Transcript Fridtjof Jaatun - Kvinesdal kommune

Side 1 av 1
Fra: Fridtjof Jaatun[[email protected]] Dato: 03.03.2013 20:48:26 Til: KVI.Post Kopi:
Fridtjof Jaatun; Else Kamsvåg Tittel: Kopi til Kvinesdal kommune vedr. Høringsuttalelse til NVE
om Forhåndsmelding til Buheii Vindpark avs. Else Kamsvåg og Fridtjof Jaatun
Hei!
På folkemøtet på Kvinlog nylig som NVE arrangerte om vindkraftanlegga Hybridtech Buheii
Vindpark AS og Tonstad Vindpark , sa ordfører Odd Omland at vi skulle sende kopi til kommunen.
Det gjør vi gjerne. Herved kommer den.
Vennlig hilsen
Fridtjof Jaatun og Else Kamsvåg
Bjerkebakken 75F
0757 Oslo
mob95021732
file:///D:/ePhorte/PDFDocProcDir/EPHORTE/157176_FIX.HTML
04.03.2013
Kvinesdal kommune
Nesgata 11, 4480 Kvinesdal
Telefon 38 35 77 00.
[email protected]
Kopi av Høringsuttalelse til NVE om Forhåndsmelding til Hybridtech Buheii
Vindpark AS, avs. Else Kamsvåg og Fridtjof Jaatun
Vi mener at innvendingen mot denne vindparken er så store at en ikke bør gå i gang med
konsekvensutredning med tanke på konsesjonssøknad, se momentene nedenfor.
Hvis det likevel skulle gis klarsignal til konsekvensutredning ber vi om at de samme punktene blir
utdypet i konsekvensutredningen.
Oppsummering
Vi mener at vindparken ikke må realiseres på grunn av:






Ikke økonomisk bærekraftig, for lite vind
Sterk konflikt med friluftsliv (løyper, turveier etc), turisme og kulturminner
o Visuell forurensning og støy
Tap av INON-områder
Fauna
o Rødlistede fuglearter
o Landets sørligste villreinstamme.
Beiteområde
Varig ødeleggelse av naturområde på høyfjellet
Økonomi:
Stadig flere vindkraftanlegg gir opp på grunn av manglende økonomi, bl.a. Havsul i Møre og Romsdal
som har fått konsesjon, men nylig er skrinlagt med tap på 200 mill. kr for de 7 kraftselskapene som
deltok. Det skrives også om vindkraftselskap i Sverige som sliter. De senere årene har strømprisen
gått ned, mens investeringskostnadene for vindkraftanlegg er svært høye. En konsekvensvurdering
bør vektlegge økonomien sett i forhold til hele anleggets forventede levetid, og basert på erfaringer
fra vindkraftverk som har vært i drift over lenge tid. Vi viser her til rapport fra professor Gordon
Hughes (http://www.ref.org.uk/attachments/artcle/280/ref.hughes.19.12.12.pdf) som har beregnet
1
den økonomiske levetid for en vindturbin til 15 år. Dessuten, og det er det viktigste for et
vindkraftanlegg, er det for lite vind. SAE Vind ga opp Buheii av den grunn, og skrev i brev datert 3.
juni 2010, jmf. vedlegg, at ”middelvinden er for lav til at vi kan utvikle en lønnsom vindpark i dette
området.” Turbintype er ikke valgt, men ser en på turbinene Tonstad Vindpark har gått ut fra (Vestas
V112), vil turbinene produsere langt under optimalt ved en gjennomsnittlig vindhastighet mellom 7,5
og 8,5 m/s (s. 21 i meldingen). Ved 7 m/s er effekten 900 kW, ved full effekt ved 12 m/s 3000 kW. Det
bør foretas vindmålinger gjennom et helt år hvis en ikke gjør det mest opplagte og
kostnadsbesparende; legger SAE Vinds beregninger til grunn og skrinlegger hele prosjektet.
