Transcript norsk hotellnæring - Horwath HTL Norway

RevPAR-utvikling
140
130
120
110
100
90
80
KPI
RevPAR
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
2013
norsk hotellnæring
17. årgang
i sa m a r be id me d
2
Horwath HTL
Norsk Hotellnæring 2013
Veivalg for lønnsomt reiseliv
Horwath Consulting er et selvstendig, ledende og norskeid reiselivsrådgivningsmiljø. Vi arbeider i hele verdikjeden, både i reiselivsnæringene og for bedrifter/
organisasjoner som leverer varer og tjenester til reiselivsnæringene. Vi har bred
erfaring fra reiseliv og hotell. Dessuten arbeider vi i nettverk med spesialistmiljøer
i inn- og utland som kompletterer vår kompetanse. Vi arbeider primært for norske
oppdragsgivere i Norge og Skandinavia. Vår internasjonale tilknytning til Horwath
HTL (Hotel, Tourism and Leisure) muliggjør oppdrag også utover disse områdene.
Se mer detaljert informasjon om virkeområder på nest siste omslagsside.
Horwath HTL har 50 kontorer over det meste av verden og i Europa.
Horwath Consulting is a leading group of Norwegian consultants to the hotel,
­tourism, and leisure industries (HTL). Partners and consultants have long and broad
experience from hotel and tourism engagements. The key to success in the travel
industry is often a combination of a sound local basis and the necessary international view. This is also a basis for our goal to give efficient and high quality services.
Our assignments are mainly in Norway and Scandinavia.
About Horwath HTL
Horwath HTL (Hotels Tourism and Leisure) is one of the world’s pre-eminent consulting specialists in the Hotel, tourism and leisure industries, providing unequalled
experience and expertise for client projects around the world through a combination of detailed local knowledge and international understanding. Horwath HTL is
currently the world’s largest consulting organisation specialised in hospitality, with
over 50 offices in 39 countries.
The specialty dates back to the inception of Horwath & Horwath in New York City.
In 1916, the Horwath brothers introduced the «Uniform System of Accounts for
Hotels», which has since become the standard for the hotel industry worldwide.
Horwath HTL is the descendant of this inherited specialty.
Horwath HTL is a member of Crowe Horwath International, a professional association of accounting and management consulting firms founded in New York in 1915.
Crowe Horwath International is currently ranked among the top ten international
professional service groups with offices in close to 586 cities in 108 countries.
Horwath Consulting AS, Linstows gt. 6, 0166 Oslo
Tlf.: +47 23 00 39 90 Faks: +47 23 00 39 91 E-post: [email protected]
www.horwath.no www.horwathhtl.com
Innhold
Forord
Kapitler
Kjære reiselivskollega,
1 Innledning: Viktig for veivalg
3
2 Oversikt over hotellnæringen i Norge
3
3 Spørreundersøkelse norske hoteller
18
4 Hotellkjedenes rolle
27
5 Kapasitetsutvikling i landet og de største byene
34
6 Eiendomsselskaper i norsk hotellnæring
39
7 Å utvikle en attraksjon
40
8 Executive summary and highlights Norsk Hotellnæring 2013 45
Gjennom året får vi fortløpende tall og som statistikk forteller oss om situasjonen i reiselivs-Norge. Noen tall venter vi mer på enn andre, og dette er
bransjerapporten Norsk Hotellnæring – som gir oss hele bildet.
Temabokser
Distriktshotell med blikk for fjerne markeder
SSB: Overnattingsstatistikken lagt om
Salg av hoteller og overnattingsteder i distriktene
Lavprissegmentet i ekspansjon
Gode venner
11
17
24
29
30
Annonsører: NHO Reiseliv s. 12, Avinor s. 16, SIAS Contract s. 32,
Halvorsen & Reine s.38, ROM Eiendom s. 42, HOIST Technology s. 44.
Vi har lagt bak oss nok et tøft reiselivsår og tallene for sommeren 2013 er
ikke lystig lesning. Røde tall og en nedgang fra Norges største utenlandsmarkeder preger årets turistsommer. Markedskreftene jobber mot oss, men
bildet er på ingen måte helsvart.
Norge har et fantastisk naturlig utgangspunkt og spennende produkter.
Nylig ble Norge stemt til en av verdens ti mest spennende reisemål av
reiselivseksperten Lonely Planet. Vi har produkter i verdensklassen, utford­
ringen er å pakke produktene på en attraktiv måte som er lett å booke for
de reisende. Tilgjengeliggjøring av aktiviteter og reiselivsprodukter, samarbeid mellom tilbydere og effektiv og salgsutløsende markedsføring er
nøkkelord i kampen om turistene fremover.
Kvalitet er et annet nøkkelord. Det blir ikke en hotellstjerne ordning i Norge.
Allikevel er «stjernene» som deles ut via TripAdvisor og tilsvarende sider
av stor betydning. Dagens reisende opererer i et svært transparent miljø
hvor kvalitet i alle ledd blir forventet og enda viktig å levere på i et konkurranseutsatt marked.
Utfordringene er mange og løsningene flere.
Vi ser frem til å ta fatt på oppgavene i samarbeid med dere.
God lesning!
Per-Arne Tuftin
Reiselivsdirektør Innovasjon Norge
Pris kr. 1760,-eks. mva (rapporten er inkludert i abonnementet for reiselivsfagbladet Hotel, Restaurant & Reiseliv 2013). ©Horwath Consulting 2013. Ettertrykk (utdrag/tabeller) tillatt med kildeangivelse. Kopiering ikke tillatt uten etter
nærmere avtale. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Innovasjon Norge og Horwath HTL. Rapporten bygger på informasjon innhentet eller utarbeidet av Horwath Consultings medarbeidere (herunder en spørreundersøkelse
blant norske hoteller) [email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected]. Grafisk formgiving: 07 Media
Trykk: 07 Media 10/13/5000.
Horwath HTL
3
1 Innledning: Viktig for veivalg
Spennende utvikling
Sett i et litt lengre perspektiv er det to positive
utviklingstrekk det er viktig å ta frem for vurdering av lønnsomhet og konkurranseevne:
- RevPAR-utvikling1)
Det er interessant å sammenligne inntekts- og
kostnadsutvikling over tid. Figuren på forsiden
av rapporten viser det positive utviklings­bildet
for RevPAR (inntekt per tilgjengelige rom) –
lønnsomhetsindikatoren i hotellnæringen. Den
viser en liten fremgang fra 2011. RevPAR er
et prisbegrep - et annet enn det vanlige losjiinntekt per solgte rom (gjennomsnittlig oppnådd pris). RevPAR er sammenlignet med
utviklingen i konsumprisindeksen (KPI). KPI
er imidlertid ingen fullgod kostnadsindikator
for hotelldrift der lønnskostnadene oftest har
svært stor relativ betydning.
For nær historisk sammenheng er forsidefiguren interessant. Toppåret var 2008 før
finanskrisen slo til. RevPAR er fortsatt under
2008-nivået. Og stadig har tre av ti hoteller
negativ bunnlinje (avsnitt 3.3.3). Dette har
sammenheng med bl. a. strukturelle endringer i markedene og økt hotellkapasitet. Det
kommer fortsatt ny romkapasitet i de største
byene. Hotellnæringen er derfor avhengig av
markedsvekst.
- Solgte romdøgn per årsverk
Dette viktige effektivitetsnøkkeltallet er fordoblet i løpet av de siste 15 år og Norge er
i verdenstoppen med nærmere 1000 solgte
romdøgn per årsverk. Det gjør at ­norske
hotellpriser stadig er konkurransedyktige
på de fleste viktige utenlandsmarkeder.
Endringer både i «software» og «hardware»
bidrar til effektivitet. Les mer om denne positive utviklingen i avsnitt 3.4.1.
2013
Overnattingstallene totalt ved utgangen av juli
var nesten lik tallene samme tid i 2012, men
med store forskjeller i ulike markeders utvikling og store regions- og distriktsvise forskjeller.
Med fortsatt vekst i romkapasitet betyr nullvekst
lavere beleggsprosent og større priskonkurranse
mellom hotellene. Færre utlendinger gjør situasjonen vanskeligere for distriktshotellene.
som foregår på kartet. Dette krever erfaring og
kompetanse – ikke minst om markedet.
Temaene ovenfor og en rekke andre kan du lese
mer om i denne utgaven av Norsk Hotellnæring.
Generelt om Norsk Hotellnæring 2013
En overraskelse i 2012 var at så mange hoteller
(4 av 10) taper penger i juli. Julitallene i 2013,
med nesten uendret RevPAR fra 2012, kan tyde
på at dette fortsetter.
Situasjonen kan sammenlignes med bildet for
et år siden
-For lav etterspørsel rammer sterkest de
typiske distriktshotellene og de sliter med
lavt belegg og svak lønnsomhet. De store
byene har fått og får større kapasitetsvekst
enn vekst i etterspørselen. Også dette påvirker lønnsomheten. De øvrige byhotellene og
hotellene i randsonen rundt er stort sett i
mellomstilling.
-Stagnasjon i overnattingstallene per juli skaper usikkerhet for året som helhet. Det ser ut
som finansuroen og utfordringene med stor
arbeidsløshet i mange av Eurolandene har
«satt seg». Dette vil fortsatt påvirke utenlandsetterspørselen. Positivt er det at flere
fjerne markeder er i sterk utvikling.
-Nordmenn foretar stadig flere utenlandsreiser.
Å gjøre veivalg
For å ta ut ny kurs er det viktig å ha riktig
ståsted. Det betyr å ta utgangspunkt i en klar
situasjons­beskrivelse når det skal settes nye
mål. Rapporten «Norsk Hotellnæring» har bidratt
med en slik oppdatert beskrivelse i mange år.
Denne utgaven er den 17. i rekken.
Reiseliv er et omfattende fagfelt. Reiselivskartet
(i avsnitt 2.5) beskriver dette mangfoldet. For den
enkelte aktør på kartet er det krevende å gjøre
veivalg, krevende å posisjonere seg og krevende
å følge med på den maktkampen om posisjon
God kunnskap om markeds- og økonomiske
forhold er, som alltid, nyttig og nødvendig.
Rapporten har som formål å belyse slike forhold både for hotellnæringen selv, dens viktigste
omverden og andre med interesser i reiseliv.
Innovasjon Norge er samarbeidspartner for rapporten Norsk Hotellnæring sammen med DNB
og bransjebladet Hotell, Restaurant & Reiseliv
(HRR). Noen annonsører bidrar økonomisk til
utgivelsen. Samarbeidet med HRR bidrar også
til en bred distribusjon av denne bransjeinformasjonen. Opplegg, utarbeidelse og tekst/innhold er alene Horwath Consultings ansvar, hvis
ikke annet er spesielt angitt.
Vi er takknemlige for velvilje og støtte fra både
deltakende hoteller og kjeder til gjennomføring
av undersøkelsene gjengitt i kapittel 32) og 4,
samt innspill for øvrig. 315 hoteller leverte komplette spørreundersøkelser. Det er det høyeste
tallet i rapportens historie. Enda høyere deltak­
else hadde vært ønskelig for at utsagnskraften
kunne blitt ytterligere forbedret ved nedbryting
i undergrupper.
Rapporten har mange ulike leser- og brukergrupper. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra
til å øke rapportens nytteverdi.
Oslo, september 2013
Horwath Consulting
1) RevPAR (Revenue Per Available Room) eller inntekt
per tilgjengelig rom er en viktig lønnsomhetsindikator for
hoteller. Se avsnitt 2.2.3 for detaljer.
2) Kapittel 3 er tidligere publisert som «Norsk Hotellnæring
– del 1», utgitt i mai 2013.
2 Oversikt over hotellnæringen i Norge
2.0 Innledning
Formålet med dette kapitlet er å gi en kort historisk utvikling og et statusbilde av hotellnæringen.
overnattinger. Fremgangen fortsatte første
halvår 2013 med en vekst på 1,2% fra året før.
Sommermåneden juli var imidlertid svakere enn
året før (÷ 4%).
I avsnitt 2.5 om Reiselivskartet gis en oversikt
over reiselivsnæringene med kommentarer
til viktige utviklingstrekk for aktørene i hotell­
næringen (og dens «omverden»).
2.1 Tilbud og etterspørsel
Norge hadde 19,8 millioner hotellovernattinger
i 2012. Dette er en ny toppnotering for antall
A. Generelt
Det åpnet 9 nye hoteller i 2012, de fleste i byer
2.1.1 Større hoteller, men gjennomsnitts­
hotellet er fortsatt lite
(se nærmere i kap. 5). Statistikken nedenfor
viser en nedgang på 13 hoteller fra 2011 til
2012. Det betyr at ca. 22 hoteller er nedlagt. De
fleste av disse er i innlandsfylkene. Oppland er
ikke lenger nest største fylke målt i antall hotellsenger (nå etter Oslo og Hordaland).
At antallet senger på distriktshotellene øker,
mens antallet hoteller reduseres kan forklares
med at det er bygget store, nye hoteller de
senere årene bl. a. i «timesbeltet» rundt de store
byene med beliggenhet som distrikts­hoteller.
4
Horwath HTL
Tabell 2.1.1 – Hotellkapasiteten i Norge
År
1992
1995
1998
2001
2004
2008
2010
2011
2012
Endring 92-12
Endring 08-12
Endring 11-12
Antall hotell
Alle hotell
1 183
1 179
1 176
1 160
1 079
1 108
1 128
1 115
1 102
-6,8 %
-0,5 %
-1,2 %
By-hotell 3)
287
289
298
304
310
314
325
337
343
19,5 %
9,2 %
1,8 %
Antall disponible hotellsenger (1000)
1)
Distriktshotell
896
890
878
856
769
794
803
778
759
-15,3 %
-4,4 %
-2,4 %
Alle hotell
120
129
137
144
141
150
165
168
171
42,5 %
14,0 %
1,7 %
By-hotell
40
44
47
53
56
60
66
69
74
85,0 %
22,4 %
6,7 %
2)
Distriktshotell
80
85
90
91
85
90
99
99
97
21,3 %
8,3 %
-1,7 %
1) Totalt, inkl. sesonghoteller. 2) Gjennomsnitt for året 3) 46 byer iht SSBs inndeling
«By og byhotell» trenger en litt nærmere forklaring. Vi forholder oss til tre begreper:
- Storbyhotell
De seks største byene (syv med
Gardermoen/Ullensaker, som er 4. største
hotell­kommune). Storbyene kan være hensiktsmessig å skille ut fordi disse har vokst
sterkest de senere år og forventes å vokse
videre. Det er korrelasjon mellom vekst i
yrkesreiser og byutviklingsvekst.
-Byhotell etter tidligere regulert definisjon
(byer med klar bymessig bebyggelse og størrelse). Dette er 46 byer og er byene som har
hotellene kalt byhoteller i tabellen ovenfor
og ellers i rapporten (inklusive storbyer).
-Steder som nå kaller seg by uten at det er
klare krav til et vanlig byinnhold etter regel­
endring 1996, utgjør 50. Da er vi oppe i 96
byer og steder som kaller seg by. Hotellene
på disse 50 stedene inngår altså ikke i by,
men i «distrikt» i tabellene.
B. Ulik utvikling by/distrikt
Som det fremgår i tabell 2.1.1 er det på 20 år
•blitt 20% flere byhoteller, mens det er 127
færre distriktshoteller (÷ 15%)
•antallet senger er økt med 43% totalt sett,
•sengeantallet i byene er vokst med 85%,
i distriktene med 21%.
C. Større byhoteller
Gjennomsnittshotellet i byene har 109 rom,
mens snittet for alle hoteller i Norge er 72 rom
og 156 senger (2,16 senger per rom).
Samtidig er det de senere årene eksempler på
såkalte «pig cycles» i sammenheng med utbygging av ny hotellkapasitet. Det planlegges nye
hoteller og utvidelser i år med spesielt stor
vekst i gjestedøgn, men det tar flere år å realisere byggeprosjektene. Ny kapasitet kan derfor
komme i perioder der veksttakten i markedet
ikke er særlig sterk.
Med ny kapasitet blir det ubalanse i markedet.
Flere av de største byene er berørt av dette (jfr.
også kap. 5).
2.1.3 Utvikling antall hotellovernattinger
A. Utvikling 1990 – 2012
Figur 2.1.3 viser utviklingen i gjestedøgn de
siste 20 årene. Det er hovedsakelig det norske
markedet som har bidratt til økningen i hotell­
overnattinger, mens utenlandsmarkedet omtrent
ikke har økt etter 1995.
Det skjer imidlertid betydelige strukturelle
markeds­messige endringer i utenlandsmarkedene. De tradisjonelle, store markedene (spesielt
Danmark, Nederland og Tyskland) har tilbakegang, mens Europa ellers og fjerne markeder
øker.
Antall hotellrom i Norge har vokst ørlite mer enn
gjestedøgnsveksten (3,3%). Allikevel er kapasitetsutnyttelsen økt med 0,2%-poeng til 52,6%
i 2012, som følge av vridning til salg av flere
enkeltrom.
2.1.4 Kort om første halvår 2013 og
feriemåneden juli
A. Første halvår
Første halvår i 2013 hadde svakere vekst i
overnattinger enn første halvår 2012, kun
+ 1,2% (+ 1,9% nordmenn, ÷ 0,7% utlendinger). Kapasitets­veksten (nye rom) har fortsatt.
Markedsutviklingen fra 2012 fortsetter, med stor
tilbakegang i gjestedøgn fra Tyskland, Danmark,
Nederland og Spania i første halvår. Samtidig er
det betydelig vekst i kategorien «Europa ellers»
og fjerne markeder med unntak av Japan, som
også i 2012 har tilbakegang.
Romantallet er økt med 2,6% i første halvår
2013. Allikevel er beleggsprosenten uendret
2.1.2 og
Gjestedøgn,
allehotellovernattinger
norske hoteller 1990
- 2010 (1(1000)
000)
Figur 2.1.3 – Norske
utenlandske
1990-2012
40 %
25000
35 %
20000
30 %
25 %
15000
20 %
10000
15 %
10 %
5000
2.1.2.Tilbud, etterspørsel og vekst
Det viser seg at det er relativt god korrelasjon
mellom økonomisk utvikling (eksempelvis utvikling BNP) og gjestedøgnsutvikling. Særlig gjelder
dette yrkesrelaterte overnattinger på byhoteller.
Dette er noe av bakgrunnen for at befolkningsvekst og økonomisk vekst i de største byene
resulterer i vekst i yrkesrelaterte gjeste­døgn.
B. 2012 vs 2011
Økningen i gjestedøgn i 2012 var noe svakere
enn året før, med 3,1% til 19,8 millioner overnattinger. Både norske og utenlandske over­
nattinger økte med 3,1%. Utenlandsandelen
var derfor uendret på 25,5%.
5%
0
1990 1995 2000 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013E
Andel utland
29Totalt
% 34 %
Totalt
12 022 14 847 16 365 16 188 15 636 17 110 17 773 18 526 18 222 17 654 18 393 19 203 19 803 20 020
30 %
29Norge
% 28 %
28 %
28Utland
% 27 %
27 %
25 %Andel
26 %utland
26 %
26 %
25 %
Norge
8 485
9 862
11 398 11 482 11 262 12 349 12 859 13 458 13 328 13 227 13 595 14 304 14 607 14 986
Utland
3 537
4 985
4 967
4 706
4 375
4 761
4 914
5 068
4 894
4 427
4 798
4 899
5050
0%
5034
Kilde: SSB (2013 estimat er basert på SSB tall per juli og prognose med bakgrunn i Horwath HTL Sentiment Study juni 2013).
5
Horwath HTL
Tabell 2.1.4.a – Nøkkeltallsutvikling juli 2013 - regioner
Region
Nord-Norge
Trøndelag
Fjord-Norge
Sørlandet
Oslofjord
Indre Østland 1)
Sum Norge
Losjiinntekt
Mill. kr.
135
72
341
71
262
162
1 053
∆%
÷ 6,9
÷ 13,1
÷ 0,9
÷ 2,1
6,3
÷ 11,7
÷ 2,2
Gjennomsn. rompris
Kr
801
730
845
980
686
721
774
Belegg
∆%
0,3
÷ 4,9
÷ 0,5
÷ 0,4
2,4
÷ 4,5
÷ 0,9
%
58,8
48,2
63,7
62,6
56,6
47,5
56,6
∆%-poeng
÷ 5,9
÷ 5,8
÷ 1,0
÷ 5,2
÷ 0,3
÷ 1,1
÷ 1,8
Kilde: SSB/Statistikknett bearbeidet av Horwath Consulting.
1) Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark
Losjiinntekt
Mill. kr.
150
96
33
275
∆%
6,5
0,2
÷ 21,3
−
(50,7%) sammenlignet med første halvår i
fjor. Dette skyldes både en utvikling med større
antall solgte enkeltrom og endring i statistikkgrunnlaget.
RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er økt med
1,4% i første halvår til 455 kr. Dette som følge
av en gjennomsnittlig romprisvekst på 1,5% til
899 kr.
B. Juli
Heller ikke i 2013 ble det noen god hotell­
sommer for hovedmåneden juli. Antall gjestedøgn gikk tilbake med ÷ 4%. Overraskende var
tilbakegangen større for nordmenn (÷ 5%) enn
for utlendinger (÷ 2,2%). Nederland, Tyskland,
Sverige og Spania hadde størst tilbakegang. På
plussiden har Kina-gjestedøgnene nesten fordoblet seg.
2.2.1 Gjennomsnittlig oppnådd rompris
Gjennomsn. rompris
Kr
679
914
630
−
∆%
2,3
÷ 0,8
÷ 10,0
−
Belegg
%
62,5
84,7
52,0
−
∆%-poeng
0,6
1,4
÷ 7,3
−
Gjennomsnittlig rompris i juli er lav og konkurransedyktig i Europa, selv for dyreste region.
-Alle regioner har svært mye ledig kapasitet
i juli.
Interessant fra tabell 2.1.4.b:
-Trondheim har hatt en svært dårlig juli, med
rominntektssvikt sammenlignet med året før
på hele 21%.
-Romprisene i Oslo og Trondheim er lave
(over 25% lavere enn i Bergen). I 2012
tapte 8 av 10 hoteller penger på driften i juli
måned i Oslo (jfr. kap. 3, avsn. 3.2.3). Det ser
ut til å kunne være et lignende bilde i år.
-Bergen er full i juli. Et belegg på 85% betyr
at hotellene har hatt svært mange helt fulle
dager. Som innfallsport til fjordene kan dette
være negativt. Bergen får imidlertid ny kapasitet i 2014 og 2015 (jfr. kap. 5).
Blant de største byene, skiller Oslo seg ut med
8% vekst i juli for utlendinger. Bergen er nesten
status quo sammenlignet med juli i 2012, mens
Trondheim har hele 15% tilbakegang.
2.1.5 Utvikling kommersielle
overnattinger
Nord-Norge, Trøndelag og Indre Østland
(Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark) har
spesielt svak inntektsutvikling.
I alt var det 29,9 millioner kommersielle overnattinger i Norge1) i 2012 (+ 3%). Av disse var
7,9 millioner (en bitteliten fremgang) utenlandske, som utgjør en andel på 27% (altså litt høyere enn andel for hotell på 25%).
Interessant fra tabell 2.1.4.a:
-Lønnsomhetsindikatoren RevPAR har et
gjennomsnitt for Norge på kr 438 (kr 456
juli 2012). Alle regionene, unntatt Oslofjord
(Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold), har svakere RevPAR.
-Gjennomsnittlig rompris er 43% høyere
på Sørlandet (Aust- og Vest-Agder) enn i
Oslofjord-regionen.
Selv om hotellveksten har vært noe større enn
for camping og hyttegrend (3,1 vs 2,4%), er
hotellenes andel av kommersielle overnattinger uendret fra 2011 på 66%. I 2009 var hotell­
andelen nede i en bunn på 63%.
2.2 Nøkkeltall hotellmarkedet
Tabell 2.1.4.b – Nøkkeltallsutvikling juli 2013 - Oslo, Bergen, Trondheim
De største byene
Oslo
Bergen
Trondheim
Sum
De utenlandske kommersielle overnattingene
fordeler seg med hotell 64%, og camping,
hytte­grend og vandrerhjem 36%.
Gjennomsnittlig oppnådd rompris2) på norske
hoteller gikk opp med en knapp prosent til kr
874 i 2012. Forskjellen mellom byhoteller og
distriktshoteller har vært relativt konstant de
siste årene. På distriktshotellene selges en høyere andel av rommene til pensjonspriser, der
romprisen er en del av en pakkepris.
Figur 2.2.1 Oppnådd rompris 2005-2012
Byhoteller
Distriktshoteller
Totalt
900
887
854
874
850
Gjenomsnittlig rompris
800
750
700
650
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Byhoteller
715
Distriktshoteller 721
Totalt
717
749
743
746
825
795
811
889
839
868
875
847
863
873
840
859
880
845
866
887
854
874
Kilde: SSB, bearbeidet av Horwath Consulting.
Samlet hadde hotellene en losjiomsetning på
11,9 milliarder kr i 2012; 3,96% høyere enn 2011.
2013
Losjiomsetningen til alle landets hoteller samlet
økte med 3,4% i 1. halvår 2013. Fordelt på flere
rom ga dette bare en vekst i gjennomsnittspris
på 1,5% (fra 886 kr til 889 kr).
Gjennomsnittspris i juli 2013 var 774 kr, ned fra
782 kr i juli 2012. De to Agder-fylkene ­topper
Tabell 2.1.5 – Oversikt kommersielle overnattinger 2012
Hotell
Camping/hyttegrend
Total
1000 overnattinger 2012
Nordmenn
14 753
7 221
21 974
Utlendinger
5 051
2 890
7 941
Total
19 804
10 111
29 915
∆ 12-11
3,1 %
2,4 %
2,9 %
Andel %
Nordmenn
67
33
100
Utlendinger
64
36
100
Total
66
34
100
Kilde: SSB/Statistikknett. Bearbeidet av Horwath Consulting
1) Det er viktig å merke seg at denne statistikken ikke er komplett: Både privat utleie av hytter og feriehus og mye av hytteformidlingsselskapenes utleie er ikke med. Det samme gjelder
naturligvis overnattinger hos venner og kjente. Nordmenn på ferie i Norge benytter hotell til litt over halvparten av overnattingene. Viktigst for øvrig er bruk av egne hytter og feriesteder.
2) Eksklusive mva (8%) og frokost.
6
Horwath HTL
statistikken med henholdsvis kr 976 (A-A) og kr
982 (V-A), begge litt lavere enn i 2012. Akershus
har den laveste prisen med kr 603 i juli (kr 606 i
2012). Oslo hadde nest laveste pris med kr 679.
Gjennomsnittsprisen for Europa var kr 816 i juli
(-5,5% fra juli 2012)3). Det er imidlertid store
variasjoner. Frankrike og Sveits ligger høyest (kr
1336 og kr 1280), mens landene i Øst-Europa
har lave priser.
2.2.2 Kapasitetsutnyttelse (belegg)
Distriktshoteller
Totalt
70
65
Gj.snittlig beleggs%
hadde RevPAR i juli 2013 på kr 640 - nå foran
Vest-Agder med kr 628. For Vest- og AustAgder er det Julius og Sabeltann som er drahjelp, men begge har tapt terreng siden i fjor
(sannsynligvis med bakgrunn i økt kapasitet i
Kristiansand). Sogn og Fjordane er også i tetsjiktet om ­sommeren (kr 596).
RevPAR-snittet for Norge i 2012 var 460 kr, 1,4%
høyere enn året før.
Hedmark har imidlertid hatt en begredelig juli,
med RevPAR på kun kr 227. Også Akershus- og
Buskerud-hotellene sliter med sommeren.
Som det fremgår i figur 2.2.3, er det store forskjeller på RevPAR fra fylke til fylke og over året.
Figur 2.2.2 – Kapasitetsutnyttelse 2005-2012
Byhoteller
og kapasitetsutnyttelse, og fremkommer ved
å multiplisere disse to (eller ved å dele losjiinntekten på tilgjengelige romdøgn for salg).
Nøkkeltallet er viktig som et enkelt mål på
mulighet til å oppnå lønnsomhet. Dette fordi
rominntekten som oftest har større innvirkning
på resultatene enn annen omsetning.
60
2.3De største byene tar
markedsandeler
Ser man på de mørke søylene for RevPAR 2012
i figuren, fremgår at det er fylkene med de største byene (til venstre) som har RevPAR over
landsgjennomsnittet. Innlands- og fjellfylkene
til høyre har lavest RevPAR, og det er her flest
hoteller har det økonomisk vanskelig.
