Transcript Skog og Miljø 2 2014

SKOG
MILJØ
nr 2 2014
MEDLEMSBLAD FOR
SKOGSELSKAPET
SKOGSELSKAPET
Plantet Stortingsskogen 4–5
Nytt fra fylkene 8–13
Årsmelding 2013 15–33
SKOG
MILJØ
04
NR 2 2014
UTGIVER
Det norske Skogselskap
Wergelandsv. 23B, 0167 Oslo
Telefon: 23 36 58 50
Telefaks: 22 60 41 89
Postgiro: 0808 5147251
Bankgiro: 7001 05 21198
ISSN 0803-3943
E-post: [email protected]
Det norske Skogselskap er en
ideell organisasjon med rundt
11.000 medlemmer fordelt på
totalt 18 fylkesskogselskap. Vår
visjon er at alle mennesker skal
oppleve skog som en verdifull
kilde til livskvalitet. Siden 1898
har selskapet utviklet seg fra i
starten å sørge for helt nødvendig skogreising til nå å jobbe med
bevisstgjøring rundt skogens
viktige rolle i kampen for et
bedre klima.
STYRET
Leder: Johan C. Løken,
Hedmark
Nestleder: Hans Olav Lahus,
Telemark
Styremedlemmer:
Randi Dille, Namdal, Mette Kinderås, Troms, Ingunn Kjelstad, Sogn
og Fjordane, Helge Strætkvern,
Hedmark, Snorre Synnestvedt,
Oslo og Akershus.
06
15
Årsmelding
2013
Det norske
Skogselskap
SKOGSELSKAPET
07
INNHOLD
Redaktør: Astri Kløvstad
Layout: DnS
Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo
Annonsepriser (ekskl. mva.):
1/1 side kr 6.000
1/2 side kr 3.500
1/4 side kr 2.000
1/8 side kr 1.000
Manusfrist neste nummer:
1. september 2014
SKOG
MILJØ
nr 2 2014
Stortingspolitikere til skogs ................................................................................................. 4
Nok et Skog og Tre vel i havn ................................................................................................. 6
Eidsvold Værks Skogpris til Nils Bøhn ............................................................................ 6
Landsmøte i Det norske Skogselskap ..............................................................................7
Nytt fra fylkesskogselskapene ........................................................................................... 8
Fra sorte til grønne karboner ............................................................................................... 14
Verdens kuleste dag 2014 ...................................................................................................... 14
ÅRSMELDING 2013 .................................................................................................................... 15
MEDLEMSBLAD FOR
SKOGSELSKAPET
SKOGSELSKAPET
Plantet Stortingsskogen 4–5
Nytt fra fylkene 8–13
Årsmelding 2013 15–33
Forskning i det grønne ............................................................................................................34
Tidsskrift for Skogbrug ..........................................................................................................34
Kryssord..........................................................................................................................................35
Forsidefoto: Stortingspolitikere
og skoleelever instrueres i skogplanting av Ola Gram Dæhlen.
Foto: Astri Kløvstad
LEDER
Skog/klima:
Stadig mer positivt på papiret
– men ingen tiltak foreløpig
Revidert nasjonalbudsjett er i omtalen av klimapolitikken mer positiv på skogstrategiens vegne enn
noen gang tidligere. De konkrete tiltakene mangler
dessverre også fra denne Regjeringen. Gjødslingsrapporten fra Miljødirektoratet er en skuffelse.
Til nå har Venstre vært en forlenget arm av miljøvernekstremistene. Partiet har avvist enhver tanke om
skogtiltak i klimapolitikken.
I Innst. 285 S - 2013-2014 – fra næringskomiteen i forbindelse med jordbruksoppgjøret skriver Venstre, i
en felles merknad med Kristelig Folkeparti, på side 19:
økt etterspørsel, samt styrket skogkulturinnsats
med økt bruk av foredlet plantemateriale for å bygge
opp ny skog.»
Dette betyr at de to vippepartiene nå kan bli en positiv faktor i forhold til delene av Regjeringsapparatet
som hører mest på miljøekstremistene.
Foranlediget av skogplantingsforslaget fra Skogselskapet i Sogn og Fjordane drøftet vårt Landsmøte en
plattform for Skog/Klima. Planting skal ha høyeste
prioritet. Dokumentet finnes på Skogselskapets
hjemmeside: www.skogselskapet.no.
«Disse medlemmer viser til at norsk skog og jord har
store karbonlagre, og råstoff fra skogen kan erstatte
fossilt brensel. Disse medlemmer mener en bærekraftig skogforvaltning med skogvern, herunder bevaring
av gammel skog samt hogst, planting og stell, er både
god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.
Med ønske om en god sommer!
Disse medlemmer mener det er behov for at det skal
legges til rette for aktivt skogbruk med mulighet for
økt bærekraftig avvirkning for å møte en eventuell
Johan C. Løken
Styreleder
SKOG OG MILJØ 2014
3
BASECAMP: I ring rundt bålpanna og elggrillen fikk politikerne innføring i skogens mangesidige betydning.
Stortingspolitikere til skogs
Det ble både praksis, grunnkurs og videreutdanning i skogbruk,
helstekt elg, nye kontakter og mye frisk luft på stortingsrepresentantene som deltok på skogdagen i Oslomarka.
TEKST OG FOTO: ASTRI KLØVSTAD
– Dette er kanskje noe av det mest nyttige noen av politikerne i Norge har gjort på lenge, sa Knut Storberget
da representantene sammen med elever fra Lesterud
skole i Bærum hadde satt 250 granplanter i bakken.
Ideen var at stortingsrepresentantene skulle plante
«Stortingsskogen», bestående av 169 grantrær, ett for
hver representant på Tinget, i anledning jubileumsåret
for Grunnloven. Men aktiviteten fenget såpass at her
ble det trær for både vararepresentanter og rådgivere
også. Og hadde Dag Terje Andersen fått holde på så lenge han ville, hadde det nok blitt et tre for hver av landets fylkes- og kommunepolitikere i tillegg. Mens den
4
SKOG OG MILJØ 2014
tidligere stortingspresidenten foretrakk å ha hånd om
plantespettet selv, lot Storberget elevene i stor grad
stå for den praktiske gjennomføringen. Noe som fikk
Andersen til å antyde at Storberget var oppe i «planting muntlig».
– GRAN HAR KORTE NÅLER, FURU LANGE…
Før politikere, elever og «konsulenter» fra skogorganisasjonene inntok plantefeltet, var det tid for teori.
Under åpen himmel og med bålkaffe i trekoppen fikk de
- dessverre fåtallige - stortingsrepresentantene et elementærkurs i skog og skogbruk. Direktør Trygve Enger
og styreleder Johan C. Løken i Skogselskapet fortalte
om treslag, produksjon og karbonbinding. Og litt historikk. Det var Det norske Skogselskap som sto for arrangementet, og det med god hjelp av ansatte i flere av
fylkesskogselskapene. For her var det rigget lavvoer,
grillet hel elg i timevis og planlagt program.
SKOGENS MANGE ROLLER
Etter kaffen ble deltakerne delt i grupper som gikk fra
post til post i skogen. Nå ble det påbygg til elementærkurset. Erik Faye-Schjøll fra Skogselskapet i Rogaland
innledet til en diskusjon om skogens rolle i klimasammenheng og behovet for planting av skog på nye arealer. Anne Mæhlum fra Mjøsen Skog satte representantene inn i hverdagen som skogeier. Bent Roger Hegg
i Skogselskapet i Hedmark viste bruksområdene for
trevirke og cellulose. Og Johan Hval fra Oslo og Omland
Friluftsråd snakket om skog og folkehelse.
Politikerne viste seg, ikke overraskende, å være enkle å engasjere. Diskusjonene gikk så livlig at ikke alle
rakk alle postene. Til slutt måtte elevene fra Lesterud
bryte inn og taue dem tilbake til leirplassen og inn i lavvoene hvor den helstekte elgen var delt opp og klar til
servering. Og hvor skogbruksdiskusjonene fortsatte.
SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI
Med på skogdagen var også representanter for Skogeierforbundet og Norskog. Ved avrundingen av dagen
foredro direktørene Erik Lahnstein og Gaute Nøkleholm i felleskap om skognæringas utfordringer.
De flittige planteinstruktørene fra Lesterud sto tålmodig og lyttet, selv om mye sannsynligvis gikk langt
over hodet på dem da politikerne fikk høre om transportutfordringer, skatteregler og kostnadsnivå som
gjør konkurransesituasjonen med nabolandene vanskelig. Om fornybare ressurser som må utnyttes fornuftig og effektivt i et samfunn med befolkningsvekst
og klimautfordringer. Om industrien som trenger virke.
Om avvirkningen som bare er 35 prosent så stor som
tilveksten. Og om eksporten som er nødvendig for å
holde hjulene og tømmerstrømmen i gang inntil videre,
men som gjør næringa sårbar for prisene på verdensmarkedet og fører til dårligere økonomi i driftene.
NYE ALLIANSER
Knut Storberget (som jo var oppe i muntlig) tok ordet
helt til slutt og ga uttrykk for at han hadde tro på denne
måten å få informasjon på.
IVRIG: Dag Terje Andersen hadde en fin dag på jobben da han fikk
plantespettet i hendene.
– Flere av oss har jo en nærhet til skogen, og en del
av det som har vært sagt her har mange av oss hørt før.
Men jeg er overbevist om at vi lar oss påvirke lettere
når vi er i en annen setting enn den tradisjonelle, sa han
før han oppsummerte:
– Mange av de høyaktuelle diskusjonene som går
og de svarene vi leter etter i politikken i dag, finner vi i
skogen. Det går på å finne andre typer energi, å binde
CO2 og å kunne skape annen næring enn den som driver kostnadene opp i Norge i dag. Det er dette kinderegget som en effektiv og god skogskjøtsel gir mulighet til, sa han.
Han var også opptatt av at dagen hadde gitt nye bekjentskaper og kontakter på tvers av partier, og mente det er viktig å være litt pragmatisk framfor å drive
ideologisk skyggeboksing blokkene imellom.
Og da får vi vel si at han får bestått. I hvert fall
i muntlig.
SKOG OG MILJØ 2014
5
Nok et Skog og Tre vel i havn
Årets Skog og Tre-konferanse er gjennomført. Drøyt 400 deltakere
fikk faglig og sosialt påfyll over to dager i slutten av mai.
TEKST OG FOTO: ASTRI KLØVSTAD
Skog og Tre er litt som 17. mai for skognæringa. Da tar man
seg fri fra sine kontorer, skogteiger og maskiner og myldrer inn på konferansehotellet. Her er kjente og ukjente
fjes, gamle studievenner, forretningsforbindelser og kolleger fra hele landet. Og her oppstår nye bekjentskaper.
I år var arrangementet tilbake på Clarion Hotell på
Gardermoen. Et godt valg hvor alt foregikk under samme tak og med felles mingleområde for alle parallellsesjonene. Temaet for konferansen var strategiarbeidet
i Skog22, og mange av foredragene var knyttet opp
mot det. Landbruks- og matminister – for anledningen
omdøpt til skogbruksminister – Sylvi Listhaug holdt
et langt og engasjert foredrag om skognæringa, og et
stort antall kapasiteter innenfor de fleste skogrelaterte temaer holdt fagforedrag.
Om kvelden var det festmiddag med underholdning
av Sangkoret Lærken fra NMBU og utdeling av Eidsvold Værks Skogpris (se under).
MINISTERPRAT: Erik Lahnstein ønsket at tilhørerne skulle bli bedre
kjent med Sylvi Listhaug og benyttet anledningen til å spørre henne
ut om mer enn politikk.
Hovedarrangører for Skog og Tre er Norges Skogeierforbund og Det norske Skogselskap, og ved den
avsluttende lunsjen på dag to kunne de to administrerende direktørene Erik Lahnstein og Trygve Enger si seg
godt fornøyd med nok et vellykket arrangement.
Eidsvold Værks Skogpris til Nils Bøhn
TEKST: LINE VENN FOTO: ASTRI KLØVSTAD
Eidvold Værks Skogpris gikk i år til Nils Bøhn for hans
utrettelige arbeid med miljøarbeidet i skogbruket.
– Man må passe på miljøstandarden i skogbruket.
Det er ikke bare plunder og heft, innledet Ivar Ekanger
fra Landbruks- og matdepartementet.
– Og en som har vært sentral i dette arbeidet både
overfor media og mot miljøorganisasjonene er Nils
Bøhn. Han har en lang karriere bak seg både i Norskog
og Skogeierforbundet. Han har gått på NLH på Ås og vi
har til og med bodd sammen, smilte Ekanger, før Trygve
Enger i Det norske Skogselskap overrakk diplom,
prispengene på 15.000 kroner og festet EVS-nålen på
jakken hans, beviset på æresbevisningen. Nils Bøhn selv
6
SKOG OG MILJØ 2014
PRIS: Trygve Enger og Ivar Ekanger delte ut prisen til Nils Bøhn.
bedyret at dette ikke er noe man er alene om og hedret
også oppfølgingen som er gjort blant annet av andelslagene og i departementene, i dette viktige arbeidet.
