Transcript Møteinnkalling

Møteinnkalling
Utvalg:
Tverlandet kommunedelsutvalg
Møtested:
Tverlandet, Samfunnshuset.
Dato:
05.03.2013
12:30
Tidspunkt:
Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 79 10, e-post:
synnø[email protected] så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel.
Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.
Dagsorden
Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 24.01.2013.
Kl. 12.30 – 13.15:
Salten Politidistrikt v/Erik Christensen orienterer om forebygging på Tverlandet, i forhold til rus og
andre utfordringer.
Side1
Saksliste
Saksnr
Innhold
PS 13/2
Forslag til årsmelding 2012 - Tverlandet kommunedelsutvalg
PS 13/3
Adressenavn i Bodø
PS 13/4
Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel
PS 13/5
Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i
Bodø kommune
PS 13/6
Bolyst 2013. Midler fra Husbanken til prosjekter som kan skape bolyst i
disstriktskommunene.
PS 13/7
Referatsaker
RS 13/2
Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til
kommuneplanen, revisjon av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av
forslag til planprogram
Bodø, 26. februar 2013
Knut-Ole Nordlie
leder
Synnøve Blix
sekretær
Side2
Saksframlegg
Dato
Løpenr
14.01.2013
2685/2013
Arkivsaksnr
Arkiv
2010/1738
033
Politisk sekretariat
Saksnummer Utvalg
Møtedato
13/2
05.03.2013
Tverlandet kommunedelsutvalg
Forslag til årsmelding 2012 - Tverlandet kommunedelsutvalg
Sammendrag
Tverlandet kommunedelsutvalg 2012:
Medlemmer:
Knut-Ole Nordlie, leder
Kristin Sandstrak, nestleder
Evy Jeremiassen
Torgeir Horn
Kirsten Limstrand
Marit Jakobsen
Bodil Helmersen
Vara i rekkefølge:
1. Jan Storteig
2. Raymond Andreassen
3. Willy Woje
4. Wiggo Nilsen
5. Jan Ivar Vorren
6. Rolf Arne Wiik
7. Tor Erling Tømmerbakk
Statistikk
 8 utvalgsmøter er avholdt. Utvalget har behandlet i alt 57 saker.
6 møter har vært avholdt på Tverlandet samfunnshus, et møte på Godøynes grendehus og et
møte på Kjerrantunet.
 Kommunedelsutvalget har kontortid onsdagskvelder på møterommet i Samfunnshuset, hvor
saker forberedes.
Øvrige møter:
Deltatt i møte «Bypakke Bodø tar form», 27.02.2012.
Skolestruktur Tverlandet.
Folkemøte: Ny skole på Tverlandet.
Folkemøte med SWOT-analyse 19.04.12 på Tverlandet samfunnshus med tema:
Tverlandet kommuneplan, høring av forslag til planprogram.
Tverlandet kommunedelsutvalg deltok på årlig møte med politisk og administrativ ledelse sammen
med øvrige kommunedelsutvalg 29.11.12.
Gjester i lokalutvalget:
Byplankontoret: Gunnhildur Gunnarsdottir og Nina Sandvik har møtt i utvalget i forbindelse med
melding om oppstart av og høring av planprogrammet for kommunedelplan Tverlandet tettsted.
Byplankontoret: Byplansjef Annelise Bollan og arkitekt Kari Valberg har møtt i
kommunedelsutvalget i arbeidet med kommunedelplanen og orientert om prosessen fortløpende.
Side3
Tverlandet kommunedelsutvalg har deltatt i befaringer i forbindelse med stedsanalysearbeid og
utarbeidelse av plan.
Løding skole: Rektor Gudny Hegge har orientert om skole – hjem samarbeidet.
Grunnskolekontoret: Marit Kristin Ekkernes har orientert om prosessen ny skole på Tverlandet.
Tverlandet Fotoklubb: Boye Eilertsen har orientert om den nystartede fotoklubben.
Tverlandet Mottak: Leder Are Andreassen har orientert om status på mottaket.
Uttalelse reguleringsplaner og annet planarbeid:
Valg av innkvarteringsnemnd for Godøynes 2011 – 2015.
Gitt innspill til:
 Bypakke Bodø på trafikksikkerhetstiltak.
 Trafikkforholdene ved Løding- og Tverlandet skole.
 Togstopp på Tverlandet
Kommunedelsutvalg har i en rekke anledninger fulgt opp og etterspurt etablering av
togstopp.
Det er gitt uttalelse til prosjektrapport «Jernbanens stasjonsstruktur 2012»
Togstopp på Tverlandet blir nå realisert, etter at det på nasjonalt hold er satt av penger til
dette. Kommunen er nå i gang med reguleringsarbeidet for togstoppet.
Uttalelse til:
 Detaljregulering for Sjøhaugen, Godøynes – Fastsetting av planprogram
 Melding om oppstart av arbeidet med kommunedelplan for Tverlandet og høring av
planprogram.
 Kommunal planstrategi – om at nytt sykehjem på Tverlandet forutsettes tatt med i planen.
 Endring av kommuneplanens arealdel §2.32. «størrelse og lokalisering for fritidsboliger»
 Offentlig ettersyn – Steinbruddet på Løding, Tverlandet.
 Detaljreguleringsplan for Tuva, Tverlandet.
 Detaljreguleringsplan for busstrase Høgåsen – Oddan.
 Fastsetting av planprogram for kommuneplan Tverlandet.
 Fritt skolevalg – grunnlag.
 Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune
 Søknad om dispensasjon for fremtidig tiltak i LNF-område og fra plankrav, eiendom 70/115.
 Offentlig ettersyn og høring av forslag til detaljregulering av plan ID 5038 Tuva, Tverlandet.
 Fradeling av tomt.
 Behandling av stedsanalyse, kommunedelplan Tverlandet tettsted.
Utvalget har selv tatt opp:





Natteravnsordning på Tverlandet.
Oppfordret til rydding før 17. mai særlig langs gamle Fv 17.
Etterspurt plan for kirkeparken i forbindelse med fjerning av trær (popler).
Forslag på å etablere en Paviljong på Løding.
Gitt ut kalender for 2013 i samarbeid med Tverlandet fotoklubb med presentasjon av
Tverlandet kommunedelsutvalg samt profilert lag og foreningers aktivitet i kommunedelen.
 Forslag på budsjettinnspill 2013: Økonomi til fortsatt arbeid med nye Tverlandet skole og
kommunedelplanen for Tverlandet tettsted.
Side4
Turstinettet på Tverlandet:
Allerede i 2008/09 startet Tverlandet lokalutvalg (nå Tverlandet kommunedelsutvlag)v/turstigruppa arbeidet med å etablere et turstinettet på stedet.
I 2011 ble prosjekt overført til Tverlandsmarkas venner.
Fra Tverlandet kommunedelsutvalg er Evy Jeremiassen oppnevnt som kontaktperson til
Tverlandsmarkas venner.
Tverlandsmarkas venner/Tverlandet kommunedelsutvalg fikk tildelt Min Stimuli 2012 en pott på
kr. 250.000,- sist sommer for videre arbeid med turstinettet.
Det har vært utført en rekke dugnadstimer i prosjektet og stedet Tverlandet har et turstinett de kan
være stolt av.
Deltakelse i arrangement:
Tverlandet kommunedelsutvalg har vært på omvisning:





På Storteian Gård.
På Tverlandet Fotoklubbs lokaler i kjelleren på Samfunnshuset.
Kommunedelsutvalget har engasjert seg i Tv-aksjonen NRK 2012.
Deltatt i det årlige kontaktmøtet med administrativ/politisk ledelse.
Arrangert folkemøte: Tema Ny skole på Tverlandet.
Budsjett:
Tverlandet kommunedelsutvalgs budsjett for året 2012 var på kr. 124.400.-
Ny skolestruktur på Tverlandet:
Tverlandet kommunedelsutvalg har jobbet aktivt med denne saken i vårt nærmiljø. Dette har vært
en tung sak, hvor man fikk en politisk rollebytte i kommunen som et tillegg i prosessen. Hele
utvalget har hatt forskjellige roller i denne demokratiske, avhengig av hvor komfortabel de har følt
seg i si rolle. Derfor har vi også byttet på arbeidsoppgaver underveis. Vi mener at dagens foreslåtte
løsning har hatt en demokratisk bred saksbehandling, hvor alle parter er hørt.
Vurdering av framtidig drift:
Tverlandet kommunedelsutvalg ser for seg flere oppgaver framover i en bydel som har stor vekst i
infrastruktur med Tverlandet bru og Tverlandet togstopp, samt etablering av ny skole på stedet. I
det videre arbeidet med Kommunedelplan for Tverlandet tettsted vil kommunedelsutvalget være
aktiv. Vi vil også starte det politiske arbeidet rundt forslag om nedleggelse av Tverlandet
kommunedelsutvalg i 2015.
Leder Knut-Ole Nordli har ordet:
Året 2012 har vært en forsmak på hva Tverlandet har som utfordringer. Vi ligger sentralt til og vi
har stor utbygging både statlig, kommunalt og privat. Utvalget har jobbet med kommunen på alle
plan, fra politiker til saksbehandlere på avdelingsnivå. Overalt har vi blitt mottatt seriøst og vi
oppfatter oss som en veldig viktig medspiller med kommunen – nettopp for å gi kommunen de rette
løsninger. Jeg ønsker å takke hele utvalget med varamedlemmer for det arbeidet vi har gjennomført.
Likeledes en stor takk til de som bor og lever på Tverlandet. At vi er foreslått nedlagt i en slik
utviklingstid, oppleves som provoserende å dette vil vi selvfølgelig motsette oss.
Side5
Forslag til vedtak
Årsmelding for Tverlandet kommunedelsutvalg tas til orientering.
Saksbehandler: Synnøve Blix
Side6
Saksframlegg
Dato
Løpenr
26.09.2012
56527/2012
Arkivsaksnr
Arkiv
2012/6780
Kulturkontoret
Saksnummer Utvalg
Møtedato
12/198
Formannskapet
21.11.2012
13/1
Saltstraumen kommunedelsutvalg
25.01.2013
13/3
Tverlandet kommunedelsutvalg
05.03.2013
Adressenavn i Bodø
Saksopplysninger
Vei- og stedsnavnutvalget har hatt til behandling nye adressenavn i Bodø. Medlemmene i utvalget
er: leder, Viggo Eide, Ida Maria Pinnerød og Hans-Jacob Engen.
Bodø formannskap er delegert myndighet i adressenavnsaker.
Alle adressenavnene har vært kunngjort i avisa Nordland. Velforeninger og beboere, og
kommunedelsutvalg, har gitt innspill om navneforslag på noen av veiene.
Det har i noen saker også vært dialog mellom beboere og utvalget.
Navnekonsulenttjenesten ble tidlig og rutinemessig tilskrevet av oss og bedt om råd om
skrivemåten. Vi har fortsatt ikke mottatt tilråding fra Navnekonsulentene. Dette kan få som
konsekvens at det i ettertid kan komme tilråding om en annen skrivemåte enn den som er blitt
vedtatt av kommunen. I slikt tilfelle bør dette kunne rettes administrativt i samråd med Vei- og
stedsnavnutvalget uten at saken tas opp til ny politisk behandling.
Nasjonalt pålegg:
Det er et nasjonalt pålegg om at alle skal ha en adresse. Dette gjelder også grissgrendte strøk og
hytter og hytteområder. Og det er uvesentlig om det er vei til boligen eller hytta. Den viktigste
grunnen til dette er at det skal være lett for brannvesen, politi og ambulanse å finne fram til rett sted
på en enkel måte: adressene inngår i et GPS-system som leder fram til målet.
Det statlige pålegget medfører et økt arbeid for kommunene, også for Bodø kommune.
Følgende adressenavn foreslås:
1213. Mørkved, nytt boligområde: Stabburshaugen.
1214. Mørkved, samme boligområde: Hesthaugen.
1215. Mørkved, samme boligområde: Bulrats vei.
Side7
Disse veiene får navn etter geografiske navn i området.
Litt om Bulrats vei, og hvorfor ikke haugen er brukt i navnet som i de to andre adressene: denne
haugen ligger et stykke unna veien, og den er markert på kart som Bulrathaugen. Derfor mener
utvalget at det i denne sammenhengen er mest riktig å bruke –vei i navnet.
Et spesielt navn: Bulrat er navn på en mannsperson som etter et sagn skal ha kjempet sammen med
vikinghøvdingen Raud og hans menn, mot kongen. Og etter sagnet skal Bulrat etter lang tids kamp
med kongens menn ha falt på/ved haugen. I nyere tid skal det ha blitt funnet ei steinklubbe/øks i ei
myr i nærheten av haugen, og funnet kan tolkes som om det er noe i det gamle sagnet om Bulrat.