2.3.1 Vekst gjestedøgn i de største
byene 2008 - 2012
Polariseringen mellom de største hotellkommunene (Oslo, Bergen, Trondheim,
Stavanger, Tromsø, Kristiansand og Ullensaker
(Gardermoen)) og resten av landet fortsetter.
55
Det har skjedd noen mindre rokeringer fylkene
imellom fra 2011 til 2012. Sør-Trøndelag og
Aust-Agder rykker frem. Nordland og Vest-Agder
taper terreng (lavere belegg).
50
45
40
35
Tabell 2.3.1 Vekstrate gjestedøgn 2008
-2012 for Norges 7 største hotellkommuner
vs øvrige Norge.
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Byhoteller
61 64,7 67,2 65,2 60,1 60,7 62,3 61,6
Distriktshoteller 44,8 46,3 47,9 45,8 41,7 41,3 42,1 43,0
Totalt
52,1 54,6 56,8 55,3 50,7 50,9 52,4 52,6
Kilde: SSB, bearbeidet av Horwath Consulting
Etter toppåret i 2007 falt beleggsprosenten frem
til 2009. Deretter har det vært en svak stigning.
Fra 2011 til 2012 har imidlertid byhotellene
samlet et lite fall i belegget til 61,6%. Dette
skyldes økt romkapasitet gjennom både nye
hoteller og utvidelser (Jfr. kapittel 5).
Totalt og for distriktshotellene har det vært en
liten økning i belegget.
Samlet for Hotell-Norge har RevPAR hatt en fortsatt positiv utvikling første halvår 2013 til kr 455
(+ 1,4% sammenlignet med fjoråret).
7 største
byer
Norge uten
7 byer
Norge
totalt
Kapasitet
24,2 %
8,8 %
14,2 %
Gjestedøgn
totalt
15,3 %
3,4 %
8,7 %
Gjestedøgn
nordmenn
19,6 %
4,8 %
10,7 %
Gjestedøgn
utland
11,6 %
-3,8 %
3,2 %
For sommerferiemåneden juli 2013 (lyse søyler
i figuren) er bildet helt annerledes. Både belegg
og gjennomsnittspris har hatt tilbakegang fra
juli 2012 og RevPAR havner på kr 438 (÷ 4%).
I juli har det også skjedd fylkesrokeringer.
Hordaland (med god drahjelp fra Bergen)
Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting
Figur 2.2.3 - RevPAR fylker, hele 2012 og juli 2013
2012
2013
I første halvår 2013 er kapasitetsutnyttelsen
uforandret sammenlignet med samme periode
året før (50,7%).
700
I juli 2013 gikk beleggsprosenten for landet
samlet ned med 1,8%-poeng til 56,6%. Som
det fremgår i avsnitt 2.1.4, falt belegget betyde­
lig i Nord-Norge og Trøndelag.
500
juli 2013
Landsgjennomsnitt 2012
600
400
300
2.2.3 RevPAR
200
3) Kilde STR Global
dm
ar
k
He
k
lan
d
m
ar
le
Op
p
Te
d
tfo
ld
Øs
sk
er
u
k
Kilde: SSB. Bearbeidet av Horwath Consulting. Rangert etter fylke med høyest RevPAR i 2012.
Bu
er
nm
ar
Fin
ag
Ve
st-
Ag
d
d
ol
el
rd
-
Tr
øn
d
stf
e
og
Ve
No
d
Fjo
rd
an
al
an
sd
rd
l
No
Ro
m
og
ør
e
So
gn
de
r
ag
Ag
el
stAu
M
Sø
r-T
rø
nd
s
er
sh
us
Ak
d
lan
nd
Tr
om
ga
Ro
ala
0
Os
lo
100
Ho
rd
RevPAR benyttes ofte som målebegrep innen
hotellnæringen. Begrepet er en forkortelse for
«revenue per available room», dvs. inntekt per
tilgjengelig rom. RevPAR kombinerer målebegrepene gjennomsnittlig oppnådd rompris
Horwath HTL
7
Tabell 2.3.2 Nøkkeltall Norges største hotellkommuner (2011 - 2012)
Andel
gj.døgn
2012
18,1 %
7,6 %
4,9 %
4,5 %
3,9 %
3,0 %
2,5 %
44,2 %
55,8 %
100 %
Oslo
Bergen
Trondheim
Ullensaker (Gardermoen)
Stavanger
Tromsø
Kristiansand-region
Totalt 7 største
Norge u/7 byer
Gj. snitt Norge
Belegg
2011 %
69,7
71,3
66,7
52,0
67,9
66,4
54,0
66,0
44,3
52,4
2012 %
66,9
72,7
63,4
55,4
65,2
68,9
56,6
65,3
44,9
52,6
Gj.snittspris
Endring %
-4,0 %
1,9 %
-5,0 %
6,5 %
-4,0 %
3,8 %
4,9 %
-1,1 %
1,4 %
0,4 %
2011 kr
899
919
829
828
1 023
830
837
893
843
866
2012 kr
892
952
820
817
1 036
853
821
894
856
874
RevPAR
Endring %
-0,8 %
3,5 %
-1,0 %
-1,4 %
1,2 %
2,7 %
-1,9 %
0,1 %
1,5 %
0,9 %
2011 kr
626
656
553
431
695
551
452
589
374
454
2012 kr
597
691
520
453
676
588
465
584
385
460
Endring %
-4,9 %
5,1 %
-6,3 %
4,9 %
-2,9 %
6,3 %
2,8 %
-0,9 %
2,9 %
1,4 %
Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting
Mens hotellkapasiteten i Norge har vokst med
over 14% i perioden, har den vokst med over
24% i de største hotellkommunene (tabell
2.3.1). Tilsvarende gjelder for gjestedøgns­
utviklingen. De store byene har også veksten
i utenlandsmarkedet som er en blanding av
yrkesreiser, møtemarkedet og ferie/fritids­
trafikk.
2013 har startet relativt bra for de syv største
hotellkommunene. Større kapasitet som følge
av nye hotell oppveies av høyere oppnådd pris,
slik at RevPar øker med 1,5% første halvår.
Hotellene utenom de største byene har også
en svak bedring med en RevPAR-økning på 1 %.
mensatt1). Reiseproduktet forbrukes på reisen,
mens beslutningen om å reise nødvendigvis tas
på forhånd. Videre foregår kommunikasjon mellom tilbyderne/produsentene og forbrukerne av
reiseproduktene delvis direkte med forbruker og
delvis gjennom mellomledd.
2.4 Annet
2.3.2 Nøkkeltall – de største hotellbyene
2.4.1 Svalbard – økt flytilbud skaper
vekst
Reiselivskartet er en modell av reiselivsbransjen.
Ved hjelp av dette kartet kan aktørene i bransjen bedre forstå de kreftene som virker innen
bransjen og den kampen som skjer mellom de
ulike aktørene for å tilegne seg mest mulig av
de verdiene som skapes. En god analyse kan
resultere i bedre veivalg. Effektiv markedskommunikasjon krever bevisste veivalg2) om egne
satsingskanaler på Reiselivskartet. Dette kapitlet gir et innblikk i hvordan kartet er tegnet og
hvilke veivalgsmuligheter som foreligger generelt og i hotellsammenheng spesielt. Samtidig
er det illustrert med aktuelle eksempler.
Lønnsomhetsindikatoren RevPAR (se avsnitt
2.2.3) viser tilbakegang for de største byene,
men framgang for resten av Norge. Det er særlig Oslo, Trondheim og Stavanger som har merket effekten av betydelig ny hotellkapasitet,
men ny kapasitet berører allerede Kristiansand
og Tromsø i 2013 og kommer i Bergen i 2014
(jfr. kap.5).
2.3.3 1. halvår 2013 – svakere belegg,
men bedre RevPAR for de største
byene samlet
Figur 2.3.3 Prosent endring nøkkeltall
Norges 7 største hotellkommuner vs øvrige
hotell (1. halvår 2012 - 1. halvår 2013)
Snittpris
RevPar
Belegg
2,5 %
2,0 %
1,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 %
-0,5 %
-1,0 %
-1,5 %
-2,0 %
-2,5 %
Tabell 2.4.1 Nøkkeltall hotell Longyearbyen
Solgte Losji­
Gj.sn.
RevPAR
romoms. Belegg pris
(kr)
døgn (000kr)
(kr)
2011 58 078 56 952 53,3 % 981
2012 54 778 55 248 47,9 % 1 009
509
483
Antall romdøgn på hotellene i Longyearbyen
gikk ned med 3% fra 2011 til 2012, mens antall
gjestedøgn (84643) kun gikk ned med 1,6%.
Dette skyldes at nedgangen er i yrkesreise­
segmentet. Antallet overnattingsbedrifter varie­
rer over året med en topp på 8 i juni.
For 2013 ser det ut til å bli fremgang. Både
Norwegian og SAS har nå rutetrafikk gjennom
mørketiden. Den ekstra flykapasiteten gir positive utslag på overnattingsstatistikken.
Fra og med mars 2013 har Svalbard kommet
med i SSB’s ordinære overnattingsstatistikk som
eget «fylke».
2.5.1 Bakgrunn
Videre er Reiselivskartet dynamisk og i stadig
utvikling. Kartet må følgelig korrigeres «samtidig som man løper» (eller helst være litt i forkant og se hvilke endringer som sannsynligvis
vil komme).
A) Reiselivsmarkedsføring og veivalg
Reiselivsmarkedsføring er krevende. I tillegg til
at produktet er forgjengelig (f.eks. usolgte rom
kommer aldri tilbake), er det også svært sam-
C) Om å reise
Grunnlaget for all reisevirksomhet er knyttet til
såkalte «immobile tjenester», dvs. det kreves
en reise for å oppnå:
2.5Veivalg og streiftog på
Reiselivskartet
7 største byer
Norge Totalt
Norge uten 7 byer
Kilde: SSB, bearbeidet av Horwath Consulting
B)Maktkamper på Reiselivskartet
Dette er imidlertid ikke bare snakk om veivalg
for markedskommunikasjon, men også andre
hensyn – eksempelvis strategisk posisjonering,
og i den forbindelse maktkamp. Et eksempel
på dette er hotellkjedenes ønske om styrke
gjennom et nett av hoteller. Et annet aktuelt
eksempel er kampen mellom store OTAs (som
Expedia/Hotels.com)3) og hotellkjedene om
retten til å bestemme prisene i ulike markedskanaler. NHO Reiseliv og Virke kjemper om posisjoner som næringsorganisasjoner i reiseliv.
1) Fysiske elementer, systemer, samarbeidspartnere og mennesker i «tredje potens» (gjester, personale og gjestenes betydning for hverandre).
2) Vi bruker begrepet veivalg som alternativ til begrepet strategi
3) OTA = Online Travel Agent.
8
Horwath HTL
Figur 2.5 - Reiselivskartet
1
Kommersielle
- Opplevelsesprodukter
- Møter
- Attraksjoner etc.
- Møtesentre o.l.
DATAKOMMUNIKASJON
2012
- opplevelser i ferie/fritidssammenheng
- møter i yrkes/organisasjonssammenheng
Opplevelsene på reise kan være:
-kostnadsfrie (eksempelvis de fleste naturopplevelsene) eller
-priset/kommersielle (eksempelvis inngangsbillett til attraksjoner, festivaler eller aktiviteter)
gjøres direkte mot forbruker, eller via ulike veier
gjennom mellomledd, som videreforedlerleddet (eksempelvis destinasjonsselskap, kjede
eller turoperatør) og/eller formidlingsleddet der
internett har en meget betydelig rolle.
Som regel velges kombinasjoner av disse veivalgene i en markedsplan.
Driverne i reiselivet er altså normalt ikke overnatting, bespisning eller transport, disse er
midler på veien til det egentlige målet – ferieopplevelsen (eller møtet). Dette bildet «forstyrres» ved at midlene også kan inneholde
større og mindre delopplevelser (en flytur med
Widerøe over Helgeland en fin sommerdag, et
gourmetmåltid etc.)4).
E) Verdistrømmer
Markedsføringsveivalgene (ofte svært unøyaktig6) kalt «distribusjon») er vanskelige i reiselivssammenheng. Dette bl.a. fordi det ikke er
noe fysisk produkt som sendes til forbruker.
Tvert imot, forbrukeren må forflytte seg i tid
og rom for å kunne ta del i reiselivstjenesten.
«Distribusjonen» består av tre «verdistrømmer»:
-informasjon (mot markedet) og forhåpentligvis
- bestilling (fra markedet)
- betaling (fra markedet)
D)Reiselivskartet for veivalg
I kartet (Figur 2.5) er reiselivsnæringene5) skjematisk fremstilt i en verdikjedemodell. Denne
modellen illustrerer bl.a. hvilke ulike veivalg
f.eks. et hotell kan ta i kommunikasjon med
markedet. Eksempelvis kan markedsføringen
Jfr. pilene på kartet som illustrerer retningene på
verdistrømmene. Strømmene går ofte forskjellige veier på kartet for samme reisebeslutning
(et eksempel for hotell: Informasjon gjennom
kjede, bestilling gjennom internett, betaling
med kredittkort).
Opplevelsene inndeles ofte i ulike grupperinger
som eksempelvis
· natur · kultur · fornøyelser · velvære · shopping
Ovenstående er spesielt viktig, da det for hver
av strømmene er tilknyttet betydelige kostnader. Utfordringen, og faren, for reiselivsmarkedsførere (og andre) er å bare henge seg opp i
bestillingsstrømmen - der statistikken kan være
god, men som ikke reflekterer hva i informasjonen mot markedet som utløste bestillingen. Å
skaffe seg oversikt over dette krever både god
kontakt med gjester, kunder og ofte også spesielle analyser.
På den ene side er det slik at har vi først bestemt
oss for å reise, så klarer vi i dag å bestille – som
regel ganske enkelt. På den andre side er det
viktig for hotellet at bestillingen ikke kommer
på dyre kanaler. Aktørene må alltid tilstrebe en
parallellitet på strømmene, og reiselivskartet
kan hjelpe til i distribusjonsvalgene.
Internett har lenge hatt en svært stor betydning
i informasjonsstrømmen, men nå også i bestillingsstrømmen og til dels som betalingskanal.
Andre teknologiske hjelpemidler som smarttelefoner og GPS er i dag viktige ved valg av
hotell. For den enkelte ligger en utfordring i
å sjekke at egen bedrift er tilgjengelig i mye
brukte plattformer7).
4) Det forstyrres også av hyppige «Keiserens nye klær»-prosjekter, der opplevelsesutvikling presenteres som noe nytt. Moteordet «opplevelsesindustrien» er en avsporing i reiselivs­
sammenheng.
5) Det er viktig å merke seg at reiselivsnæringene, i motsetning til andre næringer, ikke er en næring i vanlig forstand, men en samling av bedrifter i bransjer som betjener turisten underveis. De ulike bransjene kan ha hovedinntekter fra annet enn turisme (eksempelvis tog med lokal transport og gods, restauranter med betjening av lokalmarked osv.).
6) Man glemmer/vet ikke at det er tre strømmer. Mange forholder seg kun til bestillingsstrømmen, mens å lykkes med infostrømmen er det viktigste suksesskriteriet.
7) I rapporten Norsk Hotellnæring 2011 finnes mer informasjon om disse temaene. Se tekstboks.
Horwath HTL
F) Leverandører
Helt til venstre på kartet ligger leverandører av
varer og tjenester til produsentene.
Leveransene inngår som underlag i verdistrømmen for produktet som selges forbruker/kunde.
De kan også ha en rolle «inne på kartet» gjennom f.eks. outsourcing av tjenester (aktuelt
eksempel er vask av hotellrom) eller som bransjeorganisasjonenes tjenestetilbud.
G)Streiftog på Reiselivskartet
Etter denne litt teoretiske innføringen (for øvrig
noe grundigere behandlet i 2010-rapporten)
starter vi på selve kartet (se figur 2.5). Her
behandles i rekkefølge fra venstre mot høyre
aktuelle utviklingstrekk i reiselivet – de fleste
aktuelle for de fleste reiselivsaktører – noen spesielt for hoteller. Dette er altså ingen komplett
gjennomgang – derfor betegnelsen «streiftog».
Trondheim. Investinor hadde innledningsvis
definerte satsingsområder, deriblant reiseliv. I
2012 ble disse satsingsområdene fjernet, og
Investinor fikk et friere investeringsmandat.
Selskapet skal prioritere investeringer som kan
skape konkurransedyktig avkastning
•i sektorer der Norge har internasjonale komparative fortrinn
•som ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser
•som ivaretar utnyttelse av ny teknologi og
kompetanse
•som bidrar til mindre miljøbelastning og
menneskeskapte klimaendringer
Hittil har Investinor’s rolle i norsk reiseliv vært
beskjeden. Av tre tidligere investeringer, er i dag
to under avvikling (BookNorway AS – nedsalg
av eierposisjon, Målselv Utvikling AS – under
konkursbehandling).
2.5.2 Leverandører av varer og tjenester
A)Innledning
Ofte snakkes om (og beregnes) ringvirkninger
av reiselivet. Hotellnæringen skaper ringvirkninger gjennom kjøp av varer og tjenester til driften. I regnskapsoversikten i avsnitt 3.3 fremgår
de ulike kostnadspostene og relativ betydning
av disse.
Varer og tjenester omfatter også kapital og statlig virksomhet i den sammenheng. Videre gjelder det bransjeorganisasjonenes tjenester for
medlemmene.
Innovasjon Norge har i reiseliv både en rolle
som «næringsutvikler» - (fylkesorganisert) - og
markedsfører (nasjonalt organisert) i videreforedlingsleddet, se avsnitt 2.5.4.
Investinor sitter igjen med 34% av reiselivsselskapet AlpinCo AS, etablert i 2012, og består
av heisanlegg på alpindestinasjonene Hafjell og
Kvitfjell. Selskapet har som mål å samle flere
norske alpindestinasjoner i et konsern.
Når reiseliv ikke lenger er et konkret satsingsområde, er det fare for at Investinor får en enda
mer perifer reiselivsrolle fremover.
9
gasjementet har bl a vært en samvirkning
med AR-eide Fretheim Hotell. Dette går på
å sikre arbeidsplasser gjennom at ansatte på
sesonghotellet Fretheim i Flåm i vintersesongen (høysesong) kan arbeide på Myrkdalen
Hotell. Ifølge SIVA fungerer en slik kombinasjon bra. SIVA ser på minoritetsengasjementet i Myrkdalen som destinasjonsutvikling,
der bl a tomtesalg skal være driver i utviklingen. Det anses viktig å sikre varme senger
for utviklingen8).
D)Innkjøpsavtaler leverandører
Vi har tidligere kartlagt hotellenes besparelser
på innkjøpssamarbeid i den årlige spørreundersøkelsen. Med en meget høy andel av en
bransje som deltakere i innkjøpssamarbeid, blir
listepriser og rabattprosenter ofte lite meningsfulle tall.
E) Arbeidsgiverorganisasjoner
Mens Virke innen reiseliv tradisjonelt organiserte turoperatører og reisebyråer og NHO
Reiseliv organiserte hoteller og restauranter, er
bildet i dag mer broket. Som beskrevet foran,
oppleves dette som en maktkamp. Det hadde
vært en bedre utnyttelse av ressursene at man
som næringsorganisasjoner jobbet som tidligere
for henholdsvis delprodusenter (NHOR) og mellomledd (Virke). Se nedenfor.
2.5.3 Delprodusenter reiseliv
C) SIVA
SIVA (opprinnelig Selskapet for industrivekstanlegg) er også lokalisert i Trondheim. Opprinnelig
ide har vært utvikling av industrivirksomhet i
distriktene i Norge. Fortsatt har SIVA en betydelig distriktsprofil.
I 2008 startet SIVA på ny reiselivssatsing etter
noen års pause.
I regjeringens reiselivsstrategi (2012) ble SIVA
tildelt rolle som utvikler av «reiselivsinkubator»
(en slags gründer-fødselshjelp). Denne satsingen er foreløpig i startgropen.
Nylig har SIVA fått et oppdrag vedrørende
utvikling distriktshoteller fra Kommunal­
departementet.
A)Generelt
Produsentleddet leverer (produserer) de ulike
elementene som inngår i reisen.
Fordi en reise består av flere deler (overnatting,
transport osv.), brukes betegnelsen delprodusenter.
Produsentene kommuniserer (gjennom de tre
såkalte verdistrømmene beskrevet ovenfor)
med markedet, enten direkte eller gjennom
aktører i videreforedlingsleddet og/eller formidlingsleddet.
B) Om opplevelser og møter
- Opplevelser og aktiviteter
· Opplevelser
Arbeidskraft «kjøpes» vanligst gjennom individuell ansettelse, men det er heller ikke uvanlig med at visse tjenester «outsources». I Norsk
Hotellnæring 2010 ble «outsourcing» som tema
nærmere behandlet som egen sak i slutten av
kapittel 7.
B)Investinor
Investinor ble etablert for ca. fem år siden,
forvalter 4,2 milliarder kroner og har kontor i
Gjennom oppkjøp av Hurtigrutens aksjer i
Aurland Ressursutvikling (AR), har SIVA nå en
eierandel på 47% (ved siden av Aurland kommune). AR har fått mye mediaomtale siste året
gjennom to saker:
-Driften av Flåmsbanen har vært ARs «melkeku» gjennom flere år. Nå er avtalen med
NSB reforhandlet og engasjementet i driften
av Flåmsbanen er delt 50/50 med NSB.
-AR eier 10% i utviklingsselskapet i Myrkdalen
med Myrkdalen Hotell. Tanken bak hotellen-
Opplevelser er det egentlige reisemålet i
ferie/fritidssammenheng. Innen opplevelsesområdene natur, kultur, fornøyelser og
shopping er mange av opplevelsesmulighetene «gratis». Mange er imidlertid «kommersielt» eller «halvkommersielt» drevet i form
av at det koster å delta (eksempelvis inngangsbillett museer, billett til en sightseeingtur eller festival eller heiskort i slalåmbakke
osv.).
8) SIVA var også deltaker i utviklingen av Målselv Fjellandsby, som sannsynligvis ikke lyktes nettopp på grunn av mangelen på varme senger/hotell.
10
Horwath HTL
· Hotellene som reisemål i seg selv
Med bakgrunn i de siste års strukturutvikling (bl.a. færre konkurrenter) blir både det
norske og utenlandske ferie/fritidsmarkedet,
samt bedriftsarrangementer der opplevelser
og aktiviteter inngår, stadig viktigere for distriktshotellene. Et viktig veivalg kan da være
i større grad å gjøre hotellet til et reisemål i
seg selv:
• For mindre hoteller kan veivalget være å bli
et klarere profilert nisjehotell som er god
på relativt smale områder, f.eks. bedrifter
innen turistfiske
• For større hoteller kan valget være å ha et
bredt tilbud i egen regi, eller sammen med
utvalgte nisjeleverandører
En klar trend er at hotellene i større grad
satser på å «være et reisemål i seg selv».
Vanlige eksempler på dette for større hotell
er badeland og spa/wellness – men det kan
naturligvis være tilbud uten spesielle fysiske
investeringer. En viktig trend er aktiv ferie.
Med fokus på ferie/fritid vil det være aktuelt å vurdere satsing på egne aktivitets- eller
turledere.
Egne, eller samarbeid om, store eller mindre årlige events/arrangementer kan være
viktige satsingsområder. Mat og matkvalitet
teller mer i dag. Dette påvirker også disse
arrangementene. Mange målgrupper er ikke
lenger tilfreds med enkle pølse/burgerløsninger som event og festivalmat.
· Aktivitetsleverandører (opplevelsesbedrifter)
Å kartlegge aktører og økonomisk betydning
fra dette området er krevende. Det finnes
bedrifter og organisasjoner innenfor over 20
forskjellige næringskoder (nacekoder), som
leverer opplevelser og aktiviteter.
Det kan også være vanskelig å sette grenser
for andel av virksomheten som er reiseliv og
andelen som er lokal omsetning.
Hotellene kjøper eller formidler ofte opplevelser eller aktiviteter fra disse bedriftsgruppene til sine hotellgjester.
-Møtetilbydere og MICEET-møtemarkedsseg­
mentene
Ved siden av opplevelser er å møtes i yrkesog organisasjonssammenheng også egentlig
et reiseformål.
Statistikk over internasjonale møter (UIA
juni 2013) viser at Norge oppnår sin beste
plassering noensinne med en 15. plass, noe
som også betyr at Norge er blant topp 10 av
Europeiske destinasjoner (9. plass).
eierforhold er bredt presentert i andre steder i
denne rapporten.
Totalt genererte fjorårets internasjonale kongresser rundt 533 000 overnattinger, 78%
utlendinger (Menon Business Economics).
- Etterspørselsutfordring
Et utviklingstrekk er koblingen av kultur/
konserthus/attraksjoner og hotellprosjekter.
Bakgrunnen for dette ligger i synergimuligheter, som kan redusere både investeringsog driftskostnader ved sambruk av arealer.
C) Overnatting
- Generelt
iktigst er hotelltilbudet, som står for ca. 2/3 av
V
de kommersielle overnattingene i Norge, men
også tilbudet for andre former for overnatting
(som leiligheter, hytter og camping) teller i et
komplett bilde.
Ikke-kommersiell overnatting (hos familie og
venner og i egne hytter/feriehus) er også
meget viktig i ferie/fritidssammenheng, men
ligger utenfor offisiell statistikk. SSBs gjesteundersøkelser gir imidlertid også tall for dette.
I det følgende presenteres kort noen aktuelle,
spesielle forhold:
F or lav kapasitetsutnyttelse er hotellnæringens
hovedutfordring. På årsbasis er ca ett av to rom
ledige hver dag.
• Dette er fortsatt primært en distriktshotell­
utfordring med gjennomsnittlig belegg på
ca 40 %, men
• Mange av hotellene i de største byene opplever nå utfordringer fordi etterspørselen
ikke vokser i samme takt som den betydelige utbyggingen flere steder.
• En tredje gruppe er hotellene rundt de
største byene som også etter hvert representerer et stort tilbud (inklusive flyplasshoteller). Eksempelvis, i Akershus alene er
det over 40 hoteller, hvor de fleste er sterkt
avhengig av møtemarkedet. Samtidig
er som kjent markedsmulighetene best i
«timesbeltet»9) rundt byene.
• 8 av 10 hoteller i Oslo og 6 av 10 byhoteller
i Norge taper penger i juli.
- Norske hotellpriser konkurransedyktige
et er drøyt 1100 hoteller i Norge og antall rom
D
har passert 80.000. Tilbudet vokser og det bygges og planlegges nye hoteller.
Tilbuds- og etterspørsels-, økonomi- og drifts/
orge sliter med et prisimage som et dyrt land
N
å reise i. For hotellovernattinger er dette feil.
Norske hotellpriser er konkurransedyktige i
Europa, jfr. avsnitt 2.2.1.
9) Størrelsen på det såkalte «timesbeltet» varierer ulike steder i landet. Markedsundersøkelser viser at f.eks. i Nord-Norge er man villig til å kjøre lenger for å møtes. Dette har naturligvis
også med bredden av tilbudet og befolkningsstruktur å gjøre.
Horwath HTL
11
Det behøver heller ikke være dyrt å reise til
Norge. Overnatting og transport er de store
postene i feriebudsjettet. Det er 218 direkte
flyruter til Norge der utlendinger gjennom­
gående kan reise til like lave eller lavere priser
enn vi reiser ut i Europa. Fra 10-millionersbyer
som London og Berlin kan Oslo nås for rundt
kr 600 en vei.
C hartertilbudet til Norge utvides betydelig (jfr.
avsn. 2.5.3.E).
fte bidrar prissammenligning av små­poster i
O
feriebudsjettet, eller med bakgrunn i lite representative statistikker, til et feilaktig inntrykk.
Gjennomsnittsprisen for Norge i feriemåneden
juli 2013 (kr 774 (basert på SSB-statistikken))
lå litt over gjennomsnittet for et samlet Europa,
men under mange viktige europeiske reisemål
(eksempelvis Frankrike, Italia, Sveits, Tyrkia,
England)10).
Oslo (kr 679 i juli) lå omtrent på Europagjennomsnittet og på linje med eller under
mange av hovedstedene i Europa.
Flertallet av hotellene benytter losjioptimering
(revenue eller yield management). Dette innebærer til dels store variasjoner i pris over tid. I
dette ligger en fare for dårlige prisimage, samt
større oppmerksomhet på markedsandeler enn
på markedsstørrelse.
En utendørs kanal på 88 m for svømming ute året rundt på Ullensvang Hotell.
