Transcript Nr. 4 Desember 2010 34. Årgang

Nr. 4
Desember 2010
34. Årgang
INNHOLD
UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser ........................................... side
2
OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING .................................................... side
Oppsummering av vekstsesongen med vånd ............................................... side
Produksjon av hestemjølk ............................................................................ side
Snåsninger på fjøstur ................................................................................... side
3
3
4
7
OPPDAL KOMMUNE
Plan og Forvaltning – Landbruksavdelingen ............................................. side
Framtidsverksted i Midtbygda ..................................................................... side
Bruksutbygging 2010................................................................................... side
Søknadsfrist for SMIL-midler ..................................................................... side
Beitesesongen 2010 ..................................................................................... side
Produksjonstilskudd ..................................................................................... side
Skogbruk – Hovedplan for skogsbilveier .................................................... side
8
8
8
8
8
10
10
TINE RÅDGIVING OG MEDLEM
Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal .................................................. side
TINE Oppdal Produsentlag .............................................................................. side
Nytt fra TINE Rågiving og medlem ................................................................. side
OG`kalv-kurs tirsdag 7. desember .................................................................... side
Firrijulskveld på Café Ludvik ........................................................................... side
Melkeprosjektet ”God framtid i melkeproduksjonen i S.-Tr.lag”.................... side
11
11
11
11
11
12
OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING
Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL
Telefon: 72 42 12 20
Mob. Knut: 414 15 141
E-post:
Fax:
72 42 14 82
Mob. Torhild: 412 37 030
Mob: Anne Karin: 970 79 006
[email protected]
Torhild: [email protected]
Anne Karin: [email protected]
Knut: [email protected]
Hjemmeside: http://oppdal.lr.no
Kontor:
Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg.
Ansatte:
Torhild Svisdal Mjøen, rådgiver/daglig leder, Knut Sundset, rådgiver,
Anne Karin Botnan, rådgiver
OPPDAL KOMMUNE
Plan, og Forvaltning – Landbruksforvaltningen
Kommunehuset, Inge Krokannsv. 7340 Oppdal
Oppdal Kommune:
Tor Sæther
Per Odd Volden
Arild Hagen
Gro Aalbu
Eli Grete Nisja
Else Morken
Telefoner
72 40 10 00 Fax: 72 40 10 01
72 40 18 12
72 40 18 13 (permisjon)
72 40 18 20
72 40 18 11
72 40 18 24
72 40 18 19
E-post:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
TINE MIDT-NORGE, Rådgiving og Medlem, Orkladal, Nord-Møre og Romsdal.
Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etasje
Heine Bakke, distriktssjef
Tlf 952 52 347
Anne Karin E Botnan, rådgiver Oppdal Tlf 970 79.006
[email protected]
UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS
«Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og
6. desember. Stoffrist: Minimum 5 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som
informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side.
2
Grobladet nr. 4 2010
Oppsummering av vekstsesongen med vånd
Av Leif Martin Svisdal, Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen
Vi tar med denne artikkelen fra Gudbrandsdalen fordi erfaringene her i Oppdal
var ganske så like sommeren 2010. (Red. anm.)
E
tter den strenge vinteren 2009/2010, hadde vi håpet at problemene med
vånd og våndskader ble svært redusert om det ikke ble helt borte. Med tele
på godt og vel 2 meter mange plasser skulle en tro det var vanskelig for vånd å
overleve.
Det ble sett vånd oppe på snøen i 15-20 minusgrader i februar. Observasjon av
vånd var det også i april da det ennå var djup tele. Dette sier oss at vånd har en
fantastisk evne å overleve under vanskelige forhold.
Utover sommeren så har populasjonen med vånd økt jevnt og trutt som den bruker
å gjøre, til den når toppen på seinhøsten. Det er vanskelig å forutsi hvilke områder
som får problemer neste vekstsesong. Områder som for eksempel var plaga i 2009
hadde mindre forekomster i 2010, mens andre steder der vånd var fraværende i
2009 var det problemer i år.