1232. Mørkved. Veien som går ned til Mørkvedbukta: Mørkvedbukta.
1219. Kjerringøy, boliger. Veien ligger ved havna og hotellet på Kjerringøy. Den kalles for
Sjyhaugen av folk på stedet: Sjyhaugen.
1220. Festvåg, hytteområde. Stedsnavnet er det samme som forslaget fra utvalget: Naustnes.
1221. Nystad, «Ner-Nystad», boliger. Ner-Nystad.
1221. Nystad, «Øver-Nystad», boliger. Øver-Nystad.
1223. Ersvika, boliger, område mellom Løding og Ilstad. Ersvika.
1224. Knaplund, boliger. Ved Saltstraumbrua, navnet er kjent av lokalbefolkningen, Krokan.
1225. Løding, Kjerran, boliger. Område vel 500 meter fra lyskrysset på Løding. Kjerran.
1226. Tuv, boliger. Gjerdeveien er et lokalt navn. Ligger ved «Gjerdehaugen», et sted dyrene ble
innhegnet/inngjerdet tidligere. Gjerdeveien.
1227. To veier i Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien, lokale navn.
1228. Gjælen, hytteområde: Gjælnakken.
1229. Gjælen, hytteområde: Gjælmyra.
1230. Hytteområde like ved Valnes. Trongsmåget er sundet mellom Stensøya og fastlandet.
Trongsmågveien.
1231. Marvoll, boliger. Marvollveien brukes i dag på veien.
1237. Ripnes. Boligområde. Ripnesveien.
Veier i Skjerstad. Her har det vært nær kontakt med blant annet beboere i området:
1233. Graddveien.
1234. Lysthushaugen.
1235. Fjeldbakkan. Fjeld var navnet, et familienavn, på butikken i bakken/bakkan.
Veier i Misvær:
1236. Mohusmoen.
1238. Mohusveien.
1239. Oppegårdveien.
1240. Furumoen.
I Hopen er navnet Sildestengveien tidligere vedtatt som adressenavn. Velforeninga ble ikke
kontaktet i den sammenhengen, og en samstemmig velforening i Hopen ønsker heller Hopsgården
Side8
som adressenavn. De foreslår at Riksvei 80 få navnet Sildstengveien når den tas ut som riksvei når
den nye brua står ferdig. Utvalget er enig om at dette er en god løsning.
Hopsgården for Sildstengveien.
Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien.
Konklusjon og anbefaling
Vei og stedsnavnutvalget prøver etter beste evne å finne navn som beboerne kan føle seg bekvem
med, og også navn som ivaretar lokale stedsnavn/tradisjoner, enten de er merket på kart eller de
lever på folkemunne. Og at adressenavnene er i samsvar med retningslinjene i Stedsnavnloven.
Siden kommunen ikke har fått noen tilbakemelding fra Navnekonsulenttjenesten anbefaler vi at det
i vedtaket legges inn formulering som gjør at eventuelle «feil» i skrivemåten i adressenavnet påpekt
av Navnekonsulenttjenesten kan rettes på en enkel måte: administrasjonen gjør dette i samråd med
Vei- og stedsnavnutvalget, og uten at saken bringes inn for Bodø formannskap.
Forslag til vedtak
1213. Mørkved. Stabburshaugen.
1214. Mørkved. Hesthaugen.
1215. Mørkved. Bulrats vei.
1232. Mørkved. Mørkvedbukta.
1219. Kjerringøy. Sjyhaugen.
1220. Festvåg. Naustnes.
1221. Nystad. Ner-Nystad.
1221. Nystad. Øver-Nystad.
1223. Ersvika. Ersvika.
1224. Knaplund. Krokan.
1225. Løding. Kjerran.
1226. Tuv. Gjerdeveien.
1227. Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien.
1228. Gjælen. Gjælnakken.
1229. Gjælen. Gjælmyra.
1230. Valnes. Trongsmågveien.
1231. Marvoll. Marvollveien.
1237. Ripnes. Ripnesveien.
1233. Skjerstad. Graddveien.
1234. Skjerstad. Lysthushaugen.
1235. Skjerstad. Fjeldbakkan.
1236. Misvær. Mohusmoen.
1238. Misvær. Mohusveien.
1239. Misvær. Oppegårdveien.
1240. Misvær. Furumoen.
Hopsgården isteden for Sildstengveien.
Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien.
Side9
Om eventuelt skrivemåten må justeres i noen av de vedtatte adressenavnene kan dette rettes opp
administrativt og i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget.
Formannskapets behandling i møte den 21.11.2012:
Votering
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak
1213. Mørkved. Stabburshaugen.
1214. Mørkved. Hesthaugen.
1215. Mørkved. Bulrats vei.
1232. Mørkved. Mørkvedbukta.
1219. Kjerringøy. Sjyhaugen.
1220. Festvåg. Naustnes.
1221. Nystad. Ner-Nystad.
1221. Nystad. Øver-Nystad.
1223. Ersvika. Ersvika.
1224. Knaplund. Krokan.
1225. Løding. Kjerran.
1226. Tuv. Gjerdeveien.
1227. Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien.
1228. Gjælen. Gjælnakken.
1229. Gjælen. Gjælmyra.
1230. Valnes. Trongsmågveien.
1231. Marvoll. Marvollveien.
1237. Ripnes. Ripnesveien.
1233. Skjerstad. Graddveien.
1234. Skjerstad. Lysthushaugen.
1235. Skjerstad. Fjeldbakkan.
1236. Misvær. Mohusmoen.
1238. Misvær. Mohusveien.
1239. Misvær. Oppegårdveien.
1240. Misvær. Furumoen.
Hopsgården isteden for Sildstengveien.
Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien.
Om eventuelt skrivemåten må justeres i noen av de vedtatte adressenavnene kan dette rettes opp
administrativt og i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget.
1213. Mørkved. Stabburshaugen.
1214. Mørkved. Hesthaugen.
1215. Mørkved. Bulrats vei.
1232. Mørkved. Mørkvedbukta.
1219. Kjerringøy. Sjyhaugen.
1220. Festvåg. Naustnes.
1221. Nystad. Ner-Nystad.
Side10
1221. Nystad. Øver-Nystad.
1223. Ersvika. Ersvika.
1224. Knaplund. Krokan.
1225. Løding. Kjerran.
1226. Tuv. Gjerdeveien.
1227. Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien.
1228. Gjælen. Gjælnakken.
1229. Gjælen. Gjælmyra.
1230. Valnes. Trongsmågveien.
1231. Marvoll. Marvollveien.
1237. Ripnes. Ripnesveien.
1233. Skjerstad. Graddveien.
1234. Skjerstad. Lysthushaugen.
1235. Skjerstad. Fjeldbakkan.
1236. Misvær. Mohusmoen.
1238. Misvær. Mohusveien.
1239. Misvær. Oppegårdveien.
1240. Misvær. Furumoen.
Leif Aunes vei barnehage skifter navn til Linken barnehage.
Hopsgården isteden for Sildstengveien.
Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien.
Om eventuelt skrivemåten må justeres i noen av de vedtatte adressenavnene kan dette rettes opp
administrativt og i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget.
Saltstraumen kommunedelsutvalgs behandling i møte den 25.01.2013:
Forslag
Tatt til etterretning.
Votering
Enstemmig.
Vedtak
Tatt til etterretning
Rolf Kåre Jensen
rådmann
Side11
Arne Øvsthus
kommunaldirektør
Saksbehandler: Hans-Henrik Nordhus
Trykte vedlegg:
Ingen
Utrykte vedlegg:
Ingen
Side12
Saksframlegg
Dato
Løpenr
14.02.2013
10943/2013
Arkivsaksnr
Arkiv
2012/6603
141
Politisk sekretariat
Saksnummer Utvalg
Møtedato
13/11
Saltstraumen kommunedelsutvalg
04.03.2013
13/4
Tverlandet kommunedelsutvalg
05.03.2013
Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel
Sammendrag
Bodø kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel.
Frist for innspill er satt til 1.03.2013.
Saksopplysninger
Det vises til informasjonsmøte fra byplan den 12.02.2013 i Saltstraumen.
For flere opplysninger se:
http://bodo.kommune.no/under-arbeid-rullering-av-kommuneplanen/category2762.html
Rullering av kommuneplanens arealdel og ny samfunnsdel.
Planstrategi for Bodø kommune 2012 – 2016.
Forslag til uttalelse
Saksbehandler: Synnøve Blix
Side13
Saksframlegg
Dato
Løpenr
20.02.2013
12480/2013
Arkivsaksnr
Arkiv
2010/1574
144
Politisk sekretariat
Saksnummer Utvalg
Møtedato
13/12
Saltstraumen kommunedelsutvalg
04.03.2013
13/5
Tverlandet kommunedelsutvalg
05.03.2013
Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine
verneområde i Bodø komme
Sammendrag
Saltstraumen kommunedelsutvalg har fått tilsendt: Høring av forslag om vern av Saltstraumen
marine verneområde i Bodø kommune av 4.02.2013 til uttalelse.
Høringen av forslaget ble presentert i et møte med et utvidet kommunedelsutvalg den 31.01.2012 på
nærmiljøsenteret i Saltstraumen.
Fylkesmannen i Nordland har satt opp folkemøte den 4.03.2013 der saken presenteres, det svares på
spørsmål og mulighet til å komme med innspill. Øm ønskelig vil Fylkesmannen også stille på
befaringer og være tilgjengelig på andre måter.
Saksopplysninger
Følgende dokumenter er vedlagt:
1 Høringsdokument
2 Oppstartsmelding av 14.11.2009
3 Forslag til verneforskrift
4 Forslag til kart
5 Adresseliste
Forslag til uttalelse
Saksbehandler: Synnøve Blix
Trykte vedlegg:
Vedlegg
1 Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune
Side14
Side15
,
Fylkesmannen i
Nordland
1*--
Vår dato
04.02.2013
Deres dato
Saksbehandler,
innvalgstelefon og e-post:
Gunhild Garte Nervold, 75531564
[email protected]
Vår referanse
2009/7517
Deres referanse
Li
Vår arkivkode
432.6
Se adresseliste
Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø
kommune
Som ledd i arbeidet med marin verneplan, ble melding om oppstart av planarbeidet for
Saltstraumen utsendt ved fylkesmannens brev av 27.08.09.
I henhold til brev av 30.01.13 fra Miljøverndepartementet og brev av 01.02.13 fra
Direktoratet for naturforvaltning, videreføres arbeidet med marin verneplan, men arbeidet
legges nå om fra en puljevis til en mer områdevis prosess. Det tas sikte på å opprette marine
verneområder etter naturmangfoldloven § 39 i områdene Framvaren i Vest-Agder,
Tautraryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland våren/sommeren 2013. Av
departementets brev fremgår det videre at dette ikke innebærer endring i status for de
øvrige 14 områdene hvor den formelle verneprosessen ble kunngjort i 2009 eller de øvrige
19 kandidatområdene. Dette innebærer heller ingen endring for de midlertidige
retningslinjene fra 2005. Arbeidet med vern av disse øvrige områdene vil videreføres på et
senere tidspunkt.
Direktoratet for naturforvaltning har på grunnlag av departementets brev bedt
Fylkesmannen sende verneforslag for Saltstraumen på høring. Fristen for fylkesmannens
oppsummering av høringsuttalelser og tilråding er satt til 30. april 2013.
Høringsdokument og tidligere sendt oppstartsmelding for Saltstraumen datert 14.11.09,
forslag til verneforskrift, kart og adresseliste er vedlagt. Høringsdokument, forslag til
verneforskrift, kart, adresseliste og oppdragsbrev, samt oppstartsmelding og oppsummering
av innspill til denne, finnes dessuten på htt ://www.f Ikesmannen.no/Nordland.
Dokumentene er også lagt ut til offentlig ettersyn på Saltstraumen nærmiljøkontor,
Nærmiljøsenteret på Knaplund.
På møte med et utvidet kommunedelsutvalg den 31.01.13 kom det også innspill om at det
ønskes etablert et boligfelt på Saltstraumen, og at dette vil føre til utvidelse av eksisterende
kloakkanlegg, eventuelt et nytt kloakkanlegg. Det er viktig at omfanget av dette belyses
under høringen og så opplysningene følger saken videre og verneforskriften eventuelt
justeres i forhold til dette.
