Transcript Klikk her for å komme til NROFs Håndbok.

HÅNDBOK
Forord
Håndbok for Norske Reserveoffiserers Forbund skal være et sentralt
oppslagsverk for medlemmer, tillitsvalgte, medarbeidere og andre.
Hensikten er at leseren skal få større innsikt i og forståelse for Forbundets virksomhet, og å bidra til å forenkle driften av avdelinger
og sentrale ledd.
I tillegg til å beskrive NROFs organisasjon og virksomhet, inneholder
boken viktige vedtekter, direktiver og retningslinjer. I et dynamisk
forbund som NROF, vil disse kunne endre seg i takt med Forsvarets
utvikling og Forbundets behov.
Håndboken skal derfor være et «levende dokument». Etter hvert
som avdelinger eller andre oppdager ting som bør endres, eller ser
behov for mer informasjon, vil Forbundet gjerne ha tilbakemelding
via Sekretariatet.
En oppdatert og nettbasert utgave vil være tilgjengelig på NROFs
hjemmesider. I papirutgaven skal mindre endringer utføres som
pennerettelser. Ved større endringer kan Forbundsstyret beslutte å
fordele et nytt og oppdatert opplag.
Jeg håper at håndboken vil være til nytte og bidra til at NROF blir et
enda mer relevant forbund for medlemmene og for Forsvaret.
Oslo, 27. september 2014
Jon Erling Tenvik
Kommandør (R)
President
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 2
Om håndboken
Håndboken for NROF skal være et hjelpemiddel for å omsette Forbundets vedtekter i konkret arbeid og aktiviteter. Håndboken skal
bidra til at medlemmer, tillitsvalgte og administrasjon har best mulig situasjonsforståelse og evner å arbeide effektivt sammen. Den
skal gi praktiske råd og retningslinjer for å omsette dette i praksis.
Basert på den erfaringen som vinnes i den årlige gjennomføringen,
utarbeides årsberetninger, regnskap og prosjektrapporter. Disse
erfaringene benyttes til å holde håndboken à jour.
Håndboken skal være et «levende» dokument. Mindre endringer
føres som pennerettelser, men ved større forandringer vil det trykkes nye bøker. En oppdatert versjon vil alltid være tilgjengelig på
nettet.
Det er vedtektene og strategien som gir de overordnede føringer for
all virksomhet i Forbundet. Strategien avledes av vedtektene og de
utenforliggende rammebetingelsene så som økonomiske forhold,
Forsvarets utvikling, sikkerhetspolitiske forhold osv. Det er Landsmøtet som ”eier” og vedtar disse overordnede styringsdokumentene
Arbeidsprogrammet utledes av strategien og økonomiske og praktiske forhold. Arbeidsprogrammet utarbeides for en 2-årsperiode og
”eies” og godkjennes av Forbundsstyret. Arbeidsprogrammet vil
være et levende dokument og må tilpasses til den aktuelle økonomiske situasjonen. Likeledes vil de lærdommer vi trekker i løpet av
en Landsmøteperiode danne grunnlag for å foreslå justeringer og
endringer i vedtektene og strategien.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 3
Innhold
Forord ............................................................................................. 2
Om håndboken............................................................................... 3
1.
Introduksjon til Norske Reserveoffiserers Forbund ................. 10
Innledning .................................................................................... 10
Kort innføring ............................................................................... 10
Lokale avdelinger ......................................................................... 11
Beskytterskap ............................................................................... 11
Sentral ledelse og administrasjon ................................................ 11
Overordnet strategi ..................................................................... 12
Lokal organisasjon ............................................................................ 14
Innledning .................................................................................... 14
Aktiviteter og forsikring ............................................................... 15
Fordeling av arbeidet ................................................................... 15
Komitéer og utvalg ....................................................................... 17
Avdelingenes økonomi ................................................................. 17
Økonomi ved større arrangementer ............................................ 18
Vedtekter for avdelinger .............................................................. 19
Aktiv Reserve ................................................................................ 19
Rapportering fra avdelingene ...................................................... 19
Følgende dokumenter er sentrale: .............................................. 20
Våpenrapportering av våpen utlånt fra Forsvaret ....................... 22
Kriterier for fordeling av ammunisjon .......................................... 23
Postgang ....................................................................................... 24
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 4
Aktivitetsplaner ............................................................................ 24
Forsikring ...................................................................................... 25
Verving ......................................................................................... 26
Heder............................................................................................ 26
Samarbeid med andre .................................................................. 27
Etablering av NROF-avdeling ........................................................ 27
Avvikling av avdeling .................................................................... 28
2.
Sentral organisasjon ................................................................. 29
Landsmøtet (LM) .......................................................................... 29
Generelt ....................................................................................... 29
Landsmøtet vedtar ....................................................................... 29
Landsmøtet uttaler seg om .......................................................... 30
Landsmøtet velger ....................................................................... 30
Forbundsstyret (FS) ...................................................................... 30
Forretningsutvalget (FU) .............................................................. 33
Sentrale tillitsvalgte...................................................................... 34
Sekretariatet ................................................................................ 36
Generalsekretæren (GS) ............................................................... 42
Råd og utvalg ................................................................................ 42
Økonomi ....................................................................................... 43
Budsjettering ................................................................................ 47
Regnskap ...................................................................................... 49
Reiseregulativ for NROF ............................................................... 50
3.
Internasjonalt samarbeid ......................................................... 53
Nordisk ......................................................................................... 53
Baltisk ........................................................................................... 54
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 5
CIOR.............................................................................................. 54
CIOMR .......................................................................................... 56
4.
Militær idrett ............................................................................ 57
Innledning .................................................................................... 57
Ambisjonsnivå .............................................................................. 57
Organisering ................................................................................. 58
Ledelse ......................................................................................... 58
Ansvar og oppgaver...................................................................... 59
Møtevirksomhet ........................................................................... 60
Oppnevnelse av leder, oppmenn og funksjonærer ...................... 60
Representasjon i komiteer ........................................................... 61
Arrangøransvar ............................................................................ 62
Ferdighetsmerker ......................................................................... 62
NROF-kruset ”for allsidighet i idrett” ........................................... 63
Økonomiske forhold for deltakere ............................................... 65
Oversikt over sentrale aktiviteter ................................................ 65
NROFs patruljeløp ........................................................................ 66
Sjøbergmarsjen ............................................................................ 77
Vintermarsj i Vestfold .................................................................. 78
Skyting .......................................................................................... 78
Feltidrett ...................................................................................... 79
Mangekamp ................................................................................. 79
Pistollangrenn .............................................................................. 80
Annen idrett ................................................................................. 80
5.
Kompetanse ............................................................................. 81
Innledning .................................................................................... 81
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 6
Kurs og utdanning ........................................................................ 81
Sentrale NROF-kurs ...................................................................... 82
Foredrag- og diskusjonsmøter ..................................................... 84
6.
Informasjon .............................................................................. 85
Generelt ....................................................................................... 85
Personlig informasjon .................................................................. 85
Forsvarsdebatt og bruk av media ................................................. 86
Informasjons- og debattvirksomhet ............................................. 86
Hjemmesider ................................................................................ 87
Facebook og LinkedIn ................................................................... 87
Pro Patria...................................................................................... 88
7.
Kultur og tradisjon.................................................................... 90
Kort historikk for NROF ................................................................ 90
Minnemarkeringer ....................................................................... 93
8. mai............................................................................................ 94
Retningslinjer for kransenedleggelser .......................................... 94
Saluttering .................................................................................... 95
Middager og skåling for statsoverhoder ...................................... 96
Krigshistorisk virksomhet ............................................................. 97
Ball og sosialt samvær .................................................................. 97
Begravelser ................................................................................... 97
Kontakt med lokalt HV-distrikt ..................................................... 98
Bruk av uniform ............................................................................ 98
8.
Vedtekter og prosedyrer ........................................................100
Vedtekter for Norske Reserveoffiserers Forbund .....................100
Forretningsorden for NROFs Landsmøte ...................................106
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 7
Norm for vedtekter for avdeling i NROF ....................................111
Vedtekter for protokollkomiteen til NROFs Landsmøte ............116
Vedtekter for valgkomiteen til NROFs Landsmøte .....................117
Vedtekter for NROFs Hedersnemnd ..........................................119
Vedtekter for NROFs hederstegn ...............................................121
Vedtekter for NROFs Hedersplakett ..........................................123
Vedtekter for Æresmedlemskap i NROF ....................................125
Vedtekter for lokalt æresmedlemskap i NROF...........................126
Vedtekter for NROFs aktiviseringsfond ......................................127
Stadgar för Det Nordiska Reservofficerspresidiet ......................130
Stadgar för Nordenplaketten .....................................................135
Forsvarssektorens verdigrunnlag ...............................................137
Avtaler ........................................................................................144
Samarbeidsavtale mellom NROF og Forsvaret ...........................144
Avtale mellom Forsvarets Personell og Vernepliktssenter og NROF
...................................................................................................151
9.
Hjelp til oppsett av dokumenter ............................................154
Mal for årsberetning for avdeling i NROF ..................................154
Eksempel på detaljregnskap i NROF-avdeling ............................158
Eksempel på resultatregnskap i NROF-avdeling.........................159
Eksempel på budsjett i NROF-avdeling ......................................160
Ammunisjonsregnskap (stabelkort) i NROF-avdeling.................161
Oppsett av aktivitetsplan ...........................................................162
Tentativ aktivitetsplan................................................................163
Eksempel på tentativ aktivitetsplan ...........................................164
Rapport etter gjennomført kurs / aktivitet ................................165
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 8
10.
Direktiver ..........................................................................167
Direktiv for erverv av halvautomatiske våpen gjennom NROF ..167
Egenerklæring ............................................................................172
Eksempel på følgeskriv ...............................................................174
11.
Bruk av hjemmesidene......................................................175
12.
Bruk av ”min side”.............................................................190
13.
Nyttig informasjon ............................................................200
Normal organisering av militær stab ..........................................200
Noen aktuelle forkortelser .........................................................201
Nyttige linker ..............................................................................208
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 9
1. Introduksjon til Norske
Reserveoffiserers Forbund
Innledning
Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) er en landsdekkende
organisasjon med formål å støtte Forsvaret og forankre forsvarsviljen gjennom å arrangere virksomhet som vedlikeholder og fremmer
medlemmenes kompetanse og aktive forhold til Forsvaret. Forbundet legger opp til variert virksomhet som bygger opp under målsettingen og som er attraktiv for medlemmene. Virksomheten tar utgangspunkt i Forsvarets behov for reservister i dag og i fremtiden og
grupperes innenfor kjerneområdene kompetanse, informasjon,
militæridrett, samt kultur og tradisjon.
Kort innføring
NROF er bygget opp av et antall lokale avdelinger med en sentral
overbygning og ledelsesstruktur.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 10
Lokale avdelinger
Norske Reserveoffisers Forbunds avdelinger er spredd over hele
landet. Hver avdeling har separat ledelse og økonomi og gjennomfører selv sine arrangementer etter overordnede retningslinjer.
Forbundet har pr 1. juli 2013, 57 lokale avdelinger med i alt om lag
7000 medlemmer.
Beskytterskap
H. M. Kong Harald er NROFs høye beskytter. Beskytterskapet er for
fem år og går til 2016.
H. M. Kong Harald har vært beskytter for NROF i 20 år – siden 1991.
Før det var også Kong Olav beskytter for NROF i flere år.
Sentral ledelse og administrasjon

Landsmøtet (LM) er Forbundets høyeste myndighet.
Landsmøtet velger sentrale tillitsmenn og behandler innkomne saker av prinsipiell betydning.

Forbundsstyret (FS) har ansvaret for den daglige ledelsen
av Forbundet. Forbundsstyret ledes av en president, 2 visepresidenter, 4 styremedlemmer og 2 varamedlemmer
med fast møterett. Det føres formell protokoll for møtene.

Til hjelp for Forbundsstyrets arbeid kan det etableres et
Forretningsutvalg (FU) som gjennomgår sakene i forkant av
FS’ møter. I tillegg til Presidentskapet, inngår Generalsekretæren (GS) i utvalget.

Generalsekretær med Sekretariatet leder Forbundets daglige virksomhet.

Protokollkomiteen fører tilsyn med at Forbundsstyret arbeider etter Forbundets vedtekter, normer og verdier.

Hedersnemden (HN) gir råd til FS om tildeling av hedersbevisninger.

Aktiviseringsfondets styre forvalter et eget fond som gir
økonomisk støtte til ønsket aktivitet i avdelingene lokalt.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 11

Valgkomitéen fremmer forslag til Landsmøtet om aktuelle
kandidater til tillitsverv.
Det vises til utfyllende informasjon senere i håndboken.
Overordnet strategi 1
Norske Reserveoffiserers Forbund skal oppleves som å være en
relevant og solid støttespiller for Forsvaret og ha høy tillit hos Forsvarets ledelse. Dette betinger at Forbundet opprettholder en solid
medlemsmasse, og at avdelinger og medlemmer bygger sin aktivitet
på ferdigheter, kunnskaper og kompetanse. For å være relevant, må
Norske Reserveoffiserers Forbund forholde seg til dagens og fremtidens forsvar, og aktivt støtte det.
Sikkerhet og forsvarsevne i dagens Europa bygger i stadig større
grad på forpliktende samarbeid mellom NATOs medlemsland og
med partnere. Dette reflekteres også i samarbeidet mellom reservistorganisasjonene. Norske Reserveoffiserers Forbund skal derfor
oppleves som en solid bidragsyter i det internasjonale reservistsamarbeidet.
En troverdig beredskap og reell forsvarsevne er helt avhengig av å
ha sikker tilgang på de menneskene og den kompetansen man kan
få bruk for. Forsvarsledelsen har understreket at bruk av reservister
vil være et viktig bidrag til dette og vil utvikle et modernisert reservistkonsept. Konseptet vil ha stor betydning for NROFs rolle og muligheter, og være en viktig del av det fundamentet som Forbundets
virksomhet bygger på. Norske Reserveoffiserers Forbund skal aktivt
søke å påvirke utviklingen av konseptet, og tilpasse aktivitetene i
avdelingene til det som vurderes som relevant for reservistene.
Dette krever en tett dialog mellom NROFs avdelinger, Forbundets
sentrale nivå, Forsvarets avdelinger og andre aktører.
Dette krever også at Forbundet viser vilje og evne til å støtte de
reservistene som Forsvaret ønsker skal støttes. I dette inngår at slikt
personell skal tilbys aktiviteter, og at Forbundet skal kunne repre1
Vedtatt av Landsmøtet 15. juni 2014
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 12
sentere også disse reservistenes interesser. En økt andel av Aktive
Reserver blant medlemmene vil øke Forbundets troverdighet og
mulighet for drive den aktiviteten som medlemmene ønsker. Flest
mulig medlemmer bør registrere seg som Aktive Reserve i medlemsdatabasen.
Samtidig skal NROF sørge for at Forbundets eldre medlemsmasse
som ikke kan defineres inn i den del som for Forsvaret kan benytte,
har et godt og relevant tilbud, både med hensyn til aktiviteter, møter, debatter og liknende.
Også andre forhold som har innvirkning på Forbundets virksomhet,
er i endring. Det pågår et arbeid med en ny norsk våpenlov, og forholdet mellom Det frivillige Skyttervesen og Forsvaret er under
vurdering. Også Forbundets avtale med Forsvaret vil bli revurdert.
Det er viktig at disse prosessene sluttføres på en slik måte at Norske
Reserveoffiserers Forbund får best mulig grunnlag for sin virksomhet. Dette fordrer at virksomheten drives på en måte som både
Forbundet, Forsvaret og samfunnet for øvrig oppfatter som tillitsvekkende og synliggjør NROF som en ressurs for Forsvaret. Dette er
spesielt viktig for aktiviteter som omfatter våpenbruk.
Med de uavklarte prosessene NROF står ovenfor i den kommende
perioden, er det viktig at Forbundet er styringsdyktig og klarer å
tilpasse seg endrede rammebetingelser. Man kan ikke utelukke at
viktige og prinsipielle beslutninger vil måtte tas før neste landsmøte. For at et mest mulig samlet Forbund skal stå bak slike beslutninger, skal Forbundsstyret, på bakgrunn av Vedtekter og vedtak på
Landsmøtet og etter å ha søkt råd fra avdelingene via e-post eller
annen kontakt, ha fullmakt til å fatte beslutninger.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 13
Lokal organisasjon
Innledning
NROF er organisert i lokale avdelinger som selv planlegger og gjennomfører aktiviteter. Det er de lokale avdelingene som er grunnstammen og «verdiskaper» i Forbundet.
På besøk hos Kanonmuseet på Møvig
Avdelingene er geografisk basert. Medlemmene velger selv hvilken
NROF-avdeling de vil være tilsluttet. Det normale er å være tilsluttet
den geografisk nærmeste. Aktivitetene i den enkelte NROF-avdeling
er normalt åpne for alle medlemmer, uansett hvilken avdeling de
tilhører.
NROF-avdelingene har egne vedtekter basert på en norm som er
fastsatt av Landsmøtet. Avdelingene ledes av et eget styre med en
formann eller leder.
Avdelingene fører regnskap over økonomi og materiell, og påser at
dette er forsvarlig lagret.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 14
Aktiviteter og forsikring
Avdelingene har ansvaret for å arrangere aktiviteter av ulik art.
NROF har ikke noe form for ansvar overfor deltager i aktiviteter,
dersom denne skulle forulykke, skade seg eller andre. NROF forventer at deltagerne selv tegner/har de nødvendige forsikringer. Sekretariatet kan være behjelpelig med informasjon.
Fordeling av arbeidet
Formann / leder
Formannen / lederen er ansvarlig for den daglige driften og sørger
for at virksomheten er i samsvar med vedtekter og retningslinjer.
Han eller hun:









Påser at tidsfrister overholdes (Se: Tidsfrister for avdelinger).
Sørger for at aktiviteter planlegges og gjennomføres.
Setter opp møteplaner.
Fordeler informasjon og gir arbeidsoppgaver til styret.
Innhenter og forbereder saker til styremøter. Innkaller til
styremøter i samråd med sekretær.
Forbereder og innkaller i samarbeid med sekretær til lokalt
årsmøte i henhold til egne vedtekter.
Informerer medlemmer om forsikring ved deltakelse i
NROFs aktiviteter.
Påser at spesielt verdifullt materiell er forsikret.
Godkjenner utlån etter avtalen med Forsvaret.
Nestformann / nestleder
Nestformann / Nestleder er formannens / lederens stedfortreder og
viderefører dennes arbeid ved fravær.
Sekretær og arkivtjeneste
Sekretæren har ansvar for å holde avdelingens arkiv oppdatert. Det
anbefales at arkivene etableres på en minnepinne som kan overleveres til ny sekretær når vervet overdras. Elektronisk arkiv gjør det
lettere å dele data og ivareta historisk sammenheng. I tillegg til
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 15
elektronisk arkiv, anbefales det at det føres et papirarkiv i en ringperm.
Sekretæren har ansvar for å føre referater og protokoll fra møter.
Det er viktig at det skrives en kortfattet protokoll etter styremøter
og årsmøter. Protokollen skal inneholde:




Kort beskrivelse av saken
Vedtak / Beslutning
Ansvar for oppfølging
Tidsfrister
Protokollen underskrives på det påfølgende styremøtet. Protokollen
distribueres til styrets medlemmer og varamedlemmer, og til andre
etter behov.
Kasserer
Kassereren fører avdelingens regnskap. Regnskapet føres elektronisk og lagres på minnepenn som overleveres etterfølgeren ved
skifte av kasserer.
Kassereren må påse at NROF sentralt til en hver tid har riktige opplysninger om avdelingens bankkonto.
Styre- og varamedlemmer
Det er viktig å fordele ansvar for gjennomføring av årets aktivitetsplan, slik at ingen programmert aktivitet blir stående uten en ansvarlig for gjennomføringen. Styremedlemmer gis derfor oppgaver
etter kompetanse og interesse. De områdene som normalt dekkes,
er:





Skyte- og våpenansvarlig. Denne funksjonen skal alltid være
dekket, og dekkes av et av styremedlemmene
Ajourhold av avdelingens hjemmesider
Oppfølging av e-postkasse
Spesiell oppfølging og pleie av kontakten med Heimevernet
Oppfølging av spesielle aktivitetsgrupper
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 16
Komitéer og utvalg
Våpenutvalg
Alle avdelinger med skyteaktivitet skal etablere et våpenutvalg som
behandler søknader om erverv av halvautomatiske våpen. Utvalget
skal bestå av styret og skyteansvarlig i NROF-avdelingen og ledes av
formann/leder i avdelingen. Utvalget kan forsterkes ved å trekke inn
annet relevant personell. Vanlige habilitetsregler gjelder.
Utvalget skal vurdere alle forhold som går ut over de rent objektive
kriteriene. Her skal spesielt forholdet ”skikkethet” behandles. Utvalget skal deretter innstille til et endelig svar på henvendelsen om
våpenerverv. Det vises til Direktiv for erverv av halvautomatiske
våpen gjennom NROF.
Avdelingenes økonomi
Virksomheten i avdelingene finansieres ved at en viss del av medlemmenes kontingent tilbakebetales til avdelingene. Dette kalles
kontingentrefusjon. LM 2010 fastsatte kontingentrefusjonen til
36 %, men dette er opp til hvert enkelt Landsmøte.
LM har gjennom Forbundets overordnede vedtekter besluttet at
kontingentrefusjonen forutsetter at avdelingen er aktiv, med innlevert aktivitetsplan, innkalling til årsmøte, ammunisjonsregnskap,
årsberetning med regnskap for foregående år, budsjett for kommende år og årsmøteprotokoll. Dette skal være sekretariatet i hende innen 1. april i virksomhetsåret. Dersom dette ikke er mottatt,
har sekretariatet i henhold til vedtektene ikke lov til å utbetale refusjonen. Forbundsstyret kan imidlertid, i helt spesielle tilfeller og
etter godt begrunnet søknad, beslutte å utbetale en andel av kontingentrefusjonen.
Kontingentrefusjonen beregnes på bakgrunn av den samlede kontingenten fra medlemmene i den enkelte avdeling ved inngangen til
virksomhetsåret. Kontingentrefusjonen deles normalt opp i to utbetalinger, med 5/8 i august og 3/8 i desember.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 17
Økonomi ved større arrangementer
NROFs avdelinger tildeles ofte arrangøransvar for konkurranser osv.
Normalt gjennomføres slike arrangementer innenfor egne midler og
eventuell støtte fra Forbundet overføres når arrangementet er
gjennomført. I forbindelse med større arrangementer kan likviditetsbehovet være så stort at dette ikke er praktisk gjennomførbart. I
slike tilfelle kan avdelingen søke om å få overført et forskudd i forkant av gjennomføringen. Forskuddet skal i utgangspunktet dekke
løpende utgifter til arrangementet, men normalt ikke tjenester som
faktureres i ettertid, som for eksempel forlegning og leie av materiell, og heller ikke reiser for enkeltpersonell. Utgifter til reiser forskuddsbetales av den reisende, og gjøres opp som reiseregning
sentralt.
Forskuddet overføres til avdelingens konto. Det er avdelingen som
skal stå ansvarlig for midlene og at de brukes i henhold til Forbundets regler. Det føres et eget underregnskap for bruken av midlene.
Regnskapet skal føres slik at det enkelt kan revideres av utenforstående. Når arrangementet er gjennomført, oversendes underregnskapet og eventuelle ubrukte midler til Forbundet sentralt.
I tillegg til kontingentrefusjonen, kan avdelingene fastsette tilleggskontingent. NROF sentralt kan ikke gjøre krav på andel av slik tilleggskontingent.
I tillegg kan avdelingene skaffe seg andre inntekter som for eksempel:
 Dugnadsarbeid som ulik bistand ved arrangementer
 Annet betalt arbeid
 Grasrotandelen
 Instruktørvirksomhet
Slik virksomhet må ikke være i strid med NROFs interesser og regler.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 18
Vedtekter for avdelinger
Det skal alltid eksistere ajourførte vedtekter ved avdelingene. Vedtektene skal utformes i henhold til ”Normalvedtekter for avdeling av
NROF”. Vedtektene skal være godkjent av Forbundsstyret. Godkjente vedtekter skal alltid være tilgjengelig ved styremøter og medlemsmøter i avdelingene.
Aktiv Reserve
Både i Forbundets vedtekter og i Forsvaret legges det vekt på at
kompetansevedlikehold skal kunne brukes ved reservisttjeneste i
Forsvaret. NROFs medlemsdatabase har derfor mulighet for å registrere medlemmer som kan tenke seg tjeneste i Forsvaret når
forholdene ligger til rette for det. Når man registrerer seg som Aktiv
Reserve, kan man også registrere sin militære og sivile kompetanse.
Dette gjør det mulig å søke målrettet etter medlemmer med spesielle kvalifikasjoner. Databasen er svært viktig for NROFs troverdighet, og det er ønskelig at avdelingene oppfordrer flest mulig til å
registrere seg som aktiv reserve, og legge inn sin kompetanse.
Rapportering fra avdelingene
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 19
NROF får tildelt midler over statsbudsjettet til sine aktiviteter. Det
er avgjørende at Forbundet kan dokumentere hvordan midlene er
brukt og hvilke resultater som er oppnådd. Tilsvarende er det svært
viktig at Forbundet kan vise til det arbeidet som utføres lokalt for å
nå målsetningene. Dette gir Forbundet større troverdighet og dermed også større gjennomslag for sine syn.
Eksempler og maler for dokumenter finnes bak i boken.
Følgende dokumenter er sentrale:
Disse skal sendes til Sekretariatet innen 1. april hvert år.
Dokument
Aktivitetsplan
Ønsket resultat / hva skal oppnås?
Avdelingenes plan for å bidra til implementering av
NROFs strategi. Innspill til NROFs felles aktivitetsoversikt. Innspill til ammunisjonsfordeling
Ammunisjonsregnskap Vise samsvar med aktivitet, som igjen gir grunnlag
for ammunisjonstildeling.
Budsjett
Vise hvorledes midler er tenkt brukt
Regnskap
Dokumentere forsvarlig bruk av ressurser. Grunnlag for å vurdere søknader
Tentativ aktivitetsplan Innspill til fordeling av ammunisjon og annen støtte fra Forsvaret
Årsmøteprotokoll
Dokumentere at virksomheten er i samsvar med
vedtektene. Klarlegge ansvar. Verktøy for å evaluere egen virksomhet
Årsberetning
Dokumentere virksomheten, være et verktøy for
korrigering av i henhold til strategi
Oversikt ledertilgang
Liste over tillitsvalgte som skal ha endringstilgang i
medlemsdatabasen for egen avdeling i kommende
periode. (Normalt inntil 3 personer.)
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 20
Tidsfrister for avdelinger
Tidsfrist
Hva
15. januar
FLO skal ha sendt ut Rekvittering for våpen og
materiell.
31. januar
Styrebehandle tentativ aktivitetsplan for påfølgende år.
31. januar
Sende inn registreringsskjema for NROF-kruset
til Sekretariatet.
1. februar
Tentativ aktivitetsplan med behov for støtte skal
være sekretariatet i hende.
1. mars
Sakslisten for årsmøtet skal være kunngjort for
medlemmene.
15. mars
Avdelingens årsmøte skal være avholdt.
20. mars
Fremme eventuelle forslag til Hedersnemden.
1. april
Avdelingens dokumentasjon (se vedtekter) skal
være sekretariatet i hende.
15. april
Saksliste for Landsmøte skal være mottatt minst
3 mnd. før LM.
15. april
Alle medlemmer med utlånt våpen skal ha
rekvittert.
15. april
Eventuelle forslag til Landsmøtebehandling skal
være sekretariatet i hende 8 uker før LM
30. april
Fremme eventuelle forslag til Aktiviseringsfondet
1. juni
Klargjøre våpenoversikt og rapportere til sekretariatet
1. juni
Rapportere navn på tillitsvalgte som skal ha
tilgang til avdelingens medlemsregister
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 21
6. juni
Eventuelle endringsforslag til Landsmøtet skal
være innlevert en uke før LM
15. juni
Landsmøtet skal være avholdt
30. august
Fremme eventuelle forslag til Aktiviseringsfondet
20. september
Fremme eventuelle forslag til Hedersnemden
1. desember
Klargjøre våpenoversikt, rapportere til sekretariatet
31. desember
Fremme eventuelle forslag til Aktiviseringsfondet
Våpenrapportering av våpen utlånt fra Forsvaret
Det er svært viktig at NROF har full kontroll over de våpen som er
utlånt fra Forsvaret.
Det foretas derfor rutinemessig innrapportering av disse våpnene
utover den rapportering som utføres gjennom NROFs elektroniske
våpenregister.
Avdelingene rapporterer våpnene til sekretariatet hvert halvår og
innen 1. juni og 1. desember.
Rapporten omhandler alle våpen som er utlånt i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Norske Reserveoffiserers Forbund og Forsvaret. Rapporten skal ikke inneholde andre våpen.
I rapporten skal fremgå etternavn og fornavn på den som har kvittert for våpenet, våpentype, våpennr, når våpenet er lånt ut (år), og
dato for siste rekvittering.
Våpen som er innlevert etter siste rapportering skal føres opp med
innleveringsdato.
Også de avdelinger som ikke har utlånt våpen fra Forsvaret skal
rapportere.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 22
Kriterier for fordeling av ammunisjon
Forsvaret tildeler Norske Reserveoffiserers Forbund en viss mengde
ammunisjon årlig. Forbundet setter av en viss mengde av denne
ammunisjonen til utvalgte arrangementer i Forbundets regi etter
anbefaling fra IU eller sekr. Informasjon om hvilke arrangementer
dette angår, meddeles idrettens råd og utvalg, avdelingene som har
ansvaret for gjennomføringen, og opplyses i nyhetsbrev fra NROF på
vanlig måte.
Forbundsstyret kan også bestemme, etter anbefaling fra IU eller
Sekretariatet, at en viss mengde ammunisjon skal settes av til trening til arrangementer utenfor Forbundet hvor det er ønskelig å
profilere seg som skytterorganisasjon. Hvor mye ammunisjon som
skal fordeles, besluttes av FS når tildelingen fra Forsvaret i henhold
til den til enhver tid gjeldende avtale er kjent. Ammunisjonen fordeles til skyttere som har oppnådd gode resultater i NROFs vårkonkurranse, NROF-mesterskap, starter for NROF og aktivt promoterer
NROF på stevner.
Normalt gjøres dette slik:
 Avdelingen oppgir stevner som det planlegges å stille skyttere i og antall skyttere pr stevne. Dette gir antall starter
fra avdelingen. Terminlister hvor stevnene fremgår skal
vedlegges.
 Fordelingen kan også deles i to, hvor en del fordeles med
en gang, det følges med på utviklingen i forhold til innsendte behov, og deretter fordele resten senere på året jfr.
Kontingentrefusjon.
 Avdelingen dokumenterer behovet ved å sende inn resultatlister etter stevnene, hvor det fremgår at deltagerne har
stillet for NROF.
 Resultat fra forgående år medtas i vurderingen for neste.
Den øvrige ammunisjonen fordeles til avdelingene. Fordeling av
ammunisjon beregnes ut fra siste års aktive og registrerte skyttere,
med dobbelt så mye ammunisjon til aktive skyttere som til registrerte skyttere. Skytternes reelle muligheter til trening og vedlikehold
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 23
av kompetanse skal vurderes ved fordelingen til avdelingene. Dette
vil vurderes skjønnsmessig ut fra avdelingens antall skyteaktiviteter
i den fremsendte aktivitetsplan for siste og kommende år. Avdelingens ammunisjonsbeholdning vil også bli vurdert.
Deltakere i NROF-konkurranser hvor det ikke er avsatt øremerket
ammunisjon må selv medbringe ammunisjon, tatt ut fra avdelingens
normale kvote. Avdelingen må i samråd med aktuelle skyttere sette
av ammunisjon til dette.
Postgang
NROF bruker elektronisk post. Alle avdelinger er tildelt epostadresse på NROFs domene. Adressen er avdelingens
[email protected], for eksempel [email protected]. Passord tildeles fra sekretariatet og skal overleveres ved skifte av tillitsvalgt.
Henvendelser fra Sekretariatet til avdelingene vil ikke bli sendt som
papirpost annet enn i helt spesielle tilfeller. «Private» epostadresser vil normalt ikke bli benyttet i korrespondanse med
avdelingene.
Også avdelingene skal benytte elektronisk post der dette er mulig.
Det er avgjørende at avdelingen har gode rutiner for å lese innkommet e-post. Det skal være minst to styremedlemmer som har
tilgang til og regelmessig leser avdelingens e-post.
E-postkassen skal ikke brukes som arkiv fordi den har kapasitetsbegrensning og er vanskelig å finne frem i. Den som går gjennom posten må sørge for å fordele posten til rette vedkommende og lagre
den på rett sted i elektroniske arkiv eller avdelingens mapper.
I tillegg til e-post, kan medlemmene gis kortfattet informasjon via
SMS sendt til gruppe.
Aktivitetsplaner
Forbundets Landsmøte vedtar en strategi for Forbundet. På bakgrunn av denne vedtar Forbundsstyret på Landsmøtets vegne et
arbeidsprogram. Avdelingene har ansvar for å gjennomføre lokal
aktivitet for å bidra til at strategien blir implementert. Avdelingene
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 24
skal derfor utarbeide planer for sin virksomhet. Planen danner
grunnlaget for å gjennomføre virksomhetene, og å informere medlemmene om tilbudene.
Forsikring
Enkeltmedlemmer
Forbundet har ikke noe form for ansvar overfor enkeltmedlemmer
som deltar i NROFs aktiviteter, dersom denne skulle forulykke, skade seg eller andre. Medlemmene må selv tegne de nødvendige
forsikringer som dekker eventuelle ulykker og skade. Forbundets
avtale med aktuelt forsikringsselskap i henhold til hjemmesidene
kan benyttes.
Avdelinger
Avdelinger som låner eller leier utstyr, er økonomisk ansvarlig for
dette. Avdelingene må derfor sørge for at eget materiell og materiell som lånes eller leies, er tilstrekkelig forsikret.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 25
Verving
NROF avd. Rogaland verver på befalsskolen
Både Forbundet og Forsvaret er tjent med at flest mulig blir medlem
i NROF. Det er aktiviteten i avdelingene som er det viktigste tilbudet
til medlemmene, og det er derfor viktig at avdelingene driver lokal
verving. Det kan verves ved kontakt med militære avdelinger, befalsskoler og ikke minst gjennom personlig kontakt med mennesker
i medlemmenes personlige nettverk.
Sekretariatet er behjelpelig med informasjon og materiell til lokal
verving.
Heder
NROF har to forskjellige sentrale hedersbevisninger, nemlig NROFs
hedersplakett og NROFs Hederstegn. Tildeling av disse skjer i henhold til egne vedtekter. Det er viktig at avdelingene utnytter denne
muligheten til å vise anerkjennelse for særlig fortjenestefull innsats.
Sekretariatet er behjelpelig med utforming og videre saksbehandling dersom avdelingene ønsker det. Forslag om heder må være
Sekretariatet i hende innen 20. mars henholdsvis 20. september for
å kunne bli behandlet i tide før tildeling på julemøter, Landsmøtet
eller Formannskonferanser.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 26
Heder kan også tildeles lokalt. På lokalt nivå avgjøres et forslag om
heder av avdelingens styre i henhold til vedtektene for lokalt æresmedlemskap.
Samarbeid med andre
Samarbeid med andre NROF-avdelinger
Det er viktig at NROF-avdelingene samarbeider om arrangementer.
Dette senker belastningen i den enkelte avdeling, og kan gjøre det
enklere å utnytte mulighetene i avtalen med Forsvaret. Det gjør det
også enklere å tilby aktiviteter til NROF-medlemmer som oppholder
seg i en annen avdelings område.
Samarbeid med andre forsvarsrelaterte
organisasjoner
Forsvarsinteresserte mennesker er ofte medlemmer i flere organisasjoner. Det er viktig at forsvarsrelaterte organisasjoner samarbeider i størst mulig grad. Dette gjør det ofte mulig å lage flere og
bedre arrangementer ved at antall interesserte øker og belastningen ved arrangementene reduseres. Eksempler på godt samarbeid kan være når flere ulike lag går sammen om å arrangere minnemarkeringer, ulike idrettsarrangementer, foredrag, omvisninger,
reiser osv.
Etablering av NROF-avdeling
En avdeling i NROF kan etableres for å ivareta Forbundets formål og
medlemmenes interesse i et geografisk område. Prosessen skal skje
i tett samarbeid med Forbundsstyret og Sekretariatet. Sekretariatet
vil støtte prosessen med informasjon og praktisk veiledning og kan
bidra i forbindelse med opprettelse av hjemmeside, tilgang til medlemslister, bankforbindelser og registrering i Brønnøysundregistrene. Før avdelingen kan opprettes, skal etableringen være godkjent
av Forbundsstyret.
Følgende kriterier kan legges til grunn når man ønsker å opprette en
ny avdeling:

