Transcript 11 - Berg kommune

Berg
kommune
�
•
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Møtested:
Kommunestyresalen
Møtedato:
1 1 .02.20 1 5
Tid: 1 2.00
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 8 5 90 1 3 .
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Saksnr.
Arkivsaksnr.
Tittel
1/15
1 4/47 1
PROSJEKT FELLES PLANKONTOR SØRREISA, DYRØY, BARDU,
MÅ LSELV, TORSKEN OG BERG
2/ 1 5
09/293
SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SENJA NÆRINGSHAGE AS OG
BERG KOMMUNE
3/ 1 5
1 5/3 3
STØTTE TIL BYGGING/ETABLERING AV REDUNDANT FIBER
YTRE SENJA
4/ 1 5
1 5/37
INNKJØPSREGLEMENT FOR BERG KOMMUNE
5/ 1 5
1 4/332
FELLES UTREDNINGSARBEID " MULIGHETSBILDE"
KOMMUNEREFORMEN
Skaland, 04.02. 1 5
Guttorm Nergård
ordfører
Sak 1115
FSK-Sak 1115
PROSJEKT FELLES PLANKONTOR
SØRREISA, DYRØY, BARDU, MÅ LSELV, TORSKEN OG BERG
Saksbehandler:
Wenche Pedersen
Arkivsaksnr.:
1 4/47 1
Arkiv: 1 42
Saksnr. :
Utvalg
Møtedato
1115
Formannskapet
1 1 .02.20 1 5
l
Kommunestyret
Innstilling:
l.
Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa
og Torsken som skal utføre tj enester i hht PBL kap 1 0, 1 1 og 1 2, j fr vedtektenes§ 5.
2.
Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL§ 27: Interkommunalt samarbeid.
3.
Vedtak om endelig finansieringsmodell gj øres etter nødvendige avklaringer.
4. Foreliggende forslag på vedtekter godkj ennes.
Skaland, 02.02.20 1 5
Bjørn Fredriksen
Rådmann
Side 2 av 1 9
Sak 1115
Vedlegg:
Utredninga: «Felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og
Torsken
Saksopplysninger:
Kort sammendrag:
Med bakgrunn i politisk vedtak i kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv og Sørreisa om å
vurdere samarbeid om felles plankontor, er det etter søknad om økonomisk støtte, innvilget
prosjektmidler fra Fylkesmannen i Troms. Torsken kommune er helt på tampen av
utredningsarbeidet, innlemmet i prosjektet.
Saken som legges fram for det enkelte kommunestyre for behandling gj elder plansamarbeid
etter PBL kap 10 og 1 1 samt reguleringsplaner etter kap 1 2.
Da forslaget innebærer samarbeidet i hht kommunelovens/KL§ 27, må det treffes vedtak om
opprettelse av samarbeidet og vedta vedtekter for ordninga.
Flere av kommunene har over tid hatt utfordringer i forhold til lovpålagte planoppgaver i hht
plan- og bygningsloven. Kartlegginga viser at noen av kommunene har nytt/ oppdatert
planverk mens andre mangler. Noen kommuner har i den senere tid startet opp planarbeidet.
Utredningsarbeidet for etablering av felles plankontor, har vært ledet av ei styringsgruppe
bestående av rådmennene i deltakerkommunene og ei prosj ektgruppe sammensatt av ansatte
med kompetanse og erfaring innenfor planarbeidet. De ansatte har hatt sin representant i
prosjektgruppa.
Sørreisa kommune har vært prosj ektansvarlig.
Styringsgruppas mandat til prosjektgruppa:
Utredning, som skal ende ut i en rapport med følgende innhold:
l. Avklare/synliggjøre hvilke planer som kommunen er pliktig å utarbeide i hht plan- og
bygningsloven/PBL.
2. Utrede etablering av et felles plankontor, som tar seg av overordnet planlegging i hht PBLdvs kommuneplanen m/areal- og samfunnsdelen. Kontoret skal også saksbehandle private
og kommunale reguleringsplaner.
3. Vurdere fordeler og ulemper og gi ei kort oppsummering ved ev. å innlemme byggesak,
oppmåling og matrikkel- såkalte daglige publikumstjenester, i et felles plankontor.
Med bakgrunn i mandatet har utredningsarbeidet tatt utgangspunkt i PBL kap l O, Il, 1 4 og
etter hvert kap 9. For vurdering av samarbeidsmodell har bestemmelser fra KL kap 5, vært
lagt til grunn. Viktige erfaringer har vært hentet fra utredninger ved etablering av Nord-Troms
plankontor. Prosj ektgruppa har også foretatt studiereise dit.
Side 3 av 1 9
Sak 1115
Generelt om lovens krav til kommunene:
PBL§ 1 1 - 1 setter krav til at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter
samf unnsdelen ml handlingsdel og arealdel.
I hht PBL§ l 0- 1 skal kommunen minst en gang i valgperioden, og senest et år etter
konstitueringa, utarbeide og vedta en planstrategi. I en ny valgperiode skal planverket
gjennomgås, j fr planstrategien, for bl.a å gi nye folkevalgte mulighet for å foreta endringer i
prioriteringene.
Ihht PBL kap 4 § 4- 1 , skal det bl. a som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et
planprogram som skal politisk behandles.
Generelt om planprosesser:
Plan- og bygningslovens har bestemmelser i hht PBL kap l O og 1 1 om hvordan
planprosessene skal gj ennomføres. Dette innebærer krav både til lokal involvering og politisk
forankring. Selv om planarbeidet utføres fra felles plankontor skal prosessene foregå i den
enkelte kommune.
Med bakg runn i utredninga, opps ummeres videre f ølgende:
Kontorets arbeids- og ansvarsområde:
Utføre tj enester/prosesser i planarbeidet i hht PBL kap l O og 1 1 , som fører fram til
politisk vedtak av den enkelte plan i hver kommune. Plankontorets samarbeid med den
enkelte kommune skal skj e ved at det opprettes ei administrativ plangruppe.
Plangruppen skal ha kompetanse og lokale kunnskaper innenfor det aktuelle
planarbeidet. Gruppa skal ha inntil 5 representanter og utnevnes av rådmannen.
Utarbeiding av kommunale reguleringsplaner i hht PBL
kap 1 2, legges i sin helhet til plankontoret. I forhold til private reguleringsplaner har
plankontoret ansvar for saksbehandling m/høringsprosesser fram til politisk
behandling.
Kontoret er pliktig til å j obbe innenfor den enkelte kommunes database m/arkiv- og
saksbehandlersystem.
Jfr skisse på side 2 1 i utredninga.
Det anbefales ikke å innlemme daglige publikumstj enester. Det anbefales i stedet at de
kommunene som ønsker slikt samarbeid inngår vertskommuneavtale i hht KL§ 28.
Valg av samarbeidsmodell :
Interkommunalt samarbeid i hht KL§ 27, e r valgt som samarbeidsmodell. Styret for
ordninga sammensettes av rådmennene i deltakerkommunene og l felles representant
fra de ansatte.
Etter kommuneloven§ 23 punkt 2, skal rådmannen «påse at de saker som legges fram
for folkevalgte organer er forsvarlig utredet». I et så omfattende arbeid som
planutvikling, er styret v/rådmennene gitt et overordna ansvar for planarbeidet etter
modell av PBL§ 9-2, j fr forslag til vedtekter§ 3 første strekpunkt. .
Side 4 av 1 9
Sak 1/15
Fordeler ved å samle personellressursene:
Hensikten med å etablere et felles plankontor kan være flere. Erfaring fra andre
områder viser at fagpersoner ønsker å være en del av et større fagmilj ø, noe som bidrar
til å skape stabilitet og virker attraktivt på nye søkere. Interkommunalt samarbeid har
også vist seg å være fordelaktig både på tj enestekvalitet og økonomi. I mange tilfeller
tas innsparingene ut i økt tj enestekvalitet. For plansamarbeid vil følgende spesielt
trekkes fram: Planarbeidet foregår innenfor flere fagområder og over lang tid. Samling
av ressursene gir mulighet for spesialisering av bemanningen. Samordning av
planarbeidet vil på flere områder ha synergieffekt.
Bemanningsnorm:
Bemanningsnormen samlet for kommunene pr i dag, er på 6 stillinger. Det forslås at
bemanningsnormen for plankontoret settes til 8 stillinger og hvorav 50% vil være
ledelse/administrasjon av kontoret.
Kontinuitet:
Kommunene i Midt-Troms har som sagt, forskj ellig ståsted for hva de har av vedtatt
planverk. Det er viktig at de kommunene som har nytt planverk får disse oppdatert og
at planprosessene for de kommunene som har gammelt planverk, kommer i gang.
Disse to prosessene må foregå parallelt.
Høsten 20 1 5 er det kommunevalg og de nye folkevalgte skal ha en gj ennomgang, j fr
planstrategiene, av det som foreligger av vedtatte planer for å komme med sine
politiske prioriteringer.
Kontinuiteten er en viktig faktor for å :fa en sikker arbeidsflyt i planarbeidet.
Organisering av arbeidet ved at 2 personer fra plankontoret j obber med samme
kommune, vil sikre dette samt minske sårbarheten. Kontinuitet i planarbeidet vil også
bedre ajourholdet av kartverk og planarkivet.
Prioritering av plankontorets arbeidsoppgaver:
Prosessene omkring planstrategien (PBL§ l 0- 1 ) forutsettes å ligge utenfor
plankontorets arbeidsområde.
Pri l: Samfunnsdelen - prosess: Samfunnsdelen gir føringer i forhold til arealplanen.
Da flere av kommunene ikke har samfunnsdelen på plass, må det foretas en drøfting
med aktuelle kommuner om hvordan prosessen for samfunnsdelen skal gj ennomføres i
forhold til prosessen for arealdelen.
Pri 2: Arealplanen
Pri 3 og 4 : Behandling av private reguleringsplaner: Utarbeiding av kommunale
reguleringsplaner legges i sin helhet til plankontoret. Innkomne private
reguleringsplaner vil plankontorets ansvar være saksbehandling med høringsprosesser
fram til politisk behandling.
Side 5 av 1 9
Sak 1/15
Plassering av kontoret:
Kontoret legges til Bardufossområdet og Målselv kommune blir kontorkommune. Det
inngås avtale mellom Målselv kommune og sarnarbeidskommunene som regulerer
arbeids- og ansvarsområde for kontorkommunen. Kontorkommunen tilstås et beløp for
merarbeidet som skal dekke regnskapsføring, lønnsarbeid osv.
Økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunene.
Fordeling av utgiftene mellom kommunene er etter fordelingsnøkkel 20/80. Dvs 20 %
av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 80 % fordeles etter folketallet pr I.l .
Kommunene kan dekke sin økonomiske del ved overføring av personell.
Investeringsutgifter:
I utredninga anbefales det at det leies lokaler. Investeringsutgiftene vil derfor bare
være kontorutstyr med tekniske- og digitale systemer. Det er viktig at kontoret til
enhver tid disponerer moderne teknologi både i forhold til effektiv utførelse av
arbeidet samt kommunikasj on med den enkelte kommune. De beregnede
investeringskostnadene er på kr 960 000, minus kr 650 000 i innvilgede LUK-midler
fra fylkeskommunen. De beregnede investeringskostnadene utgjør dermed kr 3 1 O 000.
Jfr side 18 i utredninga som viser utgiftsfordelinga mellom kommunene.
Driftsutgifter beregnet for l år:
Drift av kontoret i et år er beregnet til kr 5 997 000. Det er søkt på tilskudd for drift av
kontoret de første 3 årene fra fylkeskommunen (RUP-midler). Det foreligger ennå ikke
avgjørelse på søknaden. Utgiftsfordelinga mellom kommunene framgår av utredningas
side 1 9.
Vedtekter for ordninga:
Forslag på vedtekter for ordninga inneholder avtalepunkt som går lengre enn
minstekravene slik det fram går av KL§ 27 punkt 2. Vedtektene framgår i utredningas
side 22 og 23 .
Prosessen rundt ny kommunestruktur:
På bakgrunnen av drøftingene rundt ny kommunestruktur er det kommet spørsmål hvorvidt
etablering av felles plankontor bør avvente til ny kommunestruktur er på plass. Spørsmålet har
vært drøftet med Fylkesmannen i Troms og på plannivå i Troms fylkeskommune. De mener
det er viktig å komme i gang og få planverket på plass så snart som mulig. Et oppdatert
planverk vil være et godt grunnlag for utvikling av endret og nytt kommunefellesskap. Videre
vil oppbygging av et fagmiljø uansett være verdifullt for regionen.
Side 6 av 1 9
Sak 1/15
Vurdering:
I Midt-Troms regionen er det lang erfaring med interkommunalt samarbeid i hht KL§ 27 .
Rådmannen mener at planarbeidet er spesielt i forhold til at arbeidet går over lang tid og at det
derfor er viktig med kontinuitet i prosessene. Erfaring viser at interkommunalt samarbeid hvor
flere kan j obbe med samme sak, dermed minsker sårbarheten dersom noen slutter i stillinga.
Samling av ressursene kan også gi mulighet for spesialisering som gir økt kvalitet på
tjenesten.
Opplegget for hvordan Midt-Troms plankontor skal styres og organiseres tilfredsstiller
rådmannens ønske om å kunne følge planarbeidet via styringsgruppa.
Rådmannen mener videre at forslaget for hvordan arbeidet m/prosessene skal gjennomføres
sikrer en god lokal involvering og hvor politiske signaler blir tatt med- j fr skisse på side 2 1 .
Ut fra de prioriterte områdene samt at planstatusen i kommunene er forskj ellig, vil det være
viktig at styret er spesielt oppmerksom på at alle kommunene over en periode, får levert
tj enester slik at det innen 2 år vil kunne registrere at alle kommunene har planverk med
oppdatering i hht lovens krav.
I Berg har saka ikke tidligere vært behandlet politisk. Den har vært referert i formannskap og
kommunestyre og rådmannen har på bakgrunn av positive signaler besørget Berg kommunes
deltakelse i prosj ektet så langt. Berg kommune har i dag l planlegger i tillegg til leder for
plan, utvikling og drift. Begge har i tillegg til plan andre ansvarsområder som legger beslag på
kapasiteten og dermed påvirker fremdriften i planarbeidet. Berg kommune er svært sårbar med
tanke på å levere i henhold til lovkrav innenfor planområdet, samtidig som vi skal levere gode
tj enester til publikum. Et interkommunalt plankontor vil gjøre oss mindre sårbare.
Berg kommunes andel av finansieringen er kr 458 4 18. Det kan vurderes å dekke opp hele
eller deler av denne andelen i form av å avgi personalressurser j fr. vedtektenes§ 7. Det må
vurderes hvordan dette kan innarbeides i budsj ettene. Dersom etableringen av felles
plankontor tildeles RUP-midler, vil dette beløpet bli redusert.
Skaland 02.02.20 1 5
Bjørn Fredriksen
Rådmann
Side 7 av 1 9
13/466
5738/14
218/15
UTREDNING:
FELLES
PLANKONTOR
FOR
KOMMUNENE
BERG,BARDU,DYRØY,MALSELV
SØRREISA OG TORSKEN
l
Innholdsfortegnelse
Forord:
......................................................................................................................•..................
3
.
. ..
3
.. . ......... ................... ............. . .. . .... ... ....... ....... . .........
3
Styringsgruppas mandat til prosjektgruppa:
Prosjektgruppas arbeidsmetode
.............
.
.
. . ................ ...
.
......
. ...................... . ....
.
.
......
4
..............................................•.....•.....•.•......•................•................................•........•
4
Oppbygging av rapporten:
Sammendrag:
..
.... ......
.............
.
.......... . .................. . ............................. ...................... ........... ..
KAP 1: RAMMEN FOR MANDATET
1.2 Mandatets punkt 2
............... .............
.
....
.
.
.
.
......................................... . . ...................
.
.
................. ................... ..... .... ...... ........... .
............................. . ...........
6
7
1.2 Mandatets punkt 3 ......................................................................................................... 10
KAP 2: KARTLEGGING/STÅSTED I KOMMUNENE:
2.1 Planstatus:
.
.. . . . ... ...... ............
2.2 Reguleringsplaner
..................................
12
................... .................... ..................... . . ..... ............ .......
12
.. . .. ............
..
. . ...... ....
. .
.. .
.
....... .. . ................ ......
2.3 Bemanningsressurser jårsverk
....... ...
2.4 Kommunenes digitale systemer
.
.
..
.................... .........
............... . . ...............
3.1 Hensikten med interkommunalt samarbeid
.
.
. .. . .......... . ................... ......... .
13
.
................. ...... . ............. ...... .
14
.
.................
.
..... . ..
.
..
.. ...........
.
..
....
16
.......... . . .....
17
... . ...... ...........
3.7 Organisering av Midt-Troms plankontor. Valg av samarbeidsmodell:
2
.
16
.
.
..
. .......................... . ..... ............. .....
.... . . . ... ........ .... . ..................... .. ...... .........
.. .................. . ....
..
15
............. . ............. . .......... ...
3.8: Vedtekter for Midt-Troms plankontor:
. .. . 15
....... .
...... . ............ . ..................................
.
3.4 Prioritering av arbeidsoppgavene
13
............................ ...
..... ............. . ...... ................
3.3 Vurdering av ressursbehovet
......
.
....... . ....
............. ...... ............... .................. .....
KAP 3: ETABLERING AV MIDT-TROMS PLANKONTOR:
3.2 Kontinuitet i planarbeidet
.
.
.... .....
..
....... . .... . .......
.
.............. . .... . ....... ...
.
......
20
22
Forord:
Kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv og Sørreisa har i fel lesskap søkt fylkesmannen, og b l itt
tildelt m id l e r fo r utredning av felles plankontor. Da utredningsarbeidet var ferdig ba, Torsken
kom mune om å få d elta i p rosjektet.
Utredningsarbeidet har hatt følge nde styringsform:
Styringsgruppa har bestått av råd mennene i søkerkommunene.
Prosjektgru ppa (arbeidsgruppa) har vært sam m ensatt av fagpersonell fra den e nkelte
kommune og l rep resentant med vare representant fra de ansatte:
- Bardu kom m une: Per-Å ke Heimdal
- Berg kom m une: Wenche Pedersen
- Dyrøy kom m une: Ragnvald Tollefsen fra 14.09.14 og I nge Bones fra 15. 10.14
- Målselv kom m u n e: Astrid Fjose
- Sørreisa ko m mune: Kai S. Holstad
-Torsken kommune: Ko m med i prosjektet etter at utredninga var ferdig og har derfor i kke
hatt representanter i styringsgruppa og prosjektgruppa.
- Ansattes repr. valgt av NITO: Lennart Fagernes m/vararepr. Steinar Danielsen
Sørreisa kom m u n e e r prosjektansvarl ig.
P rosjektleder: Wigd is Nyheim Andersen
Styringsgruppas mandat til prosjektgruppa:
Utredning, som skal ende ut i en rapport med følgende innhold:
l. Avklare/synliggjøre hvilke planer som kommunen er pliktig å utarbeide i hht plan- og
bygningsloven/PBL.
2. Utrede etablering av et felles plankontor, som tar seg av overordnet planlegging i hht PBL­
dvs kommuneplanen mlareal- og samfunnsdelen. Kontoret skal også saksbehandle private
og kommunale reguleringsplaner.
3. Vurdere fordeler og ulemper og gi ei kort oppsummering ved ev. å innlemme byggesak,
oppmåling og matrikkel- såkalte daglige publikumstjenester, i et felles plankontor.
Prosjektgruppas arbeidsmetode�
Ut fra mandatets formu lering har plan- og bygningslovens/P B L kap. 9, 10 og 11 og
ko m m u n e l ovens/KL kap 5, vært sentral i prosjektgru p pas d røftinger og vurde ringer i
utredningsarbeidet.
N I B R's n otat fra 2009 vedr «Ko m m uneplansamarbeid i Nord-Troms», som ble bestilt so m et
forprosjekt i forbindelse med prosjektet for felles p lan kontor fo r ko m m u nene i Nord-Troms og
ko m m u nenes eget «Forslag til løsning fo r etablering av et interko m m unalt plansamarbe id », har gitt
prosjektgruppa viktige innspill for etab lering av felles p lankontor for kom m u nene i Midt-Troms.
3
l prosjektperioden har det vært gjennomført studie reise til Nord-Troms plankontor, noe som har gitt
gruppa verd ifu l l erfaringsutveksling.
Oppbygging av rapporten:
Kapittel 1 tar for seg mandatets 3 p u n kter hvor det redegjøres for kom m u nenes plikter i hht P B L,
mulige løsninger for etablering av et felles plankontor, og d røftinger i forhold til å innlemme «daglige
p u b likumstje nester» i plan kontoret. Kartlegging av hvor kom m unene står pr i dag, og andre forhol d
s o m kan være aktuelt å ha oversikt over for etablering av felles p lankontor, framgår av kapittel 2.
l kapittel 3 foretas en oppsum m e ring m/bl.a valg av samarbeidsmodell med vedtekter for etablering
av M idt-Trom s planko ntor.
Sammendrag:
Prosjektet «Utredning av felles plankontor for kom m unene, Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv og Sørreisa»
er finansiert med tilskudd fra fylkesmannen i Troms. Komm unenes «medfinansiering» i prosjektet
har vært bruk av ansattes ressurser og kom petanse ved deltakelse i styringsgruppa og
prosjektgruppa. På forespørsel fra Torsken kom m u ne kom de med i prosjektet. Utred ningsarbeidet
var så å si ferdig, og Torsken kom m u n e ble så langt det var mu lig, in n l e mmet i prosjektet.
Kartlegginga viser at alle kom m unene har vedtatt planstrategi inneværende kom m unestyreperiod e .
N å r d e t gjelder statusen på d e t øvrige planverket e r d e t stor variasjon. Bardu o g Målselv kom m u n e r
h a r forholdsvis nytt. Berg kom m une sitt p lanverk er 3-4 år, mens Dyrøy o g Sørreisa kom m u n e sine er
fra 1994. Torsken har 5 år gam mel arealdel og ingen samfunnsdel.
At p lanstat usen e r forskjel lig kan i noen sammenhenge r ansees å være ei utfordring i forhold til
prioriteringene av plankontorets arbeidsoppgaver. Imid lertid er det enighet om at det er viktig at
det er fokus både på oppdatering av planene for kom m unene som har disse på plass, samtidig som
planverket for d e kom m un e n e som har gammelt blir utarbeidet. Disse p rioriteringene må gå
parallelt.
l tillegg til planarbeid i hht PBL kap 10 og 1 1, tillegges konto ret p rosesser omkring reguleringsplaner i
etter kap 12.
I nterko m m u nalt samarbeid har ofte vist seg å være fordelaktig for kom m u nenes tjenestekvalitet,
stabil itet og økonomi. l mange tilfeller tas innsparingen ut i økt tjenestekvalitet. Et større fagmiljø vil
også bidra til kontinuitet i arbeidet, noe som er spesielt viktig i planarbeid.
Kartlegginga viser at det e r stor forskjell på hva ko m m unene bruker av ressurser til plan legging.
F.eks bruker Målselv kom m une 1,5 stilling, mens Torsken kommune b ruke r 0, 15. Samlet bruker
kom m u nene 6 stil linger. Det er vurdert b l .a ut fra sam menligning fra N o rd-Troms plankontor, å sette
bemanningsnormen for Midt-Trom s p lankontor til 8 stil li nger.
Prioritering av plankontorets arbeidsoppgaver er satt i følgene rekkefølge; Samfunnsplanen,
4
a realpla n en, beha n d ling av private regule ringsplaner og kom munale reguleringspla ner. Styret er gitt
ful l m a kt til å endre den oppsatte p rioriteringa .
Det er vu rdert at kontorets plassering må være sentra lt. Målselv kom mune og primært
Bard ufossom rådet menes å være ei strategisk p lassering. Målselv kom m u ne blir d a
kontorko m m u ne.
l utre d n inga a nbefa les det at det leies lokaler. I nvesteringsutgiftene vil d erfor bare være i forhold til
kontorutstyr med tekniske- og d igita le system e r. Det e r viktig at kontoret til enhver tid d is ponerer
moderne teknologi både i forhold til effektiv utførelse av a rbeidet,samt kom m u n ikasjon med den
enkelte komm u ne. De beregnede investeringskostnadene er på kr 960 000 minus kr 650 000 i
innvilge d e LU K-m idler fra fyl keskommunen. De beregnede investeringskostnadene utgjør dermed kr
3 10 000.
Et års d rift ved kontoret er beregnet til kr 5 997 000. Det er søkt om tilskudd for d rift av kontoret de
første 3 årene fra ( R UP-midler) fylkeskommunen. Det foreligger ennå ikke avgjørelse på søknaden.
Ford e l i ng av utgiftene mellom kom m u nene e r etter fordelingsnøkkel 20/80. Dvs 20 % av utgiftene
fordeles l i kt mellom kom m u nene og 80 % fordeles etter folketallet pr 01.01. i regnskapsåret.
Kom m u nene kan dekke sin økonomiske a ndel med overføring av personell.
Prosessene i den e nkelte kom m u n e skal følge plan- og bygningslovens bese m melser i hht kap 10 og
11. Dette inne bærer krav både til loka l i nvolve ring og politisk fora n kring. Prosessene skal foregå i
den e nke lte kom m u ne, og for å sikre lokal nærhet og kjennskap skal d et opprettes administrative
pla ngru pper i hver kom m u ne, jfr skisse under punkt 3 .7. Videre er d et viktig at samarbeidet om et
felles p l a n kontor og utred n i nger som leveres derfra, fortsatt skal være fora nkret i kom m u nens
a d m i nistrative ledelse/råd m a n ne n som etter KL § 23 punkt 2, ha r a n svaret for at saker er
tilstrekkelig utredet før de legges fra m for politiske beha n d li nger.
KL § 27 I nterkom m u na lt samarbeid er valgt som samarbeidsmodell. Vedtekter for ordn i nga vedtas
av det e n kelte kom m u nestyre. Av vedtektene fra mgår bl.a at styret er s a m me nsatt av råd m e n nene i
deltakerko m m u nene og l felles representant fra de a nsatte. Ette r m odell av PBL kap 9, er styret
også til lagt a nsvar for den overord na styringa av planarbeidet. Dette innebærer at rådmennene vil
ha nødve ndig oversikt over plana rbeidet og bl.a foreta nødvendig om prioritering av
a rbeidsoppgavene.
Det utøve nde beslutningsnivået i samarbeidet vil være daglig leder. Styret fastsetter daglig leders
a rbeids- og ansvarsområde med d e legerte fullmakter.
Det a n befales ikke å i n n l e m m e daglige publikumstje nester i plankontoret, jr mandatets punkt 3. Det
a n befales at de kom munene som ønsker slikt s a m a rbeid i n ngår vertskom muneavtale i hht KL §28-lb.
På ba kgru nnen av d røftingene rundt ny kom m u nestru ktur er det kom m et spørsmål hvorvidt
eta blering av felles plankontor bør avvente til ny kom m u nestruktur er på plass. Spørsmålet har vært
drøftet med Fylkesmannen i Troms og på plannivå i Troms fylkeskommune. De mener det er viktig å
kom me i gang og få pla nverket på plass så snart som m ulig. Et oppdatert pla nverk vil være et godt
gru n n la g for utvi kling av e n d ret og nytt kom m u n efe llesskap. Videre vil oppbygging av et fagmiljø
ua nsett være verdifu llt for region e n .
5
KAP 1: RAMMEN FOR MANDATET
Kapitlet ta r for seg mandatets 3 punkter i forhold til b l.a kom m unens plikt til planverk i hht plan- og
bygningslovens bestemmelse r, etab lering av interkom muna lt samarbeid med ba kgrunn i
kom muneloven og drøftinger ved å innlemme såkalte daglige publiku mstjenester i fe l les plankontor.
1.1 Mandatets punkt 1
Avklare/synliggjøre hvilke planer som kommunen er pliktig å utarbeide i hht plan- og
bygningsloven/P BL:
Kom munens plikt til å utvikle kom m unalt p lanverk framgår av PBL kap 10 og 1 1 . Krav til prosesser
omkring reguleringsplaner framgår av kap 12. For at man skal se sam menhengen i plansystemet
mellom de offentlige nivåene i Norge; nasjonalt, regiona lt/fylke og komm una lt, er det til slutt gitt e i
kort orientering om dette.
Hovedelementene i det nye kom munale plansystemet kan skisseres som følgende:
Kommuneplan
Samfunnsdel med
handlingsdel
[ -;.G
Arealdel
rovmaskel»
Kommunedelplaner
«Detaljert»
6
Område­
regulering
Detalj­
regulering
Konkretisering av krav til kommunene for utvikling av planer i hht P B L:
l hht PBL § 10-1 skal kom m u nestyret m inst en gang i hve r valgperiode, og senest ett år etter
konstitueringa, uta rbeide og vedta en kom m una l planstrategi.
l
h ht P B L § 11-1 ska l kom m u nen ha en samlet kommuneplan, som omfatter hoveddelene i
samfunnsdelen m/handlingsdel og arealdel.
Krav til samfunnsdelen(§ 11-2) er at den skal ta stilling til de langsiktige utfordringer, mål og
strategier for kom munesamfunnet, som helhet og kom m unen som organisasjon. Samfunnsdelen
skal i hht § 11-3, legges til grunn for kom m unens egen virksomhet og for statens og regiona le
myndigheters virksomhet i kom m unen.
Kom m u nepla nens arealdel (§11-5) ska l vise sammenhengen mellom fra mtidig sa mfunnsutvikling og
a real bruken. Den skal angi hovedtrekkene i d isponering av a rea lene med ra m m ebetingelser og
hvilke viktige hensyn som skal ivaretas. Arealdel skal omfatte plankart, gi bestem melser og
plan beskrivelser blant a nnet for hvord a n nasjonale mål og retningsl i njer, og overordned e plan for
a rea lbruken, er ivaretatt.
For a l le overordna planer skal det i hht PBL § 4 1, utarbeides et planprogram som skal vedtas
-
politisk. Planprogra m m et er første fase i arbeidet med en plan. Den skal blant annet kla rgjøre
oppsta rt/framd riftsplan, form ål, prem isser, innhold og medvirkning.
Krav til oppdatering av d et kom m u nale planverk:
Loven sti l ler som sagt, krav om at kom munestyret m inst en gang i valgperioden, og senest ett år
etter konstitueringa, ska l ha utarbeidet og vedtatt e n kommunal pla nstrategi . Planstrategien bør
omfatte en d røfting av kom m u nens strategiske valg knyttet til sa mfunnsutvikling, la ngsiktig
a real bru k, m i ljøutfordringer og blant a nnet kom munen s planbehov i valgperioden. Planstrategien vil
med dette gi d et nye kom m u nestyret muligheten til å gjøre endringer i bl.a prioriteringe ne i de
foreliggen d e planene.
Samfu n n sde lens handlingsdel skal oppdateres årlig.
Sa m m e nheng i plansyste met m e l lom de offe ntl ige nivåene:
l h ht P B L § 6-1 ska l det på regjeringshold hvert 4. å r utarbeides et dokum ent med nasjona le
forventinger til regiona l/fylke og komm una l planlegging. Den nye PBL skal bidra til et mer
sammenhengende plansystem for stat, fylke og kommune.
1.2 Mandatets punkt 2
Utrede etablering av ett felles plankontor som tar seg av overordnet planlegging i hht PBL- dvs
kommuneplanen m/areal- og samfunnsdelen. Kontoret skal også saksbehandle private- og
kommunale reguleringsplaner.
Kom m unelovens kap 5 h a r som kjent, beste m me lser om interkommunalt samarbeid. Plan- og
bygningsloven fi kk fra 2009, en beste mmelse om interkom m u nalt plansama rbeid. Dog virker denne
noe begrenset i forhold til s a m a rbeidet i Midt-Troms.
7
Kom m u n e lovens bestemmelser ved r interkom m u n a lt sa m a rbeid:
Kom m u n elovens kap 5 ha r flere beste m melser i forbindelse med i n ngåelse av interkom m u n a lt
s a m a rbeid. For eta blering av fel les p l a n kontor vurderes KL § 27: I nterkommunalt sa marbeid og § 28:
Vertskommu nesa marbeid, å være d e mest a ktuelle.
§ 27: I nterkom muna lt samarbeid:
S a m a rbeid etter denne beste m melsen har historisk sett vært mye brukt i interko m m u n a lt
s a ma rbeid for å løse fe lles oppgaver. Love n gir mul ighet for at « To eller flere kom m u ne r»
ka n «opprette et eget styre til løsning av fel les oppgaver » . Det er kom m u nestyret selv som
fatter vedta k om opprettelse av slikt styre.
Selv om loven bare gir m u l igheten til å overføre myndighet til styret til å treffe avgjørelse
som a ngår virksomhetens d rift og orga nisering, gir den e l lers stor frihet til orga n iseringa .
Loven sti ller krav om at det skal vedtas vedtekter for samarbeidet som m inst skal i n neholde :
a.
Styrets sam mensetn ing o g hvord a n det utpekes
b.
c.
Område for styrets virksomhet
d.
Hvorvidt d eltakerkom munene skal gjøre i nnskudd i virksomheten
Hvorvidt styret ha r myndighet t i l å t a opp lån e l ler p å a nnen måte pådra d e ltakerne
e.
økonomiske forpliktelser
Uttreden av- eller oppløsning av sama rbeidet
S a m a rbeid etter § 27 har vært den m est relevante sama rbeidsformen mel lom kom m u nene.
Dette gjelder også i M idt-Troms regionråd .
§ 28-la: Vertskommune.
E n komm u ne ka n ove rlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, heru nder delegere myndighet
ti l å treffe vedta k i flere saker dersom a ktuelle love r ikke er til hinder for det. Selv om
vertskommuneloven er utformet spesielt for å gi hjemmel for interkom m u n a lt sa m arbeid
som omfatter offentlig mynd ighetsutøvelse, er den ikke til hinder for at bestem me lsen også
kan benyttes for blant a n net interne a d m i nistrative oppgaver. Loven gir m ulighet både for
a d m i n istrativt vertskom m unesa m a rbeid (§ 28-lb) og ve rtskom munesama rbeid med felles
folkevalgt n e m nd (§28-lc). Det stil les krav om at det in ngås skriftlig avtale m e l lom
d eltakerkommune ne, som vedtas av kom m unestyrene, og avta len skal minst i n neholde:
a.
b.
Angivelse av deltakere og hvilken av disse som er vertskom m u n e
Hvilke oppgaver o g hvi l ke n avgjørelsesmynd ighet s o m skal legges til vertskom m u nen
c.
d.
e.
f.
Tidspunkt for overføring a v oppgaver og avgjørelsesmynd ighet
g.
Annet som etter lov krever avta le
Underretning til deltakerne o m vedtak som fattes a v vertskommunen
Det økonomiske oppgjøret me llom sama rbeidskom m u nene og vertskom m unen
Nærmere regler for uttreden og avvikling av sama rbeidet
l M idt-Troms region råd er det flere kom muner som har opprettet avta le om
vertskom m u nesa m a rbeid . Fel les p l a n kontor for Nord-Troms er organisert etter
a d m i nistrativt vertskomm unemod e l l .
8
Følgende tabell gir ei oppsum mering som viser forskjellen på samarbeid etter § 27: I nterko m m u na lt
sa m a rbeid med opprettet styre og § 28 -1 b: Vertskom m u ne m/delegert mynd ighet til
vertsko m m u nen:
Modell
Formål
Øverste organ
Kommunes styringsrett
Interkommunalt
Samarbeid med sikte på
Styret (slik det
Det enkelte
samarbeid m/eget styre.
driftsmessig og
bestemmes av
kommunestyret kan ikke
KL§ 27
administrativ samarbeid
kommunestyrene)
instruere styret direkte,
men styre gjennom
for å løse felles oppgaver
vedtektene som gjelder
for samarbeidet eller
gjennom sin/sine
representanter
Vertskommune, KL§ 28lb
Myndigheten delegeres
Utviklet for samarbeid
Deltakerkommunene kan
om lovpålagte oppgaver
fra samarbeidende
gi vertskommunen
og utøvelse av offentlig
kommuner til
instruks om utøvelse av
myndighet.
vertskommunen
den delegerte
Bestemmelsen kan også
myndigheten i saker som
benyttes til interne
alene gjelder
administrative oppgav
deltakerkommunen eller
dennes innbyggere
Hvil ken sa ma rbeidsmodell so m bø r foretrekkes ved eta b lering av Midt-Trom s plankontor, d røftes
nærmere i ka p 3.
Interko m m u na lt pla nsa m a rbeid etter pla n- og bygningsloven:
PBL kap 9 gir bestem melser om I nterko m m u na lt p l a nsa m arbeid . l § 9-1 første avsn itt står:
To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig å
samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale
plantyper.
l§ 9-2 stå r det videre at p l a n a rbeidet skal ledes av et styre med sa m me a ntall rep resentanter fra
hver kom m u ne, dersom i kke a n net bli r avtalt.
Bestem melsene i ka p 9 i PBL virker til å være ment på sa ma rbeid mellom kom m u ner som grenser til
hvera ndre og som bl. a gjelder om råder som ligger i grenseo m rå det m el l o m kom m u nene. Bare noen
av kom m u nene i M idt-Troms grenser geografisk til hvera ndre. Hvorvidt deler av P B L bestem melser i
ka p 9 ka n brukes h a r vært d røftet med jurister både hos fylkes m a n nen og i KS. De mener at det i kke
er n oe i veien for å bruke denne bestem melsen so m model l for å «styre» plana rbeidet i et felles
p l a n kontor. Dette bør komme kon kret frem ved utarbeid ing av vedtekter/sa marbeidsavtale mellom
kom m u nene.
9
Ta bellen gir ei nærmere oppsu mmeri ng av a rbeids- og a nsvarsområde i hht kap 9:
Mod e ll
Formål
Øverste organ
Kommunens styringsrett
Plan- og bygningslovens§
Samarbeid etableres for
Planarbeidet ledes
Det enkelte
9- 1-9-7
å samordne planlegging i
administrativt av et eget
kommunestyre vedtar
hht PBL
styre med lik
planprogram og endelig
representasjon fra de
planvedtak for sin
kommunene som deltar.
kommune
Prosessene må som ved
eget planarbeid, følger
PBL bestemmelser§§ 11
og 12
Reguleringsplaner
Ut fra skissa i p u n kt 1.1 på side 6 (ma ndat n som vise r hovedelementene i ko m m u ne p la narbeidet,
er det naturl ig at utarbeidelsen av kom m un a l e reguleringsplaner m ed p rosesser som følger d isse
legges i sin hel het til plankontoret. N å r det gjelder private regu leringsplaner begrenses
planko ntorets a nsva r seg til sa ksbeha nd l i ng med høringsprosesser som fører fra m til politisk
beha nd ling.
1.2 Mandatets punkt 3
Vurdere fordeler og ulemper og gi ei kort oppsummering ved ev å innlemme byggesak, oppmåling
og matrikkel- såkalte daglige publikumstjenester, i ett felles plankontor.
Ut fra egne erfa ringer h a r gruppa d røftet fordeler og ulemper ved å i n n le m me dagl ige
publikumstjenester som byggesak, opp m å ling og matri kkel i et fe l les plankontor.
Daglige publikum stje nester forventes å h a kort beh a n dlingstid før endelig avgjørelse foreligger, jfr.
forva ltningslovens bestemmelser i § 11a . De fleste «dagl ige publikumstjenester» avgjøres m e d
bakgrunn i sentra l e beste m m e lser, kom m u nens egne vedtatte pla ner og etter delege rt full m a kt til
råd m a n ne n/ a d m i n istrasjonen.
Planleggingsarbeidet skal b l.a med ba kgru n n i a n a lyser foreta framtidsvurdering og gjennomføring
av gru nd ige prosesser med i nvolvering internt i kom m u n e n og e ksternt blant a n net i forho l d til
a n ne n offentlig mynd ighet. Planprosesser i h ht PBL ska l videre være pol itisk fo ra n kret. Planarbeidet
er et l a ngsiktig a rbeid som ofte går ove r å r.
l et kontor hvor både p la n a rbeidet og daglige publikumstjenester sam les, vil det ut fra erfa ringer,
forventes at dagl ige publ i ku mstjenester blir prioritert , noe som igjen vil gå utover planarbeidet.
G ruppa har vanskeligheter fo r å finne ford eler sett fra planarbeidet sin side, ved å innlemme daglige
publikumstjenester i p l a n konto ret. Selv om det i utga ngspun ktet vil være noe forskjel l ig kom peta nse
på de to arbeidsom rå d e ne, kan det være en fordel å samle person e l l og dermed skape et større og
utvidet kom peta nsemiljø.
lO
Oppsummering:
Dersom man ønsker fokus på et framtidsretta planarbeid med god plan leggingsko m petanse og
utvikling av pla ner med kontin uerlige oppdateringer av p la nverket, a n befales det ikke at d aglige
publikumstjenester i n kluderes i plankontoret.
Byggesa k, oppmåling og matrikkel vil være tjenesteom rå der hvor avta le mel lom kom m u ner i hht KL
§ 28-lb: Vertsko m m u nemodell, san nsynligvis vil være den mest aktuelle sama rbeidsmodellen.
11
KAP 2: KARTLEGGING/STÅSTED I KOMMUNENE:
l dette kapitlet viser ka rtlegginga hvor hver enkelt kom m u ne står pr i dag i forhold til
kom m u neplanarbeidet (samfun nsdelen og area ldelen ). For et fra mtidig felles p l a n ko ntor er det også
foretatt kartlegging av hvor ma nge reguleri ngsplaner kom m unene har hatt til beha nd ling de siste 4
å rene. Komm unenes personell ressurser og dagens bruk/tilgang på d igita le systemer er viktige
o pplysninger å ha ka rtlagt før et sama rbeid .
2.1 Planstatus:
De 6 kom m unene har noe forskjellig planstatus. Alle kom m u nene har i in neværende
kom m unestyreperiode vedtatt pla nstrategi.
Ta bell: Ta bellen viser den enkelte kom m u nes vedta kså r for kom m u nepla nens samfu n nsdel og
arealdel
Kommune
Vedtaks år kommuneplanen
Samfunnsdelen
Arealdelen
Berg
2000
2011
Bardu
2012
2014
Dyrøy
1994
1994
Må lselv
2015
2012
Sørreisa
1994
1994
Torsken
2010
Kilde: Opplysning fra kommunene
Som det framgå r av ta bellen h a r Berg kom m u ne forholdsvis ny arealdel og har nettop p vedtatt at
samfu n nsdelen skal starte opp. Bardu kommune har ny samfunnsdel og a realdelen er i prosess.
Må lselv kom m u ne har ny a realdel og h a r startet opp sa mfun nsdelen i 2013 og som forventes å være
ferdig i 2015. Dyrøy og Sørreisa har begge pla nverk fra 1994. Dyrøy kom m u ne opplyser at de har
sta rtet opp plana rbeidet i 2014 og noe er kla rt for pol itisk beha nd ling. Målselv kom m u ne har
a realdel fra 2012, og sa mfun nsdelen er ferdig for politisk beha ndling våren 2015. Sørreisa kom mune
har nettopp tilsatt p l a nlegger og regner med å komme i gang med pla narbeidet på sl utten av 2014.
Torsken kom m u ne o p plyser at de ikke h a r sa mfu n nsdel, men oppdatert a rea ldel fra 2010.
12
2.2 Reguleringsplaner
Følgende tabell viser hvor m a nge kom m u na le- og private reguleringsplaner som er beh a nd let i l ø pet
av de 4 siste å rene:
2010
Kommune
Berg
Privat
2011
2012
2013
SUM
1
l
4
6
2
4
6
Kom m unal
Bardu Privat
Kom m unal
Dyrøy
2
3
l
l
1
3
5
6
P rivat
Komm u n a l
Må lselv P rivat
Kom munal
Sørreisa Privat
l
l
2
o
l
2
5
2
1
3
o
6
l
2
l
4
l
2
Kom munal
l
Torsken private
2
2
4
Kommunal
SUM
P rivate
24
21
Kommunal
Kilde: Opplysninger fra kommunene
Noen kom muner o p plyser at det er stort behov for å få utviklet kom muna le reguleringsplaner, men
at de i kke har hatt kapasitet til det.
2.3 Bemanningsressurser /årsverk
Ofte er saksbeha n d lere i n nenfor pla nlegging i kommunene allroundere, og det kan være vanskelig å
fastslå eksakt hvor mye en a nsatt bruker på bestemte o ppgaver. Spesielt i de m inste kommunene
brukes ressu rsene i teknisk sektor på m a nge områder.
l tabellen nedenfor gis det en oversikt over a nta l l stillinger i % av hel stil li ng som går med til de ulike
oppgavene som e r satt opp. Fordelingene mellom de forskjellige a rbeidsgavene er omtrentlig.
Oppgave
Berg
GIS/kart
30
80
Area l p l a n
60
90
10
lO
Annen
Bardu
Torsken
Målselv
Sørreisa
30
50
04
194
30
100
03 (100**)
283(380)
Dyrøy
01
15
08 (100)
15
Sum
36
pl a n leggi ngsress *
Totalt
90
180
K1lde: Opplysmnger fra kommunene
150
70
513(605)
*Med «Annen planleggingsress» tenkes ressurser/stillinger innenfor landbruk/skogbruk eller annen ressurs som ikke ligger l
teknisk sektor, men i andre avdelinger/sektorer i kommunen.
**Sørreisa kommune har fra november 2014 tilsatt planlegger i hel stilling. Denne planlegges overført til et felles
plankontor når det er i drift.
13
M å lselv kom m u ne er i en fase med reduksjon av stillinger. Oversikten viser om lag slik ressursene vil
b l i fra 01.07.2015. Sørreisa kom m u ne har opprettet sti l ling som plan legger. Pla n leggeren er tilsatt og
ti ltrådt. Tilsettinga er på vil kår om overflytti ng til fel les p l a n ko ntor når det opprettes.
2.4 Kommunenes digitale systemer
Hvilke digita le systemer hver enkelt ko m m u ne bruker vil også ha betydn ing for hvord a n et felles
plankontor kan orga niseres og hvor mye opplæring som må gis for å kunne bruke de d igita le
hjelpemidler fullt ut.
l den følgende tabell gis en oversikt over digita le system som brukes i ko m m u nene:
Kommune
Arkiv/sakssyst
G IS-
Tilgang på
Tilgang/bruk av
line
digitalt
Pla n register
møteutstyr
Berg
ESA
Ja*
Ja
Har ikke sa mlet planverket
Bardu
ESA
Ja
Ja
Har d igita l sa m ling av pla nverket. Tatt i bruk
in nsynsdelen
Dyrøy
Ephorte
Ja
Ja
Har digita l sa m l ing av pla nverket, men ikke tatt i
b ruk in nsynsdelen
M å lselv
Eph o rte
Ja
Ja
H a r d igita l sa mling av planverket, men i kke tatt i
bruk innsy nsdelen
Sørreisa
ESA
Ja
Ja
M a n uelt plana rkiv. Ikke lagt til rette for d igital
i nnsynsm u lighet
Torsken
Ephorte
Kun VA
Ja
Enkelt planregister, ikke digita lt
Kilde: Opplysnmger fra den enkelte kommune
*Har programmet, men mangler kompetanse
3 av kom m u nene b ru ker ESA og 3 bruker Ephorte som a rkiv/sa kssystem . Alle kom m u nene har G IS­
line. Flere bruker ba re deler av systemet og Berg kom m u ne oppgir og ikke å ha kompetanse for å
bruke systemet. Alle k o m m u nene h a r tilga ng på d igitalt m øte utstyr. Etter i nvitasjon fra Troms
fyl kesko m m u ne, delt a r a l le kom m u nene, u n ntatt Bardu som ikke har kystlinje, i et
kystsoneplanleggingsprosjekt.
14
KAP 3: ETABLERING AV MIDT-TROMS PLANKONTOR:
l dette kapitlet oppsu m meres hensikten ved å sa mle planressursene i et fel les kontor (punkt 3.1) og
hvo rda n si kre kontinuiteten i pla narbeidet (punkt 3.2). Ressursbehovet/bema n ningsnormen (punkt
3.3) er vu rdert både i forhold til ressursene som kom m unene bruker pr i dag og sa m menlignet med
ressursene ved Nord-Troms plankontor. Prioriteringer av kontorets a rbeidsoppgaver (punkt 3.4) er
etter signaler fra styringsgruppa. Geografisk plassering av kontoret fra mgår av punkt 3 .5. Beregning
av kostnadene for eta b lering av kontoret og et års d rift, framgår av punkt 3 . 6 . Ved fordeling av
utgiftene mell o m kom m u nene er brukt fordelingsnøkkel 20/80. Valg av orga nisasjonsmodell med
vedtekter fra mgår av punkt 3 .7.
NI B R-rapport om «Ko m m u neplansamarbeid i Nord-Troms» og «Nord-Troms kom m unenes forslag for
løsning av interko m m unalt pla narbei d » h a r vært et lærende gru n n lag for d røftingene. Videre har
prosjektgruppas stu dietur til N o rd-Troms plan kontor gitt ytterligere erfa ringsutveksling, som har
vært viktig å ta med seg i drøftingene.
3.1 Hensikten med interkommunalt samarbeid
I nterkomm unalt sam a rbeid har ofte vist seg å være fordelaktig for kom m u nene i fo rhold til
tjenestekva litet, stabil itet og øko n o m i. l m ange tilfe l ler tas innspa ringene ut i økt tjenestekval itet.
På den andre siden kan i nterko m m u n a lt samarbeid ha utfordringer som gjelder styring og kontroll .
Dette k a n sikres ved va lg av styri ngsmodell, i nngåelse av sam a rbeidsavta le o g utvikling a v vedtekter.
Oppsum mering av fordeler ved å eta blere et større fagmiljø:
En robust e nhet som er m i nd re sårbar ved turnover, ferier og sykdom
Mulighet for større spesialisering av bemanningen med m å l for økt kompeta nse som igjen
skal gi god p rodu ksjon av data og høy kvalitet i saksbeha nd lingen
Kontinuitet i pla narbeidet, som også bedrer ajou rhold av ka rtverk og planarkiv
Ressurser fo r ko ntinuerlig oppdatering av planer
Samord ning av planarbeid som gjelder flere kom m u ner, vil på flere o m råder ha synergieffekt
Samling av kompetanse ved at flere jobber sa mmen vil gi et større fag m i ljø som vil tiltrekke
seg søkere, spesielt nyutda n nede
Erfa ring fra Nord-Troms plan kontor:
N å r det gjelder rekruttering av personell viser erfaringa fra N o rd-Troms at de får ma nge og godt
kva lifiserte søkere ved utlysn i ng av stilli nger. Det ble gitt et eksempel på at de fikk 17 søkere, hvorav
15 kva l ifiserte, t i l et vika riat. Tidl igere, n å r hver kom mune søkte etter plan leggi ngsko mpetanse, kom
det få el ler ingen søkere. Erfari ngene mener å vise at et større fag m i ljø er attra ktivt for søkere,
spesielt for nyutda n nede. Ved No rd-Troms plankontor er det høy kompetanse. Ko nto ret har flere
a nsatte som h a r ko mpetanse på bachelor- og masternivå, og en a nsatt h a r doktorgrad in nenfor
a ktuelle fagfelt.
15
3.2
Kontinuitet i planarbeidet
N o rd-Troms plankontor har gjort viktige erfaringer i prosjektperioden, blant a nnet ved å sikre
kontinuiteten i planarbeidet også ved sykd o m eller oppsigelse i stilling. Tidligere var det en person
ved plankontoret som jobbet med den enkelte kommune, mens nå etter ei nødvendig
o m o rganisering, jobber det to personer med hver ko m m u ne.
Kommunene i M idt-Troms har forskjellig ståsted for hva de har av vedtatt planverk. Det e r viktig at
de kommunene som har nytt planverk få r disse oppdatert og at planprosessene for de kommunene
som har ga mmelt p la nverk, kommer i gang. D isse to prosessene må foregå parallelt. Høsten 2015 er
det nytt kom m u nevalg og de nye folkeva lgte skal ha en gje n nomgang av det som forel igger av
vedtatte planer for å kom me med sine politiske prioriteringer.
Kontinuitet er en svært viktig faktor for å få en sikker a rbeidsflyt i planarbeidet. Nord-Troms
modellen virker til å være en måte å o rganisere på for å sikre kontinuiteten . .
3 . 3 Vurdering av ressursbehovet
l hht kap 2 punkt 2.3 bruker kom m unene når det tas med nytilsettinga i Sørreisa kom m u ne, 6,05
stil l i nger til GIS/kart, a realplan og a n n e n pla n legging.
Med bakgrunn i ka rtlegging av dagens ressurser, vurdering i forhold til manglende oppdatert
pla nverk og krav til fra mtidig o ppdatering foreslås følgende bem a nning for M idt-Trom s plankontor:
Oppgaver:
Årsverk:
G IS/kartteknisk
2
(1,94)
Kom m u neplanarbeid
5 ,5
(4, 1 1 )
ledelse o g administrasjon
0,5
Totalt
8,0
(6.05)
Tallene i parentes viser hva kom m unene bruker p r i dag. l oversikten e r tatt med at Sørreisa
kom mune har tilsatt p l a nlegger i hel stilling fra november 2014.
Det beregnes at det vil være behov for 8 stilli nger inkl 50 % sti l l i ng til ledelse og a d m i n i strasjon.
Dette er en økning på 2 stillinger i forhold til det kom munene sa m l et bruker i dag. Som det framgår
av tabellen er det stor forskjell mellom kommunene på hva de brukes av ressurser til G IS/kart og
ko m m uneplanlegging.
Sammenlignet med N o rd -Troms er det samlede a real i M idt-Tromskommunene noe større, hhv
6971 km2 og 7246 k m 2 . Når det gjelder innbyggertallet har Nord-Troms 11 190 og M idt-Troms
17 036. Områder m ed flere innbyggere vil ha større be hov for å legge til rette for boligo m råder enn
ko m m uner med færre i n nbyggere.
16
3.4 Prioritering av arbeidsoppgavene
Plankontoret skal p rioritere følgende o p pgaver:
1 . Samfun nsdelen - prosess*
2. Area lplanen
4 . Beha ndling av private reguleringsplaner
5. Kom m u nale reguleringsplaner
*Sa mfu n nsdelen gir føringer i forhold til a rea lplanen. Da flere av kom m unene ikke har
samfun nsdelen på plass, må det fo retas en drøfting med a ktuelle kommuner om hvord a n prosessen
for sa mfu nnsdelen ska l gjennomføres i forhold til prosessen for a re a ldelen.
Prosessene om kring pla nstrategien ( PBL§ 10-1) forutsettes å l igge utenfor plankontorets
a rbeidso m råde.
Ut fra kontorets oppgave r vil det være naturl ig at a nsvaret for saksbehandlingen a v a l le
regulerings planer (ko m m u na le/private) legges til plankontoret. Utarbeiding av kom m unale
regu leringsplaner og prosessene som følger med d isse, legges i sin helhet til pla n kontoret. Når det
gjelder i n n komne private reguleringsplaner vil planko ntorets ansvar være saksbehandling m ed
høringsprosesser, fram til politisk behandl ing.
3.5 Lokal isering av kontoret:
Kontoret legges i M ålselv kommune, primært i Bard ufossom rådet og M ålselv kom m une blir
kontorkommune. Det inngås e n avtale m ellom M ålselv kom m u ne og samarbeidskom m unene som
regulerer forholdende ved det å være kontorkommune. Kontorkommunen tilstås et beløp for
mera rbeidet som ska l d ekke regnskapsføring, lønnsarbeid osv.
3.6 Forde lingsnøkkel, kostnadsberegninger for etablering av plankontoret og
beregnet d riftsutgifter for et år.
Fordelingsnøkkel:
Utgiftene forde les m e llom kom munene etter en fordelingsnøkkel på 20/80 som i n nebærer at 20%
av utgiftene fordeles likt mellom kom m u nene og 80% forde les etter folketa llet pr 1. januar. Denne
fordelingsnøkkelen er den generelle for det interko m m u nale sa m a rbeidet i M idt-Troms.
Sam menlignet med plansamarbeidet i Nord-Troms bruker de fordelingsnøkkel på 40/GO.
Ev. tilskudd følger s a m m e fordelingsnøkkel
Kostnader ved etablering av felles plankontor:
Det mest a ktuelle er å leie kontorlokaler slik at det kun vil være behov for å investere i kontormøbler
og tekniske hjelpemidler som kopimaskin/skriver, plotter. Det er viktig at kontoret disponerer gode
17
tekniske- og d igita le systemer som bidra r til effektiv d rift i nternt i kontoret og
prosessene/» nærhete n >> til den enkelte ko m m une.
Beregn ing av investe ringsutgiftene:
Kontormøbler/utstyr til hvert kontor: 20 000 x 8
kr
160 000
((
200 000
moduler
((
600 000
Sum investeringer
Kr
960 000
Felles konto rutstyr: Kopi/skriver og plotte r m ul igheten fo r
lyd/bilde-kom m u n i ka sjon
IT investeri nger m/m u l ighet for utvidelse av progra m lisenser/
Ved sluttføringa av utredninga har vi fått tildelt
LUK-m idler fra Trom s fylkesko m m u ne
Eta bleringsutgifter til fordeling mellom kom m unene
- kr
650 000
kr
310 000
Fordeling av investeringsutgiftene mellom kommunene:
Kommune
20% fordeles
likt
Berg
80% etter folketall
Kr 1 4,56
1 0 3 3 3 ,-
918
X
Sum utgifter
pr kommune
23 699,-
=
1 3 3 66,B ardu