Distriktshotell med blikk mot fjerne markeder
For Hotell Ullensvang i Hardanger er Japan og
Brasil de største utenlandsmarkedene, og på
listen over fjerne markeder står også Taiwan,
Sør-Korea og Kina langt oppe.
tilbudet betydelig utvidet med bl.a. ny inne/
ute badeanlegg tilpasset voksenmarkedet og
Europas lengste utendørs svømmekanal på
88 meter.
Denne posisjonen er kommet etter svært
langsiktig og bevisst satsing. Det japanske
markedet er bearbeidet gjennom nesten 40
år og av flere generasjoner familien Utne,
som eier og driver hotellet. Tillit gjennom «en
til en» kontakter krever langsiktighet.
Stort hotell
- Kvalitet og service
Badesatsing viktig
Vi gjennomfører markedsundersøkelser hvor vi
spør bedrifter/organisasjoner om i hvilken grad
de på ulike områder er fornøyd med hoteller
de kjenner. Gjennomsnittsskår på servicenivå,
service og kvalitet på mat og standard er relativ høy.
Undersøkelser av turister på besøk i Norge viser
gjennomgående høy tilfredshet. Det samme
fremgår av rating av hoteller på TripAdvisor o.l.
D)Servering
Et viktig utviklingstrekk nå er den sterke lokalmattrenden over det meste av landet. Den
finnes både i restaurantene, men også i folks
husholdninger. «Bondens Marked» og steder
som Mathallen i Oslo, er blitt viktige treffpunkter. De ulike initiativ innen lokalmat-trenden
er konsentrert rundt produktet (produktutvikling, produksjon, matsikkerhet, emballasje og
design), synliggjøring (synliggjøring av totaltilbudet og synliggjøring av den enkelte tilbyder) og tilgjengelighet (logistikk, distribusjon og
leveringssikkerhet over tid).
10) STR-tall juli 2013.
Som det fremgår tydelig av denne rapporten, er det krevende å være distriktshotell
i Norge i dag. Møtemarkedssegmentene er
det vanskeligere å nå og ferie/fritidsmarkedet er derfor viktigere. Som flere av de andre
store vestlandshotellene, har Ullensvang satset på et stort og bredt badetilbud for bl.a.
også å kunne tiltrekke seg weekendgjester fra
region­markedet hele året. I 2012 ble bade-
Serveringstilbudet er en viktig del av reiselivsproduktet. På mange måter eksisterer en form
for polarisering mellom enkle beitesteder (fastfood) over hele skalaen via temabasert servering til gourmetspistedene (slowfood). I tillegg
kommer «vannhullene», barer, puber og lignende. Også her er det en slags lokalmattrend
med betydelig økning i mikrobrygget øl. Det er
etablert kjente varemerker. Volumandelen av
ølmarkedet er imidlertid liten.
Det er sammenheng mellom hotellets serveringstilbud og oppnådd hotellromspris.
Bygningsmassen på Ullensvang er innholdsrikt og på hele ca. 20.000 m2. Ca. 56 årsverk
tar seg av rundt 50.000 gjestedøgn. Gjestene
har 168 rom og suiter å velge mellom.
Utenlandske gjestegrupper etter størrelse
2012
1
2
3
4
5
6
Ullensvang Hotell
Japan
Brasil
USA
Tyskland
Taiwan
Storbritannia
Norge
Sverige
Tyskland
Danmark
Storbritannia
USA
Nederland
Utenlandsandel ca.
40%
Utenlandsandel
25,5%
E) Transport
- 218 direkte flyruter til Norge
• Totalt 218 flyruter inn til Norge, til 9 flyplasser.
Å se på dem som 218 flyruter til utlandet,
blir å oppfatte de som en trussel for norsk
reiseliv, mens å se på dem som over 218
direkte flyruter fra utlandet, snur bildet til en
mulighet.
Lavpristilbud/lavprisflyruter gjør det enklere
å markedsføre fly/hotellpakker for kortferier eller langweekends. Denne muligheten
12
Horwath HTL
Sammen med våre 2500
medlemsbedrifter gjør vi norsk
reiseliv enda bedre
Horwath HTL
kan utnyttes bedre av hotellene. Det er et
tanke­kors at for eksempel Oslo har i overkant av 62% belegg i juli, mens mange titalls
­millioner europeere bare er en 500-kroners
flybillett unna.
•Lang reisetid er ofte et hinder for reise til
Nord-Norge fra Europa. Selv med fly kan
reise­tiden bli lang (og kostnadene høye) ved
reiseopplegg med flybytter. Trafikkgrunnlaget
for direkte rutefly er for tynt for de fleste
reise­mål i Europa. Det er derfor viktig med
et chartertilbud.
ESA godkjente i 2013 et charterfond, som
kan gi turoperatørene redusert økonomisk
risiko i forbindelse med chartere inn til de ni
største lufthavnene i Nord Norge. Dette er
en prøveordning, som skal evalueres etter
en tre års periode.
Over 218 direkte flyruter fra utlandet
FLYKART 2013
• Tromsø Langnes
• Trondheim Værnes
• Færøyene Vagar
• Ålesund Vigra
• St. Petersburg
• Helsinki
• Oslo Gardermoen
• Tallinn
• Moss
Haugesund Karmøy •
• Stockholm
•
Stavanger Sola •
Sandefjord
Kristiansand Kjevik •
• Gøteborg
• Riga
• Aberdeen
• Moskva
Aalborg •
• Edinburgh
• Palanga
• Århus
• Kaunas
Billund
•
•
København
•
Vilnius
• Newcastle
• Esbjerg
• Gdansk
Manchester
• Dublin • •Liverpool
• Hamburg • Szczecin
• Warszawa
• Bremen
• Berlin • Poznan
• Kiev
• Amsterdam
London •
• Dusseldorf
• Wroclaw
Heathrow, Gatwick, Stansted • Brussel
• Katowice
•
Krakow
• Praha
• Frankfurt
New York •
• Paris
CDG, Orly,
Vatry, Beauvais
Fjord Line utvider virksomheten betydelig i
2013.
• Color Line
Color Line har de senere årene investert
rundt åtte milliarder kroner i moderne skip
og infrastruktur. En flåte på seks skip opererer
fire internasjonale linjer mellom syv havner i
Norge, Tyskland, Danmark og Sverige. I 2013
har cruisefergene til/fra Kiel hatt en betydelig oppgradering.
Color Line har valgt å satse med en tydelig differensieringsstrategi – kvalitetscruise
på linjen mellom Oslo og Kiel i Tyskland og
effektiv transport på de korte linjene mellom
Kristiansand og Larvik i Norge og Hirtshals i
Danmark, samt linjen Sandefjord-Strømstad.
Over fire millioner passasjerer årlig og transport av rundt 180 000 trailere gir betydelige
økonomiske effekter.
Color Line er Norges største transportør og
turoperatør med årlig ca. 600.000 utenlandske turister til Norge. 60 prosent av disse
kommer fra Tyskland og 32 prosent fra
Danmark.
München •
• Wien
• Salzburg
• Zürich
• La Rochelle
Grenoble •
• Béziers • Nice
• Madrid
Agadir •
• Lisboa
• Funchal,
Madeira
Kilde: Avinor
• Lanzarote
• Las Palmas
• Tenerife
• Budapest
• Islamabad
• Geneve
• Milano • Venezia
• Beograd
• Pula
• Zadar
• Split
• Pisa
• Dubrovnik
• Roma
• Barcelona
• Valencia • Palma
• Ibiza
• Alicante
• Murcia
• Malaga
Samarbeid med norske reiselivsbedrifter
innen produktutvikling av opplevelsespakker,
markedsføring og distribusjon får hovedfokus
de nærmeste årene.
- Fergeturistene viktige for Norge
• Fergeutvikling og fergetrafikk
Den desidert største fergeaktøren for ruter
til/fra Norge er Color Line. Nest størst er
DFDS med ruten Oslo–København.
• Tampere
Bergen Flesland •
• Faro
Avinor har et omfattende samarbeid med
Innovasjon Norge, med formål ny trafikk fra
både Asia, USA og Europa (jfr. NH 12).
• Murmansk/Arkhangelsk
• Reykjavik
Marrakech •
Det er ventet betydelig økning i antall charterfly til Nord-Norge kommende år.
13
• Forsinkelser for to nye Fjord Line skip i 2013
Betydelige forsinkelser fra verftet, og senere
tekniske problemer, har ødelagt mye av
2013-sesongen for Fjord Line.
MS Stavangerfjord seiler strekningene
Bergen-Stavanger-Hirtshals-Langesund og
retur. Den nye MS Bergensfjord følger søsterskipet fra slutten av september 2013 på
de samme strekningene. Skipene har 306
lugarer og plass til 600 biler. Begge skipene
vil være først til å benytte miljøvennlige
«single LNG motorer» og berøres således
ikke av de nye ECA-reglene for svovel­
innhold.
• Manglende Newcastle-forbindelse negativt.
Det arbeides fortsatt med tiltak som kan
etablere en ny fergeforbindelse til/fra
Newcastle. En slik fergeforbindelse har
stor betydning, særlig for hotellene på
Vestlandet.
Det foreligger imidlertid intet konkret fra
interimskreftene som arbeider med saken.
•H
urtigruten
Hurtigruten hadde siste rapporteringsår
(2012) 755.000 utenlandske overnattingsdøgn om bord på skipene langs norskekysten. Dette tilsvarer ca 15% av de utenlandske
overnattingene i Norge, (også 255.000 norske overnattinger om bord).
• Lahore
• Varna
• Burgas
• Bangkok
• Istanbul
•
Thessaloniki
• Olbia
• Sardinia
• Korfu
• Palermo
• Malta
• Athen
• Antalya
• Kos
• Rhodos
• Santorini
• Dubai
• Doha
• Chania
I tillegg bookes det rundt 50.000 hotelldøgn
i Norge før og etter Hurtigruteturen som en
del av Hurtigrutens pre- og post-programmer.
Hurtigruten har de siste årene satt i verk et
omfattende charterfly-program for å øke tilgjengeligheten fra de store markedene i UK
og Tyskland. I 2012 gikk det 113 flyavganger
til og fra Norge for å bringe Hurtigrutens passasjerer om bord på skipene. Selskapet tar
sikte på å videreføre et aktivt charterprogram
for å sikre tilgjengeligheten av Hurtigruteproduktet ute i verden.
Det har vært en betydelig økning i antall
passasjerer på vinteren. Første kvartal 2013
oppnådde man like i underkant av 225.000
gjestedøgn. Dette gir betydelige ringvirkninger langs kysten i form av kjøp av varer og
utflukter. Hurtigruten har 45-50 utfluktsleverandører langs kysten.
• Annen transport
Kystriksveien (Fv 17) med Nasjonale Turistveistrekninger og videre nye Nasjonale Turistveistrekninger i Lofoten, på Andøya og Senja,
samt i Finnmark, er viktige markedsføringselementer for nordnorsk turisme. Vei og ferger
er viktig infrastruktur i denne sammenheng.
Det er ikke veitilbudet, men fergetilbudet som
mange opplever som en flaskehals i dag. Det
gjelder både frekvens og servicetilbud om
bord og i land.
Biltogene fra Hamburg til flere steder i SørEuropa blir stadig mer populære. Det er på
tide å vurdere markedsgrunnlag for biltog til
Bodø og Narvik.
14
Horwath HTL
2.5.4 Videreforedling
A)Generelt
Aktørene i videreforedlingsleddet har markedsmessig som primæroppgave å tilgjengeliggjøre
reiselivsproduktene i produsentleddet, enten ved:
•å samle/strukturere informasjon om et
område eller tema, eller
•å pakke reiser
for derigjennom å gjøre det enklere å finne frem
til reisen og/eller å reise.
Diagonalen gjennom videreforedlingsaktørene
på Reiselivskartet illustrerer en slik todelt rolle:
•Informasjonsoppgaver og lignende som det
er vanskelig å ta seg betalt for i markedet
(kalt «info+»).
•Produkter som det går an å ta seg betalt for
i markedet (kalt «salg+»).
Samtlige aktører i videreforedlingsleddet har normalt begge disse oppgavene.
Reiselivsorganisasjonene har i stor grad oppgaver som man ikke uten videre kan ta seg betalt
for i markedet og må derfor i stor grad finansieres på annen måte – oftest med betydelig
offentlig finansiering.
Videreforedlingsproblematikk for destinasjonsselskapene er ett av de sentrale punktene i
regjeringens nye reiselivsstrategi «Destinasjon
Norge». Se nærmere nedenfor.
B)Myndigheter11)
–Nærings- og handelsdepartementet (NHD)
Reiseliv som fagområde sorterer under Næringshandelsdepartementet. Reiselivsnæringene12)
sorterer imidlertid under flere ulike departementer.
I reiselivsstrategien fra 2012 står beskrevet åtte
av departementene som driver reiselivsrelatert
arbeid ved siden av NHD.
Samordning med næringsaktørene endres ved
at «Strategisk Råd» nedlegges og arbeidsutvalget til strategisk råd omformes til et reiselivsutvalg. Blant de åtte departementene som
håndterer reiseliv ved siden av NHD, står ikke
listet Finansdepartementet. Det har en rolle ved
håndtering av avgiftspolitikken, som også i stor
grad berører reiseliv. Et eksempel er forskjell i
mva-satser mellom Norge og Sverige, der høyere serverings-mva i Norge gjør det attraktivt å
legge flere arrangementer til Sverige.
I reiselivstrategien ble introdusert tre «innsatsområder»:
• Organisering
• Opplevelser og reisemålsutvikling
• Salg og markedsføring13)
De to første områdene henger sammen.
Situasjonen i dag er at mange reiselivsbedrifter
opplever at de får svært liten «drahjelp» i markedsføringen fra reiselivsorganisasjonsapparatet. Mange av disse organisasjonene er små og
ustabile, eller har liten tillit.
Det er derfor en viktig og svært krevende oppgave å forbedre dette. Det dreier seg egentlig
ikke om organisering, men å sette klare mål og
veivalg og så finne en organisasjonsform med
ressurser til å gjennomføre.
Det ser ut som det er langt igjen i denne
restruktureringsprosessen.
-Fylkeskommuner og kommuner
Fylkeskommunene har en betydelig, men svært
varierende rolle fra fylke til fylke. Dette fremgikk
svært tydelig i rapporten «Reiselivsmilliarden»
publisert i 2009, der det var og er meget store
avvik i fylkenes engasjement og ressursbruk.
andeler internasjonalt. Dette skal blant annet gjøres gjennom merkevarebygging og markedsføring.
Reiselivsavdelingen i Innovasjon Norge har det
overordnede ansvaret for ­reiselivssatsing i selskapet. Oppgaver som eksempelvis analyse­arbeid,
utvikling av profilkampanjer og kompetanse­
program, gjøres av reiselivsavdelingen.
Gjennomføring av markedsføringskampanjer og
salgsaktiviteter er blant oppgavene til utenlandskontorene, mens vurdering av ulike former for
støtte til konkrete reiselivsprosjekter i Norge som
hovedregel foretas av distriktskontorene.
Som grunnlag for markedssatsingen gjennomfører Innovasjon Norge et betydelig antall
undersøkelser for å skaffe seg bedre beslutningsgrunnlag. Markedsføringsarbeidet planlegges grundig og gjennomføres i samarbeid
med 14 egne utenlandskontorer, samt i felleskap med de andre skandinaviske landene i
noen regioner.
Markedsføringstiltakene er delt i 6 hovedtiltak:
Forbrukermarkedsføring, onlinemarkedsføring,
bransjebearbeiding, PR, markedsanalyse og statistikk, samt reisemålsutvikling.
Etter initiativ fra Oppland fylkeskommune, som er
det nest største hotellfylket i landet, har de fire
«fjellfylkene», Hedmark, Buskerud og Telemark,
ved siden av Oppland, igangsatt et prosjekt for å
vurdere muligheten for å starte et regionselskap
for fjellområdene med formål markedsføring reiseliv av disse. Dette arbeidet pågår.
På et ekstraordinært årsmøte i september 2013,
ble det besluttet å avvikle Visit Kristiansand til
fordel for styrking og oppretting av en storbyavdeling Kristiansand i selskapet Visit Sørlandet.
Samordningen av Visit Kristiansand og Visit
Sørlandet er først og fremst et svar på utfordringene i regjeringens reiselivsstrategi, der det
hevdes at det er for mange destinasjonsselskaper i Norge. Etter en gjennomført omorganisering, vil utfordringene med mål og veivalg,
samt en langsiktig finansieringsmodell gjenstå.
C) Reiselivsorganisasjoner
-Innovasjon Norge (www.innovasjonnorge.no/
reiseliv).
I regjeringens reiselivstrategi står følgende om
Innovasjon Norges rolle:
Innovasjon Norges reiselivsarbeid
Innovasjon Norges reiselivssatsing skal bidra til økt
lønnsomhet i reiselivsnæringene og øke markeds-
Hvert år i september inviterer Innovasjon Norge til «Kick
Off» for statusgjennomgang, undersøkelsesresultater, prioriteringer og markedsføringsplaner med kampanjeeksempler
for kommende år over store deler av verden. Også i 2013
ble det dokumentert grundig planlegging, samt også mye
interessant og lærerikt. Skrik-kampanjen har blitt en premiert suksess. Satsing på Disneysamarbeid viser at det våges
å satse på nye kanaler. Kanskje en ny næringsminister
forstår at Innovasjon Norge trenger større ressurser for å få
optimal effekt av tiltakene?
Stadig viktigere er onlinemarkedsføring –
både gjennom hovedinfokanalen for turisme
www.visitnorway.com og bransjesider via
Innovasjon Norges hovedportal med bl.a. tilgang
til et betydelig analysemateriale. I tillegg utarbeides jevnlige nyhetsbrev for reiselivsaktørene.
VisitNorway.com har skåret høyt på tester av
denne typen informasjonskanaler internasjonalt. Nettsiden er knyttet opp sømløst til bookingmulighet gjennom «ekstern leverandør»
11) Myndighetene er både leverandører av tjenester og roller som videreforedler. Vi har valgt å omtale her som videreforedler.
12) Reiseliv er ikke en næring, men en rekke ulike næringer, som deltar i reiseproduktet. Derfor bør begrepene være reiselivsnæringene (eller reiseliv). Transportnæringene hører under
Samferdselsdepartementet.
13) Begrep kan være viktige. I moderne markedsføringsteori er salg ett av elementene i markedsbearbeidingen. Salgsaktiviteter er normalt ikke en isolert aktivitet, men skal samvirke
med andre markedsbearbeidingselementer og også andre deler av markedsføringsarbeidet som produktutvikling. «Salg og markedsføring» kan lett føre til at salg oppfattes som en isolert
aktivitet, som markedsførere kan distansere seg fra. Det kan de naturligvis ikke.
Horwath HTL
BookNorway AS (se nærmere i tekstboks s. xy).
-Innovasjon Norge som finansieringsinstitusjon og næringsutvikler
BookNorway
Norges såkalte nasjonale bookingløsning,
BookNorway, har nå vært operativ siden
sommeren 2011. Den er koblet sømløst
til VisitNorway.com, slik at det kan bestilles i sammenheng med informasjonssøk.
Bookingkanalen eies ikke av Innovasjon
Norge, men er et eget AS med store,
norske reiselivsaktører som aksjonærer.
Fergerederier, hotellkjedene, flyselskaper
og i alt ca. 3000 overnattingsbedrifter er
knyttet opp og bookbare.
Omsetningen for mai, juni og juli var på
hhv 1.2, 1.3, og 1.5, millioner kroner.
En ny utgave av bookingløsningen
(BookNorway 2.0) forventes presentert i
løpet av 4. kvartal 2013. I denne lanseringen er målsetningen å kunne presentere
aktivitetsbooking og paketering.
Innovasjon Norge har kontor i alle fylker og opererer som finansinstitusjon med lån og tilskuddsmidler, samt en rekke næringsutviklingstiltak. Se
nærmere i avsnitt 2.5.2.
-Reiselivsorganisasjonene (Landsdels-, fylkesog destinasjonsselskaper)
Det legges opp til en gjennomgang av hele reiselivsorganisasjonsapparatet i regjeringens reiselivstrategi omtalt i pkt B foran. Denne prosessen
er i gang. (Se også Norsk Hotellnæring 2011).
For kjedehotellene kanaliseres en vesentlig del
av markedsføringsbudsjettet gjennom kjeden.
Dette er en utfordring for destinasjonsmellomleddet.
ling gjøres lettere via internett-teknologi, virker også internett slik at konkurransen øker,
og nye mellommenn stadig «melder seg på»
Reiselivskartet
- Tematrend
Den brukes i meget stor grad som informasjonskanal. Reiseliv er et av de største områdene for
netthandel gjennom bestilling og til dels betaling av reiser (ofte ved bruk av kredittkort).
En reise er sammensatt av mange elementer. Derfor er nettverksamarbeid særlig viktig
og nyttig. Tema, eller clustering, dvs. turister
med samme interesser, kan være like viktig som
geografisk beliggenhet for destinasjonsnettverk.
Innovasjon Norges nettverksprogram er spesielt velegnet til utvikling av slike temanettverk.
D)Kjeder
Hotellkjedenes kjernevirksomhet ligger i tilgjengeliggjøring av sitt tilbud (et nett av hoteller)
gjennom systematisering/organisering av dette
tilbudet (eksempelvis bookingopplegg, nettsider, fordelsprogrammer, firmaavtaler etc.) samt
organisasjonstiltak med sikte på kostnadsreduksjon (eksempel felles innkjøp).
Hotellkjedene har en større rolle i Norge enn i
de fleste andre land. Hotellkjedene er nærmere
behandlet i kapittel 4.
Det finnes også en rekke andre kjedetyper i
videreforedling og formidling. Viktigst i hotellsammenheng er serveringskjeder og reise­
byråkjeder. På få år har noen få serveringskjeder
fått meget stor betydning i deler av restaurantmarkedet.
E) Turoperatører
Turoperatørenes verdiskaping ligger i tilgjengeliggjøring og forenkling for forbrukeren gjennom
sammensetning av de delprodusentelementene
som inngår i reisen til en pakke (eks. overnatting og transport).
- Destinasjonsselskaper
Utfordringene i reiselivsorganisasjonsapparatet er spesielt store for destinasjonsselskapene.
Disse organisasjonene deltar primært i informasjonsstrømmen fra produsenter mot markedet.
Kjernevirksomheten (verdiskaping) er oftest å
samle, systematisere og tilgjengeliggjøre informasjon. Som en del av tilgjengeliggjøringen driver de ofte turistinformasjonskontorer.
Det stilles nye krav til destinasjonsselskapenes
arbeidsområder. Til tross for en enorm teknologisk revolusjon når det gjelder å håndtere og
distribuere informasjon digitalt, drives mange
destinasjoner fortsatt ganske tradisjonelt og
med vekt på turistinformasjonstjenester.
Med noen få unntak er fellesnevneren for disse
organisasjonene knappe ressurser og ustabilitet.
15
F) Annet videreforedling
Se nærmere i Norsk Hotellnæring 2010.
2.5.5 Formidling
A)Generelt
Grensen mellom videreforedlings- og formidlingsaktører kan være uklar. De rene formidlingsaktørene (reisebyråer, hytteformidling)
kjennetegnes imidlertid ved at de vanligvis har
ren bestillingshåndtering14) som sin kjernevirksomhet og i mindre grad pakker reiser (slik som
en turoperatør).
B)Internett
Internett representerer en unik kanal for formidling, kommunikasjon og betaling. For mange
reiselivsaktører er dette den viktigste «boksen»
på Reiselivskartet. Men samtidig som formid-
14) Ved å formidle enkeltelementer i en reise og ikke «pakker» omfattes ikke reisen av pakkereiseloven.
Internett representerer eller samler alle de tre
verdistrømmene på Reiselivskartet: Informasjon,
bestilling og betaling.
En viktig utfordring for markedsføringsveivalg er
at eksempelvis
informasjons-, bestillings- og betalingsstrømmene kan gå ulike veier mellom produsent og
marked for samme reise. Dette gjelder også for
strømmene på internett. For reiselivsmarkedsføreren er det slik sett to «parallelle» veivalg å
følge med på – de «tradisjonelle» informasjonsog bestillingsveiene og veiene på internett.
Oppgaven er å finne de mest effektive og rimeligste veiene for disse strømmene. Veivalg styres ofte feilaktig av bestillingsstrømmen (der
det er god statistikk) og ikke av informasjonsstrømmen som utløser reisebeslutningen.
En annen utfordring er at kartet forandres – ofte
kan det skje store endringer over kort tid – noe
som innebærer at det vil kunne være behov for
å korrigere kartet «mens man løper».
Det foregår posisjonerings- og maktkamper
på kartet som påvirker fremtidig konkurransesituasjon. For overnattingsbedrifter og kjeder er det en vanskelig balansegang mellom å
knytte seg opp til såkalte tredjeparts (ofte dyre)
bookingsystemer som BookNorway, Expedia
(eller en destinasjonsbookingløsning for den
saks skyld) eller å stole på eget varemerke og
dagens effektive søkemotorer.
2.5.6 Veivalgsutfordringene mot
markedet
A) Innledning
Segmentering og clustering er et nøkkelord for å
kunne effektivt bearbeide de ønskede deler av
markedet. Dette gjelder både for hotellene, de
andre delprodusentene og mellomleddene. Det
vil naturligvis være kryssende interesser mellom
aktørene for hva som er de mest interessante
markedssegmentene (sortert etter geografi, reisemønster, tema osv.).
Veivalgsutfordringene (på Reiselivskartet avsnitt
2.5.1) for delprodusentene er å finne frem til
de mest effektive verdistrømsvalgene, enten
16
Horwath HTL
Rica Airport hotel Stavanger
GO TO GATE – RETT FRA FROKOSTBORDET
Vi bygger og eier hotellene ved flyplassene våre, og sammen med dyktige drivere
jobber vi hardt for å utvikle effektive flyplasser og hoteller av høy klasse – til glede
for alle våre gjester og passasjerer.
Avinor bidrar til at over 40 millioner flypassasjerer kan reise til og fra selskapets 46 lufthavner på en
sikker og effektiv måte. 3000 medarbeidere har ansvar for å planlegge, bygge ut og drive et samlet
lufthavn- og flysikringssystem i Norge som inkluderer tårn og kontrollsentraler, bakketjeneste og
utvikling av servicetilbud ved lufthavnene.
Horwath HTL
17
direkte eller gjennom ulike videreforedlingsog formidlingsledd mot de interessante segmentene.
Tilsvarende er utfordringen for aktører i videreforedlings- og formidlingsleddene å delta som
effektivt mellomledd i en eller flere av de tre
verdistrømmene.
Forbrukere i Norge og utlandet står også overfor dette valget i sin reisebeslutning - kontakt
direkte mot delprodusentene, eller via formidlings- og/eller videreforedlingsledd. Internett
gjør det lettere med direkte kontakt – særlig
hvis det er snakk om gjenkjøp eller et produkt forbrukeren gjenkjenner på varemerket.
Kunnskap om varemerke hos gjester/kunder og
i markedet generelt blir stadig viktigere for delprodusentene. Dette for både å unngå «unødvendige» bestillinger gjennom dyre kanaler og
å tørre å stoppe kanaler.15)
B) Større «kake» eller større markedsandel
Totalmarkedet for ferie/fritidsreiser i Norge
kan påvirkes gjennom markedsføring, og det
samme gjelder internasjonale kurs og konferanser i Norge.
Totalvolumet for yrkesreiser derimot, er nærmest upåvirket av markedsføringstiltak. Dette
markedet har stor korrelasjon med BNP, noe
som også er tilfelle for det innenlandske kursog konferansemarkedet.
For hotellene/kjedene er en del av vurderingene om de skal satse på segmenter som utvider markedet eller å sloss om markedsandeler.
Velger man det siste er det av betydning om
segmentet er i vekst eller tilbakegang. Derfor
er det viktig at SSB kommer tilbake med en
overnattingsstatistikk der formålsstatistikken er
til å stole på (jfr NH 12).
Mange hoteller/kjeder bruker i dag betydelige
markedsressurser på dynamisk prising (losjioptimalisering) på bekostning av markedsbearbeiding. Dette innebærer at man i større grad
bruker ressursene på markedsandeler fremfor
bearbeiding for å få «større kake».
C) Hotellenes forventninger – usikkerhet
I Horwath HTL’s forventningsundersøkelse gjen-
Ny perle ved Oslofjorden: Et nytt hotell med 91 rom åpner i 2013 og fortsetter Støtvigtradisjonen.
