Transcript 2011 Energiutredning

Energiutredning Notodden 2011
Oversiktsbilde Notodden med industri og omland
Tinfos
Notodden Energi AS
Energiutredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS
Lokal energiutredning Notodden 2011
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
2
3
Bakgrunn og formål .......................................................................................................... 3
Sammendrag ...................................................................................................................... 4
Kort om kommunen .......................................................................................................... 5
3.1
Generelt ..................................................................................................................... 5
3.2
Folketall og bosetting ................................................................................................ 5
3.3
Energiplanlegging i kommunen ................................................................................ 6
4
Infrastruktur for energi ...................................................................................................... 8
4.1
Infrastruktur for elektrisitet ....................................................................................... 8
4.2
Infrastruktur for fjernvarme ...................................................................................... 9
5
Energibruk ....................................................................................................................... 11
5.1
Forbehold med SSB-tallene .................................................................................... 11
5.2
Graddagstall ............................................................................................................ 11
5.3
Temperaturkorrigert forbruk ................................................................................... 11
5.4
Totalt energiforbruk ................................................................................................ 12
5.5
Elektrisitet ............................................................................................................... 13
5.6
Fossilt brensel .......................................................................................................... 14
5.7
Bioenergi ................................................................................................................. 16
6
Energibruk fordelt på sektorer......................................................................................... 17
6.1
Totalt energibruk i Notodden .................................................................................. 17
6.2
Energibruk i husholdninger og hytter...................................................................... 17
6.3
Energibruk i industrien ............................................................................................ 19
6.4
Energibruk i tjenesteyting ....................................................................................... 20
7
Forventet utvikling av energibruk i kommunen .............................................................. 21
8
Tilgjengelige energiressurser for Notodden .................................................................... 23
8.1
Generelt ................................................................................................................... 23
8.2
Vannkraftressurser .................................................................................................. 23
8.3
Bioenergiressurser ................................................................................................... 24
8.4
Solenergi.................................................................................................................. 27
8.5
Varmepumper .......................................................................................................... 27
9
Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder ...................................... 28
9.1
Bakgrunn for valg av områder ................................................................................ 28
9.2
Aktuelle bygg/områder ............................................................................................ 29
10 Kort om aktuelle teknologier........................................................................................... 32
10.1 Generelt ................................................................................................................... 32
10.2 Enøk ........................................................................................................................ 33
10.3 Fjernvarme / nærvarme ........................................................................................... 36
10.4 Varmepumper .......................................................................................................... 37
10.5 Bioenergi ................................................................................................................. 38
10.6 Gass ......................................................................................................................... 39
10.7 Solenergi.................................................................................................................. 40
11 Støtteordninger ................................................................................................................ 41
11.1 Enova SF ................................................................................................................. 41
11.2 Husbanken ............................................................................................................... 44
11.3 Innovasjon Norge .................................................................................................... 44
11.4 Andre myndigheter .................................................................................................. 45
12 Kommunens virkemidler i fht energi ............................................................................. 46
13 Hva kan en utbygger gjøre .............................................................................................. 48
14 Faktaopplysninger ........................................................................................................... 49
15 Referanseliste .................................................................................................................. 50
2
Lokal energiutredning Notodden 2011
1 Bakgrunn og formål
I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for
elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune
i konsesjonsområdet hvert annet år.
Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for
energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som
ønskes gjennomført.
Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å
forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt
gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og
resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet “lokal energiutredning”. Med
dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke
nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til
at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som
faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem.
Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det
totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine
kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens
bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter,
herunder i kommunale planer og vedtak.
Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om
lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette
området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i
kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på
ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av
forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og
brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering,
energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen
skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet
vesentlig endring i energietterspørselen.
De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i
forbruk av fossile energikilder og i bruk av elektrisitet, og satser på tiltak som skal føre til
energiproduksjon fra nye fornybare kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh
fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen 2020.
3
Lokal energiutredning Notodden 2011
2 Sammendrag
Status
Det er ingen spesielle problemer knyttet til energiforsyningen i Notodden. Elnettet er solid og
har overveiende god kapasitet i alle områder, spesielt i sentrum. Det er investert mye i
ombygging fra linje til jordkabelanlegg med tanke på å redusere antall avbrudd.
Ser vi bort fra industrien har Notodden kommune hatt et jevnt økende energiforbruk gjennom
de siste år, selv om folketallet har vært forholdsvis stabilt.
Totalt stasjonært energibruk (dvs. elektrisitet, fjernvarme, bioenergi og fossilt brensel) var
ca.545 GWh i 2009, og industriens andel er på ca. 57 % av det totale forbruket i Notodden.
Thermokraft bygger ut sitt fjernvarmeanlegg år for år og er nå oppe i en varmeleveranse på
om lag 13 GWh (2010). Dette var tidligere energi basert på spillvarme fra Becromal.
Bcromal har nå flyttet sin virksomhet til Island, men Thermokraft igangsatte høsten 2011 en
flisfyr som heretter leverer hovedandelsen av varmen.
Det er ytterligere to flisfyrte anlegg i kommunen, Tinnoset Sag og Gransherad skole. Det er
så vidt man vet minst 6 gardsvarmeanlegg på vedfyrt kjel og flere er under planlegging.
Det er ikke forventet større endringer i den ”alminnelige” energibruken i Notodden, det er
antatt en beskjeden vekst i sammenheng med en forventet gradvis økning i innbyggertallet.
Becromal flyttet ut sin produksjon i 2010 og det er derfor forventet et vesentlig lavere
energiforbruk i denne sektoren i framtiden.
Muligheter
Notodden kommunes muligheter til å påvirke energibruken i en bærekraftig retning med
større bruk av lokale energikilder og lokal verdiskaping, knytter seg først og fremst til
eksisterende bygningsmasse og en langsiktig plan for videre utbygginger slik at man sikrer at
de har den nødvendige energifleksibilitet, hvilket i praksis vil si av byggene utstyres med
vannbåren varme.
Thermokraft har områdekonsesjon for store deler av sentrumsområdet og det er gitt
tilknytningsplikt (se kart side 9 ”Avgrensing fjernvarmeområde”) gjeldende for nybygg over
250 m2 og bygg som renoveres. Utover dette kan eksisterende bygninger konverteres fra
panelovner til vannbåren varme (radiatorer og lignende) og knyttes til fjernvarmeanlegget
etter avtale med Thermokraft.
Utenfor fjernvarmeanlegget er det naturlig å se nærmere på muligheter for konvertering fra
strøm og fyringsolje til bioenergi eller varmepumper.
Byggene på Sætreområdet er de mest interessante i så måte og blir trolig tilknyttet
fjernvarmeanlegget i løpet av 2012-2013. Det kan også være muligheter på Tuven
næringsområde og i enkelte større bygg i kommunen.
Det bør være muligheter for å skape en større markedsandel for lokale energiressurser enn
tilfellet er i dag, ved en langsiktig planlegging. Det bør legges større vekt på utnyttelse av
enøk-potensialet. Gjennomføring av bedriftsøkonomisk lønnsomme og stort sett enkle
enøktiltak, vil kunne redusere energiforbruket med minst 10 %, eller ca 22 GWh, utenom
industrien, til en verdi av ca kr. 15 mill/år.
4
Lokal energiutredning Notodden 2011
3 Kort om kommunen
3.1 Generelt
Notoddens nyere utvikling har vært basert på utnyttelse av de store vannkraftressursene og
etableringen av den første bedrift i verden som fremstilte syntetisk salpetergjødning ved
Birkeland-Eyde-metoden. "Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab" ble stiftet 2.
desember 1905 med hovedsete på Notodden. Før Norsk Hydro kom i gang med industri og
kraftutbygging hadde Tinfos utnyttet vannfallet til strømproduksjon allerede i 1896.
Næringslivet i dag er mer variert, Norsk Hydro har trappet ned sin produksjon og andre har
kommet til. Industrien har alltid vært basert på stor tilgang på elektrisk kraft. For øvrig er
kommunen en landkommune med tradisjonelt landbruk og store skogsområder.
3.2 Folketall og bosetting
Notodden kommune er en ”by og land” – kommune, med største delen av befolkningen
bosatt i og rundt Notodden bysenter, slik kartet nedenfor viser. Notodden har et areal på
914,7 km2 og hadde et innbyggertall pr. 1.1.2011 på 12 313.
Figur 3-1: Kilde: SSB
5
Lokal energiutredning Notodden 2011
3.3 Energiplanlegging i kommunen
3.3.1 Klima- og energiplan
Notodden har laget en klima- og energiplan som ble vedtatt høsten 2011. Målet med planen
er å finne fram til tiltak for effektiv ressursbruk i kommunen og samtidig gi kommunen større
innvirkning på prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Tiltak som skal redusere utslipp og
redusere bruk av energi i Notodden. Planen har flere mål og tiltak blant annet:
Utvide fjernvarmenettet til nye områder.
Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen
2020.
Redusere totalforbruket av elektrisitet i husholdningene med 10 % innen 2015, med 2008
som basisår.
Redusere totalforbruket av elektrisitet i næringslivet med 10 % innen 2015, med 2008
som basisår.
Nye bygg skal (fortrinnsvis) bruke fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde.
Støtte opp under fjernvarmeanlegget ved utvikling av Vannfronten og fortetting i sentrum
Nye bygg skal ha gode energiløsninger, helst ”passivhus / lavenergihus”.
3.3.2 Kommuneplanen
Notodden har satt noen politiske føringer i kommuneplanen, hvor aktuelle målsettinger i
kommuneplanens langsiktige del 2007-2018: ”Mål for utviklingen” er:
Del 1 Samfunnsdelen:
- Utvikle Notodden som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner.
- Begrense bruk av ikke-fornybare ressurser
- Utnytte eksisterende infrastruktur best mulig og ivareta materielle verdier
- Del 2 Kommunal strategi:
Aktuelle retningslinjer som berører temaet energi / nye utbygginger:
- Videreutvikle lokalt landbruk som råvareleverandør til lokal foredling.
- Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi.
- Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme,
fornybar energi og spillvarme.
- Utvikle gode, attraktive boligområder hvor miljøkrav settes høyt.
