Transcript 2. Hva vet vi om resiliens og mental helse i flyktningfamilier

Å være familie i migrasjon – hva
styrker integrasjon og helse?
Resiliens og mental helse i
flyktningfamilier
Oversikt over forelesningen
1.Begreper og definisjoner
• Resiliens, mental helse, flyktningfamilie
2. Hva vet vi om resiliens og mental helse i flyktningfamilier?
• Utførte studier
• Resultatene og funn
3. Hva fremmer resilliens i flyktningfamilier?
• Familieperspektivet
• Kulturelle beskyttelsesmekanismer
4. Oppsummering og veien videre
• Flerkulturell kompetanse i helsevesenet
• Studier av kulturelle økologier
Resiliens
• Opprinnelig et begrep fra fysikken.
• Som psykologisk begrep er resiliens:
- evnen til å håndtere belastninger, stress og katastrofer på en
positiv måte:
- “Resilience is the process of, capacity for, or outcome of
successful adaption despite challenging or threatening
circumstances.” (Masten, Best & Garmezy 1990)
Starten på resiliensforskning
• Mye forskning er fokusert på sykdomsårsaker.
Stress og livsbelastninger har predikert
patologi
• Rundt 1940: Interesse for uventet god
tilpasning/fungering hos noen barn til tross
for at disse hadde opplevd store belastninger
• Beslektet med salutogenese (Antonovsky,1987)
• Fornyet interesse for fagfeltet i 1970
Resiliens fenomener
• Tre former for resiliens fenomener:
- «Good development outcomes in high-risk
children»
- «Sustained competence under stressful
conditions»
- «Recovery from severe childhood trauma»
Rutter et al., 1997, Werner, 2000
Mental helse
Mental helse
• Mental helse er ikke bare fravær av psykisk
lidelse, men inkluderer også en tilstand av
positivt mentalt velvære.
WHO 2004
Mental helse og kultur forskjeller
• Det finnes ikke en enkelt definisjon som kan
dekke begrepet mental helse pga.
kulturforskjeller. WHO
• Sykdom oppleves alltid i en spesifikk kulturell,
sosial og historisk sammenheng
• Kulturen er som et filter som påvirker hvordan
psykopatologi formes, uttrykkes og
kommuniseres
Kleinmann 1996, Bäärnhielm et al 2010
Mental helse i ulike kulturer
• Eksempel: Det biomedisinske skillet mellom kropp og sjel
finnes ikke i alle kulturer
- I Norge: angst, depresjon, psykose, DSM IV, ICD-10
-I en «ikke-vestlig» setting: somatiske plager, «nerver»,
åndebesettelse, uforklarlig uhell, lokale sykdomskategorier
• «There is nothing in the field of mental health that is not
cultural, because we all give our experiences meaning in the
light of culture»
Swartz, 1998
Flyktninger
• FN konvensjonen (1951):
«Mennesker som forlater sitt opprinnelsesland pga. velbegrunnet frykt
for å bli forfulgt pga. rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet i en spesiell
sosial gruppe eller politisk mening»
Utvidet definisjon av «flyktning» inkluderer de som er:
• fordrevet pga. menneskerettighetsbrudd
• innvilget flyktningstatus (FN/kvoteflyktninger)
• asylsøkere (uavklart flyktning status)
• Statsløse («ikke returnerbare»)
• Internt fordrevne
• Ofre for menneskehandel («trafficking»)
Flyktningers situasjon
• Oppbrudd og flukt som en ufrivillig situasjon
• Mange har opplevd vold, overgrep og brudd på
menneskerettigheter
• Tap av familie, eller familien splittet på grunn av
flukt, tap av venner og tidligere nettverk
• Tap av tillit til system, institusjoner, meningen
med livet
• Tilpasning i en ny kultur med nytt språk, verdier,
forventninger, kjønnsrollemønster, foreldrerolle,
skole & arbeidsliv samtidig som en lever med og
håndterer fluktopplevelsen og traumer
Oversikt over forelesningen
1.Begreper og definisjoner
• Resiliens, mental helse, flyktningfamilie
2. Hva vet vi om resiliens og mental helse i flyktningfamilier?
• Utførte studier
• Resultatene og funn
3. Hva fremmer resilliens i flyktningfamilier?
• Familieperspektivet
• Kulturelle beskyttelsesmekanismer
4. Oppsummering og veien videre
• Behov for flerkulturell kompetanse i helsevesenet
• Studier av kulturelle økologier
Studier av flyktninger og mental helse
Mange studier, og store forskjeller i:
•
•
•
•
•
•
•
Design og metode
Voksne, studier av barn/ungdom, familier?