SSB: Overnattingsstatistikken lagt om fra 2013
Omleggingen har hatt mindre betydning for
hotellstatistikken enn for andre typer overnatting. Sammenligning med tidligere tall
er mulig, men en bør være forsiktig når tall
sammenlignes for hotell på mindre, regionale
nivåer.
Tallgrunnlaget er endret til at bedriftene er sortert etter såkalte NACE-koder (som i Europa
ellers). Dette innebærer at bedrifter kan ha
skiftet kategori (til/fra hotell). Videre er minstestørrelsen endret fra 20 til 10 senger. Et
hotell kan derfor nå kunne ha ned til 5 rom.
nomført i slutten av juni for annet halvår 2013
mot året før, tror litt over halvparten av de norske hotellene på uendret eller lavere belegg.
Detaljerte tabeller fra undersøkelsen finner du
på www.horwath.no.
D)Hovedmarkedssegmentene
- Utenlandsmarkedet
For camping og hyttegrender skal nå bedriftene registrere virkelig antall gjestedøgn (mot
tidligere «enhetsdøgn» (som for å få frem
gjestedøgn ble multiplisert med et standard
antatt gjennomsnittstall for personer). Det er
også andre forhold som vanskeligjør sammenligning camping og hyttegrender.
Til tross for at disse begrensningene er
bekjentgjort, vil en i media fra tid til annet
kunne se oppslag om endringer som «mangler rot i virkeligheten». Dette kunne vært
unngått med parallell statistikk i 2013.
bakegang. Norske hoteller taper markedsandeler i det internasjonale markedet.
Andel utenlandske overnattinger for hele året
fremgår av avsnitt 2.1.3. Andelen forventes å
bli 20% i 2013 (som i 2012).
-Yrkesreiser; kurs/konferanse og ferie/fritidsreiser
Tabell 2.5.6 d viser at sommersesongen utgjør
ca. halvparten av de utenlandske hotellovernattingene – og har gjort det lenge. Det er sannsynligvis hovedsakelig ferietrafikk i sommertallene
ovenfor. Mens turismen har vokst betydelig
internasjonalt i perioden, har Norge hatt en til-
Som behandlet i 2012, er formålsdelen av SSBs
overnattingsstatistikk ikke lenger til å stole på.
I tabell 3.2.4e side ……, fremgår hotellenes
segmentfordeling kjørt ut på ulike typer hotell
(basert på spørreundersøkelsen til hotellene).
Tabell 2.5.6 d - Utvikling utenlandske hotellovernattinger 1999 – 2013 hele året og sommer
Tall i 1.000 gjestedøgn
Hele året
Sommer (juni - august)
Andel sommer
1999
5208
2746
53 %
2003
4375
2286
52 %
2007
5068
2545
50 %
2008
4894
2378
49 %
2009
4427
2144
48 %
2010
4798
2363
49 %
2011
4899
2418
49 %
2012
5001
2417
48 %
2013 E
4993
2340
47 %
D%
99-13 E
-4,1 %
-14,8 %
-6%-p
Kilde: SSB og Horwath Consultings estimater. Estimat 2012 er beregnet basert på utvikling pr. august 2012.
15) Fordi det norske markedet i større gradbenytter de store onlinekanalene (som Hotels.com) for bestillinger i utlandet, kan det føre til at disse også benyttes for norske bestillinger der
hotellet er besluttet.
18
Horwath HTL
3 Spørreundersøkelse norske hoteller
3.1 Innledning
3.1.1 Generelt
Denne del av rapporten Norsk Hotell­næring
2013 er basert på en spørreundersøkelse sendt
alle norske hoteller. Undersøkelsen er sendt
ut som en e-postlenke. I tillegg har hoteller
som kjenner til undersøkelsen hatt anledning
til å kunne gå inn via lenke på vår nettside.
Undersøkelsen er gjennomført som en nettbasert undersøkelse (Questback). I alt har
315 hotellbedrifter besvart (272 i 2012), men
antallet svar for regnskapsinformasjon er noe
lavere1). Mottatte svar er det høyeste noen gang
i rapportens historie, og gir grunnlag for å kunne
bryte materialet ned på ulike undergrupper.
Spørreundersøkelsesopplegget har som formål
å kartlegge markeds-, økonomi, organisasjonsog andre forhold av betydning for hotelldriften.
Spørreskjemaet har naturligvis mange spørsmål
som går igjen fra år til år for å kunne følge utviklingen. Samtidig er det noen helt nye spørsmål for å dekke strukturelle endringer eller for
å kartlegge nye behov. I år (som i 2011) har
undersøkelsen et avsnitt med markedsdata.
Figur 3.1.1 - Besvarelser etter beliggenhet
og størrelse
100
90
91
2011
96
2012
80
82
godt overens med hotellsituasjonen i Norge.
Flest svar har Oslo (38 (av ca. 60 hoteller)).
Færrest svar har Østfold (3 av ca. 28 hoteller).
−Ca. 56% av hotellene har åpent mer enn
360 dager. De øvrige har en gjennomsnittlig
åpningstid på 307 dager. Dette indikerer at
det er relativt vanlig med noen uker stengt
uten å være sesonghotell.
−19% av hotellene er Bed & Breakfasthoteller
(med en ulik inntekts- og kostnadsstruktur
sammenlignet med fullservicehoteller).
−56% av hotellene har egen drift, mens 44%
har kjededrift. Imidlertid er det kun 28% av
besvarelsene som ikke deltar i noen form for
kjedesamarbeid. Dette er hovedsakelig små
hoteller (gjennomsnitt 49 rom).
En mulig feilkilde i resultatene fra denne typen
undersøkelser er at «veldrevne» hoteller i større
grad besvarer. Større hoteller er også overrepresentert. Videre er det en viss overrepresentasjon
fra kjedehoteller. Dette har sammenheng med
både at kjedene i stor grad representerer større
hoteller, og at kjedene sentralt følger opp at
hotellene svarer.
Viktig er det også å merke seg at det kan være
stor spredning rundt gjennomsnittet. Spesielt
interessant i denne sammenheng er andelen
hoteller som går med overskudd (Driftsresultat
3/«bunnlinjen»). Antallet hoteller med overskudd på bunnlinjen er 146 (64%). Se nærmere
i avsnitt 3.
70
60
Er du interessert i å studere spørreskjemaet,
­ligger dette på vår nettside www.horwath.no.
57
50
40
40
30
40
32
27
20 22 23
16
10
0
<60 60-100 >100
Byhotell (145)
3.2 Markedsdata
30
14
17
0
0
<60 60-100 >100 <60 60-100 >100
Distriktshotell (113) Flyplasshotell (14)
Kilde: Norsk Hotellnæring 2012/ Horwath HTL
3.1.2 Karakteristika og utvalgsfordeling
Hotellenes egen karakterisering av seg selv som
by-, distrikts- eller flyplasshotell gir følgende fordeling:
Små distriktshoteller er noe bedre representert
i år. Ellers er relativ størrelse på undergruppene
nokså lik 2012.
Videre oppsummeres følgende karakteristika fra
besvarelsene:
−Alle fylker (og Svalbard) er representert
med et hotellantall, som stemmer relativt
3.2.1 Innledning
Dette avsnittet beskriver hotellenes markedsføringsveivalg. Først omtales hotellproduktet
(tilbudet). Deretter behandles de tre verdi­
strømmene på Reiselivskartet2) (informasjonsstrøm om eget tilbud fra hotell til marked og
(forhåpentligvis) bestillings- og betalingsstrøm
fra marked til hotell).
Informasjon om markedsdata ble sist hentet inn
i 2011-undersøkelsen (2010-tall). Spørsmål om
økonomi og drift av hoteller ble sist hentet inn
i 2012-undersøkelsen i fjor (2011-tall).
I denne oppsummeringen er det gjort flere nedbrytninger både etter beliggenhet (by, distrikt,
flyplass) og på hotelltype (kurs-/konferansehotell, forretningshotell og ferie-/fritidshotell).
1) I tabeller hvor det er relevant er svargrunnlaget (n) oppgitt.
2) Reiselivskartet er grundig beskrevet i Norsk Hotellnæring 2012 avsnitt 2.5.
Cruise vs hotell
Enkelte hoteller er svært skeptiske til cruise.
Det hevdes at cruiseskipene som seiler
langs norskekysten «stjeler gjester» som
ellers ville kommet på annen måte. Videre,
at cruiseturistene ikke gir noen økonomiske
effekter. Tre forhold er verdt å tenke igjennom i denne sammenheng:
−Det er kun ca. 2% av europeerne som
reiser på cruiseferie. Det var bare ca
10% av europeerne på cruise som reiste til Norge i 2012.
−Det store flertallet av passasjerene om
bord har ikke vært i Norge tidligere. TØIs
undersøkelse fra 2011 (jfr. NH 12) viste
at mange vender tilbake som vanlige
turister.
−I følge CLIA Europe’s 2013-rapport genererte cruise i 2012 ca 4,1 milliarder kroner i inntekter for Norge.
Nedbrytningene er gjort på bakgrunn av hva
hotellene selv har oppgitt som sitt hovedsegment i undersøkelsen.
3.2.2 Hotellproduktet (tilbudet)
A)Antall rom
Gjennomsnittshotellet i undersøkelsen har 117
rom og 254 senger. Distriktshotellene er minst
med et gjennomsnitt på 73 rom, flyplasshotell­
ene størst med 243 rom. Kjedehotellene har et
gjennomsnitt på 143 rom.
Antall rom i Norge økte i 2012 med 1,8% til
ca. 79 200 (SSB). Gjennomsnittshotellet hadde
72 rom. Oslo hadde høyest gjennomsnitt (176
rom) og Aust-Agder lavest (44 rom). Aust-Agder
hadde også færrest rom (1 232).
B)Tilleggstilbud på hotellet
Ca 40% av hotellene har svart at de har konkrete tilleggstilbud utover normaltilbudene servering og møterom. Hyppigst er trimrom, relax,
badstu og svømmebasseng. Mange har avtale
med treningssenter i nabolaget og flere kan tilby
konkrete sport/idrettsaktiviteter og turmuligheter. 11% oppgir at de har spa og 7% badeland.
C) Utbygging
Ca. 23% av hotellene planlegger utbygging de
nærmeste to år.
D)Hotellenes hovedsegment
Ca. 49 % av hotellene har karakterisert seg selv
som «yrkeshotell», ca. 26% som respektive «kurs/
Horwath HTL
Tabell 3.2.2.f Skår gjestevurdering
internettkanaler
Hotels.
com
Booking.
com
TripAdvisor
Antall = n
76
207
174
Gjennomsnitt,
totalt
3,9
7,6
4,0
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
3,9
3,8
4,2
7,6
7,6
7,4
3,9
4,0
4,1
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
3.2.3 Markedsbearbeiding
A)Generelt
Reiselivsmarkedsføring er komplisert. Både nye
elektroniske kanaler og tradisjonelle alternativer
innebærer krevende vurderinger for at satsingen
skal være effektiv.
På mange måter er markedsføringsarbeidet flerdimensjonalt. Hotellene bruker ressurser både
på løpende vurdering av tilgang til (åpent/­
lukket) OTAs3), dynamisk prising og markedsbearbeiding i form av reklame- og salgsaktiviteter.
OTAs og dynamisk prising er primært verktøy for
å ta markedsandeler, mens reklame- og salgsaktiviteter kan brukes til å nå nye segmenter
(«gjøre kaken større»).
3) OTAs = Online Travel Agencies
D)Disponering av hotellets eget markeds­
føringsbudsjett (tabell 3.2.3.d)
Dette bildet er endret betydelig siste to år. De
tre nye mediekanalene tar ca. 40% av hotellets
markedsføringskostnader. Søkemotorer er på vei
til å bli like viktig som online annonser. Flere
hoteller satser betydelig på denne kanalen.
Tradisjonelle reklameaktiviteter står igjen med
ca. 35%.
60
40
0
Andre
20
Blog
C)Kjeder tar over halvparten av markedsførings­­
kostnadene
Den viktigste rollen til en kjede er vanligvis
markedsføringsaktiviteter. Det er derfor naturlig at kjededeltakelse betyr en stor andel av
markedsføringskostnaden gjennom kjedene.
I gjennomsnitt går ca. halvparten (52%) av
markedsføringsressursene til kjededeltakelsen.
Filialkjeder har vanligvis høyere andel, frivillige
vanligvis lavere.
80
Instagram
På TripAdvisor har 72% av hotellene skår på 4
og over, mens på Booking.com har 54% skår
over 8. Dette indikerer mange tilfredse gjester.
Bruk av ressurser på markedsføring bør sees
i sammenheng med innledningen i pkt A) og
punktene C) til G) nedenfor.
100
Flickr
I gjennomsnitt benyttes av dette ca 23 timer
per uke til salgsaktiviteter og 4 timer til sosiale
medier.
Figur 3.2.3 Hvilke digitale kanaler benytter
hotellet? (n=293)
Youtube
På TripAdvisor og Hotels.com med skala 1-5 ligger gjennomsnittskår klart over middels (4,0 og
3,9). Det samme gjelder Booking.com (7,6 med
skala 1-10).
Det tyder på at «service» (de myke verdiene)
betyr mer enn «hardware» (det fysiske produktet) for høy skår i denne typen rankinger.
E) Digitale kanaler
Twitter
F) Service og kvalitet (tabell 3.2.2.f)
Hotellene ble bedt om å lese av og oppgi
dagens skår. Vesentlig flere hoteller deltar på
TripAdvisor og Booking.com enn på Hotels.com.
Lønnskostnader må selvfølgelig også vurderes
i totalbildet. I gjennomsnitt benytter hotellene
litt under ett årsverk (snitt 0,8) til markeds­
føringsformål. Store hoteller bruker vesentlig mer ressurser (hoteller over 100 rom har
1,2 årsverk i gjennomsnitt mot 0,5 for hoteller
under 60 rom).
Hotellene er ikke fornøyd med «drahjelp» i
markedsføringen fra destiansjosnselskaper,
regionselskaper og landsdelselskaper. Over
40% mener at de i liten grad får drahjelp, mens
21% og 27% mener de i stor grad får drahjelp
på i henholdsvis det norske og utenlandske
marke­det.
Facebook
11% av hotellene oppgir at de ikke har opplegg
for systematisk service/kvalitetssjekk.
Interessant i den pågående endringsprosessen
i reiselivsorganisasjonsapparatet er at lokale og
regionale reiselivsorganisasjoner i gjennomsnitt får ca. 17% av hotellenes markedsførings­
budsjett (15% i 2011).
E-post/nyhetsbrev
E) Service og kvalitetskontroll
Spørreskjema sendt gjestene per e-post (57%)
og systematisk oppfølging av TripAdvisor o.l.
(56%) er hyppigst benyttet oppfølgingsform
for gjestenes oppfatning av service og kvalitet.
B)Markedsføringsressurser
Totalt utgjorde markedsføringskostnader 4,2 %
av nettoomsetning i 2012. Dette er på nivå med
det som vanligvis bør benyttes til markedsføring
og er noe høyere enn tidligere. Kjedehoteller
har et gjennomsnitt på 4,3%, mens hoteller
utenom kjeder har 2,8%. Økningen kan ha sammenheng med økte kostnader OTAs.
Ingen
konferanse» og «ferie/fritid». De fleste norske
hoteller betjener alle disse gjestegruppene.
19
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Facebook og e-postbaserte nyhetsbrev benyttes
av flest hoteller (92 og 85%).
F)Liten andel til utenlands­markedsføring
I gjennomsnitt brukes kun ca. 14% av budsjettet
til utenlandsmarkedsføring. Ferie-/fritidshotell­
ene har høyest andel (ca. 25%), kurs-/konferansehotellene lavest (ca. 8%).
Tabell 3.2.3.d - Fordeling av hotellets egne markedsføringskostnader (n=273)
Totalt
Byhotell
Distriktshotell
Flyplass-hotell
Tradisjonelle kanaler (trykte medier,
annonser, brosjyre, flyers ol.)
34,8
30,2
40,5
34,6
Nye medier - annonser online
Nye medier - søkemotorer
Nye medier - sosiale medier
15,2
14,7
9,2
16,1
16,0
9,2
13,3
12,8
9,7
23,1
17,8
5,2
Disponert gjennom lokale og/eller
regionale reiselivsorganisasjoner
16,8
17,3
16,4
14,8
Annet
Sum
8,8
100
10,5
100
7,3
100
4,4
100
Kanal /type hotell
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
20
Horwath HTL
G)Mest satsing på ferie/fritidsmarkedet
Figur 3.2.4b Solgte romdøgn per salgskanal (%) (n=264)
Destinasjonsselskap
Tabell 3.2.3.g - Fordeling egne markeds­
føringskostnader på hovedmarkedssegmentet (n = 273)
Kurs og
konferanse
Yrke
Totalt
31,7
24,9
43,3
100,0
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
30,0
32,1
46,2
35,4
11,7
27,5
34,3
56,2
26,3
100,0
100,0
100,0
A)Avtalebasert trafikk
En meget høy andel av hotellenes solgte romdøgn er avtalebasert – i gjennomsnitt ca. 45%.
Flyplasshotellene har hele 56% avtalebasert,
mens byhotellene har 53%. Distriktshotellene
har en lavere andel med ca. 34%.
Tabell 3.2.4.a - Prosentandel solgte
romdøgn gjennom ulike avtaler (n = 245)
Totalt
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
45,3
53,4
33,7
56,0
Firmaavtaler
- kjede
25,8
33,0
13,9
42,4
Firmaavtaler
- egne
30,6
29,1
31,9
30,5
Lojalitetskort/
bonus­
programmer
9,5
12,8
5,4
7,4
Sommer­
produkter/
Hotellpass
7,9
7,3
9,4
5,1
Turoperatør­
avtaler
17,6
11,0
27,9
9,9
Annet
Sum
8,5
100,0
6,9
100,0
11,4
100,0
4,7
100,0
Solgt gjennom
avtale
Herav:
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
De to siste år har firmaavtaleandelen steget
betraktelig. I 2011 utgjorde kjedeavtaler ca.
20% og egne firmaavtaler ca. 21%. Nå er de
på over 56% til sammen. Også de andre avtale­
områdene har høyere andel enn i 2011.
Denne utviklingen bør ha betydning for forholdet til OTAs (mindre avhengig av) og dynamisk
prising (mindre betydning).
Konferansebestillere
8
Walk-in
8
Turoperatører
9
Reisebyrå
9
33
individuelle telefon/epost/faks/brev
1
Online - sosiale medier
Online - kjedens nettside
8
Online - hotellets egen nettside
8
Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
3.2.4 Bestillinger og gjestesammen­
setning (tabell 3.2.4.a)
3
Annet
Ferie/
Totalt
fritid
Byhotellene benytter pengene med ca. 1/3 på
hvert segment, mens distriktshotellene vekt­
legger ferie/fritid. Flyplasshotellene er mest
interessert i møtemarkedet.
1
12
Online - tredjepart
29
Online - totalt
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
0
5
10
15
20
25
I denne utviklingen ligger også noe av forklaringen på avstanden mellom oppnådd rompris
og «listepriser» (synlige priser).
30
35
Provisjonsnivået er lavere enn tidligere år, men
fortsatt høyt. Tilbakegangen kan ha sammen­
heng med at en rekke hoteller har sluttet
å akseptere de aller dyreste kanalene, som
B)Solgte
romdøgn
per salgskanal
(figur 3.2.4.b)
Expedia og Hotels.com.
Figur
2.4 Solgte
romdøgn
per salgskanal
(%)(n=264)
Fortsatt er direkte kontakt med hotellene (tele1 (41% D)Den mest lokale bestillingskanalen
Destinasjonsselskap
fon, e-post etc.)
viktigst med ca. 33%
med «walk-ins» inkludert) Annet
i 2012, mot 338% i I gjennomsnitt bestilles ca. 1/3 av utenlandske
8yrkesovernattinger lokalt (eksempelvis fra det
2011 (43%). Konferansebestillere
Walk-in
8firma/den organisasjonen som utenlandske til9
Turoperatører
skal besøke).
Online-bestillingene har imidlertid økt fra 26% reisende
9
Reisebyrå
til 29%. «Konferansebestillere» er en viktig kanal
33
individuelle
telefon/epost/faks/brev
(ca. 8% - som
i fjor). Destinasjonsselskapene Sannsynligvis er lokalbetydningen enda større
1
Online - sosiale
medier
har en ubetydelig
rolle som
bestillingskanal
ved at firmaer/organisasjoner ikke bare bestil8ler, men også rådgir på hvilke hoteller som kan
med kun Online
1%. - kjedens nettside
Online - hotellets egen nettside
8benyttes.
12
Bestillinger somOnline
skjer -ved
ankomst uten fortredjepart
29
håndsbestilling (såkalte
er sta- For markedsføring mot yrkesreisemålgruppen
Online«walk-ins»)
- totalt
dig viktig med ca. 8%. Dette er0 viktigst5 for ligger
altså
målgruppen
10
15 den viktigste
20
25
30 i nær­
35
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring
2013
ferie-/fritidshoteller,
der andelen
er over 13%. området.
Bestillingsmønsteret har sammenheng både
med ønske om frihet til å ta avgjørelser på E) Gjestesammensetning (tabell 3.2.4.e)
sparket i sommerferien. Og at også beleggs- Som kjent4) er SSBs formålsstatistikk ikke lenger
prosenten er relativt lav, slik at risikoen for ikke brukbar fordi mange hoteller ikke registrerer og
å få plass ikke er særlig stor. Videre innebærer rapporterer gjestedøgn etter formål på korrekt
utstrakt bruk av Smarttelefoner og GPS-løsninger måte. Vi har derfor i denne undersøkelsen stilt
at denne typen reisemåte er enklere.
spørsmål om å anslå hotellets segmentandeler
i % av totale gjestedøgn.
C) Provisjon tredjepartskanaler
Spørsmålet er supplert med spørsmål også om
oppnådd rompris per segment i 2012.
Tabell 3.2.4.c - Provisjon (%) tredjeparts­
kanaler (OTAs). (n = 235)
Gjennomsnittlig
provisjon
Høy
Lav
Totalt
12,5
16,7
9,1
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
13,0
11,9
12,3
17,2
16,1
16,6
9,5
8,3
10,4
Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
4) Jfr Norsk Hotellnæring 2012 side 19
Horwath HTL
Tabell 3.2.4.e - Prosentandeler markedssegmenter totalt og utland, gjestedøgn (n= 173)
Herav
Herav
Kurs/
Herav
utFerie/ utkonfeYrke ut­land
land
fritid land
ranse
Y
KK
FF
Totalt
21,5
4,4
45,1 14,6
33,4
28,2
Byhotell
16,5
6,0
54,2 17,1
29,5
26,9
Distrikts28,9
hotell
2,1
29,9 11,2
41,1
31,8
Flyplass24,1
hotell
2,9
50,7 11,1
25,3
19,1
3.3.2 Utvikling driftsøkonomi for hoteller
som har besvart flere år
Omsetningsfordelingen viser en svak økning for
losjisalg.
A)Hoteller som har besvart tre år (tabell
3.3.2.a)
Med deltakelse over flere år, kan vi sammenligne utvikling i svarene fra samme hoteller.
Dette innebærer at utviklingen fra år til år kan
sammenlignes uten hensyn til endringer i utvalget. Over de siste tre årene er det 107 hoteller
som har svart alle årene (og 155 hoteller som
har svart siste to år).
Andre inntekter styrker seg relativt sett i forhold
til annen type omsetning.
B)Hoteller som har besvart i både 2011 og
2012
Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Dette er grove tall og reflekterer at i det totale
svargrunnlaget karakteriserer hotellene seg
med andeler som kurs/konferansehotell 26%,
by­hotell 49% og ferie/fritidshotell 26%.
Tabell 3.3.2.b - Nøkkeltall losji – 155
hoteller med savar to år
2011
2012
Endr.
11-12
158
158
0,0 %
Antall solgte
romdøgn
33 784
35 172
4,1 %
Beleggsprosent
56,3 %
58,1 % 1,8%-p
Antall rom per hotell
3.2.5Betalingsmåter
Figur 3.2.5 Utvikling betalingsområder
1997-2012 (n=265)
Kontant
Bankkort/ direkte debitering
Kredittkort
Annen kreditt (f.eks.faktura)
50
30
20
901
909
0,9 %
RevPAR per dag NOK
507
528
4,1 %
1997
2006
2008
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
2010
Tabell 3.3.2.d - Driftskostnader i % av
omsetning, 155 hoteller med svar to år
2011
2012
Endr. i
%-p
Varekostnader
Personalkostnader
Energikostnader
Driftsmateriell, etc.
Adm.kostnader
10,8 %
36,0 %
3,1 %
3,8 %
6,7 %
10,7 %
36,8 %
2,9 %
3,8 %
4,7 %
-0,1 %
0,8 %
-0,2 %
0,0 %
-2,0 %
Markedsførings­
kostnader
2,9 %
4,5 %
1,6 %
Driftsresultat 1
36,9 %
36,7 %
-0,2 %
Reparasjon og
vedlikehold
3,1 %
2,8 %
-0,3 %
Forsikringer
Produktutvikling
0,2 %
0,9 %
0,2 %
0,2 %
0,0 %
-0,7 %
Sum drifts­
kostnader
66,5 %
66,3 %
-0,2 %
Driftsresultat 2
Sum leie og finans
Driftsresultat 3
33,5 %
29,0 %
4,5 %
33,7 %
28,9 %
5,0 %
0,2 %
-0,1 %
0,5 %
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013.
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013.
Hotellene i utvalget har hatt en positiv utvikling i nøkkeltallene. Til sammenligning hadde
alle hoteller i Norge en økning i romdøgn på
3,8% (SSB-tall).
10
0
Oppnådd rompris
NOK
Disse hotellene representerer i grove trekk
samme beliggenhet og type segmenter som
alle hotellene i undersøkelsen (se avsnitt 3.3.3
under), men hele 74% har over 100 rom.
Nesten alle har kjedetilknytning.
40
21
Sum driftskostnader er stabil, med en ørliten
bedring. Dette gir også et lite pluss i Driftsresultat
2 (resultat før leie, finans og avskrivninger).
Den viktigste kostnadsposten, personalkostnader,
viser økning. Det samme gjør markedsføringskostnadene.
Reparasjon og vedlikehold på 2,9% er lavt.
Normalt forventes behov for 4-5% over tid for
å kunne opprettholde hotellets standard.
2012
Det er store endringer i utviklingen for noen av
betalingsområdene siden 19975). Kontantbruken
er relativt uendret etter 2006, mens debetkort
øker på bekostning av kredittkort. Dette er en
gunstig utvikling fordi debetkort har lavere provisjon.
3.3 Driftsøkonomiske data
Tabell 3.3.2.c - Omsetningsmix, 155
hoteller med svar to år
Varesalg
Losjisalg(rom)
Andre inntekter
Inntektsreduksjon
2011
2012
Endr. i
%-p
32,8 %
60,1 %
9,3 %
-2,9 %
32,3 %
60,7 %
9,3 %
-3,0 %
-0,6 %
0,5 %
0,0 %
-0,1 %
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013.
3.3.3 Driftsøkonomiske data –
sammen­ligning av hoteller etter
karakteristika
A)Innledning
Driftsøkonomiske data er basert på svar fra
234 hoteller som representerer over 32 500
hotellrom (ca. 40% av alle landets hotellrom).
Gjennomsnittsstørrelse for hotellene i denne
3.3.1 Generelt
De følgende avsnittene gir en oversikt over
gjennomsnittlige driftsøkonomiske data basert
på regnskapstall fra hoteller som har vært med
i årets undersøkelse.
Først vises nøkkeltall for å vise utviklingen de siste
årene. De enkelte postene i regnskapet og segmentforskjeller blir kommentert i avsnitt 3.3.3.
Tabell 3.3.2.a - Nøkkeltall losji – 107 hoteller med svar alle tre år1) 6)
Antall rom per hotell
Antall solgte romdøgn
Beleggsprosent
Oppnådd rompris NOK
RevPAR per dag NOK
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013.
2010
170
36 192
56,5 %
904
511
2011
172
37 819
58,7 %
918
539
2012
172
38 504
59,9 %
925
554
Endr. 10-12
1,2 %
6,4 %
3,4%-p
2,3 %
8,5 %
Endr. 11-12
0,0 %
1,8 %
1,2%-p
0,8 %
2,9 %
1) %-p = prosentpoeng
5) NHO Reiseliv har vinteren/våren 2013 gjennomført en konsekvensanalyse av et «kontantfritt reiseliv», som skal presenteres på NHO Reiselivs årskonferanse 27.-28. mai.
6) %-p = prosentpoeng i rapporten.
