Transcript enøkrapport
B 59453 ENØKRAPPORT FOR Lille Ekeberg Borettslag utarbeidet av Oslo 16. januar 2014 LILLE EKEBERG BORETTSLAG INNHOLDSFORTEGNELSE ENØKRAPPORT SIDE SAMMENDRAG ............................................................................................................................................................... 2 1. INNLEDNING ............................................................................................................................................................... 5 1.1. ENØK- RAPPORTEN. ................................................................................................................................................ 5 1.2. FORMÅL MED ENØKRAPPORTEN. .............................................................................................................................. 5 2. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT ............................................................... 6 2.1. GENERELL BESKRIVELSE AV BYGNINGEN ................................................................................................................. 6 2.2. BYGNING .................................................................................................................................................................. 6 Yttervegger [23] ........................................................................................................................................................ 6 Vinduer [24] .............................................................................................................................................................. 6 Dekker [25] ............................................................................................................................................................... 6 Yttertak [26] .............................................................................................................................................................. 7 Ytterdører [27] .......................................................................................................................................................... 7 2.3. VVS ......................................................................................................................................................................... 7 Generelt ..................................................................................................................................................................... 7 Sanitær [31]............................................................................................................................................................... 8 Varmeanlegg [32] ..................................................................................................................................................... 8 Vaskeri [33] ............................................................................................................................................................... 8 Luftbehandlingsanlegg [36] ...................................................................................................................................... 8 2.4. EL-KRAFT ................................................................................................................................................................. 8 Lys [44] ..................................................................................................................................................................... 8 3. BESKRIVELSE AV TILTAKENE ............................................................................................................................. 9 3.1. TILTAK NR. 1 – ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM (EOS) [09BRK] .............................................................................. 10 3.2. TILTAK NR. 2 – UTARBEIDELSE AV DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS (DV) [09INF] ....................................... 11 3.3. TILTAK NR. 3A – ISOLASJONSMATTE I HIMLING KALD KJELLER [25ISI] ................................................................. 12 3.4. TILTAK NR. 3B – INNBLÅSING ISOLASJON I GULV 1. ETASJE [25ISH] ..................................................................... 13 3.5. TILTAK NR. 4A – INNBLÅSING ISOLASJON MOT KALDT LOFT [26ISH] .................................................................... 14 3.6. TILTAK NR. 4B – ISOLASJONSMATTE MOT KALDT LOFT [26ISI].............................................................................. 15 3.7. TILTAK NR. 5 – INDIVIDUELL VARME OG VARMTVANNSMÅLING [09MÅL] ............................................................ 16 3.8. TILTAK NR. 6 – DISTRIBUSJONSSYSTEM FOR NY FORNYBAR ENERGI [32VD] ......................................................... 17 3.9. TILTAK NR. 7 – FELLES FORSYNING AV VARME OG VARMTVANN; BIOENERGI [32BIO] .......................................... 18 3.10. TILTAK NR. 8 – FELLES FORSYNING AV VARME OG VARMTVANN; VARMEPUMPE BERGVARME [32VP]................ 19 3.11. TILTAK NR. 9 – ETABLERING AV SOLCELLEPANELER PÅ TAKENE [32SOL] .......................................................... 20 3.12. TILTAK NR. 10 – TØRKEROMSAVFUKTER [99DIV] ............................................................................................... 21 4. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK ............................................................................................................. 22 4.1. ENERGIFORBRUK FØR ENØK ................................................................................................................................... 22 4.2. EFFEKTUTTAK ........................................................................................................................................................ 22 4.3. GRAFISK FRAMSTILLING AV ENERGIFORBRUK ........................................................................................................ 23 VEDLEGG: - Beregning av besparelser - Lønnsomhetsberegninger - Tiltakstabell Sammendrag ENØKRAPPORT FOR LILLE EKEBERG BORETTSLAG, Barnehjemsveien 1-15, Enoks vei 2-8 og 737, og Vårsvingen 1-15 Utført av: Adresse: Telefon: OBOS Prosjekt AS v/ Anders Gire Dahl Postboks 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo 22 86 57 96 Lille Ekeberg borettslag ligger på Ekeberg i Oslo. Borettslaget har gårdsnummer 134 og bruksnummer 6, 13 og 14. Laget består av 18 frittstående blokker i tre etasjer med til sammen 216 treroms leiligheter. Tomtearealet er på 43.690 m2, mens brutto gulvareal er 19.200 m2. Innflytting fant sted i perioden 1947 – 1948. Bygingsmessige konstruksjoner: Byggene er bygget opp på grunnmur støpt i betong. Resten av byggene er støpt i betong med glideforskaling. Veggene har innvendig isolasjon, trolig med siporex. Utvendig er fasadene etterisolert med 10 cm mineralull, forblendet med teglstein. Yttertakene er saltak med luftet loft, tekket med papp. Etasjeskillere er i betong med tilfarergulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig. Mesteparten av vinduene er byttet i 1997 til tre lags glass. Noen av vinduene er originale, mens andre har blitt byttet på 80-tallet. Det er foreslått følgende enøktiltak på de bygningsmessige