Friluftsliv, turisme og kulturminner
Friluftsliv og løyper
I meldinga skriver Hybridtech (s. 23) at ”Pr. i dag benyttes området i relativt liten grad til
friluftsformål”, og ”Planområdet og de nærmeste omgivelser er i svært liten grad tilrettelagt for
fritidsbruk”.
Dette stemmer ikke! Vi vil imøtegå dette ved å gå ganske detaljert til verks. De nærmeste omgivelser
mot nord og vest er blant de mest brukte turområdene til hyttefolk og fastboende i Josdal, Øksendal
og Tonstad. Havgul tok ut Tonstad nord, som lå nord og vest for Buheii planområde, bl.a. på grunn av
hensyn til fastboende og hytteeiere. Buheii-utbyggingen bør stoppes av samme grunn. Dette fordi
den berører samme friluftsområde sterkt. Vi vil begrunne dette nærmere og henviser til vedlagte
kopi av del av Friluftskart Sirdal Søndre, utgitt 2010 av Lister Friluftsråd i samarbeid med Sirdal
kommune, Sirdalsferie AS og Vest-Agder fylkeskommune.
Fra Tonstad går raskeste turvei ut i heia fra parkeringsplassen på Tonstadtippen. Derfra går
vintermerket løype over Ertsvatnet og videre til dalen som går østover mellom Varden på Bergeheii,
som er områdets viktigste turmål, og Buheii. På en strekning går løypa under 500 m fra planområdet.
Falkestøl, en gammel støl som er restaurert og åpen for turfolk og vedlikeholdes på dugnad av folk
fra Sirdal og Kvinesdal, ligger under 500m fra planområdet. På nordsida av Buheii går den gamle
forbindelsesveien mellom Tonstad og Risnes/Knaben (og videre til Åseral). I vinterferie og påske
kjøres det opp løype til Dyrlistølen like nord for Risnes. På det nærmeste er det under 200 m i
luftlinje fra løypa til planområdet. Veitraseen til planområdet fra nord vil komme i konflikt med
denne løypa og den gamle stien.
Fra Falkestøl går løype opp til Varden på Bergeheii, som ligger mindre enn 2 km i luftlinje nord for
planområdet. Planområdet ligger på 730-790 moh mens Varden, som er det høyeste punkt mellom
Sirdalsvatnet/Tonstad og Kvinesdal, er 826 moh. Det betyr at alle 34 vindmøllene vil rage opp over
Varden! En betydelig del av panoramautsikten fra Varden vil dekkes av et industriområde med veier
på kryss og tvers mellom 34 vindmøller. Og vindmøllene vil være meget synlige i alle
himmelretninger, idet Buheii og Grønheia er de høyeste fjellområdene syd for Varden på Bergeheii.
Det går også en mye brukt turløype ned til Frielistølen, som ligger like under Solhomheii som nå
foreslås som utvidelse av planområdet. Løypa går kloss opp til planområdet ved nordvesthjørnet av
Buheii (ca 400 m i luftlinje), fortsetter rett nedenfor Solhomheii, og går parallelt med Grønheia med
ca 1 km avstand. På Sirdals turkart er det også merket av en vinterrute rundt Solhomheii, og denne
går inn i planområdet øst for Solhomheii og vil være ubrukelig ved en vindkraftutbygging.
2
Vindkraftutbygging på Buheii vil etter vår vurdering rasere store deler av friluftsområde og
løypenettverk som både folk fra Tonstad, Øksendal/Ovedal og fastboende og hyttefolk fra Josdalen,
samt folk fra Kvinesdal, bruker både sommer og vinter.
Støy: Ser en på støykart for Tonstad Vindpark (fig. 12 s. 25 i delrapport ”Støy, skyggekast, annen
forurensning og uforutsette hendelser”), er det rimelig å anta at en stor del av friluftsområdet som
brukes mest vil ligge innenfor 35 dB-sonen som er anbefalt støygrense for stille områder, se s. 35 i
delrapport ”Friluftsliv og ferdsel” for Tonstad vindpark. Siden andre siden av Sirdalsvatnet vil få støy
over 35 dB fra Tonstad Vindpark, er det sannsynlig at støy fra Buheii Vindpark vil nå helt bort til
Knaben, som er et hytteområde det satses stort på i Kvinesdal. Støykart for området må dekke alle
områder som kan få støy over 35 dB.