3.3.3 Status energibruk kommunens egne bygg og anlegg 1
Fjernvarmen har blitt tilknyttet mange kommunale bygg i sentrumsområdet, senest Rådhuset
som i 2011 konverterte fra panelovner til radiatorer. Store deler av sentrum har gatevarme.
Videre er det planlagt at teknisk bygg Ramsflog knyttes til i forbindelse med nytt ventilasjonvarmeanlegg før høsten 2011.
Av andre miljøvennlige prosjekter kan det nevnes at Gransherad skole og barnehage kjøper
”ferdig varme” fra privat flisfyrt anlegg, nye Heddal ungdomskole har fått installert luft/vann
varmepumpe. Det er utført betydelige enøktiltak i Rådhuset, med etterisolering og utskifting
av vinduer.
Blues-huset planlegges forbredt for fjernvarme-tilknytning.
Ny brannstasjon planlegges med borehulls-varmepumpe.
1
Kilde: Notodden kommune driftsavdeling.
6
Lokal energiutredning Notodden 2011
Strøm til kommunens bygg er kraft kjøpt fra den ”nordiske elektrisitetsmiks”. Dvs. ikke
vannkraft med opprinnelsesgarantier som ”ren” kraft, og derfor med en andel indirekte
utslipp av klimagasser fra importert fossilprodusert kraft. For nordiske elektrisitetsmiks
tilsvarer dette om lag 100g/kWh. Opprinnelsesgarantier vil koste kommunen ca 0,5 øre/kWh.
Selv om man greit kan redusere energikostnadene i Notodden kommune med om lag 10% 20% / kr. 2 - 4 mill årlig, har man i likhet med mange andre kommuner begrenset kapasitet
til å gjennomføre enøktiltak. Barrierer her er bemanning, kompetanse og finansiering. På den
annen side ligger det store økonomiske gevinster i å få ned de årlige energikostnadene fortest
mulig. Disse økonomiske gevinstene kan utløses dersom kommunen selv øker sin
gjennomføringskapasitet, eller om man alternativt velger å ”sette det bort” i form av et anbud
og en kontrakt om ”Sparefinansiering” med entreprenør.
Notodden kommune har tidligere hatt energioppfølging på kommunale bygg. På grunn av
presset økonomi og manglende intern bemanning, er dette arbeidet ikke fulgt opp i senere år.
Totalt representerer energiforbruket et utslipp på 1675 tonn CO2 pr år
Totalt energiforbruk pr. kvm i bygninger (90.000m2) =210 kWh/m2
Kommunens anlegg omfatter gatelys, lys i idrettsanlegg, VA-anlegg og pumpestasjoner samt
kommunens tre renseanlegg: Ramsflog, Gransherad og Bolkesjø.
Totalt energiforbruk 2010: 5,6 GWh .
Dette tilsvarer ca 560 tonn CO2 , lagt til grunn en Nordisk elmiks
7
Lokal energiutredning Notodden 2011
4 Infrastruktur for energi
4.1 Infrastruktur for elektrisitet
4.1.1 Infrastruktur for elektrisitet: Hovednett og distribusjonsnett
Det elektriske kraftnettet i landet er inndelt i et landsomfattende hovednett og et par hundre
distribusjonsnett. Hovednettet består av et sentralnett og flere regionalnett.
Distribusjonsnettene er tilknyttet nettselskapene som har områdekonsesjon for å bygge og
drive slike lokale høyspenningsnett. Notodden Energi har områdekonsesjon for eldistribusjon i Notodden kommune.
Distribusjonsnettet i Notodden er tilknyttet regionalnettet for Telemark og Vestfold. Skagerak
Energi er systemansvarlig (og utredningsansvarlig) for dette.
Pga kraftverkene i Tinnåa, er Notodden tilknyttet et meget sterkt hovednett (såkalt ”kortreist
kraft”). Innmatings-kapasiteten ligger derfor langt over behovet.
Innføringsstasjonene har god kapasitet og bra reservemuligheter. Dette gjelder spesielt mot
sentrum.
Distribusjonsnettet består av to atskilte deler, Gransherad med tilknytning mot Årlifoss og
Notodden by og omegn som er knyttet mot Svelgfoss. Begge disse punktene har
kraftstasjoner og tilknytning mot regionalnettet.
4.1.2 Distribusjonsnettet tilknyttet byområdet
Innmatingen skjer svært nær belastningene i byen. Dette gjelder stasjonene Lienveien,
Lienfoss, A10 i Hydroparken og Sam-Eyde. Disse stasjonene kan tilføre 150 MW
(transformatorene på Sam-Eyde har en kapasitet aleine på ca. 100 MW).
Byområdet er i stor grad bygd opp som et sterkt maskenett. Nettet kan med noen
begrensninger tilpasses/utvides for ny virksomhet med forholdsvis rimelige midler. Begrenset
kapasitet på lang sikt har den østlige delen av byområdet.
Nettkapasiteten er mer begrenset i bygdene og spesielt i utkantene. For å beregne ledig
kapasitet, må en innhente dagens belastning som er tilgjengelig for hver nettstasjon.
Bygdenettet er delvis ombygd for å heve spenningsnivået fra 11 til 22 kV, bl.a. for å få ned
tapene. Det gjenstår relativt mye av dette arbeidet i Heddal. En dobling av spenningen
fordobler også kapasiteten. Nettet kan derfor også tåle ny virksomhet i utkantene. Det
investeres økt linje- og kabelkapasitet samt flere nettstasjoner. Vi bygger også om
lavspenningsanleggene fra luftledninger til oppdimensjonert jordkabelanlegg for bl.a. å øke
kapasiteten og redusere tapene.
Ca 200 hytter på Notodden-sida av Meheia er forsynt fra Kongsberg. Høyspenningslinje fra
Notodden (Goasholt) er ikke økonomisk forsvarlig uten betydelig utvidelse. Også nær grensa
til Bø forsynes et skianlegg og noen hytter og boliger fra naboverket, Midt-Telemark Energi.
Høyspenningslinje fra Yli kan bli et alternativ til å benytte naboverket.
Notodden-nettet har også ”reserveforbindelser” til Sauherad (Granli nettstasjon) og til
Hjartdal (Omnesfossen).
8
Lokal energiutredning Notodden 2011
4.1.3 Distribusjonsnettet tilknyttet Gransherad
Innmatingen til Gransherad-nettet skjer i Moen innføringsstasjon som ligger nær Årlifoss
kraftstasjon. Herfra går det fem linjer i tillegg til lokalforsyning - to mot øst (Bolkesjø), GØ1
og GØ2, to mot vest (Gransherad sentrum), GV1 og GV2, samt en til Grønvollfoss. Se
oversiktskart for høyspenningsnettet i Gransherad og Årlifoss/Grønvollfoss. Gransheradnettet er bedre forberedt for overgang til 22 kV enn Heddalsnettet og tåler derfor utvida
behov for elkraft. Det er mulig å etablere reserveforbindelser til Kongsberg (Jondalen) og
Tinn (Hovin), men foreløpig ikke økonomisk forsvarlig og heller ikke teknisk fordelaktig.
4.1.4 Driftsavbrudd
Oversikten over driftsavbrudd er hentet fra Årsberetningen 2010.
4.2 Infrastruktur for fjernvarme
Thermokraft AS bygger og driver et
fjernvarmeanlegg for Notodden by, opprinnelig med
basis i spillvarme fra Becromal Norway AS.
Becromal la ned driften vinteren 2010/11.
Etter en periode med oljefyring, ble et nytt
flisfyringsanlegg igangsatt i november 2011 .
Thermokraft AS har konsesjon for levering av varme
innenfor et nærmere angitt konsesjonsområde i
sentrumsområdet. I sept. 2011 har Thermokraft søkt
NVE om utvidelse, til også å omfatte øvre deler av
Notodden, dvs. Sætreanleggene og områder i nærheten.
9
Lokal energiutredning Notodden 2011
Fjernvarmenettet besørger oppvarmingen av hele Notodden Næringspark, Notodden
Videregående skole og diverse bygninger i sentrum. Thermokraft leverer gatevarme i store
deler av Storgata og holder denne fri for snø og is i vinterhalvåret. Det er også trukket en
fjernvarmeledning over til vestsiden av Tinnelva, hvor varme leveres til Notodden Sykehus
samt flere mindre bygninger, kunstgressbanen og svømmehallen på Tinfos.
Thermokraft vil fortsette å investere i utvidelse av fjernvarmenettet og varmesentral i årene
framover.
Figur 4-1: Registrert forbruk av fjernvarme i GWh i Notodden. Kilde Thermokraft
Leveransene av fjernvarme passerte 13 GWh i 2010. En stor del av fjernvarmen erstatter bruk
av strøm og fyringsolje i bygningene og er således et glimrende miljøtiltak.
Kart over fjernvarmenettet i Notodden
Figur 4-2:Kilde: Thermokraft
10
Lokal energiutredning Notodden 2011
5
Energibruk
5.1 Forbehold med SSB-tallene
Tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, og kommunetallene vil som regel
være mer usikre enn de nasjonale. Det foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene,
og når energiforbruket kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av
fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at
tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2011 har man statistikk fram til og med 2009.
Statistikken for elforbruket hentet fra SSBs energistatistikk, og er nøyaktige data som
tidligere er rapportert inn av Notodden energi, til NVE.
5.2 Graddagstall
Graddagstall er et mål på oppvarmingsbehovet. (Det er tallforskjellen
mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for
eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik
null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima.)
Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at
årsvariasjonene forsvinner og energibruken kan sammenlignes fra år til år.
Som vi ser nedenfor er graddagstallene for Notodden mindre enn det som regnes som
normalen, med unntak av 2009. Det vi si at den gjennomsnittlige temperaturen over
fyringssesongen har vært høyere enn normalt.
År
Graddagstall
2005
3774
2006
3875
2007
3968
2008
3887
2009
4262
Normal
4261
5.3 Temperaturkorrigert forbruk
Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur i fyringssesongen.
Temperaturen for årene 2005–2008 har vært mildere enn normalt (middel målt over 30 års
periode, 1971–2000), og 2009 var ganske nøyaktig en normalvinter.