konstruksjonene: Tilleggsisolere loft Tilleggsisolere himling kjeller Oppvarming og varmtvannsberedning: Byggene har elektriske panelovner og leilighetene har individuell oppvarming av forbruksvann med benkeberedere. Alle bygg utenom de fem første som ble oppført (Enoks vei 2-8 og 7-17) har piper, hvor leilighetene har tilgang til eget ildsted. Alle piper ble rehabilitert i 2011-12. De fleste leilighetene med tilgang til eget ildsted har vedovner. Det er foreslått følgende enøktiltak for oppvarmingssystemet og berederanlegget: Distribusjonssystem for ny fornybar energi Bioenergianlegg Varmepumpe med energibrønner Solenergianlegg Luftbehandling: Leiligheten har naturlig ventilasjon, med luftekanal over tak. Alle ventilasjonskanaler fra kjøkken og bad ble renset i 2010. Det er ikke foreslått tiltak på ventilasjonsanlegget. Belysning: Belysning ble byttet i alle oppganger i 2004 og består av lavenergiarmatur med manuelle brytere. Utebelysningen er med lavenergiarmatur, og er styrt med fotocelle. I kjelleren er det i hovedsak sparepærer. Det er ikke foreslått enøktiltak på belysning. Side 2 ANBEFALTE TILTAK. Oversikt over foreslåtte tiltak. Nr. Tiltaksbeskrivelse 1 2 3a 3b 4a Energioppfølgingssystem (EOS) Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV) Isolasjonsmatte i himling kjeller Isolasjon innblåst gulv 1. etasje Isol. innbl. mot kaldt loft 4b 5 6 7 8 9 10 Isol. matte mot kaldt loft Individuell varmemåling Distr.sys. for ny fornybar energi Bioenergianlegg - fra el. Varmepumpe - fra el. Solenergianlegg - fra el. Tørkeromsavfukter SUM ∞ = uendelig Besparelse/Redusert Brutto konvertering CO2-utslipp* investering [kWh/år] [kg/år] [kr] 54 700 19 040 2 500 53 600 18 650 20 000 130 848 45 540 1 790 625 97 130 33 800 7 800 875 229 133 79 740 1 196 000 269 568 222 600 2 039 833 1 631 867 1 092 768 653 520 39 780 6 515 347 93 810 77 460 709 860 567 890 380 280 227 420 13 840 2 267 330 Enøktilskudd [kr] 500 4 000 352 500 144 540 156 000 Nåverdi1 [kr] 420 379 397 885 573 329 -6 163 209 2 482 336 6 760 000 520 000 530 000 106 000 13 562 500 815 933 13 475 000 1 060 713 14 450 000 710 299 19 625 000 653 520 81 250 16 250 79 293 750 4 540 255 -2 096 079 494 269 -12 746 567 -6 485 910 -2 397 143 -12 188 166 242 171 -37 466 705 Inntj. tid1 [år] 0,0 0,3 16,3 ∞ 5,3 ∞ 4,0 ∞ ∞ 20,3 ∞ 1,7 *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO2-ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO2 knyttet til markedets sist produserte kWh. Sum energibesparelse/konvertering er større en dagens energibruk. Dette skyldes at det er foreslått flere alternative tiltak til både etterisolering og til varme- og varmtvannsanlegget. VIDERE FREMDRIFT Dersom hulrommet i loftsgulvet er stort nok, anbefales det å blåse inn isolasjon. Tiltaket er vesentlig billigere å gjennomføre enn å legge isolasjonsmatter, og de sparte energikostnadene vil tilbakebetale investeringen innen få år. Dersom det skulle vise seg at hulrommet ikke er tilstrekkelig kan det legges matter i stedet, men dette tiltaket vil ikke være energiøkonomisk å gjennomføre, og bør betraktes som et vedlikeholdstiltak. Begge tiltakene vil bedre bokomforten ved å gjøre leilighetene lunere, samtidig som tiltakene reduserer energiforbruket. Utbedring av kalde gulv hvor fasadene allerede er etterisolert kan være problematisk. Tilleggsisolering av himlingen i kjelleren vil kunne øke kuldebroeffekten og redusere overflatetemperaturen i gulvet, særlig i randsonene. Innblåsing av isolasjon i gulv i 1. etasje er et kostbart inngrep, som fører til at nye gulv må fjernes. Eksisterende tregulv vil igjen trenge et nytt gulvbelegg over, etter at isolasjonen er blåst inn. Virkningen av tiltaket er også usikker. Dette burde i så fall prøves ut på en leilighet, før man gjør det i hele borettslaget. I tillegg bør man kikke under tregulvet for å se om innblåsing i det hele tatt lar seg gjøre. Når gulvene føles kalde vil ofte beboerne skru opp varmen i leiligheten. Dette vil øke temperaturforskjellen mellom brysthøyde og gulvet, og dermed vil gulvene bare oppleves enda kaldere. I slike tilfeller ser vi ofte at det beste energiøkonomiske tiltaket vil være å gå til innkjøp av et par gode ullsokker eller tøfler. Dersom borettslaget vil vurdere etterisolering, anbefales det å gjøre grundigere forundersøkelser, for eksempel med bruk av termografering (kamera som måler varmestråling). Innblåsing i 1. etasje vil ikke være energiøkonomisk, og må sees på som et vedlikeholdstiltak. Borettslaget ville også vite hva en omlegging til felles forsyning av varme og varmtvann vil koste. Dette innebærer nye rørføringer i blokkene som kan frakte varmt vann til oppvarming og varmt tappevann. Tiltaket er en forutsetning for valg av nye fornybare energikilder. I dette tilfellet er det anbefalt to alternative energikilder; bioenergi og varmepumper. Førstnevnte alternativ innebærer etablering av en nærvarmesentral basert på pellets som brensel. Nærvarmesentralen vil bestå av et mindre bygg (på størrelse med en container), en silo, som kan romme pelletsen, og til slutt en pipe. Anlegget må plasseres et sted på borettslagets eiendom, og et nærvarmenett må graves ned i bakken fra sentralen og til undersentraler i blokkene. Det andre alternativet går ut på å utnytte Side 3 bergvarme ved hjelp av varmepumper. Da må det bores energibrønner og det må etableres til sammen ti tekniske rom i blokkene hvor varmepumpeanleggene kan stå. Energibrønnene vil ikke være synlig. En slik utnyttelse av bergvarme vil kunne redusere energiforbruket til varmtvann og varme med over 50 %. I motsetning til bioenergi, som bare innebærer en konvertering til fornybar energi og som ikke vil gi en reduksjon i netto forbruk. Det vil imidlertid gi sparte energikostnader siden brenselkostnadene per kWh er lavere enn elektrisitet. En omlegging til vannbåren varme er et meget omfattende og kostbart tiltak, og etablering av en ny energikilde vil ikke kunne lønne seg. Derfor er det foreslått et tredje tiltak som går ut på å utnytte nåværende energibærer (elektrisitet) til å produsere strøm basert på solenergi. Dette gjøres ved å plassere solcellepaneler på takene. Tiltaket vil heller ikke lønne seg per i dag, men vil være et rimeligere alternativ enn de to alternativene som allerede er nevnt. Mange vil nok tenke at solceller ikke fungerer i Norge, men dette er feil – Norge har bare hatt liten utvikling på området i forhold til sine naboland. Innstrålingen er på omtrent samme nivå som i Tyskland, som har en installert kapasitet som kan dekke over 5 % av det nasjonale energiforbruket. Slik regelverket er i dag, så er det lov å ha felles varme som videreselges til beboerne i et boligselskap, men dette gjelder ikke egenprodusert strøm. Altså finnes det en inkonsistens i regelverket som hindrer boligselskap i å velge solstrøm. Tiltaket er allikevel foreslått siden vi regner med at dette vil være på plass innen få år. Det skal også nevnes at kostnadsnivået på et slikt tiltak vil antageligvis synke mye fremover og nærme seg kostnadsnivået i Sverige, hvor solmarkedet er mer veletablert. Da vil investeringen kunne bli lønnsom. Dersom det i fremtiden planlegges å skifte takene, som sist ble gjort i 1988, så anbefales det å vurdere solcellepaneler, siden disse kan integreres i takene og erstatte annet