lo 3 3 3 ,-
3985
68 3 55,-
=
5 8 022,Dyrøy
1 0 3 3 3 ,-
1 171
27 3 83 ,-
=
1 7 050,Målselv
1 0 3 3 3 ,-
6634
1 06 924,-
=
96 5 9 1 ,Sørreisa
l o 3 3 3 ,-
3450 =
60 565,-
50 23 2,Torsken
1 0 3 3 3 ,-
878
23 1 1 7,-
=
1 2 784,SUM
6 1 998,-
248 045,-
3 1 0 043,-
(62 000,-)
(248 000,-)
(3 1 0 000,-)
18
Kostnader d rift av kontoret i 1 c1 r:
Med bakg runn i e rfa ringstal l fra Nord-Tro ms plankontor og dagens pris- og lønnsnivå viser følgende
beregnede driftsutgifter for l å r.
Beregning av å rl ige d riftsutgifter:
Leie av loka ler, beregnet 95 m2 til i n ntil 8 ansatte
kr
170 000
Lø nn 8 stillinger/ansatte (519 x 8)
((
4 152 000
Sosiale utgifter (avrundet)
((
l 080 000
Kurs og opplæring
((
100 000
Reise- og kjørutgifter
((
80 000
Telefonutgifter
((
30 000
Kontorutgifter (bl. a l isenser)
((
345 000
Ad ministrasjonstilskudd til kontorko m m unen
((
40 000
Sum a ntatte kostnader
kr
5 997 000
Beregning av leiekostnadene er satt etter samtale med en a ktuell utleier. Løn nsutgiftene er beregnet
ut fra at det skal tilsettes personell m ed 3-4 å rs høgskole-/universitetsutdan ning og at noen vil ha
opptjent lønnsa nsie n n itet. l de sosia le utgiftene er beregnet a rbeidsgiveravgift og a rbeidsgivers
a ndel av pensjonskostnader. De a n d re utgiftene er beregnet ut fra erfa ringsta l l fra annen l ignende
virksom het.
Øko nomisk fordeling mellom kom m unene:
Kommune
20% fordeles
likt
Berg
80% etter folketall
Kr 2 8 1 ,62
1 99 900,-
Sum utgifter
pr kommune
X
458 4 1 8,-
918 =
258 5 1 8,-
Bardu
1 99 900,-
3985 =
l 122
l 322 1 1 6,-
329
529 665,-
l 868
2 068 1 0 1 ,-
971
l 1 7 1 454,-
2 1 6,Dyrøy
1 99 900,-
1 1 71 =
765,-
Målselv
1 99 900,-
6634 =
2 0 1 ,-
Sørreisa
1 99 900,-
3 450 =
554,-
Torsken
1 99 900,-
447 1 54,-
878 =
247 254,-
SUM
l 1 99 400,-
4 797 678,-
5 996 908,-
(4 797 600)
(5 997 000,-)
Kom m u nene kan d ekke den økonom iske ande len med overføring av personell, jfr vedtektenes § 7.
19
Søknad på eksterne økonomiske midler:
Det er søkt på fø lgende fra Troms fylkesko m m une
1 mill kr på gjenstående LUK-m id ler. Tilskudd på kr 650 000 er in nvilget og er trukket fra ved
fo rdeling av investeringsutgiftene, jfr tabell over.
4,8 m i l l kr fra R U P-midlene. Ev. tilskudd ska l gå til reduksjon av driftsutgifte ne de 3 første
d riftsårene. Det forel igge r ikke avklaring på denne søknaden.
Det vi l bli søkt på skjønnsmidler fra fyl kesma nnen ved neste søkna dsfrist.
3. 7
Organisering av Midt-Troms plankontor. Valg av samarbeidsmodell:
Jfr. kap 1 p u n kt 1 . 2
Valg av interkommunalt samarbeidsmodell i hht kommunelovens kap 5 :
Som det fra mgår a v pu nkt 1 . 2 k a n både KL § 2 7 : Interko m m unalt sama rbeid m/styre o g KL § 28-1b:
Administrativt vertskom m u nesa marbeid, være aktuelle bestem melsene for in ngåelse av avtale
mellom ko m m unene. l det følgende d røftes forskjel lene mellom d isse to paragrafene:
- l interko m m unalt sama rbeid etter KL § 27, skal det opprettes et styre med represe ntasjon fra hver
av delta kerkomm unene. l h ht KL § 28-lb delegeres myndigheten fra sama rbeidsko m m u nene til
vertsko m m unen. Ofte skjer denne delegasjonen til rådman nen i vertskom munen. Dette vil si at
m uligheten for den e n kelte kom m u nes konti nuerlige styringsmu lighet er større ved samarbeid etter
KL § 27 enn etter § 28-1b. I midlertid kan delegasjonen til vertskom m u nen følges opp med instruks.
- Sama rbeid etter § 27 tar sikte på driftsmessige og a d m inistrativ samarbeidsform e r for løsning av
felles oppgaver. Vertsko m m unebeste m melsen er utviklet for sama rbeid om lovpå lagte oppgaver og
utøvelse av offentlig mynd ighet. Bestem me lsen kan også benyttes til interne a d m i n istrative
oppgaver.
Valg av sa m a rbeidsmod e l l etter ko m m u nelove n :
Det vurderes a t sa ma rbe idet om e t fel les plankontor v i l være a v a d m i nistrativt karakter. KL § 27:
I nterko m m unalt sa marbeid og oppretting av styre som vil kunne iva reta kom m unenes
styringsm u l ighet, vurderes å være mer høvelig for denne type sa marbeid enn
vertsko m munemodellen etter KL 28-2 b.
Avtale vedr kontorets overordna stvri ng i forhold til plansamarbeidet:
Plan- og bygningsloven gir beste m melser fo r prosesser som sikrer loka l involve ring og politisk
foran kring ved utarbeide lse av kommunalt pla nverk. l tillegg til det som fra mgår av PBL kap 10 og 1 1,
tas det med i vedtektene fo rhold som sikrer overordna admin istrativ styring, jfr P B L § 9-2 . l tillegg
skal det opprettes a d m i n istrativ plangruppe i hver ko mmune med in ntil 5 represe nta nter.
20
Pla ngruppen skal være sam m ensatt av personell med kompetanse/kunnskap i forhold til den planen
som skal utarbeides. Plangruppen ska l bistå plankontoret med lokale kunnska per.
Midt-Trom s pla nko ntor orga n iseres etter følgende sama rbeidsmodell:
Det inngås avtale mellom delta kerkom m unene for eta blering og drift av felles plankontor i h ht K l §
27: I nterko m m u na lt sa marbeid m/eget styre. l vedtektene skal det også fra mgår bestem melser fo r
overordn a styring av planarbeidet etter modell fra P B L § 9-2, samt oppretti ng av lokale pla ngrupper
slik det framgår av avsnittet over.
Følgende skisse viser styring, o rga nisasjo nsmodel l og saksgang mellom kom m unene og M idt-Troms
pla n kontor:
Bardu
Berg
kommune
kommune
Dyrøy
kommune
Målselv
kommune
Sørreisa
kommune
Torsken
kommune
Adm.
plangr.
Sørreisa
Adm.
Plangr.
Torsken
Styre
Rådmenn
(ansattes repr.)
Daglig leder for
felles plankontor
Plankontor m/ansatte
Adm .
plangr.
Bardu
Adm.
plangr.
Berg
Adm.
plangr.
Målselv
Adm.
plangr.
Dyrøy
Prosesser lokalt i den enkelte ko mune i henhold til PBL kap 1 0 og 1 1
Politis involvering
Endelig utformet planforslag behandles og vedtas av kommunestyret i den enkelte kommune.
21
3.8:
Vedtekter for Midt-Troms plankontor:
§ 1: Samarbeid :
Midt-Troms pla nkontor er eta blert som et interkom m unalt sama rbeid med bakgrunn i KL § 27
mellom kom m unene Be rg, Bardu, Dyrøy, M ålselv, Sørreisa og Torsken . Sa m a rbeidets arbeids- og
a nsvarsom råde fra mgår av PBL kap 10, 1 1 og 12.
l tillegg til m instekravene fo r vedtekter i hht KL § 27, inneholder vedtektene også bestem melser om
overord na styring av plana rbeidet (jfr PBL § 9-2) samt oppretting av kom m unale p l a ngrupper.
§ 2 : Styret:
Sama rbeidets overord na orga n er styret som sa m me nsettes av deltakerko m m u ne nes råd m e n n . l
til legg gis de a nsatte e n re presentant i styret.
Styret ve lge r selv leder og nestleder blant råd mennene. Valgene skjer for 2 år av ga ngen .
§ 3: Styrets ansvarsområde:
l til legg til å være styre ette r kravene som er stilt i KL § 27, leder styret også det overordn a
planarbeidet, jfr. P B L §§ 9 - 1 og 9-2. Styret gis i denne sa m me nheng ful l m a kt t i l å end re
p rioriteringsrekkefølgen innenfo r de oppgavene kontoret skal utfø re .
Utarbeide budsjettforslag
Sørge for avlegging av å rsregnska p og levering av årsmelding
Det overord na a rbeidsgiveransvaret
Tilsette daglig leder
Vedta a rbeids- og ansvarso m råde m/d elegasjon til daglig leder
Føre lønnsforha ndlinger
Styret kan ikke ta o p p lån eller på a nnen måte pådra delta kerkom m u nene økonomiske
forp liktelser
Utvikle felles logo ( profileringsmateriell)
I n ngå avta le med kontorko m m unen
Avtale a nd re a d m i nistrative forhold
§ 4: Styrets møter:
I n n ka l l i ng til styremøte ska l skje skriftlig m i nst 7 dager før m øtedato.
Styrem øtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med a l m innelig flertall. Hver ste m m e teller
l ikt. Ved stem melikhet e r møteled ers ste mmegivning avgjørende.
Daglig leder e r styrets sekretær og saksbehand ler.
22
§ 5: Kontoret arbeids- og ansvarsområde:
Utføre tjenester/prosesser i plana rbeidet i hht PBL kap 10 og 11, som føre r fra m til politisk
vedtak av den e n kelte plan i hve r kom m u n e . Plan kontorets sama rbeid med den enkelte
ko mmune ska l skje ved at det opprettes ei a d m i n istrativ pla ngruppe. Pla ngruppen skal ha
ko m petanse og loka l e kunnskaper innenfor det a ktuelle planarbeidet. Gru ppa ska l ha inntil 5
representanter og utnevnes av rå dmannen.
Utarbeiding av kom m unale reguleringsplaner i hht PBL kap 12, legges i sin helhet til
pla nkontoret. l forhold til private reguleringspla ner har plan kontoret a nsvar for
s a ksbeha ndling m/høringsprosesser fram til politisk behand ling.
Kontoret er pliktig til å jobbe innenfor den enkelte kom m u n es d ata base m/arkiv- og
s a ksbehandlersyste m .
§ 6 : Ansattes vilkår:
Styret har det overord na a rbeidsgiveransvaret
Ansatte følger ko m m u nalt avtaleverk
Kontorko m m u nens personalreglement gjelder, herunder in n-/utmelding i pensjonsord n i ng
samt andre forsikringsord ni nger som gjelder for a nsatte.
§ 7: Økonomi/finansiering og økonomisk fordelingsnøkkel:
Kostnadene fordeles mellom kom m u nene etter en fordel ingsnøkke l hvor 20 % av utgiftene forde les
likt m e l l o m kom m u nene og 80 % fordeles etter fol keta l let pr 1. januar.
Tilskudd fra eksterne (fylkesm a n nen, fylkeskom m unen eller andre) fo rdeles/kom mer til fradrag etter
sa m m e fordeli ngsnø kke l .
Kom mu nene k a n dekke s i n økonom iske a n d e l med ove rføring a v personell. Verd ie n a v overføringa
tar utga ngspunkt i p l a nkontorets gj.sn. lønnsnivå med sosiale utgifter.
Hvert kvartal ska l deltakerko m m unene ove rføre X av den budsjetterte summen til
kontorko m m unen. Årlig sl utto p pgjør mellom ko m m u nene foretas n å r godkjent å rsregnska p for
ordninga foreligger.
§ 8: Kontorkommunens arbeids- og a nsvarsområde:
Kontorkom m unen
Føre r regnskap og fo retar å rlig regnskapsavsl utning
Leverer regnska psra pporter i hht kontorkom m u nens egne rutiner
Utbeta ler lønn til plan konto rets a nsatte
Foreta ut- og innmelding i pe nsjonsord ning samt sørge fo r personforsi kringer i hht
Hovedtariffavta len/ko m m u nalt avtaleverk
For a rbeid og a nsvar so m er til lagt kontorkommunen beta les kr 40 000 å r. Beløpet indeksreguleres.
23
§9: Uttreden av samarbeidet:
Den e n kelte kommune ka n med et å rs skriftlig varsel si o p p sitt delta kerforhold i samarbeidet.
O ppsigelsen må være levert i n n e n l.oktober og vil løpe fra vil løpe 1 . janua r og uttreden av felles
ska pet skjer fra 1. januar å ret etter.
§ 10: Opphør av fellesskapet:
Vedtak om o ppløsning av fellesskapet gjøres med % flertall fattet av deltakerko m m unenes
kom m u nestyrer etter tilrå d n ing fra styret.
Ved opp løsning hefter kom m u nene for de økonom iske fo rpliktelser som fel leska pet har påtatt seg
etter samme fo rdelingsn ø kkel slik det framgår av § 7 .
§ 1 1 : Endring av vedtektene:
Delta kerko m m u ne ns kom m u n estyrer vedta r vedtektsendringer etter forslag fra styret.
§11: Voldgift:
Uenighet i styret om forståelsen av d isse vedtektene avgjøres av ei nemnd bestå ende av ordførerne i
deltakerkom m u nene sa mt med l perso n oppnevnes av Fylkesmannen i Troms.
Vedtektene er vedtatt av
den
sak nr
Bardu ko m m unestyre
((
((
Dyrøy ko m m u nestyre
((
((
Må lselv kom m unestyre
((
((
Sørreisa kom m u n estyre
((
((
Torsken ko m m unestyr
((
((
Berg kom m unestyre
24
Sak 2/15
FSK-Sak 2/15
SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SENJA NÆRINGSHAGE AS OG BERG
KOMMUNE
Saksbehandler:
Wenche Pedersen
Arkivsaksnr. :
09/293
Arkiv: UO l &O l
Saksnr.:
Utvalg
Møtedato
2/1 5
Formannskapet
1 1 .02.20 1 5
Innstilling:
l.
Berg kommune fornyer samarbeidsavtale med Senj a Næringshage AS for perioden
20 1 5-20 1 9.
2.
For 20 1 5 finansieres avtalesum kr 65 000 ved bruk av næringsfond - midler øremerket
til regionale samarbeidsprosj ekt der to eller flere kommuner samarbeider.
3.
Finansiering av avtalen 2 0 1 6-20 1 9 tas årlig opp til behandling innen utgangen av j uni.
Skaland 04.02.20 1 5
Bjørn Fredriksen
Rådmann
Side 8 av 1 9
Sak 2/15
Vedlegg:
Forslag til samarbeidsavtale mellom Senj a Næringshage AS og Berg kommune
Saksopplysninger:
Berg kommune har, i likhet med Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy, gj ennom en
årrekke hatt samarbeidsavtale med Senj a Næringshage AS for å forsterke kommunenes
satsing på næringsutvikling.
Berg kommune har tidligere år brukt kraftfondet for å finansiere dette. Kommunens andel har
så langt vært 5 0 000 pr år. Ved siste budsj ettbehandling ble avtalen finansiert over ansvar
1 022 «Næring og utvikling». Forslag til fornyet avtale ble mottatt etter at budsj ett var vedtatt.
Foreslått avtale er for perioden 20 1 5 -20 1 9. Her legges opp til en gradvis opptrapping av
kontraktsbeløpet til 65 000 for 20 1 5, 70 000 for 20 1 6 og 75 000 for 20 1 7 .
Vurdering:
Samarbeidet med Senj a Næringshage AS har fungert godt. Kapasiteten til å bistå etablerere og
etablerte bedrifter så godt som vi ønsker, er blitt betydelig mindre over år på grunn av
omorganisering i kommuneadministrasjonen. Senj a Næringshage har nødvendig kapasitet og
kompetanse til å bistå ved etablering og bedriftsutvikling.
Det anses som viktig for kommunens videre satsing på næringsutvikling at samarbeidet med
Senj a Næringshage opprettholdes. Rådmannen tilrår at avtalen videreføres.
I siste budsj ettbehandling ble avtalen finansiert over ansvar 0 1 22 «Næring og utvikling» med
50 000. Forslag til avtale med finansieringsbehov 65 000 for 20 1 5 ble mottatt etter
budsj ettvedtak. Avtalen er dermed ikke finansiert fullt ut.
Etter drøfting i regionalt næringslederforum viser det seg at blant annet Dyrøy kommune har
finansiert sin andel i avtalen ved bruk av næringsfond - midler øremerket til regionale
samarbeidsprosjekt der to eller flere kommuner samarbeider. Det innstilles på at Berg
kommune løser finansieringen på samme måte.
Skaland 0 3 . 02 .20 1 4
Wenche Pedersen
Leder plan, utvikling og drift
Side 9 av 1 9
SENJA
NÆRINGSHAGE
Samarbeid savtale
m e l l om
Senja nærings hage AS
og
Berg kommune
Mellom Senja Næringshage og Berg komm u ne er det i nngått følgende
samarbeidsavta le :
Formål :
Samarbeide mellom partene skal forsterke kommunens satsi n g på næringsutv i k l i n g .
G ru n n legge n de forutsetn i ng:
Alle tiltak som iverksettes i henhold til denne avtalen skal t ig g e i tilknytni ng til det
nasjonale , notifiserte næringshageprogra mmet.
Varighet
Avtaleperioden varer i 20 1 5- 20 1 9
Organ isering:
Prosjektet ledes av daglig leder i Senja Næringshage , og aktiviteter utføres av d e
a n satte i Senja Næringshage AS.
Aktiviteter og tiltak gjennomføres i tett d ia log med næringsansvarl ig i komm unen .
Mål:
Hovedm å l :
Avtalen s k a l bidra til at kommunens næringsliv blir del i et større
samarbeidsfellesskap i regione n , bespare lser i form av reise og tid for etablere r og
bedrift fordi ve i led ni ng , k u rs og kompetansetiltak skjer loka lt.
Det skal gjen nomføres m in i m u m 30 aktiviteter i og for kom m unens næ ri ngsliv i l øpet
av hele avtalepe riode n .
Resu ltatmå l :
Arlig skal det gjennomføres
•
•
M i n i m u m 1 O møter for kommunens n æri ngsliv
4 oppsummeringsmøter med komm u nens næringsappa rat
•
5 relevante kurs for næringsl i v og etablere re i regionen
•
Ve iled n ing via næri ngs hageprogra mmet
•
Kopling mellom n æ ringsliv og Fou .
�
�
SENJA
NÆRI NGSHAGE
•
Hver vå r skal S N H a rrangere en møteplass mel lom admin istrativ og p o l itisk
ledelse , samt næ ringsa rbe ide r i kom m u nen og Senja Næringshage med tema
næringsutvikling i reg i o ne n .
•
Hver h øst skal S N H a rrangere en møtep lass med næringsarbeidere i
kommunene med tema virkemidler. Dette skal være e n
informasjonskonfe ranse eller opplæri ng med i n n ledere fra relevante
virke m idler rettet mot næringsliv og eta blere re .
l samarbeid med kommunens 1 . 1 i njetje neste/næringsavdeling skal Senja
Næringshage :
•
g i kom munens næringsliv de beste forutsetninger for å være oppdatert på
relevante kurs og kompeta nsehevende tiltak
•
b id ra til rekruttering av etablerere og små bed rifter
•
ha loka le kontordager/møter hos kommunens bedrifter
•
orientere og vei lede om relevante støtteord n inger for kommunens næringsliv
Som 2 . 1inje-tjene ste
•
For etablerere og små bedrifter i kom m u ne n ska l Senja Næringshage
kartlegge hver e nkelt ide og gjøre e i vurd ering:
•
Oppstartsmøte og rådg iving i tidlig fas e
•
R i ktig ide til riktig virke middel og p rosj e kt, k u rs eller kompetansetiltak
•
Gjøre kopling mellom etablerer og aktuelle virkemiddelaktører
•
Kopling til investormilj ø , FOU l-nettverk, bed riftsnettverk , nasjonale og
i nternasjonale kontakter
•
Etter at kartleg g i ng sfasen e r ferd ig vil det vurderes om
etab lereren/småbedriften s kal tas opp som en Målbedrift. Dette i nnebærer at
videre råd givni n g fra Senja næringshage dekkes 75% av SIVA og Trom s
fylkeskommune og 2 5 % dekkes av må lbedriften .
Akti viteter som utviklingsaktør for kom m u ne n s næringsliv:
•
Arrangere r relevant oppdatering på a ktuel le bedriftsrette de v i rkemiddel 2
ganger i å ret
•
G e n erere og igangsette næ ri n gsrettede p rosjekte r i nnenfor næringshag e n s
spesialfelt.
•
Delta som kompeta nsepa rtner på næ r ing slivsarra n ge me nter for etablerere og
ungdommer med grunderfokus
•
Tilrettelegge for m øter m e llom n æ ri ng sliv og F O U l
Økonom i
Berg kom m u n e fi nansie re r s i n a n d e l av ti ltak som dekkes av d e n n e avta len med
bakg run n i årlig rapport og faktu ra fra S e nja Næ ri ngshage AS .
Av rapporte n må det fra mkomme at tiltak som ra p porterer - og som det ø nskes
utbeta l i n g t i l ligger i tilknytning til det notifiserte nasjonale Næringshageprogra mmet.
�
�
SE NJA
NÆRINGSHAGE
Øvre ramme for p rosjektet er kroner 65 . 000 , - fo r 2 0 1 5 , 70 . 000 , - for 20 1 6 , 7 5 . 00 0 for
2 0 1 7 og 80. 000 for 2 0 1 8 . Alle tall + mva . Beløpet i ndeksregu leres etter 2 0 1 8 .
Endri nger og tillegg til avta le n
E n d ri nger i oppd ragets i n nhold eller omfang må avta les særski lt . Som tillegg til
denne avtalen kan partene b l i en ige om nye oppdrag. Rammetallet for tid og
kostnader avtales i hvert tilfe lle , mens de generelle bestemmelser i denne avtalen
forutsettes å gje lde også for s li ke tilleggsoppd rag .
Eventuell oppsigelse a v avtale n må gjøres 6 måneder før å rsskiftet. o g v i l d a gjelde
fra 1 .janua r påfølgende å r.
Kontaktpersoner
H os oppdragstaker e r daglig leder kontaktperson , hos oppdragsgiver e r Rådmannen
kontaktperson. Alle avta ler o m oppdragets i n nhold og framdrift skal , dersom ikke nye
kontaktpersoner e r oppnevnt, skje mellom d isse .
, den
/
__ __
(for Kommunen)
, den
(for
l
-- --
Senja Næringshage)
Sak 3/15
FSK-Sak 3/15
STØTTE TIL BYGGING/ETABLERING AV REDUNDANT FIBER YTRE SENJA
Saksbehandler:
Espen Fagerthun
Arkivsaksnr. :
1 5/3 3
Arkiv: 6 3 5
Saksnr. :
Utvalg
Møtedato
3/1 5
Formannskapet
1 1 .02.20 1 5
Innstilling:
l.
Berg kommune bidrar med kr 225 000,- til etablering av ytre, redundant fibertrase på
Senj a (Silsand - Stonglandseidet - A - Rødsand - Flakstadvåg - Medby - Gryllefjord ­
Skaland - Mefjordvær - Mefj ordbotn - Botnhamn - Gisundet - Silsand).
2.
Det forutsettes at Lenvik, Torsken og Tranøy kommune bidrar med samme sum.
3.
Bidraget utbetales til Bredbåndsfylket Troms AS s å snart hele den ytre fibertraseen er
etablert, testet og i drift.
4.
Berg kommunes andel av investeringen finansieres med midler øremerket til regionale
samarbeidsprosj ekt fra næringsfondet.
Skaland, 04.02. 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 1 1 av 1 9
Sak 3/15
Vedlegg:
Søknad fra Bredbåndsfylket Troms AS (BBFT).
Saksopplysninger:
Berg kommune har per i dag fremført fiber fra BBFT til rådhuset på Skaland. Fiberen er ført
via høyspentnettet i en indre trase fra Silsand gjennom Svandalen, opp Krokelvdalen, gj ennom
Skalandstunnellen, ned til Bergsbotn og videre ut Bergsfj orden fram til rådhuset.
BBFT planlegger nå å bygge/etablere en ytre, redundant fibertrase på Senja. Ved brudd på
fiberen i indre trase, vil eletronikk koble automatisk over til ytre trase. Prosj ektet har en total
kostnadsramme på ca kr 4 millioner og BBFT ber hver av kommunene på Senj a om å bidra
med kr 225 000,- til prosj ektet.
Historikk:
I 20 1 0 opplevde vi i Berg kommune å være uten både fast- og mobiltelefoni i flere dager. Via
Internett/fiberen kunne vi etablere kommunikasj on både med nødetater, fylkemannens
beredskapsavdeling og omverdenen generelt.
I 20 1 3 oppstod det et brudd på fiberen. Fra vi meldte feil og til bruddet ble lokalisert og
reparert, tok det 4-5 dager. Dette var på høsten og bruddstedet var nært bilvei. Ved fiberbrudd
på mer utilgj engelige steder og med vinter og snøstorm, kan man lett tenke seg at det vil ta
relativt mye lenger tid å reparere fiberkabelen.
Vurdering:
For de tj enester og den produksj on som baseres på ekstern datakommunikasj on, er vi per i dag
helt avhenging av at fiberen levert fra BBFT er i drift til en hver tid. Ved fiberbrudd vil vi
miste tilgang til kommunens økonomisystem, meldingsutveksling mellom
sykehj em/fastlege/sykehus og elektronisk pasientj ournal (EPJ) hos Senj alegen. Vi vil også
selvsagt miste generell tilgang til Internett og derav tilgangen til flere andre tj enester som vi
får via Internett, som f.eks Matrikkelen, Nasj onalt introduksj onsregister, EIK, nettbank,
Altinn, oppdatering av kommunens nettside, fj ernovervåking av VA, osv. Det vil heller ikke
være mulig å sende eller motta e-post.
Fiberbrudd mellom Silsand og Skaland skaper store driftsproblemer for Berg kommune. I
ytterste konsekvens vil et fiberbrudd kunne ha betydning for bevaring av liv og helse.
Berg kommune har over lang tid etterlyst en redundans til fiberen langs indre trase på Senj a.
At BBFT nå planlegger å etablere en slik redundans er svært positivt og det vil være meget
viktig drifts- og beredskapsmessig for Berg kommune at prosj ektet blir gjennomført.
Skaland. 04.02. 1 5
Espen Fagerthun
IKT-leder
Side 12 av 1 9
r::t " l"ii
L:J N': a::.l
�
(!)�
�
1)
Doktd 1 50000000286 (1 5/33DANS FIBER PA
ANG BYGGE/ETABLERE EN REDUN
YTT ERSIAAV SENJA
- -
- -------l
2 9 JAN 2015
Bredbåndsfylket
Til o rdfører i Torsken Kom m u ne, Berg Kom m u ne, Tra nøy Kom m u ne og Lenvik
Kom mune.
Bredbåndsfylket a s h a r p l a n er om å bygge/etablere e n red u n d a n s fiber på yttersid e n a v
Senja fra Stonglandseidet t i l node-hytten v å r p å Silsan d . Denn e fi beren b l ir e n red u nd a n s t i l
i n d re trase.
Ytre trase Senja : Stonglandseidet-
Å-
Rød s a n d - Flakstadvåg - M ed by - G ryllefj o rd - Skal a n d
- M efjordvær - M efjord botn - Bot n h a m n - G is u ndet - Silsand.
Ytre trase vil gi red u nd a n s t i l kom m u n e n e og vi komm e r til å h a e le kt ronikk som automatisk
skifter over om det skulle b l i brudd på ind re trase. Dette vil gi e n større driftssi kk e rhet og
trygghet for b ru kerne.
l forbindelse med kom m unevalget 2013 var f.eks. Berg komm u n e uten noen kom m u n i kasjon
pga . en u h e ldig jeger som h a d d e skutt h u l l i fiberen. Når det oppstår brudd p å fiberka b e l e n
av forskj e l l ige å rsaker, storm, snøskred etc. e r d e t kritisk for a l l e at m a n h a r flere fiberoptiske
veier og i kke m ister komm un i kasjon m ed omverden .
N å r m ob i l m a stene b l i r slått ut, og m a n sitter kun med e n satel litt telefon tilgjengelig eller n å r
pro b l e m e r oppstår i h elsesektoren; at a l l e resepter n å e r d igital o g l ivsviktig medisin i kke k a n
b l i gitt u t over d is k u t e n resept e r e n tan kevekker.
Prosjektet har en tot a l kostn adsra m m e på ca. 4 m i l l . , i den forbindelse ønsker vi at hver
kom m u n e p å 225 000,- i e n eta b l e ri ngskost n a d for å få realisert ytre t rase .
Det e r p l a nlagt oppstart av ytre t rase vår/som mer 2015.
Med vennlig hilsen
Bredbåndsfylket Troms AJS
Bredbåndsfylket Troms AS
•
t
<
.'
Sak 4115
FSK-Sak 4/15
INNKJØPSREGLEMENT FOR BERG KOMMUNE
Saksbehandler:
Berit Skogland
Arkivsaksnr. :
1 5/3 7
Arkiv: 6 0 1
Saksnr. :
Utvalg
Møtedato
4/ 1 5
Formannskapet
1 1 . 02.20 1 5
Innstilling:
Berg kommune vedtar innkj øpsreglementet slik det foreligger i vedlegg til saken.
Reglementet rulleres i takt med endringer i Forskrift om offentlige anskaffelser.
Skaland, 03.02. 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 1 3 av 1 9
Sak 4/15
Vedlegg: Forslag til innkjøpsreglement for Berg kommune
Saksopplysninger:
Det har over år vært skjerpede regler for offentlige anskaffelser, sterkere fokus på dette og
betydelige reaksj oner ved overtredelse av gj eldene forskrift.
Flere kommuner og andre offentlige instanser har negative erfaringer og fått bøter etter klager
til KOFA som har gitt klager medhold for overtredelse av forskriften.
Kontrollutvalget i Berg har for flere år siden etterlyst oppdatert regelverk for de kommunale
innkj øp og kontraktsinngåelser med økonomiske størrelser over gjeldende terskelverdier.
Dette gj ort kj ent for rådmannen i en oppsummering av avvik som må lukkes.
Hj emmel ligger i Forskrift om offentlige anskaffelser, sist oppdatert 22 Januar 20 1 4 .
Berg kommune har etterlevd regelverket i min tid, men v i har ikke hatt et oppdatert
innkj øpsreglement som tar i seg forskriften. Det er nå laget et reglement basert på det som er
utviklet og benyttes i Nordtroms-samarbeidet på alle typer innkj øp som er omfattet av
forskriften.