Landsmøte i Det norske Skogselskap
Landsmøtet i Det norske Skogselskap 2014 gikk av stabelen
på Clarion Hotel Oslo Airport på Gardermoen mandag 26. mai.
Landsmøtet var i det store og hele udramatisk, men bød på en
interessant diskusjon om Skogselskapets klimaplattform.
TEKST OG FOTO: TORE MOLTEBERG
Ordfører i landsmøtet Trude Hagen Hansen ønsket velkommen med å synge Skogsangen solo, til landsmøtets store beundring. Tradisjonen tro ble det sendt en
hilsen fra landsmøtet til Det norske Skogselskaps høye
beskytter H.M. Kong Harald V. Svar fra kongen innkom
i løpet av dagen.
Styreleder Johan C. Løken ga en overordnet
orientering knyttet til Skogselskapets arbeid og virkemåte, før adm. dir. Trygve Enger gjennomgikk virksomheten i perioden 2012-2013.
ÅRSMELDINGER OG REGNSKAP
FOR 2012 OG 2013
Trygve Enger presenterte årsmeldingene for 2012 og
2013. Det ble fra salen uttrykt tilfredshet og takk for
den innsatsen som er lagt ned. Regnskapene for 2012
og 2013 ble presentert av markeds- og utviklingssjef
Trond Lohre. Økonomien er utfordrende, men det er
gjort tiltak som vil være med på å forbedre resultatet
i kommende år i form av nedbemanning og prosjektorganisering. Utfordringen er at mange ønsker å ta del i
de aktivitetene vi tilbyr, men betalingsviljen mangler.
EN SAMSTEMT FORSAMLING: Johan C. Løken takker og overrekker
blomster til dagens ordfører, Trude Hagen Hansen. Til høyre sitter
Trygve Enger.
«SKOG/KLIMA-DOKUMENT 2014»
På bakgrunn av et innspill til landsmøtet fra Skogselskapet i Sogn og Fjordane om Skogselskapets rolle i
arbeidet med planting av skog på nye arealer som klimatiltak, var det fra styrets side utarbeidet en skog/
klima-politisk plattform for Skogselskapet. Etter en
konstruktiv diskusjon, bifalt møtet dokumentet med
enkelte endringer.
AVSLUTNING
VALG
Valgkomiteens leder Oddbjørn Aardalen la fram
komiteens innstilling og resultatet av valgene ble
identisk med komiteens innstilling. Dette innebærer
to nye i styremedlemmer, nemlig Randi Dille fra Namdal
Skogselskap og Ingunn Kjelstad fra Sogn og Fjordane.
For øvrig ble Ingar Kristoffersen fra Oslo og Akershus
gjenvalgt som ordfører og Harald Nymoen fra Møre og
Romsdal, ble valgt til varaordfører.
Styreleder Johan C. Løken (oppnevnt av LMD) og nestleder Hans Olav Lahus ble gjenvalgt i sine verv for to år.
Styreleder Johan C. Løken oppsummerte møtet før han
takket de avtroppende styremedlemmene Harald Nymoen og Aud Irene Vatland for deres mangeårige gode og
konstruktive arbeid i styret. Videre takket han landsmøtet og ordfører Trude Hagen Hansen og ga uttrykk for at
han ser fram til to nye spennende år for Skogselskapet.
Dagen ble avrundet med en velsmakende middag, der
de to avtroppende styremedlemmene holdt en felles
tale og takket for at de har fått anledning til å følge Skogselskapet tett i mange år. Middagen ble avrundet ved
nyvalgt styremedlem Randi Dille som takket for maten.
SKOG OG MILJØ 2014
7
Nytt fra
fylkesskogselskapene
Nedenfor følger et utvalg av aktivitetene fra vårt langstrakte
land. Stoffet er enten hentet fra fylkesskogsselskapenes nettsider
eller rapportert inn direkte. Fylkesskogselskapene oppfordres
til å komme med innspill til senere numre.
AGDER Hilsen fra daglig leder, Solveig K. Gonsholt
Som nyansatt i Skogselskapet i Agder har det vært
fantastisk å få vært vitne til omfanget av aktiviteter
skogeierlag, naturbruksskoler og enkeltpersoner gjennomfører med grunnskoleelever. Her er det solid tradisjon for velorganiserte og faglig gode opplegg, med
masse entusiasme som smitter over på eleven. Jeg har
fått gleden av å delta blant annet i Birkenes, Lillesand,
Arendal og nå står Lyngdal for tur. Jeg gikk dessverre
glipp av en dag for barnehagebarn med Konsmo skoglag, et av veldig mange arrangementer i deres regi.
I Arendal har to entusiaster i løpet av 4 uker denne våren hatt hele 9 ulike 7. klasser ute hele dager i skogen.
Både organiseringen og gjennomføring varierer, og alle
formene har fungert svært godt.
Denne kunnskapsformidlingen, den opplevelsen
elvene får og den spiren av nysgjerrighet og interesse
som skapes legger grunnlaget for fremtiden. Skogen
som læringsarena må også trenes hos elevene og lærere. Skogselskapet i Agder vil jobbe videre for å kunne
gi dette tilbudet til enda flere skoleelever på Agder. Da
trenger vi ressursene i de lokale nettverka av folk som
kan skog, og som ser viktigheten i å videreformidle
kunnskap og opplevelser. Det er utrolig inspirerende
å være en dag sammen med elevene. Jeg oppfordrer
medlemmer, skogeierlag og andre å bidra lokalt i sin
kommune. Det er mulig å bli med en dag, bare for å se og
observer. Ta kontakt med Skogselskapet.
Skog- og landbruksdag i Lillesand april 2014
Det ble en kjempefin og lærerik aprildag for 150 Lillesandselever på flotte Steindal gård.
8
SKOG OG MILJØ 2014
Her opplevdes både landbruks- og skogbruksaktiviteter. Ulike poster ble besøkt, landbruksmaskiner,
hogst, jakt og vilt, klima, energi og mangfold i skogen,
planting av ny skog og ikke minst besøk i kufjøset . Det
ble servert lokalprodusert pølse, yoghurt og dagsfersk melk mm. Og så skal ungene ha skryt for at de
kledde seg godt! Skogselskapet takker alle involverte,
Bondelaget i Lillesand, Lillesand kommune og Høvåg
og Vestre Moland skogeierlag for en flott og velorganisert
dag. Håper mange unge også i fremtiden får oppleve dette.
BUSKERUD
Årsmøtet etterfulgt av spennende åpent møte
Skogselskapet i Buskerud holdt tirsdag 10. juni sitt
årsmøte på planteskolen i Hokksund. Etter det tradisjonelle programmet til årsmøte var det lagt opp til et
spennende og lærerikt åpent møte. Temaet var «Østlandsskogbruket, hva nå?»
Møteleder Ola Gram Dæhlen (innleid fra Skogselskapet i Oppland for anledningen) loset forsamlingen
på 65 mennesker gjennom spennende fordrag og debatt. Der Torleif Terum fra SLF snakket om midler fra
det offentlige til kaianlegg, Rolf Jarle Aaberg fra Treklyngen presenterte utsikter fremover, Stig Sorthe
som er daglig leder i Drammens Virkesterminaler Tømmerhavn AS hadde et innlegg kalt «Prosessen» og Olav
Breivik som er styrelder i Viken Skog oppsummerte
hvordan ståa er i Viken Skog.
Deretter var det paneldebatt hvor politikerne Per
Olaf Lundteigen (SP), Lise Christoffersen (AP), Ove
Trellevik (Høyre) og Trond Johansen (KrF) deltok.
Det ble en saftig debatt, men mange «politiske
svar». Spennende var det, og ikke minst lærerikt – også
AGDER: En annerledes skolehverdag.
BUSKERUD: Naturbruksskolene i Buskerud var samlet til vennskapelig kappestrid hvor de fikk bruk for alt de hadde lært på skolen
– og litt til.
for politikerne. Kvelden snakkis ble: «Flere politikere bør ta seg en kjøretur med Per Olaf Lundteigen for
å lære om karbonets kretsløp.» Det er naturligvis også
en oppgave som Skogselskapet allerede forsøker
å gjennomføre, og gjerne med politikere.
Skogselskapet i Buskerud ønsker å takke foredragholdere, politikerne, møteleder Ola, medlemmene i
Skogselskapet i Buskerud og øvrige gjester for et inspirerende og engasjerende møte.
ganger. Mange organisasjoner og frivillige stilte opp
og bemannet postene. I tillegg til de praktiske postene
var det 15 ulike teoretiske utfordringer elevene skulle
besvare. Etter at spørsmål og oppgaver var besvart,
levert og møysomlig regnet sammen, kunne vinneren
kåres. De tre beste lagene var:
1. «Saggrenda Logggers», 2. «Hei Sveis» fra Saggrenda og 3. «Gomp» fra Fjellandbruksskolen. Sammenlagt skolevinner ble Kongsberg videregående avd.
Saggrenda. De vant vandrepremien «det gyldne geviret». Det vil naturligvis de andre skolene forsøke å vinne
tilbake.Etter konkurransen var det festmiddag der Nortura serverte nydelig helgrillet svin, og enkelte elever
som har levert fremragende innsats i praktisk pensum
og overfor lærere og medelever i løpet av skoleåret
2013/14 ble hedret.
Neste morgen måtte de tidlig opp, siste post før
hjemreisen var å besøke sølvgruvene i Kongsberg. Her
fikk elevene lære litt om historien til området de hadde
vært i det siste døgnet.
Skogselskapet i Buskerud og Velg Naturbruk vil
takke alle medhjelpere, uten dere hadde vi ikke fått
til å arrangere 59° Topptur. Så en stor takk sendes til
Fylkesmannen i Buskerud, Velg Skog, Viken Skog, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget, Statskog, Felleskjøpet, Nortura, Landkreditt Bank, Kvinner i Skogbruket, Stihl, Fritidstunet, Kongsberg videregående avd.
Saggrenda, Høyt og Lavt fritidspark, www.print123.no,
Stall rosthaug og Skogselskapet i Østfold/Vestfold.
59° Topptur - Skolekonkurranse i Buskerud
Torsdag 15. mai 2014 gikk startskuddet for årets 59°
Topptur. 80 elever fra de tre naturbruksskolene i Buskerud: Rosthaug videregående avd. Buskerud i Åmot,
Ål videregående avd. Fjellandbruksskolen på Lien og
Kongsberg videregående avd. Saggrenda skulle konkurrere i 11 praktiske og 15 teoretiske spørsmål.
Elevene fra Rosthaug gikk ut i løypa med mål om å
forsvare fjorårets seier. Men de andre skolene hadde
imidlertid tenkt å sette en stopper for det. Elevene
konkurrerte i lag på 3-5 personer. De startet med å gå
på skiheisen i Kongsberg, deretter ventet en løype med
11 spennende og utfordrende praktiske poster knyttet
til naturbrukspensum (og litt utenfor).
Oppgavene gikk ut på å sele på en hest, ri en løype
rundt kjegler, sløye abbor, skyte på løpende elg bane,
løse en kombinert løpe og logikk vedstablingsoppgave, melke en geit (i konkurranse med geitas killinger) og
prøvesmake melken, kjøre lassbærer, klatre til toppen
av en stor furu, stable 4 skakkskjærte vedkubber med
gravemaskin med tømmerklo, tippe vekt på sauer, kløyve og pakke mest mulig ved i sekker på 10 minutter og
velge høvelig kajakk og padle rundt en bøye flest mulig
HEDMARK Spennende skogdag
Det har etter hvert blitt en tradisjon at elevene på 9.
trinn ved Åmot ungdomsskole har sin egen skogdag.
SKOG OG MILJØ 2014
9
Årets opplegg var av det svært vellykkede slaget, og
skogbrukssjef Jesper Engel i Åmot kommune hadde
sammen med sine samarbeidspartnere, sørget for en
innholdsrik dag i skogen.
Base for dagen var «Valhall», i skogsområdene til
Tim Knackstedt, i Bekkelagsskogen, sør for Rena. Fra
ungdomsskolen er dette en tur på cirka 7-8 kilometer,
og ved hjelp av sykkel og flott vær, var denne morgentrimmen en fin måte å innlede dagen på.
Vel fremme ble det en liten pust i bakken, før det var
på tide å sette i gang med dagens program. De neste
timene ble spekket med lærdom om skogen - hva den
gir oss og hvordan vi tar vare på den.
Jesper hadde dessuten sørget for at elevene møtte et
svært kunnskapsrikt lag. I tillegg til skogbrukssjefen
selv, fikk elevene mulighet til å ta til seg mye lærdom av
fire studenter fra Evenstad, daglig leder i Skogselskapet i Hedmark - Bent Roger Hegg, samt Tim Knackstedt
og flere fra hans team i Rena Forst.
Første del av dagen ble elevene organisert i grupper
som rullerte mellom ulike poster. Her fikk de mye informasjon om skogens betydning. Det ble også tid til litt
praktisk jobbing; I tillegg til en liten quiz om ulike tresorter, som Evenstad-studentene hadde laget, hadde
Bent Roger med seg granplanter, som elevene fikk satt
i jorda. Om hundre år er de klare for hogst.