22
Horwath HTL
delen av rapporten er 139 rom. Dette er betydelig høyere enn snittet for alle landets ­hoteller
(72 rom)7).
B)Hotellenes karakteristikk av seg selv etter
beliggenhet og viktigste markedssegment
Figur 3.3.3.a – Deltakende hotellers karakteristikk av seg selv
C) Hovedtall romsalg
−Gjennomsnittsstørrelsen for hotell er relativt
lik fjoråret for alle undergruppene.
−Solgte romdøgn har økt for alle undergruppene.
−Gjennomsnittsbelegget (55,9%) er litt høyere enn norgessnittet (52,6% (SSB)). Det er
korrelasjon
mellom størrelse
på hotell og
Figur
2.3.a – Deltakende
hotellers
størrelse på beleggsprosenten.
karakteristikk
av seg selv
Distriktshotell 34%
Flyplasshotell 7%
Tabell 3.3.3.c - Nøkkeltall losji etter størrelse og beliggenhet
Gjennomsnittstall
losji
Antall rom per hotell
Antall solgte romdøgn
Beleggsprosent
Oppnådd rompris NOK
RevPAR per dag NOK
RevPAR per år NOK
2012
Totalt
< 60 rom
60-100
rom
> 100
rom
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
139
30 964
55,9 %
891
498
181 866
39
7 038
46,7 %
861
402
146 854
82
16 452
54,0 %
869
469
171 186
201
43 415
59,5 %
908
540
197 212
154
35 767
63,1 %
916
578
211 037
91
15 271
40,2 %
851
342
124 927
249
54 880
59,8 %
841
503
183 596
> 100
rom
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
106 563
201 216
30 542
338 321
-9 650
330 986
94 429
215 784
24 813
334 562
-10 712
326 357
126 970
127 043
30 039
283 201
-4 994
279 937
120 607
196 728
46 451
363 785
-10 460
356 165
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Tabell 3.3.3.d.I - Driftsinntekter per rom
2012
Inntekter i NOK1)
Varesalg
Losjisalg(rom)
Andre inntekter
Brutto salg per rom
Inntektsreduksjon
Netto salg per rom
Totalt
< 60 rom
60-100
rom
105 020
193 397
28 671
326 562
-9 534
319 545
133 033
142 120
18 432
287 447
-7 199
284 960
79 181
168 655
20 610
268 071
-9 346
260 696
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
1) Kronebeløpene er beregnet per antall tilgjengelige rom. Se også fotnote 7.
Byhotell 59%
Yrkeshoteller 60%
Ferie/Fritids-hoteller
14%
Tabell 3.3.3.d.II - Driftsinntekter i % av netto omsetning
2012
Inntekter i %
Kurs/konferansehoteller 26%
Kilde: Norsk Hotellnæring 2013/ Horwath HTL
−Gjennomsnittlig rompris (kr. 891) er litt høyere
enn norgesgjennomsnittet (kr. 874 (SSB)).
−Lønnsomhetsindikatoren RevPAR (inntekt per
tilgjengelig rom) er kun kr. 342 for gruppen
distriktshoteller (69% av snitt for alle og kun
59% av snitt byhoteller).
Varesalg
Losjisalg(rom)
Andre inntekter
Brutto salg per rom
Inntektsreduksjon
Netto salg per rom
E) Kostnadssammensetning (tabell 3.3.3.e)
− Personalkostnader: Dette er den største kostnadsgruppen og utgjør i gjennomsnitt 37,3%
av totalomsetningen. Personalkostnad som
andel av totalomsetning er lavere for store
hoteller. Lavere gjennomsnittlige personal-
< 60 rom
32,9 %
60,5 %
9,0 %
102,2 %
-3,0 %
100,0 %
46,7 %
49,9 %
6,5 %
100,9 %
-2,5 %
100,0 %
30,4 %
64,7 %
7,9 %
102,8 %
-3,6 %
100,0 %
> 100
rom
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
32,2 %
60,8 %
9,2 %
102,2 %
-2,9 %
100,0 %
28,9 %
66,1 %
7,6 %
102,5 %
-3,3 %
100,0 %
45,4 %
45,4 %
10,7 %
101,2 %
-1,8 %
100,0 %
33,9 %
55,2 %
13,0 %
102,1 %
-2,9 %
100,0 %
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Tabell 3.3.3.e.I - Driftskostnader i % av netto omsetning
2012
Kostnader i %
D)Salgsmix (tabell 3.3.3.d)
−Det økonomiske resultatet påvirkes av
omsetningens sammensetning (fordi det
normalt er bedre marginer på romsalg enn
på servering).
−Samlet viser undersøkelsen at losjiomsetningen står for ca. 60% av totalomsetningen,
men det er betydelige forskjeller på undergruppene.
Totalt
60-100
rom
Totalt
< 60 rom
60-100
rom
> 100
rom
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
Varekostnader
Personalkostnader
Energikostnader
Driftsmateriell, div.
Adm.kostnader
Markedsføringskostnader
Driftsresultat 1
Reparasjon og vedlikehold
Forsikringer
Produktutvikling
Sum driftskostnad
Driftsresultat 2
11,1 %
37,3 %
2,9 %
4,0 %
4,7 %
4,2 %
35,9 %
2,8 %
0,2 %
0,4 %
67,2 %
32,8 %
18,4 %
43,0 %
3,8 %
5,2 %
5,3 %
3,0 %
22,4 %
3,3 %
0,7 %
0,6 %
81,6 %
18,4 %
12,3 %
40,8 %
3,2 %
4,5 %
5,9 %
3,6 %
30,0 %
3,5 %
0,4 %
0,4 %
73,9 %
26,1 %
10,5 %
36,5 %
2,8 %
3,9 %
4,5 %
4,4 %
37,5 %
2,7 %
0,2 %
0,4 %
65,4 %
34,6 %
9,9 %
36,6 %
2,7 %
4,0 %
4,7 %
4,6 %
37,7 %
2,7 %
0,2 %
0,4 %
65,3 %
34,7 %
16,0 %
42,4 %
3,9 %
4,5 %
4,6 %
2,8 %
26,0 %
3,9 %
0,5 %
0,5 %
78,4 %
21,6 %
10,0 %
33,5 %
2,4 %
3,3 %
4,7 %
4,4 %
41,7 %
1,8 %
0,1 %
0,0 %
60,2 %
39,8 %
Varekost/varesalg:
33,8 %
39,3 %
40,3 %
32,5 %
34,1 %
35,2 %
29,7 %
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
7) Tallene fra svarskjemaene er beregnet per rom. Enkelte linjer kan være ubesvart av hotellet. Dette innebærer at vertikal summering av regnskapskolonner ikke alltid vil summere nøyaktig til totaltallet (fordi linjene kan ha hatt ulik «n»).Totaltallet (eksempelvis Driftsresultat 2) er mest representativt for hotellenes resultater. Dette forholdet gjelder også avsnitt 3.2.
Horwath HTL
kostnader for byhotellene betyr ikke nødvendigvis at de drives bedre eller mer effektivt.
Det kan skyldes at det er flere store hoteller
og flere Bed & Breakfasthoteller blant disse.
− M
arkedsføring: Kostnader/lønn til egne ansatte
som utfører markedsføringsarbeid inngår ikke
kostnadsgruppen, men er en del av personalkostnadene (se avsnitt 3.2.3). Erfaringsmessig
bør markedsføringskostnadene ligge på 4-5%.
Økningen fra fjoråret kan skyldes økte kostnader for økt trafikk gjennom OTAs.
−Reparasjon og vedlikehold: I gjennomsnitt
har hotellene i undersøkelsen brukt 2,8% til
løpende vedlikehold. Også her vil det være
slik at kostnader til egne ansatte (f.eks. vaktmester som utfører vedlikehold) vil være i
personalkostnadene.
−Driftsresultat 2 (resultat før leie, finans og
avskrivninger): Nøkkeltallet viser en relativt
sterk korrelasjon med størrelsen. Se også
tabell 3.3.3.e, som viser resultat for de ulike
undergruppene etter karakteristika.
23
Tabell 3.3.3.f - Leie- og finanskostnader i % av omsetning
2012
Kostnader i %
Totalt
< 60
rom
60-100
rom
> 100
rom
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
Leie driftslokaler
Annen leie og leasing
25,5 %
0,7 %
16,5 %
1,4 %
22,4 %
1,0 %
26,3 %
0,7 %
26,8 %
0,7 %
19,7 %
1,1 %
26,5 %
0,6 %
Tap/gevinst/avgang/
salg
0,1 %
0,2 %
0,0 %
0,2 %
-0,1 %
0,2 %
1,1 %
Av- og nedskrivninger
Netto finansposter
Sum leie og finans
2,7 %
0,4 %
28,4 %
3,2 %
0,9 %
17,3 %
2,2 %
0,7 %
24,9 %
2,7 %
0,4 %
29,6 %
2,6 %
0,4 %
30,1 %
2,7 %
0,9 %
22,0 %
3,2 %
0,2 %
29,4 %
Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Tabell 3.3.3.h - Driftsresultat i % av omsetning
2012
Driftsresultat i %
Netto salgsinntekter
Sum driftskostnader
Driftsresultat 2
Sum leie og finans
Driftsresultat 3
Totalt
< 60
rom
60-100
rom
> 100
rom
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
100 %
67,2 %
32,8 %
28,4 %
4,4 %
100 %
81,6 %
18,4 %
17,3 %
1,1 %
100 %
73,9 %
26,1 %
24,9 %
1,2 %
100 %
65,4 %
34,6 %
29,6 %
5,0 %
100 %
65,3 %
34,7 %
30,1 %
4,6 %
100 %
78,4 %
21,6 %
22,0 %
-0,4 %
100 %
60,2 %
39,8 %
29,4 %
10,4 %
Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
fasthoteller har eksempelvis lite varesalg og
er mindre personalintensive. Dette gir høyere
driftsmarginer.
Byhotellene har topp i juni og september med ca
80 % i pluss. Flyplasshotellene har en klar bunn i
juli der over halvparten taper penger.
F)Leie- og finanskostnader (tabell 3.3.3.f)
− Leie driftslokaler: Husleien beregnes i de fleste
leieavtaler med en prosentsats av losjiomsetningen
og en annen/andre prosentsatser på varesalg og
øvrig omsetning. Salgsmix innvirker derfor på den
prosentuelle leien.
H)Oppsummering (tabell 3.3.3.h)
Det er Driftsresultat 2 som er det beste sammenligningsgrunnlaget mellom hoteller og grupper av
hoteller. For å sammenligne Driftsresultat 3, kreves nærmere kunnskap om leie og finansforhold.
Størrelse og beliggenhet påvirker driftsresultatet.
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
− Øvrige kostnader: Dette er annen leie, avskrivninger og finans, hvor den største posten er avskrivninger.
Driftsresultat 3 (resultat før skatt og disposisjoner)
viser et samlet overskudd på 4,4% av omsetningen.
Årets undersøkelse viser at hotellene i gjennomsnitt har 32,8% av omsetningen til dekning av
leie og finanskostnader og overskudd. Resultatet
er 0,8%-poeng bedre enn fjoråret. Størrelse og
driftsmodell har avgjørende betydning for hvilken margin hotellene genererer. Bed & break-
G)Mange med underskudd (figur 3.3.3.g)
Andelen hoteller med underskudd er ett %-poeng
høyere enn i fjor, 36%. Det er hoteller med underskudd innenfor alle bedriftsgrupper: 44% av
distrikts­hotellene, 34% av byhotellene og 25%
av flyplasshotellene.
Innenfor de ulike gruppene er det viktig at,
selv om Driftsresultat 3 samlet er noe ­høyere
enn i fjor, er Driftsresultat 3 svakere for de
­minste hotellene og distriktshotellene. Distrikts­
hotellene har samlet et lite underskudd. Se også
tabellen i kapitel 5.
Figur 3.3.3.g - Andel hoteller med underskudd
Hotellene har også besvart spørsmål om lønnsomhet for årets 12 måneder (overskudd, ca nullresultat, underskudd). Den beste hotellmåneden
er juni. Da er nesten 90% i pluss eller balanse.
Den beste hotellmåneden for øvrig er august og
september.
Avslutningsvis må det presiseres at det kan
være opptil tre «interessenter» i hotellet –
driftsselskap, kjede og huseier. Avtaler og
finansieringsforhold mellom disse kreves for å
vurdere Driftsresultat 3.
Tabell 3.3.3.e.II - Driftsresultat 2 i % av
omsetning, etter hotellkarakteristika
Bed & Breakfast
Fullservice
Hoteller tilknyttet kjede
Hoteller ikke tilknyttet kjede
Ferie/fritid
Yrke
Kurs/konferanse
2012
2011
41,5 %
31,6 %
33,3 %
23,1 %
22,0 %
35,8 %
30,2 %
44,0 %
30,9 %
32,8 %
18,9 %
19,0 %
35,2 %
30,5 %
70
60
50
40
3.3.4 Nøkkeltall fra balansen
De svakeste månedene er desember og januar
(over 60% underskudd). Februar og påske­
månedene er også svake. Det er verdt å merke
seg at 4 av 10 hoteller taper penger i ferie­
måneden juli.
30
20
Kilde: Norsk Hotellnæring 2013/ Horwath HTL
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
0
2003
10
Topp for distriktshotellene er perioden juniseptember med ca 70% av hotellene i pluss.
A)Generelt
Undersøkelsen inneholdt også spørsmål vedrørende selskapenes balanse. Mange bedrifter er
ikke i stand til å svare da driftsselskapene ofte ikke
er egne juridiske enheter. Dette har redusert antall
svar slik at sammenstillingene i det etterfølgende
legger til grunn totalt 160 hoteller/selskaper.
24
Horwath HTL
B)Nøkkeltall balansen (tabell 3.3.4.b)
De etterfølgende nøkkeltall må vurderes med
forsiktighet, idet balansetallene er statiske
per 31.12 og ikke et gjennomsnitt for året. Vi
begrenser også utvalget av nøkkeltall til noen
få som vurderes som representative.
Totalt viser undersøkelsen at hotellene har en
høy egenkapitalandel og relativt god likviditet. Forskjellene er imidlertid også her store,
der spesielt distriktshoteller har en svakere
balanse. Det er viktig å presisere at mange
(de fleste) av hotellregnskapene er drifts-
Tabell 3.3.4.b – Nøkkeltall balansen etter størrelse og beliggenhet
2012
Likviditet 1
Likviditet 2
Soliditet (EK-andel)
Anleggsdekning
Totalt
< 60 rom
60-100
rom
1,6
1,6
48,7 %
1,9
1,2
1,1
24,8 %
1,3
1,5
1,5
43,2 %
1,4
> 100
rom
Byhotell
Distriktshotell
Flyplasshotell
1,7
1,6
51,0 %
2,0
1,6
1,6
53,6 %
1,9
0,9
0,8
19,0 %
1,0
2,4
2,3
59,9 %
3,9
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Likviditet 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Likviditet 2 = (omløpsmidler – varebeholdning) / kortsiktig gjeld
Anleggsdekning = (egenkapital + langsiktig gjeld) / (anleggsmidler+50% av varebeholdning)
selskaper med begrensede anleggsmidler
og er derfor ikke direkte sammenlignbare
med andre ­bransjer/selskaper som eier alle
anleggs­midler selv.
Distriktshoteller1)
Salg av hoteller og overnattingssteder i distriktene
Innledning
De fleste eiere av hoteller og overnattingssteder i distriktene har aldri gjennomført et
eierskifte og har ofte liten erfaring med hva
dette innebærer. Denne type kompetanse har
høy verdi for eiere som ofte har store deler
av sin formue bundet opp i bedriften.
Markedet for hoteller og overnattings­
steder i distriktene har endret seg betydelig.
Etablering av kurs & konferansehoteller nær
flyplasser og byer har i takt med arrangørenes fokus på kortere reisetid vært en vesentlig faktor. Rimelige flyreiser til spennende
utenlandske destinasjoner og utbyggingen
av private hytter har bidratt til å redusere
weekendmarkedet. Markedet for utenlandske turister påvirkes blant annet av vårt høye
kostnadsnivå. Dette har bidratt til svekket
lønnsomhet som igjen påvirker bedriftenes
muligheter til å investere i fremtidsrettet produktutvikling og markedsføring.
(se kapitel 3).
I det siste tiåret i norsk næringsliv har en
tredjedel av bedriftene skiftet hovedeier.
Andel eiere over 60 år har økt fra 12 til
19 %2). Økende alder og en ny generasjon
som i mange tilfeller ikke ønsker å ta over
bedriftene medfører at mange hoteller og
overnattingssteder vil komme ut for salg i et
marked som oppleves som kjøpers marked.
Hoteller og overnattingssteder i distriktene
har stor betydning for rundreiseproduktene,
service og sysselsetting i mange lokalsamfunn. I et samfunnsmessig perspektiv er
det viktig at hoteller og overnattingssteder
i distriktene får nye eiere som kan videreutvikle bedriftene. Hovedfunn i rapporten
om «Eierskifter i norsk næringsliv» som ble
laget på oppdrag fra Næringsdepartementet
i 2009, var at bedriftene i undersøkelsen viste
en signifikant høyere omsetnings- og verdiskapningsvekst etter eierskiftet. Et annet funn
var at eierens alder har negativ innvirkning
på verdiskapningen til bedriften. Dette påvirker den transaksjonsprisen som det senere er
mulig å oppnå i markedet.
Råd ved salg
-Start i tide lag og en plan
-Avklar skatteforhold og planlegg hvordan
verdiene skal overføres til en selv eller
neste generasjon
-Tenk igjennom de viktigste verdidriverne
for potensielle kjøpere, potensialet og hva
som reduserer bedriftens verdi
-Få frem informasjon om bedriftens verdi
gjennom en verdivurdering og synspunkter fra revisor, takstfolk og megler. Søk
informasjon til du kan danne deg en realistisk oppfatning av verdien
-Arbeid systematisk for å redusere usikkerhet gjennom å kunne fremlegge god
informasjon om bedriftens markeder, produkter, organisasjon, eiendeler, økonomi,
forholdet til offentlige myndigheter mv.
-Når det gjelder bedriftens organisasjon,
er det viktig å redusere avhengigheten til
nøkkelpersoner
-Følg med på markedsutviklingen (pilene
skal helst peke oppover)
-Det er viktig å vise positiv utvikling for
omsetning og resultater under salgs­
prosessen. Overdriv ikke, da markedet
viser mindre interesse for bedrifter som
er optimalt drevet med lite potensiale for
resultatforbedring og videreutvikling
-Bruk megler når livsverket skal selges
-Vær ærlig om svakheter og mangler
-Vær forberedt på å bistå kjøper i en overgangsfase etter at bedriften er overdratt
til ny eier
Gjennomføring av salgsprosessen
i samarbeid med megler
-Overfør kunnskap om bedriften til megleren om bedriftens verdidrivere, situasjon,
styrker/svakheter og potensial
-Be megleren om å utarbeide en salgsplan
– til hvem – hvordan og med hvilke virkemidler skal bedriften selges
-Drøft med megleren om det er riktig å
selge bedriften åpent eller konfidensielt. Åpent salg vil kunne medføre flere
interessenter mens direktekontakt til -
en forhåndsdefinert potensiell kjøpergruppe kan føre til at transaksjonen kan
gjennomføres mer i det «stille»
-Vær forberedt på å være aktiv i forhandlinger med kjøpere
-Benytt bedriftens rådgivere spesielt i kontraktsfasen
-Velg en megler som forstår bedriften og
potensialet, tror på verdivurderingen og
som har tid til å arbeide med salget av
din bedrift
-Vær mentalt forbedret på at en salgs­
prosess kan ta tid, fra 6 – 18 måneder
Denne oversikten er skrevet av Sven Presberg
([email protected]). Han inngår i Horwath
Consultings faste nettverk av konsulenter med servering og bedriftsmegling som
spesial­områder.
1) Distriktshotellenes situasjon har vært spesielt behandlet i Norsk Hotellnæring –rapportene (2012, s. 7, 2011,
s. 11 og 2010, kap. 7). Distriktshotellenes økonomiske
resultater 2012 fremgår av Kapitel 3).
2) Kilde: Eierskapsalliansen
25
Horwath HTL
3.4Andre forhold av betydning
for driften
3.4.1 Effektive norske hoteller
Figur 3.4.2 fulle dager vs belegg
Figur 3.4.1 Solgte romdøgn per årsverk
100
1000
90
900
80
Beleggsprosent
800
700
600
60
50
40
30
500
2012
2010
2008
2006
2005
2004
1999
20
1997
400
70
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Til tross for høyt kostnadsnivå er norske hoteller
prismessig konkurransedyktig i Europa. Dette skyldes bl.a. høy effektivitet. Den fine utviklingen8) over
tid har bakgrunn i både endringer i «hardware» og
«software»: Nye hoteller med mer effektiv utforming, flere Bed & Breakfasthoteller og organisering
der «spillerne», som i fotball, jobber på lag, men
spiller over hele banen. Tidligere målinger har vist
at Norge er i verdenstoppen for dette nøkkeltallet.
3.4.2 Antall fulle dager etter belegg (figur 3.4.2)
I denne figuren er plottet antall dager med 100%
belegg og beleggsprosent for året. Særlig i de
største byene finnes hotell med belegg på rundt
70%. Som det fremgår betyr et så høyt belegg
over 100 fulle dager for de fleste. Også hoteller
med lavere belegg kan ha mange fulle dager.
10
0
0
50
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
100
150
Antall fulle dager
Gjennomsnittshotellet hadde ca. 24 ansatte
heltid, ca. 24 ansatte deltid, som til sammen
utgjorde ca. 33 årsverk.
3.4.4 Reiselivsorganisasjoner
200
250
Når det gjelder de øvrige reiselivsorganisasjonene i tabellen, får disse skår i overkant av
middels. Se også avsnitt 3.2.3. D, som viser at
hotellene bruker ca 17% av markedsføringsmidlene gjennom disse reiselivsorganisasjonene.
Hotellene fikk spørsmål om de var fornøyd med
de ulike reiselivsorganisasjonene. Nærmere
halvparten har unnlatt å besvare spørsmålet.
Dette kan tyde på at mange ikke har et nært
forhold til organisasjonsapparatet.
3.4.5 Innovasjon Norge
Medlemmene i NHO Reiseliv som har besvart er
mer fornøyd enn medlemmene i Virke (Skår 3,9
mot 3,3 på en skala fra 1-5 (5 svært fornøyd)).
I overkant av 20 % har hatt kontakt med fylkes­
kontoret for finansiering av prosjekter, for rådgivning eller for andre formål.
Knapt 40% av hotellene svarer at de har deltatt i et
eller flere markedsføringstiltak i det norske og/eller
i utenlandske markeder i regi av Innovasjon Norge.
I tillegg må hotellene fra tid til annen avvise
konferanse- og gruppebestillinger selv om
hotellet ikke blir fullt. Disse to forholdene er
viktig for å vurdere optimal størrelse på hotellet.
3.4.3 Personale
Tabell 3.4.4 Vurdering tilfredshet organisasjoner
Ca. 70% av bedriftene i undersøkelsen har tariffavtale med de ansatte.
Tabell 3.4.3 Antall ansatte/årsverk
etter størrelse hotell
Totalt
> 100 rom
60-100 rom
< 60 rom
Antall
heltid
Antall
deltid
Årsverk
24
37
14
7
24
35
16
11
33
52
20
11
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
svært
lite
fornøyd
svært
Gj.snitt
fornøyd
1
2%
6%
2
2%
6%
3
23 %
57 %
4
51 %
22 %
5
21 %
9%
3,9
3,2
Regionalt landsdelselskap
(f.eks. Nordnorsk Reiseliv)(n= 114)
4%
12 %
50 %
27 %
6%
3,2
Regionselskap (f.eks. Telemarkreiser)(n= 106)
5%
18 %
47 %
22 %
9%
3,1
Lokalt destinasjonsselskap/turistkontor
(f.eks. Visit Tromsø)(n= 181)
6%
13 %
35 %
36 %
10 %
3,3
NHO Reiseliv (n=204)
Virke (n= 55)
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
8) Nøkkeltallet hadde en liten tilbakegang i 2011 som ikke fremgår av denne toårstabellen. Dette hadde sammenheng med utvalgsforhold. Se også www.horwah.no.
26
Horwath HTL
3.4.6 Synspunkter på spørreunder­
søkelsen
Det er positivt at så mange synes det er relativt
enkelt å besvare spørreundersøkelsen. Hvis man
har problemer med å besvare, er også spørs­
målet om man har god nok kontroll med driften.
Markedsdatadelen i denne undersøkelsen er på
samme måte som økonomiske data viktige styringsverktøy for hotelledelsen.
3.4.7 Flertallet av norske hoteller har
positive forventninger til 2013
Horwath HTLs forventningsundersøkelse («Senti­
ment Study») gjennomføres to ganger årlig som
en enkel spørreundersøkelse sendt alle norske
hoteller - den siste i februar 20139).
Tabell 3.4.6 I hvilken grad er det lett å fremskaffe data til undersøkelsen?(n=221)
svært
vanskelig
Fra hotellsystemet?
Fra regnskapssystemet?
1
5,0%
5,1%
svært
enkelt
2
13,7%
7,5%
Figur 3.4.7 Forventning segmenter 2013 vs
2012
Mye bedre
Dårligere
Bedre
Ingen endring
Mye dårligere
55,9 %
891
861
869
908
498
402
469
540
Kto. klasse/gruppe
Inntekter i%
Grp. 30
Varesalg
Grp. 31
Losjisalg(rom)
Grp. 32 - 38
Andre inntekter
Inntektsreduksjon
FF grupper
Kurs/
konf.
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Hotellene forventet bedring i alle segmenter,
unntatt ferie/fritid grupper i 2013. Distriktshotellene hadde vesentlig mer nøkterne forventninger til kommende år enn byhotellene.
Byhotellenes bekymring er ny kapasitet. Alle er
bekymret for påvirkning fra valutakurser og svak
internasjonal økonomisk utvikling.
32,9 %
2012
< 60
60-100
rom
rom
46,7 %
30,4 %
> 100
rom
32,2 %
60,5 %
49,9 %
60,8 %
Totalt
64,7 %
9,0 %
6,5 %
7,9 %
9,2 %
102,2 %
100,9 %
102,8 %
102,2 %
-3,0 %
-2,5 %
-3,6 %
-2,9 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
Grp. 40, 44, 60
Varekostnad
11,1 %
18,4 %
12,3 %
10,5 %
Grp. 50 - 59
Personalkostnader
37,3 %
43,0 %
40,8 %
36,5 %
Grp. 62
Energikostnader
2,9 %
3,8 %
3,2 %
2,8 %
Grp. 65
Driftsmateriell
4,0 %
5,2 %
4,5 %
3,9 %
Grp. 67-71, 74, 76, 77
Adm.kost.
4,7 %
5,3 %
5,9 %
4,5 %
Grp. 72 - 73
Markedsførings­kostnader
4,2 %
3,0 %
3,6 %
4,4 %
35,9 %
22,4 %
30,0 %
37,5 %
Driftsresultat 1
FF Ind
> 100
rom
59,5 %
Oppnådd rompris NOK
Netto salg per rom
Yrke
2012
< 60
60-100
rom
rom
46,7 %
54,0 %
RevPar per dag NOK
Grp. 39
0
Totalt
Beleggsprosent
80
20
Vet ikke
1,8%
11,2%
Gj.snitt
3,5
3,7
Tabellen nedenfor er en oppsummering av driftsøkonomiske undersøkelsesresultater for 2012
regnskapstall10). Tabellen gir både hoteller som har og ikke har deltatt i undersøkelsen mulighet
til å sammenligne egne tall med gjennomsnittstallene fra undersøkelsen. Mange spesielle forhold kan påvirke resultatene. Avvik for egne tall vil kunne være en indikasjon på forhold som bør
undersøkes nærmere.
Brutto salg per rom
40
5
24,7%
27,1%
3.5Nøkkeltall med analyseskjema
100
60
4
27,4%
27,6%
Kilde: Horwath HTL. Norsk Hotellnæring 2013
Nøkkeltall
Totalt sett har hotellene litt høyere forventninger til 2013 enn i undersøkelsen i juni 2012.
Godt over halvparten av hotellene trodde på
fremgang for både gjennomsnittspriser, belegg
og omsetning i 2013. Færre enn 20% trodde
på tilbakegang.