Større prosj ekter vedr utbygginger, andre investeringer og større kontrakter har vi hittil satt ut
til prosj ekterende konsulenter som også da har hatt ansvaret for anbudsutlysning, hatt
sekretæriat og vært konsulent vedr antakelsesprosess. På denne måten har kommunen bare
hatt en instans å forholde seg til som totalansvarlig i de ulike priosj ektene.
Dette vil nok være ønskelig å videreføre da denne type spisskompetanse vil være vanskelig å
bygge opp til et godt nok nivå i kommuneadministrasj onen.
Interkommunale prosjekter over terskelverdiene er blitt løst ved at søkerkommune eller
regionrådet har forestått anbud ihht forskriften.
Innkj øpsreglementet gir en betryggende ramme for alle typer innkjøp, for alle involverte og
skal etterleves slik kravene er formulert opp mot de ulike terskelverdier forskriften opererer
med. En konsekvent praksis her vil sikre at man til enhver tid er innenfor regelverket.
Innkj øpsleder i Berg kommune er for tiden rådmannen.
Skaland, 03 .02. 1 5
Bjørn Fredriksen
Rådmann
Side 1 4 av 1 9
I N N KJ Ø P S RE G L E M E NT
B E RG
KO M M U N E
Omfatter anskaffelser av varer, tjenester, byg g og an legg
S k a l a n d den
Kom m u nestyredato
Side l
av 12
1 . Innledning
Regleme ntet gje lder fo r a l le type r i n n kjøp t i l ko m m u nene; a ns ka ffe lse av varer og tje n ester, herunder
ko nsule nttjenester, s a m t ko ntra h e ri n g av bygg og a n legg.
Ansatte som er i nvo lve rt i kom m u ne n e s i n n kjø psvi rkso m h et, p l i kter å sette seg gru n d ig i n n i
a n s kaffelsesregleme ntet og utføre i n n kjøpsa rbeidet i henhold t i l d ette .
På samme måte plikter d e n a nsa tte å sette seg grundig i n n i ko m m u n e ns etiske ret n i ngslinjer.
Retn ingslinjene er baser på Lov og Forsk rift o m offe ntl ige a n s kaffe lser; revidert 2012 .
For o m råder beregnet på yte lse av offe ntlige tje n este r i fo rbinde lse m e d p ro d u ksjo n , tra nsport e l l e r
d i stribusjon av; d rikkeva n n, e l e ktrisitet, gass e l l e r va rme, e l l e r levering av d rikkeva n n, e l e ktrisitet, gass
e l l e r varme til slike n ettve rk, samt m i neral e l l e r o ljeutvinning og havnean legg og tra nsporttjen ester,
gjelder i hovedsa k « Fo rs krift om i n n kjøpsregler i forsyningsse kto re n e va n n - og e n e rgifo rsyn i ng,
tra n sport og posttj e n este r » med sine terske lve rd ier.
1. 1 Formål
Formå let med å fastlegge ruti n e r for kom m u n e n s i n n kjøpsvi rkso m het er å si kre at Lov og fo rskrift o m
offe ntlige a n s kaffelser og vedtatt i n n kjøpspo l iti k k b l i r fulgt. Rutinene s k a l sikre a t ko m m u n e n h a r e n
fe l l es opptreden ove rfo r l evera n d ø rer og at d isse b e h a n d l e s på s a m m e m å te uavh e ngig av hvi l ke n
e n het s o m foreta r a ns kaffe lse n .
Rutinene skal også sikre a t ko m m u n e n gje n n o m ram meavta ler utnytter d e g u n stige betingelse n e store
kjøp og avtaler gir.
Videre ska l ruti n e n e si k re at d et e r ree l l ko n k u rra nse om å o p p n å leve ra nser t i l ko m m u n e n og at
prinsippet om ko n k u rra n se på l i ke vilkår fø lges ove rfo r a l l e interesserte l evera n d ø re r.
1 . 2 Målsetting
I n n kjøpsrutinene skal g i e n effe ktiv utnytte lse av kom m u n e nes ress u rser og si kre at:
� intern kontro l l ka n o p p d a ge fe i l s l i k at d isse ka n rettes i tide
� det er klare mynd igh ets- og a nsva rsfo rh o l d
� e n hver a nskaffe l s e ka n doku m e nte res
� o rd n i ngen ska p e r t i l l it hos a n satte, leve ra nd øre r og i n n byggere
� det ska l tas h e n syn til m i ljøaspekter ved a nskaffelser
1 . 3 1nnkjøpsmeto der
Ethvert i n n kjøp s ka l, så l a ngt d et er m u l ig, b a se res på ko n k u rra nse.
I n n kj ø p fra o m reise n d e selgere, d ø rse lgere, telefonse lgere e.l. som ko m m u ne n i kke h a r avtale med, e r
i kke tillatt. Derso m selgere n h a r svært inte ressa nte pro d u kter, skal d e n ne h e nvises til i n n kjøpsleder.
1.4 1nnkjøpsreglem en tet for Berg kommune - innhold
Ka p . 2 vise r en skj e m atisk ove rsikt over i n n kjøpsprosessen for Berg ko m m u n e . Prosesse n er i n nd e lt i 8
faser.
Ka p . 3 gir utfyllende ko m me ntarer fo r den e n ke lte fase
Ka p . 4 viser a n budsn e m n d a s mynd ighet.
Ti l sl utt følge r A n b u d s p roto kollen som ved legg.
Side 2 av 1 2
2. Overs i kt over a n s kaffelsesprosessen
Ans kaffelses p rosessen i komm u ne n
Fase
1
2
3
Beskrivelse
Behov oppstår
Har kommunen avtale for denne vare/tjeneste gå til
kjø p fase 7 . Hvis i kke gå videre til fase 3 .
Har anskaffe lsen en verd i som er l avere enn N O K
1 00 . 000,- e k s m va
4
Anskaffelsen koster mellom N O K 1 00 . 000 og NOK
5
Anskaffelsen h a r en verdi h ø yere enn NOK 500 . 000 , eks mva
6
Anskaffelsen gjennomføres
1 . Anskaffelsesprotokoll
2. Valg av administrativ p rosedyre
3 . L a g e forespørselsgru nnlag
4 . Kunngj ø ring på Doffi n . n o
5 . Eva luering a v til bud
6. Sak t i l a n budsnemnda som foretak vedtak
7 . Tildelingsbrev til leverand ø rene
8. Behandling av evt klager
9 . Kontrakts in ngåelse
Kjøp
Kontroll
500. 000 , - .
7
8
M erknad
En heten følger kommunens
reg lement for kj ø p under NOK
1 00 . 00 0 , - eks mva
Anbuds p l i kt, an budsnemnd
ogpsotokollpl ikt
Kunngj ø ringspl ikt Doffi n . n o ,
Anbudsnem n d . Nasjonale og
EØS-regler, i n n kj ø psleder
kontaktes, kare nstid før
kontrakt underskrives
Side 3
a v 12
3. M erknader til prosesse n
1.
B E H OV O P PSTÅR
Hva er behovet? Et viktig spørs m å l å sti l l e seg se lv. Ve ldig ofte gj ø re s dårlige i n n kj ø p fo rdi behovet ikke
er godt nok kj ent. Et grovt a nslag tilsier at 2/3 av mu lighete n e til å påvi rke en a nskaffe lses tota l kostnad
skjer i fo rbindelse med a ngive lse og s pesifisering av behovet.
Fo rute n å a ngi behovets o mfa ng m h t vo l u m, må e n utarbeide en kravspesifi kasj o n . Ofte fo reta s e n
a ltfor d etaljert spesifi kasjon, n o e s o m v i l vi rke fordyre nde. Spesifi kasj o n e n b ø r i ma nge tilfe l l e r h e l l e r
være fun ksjons- eller yte l sesesspesifisert.
U a nsett va lg av spesifi kasjonsfo rm bør en del praktiske rå d vurde res :
� Sj ekk at be hove n e d e kkes
� Dyreste - løsninger bør u n ngås
� Be nytt sta n d a rd l ø s n i nger og u n ngå skreddersyd d e løsninger d e r det er m u lig
� Prioriter tota l kost n a d seffe ktivitet
N å r ko ntra ktens ve rdi ska l d efi n e res gj elder følge nde prinsipper:
� E n a n skaffe lse ka n i kke deles o p p i d e n hensikt å u n ngå beste m melsene. E n p l a n lagt a nskaffelse
av e n bestemt yte lse k a n i kke deles o p p .
� Ved ensartede va re r, tje n este r e l l e r bygge- og a n leggsa rbeid s o m ka n føre til fle re
e n ke ltkontra kte r sa mtidig, ska l d e n sam lede a nslåtte ve rdi av d isse e n keltkontraktene legges til
gru n n .
� Ved tids begre nsede ko ntra kter med e n løpetid på 48 m n d e l le r m i n d re skal
beregni ngsgr u n n laget være den tota l e a n slåtte verd ien i e n 4 -å rsperioden (dvs. for 48
måneder).
N B ! Sj ekk at det e r øko n o m is k d e k n i ng i b u d sjettet for a ns kaffe l s e n .
2. H A R KOM M U N E N AVTALE F O R D E N N E VA R E N /TJ E N ESTE N ?
N å r et be hov h a r o ppstått m å d e n e n ke lte sti l l e seg spørsm å let:
Har Berg kommune avtale for denne type vare/tjeneste ?
Ved JA: Kjøp va re n/tj e nesten hos avta le levera ndøre n ! (jfr. p u n kt 7 i a ns kaffe lsesprosessen - Kjøp)
(Sj e kk ko m m u ne n s intra n ett/i nternett- side. l venstre meny Aktuelt klikk på I n n kj ø p og a n b u d . Her
fi n ner m a n Avta l eovers i kt, lover, forskrifter etc . )
V e d N E I : Gå til p u n kt 3 i a n skaffe lsesprosesse n .
3. ANSKA F F E LSESVERDI U N D E R KR 1 00.000
Ko m m u ne n har i kke avta l e med et fi rma o m leve ra nse av d e n n e a kt u e l l e va re n/tjen este n . Anskaffelsen
o mfatter del l « Fo rskrift om offe ntl ige a nskaffe l ser» dvs d e ge n e re l l e reglene om lik ko n ku rranse,
l i kebeha n d l i ng, følge god fo ret n i ngsskikk.
Forespør 3 fi rmaer.
A n svarlig: Avd e l i ngsle d e r e l l e r d e n som har fu l l m a kt i henhold til d e l egasj o nsregleme ntet. Dess større
ve rdi på kjø pet og leve ra n d ø re n h a r måttet bruke mye tid på å uta rbeide et tilbud, bør o p pd ragsgive r gi
en tilbake me l d i ng til d e lta kerne om res u ltatet av ko n ku rra nsen.
Side 4 av 1 2
4. ANSKA F F E LSESVERDI M E LLOM 1 00 . 000 - 500.000
Anskaffe lse n o mfatter del l « Fo rs krift o m offe ntlige a ns kaffelser» dvs d e genere l le regl e n e o m l i k
ko n k u rra nse, l i kebeh a n d l i ng, følge g o d foret n i ngsskikk.
Lag skriftlig fo respørsel ford i fo rskriften kreve r at:
� Det føres e n a n b u dsprotoko l l fo r a l l e a n s kaffe lser ove r 100.000. Se ved lagte protokol l .
� Det s ka l fore ligge attester på at leve randør ikke e r skyld ig i s katter og avgifter
� Va lgt leve r a n d ø r må forevise H M S-e rklæring
� Formell a n b u d så p n i ng .
Vid e re ska l følge n d e gje n no mfø res :
� Sa k til d e n kom m u n a l e a n budsnemnda ( hvis d e n e r eta b l e rt)
� Kontra kt u n d e rskrives av tje n estestedsleder e l l e r avdelings leder
Anskaffelsene ska l fo retas ved å p e n e l l e r begrenset a n b u dsko n ku rra nse eller ved ko n k u rra nse med
fo rha n d l i ng.
5. ANSKA F F E LSESVE R D I OVER
500.000
A 500.000 - l, 7 mill k r - Nasjonal utlysning
Anskaffelsen omfatter del l/ « Fo rs krift om offe ntlige a nskaffelser . »
Anskaffelsene skal fo retas ved å p e n e l l e r begrenset a n b udsko n ku rra n se e l l e r ved kon kurra nse med
fo rha n d ling. Al l utlys n i ng skal s kj e gje n n o m www.doffi n . n o . For øvrig vises det til d e krav og
fo rutsetn inger som stå r u n d e r pkt 4 .
Ta pende parte r ska l f å e n m e d d e lelse o m va lg av leve ra nd ør. M ed delelsen skal i n n h o ld e e n begru n ne lse
for va lget og a ngi frist fo r leve ra n d øre r til å kl age over besl utninge n . Ko ntra kt ka n først u n d e rtegnes
ette r at denne friste n er utløpt og evt klager er behand let ( ka re n stid ) .
Konta kt i n n kjøpsleder:
l n n kjøpsleder avta l e r m e d avd e l i nge n o m hvo rd a n a n skaffelsesprosessen skal o rga n iseres. l n n kjøpsleder
konta ktes på følge n d e m å t e :
I
Ko nta ktQe rso n
r
e l efo n
Det e r viktig av l n n kjøpsleder ko ntaktes så tidlig som m u l ig etter at beh ovet h a r o p pstått, fo rdi e n
a ns kaffe lsesprosess e r t i d kreve n d e .
B Over 1.650 mill kr -over EØS-a nbud
Anskaffelsen omfatte r del l/l; 1i Forskrift om offe ntl ige a n s kaffelser.; åpen e l l e r begrenset
a n b udsko n kurranse, ko n ku rranse med fo r h a n d l i ng, konkurra nsepreget dia log
All utlysning skal s kj e gje n n o m www.d offi n . n o inkl TED ( a n b u d over hele E U-o m rådet) For øvrig vises
det til de krav og fo rutsetninger som stå r u nd e r pkt 4 . og 5 A Oppd ragsgive r skal a ngi den relative
vektingen til hvert t i l d e l i n gskriteri u m .
1
H e r m å e n skille m e l l o m
s k p r i oriterte o g u p rioriterte a n s kaffe lser.
Uprioriterte ans kaffe lser ska l b e h a n d l e r etter
Del l l selv o m d e overstiger t e rske lverdi e n på NOK 1,65 m i l l .
Side 5 av 1 2
6 A N S KA F F E LS E N G J E N N O M FØRES
Hovedfasene i e n a n s kaffelse kan vises som fø lger:
N r. Fase
1
� ns kaffe lsesp rotoko l l
2
!Va l g av a d m i n istrativ
prosedyre
3 Utarbeide lse a v
o respørselsgr u n n l a g
�nsvar
Ko mmentar
l n n kjøpsleder
l n n kjøpsleder
vdeling
r.
Det avtales h vem som fører
anskaffelsesprotokoll på
anskaffe lsen.
�vhe ngig av type a ns ka ffe lse og
ve rd i e n på a n s kaffe l s e n
l n n kjøpsleder
lA vdelingen har ansvaret for
i n n n kjøp)
å utarbeide kravspesifikasjon på
anskaffelsen.
�vdeling
�v d e l i ngen (for m i n d re
4 Utlys n i ng (Doffi n)
l n n kiøpslede r
Eva lueri ng a v t i l b u d l valg av l n n kjøpsleder
levera n d ø r
ft\vdelingen
5
6 f:>a k til a n b ud s n e m n d a
7
I nfo rmasj o n t i l til byde rn e
Kontra kts i n ngåelse
l n n kjøpsleder
�vd e l ingen
Evalueringen av
tilbudene/anbudene
og valg a v leverandør gjøres i
�amarbeid.
Saken skrives som sak i Ephorte
l n n kjøpsleder
�vd e l i nge n
l n n kj ø psleder
�vdel ingsleder
Kontra kte n ka n først skrives under
etter at Kare nstiden e r utløpt.
Rå d m a n n
1 . Ans kaffe lsesproto ko l l
l lov o m offe ntlige a ns ka ffelser heter d et a t for a l le kjøp ove r kr. 100.000 (eks . mva ) skal det føres e n
a ns kaffe lsesp roto ko l l . P rotoko l l e n e r bygget o p p slik a t d e n fø lge r a ns kaffelsesprosesse n .
l n n kjøpsleder h a r uta rbeidet e n m a l som skal be nyttes til d ette fo rmålet.
2. Valg av a d m i n istrativ prosedyre
I n n kj ø p skal foregå ved b r u k av e n av følge n d e metoder:
� Å pen a n budskonku rra nse
� Begre n set a n b ud s ko n k u rra nse
� Ko n k u rra nse med fo r h a n d l ing
� Dire kte kjø p
� Ko n k u rra nse p reget d ia log og e l e ktro n is k a u ksjo n
3 . Utarbeidelse av ko n k u rra nsegru n n l ag
Ette r at a d m i n istrativ p rosedyre e r va lgt, b l i r neste tri n n å lage et ko n k u rra nsegr u n n lag. D e n n e vil
va riere avhe ngig av hvi l ke a n s kaffelser og stø rrelsen på a n s kaffe l sen e n ska l foreta . Lovve rket setter
klare p re m isser til hva fo respørse lsgru n n laget ska l i n n e h o l d e (gjelder a n s kaffe lser større e n n kr.
100.000).
Et ko n k u rra nsegru n n l a g ka n f e ks h a fø lgende oppbygn i ng :
S i d e 6 av 12
1.
Innledning
4.
Kvalifikasjonskrav til
leverandør
2.
Generelt o m anbudet
5.
2 . 1 Avta lens varighet
2.2 Anta l l l evera n dører
3.
Tildel i ngskriterier
6.
5.1 Opplisting av va lgte
2.3 Anbudsi n n h o l d
krite rier
2.5 Anbudså p n i ng
6 . 3 Beskrivelse av bed riften
2.6 Konfidensielt
7.
2 . 7 S u p p l e re n d e o p plys n i nger
2 . 8 Anbudet
6 . 4 H M S-erklæring
6.5
8.
P rod u kt b l a d e r
Sva r p å anbud o g a n b udsfrist
2 . 9 Språk
o.a. Vedlegg
2 . 10 Tidsfriste r
- I n n kjøpsvi l k å r
- P risskje m a e r
- H MS-skj e m a
2 . 1 1 Avvisni ngsgr u n n e r o g
fo rkastning
2 . 1 2 Statistikk
For a nskaffe lser over kr. 100.000 (eks. mva ) ska l man a l ltid be o m s katteattest og H MS- e rklæring.
4 . Utlysn i ng
Lov og forskrift om offe ntlige a n ska ffe lser gir regler for hvord a n m a n skal k u n ngjøre a n skaffe lser.
EØS-kunngjøring
Ved kjøp av va re r og tje n este r over kr. 1 . 6 50.000 (eks.mva ) skal a n b u d et k u n ngjøres i h e l e EØS-o mrådet.
Det e r uta rbeidet sta n d a rd iserte k u n ngjø ringsskjema er, som skal sendes til Doffi n . Se www.doffi n . n o .
Anskaffelsen s k a l også k u n ngj ø res p å kom m u n e n s n ettsider o g kan også k u n n gjøres i l o ka lavisen
(dersom d ette vu rd e re s som hensiktsmessig)
Ved bygg- og a n l eggsko ntra h e ringer skal a ns kaffe lser over NOK 4 1 m i l l e ks mva, skal a n b u d et
k u n ngjøres i hele EØS-o m rå d et.
Nasjonal kunngjøring
Ved kjøp av va rer og tje n este r over kr. 500.000, m e n lavere e n n EØS-ters ke l e n e ( 1,650 m i l l kr) skal
a ns kaffelsen kun ngjøres i Doffi n -d a tabasen. Det er utarbei det sta n d a rdiserte k u n ngj ø ri ngsskj e m a e r,
som skal sendes til Doffi n . n o . Anskaffe lsen skal også kun ngjøres på ko m m u ne n s n ettsider og kan også
k u n ngjøres i loka l avise n ( d e rsom d ette vurd e res som hensiktsmessig)
Ved a ns kaffe lser u n d e r k r. 100.000 gjelder Berg ko m mu ne s reglement for anskaffelser under kr.
1 00. 000,-. Følge nde gje l d e r:
�
�
�
Det skal tas ko nta kt med m i n st 3 levera n d ører
M u ntlig e l l e r skriftlig kontakt v u rd e res ift a nskaffelsens i n n h o l d og kompleksitet
A n n o n sering v u rd e re s ift a n s kaffelsens i n n hold og ko m p l e ksitet
Lov om offe ntlige a ns kaffelser a ngir e n re kke tidsfriste r fo r de e n ke lte i n n kj ø psmetodene. Disse er:
Side 7 av 1 2
Åpen
anbudskonkurranse
Begrenset
anbudskonkurranse
Konkurranse med
forhandling
Varekjøp, tjenestekjøp og bygg- og
anleggskontraheri nger
Mottagelse av anbud etter kunngjøring
(internettdokumenter)
Ved tidligere vei ledende kunngjøring
Utsendelse av anbudsgrunnlag etter at interesse for
deltagelse er mottatt (maksimu msfrist)
typer prosedyrer
29 dager
6 dager
6 dager før
Evt. utsendelse av til leggsopplysninger (etter forespørsel)
Mottagelse av henvendelser etter kunngjøring av
konkurranse med forhandl ing (minimumsfrist)
Kunngjøring av tildelt kontrakt (maksimumsfrist)
Hasteprosedyre
45dager
(40 dager)
Utsendelse av tilleggsopplysni nger ti l anbudsgrunnlaget
(etter forespørsel)
Mottagelse av henvendelser etter kunngjøring av begrenset
anbudskonkurranse (mimimumsfrist)
Mottagelse av anbud/ti lbud etter utsendelse av skriftlig
invitasjon (internettdokumenter)
V e d tidligere vei ledende kunngjøring
Evt. utsendelse av t i l leggsopplysninger (etter forespørsel)
A Ile
Vanlig
tidsfrist
anbudsfrist
30 dager
l O dager
40 dager
(35)
29 dager
l O dager
6 dager før
anbudsfrist
3 0 dager
4 dager før
anbudsfrist
l O dager
6 dager før
anbudsfrist
4 dager før
anbudsfrist
48 dager
Nasjonale k u n ngjøringer
Det e r i kke fastsatt friste r for s l i ke utlys n i nger, men det e r krav om « ri me l ighet ».
5. Eva l uering av t i l b u d og valg av l eve ra n d ø r
l n n kjøpslede r, saks b e h a n d l e r eve ntuelt i sama rbeid med e n bru kergru ppe vurd e rer i n n stil l i ngen basert
på o ppgitte kva l ifi kasj o n skrav og t i l d e l i ngskriterier. Det utarbeides e n sa k t i l a n b u d s n e m n d a med forslag
til vedta k. Avd e l i ngsleder skal god kj e n ne og signere i n n st i l l i nge n .
V a l g av levera ndør skal basere s e nten p å laveste pris e l l e r p å d et økonomisk mest fordelaktige tilbud.
Ti l d e l i ngskriteriene s ka l o p pgis i fo respørse lsgru n n laget. For a ns kaffelser u n d e r m e l l o m 500. 000 og EØS­
terske lve rd i 1,650 m i l l k r skal oppd ragsgive r o p pgi prioriteringen av t i l d e l i ngskriteriene hvis d e er
fastsatt på fo rhå n d .
F o r anskaffe l se r ove r 1,650 m i l l s k a l o p pd ragsgiver a ngi d e n relative ve kti nge n til hvert
tildeli ngskrite ri u m .
6. Kontrakts i n ngåe lse
Før ko ntra kt kan in ngås med va lgte leve ra n d ø r skal d et sendes ut b rev til t i l byde re n e hvor ko m m u nens
begru n n e lse fo r va l g av l evera nd ø r fremgår s a mt hvo rfor d e n e n ke lte tilbyd e r i kke b l e va lgt. Videre skal
d e levera n d øre r som i kke ble va lgt gis e n 10 d agers frist fo r å klage/be o m nærmere begru n n e lse på
ko m m u n e n s l evera n d ørvalg. Det e r a ltså e n karenstid fra vedta ket e r fattet til ko ntrakt ka n .
u n d e rtegn es.
N å r levera n d ø r e r va lgt, skal d et lages e n ko ntra kt på a n s kaffelsen s o m regu l e re r avta leforho ldet
mellom pa rte n e . I n n kjøpssjef har m a l e r for d ette .
7. KJØ P
Kj øp e l l e r best i l l i n g skj e r ette r d e rut i n e n e som e r avtalt med levera n d øre n o g som e r i tråd med
i n n kj ø psruti n e n e i B e rg Ko m m u n e . P l a n legg i n n kjøpene slik at a nta l l besti l l i nger begrenses. Husk at det
å best i l l e en va re koster penger.
Side 8 av 1 2
8. KO NTROLL
Kontroll av vare/tjeneste
D e n som mottar va ren, p l i kter å ko ntro l lere at va re n/tjenesten er mottatt/utført i ove re nste m melse
med bestillinge n . Feil/m a ngler m e ld e s til a n svarl ige, slik at re klamasjonen ka n rettes til leverandør
s kriftlig så snart d ette e r m u lig og utb eta l i ngen eve ntuelt sta nses.
M ottatt va re e l l e r tje neste bekreftes med sign atur på følgesed d e l (pa kkse d d e l , kjøreseddel, timeseddel
e l . l ) . Dette e r e n bekreftelse på m e ngde og kva l itet. Kvittert fø lgesed d e l a rkiveres m i d l e rtidig i påvente
av fa ktura.
Kontroll av avtalebetingelser
M otta ker e r den som best ka n kontro l l e re leverand ørens p restasjo n e r. Kontro l l s ka l fo retas når det
gj elder kva l itet, leveringsbet i nge lser, beta l i ngsbetinge lser, a ntall og pris. Ved m ista n ke om mislighold av
avtale, fe il betinge lser osv. skal d et o mgå e nde tas ko ntakt med leve ra ndøre n . Her må bestiller og
l evera ndør bli e n ige om kon kl u sj o n e n :
�
�
�
Evt. ma ngel i levera nsen settes som rest
Ved evt. ma ngel s ka l d et utstedes en kred itnota
Besti l l i nge n på det ma ngle n d e/ga l e produktet strykes
Kontroll av faktura
Attestasjonsa nsva rlige s ka l påse at d e n m ottatte fa ktu ra er i sa msva r med avt a l e n/besti l l i nge n . Faktura
skal prisko ntro l l e res, ette rregnes og konteres. Deretter sendes fa ktu ra e n til d e n som h a r
a nvisn i ngsmyndighet. Se ko m m u n e n s beste m m e lser o g ruti ner fo r atteste ring og a nvisni ng.
Kontroll av beta l i ng
Normalt skal beta l i n g til Berg ko m m u n e s kje etter 30 dage r + fri l eve rings m å n e d . Jfr.
« I n n kjøpsbetingelser for Berg kom m u n e" .
9. A N S KA F FE L S E R AV DATAUTSTYR OG DATAP ROG RAM M E R
F o r å kva l itetssikre a ns kaffe lser a v data utstyr o g dataprogra m m e r skal fø lge n d e rutiner etterleves:
l.
a l l best i l l i n g av d ata utstyr skal skje a v it-leder
2 . a l l best i l l i n g a ng å e n d e re pa rasjo n e r a v data utstyr skal s kj e gje n n o m it- leder
3 . a lt d ata utstyr ska l meldes it-leder for registrering
4 . ko m m u ne n s ka l b e nytte statens sta n d a rd for kontrakter fo r kjø p av d ata utstyr og
p rogra m va re o g i n ngåelse av ved l ikeholdsavta ler og bru ke rstøtte avtaler
5 . a l le ko ntra kte n e s ka l i n neholde kravs pesifikasjon utarbeidet av ko m m u ne n
6 . kontra ktsutka ste n e s k a l gje n n omgå s o g godkje n n e s a v i n n kjøpsleder og it-leder.
7 . l n n kjøpsleder og it-l e d e r ska l trekkes i n n i d e t forbere d e n d e ko ntra ktsa rbeidet
8. a ns kaffe lse av p rogra mvarer og d ata utstyr skal følge beste m me lsene i ko m m u n ens
i n n kj ø ps h å n d b o k
9 . ko ntra kte n s k a l u n d e rtegnes av avd e l ingsledere n som h a r a n sva ret for a nskaffelsen s a m m e n
m e d Rå d m a n ne n
10. H e l e i n n kjøpspro sess e n skal journa lføres i ephorte m e d samme saks n u m mer.
Side 9 av 1 2
N o rm a lt skal fø lge n d e d o ku m e nte r fo refi n nes i e p ho rte u n d e r samme s a ks n u m m e r:
Anbudsi n n byde lsen (enten produsere i e p h o rte e l l e r legge i n n fi l e n/d o k u m e ntet i e p h o rte)
2 . Anbudså p n i ngsp rotoko l l
3 . Referat fra fo rha nd l i n gs m øter, i n n ko m n e nye til bud fra tilbyd e r, e l l e r refe rat fra
avklarings m øter, e l l e r refe rat fra interne d røfti ngs møte r
4. Sak til a n b u d s n e m n d a (sa ksfra m legg)
5. Vedtatt sak av a n budsne m n d a . P rotokollen ska n nes.
6 . Skriv til tape n d e tilbyd ere
7 . Skriv til avta l e pa rtner
8 . U n d e rskrevet ko ntra kt (ska n nes) i n k l usiv til budet
9. Ferdig utfylt a ns kaffe l sesproto ko l l
10. Påfølge n d e ko rres ponda nse m e l l o m t i l byd e r og ko m m unen
l.
4. Reglement fo r kom m u n e n s a d m i n i strative A n b u d s n em n d :
De rsom d ette eta b l eres:
FORM Å L
Form å let med e n a d m i n istrativ a n b u d s n e m n d er å kva l itetssi kre at ko m m u n e n s a n skaffelser s kjer i
h e n hold til gje l d e n d e lov og fo rskrifte r om offentlige a nskaffelser og ko m m u n e n s reglement.
l.
SAM M E NS ETN I N G O G O P P N EV N I N G
Rå d m a n n e n o p p nevner m e d l e m m e r t i l ko m m u nens a n b u d s n e m n d s o m bestå r a v 3 med l e m m e r samt
va ra re prese nta nter.
2.
3 . ARBE IDSO M RÅ D E
N e m n d a s ka l holde seg o riente rt o m rege lve rket fo r offe ntlige a nskaffe lser. N e m n d a fatter vedta k o m
a nskaffelser/kj ø p a v va rer o g tje n este r p å vegne av råd m a n n e n i a l le saker over e n ve rd i p å kr. 100 .000
hvor ikke særski lte bestem melser e r lagt t i l a n net o rga n . N e m n d a ka n også fatte vedtak fo r a ns kaffe lser
som omfatter i n terko m m u n a lt s a m a rbeid .
4. S E KRETARIATS F U N KSJ O N
l n n kjøpsled e r iva reta r sekreta riatsfu n ksjo n e n . Bare avd e l i ngs ledere og i n n kjøpsleder k a n fre m m e saker
fo r a n budsne m nd a
5.
M ØTE R
N e m ndas leder i n n ka l l e r til m øter. E n avd e l i ngsleder som selv fre m m e r e n s a k fo r n e m nd a , k a n ikke delta
i be h a n d l i ngen av d e n n e saken.
U N D E RS K R I FT AV P R OTO KOLL O G KO NTRAKT
N e m n d a s leder u n d e rs kriver m øte p rotoko l l e n . Avd e l i ngsle d e r som h a r budsjetta n sva r fo r d e n e n ke lte sak
undertegn e r ko ntra kt p å ba kgru n n av a n budsne m n d a s vedtak. Kontra kti n ngåe l se s kj e r etter fastsatt
p rosedyre .
6.
Avta ler s o m ikke e r d i re kte avdeli ngsspesifi kke skal u n d e rtegnes av råd m a n n e n . l n n kjøpsleder se nder
m e l d ing til a n b udsd eltakerne o m n e m n d a s beslutninger i henhold til Forskrift o m offe ntlige a nskaffelse r §
13-3 og § 2 2-3. Kontra ktsi n ngåelse ka n først skj e etter at levera ndører h a r fått e n rimelig tid t i l å kl age
ove r bes l utn inge n .
7.