At 20 – 30 medlemmer / potensielle medlemmer mener det
er et grunnlag for en ny avdeling.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 27




At initiativet baseres på entusiasme og positivt engasjement, og ikke på et motsetningsforhold med den avdelingen
som fra før måtte dekke det aktuelle området
At det er forståelse fra og grunnlag for samarbeid med naboavdelinger
At det utformes vedtekter i samsvar med normalvedtekter
At det avholdes et etableringsmøte og at protokoll og vedtekter sendes NROF sentralt for godkjenning
Når disse sakene er avklart, utarbeides aktivitetsplan med eventuell
søknad om oppstartsmidler. NROF sentralt sørger for at Heimevernet orienteres.
Avvikling av avdeling
Det er viktig at NROF opprettholdes som
et aktivt forbund. Dersom en avdeling er
uvirksom over tid, kan det være riktig at
den opprinnelige avdelingen avvikles.
Initiativet til å avvikle en avdeling kan
være lokalt eller komme fra sentralt
hold.
Den sist valgte formann og kasserer er
ansvarlig for avdelingens økonomi og
øvrige ressurser. Det må settes opp et
regnskap for dette. Gjenstående midler
overføres til NROF sentralt for disponering i henhold til NROFs formål i henhold
til Norm for vedtekter.
Dersom det ikke er samsvar mellom
regnskap og avdelingens beholdning, vil NRTC i Romsdalsfjellene i 2008
det bli gjennomført et bokettersyn fra
sentralt hold. Det formelle styret vil
holdes ansvarlig.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 28
2. Sentral organisasjon
Landsmøtet (LM)
Avstemning under LM 2013
Generelt
Landsmøtet er Forbundets høyeste myndighet og gjennomføres
normalt hvert annet år med representasjon og prosedyrer i henhold
til vedtektene. Tiden fra et Landsmøtet til det neste kalles Landsmøteperioden. Det er utarbeidet en egen forretningsorden for Landsmøtet.
LM beslutter retningen for Forbundet virksomhet og utvikling ved å
ta hensyn til:



Årsberetning for de siste to driftsår
Regnskap for de siste to driftsår
Saker som fremlegges av Forbundsstyret eller avdelingene
Landsmøtet vedtar


Strategi for den kommende 2-årsperiode
Budsjett for inneværende år og budsjettretning /
rammebudsjett for kommende år
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 29

Medlemskontingent for de påfølgende år
Landsmøtet uttaler seg om


Regnskapene for Forbundet og medlemsbladet Pro Patria,
og forkaster eller gir sin tilslutning med eventuelle
merknader
Arbeidsprogrammet for den kommende
Landsmøteperioden og gir føringer for Forbundsstyrets
videre arbeid med dette
Landsmøtet velger

Landsmøtet velger tillitsmenn for kommende
Landsmøteperiode i henhold til vedtektene
Forbundsstyret (FS)
Innledning
Forbundsstyret forvalter Landsmøtets myndighet mellom Landsmøtene. Forbundsstyret ledes av en president, 2 visepresidenter, 4
styremedlemmer og 2 varamedlemmer med fast møterett. Det
føres formell protokoll for møtene. FS møtes normalt 6 ganger pr.
år.
Arbeidsområder
Forbundsstyret fokuserer sitt arbeid om prinsipielle saker og policyspørsmål og:






Behandler og fremmer saker og gir uttalelser i prinsippsaker
Oppnevner forhandlere og representanter til støtte for
offentlige utvalg og sakkyndige til faste utvalg og komiteer
Forvalter Forbundets midler i henhold til vedtatte
budsjetter og Landsmøtets intensjoner og vedtak
Forbereder og innkaller til sentrale virksomheter,
Landsmøter, Formannskonferanser osv.
Tildeler Forbundets heder
Gir retningslinjer, veilede, støtte og evaluerer Forbundets
utøvelse av sentral og lokal virksomhet
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 30
Oppfølging av avdelinger
Hvert av Forbundsstyrets medlemmer får tildelt et antall NROFavdelinger som de har regelmessig kontakt med og følger opp.
Møter
Det avholdes normalt møter i FS hver annen måned. Det kan avholdes hyppigere møter når presidenten, Forretningsutvalget eller et
flertall av medlemmene krever det. Møtene avholdes normalt i
NROFs sekretariat i Oslo lørdager 0930 - 1500, for at medlemmene
ikke skal måtte ta fri fra sitt vanlige arbeid.
For å øke effektiviteten og holde kostnader og ressursbruk nede,
kan en del av arbeidet i Forbundsstyret også gjøres elektronisk eller
ved telefonmøter. Forbundsstyrets medlemmer får ingen godtgjøring eller honorar for sitt arbeid, men får dekket reise, opphold og
lignende utgifter i henhold til NROFs satser.
Mesterskap i mangekamp 2013
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 31
Møter i FS følger en møteplan som normalt settes opp for et halvt
år av gangen. Saksliste med saksdokumenter sendes ut 7 – 10 dager
før møtet. Møtene nummereres fortløpende for Landsmøteperioden for senere referanse.
Innkalling
Innkalling til møter i Forbundsstyret sendes til:
 Styrets medlemmer
 Varamedlemmer
 Protokollkomiteens medlemmer
 Innkallingen kan også sendes til formenn / ledere for
relevante komiteer og utvalg med anmodning om å møte i
spesielle tilfeller
Representanter som ikke kan møte, skal gi tilbakemelding til Sekretariatet.
Forbundsstyrets medlemmer har tale- og stemmerett i møtene.
Varamedlemmene har talerett, men kun stemmerett ved forfall av
faste medlemmer. Øvrige innkalte har talerett i de spesielle sakene
de er innkalt for.
Saksliste og saksbehandling
Sakslisten for møter i FS vil normalt omfatte:





Konstituering og formalia
Protokoll fra forrige møte
Økonomisk status
Status for viktige saker
Evaluering av gjennomførte aktiviteter og status for
kommende virksomhet av betydning
Sakslisten kan også omfatte:






Heder
Militær idrett og skyting
Kompetanse
Informasjonsvirksomhet og Pro Patria
Kultur- og tradisjonssaker
Veteransaker og Støtt Våre Soldater
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 32
 Samarbeid med andre organisasjoner
Sakene deles normalt inn i saker som krever vedtak, saker til kommentar og informasjonssaker. Dette identifiseres i sakslisten.
Protokoll
Det føres en formell protokoll fra møtene i Forbundsstyret. 2 styremedlemmer velges til å undertegne protokollen. Normalt sendes et
møtereferat til medlemmene i FS umiddelbart etter møtene for
kommentarer. Sekretariatet innarbeider eventuelle kommentarer
og sender så ut protokoll. Skanning av dokumentene er foretrukket.
Underskrevet protokoll sendes:
 Medlemmene i FS, inkludert varamedlemmer
 Protokollkomiteen
Protokollen sendes ikke til avdelingene. I stedet utarbeides et nyhetsbrev på bakgrunn av substansen i protokollen. Nyhetsbrevet
sendes til avdelingene og legges ut på hjemmesiden.
Forretningsutvalget (FU)
Innledning
Forretningsutvalget består av president, 1. og 2. visepresident samt
generalsekretær. FU gjennomgår og treffer avgjørelser i saker der
Generalsekretæren søker råd og mandat i saker som ikke krever
involvering av Forbundsstyret.
Ved behov gjennomgår og bearbeider FU utkast til sakslisten for
møter i Forbundsstyret og forbereder saker for fremleggelse i FS.
Møter
Når FU skal behandle saker i forkant av Forbundsstyret, finner møtene normalt sted 10 dager i forkant. Møtene finner vanligvis sted
onsdager fra 1500 – 1900 i NROFs sekretariat i Oslo. Medlemmer
med lang reisevei deltar ofte pr. telefon for å spare arbeidstid og
utgifter. Møtene kan også arrangeres som en elektronisk konferanse.
Andre enn de faste medlemmene kan kalles inn til møter i FU for å
redegjøre for spesielle saker.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 33
Saksliste
Generalsekretæren sender ut innkalling om lag en uke før møter i
FU.
Referat
Dersom FU fatter konkrete vedtak, skal dette fremgå av et formelt
referat. Forbundsstyret skal orienteres.
Sentrale tillitsvalgte
NROFs president
Formenn og presidenter 1896-2012
Presidenten leder virksomheten i Norske Reserveoffisers Forbund.
Presidenten har et særlig ansvar for å ivareta Forbundets forbindelse til:


HM Kongen, som er Forbundets høye beskytter
Offentlige myndigheter, Forsvarsdepartementet,
Forsvarssjefen og Forsvarsstaben
 Samarbeidende organisasjoner
 Internasjonale reservistorganisasjoner
 Media
Presidenten kan delegere den daglige utøvelsen av oppgaver til
Generalsekretæren, der dette er hensiktsmessig.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 34
Protokollkomité
Protokollkomitéen fører oppsyn med at Forbundsstyret arbeider i
henhold til Forbundets vedtekter og de strategier og føringer som er
vedtatt av Landsmøtet. Protokollkomiteen utfører sitt arbeid ved å
gjennomgå protokoller fra møtene i FS. Protokollkomitéen rapporterer direkte til Landsmøtet. Det er utarbeidet egne vedtekter for
Protokollkomitéen.
Aktiviseringsfondet
Aktiviseringsfondet er et fond som har til hensikt å stimulere til
nyskapende virksomhet. Fondet forvaltes av et eget styre i henhold
til egne vedtekter. Det er utarbeidet egne vedtekter for Aktiviseringsfondet.
Årets avd i 2012 ble avd. Øvre Romerike
Hedersnemnden
Hedersnemnden har til oppgave å foreta en uhildet vurdering av
innkomne forslag til ulike hedersbevisninger. Hedersnemnden arbeider i henhold til egne vedtekter. Hedersnemndens medlemmer
skal holdes hemmelig. Hedersnemden kan kontaktes via sekretariatet. Det er utarbeidet egne vedtekter for Hedersnemnden.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 35
Sekretariatet
Generelt
Til støtte for sitt arbeid har generalsekretæren et sekretariat med
ansatte (lønnede) medarbeidere. Sekretariatets størrelse fastsettes
av Forbundsstyret på bakgrunn av anbefalinger og stillingsbeskrivelser utarbeidet av GS. Sekretariatets medarbeidere ansettes av GS.
Generalsekretæren er medarbeidernes nærmeste foresatte og
inngår arbeidsavtaler og avvikler arbeidsforhold når det er behov
for det.
Forbundsstyret er ankeinstans for personellforvaltning i Sekretariatet.
Ansatte
Sekretariatet er normalt oppsatt med følgende stillinger:
 Generalsekretær
 Assisterende generalsekretær og idrettsansvarlig
 Informasjons- og markedsansvarlig
 Prosjektmedarbeider
 Sekretær og annonseansvarlig
I tillegg har sekretariatet knyttet til seg:
 Regnskapsfører
 Redaktør for Pro Patria
 Medarbeider for medlemsoppfølging
Arbeidsområder
Sekretariatet støtter Generalsekretær på følgende områder:









Kommunikasjon og informasjonsformidling
Utdanning, trening og konkurranser
Kompetanseforvaltning
Skytterorganisasjonen
Forvaltning av offentlige midler
Internasjonal representasjon
Støttevirksomhet for veteraner og Støtt Våre Soldater
Rekruttering
Høringer og innspill i forsvars- og sikkerhetsspørsmål
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 36
Arbeidsforhold i sekretariatet
NROFs sekretariat har en lav bemanning i forhold til Forbundets
høye ambisjon om relevante leveranser til medlemmene og Forsvaret. Dette krever en effektiv og fleksibel organisasjon, der medarbeiderne gjensidig støtter hverandre. NROF er et Forbund for personell med forsvarsbakgrunn. Det er derfor viktig å rekruttere mennesker med militær ledelseserfaring til stillinger i sekretariatet. Det
er også ønskelig å øke kvinneandelen i sekretariatet.
Det søkes å sette sammen sekretariatet på en måte som lager et
godt team, der medarbeiderne utfyller hverandre. Det søkes å vedlikeholde og utvikle medarbeidernes kompetanse ved kurs og liknende.
Sekretariatet holder til i Skippergata 17, 0152 Oslo, telefon 22 47 82 40
Sekretariatet er bemannet i vanlig kontortid. Nøkkelpersonell er
tilgjengelig også utenfor kontortiden i viktige saker. Sekretariatet
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 37
følger normale arbeidstidsbestemmelser. Medarbeiderne registrerer bruk av arbeidstid og hva tiden er brukt til. Merforbruk av arbeidstid som følge av kvelds- og helgearbeid kompenseres med
avspasering eller ekstra ferie.
Forbundets lønnspolicy er at stillinger avlønnes på et nøkternt nivå.
Lønnen følger vanligvis utviklingen i Staten, men kan også være
gjenstand for individuell forhandling.
Forbundet er forpliktet til at de ansatte har en pensjonsordning.
Pensjonsordningen avgjøres innenfor arbeidslivets regelverk av
Generalsekretær som arbeidsgiver, etter samråd med Forbundsstyret.
Sekretariatets medlemmer er forsikret mot skade eller død i arbeidssituasjonen. Arbeidsplassen og inventaret skal i tillegg være
forsikret mot skade, tyveri og hærverk. Forbundet dekker også forsikringer på tjenestereiser.
Nordkalott-treffet i 2011
Helse, miljø og sikkerhet
Det utpekes et verneombud som har ansvar for å påse at tiltak som
er fastsatt i lover eller forskrifter blir overholdt. Verneombudet og
Generalsekretær skal gjennomgå kurs for å kunne ivareta dette
ansvaret.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 38
Arkiv og postliste
Sekretariatet benytter seg av elektronisk arkiv og postliste. Dokumentene skannes og lagres elektronisk. Arkivet er bygget opp på
samme måte som arbeidsplan, budsjett og regnskap. Det føres en
postliste over all innkommende og utgående korrespondanse. Saksnummer benyttes ikke. I stedet opprettes en hyperkobling i postlisten som fører rett til dokumentet. Fysisk oppbevaring av papirer vil
bare forekomme for regnskapsbilag og juridisk forpliktene dokumenter som for eksempel kontrakter og avtaler.
Mestring! Veterandykkerkurs høsten 2012
Sikkerhetskopiering
Det er innarbeidet rutiner for sikkerhetskopiering av all elektronisk
informasjon med daglige og ukentlige taper. Den daglige sikkerhetskopieringen har en varighet på én uke, mens den ukentlige sikkerhetskopieringen har varighet på én måned. Som en ekstra sikkerhet
skal det derfor tas en månedlig sikkerhetskopiering på en ekstern
harddisk. Sikkerhetskopieringen gis et unikt navn, og skal ikke slettes eller overskrives. Den eksterne harddisken oppbevares separat i
brannskap.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 39
Saksbehandling
Innkommende post fordeles direkte til saksbehandler som sørger
for arkivering og føring i postlister. Dokumenter som mottas elektronisk fordeles til saksbehandler på e-post. Den enkelte medarbeider redegjør kort for løpende oppgaver på det daglige stabsmøtet,
slik at alle i sekretariatet har felles situasjonsforståelse og sakene
kan avklares.
Henvendelser til sekretariatet
For å spare tid og penger, ønsker Forbundet å begrense bruken av
ordinær post så mye som mulig. Når medlemmer eller andre henvender seg til sekretariatet, bør dette derfor fortrinnsvis gjøres
elektronisk.
For vanlige spørsmål gjøres dette lettest med e-post. I mer formelle
tilfeller kan et brev vedlegges som PDF. E-posten skal sendes til
[email protected] i tillegg til den aktuelle medarbeideren i sekretariatet.
Dette sikrer at post ikke blir liggende når saksbehandleren er fraværende.
I utgangspunktet skal henvendelser til sekretariatet besvares i løpet
av 5 dager, hvor det bekreftes at saken er mottatt og hva som er
videre saksbehandling. Det tilstrebes å kunne gi et endelig svar på
en henvendelse i løpet av 1 måned.
Medlemsregistrering
NROF benytter et eget dataverktøy for registrering og administrasjon av medlemmene.
Når en person ønsker å bli medlem, finnes det tre ”inngangsporter”.

Ved å sende inn en
slipp fra vervebrosjyrer
og liknende med
persondata, vil
sekretariatet registrere
dette i databasen
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 40


Det samme skjer ved telefoniske henvendelser
Ved innmelding via NROFs hjemmeside, vil det nye
medlemmet selv kunne registrere dataene.
Forbundet ønsker å ha oversikt over medlemmer som er veteraner.
Det skal derfor krysses av dersom man har deltatt i en militær operasjon for Norge. I tråd med sin formålsparagraf, ønsker NROF at
flest mulig medlemmer kan stilles til rådighet for Forsvaret ved
behov. Det nye medlemmet skal derfor krysse av om han eller hun
er villige til tjeneste i Forsvaret som aktiv reserve og i så fall angi hva
slags oppdrag og varighet.
Når et medlem dør eller melder seg ut, blir vedkommende stående i
medlemsregisteret, men da plassert i kategorien død eller utmeldt.
Alle saker som angår data fra medlemsregisteret og kompetansedatabasen skal behandles i henhold til reglene for FORTROLIG eller
PERSONELLSAK.
Innspill i prosesser
Norske Reserveoffisers Forbund blir ofte brukt for å gi innspill i
saker av ulik karakter. En av Forbundets sterke side er at medlemmene ofte har en tung sivil kompetanse i tillegg til den militære. Det
er viktig at dette utnyttes på best mulig måte. Det kan derfor være
hensiktsmessig å søke kompetanse og ekspertise blant medlemmene ved å sette ned forskjellige utvalg eller komiteer.
Arbeidsplaner
Forbundets planer for arbeid og aktivitet må tilpasses dette regimet. Det er viktig å synliggjøre relevante leveranser til Forsvaret.
Det er også viktig at verdien av frivillig (ubetalt) innsats fra medlemmene kommer frem. Dette er beskrevet andre steder i boken.
Det kan være hensiktsmessig å etablere arbeidsgrupper eller komiteer som kan veilede for å nå målsettingen i prosjekter eller aktiviteter Forbundet har fått støtte til. Disse kan bidra med erfaring som
sekretariatet ellers ikke har.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 41
Generalsekretæren (GS)
Generalsekretæren er Forbundets daglige leder. Det er Forbundsstyret som velger og ansetter GS. Generalsekretæren rapporterer til
og står til ansvar for Forbundsstyret ved presidenten.
Generalsekretæren forbereder saker og legger dem frem for Forbundsstyret med konsekvenser og sitt faglige råd.
GS har et spesielt ansvar for å:














Fremme NROFs interesser og behov
Utarbeide og gi råd om forslag til strategi,
arbeidsprogrammer og budsjetter
Utøve personellansvar og arbeidsgiveransvar for Forbundets
arbeidstakere
Gi råd og anbefalinger om saker som fremlegges for FU og
FS
Føre og fordele referater og protokoller fra møter i FU og FS
Iverksette tiltak og direktiver gitt av FU og FS
Yte støtte og gi veiledning til Forbundets medlemmer,
avdelinger og til utvalg og komiteer
Veilede i forbindelse med prosjekter der Forbundet har et
ansvar
Ekspedere løpende saker, journalføre og arkivere
dokumenter og annen informasjonsutveksling
Innkreve kontingent og refundere midler til Forbundets
avdelinger
Forvalte Forbundets midler (penger / inventar / materiell)
Påse at Forbundets midler omsettes i henhold til
Forbundsstyrets vedtak og budsjetter
Anvise utbetalinger
Dekke oppgaver i det internasjonale samarbeidet
Råd og utvalg
Det er opprettet en rekke faste råd og utvalg for å ivareta spesielle
funksjoner. Dette gjelder særlig innen idrett. Disse er beskrevet
andre steder i håndboken.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 42
Økonomi
Sentral finansiering
De bevilgende myndigheter (Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben) ønsker å dreie tildelingene til de frivillige organisasjonene
fra generelle tilskudd og til øremerkede konkrete aktivitets- og prosjekttilskudd. Når aktiviteten eller prosjektet er gjennomført, må
det utarbeides en rapport over måloppnåelse og ressursforbruk.
Virksomheten i Norske Reserveoffisers Forbund er hovedsakelig
finansiert på tre måter:
 Medlemskontingent
 Drifts- og prosjekttilskudd fra Forsvarsdepartementet
 Aktivitetstilskudd fra Forsvaret
I tillegg kommer ”naturalia” fra Forsvaret som Forbundet nyter godt
av, som for eksempel verdien av utlånte våpen, ammunisjon og
annen støtte i henhold til avtalen med Forsvaret, og verdien av fritt
kontorhold for sekretariatet. Dette er midler som ikke fremkommer
i NROFs budsjetter og regnskaper, men som ellers måtte betales
over Forbundets driftsbudsjett.
I sum utgjør tilskudd fra det offentlige betydelige beløp og Forbundet er helt avhengig av dette for å gjennomføre de aktivitetene som
medlemmene nyter godt av. Det er et stort press på de midlene
forsvarssektoren setter av til de frivillige organisasjonene. Tilskuddet fra Forsvarsdepartementet og Forsvaret er derfor i sin tur avhengig av at NROF oppfattes som en relevant og troverdig støttespiller for Forsvaret.
En sunn økonomi er en forutsetning for god drift. Likevel er det ikke
et mål i seg selv å ”tjene penger”. Det viktige er å fokusere på de
aktivitetene NROF ønsker å gjennomføre som et ledd i å leve opp til
Forbundets vedtekter og vedtatt strategi.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 43
Skimarsj hos avd. Hedemarken 2013
Nøktern forvaltning
NROF driver sin virksomhet på innsamlede midler. For at de som
bidrar (medlemmene med sin kontingent og Forsvarsdepartementet
og Forsvaret med tilskudd) skal fortsette å bidra, må de føle seg
sikre på at midlene anvendes på en troverdig måte i henhold til
intensjonene. Dette betinger en nøktern økonomiforvaltning. Nivået
på reiseregulativ, innkjøp av materiell, de ansattes lønninger og så
videre skal være preget av dette.
Ansatte og frivillige
Mesteparten av virksomheten i Forbundet drives av medlemmer
som arbeider gratis på sin fritid. Verdien av dette dugnadsarbeidet
er betydelig. I forbindelse med aktiviteter og prosjekter som Forbundet søker støtte om over FDs budsjetter, fremkommer verdien
som en del av NROFs bidrag i ”spleiselaget”.
Det er ikke mulig å betale for slikt frivillig arbeid. Derimot kan utgifter som medlemmene har i forbindelse med pålagte oppgaver dekkes etter avtale. I helt spesielle tilfeller kan Forbundsstyret vedta en
døgngodtgjørelse for frivillig innsats utover det ordinære. Avtale om
slike godtgjørelser skal fastsettes på forhånd fremmes som søknad
til FS.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 44
NROFs virksomhet er imidlertid helt avhengig av at rammebetingelsene i forhold til FD og Forsvaret er til stede, at Forbundet agerer
proaktivt, at aktiviteter planlegges og gjennomføres profesjonelt og
at Forbundet har den oversikt og kontroll myndighetene forlanger
for virksomheten. NROF kan derfor ikke drives uten et profesjonelt
sentralt sekretariat som har formelle ansvarsområder.
Også for de ansatte i frivillig virksomhet kreves det en betydelig
innsats ut over ordinær arbeidstid. Slikt arbeid kompenseres med
ferie eller avspasering. Overtid betales ikke. Virksomhet i Forbundet
som ikke er påkrevd på grunn av sekretariatsfunksjoner, kompenseres ikke.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 45
Forbundets økonomi i hovedtrekk
Forbundets utgifter fordeler seg i store trekk slik:
Budsjettoversikt utgifter
Personellutgifter
Forbundsadministrasjon
Kompetanse
Informasjon
Militær idrett
Kultur og tradisjon
Dette finansieres i hovedsak slik
Budsjett inntekter
Kontingent
Salgsinntekter
FD drift- og prosjekt
Forsv prosjekt
Bruk av driftsreserver
Renteinntekter
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 46
I denne oversikten er ikke verdien av avtalen med Forsvaret eller
verdien av kontorlokaler tatt med.
Det er et mål at Forbundets kapital skal brukes til formål som bidrar
til å opprettholde en bærekraftig utvikling i henhold til NROFs vedtekter og strategi. I balansen mellom driftsutgifter og inntekter, må
også kontingenten tilpasses utviklingen. Når kontingentendringer
vurderes, tas det utgangspunkt i dette samt en vurdering av kronens utvikling siden forrige kontingentendring.
Budsjettering
Budsjetteringen er det viktigste verktøy for Forbundets tillitsvalgte
til å prioritere virksomheten. Fordelingen av ressurser mellom ulike
områder er det viktigste som styringsverktøy.
Generelt
Sentralt utarbeider generalsekretæren budsjettene på bakgrunn av
Landsmøtets og Forbundsstyrets føringer, forrige års regnskap,
erfaringer fra inneværende år og forventninger om kommende
inntekter. Budsjettet er gjenstand for regelmessig behandling i FS,
vedtas der og behandles videre i LM. Fordi Forbundet bare avholder
LM hvert annet år, og fordi tilskuddet fra Forsvarsdepartementet
først blir kjent i oktober – november året før og tildelingene fra
Forsvaret først blir kjent i januar – februar i selve driftsåret, er det
ikke mulig for LM å vedta et formelt budsjett. Derimot skal Landsmøtet gi retningslinjer og føringer for fordeling av driftsmidler til
aktiviteter og administrasjon. Det formelle budsjettet vedtas derfor
av Forbundsstyret.
Rutiner
Årssyklusen i budsjettarbeidet er som følger:
Tid
Januar
Januar
Januar –
Hva
Revidering og justering
av budsjettet
Formelt vedtak av budsjettet for inneværende
år
Avdelinger og Skyte- og
Oppdatert pr. 14. november 2014
Hvem
Sekretariatet
Forbundsstyret
Formenn, ledere
side 47
februar
Innen 1.
februar
Innen 1.
februar
15. februar
1. april
Mai – juni
September
Oktober
Oktober
Oktober
feltidrettsutvalget reviderer budsjett og planer
for inneværende år
Tentativt budsjett og
behov for annen støtte
for aktivitet for eget
ansvarsområde for kommende år skal være i
hende hos sekretariatet
Grov plan for aktivitet og
behov for støtte i kommende år skal være i
hende hos sekretariatet
Totalt behov for støtte til
NROF skal være Forsvaret
i hende
Søknad om drifts- og
prosjektstøtte med detaljopplysninger skal
være Forsvarsdepartementet i hende
Budsjettet behandles på
Landsmøtet og formannskonferanse som
gir retningslinjer og føringer for det videre
budsjettarbeid
FS orienteres om økonomisk utvikling og status
Tilskudd for kommende
år offentliggjøres i Statsbudsjettet
Budsjettet revideres
Søknad til Forsvaret om
prosjekt- og aktivitets-
Oppdatert pr. 14. november 2014
Oppmenn / ledere i Skyte- og feltidretts-utvalget
Avdelingenes formenn /
ledere
Sekretariatet
Sekretariatet
Landsmøtet/sekretariatet
Generalsekretær
Forsvarsdepartementet
Sekretariatet
Sekretariatet
side 48
Desember
Desember
Desember
støtte skal være Forsvarsstaben i hende
FS vedtar budsjett for
kommende år med forbehold om tilskudd fra
Forsvaret
Tilskudd fra Forsvaret
bekjentgjøres
Utsendelse av budsjettretningslinjer for kommende år
Forbundsstyret
Forsvaret
Sekretariatet
Regnskap
Regnskap i Norske Reserveoffisers Forbund skal føres etter de til en
hver tid gjeldende lover og forskrifter og god regnskapsskikk.
Regnskapsfører
Forbundets sentrale regnskap føres av en regnskapsfører som er
tilsatt i deltidsstilling. Det benyttes en oppstilling av regnskapet som
samsvarer med budsjettet og arbeidsplanens oppbygging. Regnskapsføreren utarbeider periodevise statusrapporter for regnskapet.
Statusrapportene synkroniseres normalt med Forbundsstyrets møter.
Håndkasse
Sekretariatet har en håndkasse. I forbindelse med spesielle arrangementer eller liknende kan det opprettes en midlertidig kasse. Denne skal gjøres opp snarest etter at arrangementet er gjennomført.
Håndtering av økonomiske bevegelser
Når sekretariatet mottar en faktura eller innbetaling, kontrolleres
den av ansvarlig saksbehandler som sjekker at den er i overensstemmelse med de varer eller tjenester som er bestilt og mottatt. Deretter leveres bilaget til generalsekretæren eller den han har
utpekt for anvisning i henhold til kontoplan. Ingen kan anvise bilag
som angår ham / henne selv.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 49
Det føres ikke kassakladd. Bilagene oversendes regnskapsføreren
som sørger for ut- eller innbetaling, føring i regnskapet og oppbevaring i henhold til gjeldende regler.
Avslutning av regnskap
Regnskapet føres for hvert kalenderår. Regnskapet gjøres opp når
alle bilag for året er gjort opp. Regnskapet undertegnes av Forbundsstyret og generalsekretæren.
Reiseregulativ for NROF
Innledning
Virksomheten i NROF krever en viss reisevirksomhet. Forbundet
dekker disse utgiftene i henhold til visse kriterier som er beskrevet
nedenfor.
De til enhver tid gjeldende prinsipper for statens tjenestemenn i
”Regulativ for reiser innenlands for statens regning” og ”Regulativ
for reiser utenlands for statens regning” legges til grunn for dekking
av reiseutgifter i NROF. Virksomheten i NROF finansieres av innsamlede midler og medlemmenes kontingent. Dette tilsier en særlig
nøkternhet. NROF benytter derfor egne satser for ulike utlegg og
tillegg, og tilpasset håndhevelse slik det fremkommer nedenfor.
Godkjenning av reise
Godkjenning av tjenestereiser gis av den FS har bemyndiget. For
administrative reiser er slik bemyndigelse gitt til Generalsekretær
og i hans fravær til den i sekretariatet som er ansvarlig for aktiviteten. For arrangementer er fullmakt gitt til den som er ansvarlig for
arrangementet under den forutsetning at utgiftene er budsjettert
og at budsjettet er klarert med sekretariatet.
Reiser dekkes kun for personell som er på oppdrag for Forbundet.
Norm for reiser
For administrative tjenestereiser følges normen i statens regulativ.
For deltakere i idrettsarrangementer legges følgende norm til
grunn:
Ved alle konkurranser og treningssamlinger i Norge må utøverne
dekke alle reiseutgifter og startkontingenter selv.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 50
Ved representasjon i internasjonale konkurranser, dekker NROF alle
kollektive reiseutgifter etter regning. Samtidig dekker NROF opphold, startkontingent og transport for medlemmer. Alt skal foregå
på billigste måte for NROF.
NROF dekker ikke kjøring med private biler eller parkeringsutgifter
uten forhåndsgodkjennelse. Treningstøy/personlig utstyr og ekstra
kosttilskudd der kost dekkes av arrangør, dekkes ikke.
Reisemåte
Den reisende skal velge den for Forbundet billigste reisemåte, herunder organiserte fellestransporter. Normen er at kollektivt skyssmiddel skal benyttes. Den reisende bestiller selv billetter. Billettene
brukes som dokumentasjon på reisen og vedlegges reiseregningen.
Flybilletter dekkes kun som økonomi og lavpris billetter. «Flex»billetter dekkes ikke, med mindre dette er spesielt avtalt i forkant av
reisen med den FS har bemyndiget.
Bruk av eget skyssmiddel
Bruk av egen bil kan godtgjøres etter NROFs satser når det kan
sannsynliggjøres at det er billigere for NROF, eller når det er mer
hensiktsmessig enn bruk av offentlige kommunikasjonsmidler. I slike
tilfeller forutsettes det at andre medlemmer som tilkommer reisegodtgjørelse, tas med som passasjerer
NROFs regnskap er gjenstand for revisjon av autorisert revisor. Det
er derfor viktig at utgifter som ikke er godkjent som ulegitimerte
kan dokumenteres. Ved oppføring av bomavgifter skal dette føres
med bilag (utskrift fra nett eller billett).
Overnattinger og nattillegg
Ved overnatting dekkes hotell av nøktern standard. Forbundets
rabattavtaler og liknende skal benyttes. Ved konferanser og liknende dekkes det hotellet som arrangøren har valgt ut. Ved innkvartering i militær forlegning dekkes de faktiske utgifter. Det betales ikke
kompensasjon for utilfredsstillende kvarter. Det betales ikke nattillegg i forbindelse med privat innkvartering.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 51
Satser
Kostgodtgjørelse
Reisens lengde
5-9 timer
9-12
timer
150
200
Lunsj
Over 12
timer
350
450
Middag
Ulegitimert kostgodtgjørelse innenlands 0
Ulegitimert kostgodtgjørelse utenlands
0
Fratrekk når måltider er dekket av andre Frokost
eller inngår i overnatting
Fratrekk
10 %
40 %
50 %
Transportgodtgjørelse
Eget skyssmiddel Sats per km
Passasjer/Materiell
Tilhenger
som medfører slitasje
Bil
kr 3,00
kr 0,50
kr 0,50
Motorsykkel
kr 2,00
kr 0,50
kr 0,00
Andre fremkr 1,50
kr 1,50
kr 0,00
komstmidler
Ajourførte satser og bestemmelser finner du på www.nrof.no
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 52
3. Internasjonalt samarbeid
Nordisk
Nordisk Presidium
Det nordiske reserveoffiserssamarbeidet startet med et svensknorsk initiativ i 1932, og fra 1936 ble årlige møter og feltmessige
konkurranser mellom danske, finske, norske og svenske reserveoffiserer gjennomført. Fra 1958 er disse møtene kalt «Presidium for de
nordiske reserveoffisersorganisasjonene», eller Nordisk Presidium.
Presidiet består av president og inntil tre ytterligere representanter
for hvert lands reservistforbund, samt en felles valgt generalsekretær. Presidiet gir føringer for det samarbeidet mellom de nordiske
reservistorganisasjonene. I idrettsspørsmål støttes Presidiet av de
respektive lands representanter i Nordisk idrettsråd (NIR). Nordisk
Presidium tildeler også Nordenplaketten for fortjenestefullt nordisk
arbeid.
Møtene holdes to ganger pr. år, et vintermøte i januar som roterer
mellom landene, og et sommermøte. Møtene ledes av representanten fra det land som er ansvarlig for gjennomføring av møtene.
Nordisk Idrettsråd
Nordisk idrettsråd (NIR) er opprettet av Nordisk Presidium som et
permanent utvalg. NIR sammensatt av en representant fra hvert av
de fire landene, og har som hovedoppgave å utarbeide og vedlikeholde regelverk for nordiske feltidrettskonkurranser.
Nordkalott-treff
I 1978 inviterte NROF avdeling Helgeland til et Nordkalott-treff på
Drevjamoen for representanter fra de nordligste avdelingene i reserveoffisersorganisasjonene i Finland, Norge og Sverige. Nordkalott-treffet roterer mellom de tre landene og omfatter feltmessige
konkurranser, diskusjoner om sikkerhets- og forsvarsspørsmål, utveksling av aktuelle reserveoffiserssaker og besøk til militære avdelinger.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 53
Baltisk
I forbindelse med Nordisk Presidium på Hvalsmoen i 1997 ble idéen
om et baltisk forum for reserveoffiserer lansert. Baltic Talks ble
arrangert første gang på Bornholm i 1998. Hensikten var å støtte de
baltiske reservistene etter Sovjetunionens sammenbrudd, og forberede dem på eventuelt NATO-medlemskap og medlemskap i CIOR.
Senere er navnet endret til Baltic Sea Conference (BSC). I tillegg til
de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen, er Polen, Tyskland,
Danmark, Finland, Norge og Sverige deltakere. Baltic Sea Conference arrangeres en gang i året, og skal rotere mellom de baltiske
landene.
CIOR
Bakgrunn
I 1948 gikk reserveoffisersorganisasjonene i
Belgia, Frankrike og Nederland sammen om å
stifte La Confédération Interalliée des Officiers de Réserve (CIOR). Etter den tid har
organisasjonen blitt en paraplyorganisasjon
for 1,3 millioner reservister i 36 land. Selv om
den engelske betegnelsen Inter-allied Confederation of Reserve Officers oftest brukes,
benyttes den franske forkortelsen CIOR.
CIOR er en upolitisk og ikke-kommersiell
organisasjon med tette bånd til NATO. Særlig viktig er samarbeidet
med NATO Reserve Forces Committee (NRFC). CIOR kommer sammen to ganger pr. år. Midt-vintermøtet holdes på NATOhovedkvarteret i Brussel, mens den årlige sommerkongressen roterer mellom landene. Mellom disse møtene arrangeres «In-between
meetings».
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 54
Arbeidsform
CIOR arbeider gjennom ulike komiteer som analyserer og utreder
saker og problemstillinger som er relevante for reservister. Eksempler kan være bruk av reservister i internasjonale operasjoner, juridiske spørsmål, arbeidsgiverstøtte for reservister (Employer Support) og spørsmål knyttet til ulike NATO-saker.
Komiteene er:







Defense Attitudes and Security Issues Committee (DEFSEC)
Civil/Military Cooperation Committee (CIMIC)
Military Competitions Committee (MILCOMP)
Legal Affairs Committee
Partnership for Peace Committee (PfP)
Language Academy Committee
Young Reserve Officers Committee (YROW)
I tillegg til å være reserveoffiserer, er mange av delegatene toppledere med stor innflytelse i sine hjemland. Dette gjør CIOR spesielt
viktig som en påvirker i forsvarsspørsmål og saker som angår bruk
av reservister, i tillegg til å bringe verdifull erfaring fra det sivile til
reservistsamarbeidet. Dette gir verdifulle bidrag til NROF og Forsvaret når nasjonale saker skal behandles. CIOR er også et viktig forum
for å fremme norske syn og interesser i sikkerhets- og forsvarssaker.
CIOR ledes av et presidentskap som prinsipielt roterer mellom medlemslandene. CIOR daglige drift ledes av en Secretary General. Presidentskapet dekker en to-årsperiode. Norge har hatt presidentskapet i tre perioder, senest 2010-12. CIORs høyeste myndighet er
CIORs råd, Council. Council er sammensatt av utpekte representanter (Vice Presidents) fra medlemslandene.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 55
CIOMR
The Interallied Confederation of Medical
Reserve Officers (CIOMR) er en paraplyorganisasjon for de nasjonale sanitetsreservistorganisasjonene i NATOs medlemsland og samarbeidsland. CIOMR er
upolitisk og en viktig bidragsyter innenfor militære sanitetsspørsmål.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 56
4. Militær idrett
Innledning
Forbundets aktiviteter spenner vidt. Fysisk aktivitet som militær
idrett og skyting er en kjernevirksomhet som på mange måter fungerer som limet i Forbundet. Slike aktiviteter er kostnadsdrivende, og
fullstendig avhengig av at Forbundet har høy troverdighet og at
Forsvaret finner det formålstjenlig å støtte oppgavene. Derfor utgjør knytningen til Forsvarets reserve ”hjemmelen” for å opprettholde slik virksomhet.
Fysisk skikkethet er avgjørende for enhver befalingsmann og reservist. Fysisk aktivitet er derfor sentral i Norske Reserveoffiserers
Forbunds virksomhet. Det er et mål at alle aktive reservister skal
møte de fysiske krav som Forsvaret stiller til sine faste tjenestegjørende. Dette er også i tråd med avtalen mellom Forsvaret og Forbundet.
Ambisjonsnivå
Det viktigste med idrettsarbeidet i NROF er at den store bredden av
medlemsmassen er fysisk aktive. Ambisjonen er at flest mulig skal
klare kravene til de ulike idretts- og ferdighetsmerkene. Gjennom
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 57
tidene har Norge og NROF markert seg meget positivt på ulike idrettsarenaer. Dette bidrar til å markere Forbundet på en positiv
måte og er en motivator for å holde fysisk skikkethet ved like og ha
noe «å strekke seg etter». Det er en målsetning at NROF fortsatt
skal kunne hevde seg i toppen i de ulike grenene, men at innsatsen
og ressursbruken til dette ikke skal gå ut over bredden i deltakelsen.
Organisering2
Idrettsvirksomheten er et viktig element for å implementere NROF
målsetninger og strategi. Dette innebærer at det må en tett kobling
mellom idretten og Forbundets øvrige virksomhet.
Alle idrettslige aktiviteter i NROF er organisert under NROFs eget
Idrettsutvalg, IU. IU erstatter det tidligere navnet Skyte- og Feltidrettsutvalget, SFU.
Ledelse
Idrettsutvalget er organisert slik:
IU består av 4 medlemmer:




2
Leder
Oppmann Feltidrett og Mangekamp
Oppmann Skyting
Sekretær
Vedtatt av FS 27. oktober 2012
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 58
Ansvar og oppgaver
Leder
Leder for Idrettsutvalget skal være oppnevnt blant Forbundsstyrets
medlemmer og skal som hovedfokus arbeide for idrettens beste.
Han har ansvar for å følge opp og støtte oppmennene. Lederen har
ansvar og plikt til å kalle inn til møter og organisere den helhetlige
idrettsaktiviteten i NROF.
Lederen skal videreformidle nødvendig informasjon og problemstillinger fra oppmennene til FS og tilbake igjen og har ansvar for å lede
og fullføre arbeidet i slike saker og sørge for at utredninger/sakspapirer blir ferdigstilt.
Lederen Idrettsutvalget har ansvaret for å presentere idrettens
regnskap og budsjettforslag i FS.
Oppmenn
Oppmennene har møteplikt i Idrettsutvalget og plikter å videreformidle informasjon fra IU til egen faggruppe og medhjelpere. De har
også ansvaret for å følge opp at aktiviteter og arrangementer gjennomføres. Utførelsen kan delegeres til andre, men ikke ansvaret.
Oppmannen har budsjetterings- og regnskapsansvar for sine aktiviteter og har et særlig ansvar for at budsjetter ikke overskrides.
Faggrupper
Under hver oppmann organiseres de ulike idrettsgrenene i henhold
til skissen over. Innenfor hver av idrettsgrenene vil det være egne
frivillige fagpersoner. Disse inngår i en faggruppe, som blir en støtteorganisasjon for hver oppmann. NROF har nå faggrupper for Feltidrett og Mangekamp og Skyting.
Disse faggruppene vil kunne variere i størrelse, alt etter behov og
hva som er formålstjenlig. De frivillige (trenerne, hjelpemannskaper,
utøvere, osv.) er de som i praksis gjennomfører aktivitetene, men
de har ikke møteplikt i IU, budsjetteringsansvar eller regnskapsoppfølging. Dette ansvaret ligger hos oppmannen.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 59
Sekretæren
Sekretæren er en representant fra NROFs sekretariat. Vedkommende knytter vedtakene i IU direkte inn i den daglige driften av Forbundet. Sekretæren har ansvar for å føre referat fra IU- møtene og
distribuere dette til medlemmene i IU, samt til Generalsekretæren i
NROF.
Det er sekretærens oppgave representere i ulike nasjonale og internasjonale møter, for å knytte sammen alle tråder i idretten.
Sekretæren har møteplikt i alle fagspesifikke møter. Sekretæren er
NROFs representant i blant annet Nordisk Idrettsråd og CIOR Milcomp- komiteen. Sekretæren har et skriftlig rapporteringsansvar til
de andre IU medlemmene fra alle slike møter. Ved sekretærens
frafall stiller leder IU eller Oppmann fra fagfeltet som stedfortreder.
Møtevirksomhet
IU gjennomfører 3 faste møter i året. Årsmøte (juletider), Vårmøte
(før de store arrangementene går på våren/sommeren) og Høstmøte (rett etter at de store arrangementene er ferdige på sommer/tidlig høst). Andre møter kan gjennomføres ved behov. Alle 5
nevnte medlemmer i IU har møteplikt og stemmerett i disse møtene.
Ved frafall på møter må en person fra respektive faggruppe stille
som vara for oppmannen. IU kan etter behov innkalle andre deltakere til sine møter, når dette er særlig hensiktsmessig i forbindelse
med behandlingen av enkeltsaker.
Oppnevnelse av leder, oppmenn og funksjonærer
Medlemmene i IU oppnevnes av FS, etter anbefaling fra idrettsmiljøet i samarbeid med NROF Sekretariatet. Medlemmene i IU oppnevnes for samme periode som FS, men med tiltredelse i 1. desember, da dette passer best med ”idrettsåret” og gjennomføringen/planleggingen av aktivitetene. I praksis foregår skifte av medlemmer i forbindelse med Idrettsutvalgets julemøte.
Oppnevnelsene må være klare ved nest siste FS- møte før jul hvert
år (senest innen utgangen av oktober), slik at innkallelse og gjen-
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 60
nomføringen av Idrettens julemøte kan gjennomføres med god
varslingstid.
Avtroppende IU medlemmer skal bidra i arbeidet med forslag til nye
kandidater til IU. Enkeltmedlemmer skal, som generell regel, maksimalt sitte i IU i 2 sammenhengende perioder, dvs. 4 år. Unntak kan
godkjennes etter særlig behandling i FS.
For å kunne oppnevnes som leder eller oppmann i IU bør man oppfylle minimum 2 av følgende 3 kriterier:



Interesse for militæridrett som virkemiddel for å opprettholde et bredt militæridrettslig tilbud. Det er ikke nødvendig å være utøver eller tidligere utøver.
Bakgrunn fra militæridrett – oppmennene bør ha bakgrunn
innenfor den kategori de skal være oppmenn for.
Organisatorisk erfaring/kunnskap – Gode lederegenskaper
og «stå-på-vilje».
Oppnevnelse av faggruppene bør skje i samråd med det enkelte
idrettsmiljø. Normalt vil faggruppene bestå av trenere, utøvere og
annet fagpersonell. Oppmannen skal lede dette arbeidet og har et
overordnet ansvar for at medlemmer blir oppnevnt til faggruppen.
I tillegg til dette kan FS nedsette egne utvalg, på tvers av disse faggruppene, for arbeid med og rådgivning til FS i idrettslige spørsmål.
Representasjon i komiteer
NROF er invitert til å sitte i flere komiteer. To faste komiteer er CIOR
Milcomp og Nordisk idrettsråd. IU Sekretæren har møteplikt i alle
slike fagspesifikke møter. Ved sekretærens frafall stiller leder IU
eller Oppmann fra fagfeltet som stedfortreder.
Representanten i slike møter skal føre egne referater/betraktninger
fra disse møtene. Disse skal distribueres til de andre medlemmene i
IU. Egne referater fra møteholderne skal også distribueres tilsvarende, når disse inneholder informasjon og vurderinger som kan
være av interesse for de andre medlemmene i IU.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 61
Arrangøransvar
Det er oppmennene som er ansvarlige for å gjennomføre NROFs
sentrale aktiviteter. Sammen med faggruppene må oppmannen:

Sørge for å opprette samarbeid med vertsavdelinger i og
utenfor NROF,
 Gjennomføre planlegging og budsjettering,
 Sette opp behov og fremsende bestillinger til NROF sekretariat og
 Stå for praktisk gjennomføring.
Informasjon om arrangementene skal ut i god tid. Sentrale arrangementer skal ligge inne på aktivitetsplanen for kommende år og
senest være på plass i aktivitetskalenderen, som legges ut på NROFs
hjemmesider, ved hvert årsskifte. Da skal følgende være klart: Tid,
sted og kontaktinformasjon til kontaktperson i NROF- avdelingen
som er vertskap samt oppmann.
Sekretariatet skal være en støttefunksjon for oppmennene, men har
ikke ansvaret for gjennomføring eller planlegging. Sekretariatet skal
bistå oppmennene, slik at de får hjelp til nødvendige avklaringer; så
som søknader, fremsending av støttebehov/bestillinger, fremskaffe
POC i NROF og militære avdelinger.
Ferdighetsmerker
Ved bestilling av ferdighetsmerker, må medlemmene som hovedregel dekke den økonomiske kostnaden selv, eventuelt med støtte fra
egen NROF- avdeling. NROFs medlemmer vil få dekket enkeltpremier der NROF sentralt har avtaler som økonomisk dekker premien.
I utgangspunktet skal bestilling av diplomer, merker og statuetter
for militære ferdighetsmerker gjøres av NROF-avdelingen gjennom
det Heimevernsdistriktet NROF- avdelingen er tilknyttet. Dersom
disse kanalene ikke fører frem, kan NROF sekretariatet være behjelpelig med å finne løsninger.
Ved bestilling av statuetter og pokaler gjennom NROFs sekretariat,
må det i tillegg påregnes et administrativt gebyr som blant annet
skal dekke inn forsendelseskostnadene. Detaljer beskrives i bestilOppdatert pr. 14. november 2014
side 62
lingsrutinene for den enkelte premie. Bestillingsrutiner utarbeides
og oppdateres av NROFs Sekretariat og offentliggjøres på hjemmesidene, med beskrivelser og bestillingsskjemaer.
NROF-kruset ”for allsidighet i idrett”
NROF-kruset ble innstiftet i 1978 for
å stimulere interessen for militær
idrett, samt å kunne vedlikeholde og
høyne den fysiske standard blant
medlemmene. Alle medlemmer i
NROF skal kunne erverve seg kruset.
For å få tildelt NROF-kruset må det
oppnås 100 poeng. Poengene samler du ved å delta i (militær) idrett
og å ta (militære) ferdighetsmerker,
for eksempel:

Det militære skarpskyttermerket

Det militære marsjmerket

Det militære skimerket

Infanterimerket

Feltidrettsmerket

Det militære (marine)femkampmerket

Nijmegenmarsjen

FDs premie i pistol

Store havhesten

NAIS-medaljen

Dugleiksmerket
Delta på sentrale og lokale NROF-stevner og distriksmesterskap,
mangekampkonkurranser, patruljeløp, konkurranse i feltidrett med
mer.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 63
Deltakelse i NROFs patruljeløp utgjør en betydelig del av poengene
til kruset.
Delta i DFS’ stevner hvor det skytes med AG3 og/eller delta på turmarsjer, turlangrenn, sykkelløp etc.
NROF distribuerer registreringsskjemaer, fører register over dem
som erobrer kruset, samt bestiller og distribuerer krus, årspremier
og statuetter. NROF er også øverste ankeinstans hva angår tolking
av statuttene.
NROFs lokale avdelinger videredistribuerer registreringsskjema,
kontrollerer og attesterer innleverte skjema samt foretar utdeling
av krus, årspremier, og statuetter ved en passende anledning (årsmøte, julebord etc). Den enkelte utøver må selv fylle ut sitt registreringsskjema og skaffe tilveie dokumentasjon og resultatlister.
Registreringsskjema og dokumentasjon leveres lokalavdelingene
senest 15. januar (for resultater foregående år). Lokalavdelingene
sender skjemaene samlet til NROF innen 31. januar.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 64
Økonomiske forhold for deltakere
Generelle regler
Ved alle konkurranser og treningssamlinger i Norge må utøverne
dekke alle reiseutgifter og startkontingenter selv.
Ved representasjon i internasjonale konkurranser dekker NROF
utgifter som opplyst i reiseregulativet.
Unntak fra disse reglene kan gjøres av NROFs Generalsekretær eller
den han/hun bemyndiger innen fagfeltet. Unntak skal være avtalt i
forkant.
Felles materiell
Alt innkjøpt materiell skal være Forbundets eie og behandles deretter. Alt som ikke er forbruksmateriell skal lagres for gjenbruk og
være tilgjengelig for medlemmer/arrangører i NROF som har behov.
Treningssamlinger
Det vil ikke bli avsatt penger i NROFs budsjett for treningssamlinger
av lag som skal delta internasjonalt. Det eneste unntak er p.t. CIOR
mangekamp som er den eneste grupperingen som både har tid til
og behov for samkjøring av lagene før den internasjonale konkurransen. Er det et behov for tildeling, må det budsjetteres for dette
for at det skal bli tatt med i tildelingene.
Oversikt over sentrale aktiviteter
Sentral NROF aktivitet
Tid
NM i Pistollangrenn
Ultimo februar / Primo mars
Vårkonkurranse i skyting
Ultimo april
Nordisk mesterskap i feltidrett
Medio juni
Nijmegen-marsjen
Medio juli
CIOR Milcomp
Ultimo juli / Primo august
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 65
Militært NM i gevær
Primo august
NROFs Patruljeløp NRTC 2013
Ultimo august / Primo september
NROF-mesterskap i skyting
Primo september
NROFs patruljeløp3
Innledning
NROFs patruljeløp er en sammensatt konkurranse som inkluderer
elementer fra flere militære disipliner og gjennomføres som et
feltmessig patruljeløp (infanteriløp) med fire deltakere på hvert lag.
Konkurransen strekker seg over 10-15 timer og en distanse på inntil
30 km. Løpet har en rekke poster av feltmessig karakter, så som
skyting, målobservasjon, sanitet, orientering og så videre. I tillegg
inneholder konkurransen andre mestringsaktiviteter, og testing av
deltakernes kunnskap til dagens forsvar.
Hensikt
Overordnet
Patruljeløpet er et viktig redskap for å nå Forbundets mål om å
vedlikeholde kompetanse og fysisk skikkethet for reserven. Konkurransen skal også bidra til å øke forståelsen av reserven som ressurs
og bidra til å øke troverdigheten til Norske Reserveoffiserers Forbund.
Enkeltpersoner
Konkurransen skal motivere deltakere og medlemmer i NROF til å
holde sin feltmessige kompetanse vedlike og teste sine forsvarskunnskaper og -ferdigheter.
3
Fastsatt av Forbundsstyret 26/10-2013 til bruk for
evalueringsopplegg i 2014
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 66
Avdelinger
Konkurransen skal bidra til å spre kompetanse i NROFs avdelinger
og øke bredden og rekrutteringen til idretten i NROF. Den skal gi
avdelingen øvelse i å organisere sammensatte aktiviteter og arbeide
sammen «som en stab».
Lokale patruljeløp
Selv om disse retningslinjene er først og fremst er skrevet for NROFs
hovedarrangement, legges de også til grunn for tilsvarende lokale
arrangementer.
Overordnede bestemmelser
Det er NROFs overordnede regelverk som ligger til grunn for all
idrettsvirksomhet i Forbundet. Spesielt sentralt er:




Skytereglement for Norske Reserveoffiserers Forbund, som
beskriver skyteøvelser, sikkerhetsbestemmelser og krav til
skyteledere.
Samarbeidsavtale mellom NROF og Forsvaret, som beskriver retningslinjer for utlån av våpen, uniform og materiell
til NROF.
UD 2-1, Sikkerhetsbestemmelser for Hæren, som gir normer for virksomhet der ikke annet er bestemt
NROFs reiseregulativ, som beskriver reglene for tjenestereiser i NROF
Arrangøren skal dessuten forsikre seg om at deltagerne selv tegner/har de nødvendige forsikringer. NROF har ikke noe form for
ansvar overfor deltager i aktiviteter, dersom denne skulle forulykke,
skade seg eller andre.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 67
Våpen og ammunisjon
Aktiviteter med våpen og ammunisjon vil normalt inngå som virksomhet ved enkelte poster. Militære våpen lånes fra Forsvaret.
Forbundets avtale med Forsvaret legges til grunn. Ytterligere lån
skjer etter avtale for det aktuelle patruljeløpet. Militære våpen
håndteres i henhold til avtalen med Forsvaret og oppbevares på
standplass. Deltakerne skal ikke bære funksjonsdyktige våpen i
resten av konkurransen.
Ambisjonsnivå
Ambisjonsnivået skal tilpasses den til enhver tid pågående innretning og aktivitet i Forsvaret, og styres slik at den sammenfatter den
feltmessige kompetanse og ferdigheter som reserven bør strekke
seg etter. Det må derfor være en tett kobling mellom Forbundets
strategi og retningslinjene for planlegging og gjennomføring, slik det
er for den øvrige idrettsvirksomheten. Normalt vil rammene for
aktivitetene ligge innenfor de oppgaver som er tillagt Heimevernet.
Ambisjonsnivået skal tilpasses slik at det er gjennomførbart for en
NROF-avdeling, eventuelt flere avdelinger i samarbeid, å gjennomføre arrangementet. Dette kan bety at ambisjonsnivået varierer noe
fra år til år.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 68
Konkurransen er et kompetanserettet arrangement, og øvelsene
skal organiseres slik at arrangementet kan brukes til å evaluere
deltakernes kompetanse og ferdigheter i forhold til Forsvarets standard for godkjent infanterist / godkjent HV-soldat. Det bør være en
målsetning at flest mulig deltakere (lag) tilfredsstiller disse kravene,
- klarer «merket». Dette fordrer at gjennomføring av øvelsene skal
være objektivt målbare, og at kravene som settes, ikke er urealistisk
høye. Selv om kravene for «bestått» er realistiske for et forberedt
NROF-lag, skal reglene for poengberegning utformes slik at de skiller
de beste fra de som ikke er i toppen. Dette bidrar til at selve konkurransen oppleves å være krevende. Dette innebærer altså ikke at
konkurransen i substans skal bli mer krevende for hvert år, men at
det usikkerhetsmomentet som bør prege feltmessige aktiviteter
utgjøres av variasjon i de ulike disiplinene og den innbyrdes konkurransen mellom de beste lagene.
Gjennomført patruljeløp gir poeng til NROF-kruset.
Inndeling i klasser
Konkurransen deles inn i to klasser, - over og under 55 år. Det er
alderen på yngste deltaker i laget som teller. I tillegg premieres
beste kvinnelag og beste nybegynnerlag. For nybegynnerlag gjelder
at minst 3 av deltakerne på laget skal være førstegangs deltagende.
Roller og ansvar
Det er NROF ved Forbundsstyret som har det overordnede ansvaret
for arrangementet. I det daglige støttes FS av Sekretariatet i spørsmål som har med økonomi, policy og regelverk å gjøre. Det kan
avtales at Sekretariatet også skal ha andre gjøremål.
Ansvar for planlegging og gjennomføring delegeres til en eller flere
avdelinger, alt etter hvilket område som arrangementet skal gjennomføres i og avhengig av ressursene i avdelingen. Avdelingen støttes av en støttegruppe, som ikke har ansvar for gjennomføringen,
men som gir råd på de områder avdelingene ikke har tilstrekkelig
erfaring. En representant fra den avdelingen som sist hadde ansvaret for patruljeløpet og i den grad det er kjent, en representant fra
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 69
den avdelingen som skal arrangere konkurransen neste år, bør
inngå i støttegruppen.
Patruljeløpet organiseres normalt slik:
Øvelser og poster
For at deltakerne skal kunne forberede seg, er det utarbeidet en
meny over øvingsmomenter. Arrangøren velger ut et visst antall av
øvelsene og har selv ansvar for å gjennomføre dem:
1
2
3
Hva
Militærfaglig
foredrag
Ordremøte
Forsvarskunnskap
Hensikt
Øke deltakernes
innsikt
Informasjon til
lagene, forberedelse, lederskap
Motivere deltakerne til å holde
seg oppdatert
Oppdatert pr. 14. november 2014
Merknad
Teller ikke i konkurransen
Gis som 5 pkt ordre, og
gjennomføres med
spørsmål til slutt.
Baseres på NROFs
militærmaktkurs samt
grunnleggende forside 70
svarskunnskap
4
5
Militær etikk og
RoE
Teoriprøve
Feltskyting med
lange våpen
Skyting AG-3
6
Reflekterte deltakere
Prøve i kunnskap
om hjemmelsgrunnlaget og
vilkår for militære
vakters bruk av
våpen i fredstid.
Teste skyteferdigheter og ildledelse
Skytebane med
30m og 20m
Teste skyteferdigheter
8
Baneskyting
med lange våpen
Baneskyting
med pistol
Orientering
9
10
Måloppdagelse
Sanitetsøvelse
Teste årvåkenhet
Hovedfokus livreddende førstehjelp og skadestedsledelse
11
Samband
12
ABC-tjeneste
Teste kjennskap
til prosedyrer
Kunnskap, Ferdighet, Teambygging, lederskap
7
Teste skyteferdigheter
Presisjonsorientering, angivelse av posisjon
for objekter
Oppdatert pr. 14. november 2014
Prøven til godkjent HVsoldat enkeltmann
«Standard» NROFvirksomhet
Prøven til godkjent HVsoldat enkeltmann
«Standard» NROFvirksomhet
«Standard» NROFvirksomhet
Fokus på nøyaktighet i
større grad enn tid.
Prøven til godkjent HVsoldat enkeltmann er
utgangspunktet.
Prøven til godkjent HVsoldat enkeltmann er
utgangspunktet,
pulsåreblødning og
hjerte- og lungeredning.
Prøven til godkjent HVsoldat enkeltmann er
utgangspunktet, med
side 71
13
Fysisk form kondisjon
Godkjent soldat
14
Hinderbane
Mestringsøvelse/
team-arbeid
15
Forsering av
vassdrag
Rappellering
Klatring - team
16
17
18
19
20
21
Annen mestringsøvelse
Annen mestringsøvelse
Annen mestringsøvelse
Annen mestringsøvelse
Teambygging,
lederskap
Teambygging,
lederskap
Teambygging,
lederskap
Teambygging,
lederskap
Teambygging,
lederskap
vernemaskedrill.
Prøven til godkjent HVsoldat enkeltmann er
utgangspunktet. Marsjtest 15km - langs vei
med pakning og utstyr.
Under utvikling
Planlegging
Arrangementet gjennomføres normalt ulike steder i landet, slik at
Forbundets avdelinger kan få erfaring i tilsvarende arrangement og
belastningen kan fordeles mellom ulike avdelinger i Forsvaret. Konkurransen bør fortrinnsvis knyttes til et militært skytefelt, slik at
man kan ha nok variasjonsmuligheter for skyteøvelser.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 72
Plansyklusen er vanligvis:
Når
Hva
Oktober
Evaluering av inneværende års
konkurranse, anbefalinger for
påfølgende år
November
Utarbeidelse av skisse og budsjett for påfølgende år
Dialog med Forsvaret om praktisk støtte til gjennomføring
Desember
Søknad om økonomisk støtte til
FD/Forsvaret
Dialog med potensielle arrangøravdelinger
Februar Avklaring av økonomiske rammars
mer
Mars
Kick-off-møte mellom arrangøravdeling, støttegruppe og Sekretariatet
April – juni
Befaringer
September
Gjennomføring
Ansvar
Sekretariatet
Sekretariatet
Sekretariatet
Sekretariatet
Sekretariatet,
avdeling støttegruppe
Avdeling
Avdeling
Planleggingen skal ta hensyn til følgende:
 Militær relevans for Forsvarets innretning i dag
 Reservens treningsbehov/kompetansekrav
 Ressurssituasjonen
 Enkelhet
 Tilskuervennlighet
Konkurransen gjennomføres normalt ultimo august/primo september, men tid på året kan variere. Arrangementsstedet og tidspunkt
skal (om tilgjengelig) kunngjøres på NROFs aktivitetsplan innen
utgangen av året før.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 73
Arrangementet promoteres i Pro Patria, på NROFs hjemmesider og
andre relevante medier. NROFs sekretariat sender normalt innbydelse til alle NROF-avdelinger, militære avdelinger og relevante
utenlandske kontakter seks måneder før konkurransen hvor det skal
fremgå:




Tid og sted
Ankomstmuligheter og evt. transport
Kort beskrivelse av forlegning og forpleining
Kontakt info og påmeldings informasjon
Gjennomføring
Det normale programmet omfatter:
 Torsdag – uttak av materiell
 Fredag – ankomst deltakere, etablering i bivuakk
/forlegning, teknisk møte/info til utøverne om løpet
 Lørdag – patruljeløpet, middag/grillmat
 Søndag – premieutdeling, opprydding, hjemreise deltakere
 Mandag – innlevering av lånt materiell, hjemreise arrangører
Deltakere
Konkurransen er en lagkonkurranse. Hvert lag skal bestå av 4 deltakere. Herav 1 lagleder, med befalsgrad, og 3 mannskaper/befal. Det
konkurreres i én klasse.
Et lag kan starte eller fortsette med 3 deltagere. De vil da miste
poengene som fjerde mann kunne stått for. (F.eks. ved normal
tildeling av 100 patroner til laget, vil laget nå få kun 75). Deltakerne
skal vise gode holdninger gjennom hele løpet og opptre positivt,
velvillig og initiativrikt.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 74
Påmelding
Påmeldingen skal være arrangøren i hende på [email protected] minst
14 dager før løpsstart. Påmeldingen skal gjennomføres for hele
laget samlet og skal inneholde følgende:
 Lagets navn
 Fullt navn på samtlige deltakere
 Fødselsnummer eller ansattnummer i Forsvaret, for alle
deltakere (for sikkerhetssjekk)
 Militær grad for samtlige
 E-post til alle deltakerne
 Angivelse av hvem som er lagleder og POC i laget
 Kontaktinformasjon
 Tid og sted for ankomst, samt transportmiddel.
Språk
Språket vil normalt være norsk. Dersom det deltar utenlandske lag
fra land utenfor Skandinavia skal språket være engelsk.
Bekledning
Under selve konkurransen skal deltakerne bære korrekt militær
uniform og utstyr, uten synlig innslag av sivile effekter. Reiser, sosialt samvær og premieutdeling gjennomføres i sivil bekledning.
Medarbeidere i arrangørstaben og postmannskaper skal bære korrekt uniform i henhold til militær grad, eller sportsantrekk for funksjonærer uten militær grad. Markører kan benytte nøytralt sivilt tøy,
dog ikke sammenblandet med militære uniformseffekter.
Arrangør
Det er utpekt avdeling, som på vegne av FS, som leder planlegging
og gjennomføring av arrangementet. I tillegg er det en støttegruppe
som støtter planleggingen og gjennomføringen.
Postmannskapene bør i hovedsak bestå av NROF-medlemmer, men
enkelte poster kan bemannes av Forsvarets avdelinger der materiell, utstyr eller postens egenart tilsier dette. Det skal søkes å stille så
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 75
stor andel av postmannskapene som mulig fra NROF avdelinger i
nærheten av arrangementet.
Administrasjon
Forlegning og forpleining skal så langt det lar seg gjøre, gjennomføres innenfor militær standard. Militære kaserner eller telt (også
sivile) kan benyttes. Andre sivile løsninger kan anvendes der dette
gir økonomisk og administrativ gevinst.
Økonomi
Deltakerne betaler selv alle reiseutgifter og en startkontingent som
fastsettes før invitasjonen sendes ut. NROF dekker forlegning og
forpleining. De økonomiske rammene vil være avhengig av Forbundets budsjett og eventuell støtte fra Forsvaret.
Forberedelse og trening
Patruljeløpet skal i hovedsak inneholde momenter som det er mulig
for deltakerne å trene på. Noen øvelser skal allikevel være av overraskende art for deltakerne, for å bidra til mestring under ukjente
forhold.
Tilskuere og gjester
Tilskuere bør gis tilgang til å se deler av konkurransen. Egne oppstillingsplasser opprettes ved behov, med sperrebånd og lignende.
Ingen tilskuere eller gjester skal få lov til å ferdes i konkurranseløypene uten følge av arrangøren. Spesielt inviterte gjester kan følges
rundt i hele traseen, i følge med representant fra NROF.
Evaluering
Hver konkurranse skal etterfølges av et evalueringsarbeid. Arbeidet
omfatter vurderinger fra arrangørgruppen, Forsvarets avdelinger
som har støttet arrangementet, deltakere og NROFs sekretariat.
Arbeidet ledes av NROFs sekretariat og legges frem for Forbundsstyret og relevante enheter i Forsvaret.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 76
Sjøbergmarsjen
Marsjen fra Visten over fjellene til Eiterådalen i Vefsn, går i det terrenget hvor motstandsfolk bar våpen og ammunisjon i 1942-1944
(ca. 25 km). Hele 30 tonn våpen og utstyr ble båret over fjellet i
ryggsekk. Denne operasjonen involverte 230 sivile. I slutten av september 1942 ble et stort antall av de 230 sivile som var med på
operasjonen arrestert og torturert under harde avhør hos tyskerne.
23 av dem ble skutt ved standrett på Falstad 8. og 9. oktober 1942.
Men, motstandsarbeidet fortsatte ufortrødent ut over høsten 1942
og helt til neste opprulling i juni 1944 som endte med kampen ved
hovedkvarteret i Oladalen, en sidedal til Eiterådalen, der kaptein
Birger Sjøberg falt i kamp mot tyskerne.
Straks klart for avmarsj
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 77
Vintermarsj i Vestfold
NROF avd. Vestfold har i 43 år på
rad arrangert vintermarsj for britiske
reserveoffiserer
(reserveoffiserer fra Tyskland, Nederland,
Sverige, USA og Danmark har også
vært representert). De siste årene
har Rjukan Fjellstue vært utgangspunkt for marsjen. Hensikten er å gi
britene
grunnleggende
skiferdigheter (blant annet skiteknikk
og smøring av ski), kunnskap om
skiftende værforhold i fjellet og
bivuakktjeneste. Marsjen foregår i
mars hvert år.
Skyting
NROFs avdelinger arrangerer et bredt spekter av skyteaktiviteter.
Det skytes i all hovedsak med våpen og kalibre tilsvarende Forsvarets. NROF har en egen kursrekke for alle medlemmer, alt fra nybegynnere til meget aktive skyttere med lang og bred erfaring. Her gis
blant annet opplæring i etikk, våpenhåndtering, skyteteknikker og
sikkerhet.
Det arrangeres treninger og konkurranser, både lokalt og sentralt,
som gjenspeiler det ferdighetsnivået som må kunne forventes av
personell i Forsvaret. I tillegg har NROF en avtale med Forsvaret
som gir muligheter, under strenge kriterier, for opplæring og vedlikehold av kompetanse på Forsvarets håndvåpen.
NROF er en egen offentlig godkjent skytterorganisasjon, som gir
aktive medlemmene muligheter til å erverve eget våpen.
NROF tar årlig ut et antall skyttere som representerer NROF i internasjonale skytekonkurranser. Her har NROF medlemmer gjort det
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 78
bra mange ganger, og vi ønsker nye og gamle skyttere velkomne til
å kvalifisere seg.
Det er utarbeidet et eget reglement for skyttervirksomheten som
skytterne plikter å sette seg inn i. Skytereglementet finnes på
hjemmesidene til NROF.
Feltidrett
Mange av NROFs medlemmer holder seg i god fysisk form. Et av
tilbudene til disse er å være aktiv innen militær feltidrett. Dette er
en militær øvelse som inneholder grunnleggende ferdigheter så
som orientering, skyting og punktorientering.
NROF deltar årlig i en nordisk lagkonkurranse i feltidrett. Dette er et
nordisk mesterskap for reservepersonell fra alle de nordiske land.
Norge deltar med 1 -2 lag her og har en lang merittliste å vise til.
Nye aktive medlemmer ønskes velkommen til å delta.
Mangekamp
Dette er reserveoffiserenes svar på militær femkamp, for lag. Konkurransen er administrert av CIOR, som er den internasjonale sammenslutningen av reserveoffisersforbundene i NATO, og høydepunktet er mesterskapet som går hver sommer. Mesterskapet ambulerer mellom medlemslandene. Her møtes lag fra alle NATO land
og samarbeidende nasjoner til en stor konkurranse.
Konkurransen består av 4 deløvelser: Skyting (pistol og gevær),
hinderbane, svømmehinderbane og feltløp. Til forskjell fra militær
femkamp, må samtlige øvelser her gjennomføres i militær uniform.
Nye interesserte ønskes velkomne til å ta kontakt med et sosialt
miljø, med spennende aktiviteter.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 79
Pistollangrenn
Dette er en egen konkurranse på lik linje med skiskyting, men hvor
våpenet er pistol/revolver av grovere kaliber. Arrangementet arrangeres normalt i månedsskiftet februar/mars.
Nye deltakere ønskes velkomne til å prøve seg på en fin skitur med
vri.
Annen idrett
Utover dette gjennomfører avdelingene et bredt utvalg av aktiviteter, både sommer og vinter. Skimarsj, skimerket og skiskyttermerket
arrangeres flere steder. Marsjmerkeprøver og Infanterimerkeprøver
arrangeres også. I tillegg har enkelte avdelinger ”sivile” treningskvelder med populære bedriftsidrettsaktiviteter.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 80
5. Kompetanse
Innledning
Norske Reserveoffisers Forbund er en kompetanseorientert organisasjon. Forbundet bidrar til å vedlikeholde og utvikle reservens
kompetanse for videre tjeneste i Forsvarets organisasjon og totalforsvaret.
For å nå dette målet, organiserer Forbundet en rekke kurs og treningsarrangementer. Denne virksomheten søkes utformet slik at de
i tillegg til dette, også er praktisk anvendbare i NROFs øvrige aktiviteter og det sivile liv. For å forankre forsvarsviljen blant alle medlemmer og i samfunnet for øvrig, utformes virksomheten slik at den
også er attraktiv for andre enn utpekte reservestyrker.
Kurs og utdanning
Kursvirksomheten i NROF finansieres normalt som et ”spleiselag”
mellom den enkelte kursdeltaker, Forbundet, tilskudd som NROF
mottar over statsbudsjettet og even-tuelle andre finansieringskilder.
Det skal føres en rapport
for hvert kurs hvor kurset
evalueres i forhold til målsettingen.
I rapporten skal det inngå
en regnskapsmessig oversikt over ressursforbruket.
Fordelingen av midler varierer fra kurs til kurs, avhengig av kursbehov, relevans for å nå Forbundets
mål, økonomien i NROF og
tilskuddet over forsvarsbudsjettet.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 81
Det samme prinsippet følges for både sentralt arrangerte kurs og
kurs som arrangeres lokalt i avdelingene. Dersom en avdeling ønsker støtte til å arrangere kurs, må avdelingen eller ansvarlig oppmann melde inn behovet for støtte i forbindelse med innsendelse
av tentativ aktivitetsplan for kommende år og aktivitetsplanen for
det aktuelle året.
Sentrale NROF-kurs
Hensikt
Hensikten med sentrale kurs er at den enkelte deltaker skal øke sin
kompetanse og være en ressursperson i sin avdeling og lokale miljø
og på den måten skape ringvirkninger. Det er ønskelig at dette gjøres i forbindelse med at avdelingen arrangerer en debatt eller foredragsaften, eller ved at kursdeltakeren holder en brief i forbindelse
med et møte i avdelingen.
Oversikt og annonsering
Det finnes en oversikt over sentrale kurs i det til en hver tid gjeldende sentrale arbeidsprogrammet. Når kursene nærmer seg, vil de
bli utlyst på NROFs hjemmesider, sosiale media og i Pro Patria. I
tillegg vil det normalt sendes en e-post til alle medlemmer med
registrert e-postadresse.
Søknad på kurs
Av hensyn til rask saksbehandling sender det enkelte medlem sin
søknad direkte til [email protected] eller direkte til den kontaktpersonen som er oppgitt. Normalt vil det bli krevd at kandidatene gir en
motivering for søknaden.
Avdelingene bør også melde inn kompetansebehov i forbindelse
med kursene, både for å fremme kandidater fra egen avdelingen og
for å gi innspill til hva slags kurs man ønsker skal arrangeres sentralt.
Kostnader
Kursvirksomheten finansieres normalt gjennom et spleiselag mellom Forbundet og deltakerne gjennom en kursavgift. Ofte bidrar og
Forsvaret eller Forsvarsdepartementet.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 82
For kurs som arrangeres for at Forbundet skal få dekket sitt eget
kompetansebehov, som for eksempel skyteinstruktørkurs, betales
ikke egenandel. Deltakerne får også sine reise- og oppholdsutgifter
dekket. For andre kurs, som først og fremst skal øke den enkelte
deltakers kompetanse, betales vanligvis en egenandel. Normalt gir
Forbundet støtte til reise og opphold ut over en viss beløpsgrense.
Egenandel og beløpsgrense for reise og opphold er avhengig av
Forbundets økonomi og bestemmes i hvert enkelt tilfelle.
Uttak av kursdeltakere
Kursvirksomheten er ressurskrevende. Det er viktig å dele på godene, og spesielt viktig å få spredd informasjonen ut i organisasjonen. Sekretariatet vil velge ut kursdeltakerne basert på søknaden.
Det vil bli lagt vekt på avdelingens behov og spesielt på hvordan
kompetansen er tenkt spredd videre. Det vil også bli tatt i betraktning om søkeren tidligere har deltatt på liknende kurs.
For spesielle fagkurs, som for eksempel kurs for skyteinstruktører,
vil en innstilling fra avdeling og Skyte- og feltidrettsutvalget være
avgjørende.
Kursportefølje
Forbundets ambisjon er å arrangere følgende sentrale kurs i løpet
av en to-årsperiode:








Kurs i militærmakt i samarbeid med Forsvarets høgskole
Kurs i militær etikk i samarbeid med Forsvarets høgskole
Kurs i Forsvarets og NATOs organisasjon, gjerne i samarbeid
med andre organisasjoner
Kurs i militær sanitet, gjerne i samarbeid med andre
organisasjoner
Kurs i overlevelse på barmark
Kurs i vintertjeneste og skredutfordringer
Kurs for utdanning av skyteinstruktører
Etter behov, utdanne instruktører for veterandykkere i
samarbeid med Norges Dykkerforbund
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 83
Foredrag- og diskusjonsmøter
Som et ledd i Forbundets bestrebelser om at medlemmene skal
opprettholde forståelse, kunnskap og innsikt, er det viktig at avdelingene arrangerer informasjons- og debattmøter. Tema for slike
møter bør variere, slik at det bidrar til å aktivisere flest mulig medlemmer.
Fra et debattmøte i Trondheim
Slike møter kan gjennomføres ved at et medlem med spesielle forutsetninger snakker om sine erfaringer, for eksempel i forbindelse
med tjeneste i Heimevernet eller deployering i operasjoner, krigshistorie eller praktisk informasjon om våpen eller idrett. Det anbefales at avdelingene aktivt ser etter ressurspersoner i egen avdeling
og oppmuntrer disse til å bidra.
Det kan også arrangeres paneldebatter, hvor uvalgte paneldeltakere
innleder til debatt om et aktuelt emne. Sekretariatet skal være avdelingene behjelpelig med opplegg og fremskaffelse av paneldeltakere.
I spesielle tilfelle kan avdelinger søke om sentrale midler for å gjennomføre slike møter.
Foredrag og debattmøter kan med fordel arrangeres i samarbeid
med andre forsvarsrelaterte organisasjoner. Organisasjoner som
Folk og Forsvar og Norges Forsvarsforening arrangerer jevnlig foredrag og kurs som også er åpne for NROFs medlemmer.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 84
6. Informasjon
Generelt
NROF skal oppleves å være en relevant og solid støttespiller for
Forsvaret og ha høy troverdighet og tillit hos Forsvarets ledelse.
Dette betinger at avdelingene og medlemmene bygger sin aktivitet
på ferdigheter, kunnskap og kompetanse.
NROF skal forholde seg til dagens og fremtidens Forsvar og aktivt
støtte det.
For å innfri NROFs formålsparagraf, er Forbundet helt avhengig av
en aktiv informasjonsvirksomhet. Dette skal søkes oppnådd ved en
kombinasjon av personlig kontakt, elektroniske verktøy og trykte
medier.
Personlig informasjon
Forbundet skal gjennom personlig kontakt benytte muligheten til å
informere sentrale aktører om NROFs virksomhet og gjennom dialog få tilbakemelding på hvordan Forbundets virksomhet oppfattes.
Det søkes kontakt med:






HM Kongen, som også er NROFs høye beskytter, gjennom audiens
Politisk ledelse i Forsvarsdepartementet
Forsvarssjefen, Sjef Forsvarsstab og generalinspektørene
Forsvarsdepartementets administrasjon på relevant nivå
Forsvarets avdelinger
Andre
Forbundets medlemmer skal oppleve den sentrale ledelsen som
”tett på” og aktivt støttende i å avklare den enkelte og avdelingenes
utfordringer. Sekretariatet skal derfor være enkelt å få tak i, og:


Være tilgjengelig på telefon i normal arbeidstid
Ha et system for kontakt utenom arbeidstid for spesielt viktige
henvendelser.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 85


Raskt svare på henvendelser pr e-post
Ved personlig besøk til avdelinger, bidra til å øke forståelsen for
Forbundets og Forsvarets arbeid lokalt og sentralt
Forsvarsdebatt og bruk av media
Det er ønskelig med en åpen og god forsvarsdebatt som bygger på
innsikt og kunnskap. For å bistå avdelinger og enkeltmedlemmer,
skal Sekretariatet bistå avdelinger og medlemmer som ønsker det.
Denne tjenesten skal gi informasjon og råd, men ikke på noen måte
sensurere eller overta ansvaret for debattinnleggene.
Derimot ser Sekretariatet det som lurt at avdelinger og enkeltmedlemmer stiller noen kontrollspørsmål til seg selv før deltagelse i en
debatt. Forslag til kontrollspørsmål kan være:
 Hva ønsker den enkelte avdeling/enkelte medlem å oppnå ved
deltagelse i en konkret debatt?
 Er det for å oppnå en spesiell beslutning?
 Har den enkelte avdeling/det enkelte medlem tilstrekkelig
kunnskap/ekspertise til at beslutningstagere vil lytte til innlegget?
 Er det saker som bør unngås å debattere i media?
Sekretariatet er gjerne behjelpelig med innspill og formuleringer til
debattinnlegg i media og kan utarbeide budskapsplattformer ved
behov.
Informasjons- og debattvirksomhet
Som et ledd i Forbundets bestrebelser om at medlemmene skal
opprettholde forståelse, kunnskap og innsikt, skal avdelingene lokalt søke å arrangere informasjons- og debattmøter. Slike møter kan
arrangeres i form av paneldebatter, hvor paneldeltakerne innleder
til debatt om et aktuelt emne. Sekretariatet skal være avdelingene
behjelpelig med opplegg og fremskaffelse av paneldeltakere til slike
debatter.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 86
Hjemmesider
For å sikre rask, effektiv og kosteffektiv informasjon til medlemmer
og andre, skal Norske Reserveoffisers Forbund i økende grad basere
informasjonen til medlemmene og samfunnet for øvrig på elektroniske medier.
Hjemmesidene skal være det viktigste elementet i dette. Sekretariatet og avdelingene skal sørge for at sidene til en hver tid har relevant og oppdatert informasjon. Hjemmesidene skal være ”levende”,
leservennlige og brukervennlige og informere om:





Aktiviteter
Kurs/seminarer
Andre tilbud
Praktiske forhold til hjelp for virksomheten i Forbundet
Andre forsvarsrelaterte forhold
Det er utarbeidet en egen brukermanual for lokalavdelingenes bruk
og redigering av hjemmesidene (se: Bruk av hjemmesidene)
Facebook og LinkedIn
Sosiale medier sikrer aktiv ”pushing” av informasjon og gjør det
mulig for medlemmene å komme i dialog med hverandre og Forbundet sentralt. NROF skal gjøre aktivt bruk av dette. Informasjon
fra hjemmesidene skal derfor speiles på Facebook. Sekretariatet og
Forbundsstyret skal delta aktivt i nettdebatter.
Nettdebatter søkes styrt inn mot Facebook og LinkedIn. NROF skal
som forbund ikke understøtte andre nettdebattfora.
NROFs side på Facebook er: www.facebook.com/NROFreserve
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 87
Pro Patria
Helt siden første gang Pro Patria ble utgitt i 1924, har bladet vært et
avgjørende bidrag i informasjonsvirksomheten og medlemspleien i
Forbundet. Ved siden av å informere om virksomheten i Forbundet,
skal bladet bidra til at medlemmene og andre lesere kan holde seg
oppdatert om ulike militære saker. Pro Patria vil på den måten bidra
til økt innsikt og kompetanse innen militærfaglige spørsmål og forsvars- og sikkerhetspolitiske felt gjennom artikler, reportasjer,
kommentarer og debatt. Pro Patria skal utvikle et skapende nettverk mellom Forsvaret og samfunnet.
NROF har lagt stor vekt på at Pro Patria skal være mer enn et rent
medlemsblad for NROF. Pro Patria drives derfor som et fagmilitært
tidsskrift. Bladet skal være et kvalitetsblad, lettlest og redaksjonelt
troverdig. Det er ansatt en redaktør for tidsskriftet som har et selvstendig ansvar for innholdet og som redigerer etter ”Vær varsom”og ”Redaktørplakaten”.
Forbundsstyret er det overordnede og styrende organet for redaktøren og redaksjonen i Pro Patria. Redaktørens foresatte er NROFs
generalsekretær.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 88
Pro Patria kommer normalt ut 5 ganger i året (tre utgaver på våren
og to på høsten) og er den eneste medlemsaktiviteten som når alle
medlemmene.
NROFs sekretariat styrer innholdet i NROF-nytt. NROF-nytt skal
brukes aktivt for informasjon til medlemmene og gjenspeile aktiviteten ute i avdelingene. Sekretariatet er avhengig av innspill fra
avdelingene slik at aktivitetsnivået ute blir gjenspeilet i Pro Patria.
Redaksjonen tar i så måte i mot både ferdig skrevne artikler, stikkord til artikler og tips til arrangementer som bør dekkes fra redaksjonens side.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 89
7. Kultur og tradisjon
«Norske Reserveoffiserers Forbund har både tradisjoner og en
fremtid. Vi ser med stolthet og glede i begge retninger».
NROFs fane, godkjent av HM Kong Olav 29. januar 1986
Kort historikk for NROF
23/111896
1911
De Vernepliktige Offiserers Forening (VOF) blir stiftet. Foreningen
er et tilbud til offiserer fra Hæren, og formålet er å styrke medlemmenes utdannelse og posisjon. Det blir satt i gang en rekke
kurs, krigsspill, feltmessige øvelser, foredrag mv.
Ny Hærordning setter en stopper for vernepliktige offiserer å
avansere til høyere grad enn kaptein.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 90
191418
Under den Første Verdenskrig opprettes nøytralitetsvern, hvor
vernepliktige offiserer har en sentral plass.
1924
Medlemsorganet Pro Patria kommer ut med sitt første nummer.
Bladet er et bindeledd mellom reserveoffiserene, og er et talerør
utad.
Hærordningen av året gir støtet til et betydelig forfall i vårt forsvar, men det blir opprettet øvelseskompani for vernepliktige
offiserer, hvor teori og praktisk øvelse vektlegges.
Det tas initiativ til et norsk-svensk samarbeid.
1927
1931
1932
1934
1936
1939
Mot
1940
19401945
1945
Dette året er det slutt på nederste avdeling ved Krigsskolen, og
ikke lenger utdannet det brede spektrum av velutdannet og høyt
kvalifisert reservepersonell. De vernepliktige offiserene utgjør
likevel ca. 2500 våpenføre menn, langt flere enn de to øvrige
befalskategorier til sammen.
Kontakt tas med reserveoffiserene i Danmark og Finland.
De nordiske landene møtes hovedsakelig til feltøvelser og konkurranser.
Frivillige reserveoffiserer drar til Finland for å bistå i kampene mot
russerne.
Vernepliktige offiserer får liten eller ingen øvelse. De vesentligste
militære kunnskaper får de gjennom frivillig tjeneste, kurs og
krigsspill i VOFs regi. VOF ser som sin oppgave å ivareta befalets
interesser, både lønns- og ansiennitetsmessig.
Mange vernepliktige offiserer ble sentrale i kampen for Norges
frihet, - hjemme og ute
1967
Det inter-nordiske reserveoffiserssamarbeidet revitaliseres, og
utvikler seg til et formelt forum.
VOF, Vernepliktige Sjøoffiserers Forening (VSF), Marinens Reservebefalsforening (MRF) og Luftforsvarets Offisersforening (LOF)
møtes å drøfte felles opptreden i saken som angår reservebefalet.
Confederation Interallié des Officiers de Reserve (CIOR) inviterer
norske reserveoffiserer å slutte seg til organisasjonen.
VOF tilbyr familiekurs
23/1-
Norske Reserveoffiserers Fellesråd etableres og tilmeldes CIOR
1965
1966
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 91
1968
1969
1971
1972
1973
1974
1974
1975
1978
1981
1985
1986
19901992
1992
1996
1996-
som norsk representant. Fellesrådet tilbyr medlemskap til VSF,
MRF og LOF i tillegg til VOF.
En offensiv igangsettes for medlemsverving fra alle forsvarsgrener
og HV.
Utvalg nedsettes for å utrede spørsmålet om en samling av de
norske reserveoffiserer i ett forbund.
Fellesrådet anmoder FD om å godkjenne at termene ”reserveoffiser/reservebefal (R)” tas i bruk. Fellesrådet gir sin tilslutning til
utvikling gjennom et planverk.
Møtet i Fellesrådet utsettes på grunn av uoverensstemmelser.
Norske Reserveoffiserers Fellesråd blir godkjent som en fortsettelse av VOFs allerede etablerte organisasjon.
Fellesrådet er vertskap for CIORs og CIOMRs årlige sommerkongress. 800 deltagere fra 12 land deltar.
Fellestanken styrkes, og den 22/2 stiftes Norske Reserveoffiserers
Forbund (NROF) som en fortsettelse av VOF, og tilbyr medlemmer
fra alle tre forsvarsgrener og Heimevernet å slutte seg til organisasjonen.
Etter fem års forarbeid kan reservebefal fra Sveige, Finland og
Norge samles til et nordkalottreff på Drevjamoen.
NROF seiler i medvind, medlemsmassen øker. Det er nå 48 lokale
foreninger, og forbundet oppfordrer til fortsatt fremgang under
parolen: ”Samling gir styrke – styrke gir innflytelse – innflytelse
krever ansvar – NROF ønsker ansvar.”
CIOR/CIOMR kongressen blir arrangert i Norge for andre gang.
NROF får sin nye fane, tegnet av Andreas Hauge. Den overrekkes
av HMK Olav V til NROFs formann.
Norge har presidentskapet i CIOR.
Landsmøtet vedtar å endre benevnelsen på de lokale enheter fra
forening til avdeling. Dette for å samsvare med benevnelsene i
Forsvaret.
Norge arrangerer CIOR/CIOMR kongressen for tredje gang.
Mobiliseringsforsvaret avvikles og reservebefalets betydning reduseres
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 92
2010
Norge arrangerer CIOR/CIOMR for fjerde gang.
20102012
Norge har presidentskapet i CIOR for tredje gang. President,
kommandør (R) Jon E Tenvik, generalsekretær oberst Knut Jahr
2012
NROF vedtar ny strategi som tar sikte på å knytte Forbundet enda
tettere til Forsvaret
Vervede tilbys fullt medlemskap i NROF
2013
Minnemarkeringer
Markering av 8. mai i Høyanger
Minnemarkeringer, bruk av æresvakt og saluttering er virksomhet
som i særlig grad er velegnet til å vedlikeholde tradisjoner. Særlig er
8. mai og 17. mai viktige dager for NROF og da er det markeringer
mange steder i landet.
Minnemarkeringer er sentrale for å vise respekt for de som har gjort
en spesiell innsats for Norge. Minnemarkeringer er også sentrale i å
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 93
overføre forståelsen av dette til kommende generasjoner og forankre forsvarsviljen i befolkningen. NROF skal derfor aktivt benytte
muligheten til å bruke slike anledninger for å markere respekt for
den som skal minnes.
Arbeidet skjer lokalt og sentralt. Alle avdelinger skal søke å gjennomføre ett eller flere arrangementer pr. år, gjerne i samarbeid
med andre organisasjoner. Sentralt nivå skal støtte avdelingene i
dette arbeidet, og også selv delta i arrangementer.
Lokale minnemarkeringer bør annonseres god tid i forveien i lokal
presse og de lokale nettverk avdelingen har.
8. mai
Frigjørings- og veterandagen 8. mai er det mange markeringer landet rundt. NROF er enten ansvarlig alene eller vi samarbeider med
andre organisasjoner og kommuner.
I forbindelse med 8. mai, vil det være mulig å søke Forsvarsdepartementet om en ”tale-for-dagen-person”. Denne personen kan
være statsråd, statssekretær, politisk rådgiver, tidligere statsråd,
politiker eller en ansatt i Forsvaret. Søknad om dette sendes til
NROFs sekretariat innen 1. januar det aktuelle året og sekretariatet
søker videre til FD. Søknaden fra den lokale avdeling må inneholde
informasjon om arrangementet; klokkeslett, sted, hvem som arrangerer, hva slags arrangement det er, historikk på arrangementet
mm.
Retningslinjer for kransenedleggelser
De ansvarlige for kransenedleggelsen bør være på plass senest 30
minutter før seremonien starter og sørger for at krans og kransebærer(e) (hvis det brukes) er på plass.
Det kan velges om man ønsker å bruke egne kransebærere i tillegg
til kransenedlegger. Bruker man kransebærer, må denne/disse ”lese” situasjonen eller avtale i forkant om kransenedlegger selv legger
kransen på plass. Kransebærer kan være en av æresvaktene hvis
dette brukes. Tale i anledning markeringen holdes før eller etter
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 94
kransenedleggelsen. Kransen legges ned og båndene rettes på. Man
reiser seg opp, tar tre skritt tilbake og gjør honnør. Honnør utføres
både med og uten bønnesignal. Æresvaktene forblir stående til den
deltagende folkemengden har løst seg opp.
Saluttering
Saluttering er en spesialisert virksomhet som krever formell kompetanse og vedlikehold av denne og alt personell som skal delta i saluttering, skal gis en forsvarlig innføring i tjenesten før saluttering.
Selv om NROF ikke har et formelt ansvar for slik tjeneste, er det
positivt når Forbundets medlemmer, i samarbeid med Forsvaret og
andre organisasjoner, deltar i saluttering.
Forsvarssjefen er fagmyndighet for spørsmål om angår saluttering
og sjef FAKT har fagansvar for spørsmål som angår gjennomføring
og utførelse av saluttering. Saluttering med militært materiell skal
kun utføres av militært personell under ledelse av en militær bemyndighet og skikket befal (fra ”Bestemmelser om saluttering”,
desember 2010).
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 95
Middager og skåling for statsoverhoder
De aller fleste av NROFs lokale avdelinger har én eller flere formelle
sammenkomster, med middag, i løpet av et år. I Forsvaret er det
tradisjon for å utbringe H M Kongens skål ved messemiddager og
ved andre formelle sammenkomster, og mange av NROFs lokale
avdelinger gjennomfører også dette.
H M Kongens skål utbringes etter at verten har ønsket velkommen
til bords. Verten må påse at glassene er fylt opp, før han/hun overlater ordet til eldste tilstedeværende offiser. Denne reiser seg og
utbringer H M Kongens skål.
Følgende innledning kan brukes:
”Det er en gammel tradisjon at der krigsmenn er samlet, skal det
skåles for vår øverste Krigsherre, (Hans Majestet Kong Harald den
femte). Jeg ber samtlige reise seg og gripe sitt glass”.
Når alle har reist seg, uttaler den som utbringer skålen:
”Hans Majestets skål” eller ”Hans Majestet Kong Harald den femtes
skål”.
Er flere land representert, utbringer eldste utenlandske som regel
skål for vertslandets overhode (HM Kongen). Deretter utbringer
eldste norske offiser en felles skål for alle de utenlandske statsoverhoder. Skålen utbringes på engelsk, og kan uttrykkes slik: ”May I
propose a toast to the Heads of States of all the nations here represented”. Alle reiser seg og den som utbringer skålen sier da: ”To the
Heads of States”.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 96
Krigshistorisk virksomhet
Krigshistoriske studier/reiser bidrar til å øke forståelsen for militærfaglige spørsmål og kan bidra til å forsterke båndene til Forsvaret.
Det anbefales at avdelingene lokalt oppretter slike grupper, og at
det planlegges og gjennomføres aktiviteter som foredrag, studiegrupper og studiereiser. Slike aktiviteter kan med fordel gjøres i
samarbeid med andre organisasjoner, og bør også tilbys medlemmer i andre avdelinger. I utgangspunktet må utgiftene til slike arrangement dekkes lokalt.
Annonsering av slike turer bør skje i Pro Patria. Da vil medlemmer
fra andre lokalavdelinger også ha mulighet til å melde sin interesse.
Reiserapport og bilder etter endt tur, får som regel også spalteplass
i Pro Patria.
Ball og sosialt samvær
Militære ball og lignende sosialt
samvær bidrar til å styrke felleskapsfølelsen og ivareta militære tradisjoner. Der hvor det er interesse og
tallmessig grunnlag, bør avdelingene
vurdere å stille seg bak slike arrangementer.
Begravelser
Det er Forbundsstyret som avgjør
hvem som skal få æresbevisning og
på hvilket nivå den skal ligge. Det vil
naturlig være flere nivåer på æresbevisning fra NROF:





Flagg- og fanevakt
Krans fra NROF
Bistand ved bæring av båre
Tale fra president/ generalsekretær
Nekrolog i regional-/ riksavis
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 97
Ved full æresbevisning bør det være totalt fire reserveoffiserer fra
den avdødes egen lokale avdeling. Disse fire rullerer på å holde
flagget og fanen. En hensiktsmessig rullering avgjøres i den enkelte
begravelse. Bytte av flagg- og fanevakt gjøres ved å avløse diskret
bakfra. Flagg og fane plasseres slik at det ikke er til sjenanse for
bårekranser og –buketter. Eventuelt kan disse flyttes noe på i samarbeid med familie, prest og begravelsesbyrå.
Under jordpåkastelse og prestens velsignelse, senkes flagg og fane
for deretter å heves igjen etter velsignelsen.
Kontakt med lokalt HV-distrikt
Avdelingene oppfordres til å ta kontakt med lokalt HV-distrikt og
informere om avdelingens aktiviteter generelt og særlig innen kultur- og tradisjon. Avdelingens medlemmer kan bistå et HV-distrikt
med æresvakter ved f. eks. offisielle besøk, markeringer, høytidsdager, utstillinger, ved behov.
Bruk av uniform
Befal som ikke er i tjeneste, inkludert pensjonert befal, har rett til å
bære uniform ved anledninger av militær eller sivil art der bruk av
uniform er passende. Ikke tjenestegjørende befal kan bruke den
uniformen som var reglementert ved avskjeden (ihht ”Bestemmelser om felles uniformsregler i Forsvaret” fra 2010).
I mer offisielle sammenhenger som kransenedleggelser, saluttering,
begravelser, ball/sosiale sammenkomster og minnemarkeringer, vil
det være naturlig med bruk av uniform. Det kan også være mulig å
bære uniform ved deltagelse på stand for NROF. Det bør da sees i
sammenheng med hvor standen er (for eksempel på militært område) eller hvilken dag det er (for eksempel 8. mai). Flere lokalavdelinger ønsker at medlemmer stiller i uniform på skytebanen. Her bør
den enkelte avdeling utforme lokale regler, slik at avdelingen opptrer enhetlig. Bruker avdelingen militær skytebane, kan det være
aktuelt å ta kontakt med denne og få innspill der.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 98
Det enkelte NROF-medlem oppfordres til å påse at uniformen ved
bruk er korrekt og at den passer. Synlig slitte og ikke-tilpassede
uniformer bør ikke benyttes. Forsvarets uniformer skal bæres og
behandles med respekt. Uniformen har tradisjon, den gir beskyttelse både nasjonalt og internasjonalt i krig og fred, og den gir autoritet. En militær uniform gir bæreren en offisiell status, og gjennom
uniformen representerer denne sin forsvarsgren innen vårt forsvar
og i enkelte situasjoner også vårt land utad. Bæring av uniform
medfører derfor en forpliktelse hva angår uniformens utseende så
vel som bærerens personlige holdning og oppførsel.
Uniform skal ikke brukes som fritidsantrekk eller ved anledninger
som ikke har et militært tilsnitt. Distinksjoner, merker, båndstriper
og lignende, skal være approbert.
Ved NROFs aktiviteter bæres NROF-merket normalt på venstre arm.
For personell som har tilknytning til en militær avdeling, bæres
normalt avdelingens merke på venstre arm og NROF-merket på
høyre.
Er det medlemmer som har verv/arbeidsoppgaver i NROF-regi hvor
uniform er naturlig å bruke, anbefales det at uniform kvitteres ut
gjennom NROFs avtale med Forsvaret.
Sekretariatet kan kontaktes av den enkelte avdeling eller av enkeltmedlemmer ved spørsmål om uniformsbruk.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 99
8. Vedtekter og prosedyrer
Vedtekter for Norske Reserveoffiserers Forbund 4
Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) er en partipolitisk nøytral
sammenslutning av militært utdannet personell, slik det er presisert
i § 4, i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.
§ 1 Formål
1
Samle militært utdannet personell for å styrke Norges
forsvar og fremme forsvarsviljen i det norske samfunn.
2
Arbeide for bruk av reservister som ressurs for Forsvaret
og ivareta reservistenes interesser
3
Ivareta totalkompetansen blant militært utdannet personell for videre tjeneste i Forsvarets organisasjon og totalforsvaret.
4
Utvikle interessante og skapende nettverk mellom Forsvar
og samfunn.
5
Bidra til en positiv utvikling av det internasjonale samarbeidet mellom reservebefal.
§ 2 Devise
Forbundets devise er ”Pro Patria” (”For Fedrelandet”)
§ 3 Organisasjon
1
NROFs høyeste myndighet er LANDSMØTET (LM)
2
NROFs virksomhet ledes av FORBUNDSSTYRET (FS)
3
NROF er lokalt organisert i AVDELINGER
4
Generalsekretæren forestår den daglige drift gjennom
SEKRETARIATET
4
Vedtatt på konstituerende møte 22. februar 1975, med endringer på LM 4. mars
1978, 8. mars 1980, 24. april 1982, 17. mars 1984, 15. mars 1986 og 20. mars 1988, 4.
april 1992, 24. april 1994, 27. april 1996, 18. april 1998 og 1. juni 2002, 5. juni 2004,
20. mai 2006, 2. juni 2012, 2. juni 2013 og 15. juni 2014.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 100
§ 4 Medlemskap
1
Som medlemmer i NROF kan norske statsborgere som
tilfredsstiller ett av følgende kriterier opptas:
a) Tjenestegjør i stilling som befal eller vervet.
b) Tidligere har tjenestegjort i stilling som nevnt
over
c) Personell som etter endt førstegangstjeneste har
forpliktet seg til tjeneste i Forsvaret gjennom
kontrakt.
d) Har fullført befalsutdannelse eller har tilsvarende
realkompetanse
e) Er under befalsutdannelse
Andre enkeltpersoner og bedrifter/organisasjoner kan
opptas som støttemedlemmer. Støttemedlemmer har ikke
stemmerett. I tvilstilfeller avgjør Forbundsstyret hvilken
kategori et medlem skal plasseres i.
2
Innmelding skjer gjennom de enkelte avdelinger eller
direkte til NROF. Medlemskap gjelder for kalenderåret.
3
Medlem eller andre kan utnevnes til æresmedlem av
Forbundet i henhold til egne vedtekter.
4
FS kan ekskludere medlem på grunn av uverdig forhold
eller virksomhet som er i strid med NROFs formål. Avgjørelsen kan ankes inn for Protokollkomiteen innen 3 måneder.
5
FS kan suspendere medlem av grunner som nevnt i § 4,
pkt 4 med varighet inntil ett år eller til annen og mer avklarende dokumentasjon forelegges FS.
§ 5 Landsmøte
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 101
1
Ordinært LM holdes hvert annet år innen 15. juni. Innkalling med foreløpig saksliste sendes avdelingene minst 3
måneder før LM.
2
Ekstraordinært LM kalles inn av FS når det finner det nødvendig eller når et flertall av medlemmene i minst 10
avdelinger med til sammen minst 1000 medlemmer krever det. Et ekstraordinært Landsmøte kan ha en forenklet
saksliste, så fremt faste saker er behandlet eller vil bli
behandlet på et regulært Landsmøte.
Saker som forlanges fremmet på LM må være Forbundet i
hende minst 8 uker før møtet. Deretter sendes fullstendig
saksliste med nødvendige dokumenter til avdelingene
minst 3 uker før møtet.
På LM har avdelingene rett til å være representert med
stemmetall i henhold til betalende medlemmer pr 31.
desember foregående år.
Krav til representasjon er at avdelingene har gjennomført
ordinært årsmøte og fremsendt i egen ekspedisjon følgende; Innkalling til årsmøtet, Årsberetning, Regnskap,
Ammunisjonsregnskap (for avdelinger med skyteaktivitet),
Revisjonsberetning, Aktivitetsplan for kommende/inneværende år, Budsjett, Referat/Protokoll fra årsmøtet og oversikt over nytt valgt styre og LM delegater, slik
at dette er sekretariatet i hende innen 1. april samme år.
Stemmer og representasjon skjer etter følgende skala:
3
4
5
6
7
Antall medlem- Antall delega- Antall stemmer
mer
ter
1-100
1
1
101-200
1
2
201-400
2
3
401-700
2
4
701-1000
2
5
1001 eller fler
2
6
Stemmerett på LM har Forbundsstyrets President og representanter i henhold til § 5.6. Det er ikke adgang til å
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 102
8
9
10
a
b
c
d
e
f
g
h
11
a
b
c
d
e
bringe med fullmakter fra avdelinger som ikke er representert på LM.
Til LM kan FS innkalle representanter for komiteer og
utvalg, enkeltmedlemmer og funksjonærer med tale og
forslagsrett i berørte saker. Gjester og observatører kan
inviteres.
Æresmedlemmer
og
tidligere
Formenn/Presidenter har stående invitasjon.
LM velger dirigent(er). Referent(er) og 2 representanter til
å underskrive protokollen fra møtet, redaksjonskomité
bestående av 3 medlemmer, tellekorps bestående av
minst 2 representanter og en fullmaktskomité bestående
av 2 representanter.
Ordinært LM behandler følgende:
Årsberetning for 2 siste år
Godkjenne/Forkaste regnskap for 2 siste år
Strategiplan og arbeidsplan for kommende år i Landsmøteperioden
Budsjett for inneværende år og gir retningslinjer og føringer for hvordan midler skal fordeles for det påfølgende
år.
Kontingent for 2 påfølgende år
Saker (Jfr. § 5.3)
LM kan vedta resolusjoner som en oppsummering av
forhandlingene eller deler av disse
Valg
LM velger tillitsvalgte for 2 år. Balanse mellom forsvarsgrenene/HV skal tilstrebes. President og visepresidenter
skal velges skriftlig og særskilt. For de øvrige skal valg
være skriftlig hvis noen forlanger det. Følgende valg skal
foretas:
FS med president, 1 og 2. visepresident og 4 styremedlemmer
2 Vararepresentanter til styret velges i rekkefølge.
Formann, 2 medlemmer og 1 varamedlem til en valgkomite
Formann og 2 medlemmer til en protokollkomité
Formann, ett medlem og to varamedlemmer til styret for
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 103
NROFs Aktiviseringsfond.
Revisjon av Forbundets regnskap utføres av et registrert
revisjonsfirma som velges på Landsmøtet.
FS kan innkalle til Formannskonferanse det året det ikke
er LM. Innkallelsen og foreløpig saksliste sendes i tilfelle
avdelingene senest 2 måneder før konferansen.
12
13
§ 6 Forbundsstyret
1
2
a
b
c
d
e
f
g
h
3
FS er beslutningsdyktig når Presidenten eller en av visepresidentene og minst 3 andre styremedlemmer er til
stede. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme.
Styret skal lede Forbundets virksomhet i samsvar med
vedtektene og LMs vedtak, herunder:
Behandle og fremme saker, gi uttalelser, oppnevne forhandlere, sakkyndige, komiteer, arbeidsgrupper mv.
Aktivt støtte arbeidet på lokalplan.
Ansette Generalsekretær og øvrige funksjonærer etter
innstilling fra GS.
Forvalte Forbundets midler.
Innkalle til og forberede LM og Formannskonferanser.
Utnevne redaktør og forvalte Forbundets tidsskrift Pro
Patria.
Foreslå regler for hedersbevisninger og æresmedlemskap.
Foreta tildeling av Forbundets hederstegn og hedersplakett samt innstilling til æresmedlemskap.
Styret kan nedsette et Forretningsutvalg (FU) bestående
av President, visepresidentene samt GS. GS forestår Forbundets daglige drift. FU har fullmakt fra styret til å ta
avgjørelser i saker hvor det ikke kreves et samlet styre.
§ 7 Økonomi
1
Forbundets virksomhet finansieres av en årlig kontingent
fra medlemmene og tilskudd over Forsvarsdepartementets budsjett. Forbundsstyret kan fastsette retningslinjer
for innhenting av midler gjennom andre inntektsgivende
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 104
tiltak.
Medlemmer som unnlater å betale kontingent kan ikke
delta i Forbundets aktiviteter sentralt eller lokalt.
3
Drift av egne selskap skal holdes utenom Forbundets ordinære økonomi.
4
Avdelingenes arbeid finansieres av en forholdsmessig
refusjon av den innbetalte kontingent i henhold til deres
medlemstall. Avdelingenes refusjonsbeløp fastsettes av
LM. Refusjon forutsetter at avdelingen er aktiv, med innlevert dokumentasjon i henhold til § 5.5Avdelingene kan
på sitt årsmøte fastsette en tilleggskontingent til egen
virksomhet. Forbundet kan ikke gjøre krav på andel av slik
tilleggskontingent eller av andre inntekter avdelingene
måtte skaffe seg. Inndriving av slik tilleggskontingent må
skje lokalt og bokføres der.
5
FS kan fastsette regler for avdelingenes regnskapsopplegg,
kontoplan mv.
§ 8 Vedtektsendring
2
1
2
Disse vedtekter kan kun endres eller gis tillegg av LM med
2/3 flertall av de avgitte stemmer.
Forslag til tillegg og/eller rettelser, må for å kunne behandles, ha vært utsendt til avdelingene minst 3 uker før
LM.
§ 9 Oppløsning
1
2
Oppløsning av Forbundet kan bare skje etter beslutning
på LM. Behandling av slikt forslag til oppløsning skjer i
henhold til § 8.
Ved oppløsning disponeres Forbundets midler etter LMs
vedtak i samsvar med NROFs formål.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 105
Forretningsorden for NROFs Landsmøte5
Frister i henhold til NROFs vedtekter



Landsmøtet skal innkalles med minst tre måneders varsel.
Saker som ønskes behandlet, skal være Forbundet (Sekretariatet) i hende minst åtte uker før møtet.
Forbundsstyrets forslag til saksliste sendes sammen med
annen dokumentasjon, inkludert forslag til endringer i vedtektene, til avdelingene og andre delegater senest 3 uker
før møtet. Dokumentene sendes elektronisk, og det lages
en papirutgave som deretter sendes pr. post.
Forslag til endringer i Forbundets innstillinger skal være
Sekretariatet i hende minst én uke før møtet. Når slike forslag er mottatt, formidler de elektronisk til delegatene av
Sekretariatet. Forslag som fremmes etter fristens utløp, vil
ikke bli behandlet på Landsmøte, unntatt når det dreier seg
om endrings- eller kompromissforslag som er fremsendt i
tide.
Taletid
Dirigentene skal disponere tiden slik at alle sakene får likeverdig
behandling. Dette kan medføre ytterligere begrensninger i taletiden. Normalt er taletiden fire minutter for innlegg og ett minutt for
replikker.
Delegatene
Delegater til Landsmøtet velges på avdelingenes årsmøter. Delegatene representerer sin avdeling, og ikke seg selv. Det normale er at
avdelingene har diskutert landsmøtesakene på forhånd, og trukket
opp retningslinjer, slik at det er mulig for delegatene både å ta hensyn til dette og til diskusjonene på Landsmøtet når det skal voteres.
Det er imidlertid opp til avdelingene i hvilken grad de ønsker å legge
føringer på delegatene.
Alle dokumenter, lister og så videre, vises på storskjerm i møtelokalet.
5
Godkjent av Forbundsstyret 21. september 2013
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 106
Åpning
1. Møtet innledes ved at medlemmer som er døde siden forrige landsmøte minnes ved ett minutts stillhet.
2. NROFs president holder velkomsttale
3. Hilsningstelegrammer leses opp
Konstituering
4. Generalsekretæren foretar navneopprop, med
avdelingens navn, delegaten(e)s navn og antall
stemmer. Når en avdeling
som i henhold til vedtektene har flere stemmer,
avgjør avdelingen selv
hvordan stemmetegnene skal fordeles. Det kreves ingen
formelle fullmakter. Generalsekretæren oppsummerer
med antall avdelinger som er til stede, hvor mange delegater og hvor mange stemmer som disponeres.
5. Generalsekretæren går gjennom de vedtektsfestede bestemmelsene og forretningsorden for Landsmøtet.
6. Generalsekretæren går gjennom de administrative bestemmelsene for Landsmøtet.
7. Innkallelsen legges frem for godkjenning.
8. Sakslisten legges frem for godkjenning.
Valg av dirigenter
9. Landsmøtet velger to dirigenter som overtar den praktiske
møteledelsen.
10. Dirigentene legger frem forretningsorden for godkjenning.
Valg av komitéer og funksjonærer
11. Det velges en fullmaktskomité på to personer som har ansvar for å komme med råd til Landsmøtet ved spørsmål om
stemmeberettigelse, dersom det er uklarheter i forbindelse
med oppropet ved Landsmøtets åpning. Fullmaktskomitéen har også ansvar for riktig fordeling av stemmetegn.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 107
Forbundsstyrets forslag til komitéer mm legges frem på
Landsmøtet.
12. Det velges en redaksjonskomité på tre personer med ansvar for å utforme eventuelle resolusjoner. Forbundsstyrets forslag til redaksjonskomité legges frem på Landsmøtet.
13. Det velges et tellekorps på minst to medlemmer. Hvert
medlem i tellekorpset teller alle stemmene, før resultatet
sammenliknes og stemmetallet avgjøres. Forbundsstyrets
forslag til tellekorps legges frem på Landsmøtet.
14. Det velges to referenter til å føre protokoll. Forbundsstyrets forslag til referenter legges frem på Landsmøtet.
15. Det velges to delegater til å underskrive protokollen. Forbundsstyrets forslag til delegater, som skal underskrive
protokollen, legges frem på Landsmøtet.
Adgang til Landsmøtet
16. Generalsekretæren gir opplysninger om det er avdelinger
til stede som ikke tilfredsstiller krav til formalia i henhold til
vedtektenes § 5.5. Landsmøtet av gjør deretter om disse
skal få:
 Allikevel delta på Landsmøtet.
 Være stemmeberettiget på Landsmøtet.
17. Det fastslås hvor mange stemmer som er representert på
Landsmøtet, og hvor mange stemmer som kreves for å forkaste eller vedta forslag til vedtektsendringer og hvor
mange stemmer som kreves for å oppnå alminnelig flertall i
andre saker.
18. Stemmetegn utdeles.
Behandling av saker i henhold til sakslisten
Voteringer

Votering skjer ved at de stemmeberettigede holder opp det
antall stemmetegn de har fått tildelt.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 108

Ved forslag om endringer i vedtekter, skal det først avgis
stemmer MOT forslaget. Dersom antall stemmer MOT er
mer enn 1/3 av antall stemmer, skal forslaget forkastes.
Dersom antall stemmer MOT er mindre enn 1/3 av stemmene, avgis det stemmer FOR forslaget. Dersom antall
stemmer FOR er dobbelt så mange, eller flere, enn antall
stemmer MOT, anses kravet i vedtektene om 2/3 flertall
for oppfylt.

Dersom et forslag (for eksempel ved blanke stemmer/delegater som avholder seg fra å stemme) hverken
forkastes eller godtas i første omgang, gjentas voteringen. I
den andre omgangen trekkes blanke stemmer ut.

Før en vedtektsendring erklæres godtatt eller forkastet,
spør dirigenten om det er protester mot voteringen. Dersom det ikke er protester, erklæres vedtektens nye ordlyd
å tre i kraft ved Landsmøtets avslutning, hvis ikke annet er
bestemt.

Ved protest avgjør Landsmøtet ved alminnelig flertall om
det skal holdes ny votering. Ny votering foretas i så fall
umiddelbart.

Ingen stemmeberettigede må komme inn eller forlate salen
når en vedtektsendring er tatt opp til votering.

Andre forslag enn vedtaksforslag, avgjøres ved alminnelig
flertall. Det voteres først MOT forslaget. Dirigentene vurderer behovet for kontravotering. Dersom det fremmes
krav om kontravotering, skal dette fortas.
Valgregler


Valg på NROFs presidentskap skal foretas skriftlig. Andre
valg kan foretas muntlig, hvis ikke noen av de stemmeberettigede krever at det skal være skriftlig.
Ved valg av en person er valget ikke avgjort før en av kandidatene har oppnådd mer enn halvparten av de avgitte
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 109





stemmene. Blanke stemmer regnes ikke med ved opptellingen av antall stemmer.
Dersom valget ikke blir avgjort ved første votering, holdes
omvalg hvor man i hver omgang utelater den kandidaten
som fikk færrest stemmer ved foregående votering.
Dersom det skal foretas valg mellom fire eller flere kandidater til ett verv, kan det likevel bestemmes at mer enn én
kandidat skal utelukkes av gangen. I så fall utelukker man
så mange at summen av de utelukkede kommer nærmest
opp til den som ble nummer 2 ved avstemningen.
Ved stemmelikhet foretas omvalg, dersom kandidatene ikke utelukkes i henhold til reglene ovenfor. Ved stemmelikhet i omvalget, avgjøres saken ved loddtrekning.
Ved valg av flere personer i en valgomgang skrives navnene
til det antall som skal velges på stemmesedlene. Den person som har fått flest stemmer anses som valgt. Stemmesedler som har flere eller færre navn enn det antall som skal
velges, skal forkastes.
Når det skal velges personer i rekkefølge, for eksempel ved
valg av vararepresentanter, kan det holdes særskilt valg på
hver plass eller velges fler i samme omgang. Den som for
flest stemmer besetter førsteplassen, den med nest flest
stemmer andreplassen, og så videre.
Resolusjoner
Dersom Landsmøtet ønsker det, kan det utarbeides en eller flere
resolusjoner som gir uttrykk for Landsmøtets syn på en eller flere
aktuelle saker. Forslag til resolusjonen(er) utarbeides av en redaksjonskomité og behandles som et av de siste punktene på Landsmøtet.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 110
Norm for vedtekter for avdeling i NROF6
Denne «Norm for vedtekter i NROF», er en rettesnor for den enkelte avdelings vedtekter. Avdelingenes vedtekter kan variere etter
lokale forhold. Avdelingens vedtekter og enhver forandring av disse
skal godkjennes av NROFs Forbundsstyre før de er gyldige (ref. §
7.1).
NROF (avdelingens navn) er en avdeling i Norske Reserveoffisers
Forbund, for medlemmer av NROF i henhold til NROFs vedtekter §
4, normalt bosatt i kommunene (kommunens navn).
Avdelingens vedtekter skal, sammen med NROFs vedtekter, danne
grunnlaget for avdelingens drift.
§ 1 Formål
1
Avdelingen skal arbeide for å:
a
Samle medlemmene for å styrke Norges forsvar og fremme forsvarsviljen i det norske samfunn.
b
Ivareta medlemmenes totalkompetanse for videre tjeneste i Forsvarets organisasjon og totalforsvaret.
c
Bedre internasjonalt samarbeid mellom medlemmene og
medlemmer i tilsvarende organisasjoner i andre land.
§ 2 Organisasjon
1
Avdelingens høyeste myndighet er Årsmøtet.
2
Avdelingens daglige drift ledes av et styre med leder,
nestleder, sekretær, kasserer, styremedlemmer og vararepresentanter.
3 a
For planlegging og gjennomføring av skyteaktiviteter velges en ansvarlig skyteleder med kompetanse i henhold til
NROFs skytereglement.
b
I tillegg nedsetter styret et skyte/våpenutvalg som ledes
av skyteleder. Utvalget behandler spørsmål vedrørende
aktivitet med våpen og erverv av våpen. Utvalget fører
ammunisjonsregnskap og oversikt over avdelingens egne
6
Fastsatt av Forbundsstyret 1. juni 2002, endret av Landsmøtet i
NROF 1. juni 2013 og 15. juni 2014
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 111
4
våpen/våpendeler og våpen/våpendeler som er utlånt fra
Forsvaret. Styret kan gi nærmere retningslinjer for utvalgets oppgaver.
Styret kan oppnevne andre utvalg, grupper eller personer
til å ivareta oppgaver som for eksempel feltidrett, verving
osv., foruten ad hoc grupper til spesielle oppgaver.
5
Styret kan inngå samarbeid med andre forsvarsrelaterte
foreninger dersom dette bidrar til å nå avdelingens formål.
§ 3 Medlemskap
1
Medlem av avdelingen er normalt medlem av Norske
Reserveoffisers Forbund som er bosatt i det distriktet
avdelingen dekker, og som ikke har valgt å tilhøre en annen avdeling.
2
Om medlemskap, innmelding, utmelding og eksklusjon
vises til NROFs vedtekter.
§ 4 Årsmøte
1
Ordinært årsmøte holdes innen 15. mars det påfølgende
år.
2
Innkalling til årsmøtet og sakslisten kunngjøres for medlemmene minst 14 dager før møtet.
3
Dersom et medlem ønsker å ta opp en sak som ikke er
oppført i innkallingen, må saken være styret i hende minst
en uke før årsmøtet.
4
Årsmøtet skal behandle følgende saker:
a
Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll.
b
Årsberetning i henhold til fastsatt mal.
c
Regnskap med revisjonsberetning
d
Ammunisjonsregnskap
e
Ansvarsfrihet for styret
f
Innmeldte saker
g
Budsjett med eventuelt forslag om tilleggskontingent
h
Arbeidsplan for inneværende år
i
Tentativ aktivitetsplan for kommende år til bruk for Forbundets sentrale ressursdialog med Forsvaret.
j
Valg av:
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 112