Iskast, skyggekast og lys: I det nærmeste området er det også rimelig å anta at iskast vil være et
problem deler av vinterhalvåret. I tillegg kommer skyggekast og lysblink. På nattestid kan en bare
glemme måneskinnstur – måne og stjerner blir utkonkurrert av lysene fra vindturbinene.
Vei og kraftmast: Det er også forslag om kraftmaster til Ertsmyra. Det vil føre til ytterligere rasering
av turområdet. Vei til Tonstad er også foreslått. Da må vi spørre: Kan alle regler settes til side? Dette
er et område hvor grunneierne ikke en gang har fått lage en traktorvei, og alle har fulgt lojalt opp om
å bevare friområdet. Og så skal en plutselig kunne lage vei gjennom det beste turområdet?!
Kulturhistorisk verdi
Det samme området har stor kulturhistorisk verdi som gammel ferdselsvei mellom Tonstad og
Kvinesdal, med Falkestøl og flere andre gamle støler og stølsvoller langs stien. En
konsekvensutredning må inneholde en grundig kartlegging av kulturminner og kulturmiljø, inkludert
gamle ferdselsveier.
Turisme og hytter
Det planlegges utvidelse av hyttefeltene øst i Josdal. Kvinesdal planlegger også nye hyttefelt rundt
Knaben. Både Sirdal og Kvinesdal satser på turisme, og de som velger disse områdene gjør det
primært for å nyte naturens ro og skjønnhet i uberørt natur, gå på tur, jakte og fiske. Ut fra slike
behov vil området være ødelagt med dette vindkraftanlegget. Dette området ligger også nær
Kontinentet, med gode fly- og ferjeforbindelser til Kristiansand og Stavanger, og en kan forvente at
områdets betydning som rekreasjonsområde med uberørt natur vil øke. Både Sirdal og Kvinesdal
satser sterkt på turisme. Et så dominerende industriområde ødelegger den naturen som turister i
økende grad oppsøker. En konsekvensutredning må vurdere konsekvenser for turismen i begge
kommuner.
Områdets landskapsverdi
Buheii vindparks planområde ligger, i likhet med Tonstad vindparks planområde, innen delområde
“Heiområdene rundt Sirdalsvatnet”. Dette vurderes som landskap av stor verdi, det vil si med verdi
over gjennomsnittet i regional sammenheng, se konsesjonssøknad for Tonstad vindpark s. 28 og 29,
og fig. 16 s. 32. For Tonstad vindpark er vurderingen: “Tiltaket vil ha svært stor negativ påvirkning på
landskapskarakteren i delområdet. Kombinerer man dette med områdets verdi, kan det konkluderes
med at utbyggingsalternativ V2 vil ha store negative konsekvenser for delområdet” (s. 33, nest siste
3
avsnitt). Vi mener den samme vurderingen gjelder for Buheii vindpark. Og to vindparker så nær
hverandre vil ha ekstra store negative konsekvenser.
Bortfall av INON-område
I Buheii/Grønheia og vest- og nordover ligger det eneste INON-område i sone 1 (3-5 km fra større
tekniske inngrep) i området mellom Tonstad/Sirdalsvannet og Kvinesdal. Ved en utbygging blir dette
etter våre beregninger fullstendig borte, og det tas også en stor jafs av INON sone 2 (1-3 km fra
større tekniske inngrep). I gjeldende fylkesplan for idrett og friluftsliv (2003-06) i Vest-Agder sies at
”Inngrepsfrie naturområder (INON) bør ikke reduseres ved utbygginger. Der utbygginger likevel skal
skje i slike områder, bør alternativer som gir minst mulig reduksjon av INON velges” (fra delrapport
”Friluftsliv og ferdsel”, Tonstad Vindpark). I dette tilfelle er så å si hele planområdet INON-område.
En så stor reduksjon av INON-område mener vi ikke kan aksepteres.