Etter lunsj fikk vi en demonstrasjon fra Rena Forst: To
store grantrær ble felt, før de ble dratt frem og gjort om
til flis ved hjelp av svært imponerende skogsmaskiner.
Alt i løpet av noen få minutter. Her var det krefter i sving!
Lunsjen midt på dagen fortjener for øvrig en egen
omtale: Jesper hadde bestilt elgburgere og rett før lunsjtid dukket Ivo Marcinkowski, fra Ivos Kjøkken & Catering
opp med gass og stor panne. Det tok ikke lang tid før lukten fra løk og elgburgere var påtakelig. Det ble et aldeles
fortreffelig måltid i friluft. Snart var tiden inne for å rette syklene nordover mot ungdomsskolen igjen. En svært
vellykket dag gikk mot slutten. Tusen takk til dere alle
som sørget for at årets skogdag ble av det beste slaget.
ROGALAND «Kan eg få spikka ein te?»
Det var en perfekt dag å ha Naturdagen på. Det var søndag, sola skinte, og trærne var på sitt grønneste. Barn
og voksne strømmet til Dyrsnes naturlåve hvor Stavanger Friluftsråd arrangerer naturdagen årlig. Foruten
Skogselskapet i Rogaland, kunne man treffe Turistforeninga, geologiforeninga, historikerlaget, Speideren
og Norges jeger og fiskeforbund.
10
SKOG OG MILJØ 2014
HEDMARK: Bent Roger Hegg forteller om skogplantene som elevene skulle sette i jorda.
ROGALAND: På motorsagkurs, frå venstre: Sofie Hansen, Silje
Grødeland, Per Sverre Grødeland, Chris Goa (bak), Martin Larsen
(bak), Jens Grødeland (midten), Steffen Selle (midten) og Akivt
Skogbruksintrsuktør Per Helle foran.
Spikkestasjonen var som vanlig populær og det
ble laget troll, nisser, abstrakte mini-totempæler og
smørkniver. De voksne som ofte måtte trå til på de
mest avanserte utskjæringene ble svært oppslukt av
spikkinga akkurat som barna. Eller som bestefar til
Thea, 4 år sa. «Eg glemte både solkrem og parkering
for et øyeblikk der». På spikkeposten kunne barna sitte
lenge, oppslukt i sitt eget lille kunstverk og da kunstverket var ferdig malt og lå til tørk i sola, var det mange
som spurte «kan eg få spikka ein te?».
Ungdommar på motorsagkurs på Stråtveit
Sju ivrige ungdommar deltok på kurs i bruk av motorsag
ei helg i mai. Instruktøren Per Helle lova sertifikat til alle
som hadde like mange lemmer intakt ved avreise som dei
hadde ved ankomst. I den rare skogen rundt Stråtveit fikk
ungdommane bryne seg på kvisting etter seks-punkts
metoden, rotveltar og stell av motorsag blant anna.
4H prosjektet Naturleg Framtid vil gi ungdommar
smak av jord-, skog- og havbruk gjennom helgekurs
med erfarne læremeistarar. Vel Skog Vest vil rekruttere ungdommar til skogbruket i Rogaland og Hordaland.
Det var då heilt «Naturleg» at vi samarbeida om denne
kurshelga, seier Synnøve Jørgensen i 4H som er initiativtakar til Naturleg framtid.
Deltakarane på kurset var alle i alderen 16 - 21 år. Dei
kom frå naturbruksskular og frå 4H klubbar og frå forskjellige plasser i fylket. Det var god stemning og kjekke
glade ungdommar som ikkje var redd for å ta i eit tak. Dei
gjorde alt frå stell og vedlikehald av saga til å sage ned
svære tre og rydda opp velta trær etter uvær. Det var
fleire merkelige trestillingar å bryne seg på i skogholtet
rundt Stråtveit og ein masse rare tresortar som ikkje er
så vanlege å sjå i Noreg. Dei eksotiske tresortane vert
planta av ein kar som hadde vore skogbruksleiar i kommunen for mange år sida. Han var glad i å reise og tok då
gjerne med seg frø heim, desse frøa ble til tre som no har
vekse seg digre.
– Kurset var ein suksess og makan til kjekke ungdommar skal du leite lenge etter, skrytte instruktør
Per. Martin og Silje som begge har brukt motorsag
i arbeid og på fritida syntes det var kjekt å lære nokre
effektive teknikkar for kvisting som dei ikkje kunne
frå før. Dessutan er det alltid bra med ei oppfrisking på
sikkerhet. Vel Skog Vest planlegger eit liknande kurs
i Hordaland til hausten.
Vellykket årsmøte, seminar
og utferd i Strand og Forsand
Med «Lukrativ høsting av skogen før hogst» som tema
og det pittoreske landskapet rundt Preikestolen fjellstue som bakteppe var det ikke rart at årsmøte, seminar og utefrd med Skogselskapet i Rogaland og Fylkesmannen i Rogaland ble en suksess!
Det har blitt tradisjon i Rogaland at Skogselskapet og
Fylkesmannen sammen arrangerer årsmøte, seminar og
utferd i rullerende kommune i fylket hvert år. Arrangementet er åpent for alle medlemmer av Skogselskapet,
ansatte i kommunene, skognæringen og andre interesserte. Tema for i år var forvaltning av ulike utmarksressurser «Lukrativ høsting av skogen også før hogst».
– Vi har lett for å begynne å snakke om skogtekniske
tema som skogsvegbygging, boniteter og slike ting når
vi samles, men tilleggsnæringer som jakt og fiske er jo
en viktig inntektskilde for mange skogeiere, sier Stein
Bomo som er fylkesskogmester i Rogaland. Daglig leder i Skogselskapet Erik Faye-Schjøll er opptatt av at
skogen sitt mangfold skal komme til syne, blant annet
som arena for friluftsliv og jakt og fiske.
Det var mange inspirerende foredrag på seminaret. På selve årsmøtet til Skogselskapet var det mye
engasjement og mange som tok ordet. En ting som ble
diskutert var om den nye PEFC standarden (miljøsertifiseringssystemet for bærekraftig skogbruk) som er under utarbeiding kunne bli skadelig for skognæringa i Rogaland. Det er foreløpig mye som tyder på at flere utenlandske treslag ikke vil bli godkjent i den nye standarden.
Rogalandsskogbruket er flere steder avhengig av de
utenlandske treslagene, og de treslagene som muligens
ikke vil bli godkjent ser ut til å takle værforholdene vi har
sett de siste vintrene langt bedre enn alternativene. For
at skogbruket skal være bærekraftig i vårt område er vi
avhengig av å få bruke treslag som tåler været vi har. Det
ble derfor vedtatt en resolusjon fra årsmøtet som blir publisert på nettsiden etter utsending til aktuelle aktører.
Dagen etter seminar og årsmøte rullet bussen avgårde for å besøke Rønnaug og Svein Alsvik på Tjøstheim gard, der de driver med juletreproduksjon i stor
skala. Hjortedyr og de harde vintrene har vært utfordrende for juletreprodusentene. Men de finner glede
og inspirasjon i å besøke danske juletreprodusenter.
Like ved i Glasskjellaren til Astrid Ravnås fikk vi historien om hvordan gards- og skogbruket i Bjørheimsbygd fikk glasskunst som tilleggsnæring. Idealisten
Bjarne Fiskå viste stolt fram sin finske lavlandsbjørk
og svartor som skal bli spesialvirke. Til slutt endte vi
opp på Rønnevik sag, der Svein Kjetil Rønnevik produserer ved, villmarkspanel og andre spesialprodukter
i imponerende stil og kvantum. Skogselskapet i Rogaland takker alle bidragsytere, samarbeidspartnere og
deltakere for vel gjennomført arrangement!
TELEMARK Plante og fisketur
To fredager har vi vært så heldige å få med oss en gjeng
ungdommer fra Stridsklev ungdomsskole ut i skogen.
Den spreke ungdommen syklet inn til Bjørkedalen for
deretter å måtte gå siste stykke inn til Fiskeløs.
Her hadde vi juksa litt og vært ute kvelden før og
satt garn som vi dro opp. Det var spennende for elevene
å være med og dra opp garnet, og ekstra spennende var
det for de som var litt redde for fisken! Den første gjengen var heldige og fikk 8 fine ørreter. Gjeng nummer to
var enda heldigere og fikk en megafin ørret på nærme
kiloen og 9 andre pene ørreter i tillegg. Det ble så tid
for å sløye fisken. Det var spennende å se på de ulike
delene inni fisken og hva fisken hadde i magesekken.
Vi fant mange flyvemaur, en libelle (øyestikkelarve) og
SKOG OG MILJØ 2014
11
TELEMARK: Ørretens ytre og indre kartlegges av ungdomsskoleelever fra Stridsklev.
TELEMARK: Årsmøte i idylliske omgivelser.
noe gugge som ikke var så lett å kjenne igjen. Så var det
tid for den kjedelige delen ved garnfiske, nemlig å greie
garna, men jammen ble de ikke fine til slutt likevel!
Etter å ha fisket, bar det en tur av gårde med plantespett og fine små granplanter i sekken. Det var tid for å
plante ny skog! Her fikk elevene prøve seg med plantespettet, de fikk lære litt om hvorfor det er lurt å plante
ny skog og hvilket samspill det er mellom planting av
skog og klima. Og i disse klimadager bør dette være et
svært aktuelt tema å lære mer om. Det ble også en titt
på ulike planter og treslag vi fant i og rundt hogstfeltet.
Takk for to superfine dager! Vi gleder oss allerede til
siste gruppa fra Stridsklev kommer.
i friluftstunet sammen med friluftslivgjengen på Søve
og Lunde jeger og fisk. Det ble fuglekassesnekring på
høyt nivå og vi fikk brukt vår nye fine Telemark Skogselskap plakat. Over 3000 besøkte skolen denne dagen,
det var strålende vær og god stemning hele dagen. Du
kan lese mer om både mini-dyrsku´n og skolen ved å gå
inn på www.sove.vgs.no. Og fikk du ikke tatt turen i år, er
det nye sjanser til neste år!
Tveten ungdomsskole fikk prøve skytterferdighetene
sine på Eidanger skytebane.
Etter å ha vært med på rådyrjakt og hagleskyting i høst
fikk elevene nå muligheten til å prøve seg med kaliber
6,5x55. Vi reiste til Eidanger skytebane hvor frivillige stilte opp med elektroniske skiver og sauer til alle
mann. Det ble litt repetisjon om våpenhåndtering og
sikkerhet og så ble det en del om skyteferdigheter.
Elevene syntes stort sett det var veldig gøy (og litt
skummelt) og på slutten av økta lå det igjen mange
tomhylser på standplass. Vi takker flinke personer fra
Eidanger skyteklubb for en flott innsats denne dagen!
Mini-Dyrsku´n på Søve
Lørdag 24. mai var det duket for mini-dyrsku´n på Søve
videregående i Ulefoss.
Flinke elever, lærere og ansatte har stått på for å
legge tilrette for et godt opplegg denne dagen. Her var
det mulighet for å hilse på alle dyra, handle i salgsboder,
kjøre hest og vogn, se på motorsagshow, hesteshow
og mye mer. Telemark Skogselskap stilte opp på stand
12
SKOG OG MILJØ 2014
Årsmøte 2013
Årsmøte var i år lagt til Skøri gård i Fyresdal. Sola skinte på den gamle fjellgården som ligger høyt oppi lia mot
Høgenut. De sprekeste tok beina fatt og klatret opp den
bratte lia, mens noen fant det best å ta «snarveien» rundt
med bil. Aslak Snarteland er eier av gården og tok oss
med tilbake i gårdens historie. Livet hadde nok ikke alltid
vært like enkelt på gården, men idyllen denne lørdagen
var det ingen ting å si på, 15 telemarkskyr beitet omkring
de små laftehusa og vannet sildra så smått i bekken.
Etter spennende historie var det tid for spekemat
av beste sort og løs prat. Deretter introduserte vi vårt
nye prosjekt «Skog og natur som klasserom». Etter en
god runde på prosjektet fikk vi tid til litt kaffe og kake.
Selve årsmøtet gikk så av stabelen. Da årsmøtet ble
hevet hadde klokka tikket seg fram mot kveldstid og vi
avsluttet dagen med dikt fra boka «Naturen og eg» av
Jon Ingebretsen, fremført av skribenten selv. Vi takket
de fremmøtte for en fin dag og ønsket vel hjem.
ØSTFOLD Skoleskogdag på Linnekleppen
Kirkeng skole deltok på skoleskogdag på Linnekleppen
i begynnelsen av mai. Været var ikke på vår side. Snø
og sludd er ikke perfekt turvær, men samtlige elever kom seg opp på toppen, grillet og fikk lære litt om
skogbrannovervåking.
TRØNDELAG: Bålet varmer folk og kaffe og demonstrerer karbonets
kretsløp.