Kulturelle grupper
Antall respondenter
Respondentenes erfaringer og bakgrunn
Instrumenter og mål for mental helse
Kunnskap om før-migrasjonsopplevelser, traumer,
og opplevelser i eksil
Resultater og funn:
Studier fra etterkrigstidens Tyskland
• Jødiske flyktninger etter andre verdenskrig langtidseffekter av opphold i konsentrasjonsleir
- Angst og paranoia (Bensheim 1960),
- Mistillit (Mettusek, 1975),
- Personlighetsforandringer (Venzlaff, 1967) ,
- Depresjon og ulike somatiske symptomer
beskrevet i langtids oppfølgingsstudier (Eitinger,
1971; Klein, 1974; Arthur, 1982; Ostwald & Bittner, 1968)
Resultater og funn:
Med blikket mot Sør-øst Asia
• Epidemiologiske data om Vietnamesiske
flyktninger i USA viste høyt psykologisk stress
og psykiatriske behov (Gong-Guy, 1987; Lin, Tazuma &
Masuda, 1979)
• Dokumentert utstrakt depresjon som har
virket negativt inn på psykososial
funksjonsevne (Kinzie & Manson, 1983; Westmeyer, 1985)
Resultater og funn:
Langtidsundersøkelse fra vårt eget land
• I Norge langtidsoppfølgingsundersøkelse av
Vietnamesiske flyktninger i 1982, med oppfølging i
1985 og 2005/06.
• Denne viste høy forekomst av PTSD ved ankomst og
krigsopplevelser er signifikant assosiert med mental
helse
• Etter tre år ingen endring i selvrapportert psykologisk
stress, 1 av 4 hadde psykiatrisk diagnose og 18% var
deprimerte (Hauff & Vaglum, 1995)
• Å være kvinne, ha opplevd traumatisk stress, negative
livshendelser og mangel på nære relasjoner predikerte
patologi
Resultater og funn:
Sammenligninger langtidsundersøkelser
• Selvrapporterte psykologiske symptomer
avtatt etter 25 år, men gjennomsnittsscore på
SCL-90-R viser at Vietnameserne fortsatt er en
sårbar gruppe (Vaage et al, 2010)
• Sammenfaller med studier i Australia, også
vist symptomreduksjon (Steel et al., 2002)
Resultater og funn
Sammenligninger landtidsundersøkelser
• Andre funn dokumentert i Canada og USA
- Etter 10 år hadde depresjon sunket betydelig
(Beiser et al 2001)
-Nedgang i forekomst av depresjon hos
flyktninger fra Kambodsja etter 4-5 år i eksil,
men ingen ytterligere forandring etter 10 år
(Westmeyer et al 1989)
Resultater og funn:
Sammenligninger
• Barna har bedre selvrapportert mental helse
målt med SDQ sammenlignet med norske
jevnaldrende (Vaage et al., 2009)
• Lignende resultater Australia hvor unge
flyktninger fra Vietnam to år etter ankomst
hadde bedre mental helse enn jevnaldrende
med to australsk fødte foreldre (Krupinski et al., 1986)
• En annen studie rapporterer ingen forskjell
(McKelvey et al., 2002)
Resultater og funn:
Hvilke faktorer er relevante
• STRESS assosiert med PRE-MIGRASJON
- Traumatiske opplevelser
- Å ha mistet familie og nettverk
- Internering, vitne til vold og overgrep
- Farefull flukt
Resultater og funn:
kronologisk organisering
• POSTMIGRASJONSSTRESS
- Tap og savn av familiemedlemmer
- Tilpasning i eksil: sosialt, arbeidsliv, skole
-Språk
-Diskriminering
-Immigrasjonspolitikk
-Lav sosio-økonomisk status
Resultater og funn:
pre- og postmigrasjonsstress
Mange forskjellige funn:
• Eksponering for vold i Chile før flukten til Sverige
predikerte psykologiske forstyrrelser (Hjern et al, 2000)
• Depresjon hos ungdom fra Kambodsja er nærere
relatert til post migrasjonsstress i USA enn
tidligere opplevde konflikter i krigen (Sack et al, 1993)
• For flyktninger fra Midt-Østen bosatt i Danmark
var forhold etter migrasjonen mer
betydningsfulle enn forhold før flukten (Montgomery,
2008)
Oversikt over forelesningen
1.Begreper og definisjoner
• Resiliens, mental helse, flyktningfamilie
2. Hva vet vi om resiliens og mental helse i flyktningfamilier?
• Utførte studier
• Resultatene og funn
3. Hva fremmer resilliens i flyktningfamilier?
• Familieperspektivet
• Kulturelle beskyttelsesmekanismer
• 4. Oppsummering og veien videre
• Behov for flerkulturell kompetanse i helsevesenet
• Studier av kulturelle økologier
Zhara
Familieperspektivet
• Resiprokt forhold familiefaktorer og mental helse
hos individuelle flyktninger.