takmateriale. Dette vil forbedre investeringen betraktelig. Når enøkrapporten er godkjent av Reinertsen, som har operatøransvaret for Enøkfondet, vil styret motta tilsagnsbrev hvoretter innkjøp og avtaler kan inngås for gjennomføring av tiltak. Når tiltaket er gjennomført skal det utarbeides en ferdigrapport hvor kvitteringer er med. Ferdigrapporten bekostes av byggeier. Byggeier står fritt til å velge ett av de godkjente enøkkonsulentfirmaene til utarbeidelse av ferdigrapport. Når ferdigrapporten er innsendt og godkjent utbetales enøkstøtten iht. omfanget. Selskap nr.: Utarbeidet av: Prosjekt nr.: 90622 Anders Gire Dahl Kontrollert av: Godkjent av: Dato: 16.01.14 Fredrik Thorbjørnsen Vidar Hellstrand Side 4 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 1. Innledning 1.1. ENØK- rapporten. Generelt. Enøkfondet i Oslo forvaltes av Oslo kommune, Bymiljøetaten - Enøk. Operatøransvaret for den daglige driften, ivaretas av konsulentfirmaet Reinertsen AS. Fondet er bygget opp over mange år av Oslos beboere og er på ca. 600 mill.kroner. Gjennom enøkordningen i Oslo, har boligselskap og andre boligselskaper tilbud om støtte til gjennomføringen av energisparende tiltak. Støtten gis hovedsakelig i form av tilskudd og lån, men omfatter også støtte til utarbeidelse av enøkrapport utført av godkjent enøkkonsulent. OBOS Prosjekt AS er ett av konsulentfirmaene Bymiljøetaten - Enøk benytter seg av til utarbeidelse av enøkrapportene. Gjennom et bredt tverrfaglig miljø kan OBOS Prosjekt AS tilby en komplett for alle bygningselementer med elektro-, VVS- og bygningstekniske vurderinger. OBOS Prosjekt A/S har pr. i dag 5 egne enøkmedarbeidere og samarbeider med andre konsulenter ved behov. Denne enøkrapporten er utarbeidet av OBOS Prosjekt AS i samarbeid med representanter for byggeier. Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i befaringer av bygningsmassen, og tilgjengelige tegninger. Tilgjengelige teknisk beskrivelse og annen relevant informasjon er også en del av grunnlagsmaterialet for rapporten. Aktuelle tiltak er beskrevet med dagens tekniske tilstand og forslag til utbedringer. I tillegg omfatter hvert hovedkapittel et generelt punkt som beskriver tilstanden på bygningselementer hvor det ikke er aktuelt med energimessige utbedringer. De tekniske beregningene av besparelser, lønnsomhet og kostnader, er utført i en regnearkmodell som følger som bilag til rapporten. Det presiseres at mange av besparelsene framkommer som erfaringstall, all den stund en konkret beregning enten er umulig eller svært vanskelig å utføre. Avvik mellom teoretiske beregnede besparelser og virkelige oppnådde besparelser, vil alltid kunne forekomme. Forutsetninger for enøkstøtte. For å være berettiget støtte fra Enøkfondet, skal tilsagn om støtte være gitt før arbeidene settes igang. Det er derfor viktig at søknad sendes inn i god til før planlagt oppstart for arbeidene. Det er videre en forutsetning at lønnsomme tiltak gjennomføres før det gis støtte til ulønnsomme tiltak. I hht. Enøkfondets statutter, klassifiseres enøktiltak i 3 kategorier; A-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med kun egeninnsats eller beskjedene investeringer B-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med inntjeningstid innenfor tiltakets levetid C-tiltak: Tiltak som ikke er lønnsomme rent energimessig. Tiltakene innebærer en større grad av vedlikehold og må vurderes både på bakgrunn av vedlikeholdsaspektet og som et enøktiltak. I etterfølgende tiltaksbeskrivelse er tiltakene ført opp i prioritert lønnsomhetsrekkefølge. 1.2. Formål med enøkrapporten. Formålet med enøkrapporten er å gi byggherren en veiledning om hvilket sparepotensiale eksisterende bebyggelse har, og hvordan fremtidig vedlikehold kan planlegges slik at gjennomføring av tiltak også gir en energigevinst i form av direkte reduserte utgifter til energiregnskapet. Side 5 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 2. Beskrivelse av bygninger, tekniske anlegg og drift 2.1. Generell beskrivelse av bygningen Byggets adresse Gnr. Bnr. Barnehjemvn 1-15, Enoks vei 2-8, 7-37 og Vårsvingen 1-15, 1181 Oslo 134 6,13,14 Eier Adresse Tlf. Lille Ekeberg borettslag Enoks vei 6, 1181 Oslo 226 70 953 Kontaktperson Adresse Tlf. Christian Hvatum Vårsvingen 15, 1181 Oslo 907 73 551 Eierforhold Borettslag Privat Kommunal Statlig Byggeår Behandlet br. gulvareal Totalt br. gulvareal 1948-49 19.200 m² 19.200 m² Bygningstype Hovedmaterialer Boligblokk Betong / teglstein Oppvarmingssystem Ventilasjonssystem El, panelovner Naturlig oppdriftsventilasjon Varmtvannsberedning Annet Ant. etg. 3 Ant. leil. 216 Individuelle el-beredere 2.2. Bygning Yttervegger [23] Grunnmur og kjeller er støpt med tradisjonell forskaling og isolert innvendig med 5 cm treullsementplater. Taket og faste vegger er malt betong. I vaskerommet ble det registrert noe malingsflass, og en del fuktmerker. Ytterveggene er bygget opp av teglmur (1 ¾-steins Trondhjemshulmur) som er pusset innvendig og utvendig. Veggene er innvendig isolert, trolig med siporex, men har i ettertid blitt tilleggisolert utvendig med 10 cm mineralull, forblendet med teglstein. U- verdien til ytterveggene er ca 0,29 W/m²K. Aktuelle tiltak yttervegger. Det er ingen foreslåtte enøktiltak på ytterveggene. Vinduer [24] De aller fleste av vinduene ble byttet i 1997 til 2-lags glass med energiglass. Noen av vinduene er originale, mens andre har blitt byttet på 80-tallet. For vinduene som ble byttet i 1997 oppleves det mye kaldt trekk, grunnet dårlig isolasjon rundt karmene. U-verdien på vinduer i leilighetene antas å ligge på ca 1,6-2,0 W/m²k for nye (1997), 2,4 W/m²k for de som ble byttet på 80-tallet og 3,0 W/m²k for vinduene fra byggåret. Aktuelle tiltak vinduer Det anbefales at de som fremdeles har eldre vinduer erstatter disse med nyere isolerglassvinduer. Det gis imidlertid ikke tilskudd til utskiftning, slik at dette ikke tas med i denne rapporten. Dekker [25] Dekkene i blokken består av betong isolert med mineralullmatter mellom tilfarere og med tregulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig, og gulvet over kjeller oppleves kaldt av beboere. Fra tidligere befaring er det konstatert et hulrom på 8-10 cm i dekket mellom leiligheter og kaldt loft. Dekket har i dag en U-verdi på ca. 0,88 W/m²K. Det uklart hvordan isolasjonen er i dekket mellom kjelleren og 1. etasje, men det anslås en lignende U-verdi her som på loftet, muligens dårligere. Det er ikke oppvarming i kjeller. Side 6 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE Aktuelle tiltak etasjeskillere. Det er foreslått å etterisolere dekket mellom kjeller og 1.etasje med 10 cm mineralullmatte. På loftsdekket foreslås det å etterisolere ved (1) å blåse inn mineralull, eller (2) legge på minimum 15 cm mineralullmatte. Yttertak [26] Taket er saltak med luftet loft. Taket er tekket med papp. Aktuelle tiltak yttertak. Det er ingen anbefalte enøktiltak på yttertakene. Ytterdører [27] U-verdi for hovedinngangsdørene er anslått til 2,5 W/m²K. Aktuelle tiltak ytterdører. Det er ingen anbefalte enøktiltak på ytterdørene. 