Stemningen var, til tross for været, på topp. Varm
grill, tak over hodet og bål var med på å holde elevene
varme. Linnekleppens nye skogbrannvakt, Kristoffer,
fortalte elevene om skogbrann, skogbrannovervåking
og hvorfor det er viktig å være forsiktig med bruk av
ild i skogen. Dagen etter fikk vi besøk av «storskolen»
på Kirkeng skole. De gikk natursti, spikket og lærte mer
om skog, trær og fotosyntesen. Det er tredje året på
rad at hele Kirkeng skole er på Linnekleppen.
OSLO OG AKERSHUS
Vellykket årsmøtearrangement i Oslo og Akershus
Skogselskapet i Oslo og Akershus inviterte til foredrag
og årsmøte tirsdag 20. mai på Hellerud Gård. Arrangementet var vellykket – med mange gjester og engasjerende foredrag.
Med over 40 gjester var det tydelig at «vi traff» med
foredragsholdere og tema. Før selve årsmøtet fikk vi to
engasjerende foredrag med Arne Jebsen, daglig leder og
eier i Hunton Fiber AS, og Reidar Bergene Holm, spesialrådgiver Bergene Holm AS. Jebsen snakket om Huntons
tanker og satsinger på nye og eksisterende treprodukter.
Bergene Holm holdt et foredrag med tittel «Norsk skogbruk – organisert for ulønnsomhet?» som både gledet og
provoserte mange. Diskusjonen som fulgte måtte avsluttes av hensyn til middagen, og ikke av mangel på hender
i været. Selve årsmøte forløp uten dramatikk og diskusjoner, og både regnskap og årsmelding ble godkjent.
TRØNDELAG
Skoleskogdag på Øver Åsegg i Steinsdalen
Skoleskogdagen for ungdomskoleelevene i Osen begynner å nærme seg tradisjon. Årets skoleskogdag var den
4. i rekka. Leder i Osen Skogeierlag, Morten Agnar Osen,
er initiativtaker til dette trivelige arrangementet, og har
i flere år invitert Skogselskapet til arrangementet.
På årets skoleskogdag demonstrerte Osen hogst
med motorsag, samt verneutstyr og teknikk som
trengs for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Elevene fikk innblikk i utviklingen fra gammel teknologi til
dagens driftsmetoder. Årringer ble studert, lengde,
diameter, volum og verdier ble beregnet – praktisk
matematikk. Det ble også beregnet hvor mye CO2 treet
hadde fanget opp mens det levde.
Elevene stod for opptenning av bål. Varmen og
flammene ga grunnlag for en leksjon om kretsløp. Vår
prosjektleder i Velg Skog informerte elevene om utdanningsmulighetene innen skog og naturbruk. Videre
ble det utprøving av tilvekstbor og høydemålerutstyr.
Dagen ble avsluttet med en tur rundt i skogen og skogquiz. Her stakk «GT Gutta» av med seieren.
Tid til grubling – også et viktig skogtiltak
Årsmøtet i Skogselskapet i Trøndelag ble holdt på Stav
Hotell i Malvik 20. mai. Et godt oppmøte og et strålende
vær ga ei flott ramme for både møte og utferd.
Ordfører Terje Granmo ønsket årsmøtet velkommen til Malvik, og viste en informativ video om folks liv
og virke i kommunen. Skogbrukssjef Kjetil Tolvstad orienterte om skogbruket i kommunen og delte sine tanker om skog og skogbruk - «skogbruk er så langsiktig at
en må ta seg tid til å gruble». Selve årsmøtet gikk pent
og pyntelig for seg med gjenvalg av styret.
Da formalitetene og bespisning var unnagjort ble
det utferd til skogen på Halstad Gård med skogeier
Jens Nicolai Jenssen som guide. Tema for dagen var
tynning – rett eller galt. Skogeier og representanter fra
Allskog og Skogbrand delte sine erfaringer basert på
de siste stormskader.
Skogeier Jenssen har en mye brukt turvei langs Stavsjøen. Denne har han tilrettelagt for allmennheten. Informative skilt er satt opp for å gi turfolket informasjon om
hvordan, og hvorfor det drives skogbruk på eiendommen. Samfunnets ulike behov for skog belyses - enten
det er industriens krav til ferskt virke, eller skogen som
kilde for rekreasjon og friluftsliv. Vi anbefaler en tur
langs skogstien på Halstad Gård.
SKOG OG MILJØ 2014
13
Fra sorte til grønne karboner
TEKST OG FOTO: TORE MOLTEBERG
I samarbeid med stortingsrepresentant Line Henriette
Hjemdal og Miljøstiftelsen Zero arrangerte Det norske
Skogselskap et godt besøkt seminar på Stortinget
5. juni. Seminaret samlet 30 deltakere fra politikk, næringsliv, utdanning og organisasjoner, og kom i stand som
en oppfølging av boka «Fra sorte til grønne karboner».
Hjemdal og Johan C. Løken har vært redaktører for den.
Det er den første presentasjonen av vår todelte økonomi og det biobaserte næringsliv med forfattere fra
forskning, organisasjonsliv og politikk i Norge, Sverige
og Danmark.
Johan C. Løken ga en presentasjon om begrepet bioøkonomi. Grunnlaget for bioøkonomien er det Løken
kaller «Vår Herres kløktigste oppfinnelse: Fotosyntesen». Under tittelen «Hvorfor satser jeg grønt?» fastslo Jens Ulltveit-Moe, Umoe, at bioenergi er fremtiden.
Dette er bakgrunnen for at han har flyttet sin kapital fra
olje- og gass-sektoren til bærekraftig biologisk basert
produksjon.
Eli Moen fra BI viste hvordan man i Sverige og Finland er i ferd med å gjenreise industri basert på råstoff
fra skogen og utvikler andre produkter enn tradisjonell
papirproduksjon. Gisle Løre Johansen fra Borregaard
AS ga en orientering om «Bioøkonomi i et industri-
Alle innlederne samlet. Fra venstre Gisle Løre Johansen fra Borregaard AS, stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, Eli Moen
fra Handelshøyskolen BI, Johan C. Løken fra Det norske Skogselskap,
Kåre Gunnar Fløystad fra Miljøstiftelsen Zero, Gaute Lenvik fra NHO
Mat og Bio og Jens Ulltveit-Moe fra Umoe.
elt perspektiv». Han mener at Borregaard er ledende
i denne bransjen og at Sverige og Finland nå kommer
etter. Gaute Lenvik, NHO Mat og Landbruk hadde et
overordnet blikk på temaet «Omstilling til bioøkonomi
i norsk landbruksindustri». Han fastslo at bioøkonomi
og ressurseffektivitet er viktige brikker for å løse verdens mat-, energi- og klimautfordringer.
Oppsummeringen til slutt var ved Kåre Gunnar Fløystad fra Zero. Han opplevde innledningene og kommentarene i seminaret som oppløftende. En omlegging til
bioøkonomi og utfasing av fossilt brensel er det beste
vi kan gjøre for å møte klimautfordringene.
Verdens kuleste dag 2014
Skogselskapet er på Facebook, og vi
legger ut nyheter fortløpende.
Melder du deg på vårt nyhetsbrev via
nettsida får du nyheter rett i e-postkassa!
Hold deg oppdatert!
www.skogselskapet.no
SKOGSELSKAPET
14
SKOG OG MILJØ 2014
Lørdag 23. august blir det gratis aktivitetsdag på
Akershus festning i Oslo. Sparebankstiftelsen DNB
gjentar suksessen fra sitt tiårsjubileum i 2012 og inviterer alle barn, unge, foreldre, familie og venner til Verdens kuleste dag.
Skogselskapet griller to hele elg og organiserer
bygging av «verdens største plankehytte». I tillegg skal
det serveres skaukaffe og deles ut skogplanter med
budskap om trærnes evne til binding av CO2. Hele festningsområdet vil være fylt med aktiviteter fra klokken
11 til 16. Godt over 30 organisasjoner skal vise frem det
de brenner for, og inviterer deg til å prøve noen av aktivitetene de driver med. Formålet med Verdens kuleste
dag er å vise frem det frivillige mangfoldet i de aktivitetene stiftelsen støtter.
Årsmelding
2013
Det norske
Skogselskap
SKOGSELSKAPET
Styrets beretning for 2013
Det norske Skogselskap (DnS) er en landsomfattende, ideell organisasjon
som har til formål å fremme forståelsen for skogens mangesidige
betydning og arbeide for et godt skogbruk.
D
nS driver sin virksomhet ut fra egne lokaler
i Wergelandsveien 23 B i Oslo. 18 fylkesskogselskaper med omlag 11.000 medlemmer er tilsluttet Det norske Skogselskap.
Det betydelige arbeidet som er nedlagt de siste årene
i forhold til å synliggjøre skogens mange muligheter gir
stadig større effekt og ringvirkninger. Oppmerksomheten rundt Skogselskapet oppfattes å være økende
og posisjonen er styrket gjennom det store skog og
klimaengasjementet.
Skogselskapet har i meldingsåret fremlagt for Stortinget omfattende uttalelser i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2013 - med et stort fokus på en
ny skogstrategi. Videre er det brukt mye ressurser på
å løfte frem skogplantingens egenskaper som klimatiltak. Dette ikke minst i tilknytning til høringsrunden
om Rapport M26-2013 «Planting av skog på nye arealer
som klimatiltak».
I Det norske Skogselskaps gjeldende strategi (vedtatt
på Landsmøtet i 2012) er skogens rolle i klimapolitikken
gitt en overordnet posisjon. Det lyder:
•
•
Skogselskapet skal synliggjøre skogens store
samlede verdiskapning for næring, klima og samfunn gjennom en ideell, langsiktig og global virksomhet.
Skogselskapet skal fremme forståelse for skogens mangesidige betydning, og arbeide for økt
verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. De to målområdene som retter
seg mot klima og helse har en overordnet posisjon.
Skogselskapet skal derfor fremme skogens enestående egenskaper spesielt innenfor temaene
skog/klima og skog/helse.
Arbeidet med å modernisere og effektivisere organisasjonen har også dette året opptatt mye av styrets tid.
16
SKOG OG MILJØ 2014
Styret: f.v. Hans Olav Lahus, Aud Irene Vatland, Snorre Synnestvedt,
Johan C. Løken, Helge Strætkvern, Mette Kinderås, Harald Nymoen
og Trygve Enger (a.d.)
Behandlingen av nytt strategidokument, som ble vedtatt på landsmøtet 2012, medførte at det ble igangsatt
et eget arbeid knyttet til utredning av mulig ny organisasjonsmodell for Skogselskapet. I tråd med vedtaket
ble en egen arbeidsgruppe nedsatt med representanter
fra bl.a. fylkesskogselskapene. Arbeidsgruppen utredet alternative organisasjonsmodeller for Skogselskapsfamilien og avga den 12. april 2013 en sluttrapport
til styret i DnS. Styret ga sin tilslutning til arbeidsgruppens anbefaling om stiftelsesmodell for DnS og
rapporten ble sendt på høring i fylkesskogselskapene.
Høringsrunden avdekket imidlertid at det ikke var flertall for å gå videre med styrets anbefaling om en stiftelsesmodell. Styret valgte derfor å fremme forslag
om en forenklet modell for samarbeidskonsepter med
følgende hovedpunkter på Rådsmøtet i november:
•
Kjernevirksomheten; som vi blir enige om og som
forplikter alle.
Smaken av marka – midt i Oslo sentrum. Foto: Trond Lohre
•
•
Prosjekt/fellestiltak; som vi blir enige om, er frivillig, men forpliktende etter inngåtte individuelle
avtaler.
Administrative tjenester; som kan tilbys i alle retninger og formaliseres.
Rådsmøtet ga sin tilslutning til modellen og denne er konkretisert og gitt et mer utfyllende innhold på påfølgende
samlinger med de ansatte i fylkesskogselskapene.
Parallelt med dette har det vært en gjennomgang av
den øvrige virksomheten med gjennomføring av nødvendige utviklingstiltak. Fra tidligere er det besluttet
å legge til rette for å skape et mer samlet Skogselskap.
Det norske Skogselskap har ut fra dette blant annet
lagt til rette for felles medlemshåndtering og et eget
system for dette brukes nå aktivt. Videre er nye nettsider for hele Skogselskapsfamilien videreutviklet
og tatt i bruk av organisasjonen.
Etter styrets mening gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informasjon om Det norske Skogselskaps drift pr.
31.12.13. Regnskapet for 2013 viser et driftsresultat
på kr 149.443,- og tilsvarende et negativt årsresultat
på kr 84.735,- etter skatt- og finansposter. De største
endringene fra regnskap 2012 finner man på postene
for salgsinntekter og andre inntekter. En nedgang
i inntektsgivende prosjekter har resultert i lavere salgsinntekter, men dermed også lavere direkte driftskostnader. Effekten av ulike sparetiltak og
kostnadsreduk sjoner resulterer tilsvarende i lavere
direkte driftskostnader og samlede lønnskostnader.
