Transcript Rapport - Høgskulen i Sogn og Fjordane

FORPROSJEKTRAPPORT
Automatisert Biobrenselanlegg
Trond Buanes - Anne Grethe Andersen - Frode Brandal
HO2‐300 | Hovedprosjekt 2014 VÅR | 14. februar 2014
HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Innholdsfortegnelse 1.
1. Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................ 1 1.2 Figurer .................................................................................................................................................... 2 2. Referanseside ........................................................................................................................................... 3 3. Sammendrag ........................................................................................................................................... 4 4. Innledning ............................................................................................................................................... 4 5. Organisering ............................................................................................................................................ 5 5.1 Prosjektgruppa ............................................................................................................................... 5 5.2 Styringsgruppa ............................................................................................................................... 5 5.3 Arbeidsmetoder ............................................................................................................................ 6 6. Problemstilling ....................................................................................................................................... 6 6.1 Om Hellenes AS ............................................................................................................................ 6 6.2Problemstilling ...................................................................................................................................... 7 6.2 Avgrensing ..................................................................................................................................... 7 6.3 Valg av løysinger ........................................................................................................................... 7 6.4.1 Lambdasonde .................................................................................................................................. 7 6.4.2 PT100‐element ................................................................................................................................ 9 6.4.3 Pellets .............................................................................................................................................. 11 6.4 Funksjonsbeskrivelse ................................................................................................................... 12 7. Prosjektadministrasjon ............................................................................................................................. 13 7.1 Framdriftsplan ...................................................................................................................................... 13 7.2 Ressurser............................................................................................................................................... 14 7.3 Møte ...................................................................................................................................................... 14 7.4 Risikoanalyse ....................................................................................................................................... 15 7.5 Dokumentstyring ................................................................................................................................. 15 7.6 Nettside ................................................................................................................................................ 15 8. Miljø ............................................................................................................................................................ 16 8.1 Bioenergi‐teknologi ........................................................................................................................... 16 8.2 Økonomi ........................................................................................................................................... 19 9. Mål ............................................................................................................................................................. 20 1 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 9.1 Hovedmål ............................................................................................................................................. 20 9.2 Delmål ................................................................................................................................................. 20 10. Budsjett .................................................................................................................................................... 20 11. Referanselister ........................................................................................................................................... 21 11.1 Referanser ......................................................................................................................................... 21 12. Vedlegg ...................................................................................................................................................... 22 2. Kontrakten ........................................................................................................................................ 22 3. Flattegning av anlegget .................................................................................................................... 23 1.2 FIGURER Figur 1 Organisasjonskart ............................................................................................................................... 5 Figur 2 lambdasonde ...................................................................................................................................... 8 Figur 3 Galileos termometer .......................................................................................................................... 9 Figur 4 PT100‐element ................................................................................................................................... 11 Figur 5 Pellets ................................................................................................................................................ 16 Figur 6 Grunnlast, spisslast og sommerlast. Kilde: Enercon AS ............................................................... 17 Figur 7 Vanlige kjeltyper for ulike effektbehov .......................................................................................... 18 2 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Studentrapport
Vievegen 2, 6800 Førde, TLF. 57 67 60 00, www.hisf.no 2. Referanseside