Styre i henhold til § 2.2. Leder velges for ett år, de
øvrige styremedlemmer og varamedlemmer for to år.
Det tilstrebes at halvparten er på valg det enkelte år.
 Revisor for ett år.
 Valgkomité for ett år.
 På årsmøter i forkant av NROFs Landsmøte, representanter til dette i henhold til NROFs vedtekter.
 Representanter til andre samarbeidsfora som for
eksempel kontaktutvalg, militære samfunn etc.
5
Alle avstemninger avgjøres ved simpelt flertall, bortsett
fra vedtektsendringer, som avgjøres ved 2/3 flertall. Alle
medlemmer som er til stede og har betalt kontingent har
stemmerett. Støttemedlemmer har ikke stemmerett.
Fullmakter godtas ikke. Ved stemmelikhet har lederen
dobbeltstemme.
6
Det føres protokoll over Årsmøtets forhandlinger. Protokollen undertegnes i henhold til § 4.4.a.
7 a
Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret finner det
nødvendig eller minst 1/3 av de betalende medlemmene
krever det.
b
Ekstraordinært årsmøte innkalles med samme frist og på
samme måte som ordinært årsmøte og kan kun behandle
saker som er angitt i innkallingen.
§ 5 Styret
1
Styret er beslutningsdyktig når lederen eller nestleder og
minst 2 andre styremedlemmer eller vararepresentanter
er til stede.
2
Styret skal:
a
Lede avdelingens virksomhet i overensstemmelse med
avdelingens, NROFs vedtekter og andre styringsdokumenter.
b
Behandle og fremme saker, gi uttalelser, oppnevne utvalg
og komiteer ved behov.
c
Rekruttere nye medlemmer til avdelingen/Forbundet.
d
Sørge for informasjons- og kontaktvirksomhet til medlemmer, militære enheter, arrangere møter, samlinger,
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 113
skyting, feltsportarrangementer og sosialt samvær i den
utstrekning forholdene ligger til rette for det.
e
I egen regi, og/eller i samarbeid med andre, arrangere
møter, samlinger, skyting, feltsport, sosialt samvær, etc., i
den utstrekning forholdene ligger til rette for det.
3
Styret treffer beslutninger ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.
4
Styret fører protokoll over sine møter. Protokollen underskrives av tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen
skal godkjennes på det påfølgende styremøte.
§ 6 Økonomi
1
NROFs Landsmøte fastsetter kontingenten. Medlemmenes kontingent betales direkte til NROF.
2
Avdelingens virksomhet finansieres ved en refusjon av
den innbetalte kontingent. Refusjonsbeløpets størrelse pr.
medlem fastsettes av Landsmøtet.
3
Avdelingens årsmøte kan fastsette en tilleggskontingent til
egen avdeling. NROF sentralt kan ikke gjøre krav på andel
av slik tilleggskontingent, eller av andre inntekter, eller av
andre midler, eiendeler eller utstyr som avdelingen måtte
skaffe seg, dersom disse ikke er regulert av lovverk og
forskrifter.
4
Regnskap følger kalenderåret og føres i henhold til god
regnskapsskikk og oppsett for regnskap. Regnskapet revideres.
§ 7 Forholdet til NROF
1
For å bli gyldige må vedtektene godkjennes av NROFs
Forbundsstyre. Ingen endring eller tilføyelse i vedtektene
blir gyldige for de er godkjent av Forbundsstyret.
2
Avdelingen skal sende inn dokumentasjon som angitt i
NROFs vedtekter til sekretariatet innen den frist som vedtektene angir.
3
Styret holder NROFs sekretariat best mulig informert om
avdelingens drift.
§ 8 Vedtektsendringer
1
Forslag til endringer skal kunngjøres for medlemmene
sammen med innkalling til Årsmøte.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 114
2
Vedtektsendringer, bortsett fra § 9, kan foretas av Årsmøtet med minst 2/3 flertall.
§ 9 Oppløsning
1
Avdelingen kan bare oppløses etter vedtak på Årsmøtet
med 2/3 av de avgitte stemmer. Forslag til oppløsning
kunngjøres for medlemmene sammen med innkallingen til
møtet. Oppnås 2/3 flertall for oppløsning, kan oppløsning
dog ikke skje før 2/3 flertall for oppløsning er bekreftet
gjennom et ekstraordinært Årsmøte som skal avholdes 1en- måned senere. Innkalling til dette siste Årsmøtet skal
kunngjøres for medlemmer og NROFs Sekretariat senest 3
uker før det avholdes.
2
Sammenslåing med andre avdelinger anses ikke som oppløsning og skal behandles i samsvar med § 10.
3
I tilfelle oppløsning søkes gjeldsposter dekket så langt
beholdningen rekker. Tiloversblevne midler tilfaller NROF
sentralt for disponering i henhold til NROFs formål.
4
Eiendeler eller midler som er kommet avdelingen i hende
ved donasjon eller liknende, disponeres i henhold til de
klausuler som lå til grunn for donasjonen.
5
Ved oppløsning overføres medlemmene til en tilstøtende
avdeling.
§ 10 Sammenslåing
Avdelinger kan slås sammen med 2/3 flertall. Aktiva tilfaller den nye avdelingen.
Approbasjon
Foranstående vedtekter for NROF avdeling (avdelingens
navn) er vedtatt på Årsmøtet (dato). Vedtektene er godkjent av Forbundsstyret (dato).
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 115
Vedtekter for protokollkomiteen til NROFs
Landsmøte7
§ 1 Formål og rapportering
1
Protokollkomiteen er Landsmøtets kontrollorgan for å sikre
at virksomheten i Forbundsstyret og andre utvalg oppnevnt
av Landsmøtet skjer i henhold til Forbundets vedtekter,
direktiver og andre retningslinjer fastsatt av Landsmøtet.
2
Protokollkomiteen er Landsmøtets organ og rapporterer
kun til LM.
§ 2 Sammensetning
1
Protokollkomiteen velges av Landsmøtet og skal bestå av en
formann / leder og 2 medlemmer. Formann / leder og medlemmer kan gjenvelges.
2
Medlemmenes skal ha erfaring fra tillitsverv i Forbundet, og
gjerne også fra annen organisasjons- eller administrativ
virksomhet. Medlemmene bør komme fra forskjellige avdelinger. Forsvarsgrensvis fordeling bør tilstrebes.
§3 Innberetning
1
Protokollkomiteen skal avgi innberetning til Landsmøtet om
Forbundets virksomhet. Innberetningen presenteres på
Landsmøtet av komiteens formann / leder.
2
Innberetningen sendes fra Sekretariatet til avdelinger og
deres delegater til Landsmøtet, sammen med øvrig dokumentasjon.
3
Innberetningen skal fokusere på forhold som komiteen
mener er av betydning for at Landsmøtet skal kunne danne
seg et tilstrekkelig bilde av Forbundets virksomhet og økonomi i Landsmøteperioden.
4
I særlig viktige forhold bør protokollkomitéen gi tilrådning
til tiltak. Eventuelle dissenser skal være begrunnet
7
Vedtatt på NROFs Landsmøte 3. mars 1979. Endret på Landsmøter
24. april 1982, 19. mars 1988, 1. juni 2002 og 1. juni 2013.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 116
Vedtekter for valgkomiteen til NROFs Landsmøte8
§ 1 Formål og rapportering
1
Valgkomiteens formål er å sørge for en tillitsvekkende og
god prosess for å finne egnede kandidater til NROFs sentrale tillitsverv.
2
Valgkomiteen er Landsmøtets organ og rapporterer kun til
LM.
§ 2 Sammensetning
1
Valgkomiteen velges av Landsmøtet og skal bestå av en
formann / leder og 3 medlemmer. Formann / leder og
medlemmer kan gjenvelges.
2
Medlemmene bør komme fra forskjellige avdelinger. Forsvarsgrensvis fordeling bør tilstrebes.
3
Komiteens medlemmer foreslås for den kommende periode av det avgående Forbundsstyret.
4
Valgkomiteens medlemmer har taushetsplikt om forhandlingene i Valgkomiteen. Papirer og dokumenter med vurderinger og liknende makuleres / slettes.
§3 Innstillingsarbeidet
1
Valgkomiteen skal til Landsmøtet gi innstilling på de tillitsvalgte posisjoner som skal velges på Landsmøtet. Disse er
nevnt i Vedtekter for Norske Reserveoffiserers Forbund.
2
Valgkomiteen skal anmode Forbundsstyret, avdelinger og
utvalg om forlag til kandidater til aktuelle verv, i tillegg til
selv å arbeide aktivt for å fremskaffe kandidater.
3
Valgkomiteen innhenter opplysninger og foretar vurdering
av kandidatene.
4 a Aktuelle kandidater skal forespørres om de er villige til å
påta seg det aktuelle vervet
b Valgkomiteen skal orientere medlemmer som ikke innstil8
Vedtatt av NROFs Landsmøte 3. mars 1979, endret 1. juni 2002 og
1. juni 2013
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 117
5
a
b
6
les til gjenvalg
Valgkomiteens innstilling med opplysninger om kandidatene sendes Forbundsstyret via Sekretariatet, og de foreslåtte kandidater senest 3 uker før Landsmøtet.
Valgkomiteens innstilling sendes avdelingene og deres
delegater til Landsmøtet sammen med øvrig dokumentasjon.
Valgkomiteens forslag presenteres på Landsmøtet av komiteens formann / leder.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 118
Vedtekter for NROFs Hedersnemnd9
§ 1 Formål
1
Hedersnemden er Forbundsstyrets råd for behandling av
alle saker vedrørende NROFs hedersbevisninger.
2
Nemndens fremste oppgave er å behandle og gi råd vedrørende tildeling av:
a NROFs Plakett for fortjenestefullt virke for Forbundet eller
dets formål.
b NROFs Hederstegn for særlig fortjenestefullt virke for Forbundet eller dets formål.
c Æresmedlemskap for langvarig og særlig fortjenestefullt
virke for NROF eller dets formål.
For NROFs Plakett, Hederstegn og Æresmedlemskap er det fastsatt
egne vedtekter.
§ 2 Oppnevning og sammensetning
1
Hedersnemnden består av en formann og 3 medlemmer
som oppnevnes av Forbundsstyret.
2
Hedersnemdens medlemmer skal normalt være innehaver
av hederstegnet.
3
Hedersnemndens medlemmer skal være anonyme for
andre enn Forbundsstyret
4
Hedersnemndens funksjonstid følger Forbundsstyrets.
§ 3 Saksbehandling
1
Hedersnemnden er beslutningsdyktig når formannen og
minst 2 medlemmer deltar i saksbehandlingen.
2 a Hedersnemnden mottar forslag til hedersbevisning fra
enkeltmedlemmer, avdelinger eller FS. Hedersnemnden
kan også selv ta opp forslag.
b Forslag skal være Hedersnemnden i hende innen 20. mars
eller 20. september, slik at det er mulig med forsvarlig
vurdering i god tid før Landsmøtet eller julearrangementer,
9
Vedtatt av Forbundsstyret 12. oktober 1977, 27. juni 1979 og 1.
juni 2002. Overtatt og godkjent av Landsmøtet 2. juni 2013
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 119
3
4
a
b
c
d
e
5
hvor tildelinger normalt finner sted.
Hedersnemnden utfører normalt sitt arbeid i ordinære
møter. I spesielle tilfelle kan saksbehandlingen foregå ved
telefonmøter eller e-post.
Hedersnemnden fører protokoll over sitt arbeid hvor det
opplyses om:
Navn på forslagsstiller.
Den foreslåtte hedredes navn.
Hedersnemndens begrunnelse for sitt råd.
Hedersnemndens forslag til Forbundsstyret.
Forbundsstyrets vedtak når dette foreligger
Protokollen underskrives av samtlige som deltar i behandlingen. Protokollen skal kun være tilgjengelig for Hedersnemndens egne medlemmer. Dog kan NROFs president få
opplysninger på spesiell forespørsel.
Hedersnemnden fører fortegnelse (uten begrunnelse) over
tildelinger av hedersbevis og dato for tildelingen. Fortegnelsen skal være tilgjengelig for alle Forbundets tillitsmenn
og kan på anmodning gjøres tilgjengelig for medlemmene.
§ 4 Rapportering
Formannen i Hedersnemnden legger normalt frem nemndens råd muntlig for Forbundsstyret.
§ 5 Vedtektsendringer
Disse vedtektene kan endres eller gis tillegg av Landsmøtet.
Slike endringer kan bare vedtas med 2/3 flertall, og etter at
endringsforslag er meldt som sak til behandling på LM i
henhold til NROFs vedtekter.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 120
Vedtekter for NROFs hederstegn10
§ 1 Formål
1
Hederstegnet kan tildeles medlemmer eller andre for særlig
fortjenestefullt virke eller fremme av NROFs formål.
2
Hederstegnet er personlig, og kan ikke utleveres til andre til
demonstrasjons- eller samlerformål.
§2 Utførelse
1
NROFs Hederstegn er Forbundets devise i kunstnerisk utførelse med to offiserssabler med kryssende klinger, tre brennende bomber, eikekrans og krone og devisen «Pro Patria»
2
Hederstegnet er preget i haute, relieff i gull, devisen i sort
emalje. Hederstegnet er 33 mm bredt og bæres i et like
vatret silkebånd i fargene lys marine og hvitt i like brede
vertikale striper, fire blå og tre hvite.
3
Som miniatyr har Hederstegnet samme utførelse, men kronen og eikekransen er sløyfet. Gullknappen har bare kryssende klinger.
4
Ved tildeling følger diplom, miniatyr, gullknapp og bånd til
spenne.
§ 3 Saksbehandling
10
Fastsatt av NROFs Forbundsstyre 12. oktober 1977, revidert 27.
juni 1979, 13. desember 1982 og 1. juni 2002. Endret av Landsmøtet
1. juni 2013
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 121
1
2
3
Forslag om tildeling av Hederstegn kan fremmes av ethvert
medlem eller gruppe av medlemmer i Forbundet og skal
stiles til Forbundsstyret.
Vedtak fattes av Forbundsstyret etter behandling i og råd
fra NROFs Hedersnemd. Vedtak om tildeling skal være enstemmig i Forbundsstyret.
Hvis det foreligger forslag om tildeling av Hederstegn til
medlem eller varamedlem i Forbundsstyret, fratrer vedkommende under behandling av saken.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 122
Vedtekter for NROFs Hedersplakett11
§ 1 Formål
1
NROFs Hedersplakett kan gis til medlemmer av Forbundet
eller andre personer som, avdelinger, institusjoner mv. for
fortjenestefull innsats for Forbundet eller for annen innsats
til fremme av Forbundets virksomhet.
2
Hedersplaketten er personlig, og kan ikke utleveres til
andre til demonstrasjons- eller samlerformål
§2 Utførelse
1
NROFs Hedersplakett er Forbundets merke med skjold,
sverd, bladkrans og krone montert på en skjoldformet plate
av tre.
2
Merket er utført i ca. 3 mm tykk messing, er ca. 120 mm
høyt og kolorert i Forbundets farger; rød, hvit, blå og grønn
emalje, samt gull eller pusset messing. Platen, som har
opphengsfeste, er ca. 220 mm høy og 170 mm bred langs
øvre kant. På platen, like under merket, er det montert et
messingbånd med hvor Forbundets devise Pro Patria er
påmalt.
§ 3 Saksbehandling
1
Forslag om tildeling av Hedersplakett kan fremmes av ethvert medlem eller gruppe av medlemmer i Forbundet og
skal stiles til Forbundsstyret.
2
Hedersplakett kan ikke tildeles en person eller institusjon
11
Fastsatt av Forbundsstyret 12. oktober 1977, endret av FS 9.
februar 1984, 26. september 1985, 1. juni 2002. Vedtatt av
Landsmøtet 1. juni 2013
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 123
3
4
som tidligere er tildelt NROFs Hederstegn.
Vedtak fattes av Forbundsstyret etter behandling i og råd
fra NROFs Hedersnemd. Vedtak om tildeling skal være enstemmig i Forbundsstyret.
Vedtak om tildeling kan ved tidsnød fattes av Forretningsutvalget. Slik tildeling skal rapporteres til Hedersnemden og
Forbundsstyret snarest etter tildelingen.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 124
Vedtekter for Æresmedlemskap i NROF12
§ 1 Formål
Æresmedlemskap er den høyeste anerkjennelse Norske
Reserveoffisers Forbund kan gi.
§2 Kriterier for tildeling
1
Medlemmer av Kongehuset med interesse for forsvarssaken.
2
For andre:
a Tidligere mottatt Forbundets Hederstegn.
b Langvarig og særlig fortjenestefullt virke for NROF eller
Forbundets formål.
c Forsvarsrelatert aktivitet utenom NROF.
§ 3 Omfang
Det totale antallet æresmedlemmer bør være sterkt begrenset, og ikke overstige 3-6 personer utenom medlemmer av Kongehuset.
§ 4 Saksbehandling
Forslag om Æresmedlemskap behandles av Hedersnemnden og fremmes av styret for Landsmøtet. Forslaget legges
frem muntlig av Presidenten.
Tildelingen skal foretas ved en passende anledning. Det
informeres om tildelingen ved pressemelding og i Forbundets egne kanaler.
Til Æresmedlemskapet hører et spesielt diplom.
Æresmedlemmet er livsvarig medlem av Forbundet og
fritatt for kontingent.
§ 5 Vedtektsendringer
Disse vedtektene kan endres eller gis tillegg av Landsmøtet. Slike endringer kan bare vedtas med 2/3 flertall, og
etter at endringsforslag er meldt som sak til behandling på
LM i henhold til NROFs vedtekter.
12
Vedtatt på Landsmøtet 1. juni 2002 og justert på ekstraordinært
Landsmøte 1. juni 2013.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 125
Vedtekter for lokalt æresmedlemskap i NROF13
§ 1 Formål
Lokalt æresmedlemskap er den
høyeste anerkjennelse en avdeling i
Norske Reserveoffisers Forbund kan
gi.
§2 Kriterier for tildeling
1
Langvarig skal ha utført særlig fortjenestefullt virke for
avdelingen.
2
Kandidaten skal ha vært medlem i NROF i minimum 25 år,
men behøver ikke ha vært medlem i samme NROF-avdeling
hele tiden.
3
Kandidaten skal fortsatt stå som betalende medlem.
§ 3 Omfang
Det totale antallet æresmedlemmer bør være begrenset.
§ 4 Saksbehandling
Forslag om lokalt æresmedlemskap behandles og avgjøres
av styret i vedkommende avdeling.
Til Æresmedlemskapet hører et jakkemerke og et spesielt
diplom.
§ 5 Vedtektsendringer
Disse vedtektene kan endres eller gis tillegg av Landsmøtet.
Pins til jakke og diplom kjøpes fra sekretariatet
14
13
Vedtatt av Forbundsstyret 10. desember 2011, endret av
Landsmøtet 1. juni 2013
14
Pins til jakke og diplom koster kr 100,- pr. sett.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 126
Vedtekter for NROFs aktiviseringsfond15
§ 1 Formål
NROFs aktiviseringsfond har som formål å øke aktiviteten
lokalt og sentralt og sentralt ved å belønne for, inspirere til
og støtte øket innsats og aktiviteter.
§2 Styre
Fondet har et eget styre som rapporterer til NROFs Landsmøte og som består av:
 En formann, ett styremedlem og to varamedlemmer
valgt av Landsmøtet
 Ett styremedlem oppnevnt av og blant NROFs Forbundsstyres medlemmer
 NROFs generalsekretær
Styrets funksjonstid følger Forbundsstyrets. Fondsstyret
foretar sin saksbehandling i vanlige styremøter eller telefonmøter, innkalt / varslet av formannen med minst 10 dagers svarfrist. Styret er beslutningsdyktig når de Landsmøtevalgte styremedlemmer og minst ett av de andre styremedlemmene har deltatt i styrebehandlingen.
Fra saksbehandlingen skrives referat, som skal inneholde
liste over innkomne forslag / søknader og eventuelle vedtak
om tildelinger med en kort begrunnelse. Ved stemmelikhet
har formannen dobbeltstemme.
§ 3 Tildelinger fra fondet
For å fremme fondets formål, kan Fondsstyret utdele en pris
og / tildelinger fra fondet innenfor følgende rammer:
a Fondsstyret kan tildele en hederspris for hvert kalenderår til
den avdeling som i løpet av dette året har vist særlig gode
resultater og høy aktivitet til fremme av NROFs formål og slik
har kvalifisert seg til prisen «Årets avdeling». Tildelingen av
prisen, med tilhørende plakett med inskripsjon, bør skje på
NROFs Landsmøte eller formannskonferanse. Tildelingen, og
begrunnelsen for den, skal kunngjøres i Pro Patria. Prisens
størrelse bestemmes av Fondsstyret i hvert enkelt tilfelle.
15
Vedtatt av Landsmøtet 5. juni 2004 og endret av LM 20. mai 2006
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 127
Begrunnet forslag om pris til «Årets avdeling» sendes Fondsstyret innen utløpet av mars måned det påfølgende år. Forslag kan sendes av FS, FU, enkeltmedlemmer eller av avdelingsstyre.
b Fondsstyret kan gi tildeling(er) fra fondet til avdeling(er) som
har gjennomført enkeltaktivitet av særlig stor betydning for
fremme av NROFs formål og som har medført utgifter og
innsats utover det som med rimelighet kan forventes av en
aktiv avdeling. I særlige tilfelle kan Fondsstyret og forhåndstilsagn omstøtte til planlagte aktiviteter av samme karakter.
To eller flere avdelinger som går sammen om å gjennomføre
et arrangement eller aktivitet kan fremme felles søknad om
støtte.
Fondsstyret skal behandle søknader om tildelinger fra fondet
tre ganger pr. år, snarest mulig etter utløpet av april, august
og desember måned.
Begrunnet søknad om tildelinger fra fondet kan fremmes av
vedkommende avdelingsstyre® og sendes Fondsstyret innen
utløpet av april, august og desember måned
De enkelte tildelingers størrelse vurderes i hvert enkelt tilfelle av fondets styre. Ved vurderingen skal det tas hensyn til
vedkommende avdeling(ers) størrelse og økonomi, likesom
det skal tas hensyn til de påførte eller budsjetterte utgiftene
til de aktiviteter det søkes støtte til.
c Fondsstyret kan gi tildeling fra fondet til FS eller til utvalg,
komité eller prosjektgruppe, oppnevnt eller valgt av LM, FS
eller FU, som støtte til gjennomføring av særlig prosjekt,
aktivitet eller anskaffelse som det ikke finnes rom for i ordinære driftsbudsjetter og som også vil gi effekt for avdelingene.
Begrunnet søknad om tildeling fra fondet kan fremmes av FS
elelr utvalg, komité eller prosjektgruppe. Søknad skal sendes
Fondsstyret etter de samme regler og prinsipper som omtalt
i § 3, punkt b.
§ 4 Fondets forvaltning og regnskapsførsel
Fondsstyret skal plassere fondets midler til høyest mulig
avkastning i bank eller på annen måte med samme sikkerhet.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 128
Fondets midler skal holdes fullstendig adskilt fra NROFs øvrige konti og midler. Fondet skal disponeres av Fondsstyrets
formann og NROFs generalsekretær. Ingen midler kan disponeres fra fondet uten vedtak i Fondsstyret.
Fondet skal fra og med 1. juli 2004 regnskapsmessig være
delt i to, slik:
 Kr. 850.000 av de samlede midler kalles «Grunnfondet». Fra dette delfond kan det ikke deles ut midler.
Til Grunnfondets skal det ved hvert kalenderårs slutt
tilføres en andel av avkastningen, vurdert opp mot
renteverdi og kroneverdiens utvikling, for i rimelig
grad å vedlikeholde Grunnfondets realverdi.
 De resterende midler kalles «Disposisjonsfondet», til
dette delfond tilføres fondets avkastning etter eventuelle overføringer til Grunnfondet. Eventuelle tildeling skjer fra Disposisjonsfondet. De samlede tildelinger kan i løpet av ett år ikke overstige 50 % av
disposisjonsmidler pr. 1. januar samme år.
Fondsstyret skal føre regnskap for fondet. Regnskapet skal
revideres av NROFs valgte revisor og fremlegges for Landsmøtet med rapport om fondets utvikling og tildelinger i perioden. Regnskapet avsluttes ved kalenderårets utløp. Vedtatte tildelinger i perioden fra siste regnskapsavslutning og
frem til Landsmøtet, skal rapporteres til LM.
§ 5 Vedtektsendringer - oppløsning
Disse vedtekter kan endres eller gis tillegg av NROFs Landsmøte. Slike endringer kan bare vedtas med minst 2/3 flertall
og etter at endringsforslaget er meldt som sak til behandling
på LM, som fastsatt i NROFs vedtekter.
En oppløsning av fondet kan kun skje etter vedtak på LM
med minst 2/3 flertall og etter at endringsforslaget er meldt
som sak til behandling på LM, som fastsatt i NROFs vedtekter. Ved oppløsning disponeres midlene etter LMs bestemmelse.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 129
Stadgar för Det Nordiska
Reservofficerspresidiet16
§1. Samarbete
Det nordiska reservofficerssamarbetet sker genom de fyra nordiska
reservistförbunden:




Hovedorganisationen for personel af reserven i Danmark
(HPRD)
Suomen
Reserviupseeriliitto
–
Finlands
Reservofficersförbund (FROF)
Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF)
Sveriges Reservofficerare (SVEROF)
Samarbetet leds och
Reservofficerspresidiet”.
samordnas
genom
”Det
Nordiska
§2. Språk
Presidets arbetsspråk är svenska. För skriftliga arbeten tillåts även
dokument på danska och norska.
§ 3. Historia
Det nordiska reservoffiserssamarbetet inleddes i 1935. I en
anslutning till genomförandet av de årliga nordiska mästerskapen i
fälttävlan hölls möte mellan ordförandena i de nordiska förbunden.
Dessa
möten
formaliserades
senare
i
”Nordisk
Ordförandekonferens”. 1958 blev samarbeiet ytterligare utvigdat
genom upprättandet av ”Det Nordiska Reservofficerspresidiet”.
Stadgarna för det nordiska Reservofficerspresidiet har i stort varit
oförändrade under tiden 1958 till 1988, då föreligger stadgar
antagits av det nordiska reservofficerspresidiet och godkändts av de
nordiska förbunderna.
16
Godkänd av Det Nordiska Reservofficerspresdiet 27. augusti 1988,
reviderad 18. januari 2014
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 130
§4. Säte
Presidiets säte och adress är hos tjänstgörande generalsekretärare
för det nordiska reservofficerspresidiet.
§5. Syfte
Syftet med det nordiska reservofficerssamarbetet är att utbyta
idéer och erfarnheter och att stimulera förbundens arbete i varje
land till gagn för det egna landets försvar. Detta uppnås genom att
förmedla kontakt, kommunikation och insikt emellan reservister
i de nordiske länderna.
NP skal arbejde for at formidle kontakt, kommunikation og
indsigt mellem reservister i de Nordiske lande. Dette sker især
gennem udnyttelse af medlemmernes nationale digitale medier.
Syftet uppnås blant annat genom att utnytja medlemmarnas
nationale digitale medier så väl som konferenser, möten, militär
idrott, deltagande i kurser, lokalt samarbete, ömsesidigt deltagande
i förbunds- och landsmöten, generalförsmlingar med mera.
§6. Uppgift
Det nordiska reserviofficerspresidiet skall leda och samordna det
nordiska reservofficerssamarbetet.
Presidiet skall:





Behandla alla frågor rörande det nordiska
Planlägga
och
genomföra
ett
årligt
nordiskt
reservofficerspresidiummöte,
Fastställa
bestämmelser
för
det
nordiska
reservofficersmästerskapen i fälttävlan,
Främja och eventuellt samaordna det lokala nordiska
reservofficerssamarbetet, och
Fatta beslut om tilldeling av Norden-plaketten.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 131
§7. Sammansättning
Det nordiska reservofficerssamarbetet består av 5-18 medlemmar.
Presidiemedlemmar är ordföranden eller en av ordföranden utsedd
person i vart och ett av de fyra nordiske reservofficersförbunden
samt högst två ytterligare representanter från varje förbund. Härvid
bör eftersträvas sakmässig kompetens i de frågor presidiets skall
behandla, kontinuitet, åldersspridning, geografisk fördelning och
försvarsgrensrepresentation.
Härutöver är generalsekreteraren och vice generalsekreteraren, då
sådan är utsedd, medlemmar av presidiet.
Presidiet kan inbjuda gjäster att delta i presidemötena.
§ 8. Ordförande i presidiet
Ordförandeskapet i det nordiska reservofficerspresidiet växlar
mellan förbunden för ett kalendeår åt gången. Ordförenade i
presidiet är ordföranden i det förbund, som under pågående år
genomför det nordiska reservofficersmötet.
Om presidiets ordförande får förhinder, kan vederbördandes
förbund inom eget förbund utse en ställföreträdare.
Presideiets ordförande leder mötena.
§9. Beslut
Beslut i det nordiska reservofficerspresidiet fattas enhälligt av de
representerade fyra förbunden. Vid oenighet mellan enskilt
förbunds representanter i det nordiska reservofficerspresidiet
utövas beslutanderätten av förbundets ordförande eller, vid dennes
förfall, av den presidiemedlem som förbundet utsett.
§11. Utskott
Presidiet kan tilsätta utskott för behandling av bestämda uppgifter.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 132
§12. Nordenplaketten
Det nordiska reservofficerspresidiet fastställer regler för tilldelning
av Norden-plaketten.
§13. Generalsekretariatet
För att bistå det nordiska reservofficerspresidiet med att lösa
presidiets uppgifter utser presidiet en generalsekreterare.
Generalsekreteraren väljs för två år och kan omväljas en gång.
Uppgiften soim generalsekreterare växlar mellan förbunden i den
ordning som fastställes av presidiet.
Det förbund ur vilket generalsekreteraren är utsedd, kan besluta om
det tillika skall utses en vice generalsekreterare. I sådant fall skall
förbundet göra framställan härom till presidiet, som derefter utser
en vice generalsekreterare från samma förbund.
Vice
gerneralsekreteraren
skall
i
samarbete
med
generalsekreteraren lösa de uppgifter, som tilldelas denne, och
träder vid förfall för generalsekreteraren i dennes ställe.
§14. Generalsekreterarens uppgifter
Presidiet besluter om de uppgifter, som generalsekreteraren skall
lösa. Bland generalsekreterarens uppgfter finns:






Att säkerställa uppföljning och verställande av de beslut,
som presidiet fattat,
Att kalla till möten för det nordiska reservofficerspresidiet
och utarbete dagordning för dessa,
Att föra protokoll vid presidiemöten och ombesörja
utsänding av dem,
Att omhandla presidiets arkiv
Att föra förtekning över tilldelning av Norden-plaketten och
över tilldelning av de nordiske reservofficersförbundens
hederstecken till mottagare från andra nordiske länder,
Att före presidiets räkenskaper och utarbeta budget, samt
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 133

Att lösa de uppgifter i övrigt, som presidet fastställer
§15. Kostnader
Alla kostnader vid det årliga reservofficerspresidiet avseende
arrangemang, bestrids av det förbund som är värd för mötet.
Kostnader för delegaternas rese och logi, bestrids av de olika
förbunden. Kostnaderna för generalsekreteraren och vice
generalsekreteraren bestrids av det förbund til vilket de hör.
Generalsekreterarens övriga kostnader för kontorsmateriel, porto
och telefon med mera bestrids av det förbund til vilket han hör.For
specielle syften kan särskilt finansiering anfrågas. Detta kräver
konsensus.
§16. Ändring av stadgarna
Andring av dessa stadgar kräver presidiets enhälliga beslut.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 134
Stadgar för Nordenplaketten17
Hovedorganisationen af Reserven i Danmark, Suomen
Reserviupseeriliitto-Finlands Reservofficersförbund,
Norske
Reserveoffiserers Forbund och Svenska Reservofficersförbundet
har beslutat låta prägla en Norden-plakett och för detta förmål
godkänd följande stadgar:
§1.
Plaketten kallas Norden-plaketten. Plaketten, som till formen är
rektangulär, tillverkas av brons och monteras på en trädskiva.
Plaketten bär en bild av den Norden-medalj, som utdelas som pris
vid reservofficerarnas nordiska mästerskapsttävlingar. Dedikation
graveras på plaketten.
§2.
Om tilldelandet av Norden-plaketten beslutar Presidiet för de
Nordiska Reservofficers-organisationerna (NP). Utdrag av
mötesprotokollet tillsändas samtliga ovannämde förbund.
§3.
Det ankommer på vederbördande reservofficersorganisations
styrelse, att föreslå personer från det egna landet till erhållande av
plaketten. Förslaget ställes till Presidiet för de Nordiska
Reservofficers-organisationerna. Förslagen föredras av ordföranden
för vederbördande organisation. Presidiet kan även på eget initiativ
besluta om tilldelande av Norden-plaketten. För beslut om
tilldelning av plaketten fordras enhällighet.
§4.
Norden-plaketten kan tilldelas person för:

Mångårig och förtjänstfull verksamhet
officerarnas nordiska samarbete
för
reserv-
17
Instiftad den 3. oktober 1959, ändrad 25. augusti 1989 och 18.
Januari 2014
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 135