Salgsverdien fra eiendommen i Birkebeinerveien
på Hamar til Det norske Skogfrøverk er inntektsført
under andre inntekter. Salget medførte også en skattekostnad på gevinsten.
På samme grunnlag som i 2012 og ut fra en samlet
vurdering velger styret å ikke belaste legatene med
overføringer til DnS i 2013. Resultatet er satt opp under
forutsetning om at det er grunnlag for fortsatt drift.
Gjennom året er det gjort en grundig vurdering av selskapets økonomi og styringssystemer. Det norske
Skogselskaps økonomi er fortsatt en åpenbar utfordring. Imidlertid er det mange tegn som nå viser at
selskapet er på rett vei. Det er i de siste årene gjort
store grep i organisasjonen for å redusere kostnadene
og dette innbefattet en nedbemanning av to stillinger
i løpet av 2012, i tillegg er en stilling ikke erstattet etter
SKOG OG MILJØ 2014
17
naturlig avgang og tilsvarende vurdering er gjort for en
stilling i 2013.
ten legatstyre for de legater der forvaltningen er tillagt
Det norske Skogselskap. Det er behandlet 19 legatsaker.
Det er videreført et målrettet arbeid med å skape tillit rundt Skogselskapet gjennom konkrete aktiviteter
og det har vært viktig å skaffe oppmerksomhet rundt
Skogselskapets kjernesaker. Samlet sett gir dette en
forventning om en mer økonomisk bærekraftig virksomhet i årene fremover.
Styret består av to kvinner og fem menn, mens det
i kontrollkomiteen er ett kvinnelig medlem av i alt
tre. Samarbeidet i styret er godt, kommunikasjonen
mellom styret og administrasjonen har vært åpen og
konstruktiv. Administrasjonen har en jevn fordeling av
mannlige og kvinnelige medarbeidere. Alderssammensetningen i administrasjonen er gunstig. Organisasjonen har ingen aktiviteter som forurenser det ytre miljø.
Sykefraværet er totalt på 20,0 dagsverk. Dette utgjør
0,95 prosent av arbeidstiden. Både det fysiske og mellommenneskelige arbeidsmiljøet anses å være godt.
Både de organisatoriske og de strategiske grepene
som er gjort de siste årene har krevd betydelige ressurser, men de har på ulike måter allerede begynt å gi
resultater.
Videre har styrets medlemmer også i dette beretningsåret jobbet med å profilere Skogselskapet gjennom en
rekke foredrag og innspill i skogdebatten og da særlig
med tanke på skog og klima. Slik knyttes kontakter til
nye miljøer med verdifulle samarbeidspartnere. Dette
gir fornyet styrke, både organisatorisk og økonomisk.
Styret består av Johan C. Løken (styreleder), Hans Olav
Lahus (nestleder), Harald Nymoen, Helge Strætkvern,
Aud Irene Vatland, Mette Kinderås og Snorre Joakim
Synnestvedt (ansattes representant). Styret har hatt
4 styremøter og har behandlet 35 saker. Styret er dessu-
Styret vil takke alle som har støttet Skogselskapet
økonomisk. En spesiell takk til Landbruks- og matdepartementet og Statens Landbruksforvaltning som
har bidratt med støtte og på ulike måter har brukt vår
fagkompetanse for å løse konkrete oppgaver, og slik
bidratt til å trygge Skogselskapets totale virksomhet.
Takk også til øvrige samarbeidspartnere, og da spesielt
til Sparebankstiftelsen, for god støtte og konstruktivt
samarbeid gjennom året.
Til slutt vil styret takke administrasjonen for det konstruktive samarbeidet og innsatsen i 2013.
Oslo, 2. april 2014
Mette Kinderås
18
SKOG OG MILJØ 2014
Skoleskogdag på Sognsvann med engasjerte hyttebyggere.
Friluftslivets Dag med lansering av Markaapp´en.
VIRKSOMHETEN I 2013
Det kan konstateres at også 2013 har vært et år preget
av høy aktivitet både internt med egen organisasjon, og
utad med store profilerings- og omdømmefremmende
aktiviteter. Arbeidet for en mer samlet og slagkraftig
organisasjon har blitt videreført. Samtidig som organisasjonen skal rustes opp i tråd med Landsmøtets vedtak, har Skogselskapet vært en sentral aktør for flere
store arrangementer. Videre har det vært viktig å fortsette arbeidet med å fronte vårt budskap ut til opinionen og ikke minst pressen og beslutningstakerne.
Det norske Skogselskap har over tid jobbet med virksomhetens prinsipper og organisering for å utvikle en
mer effektiv og slagkraftig organisasjon. Organisasjonsendringen er et resultat av mange år med underskudd, en
gjennomført strategiprosess i Skogselskapet og ønsket
om en bærekraftig økonomi. Det har vært nødvendig å
rasjonalisere driften og kutte kostnader. Samtidig må
inntjeningen økes ytterligere i tiden fremover.
Med dette utgangspunktet har det vært viktig å finne
verktøy som sikrer god oversikt over forholdet mellom
inntekter og utgifter på den ene siden og organisasjonens formål på den andre. Dette arbeidet er videreført i
2013 og som konsekvens av dette fremstår virksomheten nå i større grad prosjektorientert enn hva som har
vært praksis tidligere. Det er derfor gjort en betydelig
jobb i å strukturere arbeidsoppgavene i prosjekter med
formål, forventet tids- og ressursbruk samt forvent-
et inntjening. I tillegg til økt kontroll og oversikt, gir
prosjektstyring en større grad av fleksibilitet i organisasjonen. Kompetansen som hver enkelt sitter på kan
benyttes mer fleksibelt og uavhengig av et fastsatt
avdelingsmønster.
Også i 2013 har vi sett det som hensiktsmessig å beholde administrasjon og tidsskrift som egne virksomhetsområder. All øvrig virksomhet og aktivitet er nå
prosjektorganisert. Dette er gjort for å synliggjøre
og for å kunne sette en pris på arbeidet som gjøres på
informasjons- og kommunikasjonssiden. Den delen av
informasjonsvirksomheten som er eksterne oppdrag,
defineres som prosjekter, alt annet av virksomheten
defineres som støttefunksjoner og «kjøpes» inn til
andre prosjekter. De samme prinsippene gjelder for
administrasjon. Eksterne oppdrag defineres som prosjekter, alt annet er støttefunksjoner. På sikt er målet
å prosjektstyre enda mer av virksomheten. Både når
det gjelder vårt internasjonale arbeid og for tidsskriftproduksjon kan det meste av virksomheten organiseres som prosjekter der hele organisasjonen leverer inn
til hvert enkelt prosjekt.
Gjennom å øke Skogselskapets betydning og synlighet er målet å kunne formidle skogens mangesidige verdi på
en bedre måte for folk flest. Markadagen, utstillinger og
samarbeidet med landets regionale Vitensentere, aktiv
SKOG OG MILJØ 2014
19
deltakelse i den offentlige debatten, skoleskogdager,
utviklingen av turapplikasjonen NaTurApp og Skog og
Tre-konferansen er alle gode eksempler på aktiviteter
som bidrar til synlighet. Planteskoletjenesten, utgivelsen av Norsk Skogbruk, Nøkkelen, omdømmeprosjektet «Skogen er viktig for deg», vår internasjonale innsats, arbeidet med samarbeid på tvers av skogsektoren
samt utvidet samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner er tilsvarende eksempler på satsinger som vil
øke Skogselskapets betydning i tiden fremover.
Parallelt med dette er det både viktig og nødvendig å
utvikle organisasjonen videre. Det vil være påkrevd
å utarbeide og søke støtte til nye prosjekter som gir
både inntjening og synlighet. Gjennomgangen av eksisterende virksomhet for å utvikle denne er videreført.
Nye nettsider for hele Skogselskapsfamilien er videreutviklet og tatt mer aktivt i bruk, forholdet til medlemmene, inklusive medlemsbladet Skog&Miljø er drøftet
i organisasjonen og nye løsninger for medlemsregistreringen er tatt i bruk. Det norske Skogselskap har videre brukt mye tid og ressurser på oppfølging av prosessen med utredning av mulig ny organisasjonsmodell for
Skogselskapsfamilien. Rådsmøtet gikk imidlertid inn
for en forenklet modell for samarbeidskonsepter som
de ansatte i fylkesskogselskapene og DnS har jobbet
videre med å konkretisere.
UTVALGTE PROSJEKTER OG AKTIVITETER I 2013
DnS har i løpet av året jobbet med mange viktige
prosjekter, noen i sluttfasen, andre på planleggingsstadiet. Flere av aktivitetene er gjennomfør i et nært
og godt samarbeid med representanter for fylkesskogselskapene og andre organisasjoner.
Det tette samarbeidet med Sparebankstiftelsen etter
Ski-VM 2011, har gitt flere konkrete og spennende resultater. Både skolekonkurransen Treomtre (avsluttet
i 2012) og tur-applikasjonen GodTur og Markaapp (lansert i 2013) er prosjekter som er delvis finansiert av Sparebankstiftelsen. Prosjektene har gitt Skogselskapet
nye og verdifulle samarbeidspartnere. Begge prosjektene har hatt som mål å få flere ut i skogen samtidig som
det er viktig å gi brukerne kunnskap om sammenhenger
i naturen og skogens betydning for alt levende liv.
20
SKOG OG MILJØ 2014
Nyutviklet flipperspill som illustrerer fotosyntesen og treets kretsløp.
Den landsdekkende tur-applikasjonen GodTur som ble
lansert under nettstedet godtur.no er et samarbeid
mellom Skogselskapet, Statskog og Friluftsrådenes
Landsforbund. Arbeidet har gitt Skogselskapet nye
samarbeidspartnere og ny kunnskap. Tur-applikasjonen Marka er videreutviklet i 2013, i tett samarbeid
med Oslo og Omland Friluftsråd, og er en komplett
applikasjon for områdene innenfor markagrensen.
Målsetningen er at dette skal bli den mest omfattende
tur-applikasjonen på markedet med alle som sokner til
Oslo-marka som målgruppe. Innhold vil være turforslag, konkurranser og kunnskap om området. Turer og
opplevelser skal også kunne deles og planlegges på en
egen web-portal og på Facebook.
DnS gjennomførte et stort prosjekt i 2012 for å kartlegge kunnskapsnivå og holdninger om skog blant barn
og unge i Norge. I tillegg ble det kartlagt hvilke arenaer
hvor kunnskap og holdninger om tresektoren utøves og
skapes. Dette resulterte i at DnS skrev en samlet plan
for et kunnskapsløft om skog- og tresektoren i Norge.
På bakgrunn av denne planen ble det iverksatt et nytt
prosjekt med blant annet utvikling og implementering
av utstillinger på alle vitensentre i Norge. Forståelse av
fotosyntesen er det bærende element for disse utstillingene og dette prosjektet strekker seg ut i 2014. En
egen utstilling kalt «Fremtidens energi og klima – Energitivoli» ble åpnet på Teknisk museum i Oslo i desember. Skogselskapet har hatt prosjektledelsen på vegne
Skogselskapet bidro under Skogeierforbundets nasjonale skogdag/100-årsmarkering med bl.a. spikkekurs og helgrilling.
av skogsektoren og det er utviklet et eget flipperspill
som illustrerer fotosyntesen og treets kretsløp på
en meget pedagogisk og illustrativ måte. Tilsvarende
flipperspill med undervisningsopplegg ble ved årsskiftet utplassert på alle landets vitensentre. En todagers
samling med alle landets Vitensentre på Norsk Teknisk
Museum ble gjennomført i oktober. Skogselskapet var
ansvarlig og Skog og klima var hovedtema.
Prosjektet «Med skog som jobb» er et utstillings- og
profileringskonsept under utvikling. Målsetningen
med prosjektet er å synliggjøre skogsektoren som
en attraktiv sektor gjennom profesjonell og samlet opptreden. Målgruppen er i første rekke unge og
studenter – og med formål om å rekruttere til sektoren. Sekundært skal konseptet benyttes til øvrige
presentasjonsformål. Prosjektet består primært av å
utvikle tekniske og visuelle presentasjonsformer samt
å samle og tilrettelegge digitalt informasjonsmateriell
fra aktørene i sektoren. Dette prosjektet er et samarbeid mellom flere sentrale aktører i tresektoren under
prosjektledelse av Skogselskapet. Prosjektet ble påbegynt høsten 2012 i tilknytning til skogsektorens tilstedeværelse på Karrieredagen på Ås i oktober.
I tillegg til videreutvikling og nye prosjekter for barn
og unge, gjennomføres mye tradisjonelt informasjonsarbeid til skolene. Både sentralt og lokalt er Skogselskapets medarbeidere opptatt av å profilere «Lære med
skogen»-konseptet. Dette er utviklet av Skogbrukets
Kursinstitutt, men den direkte kontakten og oppfølgingen til skoleverket skjer gjennom våre medarbeidere i
fylkesskogselskapene. For DnS sentralt består jobben i
å tilrettelegge for at medarbeiderne i fylkene skal fungere best mulig. Skogbrukets mønstring ved lærerstevner ble videreført også i 2013. Dette er et samarbeid
mellom Skogbrukets Kursinstitutt, Norsk Skogmuseum
og Skogselskapet, som står som koordinator for mye
av arbeidet. De samme partene samarbeider også om
arrangementet «Skog og vann» på Norsk Skogmuseum. Dette er et positivt tilbud til skolene ved slutten av
skoleåret som samler rundt 3.000 barn fra 75 skoler.