Tittel Forprosjektrapport Automatisert Biobrenselanlegg HSF‐AIN.HO2‐300.V14.001.01.A02 PROSJEKTTITTEL Automatisert Biobrenselanlegg Forfattere Trond Buanes Prosjektleder Anne Grethe Andersen Frode Brandal RAPPORTNR 1 DATO 14.02.2014 Tilgjengelighet Åpen Ansvarlige rettledere Marcin Fojcik Joar Sande Tall sider
24 + vedlegg
STYRINGSGRUPPE Joar Sande Prosjektansvarlig Marcin Fojcik Agnar Hellenes Oppdragsgiver OPPDRAGSGIVER HELLENES AS SAMMENDRAG Dette prosjektet er bachelor oppgava vår som avgangsstudenter ved HISF avdeling for Ingeniørfag. Prosjektet er et samarbeid mellom prosjektgruppa og Hellenes As. I dag har Hellenes as overtatt lokalene til gamle Ankerløkken verft på Øyrane i Førde. Disse lokalene er store i størrelse og trenger en del effekt for å varmes opp. I denne sammenheng har Agnar Hellenes tenkt på et anlegg for brensel av Bio avfall som for eksempel pellets. Vi har i den sammenheng tenkt å lage et automatisk brensel anlegg som kan justere seg automatisk ved endring av temperatur i lokaler på grunn av ytre påvirkninger som vintertemperatur og sommertemperatur. Vi har sett litt på miljøaspektet ved biobrensel og hva denne oppgraderinga kan gi av Miljøgevinster. Rapporten inneholder problemstilling, prosjektadministrasjon, miljø, mål og budsjett. EMNEORD PLS, Biobrensel, Miljø, Lamdasonde, PT100 3 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 3. Sammendrag
Dette prosjektet er bacheloroppgaven vår som avgangsstudenter ved HISF avdeling for Ingeniørfag, automasjon. Bioenergi blir en stadig mer aktuell energikilde i oppvarmingsmarkedet. Til tross for løpende svingninger så har prisene på olje og elektrisitet økt vesentlig de siste årene. Både offentlige og private aktører kan tjene penger på å gå over til anvendelse av bioenergi. Moderne og miljøvennlig bioenergiteknologi representerer et miljøvennlig og fleksibelt alternativ basert på utnyttelse av lokale og regionale energiressurser Biobrenselanlegg produserer varme ved hjelp av biobrensel. Varmen overføres som oftest til fjernvarme. Biobrensel kan også benyttes i en vanlig vedovn, eller mer spesialtilpassede ovner, eksempelvis for pellets. Fyrkjeler til varmeanlegg kan også benyttes, eller ombygges til for eksempel pellets. Biologisk brensel er en fornybar og kretsløpsbasert ressurs som ikke bidrar til økte CO2‐utslipp. Biobrenselanlegget anvender biologisk brensel som ved, bark, flis, torv, brikett, pellets, sagmugg og vegetabilske oljer. Det har også behov for vann og strøm (varmeanlegg og fjernvarme), for å kunne virke. Et pioneranlegg på Gardermoen ble anlagt i 2006. Enova yter økonomisk støtte til investeringer i anlegg som dette. [1] Vi skal lage et PLS‐program til styringen, basert på funksjonsbeskrivingen vi har laga. 4. Innledning
I siste semesteret av ingeniørutdannelsen skal alle gjennomføre et hovedprosjekt som er bachelor‐oppgaven. Det omfatter 20 studiepoeng og blir normalt gjennomført i grupper på 2 til 4 studenter. Prosjektet skal være praktisk eller teoretisk og det blir lagt opp til samarbeid med lokale bedrifter. Det skal helst være et utviklings‐/ forskingsprosjekt der gruppa selv skal ende opp med et fysisk produkt eller en teoretisk dokumentasjon. Gruppesamarbeid, dokumentasjon og kvalitetssikring av resultatet blir lagt stor vekt på. Ellers omfatter prosjektet planlegging, kostnadsoverslag, tilegning av kunnskap, prosjektering, undersøkelser og selve utviklingen av produktet. Prosjektgruppa består av Trond Buanes, Frode Brandal og Anne Grethe Andersen. Vi har gjennom Hellenes AS funnet et passende prosjekt, og det er de som er våre oppdragsgivere. Styringsgruppa består av rettledere Marcin Fojcik og Joar Sande, representant fra oppdragsgiver er Agnar Hellenes. Styringsgruppa har godkjent dette som et hovedprosjekt, med tanke på omfang og relevansen til utdannelsen. Vi tror dette blir et spennende prosjekt der vi både får bruke en del av tidligere erfaring/læring og i stor grad får nye utfordringer. 4 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 5. Organisering
• Hellenes AS
Oppdragsgiver
Styringsgruppe
Prosjektgruppe • Joar Sande ‐ HISF ‐ Prosjektansvarlig
• Marcin Fojcik ‐ HISF‐ Rettleder
• Agnar Hellenes ‐ Oppdragsgiver
• Trond Buanes ‐ Prosjektleder
• Anne Grethe Andersen
• Frode Brandal
Figur 1 Organisasjonskart 5.1 PROSJEKTGRUPPA Prosjektgruppa består av tre avgangsstudenter ved HISF‐AIN våren 2014. Trond Buanes er gruppas prosjektleder og har ansvar for at arbeidsoppgavene blir fordelt mellom medlemmene, kalle inn til møter, og sørge for at en holder framdrift etter oppsatt plan. Anne Grethe Andersen har hovedansvaret for rapportskrivingen, skrive referat fra møter, sette opp Gant‐skjema og tegne plantegning i Autocad. Frode Brandal har ansvar for publisering av nyheter på nettsiden til prosjektet. Han har hovedansvaret for programmeringen av PLS. 5.2 STYRINGSGRUPPA Styringsgruppa har det overordna ansvaret, og er det organet som tar de viktige avgjørelsene i prosjektet. Gruppa består av prosjektansvarlig og rettleder Joar Sande, rettleder Marcin Fojcik, alle fra HISF og Agnar Hellenes fra oppdragsgiver Hellenes AS. Olav Sande skal etter avtale fungere som rettleder men vil ikke sitte i styringsgruppa. 5 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 5.3 ARBEIDSMETODER Dette studentprosjektet er gitt oss av Hellenes AS. Vi vil ha et tett samarbeid med Hellenes gjennom E‐post og møter. Vi vil jobbe selvstendig med oppgavene, men Hellenes vil legge retningslinjer for hvordan de ønsker produktet. Vi har og knyttet kontakter med andre firma som leverer tilsvarende anlegg, der vi får råd og tips for hvordan vi skal gå frem, deriblant Per Gunnar Stenberg fra BioEnergy 6. Problemstilling
6.1 OM HELLENES AS Hellenes AS er et hurtigvoksende teknologiselskap med hovedsete i Førde i Sunnfjord, Sogn og Fjordane. I 1998 etablerte Agnar Hellenes Hellenes Elektromekaniske. Agnar Hellenes har bred industriell erfaring innen landbasert nedstrøms olje‐ og gassindustri og miljøvennlig renseteknologi. Han har bakgrunn fra automasjon, elektro og mekanisk ingeniørarbeid. Basert på det gode samarbeidet med hovedkunden Thermtech AS, og ikke minst den voksende og gledelige tilfredsheten hos andre store kunder, blei Hellenes AS grunnlagt i 2002. Selskapet fikk i 2008 Tempo‐prisen for Sogn og Fjordane for å ha hatt en rask og sunn vekst. I dag har Hellenes AS overtatt lokalene til gamle Ankerløkken verft på Øyrane i Førde. Der har Hellenes et anlegg for testing og produksjon, i tillegg til hovedkontoret for administrasjonen. I lokala er det plass til å konstruere og bygge store og komplekse produksjonsanlegg innen automasjon — elektrisk — mekanisk. Hellenes AS er delt inn i mindre enheter 




Hellenes Industries‐ produksjonen i Førde
o Planlegging, ingeniør‐ arbeid, konstruksjon, produksjon, bygging og tilpassing
Hellenes Engineering‐ ligger i Stryn i Nordfjord.
o Industri on‐/offshore, mekanisk, prosessering, rørlegging, pumper, 3D‐ design,
analyse/testing
Hellenes Marine er en ening som spesialiserer seg på automasjonsløysinger for
oppdrettsanlegg, og andre løysinger for automasjon og prosesskontroll.
o Hellenes lager avanserte system for automasjon og kontroll, og hjelper kunden å
nå produksjonsmålene
Hellenes Energy fokuserer på kontroll løysinger for små og mellomstore vasskraftverk.
o Pålitelighet gjennom sikkerhet og funksjon‐alitet. Tilpasset løsninger og
systemovervåking
Hellenes Security leverer portløysinger for villaer og industrien.