Tabell 5-1 Temperaturkorrigert energiforbruk i Notodden. Kilde: SSB og Meteorologisk institutt
Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri
Andel korrigert
Graddagstall Normal
Graddagstall 2009
Temperaturkorrigert forbruk 2009
Forbruk 2009
11
0,5
4261
4262
225
225
GWh
GWh
Lokal energiutredning Notodden 2011
5.4 Totalt energiforbruk
Vi har valgt å vise totalt forbruk for årene 2001 til 2009. I 2001 ble det registrert en
betydelig økning i strømforbruket i kommunen, og årsaken til dette var at Notodden Energi
overtok Hydros høy- og lavspenningsnett i ”Næringsparken”, noe som også innbefattet
elektrisitetsforbruket til Becromal.
Fra 2001 til 2007 økte samlet stasjonært energiforbruk (elektrisitet, fjernvarme, bioenergi,
fossilt brensel) betydelig, og var i 2009 ca 610 GWh. Industrien brukte nærmere 75% av dette
i form av elektrisitet. Becromal forbrukte mye av denne energien, og spillvarmen fra
Becromal ga grunnlag for Thermokrafts fjernvarmeleveranse i Notodden. Med nedleggelsen
av Becromal forsvant også spillvarmeleveransen, dette resulterte i at Thermokraft bygget et
flisfyringsanlegg på Næringsparken (satt i drift høsten 2011).
Thermokraft leverte varme for ca 13 GWh i 2010. Dette erstatter bruk av fyringsolje og
elektrisitet.
Figur 5-1: Kilde: SSB
Forbruket av de øvrige energislag blir beskjedne i forhold til elektrisitet, men representer like
fullt et betydelig energiforbruk.
Det totale forbruket av fossile brensler (fyringsolje, parafin og gass ) var i 2009 ca 21 GWh
og forårsaker direkte utslipp av klimagasser. Bruken av fossile brensler har en nedadgående
trend.
Det totale forbruket av bioenergi har vist en jevn økning i mange år, fra om lag 20 GWh midt
på 90-tallet, til et nivå omkring 35-40 GWh senere år. Dette skyldes økt bruk av vedfyring i
husholdningene. Tallene er imidlertid usikre. Dette forbruket er klimanøytralt.
Tallene er ikke graddagskorrigerte og representerer derfor ikke normalårsforbruk.
12
Lokal energiutredning Notodden 2011
Figur 5-2: Kilde: SSB
Ser man bort fra industrien, framgår det av figuren over at det var en økning i “alminnelig”
energiforbruk på 60 GWh / 34 % i perioden 1991 til 2009, opp til ca 235 GWh. 2009 var et
relativt kaldt år og det er en av grunnene til at forbruket økte ekstra mye da.
Husholdningene er største sektor (etter industrien) med om lag 147 GWh i forbruk,
tjenesteyting bruker om lag 77 GWh.
Primærnæringene er registrert med svært lavt forbruk. Våningshusene er registrert som
husholdninger og en del forbruk på låver o.l. går nok inn under dette.
5.5 Elektrisitet
Elektrisitet er den dominerende energibæreren i alle sektorer og står for ca 90 % av det totale
stasjonære energiforbruket.
Elforbruket i industrien økte betydelig de siste årene pga. Becromals økte forbruk. Fra 2007
til 2009 sank forbruket til Becromal.
I husholdningene, privat- og offentlig sektor har elforbruket vært stabilt de senere år.
Unntaket var 2003 hvor det var en nedgang i elforbruket, noe som sannsynligvis skyldes høye
strømpriser vinteren 2002/2003.
De siste årene har det totale strømforbruket ligget på mellom 400 og 560 GWh. Ser vi bort
fra industrien er forbruket på mellom 150 og 170 GWh i året.
13
Lokal energiutredning Notodden 2011
Figur 5-3: Kilde SSB
5.6 Fossilt brensel
Fossilt brensel er gass, parafin og fyringsolje, men i Notodden brukes det nesten utelukkende
fyringsolje og parafin.
Totalt forbruk av fossile brensler har gått nedover de siste årene og var i 2009 på litt over 20
GWh. Industrien har hatt et varierende forbruk av fyringsolje de siste årene, men ser vi bort
fra industrien har forbruket av fossilt brensel minket nokså jevnt fra 1991 til 2008. Fra 2008
til 2009 økte forbruket til husholdninger og tjenesteyting noe, mest sannsynlig på grunn av en
kald vinter.
Husholdningene brukte om lag 9 GWh, dernest tjenesteyting med ca 7 GWh. Forbruket i
industrien var 4,4 GWh i 2009.
Figur 5-4: Kilde SSB
14
Lokal energiutredning Notodden 2011
Fyringsolje
Fyringsolje har tradisjonelt vært et alternativ til elektrisitet i bygg med fyrhus og vannbåren
varme. Fyringsolje leveres vesentlig til industrien, næringsbygg og noen større bygårder.
Prisvariasjoner mellom el og olje er antagelig årsaken til at bruken av fyringsolje varierer
kraftig i industrien, i en viss grad gjelder dette også husholdninger og næring.
Tjenesteyting er nå største forbruker av fyringsolje med 6,5 GWh. Husholdningene bruker ca.
2 GWh fyringsolje.
Figur 5-5: Kilde SSB
Parafin
Blir brukt som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden (parafinkaminer).
Forbruket varierer tradisjonelt noe med prisnivå og temperatur, men har de siste årene hatt en
klar nedadgående tendens. I hht. SSBs folke- og boligtelling fra 2001var det ca 1340
husstander som hadde mulighet til å fyre med parafin.
Figur 5-6: Kilde SSB
15
Lokal energiutredning Notodden 2011
Gass
Gass leveres vesentlig til industrien.
Prisvariasjoner mellom gass og el /
olje er antagelig årsaken til at bruken
av fyringsolje varierer en god del.
5.7 Bioenergi
Vedfyring er dominerende ved bruk av bioenergi i Notodden
og er svært utbredt som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er
et alternativ til elektrisitet og til dels parafin i kalde perioder.
Høy strømpris fører til økt bruk av ved.
Det er et par flisfyringsanlegg i kommunen:
Tinnoset Sag har installert en flisfyrt kjele og bruker flis
av bakhon til oppvarming av tørka. Forbruk om lag 2
GWh/år.
Gransherad skole har installert flisfyring, Tinnoset Sag
eier og drifter denne. Forbruk om lag 0,2 GWh/år
Det er foreløpig 6 gardsvarmeanlegg i drift og flere er under planlegging. Dette er vedfyrte
kjeler.
SSB-tallene for bioenergi er noe usikre, men bruken av ved økte jevnt gjennom 90-årene.
Deretter har bruken av ved avtatt noe, og er seneste år på ca 32-37 GWh - tilsv. ca 8-10 000
tonn ved per år (ca 4 kWh per kg).
Fra Fylkesskogsjefen er det oppgitt et volum på til sammen 3911m3 lauv- og barved avvirket
i Notodden kommune i 2004. Dette tilsvarer om lag 10 GWh, når brennverdien er satt til
2500kWh/m3.
Figur 5-7: Kilde SSB
16
Lokal energiutredning Notodden 2011
6 Energibruk fordelt på sektorer
6.1 Totalt energibruk i Notodden
Basert på tall for energibruken fra SSB fram til og med 2009 og el-tallene fra Notodden
Energi, kan utviklinga i energiforbruket vises. Tallene er ikke graddagskorrigerte, men gir et
godt bilde av utviklinga og fordelinga av energibruken på de ulike sektorene. Totalt
energiforbruk i Notodden har vist en jevnt økende tendens:
Husholdningene står i 2009 for ca 27 % av det totale energiforbruket.
Tjenesteyting øker sitt energiforbruk noe og er på om lag 77 GWh.
Primærnæringer er registrert med et ubetydelig forbruk, dette skyldes at for elektrisitetens
vedkommende går det meste inn under husholdninger.
Figur 6-1: Kilde SSB
6.2 Energibruk i husholdninger og hytter
Forbruk i husholdningene i Notodden har variert litt over de siste årene. Dette kan skyldes
usikkerhet i tallgrunnlaget, men sammenligner vi med befolkningsutviklingen ser vi at det
også her var en nedgang. Befolkningsveksten de siste årene har ikke økt i tilsvarende grad
som energiforbruket og vi kan derfor konkludere med at forbruket per innbygger har økt.
Dette ser vi også ut av statistikken for forbruk per innbygger.
Bruken av elektrisitet varierer noe fra år til år, men holder seg nokså stabil på 100 GWh per
år. Bruken av ved (bioenergi) økte mye fram til 2001, men har etter det ligget stabilt på
mellom 30 og 40 GWh i året.
Elektrisitet utgjør 71 %
Bioenergi utgjør 23 %
17
Lokal energiutredning Notodden 2011
Figur 6-2: Kilde SSB
Notodden er ingen stopr hyttekommune, strømforbruket utgjør kun 2,5- 3 GWh.
Figur 6-3: Kilde SSB
18
Lokal energiutredning Notodden 2011
Energibruk per innbygger i husholdningene
Energibruken per innbygger er redusert litt siden 2001 men er på vei opp igjen. Dette gjelder
både totalt energiforbruk og forbruket av strøm. Energibruken også inkluderer strømforbruket
til hyttene i Notodden kommune.
Andelen strøm vil variere litt på bakgrunn av prisnivået på strøm kontra ved og parafin, men
strøm vil også i lang framtid være dominerende også til oppvarming, siden energifleksibiliteten i eksisterende hus er liten.
Figur 6-4: Kilde SSB
6.3 Energibruk i industrien
Notodden Energi overtok Hydros høy- og lavspenningsnett i ”Næringsparken” i 2001, noe
som også innbefattet elektrisitetsforbruket til Becromal. Becromal flyttet ut sin produksjon i
2010. Kraftforbruket i gjenværende industri vil være på et betydelig lavere nivå.
Figur 6-5: Kilde SSB
19
Lokal energiutredning Notodden 2011
6.4 Energibruk i tjenesteyting
Energiforbruket i tjenesteyting har hatt en vekst de siste åra. Det er strømforbruket som øker,
men forbruket av fyringsolje går gradvis nedover. Elforbruket står nå for 90 %, mens
fyringsolje er nede i 8,4 % av forbruket.