2.3. VVS Generelt Under dette avsnitt omtales energioppfølging (EOS) og driftsinstruks (DV-instruks). Ved beregning av besparelser tas det utgangspunkt i byggets reelle netto energibruk før Enøk. Nødvendigheten av å ha et effektivt EOS-system og oppdaterte DV-instrukser belyses her. Eksempler har vist at energibruken er redusert med opptil 20 % ved aktivt å benytte disse hjelpemidlene. Energioppfølging - EOS Det er en forutsetning fra Enøkfondet at det i enhver enøksak vurderes EOS, og i de fleste saker skal tiltaket gjennomføres. Innføring av energioppfølging får svært gunstige støttevilkår fra Enøkfondet. Nødvendig materiell og opplæring i drift av et EOS-system gis gjennom gratis kurs arrangert av Reinertsen AS. Ved en konvertering av energikilden og etablering av felles vannbåren varme vil EOS gi boligselskapet muligheten til å følge opp forbruket til både varmt forbruksvann og varme. Driftsinstruks - (DV) På lik linje med EOS skal det i enhver enøksak anbefales utarbeidelse av DV-instruks dersom dette ikke finnes fra før. I motsatt fall skal det dokumenteres hvorfor DV-instruks ikke er foreslått. Omfanget av driftsinstruksen vurderes i forhold til hvilken nytteverdi som kan forventes. Ved etablering av ny sentral vil datablader for det tekniske utstyret ligg sammen med en driftsinstruks for fyrrommet. Aktuelle generelle tiltak. Det foreslås følgende tiltak på VVS-anlegget ved etablering av ny sentral: Energioppfølging EOS Driftsinstruks DV Side 7 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE Sanitær [31] Hver boenhet har benkeberedere med elkolber til oppvarming av forbruksvann. Det har ikke blitt foretatt en felles utskiftning av berederne og det antas at de er av varierende alder. Aktuelle tiltak på sanitæranlegget. Det foreslås å installere et felles sanitæranlegg. Varmeanlegg [32] Leiligheten benytter i hovedsak elektriske panelovner til oppvarming. Alle bygg utenom de fem første som ble oppført, har pipe til vedovn/peis. Aktuelle tiltak på varmeanlegget. Det foreslås å etablere et felles varmeanlegg. Vaskeri [33] Borettslaget har 5 fellesvaskerier med ett tørkerom tilknyttet vaskeriet. Tørkerommene inneholder en varmekonvektor med vifte tilkoblet det elektriske anlegget. Konvektorene avgir ca. 6 kW hver (totalt 5 stk). Aktuelle tiltak i vaskeriet. Installere tørkeromsavfuktere i stedet for varmekonvektorene. Luftbehandlingsanlegg [36] Leiligheten har naturlig ventilasjon, med luftekanal over tak. Alle ventilasjonskanaler fra kjøkken og bad ble renset i 2010. Aktuelle tiltak på luftbehandlingsanlegget. Det er ingen aktuelle tiltak på luftbehandlingsanlegget. 2.4. El-kraft Lys [44] Oppgangene har noe dagslysinnslipp. Eksisterende belysning ble byttet i alle oppganger i 2004 og består av lavenergiarmatur med manuelle brytere. Noen steder står lyset på hele tiden, mens andre steder ikke. Utebelysningen er med lavenergiarmatur, og er styrt med fotocelle. I kjelleren er det i hovedsak sparepærer. Her er beboerne flinke til å skru av lyset når kjelleren ikke er i bruk Aktuelle tiltak på lysanlegget. Det er ingen foreslåtte tiltak på belysningen. Side 8 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått totalt 12 tiltak. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris, dagens El-pris, fremtidig Pellets Kalkulasjonsrente 0,85 1,00 0,50 5 kr/kWh kr/kWh kr/kWh % I nåverdiberegningene er den fremtidige el-prisen lagt til grunn. Den fremtidige el-prisen tar høyde for en generell prisvekst i nettleie og forbruksavgift, i tillegg til å ta høyde for usikkerhet i energimarkedet. Dagens el-pris er lagt til grunn der hvor brenselspriser sammenlignes. I søknadsskjemaet som følger denne enøkrapporten, er lønnsomheten for de enkelte tiltak beregnet ut fra en samfunnsøkonomisk energipris på 0,36 kr/kWh. Budsjettert rente er satt til 5 %, noe som er i tråd med markedets forventninger til utvikling i rentenivå. Hvis ikke annet er spesielt presisert, ligger energiberegningene og kostnadsoverslag innenfor +/- 15 % nøyaktighet. Kostnadene som legges til grunn i enøkrapporten er basert på erfaringstall fra de siste 2-3 årene. Det tas imidlertid forbehold om endringer som følge av prisstigninger etc. Side 9 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.1. Tiltak nr. 1 – Energioppfølgingssystem (EOS) [09BRK] Tilstand: Ved etablering av felles varmtvanns- og oppvarmingsanlegg bør EOS etableres. Tiltak: Et energioppfølgingssystem (EOS) er en ukentlig kartlegging og kontroll av bygningenes totale energibruk. EOS går i praksis ut på å lage et eget skjema med ET-kurve (Energi-Temperatur) for borettslaget. Man finner da ut det karakteristiske forbruket, og man vil fort kunne oppdage avvik fra denne grafen ved senere avlesninger. Med EOS vil man avdekke avvik i energibruken på et tidlig stadium, slik at feil kan rettes opp og/eller driften legges om. Avhengig av driftssituasjonen før enøk, kan energibesparelsen bli vesentlig. I dette tilfelle har vi vurdert besparelsen til 2 % av forbruk før enøk. Tekniske data: Netto energibruk til varme og varmtvann før tiltak, E = 2 734 759 kWh/år Energibesparelse: E = E · % EOS E = E · 0,02 = 54 700 kWh/år Dette medfører en besparelse på 54 700,- med en strømpris på 1 kr/kWh. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 19 040 kg/år. Investering: Levetid: Opplæring/kurs for driftspersonell (Gratis kurs hos Enøkfondets operatør) Utetemperaturmåler, 1 stk Kr. 0,- Sum eks.mva. + 25 % mva Sum inkl. mva. Kr. 2.000,Kr. 500,Kr. 2.500,- Kr. 2.000,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 10 år. Side 10 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.2. Tiltak nr. 2 – Utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstruks (DV) [09INF] Tilstand: Ved en ombygging av varmeanlegget forutsettes det at en DV-instruks vil være en del av leveransen. Tiltak: All erfaring tilsier at riktig drift av VVS-tekniske anlegg medfører lavere energiforbruk. For at riktig drift skal kunne oppnås er det av vesentlig betydning at anlegget er utstyrt med en grundig og lettfattelig driftsinstruks. En driftsinstruks bør inneholde anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, automatikkskjemaer, tegninger (flytskjema), reparasjons- og kvitteringskort m.m. Deler av instruksen kan med fordel leveres som plansje, hengt opp i fyrrommet. Merking og skilting av rørføringer og teknisk utrustning er inkludert i tiltaket. Energibesparelsen, % DV vurderes til 2 % av netto energiforbruk til oppvarming etter fradrag for EOS-besparelsen, % EOS. Gjøres det et større arbeid i fyrrommene vil DV-instruks følge som en del av leveransen. Besparelse av DV settes til 3 %. Tekniske data: Netto energibruk (varme, varmtvann) før tiltak, E = 2 680 064 kWh/år Energibesparelse: E = E · % DV E = E · 0,02 = 53 600 kWh/år Dette medfører en besparelse på 53 600,- med en strømpris på 1 kr/kWh. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 18 650 kg/år. Investering: Utarbeidelse av en komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks: Kr. 20.000,- inkl mva. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 10 år. Side 11 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.3. Tiltak nr. 3A – Isolasjonsmatte i himling kald kjeller [25ISI] Tilstand: Dekkene i blokken består av betong isolert med mineralullmatter mellom tilfarere og med tregulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig, og gulvet over kjeller oppleves kaldt av beboere. U-verdien på etasjeskillet er beregnet til 0,88 W/m²K som ikke er tilfredsstillende etter dagens standard. Tiltak: Det foreslås å tilleggsisolere himlingen i kjelleren ved å legge synlige isolasjonsplater som festes i taket, uten å lekte ned. Fasadene er etterisolert og man har redusert kuldebroeffekten. Det kan imidlertid virke som om kuldebroene ikke er tilstrekkelig redusert. Dersom dette er tilfellet vil kuldebroeffekten kunne forsterkes (økt varmetap) og gulvene kan dermed oppleves enda kaldere, særlig i randsonene. Beregnet areal av himling kjeller er 4700 m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,30 W/m²K. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (Ufør – U etter) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = = (0,88 – 0,30) 4700 2000 10-3 24 130 848 kWh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr. 130 848,- med en energipris på 1,00 kr/kWh. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 45 540 kg/år. Side 12 LILLE EKEBERG BORETTSLAG Investering: Levetid: ENØKANALYSE Isolasjonsmatte 10 cm i himling kjeller 265 kr/m2 · 4700 m2 Prosjektadministrasjon Sum 25% mva Total investeringskostnad Kr. 1 245 500,Kr. 187 000,Kr. 1 432 500,Kr. 358 125,Kr. 1 790 625,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. 3.4. Tiltak nr. 3B – Innblåsing isolasjon i gulv 1. etasje [25ISH] Tilstand: Som beskrevet under tiltak nr. 1A. Tiltak: Det er usikkert om tiltak nr. 1A vil ha den ønskede effekten. Det andre mulige isoleringstiltaket vil være å isolere gulvet i 1. etasje. Det foreslås her å blåse inn løs isolasjon mellom betongdekket og tregulvet. Dette innebærer å skjære små hull, for deretter å plugge igjen disse når isolasjonen har blitt blåst inn. Det må skjæres mange hull, og det anbefales derfor av estetiske grunner å legge nytt gulv over eksisterende. Der hvor dette allerede er gjort, må overliggende gulv rives. Tiltaket er omfattende og virkningen er også her usikker, derfor bør det testes på en leilighet for å se om virkningen er god, før man ev. gjennomfører tiltaket i sin helhet. Det antas at hulrommet som kan fylles har en dybde på 5 cm. Beregnet areal av gulv i 1. etasje er 4818 m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,46 W/m²K. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (Ufør – U etter) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = = (0,88 – 0,46) 4818 2000 10-3 24 97 130 kWh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr. 97 130,- med en energipris på 1,00 kr/kWh. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 33 800 kg/år. Investering: Levetid: Innblåsing i gulv 1000 kr/m2 · 4818 m2 Rigg, 15 % Prosjektadministrasjon Sum 25% mva Total investeringskostnad Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 4 818 000,722 700,700 000,6 240 700,1 560 175,7 800 875,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 13 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.5. Tiltak nr. 4A – Innblåsing isolasjon mot kaldt loft [26ISH] Tilstand: Etasjeskillet mot kaldloftet består av et armert betongdekke med oppforet tregulv. Det antas at deler av hulrommet er isolert med to sydde mineralullmatter fra byggeåret. Fra tidligere befaring er det konstatert et hulrom på 8-10 cm. Denne løsningen gir ingen god isolasjon mot kaldloftet og gir borettslaget et unødvendig varmetap. U-verdien på etasjeskillet er beregnet til 0,88 W/m²K som ikke er tilfredsstillende etter dagens standard. Figuren under illustrerer dagens situasjon. Tiltak: Dersom hulrommet er tilstrekkelig anbefales det å blåse inn isolasjon. Dette sørger for å minimere varmetapet opp mot kaldloftet og gir borettslaget en solid energibesparelse. Totalarealet av kaldloftet er på ca. 5 200 m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,37 W/m²K. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (Ufør – U etter) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = = (0,88 – 0,37) 5200 3600 10-3 24 229 133 kWh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr. 299 133,- med en energipris på 1,00 kr/kWh. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 79 740 kg/år. Investering: Innblåsing av isolasjon 8-10 cm, 160 kr/m2 · 5200 m2 Prosjektadministrasjon Sum 25% mva Total investeringskostnad Kr. 832 000,Kr. 124 800,Kr. 956 800,Kr. 239 200,Kr. 1 196 000,- Prisen er basert på erfaringstall. Det tas forbehold om endringer i prisen. Arealene er estimert og kan variere noe fra det som er oppgitt. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 14 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.6. Tiltak nr. 4B – Isolasjonsmatte mot kaldt loft [26ISI] Tilstand: Som beskrevet under tiltak 2A. Tiltak: Ved innblåsing i hulrom vil fri dybde være begrensningen. Dersom det skulle vise seg at hulrommet er lite (mineralullmatta er større), som vist med den stiplede linjen på figuren på forrige side, så anbefales det å legge isolasjonsmatte på minimum 15 cm mellom betongdekket og tregulvet. Dette innebærer at nettingboder må demonteres (netting kan gjenbrukes), eksisterende tregulv fjernes sammen med gammel isolasjon og nytt gulv legges etter at isolasjonen er lagt. Dette sørger for å minimere varmetapet opp mot kaldloftet og gir borettslaget en solid energibesparelse. Totalarealet av kaldloftet er på ca. 5 200 m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,28 W/m²K. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (Ufør – U etter) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = = (0,88 – 0,28) 5200 3600 10-3 24 269 568 kWh/år. Energikostnadene vil årlig bli redusert med kr. 269 568,- med en energipris på 1,00 kr/kWh. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 93 810 kg/år. Investering: Isolasjon + de/remontering av boder og oppbygging av nytt gulv 800 kr/m2 · 5200 m2 Rigg, 15 % Prosjektadministrasjon, 15 % Sum 25% mva Total investeringskostnad Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 4 160 000,624 000, 624 000,5 408 000,1 352 000,6 760 000,- Prisen er basert på erfaringstall. Det tas forbehold om endringer i prisen. Arealene er estimert og kan variere noe fra det som er oppgitt. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 15 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.7. Tiltak nr. 5 – Individuell varme og varmtvannsmåling [09MÅL] Tilstand: Dersom man skal oppgradere til felles forsyning av varme og varmtvann burde individuell varme- og varmtvannsmåling innføres. Dette har en liten merkostnad ved nytt anlegg da rørlegger kan installere målere samtidig som anlegget blir satt opp. Generelt er det ofte slik at motivasjonen for energisparing er liten når en har felles varme og varmtvann, siden beboerne i liten grad kan påvirke sin egen varmeregning. Ved individuell avregning av forbruket viser erfaringstall at varme- og varmtvannsforbruket kan reduseres med opp til 10-20 %. Tiltak: Det anbefales å montere varmtvannsmålere på varmtvannsinntakene til hver leilighet, og varmemålere på hver radiator i leilighetene (2 radiatorer per leil.). For å registrere forbruket i hver leilighet trenger man minimum en mottaker i hver blokk som mottar og registrerer leilighetsforbruket. Hver leilighet i borettslaget antas å ha sin egen varmtvannskurs inn til leiligheten, det vil derfor være behov for 216 varmtvannsmålere. Et moderat anslag på redusert varme- og varmtvannsforbruk ved individuell avregning er erfaringsvis 10 %. I tillegg må