Prosjektet «Gjør et naturlig spikk!» er en oppfølging av
vår tidligere spikkekampanje som var en suksess. Prosjektet tar utgangspunkt i tre som råmateriale og den
manglende sløydundervisningen i skolen. Prosjektets
formål er å få barn ut i skogen, gi de trygghet i naturen
og motivere med kreativ omgang med kniv og tre. Sentrale elementer i prosjektet vil være; å vise at kniv er et
arbeidsredskap, ikke et våpen, lære barn å spikke og
utvikle lettfattelige nettbaserte kurs og undervisningsmateriell. Videre å motivere til bruk av natur og spikking
som friluftsaktivitet. Det er søkt støtte fra Sparebankstiftelsen og Gjensidigestiftelsen til prosjektet.
«Skogen er viktig for deg» er et omdømmeprosjekt
som er på trappene. Det er stadig behov for å gjøre mer
SKOG OG MILJØ 2014
21
for å bygge og styrke skogsektorens omdømme i samfunnet. Målsetningen med prosjektet er å stimulere til
økt etterspørsel etter trebaserte produkter, tjenester
og opplevelser fra hele verdikjeden. Videre å øke kunnskapen, forståelsen og interessen for skog og tre som
en fornybar råvare, ressurs og energikilde. I tillegg å
oppnå en bevisstgjøring om at aktiv forvaltning av de
norske skogene er avgjørende for oss alle. Et hovedbudskap er at skogen er viktig for mange målgrupper
og dekker mange ulike behov. Prosjektet utvikles blant
annet i samarbeid med Statskog, men flere samarbeidspartnere kan være aktuelle.
Markadagen ble gjennomført i januar ved Frognerseteren friluftssenter i Oslo med om lag 1.200 besøkende.
Arrangementet er et samarbeid med bla. Oslo og Omland Friluftsråd (OOF), Den norske Turistforening,
Skiforeningen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
Statens Naturoppsyn, Bymiljøetaten i Oslo kommune,
Naturvernforbundet og Skogselskapet. Målet med
Markadagen er å vise de mange mulighetene marka representerer. Organisasjoner og offentlige myndigheter
tilbyr markarelaterte aktiviteter innen natur, idrett og
friluftsliv for hele familien denne dagen. Skogselskapet
grillet elgburgere og hadde stor lavvo med informasjon, aktiviteter og natursti i nærområdet.
Friluftslivets dag på Sognsvann ble arrangert en strålende dag i september med ca. 4.000 besøkende.
Skogselskapet deltok og hadde bla. lansering av MarkaAppen for publikum. Arrangementet er årlig og i regi
av Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) og samler
friluftsinteresserte fra alle lag i befolkningen. Alle friluftsorganisasjonene er til stede og viser frem sine aktiviteter og arrangementet er koblet til Friluftslivets Uke
- der friluftslivets gleder markeres rundt i hele landet.
Dyrsku’n i Seljord med om lag 80.000 besøkende, de
lokale fylkesskogselskapene deltok på skogtunet og
informerte om skogens mangesidige betydning.
Konferansen Skog og Tre ble i juni arrangert for fjerde
gang i nyere tid og har Norges Skogeierforbund og Det
norske Skogselskap som hovedarrangører. I tillegg bidrar en rekke av de sentrale organisasjonene og institusjonene i sektoren som gode samarbeidspartnere og
bidragsytere. Skog og Tre 2013 ble en stor suksess med
over 450 deltakere og det var som vanlig lagt opp til en
22
SKOG OG MILJØ 2014
Skogselskapet i audiens hos H.M. Kong Harald på slottet.
Foto: Trond Lohre
innledende fellessesjon knyttet til skogens utfordringer og veien videre med påfølgende partipolitisk paneldebatt, denne ble senere fulgt opp av fire parallellsesjoner med ulike fagtema. Konferansen inneholder over 50
ulike fagforedrag og har etablert seg som den viktigste
møteplassen i skogbruket og et sted for faglig oppdatering, inspirerende diskusjoner og sosialt samvær.
Speidernes Landsleir ble arrangert i Rogaland med over
11.000 speidere fra både inn- og utland og Skogselskapet i Rogaland deltok med bla. speider-skogplanting.
Smaken av Marka - er et stort fellesarrangement
i Spikersuppa i Oslo sentrum sammen med Oslomarkas Fiskeadministrasjon, OOF, DnT, Norges Jeger- og
Fiskerforbund mfl. Målsetningen er å få enda flere
Osloborgere til å bli klar over de unike ressursene de
har like utenfor døren - til turer, rekreasjon og matauk.
Skogselskapet var på plass med stor lavvo og presenterte «MarkaAppen», helgrillet hjort og elgburgere,
serverte skau-espresso og delte ut hundrevis av planter med klimabudskap. Ordfører Fabian Stang stod for
den offisielle åpningen og et strålende vær bidro til stor
publikumstilstrømning.
Skogselskapet deltok med sentrale aktiviteter og
produkter på Skogeierforbundets nasjonale skogdag
(i forbindelse med 100års markeringen) rundt om
i landet med flere tusen besøkende en solfylt lørdag i
august. På hovedarrangementet i Maridalen helgrillet
Skogselskapet to hjort og hadde spikkekurs for barna.
viet Skogkurs og Lære med skogen mens del to hadde
fokus på samarbeid og fellesprosjekter i Skogselskapet.
Skogselskapet var til stede med en stor stand på årets
julemarked på Folkemuseet på Bygdøy. På to helger i desember hadde museet besøk av over 25.000 mennesker
og Skogselskapets stand fikk svært godt besøk og positive tilbakemeldinger på opplegg og form. Skogens
betydning var i sentrum i form av informasjon, spikkekurs, granplanter og lavo med bålkaffe og julestemning.
Aktive deltakere i EFNS Skogs-EM 2013 i Kroatia.
Jakt- og fiskedagene på Elverum med ca. 30.000 besøkende; deltakelse på Skogbrukstunet med stand og aktiviteter. Skogselskapet i Hedmark er koordinator for
Skogbrukstunet og aktivitetene og informasjonen som
foregår der.
For 15. gang arrangerte DnS i september Norges største
skoleskogdager for 5. klasser i Oslo-skolene. Dette opplegget samler rundt 2.000 skolebarn og 200 lærere over
to dager, og gir informasjon om skogens mangesidige
betydning og muligheter. Arrangementet skjer i samarbeid med flere aktører og Landbruks- og matdepartementet har i alle år vært en viktig samarbeidspartner.
Rådsmøtet i DnS ble i november avholdt på Gardermoen. Hovedsaken på møtet var prosessen for utredning
av organisasjonsmodell for Skogselskapet. Basert på
høringsrunden i fylkesskogselskapene så hadde styret
i DnS valgt å legge bort forslaget om å omdanne DnS til
en stiftelse. Forsamlingen ga sin tilslutning til styrets
forslag om en forenklet modell for samarbeidskonsepter og denne er videreutviklet i forlengelsen av møtet.
Videre var det fokus på aktuelle prosjekter i Skogselskapets regi. I tillegg var det en egen orientering om
prosessen bak avgitt rapport om Skogplanting på nye
arealer som klimatiltak. Konstruktive og engasjerte
diskusjoner på møtet resulterte i gode innspill til det
videre arbeidet.
En egen samling for medarbeiderne i fylkesskogselskapene og DnS ble gjennomført på Honne i november. Hensikten med samlingen var todelt - første del var
DnS har i 2013 også brukt ressurser på oppgradering og
videreutvikling av vår serie med naturstiplakater. Dette
er Norges største og mest velutviklede plakatserie for
naturstier og informasjon om skog og skogbruk i vid forstand. DnS ser at bruk av disse naturstiplakatene er en
effektiv og motiverende måte å spre kunnskap på. I meldingsåret er det både oppgradert eksisterende utplasserte plakatserier og etablert mange nye i hele landet.
Utgivelse av tidsskrifter er en betydelig del av virksomheten i DnS. Hovedproduktet er Norsk Skogbruk
som kommer med 11 nummer i året og dette er landets eneste frittstående og uavhengige skogtidsskrift.
Skogselskapet ser det som svært viktig å oppdrettholde en publikasjon tuftet på uavhengighet. Ved siden
av produksjon av Norsk Skogbruk har DnS i 2013 også
stått bak utgivelsen av Bioenergi (4 nummer), medlemsbladet for Norsk Bioenergiforening, Kretsløpet,
Stiftelsen Elgens utgivelse Hjorteviltet, samt Nøkkelen for skogbruket. I tillegg kommer selvfølgelig utgivelsen av Skogselskapets medlemsblad Skog & Miljø
med 4 utgivelser i året.
Gjennom etableringen av stiftelsen Det norske Skogfrøverk, er Det norske Skogselskap engasjert i å nå
fram med informasjon om frøforsyning og planteforedling. Vi ser det også som avgjørende å bidra til at
kvaliteten på skogplantene opprettholdes. Gjennom
Planteskoletjenesten yter DnS service overfor landets
skogplanteskoler. Tjenesten er todelt med en faglig og
en administrativ del. Det er inngått en avtale mellom
Planteskoletjenesten i DnS og Norsk institutt for skog
og landskap om utvidet faglig veiledning til skogplanteskolene. Den administrative delen av planteskoletjenesten ivaretas av DnS. Her ligger tilrettelegging av alle
typer kurs og arrangementer for bransjen, nødvendig
kontakt til relevante forskningsmiljøer i inn- og utland
og kontakt til myndigheter og forvaltningsapparat.
SKOG OG MILJØ 2014
23
Skog og Tre 2013: I samarbeid med Landkreditt sørget Skogselskapet for en skoglig atmosfære utenfor hotellet på Gardermoen.
I tillegg blir felles innkjøpsordninger administrert og
om nødvendig blir det foreslått og gjennomført testing
av nye preparater. Skogplanteskolene holdes også løpende orientert om aktuelle saker. Team Skogselskapet
ble stiftet i juni 2012 med basis i skog- og helsesatsingen som Skogselskapet har lagt til grunn for deler av
virksomheten. Målsetningen er: Å trene og konkurrere
i et sosialt fellesskap. Ambisjonen er: Skog og helse for
alle. Målgruppe: For alle gode venner av Skogselskapet (tilbys til alle medlemmer). Aktiviteter: Ski, sykkel
og løping – primært i skog og skognære strøk. Hvor:
Landsdekkende med målsetning om å opprette aktive
lokallag. Teamet har godt over 100 aktive medlemmer
og har deltatt i flere både større og mindre konkurranser i tillegg til ulike aktiviteter som er gjennomført i
regi av teamet.
Opplistingen ovenfor er ikke ment å være komplett,
men kun som en illustrasjon på det mangfold av tiltak
og aktiviteter som foregår i Skogselskapet i løpet av
året. Det er vårt håp at dette kan virke som en inspirasjon til det flotte arbeidet som nedlegges - og som et
bidrag til fortsatt å støtte opp om Skogselskapet og
skogens muligheter i tiden fremover.
DnS jobber kontinuerlig ut fra formålet om å fremme
skogens mangesidige betydning - samtidig som det er
fokus på hvordan de ulike prosjektene og aktivitetene
kan bidra til å skape inntekter og gjennom dette sikre
en bærekraftig virksomhet. Parallelt med dette har
DnS i de siste årene lagt ressurser i å samle, styrke og
synliggjøre Skogselskapet gjennom våre prioriteringer
av oppgaver og aktiviteter.
24
SKOG OG MILJØ 2014
For øvrig gjøres det en fortløpende vurdering av vår
deltakelse på høringer, konferanser, møter og annet
der det er hensiktsmessig, og forsvarlig med dagens
ressurser, å være til stede.
Videre er vi opptatt av å treffe publikum med våre budskap og vi prioriterer derfor ofte å være til stede på
arenaer med et stort nedslagsfelt.
Målsetningen er gjennom synlighet, positiv aktivitet og
relasjonsbygging å utvikle Skogselskapet som merkevare og skape tillit og troverdighet i «markedet».