Statens hus
Moloveien 10, 8002 Bodo
Telefon: 75 53 15 00
Telefaks: 75 52 09 77
Miljøvernavdelinga
Telefon: 75 53 15 80
Telefaks: 75 52 09 77
Side16
1S
E-post
[email protected]
Internett
www.fylkesmannen.no/nordland
Side 2 av 2
Spørsmål eller ønsker om å få plandokumentene tilsendt, kan rettes til Fylkesmannen i
Nordland v/ Gunhild Garte Nervold, telefon 75 53 15 64 / e-post
fmnoeme@f lkesmannen.no.
Uttalelser til forslaget sendes til: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø,
eller fortrinnsvis elektronisk til fmno ost@f Ikesrnannen.no innen 8. april2013.
Fylkesmannen vil under høringen avholde et åpent møte der saken presenteres, det svares
på spørsmål og er mulighet til å komme med innspill. Dato for møtet annonseres nærmere
når denne er bestemt. Om ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og være
tilgjengelig på andre måter.
I etterkant av høringen vil fylkesmannen oversende oppsummering av høringsuttalelser og
tilråding til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet vil deretter oversende tilråding til
Miljøverndepartementet. Endelig vedtak fattes ved kongelig resolusjon.
Med hilsen
Roar Høgsæt (e.f.)
fylkesmiljøvernsjef
Gunnar Rofstad (e.f.)
seksjonsleder
Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.
Kopi (per e-post) til:
Miljøverndepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Vedlegg:
1 Høringsdokument
2 Oppstartsmelding av 14.11.2009
3 Forslag til verneforskrift
4 Forslag til kart
5 Adresseliste
Side17
Høringsdokument
- forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområde
Bakgrunn
Forslag om vern av Saltstraumen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av
norsk natur for kommende generasjoner. Saltstraumen er ett av tre prioriterte forslag som
sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette de første marine verneområdene etter
naturmangfoldloven § 39.
Saltstraumen er også ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger
fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av
Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet (den gang
Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endelige
tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og
balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble
særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble
også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for
forskning og overvåking.
Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier, og Saltstraumen ble plassert i kategori 2 —
Strømrike områder.
Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred
innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I
meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra
rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne.
Nærmere om området
Forslaget til marint verneområde omfatter et område på ca. 19 km2og som i sin helhet ligger i
Bodø konmiune i Nordland fylke.
Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som
verdens sterkeste tidevannsstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 rn) og har
et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen.
Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten.
Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden
er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at 3 500 m3 vann strømmer
over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37
km/t.
I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra
Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne
Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av
kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på
begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende
utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Sundstraumlian naturreservat ligger i ei sorvendt li
på nordsida av Sundstraumen, og grenser til det marine verneforslaget.
Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle
egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt
eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale
Side18
innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne
inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt
mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark,
fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei
tatt på stang er fisket her.
Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig
del av verneformålet, og det foreslås at grensen trekkes opp mot land slik at det omfatter
tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Dette medfører at området vil berøre
privat grunn.
Området er nærmere beskrevet i oppstartsmeldingen
for Saltstraumen.
Brukerinteresser
Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Næringsfiske med gam etter sei,
torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et
reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et
betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Det legges ikke opp til regulering av fiskeriaktivitet.
Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for fiskeriaktivitet.
Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og
matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor mot
fyrlykt) og eksponeringsgrad i området. Hvorvidt vem vil medføre konsekvenser for ev.
fremtidig oppdrett, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenlig med
verneformålet.
Området er et meget viktig friluftsområde og tre statlig sikrede friluftsområder ligger ved
Saltstraumen. Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet, og
forskriftsforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for slik aktivitet. Forskriftsforslaget åpner
for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan tillates etter søknad. Området er også viktig for
reiselivet. Så lenge slik aktivitet ikke medfører fysiske inngrep i det marine miljøet, vil det
ikke være i strid med verneformålet.
Området har betydning for forskning og undervisning. Forslaget tilrettelegger nettopp for
forskningsaktivitet, bl.a. ved at området er ment å skulle tjene som et referanseområde for
forskning og overvåking.
Brukerinteresser er nærmere omtalt i oppstartsmeldingen
oppsummeringen av innspill til meldingen.
for Saltstraumen og i
Nærmere om forslag til forskrift
Beskriver formålet med vernet. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste
tidevannsstrøm. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner,
skjell, svamper og koraller. Området har stor naturvitenskapelig interesse. Verneformålet
knytter seg til sjøbunnen.
Gir opplysninger om eiendomsforhold, området størrelse og avgrensning, samt kart.
Side19
Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene
omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot
tiltak som kan endre naturmiljøet.
Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs, tiltak/aktiviteter som er tillatt uten
at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst,
jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot
land og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler
når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet.
Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for
navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av
sjøkabler som ikke faller inn under § 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som
ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig,
vedlikeholdsmudring samt mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier.
Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene i inngår i
naturmangfoldloven § 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn.
Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er
formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven § 47, og er tatt med
i forskriften av opplysningshensyn.
Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet.
Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsrnyndighet.
§ 10 Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området.
§ 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
DN har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet
verneområdene.
for
Kostnader i forbindelse med merking av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor de
ordinære budsjettpostene.
En forvaltningsplan for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak.
Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt
merking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten
under kap. 1427 post 32. Utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel
vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Side20
Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for
Saltstraumen
Saltstraumen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger
fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet i
samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og
energidepartementet. Saltstraumen er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i
første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet.
Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret
høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Nordland er
ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet
skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er
nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga.
Området inngår i kategori 2 —Strømrike lokaliteter, og ligger i Vestnorsk subprovins.
Areal, geografisk plassering og avgrensning
Planområdet er ca. 19 km2og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke.
Planområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av
verneformålet, og det er derfor aktuelt å trekke grensen opp mot land slik at det omfatter
tidevannssonen. Dette medfører at det marine beskyttede området vil berøre privat grunn.
Grensen mellom Sundstraumlia naturreservat og planområdet vil bli trekt ved middel
høyvann.
Verneverdier og -formål
Saltstraumen inngår som ett av fem områder i kategorien Strømrike lokaliteter i marin
verneplan. Områdene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke strømmen gjør at
fint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger. Områdene er karakterisert ved et rikt
dyreliv med fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper, bløtkoraller, steinkoraller
m.m. Saltstraumen er en terskel med meget sterk strøm som utgjør verdens sterkeste
malstrøm. Området har et rikt dyreliv av fastsittende former og fisk. Verneverdien utgjøres av
den geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Verneformålet er å ta vare på de spesielle
geologiske strukturene og det rike dyrelivet inklusiv forekomster av korallrev og andre grunne
spektakulære forekomster av koraller og andre arter.
Geologiske, fysiske og biologiske forhold
Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som
verdens sterkeste malstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 m) og har et
høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen.
Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten.
Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden
er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at 3 500 m3 vann strømmer
over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37
km/t.
I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra
Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne
Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av
kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement
begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største
gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog.
Fylkesmannen
i Nordland/Direktoratet
for naturforvaltning
Side21
august 2009
på
2
Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle
egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt
eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale
innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne
inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer
samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner,
børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens
største sei er tatt på fiskestang her.
Det er dokumentert to korallrev bestående av steinkoraller lenger ut i Saltfjorden, og det kan
ikke utelukkes at det kan forekomme slike også lenger inn i fjorden, også innenfor
arbeidsgrensene til det foreslåtte marine verneområdet. Sportsdykkere har registrert et
korallrev, som sannsynligvis består av hornkoraller like innenfor straumen.
I Saltstraumen hekker det svartbak, gråmåke, tjeld og store mengder ærfugl. Det overvintrer
også 2000 —3000 ærfugl i selve straumen, som er et viktig beiteområde for dykkende sjøfugl
generelt. I den grunne Godøystraumen mellomlander mye vade- og sjøfugl på trekk, og det
beiter mye vade- og sjøfugl i dette gruntvannsområdet hele året. Det er åtte registrerte
reirlokaliteter for havørn i området, de fleste i Sundstraumsområdet.
Kulturminner
Det er registrert steinalderbosetning på begge sider av Saltstraumen, og ved Ripnes kai er
det en del minner fra jemalder. Godøy var et høvdingsete på 900-tallet. Høvdingen Raud den
Rame holdt til i området, beskrevet i Snorres saga. I tillegg til en rekke gravm inner fra
jernalder, er det nylig registrert boplasser fra eldre steinalder (datert til om lag 6000 f.kr.)
rundt Godøystraumen. Også løsfunn fra steinalder og gårdshauger fra middelalderen er
registrert helt inntil det foreslåtte marine vernområdet.
Siden landet har hevet seg vesentlig fra siste istid, har de marine avsetningene, det marint
formede landskapet og de marine kulturminnene havnet et stykke inne på land rundt
Saltstraumen. Den tidlige bosetningen har en sannsynlig sammenheng med det enormt rike
marine biologiske mangfoldet knyttet til tidevannsstrømmene.
Saltstraumbrua fra 70-tallet er et landemerke fra Bodø, og har fått vernestatus av
vegmyndighetene.
Tromsø Museum har, på oppdrag fra Riksantikvaren, utarbeidet en oversikt over områder
som skal prioriteres med tanke på kulturminner. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av
kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om
hvor godt kulturminner kan bevares i området. Områdene blir kalt prioriterte
marinarkeologiske territorier (PRIMAT), og Saltstraumen inngår i et slikt område.
Brukerinteresser
Fiske
Det er registrert et gyte- og oppvekstområde for torsk, sei og hyse som strekker seg fra
Godøystrømmen, langs nordsiden av Knaplundøy, gjennom Saltstraumen og ned til
Laukeng. I Seivågen er det registrert en låssettingsplass for sei som benyttes til seifiske om
høsten.
Næringsfiske med garn etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor
området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av
utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre.
Akvakultur
Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
Side22
3
Det er lite akvakulturaktivitet i området. Det er tildelt én tillatelse til dyrking av blåskjell innen
utredningsområdet for vern. Anlegget er lokalisert i Bunesbukta. Potensialet for akvakultur i
området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er
veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor) og eksponeringsgrad i området.
Tidevannskraft
I 2006 søkte Tide Tec AS NVE om konsesjon til utbygging av tidevannskraftanlegg i
Sundstraumen. Fylkesmannen i Nordland frarådet denne etableringen med tanke på
potensielle verneverdier i det foreslåtte marine beskyttede området. Høgskolen i Bodø og
Bodø kommune frarådet også denne etableringen. Tide Tec AS fikk ikke tildelt konsesjon.
Reiseliv
Saltstraumen er en viktig turistattraksjon i Bodø kommune og bidrar til aktivitet for et hotell,
fire kafeer, en butikk, tre campingplasser og én båtutleier.
Friluftsliv
Hele sjøarealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsområde. Det foregår
et utstrakt sportsfiske fra land og fra småbåter av fiskere fra kommunen, samt tilreisende
norske og utenlandske turister. I tillegg til fritidsfiske er det et godt tilrettelagt nettverk av stier
ved opplevelsessenteret med fokus på kulturminner —"Fotefar i Nord". Sportsdykking foregår
i en drøy halvtime ved høy- og lavvann, når strømmen er såpass rolig at en kan drive med
den ene veien og så tilbake til utgangspunktet.
Innenfor planområdet er det tre strandområder av lokal verdi som friluftsområde. Ett vest for
kystriksvegen på Tverlandet utenfor Skålbunes, ett på nordsida av Straumøya utenfor Seivåg
og ett på nordøstsida av Knaplund mellom kystriksveien og Saltenfjorden.
Det er også tre statlige sikra friluftsområder ved Saltstaumen. Det ene området omfatter
vestsida av selve Saltstraumen, og ervervsavtalen sikrer byggeforbud i et stort område og fri
ferdsel på innmark i et 60 meter bredt belte fra Storholmen nord til Kobbskjæret, deretter i et
40 meter belte til eiendommens nordgrense. Det andre området er den største eiendommen
på østsida av selve Saltstraumen, og ble ervervet i 1970 for å sikre fri ferdsel langs sjøen.
Det siste statlige sikra friluftsområdet er Vestvika, øst for selve Saltstraumen, som ble
erverva for å sikre fri ferdsel.
Skipstrafikk
En biled går gjennom området.
Bruk i forsknin ssammenhen
Høgskolen i Bodø har gjort en del undersøkelser knyttet til det marine miljøet innenfor og
utenfor selve Saltstraumen, samt undersøkelser av makroalger og kråkeboller direkte i
Godøystraumen. Det er gjort undersøkelser av overvintrende sjøfugl her ved Norsk institutt
for naturforskning og Norsk ornitologisk forening. Nordlandsforskning har også brukt en
lokalitet innenfor det foreslåtte marine verneområdet i undersøkelser av oterbestanden i
Salten. Universitetet i Bergen har i tillegg gjort en del oseanografiske undersøkelser og
modelleringer av strømforholdene i Saltstraumen. Saltstraumen egner seg godt i
undervisningssammenheng
for høgskolestudenter i Bodø, og skoleelever fra hele
Saltenregionen bruker området som ekskursjonsmål. Her finnes tema innen geologi,
marinbiologi, kulturhistorie og arkeologi.