3
27,4%
21,5%
Grp. 66
Reparasjon og vedlikehold
2,8 %
3,3 %
3,5 %
2,7 %
Grp. 75
Forsikringer
0,2 %
0,7 %
0,4 %
0,2 %
Grp. 79
Grp. 63
Produktutvikling
0,4 %
0,6 %
0,4 %
0,4 %
Sum driftskostnader*
67,2 %
81,6 %
73,9 %
65,4 %
Driftsresultat 2
32,8 %
18,4 %
26,1 %
34,6 %
Leie driftslokaler
25,5 %
16,5 %
22,4 %
26,3 %
Grp. 64
Annen leie og leasing
0,7 %
1,4 %
1,0 %
0,7 %
Grp. 78
Tap/gevinst/avgang/salg
0,1 %
0,2 %
0,0 %
0,2 %
Grp. 60
Av- og nedskrivninger
2,7 %
3,2 %
2,2 %
2,7 %
Grp. 80 - 81
Netto finansposter
0,4 %
0,9 %
0,7 %
0,4 %
Sum leie og finans
28,4 %
17,3 %
24,9 %
29,6 %
Driftsresultat 3
4,4 %
1,1 %
1,2 %
5,0 %
Din
bedrifts
tall
Horwath HTL
27
Rica Hotels har ytterligere styrket sin sterke stilling
i Nord-Norge med Rica Hotel Narvik (Nord-Norges
høyeste bygg, 148 rom) i 2012 og Rica Hotell Bodø
Havn (220 rom, 2014).
4 Hotellkjedenes rolle
4.0 Innledning
Kapitlet gir en oversikt over kjedene i Norge og
deres betydning. Utviklingen i hotellmarkedet i
Norden er kommentert i avsnitt 4.5.
4.1 Om kjedetyper og samarbeid
Hotellene i Norge har flere muligheter for kjedetilknytning. Den største forskjellen består i hvorvidt driften av hotellet er i kjedens egen regi,
eller om hotellet deltar i kjeden og betaler for
tjenester som bruk av varemerke, markedsføring, innkjøp etc. De største kjedene i Norge
har alle forskjellige varianter av disse avtaleformene.
Kjedene kan deles i fire typer:
- Filialkjeder
- Franchisekjeder
- Blanding filial/franchise
- Frivillige kjeder
Best Western og De Historiske er eksempler
på frivillige kjeder, der deltakerbedriftene eier
kjede­selskapet, men hvor hotellene drives selvstendig. Her er oftest kjededeltakelsen mindre
omfattende. Det finnes også eksempler på
løsere samarbeidsformer.
Filialkjedene leier ofte hotellene de driver, men
kan også eie dem. En annen avtalevariant er
managementavtaler. Dette er foreløpig ikke
særlig vanlig i Norge, men er ellers i Europa og
USA en vanligere avtaleform mellom eier og
driver enn leieavtale. Managementavtalen innebærer at kjeden driver hotellet for eiers regn­
ing og risiko i henhold til managementavtalen,
og får betalt for denne tjenesten i form av en
managementfee. De ansatte på hotellet er, med
unntak av hotelldirektøren, vanligvis ikke ansatt
i kjeden, men i eiers selskap.
En annen dimensjon for kjedeklassifisering er
etter servicegrad og standard. Denne dimensjonen går fra «fullservice førsteklassehoteller»
til «enkle lavprishoteller».
Tabell 4.1 - Oversikt posisjon kjedevaremerker1)
Camping
Hytter
Hytter
Leiligheter
Enklere hotell
og pensjonat
Bed & Breakfast hotell
Mellomklasse
Førsteklasse
Mindre service grad
Større «frihet»
Pluscamp
Quality Resort
Comfort Xpress
Comfort
Clarion Collection
Thon
Thon Budget
Rica Travel
Thon Budget
Thon City
Fullservice hotell
Mellomklasse
Førsteklasse
Større service grad
Mindre «frihet»
Quality & Quality Resort
Clarion,
Quality & Quality Resort
Rica
Thon City & Conference
Park Inn
Scandic
Rica
Thon Conference
Radisson BLU
Scandic
Norske Konferanse­
hoteller
Norske Konferanse­
hoteller
Best Western
De Historiske
First
Classic Norway
De Historiske
First
Classic Norway
Lavprisvaremerker2)
1) Vi forholder oss til følgende grove kjededefinisjon: Mer enn fem deltagende bedrifter i Norge, felles varemerke som benyttes av deltagende bedrifter og kjedekontor for felles aktiviteter.
2) P-Hotels (4), Smarthotel (3), City Living (3).
Horwath HTL
4.2.1 Kjededominans
Kjedenes posisjon i Norge er sterkere enn i de
fleste andre land. De 10 største kjedene representerer de fleste av kjedeprofilerte hotell­
bedrifter i Norge.
Kjedenes andel av hotellene er på 31%, mens
romandelen er på over 60%. Andelen av losjiomsetning var i 2012 på 75% av totalen for
landet (som året før). Som det fremgår av
tabell 4.2.1 er det store strukturforskjeller mellom hotellene i de største kjedene og landets
øvrige hoteller. Til sammenligning er kjedenes andel rom i Europa anslått til ca 35% av
Horwath HTL.
4.2.2 Nytt på det norske kjedekartet
Tabell 4.2.1 - Kjedenes relative betydning 2012
Kjede
Antall
hotell
Ca. antall
rom
Rom per
hotell
Rom- andel
Losjioms.
mill.
Andel
losjioms.
Totalt Norge
Sum 10 største kjeder
Andre hoteller
1 102
365
737
79 173
49 760
29 413
72
136
40
100 %
63 %
37 %
11 933
8 953
2 980
100 %
75 %
25 %
Kilde: SSB og bearbeidet Horwath Consulting. Antall hotell og rom gjennomsnitt 2012. Omsetningstall for hele 2012.
Figur 4.2.2.a – Oversikt 10 største kjeder etter antall hotell (per 30.06.2013)*
100
15000
80
12000
60
9000
40
6000
20
3000
A)Kjedene etter antall hoteller
Se figur 4.2.2.a
Antall rom
4.2Oversikt hotellkjedene i Norge
i dag
Antall hotell
28
B)Kjeder i lavprissegmentet
For over 20 år siden dukket lavpristilbudene opp
og fikk en stor utbredelse i Europa, men ikke i
Norge. Comfort Hotels har lenge vært synlige,
men lavprisprofilen blir utvannet med dynamisk
prising. Det har vært flere mindre varemerker i
de største byene noen år, men utviklingen har
vært treg. Nå skjer det imidlertid mye (se nærmere i temaboksen på motsatt side).
Kilde: Kjedene og Horwath Consulting per 30.06.2013
C) Kjedeaktuelt
- Classic Norway og DVGL videre sammen
*) Tabellen viser 10 største kjeder etter antall hoteller. En kjede har minst 5 hoteller, kjedeprofilering på hotellene, kjedekontor.
**) Nordic Choice inkluderer Farris Bad og The Thief med tilsammen 293 rom.
***) Etter sammenslåingen med Det Virkelige Gode Liv inkluderer Classic Hotels Norway Harahorn og Kleivstua Hotel med tilsammen 75 rom.
****) Norske Konferansehoteller har 15 hotell og 1505 rom, men fire av hotellene er tilknyttet andre kjeder. De 11 resterende hotellene har 918 rom.
Knut Klosters reiselivskonsept; «Det Virkelig
Gode Liv» og Erik Bergs «Classic Norway
Hotels» har slått seg sammen i et nytt selskap, operativt fra 1/1-2013. Gjennom franchiseavtaler og samarbeidsavtaler inkluderer
grupperingen per 30/6-2013 17 hoteller
med 572 rom. Berg Invest AS eier 75% og
Knut Kloster eier 25%.
Det er varemerket «Classic Norway» som
benyttes og nå erstatter DVGL på kjedeoversikten fra 2012.
Thon
Historiske
Rezidor
Scandic
Classic***
First
Norske
konf****
65
62
45
28
25
20
13
11
11
13 477
9 374
8 774
3 409
1 768
6 553
3 881
538
1 068
918
49 760
159
144
142
76
63
262
194
41
97
83
136
Best
Western
Rica
m/ partn.
85
Totalt
Ant. hotell
Ant. rom
Rom/hotell
365
Figur 4.3.1a – Markedsandeler gjestedøgn Norges 10 største kjeder 2012
markedsandel nordmenn
markedsandel utland
20 %
18 %
16 %
14 %
12 %
10 %
Ambisjonen til Classic Norway er å utvikle
en landsdekkende hotellkjede bestående av
kvalitetsanlegg, hovedsakelig i distriktene.
8%
4.3Markedsandeler og markeds­
forhold
4%
4.3.1 Markedsandeler
0%
6%
2%
ic
ss
Cla
st
Fir
e
rsk
No
.
nf
ko
rn
te
es
W
st
Be
ke
ris
sto
Hi
c
di
an
Sc
Kilde: SSB, kjedene og Horwath Consulting.
or
zid
Re
er
tn
ar
/p
ice
ho
cC
m
n
ca
o
Th
Ri
i
rd
No
De ti største kjedene har ca 70% av gjestedøgnene i Norge. Markedsandeler for de respektive
0
Nordic
Choice
0
Horwath HTL
kjedene framgår av figur 4.3.1 a. (med fordeling
norske og utenlandske gjestedøgn).
Figur 4.3.1b – Utvikling markedsandeler
Norges største kjeder 2012
Interessant er det å notere seg at seks av kjedene har høyere norsk enn utenlandsk markedsandel (Choice og Rica vesentlig høyere). Fire har
høyere utenlandsandel, herunder Scandic med
2%-poeng differanse. Dette kan ha sammenheng med Scandics sterke stilling i Sverige og
et godt lojalitetsprogram.
20 %
Nordic Choice er klart størst med en nå samlet markedsandel på 18,6% etter flere år med
vekst. Samlet har de fire store kjedene 54% av
gjestedøgnene i 2012. (53% i 2011).
Nordic Choice 18,6 %
18 %
16 %
14 %
Rica 13,0 %
12 %
Thon 11,8 %
10 %
Rezidor 10,5 %
8%
Forskjeller i markedsandelen indikerer et potensial ute eller hjemme.
29
6%
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Kilde: SSB, kjedene og Horwath Consulting.
Lavprissegmentet i ekspansjon
I mai og juli har Smarthotel åpnet nye hoteller i Tromsø (160 rom) og Oslo (257 rom).
I 2014 kommer nytt hotell i Hammerfest og
Stavanger sentrum (Smarthotel har fra før
hotell på Forus). P.t. er fast enkeltrompris kr
725 (ekskl. frokost(kr 95)) på alle hotellene.
Hotellene har også tilbud på bilutleie (bil­
merket Smart naturligvis, dagspris kr 525).
I september 2013 lanserte Scandic et nytt,
nordisk lavpriskonsept, HTL. Det første hotellet (275 rom) skal åpnes i Stockholm i mai
2014. Også Oslo står for tur. Scandic beskriver
konseptet som følger:
Det nye hotellkonseptet skal ha hoteller med
den beste og mest sentrale sentrumsbeliggenheten, best på pris, smarte digitale løsninger
og høy designfaktor. HTL retter seg mot en ny
generasjon reisende. I løpet av 5 år skal det
etableres 20 HTL hoteller i de nordiske storbyene.
Fra før er det to større og flere mindre lavpriskonsepter. Thon Hotels har Thon Budget (8
hoteller) og Choice har Comfort (17 hoteller)
og Comfort Express (1 hoteller). Andre som
satser på lavpris er P-Hotels (4 hoteller) og
City Living (3 hoteller).
Rica var først ute med et slikt konsept ved lanseringen av Rica Travel Hotel i Arbeidergaten
i Oslo sentrum allerede på 90-tallet. Her er
rommene ca 15 m2 som i HTL-konseptet. Det
ble raske en oppfølger i Bergen, men profileringen mot lavprissegmentet har senere ikke
vært tydelig.
I en verden preget av dynamisk prising (pris
varierer etter etterspørsel) har lavprisvaremerkene en utfordring gjennom at fullservice
førsteklassehoteller tidvis selger rom til svært
lave priser. Løsningen er å ha en tydelig profil
Smarthotel Oslo åpnet juli 2013. De nye Smarthotellene er basert på ferdige rom­moduler.
både når det gjelder pris, beliggenhet og innhold for å sikre seg lojale gjester. Smarthotel
er et godt eksempel på dette. Den faste lavprisen endres kun en gang årlig.
I mars 2013 lanserte norske Nordic Hospitality
Group (masterfranchisetakeren til Marriott i
Skandinavia) et nytt europeisk lavpriskonsept,
Moxy. Moxy har finansiell backing fra Ikea. Det
er planlagt hoteller over hele Europa. Det første er under bygging i Milano. Som Smarthotell
er konseptet basert på modulenheter som kan
bety kortere byggetid. Norge og Skandinavia
står høyt på ønskelisten.
30
Horwath HTL
4.3.2 Hvor viktig er de største byene for kjedene
4.3.3 Gjestetilfredshet og lojalitet
Figur 4.3.2.a - Kjedenes antall rom i 7 største byer per juni 2013
Norsk Kundebarometer (forskningsprosjekt på
BI) måler årlig kundetilfredshet og lojalitet til
firmaer i de fleste bransjer.
ant rom i 7 byer
ant rom utenfor 7 byer
andel rom i 7 byer
8000
80%
7000
Det skjer rokeringer blant de største hotell­
kjedene.
70%
6000
Tabell 4.3.3 - Gjestetilfredshet og lojalitet,
Norsk Kundebarometer 2011-2013
60%
Tilfredshet
5000
50%
4000
40%
3000
Choice
Rica
Thon
Radisson Blu
2011
71,8
73,8
68,8
74,7
Choice
Rica
Thon
Radisson Blu
2011
77,8
79,7
73,4
79,4
30%
2000
First
Norske
Konf.
Best
Western
Historiske
Scandic
Rezidor
10%
Thon
0
Rica
m/ partn.
20%
Nordic
Choice
1000
Når byene er så viktige for kjedene er det interessant å se hvilken posisjon byene har for den
enkelte kjede. Figuren under viser fordelingen
i antall rom for de fem største kjedene, fordelt
på de syv største byene.
Figur 4.3.2.b - Kjedenes andel rom i 7 største byer per juni 2013.
40,0 %
35,0 %
30,0 %
25,0 %
20,0 %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
0,0 %
Oslo
gen
Ber
oen
derm
en
gion
e
r
r
nge
and
ava
ans
t
i
t
S
s
i
sø
Kr
Trom
im
dhe
Tron
Gar
Tho
Sca
Rez
n
No
Ric
a
rdic
Cho
ice
ido
ndi
c
r
Kilde: SSB, kjedene og Horwath Consulting.
Nordic Choice er tungt inne i flere byer
(Trondheim, Stavanger, Kristiansand og ved
Gardermoen). Rica er liten i Bergen, men det
vil endre seg i 2014 med et stort nytt hotell.
2013
73,7
70,9
70,8
70,2
Lojalitet
Kilde: SSB, kjedene og Horwath Consulting.
Figuren viser at de store byene er viktigst for
Thon, Rezidor og Scandic. Meget grovt kan det
anslås at disse kjedene har ca 70% av omsetningen i de syv største byene.
2012
73,8
74,3
71,9
71,1
Thon har en særstilling i Oslo. Rezidor er tunge
i Stavanger og på Gardermoen. Scandic er blitt
stor i Kristiansand og er fra før stor aktør i Bergen.
Situasjonen i Trondheim vil endre seg med det
store hotellet som kommer på Lerkendal.
2012
79,3
79,4
78,9
74,7
2013
78,0
75,2
79,5
74,9
I 2012 var Rica best både på tilfredshet og lojalitet. Nå topper Choice på tilfredshet, mens
Thon har overtatt toppen på lojalitet. Litt overraskende i dette bildet er utviklingen for «up
market varemerket» Radisson Blu.
Choice’s skår på 73,7 (på skala til 100) ville gitt
61. plass i konkurranse med alle undersøkte
bedrifter. Hotellkjedene er ganske langt nede
på skårlistene sammenlignet med andre bedrifter i undersøkelsen. Det er grunn til å tro at det
er mer å hente på lojalitet. Scandic (som ikke
inngår i denne undersøkelsen pga for få ­hoteller
i Norge) har imponerende resultater gjennom
sitt lojalitetsprogram, Scandic Friends (se tekstboks «Gode venner»).
Gode venner
Stamgjestprogrammet Scandic Friends
har stor betydning for Scandic-hotellene.
Programmet har over 1 million medlemmer
(ca 90 000 i Norge) og genererer over 40%
av belegget hver måned (33% i Norge).
Basisfordelene er bonuspoeng (som kan
benyttes for bonusovernattinger), 20%
rabatt på mat i restauranten, gratis avis,
samt løpende spesialtilbud. Programmet
har også flere trinn for enda mer hyppigbesøkende gjester, der flere fordeler slår
inn for hvert trinn, opp til «top floor».
31
Horwath HTL
De Historiske og Rezidor har høyest omsetning
per rom.
3500
400
350
3000
300
2500
250
2000
200
1500
150
500
50
0
Norske
Konf.
100
Scandic
1000
0
4 022
2 762
2 223
1 293
453
2 371
971
152
270
229
14 747
Losji­omsetn.
2 413
1 712
1 512
582
331
1 423
646
69
190
104
8 982
308
311
256
398
256
374
250
308
299
249
299
Omsetn/
rom (1000)
First
Classic*
Tot
omsetn.
Rezodor
Best
Western
Nordic Choice hotellene hadde en omsetning på
ca 4 milliarder kr. i 2012. Losjiinntekten utgjorde
ca 60%.
450
Historiske
Tabellen inneholder alle kjedens hoteller (altså
også eksempelvis franchisehoteller ikke drevet
av kjeden selv). For de ti kjedene totalt er losjiomsetningen estimert til ca 61% av totalomsetningen. Gjennomsnittlig omsetning per rom er
nesten kr 300.000.
4000
Thon
4.4.1 Omsetningsoversikt
500
Rica
m/Partn.
4.4 Kjedenes omsetning og
økonomi
Omsetning mill. kroner
På toppen av tilfredshetslisten er i år, som i fjor,
Flytoget.
4500
Total
Kilde: SSB, kjedene og Horwath Consultings estimater. Kilde for losjiomsetningen (mill. kr.) er SSB.
Totalomsetningen er estimert med bakgrunn i losjiomsetningen og nøkkeltall for omsetningsfordeling.
*) Classic Hotels inkluderer omsetningstall 2012 for Harahorn og Kleivstua Hotel.
Tabell 4.4.2 - Nøkkeltall for de 10 største kjedene 2012 og første halvår 2013.
Gj.snittspris
Kjede
Nordic Choice
Rica m/ Partn.
Thon
De Historiske
Best Western
Rezidor
Scandic
Classic
First
Norske Konf.
Sum 10 største
Totalt Norge
Hele år
2011
2012
885
892
901
921
866
857
967
970
769
803
1 016
975
854
856
875
953
799
843
874
872
899
900
866
874
Belegg
1. halvår
2012
2013
899
936
935
942
872
864
972
984
793
791
996
1 033
864
931
905
1 024
847
823
870
897
911
933
886
899
Hele år
2011
2012
56,6 %
57,2 %
59,5 %
58,6 %
59,7 %
58,6 %
54,1 %
53,7 %
60,4 %
59,6 %
61,8 %
64,2 %
59,3 %
60,8 %
40,1 %
38,9 %
54,9 %
56,2 %
44,1 %
43,1 %
58,2 %
58,4 %
52,4 %
52,6 %
RevPAR
1. halvår
2012
2013
55,0 %
55,0 %
56,6 %
56,9 %
56,4 %
57,4 %
50,3 %
49,2 %
56,5 %
57,3 %
61,2 %
64,1 %
58,8 %
57,0 %
39,4 %
27,3 %
55,5 %
53,4 %
41,3 %
40,2 %
56,1 %
56,4 %
50,7 %
50,7 %
Hele år
2011
2012
501
511
536
539
517
502
523
521
465
479
628
626
506
520
350
370
438
474
386
376
524
526
454
460
1. halvår
2012
2013
494
515
529
536
492
496
489
484
448
453
610
662
508
531
357
279
470
439
359
360
511
526
449
455
Kilde: SSB, bearbeidet av Horwath Consulting. Sammenligningstall er hentet fra NH2012.
4.4.2 Utvikling nøkkeltall
Noen stikkord til tabellen
- Gjennomsnittspris
Kjedenes snittpris var nærmest uendret fra
2011 til 2012, men har økt med 2,4% ­første
halvår 2013 til kr 933 (3,8% høyere enn
Norgessnittet, kr 899).
Rezidorhotellenes gjennomsnittspris første
halvår er 7% høyere enn kjedesnittet.
- Rombelegg
Samlet for kjedene har belegget endret seg
lite i 2012 og første halvår 2013 sammenlignet med året før.
Rezidor har økt belegg og ligger nesten
8%-poeng over kjedesnittet og 13%-poeng
over landssnittet.
-RevPAR (inntekt per tilgjengelige rom)
Både høy pris og høyt belegg gir Rezidor
en RevPAR i særklasse, kr 626 – 19% over
kjede­snittet i 2012. Kr 662 første halvår 2013
er hele 26% over kjedesnittet.
Kjedenes RevPAR, kr 526, er 15,6% over
landssnittet (kr 455).
Scandics nyeste åpnet i Kristiansand juni 2013.
Omsetning pr. rom (1000 kr)
Figur 4.4.1 – Omsetning 10 største kjeder 2012
Nordic
Choice
Når det gjelder tilfredshet er det klart at hotell
har et mer komplisert produkt å levere enn
andre bedrifter der produktet er «hardware».
32
Horwath HTL
SORIA MORIA
Hotell og Konferansesenter
SIAS CONTRACT AS har
hatt ansvar for utarbeidelse av
design, prosjektering og leveranse av 150 nye flotte rom på
Soria Moria Hotell.
Besøk oss på vår nye
nettside: www.sias.net
SIAS CONTRACT AS
Fornebuveien 5
NO-1366 Lysaker, Norway
T: +47 67 83 01 00 F: +47 67 83 01 99 E: [email protected]
Horwath HTL
4.5Kort om hotellmarkedet
i Norden
33
Tabell 4.5.1 – Nøkkeltall, hotellmarkedet i Norden 2012
4.5.1 Oversikt nøkkeltall
Ved utløpet av 2012 besto det nordiske hotellmarkedet av totalt ca. 289.300 hotellrom
(+0,8%), og landene har følgende andel: Sverige
39%, Norge 27%, Finland 17%, Danmark 15%
og Island 2%.
Det var fremgang i gjestedøgn og solgte romdøgn i 2012 sammenlignet med året før. Ingen
av de nordiske landene opplevde nedgang, og
oppgangen i solgte romdøgn lå mellom 20%
(IS) og 2,17% (S og SF).
Gjestedøgn (m)
- endring fra 2011
Solgte rom (m)
- endring fra 2011
Romkapasitet (m)
- endring fra 2011
Kapasitetsutnyttelse (%)
- endring fra 2011 (%p)
Oppnådd rompris (NOK)
- endring fra 2011
RevPAR (NOK)
- endring fra 2011
Antall hoteller 2012
Antall hotellrom 2012 ('000)
Norge
Sverige
Danmark
Finland
Island
Sum Norden
19,8
3,1 %
13,7
3,8 %
25,9
3,3 %
52,6 %
0,2 %
874
0,9 %
460
1,4 %
1 062
77,4
28,6
2,1 %
19,2
1,0 %
38,4
2,1 %
50,0 %
-0,7 %
806
-0,4 %
404
-1,8 %
2 003
113,9
12,4
4,2 %
8,1
2,5 %
15,6
4,6 %
54,0 %
1,0 %
744
0,5 %
397
1,2 %
511
42,8
16,3
2,1 %
9,6
0,8 %
18,1
3,4 %
52,6 %
-0,3 %
618
-9,7 %
325
-10,2 %
635
49,8
1,8
20,0 %
0,9
12,5 %
1,9
5,5 %
51,0 %
5,0 %
679
5,7 %
346
17,2 %
89
5,3
78,8
3,1 %
51,5
2,6 %
100,0
3,4 %
52,0 %
-1,0 %
744
-0,6 %
386
-0,7 %
4 300
289,3
Norge hadde høyest RevPAR som i 2011.
Kilder: SSB, Horwath Consultings estimater, Statistiska Centralbyrån, Danmarks Statistik, Statistics Iceland, Statistics Finland,
STR Global, Norges Bank.
Island har utenlandsandel på hele ca 80%. Også i
Danmark er utenlandsandelen høy (45%), mens
de øvrige land ligger på Norges nivå (26%).
Tabell 4.6.a - 5 største hotellvaremerker pr januar 2013
4.5.2 Kjedeoversikt Norden
Nordic Choice har siste år passert Scandic også
i antall rom og er nå størst i Norden. Begge har
nesten dobbelt så mange rom som neste på
listen, Rezidor.
Det er kun Rezidor og Best Western som har
dekning i alle de nordiske landene. Nordic
Choice, Scandic og First har hoteller i tre skandinaviske land. Scandic har også hoteller i flere
europeiske land.
Posisjon
1
2
3
4
5
Merke
Hotellselskap
Holiday Inn
Best Western
Marriott Hotels
Comfort Inn & Suites
Hilton Hotels
Intercontinental Group
Best Western
Marriot International Inc.
Choice Hotels International
Hilton International
Rom
Hoteller
424 612
311 611
204 917
194 262
191 199
3 392
4 024
558
2 509
551
Hjemland selskap
Rom
Hoteller
England
USA
USA
USA
USA
675 982
652 378
638 793
627 437
497 023
4 602
3 992
3 672
7 342
6 198
Kilde: MKG Group
Tabell 4.6.b - 5 største hotellselskapene i verden pr januar 2013
Posisjon
1
2
3
4
5
Hotellselskap
Intercontinental Hotels Group PLC
Hilton Worldwide
Marriott International Inc.
Wyndham Worldwide
Choice
Kilde: MKG Group
4.6Utenlandske kjeder/
internasjonale varemerker
Best Western er varemerket som sitter på
flest hotell i verden (4024). Det er 28 hoteller
i Norge. Holiday Inn er varemerket med flest
rom (finnes ikke i Norge).
Nordic Choice har masterfranchiserettighetene
til Choice-varemerkene i Skandinavia, herunder
Comfort.
Skandinavia. Moxy1) er nystartet og det er ingen
hotell bygget her. Det er Marriott-hoteller i
Danmark og Sverige.
Scandinavian Hospitality Group (SHG) har masterfranchiserettighetene til Marriott og Moxy i
1) Moxy-ideen er «Marriott on XY generation»
Tabell 4.5.2 - Hotellkjeder med hoteller i mer enn ett nordisk land
Nordic Choice
Scandic Hotels
Rezidor Hotel Grp.
Best Western
Rica Hotels
Thon Hotels
First Hotels
Comwell Hotels
Hilton Hotel Grp.
IHG
Omena Hotels
Profil Hotels
Marriott Int.
Sum
Sverige
antall
hotell
rom
78
12 901
76
15 020
16
3 855
81
6 936
7
1 206
1
200
31
3 784
1
125
1
289
1
10
2
305
251
1 001
406
45 974
Norge
antall
hotell
rom
86
13 511
20
3 847
25
6 553
28
1 781
65
10 149
65
9 769
11
1 068
300
46 678
Danmark
antall
hotell
rom
5
1 135
24
3 890
9
1 979
23
2 119
12
13
1
1
1
2
1
92
1 678
2 245
382
366
223
220
402
14 639
Finland
antall
hotell
rom
25
7
16
4 586
1 798
1 040
3
6
12
69
Island
antall
hotell
rom
3
1
416
79
758
1 267
1 067
1
252
10 516
5
747
Kilde: Kjedene og Horwath Consulting. Oppdatert per. september ’13. Hoteller som markedsføres under kjedenes varemerker.
Norden totalt
antall
hotell
rom
169
27 547
145
27 343
60
14 601
149
11 955
72
11 355
66
9 969
54
6 530
14
2 370
6
1 681
7
1 633
14
1 541
12
1 221
3
808
756
116 525
Gj. sn.
ant. rom
per hotell
163
189
243
80
158
151
121
169
280
233
110
102
269
154
34
Horwath HTL
5 Kapasitetsutvikling i landet og de største byene
5.0 Innledning
Dette kapitlet viser status antall hoteller og rom
og forventet vekst de nærmeste årene.
Siden mesteparten av ny kapasitet kommer i de
største byene, har vi valgt også å vise nøkkeltall fra overnattingsstatistikken for disse byene
i dette kapitlet.