Feltforsøk
På felta i våndprosjektet på Dovreskogen er det i snitt om lag på samme nivå som i 2009. På
kontrollfeltet som er 2.års eng der det ikke er gjort noe spesielle tiltak, har det blitt mye mer
våndaktivitet i år sammenligna med i fjor. Dette kan ha flere grunner. For det første kan det
være at det har blitt mer ugras i enga som er mat for vånd. For det andre er det at
gangsystemet i vånd er mer utbygd, så det er plass for flere vånd som igjen er med på å
utvide gangsystemene.
På feltet med feller har vi konsentrert oss om et område på 4-5 dekar, der er det brukt
rottefelle og muldvarpfelle som er en saksefelle. Som åte i fellen er det brukt gulrot. Det er
brukt 2-3 feller i hvert gangsystem. Om våren er det som oftest 1-2 dyr som er tatt i vært
gang system, mens det senere på sommeren er det flere. Er-faringene viser at bruk av feller
er effektivt på begrensa områder, og at en der kan redusere bestanden. Hvis en slutter og
sette opp feller vil en få innvandring fra omkringliggende områder.
Bruk ettårige vekster
Resultatene i prosjektet viser at dyrking av ettårig raigras og bygg gir mindre vånd-skader på
eng og avling enn dyrking av flerårige engvekster. Dette kommer av at ved den
dyrkingsmåten er det mindre ugras, og at kveka ble sterkt redusert med brakking før pløying
i 2009. Raigras og bygg har også lite rotsystem, noe som gir lite mat til vånd i forhold til for
eksempel kløver og kveke.
Grobladet nr. 4 2010
3
Produksjon av hestemjølk
Tekst og foto: Anne Karin E. Botnan
H
va er felles for Kleopatras bad, Mongolias nasjonaldrikk og de reisende,
tatrenes, kur mot alskens sykdommer, og som blir produsert på Innset i
dag? Hoppemjølk. Så stor er ikke produksjonen av hoppemjølk hos Tove
Melby og Øystein Eithun, at de kan bade i det- men mjølka har også andre helsebringende det er verdt å merke seg.
Tove Melby og Øystein Eithun driver oppdrett av varmblodstravere på Innset, og
har tre merrer, tre føllunger, en avlshingst, syv høner, en hane og syv
kyllinger, i stallen. Og det startet for
ett par år tilbake, da Tove og Øystein
begynte å mjølke ut en liten skvett
hestemjølk, for å ha til eventuelle syke
føllunger. Men føllungene holdt seg
friske, så hva skulle de gjøre med
mjølka? Ved en tilfeldighet leste Tove
om hoppemjølk på internett, og den
helsebringende effekten den har.
Mjølka skulle være bra for både luftTove Melby og Øystein Eithun med barna
veier, forkjølelse og hoste, og siden
Eli og Magne, sammen med en av mjølkesønnen Magne var en del forkjølet og
hestene, varmblodstraveren T. J. Mixi.
hostet, så fant Tove og Øystein ut at
dette skulle de prøve. Og det fungerte. Guttungen ble frisk. I etterkant er det flere
unger i nærmiljøet og i familien, som har prøvd hestemjølk mot både tørrhoste og
eksem.
Håndmjølking og spannmjølking
Hoppene føllet i mai og juni, og har gått på beite i hele sommer, frem til de ble tatt inn fra
beite i september. Og siden da har de mjølket til både føll og folk. Hestene får vanlig fôring
(høy og kraftfôr), og får ikke noe ekstra utover at de blir mjølket, ettersom dette er en liten
produksjon. Hoppene mjølkes en gang om dagen, og det blir da ca 1 liter mjølk per hoppe.
Kapasiteten er nok høyere, men pga håndmjølking, så blir det føllene som nyter godt av
resten av mjølka.”Det er per i dag en litt tungvint, ettersom det mjølkes for hånd, men siden
det er produksjon i liten skala, så går det da greit”, sier Tove.
Øystein prøvde ut spannmjølking med vanlige spenekopper tilpasset ku, på hoppene
tidligere i høst, med godt resultat. Hoppene var roligere enn forventet, selv om det var noe
uvant. Men noen utfordringer var det med det tekniske; hesten har en litt annen type spener
enn kua, de er to av slaget, de er kortere, samt at spene peker mer framover enn på en kua.