o Hellenes leverer porter og portløsninger til private og industri [2]
6 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 6.2PROBLEMSTILLING Norske myndigheter arbeider målrettet for å tilrettelegge for og fremme bruken av ny fornybar energi i Norge, herunder bioenergi. Det vanligste bruksområdet for bioenergi er oppvarming. Varmeproduksjon kan foregå i en lokal varmesentral for forsyning av et enkelt bygg (punktvarme), eller et mindre område (nærvarme). I tettsteder med blokkbebyggelse og industriområder kan det være lønnsomt å etablere et fjernvarmenett som distribuerer varme over et større område, eventuelt fra flere varmesentraler. I sammenheng med at Hellenes AS har kjøpt de gamle verft lokalene på Øyrane i Førde, har han tenkt installere Biobrensel anlegg her. Han har bedt oss lage en liten modell av det planlagte anlegget, der han senere kan ta i bruk det programmerte PLS‐programmet det virkelige anlegget når han får montert dette opp. Vi i studentgruppa skal i samarbeid med Hellenes utarbeide funksjonsbeskrivelse, håndtering av alarmer, signal og programmering av PLS. 6.2 AVGRENSING Hellenes AS skal selv bygge det endelige anlegget. Vi skal bare bygge en liten modell og simulere biobrenselanlegget. Men programmering av PLS og målinger av CO2, temperaturer og lufttilførsel, og alarmer og alarmliste blir vår jobb. 6.3 VALG AV LØYSINGER Vi bruker Hellenes sine løysinger for laging av HMI og funksjonsbeskrivelse. For utvikling av eget PLS program har vi 2 muligheter. Hellenes bruker Eaton PLS'ar, og om vi ønsker får vi tilgang til utviklerprogramvare til denne. Vi finner mye hjelpemidler på nettet og. Fra undervisningen har vi erfaring med Siemens PLS’er. Siemens har den fordelen at det er med simulator i utviklerverktøyet. En kan teste programmet uten å måtte kople opp en PLS med innganger og utganger. Bakdelen er at den er spesifisert med tanke på minnekort. Den kan kun bruke egne minnekort. Vi har ikke testa Eaton sin programvare for PLS programmering enda men viss den er god holder vi døra åpen for å bruke denne til vårt eget program, og vi regner med det blir denne vi vil bruke. 6.4.1 Lambdasonde For å måle utslippene fra Biobrensel anlegget har vi valgt å bruke en Lambdasonde, som blir brukt i bensindrevet bil. I et forbrenningsanlegg vil igangkjøring og nedkjøring av forbrenningsanlegget gi ukurant avgassnivå. I disse to periodene vil lambdasonden måle helt ville verdier. Men når anlegget er i gang og temperatur er i arbeidstemperatur, vil lambdasonden måle de reelle nivå 7 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR O2 som er i avgassen og gi beskjed om dette til PLS styringen som igjen vil gjøre endringer slik at vi før de rette nivåene. Lambdasonden jobber i spenningsnivå mellom 0.2 og 0.9 volt. Denne spenningen vil ligge å justere seg i lag med oksygennivået i avgassen. Mye oksygen vil gi opp mot 0.9 Volt mens lite Oksygen vil gi ned mot 0.2 Volt. Lambdasonden vil i sammen med noen andre sensorer i anlegget (PT100 temperatursensorer) være de som i grunn styrer hele forbrenningsprosessen. Gjøres en ytre påvirkning av temperaturen, vil anlegget øke opp enten luft eller brensel og der kommer lambdasonden inn og bestemmer hvilke av de som skal justeres opp eller ned. Lambdasonden eller O2‐sensor som den også kalles, er en sensor som måler oksygeninnholdet i eksosen. Det vil si overskuddet av oksygen i forbrenningen. Signalet dens sendes til innsprøytningens styreenhet og brukes av den til å korrigere innsprøytningstiden med tanke på ideelt blandingsforhold. Det vil si 1 Lambda eller AFR 14,7:1 vanligvis. Dette er det ideelle blandingsforhold med tanke på avgasser, katalysatoren og avgassrensingen, men ikke for kaldstart og toppeffekt. Når alt er i orden bør spenningen fra lambdasonden pendle mellom 0,2 og 0,9 Volt. (Dette gjelder på en bil hvor turtall varierer til dels hyppig.) Det finnes også forgassermotorer med lambda‐sensor (tidlig `90‐tall), som f. eks. Subaru Justy. Motorstyringen bruker turtall, spjeldvinkel og luftmasse, luftmengde eller MAP‐sensor for å beregne innsprøytningstiden, og bruker blant annet lufttemperatur, kjølevæsketemperatur,
drivstofftemperatur og lambda‐verdier for å korrigere, eller finjustere dette til mest mulig korrekt nivå. Dersom lambdasonden går i stykker vil dette normalt oppfattes av styreenheten som går over til å kjøre i nødprogram, og vil ofte merkes ved nedsatt effekt, fusking og motorfeil‐lampe som tennes. Defekt lambdasonde kan ødelegge katalysatoren. Nyere biler har ofte en mer avansert A/F‐sensor (Air/Fuel‐ratio, luft/drivstoff‐forhold) istedet for lambdasonden. Lambdasonden krever en viss temperatur for å virke og er ofte montert rett i eksosmanifolden og med varmeelement for å virke fortere. En del biler har også lambdasonde etter katalysatoren for å kontrollere funksjonen av denne [3] Figur 2 Lambdasonde 8 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Lambdasonden sin virkemåte i vårt system Montert i vårt system vil sensoren vår bli målt med strømmene som den gir ut. Den vil gi ut strømmer fra 4 – 20mA hvor da 4 mA tilsvarer en oksygenmengde i avgassen på 6‐7 %. Denne verdien tilsvarer en optimal forbrenning ved Høy last av anlegget. Dvs full kjør i brennkammeret. Høy last vil en kunne regne med å bruke ved igangsetting av anlegget og ved kalde dager om vinteren, samt ved oppvarming av store lokaler / haller. 20mA vil bli gitt ved oksygennivå på 20.9 %. Det er nivået som vi har i lufta f.eks i et rom. Ved Lav last, vil oksygennivået være 10‐11 % ved en optimal forbrenning og dette er ved bruk av anlegget på sommertid. 6.4.2 PT100‐element Termometer Et termometer er et instrument for å måle temperatur. Ordet kommer fra de greske ordene thermo som betyr varme og meter som betyr å måle. Temperatur måles i enheten grad, men der er flere forskjellige skalaer. Den internasjonale standarden er kelvinskalaen. Den mest brukte i Norge er celsiusskalaen. Videre fins blant andre fahrenheit‐ og réaumurskalaen. Det finnes også et utall forskjellige termometre som bygger på forskjellige prinsipper for temperaturmåling. Figur 3 Galileos termometer Det første termometeret var et termoskop, og forskjellige utgaver av dette ble funnet opp av flere forskjellige oppfinnere omtrent samtidig. I 1593 fant Galileo Galilei opp et enkelt vanntermometer. Glassbeholdere med væsker med ulik tetthet ble lagt i en vannfyllt glasskolbe, og siden disse væskene ble utvidet ved forskjellige temperaturer kunne man måle temperaturen etter som disse beholderne steg eller sank. En av væskene han brukte i glassbeholderne var alkohol. I 1714 fant Daniel Gabriel Fahrenheit opp det første kvikksølvtermometeret. 1.oktober 1998 ble det forbudt i Norge å produsere, importere og selge termometre som inneholder kvikksølv. Som temperaturføler har vi valgt å bruke et PT100‐element. Dette er en føler vi har god kjennskap til fra tidligere semester, gjennom faget reguleringsteknikk. 9 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Pt‐100‐element, temperaturføler basert på en motstand som forandrer seg med temperaturen. Motstanden er av platina, Måleelementet er rent teknisk bygget opp av en tynn tvinnet platinatråd inne i en metallisk beskyttelse, og er 100 ohm ved 0 °C, derav navnet. Pt‐100‐
elementer er svært nøyaktige, og anvendes i sammenhenger der det er behov for nøyaktige temperaturmålinger. PT‐100 elementet har et stort måleområde og påliteligheten (og repiterbarheten) er god, men nøyaktigheten i form av oppløsning er ikke veldig god. [4]
Ulike måleprinsipp 




Prinsippet bak termometer er at stoff (gass, væske og faste stoffer) utvider seg eller trekker seg
sammen når temperaturen endres:
o Kvikksølvtermometer: Den enkleste typen av termometer er tynne glassrør med en boble
nederst. I boblen er det kvikksølv. Når temperaturen går opp, utvider kvikksølvet seg, og
stiger oppover røret. Vi kan da lese av temperaturen ved å måle hvor langt opp
kvikksølvet kommer. Denne typen termometer har vært vanlig for husholdninger og har
vært brukt både til å måle utetemperatur og kroppstemperatur med. Nå er
kvikksølvtermometerene stort sett utkonkurrerte av elektroniske løsninger.