Eksisterende vern
Utredningsområdet for marin verneplan i Saltstraumen grenser til Sundstraumlia
naturreservat som ligger i ei sørvendt li på nordsida av Sundstraumen. Formålet med
fredningen er å bevare en variert furu- og blandingsskog med det tilhørende plante- og
Fylkesmannen
i Nordland/Direktoratet
for naturforvaltning
Side23
august 2009
4
dyrelivet. Sundstraumlia utgjør en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket
kalkfuruskog av "Salten-type", og dekker et fem kilometer langt område.
Plansituasjon
Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune 2009-2021 ble vedtatt 19. juni 2009. I denne
arealdelen er to områder innenfor utredningsområdet for marint vern avsatt til akvakultur og
akvakultur/fiskeri. Dette gjelder hhv. område 13AF Godøy og 14/A/AF Seivågskagen. I tillegg
er det avsatt et område for akvakultur, 15A, på Sjetnes ved Straumøya. Sistnevnte område
ligger utenfor utredningsområdet.
Bodø kommune har også startet prosessen med å utarbeide en kommunedelplan for
Saltstraumen. Planprogrammet lå ute på høring fra 9. mai til 19. juni 2009.
Kommunedelplanen skal omfatte Tuv, Saltstraumen og de delene av Godøya og Straumøya
som ligger nærmest straumen.
Referanseområde
Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede
områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin
verneplan har foreslått området som supplerende område for forskning og undervisning i
tilknytning til generelle referanseområder.
Aktuelle virkemidler
Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin
verneplan mht. verneverdier og —formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og
direktoratsgruppen. Det ble foreslått at bruk av naturvernloven og vernekategorien
naturreservat vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etter
denne loven er det aktuelt å vurdere Saltstraumen som marint verneområde i henhold til
loven § 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven,
akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også bli
vurdert.
Mulige virkninger av verne4beskyttelsesforslaget
Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen
med utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utgangspunktet
er at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse,
undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring
av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting og
skjellskraping ikke tillates. Kabellegging i mindre omfang kan ev. tillates. Det legges ikke opp
til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det legges
heller ikke opp til restriksjoner på skipsfart. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at
området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra
naturlige bestander eller forekomster.
Et vernevedtak i Saltstraumen vil føre til forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrep
og milde eller ingen restriksjoner for fiskeriaktiviteter og reiseliv.
Det er særlig viktig å beskytte området mot tekniske og fysiske inngrep som kan endre de
geologiske og fysiske forholdene som igjen er avgjørende for det rike dyrelivet her. Det
avgjørende blir her at de marine delene av området ikke berøres av uttak eller deponering av
masser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene.
Saltstraumen har et stort potensial for produksjon av tidevannskraft. Både konstruksjon og
drift av et slikt anlegg må forventes å innvirke på strømmen og det marine miljø. Vern vil
derfor begrense eventuell utvikling av tidevannskraft.
Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
Side24
5
Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper
(teiner, garn og snøre) forventes ikke å komme i konflikt med marine vemeverdier, men
omfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør overvåkes. Det kan gjøres unntak for sensitive
deler av områdene hvor det forekommer koraller som kan skades ved bruk av garn og line.
Forslaget vil få lite negative konsekvenser for dagens fiskeriaktivitet.
I utgangspunktet er fritidsfiske, friluftsliv og reiseliv lite problematisk i forhold til
verneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre påvirkning i form av tap av
redskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks.
bløtkoraller. Omfang og påvirking fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kan
vurderes.
Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter (f.eks. koraller) gjennom høsting eller
innsamling av forekomster og ankring. Det kan derfor bli aktuelt å regulere plukking av
muslinger og andre bunnlevende organismer, ankring på bestemte steder og lignende. Dette
for å hindre at verneverdiene i Saltstraumen forringes.
Det er i drift to anlegg for dyrking av blåskjell. Akvakultur vil i moderat omfang ikke påvirke
verneverdiene. Det rike dyrelivet i områdene gjenspeiler store transporter av plankton og
organisk materiale med strømmene. Omfanget av akvakultur bør reguleres slik at de
naturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Potensialet for akvakultur
vurderes også som begrenset. Det er imidlertid gode dybder og en betydelig
vanngjennomstrømming
i de sørlige og østlige delene av det foreslåtte marine
verneområdet. Stor vanngjennomstrømning kombinert med stor dybde tilsier at akvakultur
ikke vil være i betydelig konflikt med beskyttelse av området.
Konsekvensene av verneforslaget for Saltstraumen skal belyses nærmere gjennom den
ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring.
Forvaltning
Forvaltningsplan
Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å
fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre
beskyttelsestiltak skal praktiseres. Akvakultur vil kunne være et aktuelt tema. Omfang og
effekter av fiske, turisme og dykking vil også kunne bli belyst i forvaltningsplanen.
Forvaltnin sm ndi heter
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter
naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven og
akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig
myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010).
Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og
næringsutøvere i forvaltningen av områdene.
Fylkesmannen
i Nordland/Direktoratet
for naturforvaltning
Side25
august 2009
Forslag til forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodo kommune i
Nordland fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon
med hjemmel i lov 19.juni 2009 nr.100 om forvaltning av
naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf § 39 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet.
§ 1 Formål
Formålet med Saltstraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder
truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt
naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt
tilstand, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking.
Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. I tillegg til hovedstrømmen
gjennom Saltstraumen, er det også forbindelse ut fra Skjerstadflorden gjennom Indre Sundan
og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Området har et rikt
dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. De
spesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning for
plante- og dyrelivet i området.
Verneformålet knytter seg til sjøbunnen.
§ 2 Geografisk avgrensing
Det marine verneområdet berører følgende gnr/bnr: 73/70, 74/1, 74/2, 74/3, 74/4, 74/6, 74/8,
74/10, 74/46, 75/1, 75/2, 75/4, 75/6, 75/7, 75/8, 75/9, 75/10, 75/11, 75/13, 75/14, 75/16,
75/37, 75/40, 75/52, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 76/8, 76/11, 76/26, 76/57, 77/1, 77/2, 77/4, 77/5,
77/7, 77/8, 77/9, 77/10, 77/12, 77/15, 77/18, 77/30, 77/39, 77/58, 77/62, 77/68, 77/69, 77/70,
77/75, 77/76, 77/94, 77/107, 77/148, 77/167, 77/169, 78/1, 78/2, 78/3, 78/4, 78/5, 78/6, 78/8,
78/9, 78/10, 78/15, 78/17, 78/25, 78/30, 78/39, 78/44, 78/74, 78/102, 78/103, 80/5, 80/19,
80/42, 80/52, 80/53, 84/3, 84/9, 85/1, 85/2, 85/4, 85/5, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/8, 86/9,
86/14, 86/20, 86/21, 86/22, 86/23, 86/24, 86/25, 86/26, 87/1, 88/3, 88/4, 88/7, 88/9, 88/15,
88/21, 88/25, 88/27, 88/38, 88/39, 88/45, 88/65, 89/1, 89/2, 89/3, 89/6, 89/7, 90/1, 90/3, 90/4,
90/6, 90/7, 90/8, 90/9, 90/10, 90/14, 101/2, 143/1, 143/3, 201/2 og 201/3 i Bodø kommune.
Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 19 km2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp
til midlere høyvann (normal flo)). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og
sjøbumien.
Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk 1:40 000 datert
Miljøverndepartementet
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Bodø kommune, hos Fylkesmatmen i Nordland, i
Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet.
§ 3 Vernebestemmelser
I det marine verneområdet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i
verneformålet.
I det marine verneområdet gjelder følgende vernebestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form
for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fierne vegetasjon fra verneområdet.
Planting av vegetasjon er forbudt.
Side26
Dyrelivet i sjø er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Utsetting av
organismer er forbudt.
Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. etablering
av ulike typer anlegg (herunder akvakulturanlegg), utfylling, byggevirksomhet,
plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige
innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler
(herunder utføring av kloakk), mudring, uttak og deponering av masse, sprengning,
boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsopling er forbudt.
Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
§ 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-,
politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av
skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet
gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre
marine planter.
Fiske i samsvar med lakse- og innlandsflskloven.
Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
Ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring mot land.
Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner.
Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt
utfall.
Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg.
Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder kaianlegg,
flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger.
Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og
økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i
forhold til verneformålet.
§ 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge
ferdsel til sjøs
Legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder.
Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under § 4.
Tilretteleggingstiltak for friluftsliv.
Tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine
verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a.
flytebrygger og fortøyninger.
Vedlikeholdsmudring.
Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier.
Restaurering og gjenoppbygging av kulturminner.
§ 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
Side27
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i
samsvar med naturmangfoldloven § 48.
§ 7 Skjotsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak
for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med
naturmangfoldloven § 47.
§ 8 Forvaltningsplan
Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for
forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde
nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 9 Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet
denne forskriften.
§10 Rådgivende utvalg
Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet.
§ 11 Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
Side28
etter
480000
485000
490000
alesen
.35
Forslag til avgrensing av
Saltstraumen marine verneområder
\
"
47
-
I
Oddan
Irrir-g-el:
Brannip.:
?
Fenes
TY
Ersvikv
Ersvik
Jierbotitlia
t
Bodø kommune, Nordland fylke
107
Bodør.„,.74
/
i/
LIstad
Eksisterende verneområder
er2-
Ilstadsjøen ,
Fa
/1 Foreslått marint vern
r ,F$11å
S
lyran
Rogn
Inndyr
Noldiand
Målestokk: 1:40 000
Datum: EUREF 89, sone 33N
Kartgrunnlag: Statens kartverk, N50
Kartproduksjon: Fylkesmannen i Nordland
Glornfjord,.
0
Fylkesmannen i Nordland, januar 2013
* For nærmere beskrivelse
av avgrensning
300
600
900 m
mot land vises det til høringsdokument
144
Skålbun
Saltstraumen
11
Skage
//
38!
26
store
Str
Storheia
.
•
Skjelb
71
34
ta
125
Kv
Høgf.p7,11
Storehi
„,173
17
"---11øvelåsÅ
,
.75
1 Brawn
Blåh.eiå
3.6
Husvatnet
,--Knaplundsøya,
_--- store
---- --_— j4 _,__
Brannen
i
SC‘N
\.Seivåg
,-- ,-, Ytteråsen
-75*...„..!,...
,
Nupen
Storåsen
sipre
230
120
155
22
Gangvati
Sto
174•
Lvellset‘
'
206
Laukeng
2-10.
1
Tv
Høgn
-Bythei
(
-s7,9
For
aumøya:
43
'ivik
Milan
.96
S•
1.w,`.
1141
•
. ss°
en
76
4¥
1
(
472
2
Send‘
0•• •
Barfiellet
28.
505-
Mårholmlia
l
kutvik
,
,
—,
Stnsøya
n
Blåfje(-1-
130
•
'Marvoll
Gy11\.ika
&.3•
175,
attmålstisva
145
11
vitliheia
Reindalslia
227
Jf
Brattlia
v.
Nøkkeq, .