Dette gjør at spenekoppene ikke henger på, og man må holde spenekoppene på plass for
hånd, for få det til å fungere. Men effektivt, det er det! Når man har satt på spenekoppene, er
det som man skrur på en vannkrane; mjølka strømmer ut, og det raskt! Hoppene ga ned ca
1,5- 2 liter for dagen, i tillegg til at de gikk med føllungene.
4
Grobladet nr. 4 2010
Fremtidig produksjon
Tove og Øystein kommer til å fortsette med å mjølke hest også til neste år, og hadde de hatt
større plass så hadde kanskje produksjonen blitt utvidet?.
Produksjon på landsbasis og avdråttsnivå
Det er noen få som har prøvd seg med litt større produksjon av hoppemjølk i Norge, men
per i dag finnes det ingen på landsbasis. Dette skyldes at det er tidvis en arbeidskrevende
produksjon, og det kan derfor være vanskelig å få lønnsomhet i det.
Skal man ha en effektiv mjølkeproduksjon, så kan man ikke mjølke for hånd. Da må man
bruke en ombygd geitemjølkemaskin som er tilpasset hest, som har to spenekopper, og hvor
man kan regulere både trykk og vakuum,
for å få mest mulig optimal mjølking.
Dette er også spesielt viktig i forhold til
renhold, ettersom hoppemjølk ikke pasteuriseres. Føllene stenges ifra hoppene på
dagen, og hoppene må mjølkes tre ganger
daglig, minst. Da kan man oppnå en avdrått på ca 1,5- 3,5 liter mjølk per hoppe
per dag, litt av hengig av rasen. Og har
man en riktig god mjølkehoppe, så kan den
mjølke opptil 5 liter for dagen.
Fersk hoppemjølk har en holdbarhet på to
til tre døgn, dersom den er kjølt ned
Mjølking av hest.
umiddelbart etter mjølking. Hoppemjølk
tåler frysing, og kan på denne måten lagres lengre. Ved frysetørking kan hoppemelk oppnå
svært god holdbarhet. Det kreves ingen mjølkekvote for denne typen produksjon, ei heller er
dette plasskrevende, det er etterspørsel etter varen og med en literpris på ca 150 kr så kan
det kanskje vurderes?.
Fakta og bruk av hoppemjølk
For å begynne med det første først, så er hesten i motsetning til både ku og sau, et fluktdyr.
Dette betyr at føllet må være i stand til å flykte ifra rovdyr og andre farer ifra første stund, og
må derfor ha mjølk som har et næringsinnhold tilpasset dette; mjølkeproteinet må være lett
fordøyelig, og det må være mye lett tilgjengelig energi. Lange flerumettede fettsyrer
beskyttelser nervebanen, og sørger for at blodet renner uhindret i årene.
Innhold i forskjellige typer mjølk
Art
Fett
Kumelk
4,0
1,6
Hoppemjølk
Rein
22,5
Geit
3,3
Gris
7,9
Menneske
3,8
Grobladet nr. 4 2010
Protein
3,3
2,7
10,3
2,9
5,2
1,6
Laktose
4,9
6,2
2,5
4,3
4,9
7,0
Vann
87,2
89,0
63,3
87,0
80,7
87,4
Mineraler
0,7
0,5
1,4
0,9
1,0
0,2
5
Morsmelkerstatning- Hoppemjølka likner mer på morsmelk, enn noe annet melkeslag (se
tabellen over). Dette er noe som er blitt utnyttet fra gammelt av, til oppflasking av
foreldreløse barn. God fordøyelighet, antibakterielle egenskaper og innvirkning på tarmflora
og tarmslimhinner gjør at hoppemjølka er spesielt godt egnet som supplement eller
fullernæring av spedbarn der det ikke kan skaffes morsmjølk. I tilfeller med kumjølksallergier, til spedbarn med fordøyelsesproblem og til premature barn er hoppemjølk et
spesielt godt alternativ.