Figur 6-6: Kilde SSB
20
Lokal energiutredning Notodden 2011
7 Forventet utvikling av energibruk i kommunen
Store sektorer på energibruk i Notodden er:
Husholdningene, inkl. hytter, ca 140 GWh
Tjenesteytende næringer ca 80 GWh, inkl. fjernvarmen (ca 10 GWh)
Industrien
Utviklingen i hver av disse sektorene har betydning for samlet energiforbruk i kommunene i
årene framover. Primærnæringen har et veldig lavt energiforbruk, slik at vi ser bort fra dette.
Energibruk per innbygger
For tjenesteytende næringer, husholdninger og hytter, kan man forvente at energibruken stort
sett følger befolkningsutviklingen. Gitt at energibruken pr. innbygger er konstant2 for årene
framover, vil altså energiforbruket følge befolkningsutviklingen. Av fig. 6-3 ser vi at
energiforbruket pr. innbygger har økt noe de siste årene, men det legges til grunn at forbruket
stabiliseres.
Befolkningsutvikling
Av figuren ser vi at antall
innbyggere i Notodden gjennom
90-tallet og fram til 2009 har vært
ganske stabilt. Folketallet vil i følge
befolknings-framskrivningen fra
SSB stige svakt de neste 20 årene
fram mot 2030.
SSB har ulike prognoser for
utviklingen i Notodden. Kurven i
figuren nedenfor er basert på
alternativet ”MMMM”3 (middels
nasjonal vekst).
Figur 7-1: Kilde SSB Folkemengde 1995–2011 og
framskrevet 2012-2030
Industri
Energimessig har Notodden tradisjonelt vært preget av store industribedrifter. Den siste store
energibaserte produksjonsindustrien, representert ved Becromal, la gradvis ned produksjonen
på Notodden fra 2009 og flyttet denne til Island i 2010.
Gjenværende industri/småindustri er betydelig mindre energimessig. Energibruken i
industrien følger vanligvis svingninger i produksjonen og er således også avhengig av
markedet og konjunkturene. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og
bestreber seg derfor på å redusere energibruk pr. produsert enhet, - dersom dette har en
vesentlig betydning i kostnadsbildet. Nivået på framtidige energipriser er av flere grunner
viktige i forhold til framtidig energibruk.
Av overnevnte sammenhenger er det derfor vanskelig å se hvilken utvikling energibruken i
industrien får i årene framover. I fremskrivingen velger vi derfor å holde energibruken i
industrien konstant, i tråd med anbefalingen i NVEs veileder.
Energibærere
Elektrisitet er den dominerende energibærer og vil forbli det i mange år framover.
Energifleksibiliteten i eksisterende bygningsmasse er liten.
2
Ref. til NVEs veileder for lokale energiutredninger,nr.1, 2005 s. 25
21
Lokal energiutredning Notodden 2011
Det er en tendens til at forbruket av fossilt brensel avtar.
Andelen elektrisitet vil variere noe på bakgrunn av prisnivået mellom strøm / ved / olje/
parafin, men el vil i uoverskuelig framtid være dominerende, også til oppvarming.
Fjernvarmen kan erstatte el- og oljeforbruk på inntil 20GWh i sentrumsnære bygg i årene
framover. Det finnes få andre planer for økning i bruken av alternativ energi i kommunen,
utover muligheten man har i Sætre-området for flisvarme / fjernvarme, dette representerer om
lag 2 GWh. Fjernvarmen legges om fra spillvarmetil bioenergi. I 2010 og 2011 vil man ha et
par mellomår med større bruk av fyringsolje, inntil flisfyren er klar.
Samlet prognose, utvikling i energiforbruk
I og med at Becromal er lagt ned, og det ikke forventes at det kommer en ny energikrevende
industri til Notodden, blir prognosen for energibruk lavere enn dagens energibruk i
kommunen.
Prognosen tyder på at det fortsatt vil bli en jevn økning i energiforbruket i 10-årene framover,
fra et nivå på om lag 226 GWh til om lag 236 GWh. Prognosen legger til grunn SSBs
prognose for befolkningsvekst i kommunen. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle økende
energipriser, enøktiltak, m.v. Det er antatt at økningen i energiforbruket vil komme i
forbindelse med nye utbygginger som Vannfronten, Tuven-området og planlagte
boligområder.
Figur 7-2: Kilde SSB
22
Lokal energiutredning Notodden 2011
8 Tilgjengelige energiressurser for Notodden
8.1 Generelt
Notodden kommune er svært rik på energiressurser, særlig vannkraft. Vannkraften har skapt
grunnlaget for utviklingen av kommunen de siste 100 år. Litt av elektrisiteten brukt i den
energikrevende industrien fikk man tilbake i form av spillvarme, som Thermokraft utnyttet til
oppvarming i Notodden sentrum fram til 2009.
Notodden har også betydelige bioenergiressuser innenfor sine områder. Grovt anslår man at
Notodden har 10 % av Telemarks totale skogsressurser.
Notodden har dessuten en solrik beliggenhet og mange soltimer, som hittil bare blir utnyttet i
form av ”passiv solvarme” - kfr. omtale solenergi i eget vedlegg.
Notodden har gode muligheter til å utnytte varmepumpeteknologien, som er basert på gratis
varme fra omgivelsene (luft, vann, jord, fjell m.m.) Foreløpig er disse mulighetene bare
utnyttet i beskjeden grad.
Utover dette har man en del energiressurser i rivingsvirke, restavfall, slam og deponigass,
som pr. i dag ikke er utnyttet lokalt.
Nedenfor følger en grov oversikt over tilgjengelige lokale energiressurser.
I vedlegg følger en oversikt over aktuelle teknologier for utnyttelse av energien.
8.2 Vannkraftressurser
Eksisterende kraftverk
Notodden utnytter allerede det meste av sine vannkraftressurser, disse er:
Kraftverk
Effekt
Årsprod.
(MW)
(GWh)
Årlifoss
23
125
Grønvollfoss
26
160
Tinfos
42
236
Svelgfoss
92
528
Mjella/Juvkraft
0,2
1,0
Rekåa kraftverk
0,6
Ca 3
Sum kraftproduksjon
183
1053
Potensielt utnyttbare vannfall
Økning i kraftprisene den seinere tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å
etablere småkraftverk/mikrokraftverk.
Rammebetingelsene er avklart, etter flere år med usikkerhet har regjeringa gått inn på en
støtteordning med 4 øre/kWh i 15 år for mindre vannkraftanlegg (inntil 3 MW installert
effekt), med byggestart etter 1.1.2004
Aktuelle vannfall er:
Vannfall
Effekt Årsprod.
(MW)
(GWh)
Status
Fulldøla
4
15
Status ukjent
Esperåa
Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kW = 1 MW)
Mikrokraftverk 0 - 100 kW effekt
Minikraftverk 100 til 1000 kW effekt
Små kraftverk 1 -10 MW effekt
23
Lokal energiutredning Notodden 2011
Behandlingsrutiner – offentlige
myndigheter:
NVE har forvaltningsansvaret for alle typer
kraftverk.
Utbygginger er en omstendelig prosess og
kommer inn under flere lover, bl.a.
Vannressursloven, Plan- og bygningsloven,
Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven.
Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de
ikke er konsesjonspliktige etter
vassdragsreguleringsloven, men det enkelte
prosjekt må vurderes individuelt ut fra
skadevirkningene.
NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne
befaring i området sammen med en kommunal
representant før saken behandles. NVE
innhenter miljøvurderinger av Fylkes-mannen i
utbygging-sområdet.
Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for
eksempel landbruk og friluftliv) som har
interesser knyttet til vassdragene.
Kommunal representant må vurdere behov for
kulturminneregistrering, og om det er behov
for utarbeidelse av en reguleringsplan i hht
Plan- og Bygningsloven.
Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot
utbygginger.
Det er utarbeida veiledere i fbm.
Småkraftverk:
NVE-Veileder nr. 1/1998
Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker
Veileder 1-2002 Behandling etter vannressursloven
Det er mye annen informasjon om småkraftverk å finne på NVEs hjemesider www.nve.no.
Der kan man også finne oversikt over kraftverk-potensialet, linken er (http://atlas.nve.no).
8.3 Bioenergiressurser
Generelt
Av Telemarks totale skogsressurser på bioenergi utnyttes kun brøkdeler, da først og fremst til
vedproduksjon.
I tillegg kommer andre bioenergiressurser som rivingsvirke, restavfall, gjødsel og
slam(metangassproduksjon) samt deponigass.
Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er
stort, men begrenses på grunn av lav etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå.
Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter.
Vedproduksjonen er betydelig, men kan også tenkes videreutviklet.
Fra vinteren 2011 vil forbruket av flis øke betydelig, når Thermokrafts flisfyr igangsettes.
24
Lokal energiutredning Notodden 2011
Det er tatt i bruk flisfyring på Tinnoset Sag og Granherad skole. Utover dette er det så vidt
man vet etablert 6-7 gardsvarmeanlegg, dette er vedfyrte kjeler med magasin og vannbåren
varme inn i byggene. Flere anlegg er under planlegging.
Energi fra skogen
Basert på skogtakster er den årlige tilveksteni Notodden på om lag 160.000fm3 pr. år.
Dette representerer grovt regnet en total energimengde på 500 GWh inkl. greiner, rot og topp.
Hogsten er på om lag halvparten av tilveksten og energimengden deretter.
Figur 8-1: Kilde Jan Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet.
Tinnoset Sag er den eneste trebearbeidingsbedrift av en viss størrelse i kommunen. Fra
produksjonen fås i hovedsak to biprodukter:
Sagspon og høvelflis.
Bakhon, ca 1500 fm3/år.
Bedriften har installert en flisfyrt kjele på 1,1 MW, og bruker flis fra noe av bakhon til
tørking av tømmer, ca 3-5 m3 flis pr. døgn. Flisa hugges av ekstern entreprenør. Avhengig av
tilgang på råstoff, er det mulighet til å hugge mer flis samt å lagre denne på området. I tørket
tilstand representerer bakhons-kvantumet en energimengde på ca 3 GWh.
Det er ikke etablert annen form for bioenergiproduksjon av betydning (pellets, briketter,
tørket flis og lignende) i Notodden kommune. I forbindelse med Thermokrafts flisbehov,
arbeides det med planer om etablering av en flisterminal.