• Allikevel mest forskning på psykologisk
funksjonsevne hos flyktninger som individuelle
personer(Nickerson, Bryant, Brooks, Steel, Silove & Chen, 2011)
• Familiefaktorer påvirker individers mentale helse
(Boehnlein et al., 1995; Weine et al., 2004), men lite
forskning på hvordan tap og traumer har
innvirkning på familien som helhet og strekker
seg ut over den enkeltes individuelle helse.
Familien og resiliens
Froma Walsh:
• ”… few have considered the family as a potential
source of resilience, that is as a resource. Instead
most clinicians and researchers have searched for
sources of resilience outside of the family, finding
them in positive “surrogate” relationships – as
with teachers, mentors or therapists than
counterbalance presumably noxious family
influences”
Utvikling i resilience forskningen
•
•
•
•
•
Fra individfokusering, Vestlig bias?
«Ordinary Magic»
Prosesser og samspill med miljø
Økologier
Rutter (1987) hevder det er håpløst å lage en
liste over risiko og beskyttelses faktorer, disse
kan variere fra kontekst til kontekst.
Utvikling i resilienceforskningen
Kulturelle beskyttelsesmekanismer
• Michael Ungar, (2011): Fire prinsipper for en
økologisk fortolkning av resilience:
•
•
•
•
Desentralitet
Kompleksitet
Atypisk
Kulturell relativitet
Eksempel:
Betydningen av sosial støtte
• ”Back at home there is family support – brother,
sister, neighbor- when they see a problem, they will
talk to the child and the family straight away. If you
have a child at home, the child is not just yours, but it
is for everybody. Everyone can look after the child.
People don’t have support here. They are alone. It is
bad to ask for support, bad for their reputation.”(Lewig,
Arney & Salveron, 2010).
Eksempel:
Religion som beskyttelsesmekanisme
• “A factor that helped people to cope with their
difficult experiences was belief in God. Belief in God
provided participants with a mechanism by which
they could regain some of the control and meaning
they had lost over their lives. Participants religious
beliefs also assisted them in making social contacts
as they often became involved with the church that
provided respondents with social, informational and
material support” (Schweitzer et al.,2006)
Eksempel:
Betydningen av nettverk og jevnaldrende
• ”I was leaving my country because of the war... When
I arrived here I was highly stressed, nervous, full of
anxiety… I couldn’t sleep properly and felt bad all the
time. I was taken to a doctor, he gave me 12 tablets
to take a day. I had lots of tests and examinations to
find out what was wrong with me. I felt numb each
time I saw the doctor. For 3 months, I felt this way,
then I made some friends and the symptoms seemed
to reduce and then go away”
Oversikt over forelesningen
1.Begreper og definisjoner
• Resiliens, mental helse, flyktningfamilie
2. Hva vet vi om resiliens og mental helse i flyktningfamilier?
• Utførte studier
• Resultatene og funn
3. Hva fremmer resilliens i flyktningfamilier?
• Familieperspektivet
• Kulturelle beskyttelsesmekanismer
4. Oppsummering og veien videre
• Flerkulturell kompetanse i helsevesenet
• Studier av kulturelle økologier
Oppsummering og veien videre:
Resilience og flerkulturell kompetanse
• Stor kompleksitet omkring studier av mental
helse og flyktningfamilier
• Resilience sees i sammenheng med den/de
økologi(er) som omgir flyktningfamilien
• Vokte for kulturelle bias
Oppsummering og veien videre:
Resilience og flerkulturell kompetanse
• Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
nødvendig
• Behov for mer kompetanse hos helsepersonell
om kulturforskjeller knyttet til mental helse
• Rammebetingelser?
Oppsummering:
Kulturelle økologier
• “Therapists who work with refugee families
need to begin with an open mind and heart,
setting aside their ideas about what is normal
or expected and considering each family
within its «multiple contexts» including premigration, migration and settlement”.