Fordøyelse- Hoppemjølk kan rette opp forstyrrelser i fordøyelsessystemet etter infeksjoner
og/eller medisinering. Laktose (mjølkesukker) og forbindelser som hemmer bakterier og
bygger opp immunforsvaret, regulerer tarmens bakterieflora. Det fremmer fordøyelsen og
gjør det lettere å ta opp nyttige næringsstoffer.
Ren hoppemelk har en balanse mellom salter/fast stoff og vann som gjør at væskebalansen i
tarmen kan opprettholdes. Når en viss balanse er opprettet i fordøyelsesapparatet, kan
kroppen begynne å ta til seg næring igjen. Hoppemelk er da skånsom og lettfordøyelig kost,
som gir tilgang på alle nødvendige næringsstoffer.
Hud- I Tyskland brukes hoppemelk mot atopisk eksem og psoriasis. Etter en kort forverring
av lidelsen de første dagene, bedrer tilstanden seg raskt for de fleste. I følge en tysk
undersøkelse opplever pasientene også økt velvære og bedre fysikk.
Allergi- Næringsprofilen i hoppemjølk er vesentlig forskjellig fra den i kumjølk. Personer
som er allergisk mot kumjølk tåler kanskje hestemjølk.
Det imidlertid også mulig å være allergisk mot hoppemjølk, så mennesker med lav matvaretoleranse bør være forsiktig når de prøve hoppemjølk. Har du laktose intoleranse bør du ikke
drikke hoppemjølk.
Hvor mye hestemjølk og hvor ofte bør man drikke det?
Ved et inntak av 2 til 2,5 dl daglig (ett glass) tilfører kroppen nok hoppemelk til at man kan
merke en eventuell effekt. Naturlige kroppsprosesser tar tid, så for å se om du kan få en
positiv effekt av å drikke hoppemjølk, bør du innta hoppemjølk daglig i minst 10 til 14
dager.
Hvordan smaker hoppemjølk?
Undertegnede fikk servert ett glass med hoppemjølk hos Tove Melby og Øystein Eithun, og
kan si følgende:
Utseende: Tynn mjølk, ligner litt på skummet mjølk
Lukt og smak: Det lukter ingenting. Mjølka var uvant, men søt og god. Minner litt om
veldig tynn vaniljeis.
Kilder:
Wikipedia
Tanaquils hjemmeside
EQUI LIBRE AS
Helsenytt
6
http://no.wikipedia.org/wiki/Melk
http://home.online.no/~sparstad/
http://www.hestemelk.no/spedbarn.htm
http://home.online.no/~mejohnso/Artikler/helsenytt15122001/Helsenytt.htm
Grobladet nr. 4 2010
Snåsninger på fjøstur
Tekst og foto: Anne Karin E. Botnan
E
n dag sist i november, ankom syv snåsninger Oppdal stasjon, med ett mål
for dagen; sauefjøs. Nyssgjerrige snåsninger syntes at de måtte legge en
fjøstur hit til Oppdal, for å få noen tips og råd i planlegging, bygge- og
restaureringsprosessen av sauefjøsene sine. Ja, for Oppdal er jo landets største
sauekommune, og må jo kunne ha litt av hvert å by på!
Første stopp på fjøsturen, var hos Kristin og Olaf Solberg på Tande gård, der de
fikk en innføring i bl.a. fullfôr til sau (blanding av rundballe, halm, kraftfôr og
potet) og sauedriften på Tande. Rolf Sverre Holum, lokal selger av Knarrhultinnredning for sau, demonstrerte drivganger med vekt, muligheter med lesestav
(elektroniske øremerker) med mer. Saueinnredninger, strekkmetall vs plastrister,
vånd, potet og rovdyr var bare noe av det som ble diskutert før det var på tide å
farte videre.
Med nesene mot nord, gikk ferden til Øyvind og
Harald Melhus på Fagerhaug, for å se på det
restaurerte gammelfjøset og det nye kaldfjøset til
sau. Det ble mange spørsmål som kårkallen på
gården, Harald, måtte svare på. Gammelfjøset var
nylig blitt restaurert, med nytt strekkmetallgulv
og med ny inn-redning ifra Knarrhult. I
kaldfjøset, var det bokstavlig talt, kaldt denne
dagen, men sau-ene så ikke ut til å vie den lave
temperaturen en tanke. Kaldfjøset ble bygd som
tallefjøs med fôringshekker for rundballer, men
på grunn av vansker med å få tak i god og billig
halm, ble det lagt inn strekkmetall og satt inn
innredning ca to år etter at det stod ferdig.