121
'StOrAell
Bjomcln1;ilaugen
i
496
Salbuheset
•
-1121
'San
Straums
480000
Side29
—
RelYivikfjellet •
465000
490000
Adresseliste
Saltstraumenmarintvern
Bodøkommune
Adressertil verneplanmarin
Antall grunneiere: 204
Knr Gnr BnrFnr/Snr Bruksnavn
Navn
Adresse, Postnr og Poststed
1804
73
70
0
0 lillemohøgda
STORTEIG JACOB STEVE
VEI 1254 150
8050 TVERLANDET
1804
74
1
0
0 skaalbunæs
SKAALBONES OSVALD HARTVIG
SKÅLBONES
8050 TVERLANDET
1804
74
2
0
0 skaalbunæs
SKÅLBONES STIG PER
GODØY
1804
74
3
0
0 skaalbunæs
SKAALBONES OSVALD HARTVIG
SKÅLBONES
8050 TVERLANDET
1804
74
4
0
0 solbakken
SKÅLBONES ELIN SIGRUN
VEI 1245 708
8050 TVERLANDET
1804
74
6
0
0 øvregjerde
SKÅLBONES WILLHELM HARALD
VEI 1245 840
8050 TVERLANDET
1804
74
8
0
0 brenna
EDIASSEN INGER KARIN
VEI 1245 815
8050 TVERLANDET
1804
74
8
0
0 brenna
EDIASSEN STEIN EIDIS
VEI 1245 815
8050 TVERLANDET
1804
74
10
0
0 øyjord
SKJEMSTAD KNUT
VEI 1245 693
8050 TVERLANDET
1804
74
46
0
0
ANDREASSEN RUNE
PARKVEIEN 58
1804
74
46
0
0
ANTONSEN KRYSTAL ALEXANDRA
HUNSTADVEIEN 156 B
8022 BODØ
1804
74
46
0
0
ANTONSEN STEIN-VEGARD
HUNSTADVEIEN 156 B
8022 BODØ
1804
74
46
0
0
ERIKSEN HEGE
PARALLELLEN 21
1804
74
46
0
0
GRAVELSÆTER ANNA MARGRETA
STOPLE
KRØKKEBÆRVEIEN 13
8026 BODØ
1804
74
46
0
0
GRAVELSÆTER JOHANNES
KRØKKEBÆRVEIEN 13
8026 BODØ
1804
74
46
0
0
HØIEM HILDE
FOGDVEIEN 36
1804
74
46
0
0
JOHANSEN EVA ANETTE
RØDBREKKA 14
8011 BODØ
1804
74
46
0
0
JOHANSEN TOR AAGE
RØDBREKKA 14
8011 BODØ
1804
74
46
0
0
LI MARGARET FRØSETH
SYMRAVEIEN 4 A
1804
74
46
0
0
LUNDMARK BRITT ALICE
0
1804
74
46
0
0
LUNDMARK LARS ÅKE SIGVARD
0
1804
74
46
0
0
MOE LARS
HAAKON VII GATE 40
1804
74
46
0
0
MYRSETH HANS PETTER
PARALLELLEN 21
1804
74
46
0
0
NERGÅRD MONA
OLAV TRYGVASONS GATE 14 A
1804
74
46
0
0
OLSEN TROND WALTHER
BUKKEN BRUSE 27
1804
74
46
0
0
RAVN ODD ARNE
GREISDALSVEIEN 32
1804
74
46
0
0
ØIESVOLD ARNE
HAUGSTUVEIEN 13
1.februar 2013
8056 SALTSTRAUMEN
8005 BODØ
8072 BODØ
8079 BODØ
8009 BODØ
8003 BODØ
8072 BODØ
8028 BODØ
8028 BODØ
8010 BODØ
Side 1 av 7
Ovenstående adresseliste er en utskfift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer er
det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database.
Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene
må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat).
Side30
8007 BODØ
1804
77
4
0
0 knapstøbakken
KVAMME RAGNHILD
DALMOVEIEN 11
1804
77
4
0
0 knapstøbakken
LEKANG FINN ARNE
RØHRTS VEI 9
1804
77
4
0
0 knapstøbakken
MIKALSEN PETRA
1804
77
4
0
0 knapstøbakken
SCHISTAD JOHN EILIF
KONVALLVEIEN 22
1804
77
5
0
0 elvebakken
JAKOBSEN HELGE JONNY
VEI 1248 27
1804
77
7
0
0 sletten
SANNES EDNY RAMONA
TRONDHEIMSVEIEN 43
560 OSLO
1804
77
7
0
0 sletten
SLETTEN FINN RAYMOND
BREIDABLIKKVEIEN 15
8009 BODØ
1804
77
8
0
0 gamnes
MIKKELBORG ALISE MARIE
RIPNESVEIEN 27
1804
77
9
0
0 søndre knaplund JØRGENSEN ERY JUNE
1804
77
9
0
0 søndre knaplund JØRGENSEN KJELL SIGURD
VEI 1249 24
8056 SALTSTRAUMEN
1804
77
9
0
0 søndre knaplund JØRGENSEN LARS TOMMY
VEI 1248 56
8056 SALTSTRAUMEN
1804
77
9
0
0 søndre knaplund KRISTIANSEN ANN-MARI SELBAK
BLEIKSV 33 B
1804
77
9
0
0 søndre knaplund LÅNAN ANNE LOVISE JOHNSEN
HOLAND
1804
77
9
0
0 søndre knaplund MARTINSEN EVELYN
GAMLE RØDSVEI 4
1804
77
9
0
0 søndre knaplund SKJELLSTAD BJØRG HELEN
FORE
8146 REIPÅ
1804
77
9
0
0 søndre knaplund STENERSEN BÅRD JOHANNES
STIA 3
8021 BODØ
1804
77
9
0
0 søndre knaplund STENERSEN LAURITZ MARTIN
0
1804
77
9
0
0 søndre knaplund STENERSEN ODD NORMANN
1804
77
9
0
0 søndre knaplund STENERSEN OLAV
0
1804
77
10
0
0 myren
STENERSEN EVA JOHANNA
0
1804
77
10
0
0 myren
STENERSEN JOHAN NIKLAS
0
1804
77
10
0
0 myren
STENERSEN LISBETH
0
1804
77
10
0
0 myren
STENERSEN NINA ELISABETH
0
1804
77
10
0
0 myren
STENERSEN SVEN STEPHAN J
0
1804
77
12
0
0 jægtvik
NYBERG INGER MARGRETHE
0
1804
77
12
0
0 jægtvik
RIPNES ARVID
FRODE RINNANS VEG 6
1804
77
15
0
0 nerdal
NORDLANDSBUKTA AS
JERNBANEVEIEN 85
1804
77
18
0
0 elvebakken
nordre
NAVJORD JOHN
VEI 1248 37
1804
77
30
0
0 snippen
HARDY NILS
RIPNESVEIEN 24
1804
77
39
0
0 krokan
STRANDBACK ØYSTEIN ODD
ØYJORD
1804
77
39
0
0 krokan
STRANDBAKK HILD
BANKGATA 55
1804
77
58
0
0 straumtuholmen
PRESTEGAARD SIGRID VERA
HILDEGARD
DIAKONVEIEN 26
1804
77
58
0
0 straumtuholmen
THOMASSEN TROND ØYSTEIN
SKRÅVIK
MARKENS GATE 31
1804
77
62
0
0 games
MIKKELBORG EVA TORHIL
RIPNESVEIEN 26
8215 VALNESFJORD
1181 OSLO
0
1.februar 2013
3142 VESTSKOGEN
8056 SALTSTRAUMEN
8056 SALTSTRAUMEN
7770 FLATANGER
8480 ANDENES
8980 VEGA
1621 GRESSVIK
RIPNESVEIEN 49
8056 SALTSTRAUMEN
7050 TRONDHEIM
8001 BODØ
8056 SALTSTRAUMEN
8056 SALTSTRAUMEN
8475 STRAUMSJØEN
8004 BODØ
8074 BODØ
4611 KRISTIANSAND S
8056 SALTSTRAUMEN
Side 3
av 7
Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer er
det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database.
Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene
må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat).
Side31
1804
78
74
0
0 solbakk 2
LØKAS JORUNN RIGMOR
STRAUMVIK
1804
78 102
0
0
VENNEMO ANNE SOFIE
STRAUM
1804
78 103
0
0
DIREKTORATET FOR
NATURFORVALTNING
TUNGASLETTA 2
1804
80
5
0
0 skagen
BODØ KOMMUNE
Kongens gate 23
1804
80
19
0
0 sjøvollen
OLSEN FRITZ-ARNE
SEIVAG
8056 SALTSTRAUMEN
1804
80
42
0
0
SEIVAG JORUN NORMA
SEIVAG
8056 SALTSTRAUMEN
1804
80
42
0
0
SEIVAG VILHELM OLAF
SEIVAG
8056 SALTSTRAUMEN
1804
80
52
0
0
SKAGEN GAARD EIENDOM AS
Skagen Gaard
1804
80
53
0
0
ELLINGSEN RUNE
SEIVAG
1804
84
3
0
0 skivik
DIREKTORATET FOR
NATURFORVALTNING
TUNGASLETTA 2
7047 TRONDHEIM
1804
84
9
0
0
DIREKTORATET FOR
NATURFORVALTNING
TUNGASLETTA 2
7047 TRONDHEIM
1804
85
1
0
0 kodvaag
KARLSEN EINAR KONRAD
KODVAG
8056 SALTSTRAUMEN
1804
85
2
0
0 kodvaag
DAVIDSEN JØRGEN HENRIK
KODVAG
8056 SALTSTRAUMEN
1804
85
4
0
0 farstad
FARSTAD HANS LUDVIG
TRYMS VEI 11
1804
85
5
0
0 skogly
MADSEN EDVIN
1804
86
1
0
0 bugten
KARLSEN ARVE ERIK
TUV
1804
86
2
0
0 tuv nordre
HØISKAR GRO
HOLMLIA SENTER VEI 24
1804
86
3
0
0 tuv nordre
MADSEN KIRSTEN
HOEMSHØGDA 48 D
1804
86
4
0
0 bakken
AGERUP BENEDICTE ELISABETH
BAKKE
SKØYENVEIEN 37
1804
86
4
0
0 bakken
BAKKE CECILIE HELENE
MAGNUS BERGS GATE 4 A
1804
86
4
0
0 bakken
BAKKE THERESE JOHANNE
TORVGATA 15
1804
86
8
0
0 lund
JOHNSTON ELISABETH LUND
TUV
8056 SALTSTRAUMEN
1804
86
9
0
0 skoglund
LARSEN ROALD
TUV
8056 SALTSTRAUMEN
1804
86
14
0
0 gårsvei
LILLEGARD ARNOLD
NÆSTBY
1804
86
20
0
0
HANSEN BJØRN AUDUN
MUNARVOLLVEIEN 14
8030 BODØ
1804
86
20
0
0
LARSEN MARIT VALBORG
MUNARVOLLVEIEN 14
8030 BODØ
1804
86
21
0
0
BIKSET ALV ODDVAR
BJØRNDALSLIA 73
8029 BODØ
1804
86
21
0
0
MOLAND INGRID ELISABETH
BJØRNDALSLIA 73
8029 BODØ
1804
86
22
0
0
HANSEN KJELL
ISRAELSBAKK
1804
86
23
0
0
LILLEGARD ARNOLD
NÆSTBY
1804
86
24
0
0
LARSEN ELSA LOVISA
TJELDBERGET 7
1804
86
25
0
0
WIIK IVAR DAGFINN
SEINES
1804
86
25
0
0
WIIK SISSEL OLAUG
REGINE NORMANNS VEI 6
8056 SALTSTRAUMEN
8056 SALTSTRAUMEN
7047 TRONDHEIM
8006 BODØ
8056 SALTSTRAUMEN
8056 SALTSTRAUMEN
3960 STATHELLE
0
1.februar 2013
8056 SALTSTRAUMEN
1255 OSLO
7023 TRONDHEIM
375 OSLO
266 OSLO
8005 BODØ
8250 ROGNAN
8110 MOLDJORD
8250 ROGNAN
8012 BODØ
8056 SALTSTRAUMEN
8019 BODØ
Side 5 av 7
Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer er
det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database.
Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene
må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat).
Side32
1804
90
10
0
0 ytrehaugen
ENGEGÅRD ØYVIND
EVJEN
8056 SALTSTRAUMEN
1804
90
14
0
0 myrlund
THUV LAILA JOHANNE
EVJEN
8056 SALTSTRAUMEN
1804
101
2
0
0 stensøen
MEEK ELISABETH
GROV
9446 GROVFJORD
1804
143
1
0
0 riksveg 17
NORDLAND FYLKESKOMMUNE
Prinsens gate 100
1804
143
1
0
0 riksveg 17
STATENS VEGVESEN REGION NORD Dreyfushammarn 31
1804
143
3
0
0 riksveg 812
NORDLAND FYLKESKOMMUNE
1804
143
3
0
0 riksveg 812
STATENS VEGVESEN REGION NORD Dreyfushammam 31
1804
201
2
0
0 evenset
EVENSET EINAR KARSTEN INGE
1804
201
2
0
0 evenset
EVENSET ROLF
MOSELYNGVEIEN 23
1804
201
3
0
0 nygård
WENBERG OSKAR
EVENSET
1.februar 2013
Prinsens gate 100
8005 BODØ
8002 BODØ
8005 BODØ
8002 BODØ
8100 MISVÆR
8209 FAUSKE
8100 MISVÆR
Side 7 av 7
Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer er
det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database.
Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene
må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat).