Energi fra landbruket
Halmressursen i Notodden representerer en energimengde på om lag 6 GWh, i tillegg
kommer kornavrens på ca 1 GWh. Halm er først og fremst en ressurs for de gårdsbrukene
som har et forholdsvis stort energibehov til egne bygninger, korntørke, varmekrevende
produksjon (gris, fjørfe, veksthus). Investeringen i fyringsutstyr er relativt høy, men energien
er billig. Så vidt man vet er det p.t. ingan gardsbruk som benytter halm på Notodden.
25
Lokal energiutredning Notodden 2011
Avfall
Avfall er en ressurs, både til materialgjenvinning og til energigjenvinning.
Det er imidlertid strenge restriksjoner på forbrenning av avfall, både når det gjelder utslipp av
forurensninger til luft og energiutnyttelse. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest
aktuelt i fbm. større fjernvarmeanlegg og i anlegg med jevn energietterspørsel året rundt, for
eksempel prosessindustri.
I Notodden har IRMAT ansvaret for avfallsbehandlingen. Det sorteres ut papir/papp/kartong,
plast, metaller, spesialavfall, våtorganisk avfall og treavfall / rivingsavfall.
Aaktuelle fraksjoner for energigjenvinning:
Restavfallet ble fram til 1.juli 2010 deponert på Goasholt avfallsplass, men etter den tid
har restavfallet blitt sendt til forbrenning (energigjenvinning) i Klemetsrudanlegget i
Oslo.
Rivingsavfall kan knuses/kuttes til flis. Utsortert ”hvitt” rivingsvirke kan brennes på lik
linje med rein flis og ved. Rivingsavfallet sendes til forbrenning utenbys.
Våtorganisk avfall (matrester, slam og lignende) kan brukes for produksjon av metangass
i spesielle råtnetanker. P.t. leveres dette avfallet til Lindum AS i Drammen. Som
omdanner avfallet til kompostjord. Jord som benyttes i hager osv.
IRMAT DA opplyser i sin årsberetning for 2006 følgende mengder fra eierkommunene:
Restavfall fra privathusholdninger og hytter:
tonn (deponi)
Restavfall fra industri og næring
2728 tonn (deponi)
Treverk
3601 tonn (eksport)
Matavfall husholdning og næring (våtorganisk avfall) 1770 tonn (eksport)
Mottak av råslam
1689 tonn (kompost)
Utsortert restavfall til energigjenvinning
666 tonn (eksport)
Vare
Restavfall fra industri og næring
Treverk
Matavfall husholdning og næring (våtorganisk avfall)
Mottak av råslam
Utsortert restavfall til energigjenvinning
År 2006 tonn
2728 tonn (deponi)
3601 tonn (eksport)
1770 tonn (eksport)
1689 tonn (kompost)
666 tonn (eksport)
Avfallsmengdene over representerer betydelige energimengder, man regner ca 3,5kWh / kg
næringsavfall, ca 2,4kWh / kg husholdningsavfall og ca 4kWh / kg trevirke.
Det eksporterte treavfallet representer om lag 5 GWh. (4kWh/kg)
Restavfallet som legges i deponi representer om lag 1,7 GWh. (3kWh/kg) Etter 1.7.2010 må
denne deponeringen opphøre og restavfallet blir da sannsynligvis sendt til forbrenning
Fra deponiet blir det tatt ut og avbrent om lag 250.000 m3 deponigass (ca 45 %
metaninnhold) dvs. ca 63 tonn metangass 220N/m3, tilsvarende 0,95 GWh og en
klimagassreduksjon på ca 1400 tonn CO2 – ekvivalenter. Varmen søkes nyttet til
komposteringsprosess på sikt.
IRMAT har utredet bygging av et behandlingsanlegg for det våtorganiske avfallet hvor man
kunne ta ut betydelige mengder metangass for produksjon av elektrisitet og varme.
Prosjektet ble skrinlagt i 2007, grunnet manglende lønnsomhet.
26
Lokal energiutredning Notodden 2011
8.4 Solenergi
Den årlige solinnstrålingen i Telemark er i området 1100 kWh/m² pr. år. På en god skyfri
junidag omlag 8,5 kWh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i
0,02 kWh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null.
Dette er mindre enn i “syden”, men fullt på høyde med hva man har av solinnstråling i
Sverige, Danmark, nord-Tyskland m.v.
Mulighetene for utnyttelse av solenergi på
Notodden, er meget gode. Dette gjelder særlig
boliger, sykehjem og bygninger /virksomheter
som har et stort helårig vannforbruk.
Dette kan være solfangere plassert på stativer
på flate tak, eller integrert i sydvendte takflater,
eller i sydvendte vegger slik bildet viser.
Hvilket praktisk potensiale for solenergi man
har på Notodden, lar seg imidlertid vanskelig
beregne eller anslå.
8.5
Varmepumper
Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarming- og
kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål,
eksempelvis :
Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger
Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder
Oppvarming til prosesser, veksthus og lignende
Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft m.v.
Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole.
Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og
bygninger, men miljøvennlig kjøling fra borehull og innsjøer er
også blitt mer aktuelt.
I Notodden er følgende muligheter mest åpenbare:
 Varme fra borehull, eller fra jord/ bakken.
 Varme fra innsjøer og elver.
 Varme fra uteluft (luft-luft varmepumpe)
 Varme fra ventilasjonsluft i bygninger.
Hvilket praktisk potensiale for bruk av varmepumper
man har på Notodden, lar seg imidlertid vanskelig beregne eller anslå.
27
Lokal energiutredning Notodden 2011
9 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder
Generelt
Notodden har, som i Norge forøvrig, -en høy
andel boliger oppvarmet direkte elektrisk.
Eksisterende boligmasse er derfor lite
interessant i forhold til omlegging av hovedenergikilde, med mindre man foretar en
omlegging i forbindelse med rehabilitering.
Oppvarmingsystemer, boliger i
Notodden, 2001 (SSB)
6000
Mulige alternative løsninger kan imidlertid
være å finne i større bygninger med vannbåren
varme og i nye utbyggingsområder hvor man
kan planlegge alternative varmeløsninger fra
starten av.
I byområdet vil det være svært viktig å bygge
videre på Thermokrafts fjernvarmenett og få
et større kundegrunnlag. Thermokraft satser
betydelige ressurser på konvertering til vannbårne
varmeanlegg i eksisterende bygninger, for
tilkobling til nettet.
5315
5000
4000
3000
2000
1000
247
0
Vannbåren varme
Elektrisk, evt +ved/parafin
Figur 9-1: Kilde SSB Oppvarmingsystemer i boliger.
I Notoddens nye kommuneplan for 2007-2018 framgår følgende:
”Notodden skal utvikles som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner.”
1.3
Begrense bruk av ikke- fornybare ressurser.
2.2.A Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi.
Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme,
fornybar energi og spillvarme.
9.1 Bakgrunn for valg av områder
Notodden har både enkeltbygg og områder som kan være egnet for alternative
varmeløsninger. Følgende kategorier er interessante:
Bygninger som har et relativt stort energibehov og har luft- eller vannbåren
oppvarming.
Bygninger hvor det skal foretas en gjennomgripende rehabilitering, fordi man da har
en gylden anledning til å etablere vannbåren oppvarming og alternativ energikilde.
Bygninger i nærheten av Termokrafts fjernvarmenett, er svært interessante for
tilkobling til nettet. Det er viktig at det i bygg i grensesonen ikke investeres i
oppvarmingsutstyr (eloppvarming, varmepumpe, fyrhus og lignende) uten at
tilkobling til nettet er grundig vurdert.
Områder med større bygninger som har luft- eller vannbåren oppvarming og som
ligger i rimelig nærhet til hverandre med tanke på nærvarmenett. Ved etablering av
en felles varmesentral kan man ved å fase ut eksisterende fyrhus, oppnå
rasjonaliseringsgevinst på driftssiden og få muligheter til å etablere rimeligere
energiforsyning (for eksempel bioenergi).
Nye, planlagte utbyggingsområder hvor mulighetene til å etablere infrastruktur som
også omfatter nærvarmeanlegg, er tilstede. Dette kan være næring eller bolig,
hovedsaken er at man har en viss ”varmetetthet”, dvs. et visst varmebehov innenfor at
avgrenset område, slik at investeringene i infrastruktur står i forhold til varmesalget
og inntjeningen på samme måte som annen obligatorisk infrastruktur.
28
Lokal energiutredning Notodden 2011
9.2 Aktuelle bygg/områder
Fjernvarmeområde/Thermokraft
Utover nettets leveringsområde pr. i dag, har Thermokraft lagt til rette for bruk av fjernvarme
på kommunens arealer på det tidligere jernverksområdet. Videre har Thermokraft ført
fjernvarmerør over elva til Tinfos-hallen, kunstgressbane m.v. og sykehuset.
Videre utbyggingsplaner:
Utbygging oppover Storgata til Ramberghjørnet og over E134 til omsorgssentret.
Øke kundemassen i sentrum.
Levere fjernvarme til Sætreområdet og evt. andre bygg i området. ( Planlagt 2012)
Ivareta oppvarmingsbehovet for ”Vannfronten”
29
Lokal energiutredning Notodden 2011
Sætreområdet
Området på Sætre er vurdert som et interessant område for alternativ energiforsyning av flere
grunner:
Det er flere store bygg, som skoler og idrettshall, med vannbåren varme. Samlet
energiforbruk ca. 2,7 GWh. Området har også friidrett/skøytebane og fotballbane.
Avstanden mellom byggene og banene er akseptabel og terrengforholdene indikerer at
grave-kostnadene kan bli rimelige.
Det er et rehabiliteringsbehov i flere av fyrhusene.
Statsbygg og Notodden kommune er eiere av byggene, mens Notodden kommune eier
banene.
Thermokraft her fått utvidet sittkonsesjonsområde til også å omfatte Sætre, og det foreligger
planer om å utvide fjernvarmenettet opp til området i 2012.
Tuven- området
Tuven næringsområde vest for Notodden sentrum har både handelsvirksomhet
(dagligvarebutikker, varehus og lignende ) og produksjonsbedrifter.
De mest interessante bedriften i forhold til alternativ energi er NCT og Nopro.
Det er også planer om nybygging i nærheten, dette kan øke varmeleveransen en del.
For øvrig har de fleste bedriftene på Tuven elektrisk oppvarming. Bruk av fjernvarme betyr
at oppvarmingen må konverteres til vannbåren varme.