Upprepat och förtjänstfull deltagande i reservofficerarnas
nordiska mästerskap, i egenskap av ledare eller
tävlingsdeltagare;
Förtjänstfull och trogen medverkan i egenskap av
funktionär vid reservofficerarnas mästerskapstävlingar;
samt
Person, som på annat sätt under en längre tid visat
speciellt intresse för reserviofficerarnas nordiska
samarbete.
Norden-plaketten kan även delas ut i det fall där det inte
rör sig om samarbete emellan alla fyra nordiska länderna.
§5.
Norden-plaketten kan tildelas institution eller sammanslutning, som
på ett värdefullt sätt gagnat reservofficerarnas nordiska samarbete.
§6.
Norden-plaketten skall i regel utdelas i samband med
reservofficerarnas nordiska mästerskapstävlingar, möten och
konferencer.
Presidiet för de Nordiska Reservofficers-organisationerna kan
besluta, att tildelad Norden-plakett överräckes til vederbördande
vid annat tillfälle.
§7.
Kostnader i förbindelse med utdelning av Norden-plaketten, bärs av
det förbund, till vilket mottakaren hör
§ 8.
Presidiet för de Nordiska Reservofficers-organisationerna kan
föreslå ändringar av dessa stadgar. Ändringarna skall godkännes av
respektive förbundsstyrelser.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 136
Forsvarssektorens verdigrunnlag
Forsvarssektoren har utarbeidet et eget verdigrunnlag. FS mener at
det er en god rettesnor for NROF og har vedtatt at Forsvarets verdigrunnlag gjøres gjeldende for Forbundet.
Innledning
Forsvarssektoren skal forsvare norsk territorium, befolkning og
interesser. Den skal også fremme visse allmenne verdier. Verdigrunnlaget for sektoren skal synliggjøre disse verdiene.
Dette er et verdigrunnlag for hele forsvarssektoren. Sektoren omfatter Forsvarsdepartementet og fire underlagte etater – Forsvaret,
Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets Forskningsinstitutt. Alle disse er forpliktet av verdigrunnlaget. Kjerneverdiene og verdigrunnlagene som allerede er utarbeidet i hver av de
fire etatene, ligger fast. Forsvarssektorens verdigrunnlag sammenfatter og danner en overbygning. Det er en visjon vi strekker oss
etter, og det skal samle, bevisstgjøre og forplikte hele sektoren.
Som verdibasert organisasjon blir vi målt ikke bare på hvordan vi
løser våre oppdrag, men også på hvilke verdier vi har og om vi faktisk etterlever dem på en etisk forsvarlig måte. Er vi lite bevisste
verdiene og etikken, mister vi både motivasjon og troverdighet. Er
verdibevisstheten stor, og vi operasjonaliserer dem på en etisk måte, virker verdiene samlende og inspirerende, og vårt omdømme
styrkes. Verdibevissthet og en etisk forsvarlig virksomhet er derfor
mål for sektoren.
Verdigrunnlaget er bygget opp rundt samfunnsrollen forsvarssektoren har, og noen verdier vårt samfunn er bygget på. Dette som
bakgrunn for et sett med kjerneverdier på tvers av sektoren.
Forsvarssektorens rolle og virksomhet
Forsvarssektoren er til for å forsvare Norges frihet. Forsvaret er
statens primære maktapparat for suverenitetshevdelse og vern mot
ytre trusler. Militærmakt er ett av flere virkemidler en suveren stat
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 137
kan ta i bruk for å verne om sine interesser og verdier, og sikre nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet.
Forsvarets kjerneoppgave er å skape tilstrekkelig krigsforebyggende
terskel. En slik terskel er vårt fremste vern for vår suverenitet og for
å forebygge krig og konflikt i Norge. Dette innebærer en rekke deloppdrag. Først og fremst skal Forsvaret, med støtte fra våre allierte,
forsvare Norges suverenitet og territorielle integritet. Videre skal
Forsvaret bidra til håndhevelsen av Norges suverene rettigheter,
samt til å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske
kriser i Norge og norske nærområder i fredstid. Forsvaret skal også
bidra til å ivareta samfunnssikkerheten, noe som er blitt stadig viktigere med et endret trusselbilde. For eksempel har Forsvaret primæransvaret for å håndtere terroranslag som konstateres å være et
væpnet angrep mot Norge, og som utløser selvforsvarsrett etter
internasjonal rett. Forsvaret skal også bidra til et kollektivt forsvar, i
tråd med Atlanterhavspaktens bestemmelser, og til flernasjonal
krisehåndtering. Arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet innenfor rammene av folkeretten og FN-pakten står også sentralt.
Forsvarssektoren kjennetegnes ved stor variasjon i etatenes ulike
organisasjonsformer, oppdrag og oppgaver. Forsvaret spiller, som
største etat i forsvarssektoren, en hovedrolle. De øvrige etatene har
selvstendige ansvarsområder, eller støtter Forsvaret. Overordnet
står departementet, som representerer den politiske og demokratiske styringen med Forsvaret, gjennom å utøve regjeringens forsvars- og sikkerhetspolitikk. En slik måte å styre militærmakten er
en forutsetning for å gi den legitimitet.
Gjennom arbeidet i forsvarssektoren oppnås blant annet fred, sikkerhet og suverenitetshevdelse gjennom operativ bruk av militære
styrker ute og hjemme. Unge mennesker deltar i verneplikten; det
skapes kompetanse, kunnskapsutvikling og forskning. Det foretas
sikkerhetsvurderinger. Store ressurser og verdier forvaltes. Det
bedrives sivilt-militært samarbeid, og vi deltar aktivt i NATO og FN.
I forsvarssektoren skapes og gjenskapes mening og identitet, tradisjon og kultur. Dette berører svært mange nordmenn direkte eller
indirekte – i generasjon etter generasjon.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 138
Samfunnsverdier
Samfunnets verdier er i stadig utvikling. Verdier skapes og gjenskapes kontinuerlig. I dagens samfunn er bredden større enn tidligere.
Likevel kan noen verdier trekkes frem som sentrale i verdiplattformen for det moderne norske samfunnet. Dette i kombinasjon med
åpenhet for endring og respekt for mangfold.
Et nytt og mangfoldig Norge innebærer på noen områder et utvidet
verdibilde. Samtidig er vi historisk og verdimessig tuftet på kristne
og humanistiske idealer. Idealene finner vi også igjen i andre religiøse og kulturelle tradisjoner. Sentralt står normer for mellommenneskelig adferd. Den gylne regel, som finnes i ulik versjon i alle verdens religioner, sier at vi skal gjøre mot andre som vi vil at andre
skal gjøre mot oss. Mange av de kristne og humanistiske idealene
har røtter i den filosofiske tenkningen fra antikkens Hellas. Platons
filosofi fremhever dydene visdom, rettferd, måtehold og mot, og
gjennom kristendommen kommer i tillegg dydene tro, håp og kjærlighet. Filosofen Immanuel Kant krever at vi aldri skal bruke andre
mennesker bare som midler, men alltid også som ”mål i seg selv”.
Det betyr at hvert menneske har sin selvstendige, iboende verdighet. Formuleringen brukes i innledningen til FNs menneskerettserklæring. Menneskets iboende verdighet er en grunnforutsetning i
det vi bredt kan kalle humanismen.
Det er over mange århundrer utviklet etiske prinsipper for å regulere krigføring og konflikthåndtering; rettferdig krig-tradisjonen. Prinsippene omhandler når det er riktig å gå til strid, og hvordan stridshandlinger bør foregå. De folkerettslige regler om staters rett til
bruk av makt er regulert i FN-pakten. Selv om en fremmed stat har
brutt disse reglene, gjelder fortsatt reglene i krigens folkerett for
militære og sivile, slik Norge gjennom konvensjoner som for eksempel Genèvekonvensjonene og sedvanerett er forpliktet til.
Vi hegner om demokratiet, rettsstatens prinsipper, menneskerettighetene, menneskeverdet og den internasjonale rettsorden. Vi
forsvarer Norge og det norske folk, gjennom å opprettholde og
ivareta samarbeidet med andre land og organisasjoner som FN,
NATO og EU. Som medlem av verdenssamfunnet og i solidaritet
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 139
med andre land, har vi også ansvar for å bidra til stabile og forutsigbare forhold i våre nærområder så vel som i verden for øvrig. Vi
viderefører her en lang norsk tradisjon med internasjonalt engasjement, i tråd med Arnulf Øverlands dikt “Du må ikke sove”; i sitatet
”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg
selv”.
Kjerneverdier
Mange organisasjoner utvikler egne kjerneverdier. Kjerneverdier er
en viktig forutsetning for å nå virksomhetens mål. Kjerneverdier er
også med på å sette etikk på dagsorden.
Forsvarssektorens har mange ulike mål og spesialiseringer. Noen
felles kjerneverdier skal likevel ligge til grunn for aktiviteten i etatene. Disse kjerneverdiene er åpenhet, vidsyn, respekt, ansvar og mot.
Verdiene, med tilhørende beskrivelser, ble til blant annet på basis
av en spørreundersøkelse med over 1300 respondenter blant sektorens medarbeidere våren 2011. De ble spurt om hvilke verdier som
var særlig viktige for at sektorens oppdrag kan utføres på en god
måte. Flere av kjerneverdiene er å finne blant de fire etatenes kjerneverdier. De kan sies å beskrive hvem og hva den enkelte og organisasjonen ønsker å være.
For at en organisasjon skal sies å utøve god etikk, er det ikke nok å
ha verdier. Det er avgjørende at kjerneverdiene anvendes for å
gjøre det rette og gode. For eksempel kan kjerneverdien mot brukes
for et edelt eller moralsk forkastelig formål. Det er ikke her mulig å
beskrive i detalj hva det rette og gode består i. Likevel utdypes på
de neste sidene hver kjerneverdi, som inspirasjon og rettesnor for
organisasjonen og den enkelte.
Åpenhet
I en organisasjon preget av åpenhet, sitter organisasjonene som i
glasshus, med innsyn fra og utsikt til samfunnet. Det spilles med
ærlige motiver og åpne kort.
Ledere kommuniserer målene tydelig, og de erkjenner at målene,
om nødvendig, kan endres dersom forutsetninger endres.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 140
Det skjer inkluderende prosesser, der det tenkes nytt og kritisk, i
forkant av beslutninger – og det tas tydelige beslutninger, der begrunnelsene kommuniseres. Det er lojalitet til beslutninger, for å nå
målene.
Organisasjonen har arenaer for levende debatt, ros og kritikk, og
system for varsling som brukes.
Vidsyn
En vidsynt organisasjon makter å unngå sneverhet og innadvendthet, og erkjenner at den er del av noe større. Det regionale, nasjonale og globale perspektivet er med.
Det er romslighet hva angår mangfoldet og ulikhetene i organisasjonen. Fokuset er på fremtiden - på å rekruttere, utvikle og beholde bred og relevant kompetanse, og på å skape og bidra til sektorens utvikling.
Det vidsynte perspektivet gir en forståelse for at ressursene er begrenset. Derfor tenkes det nytt for å gjøre det beste ut av eksisterende ressurser og for å rekruttere for fremtiden. Det hersker stor
fleksibilitet – evne til rask endring og tilpasning.
Respekt
I en organisasjon preget av respekt merkes dette av personellet.
Man respekterer og samarbeider med hverandre - på tvers av ulik
bakgrunn, kompetanse og posisjon. Personer, uansett kjønn, livssyn,
seksuell legning eller etnisk opprinnelse verdsettes likt og i kraft av
sin person. Organisasjonen går i bresjen for å motarbeide mobbing,
trakassering og annen diskriminering, og søker å rettlede og behandle på anstendig vis også den som har trådt feil.
Den enkelte er ydmyk hva angår egen rolle, sektorens rolle og ressursbruk. Forvaltning er effektiv og forsvarlig. Mest mulig av hver
krone og innsats går til verdiskapning.
Det er lojalitet til det overordnede oppdraget, som skal utføres i
tråd med den best tilgjengelige praksis, faglige anbefalinger og juridiske forpliktelser. Lojalitet handler også om å spille på lag. Samtidig
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 141
forstås lojalitet ikke som blind lydighet. Det betyr at en plikt til å
følge pålegg og ordre ikke innebærer en plikt til å gjøre noe ulovlig
eller uetisk.
Ansvar
Organisasjonen tar et samfunnsansvar og et ansvar for å nå sektorens mål. Målene og etterlevelsen av dem følges opp. Målrettet
handlekraft og initiativ belønnes.
Ledere tar ansvar for planlegging, gjennomføring og ferdigstilling av
oppdrag. De tar ansvar for sine medarbeidere, slik medarbeiderne
også støtter opp om sine ledere. Dette er med på å bygge gjensidig
tillit. Ansvar delegeres så langt det er mulig. Medarbeidere følger
opp sitt medansvar for måloppnåelse.
Kvalitetskravene opprettholdes og følges opp.
Mot
Mot og tapperhet preger organisasjonen. Dette innebærer at organisasjonen tør å ta selvkritikk og er læringsvillig, blant annet ved at
ledere skaper en kultur for konstruktive tilbakemeldinger.
Ledere og medarbeidere er bevisste på egne roller, slik at de kan
utføre sitt arbeid på en upartisk og ryddig måte. Den enkelte er
åpen for å veilede eller korrigere, og for å bli veiledet. Den enkelte
evner å si ifra dersom en handling strider mot det som er rett.
Det erkjennes at risiko er del av hverdagen, og at mot ikke er motsatsen til sikkerhet. Likevel, dersom situasjonen og oppdraget krever det, setter den enkelte eget liv og egen velferd til side. Utvist
mot blir belønnet.
Verdi gjennom handling
Dette verdigrunnlaget skal påvirke alle virksomhetene i forsvarssektoren. Som en overbygning for etatenes egne kjerneverdier og verdigrunnlag, skal det innarbeides og konkretiseres.
At verdiene ligger i ryggmargen skjer ikke av seg selv. Det må kontinuerlig innsats til. Vi er alltid på vei; vi kan alltid bli bedre. Derfor
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 142
har sektoren et ansvar for å holde verdiene levende, samt å rettlede
til å anvende verdiene på en etisk god måte. Dette betyr blant annet
at man hele tiden må utvikle og anvende god etisk kompetanse og
gode eksempler på praksis i arbeidet med verdiene. Verdi- og etisk
bevissthet skal inngå i alles kompetanse, uansett spesialisering.
Ledere er rollemodeller og kulturbærere. De skal motivere og skape
rom for refleksjon og diskusjoner, og søke å nå målene for holdningsarbeidet. Den enkelte medarbeider har et like stort ansvar.
Mange som jobber i forsvarssektoren, oppgir i medarbeiderundersøkelser at én av de positive sidene ved tjenesten er handlefriheten.
Det betyr å ta ansvar, også på dette området. Felles for både ledere
og medarbeidere er en åpenhet og læringsvilje, og noen ganger å
utfordre egne eller andres holdninger og handlinger.
Bevisstgjøringen kan skje gjennom foredrag og undervisning, handlingsplaner, temadager, dilemmatrening basert på konkrete eksempler og caser, møter, medarbeidersamtaler, veiledning, nettportaler, e-læring, m.m. Målet er implementering og synlige resultater.
Arbeidet med holdninger, etikk og ledelse kallles HEL-arbeidet.
Verdigrunnlaget for forsvarssektoren inngår her. Alle etatene og
departementet har som oppdrag å rapportere på HEL-arbeidet.
Forsvarssektoren er allerede en verdibevisst sektor. Forutsetningene er dermed til stede for at forsvarssektorens verdigrunnlag skal
slå rot i hele sektoren, og for at fokuset vil være kontinuerlig. Fremtiden ser lovende ut - nå er det opp til sektoren selv.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 143
Avtaler
Samarbeidsavtale mellom NROF og Forsvaret
1 Innledning
1.1 Hensikt
Forsvarssjefen ønsker å støtte NROF, som er en ressurs og et kompetansestøttende forbund for Forsvaret.
Denne samarbeidsavtalen har til hensikt å klargjøre hvilken støtte
Forsvaret skal gi til aktivitet i Norske Reserveoffiserers Forbund
(NROF). Denne samarbeidsavtalen erstatter avtalen av 1. juli 2005
1.2 Virkeområde
Samarbeidsavtalen har til hensikt å støtte opp om NROF og dets
medlemmer blant vernepliktig-, utskrevet- og HV – befal, som
ønsker å opprettholde tette forbindelser til Forsvaret gjennom
trening i militære ferdigheter og som samtidig ønsker å stille sin tid
og kompetanse til rådighet for Forsvaret, i forhold til Forsvarets
behov.
Samarbeidsavtalen er en helhetlig avtale som er inngått som en del
av Forsvarssjefens retningslinjer for lokale kontaktutvalg mellom
Forsvaret og reservebefalet. Avtalen omfatter også en regulering
av de forhold som følger av prinsippene for horisontal samhandel i
Forsvaret.
2 Avtalens omfang
2.1 Støtte til aktivitet
NROFs avdelinger gis:
økonomisk støtte til kontordrift som eks. kopiering og brevforsendelser.
anledning til å benytte militære skytebaner og skivemateriell vederlagsfritt og i henhold til avtalt aktivitetsplan.
etter søknad økonomisk støtte til leie av sivile skytebaner, primært
DFS’ skytebaner.
etter søknad støtte til arrangementer av større omfang.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 144
VPV gir støtte til NROF sentralt ved henvendelse om medlemmers
militære grader. Leder i NROFs avdelinger gis anledning til å kunne
kontakte HV-distriktet for bekreftelse om medlemmets grad.
2.2 Støtte til materiell
2.2.1 Generelt
Før utlevering skal leder for lokal NROF-avdeling kontakte HVdistrikt og sjekke at vedkommende som skal ha utstyr ligger i personellforvaltningsverktøyet P-3 samt Forsvarets forvaltningsverktøy SAP. Hvis NROF-medlemmet ikke er registrert, rekvirerer HVdistriktet rulleblad og ansattnummer.
Fremmøtet avtales på forhånd med lokal FLO-avdeling. Rekvittering på utlånt materiell gjennomføres årlig. Rekvitteringen skal skje
ved at FLO sender nye kvitteringer til den lokale NROF-avdeling,
som i sin tur sørger for at medlemmet utfører rekvitteringen. Deretter returnerer den lokale NROF-avdeling disse til FLO.
NROF forplikter å føre et sentralt register over alle våpen som er
lånt ut til NROF. FLO oversender kvartalsvis oversikter over våpen
utlånt til og innlevert fra NROF.
NROF sentralt skal utarbeide og fremsende en samlet MATERIELLPLAN for NROFs samlede matriellbehov for påfølgende år til HVST.
2.2.1.1 Krav til utlevering
NROF-medlemmet skal normalt ikke ha utlevert uniform fra Forsvaret. Kravene er lik dokumentasjon for utlån av uniform som for
utlån av håndvåpen. Våpen og materiell utlånes kun til personell
som Forsvaret kan benytte, dvs. i henhold til Vernepliktsloven til
utgangen av det år vedkommende fyller 55 år, og som i tillegg fyller
de fysiske krav Forsvaret stiller.
2.2.1.2 Ansvar
Det NROF-medlem som har utkvittert utstyret, står økonomisk
ansvarlig for dette. For eventuelle skader, bytte og fornying, gjel-
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 145
der samme bestemmelser som for Forsvarets personell.
2.2.1.3 Skade ved bruk av utlånt materiell
Ref: 1779 – Forsvarets reglement for utlån eller leie av materiell fra
Forsvaret, pkt 2.2.3.3:
Forsvaret har ikke noe form for ansvar overfor låne- eller leiekunde,
dersom denne skulle forulykke, skade seg eller andre under bruk av
Forsvarets utstyr/materiell. Forsvaret vil her kunne forbeholde seg
retten til å kreve at låne/leietaker selv tegner de nødvendige forsikringer som dekker eventuelle ulykker og skade.
2.2.1.4 Opplæring
NROF forplikter seg til å gi opplæring på utlånt materiell.
Ref: 1779 – Forsvarets reglement for utlån eller leie av materiell fra
Forsvaret, pkt 2.2.3.2: Forsvarets ansvar er avgrenset til utleie og
utlån av utstyr/materiell. Den enkelte lån- eller leietaker er ansvarlig for at brukerne kan dokumentere nødvendig egenferdighet. Ved
manglende egenferdighet må det avtales spesielt med FLO (fagansvarlig) slik at opplæring i bruken av utstyr kan gis før utlån eller
utleie iverksettes. Forsvaret vil kunne forbeholde seg retten til å
fakturere for opplæringen
2.2.2 Uniform
NROF- medlemmer som deltar i skyting og feltidrett kan gis anledning til utlån av personlig bekledning og utrustning i henhold til
egen sats NROF- befal. For deltagelse i nasjonal og internasjonal
virksomhet gis anledning til utlån av uniformer og tilleggsutstyr,
etter avtale mellom NROF sentralt og det aktuelle HV-distrikt.
2.2.3 Våpen til enkeltmedlemmer
2.2.3.1 Generelt
Aktive skyttere i NROF har etter bekreftelse fra formann i NROF
avdeling, anledning til å få utlånt ett stk. militært håndvåpen, av
type AG3 eller P80. Militært personell med mobiliseringsvåpen,
omfattes ikke av avtalen og nytter sitt mobiliseringsvåpen til
NROFs arrangementer.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 146
FLO lager er ansvarlig for å kontrollere at NROFs medlem ikke har
utlevert tilsvarende våpentype fra Forsvaret.
2.2.3.2 Krav til utlån av våpen
Følgende krav for å låne våpen:
Det skal være gjennomført og dokumentert opplæring på aktuelt
våpen
En skal ha deltatt som skytter på minimum 4 skytinger inneværende eller siste år. (Dette skal dokumenteres og legges ved søknaden)
En skal ha utvist generell god adferd og anses godt skikket til å
oppbevare og anvende militært våpen under trening og øvelse.
NROF har et særlig ansvar for å kontrollere at vedkommende er
befal, før utlån av våpen.
FG-godkjent sikkerhetsskap for oppbevaring av håndvåpen og ammunisjon. (Der kjøpskvittering ikke kan forelegges skal søker bekrefte på søknadsskjema at han har dette)
2.2.3.3 Rutiner
For første gangs utlån av våpen skal NROF medlemmet fremvise
gyldig sivilt våpenkort, godkjent våpensøknad fra politiet eller for
HV - personell å være klarert i lokal HV - nemnd. Reklarering av
personellet skal skje hvert 5. år gjennom politi eller HV-nemd.
Leder i NROFs avdeling skal vurdere, eventuelt godkjenne, attestere nye søknader om utlån av våpen og samt meddele resultatet til
søker og til nærmeste avdeling/lager i FLO. Kvittering for våpen og
personlig utrustning skal fornyes årlig. Fornyingen skal skje ved at
FLO sender rekvitteringer til NROF avdelingen, innen 15. januar
hvert år, som skal sørge for at medlemmet utfører rekvitteringen
innen 15. april samme år.
Når våpenet er utlevert og kvittert for, leverer FLO umiddelbart
kopi av attestert søknadsskjema til søker og sender kopi til NROF avdelingen. NROF - medlemmet forplikter seg til å fremvise våpenet for teknisk kontroll etter bestemmelser gitt av FLO. NROF -
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 147
medlemmet forplikter seg også til å vedlikeholde våpenet etter
gjeldende bestemmelser.
NROFs avdeling ved leder skal årlig innen utgangen av januar sende
liste over aktive skyttere til POC ved Heimevernsdistriktet og til
aktuelt FLO lager/avdeling.
Ved opphør av medlemskap i NROF eller dersom medlemmet ikke
lenger anses skikket til å ha våpen utlevert, skal våpenet uten opphold trekkes inn. NROFs lokalavdeling v/formann er ansvarlig for å
ta kontakt med medlemmet og avtale tidspunkt for innlevering til
FLO. Dersom et NROF medlem flytter til annet HV-distrikt, skal
formann i NROFs avdeling kontaktes og våpenet leveres inn ved
aktuelt FLO lager/avdeling.
NROF medlemmet er forpliktet til å oppbevare våpen, ammunisjon
og materiell slik som de militære og sivile forskrifter bestemmer for
respektive våpen. Våpenet eller vital del av våpenet (dvs. underbeslag eller sluttstykke på AG3, og rammestykke og sleide/sluttstykke
på P80) skal oppbevares i FG- godkjent sikkerhetsskap. Våpen skal
kun nyttes til konkurranser samt skyteutdanning og trening i NROF
regi, og nyttes innen sikkerhetsmessig godkjente rammer.
2.2.4 Våpen til NROF-arrangement
NROFs lokale avdelinger kan få utkvittert inntil 15 stk. våpen fordelt på AG3 eller P80 til planlagte arrangement. Våpnene pusses og
kontrolleres før tilbakelevering til FLO etter endt arrangement.
NROF-avdelingen er ansvarlig for at våpnene lagres i samsvar med
Våpenloven.
I tillegg gis NROFs avdelinger anledning til å få utkvittert inntil 15
tennstempler, fordelt på henholdsvis AG3, P80 og HK416, for bruk
på standplass til mannskaper fra Forsvaret som stiller med eget
tjenestevåpen under NROFs arrangementer.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 148
2.3 Ammunisjon
Hensikten med tildeling av ammunisjon til NROFs avdelinger er å
opprettholde skyteferdigheter hos reservebefalet.
2.3.1 Tildeling av ammunisjon
NROF sentralt skal utarbeide og fremsende AMPLAN for NROF til
HVST for påfølgende år, på tilsammen kr. 2 mill. NROFs AMMPLAN
til HVST er styrende for tildeling av ammunisjon til den enkelte
NROF avdeling.
Planen skal være spesifisert på NROF avdelinger innen de forskjellige HV – distrikter. Heimevernsdistriktet kontrollerer ammunisjonsrekvisisjonen mot gjeldende tildeling i AMPLAN og godkjenner og
forestår ammunisjonsuttak innen tildelingens rammer. Praktiske
detaljer avklares i de lokale kontaktutvalgsmøtene.
Det kan søkes på tildeling i følgende kaliber: 7,62x51, 5,56x45 og
9x19.
2.3.2 Oppbevaring
Oppbevaring av ammunisjon foregår i samsvar med Våpenloven og
Forsvarets retningslinjer.
Ammunisjon skal ikke oppbevares av det enkelte medlem
Ammunisjon og våpen skal ikke lagres samlet
2.4 Finansiering
NROFs avdelinger og medlemmer betaler Forsvarets satser for
forpleining, forlegning, og andre ytelser.
Kostnadene til PBU (NROF sats) dekkes av HV.
Kostnader til ammunisjon dekkes av HV som del av leveranseavtale
mellom Generalinspektøren for Heimevernet og FLO.
Kostnader til kontordrift av lokale kontaktutvalg dekkes av HV.
Kostnader til leie av sivile skytebaner dekkes etter søknad med
inntil kr. 5000 pr. lokalavdeling. HVST tildeler midlene til angjeldende HV- distrikt.
Kostnader for gjennomføring av større arrangementer dekkes etter
søknad. HVST tildeler midlene til angjeldende HV- distrikt.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 149
2.5 Rapportering/informasjon
NROF sentralt skal innen15 februar fremsende en samlet støtteanmoding til HVST for påfølgende år.
Støtte til NROF skal inngå som eget punkt i Heimevernets årsrapport.
HVST er ansvarlig for å bekjentgjøre denne avtalen for Forsvarets
avdelinger.
2.6 Revisjon og avtaleforvaltning
Avtalen er gjenstand for revisjon hvert annet år etter anmodning
fra FST eller NROF. Revisjon kan skje tidligere hvis organisasjonsendringer tilsier det. Avtalen gjelder inntil ny avtale er inngått.
Denne avtalen forvaltes av GIHV på vegne av Forsvarssjefen.
3 Ikrafttredelse
Samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og NROF trer i kraft 2011-0701 og setter samtidig avtale datert 2005-07-01 ut av kraft.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 150
Avtale mellom Forsvarets Personell og Vernepliktssenter og NROF
1. Innledning
Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Forsvarets Personell
og Vernepliktssenter (FPVS) og Norske Reserveoffiserers Forbund
(NROF) som bidragsyter til Forsvaret ved å bistå FPVS i arbeidet
med å rekruttere etterspurt og definert kompetanse. NROFs bidrag
kan også omfatte kompetansebehov i den sivile delen av totalforsvaret.
Samarbeidet
sikres/utvikles
gjennom
kontakt/samarbeidsmøter. Partene har som målsetning å gjennomføre 1-2
møter årlig for gjensidig informasjon.
2. Hensikt med avtalen
Forsvarssjefen ønsker å støtte NROF, som er en ressurs og et kompetansestøttende forbund for Forsvaret. Denne avtalen har som
hovedhensikt å opprettholde et best mulig samarbeid mellom FPVS
og NROF.
3. Annonsering
NROF og FPVS kan gjensidig være behjelpelige med å distribuere
«informasjon» på egne internett-/Intranettsider. FPVS kan benytte
annonsering i medlemsbladet «Pro Patria», som et ledd i samarbeidet.
4. Opplysninger om personell i NROF
FPVS vil bistå NROF med tilgang til informasjon når det kan være
usikkerhet om befalskategori/grad og/eller militær utdanning blant
forbundets medlemmer. Slik informasjon er særlig viktig når NROF
attesterer for blant annet utlån av militære våpen til egne medlemmer, etter avtale med Forsvaret. Tilgang til slik informasjon
gjelder kun kontaktperson/POC i NROF.
Medlemmer av NROF som gjennom NROFs aktiviteter ønsker å
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 151
registrere merkekrav og resultater i Forsvarets personelldatabase,
kan få dette registrert ved å gjøre henvendelser/oversende dokumentasjon til NROFs sekretariat. Registrering med kontroll følger
egne interne rutiner i NROF. Kontaktperson/POC i NROF vil ha
hovedansvaret for videre rapportering/registrering.
5. Arbeid Hamar/Oslo
Det tilrettelegges for at NROF gis tilgang til kontorlokaliteter med
arbeidsstasjon i FPVS lokaliteter på Hamar/i Oslo. Kontaktperson/POC i NROF gis nødvendige opplæring og han/hun autoriseres
for bruk av nødvendig systemverktøy. Arbeidet skjer etter avtale.
FPVS oppnevner kontaktperson som følger opp og tilrettelegger for
kontaktperson/POC i NROF ved besøk og arbeid på Hamar/ i Oslo.
NROF kan forespørre og fremskaffe etterspurt og gyldig dokumentasjon fra egne medlemmer når dette er påkrevet.
6. Rekrutteringsarbeide
Ved gjennomføring av rekrutteringskampanjer og/eller besøk/henvendelser til skoler og lokale ungdomsgrupper kan NROFmedlemmer bistå FPVS som rekrutteringsoffiserer. Det forutsettes
imidlertid at slikt personell utpekes spesielt og at de gjennomfører
FPVSs kurs/utdanning innen dette feltet. Bistand fra NROFmedlemmer reguleres etter behov og i samarbeid med Planoffiser
Rekruttering regionalt i Rekruttering og Seleksjon/FPVS.
7. Andre forhold
Ved gjennomføring av forskjellige prosjektoppgaver og medlemsundersøkelser i NROF kan FPVS, når dette er forenlig med FPVS
regelverk for utveksling av informasjon, bistå med informasjon i
form av statistikk. FPVS vil bistå NROF med fremskaffelse av inntil 4
ferdighetsstatuetter årlig.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 152
8. Ikrafttredelse
Avtalen gjøres gjeldene fra 1. juli 2013 og løper frem til en av partene sier opp avtalen eller ønsker avtalen reforhandlet.
Oslo 18/6-2013 Sjef FPVS
Oppdatert pr. 14. november 2014
President NROF
side 153
9. Hjelp til oppsett av dokumenter
Mal for årsberetning for avdeling i NROF
Det er den lokale virksomheten som er NROF og gir Forbundet
tyngde og troverdighet. Det er viktig at årsberetninger skrives på en
måte som viser dette, og de skrives etter samme oppsett, slik at
informasjonen kan aggregeres på en enkel måte. Årsberetningen
skal være sekretariatet i hende innen 1. april det enkelte år.
Følgende oppsett legges til grunn:
Årsrapport for NROF avdeling NN
1
2
3
a
Innledning
Her skrives 2-4 innledende linjer om det som har særpreget
avdelingen i året som gikk
Fortsatt drift
Hvor mange medlemmer hadde avdelingen ved årsskiftet?
Deretter gis en kort vurdering om det fortsatt er grunnlag
for drift av avdelingen, basert på en vurdering av om avdelingen har kapasitet til å gjennomføre aktiviteter til støtte
for Forbundets formål, og om økonomien er tilfredsstillende.
Organisasjon
Tillitsvalgte
Avdelingens styre har i året bestått av:
Formann / leder
Grad / Navn / Mobiltelefon / epostadresse
Nestformann / Nest- Grad / Navn / Mobiltelefon / eleder
postadresse
Sekretær
Grad / Navn / Mobiltelefon / epostadresse
Kasserer
Grad / Navn / Mobiltelefon / epostadresse
Styremedlem
Grad / Navn / Mobiltelefon / epostadresse
Styremedlem
Grad / Navn / Mobiltelefon / e-
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 154
b
c
Styremøter
Medlemsmøter
d
Årsmøte
e
Økonomi
F
Verving
a
Virksomheten
Militær idrett:
Skyting
4
Feltidrett
Vinteridrett
Marsj
Breddeidrett
Oppdatert pr. 14. november 2014
postadresse
Beskriv antall styremøter
Hvor mange medlemsmøter er
avholdt, og hvor mange har deltatt
Når ble årsmøtet holdt, og hvor
mange deltok
Kort verbal status med årets resultat og balanse.
Hva slags verveaktivitet har avdelingen utført?
Hvor mange aktive skyttere hadde
avdelingen i året?
Antall treningssamlinger som er
gjennomført, antall deltakere?
Hvilke konkurranser som er gjennomført?
Hva slags resultater er oppnådd?
Hvordan har aktiviteten bidratt til å
nå avdelingens mål?
Hva slags treningsaktivitet er gjennomført?
Hva slags aktiviteter har avdelingen,
alene eller sammen med andre,
gjennomført?
Hva slags treningsaktivitet er gjennomført
Hva slags aktiviteter har avdelingen,
alene eller sammen med andre,
gjennomført?
Hva slags treningsaktivitet er gjennomført
Hva slags aktiviteter har avdelingen,
alene eller sammen med andre,
gjennomført eller deltatt i?
Har man lykkes i å rekruttere nye
side 155
utøvere / deltakere i arrangementene? Oppnådde resultater til
NROF-kruset?
b
Kompetanse
Kurs som er arrangert
Deltakelse i kurs
Foredrag etc.
c
Informasjon
Hjemmesidene
Sosiale medier
Media
d
Kultur og tradisjon
Lokal heder
Beskriv kort eventuell kurs eller
liknende som avdelingen har arrangert
Beskriv om noen av avdelingens
medlemmer har deltatt i kurs som
andre har arrangert, og hvordan
dette er utnyttet lokalt
Beskriv kort eventuell foredrags- og
debattvirksomhet som avdelingen
har gjennomført, alene eller sammen med andre
Beskriv kort avdelingens erfaring
med bruk av hjemmesidene
Beskriv kort eventuelle erfaringer
med bruk av sosiale medier
Beskriv kort eventuell aktivitet og
omtale av avdelingen i media
Krigshistorisk virksomhet
Ball og sosialt sam-
Beskriv kort om lokalt heder er
utdelt, til hvem og hvorfor
Beskriv kort på hvilken måte avdelingen har bidratt i minnemarkeringer, for eksempel 8. og 17. mai
Beskriv kort om avdelingen eller
medlemmene har deltatt i forbindelse med formelle salutteringseller æresvaktoppdrag
Beskriv eventuelt samarbeid med
lokalt veterankompani
Beskriv kort dersom avdelingen har
arrangert i krigshistorisk virksomhet
Beskriv hva slags arrangement som
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 156
Minnemarkeringer
Salutt- og æresvakter
Veterankompaniene
e
5
vær
Annet
er gjennomført.
Beskriv kort annen virksomhet som
ikke allerede er nevnt.
Samarbeid med andre
Heimevernet
Deltakelse i kontaktutvalgsmøter og
vurdering av samarbeidet med HV
Andre deler av ForKort beskrivelse og vurdering av
svaret
samarbeidet
NROF
Kort beskrivelse av samarbeidet
med andre NROF-avdelinger
Andre organisasjoner Kort beskrivelse av samarbeidet
med andre forsvarsrelaterte organisasjoner vurdering av samarbeidet
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 157
Eksempel på detaljregnskap i NROF-avdeling
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 158
Eksempel på resultatregnskap i NROF-avdeling
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 159
Eksempel på budsjett i NROF-avdeling
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 160
Ammunisjonsregnskap (stabelkort) i NROFavdeling
Veiledning:

Lokasjonen er stedet lageret befinner seg

Det skal være et kort per ammunisjonstype. Kortet skal ligge lagret sammen med ammunisjonen. Skrivesaker skal
være tilgjengelig

Sivil og militær ammunisjon skal være adskilt. Fulle stabelkort skal heftes til aktivt stabelkort, for historikk

Ammunisjon av ulik type skal stables i ulike stabler

Kommentarfeltet fylles inn med hva ammunisjonen har
gått til. LOT nr skal føres med Forsvarets LOT nr på ammunisjonen

Antall inn, Antall ut og Antall på lager føres som eksakte
tall. Navn på uttager føres med blokkbokstaver.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 161
Oppsett av aktivitetsplan
Hensikt
Aktivitetsplanen er avdelingens plan for hvordan man bidrar til å
implementere avdelingens og NROFs strategi og målsetninger. Den
skal holde medlemmene orientert og bidrar også til å holde NROF
sentralt orientert om virksomheten i avdelingen. Aktivitetsplanen
skal være sekretariatet i hende innen 1. april (Se: Oppsett av aktivitetsplan) det enkelte år.
Følgende oppsett benyttes:





Organisasjon
Idrett
Kompetanse
Informasjon
Kultur og tradisjon
Ved utarbeidelse av aktivitetsplaner, anbefales det å ta utgangspunkt i gjennomføringen av tidligere års planer og se disse i forhold
til den nyeste strategien og det nyeste sentrale arbeidsprogrammet.
Aktivitetsplanen skal være behandlet i avdelingens styre før den
fremsendes.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 162
Tentativ aktivitetsplan
Hensikt
Aktivitetsplanen er også grunnlaget for at avdelingene blir tildelt
ressurser fra Forsvaret. Tidsfristene for dette er synkronisert med
Forsvarets rutiner. Avdelingene må derfor utarbeide en tentativ
plan for virksomheten det påfølgende kalenderår. Denne planen må
være Sekretariatet i hende i 1. februar (Se: Tentativ aktivitetsplan)
året før den skal iverksettes. Tid og sted for aktivitetene behøver
ikke være avklart, men aktivitetene må være beskrevet slik at den
viser ressursbehovene. Behovene som meldes inn omfatter normalt:








Ammunisjon (7,62, 5,56 og 9 mm) skal beregnes i samsvar
med antall registrerte skyttere i avdelingen
Lån av våpen til arrangement (antall og antall dager)
Lån av våpen til enkeltpersoner, antall utlånte og nye behov
for utlån til enkeltpersoner gjennom året.
Lån av materiell og uniformer (antall med spesifikasjoner
som måtte være tilgjengelig)
Støtte til arrangement i samarbeid med HV
Økonomisk støtte til drift og kontorhold
Økonomisk støtte til reiser i forbindelse med kontaktutvalgsmøter
Større arrangementer bes i tillegg innmeldt på eget ark.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 163
Eksempel på tentativ aktivitetsplan
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 164
Rapport etter gjennomført kurs / aktivitet
Rapport etter kurs- og prosjektaktivitet
Kursets / prosjektets navn:
Prosjektleder:
E-post:
Telefon:
Kontaktperson i sekretariatet:
Samarbeidspartnere:
Beskrivelse av gjennomført aktivitet:
Overordnet målbeskrivelse (formål/effekt):
Konkrete resultatmål:

Sammenheng med NROFs strategi og styringsdokumenter:

Vurdering av måloppnåelse:

Erfaringer / momenter ved fremtidige kurs / prosjekter:
Tid og sted:
Administrasjon og forsyning:
Transport:
Tidsfrister:
Elevforutsetninger:
Instruktørene:
Økonomiske forhold:
Inntekter
Utgifter
Egenandel kursdeltakere
Støtte fra Forsvarsdepartementet
Støtte fra Forsvarsstaben (FVT)
Andre finansieringskilder
Delsum
Egeninnsats NROF
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 165
Andre personalressurser (frivillig arbeid)
Reise
Arrangementkostnader
eksternt
Kursmateriell
Overhead og administrative utgifter
Overskudd/underskudd
Sum
Anbefalinger:
Sted og dato:
Oppdatert pr. 14. november 2014
Navn og underskrift:
side 166
10.
Direktiver
Direktiv for erverv av halvautomatiske våpen
gjennom NROF
Innledning
NROF er avhengig av skytevirksomhet for å nå sine kompetansemål.
Relevante privateide våpen i tillegg til våpen som lånes fra Forsvaret, bidrar til å gjøre skytevirksomheten mer robust. Det er derfor
ønskelig at medlemmer som driver aktiv skyting i regi av Forbundet
har mulighet til å erverve våpen. Forbundet legger imidlertid stor
vekt på at halvautomatiske våpen som erverves via Forbundet faktisk brukes i Forbundets aktiviteter og at NROF ikke fremstår som et
”hjelpemiddel” for personer med spesiell våpeninteresse til å erverve våpen som ellers ikke er tillatt. NROF har derfor en restriktiv
tilnærming til å gi påtegning til våpensøknader. NROF fører også
kontroll med våpenaktiviteten. Det understrekes at disse rutinene
er laget for å ivareta NROFs interesser og troverdighet, og ikke på
noen måte overta noe av det ansvaret som tilligger politiet.
Norske Reserveoffiserers Forbund er godkjent som skytterorganisasjon. I skriv fra Det Kgl. Justis- og Politidepartement av 21/8-1986 er
Forbundet godkjent som skytterorganisasjon for halvautomatiske
geværer, og i skriv av 22/4-1987 som skytterorganisasjon for pistol
og revolver. Dette innebærer at NROFs aktive skyttere kan få polititillatelse til erverv av slike våpen ved at den lokale NROF-avdelingen
de er medlem i, anbefaler dette.
Et ryddig og sikkerhetsfokusert forhold til våpen og ammunisjon er
avgjørende for NROFs troverdighet og tillit. For å sikre ensartede og
best mulige rutiner til støtte for avdelingens vurdering av skytterne,
har Forbundet utarbeidet en prosedyre som alle avdelingene skal
følge når et medlem ønsker å erverve våpen gjennom NROF som
skytterorganisasjon. Prosedyren er utarbeidet med bakgrunn i Våpenlovens § 7 som lyder: ”Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha sky-
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 167
tevåpen, og som ikke av særlige grunner kan anses som uskikket til
det”.
Søknadsprosedyre
Søker henvender seg til egen avdeling når han/hun ønsker Forbundets bistand til å erverve halvautomatiske våpen som kan erverves
med hjemmel i NROF som skytterorganisasjon. Henvendelsen skal
inneholde informasjon i henhold til fastsatt egenerklæring. All informasjon og saksdokumenter skal behandles FORTROLIG.
Når avdelingen mottar en slik henvendelse skal leder/formann eller
annen bemyndiget person i avdelingen undersøke at søker tilfredsstiller følgende krav:
1. Minst vært medlem de siste 12 måneder, men helst 24
måneder, og ha betalt inneværende års kontingent
2. Minimum å ha gjennomført skytterkurs nivå 1; ”Sikkerhetskurs” og ”Skytekurs nivå 2”
3. Skytteren skal ha minst 8 godkjente skytinger i løpet av siste 12 mnd., med den omsøkte våpentypen.
Medlemmer som ikke oppfyller kravene må forklares hvilke krav de
ikke oppfyller. De skal også få informasjon om hvordan de kan få
gjennomført kravene til kurs og aktivitet. Dette kan gjerne settes
opp som et program for medlemmet.
Videre skal avdelingens representant kontrollere om det omsøkte
våpen er godkjent i forskrift av Politidirektoratet, siste versjon. Dersom våpenet ikke er godkjent i forskrift, skal henvendelsen avvises
og søker underrettes om forholdet.
Når de formelle objektive kriteriene er oppfylt, må søker godtgjøre
behovet for erverv. Minst ett av følgende behov skal være oppfylt:
1. Søkeren har tegnet seg som Aktiv Reserve og er tilgjengelig
for Forsvaret
2. Søkeren har tjenstlige behov i NROF, slik som instruktør,
skyteleder, arrangør eller kursholder.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 168
3. Søker yter støtte til Forsvaret gjennom aktiv bistand i forbindelse med skyteopplæring av Forsvarets personell.
4. Søker har et klart mål om å opprettholde kompetansen i
skyting vedkommende er opplært til innen Forsvaret.
5. Søker har andre behov som beskrives av søker og som forklares i et intervju og som avdelingen kan gå god for.
NROFs interne krav
Det gis kun påtegning til å erverve våpen som tillates brukt innenfor
NROFs mesterskapsprogram eller NROFs 22LR program. Avdelingen
må videre ha skyting med det omsøkte våpen på programmet. Det
er ikke tilstrekkelig å vise til lokale programmer som er utarbeidet
av den enkelte NROF-avdeling for å kunne erverve våpen.
Det er bare det sentraladministrerte skyteprogrammet for NROF
mesterskapet som hjemler erverv ev våpen.
Lokal våpenutvalg
I hver NROF-avdeling skal det være et utvalg som behandler alle
søknader om erverv av halvautomatiske våpen, rifler som pistoler.
Utvalget skal bestå av styret og skyteansvarlig i NROF-avdelingen og
ledes av formann/leder i avdelingen. Utvalget kan forsterkes ved å
trekke inn annet relevant personell. Vanlige habilitetsregler gjelder.
Utvalget skal vurdere alle forhold som går ut over de rent objektive
kriteriene. Her skal spesielt forholdet ”skikkethet” behandles. Utvalget skal deretter innstille til et endelig svar på henvendelsen om
våpenerverv. Leder/formann i avdelingen undertegner svaret fra
utvalget til søker.
Skikkethet
I henhold til Politidirektoratets praksis stilles det strenge krav til
skikkethet, pålitelighet og edruelighet for erverv av kontrollpliktige
våpen. Slik bestemmelsen er utformet, dekker edruelighet forholdet
til alkohol og andre former for rusmidler. Pålitelighet sikter først og
fremst til vandel, mens begrepet «av særlige grunner kan anses som
uskikket» blant annet dekker omstendigheter som psykiske lidelser,
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 169
mental ubalanse, skjødesløshet, mangelfull vurderingsevne o.l. I
kravet til skikkethet ligger at søker må antas å kunne/ville behandle
våpen med den nødvendige aktsomhet.
Det er politiet som har ansvaret for å vurdere søkerens skikkethet.
NROF ønsker ikke å «frata» politiet dette ansvaret. Av hensyn til så
vel søkeren, som avdelingen og Forbundet, skal avdelingen også
gjøre sine egne vurderinger. Dersom avdelingen etter en slik vurdering ikke er kjent med opplysninger, eller til forhold som tilsier at
vedkommende ikke er skikket for erverv av våpen, kan en positiv
uttalelse gis. Dersom avdelingen derimot etter en slik vurdering får
kjennskap til opplysninger som tilsier at vedkommende ikke er skikket, skal positiv uttalelse ikke gis.
Faktorer som kan vurderes er:



Ved vurderingen av søkerens pålitelighet bør man se om
det med rimelighet kan forventes at hun/han vil behandle
skytevåpen og ammunisjon med den nødvendige forsiktighet og overholde lovens bestemmelser forøvrig. Det sentrale er således om man kan stole på vedkommende i forhold til det å ha og bruke skytevåpen.
Dersom søkeren har fremsatt alvorlige trusler eller utøvet
vold, bør dette tillegges betydelig vekt når søknaden avgjøres.
Dersom det fremkommer opplysninger om at vedkommende har problematisk atferd i forbindelse med alkoholinntak, bør det ikke gis anbefaling.
Utvalget skal ikke bedrive ”etterforskning”, men skal basere seg på
sitt personlige kjennskap til søkeren. Dersom utvalget ikke har
kjennskap til negative forhold, kan positiv uttalelse gis.
Påtegning - Følgeskriv
Når alle formaliteter er funnet i orden og utvalget har funnet det
riktig, kan avdelingens leder underskrive NROF-avdelingens følgeskriv til søknaden som skal sendes politiet.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 170
Fremsendelse til politiet
Søker må selv fremsende søknad til politiet og forestå hele prosessen.
Tilbakemelding – Registrering – Oppfølging
Etter at søker har fått svar fra Politiet plikter vedkommende å melde
resultatet til avdelingen. Avdelingen skal så kontrollere at våpenet
blir registrert i NROFs database.
Videre skal avdelingen årlig følge opp alle skyttere med våpen, for å
kontrollere at medlemmene etterlever kravene. Dersom et medlem
med våpen ikke oppfyller kravene, skal vedkommende konfronteres
med dette og gis en mulighet til å forklare bakgrunnen for avviket
eller muligheten til oppfylle kravene innen rimelig tid.
Utvalget i NROF-avdelingen skal samles og behandle alle forklaringer før melding eventuelt går til politiet om avvik fra aktivitetskravet.
Våpenloven forutsetter at det behov for våpen som forelå på innvilgelsestidspunktet skal foreligge så lenge vedkommende innehar
skytevåpen. Dersom innehaveren ikke lenger har behov for skytevåpen, kan våpenkortet tilbakekalles. Dersom innehaver av våpen
senere blir uskikket til å inneha skytevåpen, skal våpenkortet tilbakekalles.
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 171
Egenerklæring
Undertegnede ønsker Forbundets bistand til å erverve våpen som
kan erverves med hjemmel i NROF som skytterorganisasjon.
Etternavn, Fornavn
Adresse
Postnummer
Medlemskap i avdeling
Fødselsdato
(ddmmåååå)
Sted
Medlem
(ddmmåååå)
siden
Militær bakgrunn/kompetanse:
Sivil bakgrunn/kompetanse:
Deltakelse NROFs idretts- og skyteaktiviteter de siste x år:
Ønsker å delta i følgende aktiviteter (beskriv):
Beskriv bakgrunnen for behovet for erverv:
Beskriv aktivitetsnivå på den våpentypen det søkes om. Beskrivelse i henhold til våpenforskriften av 25. juni 2009 og rundskriv 2009/009: Nybegynner, rekreasjon, mosjon eller konkurranseskytter:
Våpen/Våpendel som ønskes ervervet:
Skytebane våpenet planlegges brukt på:
Tidligere våpen ervervet gjennom NROF-medlemskapet (list opp):
Jeg vil gi tilbakemelding til Forbundet om utfallet
av politiets behandling av søknaden
Oppdatert pr. 14. november 2014
Ja/Nei
side 172
Når våpenet er anskaffet, samtykker jeg i at:
Ja/Nei
 våpenet vil bli registrert i NROFs database
Ja/Nei
 våpenet vil bli oppbevart i FG-godkjent
våpenskap
Ja/Nei
 våpenet vil bli brukt aktivt i NROFs skyteaktiviteter
 aktiviteten registreres i NROFs database Ja/Nei
Ja/Nei
 våpenet avhendes på forskriftmessig
måte dersom det ikke lenger brukes i
NROFs skyteaktiviteter, og Forbundet
holdes informert
Dersom disse vilkårene skulle endre seg, samtyk- Ja/Nei
ker jeg i at NROF følger opp saken, og at Forbundet eventuelt gir melding om bristende forutsetninger til Politiet
Hvis NEI på et av punktene over, skrives forklaring her:
Ønsker du å oppgi referanser, kan dette gjøres her:
Referanse 1
Referanse 2
Navn:
Navn:
Kontakt info:
Kontakt info:
Sted/dato:
Oppdatert pr. 14. november 2014
Underskrift:
side 173
Eksempel på følgeskriv
Sted, dato
Til __________________ Politikammer/Lensmannskontor
Bekreftelse
NROF avdeling ____________________________ bekrefter herved
at
Navn_________________________________________,
født
___________________,
Postnr/Postted____________________________________
har
vært medlem i NROF siden ______________ og deltar som aktiv
skytter i NROF.
Vedkommende har i løpet av de siste 12 måneder deltatt
___________ ganger på treninger og konkurranser i skyting med
følgende våpentype; ___________________.
Vedkommende har gjennomført NROFs sikkerhets og skytekurs.
Avdelingen har vurdert vedkommendes behov for erverv av eget
våpen og funnet at vedkommende kan godtgjøre et slikt behov.
Avdelingen er per dato ikke kjent med opplysninger om, eller har
kjennskap til forhold som til tilsier at vedkommende ikke er skikket
for erverv av våpen.
Avdelingen finner derfor å kunne støtte vedkommendes ønske om
erverv av våpen.
På vegne av
NROF ______________________
(sign.) Leder
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 174
11.
Bruk av hjemmesidene
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 175
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 176
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 177
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 178
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 179
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 180
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 181
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 182
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 183
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 184
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 185
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 186
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 187
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 188
Oppdatert pr. 14. november 2014
side 189
12.
Bruk av ”min side”
På ”min side” kan du blant annet selv endre postadressen din, kontrollere at
vi har korrekt kontaktinformasjon på deg og registrere skyteaktivitetene
dine. Du kan også legge inn informasjon under ”Aktiv Reserve”.
Er du tillitsvalgt i din lokalavdeling og har fått ”avdelingstilgang”, kan du
også ta ut diverse rapporter og oversikter over medlemmene i avdelingen
din.
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
13.
Nyttig informasjon
Normal organisering av militær stab
Militære avdelinger ledes av en sjef. Sjefen kan være støttet av et ledelseselement og under seg har sjefen en stab med faglig ansvar. Staben ledes i
det daglige av en stabssjef, som ofte også fungerer som nestkommanderende (NK). Staben er ofte organisert i en såkalt 1-9 struktur. I overordnede
fellesstaber betegnes de ulike avdelingene med J (Joint), på operativt nivå
med G og på lavere nivå med S.
Den normale arbeidsfordelingen er:
J1
J2
J3
J4
J5
J6
J7
J8
J9
Personell
Etterretning
Operasjon
Logistikk og forsyning
Plan og strategi
Kommunikasjon og IT
Øvelse
Økonomi
Sivilt-militært samarbeid
Organiseringen tilpasses ofte til den aktuelle avdelingen ved at ulike S, G
eller J-avdelinger dekker flere oppgaver, som for eksempel J 3,5,7.
200
Noen aktuelle forkortelser
AAW
Anti Air Warfare
ABC
Atomic, Biological, Chemical
ACO
Allied Command Operations
ACT
Allied Command Transformation
AGS
Alliance Ground Surveillance
ASAP
As soon as possible
ASW
Anti Submarine Warfare
AT
Anti Tank
AWACS
Airborne Warning and Control System
BFO
Befalets Fellesorganisasjon
BK
Bombekaster
Bn
Bataljon
Brig
Brigade
BS
Befalsskole
Btt
Artilleribatteri
BV
Beltevogn
C3
Command, control, Communication
CAOC
Combined Air Operations Centre
CDE
Concept, development and Experimentation
CHOD
Chief of Defense (Forsvarssjef)
CIMIC
Civilian Military Cooperation (sivilt-militært samarbeid)
CIOR
Inter-allied Confederation of Reserve Officers
CJTF
Combine Joint Task Force
CNO
Computer network Operations
CP
Check Point, Control Post
CRC
Control and Reporting Centre
201
CSAR
Combat Search and Rescue
CSS
Combat Support Service
CTG
Commander Task Group
DfS
Det frivillige Skyttervesen
DFS
Dykker og Froskemannsskolen
DIF
Driftsenhet i Forsvaret
DSB
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
EBA
Eiendom, bygg og anlegg
Ebn
Etteretningsbataljonen
EET
Etter endt tjeneste
EK
Elektronisk krigføring
ENDEX
End of exercise
ENO
Etter nærmere ordre
EW
Electronic Warfare
FAKT
Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FB
Forsvarsbygg
FD
Forsvarsdepartementet
FFI
Forsvarets Forskningsinstitutt
FHS
Forsvarets Høgskole
FIF
Felles integrert forvaltningssystem
FISBASIS
FKKIS
Felles informasjonssystem for Forsvaret
Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og
informasjonssystemer
FKL
Forsvarets kompetansesenter for logistikk
FLO
Forsvarets logistikkorganisasjon
FMS
Forsvarets mediasenter
FOB
FOBID
Forward Operating Base
Forsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og
Direktiver
FOH
Forsvarets operative hovedkvarter
202
FOS
Feles opptak og seleksjon
FOU
Forskning og utvikling
FSA
Forsvarets sikkerhetsavdeling
FSAN
Forsvarets sanitet
FSES
Forsvarets skole i etterretning og sikkerhet
FSJ
Forsvarssjef
FSK
Forsvarets spesialkommando
FST
Forsvarsstaben
FSTL
Forsvarets sivile tjenestemenns landsforbund
FSTS
Forsvarets stabsskole
FVT
Forsvarets Veterantjeneste
FYFO
Fysisk Fostring
GBU
Grunnleggende befalsutdanning
GIH
Generalinspektøren for Hæren
GIHV
Generalinspektøren for Heimevernet
GIL
Generalinspektøren for Luftforsvaret
GIS
Generalinspektøren for Sjøforsvaret
GS
Generalsekretær
GSV
Garnisonen i Sør-Varanger
HBS
Hærens befalsskole
HJK
Hærens jegerkommando
HMKG
Hans Majestet Kongens Garde
HRS
Hurtig reaksjonsstyrke
HST
Hærstaben
HSTY
Hærens styrker
HV
Heimevernet
HVST
Heimevernsstaben
IB
Inspiserende befal
IFS
Institutt for forsvarsstudier
IKV
Indre Kystvakt
203
ING
Ingeniør
I-Off
Idrettsoffiser
ISAF
International Stability Assistance Force (Afghanistan)
ISTAR
Intelligence, Surveillance, Target Aquisition, Reccoaissance
IÅM
Intet å melde
JOC
Joint Operations Centre
JSF
Joint Strike Fighter (F-35)
JSM
Joint Strike Missile
JWC
Joint Warfare Centre
K&V
Kontroll og varsling
KA
Kystartilleri
KFB
Kvinners Frivillige Beredskap
KFOR
Kosovo Force
KKIS
Kommando, kontroll og informasjonssystemer
KO
Kommandoplass
KOL
Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund
KOP
Krigsoppsetningsplan
KP
Kompani
KS
Krigsskole
KTK
Krigstjenestekort
KV
Kystvakt
KYP
Kystmeldepost
LFR
Lett feltradio
LKSK
Luftkrigsskolen
LOS
Luftovervåkning og stridsledelse
LST
Luftforsvarsstaben
LTKS
Lett terrengkjøretøy sommer (6-hjuling)
LTKV
Lett terrengkjøretøy vinter (snøscooter)
LUKS
Luftforsvarets utdanning- og kompetansesenter
LVA
Luftvernartilleri
204
MA
Militær Assistent
MB
Mercedes Benz
MEB
Marine Expeditionary Brigade
Medevac
Medical Evacuation
MJK
Marinejegerkommandoen
MJV
Marinens Jegervåpen
MoU
Memorandum of Understanding
MPA
Maritime Patrol Aircraft
MRR
Multi rolle radio
MSR
Main Supply Route
MTB
Missil-torpedobåt
MØR
Materiellødeleggelsesrifle
NAC
North Atlantic Council
NAEW
NATO Airborne Early Warning
NAOC
National Air Operations Centre
NATO
North Atlantic Treaty Organization
NbF
Nettverksbasert forsvar
NBF
Nettverksbasert forsvar
NIR
Nordisk Idrettsråd
NK
Nestkommanderende
NLF
Norges Lotteforbund
NLK
Nasjonal logistikk kommando
NOBLE
Norwegian Battle Lab and Experimentation
NOF
Norges Offisersforbund
NORDEFCO Nordic Defence Cooperation
NOU
Norges offentlige utredninger
NRBC
Nuclear, Radiologic, Biologic, Chemical
NRF
NATO Response Force
NRFC
NATO Reserve Forces Committee
NROF
Norges Reserveoffiserers Forbund
205
NSM
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
NSM
Nytt sjømålsmissil
NUPI
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
OMS
Oslo Militære Samfund
OP
Observasjonspost
OSSE
Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa
Pbn
Panserbataljon
PfP
Partnership for Peace
PIO
Presse- og informasjonsoffiser
POC
Point of Contact
PRT
Provisional Reconstruction Team
Psyops
Psykologiske operasjoner
PØS
Personell, økonomi- og styringsstaben
QRA
Quick Reaction Alert (fly)
QRF
Quick Reaction Force (bakkestyrke)
RoE
Rules of Engagement
RRF
Rapid Reaction Force
SAC
Startegic Air Command
SAC
Supreme Allied Comamnder
SACEUR
Supreme Allied Commander Europe (SACO)
SACO
Supreme Allied Comamnder Operations
SACT
Supreme Allied Commander Transformation
SAM
Surface to Air Missile
SAR
Search and rescue
SCC
Sealift Coordination Centre
SHAPE
Supreme Headquarter Allied Powers Europe (ACO)
SHV
Sjøheimevernet
SIBO
Strid i bebygd område
SJKE
Sjefen for Kysteskadren
SLO
Sluttet orden
206
SNMG
Standing Naval Maritime Group
SOF
Special Operation Forces
SPV
Stormpanservogn
SSC
Submarine, Coastal
SSN
Submarine, Nuclear
SSO
Senior Stabsoffiser
SST
Sjøforsvarsstaben
STSJ
Stabssjef
TADKOM
Taktisk digitalt kommunikasjonssystem
TBS
Taktisk Båtskvadron
TEF
Theatre Enabling Force
TF
Task Force
TLK
Taktisk landkommando
TMBN
Telemark bataljon
TRADOK
Transformasjons- og doktrinekommandoen
TS
Taps- og skademelding
TØUT
Taktisk øvelse uten tropp
UAV
Unmanned Airial Vehicle
UKS
Utdannings- og kompetansesenter
USK
Utskrevet befal
UVB
Undervannsbåt
VAB
Vernepliktig akademisk befal
VK
Vaktkommandør/Vognfører
VPV
Vernepliktsverket
VTOL
Vertical Take off and Landing
ÅV
Årsverk
Se for øvrig ”App” i App-store og Google Play: ”Militære Forkortelser”
207
Nyttige linker
http://www.regjeringen.n
o/upload/FD/Dokumenter
/Fakta-om-Forsvaret2013_11_mai-2013.pdf
http://mil.no/organisation
/about/Factsandfigures/P
ages/default.aspx
http://brage.bibsys.no/fhs
/bitstream/URN:NBN:nobibsys_brage_32361/1/Sk
riftserie%201_2012.pdf
http://www.regjeringen.n
o/nb/dep/fd/tema/langtid
splanlegging-iforsvarssektoren.html?id=632423
http://www.folkogforsvar.
no/virksomhet/konferans
er_halvaarsprogram
http://www.kfb.no/hoved
/hovedside.asp
http://www.forsvarsforen
ing.no/hovedside
Fakta om Forsvaret. Gir en lettfattet oversikt
over Forsvarets mål, struktur, organisering og
kapasiteter
Engelskspråklig oversikt over Forsvarets struktur og organisasjon
Innblikk i Fellesoperasjoner, - en innføring i
Regjeringens langtidsplan for Forsvaret
Folk og Forsvars terminliste for sikkerhets- og
forsvarspolitiske kurs og foredrag
Kvinners Frivillige Beredskap, informasjon om
blant annet konferanser og møter
Norges Forsvarsforening. Informasjon om blant
annet foredrag
208