Her er det også naturlig å se begge de to vindkraftutbyggingene i området i sammenheng. Tonstad
Vindpark innebærer ”et vesentlig tap av INON, nærmere bestemt 17,3 km2 for selve vindkraftverket”
(Delrapport ”Flora, Fauna, INON og verneinteresser” side viii). Det må beregnes nøye hvor store
INON-områder som forsvinner ved Buheii-utbygging. Begge områdene vil, dersom de blir realisert, ta
to store jafs av den korridoren som er igjen av uberørt heiområde som går sammenhengende fra
riksvei 42 i syd og opp til Haukelifjell om vinteren. Det er ingen andre uberørte fjellområder som
strekker seg så langt mot sør.
Dyre- og fugleliv
Fugl: Ifølge delrapport ”Flora, fauna, INON og verneinteresser” for Tonstad Vindpark, s. 26, hekker
kongeørn på Kvinesdalssida øst for Solhomheii. Dette innebærer at Buheii/Grønheii må være enda
nærmere hekkeplassen, hvis det da ikke er der den hekker. I Tonstad vindpark, som er bare ca 7 km
mot sør-vest, er det flere rødlistearter som hekker eller har leveområde, blant annet hubro. Hubro er
i kategori EN, det vil si sterkt truet, i artsdatabanken. Hubro har et leveområde på 42-66 km2 om
vinteren, det halve om sommeren, og både hubro og kongeørn må ha ro i en omkrets av 1 km rundt
hekkeplassen (s. vii i samme delrapport). Fylkesmannen sier i sin innsigelse til Tonstad vindpark at
planområdet og de nærliggende områdene er den del av Vest-Agder som har høyest tetthet av
hubro. Det må bety at her har hubroen en reell sjanse til å formere seg, men da trengs store uberørte
områder slik at avkom også kan finne hekkeplasser. I Tonstad vindpark finnes også andre
rødlistearter som hønsehauk, strandsnipe, svartand, storlom og fiskemåke, og det er sannsynlig at
noen av disse også finnes i og nær planområdet. Det må derfor foretas en nøye kartlegging av
fugleliv, og spesielt rødlistearter.
Villrein: Buheii ligger like sør for villreinens leveområde, og delvis innenfor reinens marginalområde,
se s. 27 i Meldingen. Vi er forpliktet til å ta vare på reinstammen, idet Norge forvalter de siste rester
av vill fjellrein i Europa, og to Stortingsmeldinger (nr. 21, 2004-2005 og nr. 26, 2006-2007) påpeker
vårt ansvar for sikring av villreinens leveområder. Vi har selv sett villreinflokker i dette området i
1990-åra. Fjellvante folk fra bygdene forteller at reinen normalt kommer tilbake i sykluser på 10-1520 år, når beiteforholdene lenger nord tvinger dem til det. Villreinstammen har i de senere årene
minket, men det er et uttalt mål at den skal økes igjen. Man vil påvirke bestanden på ulike måter til å
ta i bruk sør-områdene i større grad. Det er kommuner, fylkeskommuner, kraftselskap, Statens
Vegvesen, fylkesmenn og Direktorat for Naturforvaltning som står bak dette prosjektet. Man kan
4
finne dette prosjektet omtalt på nettet, jmf. linken under:
http://www.villrein.no/LinkClick.aspx?fileticket=waAALGe37E4%3D&tabid=5014
Vi er opptatt av at NVE pålegger tiltakshaver Hybridtech Buheii Vindpark å utgreie hvorvidt deres
vindkraftanlegg på Buheii, kan sette “kjepper i hjulene”for ovennevnte prosjekt. Hybridtech
argumenterer i en høringsuttalelse av 28.11.2011, til “REGIONAL PLAN FOR BRUK OG VERN AV
SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG SETESDAL AUSTHEI,” for at nåværende villreinstamme er
basert på innslag av tamrein som har kommet inn. Forsker Olav Strand ved norsk villreinsenter sa
senest i dag på telefon (1.mars) at selv om man kan påvise genetiske spor av tamrein, så oppfører
nåværende populasjon av rein seg som villrein. Videre hevdet Hybridtech, basert på undersøkelser
på tamrein i Sverige, i denne høringsuttalelsen at villreinstammen ikke er så vár for tekniske
installasjoner som f.eks. vindturbiner og ledninger. De henviste til en utredning som var laget av
NaturRestaurering AS ved Jonathan E. Colman og Sindre Eftestøl.