Det er også en del av butikkene som har et stort kjølebehov og mindre behov for varmen.
30
Lokal energiutredning Notodden 2011
Andre bygg og områder:
IRMAT har ønske om å utnytte energien i deponigassen isteden for å fakle denne.
Etablering av ny virksomhet på området kan gi nye muligheter.
Næringsområdet Rossebu, ovenfor IRMAT, er gjort klart for nyetableringer.
Energiløsninger bør sees i sammenheng med IRMATs gassressurser og muligheter
flisfyring, varmepumpe eller tilsvarende.
Planlagte boligområder:
Med bakgrunn iKlima- og energiplanen for Notodden 2011, ønsker kommunen å kreve at
mulige energiløsninger vurderes som del av reguleringsplanen.
Nybuåsen / Høgås: ca 100 boenheter - mot Høgås. Felles nærvarme er antagelig vanskelig,
men bør vurderes undersøkt. Det er antagelig mest nærliggende å oppfordre tiltakshavere til å
finne gode individuelle energiløsninger, eller satse på lavenergi / passivhus.
Gjestrud: ca 80 boenheter – Tveiten : Felles nærvarme er antagelig vanskelig, men bør
vurderes undersøkt. Det er antagelig mest nærliggende å oppfordre tiltakshavere til å finne
gode individuelle energiløsninger, eller satse på lavenergi / passivhus.
Ingolfsrud: ca 31 boenheter – Nordbygda : Felles nærvarme er antagelig vanskelig, men bør
vurderes undersøkt. Det er antagelig mest nærliggende å oppfordre tiltakshavere til å finne
gode individuelle energiløsninger, eller satse på lavenergi / passivhus.
31
Lokal energiutredning Notodden 2011
10 Kort om aktuelle teknologier.
10.1 Generelt
I kap. 8 er det redegjort for de energiressurser Notodden-samfunnet har tilgang på, utover de
mest utbredte i dag; elektrisitet, olje, parafin, gass, og ved.
I dette kapitelet tar man for seg aktuelle teknologier for å utnytte de ”nye” lokale
energimulighetene.
Den desidert mest brukte energiform i kommunen er elektrisitet. Dette skyldes Norges
spesielle situasjon med alle vannfallene og stor satsing på å utnytte disse gjennom de siste
100 år.
De senere år har videre utbygging av vannkraft stoppet opp og Norge som nasjon er ikke
lenger 100% selvforsynt med elektrisitet i et ”normalår” . Det har derfor blitt et politisk
vedtatt mål å redusere avhengigheten av elektrisitet og øke utnyttelsen av lokale energikilder.
Alle energiformer er ikke like anvendelige, i Norge har vi i utstrakt grad benyttet den mest
anvendlige av alle, -elektrisitet, - til de fleste formål. Elektrisitet brukes til alt fra lys,
motorer, apparater, til romoppvarming og varmtvann. Vi kan vanskelig bruke noen annen
energiform enn elektrisitet til lys, motorer, apparater, og lignende, men vi kan bruke mange
andre energiformer til å framskaffe den ønskede romtemperatur og varmtvann.
Bruk av elektrisitet til oppvarming blir derfor hevdet å være ”sløsing” med høykvalitets
energi, som kunne vært erstattet av energi med lavere kvalitet, for eksempel bioenergi som vi
har mye av. Fordelene med den ønskede energiomleggingen er flere:
 Redusert knapphet på elektrisitet og mindre prisvariasjoner i et fleksibelt
energimarked.
 Bedre utnyttelse av elnettet og på lang sikt lavere nettleie.
 Utnyttelse av lokale energikilder gir lokal verdiskaping og arbeidsplasser.
 Import av forurensende kullkraft kan snus til eksport av ren vannkraft.
All produksjon av energi fører til miljøulemper av et eller annet slag, tabellen nedenfor viser
utslipp av CO2 fra fossile brensler ved forbrenning . (Kilde SSB og NP)
Utslipp av CO2
kg CO2 /kWh tilført energi
0,350
0,300
0,250
0,200
0,150
0,100
LPG
Lett fyringsolje
Tungolje
Naturgass
Kull
0,050
0,000
(LPG = Liquiefied Petroleum Gases, dvs. propangass.
32
Lokal energiutredning Notodden 2011
10.2 Enøk
Fra og med 1.1.2002 opphørte everkenes ansvar for enøk-arbeidet i kommunene, ved at
ansvaret for all enøkvirksomhet i Norge ble lagt til det nyopprettede statsforetaket Enova SF i
Trondheim. Enova finansieres ved at alle abonnenter betaler en Enova-avgift på 1øre/kWh
(eks. mva.) I tillegg kommer bevilgninger over statsbudsjettet.
Enøk-begrepet innebærer ikke energisparing alene. Vurderinger av trivsel og inneklima
inngår også, slik at Enøk bidrar til å sikre et godt inneklima særlig hva angår riktig
temperatur og tilstrekkelig ventilasjon.
Enøk-begrepet innebærer også bruk av riktig energikvalitet til formålet. Det vil være et
enøktiltak å bytte fra panelovner til pelletsfyring, selv om det ikke betyr sparte kilowattimer
totalt sett. Dette fordi høyverdig elektrisitet er byttet ut mot energi av en lavere kvalitet. Det
samme vil være tilfellet med annen bioenergi, avfall, spillvarme eller lignende.
Det realiserbare enøkpotensialet vil i stor grad være en funksjon av energiprisene. Hvor mye
potensialene øker med økende energipris er forbundet med usikkerhet, men anslagene
indikerer at potensialet på landsbasis kan øke med ca 1/3 ved en 50% økning i energiprisene.
Enøk i boliger
Boligene står for en vesentlig andel av energiforbruket i kommunen. Boligmassen består av
store eneboliger, leiligheter og hybler, - i alle aldersklasser og tilstander.
På landsbasis er det samlede potensial for enøk i bygningsmassen anslått til ca 19% i 1995.
Eldre hus har gjerne større sparepotensiale enn nyere hus, noe tabellen nedenfor viser.
Tabell over fordelingen av enøkpotensial i boliger etter boligens byggeår.
Bygg oppført før 1955
Bygg oppført 1955-1980
Bygg oppført 1981-1997
%
46
45
9
Av diagrammet framgår det at oppvarmingen står for
over 40% av energibruken i boligene, for eldre hus er
denne andelen enda større. Vannoppvarming står for ca
24% . Den eksisterende bygningsmassen er derfor
viktig i enøk sammenheng i forbindelse med
rehabilitering. Hvis større enøk-tiltak ikke
gjennomføres i forbindelse med rehabilitering, vil
samfunnets samlede enøk-muligheter reduseres
betydelig.
Nedenfor følger en rekke sparetips som for den vanlige
beboer kan gi en besparelse på 10-30% av energikostnadene. Husholdningene i Notodden
har et forbruk på om lag 150GWh. En besparelese på 20%= 30 GWh i reduksjon
 Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av
gulv, tak og vegger.
 Monter sparedusj. Dette halverer som oftest varmtvannsforbruket til dusjing.
 Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til ca. 65 °C.
 Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig
tilgjengelige steder.
 Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av
temperaturen.
 Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk.
33
Lokal energiutredning Notodden 2011
 Hold innetemperaturen på 19-22 °C. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du
ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø.
 Monter gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører.
 Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmer. En motorvarmer trenger ikke stå på mer
enn maks. 2 timer.
Svartelefon-tjenesten for enøkråd hos Enova (800 49 003) er gratis.
Enøk i næringsbygg
Bygningsmassen innen privat og offentlige tjenesteytende næringer og industri består for en
stor del av større enheter som forvaltes av profesjonelle byggeiere. De større byggene har
gjerne omfattende og kompliserte systemer for blant annet oppvarming og ventilasjon. Derfor
kreves faglig kompetanse og tilstrekkelig oppmerksomhet for å sikre optimal drift med
hensyn til energiforbruket.
I NOU 1998:11 har man vurdert enøkpotensialet i næringsbygg i Norge:
Energiforbruk Enøkpotensiale
(TWh)
(TWh)
Kontor og forretningsbygg
15
3,9
Skole-, idretts- og kulturbygg
5
1
Hotell og helsebygg
4
0,7
Industri- og lagerbygg
6
1,2
Samlet
30
6,8
1 TWh = 1.000 GWh
Enøkpotensialet er i snitt ca 23% . Det er ingen til grunn å anta at ikke sparepotensialet er det
samme i denne kommunen.
Privat og offentlige tjenesteytende næringer i Notodden har trolig et bedriftsøkonomisk
lønnsomt sparepotensiale på om lag 16 GWh / år, til en verdi av om lag 9-10.mill. NOK / år.
For å redusere energiforbruket vil det for kommuner og andre byggeiere kreves:
 Engasjement - Målsettinger –
Enøkplan - Økonomi
Tiltak :
 Energiledelse. Et organisatorisk
tiltak som vil si å etablere ansvar,
rutiner, oppfølging og
rapportering i forhold til
energibruk.
 Energioppfølgingsystem (EOS).
Fortrinnsvis PC-basert, mer
avansert via SD-anlegg eller
lignende.
 Opplæring og informasjon. Dette
er svært viktig i forhold til å
inneha den nødvendige
34
Lokal energiutredning Notodden 2011
kompetanse og motivasjon for å drifte byggene optimalt mht. energibruk.
Disse administrative tiltakene alene vil ofte gi en besparelse på 5-10% eller mer.
 Enøkplan. En overordnet plan som samler hele bygningsmassen, vurderer energibruk
i forhold til normtall, definerer politikk, fastsetter mål og beskriver strategi, tiltak og
økonomisk satsing innenfor enøkarbeidet i en kommune eller annen større
eiendomsbesitter.
 Enøkanalyser. Faglig og økonomisk vurdering av bygninger mht. enøktiltak.
Bygninger med høyt energiforbruk prioriteres, i hht. Enøkplanen. Rangering av
aktuelle tiltak ut fra inntjeningstid.
 Gjennomføring av lønnsomme enøktiltak. Egen finansiering eller finansiert av
produkt-leverandør (eks. SD-anlegg) eller finansiert av tredjepart.