en påregne driftskostnader for registrering og fakturering av varmtvannsforbruk i hver enkelt leilighet. Energibesparelse: Netto energibruk til varme og varmtvann før enøk, E = Efør = Efør - % EOS +DV - Eiso.kjeller - Eiso. loft Efør = 2 734 759 – 108 296 - 130 848 – 229 133 = 2 266 482 kWh/år E = Efør · % besparelse E = 2 266 482 · 0,1 = 226 648 kWh/år Dette medfører en besparelse på 226 648 kr med en elektrisitetspris på 1,00 kr/kWh. Korrigert for årlig driftskostnad reduseres besparelsen til 122 968 kr. Redusert CO2-utslipp: 78 870 kg/år Investering: Vannmåler Radiatormålere Energimålere Sentralenheter/sender Prosjektadministrasjon Total investeringskostnad (inkl.mva) 302 000,108 000,38 000,42 000,40 000,530 000,- Årlig driftskostnad: Fakturering(årlig kostnad), 216 leiligheter (inkl.mva) 103 680,- Alle prisene er ferdig installert til bruker inkludert moms. Prisen er basert på erfaringstall fra siste år. Det tas forbehold om endringer i prisen. Levetid: 10 år. Side 16 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.8. Tiltak nr. 6 – Distribusjonssystem for ny fornybar energi [32VD] Tilstand: Borettslaget har individuell oppvarming av forbuksvann i hver leilighet. Romoppvarming skjer via elektriske panelovner. Tiltak: Borettslaget har anledning til å opprette felles forsyning av romoppvarming og varmtvann fra en felles nærvarmesentral, eller fra teknisk rom i kjellere i blokkene. Romoppvarmingen kan tas med gulvvarme eller via radiatorer. Gulvarme kan gi en bedre komforttemperatur en punktvarme, men pga. høyere pris og større inngrep i leilighetene, anbefales radiatorer. En overgang til felles forsyning med miljøvennlig energikilder kombinert med vannbåren varme gir en god fleksibilitet og robusthet i systemet. Tiltaket vil ikke gi energibesparelse i seg selv, men en sentralisering av produksjonen og høyere virkningsgrad i system som helhet gir høyere utbytte av energien selv om man må regne med litt varmetap i distribusjonsledningen. Tekniske data: Netto energibruk til varme og varmtvann før tiltak: Efør = Efør – Eind.måling. Efør = 2 266 482 – 226 648 Efør = 2 039 833 kWh/år Tiltaket vil kunne redusere CO2-utslippet med 709 860 kg/år. Dette avhenger av energidekningen på de fornybare energikildene. Investering: I investeringskostnaden inngår bare distribusjonsnett for varmtvann og varme i selve bygningsmassen. Kostnaden for et varmeanlegg er ikke tatt med her, men blir beskrevet i tiltakene nr. 7 og 8. Dersom man etablerer en nærvarmesentral basert på pellets, må man i tillegg grave et nærvarmenett fra sentralen. Denne kostnaden belyses under tiltak nr. 7. Stammer i bygg Radiatorsystem Rigg og drift Prosjektadministrasjon Uforutsette kostnader Sum eks. mva. + 25 % mva Sum inkl. mva. 5 400 000,3 000 000,1 000 000,950 000,500 000,10 850 000,2 712 500,13 562 500,- Kostnadene er et grovt overslag og er basert på erfaringstall fra det siste året. Det tas forbehold om endringer i prisen. Levetid: Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 15 år. Side 17 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.9. Tiltak nr. 7 – Felles forsyning av varme og varmtvann; bioenergi [32BIO] Tilstand: Borettslaget har i dag panelovner og individuell oppvarming av forbruksvann. Laget vil vite hva en eventuell energikonvertering vil koste og hva man eventuelt kan spare av energikostnader. Dagens system er veldig følsomt for fluktuasjoner i strømprisen siden både varmtvann og romoppvarming baserer seg på elektrisk oppvarming. Tiltak: Det foreslås en nærvarmesentral med pelletskjel. Et nærvarmenett må legges fra sentralen og til undersentraler i blokkene (totalt ti undersentraler). Nyere pelletskjeler har stor effektregulering og kan benyttes til ett mer varierende varmebehov. Denne kan derfor dimensjoneres slik at den dekker rundt 70 % av maks effektbehov, og vil da kunne dekke ca 80-90 % av årsbehovet til varme og varmtvann. De resterende 10-20 % vil dekkes av olje/elektrisitet i de kaldeste månedene og som grunnlast om sommeren. Moderne pelletskjeler er meget driftsikre og krever lite vedlikehold. Det finnes også veletablerte firma som kan ta både investeringskostnaden og driftskostnaden ved denne type sentral. Borettslaget vil da betale en kWh pris levert energi til leverandør, tilsvarende som til en fjernvarmeleverandør. Prisen på pellets antas å være 0,50 kr/kWh Energibesparelse: Det regnes ingen energibesparelse for tiltaket, verken som netto energi eller som levert energi. Kostnadsbesparelse: Av totalforbruket vil 80 % av energibehovet erstattes med biobrensel. Dermed vil biobrenselforbruket være: E = Efør · 80 % = 2 039 833 kWh/år · 80 % = 1 631 867 kWh/år K = (kostnadelektrisk – kostnadpellets) · E K = (0,85 kr/kWh – 0,50 kr/kWh) · 1 631 867 kWh = 571 153,Det forutsettes at prisforskjellen vil holde seg lik i årene fremover, derfor er det brukt en el-pris på 0,85 kr/kWh som bedre gjenspeiler prisen slik den er i dag. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 567 890 kg/år. Investering: Komplett pelletsanlegg m/bygg Nærvarmenett (kulvert) Undersentraler Uforutsett Prosjektadministrasjon: Sum eks. mva +25% mva Sum inkl mva Levetid: 4 500 000,3 000 000,2 000 000,300 000,980 000,10 780 000,2 695 000,13 475 000,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 15 år. Side 18 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.10. Tiltak nr. 8 – Felles forsyning av varme og varmtvann; Varmepumpe bergvarme [32VP] Bakgrunn: Borettslaget har i dag panelovner og individuell oppvarming av forbruksvann. Laget vil vite hva en eventuell energikonvertering vil koste og hva man eventuelt kan spare av energikostnader. Tiltak: Det foreslås å etablere til sammen ti fyrrom i borettslaget med en varmepumpe i hvert enkelt fyrrom for å dekke romoppvarming og varmtvann. Boligselskapet eier store plener både foran og på sidene av blokkene. Det vil være fullt mulig å utnytte dette arealet til å plassere energibrønner. Avstanden mellom borehullene bør min. være 15 meter og det er estimert et behov på 46 stk energibrønner totalt. Ved en installasjon av varmepumper vil det være behov for en annen energibærer som reserve og spisslast. Varmepumpene vil kunne dekke mesteparten av energibehovet, men på de kaldeste dagene vil det være behov for høyere effekt fra en el-kjel eller oljekjel. Effektiviteten til en varmepumpe måles i en varmefaktor eller kalt COP (Coefficient Of Performance). Det er lagt til grunn av varmepumpene vil dekke 35 % av det maksimale effektbehovet. Under disse forutsetningene vil varmepumpene ha en gjennomsnittlig COP på 3,5 og levere 75 % av energien. Det resterende energibehovet på 25 % må dekkes av en spisslast som elektrisitet eller olje. Det at varmepumpen har en COP på 3,5 vil bety at dersom man tilfører 1 kWh til varmepumpen, vil den levere 3,5 kWh nyttegjort energi. Av dette er 2,5 kWh hentet fra borehullene. Energibesparelse: Netto energibruk (varme og varmtvann) før enøk: 2 039 833 kWh/år Elektrisitet og olje, spisslast 2 039 833 · 0,25 = 509 958 kWh Elektrisitet, kompressor 2 039 833 · 0,75 · (1/3,5) = 437 107 kWh Totalt energibehov = 947 066 kWh Energi fra omgivelsene 2 039 833 · 0,75 ·(2,5/3,5) = 1 092 768 kWh Totalt energi fra omgivelsene = 1 092 768 kWh Dette vil gi en besparelse på 1 092 768,- per år, og redusere CO2utslipp