Kvikksølvtermometer har også blitt forbudt i Norge på grunn av de farlige egenskapene til
kvikksølv. Nye termometere inneholder ikke kvikksølv. Slike termometer inneholder
gjerne petroleumsdestillat eller alkoholforbindelser i små mengder.
o Et bimetalltermometer er to ulike metaller som er valset sammen. Når de varmes opp,
utvider ikke metallene seg like mye, så bimetallet vil bøye seg. Dette kan vi lese av på en
skala eller måle på andre måter.
o Fylte termometer:
 Bourdonrør er et tynt, væskefylt rør som ligger i en spiral. Når det blir varmt og
væsken utvider seg, vil spiralen prøve å rette seg ut.
 Gassfylte termometer baserer seg på trykkendring. Trykkendringen er
proporsjonal med varmeendringen.
 Dampspenningstermometer
Termoelement eller Termo‐couple er to ulike metaller som induserer en spenning når de kobles
sammen. Spenningen er avhengig av varme, så vi kan regne ut temperaturen ut fra spenningen
som blir indusert.
Motstandstermometer baserer seg på endringen vi får i den spesifikke motstanden når et metall
blir oppvarmet. Ved å måle motstanden gjennom elementet, kan vi finne ut hvor varmt elementet
er.
o Et Pt100‐element er et motstandstermometer laget av platina. Bokstavene Pt står for
platina. Tallet 100 markerer at motstanden er 100 ohm ved 0°C.
Måling ved hjelp av elektromagnetisk stråling:
o Strålingspyrometer
Andre målemetoder:
o Akustisk termometer
o Kvartstermometer
10 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Figur 4 PT100‐element Temperaturvakt En termostat er en temperaturvakt, et instrument som gir et signal når temperaturen går over eller under fastsatte grenser. Termostaten kan være sett sammen av et temperaturelement og et relé eller en bryter eller man bruker en halvlederkomponent og måler elektronisk. Det er vanlig å bruke termostater i svært mange apparat med varmeelementer, som komfyrer og varmeovner. Temperaturvakter kan også være integrerte elektronisk i en måleomformer, en PLS eller lignende. I vårt prosjekt vil termostaten være innebygd i varmeveksleren. [5] 6.4.3 Pellets Pellets er en energikilde som er laget av treflis, skogsavfall, sagbruksavfall, torv eller landbruksavfall. I Norge er så godt som all produksjon basert på treflis. Treflisa blir kokt under trykk og pressa sammen uten bruk av bindemidler. En pellet har en diameter på 6‐12 mm. Normalt blir pellets brukt i pelletsovner og mindre varmesentraler. I større anlegg kan en nytte briketter i stedet for pellets. Brennverdi I følge Norsk Standard NS 3165 skal energiinnholdet i en trepellet (gruppe 1) være på minst 16,9 MJ/kg (4,7 kWh/kg) og fuktinnholdet være maksimalt 10 %. Normalt er norske pellets produsert fra gran eller furu. Disse treslag har en noe lavere brennverdi enn bjørk. Dersom denne pelletsen blir brent i en kamin med virkningsgrad på 85 %, blir effektivt energiinnhold 4,0 kWh pr. kg. Med en pelletspris på f.eks. kr 3,00 pr. kg svarer det til en brenselpris på 75 øre/kWh. Norsk produksjon Den norske produksjonen var i 2010 på 45.100 tonn. I tillegg ble det importert 14.000 tonn. Eksporten har falt kraftig de siste årene og var i 2010 på under 1000 tonn. Både i Canada og USA blir det bygd pelletsfabrikker med tanke på eksport til det europeiske markedet. Både nord‐amerikanske råvarepriser og storskalaproduksjon gjør at lønnsomheten i norsk pelletsproduksjon er under press. Sagbruksavfall danner grunnlaget for en stor del av den nord‐amerikanske pelletsproduksjonen. Flere norske pelletsprodusenter har derfor i løpet av de siste årene innstilt produksjonen. Disse har hatt en kapasitet på noen titalls tusen tonn pr år. Imidlertid har et norsk foretak etablert storskala produksjon av pellets til det europeiske markedet. Det er BioWood Norway på Averøya i Møre og Romsdal. Produksjonen er basert på importert trevirke. Kapasiteten til anlegget er på 450.000 tonn pr år og ble offisielt åpna i juni 11 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 2010. Anlegget hadde imidlertid store tekniske problem etter oppstart slik at produksjonen først startet for fullt i 2011. Norsk forbruk Pellets leveres i småsekker (12‐16 kg), storsekker (700‐1000 kg) og som bulk. Prisen inklusive moms (2011) ligger på 3,40 kr/kg i småsekk, 3.20 kr/kg i storsekk og 2700 kr/tonn i bulk. Det totale salget av pellets har økt de siste åra. I 2010 var det på 58.500 tonn. Økingen i forbruk av pellets skyldes at det er flere varmesentraler som bruker pellets. Salget i bulk (både innenlands og eksport) har derfor økt og er i 2010 oppe i nesten 40.000 tonn som er ei dobling siden 2006. Salg i storsekk har vært nedadgående siden toppåret 2006 og var på snaut 1.300 tonn i 2010. Salg av pellets i småsekk derimot har variert fra år til år men er likevel drøye halvparten av toppåret 2006 og var i 2010 på drøye 18.000 tonn. Pellets brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Brenningen av pellets foregår i en spesiell pelletsovn eller pelletskamin. Allergikere og astmatikere som blir plaget av vedfyring, klarer ofte å tilpasse seg fyring med pelletsovn. Høsten 2006 vedtok den norske regjeringen å gi økonomisk støtte til innkjøp av pelletsovn. [6] 6.4 FUNKSJONSBESKRIVELSE Vi har skrevet en enkel funksjonsbeskrivelse for styringen. I hoveddelen av prosjektet skal vi jobbe videre med denne. Det vi har gjort til nå er å beskrive prosessen. Senere vil vi dele opp anlegget i objekt og sette opp lister med IO til de respektive