5.1Nye hoteller og hoteller som
fases ut
Gjennomsnittlig antall rom i 2012 var 79 173
(+ 1,6%). Dette er en lavere vekst i antall rom
fra 2011 enn de nyåpningene som fant sted
(jfr. NH 2012). Dette innebærer at ca 850 rom
er faset ut av markedet i 2012.
For 2013 forventer vi en økning i antall nye
hotellrom på ca 1 600 rom (uten å ta hensyn til
kapasitet som måtte fases ut).
Vår database over hotellprosjekter i Norge inkluderer over 260 enkeltprosjekter de neste fem
årene, inkludert ca 75 utvidelser. Det er sannsynlig at enda flere prosjekter eksisterer, spesielt utvidelser, som det er vanskelig å ha full
kontroll på.
Prosjektene har vi gjennomgått og sortert etter
definerte kriterier i fire kategorier:
1 - sikre prosjekter, 2 - sannsynlige prosjekter,
3 - usikre prosjekter og 4 – ideer. De tre første
kategoriene er behandlet nærmere. Ideer er
prosjekter som verken har kommet til regulering eller noen form for detaljplanlegging, slik at
det anses svært lite sannsynlig at de vil komme
innen 2016.
5.2Nye hoteller og utvidelser
2013 og 2014
Verdt å merke seg er følgende:
- 2013:
• Fire av de ni hotellene har egne varemerker
(ikke kjede).
• For de helt nybygde hotellene i 2013 er tre
av de ti hotellene utenfor de største byene.
• Blant de nye hotellene finnes to uvanlig
små hotellprosjekter (Clarion Collection No.
13 i Bergen med 34 rom og Kongsvinger
Festningshotell med 28 rom). Dette gjør at
gjennomsnittsstørrelsen på de nye hotell­
ene i 2013, blir så lav som 162 rom.
- 2014:
• Blant de 11 nye hotellene er det kun to
hotell som ikke ligger i de seks største
bykommunene.
• Hotellene har en gjennomsnittsstørrelse på
241 rom.
• Alle de nye har kjedevaremerker, herunder
Nordic Choice 4.
5.3Nærmere om forventet kapa­
sitetsutvikling (rom)
5.3.1 Situasjonen i Norge
Tabell 5.3.1 er basert på følgende forutsetninger:
-Kartlegging av «sikre» prosjekter (åpnet i
2013 eller igangsatt (både nye og utvidelser)).
-Identifisering sannsynlige nye prosjekter for
2014 - 2016.
-Identifisering «usikre» prosjekter (både
hoteller og utvidelser) med vurdering av
hvert prosjekt.
-Fem av hotellene som åpner i 2013 ligger i
de største byene, fire ligger andre steder.
-I 2014 er alle de 11 nye hotellene kjedevaremerker, herav Nordic Choice-varemerket fire.
I løpet av 2013 vil romantallet i Norge ha passert 80 000. I 2016 vil det være ca 86.000 rom.
En vekst på ca 7% fra 2013 til 2016 høres ikke
så mye ut på landsbasis, men de fleste av pro-
sjektene er i de seks største byene, slik det
fremgår av det følgende.
5.4Kraftig romvekst i de største
byene
5.4.1 Innledning
For hver av byene i punkt 5.4.2 gir vi først en
oversikt over den eksisterende situasjonen i
dagens marked (avsn. A) og en oversikt over
forventet kapasitetsøkning de nærmeste årene
(avsn. B).
A. Situasjon største hotellbyer/kommuner
Figurene viser beleggsprosent, oppnådd
rompris og lønnsomhetsindikatoren RevPAR
(inntekt per tilgjengelig rom) for hver enkelt
by. Videre vises en utvikling for hver enkelt
by. Utviklingen er vist frem til første halvår
2013. For generell omtale av disse nøkkel­
tallene henvises til kapitel 2.
B. Nye hoteller og antall hotellrom
I disse tabellene er det for byene gjort følgende forutsetninger når det gjelder kapasitet og kapasitetsøkning:
-Første kolonne viser den aktuelle situasjonen
for 2012.
-Antall solgte romdøgn for 2012 er beholdt
også for det kommende året. Bildet viser
altså hvordan beleggsprosenten vil utvik­le
seg, dersom ikke etterspørselen øker.
Endringskolonnen for antall rom viser hvor
mye etterspørselen må øke for at belegget
ikke skal falle.
-Antall nye rom som kommer i markedet
med nyåpning eller utvidelser av hoteller, kan komme spredt over året. Disse nye
rommene får altså kalendermessig først full
effekt i året etter åpningen. Slik sett tidsforskyves effekten. Dette er illustrert med å
skrive f.eks. 2013/14 i tabellhodet.
5.2.1 Situasjonen i Norge
Tabell 5.2 – Ny kapasitet i 2013 og 2014
Nye hoteller
2013
2014
Totalt
Utvidelser
Antall
hotell
Ca antall
rom
Antall
hotell
Ca antall
rom
9
11
20
1 131
2653
3784
10
2
12
464
62
526
Kilde: Horwath Consulting
Tabell 5.2 viser at det vil komme ca 4 300 nye
rom disse to årene. Samtidig vil det sannsynligvis være noen hoteller som «fases ut».
Tabell 5.3.1 - Utvikling hotellrom i Norge 2012-2016
Nye hoteller/utvidelser
Ny kapasitet (rom)
2012
I gang eller åpnet, nye hoteller
I gang eller åpnet, utvidelser (nye rom)
Sannsynlige nye hoteller (nye rom) 1)
Sannsynlige utvidelser
Usikre prosjekter, både hotell og utvidelser 1)
Sum
Ant. hotellrom i Norge (2012 fra SSB)
% økning totalt
79 173
Kilde: SSB og Horwath Consultings estimater
1) Horwath Consultings estimat basert på gjennomgang prosjektene.
2013
1 131
464
1 595
80 768
2,0 %
2014
2 653
95
326
198
50
3 322
84 090
4,1 %
2015
411
220
109
180
505
1 425
85 515
1,6 %
2016
290
300
50
640
86 155
0,7 %
Horwath HTL
5.4.2 Oslo – hotellkapasiteten vokser videre
5.4.3 Bergen – ny kapasitet i 2014
A. Situasjonen i Oslo
A. Situasjonen i Bergen
Figur 5.4.2 - Nøkkeltall Oslo 2009 – 2013 (første halvår)
Figur 5.4.3 - Nøkkeltall Bergen 2009 – 2013 (første halvår)
1200
1000
909
892
927
563
597
589
65%
67%
64%
Pris
800
600
400
200
0
2009
2010
2011
1h 2012
2012
1h 2013
80 %
75 %
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
Beleggsprosent
Pris pr. døgn
RevPar
1200
1000
800
940
952
971
641
691
633
68%
73%
65%
1h 2012
2012
1h 2013
600
400
200
0
2009
2010
2011
80 %
75 %
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
Beleggsprosent
RevPar
Pris
Pris pr. døgn
Beleggsprosent
Beleggsprosent
35
Kilde:SSB
Kilde:SSB
Første halvår 2013 er beleggsmessig omtrent som i 2012. Gjennom­
snittspris øker til kr 927og RevPAR til kr 589.
Hotellene i Bergen har stadig grunn til å være fornøyd, men første halvår
2013 har vært noe svakere enn fjoråret. I 2014 kommer endelig det nye
store Rica Ørnen Hotel med 368 rom, og kapasiteten øker med 8,4%.
Juli var også relativt god for Oslo, med fremgang i antall gjestedøgn
og losjiinntekt, i motsetning til mesteparten av resten av Norge.
Gjennomsnittlig rompris for juli er imidlertid fortsatt svært lav (kr 679).
Dette gir en RevPAR på kun kr 424, noe som betyr tap i juli for flertallet
av Oslo-hotellene.
B. Nye hoteller og hotellrom
Tabell 5.4.2 - Romutvikling Oslo
Antall hotell
Antall rom
Total kapasitet
Solgte rom
Beleggs %
2012
2013/14
2014/15
67
11 656
3 904 883
2 614 074
66,9 %
70
12 131
4 427 815
2 614 074
59,0 %
73
12 624
4 607 760
2 614 074
56,7 %
Endr.
’12-’14/15
8,9 %
8,3 %
17,9 %
-10,2 %p
Syv nye hoteller i 2013 og 14 innebærer at etterspørselen må vokse med
minst 5% i året, hvis ikke belegget skal falle. Uendret etterspørsel gir
belegg på ca 61% i 2015.
Radisson Blu Plaza Hotel og Clarion Royal Christiania ønsker seg begge
store utvidelser. Disse er imidlertid foreløpig ikke endelig vedtatt.
B. Nye hoteller og hotellrom
Tabell 5.4.3 - Romutvikling Bergen*)
Antall hotell
Antall rom
Total kapasitet
Solgte rom
Beleggs %
2012
2013/14
2014/15
35
4 311
1 444 018
1 049 098
72,7 %
35
4 382
1 599 430
1 049 098
65,6 %
36
4 750
1 733 750
1 049 098
60,5 %
Endr.
’12-’14/15
3,8 %
10,1 %
20,1 %
-12,2 %p
Kapasiteten fortsetter å vokse i Bergen også i 2015, med 320 rom i
Fleslands-området.
Videre er det flere prosjekter som antas å komme etter hvert i sentrumsområdet, bl.a. Riebers store 300-roms hotellprosjekt i Solheimsviken.
Per 30/6-13 er Nordic Choice markedsleder i Bergen med 21,2% rom­
andel.
5.4.4 Trondheim – mot overkapasitet?
A. Situasjonen i Trondheim
Figur 5.4.4 - Nøkkeltall Trondheim 2009 – 2013 (første halvår)
Pris
Beleggsprosent
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
2009
2010
Pris pr. døgn
2011
RevPar
825
820
505
520
61%
63%
59%
1h 2012
2012
1h 2013
823
482
80 %
75 %
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
Beleggsprosent
Per 30/6-13 er Thon markedsleder i Oslo med 15 hoteller og ca ¼ av
rommene.
Kilde:SSB
Det er blitt vanligere med friskere og utradisjonell stil innredning. Nordic Choice er en
ekspnent for dette. Her fra Comfort Grand Central med 170 rom (Oslo Sentralstasjon).
*) Fotnote til alle tabeller i 5.4: Faktisk antall hoteller og rom i henhold til SSB års-statistikk.
Beregnet kapasitet er opgitt antall rom x 365. Beleggsprosent og SSB statistikk kan avvike.
Kilde: SSB og Horwath Consultings estimater
36
Horwath HTL
Trondheimshotellene har klart seg overraskende bra etter 20% flere rom
i 2012, fordi solgte romdøgn økte med hele 11,5% i 2012 og det ser ut
til å gå bra også i 2013 første halvår.
Juli måned 2013 var imidlertid en skikkelig nedtur, med 21% lavere losjiinntekt i byen. Halvfulle hoteller ga en så lav RevPAR som kr 328.
B. Nye hoteller og hotellrom
Tabell 5.4.4 - Trondheim romutvikling*)
Antall hotell
Antall rom
Total kapasitet
Solgte rom
Beleggs %
2012
2013/14
2014/15
26
3 294
1 103 538
699 657
63,4 %
26
3 294
1 202 310
699 657
58,2 %
27
3 694
1 348 310
699 657
51,9 %
Endr.
’12-’14/15
3,8 %
12,1 %
22,2 %
-11,5 %p
B. Nye hoteller og hotellrom
Tabell 5.4.5 - Stavanger romutvikling*)
Antall hotell
Antall rom
Total kapasitet
Solgte rom
Beleggs %
2012
2013/14
2014/15
21
2 831
948 438
618 406
65,2 %
22
3 231
1 179 315
618 406
52,4 %
23
3 457
1 261 805
618 406
49,0 %
Endr.
’12-’14/15
9,5 %
22,1 %
33,0 %
-16,2 %p
Romkapasiteten vil vokse mye mer enn det som fremgår av tabellen.
Ytterligere to hoteller med 660 rom kommer sannsynligvis ved årsskiftet
2014/15. Videre kan det i 2015 komme flere store hoteller (over 700 rom?)
pluss nye hotell i nabokommunene (bl.a. et nytt flyplasshotell (Clarion)).
Også i Stavanger er Nordic Choice markedsleder med 33,9% romandel
per 30/6-13.
I 2014 kommer 400 nye Scandic-rom på Lerkendal. Mange stiller seg
tvilende til om byen kan svelge dette. Det er fra før god kongress-/­ 5.4.6 Tromsø – ny hotellkapasitet under bygging og som
prosjekter
konferansekapasitet både i sentrum og ved Værnes.
Det er sannsynlig at den økte romkapasiteten vil føre til lavere belegg
og større press på prisene.
A. Situasjonen i Tromsø
Figur 5.4.6 - Nøkkeltall Tromsø 2009 – 2013 (første halvår)
Beleggsprosent
Pris
5.4.5 Stavanger – ny kapasitet både i Stavanger og
nabokommunene
A. Situasjonen i Stavanger
Figur 5.4.5 - Nøkkeltall Stavanger 2009 – 2013 (første halvår)
Pris pr. døgn
RevPar
1400
1200
1054
1036
1074
648
676
700
62%
65%
65%
1h 2012
2012
1h 2013
Pris
1000
800
600
400
200
0
2009
2010
2011
80 %
75 %
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
2009
2010
2011
RevPar
902
885
853
610
588
69%
69%
74%
1h 2012
2012
1h 2013
669
80 %
75 %
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
Kilde:SSB
Beleggsprosent
Beleggsprosent
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
Pris pr. døgn
Beleggsprosent
Som i Bergen er Nordic Choice også markedsleder i Trondheim med
30,5% romandel per 30/6-13.
Den fine veksten i Tromsø siden 2010 fortsatte også inn i første halvår
2013.
Som i Trondheim, fikk Tromsø en «smekk» i juli, med belegg på 47,2%
og RevPAR på kr 413 (÷ 4,3%).
B. Nye hoteller og hotellrom
Kilde:SSB
Tabell 5.4.6 - Tromsø romutvikling*)
Stavanger har i flere år vært prisledende blant de største byene som følge
av svært høyt belegg utenom helgene.
Weekend og sommer er imidlertid ikke like bra, og det er også et godt
hotelltilbud i nabokommunene Sandnes og Sola.
Stavanger hadde tilbakegang i romdøgn (÷ 1,5%) fra 2011 til 2012. Dette
lover ikke så godt med tanke på mange nye hoteller både under bygging
og planlegging i Stavanger og nabokommunene.
Antall hotell
Antall rom
Total kapasitet
Solgte rom
Beleggs %
2012
2013/14
2014/15
20
1 783
597 249
411 715
68,9 %
21
1 945
709 925
411 715
57,0 %
23
2 375
866 875
411 715
47,5 %
Endr.
’12-’14/15
15,0 %
33,2 %
45,1 %
-21,4 %p
Lavprishotellkjeden Smarthotel har inntatt Tromsø i 2013. I 2014 kommer
mer lavpris (Comfort Express), samt det store Clarion Edge, til sammen
430 rom. Dette øker romkapasiteten på to år med 37%.
Det er neppe behov for mer kapasitet i Tromsø før rundt 2020. Imidlertid
er flere store nye hotellprosjekter under planlegging.
Horwath HTL
Per 30/6-13 var Rica markedsleder i Tromsø med 18,8% romandel.
I 2013/14 åpner Nordic Choice to hoteller og vil få høyest romandel
også i Tromsø.
5.4.8 Ullensaker (Gardermoen) – en stor hotellkommmune
5.4.7 Kristiansand – hvor er utlendingene?
Figur 5.4.8 - Nøkkeltall Ullensaker 2009 – 2013 (første halvår)
A. Situasjonen i Ullensaker
Figur 5.4.7 - Nøkkeltall Kristiansand 2009 – 2013 (første halvår)
2009
2010
2011
799
821
802
429
465
435
54%
57%
54%
1h 2012
2012
1h 2013
80 %
75 %
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
Pris
RevPar
Beleggsprosent
Pris
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
Pris pr. døgn
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
2009
2010
Pris pr. døgn
2011
RevPar
820
817
835
457
453
468
56%
55%
56%
1h 2012
2012
1h 2013
80 %
75 %
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
Beleggsprosent
Beleggsprosent
A. Situasjonen i Kristiansand
Beleggsprosent
37
Kilde:SSB
Med 671 000 solgte romdøgn i 2012 (+ ca. 7%) er Ullensaker større som
hotellkommune enn både Stavanger, Tromsø og Kristiansand.
Kilde:SSB
Kristiansand har stadig de laveste nøkkeltallene av de store byene (stati­
stikken omfatter mer enn byen). Juli måned er imidlertid annerledes – da
er Kristiansand på topp som følge av besøk til dyreparken. Nøkkeltallene
for juli 2013 er imidlertid litt svakere enn året før som følge av at det nye
Scandic Aquarama-hotellet åpnet i juni, samt at antall overnattinger falt
med hele 7%. I tillegg har Dyreparken fått stor, intern overnattingskapasitet (Abra Havn med 171 leiligheter/750 senger).
Denne utviklingen har ikke bare påvirket Kristiansand-sommeren, men
hele regionen.
Interessant er det at Kristiansand med to store fergeforbindelser fra
Danmark, kun hadde en utenlandsandel på 12% i 2012 og 11% i juli
2013. Dette er under halvparten av landsgjennomsnittet og betyr at byen
har et betydelig potensial utenlands. Da holder det ikke med en hovedmålsetting om «å være best på gjenkjøp».
RevPAR-utviklingen 2012 og første halvår er positiv, men belegget er for
lavt. Juli er stadig en vanskelig måned på Gardermoen. Selv om belegget
viser en økning til nesten 60%, er RevPAR fremdeles svært lav (kr 364).
B. Nye hoteller og hotellrom
Tabell 5.4.8 - Ullensaker romutvikling*)
Antall hotell
Antall rom
Total kapasitet
Solgte rom
Beleggs %
2012
2013/14
2014/15
14
3 613
1 210 276
671 007
55,4 %
14
3 613
1 210 276
671 007
55,4 %
14
3 613
1 210 276
671 007
55,4 %
Endr.
’12-’14/15
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %p
Flytrafikken på Gardermoen er stadig i vekst og flyplassen under utvidelse.
Vi er ikke kjent med nye, konkrete prosjekter.
B. Nye hoteller og hotellrom
Også ved Gardermoen har Nordic Choice høyest markedsandel med ca
1/3 av rommene i kommunen (32,6%).
Tabell 5.4.7 - Kristiansand romutvikling*)
Antall hotell
Antall rom
Total kapasitet
Solgte rom
Beleggs %
2012
2013/14
2014/15
18
1 790
599 700
339 692
56,6 %
19
2 019
736 935
339 692
46,0 %
19
2 019
736 935
339 692
46,0 %
Endr.
’12-’14/15
5,5 %
12,7 %
22,8 %
-10,6 %p
Nordic Choice har høyest romandel i Kristiansand per 30/6 med 1/3 av
rommene (33,9%).
Kristiansand hadde tilbakegang i antall overnattinger i 2012. Uten vekst
i overnattinger, vil belegg og RevPAR kunne falle til et nivå hvor det er
vanskelig å oppnå lønnsomhet.
Nesten 900 rom på Fornebu:Utbyggingen av det tidligere flyplassområdet på Fornebu har
gitt plass til mange nye hotellrom med primærsatsing i møtemarkedet. Radisson Blu har
ligget der i siden flyplassen var i full sving(251 rom), Scandic har et helt nytt hotell (334
rom). På bildet, Quality Expo Hotel med utradisjonell resepsjonsløsning (301 rom).
38
Horwath HTL
Farris Bad, Larvik
Aquarius SPA, Oppegård
(Ill. Runar Kolnes)
Farris Bad, Larvik
Blåbyen Hotell, Sortland
(Ill. Vismo)
Støtvig Hotell, Larkollen
H A LVO RSEN & REINE AS
S I V I L A RKI T EKTER MNAL
www.heras.no
Tlf: 32 21 52 90
Horwath HTL
39
6 Eiendomsselskaper i norsk hotellnæring
6.1 Oversikt
Tabell 6.1 viser status 31.12.2012 med tillegg
av åpnede hoteller hittil i 2013.
De åtte største eiendomsselskapene eier 31%
av hotellrommene og 13% av hotellene i norsk
hotellnæring som er på nivå med 2012.
Olav Thon Gruppen økte sin andel av den norske
hotellkapasiteten med fire hotell og litt over 400
rom. Antallet utenlandske hotell i Thons eiendomsportefølje er uforandret fra sist år og består
av åtte hotell i Beneluxlandene og ett hotell i
Charlottenberg, Sverige.
Pandox (Eiendomsspar AS/Sundt AS) og
Eiendomsspar/Victoria Eiendom økte med knapt
100 hotellrom fra sist år med det samme antallet hotell. Dette gir Norges nest største aktør
ca. 5% av landets romkapasitet. Pandox har
en betydelig utenlandsk eiendomsportefølje
og er en av Europas største hotelleiere. De har
per dags dato 120 hotell i ti land og ca. 25000
hotellrom.
DNB Næringseiendom har tretten hotell i Norge
og fire i Sverige og har solgt to hotell siden sist
år men har fortsatt en romandel på 3% i Norge.
Wenaasgruppen har under bygging et stort
«doublebranded» hotell (Raddison Blu/Park
Inn, 348 rom) i Alna-Furusetområdet ved E6 i
Oslo med åpning i 2014. Quality Oppdal Hotel er
p.t. stengt. Gruppen har også hotelleiendommer
i Sverige(1), Danmark (3), Polen (1), Russland
(8), Spania (1) og Tyskland (4), som gir 6767
hotellrom. Wenaasgruppens niende hotell i
Tabell 6.1 – Eiendomsselskaper i norsk hotellnæring med over 1000 rom
Eiendomsselskap
Olav Thon Gruppen
Pandox/Eiendomsspar1)
DNB Næringseiendom
KLP Eiendom
Rica Eiendom2)
Wenaasgruppen
Adolfsen Group
Avinor
Sum store eiere
Norge totalt
Driftskjede
Antall
hoteller
Antall rom
Gj.sn.ant.
rom per
hotell
T
Re,C,Ri,Sc,U
Re,C,Ri,T
Re,Ri,Sc,C
Ri
Re,C
N,Bw, T
Re,C
53
23
13
8
15
10
20
5
147
1 102
7 842
4 223
2 484
2 382
2 201
2 110
1 460
1 368
24 070
77 447
148
184
191
298
147
211
73
274
164
70
Rom-andel Rom-andel
i Norge
8 største
10 %
5%
3%
3%
3%
3%
2%
2%
31 %
100 %
33 %
18 %
10 %
10 %
9%
9%
6%
6%
100 %
Kilde: Respektive eiendomsselskaper, SSB og Horwath Consultings estimater.
T = Thon, C = Choice, F= First, Ri = Rica, Re = Rezidor, N = Norlandia, Sc = Scandic, Bw = Best Western, U = uavhengig
1) Eiendomsspar eier 50% av Pandox sammen med Sundt AS. Inkluderer også Victoria Eiendom.
2) Inkluderer deleide hoteller
Russland åpner første halvår 2014 og ligger ved
den internasjonale flyplassen i Moskva.
Avinor har ca. 1400 hotellrom fordelt på landets storflyplasser. På Gardermoen (2), Flesland,
Værnes og Sola.
Brødrene Kristian og Roger Adolfsen har fortsatt
restruktureringen av Norlandia og har nå samlet
eiendomsporteføljen i Adolfsen Group.
6.2 Hotelleiere til stede i flere nordiske land
Tabell 6.2 – Norske eiere aktive i Norden - antall hotell
Eiendomsselskap
Pandox
Home Properties
Host Hotelleiendom
Norlandia
Rica Eiendom
DNB Næringseiendom
KLP Eiendom
Wenaasgruppen
Sverige
Danmark
Finland
Sum
66
21
12
5
6
4
3
1
9
14
89
21
16
5
6
4
4
4
4
1
3
Kilde: Respektive eiendomsselskaper.
Antall hoteller september 2013
Classic Hotels har overtatt drift og markedsføring av Det Virkelig Gode Liv. Classic Hotels har ambisjoner om å vokse videre med mindre, spesielle hotell. Angvik Gamle Handelssted på
Nord-Møre er et av Classsic-hotellene.
40
Horwath HTL
7 Å utvikle en attraksjon
7.1 Attraksjoner og hoteller –
verdiøkende samliv
Hotellenes omsetning er knyttet til gjestenes
reisemotiv, og motivene ligger oftest utenfor
hotellet. For ferie- og fritidsreisende har attraksjonene på reisemålet stor betydning, og det
samme gjelder i noen grad for arrangørene av
kurs, konferanser og events. Det ligger derfor
muligheter for hotellene i bedre samspill med
attraksjoner i sitt område, og også å stimulere
til utvikling av slike.
Sammenhengen mellom hotell og attraksjon
er mange steder åpenbare. RevPAR-tabellen
på side 6 i denne rapporten viser klart at
Dyreparken har stor betydning for hotellene på
Sørlandet. Tilsvarende gjelder for festspillbyen
Harstad og mange andre steder og situasjoner.
Mange hoteller utvikler attraksjoner selv. De har
ferieland, badeland, kunstutstillinger, og de historiske hoteller er selv kulturminner. Noen hoteller lever i symbiose med kulturhus.
Attraksjonene har ofte målgrupper der attraksjonen utgjør et selvstendig reisemotiv, altså primærattraksjon for disse. Det er klart at hotellet
og attraksjonen kan øke besøket til begge ved
målrettet markedsføring overfor denne målgruppen, selv om den skulle være smal.
Det er slike sammenhenger som er bakgrunnen
for at vi vil se nærmere på hvilken plass attraksjonene har i reiselivet, og hensikts­messige
metoder for utvikling av eksisterende og nye
attraksjoner.
Dyreparken regnes som Norges største attraksjon (med inngangspenger). Den er en primærattraksjon etter definisjonen i
avsnitt 7.3. Dette er den i så stor grad at julitallene i RevPAR-figuren 2.2.3 toppes av Aust-og Vest -Agder. Men Dyreparken
er også blitt en konkurrent til Agderhotellene. I flere år har det ligget et Rica-hotell i Dyreparken. I 2012 kom også landsbyen Abra Havn med 171 leiligheter (756 senger). Foto: Visit Sørlandet
sjoner. Dette blir en gjennomgang av generell
metode, idet de konkrete løsningene selvsagt
må utvikles ut fra de utfordringene som ligger i
hver enkelt situasjon.
Tidligere var gratisattraksjoner som naturen selv,
kulturlandskapene og reisen igjennom disse scenariene, en tilstrekkelig attraksjonskraft. Dette er
viktig fortsatt, men i vår tid er det behov for en
større grad av tilrettelegging, gjestene skal ha
tilgang til aktiviteter og opplevelser, og til dyperegående informasjon som bakgrunn for attraksjonenes tema. Vi skiller mellom tre reisemotiv
og –målgrupper i våre analyser av reise­livet:
Yrkesreiser, Kurs/konferanse og Ferie/fritid.
7.2 Attraksjoner i reiselivet
En attraksjon er en virksomhet som etablerer
og/eller styrker formidlingen av et tema eller
et område slik at det øker antallet besøkende
og/eller oppholdstiden. Her skal vi si noe om
metoder for en målrettet utvikling av attrakAttraksjonsutvikling er et eget fagområde
– i stor grad et fagområde med få «fagpersoner» fordi området i stor grad betjenes
av spesialister fra ulike delområder som
leverer tjenester i attraksjonsutvikling.
Forfatteren av kapitel 7, cand.oecon. Stein
Storsul, har arbeidet med en rekke attraksjonsprosjekter – ofte i samarbeid med
Horwath Consulting. Han inngår i Horwath
Consultings faste nettverk av konsulenter
med spesialkompetanse. Stein Storsul var
medforfatter av den omfattende rapporten
«Attraksjoner i Norge» (Horwath Consulting
på oppdrag for SND 2002)1).
Utviklingen av attraksjoner og attraktivitet er
særlig knyttet til de to siste gruppene. Innenfor
fritidsområdet er det den reisende selv som
bestemmer reisemålet. I kurs/konferanse­
markedet utgjør attraksjonen en supplerende
kvalitet ved oppholdet, og det er arrangøren
som bestemmer hvor kurset eller arrangementet skal foregå. I begge tilfeller er det attraksjonskraften som spiller en viktig rolle – i tillegg
til logistikk, reisetid, etc.
7.3 Ulike kategorier attraksjoner
Med fokus på marked og lønnsomhet er det
naturlig at vi her legger særlig vekt på å beskrive
utviklingen av attraksjoner som skal innebære
investeringer i anlegg og utstyr, som skal være
geografisk avgrenset, og som skal ha en kommersiell drift med inngangspenger, salg av guidetjenester, aktivitets- og opplevelses­produkter etc.