Side33
Mottakere Saltstraumen
Myndigheter
Kontaktperson
Adresse
Postnr
Poststed
Bodø Havnevesen KF
Pb 138
8001
Bodø
Bodø kommune
Bodø
Sivilforsvarskrets
Pb 319
8001
Bodø
Sjøgata 3
8005
Bodø
Adresse
Postnr
Poststed
Pb 485
8001
Bodø
8098
Landegode
Organisasjoner
Kontaktperson
Bodø Båtforening
Bodø Fiskarlag
v/ Hilmar 0. Sivertsen
Bodø kajakklubb
boks 607
8001
Bodø
Bodø Næringsforum
boks 1053
8001
Bodø
Bodø seilforening
v/ Roy Rise
boks 246
8001
Bodø
Bodø skjelldyrkerlag
Bodø
sportsdykkerklubb
v/ Jon Alstad
Pb 1280
8001
Bodø
boks 37
8001
Bodø
Kystlaget Salta
v/ Leif Sjøbu
Rødbrekka 2
8011
Bodø
boks 2557
8001
Bodø
Salten Naturlag
Pb 851
8001
Bodø
Salten Regionråd
Saltstraumen
nærmiljøkontor
Storgata 26
8006
Bodø
v/ Synnøve Blix
8056
Saltstraumen
Valen lystbåtforening
v/ R.M. Solås
Askeladdveien
8028
Bodø
Kontaktperson
Nordsia Båtforening
6
Bedrifter
Adresse
Postnr
Poststed
Bodø Sildeoljefabrikk
AS
Pb 91
8001
Bodø
Bodø Skalldyr AS
Langstranda
1b
8003
Bodø
Bofisk AS
8003
Bodø
Bunesfisk AS
8050
Tverrlandet
Codfarmers AS
Nygård
8120
Nygårdsjøen
Destinasjon Bodø
Pb 514
8001
Bodø
Fiskekroken AS
Fleinvær Fiskemottak
AS
Sørnarøy
8135
Sørnarøy
Fleinvær
8094
Fleinvær
Gadus AS
Høgmo
9311
Brøstadbotn
Gigante Offshore AS
Pb 401
8001
Bodø
Helligvær Sjømat AS
Universitetet i
Nordland
Sørvær
Mørkvedtråkket
30
8095
Helligvær
8049
Bodø
K. Eilertsen AS
8006
Bodø
Landego Fisk AS
Sjøgt 39
Fenes, SørLandegode
8098
Landegode
Løp Havbruk AS
Løp
8016
Bodø
Side34
MørkvedbuktaNMU
8020
Bodø
Valen
8012
Bodø
Salten Skjell AS
Saltatraumen
DykkeCamp
Sørstrupen 20
8072
Bodø
Knaplund
8056
Saltstraumen
Steigen Sjømat AS
Pb 349
8001
Bodø
Tuvsjyen AS
Lund Tuv
8056
Saltstraurnen
Kontaktperson
Adresse
Postnr Poststed
v/Synnøve Blix
Saltstraumen
Nærmiljøkontor,
Knaplund
Bodø kommune,
Pb 319
8056
Saltstraumen
8001
Bodø
Norkveite AS
Norway Pelagic avd
Bodø
Lokalutvalg
Navn
Saltstraumen
kommunedelsutvalg
Tverlandet
kommunedelsutvalg
v/ Synnøve Blix
Side35
Nasjonal marin verneplan
Renionale mottakere Nordland
Myndigheter
Or anisas'onsnavn
Bodø Hovedflystasjon
Fiskeridirektoratet
Fiskerikontoret i
Brønnøysund
Forsvarsbygg EU- Harstad
Forsvarskommando NordNorge
KS Nord-Norge
Kystverket 4. distrikt
Landsdelskommando NordNorge
Nordland Fylkeskommune
Nordland Fylkeskommune
Norges vassdrags- og
energidirektorat
Områdestyret for Nordland
reinbeiteområde
Reindriftsforvaltningen
Nordland
kontakt erson Iavdelin
St.ledelsen
Region Nord
v/ Steinar N. Storelv
v/ Odd Erik Andresen
Nærings- og
samferdselsavdelingen
Kultur- og
miljøavdelingen
region Nord
v/ Linda Tverrånes
Moen
Adresse
Statens Vegvesen
Sør-Hålogaland HV-distrikt
14
Mattilsynet RK Nordland
pb 323
Bodø
Bodø
pb 40
pb 309
8901
9401
Brønnøysund
Harstad
Reitan
Pb 6604
Boks 23
8002
9296,00
8310
Bodø
Tromsø
Kabelvåg
8002
Bodø
Prinsensgt 100
8048
Bodø
Prinsensgt 100
8048
Bodø
pb 394
8505
Narvik
8114
Tollå
8200
Fauske
8270
7760
Drag
Snåsa
Dreyfushammarn
31
8002
Bodø
Fearnlysgt 8
Pb 383
8656
2321
Mosjøen
Brumunddal
Sjøgt 78
Region Nord
oststed
8047
8001
Miljø- og
kulturvernavdelingen
Miljø- og kulturvernavd
Sametinget
Sametinget
Postnummer o
Organisasjoner
Or anisas'onsnavn
Eksportutvalget for fisk AS
Fiskebåtredernes forbund
Fiskebåtredernes forbund
avd Tromsø
Fiskeri- og
havbruksnæringens
forskningsfond
Forbundet Kysten
Fortidsminneforeningen avd.
Nordland
Forum for natur og friluftsliv
Nordland
Fremtiden i våre hender
Greenpeace Norge
Kommunenes
Sentralforbund
kontakt
erson /avdelin
Adresse
Strandvegen 106
pb 67, sentrum
oststed
Postnummer o
9006,00 Tromsø
6001
Alesund
Strandveien 106
9006
Tromsø
pb 429, Sentrum
Skur 28, Nordre
Akershus kai
0103
Oslo
0150
Oslo
pb 502
8001
Bodø
Storgata 39
Fredensborgvn
24 G
pb 6803 St. Olavs
gt 11
8200
Fauske
avd Nordland
Side 1 av 3
Side36
177
Oslo
0465
Oslo
8002
Bodø
Kulturvernets
fellesorganisasjon
Stortingsgt 12
pb 2141
Grünerløkka
0161
Oslo
0505
Oslo
pb 1447
Pb 222
8602
8201
Mo i Rana
Fauske
Hellåsveien 5b
Ljønes
Ljønes
8011
Bodø
8100
8001
9291
8001
Misvær
Bodø
Tromsø
Bodø
8683
Majavatn
8001
8159
8001
8682
Bodø
Støtt
Bodø
Trofors
Olav
Trygvassonsgt.
24
pb 714
pb 722 Sentrum
pb 1301
pb 86 Blindern
7011
8301
0105
8602
0314
Trondheim
Svolvær
Oslo
Mo i Rana
Oslo
pb 1301
8602
Mo i Rana
Pir-senteret
7005
Trondheim
pb 639, sentrum
pb 5465
Majorstua
7406
Trondheim
0305
Oslo
v/Terje Øyesvoll
Rensåsvn 8
8005
Bodø
v/ Trond Åmo
v/ Inge Flage
pb 1155
8270
8001
Drag
Bodø
Miljøstiftelsen Bellona
Naturvernforbundet i
Nordland
NJFF Nordland
NOF Nordland
Nordland Bonde- og
Småbrukarlag
Nordland Bondelag
Nordnorsk Havbrukslag
Nordland fylkes fiskarlag
Nordland Reindriftsamers
Fylkeslag
Nordland Røde Kors
Hjelpekorps
Nordland seinotlag
Nordland sildfiskarlag
Nordland utmarkslag
Norges fiskarkvinnelag
Norges småkvalfangerlag
Norges Turistråd
Norsk grotteforbund
Norsk Limnologforening
Norsk Zoologisk forening
avd. Nordland
Norske fiskeoppdretteres
forening
Norske sjømatbedrifters
landsforening
Reiselivsbedriftenes
landsforening
Samarbeidsrådet for
Naturvernsaker i Nordland
Samenes
naturressursforbund
Snurrevadfiskernes forening
v/ Thor Edgar
Kristiansen
8100
v/ Laila Alendal
Misvær
pb 383
Strandveien 106
pb 103
v/ Betty Kappfjell
v/ Inge Flage
v / Tor Stabbforsmo
pb 63
pb 10
pb 1155
Side37
Vitenskapelige
organisasjoner
Or anisas'onsnavn
kontakt erson/avdelin
Adresse
Postnummer
ststed
Polarmiljøsentere
Akvaplan-niva
Høgskolen i Bodø
Jordforsk
pb 9
Polarmiljøsentere
NINA - NIKU
9296
8049
1431
As
9296
Tromsø
Tromsø
Bodø
N IVA
Gaustadalleen 21
349
Nordisk Samisk institutt
Bredbuktnesv. 50
Mørkvedtråkket
30
Prinsensgt 116
Breivika
9520
Kautokeino
8049
8005
9037
Bodø
Bodø
Tromsø
pb 98
8601
Mo i Rana
Sjøgt 23e
8656
Mosjøen
9037
Tromsø
Nordlandsforskning
Nordlandsmuseet
Norsk Fiskerihøgskole
Rana museum,
Naturhistorisk avdeling
Stiftelsen Helgeland
museum
Tromsø Museum, fagenhet
for arkeologi
Oslo
Bedrifter
Or anisas'onsnavn
kontakt erson/avdelin
Algea AS
NetCom
NordtangAS
StatkraftregionNord-Norge
StatkraftSF
Eiendomsforvaltning
StatnettSF
Driftskontoret
TelenorA/S
Telenor servicesenterfor
nettutbygging
Media
Or anisas'onsnavn
Avisa Nordland
Brønnøysundsavis
Fiskaren
Fiskeribladet
HelgelandArbeiderblad
NRK Nordland
Lofotposten
Saltenposten
kontakt erson/avdelin
Adresse
pb 2143
Løkkemyra
Pir-senteret
Postboks 133
pb 200, Lilleaker
Fyken
Postnummer
ststed
Jernbanevn 69
6502
7462
8581
216
8160
7493
8012
Kristiansund N
Trondheim
Vestbygd
Oslo
Glomfjord
Trondheim
Bodø
pb 7150
5020
Bergen
Adresse
Storgata 38
pb 38
Bontelabo 2
pb 103
Fernleysgate 23
Jernbanevn 100
Avisgata 5
pb 108
Side38
Postnummer
8002
8901
5003
9481
8654
8038
8300
8201
ststed
Bodø
Brønnøysund
Bergen
Harstad
Mosjøen
Bodø
Svolvær
Fauske
ADRESSELISTE MARIN VERNEPLAN
verneområde 2013
(sentrale instanser) - horing av Saltstraumen marine
Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Boks 8019 Dep., 0032 OSLO
Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep., 0033 OSLO
Sametinget, Boks 144, 9735 KARASJOK
Reindriftsforvaltningen, Markveien 14, 9510 ALTA
Kommunenes sentralforbund, Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO
Sjøfartsdirektoratet, Postboks 2222, 5509 HAUGESUND
Klima- og forurensningsdirektoratet
(KLIF), Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO
Statens Kartverk, Kartverksvn. 21, 3511 HØNEFOSS
Bergvesenet, Boks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM
Norges Geologiske Undersøkelser, Leiv Eirikssons v. 39, 7491 TRONDHEIM
NSB hovedadm. Prinsensgt. 7/9, 0152 OSLO
Jernbaneverket, Postboks 1162, 0107 OSLO
AVINOR AS, Boks 8124 Dep., 0032 OSLO
Luftfartstilsynet, Postboks 243, 8001 BODØ
Vegdirektoratet, Boks 8142 Dep. 0033 OSLO
Statkraft SF, Postboks 200 Lilleaker, 0216 OSLO
Statnett SF, Postboks 5192 Majorstua, 0302 OSLO
Statskog, Th. Sommerschieldsgt. 5, 7800 NAMSOS
Norges Bondelag, Postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollgt. 9, 0158 OSLO
Norges Fiskarlag, Pir-senteret, 7462 TRONDHEIM
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Pb 5471, Majorstuen 0305 OSLO
Fjordfiskernes forening, Pollen, 9531 KVALFJORD
Taretrålfiskernes Forening, 6294 FJØRTOFT
Norges Kystfiskarlag, 8380 RAMBERG
Kg1. Norsk Båtforbund, Vågebyveien 23, 0569 OSLO
Norske Reindriftsamers landsforbund, Boks 508, 9255 TROMSØ
Norske Samers Riksforbund, Boks 173, 9521 KAUTOKEINO
Samenes landsforbund, Kirkemo, 9826 SIRMA
Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og Fiskeriorganisasjon, Smørfjord, 9713 RUSSENES
Norges Luftsportsforbund, Postboks 383 Sentrum, 0102 OSLO
Norges Dykkeforbund, Serviceboks 1, Ullevål stadion, 0840 OSLO
Norges Naturvernforbund, Boks 342 Sentrum, 0101 OSLO
Norges Jeger- og Fiskerforbund, Postboks 94, 1360 NESBRU
Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Postboks 1172 Blindern, 0318 OSLO
Norsk Ornitologisk Forening, Sandgata 30, 7012 TRONDHEIM
Norsk Zoologisk Forening, Boks 102 Blindern, 0314 OSLO
WWF-Norge, Boks 6784 St. Olavspl., 0130 OSLO
Den Norske Turistforening, Youngstorget 1, 0181 OSLO
Friluftslivets fellesorganisasjon, Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO
Friluftsrådenes Landsforbund, Gml. Drammensvei 203, 1337 SANDVIKA
Norges Idrettsforbund, Serviceboks 1, 0840 OSLO
Norges Orienteringsforbund, Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 OSLO
Norges handicapforbund, Postboks 9217 Grønland, 0134 OSLO
Norsk Surfforbund, v/Jan Erik Jensen, Seehusens gate 55, 4024 STAVANGER
Norges Seilforbund, Ullevål Stadion, 0840 OSLO
LO, Youngsgt. 11, 0181 OSLO
Norsk Industri, Pb 7072 Majorstuen, 0306 OSLO
Kjemisk Forbund, Youngsgt. 11, 0181 OSLO
Side39
Oljeindustriens Landsforening, Postboks 8065, 4068 STAVANGER
A/S Norske Shell, Postboks 40, 4098 TANANGER
Statoil Norge AS, Pb 1176 Sentrum, 0107 OSLO
NHO, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 OSLO
NHO Reiseliv, Postboks 5465 Majorstua, 0305 OSLO
Natur og Ungdom, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 OSLO
Norges Miljøvernforbund, Postboks 539, 5806 BERGEN
Norsk Biologforening, Postboks 1066 Blindern, 0316 OSLO
SABIMA, Postboks 6784 St. Olavsplass, 0130 OSLO
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIM
Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Gaustadalleen 21, 0349 OSLO
Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1066, Blindern, 0316 OSLO
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Postboks 1172, Blindern, 0318 OSLO
Universitetet i Bergen, Allegt. 41, 5007 BERGEN
Universitetet i Tromsø, 9000 TROMSØ
NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, 7491 TRONDHEIM
NTNU, Vitenskapsmuseet, 7491 TRONDHEIM
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Postboks 5003, 1432 ÅS
Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN
Norsk Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 TROMSØ
International Research Institute of Stavanger (IRIS), Postboks 8046, 4068 STAVANGER
Artsdatabanken, Erling Skakkes gt. 47, 7491 TRONDHEIM
ADRESSER TIL STATENS NAMNEKONSULENTAR
Statens navnekonsulentar for norske stedsnavn i Nord-Norge
Det humanistiske fakultet
Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø
tlf. 77 64 42 78
faks 77 64 42 39
e-post [email protected]
Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn v/Thomas Omma
Sametinget
Språkavdelingen
9520 Guovdageaidnu
tlf. 78 48 77 47
faks 78 48 60 63
e-post [email protected]
Side40
Saksframlegg
Dato
Løpenr
25.02.2013
13394/2013
Arkivsaksnr
Arkiv
2013/790
243
Politisk sekretariat
Saksnummer Utvalg
Møtedato
13/6
05.03.2013
Tverlandet kommunedelsutvalg
Bolyst 2013. Midler fra Husbanken til prosjekter som kan
skape bolyst i distriktskommunene
Forslag til uttalelse
Sammendrag
Det er lyst ut midler innenfor denne ordningen.