med 380 280 kg/år. Investering: Komplett varmepumpeanlegg,+ spisslast Energibrønner, 46 stk Etablering av teknisk rom, 10 stk Uforutsett Prosjektadministrasjon Sum eks mva + 25 % mva Sum inkl mva 5 080 000,4 280 000,800 000,400 000,1 000 000,11 560 000,2 890 000,14 450 000,- Kostnadene er et grovt overslag og er basert på erfaringstall fra det siste året. Det tas forbehold om endringer i prisen. Levetid: Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 15 år. Side 19 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.11. Tiltak nr. 9 – Etablering av solcellepaneler på takene [32SOL] Tilstand: I likhet med mange andre borettslag og husholdninger i Norge er romoppvarming og oppvarming av varmtvann basert på elektrisitet. Tiltak: I stedet for å gjøre en meget kostbar omlegging til en ny energibærer (vannbåren varme), så foreslås det å benytte eksisterende energibærer ved å installere solcellepaneler på takene. Man skulle kanskje tro at solceller ikke er egnet i Norge, men dette stemmer ikke – Norge har bare hatt liten utvikling på dette feltet i forhold til andre nordiske og europeiske land. Den årlige solinnstrålingen her er på omtrent samme nivå som i Tyskland. Fordelen er at energien er gratis, og at den tekniske levetiden på panelene gjerne er 30 år og oppover. Det foreslås å plassere solcellepaneler på alle sør-, øst- og vestvendte tak for å få størst mulig produksjon. Paneler på sørvendte tak, og på øst- og vestvendte tak vil produsere hhv. ca. 140 og 120 kWh/m2. Fordelen med å plassere paneler også i øst og vest, er at man da får produsert gjennom hele dagen, og på tider av døgnet hvor forbruket er størst (morgen og kveld). Det er estimert at ca. 5076 m2 av takene kan dekkes med solcellepaneler. Energibesparelse: Netto energibruk før tiltak: E = 2 039 833 kWh/år Sørvendt takflate = 2 220 m2 Vest- og østvendt takflate = 2 856 m2 Årlig produksjon = 2 220 * 140 + 2 856 * 120 = 653 520 kWh/år Dette medfører en besparelse på kr. 653 520,- med en energipris på 1,00 kr/kWh. Tiltaket vil kunne redusere CO2-utslippet med 227 420 kg/år. Investering: Installering solcellepaneler (3000 kr/m2) Prosjektadministrasjon Sum eks. mva. + 25 % mva Sum inkl. mva. 15 200 000,500 000,15 700 000,3 925 500,19 625 000,- Kostnadene er et grovt overslag og er basert på erfaringstall fra det siste året. Det tas forbehold om endringer i prisen. Levetid: Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 15 år. NB: Slik regelverket er utformet per i dag, så har ikke boligselskaper lov til å selge eller videreselge elektrisk energi til sine beboere. Dette gjelder derimot ikke for varme. Dette er en svakhet i regelverket som hindrer borettslag i å velge solstrøm. Grunnen til vi allikevel foreslår tiltaket er at dette forhåpentligvis har kommet i orden i løpet få år. Etter hvert vil også investeringskostnaden kunne være mye lavere enn i dag, og kanskje på nivå med kostnadene i Sverige. Side 20 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 3.12. Tiltak nr. 10 – Tørkeromsavfukter [99DIV] Tilstand: Borettslaget har 5 fellesvaskerier med ett tørkerom tilknyttet vaskeriet. Tørkerommene inneholder en varmekonvektor med vifte tilkoblet det elektriske anlegget. Konvektorene avgir ca. 6 kW hver. Totalt utgjør dette et effektuttak på ca. 30 kW. Konvektorene varmer opp tørkerommene, men trekker ikke ut fuktigheten. Dette resulterer i at fuktigheten ikke forsvinner fra tørkerommet, og det kreves dermed mer energi for å få tørket klærne. Tiltak: Det anbefales å sette inn tørkeromsavfuktere istedenfor de konvektorene som står der i dag. Tørkeromsavfuktere fungerer slik at de trekker ut fuktigheten fremfor å varme opp rommet. Tørkingen blir mer effektiv, og energiforbruket blir kraftig redusert. Energibesparelse: Dersom man legger til grunn at dagens tørkeromsvifter er i drift 6 timer om dagen, 6 dager i uken, totalt 312 dager i året med en total effekt på 30 kW, vil dette gi et forbruk på 56 160 kWh per år. Erstattes dagens tørkevifter med tørkeromsavfuktere får man redusert forbruket. Tørkeromsavfuktere har en effekt på 3,5 kW og en tørketid på 3 timer. Med samme brukstid gir dette en energibesparelse for vaskeriene på: E = 56 160 kWh/år – 16 380 kWh/år = 39 780 kWh/år Dette medfører en besparelse på kr. 39 780,- med en energipris på 1,00 kr/kWh. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 13 840 kg/år. Investering: Levetid Demontering og montering Tørkeromsavfuktere 5. stk Prosjektadministrasjon: Kr. 20 000,Kr. 30 000,Kr. 15 000,- Sum eks. mva +25% mva Sum inkl mva Kr. 65 000,Kr. 16 250,Kr. 81 250,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 10 år. Side 21 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 4. Energiforbruk og effektuttak 4.1. Energiforbruk før enøk I beregningene av besparelsene for enøktiltakene er det tatt utgangspunkt i norsk standard (NS3031) og Prenøk. Tabellverdien for varme gjelder for klimasone Sør-Norge, innland (DUT -21,4), og ved en byggestandard tilsvarende TEK 1987. Belysning Utstyr Varmtvann Varme kWh/m2 11,4 17,5 29,8 120 Kilde NS 3031 NS 3031 NS 3031 Prenøk (2.4) I utregningen av årlig energibruk, så har brutto gulvareal (19 200 m2) blitt lagt til grunn for estimering av energibruk til belysning, utstyr og varme, mens for varmtvann har totalt antall m2 med leiligheter (14 455 m2) blitt brukt. Dette har gitt følgende estimert energibruk: Belysning Utstyr Varmtvann Varme SUM Energibruk [kWh/år] 218 880 336 000 430 759 2 304 000 3 289 639 4.2. Effektuttak Borettslaget har elektrisk oppvarming med elektriske panelovner, og oppvarming av varmtvann med benkeberedere. Disse panelovnene og berederne utgjør stor total installert effekt samlet. Utenom dette er det ikke større effektkrevende installasjoner i borettslaget. Side 22 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE 4.3. Grafisk framstilling av energiforbruk Grafen nedenfor gir en fremstilling av det spesifikke netto energiforbruket før og etter gjennomføring av foreslåtte enøktiltak. Den horisontale aksen angir de forskjellige tiltakene, mens den vertikale aksen angir reduksjon i spesifikt nettoforbruk for de enkelte tiltakene. Tall som er benyttet for å indikere reduksjonen for hvert tiltak er basert på normtall. Det er benyttet en gjennomsnittlig energipris på 1,00 kr/kWh for nåverdiberegningene i investeringer gjort i forbindelse med de foreslåtte tiltakene. SPESIFIKT NETTOFORBRUK FØR OG ETTER ENØK Spesifikt forbruk Normtall, høyt (netto 180 kWh/m²) Normtall, middels (netto 160 kWh/m²) Normtall, lavt (netto 130 kWh/m²) 250 230 210 Spesifikt netto energiforbruk kW/m² år 190 171 168 170 165 160 158 150 146 142 144 142 136 136 130 136 110 90 79 Tiltak 8 Tiltak 7 Tiltak 6 Tiltak 5 Tiltak 9 Tiltak 10 Tiltak 4b Tiltak 4a Tiltak 3a Tiltak 3b Tiltak 2 Tiltak 1 Før Enøk 70 Det er viktig å være klar over at noen av de foreslåtte tiltakene er gjensidig utelukkende. Dette gjelder for tiltak 3a og 3b, 4a og 4b, og for tiltak 7, 8, og 9. Det vil si at man i praksis bare velger et av alternativene. Dersom man for eksempel velger å etterisolere og å bytte til tørkeromsavfuktere så vil estimert energiforbruk gå fra 171 kWh/m2 til 144 kWh/m2 (avhengig av isolasjonstiltak). Av de tiltakene som går på varmeanlegget så er det bare varmepumper som innebærer en netto reduksjon i