Det er viktig at vi på et så tidlig stadium som
mulig klarer å plassere prosjektet i attraksjonenes hierarkisk system:
1. Primærattraksjoner, kjent av de besøkende
på forhånd og hovedgrunn for å besøke stedet. (Michelin-guiden: Worth a journey).
2. Sekundærattraksjoner, også kjent på forhånd,
men ikke avgjørende for valg av reisemål.
(Michelin-guiden: Worth a detour).
3. Tertiærattraksjoner, ikke kjent på forhånd,
men oppdages tilfeldig underveis og har ikke
direkte innflytelse på reisevalg.
Dette definisjonshierarkiet er selvsagt subjektivt, dvs. en primærattraksjon for én kan være
Misjon og roller attraksjonstemaer (eksempler).
Attraksjon
Natur/kultur
Fornøyelse/trivsel/
velvære
Event/arrangement
Aktivitetsgrad gjest
Buss m/guide
Ekebergparken
Røros
Skålatårnet
1848 m
Maemo
Hotellspa
Telemark Badeland
Klatrepark
Rafting
Konsert/teater
Festival over flere dager
Norway Cup
Lav
Middels
Stor
1) Metodekapitlene i denne attraksjonsrapporten er fortsatt aktuelle, og rapporten er tilgjengelig på Innovasjon Norges hjemmesider. http://www.e-pages.dk/visitnorway/317/, jfr særlig
kapitlene 8 og 9.
Horwath HTL
sekundær for en annen osv. Dette forholdet er
viktig når man skal analysere hvilke funksjoner
som attraksjonen har overfor ulike målgrupper,
og hvordan hotellet skal markedsføre seg overfor de aktuelle målgruppene.
Attraksjoner er ulike og inntar ulike roller overfor
målgruppene i markedet.
forventninger, opplever ofte at både prosjekt­
eier, brukere, publikum og andre står overfor
det ferdige prosjektet med overrask­else og
skuffelse. Resultatet blir mangelfullt, driftsstarten blir preget av fallende besøkstall og
økonomisk uføre. Det er slike utslag en god
metode skal forsøke å avverge.
Jfr nærmere i rapporten «Attraksjoner i Norge».
Attraksjonene med hovedtema basert på kultur
og/eller natur, vil oftest ha til oppgave å forsterke opplevelsen gjennom innhold og kontekst. Dette tolkings- eller fordypningstilbudet
vil f.eks.:
1.Gi de besøkende til et naturområde en spesielt tilrettelagt informasjon som vil øke opplevelsen av «the real thing», dvs den naturen
som de selv vil vandre i både før og etter
besøket til attraksjonen. Tilbyderne av slike
tjenester kan være av svært ulik art: nasjonalparksentra, hvalsafari, fugletitting, sportsfiske, vandringer etc.
2.Gi de som besøker et kulturminneområde, et
kulturmiljø eller en kulturarena en spesielt
tilrettelagt informasjon som vil øke opplevelsen av den historien som stedet er bærer av.
Tilbyderne av slike tjenester er ulike: museer,
guidet rundtur, teater med kulturhistorisk
tema, tematiske serveringstilbud, etc
Steder med slike muligheter for fordypning og
opplevelse er ofte gode rammer for arrangement
og events som kombinerer arrangørens agenda
med opplevelse og innsikt i stedets tema.
7.4 Metoder for attraksjons­
utvikling
Det er ulike veier som benyttes ved attraksjonsutvikling:
- En lineær arbeidsmodell
Prosjektet utvikles «innenfra» basert på et
idegrunnlag (idé, visjon, misjon). Det er prosjektets idé, visjon og misjon som skal styre
fastlegging av aktivitetene, dvs de enkelte
tiltakene, produktene, tjenestene. Enhver ny
fase bygger på den foregående. Prosjektet
avviker ikke fra de mål og forventninger som
er lagt i starten.
-En «kaosmodell»
Her går ideutviklingen i «loops» der nye
ideer påvirker og endrer gamle i prosessen.
Det som ofte skjer, er selvsagt at under prosjektering og produksjon/bygging, møter
drømmene fra programmeringsfasen høyere
kostnader enn forventet, finansiell knapphet,
og man må kutte hjørner og spare penger.
De som da unnlater å gå tilbake til start for
revisjon av prosjektets ambisjoner, mål og
7.5 Fasene i gjennomføringen
41
usikkerhet, eller at det er ikke gjennomførbart.
Spørsmålene er ofte av typen:
•Viser grovbudsjettet at prosjektet kan realiseres innenfor akseptabel lønnsomhet og
risiko?
•Vil en eventuell redusert investeringsramme
eller redusert driftsorganisasjon medføre
avgjørende svekkelse i attraksjonsverdi og
dermed marked?
•Er prosjektet etter dette økonomisk gjennomførbart?
7.5.1 Idéen, programmet
Etter et positivt svar kan utviklingen fortsette.
På grunnlag av et godt utredet forprosjekt er det
behov for helt grunnleggende konkretisering av
enkeltelementene i prosjektet.
Dette kan sammenlignes med utviklingen
av et nytt hotellprosjekt. Interessant i denne
sammen­heng er at det ofte ved nye prosjekter
legges til grunn, at hotellet i størst mulig grad
også skal være «et reisemål i seg selv». Dette
kan innebære flere ting som spesiell arkitektur, særlig god mat osv. Det kan også være et
bredt tilbud inne og ute utover et vanlig hotell
(badeland, spa og treningssenter er nærliggende eksempler).
Vi skal avklare følgende, sammenhengende elementer:
•Visjonen for hele prosjektet - forretnings­
idéen
•Misjonen som et senter skal fylle, hva vil
vi oppnå, f.eks hva er det budskapet som
person A skal få med seg slik at hun forlater
senteret som en endret person A.
•De etterprøvbare målene for senteret – dvs
målbare mål i målgrupper, tall og data.
•Temaene eller produktene som skal realisere
misjon og mål
7.5.2 Etableringsundersøkelse
(Feasibility Study)
Det bør på et så tidlig stadium som mulig gjøres en vurdering av muligheten for å realisere
attraksjonen innenfor realistiske rammevilkår
(målgrupper, produksjonsformer, besøksprognoser, økonomisk potensial).
Det er klart at denne vurderingen vil stå og falle
med en realistisk analyse av den grunnleggende
ideens attraksjonsverdi. Dette krever erfaring og
faglig innsikt.
Konklusjonen av etableringsundersøkelsen vil så
gjøres på grunnlag av en første budsjettanalyse.
Analysen må kunne konkludere om prosjektet
er gjennomførbart innenfor akseptabel grad av
7.5.3 Konseptutvikling
Det skal bestemmes hvilke erfaringer, opplevelser og/eller aktiviteter som den besøkende skal
involveres i. Fokus skal hele tiden være på gjest­
ens opplevelse, dette er et gjennomgående krav.
Det er misjon og tema som skal framstilles gjennom prosjektets formidlingstiltak, aktiviteter og
opplevelser. Alt skal relateres til valgt tema, publikum skal ikke forvirres av avvik fra dette.
Det ligger mange veivalg i en slik prosess. Skal
prosjektet være attraktivt for mange, er følelser
og fascinasjon sentrale virkemidler? Skal prosjektet være mer vitenskapelig og beregnet
på et avgrenset, faglig publikum, kan formidlingsformen være mer faktaorientert og undervisende?
For attraksjoner som skal nå et bredt publikum, er det en gjennomgående erfaring at god
«storytelling» er selve grunnlaget. Vi har rik tilgang på all den formidlingsdesign og medieteknikk som vår tid tilbyr, men det er likevel selve
den engasjerende historien som er avgjørende.
Attraksjonen må tilby ulik fordypningsgrad
•Streiferen skal ha sikker opplevelse av
hovedtemaet på 15 – 30 minutter
•Vandreren skal kunne fylle sin egen
interesse for temaet over 2 - 3 timer
•Studenten skal finne ytterligere fordypning gjennom lange og gjentatte besøk
De attraksjonene som holder seg i markedet,
er de som har en solid forankring i et autentisk materiale. Her skal vi skape en fortelling,
den klassiske dramaturgi er ofte god veiledning. Det er viktig at fortellingen skaper tolkning og hjelper publikum til å se og oppleve de
skjulte historiene i natur- og kulturfenomenene.
Iscenesetting støtter fortellingen, og vi skaper
en arena med gjenstander, historie, bilder og
tekst i en sammenheng.2)
2) Hovedfilmen i Norsk Villakssenter i Lærdal ble laget for over 10 år siden, men holder fortsatt mål med bakgrunn i en godt fortalt historie.
42
Horwath HTL
1+2
Comfort Hotel
Grand Central in
Oslo is created with
respect to the old
building’s distinctive character and
history.
1
2
3
▶ FOTO: TERjE BORuD
Hotels in tHe Heart of tHe cities
Rom Eiendom owns most Norwegian railway stations
and a large portfolio of development properties. Being the
owner of the stations, we contribute to the development of
public transport hubs, and aim to increase the overall use
of public transportation.
for Cultural Heritage (Riksantikvaren), and old details have
been restored. The hotel, Comfort Hotel Grand Central,
is operated by Nordic Choice. Its 170 rooms are created with
respect to the building’s distinctive character, with unique
details and spectacular interior decorations. Located only
thirty seconds from the Airport Express Train and near all
Hotels nearby public transport hubs benefit from their
kinds of public transports, the hotel is easily accessible.
superior location as they are situated in the heart of the
cities. Rom Eiendom has in 2012 completed two hotels; one
In Trondheim, Rom has developed a new mid-sized budget
at the central station in Oslo and the other near the cen-
hotel next to the central station. The hotel has great vi-
tral station in Trondheim.
ews both to the canal and the Trondheim fjord. The hotel,
P-Hotels Brattøra, is operated by P-Hotels. The great
In Oslo, Rom Eiendom has transformed the 130 year-old
sunroof is fantastic where hot meals and cold drinks can
building, Østbanebygget, from an outdated office space to a
be enjoyed. With its 128 rooms and conference facilities the
brand new hotel. The impressive old building has been refur-
hotel is in the immediate vicinity of trains, busses, taxis
bished in close cooperation with the Norwegian Directorate
and ferries. The hotel is classified with Energy Class A.
www.romeiendom.no
4
FOTO: RONNy DANIELsEN
FOTO: COmFORT HOTELs
3+4
P-hotels Brattøra
is located close to
Trondheim central
station, and has
great views to
the canal and the
Trondheim fjord.
Horwath HTL
Butikk
Attraksjonens fagog servicesenter
RESEPSJON KASSE
Attraksjon
Det ligger potensial i å utvikle alle områder
for verdiskaping ved bedriften til attraksjonens
misjon og tema. Suvenirbutikken skal ha et helt
tydelig tematisk preg i utvalget av produkter,
og kafeen skal servere mat som er knyttet til
temaet. Amerikanerne snakker om «themed
food» og «themed merchandise». Det vi ofte
ser, er likevel at mange attraksjoner lever av
inngangsbilletten alene, mens de ikke har utviklet sitt eget økonomiske potensial innenfor
kafé og butikk.
43
Den alminnelige tilnærmingen er å ordne planleggingsoppgavene i riktig rekkefølge:
Først skal «prosjekteier» bestemme innholdet,
hva skal misjonen, temaene, produktene være,
og hvordan skal publikum og brukerne komme
til opplevelsen av dette. Det er dette som danner rom-program og funksjonskrav.
Deretter skal arkitekten designe lokaler, bygninger, anlegg etc som vi så å si skal «kle utenpå»
dette innholdet.
Arkitekturen skal ta opp i seg attraksjonens
tema, og skape fysisk uttrykk for den misjonen og de temaene som attraksjonen bygger
på. Det er viktig at lokaler og anlegg inneholder en grundig plan for den interne logistikken,
dvs publikums bevegelser gjennom anleggets
erfarings- og opplevelsesarenaer, tilgang for
driftspersonalets betjening og vedlikehold, økonomiinngang etc.
Kafé
Inngang
7.5.4 Prosjektering, design
Skissemodellen ovenfor ligner også på skissegrunnlaget for fellesarealene i et moderne
hotell som skal kunne fungere også med beskjeden bemanning og helst fellesfunksjoner
samlet på et plan rundt et administrasjonssenter som takler både travle og stille perioder
økonomisk.
Ved siden av at anlegget skal legge til rette for
en optimal opplevelse av alle deler av attraksjonen, er det viktig at det planlegges slik at det
kan drives med minimal personellbruk på deler
av dag og sesong med få besøkende. Nøkkel til
dette er ofte å organisere logistikken omkring
ett vakt- og kassepunkt, se illustrasjonen.
Hvis man klarer å følge denne skisserte planmodellen, er sjansen for en mer effektiv investering langt større. Dersom man i tillegg makter
å sette av minst tredjeparten, helst halvparten
av investeringsrammen til innhold og formidlings/aktivitetskonsept, så er man på sporet av
en suksess.
Presentasjonsteknologien i attraksjonen må
selvsagt velges fordi den skal betjene selve formålet, dvs formidle en historie, skape en opplevelse, underbygge en aktivitet. Teknologien
er ikke en attraksjon i seg selv, men i dag innebærer den fantastiske muligheter. I valget av
teknologi er det viktig å være oppmerksom på
behovet for kompetanse og kapasitet til drift og
løpende vedlikehold.
7.6 Vellykkede attraksjoner
Det finnes en rekke eksempler på både vellykkede og mislykkede attraksjoner. Formålet
med rapporten «Attraksjoner i Norge» i 2002
var bl.a. å vise en situasjonsoversikt for ulike
typer attraksjoner. Det er kommet en rekke nye
attraksjoner siden 2002, og de fleste av de som
har eksistert siden den gang har utviklet seg.
Attraksjoner representerer en viktig del av reiseformålet for ferie/fritidsreiser – opplevelser
(jfr. avsnitt 2.5 foran).
Både for hotellene og de andre reiselivsnæringene er det ønskelig med periodiske situasjonsanalyser som følger suksesskriteriene for
vellykkede attraksjoner.
Gudmundur Jonssons arkitektur danner en skulptur over innholdet i Kystmuseet Norveg i Rørvik.
44
Horwath HTL
Du trenger bare
en leverandør!
Hoist Technology har lang fartstid som leverandør av løsninger til
hotellbransjen, og kan tilby bred erfaring og kompetanse når det
gjelder produkter og tjenester tilpasset hotellbruk.
I tillegg har vi en egen avdeling for installasjon, service og support,
og kan også tilby finansieringsløsninger.
Vi har alt du trenger - på ett og samme sted.
BOOKINGSYSTEM
Tlf 23 24 37
50
Tlf 23 24 37 50 • www.hoistgroup.
com
HOTELLINTERIØR OG
GJESTEARTIKLER
[email protected]
www.hoistgroup.com
WIFI OG IT-LØSNINGER
FILM OG TV-KANALER
HOTELL-TV
Horwath HTL
45
Nasjonale turistveger er en satsing i regi av Statensvegvesen som har en foreløpig tidshorisont til 2020. Målsettingen er å tilby veifarende bilturister 18 nasjonale
turistveier med en samlet lengde på ca. 1 800 km innen 2015. Denne særskilte turistattraksjonen skal stimulere veifarende turister til å benytte Norge som sitt feriemål og
gjennom det styrke næringsgrunnlaget. Det finnes 18 godkjente strekninger som er profilert med en egen logo (turistveisymbolet). Utsikt, tilrettelagte rasteplasser, samt
spennende arkitektur og kunst skal gi opplevelser som frister til lengre opphold og nye besøk. Prosjektet skal vare til 2020, og det har en prislapp totalt på ca 3,4 milliarder
kroner. Her fra serveringsanlegget på toppen av Trolstigen.
8 Executive summary – highlights of Norsk Hotellnæring 2013
0 About the report
«Norsk Hotellnæring 2013» is published by
Horwath HTL in Oslo and is the most comprehensive study of the Norwegian Hotel Industry.
This year’s publication is the 17th consecutive
issue. The report contains general information,
marketing data, operational data, presentations
of the most important hotel chains and other
relevant hotel information.
1 Introduction (p. 3)
With slowed foreign arrivals effecting financial
results, it is important to highlight some positive aspects to the years overall hotel performance. RevPAR in comparison to CPI shows a
small increase from 2011. To add this in an historical context, the highest levels were last seen
in 2008, just before the impacts of the financial
crisis affected this trend.
Norwegian hotel prices are continuing to remain
competitive in most of the major foreign markets. This is mainly contributed to improved efficiencies within management.
Financial results from July 2013 are similar to the
results from the previous year. However, there
are significant variances on regional aspects of
these performance results.
An important aspect to highlight is the continued growth of rooming capacities in the larger
cities, therefore lowering room occupancy rates
and raising competition between the hotels,
consequently, negatively impacting overall revenues. Additionally this problem is compounded
by fewer foreign arrivals.
A surprise for 2012 was the fact that 4 out of
10 hotels are losing money in July. The figure in
2013, with almost the same RevPAR as the previous year, indicates that this trend is continuing.
2 Description of the hotel industry
in Norway (p. 3)
In 2012 Norway had a total of 19.8 million
overnight stays, an increase of 3.1% from the
previous year. This is a new peak number for
the industry and this trend has progressed into
the first half of 2013 with a 1.2% increase on
the previous year for the same period. Foreign
travellers accounted for 5 million guest nights,
an increase of 3.1%, making up 25.5% of total
guest nights, unchanged from 2011.
Incidentally it is important to note that there
have been significant changes in relation to
the source markets, with the more traditional
markets such as Denmark, the Netherlands,
Germany and Spain showing large declines,
while the rest of Europe and distant markets
increasing.
In 2012 Norway had a total of 1 102 hotels, 13
less (-1.16%) than the previous year. The number of beds increased by 1.98% to 171 456.
In the first half of 2013, guest nights are up by
1.2% (+1.9% Norwegians, -0.7% Foreigners)
from a year earlier. RevPAR has increased by
only 1.4% compared to first half 2012, with the
46
Horwath HTL
capacities of the hotels continuing to increase.
In July of this year guest nights fell by - 4%
(-5% Norwegians, -2.2% Foreigners) with the
Netherlands, Germany, Sweden and Spain
showing the highest declines. However, new
markets such as China have seen guest nights
almost doubled on the previous year.
3 Survey of the data (p.18)
In total 315 hotels responded to Horwath survey,
the highest figure in the reports history.
A like-for-like comparison between 2011 and
2012 for 155 hotels submitting financial data
both years shows a GOP margin of 33.7% in
2012, up from 33.5% in 2011.
The hotels report that for 2012 foreign travellers
accounted for approximately 28.2% of all guest
nights. 14.6% of business travellers were of foreign origin, while business travellers accounted
for a total of 45% of the market share.
5 Largest hotel chains in the Nordic countries
Total
Per September ‘13
Hotels
Nordic Choice
Scandic Hotels
Rezidor Hotel Group
Best Western
Rica Hotels
Thon Hotels
First Hotels
Comwell Hotels
Hilton Hotel Group
IHG
Omena Hotels
Profil Hotels
Marriott International
Total
Rooms
169 27 547
145 27 343
60 14 601
149 11 955
72 11 355
66
9 969
54
6 530
14
2 370
6
1 681
7
1 633
14
1 541
12
1 221
3
808
756 116 525
Avg.
hotel
size
(rooms)
163
189
243
80
158
151
121
169
280
233
110
102
269
154
5 Largest hotel destinations and the
Norwegian hotel development
pipeline (p. 34)
nes. With consistently low performance ratios,
Kristiansand performed surprisingly well in July
2013. However, with low foreign guest arrivals
and no growth in occupancy levels and RevPAR,
this could hinder profitability. Finally, the Airport
region of Oslo or Ullensaker seems to realise
potential improvements in the room nights sold
(+ 7%), although RevPAR is still low.
During the course of 2013 the number of available rooms in Norway surpassed 80 000, by
2016 there is expected to be 86 000 rooms, a
growth of 7%.
Development pipeline Norway
New hotels
Hotels Rooms
2013
9
1 131
Extensions
Hotels Rooms
10
464
2014
11
2 653
2
62
Total
20
3 784
12
526
6 Real Estate overview (p. 39)
4 Hotel chains performance (p. 27)
Nordic Choice Hotels has now taken the position as the largest hotel operator in the Nordics
ranked by number of hotels and hotel rooms,
slightly ahead of Scandic Hotels.
In Norway, Nordic Choice operates the greatest
number of hotels rooms (13 511), followed by
Rica Hotels (10 149), Thon Hotels (9 769) and
Rezidor Hotel Group (6 553).
The 10 largest hotel chains control 70% of the
guest nights in Norway, and an estimated 73%
of room revenues in Norway, on par with previous years.
There continues to be influential growth in the
largest cities in Norway, with demand increasing in Oslo by 5% and the opening of 7 new
hotels between 2013 and 2014. Capacity in
Bergen grows and Rica launches its largest
hotel to date, with 368 rooms. The room nights
increased in Trondheim by 11.5% in 2012 and
this seems to continue through the first half of
2013. However, July 2013 has been a substantial letdown with 21% declines. Stavanger although still the most price competitive has seen
a slight decline of -1.5% from 2011. Tromsø has
seen steady growth since 2010, even though
like Trondheim the month of July saw decli-
In Norway, the Olav Thon Group is the largest
owner of hotel properties with 53 hotels and
approx. 7 842 rooms (400 more rooms than
2011), more than twice as many as the second
largest hotel owner. The eight largest hotel property owners control 30% of the room stock
and 13% of the hotels in the Norwegian hotel
industry.
Pandox remains the largest hotel owner in the
Nordic region, with 89 properties; in Europe
they have 120 hotels in 10 countries, providing
approx. 25 000 hotel rooms.
7 S pecial topic: The hotel relation­
ship to an attraction (p. 40)
Motives for travel within the leisure markets
are predominantly governed by the attractions,
excursion and facilities offered by a destination.
The relationships between the hotels, the local
operators and the attractions themselves can be
often overlooked.
The main attractions of Norway continue to be
the varied landscapes that extend above and
below the Arctic Circle. Much of the nature of
Norway remains unspoiled; continuing to highlight these elements throughout the hotel industry will remain a key aspect to the growth of
this market.
Bergen får etter hvert også mye ny romkapasitet, herunder Quality Hotel Edvard Grieg med en utvidelse på hele 220 rom
med åpning i 2015.
Horwath HTL
Bredt tilbud, profesjonell rådgivning
Horwath Consulting er et selvstendig, norsk konsulentselskap tilknyttet det internasjonalt nettverket, Horwath HTL (Hotel, Tourism
and Leisure industries). Gjennom bred erfaringsbakgrunn fra
­markedsføring, økonomi og ledelse innen hotell og reiseliv, og
lang konsulenterfaring vet vi hvilke krav som stilles.
Vårt mål er å levere effektiv bistand av høy kvalitet. Vi er mest
kjent for synlighet gjennom større rapportoppdrag, eksempelvis
på hotell, attraksjoner, cruise, fylker og destinasjoner. Men vi tar
like gjerne mindre oppdrag. Ved behov løses oppdag med norske og skandinaviske nettverkssamarbeidspartnere (som Bjarne
Hedlund, hotell (Sverige), Stein Storsul, attraksjonsutvikling, Petter
Dybedal, ringvirkningsoppdrag og Sven Presberg, servering og
hotellmegling).
Med oppdragsgivere i hele verdikjeden fra leverandører av varer
og tjenester til markedet (se nedenfor) er vi også oppdatert om
reiselivsnæringene. Vi arbeider primært for norske og skandinaviske oppdragsgivere i Norge og Skandinavia.
Reiselivets karakter innebærer behov for både solid lokal forankring og internasjonalt perspektiv. Vår internasjonale tilknytning
muliggjør også arbeid for norske oppdragsgivere i utlandet eller
utenlandske oppdragsgivere i Norge og Skandinavia.
Kjent og anerkjent med oppdragsgivere i hele verdikjeden:
Leverandører av varer
og tjenester til
reiselivsnæring1)
Produsenter av
reiselivstjenester
Videreforedlere i
reiselivet
• Finans
• Eiendom
• Kommuner
• Fylker
• Stat
• Leverandører
• Bransjeorganisasjoner
• Advokater
•O
pplevelsesprodusenter innen natur,
kultur, fornøyelser og
shopping 2)
• Konferansesentre
• Spa-tilbud
• Overnattingsbedrifter
• Serveringsbedrifter
• Transportbedrifter
• Cruisedestinasjoner
• Sykkel og MC-turer
•N
asjonale, regionale
og lokale reiselivs­
organisasjoner
• T emabaserte reiselivs­
organisasjoner
• Kjeder
• Turoperatører
• Kortselskaper
1)
Bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter med reiselivsinteresser
2)
Som aktivitetsfirmaer, museer og utstillinger, temaparker osv.
Formidlingsbedrifter
og organisasjoner
• Reisebyråer
• Annen booking
• IT-leverandører
Markedet
• Større kjøpere av
reiselivstjenester
Eksempler på våre arbeidsområder:
Planlegging/analyser
• Etablerings­
undersøkelser
• Nasjonal, regional og
lokal stedsutvikling
• Tema eller aktivitetsbasert turistutvikling
• Forretnings- og
markedsplaner
• Veivalg/strategi­
vurderinger
• Diskusjonspartner
Marked
•M
arkeds­­
undersøkelser
•M
arkedsplaner og
kampanjer
• T ilfredshets­
undersøkelser
• Benchmarking
• Distribusjonsveivalg
• Strategiske allianser
• Produktutvikling
• Info/PR-aktiviteter
Økonomi
• Driftsanalyser
• Nøkkeltall
• «Turn around»
• Finansiell rådgivning
• Verdivurderinger
• S alg/leie/
management
reiselivsbedrifter
• Eiendomsmegling
Organisasjon
• Lederutvikling/kompetanse­
programmer
• Lederrekruttering
• Program for lederskifter
• Styrerepresentasjon
• «Management for hire»
• Kjeder
• Franchise
• Drifts- og samarbeidsmodeller
• Nettverk
• Kvalitetsprogrammer
– vei va l g for l ø n n s o mt re is e liv
Horwath Consulting AS, Linstowsgt. 6, 0166 Oslo, Tlf +47 23 00 39 90, Fax +47 23 00 39 91
E-post: [email protected], www.horwath.no
47
Varesalg: omfatter salg fra servering av mat og drikke, eks. MVA (25%).
Losjisalg: omfatter den del av omsetningen som er direkte henførbar til rommene, uten måltider,
MVA (8%), og evt. andre tjenester/varer.
Andre inntekter: alt annet salg, inkludert møteromsleie, aktiviteter, utleie med mer.
Driftsresultat 2: Driftsresultat før finans, avskrivninger, leie og skatter = EBITDAR (Earnings before
interest, taxes, depreciation, amortization and rent) = Gross Operating Profit.
Beleggsprosent: Den andel av hotellenes romkapasitet som er i bruk – som oftest oppgitt som et
g jennomsnitt for en periode. I rapporten er beleggsprosent et kalkulert tall basert på antall rom på
hotellet forutsatt åpne hele året, dvs. 365 dager.
Oppnådd rompris: Losjisalg per rom per døgn. Beløpet hotellet mottar for overnattingen eller losjidelen av en pensjonspakke, eks. MVA.
RevPAR (Revenue Per Available Room): Et nøkkeltall i bransjen som viser losjisalg per tilg jengelig
rom for en periode. Som oftest oppgitt per tilg jengelig rom per natt. Tallet inneholder både et prisog kapasitetselement og sier noe om lønnsomhetspotensialet.
Hotellkjede: For rapportens formål er hotellkjede definert som: bestående av mer enn fem
deltagende bedrifter i Norge, felles varemerke som benyttes av deltagende bedrifter og kjedekontor
for felles aktiviteter.
Tall fra regnskapet 2011 er basert på NHO Reiselivs anbefalte kontoplan. Oversikt over kontoklasser
med mer finnes under informasjon om spørreundersøkelsen på vår nettside.
H or wath Co ns ul ti ng A S , L i ns to wsgt. 6 , 016 6 Osl o
T lf + 47 2 3 0 0 3 9 9 0, Fax +47 2 3 0 0 39 9 1 E-post: fi rma post@ h or wa th .n o
– v e ival g fo r l ø nns o m t r ei s el i v
© Horwath Consulting, 2013
G rafi s k p ro d uks jon: 0 7 M edia A S /M oss, M iljøfyr t år ns er t ifis er t , 5 0 0 0 / 05 / 20 1 3
Definisjoner – begrep, uttrykk og størrelser brukt i rapporten