Hjulgrabben er ett hendig redskap i ut-fôringen
av både rundballe så vel som høy, og like til i Demonstrasjon av rundballeriver
bortkjøring av død sau er den hendig (snakk om multiredskap!). En demonstrasjon
av rundballeriveren, ble det også tid til.
Etter en varmende kaffekopp, var neste stopp på Gammelauna, hos Erik Ottvad. I et
ombygd kufjøs fra ca 1938, viste han fram mange smarte løsninger når det gjaldt
planlegging av binger og utforming av selvsnekret treinnredning. God planlegging
er tingen. Og til tross for at det er en del år siden fjøset ble omgjort (ca 25 år), så
var slitasjen på fjøs og innredning minimal(!). Det eneste var strekkmetallet, som
nå er i ferd med å bli skiftet ut.
Mettet av inntrykk, gjensto det bare å bli mett på Skifter Hotell, før Snåsningene
startet på ferden hjemover.
Grobladet nr. 4 2010
7
Plan og Forvaltning – Landbruksforvaltningen
FRAMTIDSVERKSTED I MIDTBYGDA
Landbrukskontoret planlegger å gjennomføre et Framtidsverksted for Midtbygda i
januar/februar 2011. Dette vil bli gjennomført i samarbeid med lag og foreninger i
Midtbygda. Det vil bli utsendt invitasjon til alle husstander med tilbud om å delta
på Framtidsverkstedet. Framtidsverkstedet er en prosess for å få fram de gode ideene, for å videreutvikle og skape ny aktivitet i grenda.
BRUKSUTBYGGING 2010
I år har Oppdal totalt fått innvilget 13 av 16 søknader om bruksutbygging. De
innvilgede søknadene omfatter utbedring, tilbygg og nybygg innen pelsdyr, sau,
melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon. De innvilgede søknadene omfatter til
sammen et kostnadsoverslag på om lag 23,2 millioner og det er innvilget totalt 3,6
millioner i tilskudd, 9,4 millioner i rentestøtte og 13,6 millioner i rentelån. Den
økte aktiviteten spesielt innenfor melkeproduksjon er svært gledelig og vitner om
optimisme i næringen.
SØKNADSFRIST FOR SMIL-MIDLER 2011
Formålet med SMIL-ordningen er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt redusere forurensningen fra jordbruket. Det kan gis
tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter og kulturlandskaps- og forurensningstiltak. Tilskudd kan gis til foretak eller eiere som driver eller eier en
landbrukseiendom.
Det skal søkes på eget søknadsskjema, som fås hos kommunen eller på internett
(www.slf.dep.no). Kommunen behandler og innvilger søknader, og prioriterer tiltakene ut i fra lokale målsettinger og strategier. Ved søknaden må det legges ved;
bilder av søknadsobjektet, kart med tiltak inntegnet, kostnadsoverslag og beskrivelse av tiltaket og finansieringsplan. Miljøplan trinn 2 skal vedlegges søknaden for
søkere som er pålagt å ha miljøplan.
Den økonomiske rammen for SMIL-ordningen har de siste åra vært litt i minste
laget for alle de gode søknadene vi har fått inn. Så langt har vi ikke hatt noen søknadsfrist, men for neste år, 2011, vil vi sette en frist for å få inn hovedmengden av
søknader på samme tidspunkt, men vi vil fortsette å behandle søknader så lenge det
finnes midler. Søknadsfrist for SMIL-midler for 2011 vil bli 15.mai 2011.
BEITESESONGEN 2010
Rapportene fra organisert beitebruk i Oppdal er kommet inn. Rapportene viser at
sautallet i Oppdal er stigende, i år ble det sleppt 43.642 sauer og lam på utmarksbeite rundt 1. juni. Derimot går antall storfe på beite tilbake, i år er det rapportert
8
Grobladet nr. 4 2010
inn 220 storfe på utmarksbeite, de fleste i Gjevilvassdalen-Skardalen Kalvsankelag.
Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom de 12 beitelaga for sau, antall sleppt
sau og også tapstall i sommer.
Sluppet
Beitelag
1a Innsetmerket - Ålma
1b Ålma - Gissingerbekk
1c Driva
Totalt sleppt
III Trollheimen Søndre
Totalt sleppt
VI a Gjevilvassdalen
VI b Skaret
VI c Skardalen - Skugglia
VII a Vekveselva - Lia
VII b Nordskogen
Totalt sleppt
II Soløyfjellet
VIII Dindalen
IX Åmotsdalen
Totalt sleppt
Totalt/ gjennomsnitt:
Samla tall, 2010: 43642
Årsoversikt
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
Sleppt
43642
42625
41556
42599
43374
42645
43581
43893
Voksen Lam
2320 3937
1733 2973
2630 4841
1538
2345
1086
983
463
1069
1343
1972
1838
858
1762
2343
1197
949
578
2066
1760
1058
15889 27753
sleppt på beite
Tapt Taps%
2844
6,52
2404
5,64
2461
5,92
2865
6,73
2906
6,70
2656
6,23
2600
5,97
3029
6,90
Tot.
taps%
Sleppt V
L
V
L
V/L
6257 46 218 2,0 5,5
4,22
4706 50 214 2,9 7,2
5,61
7471 86 412 3,3 8,5
6,67
18434
3883 63 437 4,1 18,6 12,88
3883
3058 16 107 1,5 5,4
4,05
2821 12 97 1,2 5,3
3,86
1321 9 49 1,9 5,7
4,39
2831 21 112 2,0 6,4
4,70
3686 37 241 2,8 10,3
7,54
13717
3263 25 165 2,1 8,0
5,82
2709 25 244 2,6 13,9
9,93
1636 17 141 2,9 13,3
9,66
7608
43642 407 2437 2,56 8,78
6,52
Total
Tapt
% Tapt
2844 tapt på beite
Årsoversikt Sleppt Tapt Taps%
2002
42408 2119
5,00
2001
40749 2373
5,82
2000
39353 2540
6,46
1999
38178 2636
6,90
1998
38759 2454
6,33
1997
40666 2377
5,68
1996
42581 2157
5,07
Pga stort uttak av jerv i lisensjakt og hiuttak i vinter/vår, var forventningene at årets
beitesesong ville gi lite tap til rovdyr. Dette slo skammelig feil, da tapene til rovdyr
igjen økte i forhold til de to foregående år. Det er dokumentert tap til rovvilt og
kongeørn i alle beitelag i sommer.
SNO har fått inn rapporter om 176 kadaverfunn, det vil si en gjenfunnsprosent på
Grobladet nr. 4 2010
9
6,2 av total avgang sau/lam. Av disse er 60 dokumentert/antatt tatt av rovvilt/kongeørn, 3 tatt av rev, 9 er dokumentert gått i vei pga ulykke, 4 av sykdom og 100
har ukjent dødsårsak.
PRODUKSJONSTILSKUDD
Like etter jul er det tid for å søke om produksjonstilskudd igjen. Frist 20. januar for
tilskudd til husdyra på gården og refusjon av avløsertilskudd ferie og fritid for
2010.
Alle som har søkt tidligere får tilsendt skjema og info i posten, søknaden sendes
enkelt inn via Altinn. (Alternativt lever skjema i servicetorget på kommunehuset).
Dersom dere sysler med gardsoverdragelse eller forpaktning: Vær oppmerksom på
å få ordnet tinglysing av skjøter og avtaler raskt rundt årsskiftet. Likedan må nye
foretak være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund (www.brreg.no) innen
søknadsfristen 20.01.
Er du ny som gardbruker? Kommunen har laget en folder som heter "Infobrosjyre
nye bønder" med nyttig informasjon til deg som ny bruker. Ta kontakt med landbrukskontoret for å få brosjyren, eller slå av en prat.