objektene. Vi i gruppen skal lage et biobrenselanlegg som skal inneholde de sensorer som bør være med for at dette anlegget skal fungere best mulig og for at anlegget skal bli mest mulig automatisert. Vi skal i utgangspunktet lage en styring for et anlegg av mindre størrelse og utfra dette har vi valgt sensorer og vil forholde oss til funksjonene disse sensorene har. Ved å fyre opp anlegget so skal vi ha 4 innganger og to utganger. Inngangene skal styres av 3 stk PT100, PT450 eller / og PT 1000 elementer. I tillegg skal det være en Lambdasonde som skal gi oss nødvendig informasjon som trengs for å gi oss optimal forbrenning i dette systemet. Det er klart at under oppstart og nedkjøringsfasen vil ikke optimal forbrenning være et tema, men under vanlig drift vil dette være et stort kriterium og som vil være det egentlige målet med denne PLS styringen. La oss se litt på sensorene sine funksjoner Lambdasonden sin oppgave vil som sagt være den som gir oss tilbakemelding om forbrenningen er optimal eller ikke gjennom å lese restnivået av oksygen i avgassene eller eksosen i pipa om du vil.. Dette kan vi se på strømnivået vi får ut fra sonden. Dette strømnivået skal avleses på PLS 12 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR enheten. Nivået på strømmen er fra 4 til 20 mA. Ved en optimal forbrenning på sommertid når det er lite last og anlegget går for vedlikehold av temperatur, vil og bør oksygennivået ligge på ca 10 ‐ 11% i restverdi. Og om vinteren når anlegget kjører på tung last vil oksygennivået ligge på 6 – 7% i restverdi, når en har oppnådd optimal forbrenning. Ved sistnevnte oksygennivå vil
lambdasonden gi oss en signalstrøm på tett rundt 4 mA. Som jeg skrev litt lenger oppe her, så jobber lambdasonden med signal fra 4 – 20mA og ved 20 mA så tilsvarer det et oksygen nivå på 20.9% som vil si ren luft som vi puster. Dette signalet vil vi få om vi kobler sonden til anlegget og legger sonden på et bord i rommet. Signalspennet fr 4 til 20 mA må vi da regne oss ut til med å dele dette opp på oksygenspennet fra 20.9 og ned til 6‐7%. PT‐elementene ( PT100 / PT450 / PT1000 ) Dette er temperaturfølere for måling av temperaturer fra 0 til + 800 grader alt etter hvilke element som blir brukt. Disse elementene skal vi bruke på strategiske plasser i systemet for å overvåke og styre temperaturen som skal hentes ut av anlegget når det er i drift. Disse PT‐
elementene vil sammen med Lambdasonden være med å styre anlegget og gi oss verdifull informasjon som trengs for å oppnå optimal forbrenning ved de forskjellige temperaturer som er valgt av bruker uansett vær og temperatur i omgivelsene rundt der anlegget står og skal brukes. Vi skal og bruke et kontrollelement (PT) for å overvåke temperaturen i brennkammeret. Dette er for å kunne kjøre en «shutdown» av anlegget, ved unormalt høye temperaturer, samt gi en alarm om at «noe» er i ferd med å skje. Dette er et HMS tiltak for å sikre ovnen for overoppheting og en eventuell ulykke i tilfelle ett eller annet skulle skje. I tillegg vil vi bruke et PT element for å måle og holde kontroll på temperaturen i avgassen fra brennkammer. Dette elementet vil og kunne brukes til å holde øye med sotnivået i røret for avgassen. Dette gjøres enkelt ved at når det blir for mye sot i røret, så vil temperaturen øke til et unormalt nivå og da kan vi legge til en alarmfunksjon ved f.eks 200 grader, som vil varsle oss om at det er på tide med en utrensing av sot. Andre PT‐elementer vil blir brukt til å overvåke temperaturer ellers i installasjonen enkelt og greit. 7. Prosjektadministrasjon
7.1 FRAMDRIFTSPLAN Vi skal i første del av hovedprosjektperioden jobbe videre med funksjonsbeskrivelsen iht. hvordan oppdragsgiver ønsker styringen. Videre skal vi lage forslag til gruppering av signal og alarmhandtering til driftssentral, delta i utviklinga av HMI–systema og bygging idriftsetting av anlegget. Vi vil og lage et PLS program ut i fra funksjonsbeskrivelsen vi har laget. Vi bruker MS Project som er eit prosjektstyringsverktøy frå Microsoft. Programmet er blant de mest brukte for mindre prosjekt i verden. For større prosjekt finst det meir avanserte spesialtilpassa system. For detaljert framdriftsplan, se vedlagt GANT‐skjema, vedlegg 1. 13 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Milepæler i prosjektet Mandag 06.01.14
Fredag 17.01.14
Prosjektstart Innlevering av prosjektbeskrivelse Fredag 14.02.14
Onsdag 09.04.14
Innlevering av forprosjektrapport Midtvegspresentasjon Fredag 23.05.14
Innlevering av sluttrapport Tirsdag 27.05.14
Presentasjon m/plakat Fredag 06.06.14
Nettsida ferdigstilt. Opprydding på Linus ferdig. Underveis under hele prosjektet vil vi skrive på rapporten og oppdatere nettsiden. 7.2 RESSURSER Det er gitt et rettledende timeforbruk per student på 500 timer. Dette er rettledende og vi vil legge mer vekt på ferdig produkt enn benyttede timer. Anne Grethe har utplassering onsdag og torsdag, og Frode og Trond har datamaskiner i nettverk tirsdag, vi har derfor valgt å jobbe med prosjektet mandag og fredag. I tillegg til Skype‐møter på kveldstid og i helger. For å holde kontroll på bruk av ressurser har vi laget et skjema i Excel der vi registrerer timer. Vi har lagt inn poster vi skal registrere timene på slik av en har kontroll på kor mange timer som er benyttet til de ulike delprosjektene. 7.3 MØTE Planlagte møter med Styringsgruppa. Vi har satt av tid til møte ca. hver 14.dag. Prosjektleder kaller inn til og det blir skrevet referat etter alle møter. Fredag 17. januar innlevering prosjektbeskrivelse 