energiforbruket. De andre tiltakene vil bare være en konvertering av energi til fornybare energikilder. Tiltaksnummer Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3b Tiltak 3a Tiltak 4a Tiltak 4b Tiltak 10 Tiltak 9 Tiltak 5 Tiltak 6 Tiltak 7 Tiltak 8 Beskrivelse av tiltak (etter samme rekkefølge som i graf) Energioppfølgningssystem (EOS) Drift- og vedlikeholdsinstruks (DV) Innblåsing isolasjon i gulv 1. etasje Isolasjonsmatte himling kald kjeller Innblåsing isolasjon mot kaldt loft Isolasjonsmatte mot kaldt loft Tørkeromsavfukter Etablering av solcellepaneler på takene Individuell varme- og varmtvannsmåling Distribusjonssystem for ny fornybar energi Felles forsyning av varme og varmtvann; bioenergi Felles forsyning av varme og varmtvann; varmepumpe basert på bergvarme Side 23 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE Under vises en grafisk fremstilling av forbruk før og etter gjennomføring av enøktiltak fordelt på de ulike budsjettposter. I grafen gjengis nettoforbruket. Nedenfor vises energiforbruket før og etter enøk sammenlignet med normtall for tilsvarende bebyggelse målt i kWh/m² pr. år. I grafen er det gitt inn et midlere energiforbruk som normtall for totalt energiforbruk, 160 kWh/m² pr. år. Side 24 LILLE EKEBERG BORETTSLAG ENØKANALYSE VEDLEGG A – ORGANISASJON Eier: Lille Ekeberg borettslag Enoks vei 6 1181 OSLO Kontaktperson: Christian Hvatum Vårsvingen 15 1181 Oslo Telefon: 907 73 551 Operatør for enøkfondet: REINERTSEN AS v/ Gruppe Energi og Miljø Postboks 18 Lilleaker 0216 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 22 92 14 00 24 11 14 01 [email protected] Ved henvendelse til Reinertsen AS bes oppgitt referansenummer, se B-nummer øverst til høyre på rapportens forside. Enøkkonsulent: OBOS Prosjekt A/S Postboks 6666, St. Olavs Plass 0129 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 22 86 57 96 22 86 59 66 [email protected] Saksbehandler: Anders Gire Dahl Side 25 Oslo kommune Enøketaten SØKNAD OM TILSKUDD Byggets adresse (+evt. navn) Eier (navn og adresse) Kontaktperson (navn og adr.) Firma Enøkkonsulentens navn Rapport dato 09.12.2013 Konsulent saksnr. REINERTSEN AS' saksnr. REINERTSEN AS' B59453 (P) saksbehandler KT G.-og B.nr. Tlf.nr. Tlf.nr. Tlf.nr. Pb 6666 St. Olavs plass, 0129 Oslo Barnehjemsveien 1, 15 og Enoks vei 2-8, 7-37 Lille Ekeberg Borettslag, Enoks vei 6, 1181 Oslo Christian Hvatum OBOS Prosjekt AS Adresse Anders Gire Dahl 0 90 77 35 51 90 77 35 51 22 86 57 96 Netto energiforbruk kWh/år Versjon 8.5 El Før enøktiltak, virkelig forbruk Før enøktiltak, teor. forbruk Etter enøktiltak Olje Biopellets Total m² oppv. kWh/m² 0 0 0 19 200 0 3 289 639 0 0 3 289 639 19 200 171 548 815 0 2 039 833 2 588 648 19 200 135 Enøktiltak Nr. 5 1 2 10 4 3 4 3 8 7 6 9 Tiltaksbeskrivelse Gjennomføres? [J/N] Individuell varmemåling Energioppfølgingssystem (EOS) Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV) Tørkeromsavfukter Isol. innbl. yttertak/mot kaldt loft Isolasjonsmatte i gulv Isol. matte yttertak/mot kaldt loft Isolasjon innblåst i gulv Vp - væske/vann nybygg/fra el. Bio pellets - nybygg/fra el. Distr.sys. for ny fornybar energi Solenergianlegg - nybygg/fra el. Antatt kostnad [kr] 530 000 2 500 20 000 81 250 1 196 000 1 790 625 6 760 000 7 800 875 14 450 000 13 475 000 13 562 500 19 625 000 Tilskudd [kr] 106 000 500 4 000 16 250 156 000 352 500 520 000 144 540 710 299 1 060 713 815 933 653 520 Låneramme [kr] 424 000 2 000 16 000 65 000 1 040 000 1 438 125 6 240 000 7 656 335 13 739 701 12 414 287 12 746 567 18 971 480 Tiltakskategori [A/B/C]* B B B B C C C C C C C C Sum gjennomførte tiltak *) Samtlige A- og B-tiltak må gjennomføres før det kan utbetales støtte til C-tiltak. Merknader for søker: Søknad Det søkes herved om følgende støtte: For REINERTSEN AS: Tilskudd [kr]: Lån [kr]: Antatt ferdigstillelsesdato: De undertegnede er kjent med alle vilkår for enøkstøtte fra Oslo kommunes Klima- og energifond, og er klar over at støtten helt eller delvis kan holdes igjen ved bevisst eller uaktsomt misbruk. Annen offentlig støtte skal oppgis. _________ Dato _________________________ Eiers/søkers underskrift REINERTSEN AS 13.01.2014 _______ Dato Side 1 av 1 ____________________________ Enøkkonsulent 140113_KT_Søknadsskjema store bygg.xlsm Saksnummer: Adresse: Type bygning: Konsulent: B59453 Barnehjemsveien 1, 15 og Enoks vei 2-8, 7-37 borettslag OBOS Prosjekt AS Versjon 8.5 Beregninger til søknadsskjema BYGNINGSTILTAK TiltaksNr. Tiltaksbeskrivelse kode (se håndboka) Gjennom- Gradføres? [J/N] dager U-før U-etter VENTILASJONSTILTAK Areal/ løpemeter [W/m²K] [W/m²K] [m², lm] ØVRIGE TILTAK Energibruk Aggregatnavn før enøk [kWh/år] Besparelse Energi [%] Effekt [kW] Energi- Redusert besparelse [kWh/år] CO2-utslipp Kommentar [kg/år] 5 Individuell varmemåling 09MÅL J 2 266 482 10,0 226 650 78 870 1 Energioppfølgingssystem (EOS) 09BRK J 2 734 759 2,0 54 700 19 040 2 Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV) 09INF J 2 680 059 2,0 53 600 18 650 99DIV J 39 780 13 840 10 Tørkeromsavfukter 4 Isol. innbl. yttertak/mot kaldt loft 26ISH J 3 600 0,88 0,37 5 200 229 130 79 740 3 Isolasjonsmatte i gulv 25ISU J 2 000 0,88 0,30 4 700 130 850 45 540 4 Isol. matte yttertak/mot kaldt loft 26ISU J 3 600 0,88 0,28 5 200 269 570 93 810 3 Isolasjon innblåst i gulv 25ISH J 2 000 0,88 0,46 4 818 97 130 33 800 8 Vp - væske/vann nybygg/fra el. 32VPV J 1 092 768 380 280 7 Bio pellets - nybygg/fra el. 32BIO J 0 567 890 6 Distr.sys. for ny fornybar energi 32VD J 0 0 9 Solenergianlegg - nybygg/fra el. 32SOL J 653 520 227 420 Sign Søker:________________ 13.01.201413:43 Sign Konsulent:_____________ 140113_KT_Søknadsskjema store bygg.xlsm Side 1 av 2 Saksnummer: Adresse: Type bygning: Konsulent: B59453 OBOS Prosjekt AS Versjon 8.5 Samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning Nr. Tiltaksbeskrivelse 5 Individuell varmemåling Oppgi følgende info i kolonnen til høyre: Parameter for Leve- Antatt virkelig Antatt beregning av tilskudd tid [År] kostnad (VK) [kr] tilskudd [kr] Låneramme Energibesparelse for tiltaket: 226 650 10 530 000 106 000 1 Energioppfølgingssystem (EOS) Energibesparelse for tiltaket: 54 700 10 2 500 500 2 000 2 Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV) Energibesparelse for tiltaket: 53 600 10 20 000 4 000 16 000 Energibesparelse for tiltaket: 10 Tørkeromsavfukter 424 000 39 780 10 81 250 16 250 65 000 4 Isol. innbl. yttertak/mot kaldt loft Isolert areal: 5 200 30 1 196 000 156 000 1 040 000 3 Isolasjonsmatte i gulv Isolert areal: 4 700 30 1 790 625 352 500 1 438 125 4 Isol. matte yttertak/mot kaldt loft Isolert areal: 5 200 30 6 760 000 520 000 6 240 000 3 Isolasjon innblåst i gulv Isolert areal: 4 818 30 7 800 875 144 540 7 656 335 8 Vp - væske/vann nybygg/fra el. Energibesparelse for tiltaket: 1 092 768 15 14 450 000 710 299 13 739 701 7 Bio pellets - nybygg/fra el. Netto energilev. fra biovarmeanlegget 1 631 866 15 13 475 000 1 060 713 12 414 287 6 Distr.sys. for ny fornybar energi Netto energilev. fra varmeanlegget 2 039 833 15 13 562 500 815 933 12 746 567 9 Solenergianlegg - nybygg/fra el. Netto energilev. fra solvarmeanlegget 653 520 15 19 625 000 653 520 18 971 480 Sign Søker:________________ 13.01.201413:43 Sign Konsulent:_____________ 140113_KT_Søknadsskjema store bygg.xlsm Side 2 av 2