Enova SF har støtteordninger for å utarbeide forprosjekt på enøktiltakene i kommunen, samt
støtte til enøkinvesteringer i hht. egne regler. (Kfr eget kapittel om dette)
Tabellen nedenfor viser hvilke områder som særlig er aktuelle for enøktiltak :
Type tiltak
Automatikk for energistyring
Isoleringstiltak
Varme- og ventilasjonsanlegg
Ufordelt (vannsparing/annet)
Kilde: NOU 1998:11
Endret brukeratferd:
•Slå av lyset, PC´n, skjermen, kopimaskinen, printeren, osv.
•Passe på utlufting / oppvarming
•Senke temperatur ?
•Nattsenking.
•Tidsstyringer
•Energiriktige innkjøp.
•Konkurranser -premiering ?
•Involvér elevene på skolene
Nybygging
Ved bygging av nye yrkesbygg vil en stå overfor større muligheter til å begrense
energibruken enn i den eksisterende bygningsmassen. Valg av byggets plassering i terrenget,
utforming og planløsning, konstruksjon og teknologi vil bestemme det framtidige nivå på
energiforbruket.
Energivennlige løsninger er ikke nødvendigvis kostbare, mye kan oppnås dersom
energihensyn ivaretas gjennom planleggingsprosessen. Både entreprenører, arkitekter og
byggherrer er sentrale målgrupper for informasjon og opplæring om energi-økonomi i
bygninger.
Viktige energibesparelser kan gjøres ved endret brukeradferd. Disse holdnings-tiltakene er
nesten gratis å gjennomføre .
35
Lokal energiutredning Notodden 2011
10.3 Fjernvarme / nærvarme
Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer for varmt vann, lagt som infrastruktur på
samme måte som elektrisitet, vann og avløp. Fjernvarmeanlegg er større
distribusjonssystemer eksempelvis i byer, mens nærvarmeanlegg er mer lokalt avgrenset i
eksempelvis et bygdesenter, et industri – eller boligområde eller mellom noen bygninger.
For bygninger er det en stor fordel å kunne knytte seg til et fjernvarme- / nærvarmeanlegg
fordi man da er sikret en problemfri varmekilde til en rimelig pris, konkurransedyktig med
olje og elektrisitet. Man slipper også store investeringer i egne fyrhusinstallasjoner samt drift
og vedlikehold.
Fjernvarme- / nærvarmeanlegg gir gode muligheter for levering av miljøvennlig energi på
grunn av installasjonens størrelse, mer effektiv drift og muligheter for støtte fra Enova.
Det kreves imidlertid forholdsvis stor varmetetthet for å oppnå lønnsomhet, dvs. korte
rørstrekk og store energileveranser.
Et komplett fjernvarme- / nærvarmeanlegg består av :
 Varmesentral, med produksjon av varme basert på ulike typer energibærere. Her kan
mulighetene være mange (spillvarme, deponi-gass, bioenergi, olje, elektrisitet,
varmepumpe m.v.)
Bildet viser en pelletsfyrt varmesentral med en pelletssilo på ca 60m3.
Varmeleveranse ca 2,5 GWh/år.
 Distribusjonsystem for transport av
varmtvann. Dette er godt isolerte rør som
legges i grunne grøfter fram til den enkelte
kunde. Rørene kan være i stål, kobber eller
plast (pex), avhengig av dimensjoner,
trykkforhold, temperatur og kostnader.
 Kundesentraler hos den enkelte forbruker.
Den består som regel av en varmeveksler som
skiller distribusjonsystemet fra byggets
interne varmesystem (eks. radiatorsystem og
varmtvannbereder), og utstyr for energimåling
og avregning av levert energi til kunde.
Kundesentralen bekostes og eies som regel av
varmeleverandøren.
36
Lokal energiutredning Notodden 2011
10.4 Varmepumper
Det unike med varmepumper er at de kan avgi 3-4 ganger
mer energi i form av varme enn det den tilføres av
drivenergi, som normalt er elektrisitet. En varmepumpe
henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik
at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Alle varme-pumper
fungerer i prinsippet på samme måte. Når vi snakker om
ulike varmepumper deles disse inn etter hvilken energikilde
som man henter varmen fra. Varmeavgivelsen blir redusert
for varmekilder med lave temperaturer vinterstid (uteluft) og
varmemottagere med høye temperaturer ( over 50-60 C) .
Jordvarmen gir stabil varme, sier Halvor Sem.
Foto Kjell Aulie, Varden
Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarming- og
kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål,
eksempelvis :
Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger
Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder
Oppvarming til prosesser, veksthus og lignende
Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft m.v.
Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole.
Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og
bygninger.
I Notodden er følgende muligheter mest åpenbare:
 Varme fra borehull, eller fra jord/ bakken.
 Varme fra innsjøer og elver.
 Varme fra uteluft (luft-luft varmepumpe)
 Varme fra ventilasjonsluft i bygninger.
Varmepumper krever en større investering, men gir betydelig
lavere årlige driftsutgifter. Lønnsomheten og driftsforhold må
vurderes særskilt for hvert tilfelle.
Statistikk fra Norsk Varmepumpeforening, salg i Norge
37
Lokal energiutredning Notodden 2011
10.5 Bioenergi
Bioenergi er en betydelig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. De viktigste
brenselsproduktene er ved, flis, bark og annet treavfall som rivingsvirke, sagflis, mm.
Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper:
Uforedlede faste biobrensler (ved, skogsflis, bark, halm ).
Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver).
Biogass (metangass).
Flytende biobrensler (alkoholer, oljer).
Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og
næringsbygg:
Erstatning for olje i eksisterende fyrhus.
Kan dekke mesteparten av energibehovet i nye fyrhus.
Varmesentral i fjernvarmeanlegg.
Oppvarming av boliger med vannbåren varme.
Punktoppvarming i boliger.
Pelletskamin
Prisen på de ulike typene biobrensler varierer avhengig av, foredlingsgrad, kvalitet,
transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde
samt prisnivå for ulike typer uforedla og foredla biobrensel.
I Notodden valgte familien Gumø pelletsfyr i sitt nye hus i
Kaasa Terrasse og sparer ca kr.5000 pr. år i fht. strøm
Anvendelsesområde
Prisnivå
pr. kWh.
Punktvarme.
1800kr/favn, eik/bjørk.Virkn.gr.0,7
Varme i bygg og fjernvarmeanlegg
Varme i bygg og fjernvarmeanlegg
Varme i bolig, bygg og fjernvarme
Ca 60 øre
Energi
Ved
Flisprodukter
Briketter
Pellets
12-25 øre
15-20 øre
25-60 øre
Pellets villakjel
Prinsippskisse , eksempel på biobrensel i større fyrhus
38
Lokal energiutredning Notodden 2011
10.6 Gass
Gass har i de senere årene blitt en mer benyttet
energibærer. Mest utbredt og tilgjengelig er
propangass, men i spesielle områder kan det være
aktuelt med metangass (fra deponi eller ”råtnetanker” )
eller naturgass. Hver type gass har spesielle
egenskaper, men i forhold til forbrenning og
energiutnyttelse er de forholdsvis like.
Gass kan benyttes til en rekke formål i boliger og
bygninger, blant annet :
 Erstatning for olje i eksisterende fyrhus
 Boligoppvarming med vannbåren varme.
 Varmtvann.
 Gasskomfyr.
 Gasspeis.
Propangassanlegg i villa.
Forbrenningen er svært ren, effektiv og gir lave utslipp
av forurensninger til luft i forhold til andre brensler,
men propan og naturgass gir CO2-utslipp.
Gass krever en merinvestering i forhold til panelovner,
men er billigere enn elektrisitet og åpner muligheter for
andre bruksområder som gasskomfyr, gasspeis og
lignende.
Gasspeis
39
Gasskomfyr
Lokal energiutredning Notodden 2011
10.7 Solenergi
Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag 15 000
ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Telemark er i området
1100 kWh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kWh/m² pr. dag, mens det en
overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kWh/m² pr.dag.
Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1kW - 1000W/ m² til nær null.
Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks ved innstråling
gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller solfangere.
 Solceller omdanner solenergien til elektrisitet. Ytelsen er med sterk solinnstråling
maksimalt ca 70-80W/m2, og i forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte
solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest
på hytter.
 Solfangere omdanner solenergien til
varme, via vann eller evt. luft. Ytelsen
er med sterk solinnstråling maksimalt
ca 7-800W/m2. Vann, evt. luft,
sirkuleres i solfangeren og avgir varme
til varme-anlegg, varmtvannsberedere og lignende.
Solfangere er en relativt rimelig
investering og kan være et
konkurransedyktig alternativ til
elektrisitet og annen energi.
Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold
grunnet liten solinnstråling midtvinters når behovet er størst. På høsten og om våren er det
imidlertid lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling som kan
utnyttes til romoppvarming. Likevel er det bruksområder med store behov for varme i
sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmtvann i hoteller etc, som er spesielt gunstige
for solvarmeutnyttelse.
Dessuten vil byggtyper med helårlig stort varmtvanns- behov være interessante (sykehjem,
institusjoner, vaskerier, prosessbedrifter m.v.).
Boliger med vannbåren gulvvarme kan også utnytte solenergien relativt bra, besparelse kan
bli 6-7000 kWh/år for et solfangerareal på 20-25m2
Oversikt over de ulike anvendelsesområder for solfangere
Solenergi,
bruksområde
Energiutnyttelse, Mulig formål
m2 solfangerareal
Enebolig
Sykehjem, hotell, vaskeri
Camping
Badeanlegg
200-300kWh/m2 år
300-450 kWh/m2 år
250-400 kWh/m2 år
250-400 kWh/m2 år
40
Oppvarming og varmtvann
Oppvarming og varmtvann
Varmtvann
Oppvarming og varmtvann
Lokal energiutredning Notodden 2011
11 Støtteordninger
Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi,
mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene
for tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er:
11.1 Enova SF
Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kWh på nettleien. Dette gir om lag kr.
650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet
Energifond, som utgjør ca 1,6 mrd / år fra 2009. I 2009 kom i tillegg ekstra bevilgninger i
forbindelse med lavkonjukturpakken på ca 1,6 milliarder. Støtte blir gitt i henhold til egne
kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. ”Varme”, ”Energibruk- bolig, bygg og anlegg”
og ”Kommunal energi- og miljøplanlegging”. Enova har også program for vindkraft, ny
teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass.
Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal
være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og
man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang.
Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak.
Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til
søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003.
a. Varme
På området varme finnes det i dag tre underprogrammer:
Fjernvarme infrastruktur
Etablering av ny fjernvarme
Lokale varmesentraler
Fjernvarme infrastruktur
Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere.
Dette innebærer at programmet skal
Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke
er lønnsomme i utgangspunktet
Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen
Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt
for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og
kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin
forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en
anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse
(www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse
med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av
konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil
bli valgt.
Etablering av ny fjernvarme
Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme
der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare
energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin
forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling.Programmet er en
investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende
normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt.
Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk
41
Lokal energiutredning Notodden 2011
søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene
mellom.
Lokale energisentraler
Program for lokale energisentraler skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler
basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe.
Programmet er rettet mot aktører som ønsker å konvertere eller etablere lokale energisentraler
for flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre
sammenslutninger av slike. Varmeproduksjonen skal være basert på fornybare energikilder.
Kun registrerte foretak kan søke.
Program for lokale energisentraler er en investeringsstøtteordning. Investeringer i
varmesentraler og distribusjonsanlegg mellom ulike bygg og anlegg støttes. Dette omfatter
nødvendig utstyr og anlegg for energitilførsel og -distribusjon, spisslast, reserve,
askehåndtering, røkgassanlegg, overføringsrør, regulering, drift og nødvendige bygg- og
anleggsarbeider.
Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en
reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1 kWh fornybar varmeproduksjon pr.
støttekrone
Enova har utarbeidet en kalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte.
Investeringskalkulatoren er basert på delvis forhåndsdefinerte verdier, herunder økonomisk
levetid, kalkulasjonsrente og alternativ energipris
Biogassproduksjon (2009 – 2011)
Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av
biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt
distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av
biogass) på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4).
Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster
eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal
dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som
investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse
investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas
kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte
som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en
kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest
energiutbytte (kWh pr kr) vil bli prioritert.
b. Energibruk – bolig, bygg og anlegg
Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg.
Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger,
og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova
prioriterer prosjekter som gir et høyt kWh-resultat.
Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål.
Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for
utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan
42
Lokal energiutredning Notodden 2011
søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier.
Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor
prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og
prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som
hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av
bedriftens balanseregnskap.
Støttenivået ligger normalt mellom 0,2 og 0,5 kr/kWh redusert energibruk og/eller produsert
fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme
utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og
resultatoppnåelsen.
Det er tre delprogrammer:
Prosjekt med energimål over 2 GWh/år
Prosjekt med energimål mellom 0,5 og 2 GWh/år
Forbildeprosjekt (minimum energimål 50 % i forhold til dagens praksis).
Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober.
c. Kommunal energi- og miljøplanlegging
Dette programmet består av tre delprogrammer:
støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner,
støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i
kommunale bygg og anlegg
støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og
varmeproduksjon.
For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad
til kr 100.000. Større kommuner med innbyggertall over 50 000, og fylkeskommuner, vil
kunne få tildelt et større støttebeløp til utarbeidelse av energi- og klimaplan hvis behov,
begrenset oppad til kr 300 000. Støtte til forprosjekt er også for disse kommunene begrenset
oppad til kr. 100 000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt,
revisorgodkjent og godkjent av Enova.
Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i
kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at
programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil
kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre
prosjekter.
d. Støtteordninger for fornybar elektrisitet
OED la 3.10.2007 frem utkast til forskrift om støtteordning for produksjon av elektrisk energi
fra fornybare energikilder. Intensjonen var at det fra 2008 skulle komme en ny støtteordning
for elektrisitet fra fornybare energikilder. Denne ordningen ansees nå som uaktuell. Isteden
jobbes det med en ny ordning for grønne sertifikater i samarbeid med svenske myndigheter.
Planen er at dette skal avklares høsten 2009. I mellom tiden er mulighetene som følger:
e. Vindkraft: eget program hos Enova: Søknadene vil bli rangert etter kostnadseffektivitet.
Investeringstøtten fra Enova skal være utløsende for at parken bygges og skal gi aktøren en
43
Lokal energiutredning Notodden 2011
rimelig avkastning på investeringen. På grunnlag av søknaden vil Enova foreta en
kontantstrømanalyse basert på avkastningskrav (8 % reelt før skatt), levetid (byggetid + 20 år
produksjon), kraftpris (gjennomsnittlig siste 6 mnd 3-årsforward observert på Nordpool ved
dato for søknadsfrist) og inntekt (kraftpris x forventet energiproduksjon)
f. Bio-kraft: del av Enovas varmeprogram (i forbindelse med fjernvarme; se over)
Vannkraft og annen kraftproduksjon: ingen støtte
Regjeringen har varslet at det kommer alternative støtteordninger basert på investeringsstøtte
i statsbudsjettet til høsten i påvente av en ordning med sertifikater.
11.2 Husbanken
I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken
ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt
tilrettelegging for økt sikkerhet. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning,
sentralstøvsuger, styringssystem for lys og varme. Lånetillegg: Fra 20 000 - 580 000 kroner,
avhengig av tiltak. Forsøks- og pilotprosjekter med ekstra høyt ambisjonsnivå har mulighet
for tilskudd og lån på inntil 80-90% av kostnadene.
11.3 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra
Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon
Norge har fått en rolle i gjennomføringen av ”Bioenergiprogrammet”. Man kan søke om
midler fra programmet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å
produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe
for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å
selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Både privatpersoner og foretak kan søke.
Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder:
Investering:
- Anlegg bygd for varmesalg
- Gårdsvarmeanlegg (enkel ordning)
- Gårdsvarmeanlegg - full investeringssøknad
- Veksthus
- Anlegg for produksjon og salg av brensel
- Biodrivstoff/biogass anlegg
Utrednings og kompetansetiltak:
- Konsulenthjelp til forstudier
- Forprosjekter og utredninger
- Kompetanse og informasjonstiltak
Det er et mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor
legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller
kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å
kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre
bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører. Der tilgangen av skogsbrensel er liten kan
det nyttes brensel fra sagbruk. Programmet gir ikke tilskudd til anlegg bygget for
rivingsvirke, returvirke eller avfall, og heller ikke til pellets- eller brikettanlegg med mindre
søker kan dokumentere at det i noenlunde samme grad som ved flisproduksjon gir muligheter
for lokal brenselproduksjon og verdiskaping med landbruksaktører som eiere
44
Lokal energiutredning Notodden 2011
Mer informasjon på www.invanor.no
11.4 Andre myndigheter
Telemark Fylkeskommune – regionale utviklingsmidler
Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet
nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. På energiområdet blir naturgass
til Grenland prioritert, men man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig
energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi.
for å være en pådriver for bruk av bioenergi i fylket.
Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon
Norge og Fylkesmannen om dette. Telemark Bioenergiforum www.telemark-fk.no/bioenergi
er opprettet med eget sekretariat. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode
prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging
å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet
(Innovasjon Norge har ansvaret for disse).
Mer informasjon på www.telemark-fk.no
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved
blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i
samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke
til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler.
Mer informasjon på www.fylkesmannen.no
Kommunene i Telemark
Kommunene i Telemark har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt
midler til ”Kulturlandskapspleie” fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god
ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis
/ brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling.
Mer informasjon på http://www.(aktuell kommune).kommune.no/
45
Lokal energiutredning Notodden 2011
12 Kommunens virkemidler i fht energi
Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan
og Bygningsloven (PBL). § 2- Formål: ” Planlegging etter loven skal legge til rette for
samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak
om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging
og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og
bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet.”
Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet,
dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler
for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er:
Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal
tilrettelegges for vannbåren varme.
De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på
plankartet.
Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte
reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse)
Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan
bygges ut før energiforsyningen er løst.
Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen.
Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven.
Når det foreligger konsesjon for et område vil det være tilknytningsplikt.
Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal
brukes.
Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette
Revidering av Teknisk Forskrift
Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble revidert i 2007, og hadde en
overgangsordning til 01.08.09.
I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres
bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå
kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor
nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av
varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i
energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift.
Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter:
Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre,
en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker.
Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vise s at byggets
energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften.
En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og
minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og
fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å
oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel,
pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i
tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid.
I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt
etter plan- og bygningsloven § 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes.
46
Lokal energiutredning Notodden 2011
Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no
Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. (20027917EF)
Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt
energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima
og kostnadseffektivitet. Tiltakene er:
Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres
Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil
inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere,
miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste
og dokumentasjon. Se www.energimerking.no for mer informasjon.
Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m2
Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt
regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg
Plansystemet
a. Kommuneplanen
I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller
bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området
kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og
velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige
energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i
kommuneplanen.
b. Reguleringsplaner
I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av
energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er
tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme.
c. Utbyggingsavtaler
Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også
energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av
infrastruktur og lignende.
d. Byggesaksbehandling.
Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I
forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for
det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål.
e. Temaplaner
Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er
eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en
energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av
kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling.
Enova SF gir støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere
for hva slike planer bør inneholde.
f. Tilknytingsplikt for fjernvarme
Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område,
kan kommunen, ved vedtekt (§66a i PBL), vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst
aktuelt for områder med større energileveranser.
47
Lokal energiutredning Notodden 2011
13 Hva kan en utbygger gjøre
En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar
energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå.
a. Kontakte kommunen
Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet
energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan
koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være
behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen.
Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en
varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde.
b. Kontakte en energirådgiver
En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en
lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har ”sentral
godkjenning”, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver
kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge.
c. Kontakte Enova SF
Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn
av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang
være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som
søker.
d. Finne en samarbeidspartner
Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og
fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å ”selge” prosjektet til en profesjonell
varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For
større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre
prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være
støtteberettiget i Innovasjon Norge – «Bioenergiprogrammet”.
48
Lokal energiutredning Notodden 2011
14 Faktaopplysninger
49
Lokal energiutredning Notodden 2011
15 Referanseliste
Referanser
1. Statistisk Sentralbyrå (SSB) www.ssb.no
2. Notodden Energi AS
3. NVE´s Veileder for lokale energiutredninger
4. REN mal for lokale energiutredninger
5. Kommuneplan
6. Enova SF www.enova.no
50