ANSATTE I DET NORSKE SKOGSELSKAP 2013
Trygve Enger (administrerende direktør)
Reidun Mork (økonomi- og personalansvarlig)
Trond Lohre (markeds- og utviklingssjef)
Tore Molteberg (seniorrådgiver)
Ola Gram Dæhlen (internasjonalt og utadrettet 20%,
øvrig som daglig leder i Skogselskapet i Oppland)
Simen W. Lohre (abonnement og medlemsregister mm.
timebasert)
Tidsskrift:
Line Venn (redaktør Norsk Skogbruk)
Astri Kløvstad (redaktør Bioenergi, Skog&Miljø og
journalist Norsk Skogbruk)
Johs. Bjørndal (redaktør Kretsløpet, journalist Norsk
Skogbruk)
Judith Pløen (grafisk design)
Resultatregnskap 2013
RESULTATREGNSKAP 2013
2013
2012
5 249 716
561 480
4 918 624
1 698 329
2 704 482
-4 563
793 833
15 921 901
5 421 000
425 250
5 407 732
1 688 113
2 424 742
-110 103
938 381
16 195 115
6 295 441
7 177 512
176 500
2 123 006
15 772 459
7 283 866
7 992 833
257 864
1 940 181
17 474 744
149 442
-1 279 629
73 832
-61 931
-27 556
-15 655
52 596
-84 000
-26 962
-58 366
133 787
218 522
-1 337 995
135 593
Årsresultat
-84 735
-1 473 588
Overføringer
Overført til/fra egenkapital
Sum overføringer
-84 735
-84 735
-1 473 588
-1 473 588
2013
2012
2 184 658
2 184 658
2 980 502
2 980 502
935 000
107 810
1 042 810
935 000
7 810
942 810
3 227 468
3 923 312
Driftsinntekter og driftskostnader
Offentlige tilskudd og andre bidrag
Kontingenter
Salgsinntekter
Abonnementsinntekter
Andre inntekter
Prosjektregulering
Husleieinntekter
Sum driftsinntekter
Note
1
2
3
4
Direkte driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader
Avskrivning på driftsmidler
Annen driftskostnad
Sum driftskostnader
5
6
7
Driftsresultat
Finansinntekter og finanskostnader
Renteinntekt
Rentekostnad
Annen finanskostnad
Resultat finansposter
11
Ordinært resultat
Skattekostnad på ordinært resultat
Balanse
Eiendeler
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger og annen fast eiendom
Sum varige driftsmidler
Finansielle driftsmidler
Andelskapital A/S SKS
Investeringer i aksjer og andeler
Sum finansielle anleggsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varelager
Fordringer
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Sum fordringer
14
BALANSE
Note
7
8
193 883
251 906
SKOG OG MILJØ 2014
1 266 988
2 035 480
3 302 468
1 632 852
1 260 852
2 893 704
25
Finansielle driftsmidler
Andelskapital A/S SKS
Investeringer i aksjer og andeler
Sum finansielle anleggsmidler
935 000
107 810
1 042 810
935 000
7 810
942 810
3 227 468
3 923 312
193 883
251 906
1 266 988
2 035 480
3 302 468
1 632 852
1 260 852
2 893 704
13
7 506 529
11 083 956
18 590 485
7 881 525
9 269 662
17 151 187
9
973 768
2 326 364
Sum omløpsmidler
23 060 604
22 623 161
Sum eiendeler
26 288 072
26 546 473
10
1 139 278
1 139 278
1 224 013
1 224 013
11
800 000
2 300 000
1 195 305
236 402
1 161 380
587 419
1 365 656
1 212 147
5 758 309
1 048 493
130 563
505 831
578 101
1 201 093
2 407 193
5 871 274
Gjeld til legatene i hht eiendeler
18 590 485
17 151 186
Sum gjeld
25 148 794
25 322 460
Sum gjeld og egenkapital
26 288 072
26 546 473
8
Sum anleggsmidler
Forts Balanse fra forrige side
Omløpsmidler
Varelager
Fordringer
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Sum fordringer
Legatenes eiendeler
Aksjer og andeler
Bankinnskudd
Sum legatenes eiendeler
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Egenkapital pr. 1.1.
Sum egenkapital
Gjeld
Langsiktig gjeld
Lån fra legater og fond
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
Mellomværende med fond og legater
Skyldig offentlige avgifter
Prosjektmidler avsatt
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
14
15
12
16
Oslo, 2. april 2014
Oslo, 2. april 2014
Johan C. Løken
Styreleder
Mette Kinderås
Hans Olav Lahus
Nestleder
26
Mette Kinderås
Harald Nymoen
SKOG OG MILJØ 2014
Helge Strætkvern
Aud Irene Vatland
Snorre Joakim Synnestvedt
NOTER TIL REGNSKAPET
1. Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter
Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov
og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende
pr. 31. desember 2013.
Selskapets inntekt består i hovedsak av bidrag til prosjekter og generell virksomhet, samt konsulentinntekter
og utleie av ansatte. I tillegg består virksomheten av produksjon og salg av tidsskrifter samt utleie av kontorlokaler. Prosjektinntekter resultatføres i takt med fullføring
av prosjektet. Opptjent ikke fakturert inntekt anses som
fordring på kunden.
Konsulentinntekter og utleie av ansatte er basert både
på faste avtaler og på levering av enkelttimer til fast timepris. Abonnementsinntekter inntektsføres for det aktuelle år når kontingenten er innbetalt.
Offentlige tilskudd til drift føres etter bruttometoden.
Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet.
Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld.
Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For
omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader.
Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.
Ordinære avskrivninger er beregnet liniært over driftsmidlenes levetid for driftsmidler, for bygninger benyttes
det saldoavskrivning. Varelager vurderes til det laveste
av kostpris etter "først inn-først ut"-prinsippet og antatt
salgspris. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag
for forventede tap.
Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på
økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede
tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres.
2. Bidrag
2013
Landbruks-og matdepartementet,
statsbidrag
1 140 000
Landbruks-og matdepartementet,
rentemidler
1 800 000
Landbruks-og matdepartementet,
tilskudd til konferanser/arrangement
/planteskoletjenesten
100 000
Sparebankstiftelsen
- tilskudd til arrangement
25 000
Øvrige bidrag fra fylkene
400 000
Sparebankstiftelsen
500 000
Bidrag videresendt til
prosjektdeltakere
-250 000
Skogbrukets Verdiskapingsf.
150 000
Skogbrand-tilskudd
til arrangement
243 000
Innovasjon Norge
217 500
Påløpte bidrag 31.12.
1 167 216
Andre bidrag
15 000
Sum
5 249 716
3. Salgsinntekter
Annonser,
annonsemateriell
Info- og profileringsmateriell
Konsulenttjenester
/utleie ansatt
Plantekonsulenttjenesten
Fellesinnkjøp/salg
v/plantekonsulenttjenesten
Andre salgsinntekter
Sum
2012
1 050 000
1 750 000
390 000
70 000
1 900 000
-447 000
450 000
5421 000
2013
2012
900 084
909 848
262 318
314 044
1 607 048
333 848
1 883 251
452 090
1 672 926
142 400
4 918 624
1 810 718
37 781
5 407 732
4. Andre inntekter
Arrangementsinntekter
1 554 155
Kursinntekter
Administrasjon legatene
269 672
Gevinst v/salg av fast eiendom 880 655
Sum
2 704 482
2 092 738
62500
269 504
2 424 742

SKOG OG MILJØ 2014
27
5. Direkte driftskostnader
Trykking, utsendelse
Annonseprovisjon
Arrangement, kurs
Fellesinnkjøp av torv/perlite
til planteskolene
Konsulenttjenester
Innkjøp av salgsvarer
Påløpt for videresending
prosjektmidler
Andre direkte kostnader
Sum
Antall årsverk:
845 993
185 212
1 562 651
634 272
227 721
2 473 150
1 628 161
1 777 988
128 698
1 751 280
697 214
249 577
935 000
166 739
6 295 441
315 652
7 283 866
6. Lønn og sosiale kostnader
Lønnskostnader består av følgende poster:
Lønninger/honorarer
Folketrygdavgift
Pensjonskostnader
Innleid arb.kraft
Gruppeliv/yrkesskade
Andre personalkostnader
inkl. kurs/fagl. utvikl.
Sum
28
SKOG OG MILJØ 2014
5 039 626
980 752
872 415
114 406
97 558
5 611 866
1 009 786
974 655
200 602
104 107
72 755
7 177 512
91 817
7 992 833
8,31
9
Virksomheten kommer inn under loven om obligatorisk
tjenestepensjon. Dette er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring som pr. 31.12.13. Omfatter 9 ansatte. Forpliktelsen
er ikke balanseført og den årlige premien anses som årets
pensjonskostnad. I tillegg foreligger det en usikret pensjonsordning som er finansiert over driften. Utbetalt fra
denne pensjonsordningen i 2013: 8.300
Godtgjørelser
Godtgjørelse
Premie koll. pensj.forsikring
Annen godtgjørelse
Sum
Styret
105 000
115 756
105 000
Daglig
leder
911 077
15 413
1 042 246
Revisjon
Revisjon-lovpålagt
114 737
Bistand
5 746
Særatteatsjoner
38 369
Sum bokførte revisjonskostnader inkl. forholdsmessig
fradrag mva.
158 852
7. Avskrivninger
Påkostninger
Varige driftsmidler
Anskaffelseskost 01.01
Avgang
Nyanskaffelser
Anskaffelseskost 31.12
Akkumulerte
avskrivninger 01.01.
Årets avskrivninger
Akkumulerte
avskrivninger 31.12.
Bokført verdi 31.12.
Økonomisk levetid
Avskrivningsplan
2013
2012
Sum
5 882 094
2 895 294
257 864
Bygg
2 138 361
Eiendom
3 585 303
-619 344
Driftsløsøre
409 991
2 138 361
2 965 959
409 991
Sum
6 133 656
-619 344
0
5 514 312
777 125
128 324
1 966 033
48 176
409 997
0
3 153 158
176 500
905 449
2 014 209
409 997
3 329 658
3 153 158
1 232 912
951 750
0
2 184 658
2 980 502
10-15 år
Lineær
2 til 5%
Saldo
251 562
6 133 656
Inntil 5 år
Lineær
Tomt med anskaffelseskost kr 50.000 avskrives ikke, står presentert sammen med eiendom.
8. Aksjer og andeler
Aksjer i Skogbrukets
Konferansesenter AS
Skogselskapet Media AS
Diverse andre
Bokført verdi 31.12.
Antall
845
Eierandel
21,40 %
Kostpris Bokført verdi
935 000
100 000
24 810
1 059 810
935 000
100 000
7810
1 042 810
Egenkapital i selskapet
100 000
100 000

SKOG OG MILJØ 2014
29
9. Kontanter og bankinnskudd
Av totale bankinnskudd er kr 281.903 bundne skattetrekksmidler innsatt på egen skattetrekkskonto.
Lånene fra legater og fond renteberegnes med 3% rente
som utgjør kr 24.000
I tillegg er kr 170.000,- garantistillelse ovenfor Tollkassereren.
12. Prosjektforpliktelser
Det er mottatt tilskudd til følgende prosjekter som ikke er
fullført pr. 31.12. Det avsatte beløpet dekker den gjenstående forpliktelsen knyttet til prosjektene.
10. Egenkapital
Egenkapital 01.01
Årets resultat
Egenkapital 31.12
2013
1 224 013
-84 735
1 139 278
11. Lån fra legater og fond
Innfrielse
2013
Wrangells legat Senest v/salg
–
Width. Endresens
legat
Ingen avtale 767 000
Tandbergs legat Ingen avtale
33 000
Sum
800 000
2012
2 697 601
-1 473 588
1 224 013
2012
1 500 000
767 000
33 000
2 300 000
Bokført verdi av eiendommene som er stillet som sikkerhet for denne gjeld utgjør:
Wergelandsveien 23 B; Oslo
Birkebeinerveien 11, Hamar
Sum
30
SKOG OG MILJØ 2014
2013
2 134 658
2 134 658
2012
2 303 317
627 184
2 930 501
2013
Rovviltbrosjyre
14 000
HelsedepartemtetIdéhefte
50 000
Oppdatering infomateriell
30 000
Markedsføring
Norsk Skogbruk
30 000
Særtrykk LMD
75 000
Hurdagene
207 874
Skog og Tre
50 833
Norsk Skogbrukgave i forb. med 50-årsjubileum
25 000
Planteskolenes
konsulenttjeneste
787 906
Anderssen-Ryst legat
- Skogplanting på Island
30 043
Naturinformasjonssenter
65 000
Sum
1 365 656
2012
14 000
50 000
30 000
30 000
75 000
248 170
25 000
633 880
30 043
65 000
1 201 093
13. Legatenes eiendeler
Aksjer og andeler
Avkastning/utbytte
2013
7 131
1 000 000
73 617
10 421
8 800
Kostpris
Virkelig verdi
Bokført verdi
Innløst
3 000 000
1 418 010
300 816
328 750
3 943 950
2 092 634
300 114
236 500
3 943 950
2 092 634
300 114
236 500
67 334
10 250
10 080
9 750
25 190
397 248
399 113
207 245
25 190
192 618
520 560
194 962
DnB NOR 2008/2013
Storebrand Livsforsikring
Delphi Kombinasjon
AB Kort Obligasjon
Aker Solution ASA
Kværner ASA fisjonert ut
fra Aker Solutions ASA i 2011 2 486
Orkla ASA
DnBNOR ASA
Yara International ASA
Sum
192 618
520 560
194 962
7 506 528
Legatenes eiendeler er bokført i DnS da disse er registrert i DnS sitt navn hos finansforetakene.