Onsdag 29. januar‐ første møte
Fredag 14. februar
Vinterferie 17 februar – 21 februar, uke 8
Fredag 28 Februar
Fredag 14 mars
Fredag 28 mars
Onsdag 9 april‐ midtveispresentasjon
Fredag 11 April ((Utgår ???) siden vi snakker med Joar Onsdag 9 april)
Påske 11 april – 22 april
Fredag 25 april
Fredag 9 mai
Tirsdag 27 mai‐ presentasjon med plakat
14 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 7.4 RISIKOANALYSE Risikoanalyse og kvalitetssikring fra 1 til 5 Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikoverdi Kommunikasjonssvikt Sykdom Programmeringsfeil Leveranseproblem For lite tid Feil konstruksjon Økonomi Støy av anlegg Overarbeid Konflikt med bedrift Ukjent teknologi Arbeidskonflikt Kollisjon med andre fag Ikke oppnå fullt fungerende anlegg Personalskade mtp varme 1 1 1 1 2 2 1 2 3 1 4 2 2 1 2 3 2 4 4 4 5 5 1 4 2 3 1 3 5 5 3 2 4 4 8 10 5 2 8 2 12 2 6 5 10 Tiltak for å holde suksess og risikofaktorer under kontroll Bruke nødvendig verneutstyr under montering og testing av anlegg. God kommunikasjon underveis i prosjektet for god oversikt og hurtig problemløsing. 7.5 DOKUMENTSTYRING Når en i en prosjektgruppe jobber på samme dokument er det problematisk med tanke på overskriving og at tekst faller bort. Vi har valgt Dropbox som løsning for dette. Med denne tjenesten kan vi online sitte og skrive og redigere på samme dokumentet. Systemet virker slik at det en til enhver tid skriver, blir oppdatert i vinduet som de andre ser. Slik vil ikke tekst bli slettet eller ting skrevet dobbelt. Vi kan legge inn alt vi vil i mapper av bilder, linker til nettsider og andre dokumenter, som vi vil dele med resten av gruppa. I tillegg bruker vi Skype mye til gruppemøter på kveldstid og i helgene. 7.6 NETTSIDE På grunn av at skolen har hatt problemer med en server, er det forsinkelser med å få domener. Derfor har ingen av prosjektgruppene fått på plass nettsiden før 2 dager før forraporten skal 15 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR innleveres og dette har resultert i at det ikke har vært noe aktivitet der enda. Link til vår nettside er: http://studprosjekt.hisf.no/~14abba/ 8. Miljø
Biobrensel er en fornybar energikilde som er basert på levende organismer. Biobrensel kan for eksempel være ved, torv, flis, brikett, pellets, biodiesel, bioolje eller bioetanol. Biobrensel fremholdes ofte som et miljøvennlig alternativ til fossilt brensel som olje og kull. Grunnen til at biobrensel forurenser mindre enn fossile brensel er at det fossile brenslet (olje, kull og gass) har brukt tusenvis eller millioner av år på å bli dannet, og dermed har det opprinnelige biologiske materialet gradvis blitt bundet opp. Når vi derimot brenner biobrensel (f.eks. ved, flis, spon, rapsolje) så er dette hentet fra biologisk produksjon som har gått mye raskere og som fremdeles pågår. Og så lenge man hele tiden lar planter få vokse opp på de samme stedene hvor det er hugget de ned, blir hele tiden nytt CO2 bundet opp, på svært kort tid. Dermed fører ikke brenning av biobrensel til økning av totalmengden av CO2 i atmosfæren, i motsetning til forbrenning av fossilt brensel, som fører til en gradvis økning, og dermed høyere temperatur på jorda som følge av økt drivhuseffekt. For 60% av verdens befolkning er biobrensel en viktig energikilde i deres hverdag. I fremtiden er det beregnet at omtrent 25% av verdens energibehov skal kunne dekkes av biobrensel [1] Figur 5 Pellets 8.1 Bioenergi‐teknologi Norske myndigheter arbeider målrettet for å tilrettelegge for og fremme bruken av ny fornybar energi i Norge, herunder bioenergi. Det vanligste bruksområdet for bioenergi er oppvarming. Varmeproduksjon kan foregå i en lokal varmesentral for forsyning av et enkelt bygg (punktvarme), eller et mindre område (nærvarme). I tettsteder med blokkbebyggelse og industriområder kan det være lønnsomt å etablere et fjernvarmenett som distribuerer varme over et større område, eventuelt fra flere varmesentraler. 16 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Varmegrunnlaget, det vil si det årlige energi‐ og effektbehovet, legger føringer for hva slags brensel og forbrenningsteknologi som er egnet. Et komplett forbrenningsanlegg består av brensellager, utstyr for brenselhåndtering og ‐innmatning, ovn/kjel og reguleringssystem. Større anlegg kan i tillegg ha akkumulatortank for lagring av varme og utstyr for røykgassrensing og askehåndtering. Også mindre anlegg kan ha dette, men anlegg under 100 kW har sjelden utstyr for røykgassrensing. Dimensjonering av varmesentraler
Effektbehovet i en varmesentral varierer over året. Om sommeren er dette normalt bare ca. 10–