Ordningen kan benyttes til ulike virkemidler for å øke bolysten.
Se vedlagte orientering fra Husbanken og Nordland Fylkeskommune.
Saksbehandler: Synnøve Blix
Trykte vedlegg:
Vedlegg
1 Orientering om Bolyst 2013
Side41
t
Vår dato: 29.01.2013
Vår referanse: 13/4073
3 1 inik,
NALVICI
FYLKESKOMMUNE
Deres dato:
Deres referanse:
Org.nr: 964 982 953
Til kommunene
Orientering om Bolyst 2013
Det vises til vedlagte informasjon fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Den statlige bolystsatsingen sluttføres med dette i 2013. Det er i år stilt 35 mill, kr til rådighet
for ordningen og offentlige og private aktører som kan bidra til bolyst oppfordres til å søke.
Som i f.or vil følgende tema bli prioritert ved utvelgelsen av bolystprosjekter i 2013:
Inkludering av innvandrere i distriktsområder
Utviklingsprosjekter rettet mot ungdom
Tilflyttingsprosjekter
Nordland fylkeskommune ser gjerne at denne typen prosjekter/tiltak gis en regional innretting
dersom det ligger til rette for det. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å kontakte
regionrådene i denne forbindelse.
Vi anmoder kommunene om å videreformidle denne informasjonen til personer, grupperinger og
miljøer lokalt som kan tenkes å være aktuelle søkere på bolystmidler i limeværende år.
Søknadsfrist er 8. mars 2013.
Vi minner for øvrig om at det er innført søknadsfrister knyttet til de regionale
virkemiddelordningene som forvaltes av fylkeskommunen. Dette gjelder også de såkalte LUKmidlene. De fylkeskommunale søknadsfristene er 1. mars og 1. september.
Pressemeldingen fra KRD om årets bolystsatsing er vedlagt. Legg spesielt merke til at alle søknader
må sendes inn via det elektroniske søknadssystemet www.re ionalforvaltnin .no.
Med vennlig hilsen
,
f
f/ç
/
Ole Bernt Skarstein
Kopi m/vedlegg: Regionrådene
Vedlegg: Utlysningstekst Bolyst 2013 fra KRD
Adresse
Besoksadresse
Postmottak
Fylkeshuset
8048 Bode
Prinsensgate 100
Dir.:
Tlf.:
Faks:
75 65 03 04
75 65 03 00
Side42
Saksbehandler:
Avdeling:
Enhet:
E-post:
Ole Bernt Skarstein
Næring og regional utvikling
Næring og regional utvikling
postgnfk.no
Bolyst 2013 - regjeringen.no
Side 1 av 2
KOMMUNAL- OG
REGIONALDEPARTEMENTET
Du er her: reqieringen.no
/ Kommunalattraktive
lokal... / Bolyst 2013
o
re ionalde
art...
/ Tema / Distrikts-
o
re ional
olitikk
/ Levende
lyser ut inntil 35 millioner
kroner
til prosjekter
oq
Bolyst 2013
Kommunalog regionaldepartementet
skape bolyst i distriktskommuner.
(KRD)
som kan
Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken
er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Et
virkemiddel for å få dette til er å skape attraktive lokalsamfunn. Gjennom å finansiere pilotprosjekt
ønsker KRD å
utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner
kan bli mer attraktive som bosted.
Departementet
utlyser inntil 35 millioner kroner for 2013. Dette er det siste året med bolystsatsing.
dekke inntil 50 prosent av prosjektkostnadene.
KRD kan
Hva er målet med Bolyst?
Hovedmålet
Delmål:
er at kommuner
innenfor
det distrikts
olitiske virkeområdet
skal bli mer attraktive
å bo i og flytte til.
Å støtte opp om lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekt
som skal fremme attraktive lokalsamfunn,
som har stor overføringsverdi
for andre som driver denne typen arbeid.
Å samle og formidle kunnskap fra pilotprosjekter
om hva som bidrar til attraktive lokalsamfunn.
og
Hvem kan søke?
Alle offentlige og private aktører og virksomheter
med konkrete
eksempel fylkeskommuner,
kommuner og organisasjoner.
Kommuner
prioriterte.
og lokalsamfunn
med særlige utfordringer
Hvilke tema kan pilotprosjektene
knyttet
prosjekter
som kan bidra til bolyst kan søke, for
til folketallsutvikling
og næringsstruktur
vil bli
handle om?
En rekke ulike faktorer, og kombinasjoner
av faktorer, gjør at folk får lyst til å bo på eller flytte til et sted.
Følgende tema vil bli prioritert ved utvelgelsen av pilotprosjekter
i 2013:
Inkludering av innvandrere i distriktsområder.
Utviklingsprosjekter
rettet mot ungdom.
Tilflyttingsprosjekter.
Andre tema, som er godt distriktspolitisk
begrunnet
aktuelle å støtte gjennom bolystsatsingen.
og har en god lokal og regional forankring,
vil også være
Hva kan det søkes om støtte til?
Gjennomføring
av hovedprosjekter.
Hovedaktiviteten
i pilotprosjektene
skal foregå innenfor det distriktspolitiske
virkeområdet.
Samarbeidspartnere
utenfor virkeområdet
godtas. Se hvilke kommuner som li er innenfor det distrikts olitiske virkeområdet.
Arbeidsinnsats/timer
(inkludert frivillig arbeid) i prosjektet kan inngå i egenfinanseringsandelen.
Departementet
ønsker at prosjektene skal ha et visst omfang og tyngde. Dette er for å sikre synlighet, med mulighet for se en
tydeligere lokal og regional effekt. Departementet
oppfordrer til å søke lokalt og regionalt samarbeid om
bolystprosjekter,
med sikte på felles innsats.
Hva kan det ikke søkes om støtte til?
Gjennomføring
av enkeltstående konferanser som ikke er en del av et større Bolyst-prosjekt.
Kunstnerisk virksomhet som ikke er en del av et større Bolyst-prosjekt.
Faste driftskostnader
i virksomheter
Ordinær bedriftsstøtte.
eller organisasjoner.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/regional-
og distriktspolitikk/levende-og...
Side43
29.01.2013
Side 2 av 2
Bolyst 2013 - regjeringen.no
Midlene kan ikke benyttes
Hvilke kriterier
til fysiske investeringer
ligger til grunn for utvelgelsen
i bygninger
eller lokaler.
av pilotprosjekter?
I hvilken grad prosjektet bidrar til å oppnå målene for Bolyst.
Klar overføringsverdi
til andre aktører, synliggjøre læringselementet
i arbeidet som skal gjøres.
Sterk lokal og/eller regional forankring. I dette ligger det at søknadene bør være politisk forankret
i lokale
og/eller regionale styringsdokumenter.
Klar gjennomføringsevne.
I dette kan det ligge presise og realistiske mål, samsvar mellom utfordringer og
foreslåtte tiltak, gode beskrivelser av organisering og styring, beskrivelse av metode for gjennomføring
av
prosjektet.
Nytenkning, ut over den lokale sammenhengen
prosjektet blir gjennomført i. -Plan for eventuell videre drift
ut over prosjektperioden,
inkludert plan for videre finansiering når en eventuell støtte fra KRD faller bort.
Ungdom, kvinner og innvandrere er viktige målgrupper for distrikts- og regionalpolitikken.
Det gjelder også
denne satsingen.
Bolystmidlene skal gå til å støtte konkrete aktiviteter og tiltak i lokalsamfunn i distriktsområder,
og i mindre
grad til prosjektledelse
og administrasjon.
Fylkeskommunens
rolle
Fylkeskommunene
er Kommunal- og regionaldepartementets
viktigste samarbeidspartner
i det regionale og
lokale utviklingsarbeidet.
De aller fleste prosjektene innenfor Bolyst vil ha behov for fylkeskommunal
medfinansiering.
Fylkeskommunene
skal koordinere, kvalitetssikre
og gi en vurdering og prioritering av
pilotprosjektene
i forhold til regionale styringsdokumenter.
Fylkeskommunene
vil ha en viktig rolle i oppfølgingen
av pilotene som får støtte i sitt fylke.
Hvordan
gå fram for å søke?
Trykk på denne linken: www.re ionalforvaltnin
.no
Registrer deg som bruker, under Registrering til venstre på siden.
Logg deg inn, finn Ny søknad til venstre på siden, velg Bolyst som støtteordning og start utfyllingen
elektronisk søknad. Vær oppmerksom på om du har valgt å søke på Bolyst som støtteordning.
av
Alle søknader må sendes inn via det elektroniske søknadssystemet
www.re ionalforvaltnin
.no. Allepunkt i det
elektroniske skjemaet skal fylles ut. Det er dette skjemaet som er grunnlaget for søknadsbehandlingen.
Ved
eventuelle problemer, ta kontakt med fylkeskommunen
eller KRD. Alle søknader må overholde krav til
prosedyrene i denne utlysningen, og leveres innen fristen 8. mars 2013.
KRD gjør oppmerksom på at eldre utgaver av nettleseren Internet Explorer ikke fungerer tilfredsstillende
for å
bruke www.re ionalforvaltnin
.no. Andre nettlesere fungerer godt, forutsatt at siste versjon av nettlesere eller to
forutgående versjoner, benyttes. Ta kontakt med KRD om noe er uklart.