OFFE NTLIG H ET
Side 10 av 12
For a l l m e n n hete ns i n nsyn i t i l b u d og a n skaffelsesproto ko l l i n k l u siv sa k til a n b u d s n e m n d a gje l d e r
Offentlighetslove n .
Berg kom m u n e
A N S KAF F E LS E S P ROTO KOLL
A N S KA F F E L S E R : Over kr. 1 00 . 000
Avde l i n g :
Tlf.
Saksbe h a n d ler:
'
�
Produkt/tjeneste
Navn på ans kaffelsen :
Kontraktens
l
E n g a n g s kj ø p
varig het
Va ri g het:
Evt. anslått verd i
Ans kaffelsen e r koord i nert s l i k :
N B ! Alle anskaffelser over kr. 500. 000 (eks. mva) skal gj ø res i e t samarbeid med
rådmann
K-ravspesffiki
- -------Kravs,pe�ifjkasj o n
1
4
2
5
' 3
6
T i l.de]i n g.�1ktiterier
Laveste pris
�
�
---------------------
·
---�
�
Øko n omisk mest forde l a ktige
Prioritert re kkefølge
1
4
2
5
3
6
Valg av
>>>>-
·
Apen a n bud skon ku rranse
Begre nset a nbudskonkurranse
Kj ø p etter forhan d l i ng
Dire kte kj ø p
13
Begru n nelse for va lget:
Kunngjøring/forespørs
Alt. 1 : 'F ø l g e n d e leve ra n d ø re r e r foresp u rt
F i rma
Dato
1
2
3
Side 11 av 12
4
Alt 2: A n n o nseri ng i føl g e n d e m e d ia
Media
Dato
1
2
3
4
F rist for t i l b u d
Følgende l everte a n b u d i n n e n fristen i følg e a n b u ds protoko l l e n :
--------
u_
d
lb_
--------nnotiatte ti-
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
F i rma
Evt. verd i
Dato
---------------
Leverandør(er)/tilbud som ble tildelt oppdraget
F i rma
Begru n nelse
Leverandører/tilbud som i kke ble tildelt kontrakten
F i rm a
-·
'
'
Beg r u n nelse
N B ! Kopi av s kjemaet sendes kom m u nens lnnkj ø psleder!
Side 12
av
12
Sak 5/15
FSK-Sak 5/15
FELLES UTREDNINGSARBEID " MULIGHETSBILDE" KOMMUNEREFORMEN
Saksbehandler:
Bjørn Fredriksen
Arkivsaksnr. :
1 4/3 32
Arkiv: 034
Saksnr.:
Utvalg
Møtedato
20/ 1 4
Formannskapet
05. 06.20 1 4
3 4/ 1 4
Kommunestyret
1 7 . 06.20 1 4
46/ 1 4
Kommunestyret
2 1 . 1 1 . 20 1 4
5/ 1 5
Formannskapet
1 1 . 02.20 1 5
Innstilling:
•
Berg formannskap vedtar å delta i felles utredning av mulighetsbilde for å kunne hente ut
nødvendig informasjon i forhold til egne vedtatte utredningsaltemativer
•
Berg formannskap gir ordfører mandat til å representere Berg kommune i styringsgruppa for
utredningsprosjektet
•
Berg formannskap gir ordfører mandat til å benytte deler av tildelte skjønnsmidler til
utredning.
Skaland, 30.0 1 . 15
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 1 5
av 1 9
Sak 5/15
Bakgrunn :
Stortinget o g regj eringen har gitt kommunene i oppdrag å utrede o m sammenslåing av
kommuner/ny kommunestruktur kan være egnet til å gjøre kommunene bedre i stand til å løse de
utfordringene vi kj enner, og må regne med i fremtiden. I praksis har det vist seg vanskelig å finne god
metodikk for å gjennomføre dette utredningsoppdraget, både i hver enkelt kommune, og i samarbeid
mellom kommuner som vurderer sammenslåing. Regionrådet i Midt Troms har i flere møter drøftet
hvilken metodikk man kan ta i bruk for å utrede forskjellige vedtatte alternativer fra kommunene i
Midt Troms gjennom et felles arbeid. Bakgrunnen for dette er å rasjonalisere arbeidet samtidig som
alle kommuner får et godt grunnlag til det videre arbeidet og for endelige beslutninger.
Utredning:
Første trinn i utredningsprosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står
og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor.
Fylkesmannen i Troms har utarbeidet en mal for endelig rapport og bistår kommunene med en del
bakgrunnstall. Dette er tall som er tilgjengelig via offentlig statistikk, kostra og lignende.
Fylkesmannen vil også gi sin vurdering av hver enkelt kommune med bakgrunn i tall og den dialog
han har hatt med kommunene. I tillegg må hver kommune selv gjøre en egenvurdering som sier
noe om hvordan vi selv opplever kvalitet, kapasitet og tilgj engelighet på egne tj enester. Noe
som igjen skal kvalitetssikres av fylkesmannen. Dette arbeidet kalles Statusbilde, tidligere
også omtalt som O-alternativet.
Fylkesmannen skal ha ferdig sin del i løpet av februar og vi har da frem til vår 20 1 5 med å
ferdigstille totalen på kommunalt nivå. Berg bør ha en ambisj on om å legge frem til
behandling i styringsgruppa samt politiske fora innen utgangen av april.
Malen ligger vedlagt og beskriver de forhold som skal utredes i Statusbildet. Et meget
omfattende arbeide.
Dette temaet bør også tas med og evalueres inn mot folkehøringer/møter og tilsvarende for
næringslivet.
Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot
kommunene. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne
ivareta sine fire roller som tj enesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk
arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse.
Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte
kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i
dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur.
Side 1 6 av 1 9
Sak 5/15
Kriterier rettet mot kommunene er som følger:
l.
Tilstrekkelig kapasitet
2.
Relevant kompetanse
3.
Tilstrekkelig distanse
4.
Effektiv tj enesteproduksjon
5.
Økonomisk soliditet
6.
Valgfrihet
7.
Funksj onelle samfunnsutviklingsområder
8.
Høy politisk deltakelse
9.
Lokal politisk styring
1 0 . Lokal identitet
I tillegg har staten følgende kriterier.
l.
Bred oppgaveportefølj e
2.
Statlig rammestyring.
Side 1 7 av 1 9
Sak 5/15
Neste fase, og delvis parallelt, i utredningsarbeidet handler om å utarbeide oversikt over
konsekvenser ved en eventuell endret kommunestruktur med nye kommuner. Hver kommune i
Midt-Troms har vedtatt hvilke kommuner de ønsker å utrede sammen med. De 8 kommunene
har vedtatt å utrede flere forskj ellige alternativer. Dette har regionrådet tatt tak i for å se på
hvordan man kan planlegge og gj ennomføre dette arbeidet på en rasj onell og hensiktsmessig
måte slik at alle kommunene får utredet de alternativ som respektive kommunestyrer har
vedtatt.
Administrativt råd (rådmennene i Midt Troms) har drøftet mulig metodikk og foreslått en
metode for gjennomføring av felles utredning som ivaretar alle 8 kommuner sine vedtak om
utredning. Dette ble presentert i regionrådets møte 20. j anuar. Se vedlagte presentasj on.
Midt-Troms regionråd behandlet dette som sak 0 1 1 1 5 i sitt møte 20.0 1 . 1 5 og gjorde følgende vedtak:
l . Midt-Troms regionråd takker ARforframlegget vedrørende organisering og
framdrift av etfelles utredningsarbeid.
2. En utredning av hovedalternativet på åtte kommuner gir en metode slik at den enkelte
kommune, eller grupper av kommuner, kan avlede de øvrige utredningsalternativer i
tråd med det enkelte kommunestyrets vedtak. Dersom Lavangen og Salangen ønsker
å bidra i utredninga, åpnes detfor dette.
3 . Tidslinjen for hovedaktiviteter og utredning vedtas.. Det tas sikte på at arbeidet
ferdigstilles slik at utredninga kan behandles av sittende kommunestyrer.
4. Det enkelte kommunestyre, som eier av prosjektet, anbefales å gi regionrådetfullmakt
til å være styringsgruppe for utredningsarbeidet. Kommunestyrene anmodes om å
bevilge midler til prosjektet av den potten som Fylkesmannen har tildelt til utredning.
5.
Utredningsoppdraget utlyses på Doffin i tråd med skissene fra AR.
6. Målselv kommune anmodes om å være ansvarligfor regnskapsføringfor prosjektet.
7. Arbeidsgrupperfor utredninga oppnevnes etter temainndeling, i tråd med AR 's skisse.
S o m det fra m ko m m e r i vedta ket, ø nsker m a n å i nvitere Lava n g e n o g S a l a ngen t i l å delta d e rs o m d e
ø nsker, dette m e d b a kg r u n n i a t t o ko m m u ne r h a r vedtatt utre d n i ng m e d d isse ko m m u ne r. E n s l i k
de lta kelse vil fordre vedta k i resp e ktive kom m u n estyre r og e n avta l e o m sa m a rbeid o g fi n a n si e ri ng.
Alle kommunene i Troms har mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen som skal brukes til
utredningsarbeide. Hver enkelt kommune må vedta å stille sin del av finansiering av felles
utredningsarbeid.
På bakgrunn av den korte tiden man har til rådighet for å gjennomføre dette arbeidet, går man
i gang med å utarbeide anbudsgrunnlag med en forutsetning om finansiering. Det vil si at for
at dette skal være mulig må hver kommune vedta å stille sin del av finansieringen. Anbudet er
lagt ut på Doffin i uke 5 og har en tilbudsfrist til 2 2 februar.
Side 1 8 av 1 9
Sak 5/15
Vurdering:
Alle kommunene i Midt Troms har gj ort forskj ellige vedtak om hvem man ønsker å utrede
sammenslåing med. Dette medfører et utfordrende arbeid for å komme i mål med
utredningsarbeidet til en tidsfrist som gir kommunestyrene tilstrekkelig til å drøfte resultater,
muligheter og begrensinger. Kommunene skal også ha tid til å høre innbyggerne, slik at
innbyggernes interesser blir ivaretatt. Med dette som bakgrunn mener rådmannen at det vil
være hensiktsmessig og rasj onelt med et interkommunalt arbeid på dette området. Det vil
fortsatt kjøres separate prosesser i hver enkelt kommune og det vil fortsatt være
kommunestyret i hver enkelt kommune som skal fatte beslutninger.
Kommunestyret kan gi mandat til ordfører om å representere kommunen i en styringsgruppe
for selve utredningsarbeidet. Kommunestyret kan også gi ordfører mandat til å disponere deler
av tildelte skj ønnsmidler til den felles utredningen.
Skaland, 3 0 .0 1 . 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 1 9 av 1 9
Statusbilde for Berg
kommune
Analysemal for arbeidet med kommunereformen
Fylkesmannen i Troms
Innhold
Forord ...................................................................................................................................................... 4
Sammendrag ........................................................................................................................................... 6
1
2
3
Demografiske og sosioøkonomiske forhold .................................................................................... 7
1.1
Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040 ................................................... 7
1.2
Befolkningssammensetning 1990-2040 .................................................................................. 9
1.3
Bosettingsmønster internt i kommunen ............................................................................... 11
1.4
Flyttemønster ........................................................................................................................ 11
1.5
Levekår .................................................................................................................................. 12
1.6
Avstander og kommunikasjoner ........................................................................................... 13
Kommuneøkonomi ........................................................................................................................ 15
2.1
Økonomisk status og utvikling .............................................................................................. 15
2.2
Enhetskostnader innenfor tjenestene................................................................................... 21
2.3
Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter ...................................................................................... 22
Kommunens rolle som tjenesteyter .............................................................................................. 26
3.1
Kommunens organisering...................................................................................................... 26
3.1.1
Organisasjonskart .......................................................................................................... 26
3.1.2
Interkommunalt samarbeid........................................................................................... 26
3.1.3
Tverrsektorielt samarbeid i kommunen ........................................................................ 27
3.2
Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring .............................................................. 27
3.3
Barnehage.............................................................................................................................. 28
3.4
Grunnskole ............................................................................................................................ 29
3.5
Barnevern .............................................................................................................................. 32
3.6
Sosiale tjenester i Nav ........................................................................................................... 33
3.7
Pleie og omsorg og kommunehelse ...................................................................................... 33
3.7.1
Pleie- og omsorgstjenesten ........................................................................................... 33
3.7.2
Kommunehelse .............................................................................................................. 35
3.7.2.1
Fastlege- og legevaktordning .................................................................................... 35
3.7.2.2
Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste .................................................. 35
3.7.2.3
Psykisk helsearbeid og rusarbeid .............................................................................. 35
2
3.7.3
Samhandlingsreformen ................................................................................................. 36
3.8
Landbruk ................................................................................................................................ 36
3.9
Tekniske tjenester ................................................................................................................. 37
3.10
Kultur og kirke ....................................................................................................................... 39
4
Kommunens rolle som myndighetsutøver .................................................................................... 40
5
Kommunens rolle som samfunnsutvikler ...................................................................................... 41
6
Kommunen som demokratisk arena ............................................................................................. 45
7
Oppsummering av kommunens analyse ....................................................................................... 48
8
Kilder.............................................................................................................................................. 49
Vedlegg .................................................................................................................................................. 50
Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur........................................................ 50
Vedlegg 2: Oversikt over figurer og tabeller ..................................................................................... 54
3
Forord
Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015.
Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et
lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at
kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til
demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn.
Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende:
1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og
likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i
kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.
2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal
bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av
landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring,
miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at
kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og
næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og
utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer
effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til
kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for
interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i
henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få
større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.
Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål.
Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå
slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt
gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen.
Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot
kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en
4
kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver,
samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar
samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som
grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig
kommunestruktur.
Kriterier rettet mot kommunene er som følger:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Tilstrekkelig kapasitet
Relevant kompetanse
Tilstrekkelig distanse
Effektiv tjenesteproduksjon
Økonomisk soliditet
Valgfrihet
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Høy politisk deltakelse
Lokal politisk styring
Lokal identitet
Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over
hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som
kommunen står overfor.
I denne sammenheng har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan
lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter og viktigste utfordringer
innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta.
Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder
demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver,
samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene.
Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den
enkelte kommune. I tillegg til ovennevnte mal og statistikker vil Fylkesmannen bidra med en kort
vurdering av vårt syn på kommunen innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene.
Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et tilbud om bistand til kommunenes
utredningsarbeid. Kommunene står fritt til å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i
sitt arbeid.
Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunes egne styringsdokumenter,
planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold vil gi kommunen et godt
grunnlag for grundige analyser og vurderinger av kommunens ståsted.
Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av malen og statistikk. Det vil bli vurdert å avholde samlinger
for medarbeidere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker
det eller dersom vi ser at det er behov for dette.
5
Skrift merket med rødt er statistikk eller vurderinger som Fylkesmannen har lagt eller vil legge inn i
dokumentet. Tekst i vanlig svart skrift er spørsmål og problemstillinger som kommunen bør ta stilling
til i statusanalysen.
Sammendrag
Oppsummering av rapportens hovedkonklusjoner.
6
1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold
1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040
Figur 1 viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling
frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM).
Figur 1: Folketallsutvikling 1990-2014 (3. kv.) og prognose frem til 2040
Berg
Troms
Landet
Midt-Troms
1990-2014 2010-2014
-25,9 %
11,3 %
21,8 %
-4,8 %
2014-2020
-2,1 %
4,2 %
6,1 %
1,9 %
1,7 %
3,8 %
5,7 %
3,0 %
2014-2040
-3,7 %
12,8 %
22,6 %
10,4 %
Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling
fremover i tid.
Berg
Troms
Landet
Midt-Troms
1990-2014 2010-2014
-25,9 %
11,3 %
21,8 %
-4,8 %
2014-2020
-2,1 %
4,2 %
6,1 %
1,9 %
1,7 %
3,8 %
5,7 %
3,0 %
2014-2040
-3,7 %
12,8 %
22,6 %
10,4 %
Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet
7
Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring
Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 19982014.
1 145
Innbyggere pr 1.1.1998
-110
Fødselsoverskudd/-underskudd 1998-2014 (3. kv.)
115
Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 1998-2014 (3. kv.)
-236
Netto innenlandsk flytting 1998-2014 (3. kv.)
Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014
914
Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk
907
-238
Endring i folketallet
7
Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB)
Tabell 2: Befolkningsendringer 1998-2014
Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 20092014.
Innbyggere pr 1.1.2009
942
Fødselsoverskudd/-underskudd 2009-2014 (3. kv.)
-30
65
Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 2009-2014 (3. kv.)
Netto innenlandsk flytting 2009-2014 (3. kv.)
-70
Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014
907
Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk
907
Endring i folketallet
-35
Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB)
-
Tabell 3: Befolkningsendringer 2009-2014
Figur 2 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og
innvandring i perioden 1998-2014.
8
Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 1998-2014
1.2 Befolkningssammensetning 1990-2040
Figur 3 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020,
2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger.
Figur 3: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – absolutte tall
Figur 4 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling.
9
Figur 4: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – prosentvis fordeling
Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år
Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til 2040.
10
Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år
1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen
Kommunen er delt inn i 9 grunnkretser som til sammen utgjør ett delområde
Tabell 4 viser befolkningsutvikling i tettstedene Skaland og Senjehopen (iht. SSBs statistikk) og resten
av kommunen fra 2000 til 2014.
Skaland
Senjehopen
Resten av kommunen
Hele kommunen
2000
233
382
496
1111
2005
236
343
435
1014
2010
187
319
420
926
2014
204
334
380
918
Endring 2000-2014
-29
-12,4 %
-48
-12,6 %
-116
-23,4 %
-193
-17,4 %
Endring 2010-2014
17
9,1 %
15
4,7 %
-40
-9,5 %
-8
-0,9 %
Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen
1.4 Flyttemønster
Tabellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden 2000-2013, både totalt og
internt i regionen.
11
Totalt for årene 2000-2013
Kommune
Bardu
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Endring i
Innflytting Utflytting Nettoinnflytting folketallet Innflytting
3 534
4 296
-762
92
480
5 492
6 750
-1 258
-392
771
2 275
2 395
-120
166
1 043
623
703
-80
-169
118
1 030
1 281
-251
-179
405
559
820
-261
-293
167
562
770
-208
-199
182
Lenvik
SUM
6 001
20 076
7 302
24 317
-1 301
-4 241
525
-449
Internt i regionen for årene 2000-2013
Andel av total
innflytting som er
fra kommuner i
Utflytting Nettoinnflytting regionen
403
77
14 %
975
-204
14 %
872
171
46 %
172
-54
19 %
495
-90
39 %
286
-119
30 %
310
-128
32 %
1 874
5 040
1 527
5 040
347
0
Andel av total
utflytting som er
til kommuner i
regionen
9%
14 %
36 %
24 %
39 %
35 %
40 %
31 %
25 %
21 %
21 %
Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen
Tabellen viser at det har vært netto utflytting fra kommunen i årene 2000-2013 sett under ett.
Dersom en ser på regionen internt har det også vært netto utflytting fra Berg kommune. 32 % av all
innflytting er fra andre kommuner i regionen, mens 40 % av all utflytting har vært til andre
kommuner i regionen.
1.5 Levekår
Tabellen under visse ulike levekårsindikatorer i kommunen.
Andel enslige
forsørgere med
Andel skilte og stønad fra
separerte 16-66 år folketrygden
Berg
Troms
Landet
Midt-Troms
9,8 %
10,1 %
11,0 %
10,1 %
2,1 %
2,0 %
1,7 %
2,0 %
Andel uførepensjonister 16-66 år
16,1 %
9,5 %
8,8 %
14,9 %
Andel enslige
innbyggere 80 Andel innvandrerår og over
befolkning
600,0 %
68,5 %
65,8 %
66,7 %
Andel
innvandrerbefolkning 016 år
15,5 %
9,2 %
14,9 %
7,3 %
23,8 %
7,9 %
14,6 %
7,4 %
Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013
Tabellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne 16-66 år som har hhv.
utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå.
Grunnskolenivå
Berg
Troms
Landet
Midt-Troms
45,2
31,2
27,9
34,5
Videregående
skolenivå
Universitets- og
høgskolenivå (kort og
lang)
41,1
39,8
41,7
43,8
13,8
29,0
30,4
21,7
Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere 16-66 år)
12
Folkehelseprofil: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil
1.6 Avstander og kommunikasjoner
Nedenfor vises gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter.
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet uten Oslo
Reisetid til
kommunesenteret (min.)
6,5
21,2
7,4
8,5
7,6
9,3
12,3
16,9
7,5
3,3
5,8
4,9
14,0
4,3
5,2
17,3
23,7
10,6
11,9
15,1
36,4
16,9
12,6
17,5
9,4
9,0
19,7
10,0
7,3
Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter
Tabellen under viser reisetid i minutter mellom kommunesentrene i kommunene i regionen.
13
Kommune
Bardu
Målselv
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Sørreisa
39
Bardu
39
49
60
92
134
132
71
35
66
60
102
100
39
Dyrøy
49
35
31
44
86
83
22
Tranøy
60
66
31
74
116
114
53
Torsken
92
60
44
74
Berg
134
102
86
116
58
58
56
22
42
64
Lenvik
132
100
83
114
56
42
71
39
22
53
22
64
62
62
Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no)
14
2 Kommuneøkonomi
2.1 Økonomisk status og utvikling
Inntekter 2013