15 prosent av det maksimale effektbehovet. For å oppnå best mulig totaløkonomi, er det viktig å dimensjonere kjelene i en varmesentral riktig og sikre at hele kjeden fra brenselmottak til askehåndtering og røykgassrensning ikke belaster driften med høyere driftskostnader enn nødvendig. Et biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer 30–50 prosent av det totale maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke 80–85 prosent av energibehovet. Figur 6 Grunnlast, spisslast og sommerlast. Kilde: Enercon AS Merkostnaden for å kjøpe en kjel med større effekt er relativt beskjeden, men dette kan gå ut over muligheten til å bruke anlegget ved lav last. En bioenergikjel kan normalt ikke reguleres ned til mindre enn 20–30 prosent av maksimal kapasitet. Lavere last fører ofte til at forbrenningen blir ufullstendig, hvilket får konsekvenser som økte utslipp, økt slitasje på ovnen og økt behov for vedlikehold. Bioenergikjelen fungerer derfor som regel som grunnlastenhet, det vil si at den leverer den billigste varmen og derfor brukes mest mulig. Siden kjelen da ikke dekker hele effektbehovet, er det nødvendig med en spisslastkjel. Typiske spisslastkjeler er olje‐ og gasskjeler. Mer om dimensjonering av bioenergianlegg Valg av kjeltype vil avhenge av størrelse, valg av brensel og forventet variasjon i brenselkvalitet. Ulike teknologier benyttes avhengig av størrelsen på kjelen. Tabellen gir et overordnet bilde. 17 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Figur 7 Vanlige kjeltyper for ulike effektbehov
Nøyaktig kontroll med lufttilførselen i ovnen er en av de viktigste faktorene for å oppnå optimale forbrenningsforhold og dermed god økonomi og lave utslipp. Ovnens konstruksjon legger derfor viktige føringer for hvor godt resultat som kan oppnås. Lufttilførselen kan optimaliseres på følgende måter: 

tilførsel av luften i soner ved fast brensel fyring på rist
styring av fordelingen mellom primær‐, sekundær‐ og evt. tertiærluft
Brenselslager og transportsystem Brenselslager og transportsystem er de mest sårbare enhetene i en bioenergisentral. De fleste driftsstopper i et biobrenselanlegg skyldes feil i brenseltransporten eller i innmatningssystemene. Lager og transportsystem må tilpasses både typen brensel, varmebehovet og økonomiske hensyn. Mer om brensellager Renseutstyr
For mindre anlegg er reguleringen av forbrenningen den eneste måten å kontrollere utslippene. For anlegg over 200 kW kan det være aktuelt å rense røykgassen fra partikler (svevestøv). De mest vanlige typene av renseutstyr er: 18 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Syklon, hvor røykgassen roterer og sentrifugaleffekten tvinger de største partiklene ut mot syklonveggen. Tyngdekraften gjør at disse faller nedover og kan mates ut i syklonbunnen. Ved strengere krav til utslipp enn ca. 150 mg partikler per Nm3 vil ikke en multisyklon alene gi det ønskede resultat og ytterligere rensing av røykgassen vil være påkrevet. Da benyttes: 


Posefilter, hvor røykgassen passerer gjennom tekstilposer. Støv samler seg på filtret og
spyles av med luft.
Elektrofilter, som benyttes ved større anlegg. Filteret består av plateformede
oppsamlingselektroder forbundet med jord og en trådformet elektrode, påtrykt en
likespenning plassert mellom platene. Partiklene i røykgassen lades elektrisk og avsettes
på oppsamlingselektroden. De oppsamlede partiklene fjernes ved at elektrodene vibreres
med jevne intervaller.
Skrubber, som er et vasketårn (eller en / to U‐sløyfer på røykgasskanalen) hvor vann
spyles inn i røykgassen og vasker ut partiklene.
Med lav nok returtemperatur i varmesystemet kan røykgassen kondenseres. Dette gir god virkningsgrad for anlegget, samtidig som røykgassen renses. Røykgasstemperaturen vil normalt ligge 10–20 °C over returtemperaturen på varmtvannet. For å få god effekt av røykgasskondensering bør returtemperaturen være under 50 °C og fuktigheten i brenslet over 40 prosent (gjerne opp mot 60 prosent). Asken er restproduktet som gjenstår etter forbrenningen. Den består hovedsakelig av ubrennbart materiale. Asken kan deles opp i bunnaske, som tas ut fra kjelen og flyveaske fra røykgassrensingen. Askens sammensetning er avhengig av brenselet og forbrenningen. Ved en ufullstendig forbrenning inneholder asken også uforbrent karbon. Asken bør håndteres i et helt lukket system for å unngå støvproblemer. [7] 8.2 Økonomi Teknologi for produksjon av biovarme er teknisk moden. Det finnes en rekke kvalifiserte utstyrsleverandører og entreprenører som tilbyr såkalt ferdigvarme. Det skjer likevel en kontinuerlig utvikling for å øke driftssikkerhet og redusere kostnader. Fyring med faste brensel krever mer innsats i driften enn fyring med olje, gass eller elektrisitet. Erfaringen viser at god drifting av bioenergianlegg er vel så viktig for økonomien som investeringskostnaden. Kostnaden for brensel hos sluttbruker er en av de viktigste faktorene som påvirker konkurransekraften til bioenergi. Siden biobrensel oftest har lavere energitetthet enn alternative brensler, blir transportkostnaden en tilsvarende større del av prisen til sluttbruker. Det er et stort forbedringspotensial i å effektivisere logistikkjeden fra brenselet høstes fra skog eller fra jordet til det ankommer sluttbrukeren. 19 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 9. Mål
Målet er å designe, programmere og bygge et forbrenningsanlegg som er miljøvennlig og som gir Hellenes AS mest mulig effekt overført fra brensel til varme i bygget. Dette anlegget skal fungere automatisk og kan styres via internett med tanke på temperatur i bygg lokalene. Ved eventuell feilmelding, skal en kunne sjekke dette via nettet. 9.1 HOVEDMÅL Hovedmålet vårt er å få til et best mulig og fungerende system, som kan brukes i sin helhet i ettertid. Dvs. Vi skal i dette prosjektet bygge en miniatyr av det planlagte anlegget på Hellenes AS. 9.2 DELMÅL 







Funksjonsbeskrivelse
Beskrivelse av signal‐ og alarmhåndtering
HMI Bilde
PLS program
Vurdering av økonomisk og miljø gevinst
Prosjektrapporter og dokumentasjon.