Fylkeskommunene
har tilgang til søknadene fra sitt fylke i søknadssystemet,
og skal vurdere og prioritere
søknadene før de behandles i KRD. Dette skal sikre regional vurdering og prioritering før KRD behandler
søknaden.
Ta kontakt med den enkelte fylkeskommune
for ev. spørsmål om den fylkeskommunale
behandlingen av
søknadene. Fylkeskommunene
forholder seg til samme utvelgelseskriterier
som KRD.
Virksomheter
med nasjonalt nedslagsfelt, som ikke har naturlig kontakt med en enkelt fylkeskommune,
kan
likevel søke om bolystmidler.
Disse søknadene vil kun bli behandlet av KRD.
Alle søkere vil få bekreftelse på at søknaden er mottatt, og informasjon om videre fra mdrift.
Er søknadene
offentlige?
All skriftlig korrespondanse
med departementet
er i utgangspunktet
offentlig. Unntak for dette er hjemlet i
Offentleglova.
Søkere kan ikke kreve å få unntatt deler av sin søknad fra offentlig innsyn. Denne vurderingen
gjør departementet
på et selvstendig grunnlag ved en eventuell innsynsbegjæring.
Hvem kan kontaktes
ved spørsmål?
Judith Kortgård, e-post 'udith.kort
ard krd.de .no, telefon 22 24 70 35 eller
Knut Ove Nordås, e-post knut-ove.nordas
krd.de .no, telefon 22 24 70 49.
Mer informasjon om distrikts- og regionalpolitikk:
www.re ional olitikk.no
Det kan også være nyttig å gå inn på Distriktssenterets
sider for å se nærmere
støtte gjennom Bolyst i perioden 2010 til 2012.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/temalregional-
på de pilotprosjektene
og distriktspolitikkilevende-og...
Side44
som fikk
29.01.2013
PS13/7Referatsaker
Side45
Byplankontoret
Adresseliste
Dato: ........................................................ 13.12.2012
Saksbehandler: .............................. Kjetil Christensen
Telefon direkte: ....................................... 75 55 53 53
Deres ref.: .................................................................
Løpenr.: .................................................. 73409/2012
Saksnr./vår ref.: ......................................... 2012/6603
Arkivkode: ............................................................141
Varsel om oppstart av arbeidet med kommuneplan og offentlig
ettersyn av forslag til planprogram
Bystyret har i møte den 13.12.12 vedtatt oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel,
utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplan og å legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn,
jfr. plan- og bygningsloven §§ 11-12, 11-13 og 4-1.
Med bakgrunn i at Bodø kommune varsler oppstart av arbeid med utarbeiding av ny samfunnsdel, revisjon
av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av planprogram, vil det være mulig å komme med
innspill til både planprogrammet og kommuneplanens arealdel.
Planprogrammet
Hensikten med dette planprogrammet er å klargjøre formål, premisser, innhold, medvirkning og framdrift i
plan- og utredningsarbeidet. Planprogrammet skal ligge ute til offentlig ettersyn til og med den 28.01.13. Det
er ønskelig med innspill på både innhold og på prioriteringer i planprogrammet.
Samfunnsdelen:
Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging.
Målet for kommuneplanprosessen er:
 Utarbeide visjoner, mål og strategier for Bodø mot år 2030 i samfunnsdelen
 At samfunnsdelen utarbeider mål og langsiktige strategier for arealdelen
 At man får en oppdatert arealdel som aktivt styringsverktøy for arealbruken i kommunen
Planprogrammet redegjør nærmere for prioriterte hovedutfordringer i dette planarbeidet.
Arealdelen
Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og fastsette rammer og betingelser
for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved
disponeringen av arealene. Gjeldende arealdel til kommuneplanen ble vedtatt den 18.06.2009, og dette
planarbeidet innebærer en revisjon av gjeldende plan.
Kommunen vil i dette revisjonsarbeidet ha særlig fokus på de hovedutfordringer som er opplistet i forslag til
planprogram.
Byplankontoret
Postadresse:
Postboks 319, 8001 Bodø
Besøksadresse:
Herredshuset, 8010 Bodø
Telefoner:
Sentralbord:
Ekspedisjon:
Telefax:
Elektroniske adresser:
75 55 50 00
75 55 53 40
75 55 53 48
[email protected]
www.bodo.kommune.no
Side46
Orgnr.:
972 418 013
Bankkonto:
4500 55 00080
Innspill
Vi ønsker tilbakemelding på innholdet i forslag til planprogram og innspill til det videre arbeidet
med kommuneplanen. Planprogrammet og annen relevant saksinformasjon kan hentes ut fra
kommunens hjemmeside: www.bodo.kommune.no/arealplaner
Frist for å komme med innspill til planprogrammet er den 28.01.13, og frist for å komme med
innspill til ny/endret arealbruk er den 01.03.13. Skriftlige innspill og merknader til planprogrammet
kan sendes som brev eller e-post til Bodø kommune, postboks 319, 8001 Bodø /
[email protected].
Innspill om ny arealbruk
Dersom en ønsker å komme med innspill om ny/endret arealbruk må slike innspill sendes inn på eget skjema,
dette skjemaet kan lastes ned fra kommunens hjemmeside.
Minstekrav til innhold ved innsending av innspill om ny/endret arealbruk;
• Beliggenhet, størrelse, tetthet og avgrensning.
• Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, friområde) og forventet konflikt.
• Adkomstløsninger og forventet trafikkmengde.
• Beliggenhet i forhold til skole, barnehage og kollektivtrafikk.
Kontaktpersoner:
• Arealdelen: Kjetil Christensen v/byplankontoret, tlf 75 55 53 52,
[email protected]
•
Samfunnsdelen: Tom Solli v/samfunnskontoret, tlf. 75 55 51 13,
[email protected]
Med hilsen
Annelise Bolland
Byplansjef
Kjetil Christensen
Planlegger
Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.
Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av
arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram
2 av 5
Side47
Adresseliste
Eksterne instanser
Nordland Fylkeskommune
Fylkesmannen i Nordland
Statens vegvesen, Region Nord
Reindriftsforvaltningen i
Nordland
Sametinget, Miljø- og
kulturvernavdelingen
Tromsø Museum
Forsvarsbygg
Jernbaneverket (plansaker)
Fiskeridirektorat region
Nordland
NVE region Nord
Avinor Bodø Lufthavn
Bodø hovedflystasjon,
Forsvarets flyplassdrift v/Bent
Hanssen
Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif)
Direktoratet for
mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard
Bodø havn KS
Kystverket
Nabokommuner
Gildeskål kommune
Saltdal kommune
Sørfold kommune
Fauske kommune
Beiarn kommune
Steigen kommune
Salten Regionråd
Kommunale instanser
Barnetalspersonen v) Bjørn
Heitmann
Helse- og Miljøtilsyn Salten
Iris Salten IKS
Bodø Kirkelige Fellesråd
Salten Brann IKS
Kerringøy nærmiljøkontor
Saltstraumen nærmiljøkontor
Duokta reinbeitedistrikt v/ Mats
Fylkeshuset
Moloveien 10
Dreyfushammarn 31
Sjøgata 78
8048 Bodø
8002 Bodø
8002 Bodø
8200 Fauske
Avjovargeaidnu 50,
9730 Karasjok
Fagenhet for arkeologi,
Postboks 405 Sentrum
Fellestjenesten, PB 4350
Postboks 185 Sentrum
9037 Tromsø
0103 OSLO
2308 Hamar
5804 Bergen
Kongens gt 14-18
8514 Narvik
8041 Bodø
8047 Bodø
Boks 8100 Dep
0032 Oslo
Boks 3021, Lade
7441 Trondheim
Boks 138
Serviceboks 2
8001 Bodø
6025 Ålesund
Postboks 915
8140 Inndyr
8250 Rognan
8226 Straumen
8200 Fauske
8110 Moldjord
8083 Leinesfjord
8001 Bodø
Postboks 87
8088 Bodø
Notveien 17
Pb 6094 Mørkved
Storgata 29
Dronningens gate 56
v/ Rita Hustad
v/Synnøve Blix
Holtan
8013 Bodø
8031 Bodø
8006 Bodø
8006 Bodø
Internpost
Internpost
8219 Fauske
Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av
arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram
3 av 5
Side48
Pavall
Saltfjellet reinbeitedistrikt v/ Per
Thomas Kuhmunen
Statskog SF
Bodø Næringsforum
Bodø Sivilforsvarskrets
Bodø Boligbyggelag
SB Nordlandsbuss
Bodø Energi
Bodø idrettsråd
Bodø Friluftsforum c/o Tor Olsen
Bioforsk Nord Bodø
Univeristetet i Nordland
Biskopen i Sør-Hålogaland
Telenor servicesenter for
nettutb.
Visit Bodø
Naturvernforbundet i Salten
Skoler i sentrum og Rønvik
Aspåsen barneskole
Bankgata ungdomsskole
Østbyen skole
Saltvern barneskole
Saltvern ungdomsskole
Rønvik skole
Kirkhaugen ungdomsskole
Lag og foreninger
Fortidsminneforeningen avd.
Nordl
Bodø og Omegns Turistforening
Forum for natur- og friluftsliv
Bodø jeger- og fiskerforening v/
Knut Haugen
Norges Handikapforbund v/Ståle
Normann
Bodøsyklistene v/Tor Magne
Andreassen
Bodømarkas venner
Framtiden i våre hender Bodø
Salten Naturlag
Naturvernforb. Avd. Nordland
NOF Nordland v/ Thor Edgar
Kristiansen
Nordnorsk Arkitektforening
Junkerdal
8255 Røkland
Boks 63 Sentrum
Boks 1053
Sjøgata 3
Boks 214
Boks 64
Boks 1410
Aspmyra Stadion
Holtan 32
Torggården
Postboks 1490
Boks 374
Boks 7150
7801 Namsos
8001 Bodø
8005 Bodø
8001 Bodø
8088 Bodø
8002 Bodø
8039 Bodø
8014 Bodø
8049 Bodø
8049 Bodø
8001 Bodø
5020 Bergen
Boks 514
v/Terje Cruickshank, Leif
Aunesvei 4a
8001 Bodø
8012 Bodø
Hålogalandsgata 25
Bankgata 25
Ole Reistadsvei 20
Reinslettveien 94
Reinslettveien 92
Amtmann Worsøes gate 30
Skillbakken 3
8003 Bodø
8005 Bodø
8008 Bodø
8009 Bodø
8009 Bodø
8012 Bodø
8012 Bodø
Boks 502
8001 Bodø
Boks 751
Storgt 39
Rorbuveien 3
8001 Bodø
8200 Fauske
8013 Bodø
Lauvåsveien 44
8079 Bodø
Myrullveien 61
8027 Bodø
Boks 889
Boks 545
Boks 851
Lofotfjellveggen 7
Hellåsveien 5b
8001 Bodø
8001 Bodø
8001 Bodø
8614 Mo i Rana
8011 Bodø
PB 1247
9262 Tromsø
Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av
arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram
4 av 5
Side49
Bodø arkitektgruppe v/Kaja
Hasvoll Bakke
Helligvær vel
Landego Velforening
Nordland Bondelag
Bodin Bondelag v/ Steinar
Nordvik
Kjerringøy Bondelag
Bodin Skogeierlag v/ Per
Eggesvik
Lag og foreninger, kystsone
Bodø sportsdykkerklubb
Kystlaget Salta v/ Leif Sjøbu
Bodø kajakklubb
Bodø seilforening v/ Roy Rise
Bodø Båtforening
Nordsia Båtforening
Valen lystbåthavn
Kjerringøy Båtforening
Bodø Fiskarlag
Nordland Fylkes Fiskarlag
(Nordland Fiskeoppdretterlag)
Nytt navn:
FHL
Bodø skjelldyrkerlag v/ Jon
Alstad
c/o Bodø kommune,
Eiendomskontoret
V/ Nelly Eidet
Boks 383
Myklebostad
8095 Helligvær
8098 Landegode
8001 Bodø
8016 Bodø
v/ Jan Hugo Wickstrøm
Soløy
8093 Kjerringøy
8020 Bodø
Boks 37
Rødbrekka 2
Boks 607
Boks 246
Moloveien
Boks 2557
Postboks 482
V/ K. Kolberg
V/ Hilmar Olav Sivertsen
Boks 103
Lanes senter, Strandveien 106
8001 Bodø
8011 Bodø
8001 Bodø
8001 Bodø
8003 Bodø
8001 Bodø
8001 Bodø
8093 Kjerringøy
8098 Landegode
8001 Bodø
9291 Tromsø
Boks 1280
8001 Bodø
Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av
arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram
5 av 5
Side50