Matvarer
Oversiktsbilde av Tellnes
Dagbruddet
Landdeponiet
Knuse- og
oppredningsverket
Resirkulert
prosessvann
Tellnes dagbrudd:
•
•
•
•
•
•
Dybde: 210 m
– Planlagt ytterligere 90 m dypere
Bredde: 600 m
Lengde: 2700 m
Driftsplaner for 60 år
Påviste malmreserver: 200 million tonn
Årlig bergfangst: 13 million tonn
Gråberg:
Anortositt
Avgang:
Noritt
Konsentrat:
Ilmenitt
Avgang:
Noritt
Mineraler:
64% Plagioklas
10% Pyroksen
7 % Biotitt
5 % Andre silicates
13% Ilmenitt
0,5% Apatitt
0,2% Sulfider
Partikkelstr : < 0,5 mm
d50= 100 µm
20% -20 µm
12% -10 µm
Elementer
SiO2
43,0%
Al2O3
15,5%
Fe2O3
12,5%
TiO2
8,2%
MgO
5,8%
CaO
6,6%
Na2O
3,4%
K2O
0,9%
P2O5
0,3%
MnO
0,1%
S
0,1%
Ni
280 ppm
Cu
140 ppm
Co
70 ppm
Titanias avgangsdeponier
1916 -1965
1960 -1984
1994 ->
1984 -1994
Landdeponi på Sandbekk
1916 – 1965
Vi har lært mye siden første halvår av forrige
århundre. Den gang ble den grove avgangen
deponert i hauger og den fine avgang ble sluppet
ut i elva.
De gamle deponiene på Sandbekk:
Inneholder rundt 6 millioner tonn avgang.
Fortsatt utfordring med avrenning av Ni,
50 år etter avslutning av deponering.
Konsesjon for utslipp av 1,5 kg/dag.
For rensing av Ni er det etablert kunstig
våtmark i samarbeid med David Ettner.
50 - 90 % av Ni løst i vannfasen felles ut
som Ni-sulfid.
Landdeponiet på Tellnes
•
•
•
•
•
•
Areal: 1,3 km2
Deponerer 300 tonn/time avgang og 1300 m3/time vann
Deponerer 2,5 mill tonn pr år
Har deponert 42 mill tonn i løpet av 20 år
Beregnet til å være fullt innen år 2023
Tildekkes med tilsåing og partier med gråberg ved avslutning
Erfaring med landdeponi
• Areal- og volum-krevende:
Landdeponiet på Tellnes er fullt om ca 10 år
• Utlekking av metaller
• Sandflukt
• Dyr økonomisk løsning (investering og drift)
• Krav om overvåking og vedlikehold for all fremtid
• Enkel å overvåke
• Driftsstabil
Landdeponiet, dam 1
1,3 km2, begrenset av naturlig topografi og 9 halvtette dammer.
Konsesjon for utslipp til ferskvann med utrenning i Åna Sira:
•1,5 kg Ni pr dag, som årsgjennomsnitt. Max 20 kg/dag som ukesgjennomsnitt.
•150 kg SS pr dag som årsgjennomsnitt
Konsesjon for utslipp til Jøssingfjord (inkl dreneringsvannet fra dagbruddet):
•6 kg Ni pr dag, som årsgjennomsnitt.
•150 kg SS pr dag som årsgjennomsnitt
Avrenning fra landdeponi mot Åna Sira:
Ni:
0,4 – 1,5 mg/l
SS:
10 mg/l
Vannvolum:
150 – 250 m3/h gj.snitt: 200 m3/h
Utslipp fra Tellnesvann til Jøssingfjord:
Ni:
0,01 – 0,1 mg/l
SS:
10 mg/l
Vannvolum:
0 – 8000 m3/h
gj.snitt: 4000 m3/h
Aktiv søk etter alternativ bruk av avgangsmassene:
• Tildekking av forurensende sedimenter i fjorder
Utfordring: Kostbar frakt / logistikk pga topografi, veinett og utskipning.
Reduksjon av Ni i avrenningen fra landeponiet:
• Redusere deponering av sulfider i deponiet - øke utbyttet av sulfid-produksjonen
• Minimere mulighetene for utlekking i deponiet
• Rense avrenningen ved utfelling av Ni-sulfid som kan
Nickel ”cycle”
Discharge
Nikkel-cycle
Overflow from
thickeners
Proseswater inlet
250 m3/h
pH = 1,5 - 2
Ni: 1– 2 mg/l
4000 m3/h
pH = 7,8 – 8,5
Ni: 0,01 – 0,2mg/l
2800 m3/h
pH = 10
300 tonn/h
0,03 % Ni
1200 m3/h
pH = 4 - 8
Ni: 0,1 – 2 mg/l
300 m3/h
1000 m3/h
pH = 4 - 8
Ni: 0,1 – 1 mg/l
100 – 350 m3/h
pH = 8
Ni: 0,5 – 7 mg/l
Fremtidig deponering på Titania ?
• Hva er best for miljøet
Fotavtrykk, avrenning, sandflukt, partikkelspredning, osv
• Se etter beste tekniske løsninger
Avstander, dam-stabilitet, drifts-stabilitet, overvåking/kontroll
• Finne beste økonomiske /samfunnsøkonomiske løsning
Balanse mellom miljø og samfunnspåvirking
• Rammebetingelser
Gitt av politikere og myndigheter
• Plan: Konsekvensanalyser av begge alternativ - sjø og land
Takk for oppmerksomheten !