Brutto driftsinntekter 2013 er 105,6 mill. kr.
Frie inntekter 2013 er 62,5mill. kr.
Berg kommune har som de andre Troms-kommunene et høyere inntektsnivå pr innbygger enn
landsgjennomsnittet. Kommunens frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og
evt. inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er 21,0 % høyere
enn landsgjennomsnittet, selv når en ser bort fra de ekstra overføringene kommunene får som følge
av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 29,4 % høyere enn landsgjennomsnittet).
Tabellen under viser prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i 2013.
Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013
Inntekter
Berg
Landet uten Oslo
Troms
Midt-Troms
Brukerbetalinger
5,7 %
3,9 %
4,2 %
5,2 %
Andre salgs- og leieinntekter
8,8 %
10,4 %
10,4 %
11,2 %
Overføringer med krav til
motytelse
10,6 %
13,6 %
15,6 %
17,7 %
Rammetilskudd
41,0 %
32,8 %
36,7 %
37,8 %
Andre statlige overføringer
11,1 %
2,9 %
3,7 %
2,9 %
1,0 %
0,5 %
0,3 %
0,2 %
18,2 %
32,7 %
26,2 %
22,0 %
3,4 %
2,8 %
2,8 %
2,5 %
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER
0,2 %
0,4 %
0,2 %
0,6 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013
15
Figur 6 viser skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av landsgjennomsnittet.
Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014
Berg kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 78,3 % av
landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 94,1 %
av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter
inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet.
Utgifter 2013– fordeling pr sektor
Figur 7 viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i 2013.
Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013
16
Økonomisk soliditet – netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond
I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i % av
brutto driftsinntekter. For årene 2009-2013 er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern
(dvs. inkl. kommunale foretak og IKS), mens evt. tall for 2014-2018 er hentet fra kommunens
budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen».
Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen.
Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013
Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske
situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av
investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske
handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto
driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014
som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet.
Figur 9 viser utvikling i netto lånegjeld.
Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013
17
I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg
gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og
ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger.
I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke
mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld
for årene 2014-2018 ikke tar hensyn til dette.
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og
sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden.
Figur 10 viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter.
Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013
Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og
investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om
hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift.
Tabellen under viser pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter.
Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter
2009
Berg
Landet uten Oslo
Troms
Midt-Troms
2010
127,5 %
94,7 %
98,7 %
98,6 %
2011
134,9 %
98,2 %
103,0 %
100,5 %
2012
122,1 %
106,6 %
112,0 %
116,6 %
125,3 %
108,9 %
116,6 %
121,6 %
2013
120,8 %
113,9 %
122,2 %
126,7 %
Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter
Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del
av kommunens langsiktige gjeld.
18
Neste tabell viser premieavvik i % av brutto driftsinntekter.
Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter
2009
Berg
Landet uten Oslo
Troms
Midt-Troms
2010
-0,2 %
4,7 %
3,9 %
5,7 %
2011
2,7 %
5,3 %
4,5 %
5,3 %
2012
3,2 %
5,3 %
3,9 %
5,7 %
2013
1,8 %
6,8 %
6,5 %
6,4 %
1,1 %
6,0 %
6,3 %
6,4 %
Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter
Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete
pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes
inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste
15/10/7 årene.
Tabell 13 viser kommunenes garantiansvar pr. utgangen av 2013.
Garantiansvar pr.
Kommune
31.12.2013
Herav IKS
Tromsø
330 512 270
Harstad
113 049 637
3 992 219
Kvæfjord
10 879 130
1 667 192
Skånland
12 093 150
587 091
Ibestad
28 959 404
587 090
Gratangen
Lavangen
628 750
Bardu
27 151 279
Salangen
15 545 431
Målselv
67 213 308
17 965 617
Sørreisa
16 613 591
9 636 025
Dyrøy
8 360 482
3 945 960
Tranøy
5 976 490
5 395 523
Torsken
4 832 620
3 915 960
Berg
22 214 880
3 371 727
Lenvik
72 106 832
27 408 011
Balsfjord
22 028 000
Karlsøy
Lyngen
3 584 875
Storfjord
7 623 697
1 912 500
Gáivuotna Kåfjord
5 492 717
Skjervøy
15 303 558
Nordreisa
79 982 088
Kvænangen
198 330
Troms
870 350 519
80 384 915
Garantiansvar i %
av brutto
driftsinntekter
6,7 %
6,1 %
2,9 %
4,9 %
17,8 %
0,0 %
0,6 %
7,3 %
5,9 %
11,4 %
6,1 %
6,2 %
3,6 %
4,4 %
21,0 %
6,9 %
4,9 %
0,0 %
1,3 %
3,9 %
2,5 %
6,0 %
18,4 %
0,1 %
6,7 %
Tabell 13: Garantiansvar pr 31.12.2013
19
Hvordan er kommunens investeringsbehov og investeringsevne i årene fremover?
I hvilken grad gir kommunens økonomiplan svar de på de økonomiske utfordringene fremover i tid?
Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status
20
2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet u/ Oslo
Tromsø og omegn
Sør-Troms
Midt-Troms
Nord-Troms
Brutto
driftsutgifter pr
barn i kommunal
barnehage, 2013
154 923
177 673
149 260
170 680
166 657
132 364
165 339
178 093
171 154
194 684
188 887
168 702
135 693
168 046
151 902
135 595
187 281
195 821
168 337
156 621
177 114
178 730
Brutto
driftsutgifter
til
grunnskolesek
tor pr .elev,
2013
110 012
172 748
115 220
110 427
108 427
152 594
133 000
154 071
154 430
157 818
127 298
121 670
115 938
103 120
143 233
134 630
189 872
185 500
108 373
134 326
159 560
150 213
Brutto
driftsutgifter pr.
sosialhjelpsmot
taker, i kroner,
2013
68 830
46 429
45 741
91 270
64 893
49 698
42 297
31 488
57 286
49 486
83 277
64 116
73 510
36 132
66 321
41 962
48 333
58 361
89 483
50 977
36 075
68 934
Brutto
driftsutgifter
per barn med
undersøkelse/ti
ltak, 2013
40 977
135 714
125 650
48 986
55 442
49 620
53 432
2 222
68 100
643
44 846
15 474
38 932
28 451
27 714
37 750
83 286
17 731
31 448
23 605
37 306
42 707
158 839
172 436
182 609
142 634
205 953
166 530
163 400
169 894
164 822
163 053
165 294
133 183
167 265
129 457
139 170
170 725
118 431
107 996
113 375
118 985
117 193
145 047
81 950
52 371
29 461
41 023
29 020
70 559
83 696
85 527
59 926
68 974
45 216
76 353
31 860
21 857
49 050
42 539
41 099
45 928
43 090
34 146
45 152
Brutto driftsutgifter
pr mottaker av
hjemmetjenester,
2013
439 814
164 463
244 111
258 442
239 564
564 607
189 900
122 892
222 269
178 106
137 213
247 921
175 182
301 144
167 242
250 607
116 041
183 435
213 253
199 973
182 113
246 318
Brutto
driftsutgifte
r pr
kommunal
plass i
institusjon,
708 906
1 260 944
954 500
1 040 273
1 027 991
933 317
839 720
1 130 438
881 318
738 800
1 106 659
828 929
1 009 493
1 091 276
848 080
981 231
763 030
756 950
920 057
879 535
1 232 846
998 346
Brutto
driftsutgifte
r pr.
innbygger,
kommuneh
else
4 131
4 098
3 978
2 186
2 514
4 098
3 720
5 100
5 473
6 312
6 964
5 808
4 703
5 266
4 254
5 384
5 502
4 679
5 542
3 745
4 970
7 499
253 042
192 376
193 543
225 475
227 422
237 920
223 081
246 145
265 307
197 305
221 850
1 103 444
1 078 167
892 194
889 000
1 000 074
981 781
977 884
1 023 638
967 247
946 775
967 640
4 354
4 554
4 024
3 529
7 957
3 394
2 740
2 377
3 250
5 428
4 933
Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms
Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms
Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013
Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis
målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker,
dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter).
Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som
tjenesteyter.
21
2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter
Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter
22
Tabellene på de neste sidene viser variasjon i gebyr for ulike tjenester i kommunene i Troms samt
Lødingen, Tjeldsund og Evenes.
Foreldrebetaling barnehage, 2013 (Rapporteringsår + 1)
Kostpenger per
måned 100 %
Månedssats fulltidsopphold
1851 Lødingen
2 330
300
1852 Tjeldsund
2 405
200
1853 Evenes
2 208
197
Foreldrebetaling SFO, 2013
Ukentlig
Ukentlig
oppholdstid 20 oppholdstid 10
timer (kr/mnd) timer (kr/mnd)
1851 Lødingen
1 857
400
1852 Tjeldsund
..
782
1853 Evenes
2 351
1 800
1902 Tromsø
1903 Harstad
1911 Kvæfjord
1913 Skånland
1917 Ibestad
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1922 Bardu
1923 Salangen
1924 Målselv
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg
1931 Lenvik
1933 Balsfjord
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Omasvuotna
Storfjord Omasvuonon
2 405
2 405
2 180
2 405
2 405
2 052
1 921
2 405
2 405
2 405
2 405
2 405
2 405
2 405
1 750
2 405
2 405
2 405
2 330
250
246
225
170
200
278
258
284
400
250
125
310
273
250
250
270
320
300
303
2 467
2 249
1 945
1 900
..
2 185
1 522
1 774
1 965
1 873
2 330
..
1 680
..
1 200
2 275
2 282
1 635
1 917
1 615
1 239
705
1 270
542
1 120
787
769
1 180
1 204
1 600
1 000
840
1 160
800
1 560
1 663
845
1 052
2 105
300
1902 Tromsø
1903 Harstad
1911 Kvæfjord
1913 Skånland
1917 Ibestad
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1922 Bardu
1923 Salangen
1924 Målselv
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg
1931 Lenvik
1933 Balsfjord
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Omasvuotna
Storfjord Omasvuonon
1 776
888
1940 Gáivuotna Kåfjord
1941 Skjervøy
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen
2 330
2 405
2 330
2 330
300
300
253
220
1940 Gáivuotna Kåfjord
1941 Skjervøy
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen
1 617
1 770
1 712
1 172
764
570
1 081
686
Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO
23
Abonnementspris, ved
skattbar inntekt under
2 G, i kroner per mnd
1851 Lødingen
175
1852 Tjeldsund
165
1853 Evenes
172
1902 Tromsø
..
1903 Harstad
175
1911 Kvæfjord
175
1913 Skånland
..
1917 Ibestad
165
1919 Gratangen
165
1920 Lavangen
175
1922 Bardu
..
1923 Salangen
175
1924 Målselv
175
1925 Sørreisa
175
1926 Dyrøy
175
1927 Tranøy
155
1928 Torsken
175
1929 Berg
175
1931 Lenvik
175
1933 Balsfjord
..
1936 Karlsøy
175
1938 Lyngen
175
1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon
175
1940 Gáivuotna Kåfjord
..
1941 Skjervøy
175
1942 Nordreisa
175
1943 Kvænangen
170
Brukerbetaling pleie og omsorgstjenester (praktisk bistand) 2013
Abonnementspris,
Abonnementspris,
ved skattbar inntekt Abonnementspris, ved
Abonnementspris, ved ved skattbar
Timepris, ved
Timepris, ved
Timepris, ved
Timepris, ved
2 - 3 G, i kroner per skattbar inntekt 3 - 4 G, i
skattbar inntekt 4 - 5 G, inntekt over 5 G, i skattbar inntekt
skattbar inntekt 2 - skattbar inntekt 3 - skattbar inntekt 4 mnd
kroner per mnd
i kroner per mnd
kroner per mnd
under 2 G, i kroner 3 G, i kroner
4 G, i kroner
5 G, i kroner
662
1 324
1 997
1 997
..
..
..
..
216
433
691
691
..
..
..
..
589
882
980
1 453
..
..
..
..
..
..
..
..
175
373
373
373
432
864
1 383
1 383
..
..
..
..
286
333
446
547
..
..
..
..
..
..
..
..
67
73
147
147
..
..
..
..
..
98
138
163
650
983
1 361
175
..
..
..
..
..
..
..
..
..
112
134
160
..
..
..
..
59
118
142
164
600
935
1 260
2 044
175
190
190
190
500
825
1 025
1 425
175
175
175
175
814
1 375
1 875
2 371
..
..
..
..
550
700
1 100
1 500
..
..
..
..
680
1 080
1 415
1 770
..
200
200
200
600
900
1 500
1 800
..
..
..
..
514
808
1 101
1 469
..
80
92
109
630
840
1 050
1 680
..
210
210
210
..
..
..
..
175
207
207
207
545
745
945
1 245
..
..
..
..
514
856
1 220
1 712
175
175
175
175
715
1 176
1 250
2 090
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
155
155
210
607
1 011
1 416
2 023
..
203
203
203
..
..
..
..
..
115
150
185
Timepris, ved
skattbar
inntekt over 5
G, i kroner
..
..
..
373
..
..
212
178
..
186
198
190
175
..
..
200
..
109
210
207
..
175
..
..
260
203
220
Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013
Årsgebyr for
avfallstjenesten
1851 Lødingen
1852 Tjeldsund
1853 Evenes
1902 Tromsø
1903 Harstad
1911 Kvæfjord
1913 Skånland
1917 Ibestad
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1922 Bardu
1923 Salangen
1924 Målselv
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg
1931 Lenvik
1933 Balsfjord
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon
1940 Gáivuotna Kåfjord
1941 Skjervøy
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen
Års- og engangsgebyr for vann- avløp og renovasjon, 2013 (gjelder rapporteringsåret+1)
Årsgebyr for
Tilknytningsgebyr Stipulert årsgebyr
Tilknytningsgebyr
septiktømming
Årsgebyr for feiing og tilsyn Stipulert årsgebyr avløp avløp - én sats
vann
vann - én sats
2 485
..
460
2 140
8 000
3 440
8 000
2 958
960
614
2 420
3 007
3 201
2 886
4 105
1 486
674
2 720
12 000
3 542
12 000
3 500
1 400
322
2 486
1
2 035
1
2 769
1 383
419
2 846
1 889
3 046
2 080
3 759
826
600
3 094
3 094
2 271
2 939
3 400
750
600
2 152
5 000
4 460
11 000
..
..
..
..
..
..
..
2 884
757
529
3 506
3 720
5 851
3 720
3 040
1 351
605
1 488
7 105
4 356
10 984
2 699
1 698
630
1 740
4 320
2 840
4 320
3 754
780
625
4 222
11 209
4 889
11 337
2 516
1 650
200
2 688
..
2 408
..
3 705
1 350
430
2 800
6 624
3 492
5 472
3 517
1 154
269
3 366
8 160
5 307
8 160
3 150
935
700
4 910
8 500
4 310
8 500
3 619
1 730
359
1 954
6 600
4 217
6 600
2 885
560
190
4 008
5 000
4 070
5 000
3 364
967
373
2 834
9 583
2 864
5 080
3 530
1 207
421
3 430
..
3 183
..
3 676
1 570
546
2 495
2 136
3 988
3 128
3 067
788
475
3 080
6 268
2 860
6 000
3 067
788
443
5 641
15 036
4 489
14 214
3 067
1 565
330
5 966
2 916
4 691
5 285
3 067
1 565
400
1 920
6 000
1 940
2 400
3 066
1 566
414
5 384
6 400
4 622
5 520
3 067
1 565
368
4 494
14 763
3 382
11 124
Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon, 2013
24
Saksbehandlingsgebyrer 2013
Saksbeh.gebyret for
Saksbeh.gebyr, privat oppføring av
reg.plan, boligformål. enebolig, jf. PBL-08
jf. PBL-08 § 33-1
§20-1 a
1851 Lødingen
..
..
1852 Tjeldsund
35 300
11 778
1853 Evenes
35 100
12 190
1902 Tromsø
147 000
16 250
1903 Harstad
50 100
16 079
1911 Kvæfjord
14 742
1913 Skånland
60 000
9 840
1917 Ibestad
..
4 892
1919 Gratangen
6 619
4 730
1920 Lavangen
3 448
5 182
1922 Bardu
12 000
5 200
1923 Salangen
3 453
4 089
1924 Målselv
37 171
8 159
1925 Sørreisa
14 490
5 165
1926 Dyrøy
45 000
3 416
1927 Tranøy
30 000
3 000
1928 Torsken
6 316
1 844
1929 Berg
30 000
..
1931 Lenvik
52 750
9 900
1933 Balsfjord
25 000
10 000
1936 Karlsøy
..
6 200
1938 Lyngen
..
957
1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon
5 676
1940 Gáivuotna Kåfjord
12 000
4 000
1941 Skjervøy
13 000
10 730
1942 Nordreisa
17 250
7 125
1943 Kvænangen
17 325
4 271
Standardgebyr for
oppmålingsforetning for
areal tilsvarende en
boligtomt 750 m2
..
15 597
16 143
20 920
14 814
21 000
15 120
15 600
10 716
10 768
11 915
11 252
11 440
11 828
15 939
7 500
15 372
..
11 150
13 000
17 500
9 250
8 502
11 375
9 650
11 766
..
Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer 2013
25
3 Kommunens rolle som tjenesteyter
Regjeringens kriterier:
Samfunnsmessige hensyn
 Kvalitet i tjenestene
 Effektiv bruk av samfunnets ressurser
 Likeverdighet
Kriterier
 Tilstrekkelig kapasitet
 Relevant kompetanse
 Effektiv tjenesteproduksjon
 Økonomisk soliditet
 Valgfrihet
3.1 Kommunens organisering