SKOGBRUK
Hovedplan for skogsbilveier
Fylkesmannen har bedt Oppdal
kommune om å revidere den
eksisterende hovedplanen for
skogsbilveier. I denne forbindelse er det gjort en enkel
tilstandsrapport på de fleste
veier og foretatt en digitalisering av disse. Videre er
forslagene til tiltak i den forrige
planen gjennomgått sammen
med Fylkesmannen og skogbruksleder og enkelte tiltak er
endret eller foreslått som nye.
Skogsbilveier er viktig for rasjonell skogsdrift.
Når digitaliseringen av tiltakFoto: K. Sundset.
ene foreligger vil planen bli
behandlet i kontaktutvalget for skogbruk og sluttbehandles politisk i kommunen.
Planen vil da bli en rettesnor for videre utbygging av skogsbilveinettet.
10
Grobladet nr. 4 2010
TINE Rådgiving og Medlem
Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal
TINE Oppdal produsentlag
Tekst og foto: Vibeke Mehlum
Produsentlaget arrangerte kalvemønstring på
Fjell og Fårikålfestivalen, på barnas dag
søndag den 3. oktober. 11 barn med kalver
stilte opp på en noe kald høstdag. Kalvene
var fra 1 – 3 måneder gamle og ganske så
viltre. Barna har ligget i hardtrening for å få
kalvene til å gå.
Dette er et arrangement som Geno ønsker
blir gjennomført jevnlig for å øke interessen
blant barn, slik at de utvikler evnen til
håndtering av dyr på en god måte. Geno
bidrar med premier m.m. Geno- kontakt
Oddvar Hindseth og Per Hindseth stilte opp
med krøtterhenger med halm i, og satte opp
gjerder slik at kalvene hadde det bra. Det
var også veldig publikumsvennlig. Narve
Hårstad stilte som speaker, og gjorde at
kalvemønstringa gikk knirkefritt
Julie Hindset.
Kristian Hindseth, Malin G. Øyamo
og Anne Foss.
Nytt fra TINE Rådgiving og Medlem,
Team Orkladal
Fra nyttår vil Berit Hårstad Foss være
tilbake fra permisjon. Hun vil da fortsette
som rådgiver på Oppdal. Dere vil nok høre
mer fra henne når hun er tilbake på jobb.
Jan Bjørn Heggem og Geir Arne Dombuhaug takker for seg i denne omgangen. De
har hatt et trivelig og noe travelt år.
Evaluering av mjølkeprosjektet vil komme
senere i 2011.
Kristine Hokseng med kalven
Johanne.
Go`kalv-kurs starter opp tirsdag 7. desember på Oppdalsporten.
Firrijulskveld på Cafe Ludvik
Torsdag 16. desember med juletallerken for TINE medlemmer i
Oppdal. Invitasjon med påmelding sendes ut i disse dager.
Grobladet nr. 4 2010
11
Returadresse:
Oppdal Landbruksrådgivning
Dovrevn. 13
7340 Oppdal
TINE Rådgiving og Medlem forts. fra s. 11:
Kort status vedr. melkeprosjektet ”God framtid i melkeproduksjonen i Sør-Trøndelag”
Av prosjektleder Per Morten Dalsaunet
Melkeprosjektet ”God framtid i melkeproduksjon i Sør-Trøndelag” ble starta i
april 2008. I januar 2010 utvidet vi pilotprosjektet ved å ta med Oppdal kommune.
Her er vi nå nesten helt ferdig med behovsavklaringene. Vi har hittil gjennomført
76 behovsavklaringer på Oppdal og av disse har hele 54 (71%) valgt å gå videre
med strategirådgiving. Dette er imponerende høye tall for tilslag på prosjektet, og
skulle med all tydelighet vise at det er vilje hos melkeprodusentene til å planlegge
framtida.
Det jobbes nå med både strategirådgiving og oppfølgende rådgiving på de bruka
som har valgt å gå videre. Mange interessante prosesser er starta, og en håper å
kunne bidra til at de igangsatte prosessene får et utfall som tilfredsstiller den
enkelte.
TINE, Landbrukskontoret og Oppdal Landbruksrådgivning
ønsker alle en riktig
GOD JUL og et GODT NYTT ÅR
12
Grobladet nr. 4 2010