Vi vil sterkt oppfordre NVE til å pålegge Hybridtech Buheii Vindpark at de i utredningsprogrammet
benytter flere uavhengige forskere på villrein. Villreinen har som sagt besøkt Buheii med jevne
mellomrom. Det er politiske prosesser i kommunene og fylkeskommunen, som har nedfelt seg i
nåværende regionale heiplan. Den definerer at grensen for villreinens utbredelsesområde i Setesdal
Vesthei går lenger nord enn tidligere. Men fremdeles er det et faktum at villreinen kan komme
sørover uavhengig av politiske vedtak. Hybridtech henviser selv til Norsk Villreinsenter at (sitat
nederst s.27 i forhåndsmeldingen) “...er den nordvestlige delen av Buheii vurdert til å være et såkalt
`marginalt område` for villreinstammen i Setesdalsheiene/Ryfylkeheiene.” Dette i seg selv, mener vi,
krever at tiltakshaver, Hybridtech Buheii Vindpark, må utrede konkret i hvilken grad
vindkraftanlegget deres kommer i konflikt med villreinen hvis den trekker sørover. Tiltakshaver
forteller helt nederst på side 27 i forhåndsmeldingen at (sitat) “Forskningsresultater fra Universitetet
i Oslo (UiO) og Universitet for Miljø-og Biovitenskap (UMB) presentert i 2010 og blant annet basert
på GPS-registreringer av reinsdyrs faktiske adferdsmønstre, tyder på at utenom anleggsperioden
påvirker vindkraftanlegg og kraftlinjer reinsdyrs adferd i mye mindre grad enn antatt.”
Vi mener at tiltakshaver bør pålegges å hente all informasjon på området, før de trekker noen
konklusjon her. De bør også oppfordres også til å finne om det finnes undersøkelser om “reindyrs
faktiske adferdsmønstre”over en lengre tidsperiode, feks. de siste 30-årene. Populasjonen har jo
variert mye. Nå er den ekstremt lav, følgelig er utbredelsesområdet dens mindre.
Vi mener alt i alt at hensynet til villreinstammen situasjon i Setesdal Vesthei, krever tungtveiende
dokumentasjon av villreinens levevis, hvis man vil argumentere for etablering av vindkraftanlegg på
Buheii. Fremstillingen i meldingen er etter vår mening mangelfull. Vi minner også om at Tonstad
Vindpark i et brev til Sirdal kommune nevner at hensynet til bl.a.villreinen er en viktig grunn til at de
tok ut nordre/midtre del av opprinnelig planområde. Det samme bør gjelde for Buheii.
Beite- og jaktområde
Det må også utredes hvilke konsekvenser et vindkraftområde får for utmarksbeite for sau. Det
samme gjelder mulighetene for jakt.
5
Varige naturinngrep
Grunnen i planområdet består stort sett av fjell. Hvis vindkraftanlegget realiseres, må det sprenges
bort mye grunnfjell for fundamenter, veier, kabelgrøfter osv. Disse sårene er det umulig å reparere.
Som friluftsområde vil derfor Buheii og Grønheia for alltid være rasert også etter at vindmøllene er
tatt ned. Og hva skjer hvis vindkraftanlegget ikke lønner seg lenger, eller det går konkurs og driften
legges ned? Hvem vil ha ansvar for opprydding og å fjerne vindkraftanlegget, og hvordan sikre at det
er penger nok til opprydding? Det bør være et krav allerede i konsekvensutredningen at planer for
opprydding finnes og nødvendige midler settes til side. Dette bør ikke skyves flere år fram i tid.
Oslo, 1. mars 2013
Else Kamsvåg og Fridtjof Jaatun
Adr.: Bjerkebakken 75 F, 0757 OSLO, mob. 92813429 og 95021732
6