3.1.2


Organisasjonskart
Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike
tjenestene.
Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver
tjeneste)
Samisk forvaltningsområde
Interkommunalt samarbeid
Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i.
Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på
tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom
vertskommune og de(n) andre kommunen(e)
Type samarbeid
Tjeneste (interkommunalt
samarbeid eller
vertskommunesamarbeid)
Samarbeidskommuner
Ansvarlig leverandør
(kommune/selskap)
Kommune 2
3.1.1
Hvordan er kommunen organisert?
Kommune 1

Andre
involverte
26
3.1.3

Tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jf. bl.a. Sjumilssteget?
3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring
1. Organisering av planoppgaver:


Hvordan er kommunens planoppgaver organisert i dag?
Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging?
2. Status for kommunens overordnede planarbeid:






Hva er status på kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og
kommuneplanens arealdel?
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å utøve overordnet planlegging i fremtiden?
Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk?
I hvilken grad er de ulike sektorene ivaretatt i kommunens planarbeid?
o Hvilke særskilte utfordringer har kommunen knyttet til forvaltning og ivaretakelse av
sektorene miljø, landbruk, reindrift, klima, folkehelse, universell utforming, barn og
unge (oppvekst) og samfunnssikkerhet i planlegging?
Folkehelse:
o Har kommunen utarbeidet oversikt over befolkningens helse og faktorer som
påvirker den?
o Inneholder kommuneplanens samfunnsdel mål og strategier som gjelder hensyn til
befolkningens helse?
o Har kommunen samfunnsmedisinsk kompetanse og annen folkehelsefaglig
kompetanse?
Samfunnssikkerhet og beredskap:
o Hva er status for helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan
etter sivilbeskyttelsesloven?
o Hvor robust er kommunen med tanke på å håndtere uforutsette hendelser?
3. Administrasjon og virksomhetsstyring:

Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor administrasjon og
virksomhetsstyring, herunder budsjett, økonomiplan, økonomirapportering og regnskap?
Tabell 20 viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter.
27
Netto driftsutgifter til
administrasjon og styring i % av
totale netto driftsutg.
18,3 %
8,7 %
8,1 %
10,0 %
Berg
Troms
Landet uten Oslo
Midt-Troms
Tabell 20: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
3.3 Barnehage
Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen
til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnehagetjenester i fremtiden?
Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter?
Sentrale funn i brukerundersøkelser
Sykefravær blant ansatte
Berg kommune har 2 barnehager, og begge disse er kommunale.
Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling
iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent.
Antall barn 1-2 og 3-5
år
1-2 år
Berg
Troms
Landet
Midt-Troms
30
4 081
111 691
832
1990
2014
2040
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
62
92
13
30
43
16
24
40
5 609
9 690
3 566
5 879
9 445
3 898
5 883
9 781
155 702 267 393 123 624 192 785 316 409 139 288 210 642 349 930
1 185
2 017
647
1 068
1 715
682
1 046
1 728
Tabell 21: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder
28
Prosentvis endring
1-2 år
-56,7 %
-12,6 %
10,7 %
-22,2 %
Berg
Troms
Landet
Midt-Troms
1990-2014
2014-2040
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
-51,6 %
-53,3 %
23,1 %
-20,0 %
-7,0 %
4,8 %
-2,5 %
9,3 %
0,1 %
3,6 %
23,8 %
18,3 %
12,7 %
9,3 %
10,6 %
-9,9 %
-15,0 %
5,4 %
-2,1 %
0,8 %
Tabell 22: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder
Tabell 23 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor
barnehagesektoren.
Prioritering
Netto driftsutgifter
i
barnehagesektoren
i % av kommunens
totale netto
2013 driftsutgifter
Berg
10,1 %
Troms
13,8 %
Landet uten Oslo
14,4 %
Midt-Troms
12,0 %
Dekningsgrad
Andel barn 15 år med
Andel barn 1-2 år
barnehage- med
plass
barnehageplass
90,7 %
84,6 %
94,2 %
86,6 %
90,8 %
80,8 %
92,9 %
80,7 %
Produktivitet
Utdypende tjenesteindikatorer
Brutto
driftsutgifter pr Andel ansatte
Andel ansatte med
barn i kommunal med barnehage- annen pedagogisk
barnehage (kr) lærerutdanning utdanning
195 821
23,5 %
5,9 %
166 530
35,4 %
4,4 %
163 400
34,1 %
3,4 %
163 053
31,0 %
3,4 %
Andel styrere og
pedagogiske
ledere med
barnehagelærerutdanning
66,7 %
86,3 %
88,4 %
80,6 %
Andel
ansatt
som er
menn
8,3 %
10,0 %
7,6 %
4,9 %
Tabell 23: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
3.4 Grunnskole
Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen
til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere grunnskoletjenester i fremtiden?
Berg kommune har 1 kommunal grunnskole og en privat grunnskole. Avtalte lærerårsverk i
grunnskolen utgjør 15,0.
Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling
iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent.
29
Antall barn
6-12 og 1315 år
Berg
Troms
Landet
Midt-Troms
6-12 år
93
12 691
363 163
2 709
1990
2014
2040
13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år
55
148
54
25
79
58
30
88
6 197 18 888 13 186
6 154 19 340 14 290
6 339 20 629
171 895 535 058 428 077 190 040 618 117 500 676 218 895 719 571
1 416
4 125
2 539
1 216
3 755
2 659
1 217
3 876
Tabell 24: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder
Prosentvis
endring
1990-2014
2014-2040
6-12 år 13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år
Berg
-41,9 % -54,5 % -46,6 %
7,4 % 20,0 % 11,4 %
Troms
3,9 %
-0,7 %
2,4 %
8,4 %
3,0 %
6,7 %
Landet
17,9 % 10,6 % 15,5 % 17,0 % 15,2 % 16,4 %
Midt-Troms
-6,3 % -14,1 %
-9,0 %
4,7 %
0,1 %
3,2 %
Tabell 25: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder
Tabell 26 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor
barnehagesektoren. Tabell 27 viser statistikk om personell i grunnskolen.
Berg
Troms
Landet uten Oslo
Midt-Troms
Prioritering
Netto
driftsutgifter i
grunnskolesekt
oren i % av
kommunens
totale netto
driftsutgifter
17,9 %
23,9 %
24,2 %
24,1 %
Dekningsgrader
Andel elever i
grunnskolen som
får spesialundervisning
11,0 %
9,0 %
8,4 %
8,3 %
Andel timer
spesialundervisning av
antall lærertimer
totalt
33,8 %
20,9 %
17,8 %
19,0 %
Produktivitet
Andel elever i
grunnskolen som
får tilbud om
skoleskyss
4,9 %
32,2 %
23,5 %
46,5 %
Utdypende tjenesteindikatorer
Brutto
driftsutgifter til
Gjennom-snittlig
grunnskolesektor gruppestørrelse 1.pr .elev
10. årstrinn
185 500
9,0
118 431
12,1
107 996
13,5
117 193
11,5
Andel elever med
direkte overgang
fra grunnskole til
videregående
Gj.snitttlige
opplæring
grunnskole-poeng
100,0 %
41,6
97,7 %
40,2
98,0 %
40,0
98,7 %
-
Tabell 26: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer – grunnskole
30
Personell
Berg
Troms
Landet uten Oslo
Midt-Troms
Andel lærere
som er 50 år og
eldre
20,0 %
34,2 %
33,3 %
32,6 %
Andel lærere med
universitets/høgskoleutdanning
og pedagogisk
utdanning
53,3 %
88,9 %
87,1 %
84,3 %
Andel lærere med
universitets/høgskoleutdanning
uten pedagogisk
utdanning
0,0 %
5,2 %
6,3 %
5,3 %
Andel lærere
med
videregående
utdanning eller
lavere
46,7 %
6,0 %
6,6 %
10,3 %
Tabell 27: Statistikk om personell i grunnskolen
Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014:
7. trinn:
På Utdanningsdirektoratets sider står det at resultatene fra Berg kommune for 7. trinn
representerer svært få elever, og at resultatene derfor er unntatt offentlighet etter
personopplysningsloven.
Berg
Troms
Landet
Trivsel
.
Støtte fra Støtte
Faglig
Vurdering for
lærerne
hjemmefra
utfordring læring
Læringskultur Mestring
.
.
.
.
.
.
4,3
4,2
4,3
3,9
3,8
3,6
4,4
4,3
4,3
3,9
3,8
3,8
Elevdemokrati og Felles
Motivasjon medvirkning
regler
.
.
.
4
3,9
3,6
4
3,9
3,7
Andel elever som har
opplevd mobbing 2-3
Mobbing på ganger i måneden eller
skolen
oftere (%)
.
.
4,2
1,3
6,6
4,3
1,3
5,4
Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 7. trinn
10. trinn:
På Utdanningsdirektoratets sider står det at resultatene fra Berg kommune for 10. trinn
representerer svært få elever, og at resultatene derfor er unntatt offentlighet etter
personopplysningsloven.
Trivsel
.
Støtte fra Støtte
Faglig
Vurdering for LæringsElevdemokrati og Felles
lærerne
hjemmefra
utfordring læring
kultur
Mestring Motivasjon medvirkning
regler
.
.
.
.
.
.
.
.
.
4,1
3,8
3,8
4,1
3,2
3,4
3,9
3,5
3,2
4,2
3,9
3,9
4,1
3,2
3,4
3,9
3,5
3,2
Andel elever som har
opplevd mobbing 2-3
Mobbing på ganger i måneden eller Utdanning og
skolen
oftere (%)
yrkesveiledning
.
.
.
3,8
1,3
5,4
3,7
3,8
1,3
5
3,7
Tabell 29: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 10. trinn
31
Skalaforklaring:
Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt
og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent).
Mer om elevundersøkelsen:
https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=19&vurderingsomrade=6&underomrade=
48&skoletype=0&skoletypemenuid=0
Fylkesmannens vurdering av tjenesten.
3.5 Barnevern
Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen
til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnevernstjenester i fremtiden?
Tabell 30 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten.
Prioritering
Netto driftsutgifter i
barnevernstjenesten i
% av kommunens
totale netto
2013 driftsutgifter
Berg
2,7 %
Troms
3,5 %
Landet uten Oslo
3,2 %
Midt-Troms
2,8 %
Dekningsgrad
Barn med
undersøkelse ift.
antall
innbyggere 0-17
år
11,3 %
4,9 %
4,4 %
5,3 %
Andel barn
med
barnevernstiltak ift.
innbyggere 017 år
10,7 %
6,0 %
4,8 %
6,7 %
Stillinger
med
fagutdanning
per 1000 barn
0-17 år
5,3
5,3
3,9
5,7
Andel barn
med tiltak
per 31.12.
med
utarbeidet
plan
84,6 %
71,8 %
78,3 %
72,4 %
Produktivitet
Andel
undersøkelser
med
behandlingstid
System for Brutto driftsutgifter
over tre
brukerunder per barn med
måneder
søkelser
undersøkelse/tiltak
78,6 % Nei
17 731
28,8 %
42 539
27,3 %
41 099
44,6 %
34 146
Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
32
3.6 Sosiale tjenester i Nav
Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til
kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere sosialtjenester i fremtiden?
Tabell 31 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor sosiale tjenester i Nav.
Prioritering
Netto driftsutgifter i
sosialtjenesten i %
av kommunens
totale netto
driftsutgifter
Berg
3,5 %
Troms
2,8 %
Midt-Troms
1,9 %
Landet uten Oslo
3,6 %
Dekningsgrad
Årsverk i
Andelen
sosialsosialhjelpsmottakere i tjenesten
alderen 20-66 år, av
pr 1000
innbyggerne 20-66 år innbygger
6,3 %
0,65
3,6 %
1,10
2,8 %
0,76
3,8 %
0,98
Produktivitet
Brutto
driftsutgifter
pr.
sosialhjelpsmo
ttaker, i kroner
58 361
70 559
68 974
83 696
Utdypende tjenesteindikatorer
Andel mottakere
med sosialhjelp
Gjennomsnittlig
som
utbetaling pr
hovedinntektskilde stønadsmåned
61,1 %
6 996
48,7 %
7 891
49,4 %
6 391
44,9 %
7 993
Tabell 31: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
3.7 Pleie og omsorg og kommunehelse
3.7.1 Pleie- og omsorgstjenesten
Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Har kommunen en godt dimensjonert
omsorgstrapp i tråd med målsetningene i samhandlingsreformen? Vil kommunen ha etablert
kommunal akutt døgnenhet (KAD) før 1. januar 2016?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten,
sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Utvikling i ressurskrevende tjenester (antall brukere, tilskudd og egenandel)
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere pleie- og omsorgstjenester i fremtiden?
Tabellene under viser utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over fra 1990 til i dag
og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent.
33
Antall innbyggere
1990
2014
2040
67-79 år, 80-89 år og
90 år og
67 år og
90 år og
67 år og
90 år og
67 år og
90 år og eldre
67-79 år
80-89 år
eldre
over
67-79 år
80-89 år
eldre
over
67-79 år
80-89 år
eldre
over
Berg
158
33
5
196
120
53
9
182
149
78
17
244
Troms
13 405
3 846
519
17 770
15 865
5 432
1 133
22 430
24 827
11 583
2 901
39 311
Landet
449 294
137 377
18 902
605 573
477 962
178 365
42 395
698 722
807 003
362 010
93 578 1 262 591
Midt-Troms
3 248
934
128
4 310
3 360
1 258
263
4 881
4 954
2 320
586
7 860
Tabell 32: Absolutt utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over
Prosentvis endring
67-79 år
-24,1 %
18,4 %
6,4 %
3,4 %
Berg
Troms
Landet
Midt-Troms
1990-2014
2014-2040
90 år og
67 år og
90 år og
67 år og
80-89 år
eldre
over
67-79 år
80-89 år
eldre
over
60,6 %
80,0 %
-7,1 %
24,2 %
47,2 %
88,9 %
34,1 %
41,2 %
118,3 %
26,2 %
56,5 %
113,2 %
156,0 %
75,3 %
29,8 %
124,3 %
15,4 %
68,8 %
103,0 %
120,7 %
80,7 %
34,7 %
105,5 %
13,2 %
47,4 %
84,4 %
122,8 %
61,0 %
Tabell 33: Prosentvis utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over
Hjemmetjenesten
Prioritering
Netto driftsutgifter til
hjemmetjenesten i %
av kommunens av
totale netto
2013 driftsutgifter
Berg
13,5 %
Troms
15,8 %
Landet uten Oslo
15,3 %
Midt-Troms
16,0 %
Dekningsgrad
Mottakere av
hjemmetjenester, Mottakere av
pr. 1000 innb. 0-66 hjemmetjenester, pr.
år
1000 innb. 67-79 år
20
117
20
87
20
72
23
82
Mottakere av
hjemmetjenester, pr.
1000 innb. 80 år og
over
274
379
339
349
Produktivitet
Utdypende
tjenesteindikatorer
Dekningsgrad bolig
til pleie- og
omsorgsformål
Brutto
driftsutgifter pr
mottaker av
hjemmetjenester
183 435
237 920
223 081
197 305
Andel
hjemmeboere Andel beboere i
med høy
bolig m/ heldøgns
timeinnsats
bemanning
0,0 %
0,0 %
8,0 %
58,6 %
6,6 %
48,8 %
7,0 %
61,4 %
Tabell 34 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor hjemmetjenesten.
Prioritering
Netto driftsutgifter til
hjemmetjenesten i %
av kommunens av
totale netto
2013 driftsutgifter
Berg
13,5 %
Troms
15,8 %
Landet uten Oslo
15,3 %
Midt-Troms
16,0 %
Dekningsgrad
Mottakere av
hjemmetjenester, Mottakere av
pr. 1000 innb. 0-66 hjemmetjenester, pr.
år
1000 innb. 67-79 år
20
117
20
87
20
72
23
82
Mottakere av
hjemmetjenester, pr.
1000 innb. 80 år og
over
274
379
339
349
Produktivitet
Utdypende
tjenesteindikatorer
Dekningsgrad bolig
til pleie- og
omsorgsformål
Brutto
driftsutgifter pr
mottaker av
hjemmetjenester
183 435
237 920
223 081
197 305
Andel
hjemmeboere Andel beboere i
med høy
bolig m/ heldøgns
timeinnsats
bemanning
0,0 %
0,0 %
8,0 %
58,6 %
6,6 %
48,8 %
7,0 %
61,4 %
Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten
Institusjon
Tabell 35 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor institusjonstjenesten.
34
Prioritering
Netto driftsutgifter
til institusjonsPlasser i institusjon i
tjenesten i % av
prosent av mottakere av
kommunens av
pleie- og
2013 totale netto
omsorgstjenester
Berg
21,6 %
30,3 %
Troms
14,9 %
18,4 %
Landet uten Oslo
13,8 %
18,0 %
Midt-Troms
18,3 %
21,8 %
Dekningsgrad
Produktivitet
Plasser i institusjon
i prosent av
Andel beboere
innbyggere 80 år
80 år og over i
over
institusjoner
32,3 %
76,5 %
22,5 %
74,3 %
18,5 %
71,2 %
24,7 %
73,4 %
Brutto
driftsutgifter pr
kommunal
plass
756 950
981 781
977 884
946 775
Utdypende tjenesteindikatorer
Andel plasser i
skjermet enhet for Legetimer pr.
Fysioterapitimer
personer med
uke pr. beboer i pr. uke pr. beboer i
demens
sykehjem
sykehjem
40,0 %
0,21
0,29
25,8 %
0,45
0,32
23,8 %
0,47
0,37
20,5 %
0,41
0,17
Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
3.7.2 Kommunehelse
Hvordan er den samfunnsmedisinske tjenesten organisert i dag? Antall kommuneoverlegestillinger i
kommunen eller de kommunene man samarbeider med? Hvor mange er godkjente spesialister i
samfunnsmedisin?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett
hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere kommunehelsetjenester i fremtiden?
Tabell 36 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor kommunehelsetjenesten.
Prioritering
Netto driftsutgifter til
Legeårsverk pr 10 000
kommunehelsetjenesten i % innbyggere,
av kommunens av totale
kommunehelsetjenesten
2013 netto driftsutgifter
Berg
7,0 %
29,8
Troms
4,6 %
12,5
Landet uten Oslo
4,3 %
10,2
Midt-Troms
5,7 %
15,4
Dekningsgrad
Fysioterapiårsverk
per 10 000
innbyggere,
Gjennomsnittlig
kommunehelsetjene listelengde,
sten
fastlegeregisteret
11,8
9,8
963
8,9
1 125
9,7
830
Produktivitet
Brutto
driftsutgifter pr.
innbygger,
kommunehelse
4 679
3 394
2 740
5 428
Tabell 36: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, kommunehelsetjenesten
3.7.2.1




Fastlege- og legevaktordning
Egen eller interkommunal legevakt?
Vakthyppighet for leger i turnus
Andel spesialister i allmennmedisin blant fastleger og legevaktsleger
Turnover, rekruttering, vikarbruk
3.7.2.2 Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste
 Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten
 Årsverk for helsesøstre
35

Legeårsverk i helsestasjon og skolehelsetjeneste
3.7.2.3 Psykisk helsearbeid og rusarbeid
 Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus?
Tabell 37 viser tall for prioritering, dekningsgrad, produktivitet innenfor psykisk helsearbeid og
rusarbeid.
Prioritering
Dekningsgrad
Produktivitet
Brutto
driftsutgifter til
Netto driftsutg.
Årsverk av personer med personer med
til tilbud til pers. Årsverk av psykiatriske videreutdanning i
rusproblemer
med rusprobl. pr. sykepleiere per 10 000 psykisk helsearbeid per per innbygger 182013 innb. 18-66 år
innbyggere
10 000 innbyggere
66 år
Berg
0
0
0
0
Troms
465
4,4
11
488
Landet uten Oslo
408
4,4
8
450
Tabell 37: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet, psykisk helsearbeid og rusarbeid
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
3.7.3

Samhandlingsreformen
Status og utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen.
Folkehelse: Ny folkehelselov
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
3.8 Landbruk
Hvordan er landbruksforvaltninga organisert i dag? (Plassering i organisasjonskartet og om formelt
samarbeid med andre kommuner):
Antall årsverk pr 1.1.2015 som brukes til forvaltning og veiledning/utvikling innen jordbruk, skogbruk
og bygdenæringer.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor landbruksforvaltninga, sett
hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
36
Hvordan vurderer kommunen mulighetene for å levere tilfredsstillende landbrukstjenester i
framtida?
Hvordan vurderer kommunen mulighetene for å utnytte landbrukets ressurser i
tjenesteproduksjonen innen oppvekst og helse/omsorg?
Berg
Troms
Midt-Troms
Antall
Antall
Produktivt skogareal
Antall
jordbruksbedrifter
Jordbruksareal i
2013 landbrukseiendommer (dekar)
jordbruksbedrifter med husdyr
drift (dekar)
136
16 221
12 325
2 533 310
1 059
927
239 694
3 788
1 167 592
255
209
66 627
Tabell 38: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter

Antall foretak i tilgrensende næringer:
- Trebrukende bedrifter:
- Grønt reiseliv:
- Lokalmatprodusenter:
- Inn på tunet:
- Andre:
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
3.9 Tekniske tjenester
Hvordan er tjenestene organisert i dag - vei, vann og avløp, renovasjon, brann og redning, kart og
oppmåling.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor tekniske tjenester, sett hen til
kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere tekniske tjenester i fremtiden?
Hvordan er tilgang på nødvendig kompetanse?
37
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet
Tromsø og omegn
Sør-Troms
Midt-Troms
Nord-Troms
Andel fornyet
vannledningsnett,
gjennomsnitt for siste
tre år
0,00 %
0,00 %
0,47 %
0,65 %
0,11 %
Andel fornyet
avløpsnett,
gjennomsnitt for
siste tre år
0,27 %
0,05 %
0,00 %
0,00 %
0,05 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
11,64 %
0,16 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,56 %
0,60 %
0,00 %
1,22 %
0,00 %
0,26 %
0,35 %
0,00 %
0,15 %
0,43 %
0,05 %
0,05 %
0,00 %
0,10 %
0,50 %
0,63 %
0,45 %
0,17 %
1,69 %
0,52 %
0,26 %
0,43 %
0,25 %
0,03 %
0,50 %
0,10 %
Tabell 39: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
38
3.10 Kultur og kirke
Hvordan er tjenestene organisert i dag (kulturskole, kino, bibliotek, idrett, lag og foreninger, kirke)?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kultur- og kirketjenesten, sett
hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
39
4 Kommunens rolle som myndighetsutøver
Samfunnsmessige hensyn
 Rettssikkerhet
Kriterier
 Tilstrekkelig kapasitet
 Relevant kompetanse
 Tilstrekkelig distanse
Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i
medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer.
Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et
grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av
saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall.
Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen,
næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig
tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at
innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid.









Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet og kompetanse når det gjelder sin oppgave som
myndighetsutøver innenfor de ulike myndighetsområder? (Plan- og bygningsloven,
miljø/forurensning, landbruk, barnehage etc.)
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å ivareta myndighetsrollen på en god måte i
fremtiden?
Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse, og i hvilken grad blir disse
etterlevd i praksis?
Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag?
På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2014?
Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen?
Hva er omfang av klagesaker, og fordeling pr. forvaltningsområde?
Har kommunen utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger?
Er det utfordringer knytte til offentleglova mht. innsyn og svar på henvendelser?
Samlet bilde av kommunen
40
5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler
Samfunnsmessige hensyn
 Helhetlig ivaretakelse av areal- og
transportinteresser tilpasset klima- og
miljøhensyn
 Tilrettelegging for positiv utvikling i
lokalsamfunnet og storsamfunnet
Kriterier
 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
 Tilstrekkelig kapasitet
 Relevant kompetanse
Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster,
utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste
forstand.
Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter,
og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune.








Hvordan er arbeidet med samfunnsutvikling organisert i kommunen i dag?
I hvilken grad har kommunen kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling?
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å ivareta samfunnsutviklerrollen på en god måte
i fremtiden?
På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2014?
Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder næringsutvikling og sysselsetting, og
hvor ser man sitt utviklingspotensial på disse områdene?
Hvordan utfører kommunen sin rolle som tilrettelegger for næringsvirksomhet? Klarer
kommunen å etablere samarbeid, og støtte lokale initiativer, med innbyggere, bedrifter,
entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunens samfunnsutviklingsarbeid?
Hvordan er markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen?
Hva gjør kommunen med hensyn til stedsutvikling og det å skape attraktivitet i egen
kommune (areal og bygninger, ulike typer stedlige tilbud, stedlig identitet, kultur og
omdømme)?
41
Arbeidsmarked
Figur 11 viser antall og andel sysselsatte pr. sektor i 2013 i kommunen.
Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor
Figur 12 viser antall og andel sysselsatte pr næring i 2013 i kommunen.
Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring
42
Tabell 40 viser andel av de sysselsatte i kommunen som har arbeidssted i kommunen, andel som
pendler ut fra kommunen og andel som pendler inn til kommunen.
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Andel av de
sysselsatte
innbyggerne i
kommunen som
ikke pendler ut
82 %
63 %
62 %
92 %
85 %
58 %
53 %
79 %
70 %
61 %
80 %
75 %
83 %
52 %
61 %
53 %
76 %
83 %
82 %
72 %
74 %
77 %
63 %
64 %
81 %
79 %
75 %
Andel av de
sysselsatte
innbyggerne i
kommunen som
pendler ut
18 %
37 %
38 %
8%
15 %
42 %
47 %
21 %
30 %
39 %
20 %
25 %
17 %
48 %
39 %
47 %
24 %
17 %
18 %
28 %
26 %
23 %
Andel av de med
arbeidssted i
kommunen som
pendler inn
13 %
27 %
41 %
12 %
15 %
33 %
20 %
9%
14 %
21 %
13 %
18 %
22 %
17 %
15 %
34 %
10 %
18 %
22 %
20 %
12 %
14 %
37 %
36 %
19 %
21 %
25 %
18 %
8%
13 %
11 %
12 %
Tabell 40: Andel av sysselsatte som arbeider i kommunen og andel inn- og utpendling
Tabell 41 viser antall og andel pendlere totalt og hvor stor andel av pendlerne i kommunen som
pendler til andre kommuner i regionen.
43
Bostedskommune
Bardu
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Antall som Prosentandel av alle
Arbeidstakere
Antall utpendlere
pendler til arbeidstakere i
totalt bosatt i
Antall arbeidstakere totalt i
Andel
kommuner i kommunen som
kommunen
som ikke pendler
kommunen
utpendlere regionen
pendler i regionen
2 114
1 692
422
20,0 %
215
10,2 %
3 512
2 912
600
17,1 %
259
7,4 %
1 704
878
826
48,5 %
646
37,9 %
527
323
204
38,7 %
84
15,9 %
662
351
311
47,0 %
237
35,8 %
412
315
97
23,5 %
39
9,5 %
453
375
78
17,2 %
35
7,7 %
5 595
4 562
1 033
18,5 %
433
7,7 %
SUM
14 979
11 408
3 571
23,8 %
1948
Prosentandel av
pendlerne som
pendler i
regionen
50,9 %
43,2 %
78,2 %
41,2 %
76,2 %
40,2 %
44,9 %
41,9 %
13,0 %
54,6 %
Tabell 41: Pendling i kommunen og regionen
I tabellen under er det en oversikt over antall sysselsatte som pendler i regionen. Tall er for 2013.
Arbeidskommune (innpendling til disse kommunene)
97
10
2
0
0
0
10
135
14
11
0
3
170
32
2
0
3
100
1
0
0
6
8
2
96
3
18
Sum
utpendling
Lenvik
(rad)
0
23
215
4
141
259
1
478
646
6
30
84
5
218
237
5
26
39
24
35
33
433
119
523
150
26
115
21
54
Bostedskommune Bardu
Målselv
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Sum innpendling
(kolonne)
Sørreisa
190
Bardu
Dyrøy
2
11
Tranøy
0
3
16
Torsken
0
3
6
0
Berg
0
0
0
0
0
940
Tabell 42: Detaljoversikt inn- og utpendling i regionen
Næringsliv
Spesielle fortrinn og utfordringer.
44
6
Kommunen som demokratisk arena
Samfunnsmessige hensyn
 Betydningsfulle oppgaver og rammestyring
 Lokal politisk styring
 Levende lokalt folkestyre
 Aktiv lokal politisk arena












Kriterier
 Høy politisk deltagelse
 Lokal politisk styring
 Lokal identitet
Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer har man på
dette området?
Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene?
I hvilken grad har den kommunale administrasjonen nødvendig kompetanse og kapasitet til å
utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte?
Hvordan oppleves styringen av tjenester som er underlagt interkommunalt samarbeid, sett i
et lokaldemokratisk perspektiv?
Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene,
og hva har dette å si for det politiske engasjementet?
Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid, jf.
nominasjonsprosessen til kommunevalg 2015?
I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft overfor
fylkeskommunale og statlige myndigheter?
Hvordan er det politiske samarbeidsklimaet på tvers av kommunegrensene?
Hva viser eventuelle undersøkelser som kommunen har gjort mht. innbyggernes identitet til
bygd, kommune og region?
Hvordan drives lokalpolitisk styring-overordnet styring eller detaljstyring?
Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret?
Er det en aktiv lokalpolitisk arena (f eks via frivillige foreninger, aksjoner)?
45
Valgdeltagelse i kommunestyrevalg og stortingvalg (tre siste valg)
Tabellene under viser valgdeltagelse (i prosent) ved de tre siste kommunestyre- og stortingsvalgene.
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Harstad (-2012)
Tromsø
Harstad (f.o.m. 2013)
Kvæfjord
Skånland
Bjarkøy (-2012)
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet
2003
64,2
69,8
65,8
45,3
55,2
..
55,2
54,6
67,9
74,0
61,1
65,0
58,4
57,5
48,3
59,1
61,8
68,0
68,8
70,4
52,8
51,8
57,2
60,4
2007
66,3
67,8
63,5
56,2
57,1
..
58,6
60,2
72,7
66,9
71,0
70,5
62,2
64,1
51,4
64,8
63,6
71,1
69,5
74,1
53,6
62,3
62,2
64,9
2011
69,1
69,0
69,9
64,4
65,0
..
63,5
62,9
77,1
71,6
70,4
79,1
67,1
66,6
58,0
63,4
67,6
69,6
71,1
76,8
59,4
63,6
61,7
63,8
62,8
54,5
61,9
65,0
60,5
66,3
62,2
66,3
65,8
66,8
58,9
61,2
68,9
62,5
66,2
66,5
63,5
64,6
64,2
:
59,0
Tabell 43: Valgdeltagelse ved kommunestyrevalg (%)
46
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Harstad (-2012)
Tromsø
Harstad (f.o.m. 2013)
Kvæfjord
Skånland
Bjarkøy (-2012)
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet
2005
74,5
75,5
75,2
72,6
75,3
0
73,5
71,3
78,9
75
74,5
82,1
76,2
76
70,9
75,4
76
78,5
77,9
76,9
71,4
72,3
71,2
74,9
2009
72,7
76,5
75,5
72,4
74,6
0
71,4
72,9
78,2
72,5
76,9
76,8
76,3
74,5
70,5
73,3
71,9
79
77,4
75,4
69,7
73,1
67,9
72,4
2013
79,8
76
75,8
0
77,3
73,8
72
75,2
0
73,2
71,9
79,2
77
74,3
72,2
75,2
77,4
75,1
75,5
74,6
70,6
72,3
70,1
73,7
75,4
72,5
75,6
72,3
71,8
74,1
77,4
70,6
72,8
69,3
70,5
70,4
73,2
76,4
75,8
70,4
69,3
70,4
70,8
74,8
78,2
Tabell 44: Valgdeltagelse stortingsvalg (%)
KMD er i gang med å utarbeide en egen veileder om lokaldemokrati, og har bedt
Kompetansesenteret for Distriktsutvikling (KDU) om innspill til dette. Innholdet vil bli publisert på
nett utover vinteren og våren. En samlet veileder skal publiseres primo juni 2015.
47
7 Oppsummering av kommunens analyse
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Tilstrekkelig kapasitet
Relevant kompetanse
Tilstrekkelig distanse
Effektiv tjenesteproduksjon
Økonomisk soliditet
Valgfrihet
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Høy politisk deltakelse
Lokal politisk styring
Lokal identitet
Fylkesmannen vil evt. utarbeide tabeller med oppsummering av SSB/KOSTRA-baserte indikatorer
innenfor de ulike kriteriene.
48
8 Kilder
Statistikk er hentet fra:




SSB
KOSTRA (KOmmune –STat- RApportering)
Utdanningsdirektoratet
Folkehelseinstituttet

Visveg.no
49
Vedlegg
Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur
Samfunnsmessige hensyn
Kriterier
Tjenesteyting
Kvalitet i tjenestene
Tilstrekkelig kapasitet
Effektiv bruk av samfunnets ressurser
Relevant kompetanse
Likeverdighet
Effektiv tjenesteproduksjon
Økonomisk soliditet
Valgfrihet
Statlig rammestyring
Myndighetsutøvelse
Rettssikkerhet
Tilstrekkelig kapasitet
Relevant kompetanse
Tilstrekkelig distanse
Samfunnsutvikling
Helhetlig ivaretakelse av areal- og
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
transportinteresser tilpasset klima- og
Tilstrekkelig kapasitet
miljøhensyn
Relevant kompetanse
Tilrettelegging for positiv utvikling i
lokalsamfunnet og storsamfunnet
Demokratisk arena
Høy politisk deltakelse
Betydningsfulle oppgaver og rammestyring
Lokal politisk styring
Lokal politisk styring
Lokal identitet
Levende lokalt folkestyre
Bred oppgaveportefølje
Aktiv lokal politisk arena
Statlig rammestyring
Ekspertutvalget har anbefalt ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet
mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta
sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn
som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere
kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur.
Kriterier rettet mot kommunene:
1. Tilstrekkelig kapasitet
2. Relevant kompetanse
3. Tilstrekkelig distanse
4. Effektiv tjenesteproduksjon
5. Økonomisk soliditet
50
6. Valgfrihet
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
8. Høy politisk deltakelse
9. Lokal politisk styring
10. Lokal identitet
Kriterier rettet mot staten:
1. Bred oppgaveportefølje
2. Statlig rammestyring
Nærmere om kriteriene
1. Tilstrekkelig kapasitet
Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse
oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til
relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt
fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og
oversikt, og til å utvikle fagområdene.
2. Relevant kompetanse
I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke
fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i
kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at
kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor
kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og
kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og
utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende
at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid
eller hjelp fra andre.
3. Tilstrekkelig distanse
Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og
innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i
myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal
51
habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig
press.
4. Effektiv tjenesteproduksjon
Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt
mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av
potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske
om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i
kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder – slik som i den
overordnede styringen og planleggingen i sektoren.
5. Økonomisk soliditet
En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at
kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med
sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere
uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små
kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å
omdisponere innenfor.
6. Valgfrihet
Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan
tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner.
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se
i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene
har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at
kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i
byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør
vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta
egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i
implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om
samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes.
8. Høy politisk deltakelse
Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med
stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større
52
kommuner legger i dag i større grad tilrette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike
former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest –
valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner
har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse
indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten.
9. Lokal politisk styring
Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig
kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene
bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å
organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte
velferdstjenester.
10. Lokal identitet
Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som
kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles
identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større
kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor
sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik
opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses
nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som
utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad
opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det.
11. Bred oppgaveportefølje
Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje.
Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere
oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke
lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse
av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver.
12. Statlig rammestyring
Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale
demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for
hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En
kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere
dagens behov for detaljert statlig styring.
53
Vedlegg 2: Oversikt over figurer og tabeller
Figurer:
Figur 1: Folketallsutvikling 1990-2014 (3. kv.) og prognose frem til 2040 .............................................. 7
Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 1998-2014 ............ 9
Figur 3: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – absolutte tall. 9
Figur 4: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – prosentvis
fordeling ................................................................................................................................................ 10
Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år .............................................................................. 11
Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 ................................... 16
Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 ................................................ 16
Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 ......................................... 17
Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 ............................................... 17
Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 ........................................... 18
Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor ..................................................................................... 42
Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring .................................................................................... 42
Tabeller:
Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet ................................................................................................. 7
Tabell 2: Befolkningsendringer 1998-2014 ............................................................................................. 8
Tabell 3: Befolkningsendringer 2009-2014 ............................................................................................. 8
Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen............................................... 11
Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen ................................................................................ 12
Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013 .......................................................................................................... 12
Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere 16-66 år) ................................... 12
Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter ..................................................... 13
Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) ....... 14
Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 ............................................................ 15
Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter ..................................................... 18
Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter ................................................................... 19
Tabell 13: Garantiansvar pr 31.12.2013 ................................................................................................ 19
Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 ....................................... 21
Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter ...................................................................................... 22
Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO ................................................................... 23
Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013 ................................................................ 24
Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon, 2013................................................. 24
Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer 2013 .............................................................................................. 25
Tabell 20: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter .............. 28
Tabell 21: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder ................................................................. 28
Tabell 22: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder .............................................................. 29
Tabell 23: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage . 29
Tabell 24: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder ................................................................. 30
54
Tabell 25: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder .............................................................. 30
Tabell 26: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer – grunnskole 30
Tabell 27: Statistikk om personell i grunnskolen................................................................................... 31
Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 7. trinn ....................................................... 31
Tabell 29: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 10. trinn ....................................................... 31
Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten ...................................... 32
Tabell 31: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav ................................. 33
Tabell 32: Absolutt utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over .......................... 34
Tabell 33: Prosentvis utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over ....................... 34
Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer,
hjemmetjenesten .................................................................................................................................. 34
Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon ... 34
Tabell 36: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer,
kommunehelsetjenesten....................................................................................................................... 35
Tabell 37: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet, psykisk helsearbeid og rusarbeid ....................... 36
Tabell 38: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter ..................................................................... 37
Tabell 39: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet .................................................................................... 38
Tabell 40: Andel av sysselsatte som arbeider i kommunen og andel inn- og utpendling ..................... 43
Tabell 41: Pendling i kommunen og regionen ....................................................................................... 44
Tabell 42: Detaljoversikt inn- og utpendling i regionen ........................................................................ 44
Tabell 43: Valgdeltagelse ved kommunestyrevalg (%) .......................................................................... 46
Tabell 44: Valgdeltagelse stortingsvalg (%) ........................................................................................... 47
55