Internettside og plakat
10. Budsjett
Prosjektet vil bestå av noen PT – element, en Lambdasonde, Elektrisk vifte, varmeveksler diverse rør, metallplater, ildfast materiell til selve fyringsdelen, skrue til mating av pellets og annet elektrisk utstyr. Priser er hentet hos nettbutikken til ELFA, og er antatte priser på hva vi tror Hellenes AS får av utgifter til dette prosjektet. PLS kr. 6000,‐
Lambdasensor NGK eller BOSCH sine sensorer kr. 1500,‐ Industrielt Pt100, RTI‐400‐DIN‐100‐B‐8‐0 kr. 725,‐ kr. 483,‐ NØDSTOPP‐nettbryter, P1‐32/I2/SVB
Røykgass og transportvifte MT Arr.1 kr. 6500,‐ Tilbud på forespørsel hos http://www.bruvik.no Transportskrue for pellets mating. Dette vil Hellenes produsere selv og vil ha en materialkost på metall, lager samt valget av elmotor. Alt av rør og utstyr til å bygge modellen vi skal prøve ut styringssystemet på vil bli bygget av restmateriell som Hellenes har liggende på lager. Det ferdige anlegget er det ikke mulig å finne pris på ettersom det ferdige anlegget ikke er bestemt størrelse og design på enda. 20 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR Vi har vært så heldige å få tilgang til alt vi trenger hos Hellenes AS og vil derfor ikke få noen kostnader med prosjektet siden Hellenes AS skal stå for alt som vi måtte trenge. De kostnadene vi i gruppa vil få, er driftskostnader på bilene når vi kjører til og fra møter med bedrift og samlinger på skolen. 11. Referanselister
11.1 Referanser [1] Wikipedia, «http://no.wikipedia.org/wiki/Biobrensel,» [Internett]. [Funnet 28 januar 2014]. [2] HellenesAS, «http://hellenes.as/nn/,» 22 januar 2014. [Internett]. [3] Wikipedia, «http://no.wikipedia.org/wiki/Lambdasonde,» [Internett]. [Funnet 28 januar 2014]. [4] S. N. Leksikon, «http://snl.no/Pt‐100‐element,» [Internett]. [Funnet 03 Februar 2014]. [5] wikipedia, «http://no.wikipedia.org/wiki/Termometer,» 15 mars 2013. [Internett]. [Funnet 03 februar 2014]. [6] «http://no.wikipedia.org/wiki/Pellets,» 12 november 2013. [Internett]. [Funnet 05 februar 2014]. [7] «http://fornybar.no/bioenergi/teknologi,» [Internett]. [Funnet 05 februar 2014]. 21 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 12. Vedlegg
1. Gant‐ skjema
2. Kontrakten
3. Flattegning av anlegget
22 ID
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Aktivitetsnavn
Gantt-skjema
ma 06.01.14
0,5 dager?
fr 17.01.14
fr 17.01.14
0,5 dager?
fr 17.01.14
fr 17.01.14
103,79 dager?
fr 17.01.14
fr 23.05.14
22,64 dager
fr 17.01.14
to 13.02.14
22,64 dager
fr 17.01.14
to 13.02.14
13,5 dager?
to 30.01.14
fr 14.02.14
13,5 dager?
to 30.01.14
fr 14.02.14
Planlegging og bygging
av modellen
Hente inn info om
planlagte modell
Innlevering av forprosjekt
rapport
13,5 dager
1 dag
Midtveispresentasjon
16
Skriving av hovedrappor
fr 14.02.14
80,93 dager?
fr 14.02.14
fr 23.05.14
0,93 dager?
on 09.04.14
on 09.04.14
80,93 dager?
fr 14.02.14
fr 23.05.14
0,93 dager?
fr 23.05.14
fr 23.05.14
0,93 dager?
fr 23.05.14
fr 23.05.14
104,93 dager?
to 30.01.14
fr 06.06.14
83,21 dager?
fr 14.02.14
ti 27.05.14
0,93 dager
ti 27.05.14
ti 27.05.14
104,93 dager?
to 30.01.14
fr 06.06.14
104,93 dager?
to 30.01.14
fr 06.06.14
104,93 dager?
to 30.01.14
fr 06.06.14
Innlevering sluttrapport
20
Testkjøring av modellen
21
Presentasjon med plakat
22
Nettsiden ferdigstilt
Hjemmeside på nettet
05. jan. 14
f
t
l
o
19. jan. 14
s
t
m
02. feb. 14
f
t
l
o
16. feb. 14
s
t
m
02. mar. 14
f
t
l
o
16. mar. 14
s
t
m
30. mar. 14
f
t
l
o
13. apr. 14
s
t
m
27. apr. 14
f
t
l
o
11. mai. 14
s
t
m
25. mai. 14
f
t
l
o
08. jun. 14
s
t
m
22. jun. 14
f
t
l
o
06. jul. 14
s
t
m
Google
ma 03.03.14 11SS
24
Gjøre ferdig design
25
Innhente nødvendig godkjen
0 dager
fr 06.06.14
fr 06.06.14 24
26
Kontrolldesign er fullført
0 dager
fr 06.06.14
fr 06.06.14
27
Project ferdig
0,93 dager?
fr 06.06.14
fr 06.06.14 26
Prosjekt: Gantt-skjema
Dato: sø 16.02.14
es. 13
t
m
fr 14.02.14
13,5 dager
Innlevering sluttrapport
Kontrolldesign
fr 14.02.14
fr 14.02.14 ma 03.03.14
Midtveispresentasjon
Foregående aktiviteter
fr 14.02.14 ma 03.03.14
13,5 dager
Gå gjennom
prosedyrer for
versjonsstyring
15
23
ma 06.01.14
Innhente fakta og
innformasjon
13
19
0,93 dager
Skriving av forraport
Jobbing med
modellen
18
ma 06.01.14 ma 06.01.14
Skrive og levere inn
prosjektbeskrivelse
12
17
0,93 dager
innlevering prosjektbeskrive
Innlevering av
forprosjekt rapport
Slutt
ma 06.01.14 fr 06.06.14
planlegge prosjekt
Forraport
Start
125,5 dag...
Abba-oppstarten
11
14
Varighet
IT-programgruppe;Gruppe for SOX Compliance
06.06
06.06
Aktivitet
Prosjektsammendrag
Inaktivt sammendrag
Manuelt sammendrag
Ekstern milepæl
Deling
Eksterne aktiviteter
Manuell aktivitet
Bare start
Fremdrift
Milepæl
Ekstern milepæl
Bare varighet
Bare slutt
Tidsfrist
Sammendrag
Inaktiv milepæl
Manuell sammendragsfremheving
Eksterne aktiviteter
Side 1
20. j
f
HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 24 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 25 HO2‐300 Forprosjektrapport Hovedprosjekt 2014 VÅR 3.
FLATTEGNING AV ANLEGGET
Dette bildet er en indikasjon på hvordan dette skal bli. Endelig og mer detaljert bilde, kommer i hovedrapporten. 23