Se tilsvarende balanseføring av gjeld til legatene. Eiendelene skal sikres med pant i DnS.
Gjelden er sikret v/pantedokument pålydende kr 20.000.000 datert 24.1.2013
14. Årets skattekostnad fremkommer slik:
Leieinntekter
Andre driftskostnader
Avskrivninger
Gevinst på salg av eiendom
Rentekostnader
Skattemessig resultat
2013
793 833
-431 611
-57 932
-22 166
742 695
2012
788 381
-245 427
-80 327
460 571
-84 000
378 627
28% skatt på årets skattemessige resultat
For mye(-) For lite (+) avsatt skatt i fjor
207 954
-17 880
106 016
5 030

SKOG OG MILJØ 2014
31
Skattemessig formuesverdi
4 063 867
2 231 518
Formuesskatt på eiendom
Årets skattekostnader
28 447
218 521
24 547
135 593
Betalbar skatt i balansen:
236 402
130 563
595 848
80 752
577 357
78 086
453 000
485 000
450 000
183 750
100 000
47 842
15. Mellomværende med fond og legater
Inkluderer kortsiktig lån kr 1.000.000
16. Annen kortsiktig gjeld
Avsatte feriepenger
Påløpt arbeidsgiveravgift
Påløpt premie pensjonsforsikring
«Naturapp» bidrag for videresendelse
«Vitensentrene» bidrag for videresendelse
Plantekonsulenttjenesten- påløpt rådgivning
Hurdagene- timer påløpt
Annonseprovisjon påløpt
Forskuddsbetalt abonnementsinntekt
Innbetalt medl.kontingent fylkene
Andre påløpte kostnader
Sum
32
SKOG OG MILJØ 2014
250 000
15 300
193 489
66 471
10 287
1 212 147
32 158
2 407 193
SKOG OG MILJØ 2014
33
FORSKNING
i det grønne
• Bra med kvist og kvas på hogstfeltet
Greiner og topper fra trær som er blitt felt i skogen, kan bli brukt til bioenergi. Men å ta dette ut
kan på sikt føre til redusert vekst. - Det er viktig
å finne en riktig måte å høste grot på, slik at vi
tar hensyn til næringsbalansen i skogen og økosystemet, sier skogforsker Kjersti Holt Hansen
ved Skog og Landskap. Sammen med kollegaer
har hun gjennomført forsøk på hogstflater i
Ringsaker og på Voss. Forsøkene viser at heltretynning, der absolutt alt av greiner og topper
fjernes, gir redusert vekst hos grantrærne de
følgende tiårene. - Det er stor variasjon mellom de ulike forsøksfeltene, men i snitt går tilveksten ned med fem til ti prosent i alle fall de
første 10-20 årene. (www.forskning.no)
Forskere vil slukke
skogbranner med sprengstoff
Nå testes den utradisjonelle teknikken. Det
kan høres ut som en veldig dårlig idé å slukke en
brann med sprengstoff. Men australske forskere mener det faktisk alvorlig.
Den nye metoden bygger på prinsipper som
kan minne om å blåse ut et lys. Ifølge en pressemelding fra University of New South Wales
sender eksplosjonen ut en sjokkbølge og en
stor mengde luft som kan avskjære flammene
fra brenselet. Den australske forskeren vil nå
forsøke å bruke sprengstoff til å avskjære en
skogbrann. Ideen hans er blant annet at helikoptre skal frakte sprengstoffet til områder
hvor det er vanskelig å bruke tradisjonelle metoder. (www.forskning.no)
•
• Fremtidens fiskefôr vokser i skogen
Gjær produsert på flis fra norske grantrær og
bakteriemel dyrket på naturgass fra Nordsjøen blir til høyverdig protein som oppdrettsfisk kan spise. Proteinet er til og med bra for
fiskens fordøyelse. Metoden vil bruke så lite
som én prosent av norsk naturgasseksport
til å dekke hele proteinbehovet til norsk oppdrettslaks. Det må riktig nok til omfattende
prosesser for å lage proteinet før det kan inngå som en fôringrediens.
(www.forskning.no)
34
SKOG OG MILJØ 2014
Tidsskrift for Skogbrug, Nr. 6, Juni 1914
Gave til skogsaken
Skomaker Stene, Røros, har i anledning
sit 25-aarsjubilæum som haandverksborger oversendt Røros skoglag en gave paa
500 kroner. Pengene skal brukes
til præmier for opelskning av skogen.
Reklameheftet om skogsaken sælges i
skogbruksutstillingens hus for 50 øre.
Det lille vakre hefte har bra avsætning
og bør anskaffes av alle.
Nansenfondet har bevilget Det norske
Skogselskap kr. 700,00 renter av «Ole
Evenstads Legat» og «Det Østerdalske
Fond» som bidrag til trykning av
tidsskriftets videnskabelige del.
Fra minister Wedel-Jarlsberg, Paris,
har man som tidligere aar mottat som gave
50 kg frø av pyrenæisk buskfuru (Pinus
mugo gallica), der er oversendt Bergens
Skogselskap til videre fordeling.
Totalfredning av elg.
Ved kongelig resolution av1ste mai
er det i medhold av lov angaaende jagt
og fangst av 20 mai 1899, § 4 bestemt,
at elg skal være fredet det hele aar inden
Kristians amt. Bestemmelsen gjelder
indtil videre, dog ikke længer end
til utgangen av 1916
Kryssord
Nr 2. 2014
1
2
3
4
5
6
12
Det norske Skogselskap
Wergelandsveien 23B
0167 Oslo.
8
9
13
15
17
23
27
24
25
32
36
37
38
33
35
40
43
47
52
54
44
48
46
49
50
Anne Marie Leth
Skjoldastraumvn. 771
5567 Skjoldastraumen
John Seldal
Sørsvannsveien 107
4824 Bjorbekk
53
Ragnar Sand
Trevassveien 1274
2840 Reinsvoll
55
Vannrett
1 Foregår på byggeplassen
12 Sykdom
13 Teppe
14 Trøtt og sliten
15 Sangtekster
17 Gikk i stykker
19 ---i, By
20 Betegnelse på fjell (i
utlandet)
21 Observere
22 Bibelnavn
24 Artikkel
25 Ganske grei
27 Skrukker
29 Øy
30 Loshavn
31 Ofte brukt forkortelse på
et bestemt land
41
45
Navn ..........................................
Adresse ......................................
Postnr./sted................................
Vinnere av
kryssordkonkurransen
i Skog og Miljø nr. 1 - 2014:
30
34
39
42
26
29
Bli med i trekningen av tre flotte
trekopper fra Skogselskapet!
Leveringfrist: 1. september 2014
21
28
31
11
18
20
22
10
14
16
19
51
7
SEND INN FERDIG
UTFYLT KRYSSORD TIL
32 Nederst
34 Populært fritidstiltak
36 To konsonanter
37 Eldre form for en slags
pensjon
38 Grunnstoff
40 By
42 Eldre form for å være
alene
43 Heltedikt
46 By
47 Bør maten være
48 Dette ordet betegner et
godt resultat
51 Vekst
53 Vedvarende
54 Nyttevekst
55 Gass
Loddrett
1 Pike fra Drammen
2 I lett mobbehumør
3 Tidsfrist
4 Rengjøringsmiddel
5 Skremmende
6 Skrammen som er
gjengrodd
7 Har vinneren
8 Vedstår seg en uttalelse
9 Bydel
10 Lokk
11 Tettsted i Hordaland
16 Har man til sine ting
18 Bakverk
23 Den det dreier seg om
26 Sendebud
28 Nynorsk artikkel
33 I England setter en
særlig pris på det
35 Godt forsynte
39 Rettesnor
41 Skatt
43 Pikenavn
44 Luktet
45 Muggen
50 Tallord
52 Svar betalt
SKOG OG MILJØ 2014
35
B - BLAD
Det norske Skogselskap
Wergelandsveien 23B, 0167 Oslo
Norges mest komplette serie med over
200 unike naturstiplakater!
Leveres i flere varianter og størrelser.
Plakatene kan også lamineres for lang levetid utendørs.
I tillegg leverer Skogselskapet ulike typer trestativ til
plakatene.
Bestill i Nettbutikken på www.skogselskapet.no
Ofte kan ein finne haugar av gran– og
furukonglar med opprivne, sprikande
kongleskjel under tre og høye stubbar.
Det er teikn på at ein flaggspett har hatt
«smia» si der.
Den gamle kongla vert ikkje fjerna
før flaggspetten kjem med ei ny.
Spetten klemmer den nye kongla
mellom brystet og trestamma mens
den fjernar den gamle.
«Spettsmia» vert danna ved at flaggspetten
hakkar ut ein sprekk i veden eller borken
der den kan kile fast ei kongle.
Etter å ha festa kongla, hakkar og vrir
den kongleskjela frå kvarandre for å
få tak i frøa. Når den er ferdig på
den eine sida, losnar den kongla,
vrir den ein halv gong rundt
og set den fast att.
Plakat Cb2 N
TRÆRNES ROTSYSTEM
ELGJAKT
SPETTSMIE
Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50
[email protected] www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal
Rota fester treet til jorda, og den tar opp
mineralnœring og vann. For lauvtrœrne er den også
et viktig formeringsorgan, idet mange lauvtrœr skyter
skudd fra både stubber og røtter.
Det har aldri vœrt så mye elg i Norge som i våre dager.
Årlig felles 30.000 til 40.000 dyr.
Det er flere årsaker til at
det drives elgjakt. Jakten
gir stort utbytte i form av
kjøtt, og det er viktig å
balansere elgbestanden i
forhold til beitegrunnlaget
i skogen. Når vi reduserer
elgbestanden, reduserer
vi samtidig faren for
sammenstøt mellom elg
og biler i trafikken.
Vi reduserer også
omfanget av beiteskader
på furuforyngelse og dyrket
mark.
Plakat Fa1 B
Elgjakt kan foregå på forskjellig vis. Det
vanligste er at elgen drives mot et antall
skyttere som er plassert på bestemte
poster i terrenget. Drivingen skjer ved
hjelp av hund eller mennesker. Jakten
kan også foregå ved hjelp av båndhund
(ledhund) eller løshund som finner elgen,
slik at jegeren kan smyge seg innpå for å
skyte.
Pelerot har en
enkel, tykk rot
som går rett ned i
jorda, og tynnere
røtter som går ut
til siden. Dette gir
stormsterke trœr.
Slik rot har bl.a.
furu, eik og alm.
Det er også mulig å drive smygjakt uten
hund, eller lokke til seg elgen ved hjelp av
bestemte lokkesignaler.
Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50
[email protected] www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal
Plakat Dc9 B
RÅDYR
Gran
Capreolus capreolus
Rådyret lever i Norge hovedsakelig
på Sørlandet, Østlandet og i
Trøndelag, men streifdyr
finnes over nesten hele landet.
Hanndyret kalles for bukk,
mens hunndyret kalles for
geit eller rå. Bare bukken
har gevir. Rådyrgeita føder
vanligvis 2 til 3 kalver i
mai–juni.
Picea abies
Rådyret spiser urter og gras om
sommeren. Høst og vinter består
kosten av blåbœrlyng, røsslyng og
sopp, samt tynne kvister og knopper
av lauvtrœr som selje, osp og rogn.
Rådyret har små klauver som bœrer
dårlig i dyp snø. Mange rådyr
omkommer derfor i år med snørike
vintre.
Om sommeren har
pelsen hos rådyret
en rødbrun farge,
mens den om vinteren
blir mere brungrå.
Hvert år felles det under
rådyrjakten i Norge ca. 50.000 rådyr.
Plakat Ca 11 B
Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50
[email protected] www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal
Gran er et av våre vanligste treslag. Den er et ungt treslag
og innvandret til Norge for ca. 3000 år siden.
I dag vokser grana naturlig over store deler av landet,
bortsett fra på Vestlandet og i Nord-Norge.
Gran har et grunt
rotsystem og vokser
best på nœringsrik
jord med frisk fuktighet.
Den er et skyggetålende
treslag. Det betyr at den
også kan vokse godt hvor
det er dårlig lystilgang.
Grana er avhengig av et
stabilt vinterklima for å trives.
Plakat Aa12 B
Fastrota deler seg i
omtrent like store
rotgreiner som går på
skrå ned i jorda. Også
dette rotsystemet gir
stormsterke trœr. Lerk
og de fleste lauvtrœrne
har fastrot.
Vi skiller mellom tre ulike rotsystemer hos våre
skogstrœr:
I Norge kan grantreet bli nesten 50 meter høyt
og nå en alder på 200 til 300 år. Vanligvis hogges
trœrne når de er fra 60 til 120 år gamle.
Gran er økonomisk sett vårt viktigste treslag. Veden
brukes som råstoff til framstilling av trelast, tremasse,
cellulose, papir, kartong og en rekke andre produkter.
Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50
[email protected] www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal
Flatrot finnes hos bl.a. gran
og osp. Her deler rota seg
opp i flere store siderøtter,
som brer seg utover like
under jordoverflaten.
Et flatrotsystem gir lite
stormsterke trœr.
Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50
[email protected] www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal